Parat 2 2025

Parat Lønnsoppgjøret er i havn Side 12

Hva mener partiene om arbeidslivspolitikk?

Side 14

DINE RETTIGHETER I FERIEN Side 28

Over iskalde bølger Vi tilbrakte en dag med SARhelikopterets redningshelter i Hammerfest. Side 8

2

2025

Medlemsblad for Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS

LEDER | Trygve Bergsland

Generasjon Z og fremtidens arbeidsliv

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Andreas Lapinskas Gevelt Avbildet: Hans Erik Kveum Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 10.06.2025 Materiellfrist neste nummer: 29.08.2025

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

Samtidig er det ingen grunn til å se på disse forventningene og verdiene som noe helt særskilt for generasjon Z. Mange av verdiene er hverken fremmede for oss i Parat, eller for arbeidstakere som har passert 30. Ønske om meningsfullt arbeid, rettferdig behandling og gode arbeidsvilkår er kjernen i Parats arbeid. Generasjon X, mange av dem Parat-medlemmer i dag, har kjempet for mer fleksibilitet og utfordret rigide arbeidstidsordninger. I tillegg er alle arbeids­takere, uavhengig av alder, avhengige av å utvikle digital kompetanse i dagens arbeidsliv.

La oss ønske generasjon Z velkommen som fremtidige medlemmer og allierte. Dette engasjementet for etisk og rettferdig arbeidsliv er i tråd med våre grunnleggende verdier. Deres krav om fleksibilitet og åpenhet om mental helse tvinger oss til å modernisere våre krav og strategier.

Samtidig må vi huske at vi deler mange av de samme målene. Vi kjemper for de samme grunnleggende rettighetene, uavhengig av fødselsår.

S

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Arbeidslivet er på mange måter i endring gjennom teknologisk utvikling i form av KI og globalisering ved at vi adopterer endringer raskere enn før. Dessuten utfordrer endrede samfunnsverdier etablerte strukturer og forventninger.

I en slik kontekst er generasjon Z på full fart inn i arbeidslivet. Det er en generasjon som ofte blir omtalt som annerledes enn oss andre og ikke minst mye mer krevende. Hva betyr dette for oss i Parat, og for deg som kollega til denne generasjonen som skiller seg fra alle andre generasjoner bakover i historien? Noen svar får du her, og du kan lese en lengre artikkel lenger bak i bladet.

Først av alt: Forskning gir oss et nyansert bilde. Det er sant at generasjon Z har noen særegne trekk. Deres intensitet i verdiorientering er tydeligere og mer fremtredende. For denne generasjonen er etisk handel, bærekraft og sosial rettferdighet mer enn fine ord, det er grunnleggende forventninger til en arbeidsgiver og en arbeidsplass. De forventer fleksibilitet som en selvfølge, ikke som en bonus. Åpenhet rundt mental helse og krav om et psykososialt arbeidsmiljø står sentralt for mange unge. Dessuten er de utålmodige, klare for å utvikle seg og mindre tilbøyelige til å akseptere gammeldagse hierarkier.

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Parat 2 2025

Redaktøren har ordet

2

Småstoff

4

Redningsheltene

8

Foto: Andreas Gevelt

Innhold

Vi tilbrakte en dag med SAR-helikopterets redningsmenn.

Lønnsoppgjøret

12

De sentrale lønnsforhandlingene er i havn.

Partiene om arbeidslivspolitikk

14

Hva slags arbeidsliv ønsker partiene?

Aktive Parat

20

Internasjonalt arbeid

23

Norsk sykefravær

24

Norge er på sykefraværstoppen.

Ferierettigheter

28

Er du klar over rettighetene dine i ferien?

Generasjon Z

32

Er generasjon Z virkelig så kravstore?

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats nestleder

42

BLI MED INN I SAR-TEAMETS HVERDAG Samarbeid, teknologisk prestasjon og stå-på-vilje kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

side 8

Rune Berge om rettferdig lønn og retten til å elske.

De sentrale oppgjørene er i havn. Nå gjenstår lokale forhandlinger. side 12

Vi har tatt en titt på hva de ulike partiene på Stortinget mener om arbeidslivspolitikk. side 14 Foto: Privat

Snart klart for sommerferie! Men hva har du egentlig rett på i ferien? side 28

Er unge arbeidstakere så kravstore som gubbene i næringslivet vil ha det til? side 32

Nr. 2 2025 | 3

NYHETER | Parat24

Nav-tall: Nordmenn står lenger i jobb Den gjennomsnittlige avgangsalderen er på vei opp raskere enn forventet levealder øker. Det er godt nytt for norsk økonomi. I fjor var den gjennomsnittlige avgangsalderen på 66,4 år, opp 0,3 år fra året før.

– Det er svært positivt at avgangsalderen øker, da det vil være et avgjørende bidrag for å dekke arbeidskraftbehovet framover, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav. @NTB

Risikoen for å få demens synker Flere enn før får demens, men risikoen for hver enkelt avtar. En 90-åring i dag har lavere risiko enn en 90-åring for 20 år siden. Forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk, mener det sannsynligvis skyldes høyere utdanningsnivå og endret livsstil.

Han peker samtidig på at forskningen møter flere utfordringer, særlig etiske og praktiske begrensninger.

– Man kan ikke holde folk i to grupper i 20–30 år for å sjekke effekten av for eksempel røyking på demens. Det er etisk og økonomisk umulig, sier han.

Forskere bruker derfor observasjonsstudier, men her kan deltakerne pynte på sannheten om egen livsstil.

– Vi sier at vi drikker mindre alkohol og røyker mindre enn vi gjør, og at vi er mer fysisk aktive enn vi egentlig er, sier Selbæk. @NTB

Amedia gir ungdom gratis tilgang til alle aviser 400 000 ungdommer mellom 15 og 20 år får gratis tilgang til alle Amedias over 100 aviser innen skolestart i august.

– Vi kjemper knallhardt om unges tid og tillit, mot globale teknologigiganter som ikke bryr seg om norske verdier eller demokratiet vårt. Derfor åpner vi alle våre norske aviser og gir unge gratis digital tilgang til viktig journalistikk rett i lomma, sier konsernsjef Anders Opdahl i Amedia.

Amedia har fått 4,8 millioner kroner i støtte fra Amediastiftelsen for å finansiere tilgangen. Opdahl sier at de ønsker å gjøre initiativet permanent, men at det skal evalueres etter et år. @NTB 4 |

Størst mangel på folk med fagbrev Navs bedriftsundersøkelse viser at det mangler nesten 39 000 personer i de kartlagte virksomhetene. Det er størst mangel på fagarbeidere, spesielt innen mekaniske fag og maskinfag. Totalt mangler det 16 850 fagarbeidere, det vil si 43 prosent av det totale antallet ansatte bedriftene mangler. @NTB

NYHETER | Parat24

Norge er sykest i klassen – skiller seg fra nabolandene Sykefraværet øker i Norge, og ligger langt over fraværet i land vi kan sammenligne oss med. Norges sykefravær er godt over Sveriges (2,5 prosent) og Finlands (2,3 prosent).

Ifølge Statistisk sentralbyrå kan utviklingen i sykefraværet i Norge blant annet skyldes høyere bevissthet rundt smitte og helse etter pandemien og høyt arbeidspress som følge av knapphet på arbeidskraft og visse typer kompetanse. SSB understreker at det er en krevende øvelse å sammenligne tall mellom land, til tross for at variablene måles likt. Ulik grad av sysselsetting blant de med høyt sykefravær, som kvinner og eldre, i tillegg til at stillingsvernet ikke står like sterkt i alle land, kan gjøre at tallene blir forskjellige. @NTB

Flere tar ut AFP i privat sektor Nav-tall viser at antall mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor fortsetter å øke. Per mars 2025 var det 136 400 personer som mottok AFP i privat sektor, åtte prosent flere enn året før. Det er en tydelig overvekt av menn som tar ut AFP, med 72,1 prosent menn og 27,9 prosent kvinner.

Hele 82,3 prosent av de som går av med AFP, gjør det ved 62 års alder, noe som understreker ordningens rolle som tidligpensjonsløsning. @NTB

Vi setter ikke mannskapet i fare uten en reell mulighet til å gjennomføre redningen.

Kaptein Steinar Haugen Les mer på side 8

Sosiale forhold spiller en større rolle for helsa enn gener og helsetjenester Levealderen din bestemmes betydelig mer av sosiale faktorer enn av gener og helsevesen, viser en studie fra Verdens helseorganisasjon. Med sosiale faktorer menes for eksempel boligforhold, inntekt utdanning og diskriminering. Til sammen kan sosiale faktorer forklare mer enn halvparten av variasjonen i levetid og helse. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Fagbevegelsen vokser – flere organiserer seg Norsk fagbevegelse fikk 43 000 flere medlemmer i fjor. Nå vokser tallet på organiserte raskere enn tallet på sysselsatte. Størst absolutt vekst hadde LO. De vokste med 19 914 medlemmer, eller to prosent. Størst prosentvis økning hadde Akademikerne. De fikk 13 244 flere medlemmer og vokste dermed med fem prosent. Veksten kommer særlig i forbund som organiserer ansatte i privat sektor. @NTB

Nr. 2 2025 | 5

NYHETER | Parat24

Stadig flere tegner individuell pensjonsforsikring

Forslag om forenklede regler for utbetaling av lønn

I fjor hadde over 650 000 nordmenn tegnet individuell pensjonsforsikring.

Det er 87 prosent flere enn i 2014. Også andelen som har tegnet kapitalforsikring, har gått opp siden 2014, men bare med 8 prosent. I fjor var det 290 310 som hadde slik forsikring. Mens pensjonsforsikring sikrer flere utbetalinger over en lengre periode, gir kapitalforsikring en engangsutbetaling ved uførhet. @Klassekampen

Arbeidsgivere skal slippe å bruke en egen skattetrekkskonto ved forskuddstrekk på lønn, foreslår regjeringen. I dag må arbeidsgivere sette forskuddstrekket inn på en egen konto når de utbetaler lønn, og deretter betale beløpet til Skatteetaten fra skattetrekkskontoen. Med de nye reglene kan arbeidsgiver i stedet overføre pengene direkte til Skatteetaten, opplyser Finansdepartementet. Det tas sikte på at endringen trer i kraft 1. januar 2026. @NTB

Folksam selger sine Tesla-aksjer

Kan det være at vi har verdens beste arbeidsliv, og at det nettopp er derfor nordmenn oftere er syke enn svensker og dansker?

Forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen Les mer på side 24

Ekstra barnetrygd og økt foreldrestipend for å få opp fødselstallene De siste 15 årene har fødselstallene i Norge falt fra 1,98 barn per kvinne til 1,44. Nå foreslår et utvalg blant annet ekstra barnetrygd til foreldre under 30. Fødselstallsutvalget foreslår ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år, samt økning av foreldrestipendet på 25 000 kroner og en reduksjon av studie­gjelden på 25 000 kroner til foreldre under 30 år som er i utdanning.

Spørreundersøkelser viser at et stort flertall av unge menn og kvinner i Norge ser for seg et liv med barn, og at de fleste ideelt sett ønsker å få barna sine tidligere enn dagens gjennomsnittlige fødealder i befolkningen. @NTB 6 |

Sveriges forsikringsgigant Folksam selger alle sine aksjer i Tesla som følge av selskapets negative holdninger til fagorganisering og tariffavtaler. I Sverige har det i lengre tid pågått en konflikt mellom fagforbundet IG Metall og den amerikanske elbilprodusenten, som ledes av Elon Musk. Årsaken er at Tesla nekter ansatte å inngå kollektive lønnsog arbeidsavtaler.

Folksam oppgir at de har forsøkt å påvirke Tesla i forbindelse med selskapets generalforsamling, men ettersom det ikke har lyktes, har de bestemt seg for å selge seg ut. @NTB

NYHETER | Parat24

Rekordår for kollektiv­ transport i Norge 729 millioner reiser ble registrert med kollektivtransport i Norge i 2024, det høyeste antallet noensinne. 61 prosent av passasjerene brukte buss, mens 27 prosent reiste med sporvei eller forstadsbane. Jernbane sto for 11 prosent av passasjertrafikken, mens én prosent reiste med båt. Trikk, T-bane og bybane hadde størst vekst, tett fulgt av jernbane, ifølge SSB. I gjennomsnitt reiste hver nordmann 131 ganger kollektivt i 2024. @NTB

Over halvparten av nordmenn planlegger utenlandsferie i sommer Nesten 60 prosent av oss planlegger å feriere i utlandet i sommer. De fleste har fortsatt ikke bestilt sommerferien. I 2024 ferierte 51 prosent i utlandet, mens nesten 60 prosent har planer om det samme i år, viser Widerøes reiseundersøkelse. 75 prosent av nordmenn har fremdeles ikke bestilt sommerferien. Men langt de fleste, hele ni av ti, planlegger å fly til sommerferiedestinasjonen. @NTB

Butikker slurver med arbeidsavtaler Halvparten av butikkene Arbeidstilsynet kontrollerte, manglet lovpålagt informasjon i arbeidsavtalene. Arbeidstilsynet har ført tilsyn med 600 virksomheter i varehandelen hittil i år, og skal besøke flere i sommer. Med mer enn 360 000 arbeidstakere er varehandelen den nest største næringen vi har. Kun helse- og omsorgssektoren sysselsetter flere. @Arbeidstilsynet

Microsoft varsler oppsigelse av 6000 ansatte

Blir du syk i ferien, kan du kreve å få ferien utsatt.

Les mer på side 28

Rundt 6000 ansatte hos Microsoft blir sagt opp, varsler tekgiganten.

Det utgjør rundt 3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er den største nedbemanningen siden 2023, da 5 prosent av selskapets ansatte måtte gå.

Oppsigelsene kommer til å ramme ansatte på alle nivåer og strekke seg over flere land. Beskjeden kommer kun få uker etter at Microsoft trosset markedsforventningene og viste til høye salgstall i kvartalsrapporten. @NTB Nr. 2 2025 | 7

Barske omgivelser og skiftende værforhold i nord. Her i Hammerfest-regionen holder SAR-teamet beredskapen oppe, klar for enhver utfordring som måtte komme.

Over iskalde bølger: en dag med SAR-helikopterets redningshelter i Hammerfest Iskald vind, røffe havstrømmer og stadig skiftende værforhold preger Hammerfest-området, der et spesialtrent SAR-helikopterteam fra Bristow står klart til å rykke ut døgnet rundt. Bli med inn i en hverdag der samarbeid, teknologisk presisjon og stå-på-vilje ofte utgjør forskjellen mellom liv og død. av: Andreas Gevelt foto: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

8 |

D

et er tidlig morgen i Hammerfest, men den iskalde vinden fra Norskehavet og Barentshavet gir ingen nåde. Utenfor helikopterhangaren står fem personer klare til å ta fatt på en ny beredskapsdag. De utgjør et SAR-team (Search and Rescue) fra helikopter­ bedriften Bristow, innleid av Equinor, med oppgaven å redde liv under krevende forhold – enten det gjelder uvær på havet eller ulykker på land.

Få minutter senere åpnes hangardørene.

Innenfor står et helikopter av typen Sikorsky S-92A, utstyrt med alt fra vinsj og nattoptikk til avansert medisinsk utstyr. Kaptein Steinar Haugen og styrmann og leder av Pilotforbundet i Parat, Carl Gilbert Rego, går gjennom instrumentene i cockpiten.

Tekniker og heisoperatør Kenneth Arild inspiserer vinsjsystemet. I hangaren sørger redningsmann Hans Erik «Hansi» Kveum for at utstyret hans er

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | SAR

Carl Gilbert Rego, styrmann (co-pilot) og leder i Pilotforbundet, flyr ofte helikopteret til og fra åstedet og sørger for navigasjon og kontinuerlig kommunikasjon med resten av mannskapet.

Steinar Haugen, kaptein og fartøyssjef, har det overordnede ansvaret i helikopteret og avgjør om oppdrag kan gjennomføres på en trygg måte.

som det skal, mens medic og anestesisykepleier Stian Knudsen passer på at alt medisinsk utstyr er komplett. Noen kilometer unna ligger en liten øy i det urolige havet, der dagens treningsoppdrag skal finne sted.

En rolig, men avgjørende start På et SAR-oppdrag teller hvert minutt, men før helikopteret løfter av, må sikkerheten være på topp. Kaptein Haugen har fløyet helikopter siden 1980-tallet, etter han ble inspirert til å bli helikopterpilot under førstegangstjenesten sin. Nå har han det øverste ansvaret for at alle avgjørelser, spesielt i dårlig vær, tas på et forsvarlig grunnlag.

– Det vanskeligste er å si nei. Når alarmen går og folk er i nød, vurderer vi alltid risikoen nøye. Vi setter ikke mannskapet i fare uten en reell mulighet til å gjennomføre redningen, sier Haugen.

Ved hans side sitter altså styrmann Rego, som har lang fartstid i Bristow og bakgrunn fra både kommersiell- og instruksjonsflyging i USA. De to pilotene samarbeider tett, særlig under heiseoperasjoner. Haugen sitter på høyre side, der vinsjen er montert, og har dermed best utsyn ned mot redningsområdet. Rego tar ofte ansvar for navigasjon og kommunikasjon til og fra stedet.

– SAR-oppdrag gir en ekstra dimensjon av ansvar. Vi vet at det kan stå om liv, og det påvirker hvordan vi planlegger og gjennomfører flygingen, sier Rego.

Bindeleddet i luften Tekniker og heisoperatør Kenneth Arild beskriver seg selv som «bindeleddet» i helikopteret.

Gjennom intercom holder han de andre orientert om posisjon, høyde og hindringer. Mens rotorene øker turtallet, gir Arild tydelige beskjeder: – Ingen synlige hindringer på babord side. Litt akterover … hold der. Klar for å senke redningsmann.

Fra bakken, med undertegnede som markør i treningsoppdraget, er det lett å se hvordan Arilds instruksjoner gjør pilotenes arbeid mer presist.

Ett feilgrep under løft eller senk kan få alvorlige konsekvenser, særlig i reelle situasjoner med høye bølger eller dårlig sikt.

Vi setter ikke mannskapet i fare uten en reell mulighet til å gjennomføre redningen.

Steinar Haugen, kaptein og fartøyssjef

Redningsmannen som brøt aldersbarrieren Idet vinsjen senkes, kommer redningsmann Hans Erik «Hansi» Kveum til syne, før han heises presist ned på øya der jeg ligger som markør. På øya hjelper Kveum meg inn i redningsselen med rolig og Nr. 2 2025 | 9

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | SAR

Kenneth Arild, tekniker og heis­ operatør, håndterer vinsjen og overvåker helikopterets tekniske systemer, samtidig som han veileder piloter og redningsmann om bord.

Redningsmann, medic og tekniker gjør seg klare før redningsoperasjonen settes i gang.

Stian Knudsen, anestesi­ sykepleier (medic), står for den medisinske beredskapen om bord og behandler pasienter under krevende forhold fram til helikopteret når sykehus.

Vi trenger solid trening for å operere sikkert i krevende situasjoner.

Kenneth Arild, tekniker og heisoperatør

10 |

bestemt veiledning, før Arild igjen starter vinsjen.

Idet vi heises opp mot helikopteret, kjennes den skarpe vinden mot ansiktet. Vel inne i kabinen blir jeg møtt av medisinsk personell.

I løpet av oppholdet mitt forteller Kveum om veien til å bli redningsmann. Han var paramedic i 17 år før han bestemte seg for å søke opptak som redningsmann i en alder av 40. Et uvanlig valg i et tøft yrke, men det viste seg å være innenfor rekkevidde.

– Jeg var ikke den beste svømmeren på opptaket, men var komfortabel i vann. Jeg hadde helse­faglig bakgrunn, og viktigst av alt; jeg håndterte stress og kunne jobbe godt i team. Mange tror man må være supermenneske, men dette stemmer ikke. Det er den troen som gjør at færre i det hele tatt tør å søke. Realiteten er at det handler om personlighet, evnen til å holde holdet kaldt, samtidig som man selvfølgelig skal ha en viss grunnleggende fysikk, sier Kveum.

Medisinsk ansvar om bord Anestesisykepleier Steinar Knudsen har siden 2020 vært SAR-helikopterets medisinske ekspert, med ansvar for alt fra intravenøs tilgang til akuttbehandling. Han beskriver rollen som en kombinasjon av luftambulanse og redningstjeneste – ofte med langt mer krevende scenarioer.

– Vi kan bli sendt både til et skip som tar inn vann, og til en ulykke på land. Ofte er det bare oss og pasienten fram til vi når sykehuset. Derfor må vi

beherske alt fra hjerte- og lungeredning til alvorlige traumer, sier Knudsen.

Han påpeker at usikkerheten rundt hvert oppdrag er en av de største utfordringene. Helikopteret kan kalles ut til enkle evakueringer eller avanserte ulykkescenarioer, og mye skjer i luften uten umiddelbar støtte fra sykehuset.

– Vi må tenke klart under press. All behandling krever nøye forberedelse, og skulle det oppstå komplikasjoner, må vi improvisere med de ressursene vi har, forklarer han.

Lagfølelse og samarbeid Etter treningsoppdraget vender helikopteret tilbake til basen, der en kort debrief følger. Her diskuterer de hva som fungerte, og om noe kunne vært håndtert annerledes. Haugen som kaptein har siste ord i avgjørelser, men både styrmann, heisoperatør, redningsmann og medic bidrar med sine vurderinger.

– Vi er fem individer med forskjellig ekspertise, men én enhet når det kommer til stykket.

Kommunikasjon er alfa og omega når sekundene teller, sier Rego mens han logger av dagens flight i systemet.

Teknologi under nordnorsk himmel I hangaren får jeg en nærmere kikk på helikopteret: varmesøkende kamera, nattoptikk, avanserte kommunikasjonsløsninger og en vinsj som løfter flere hundre kilo. Arild understreker at alt er nødvendig for trygghet og effektivitet:

Tekniker Arild overvåker helikopterets systemer nøye, og sikrer at alt fungerer trygt og effektivt under oppdraget.

– Med nordnorske værforhold kan det være bekmørkt halve året. Da er vi avhengige av optiske hjelpemidler, og vi trenger solid trening for å operere sikkert i krevende situasjoner, sier han.

Ifølge Haugen hovrer helikopteret som regel over et skip eller et ulykkessted ved sjøen.

Nøyaktig posisjonering i lufta er avgjørende for at redningsmannen skal kunne utføre jobben uten å utsettes for unødig fare.

En vedvarende beredskap Resten av dagen på basen går med til å sikre at

helikopteret er klart for neste utkalling. Verktøy legges til rette, medisinsk utstyr kontrolleres én siste gang, og treningsloggene fylles ut.

Stemningen er rolig, men bak den ligger en konstant årvåkenhet: Ingen vet når neste alarm faktisk vil ringe.

Når alt er pakket sammen, vitner alt om et samkjørt og profesjonelt mannskap. For dem er hver dag en ventetid med ett formål: å være forberedt når alt annet feiler. Slik bidrar de til at mennesker langs værharde nordlige farvann kan føle seg tryggere – og nettopp det er kjernen i deres oppdrag.

Hans Erik «Hansi» Kveum, redningsmann, senkes ned til land eller sjø for å sikre og hente opp pasienter.

Han har en bakgrunn som paramedic og brenner for å hjelpe andre.

Forebyggende sikkerhetstips fra redningsmennene 1. Bruk refleks • SAR-helikopterets kameraer og lys oppdager refleks på lang avstand, spesielt i dårlig lys eller mørketid.

• Fest en refleksbrikke eller refleksbånd på jakke, sekk eller annet synlig sted.

2. Ta med rett utstyr på fjelltur • Kle deg etter vær og føre; temperatur og vind kan variere kraftig.

• Husk hodelykt eller ekstra lyskilde i tilfelle du blir forsinket.

• Pakk nok mat, drikke og varme klær.

3. Fjellvettreglene • Planlegg turen og meld fra hvor du går.

• Vis respekt for vær og værmelding.

• Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

• Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

4. Ha med lader eller powerbank • Mobiltelefon kan være avgjørende for å kalle hjelp.

• Husk at kulde raskt tapper batteriet – oppbevar telefonen i en varm lomme.

5. Bruk flytevest eller redningsvest på sjøen • Selv ved korte båtturer; fall i kaldt vann kan være kritisk på få minutter.

• Se over redningsvesten jevnlig, særlig om du oppbevarer den i båt eller bod.

6. Fortell noen om turen din • Enten du skal på fjellet eller ut med båt – la venner eller familie vite hvor du drar og når du forventer å være tilbake.

• Slik blir det enklere for redningsmannskaper å starte søk tidlig dersom du ikke dukker opp som planlagt.

Nr. 2 2025 | 11

TARIFF | Lønnsoppgjør

LØNNSOPPGJØRET 2025:

Sentrale lønnsforhandlinger er i havn – lokale forhandlinger i gang Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

De sentrale forhandlingene mellom YS og arbeidsgiverforeningene NHO, Virke, Spekter, samt staten, KS og Oslo kommune er i havn. Nå gjenstår lokale forhandlinger i de ulike virksomhetene. av: Vetle Daler

Å

rets lønnsoppgjør startet med forhandlingene mellom NHO og YS, hvor man ble enige om en ramme på 4,4 prosent lønnsøkning i år. Dette resultatet legger som vanlig føringer for hele resten av oppgjøret. Når de sentrale forhandlingene er sluttført, går oppgjøret videre til lokale forhandlinger i de ulike bedriftene og virksomhetene. Det varierer fra område til område hvor mye penger som gis i et sentralt (generelt) tillegg til alle, og hvor stor andel som skal fordeles i lokale oppgjør.

Virke: arbeidsgiverforeningen Virke og YS i havn med oppgjøret

Resultatet sikrer medlemmene reallønnsvekst med 3,62 prosent i lønnstillegg, minimum 20 100 kroner, ifølge forhandlingsleder i YS Oslo kommune, Mona Bjørnstad.

YS Kommune Oslo forhandler på vegne av YS-forbundene med medlemmer i Oslo kommune.

Dette ble de enige med Oslo kommune om:

Lavlønnstillegg Alle får et generelt tillegg på 5 kroner per time fra 1. april. I tillegg gis et lavlønnstillegg på 2 kroner til

Oslo kommune: betydelig lønnsvekst

12 |

Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2025.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav. Dette betyr mye for å sikre rekrutteringen og beholde fagarbeidere og høyskoleutdannede. Oslo kommune har stort behov for dyktige fagfolk for sikre framtidens tjenester, derfor er verdsetting av kompetanse viktig, sier Bjørnstad.

YS og Virke er enige om en ramme for lønnsoppgjøret på 4,4 prosent og et generelt kronetillegg på fem kroner.

– Hvis prisstigningen blir 2,7 prosent, slik prognosene tilsier, vil dette oppgjøret gi mange av våre medlemmer reallønnsvekst. Og vi er tilfredse med at Virke kom oss i møte på kravet om et lavlønns­ tillegg, sier YS’ forhandlingsleder Eirik Bornø.

Forhandlingsleder i Parat, Turid Svendsen, trekker frem betydningen av at lavtlønte og grupper uten lokale forhandlinger nå får et reelt løft.

– Oppgjøret vil bidra til å sikre reallønnsvekst, ivareta lavtlønte og styrke medlemmer på avtaler uten lokale forhandlinger, sier Svendsen.

Du kan lese mer om hvert enkelt oppgjør på Parat24.com og Parat.com/tariff.

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

• Betydelig reallønnsvekst for medlemmene.

• Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling.

• Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole må prioriteres.

blant annet ansatte på apotek, i studentsamskipnader og innen service- og vedlikehold.

– Medlemmer som er omfattet av fritids- og aktivitetsavtalen, får totalt 9 kroner i tillegg, fordi det heller ikke føres lokale forhandlinger i denne avtalen, forklarer hun. Nå flyttes ansvaret over til de lokale partene, som skal forhandle videre på arbeidsplassene der det er rom for det.

Spekter: enighet i Spekter-oppgjøret – nå starter det lokale arbeidet Parat og de øvrige YS-forbundene er enige med Spekter i årets sentrale A-forhandlinger. Resultatet gir medlemmene et generelt lønns­tillegg på minimum 9750 kroner – med et tillegg på 3900 kroner for lavtlønte. Nå går oppgjøret videre til forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

Lavlønnstillegg og normgivende ramme Arbeidstakere med en årslønn under 545 964 kroner får et ekstra lavlønnstillegg på 3900 kroner, i tillegg til det generelle påslaget. Det er også enighet om at den samlede lønnsveksten – både sentralt og lokalt – skal være normgivende for ledere og øvrige grupper i virksomhetene. Det neste steget nå er lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene (B-forhandlinger).

Slik er Spekter-strukturen Det som nå er ferdigforhandlet, er del A av overenskomsten. Den gjelder alle virksomhetene i Spekter-området. Denne delen fastsetter generelle tillegg og sentrale føringer.

Ansatte i helseforetak og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av denne delen av oppgjø-

ret. Disse virksomhetene, som utgjør område 10 og 13 i Spekter, får sine lønnstillegg gjennom egne, sentrale A2-forhandlinger. Disse forhandlingene er også i havn. Partene er her enige om lønnstillegg innenfor en ramme på 4,4 prosent, som er i tråd med rammen fra frontfaget. I tillegg til økonomi ble partene enige om justering av minstelønn. Videre ble det enighet om et partssamarbeid når det gjelder betydningen av fagarbeidere som sentrale aktører i helse- og omsorgtjenesten.

KS: enighet om lønnsoppgjøret i kommunene etter mekling Etter krevende mekling hos Riksmekleren kom Parat og resten av YS Kommune til enighet med KS i slutten av mai. Oppgjøret innebærer lønns­ tillegg både i 2025 og 2026.

– Vi har fått gjennomslag for enkelte forbedringer, noe som gjør at vi samlet sett mener at dette er akseptabelt. Det var ikke grunnlag for å ta våre medlemmer ut i streik på dette, sier Parats forhandlingsleder Bjørn-Are Sæther. Han viser særlig til totrinnsmodellen, der det gis et ekstra tillegg fra 1. januar 2026, som en forbedring fra forhandlingsløsningen.

Sikret reallønnsvekst Lønnsoppgjøret gir nå alle ansatte i KS-området minst 14 500 kroner i generelt tillegg. Fagarbeidere får 15 200 kroner, mens de med treårig høyskoleeller universitetsutdanning får mellom 15 200 og 18 000 kroner. I tillegg kommer et nytt lønnstillegg på mellom 1200 og 1300 kroner fra 1. januar 2026.

Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, i tråd med frontfaget.

Lønnsoppgjøret 2025 Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det vil si at det kun forhandles om kroner og øre, og ikke om innholdet i tariffavtal­ene. Forhandlinger om innholdet i tariffoppgjøret kommer neste år, når det igjen er hovedoppgjør. Dessuten er årets oppgjør et samordnet oppgjør. Det betyr at det er hovedorganisasjonene som forhandler på vegne av alle forbundene på arbeidstakersiden. ­Tilsvarende er det hoved­organisasjonene på arbeidsgiversiden som forhandler på vegne av sine medlemmer.

Derfor forhandler Parats hovedorganisasjon YS på vegne av alle forbundene i YS, inkludert Parat.

Nr. 2 2025 | 13

ARBEIDSLIV | Politikk

Hva mener partiene om arbeidslivspolitikk?

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

De politiske partiene har forskjellige meninger om hva som skal til for å skape et best mulig arbeidsliv.

14 |

Den 8. september er det igjen tid for stortingsvalg i Norge. Vi har derfor tatt en ekstra titt på hva de ulike partiene på Stortinget mener om arbeidslivspolitikk. Hva slags arbeidsliv ønsker de egentlig? av: Marianne Baksjøberg

D

e politiske partiene i Norge har ulike tilnærminger til arbeidslivspolitikken, noe som reflekterer deres ideologiske ståsted og prioriteringer. Høyresiden er gjennomgående opptatt av fleksibilitet, så høy sysselsettingsgrad som mulig og å verne arbeids-

giverne mot det de anser som unødvendig høy beskatning eller for rigide regler.

– For å skape et godt samfunn for alle trenger vi et sunt næringsliv, slik at vi får flere arbeidsplasser og høyere verdiskapning. Vi må senke skatte- og avgiftsnivået for næringslivet og privatpersoner,

– Terskelen for å komme inn i arbeidslivet er for høy i dag, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

Foto: Fremskrittspartiet

slik at både folk og forretninger sitter igjen med nok penger til å klare seg selv, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

Venstresiden jobber for å sikre alle deltagelse i arbeidslivet, men er opptatt av at dette ikke går på bekostning av arbeidstakernes trygghet, rettigheter og vilkår. De ønsker en sterkere fagbevegelse og vil styrke retten til fast arbeid i heltidsstillinger.

Der venstresiden ønsker strengere regler for midlertidig ansettelser, sier høyresiden ja til å gjøre det enklere med innleie av arbeidskraft.

Venstresiden verner sykelønnsordningen, mens de borgerlige partiene er åpne for endringer.

Venstresiden mener at ingen skal bli straffet for å være syk, mens høyresiden mener at dagens

sykefravær ikke er bærekraftig for velferdsstaten fremover, noe som vil ramme oss alle.

Og fagforeningsfradraget? Noen vil øke det, mens andre vil fjerne det helt.

Sykelønn – vern eller fjern?

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG verner dagens sykelønnsordning. De fem partiene har avvist endringer og sier nei til ethvert kutt i sykelønn. Rødt har i tillegg programfestet at de ønsker flere egenmeldingsdager for å avlaste legene, og de vil begrense arbeidsgivers mulighet til å bestride sykemeldinger.

Også de andre partiene på venstresiden er klokke­klare i sitt forsvar av dagens sykelønnsordning. «Sykdom kan ramme oss alle, og sykelønna

Fremskritts­ partiet har aldri foreslått å kutte i sykelønns­ ordningen.

Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant for FrP

Sykelønnsordning – hva ønsker partiene?

Parti

Generelt standpunkt

Spesifikke forslag/nyanser

Hovedbegrunnelse/rasjonale

Arbeiderpartiet (Ap)

Verne dagens ordning

Ingen endringer/kutt, full lønn under sykdom

Arbeidstakers trygghet, grunnleggende rettighet, inntektsbeskyttelse

Senterpartiet (Sp)

Verne dagens ordning

Ingen endringer/kutt, økt gradert sykemelding, bedre oppfølging

Arbeidstakers og arbeidsgivers trygghet, inntektsbeskyttelse

SV

Verne dagens ordning

Ingen endringer/kutt

Arbeidstakers rettigheter

Rødt

Verne dagens ordning

Ingen endringer/kutt, flere egenmeldingsdager, begrense arbeidsgivers bestridelse

Arbeidstakers rettigheter, avlaste leger

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Verne dagens ordning

Ingen endringer/kutt, forsvare hardt tilkjempede rettigheter

Arbeidstakers rettigheter, gode liv mens vi jobber

Høyre

Åpen for reform (Ingen kutt i ytelser)

Redusere sykefravær, omlegge arbeidsgiverperiode, økt gradert sykemelding, sykefraværskommisjon

Redusere sykefravær, velferdsstatens bærekraft

Fremskrittspartiet (Frp)

Åpen for reform (Ingen kutt i ytelser)

Bevare 12 måneder full lønn, «tidskonto» for gradert sykemelding over 2 år

Hjelpe langtidssyke, forbedre ordningen

Venstre

Åpen for reform (foreslår ytelsesreduksjon)

Full lønn 6 mnd, deretter 80 prosent i 6 mnd, deretter 66 prosent etter 12 måneder

Balansere rettigheter med bærekraftige ordninger, redusere sykefravær, få flere i arbeid

Nr. 2 2025 | 15

ARBEIDSLIV | Politikk

Per Olaf Lundteigen sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité for Senterpartiet. Foto: Tore Kristiansen / VG

Vi verner om arbeidsmiljø­ loven.

Per Olaf Lundteigen (Sp)

er en viktig del av folks trygghet for egen inntekt.

Derfor er Arbeiderparti-regjeringa en garantist for at folk skal ha full lønn under sykdom», har arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) tidligere uttalt til Dagsavisen.

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet sitter i Stortingets arbeids- og sosial­ komité.

– Vi freder dagens sykelønnsordning både for arbeidsfolk og arbeidsgivere når det gjelder ytelser og finansiering, bekrefter han til Parat-bladet.

Senterpartiet ønsker i stedet økt bruk av gradert sykemelding samt bedre og raskere oppfølg­ ing av sykemeldte.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) verner også sykelønnsordningen.

– Vi må slå ring om hardt tilkjempede rettigheter fra tidligere, som er under press på ny i dag.

Vi vil forsvare sykelønna og ta vare på arbeiderne og deres rettigheter – for gode liv mens vi jobber, sier sosial- og arbeidspolitisk talsperson i MDG, Hildegun Seip.

Høyresiden ønsker endringer Høyre har programfestet at de ikke vil kutte i sykepengene. Partiet er likevel åpne for andre endringer i sykelønnsordningen med mål om å redusere sykefraværet, som omlegging av arbeidsgiverperioden i sykelønnen. Høyre ønsker økt bruk av gradert sykemelding, og de vil sette ned en sykefraværskommisjon som skal se på årsaker til sykefravær.

Også Fremskrittspartiet har tidligere i år bekreftet at de vil bevare12 måneders full sykelønn, slik det er i dag.

16 |

– Fremskrittspartiet har aldri foreslått å kutte i sykelønnsordningen. Vi vil at folk fortsatt skal få 100 prosent lønn i 12 måneder. Men vi har programfestet å forbedre ordningen ved å gjøre den om til en tidskonto som kan tas ut over maksimalt to år dersom man har gradert sykefravær.

Det er for å hjelpe langtidssyke som kan jobbe noe underveis, sier stortingsrepresentant Olsen.

Venstre er det partiet som tydeligst har varslet at de vil endre sykelønnsordningen. De skriver i partiprogrammet sitt at de «ønsker å balansere rettighetene til sykemeldte med behovet for å opprettholde bærekraftige trygdeordninger».

Med det mener Venstre blant annet å endre sykepengesatsene.

Venstre vil kutte i sykelønnen Venstre foreslår full lønn de første seks månedene av sykemeldingen. Etter dette reduseres satsen til 80 prosent for de neste seks månedene. For langtidssykmeldte som har vært sykemeldt i mer enn 12 måneder, ønsker Venstre en ytterligere reduksjon til 66 prosent, tilsvarende satsen for arbeidsavklaringspenger.

– Våre viktigste saker når det gjelder arbeidslivspolitikk, er å få ned sykefraværet og å få flere i arbeid. Å ha en jobb å gå til er helsefremmende, og sykefraværet må ned. For Venstre er det viktig å sørge for at færre faller ut av arbeidslivet. Det må bli lettere å kombinere arbeid og trygd der det er mulighet til det. Dessuten må det bli lettere å etablere stillinger for dem som kan jobbe litt, men kanskje ikke fulltid, sier pressesjef i Venstre, Thomas Lien til Parat-bladet.

Venstre vil modernisere lovverket og gjøre det enklere å kombinere fleksibilitet og trygghet.

– Vi vil hegne om et organisert og seriøst arbeidsliv, styrke rettigheter for arbeidstakere, og gjøre det enklere for flere – unge, eldre og folk med redusert arbeidsevne – å få en fot innenfor, sier Lien.

Midlertidig ansettelse – et gode eller et onde?

I norsk politikk er høyresiden generelt mer åpne enn venstresiden for midlertidig ansettelse og bruk av bemanningsbyråer. Fremskrittspartiet vil for eksempel sikre adgangen til midlertidige ansettelser, mens SV og Rødt vil avvikle hele bemanningsbransjen og stramme inn bruken av midlertidige ansettelser.

Høyresiden mener at fleksibilitet er viktig for å sikre høy sysselsetting, for best mulig å utnytte folks varierende arbeidsevne og muligheter, samt for å minimere arbeidsgivers risiko ved nyansettelser.

Venstresiden mener at midlertidige ansettelser går på bekostning av de ansattes trygghet og forutsigbarhet, og kan føre til sosial dumping.

Derfor jobber de fleste partiene på venstresiden for å begrense bruken av midlertidig ansettelse.

De skriver i sine partiprogrammer at faste ansettelser skal være hovedregelen.

Rødt og SV vil fjerne bemanningsbransjen Arbeiderpartiet tar til orde for mindre bruk av midlertidig ansettelse. De vil stramme inn reglene for innleie og styrke retten til heltid. Partiet vil også innføre krav om at arbeidsgiver må dokumentere behovet for deltidsstillinger.

Rødt vil ha bemanningsbransjen ut av det norske arbeidslivet. De vil utvide innleieforbundet til

flere bransjer og geografiske områder, noe som blant annet innebærer å fjerne begrensningene for innleiei helsesektoren.

Også SV vil fjerne hele bemanningsbransjen. De mener at frem til en slik avvikling er gjennomført, må spesielt utsatte bransjer skjermes totalt, og bruk av innleie fra bemanningsbyråer ellers må begrenses til reelle vikariater. SV er særlig opptatt av å redusere bruken av midlertidig ansettelse i akademia, der praksisen er utbredt.

Senterpartiet ønsker ingen oppmykning av arbeidsmiljøloven.

– Vi verner om dagens arbeidsmiljølov når det gjelder midlertidige ansettelser. Senterpartiet er sterk tilhenger av direkte ansettelser i produk-

Vi vi forsvare sykelønna, sier sosial- og arbeidspolitisk talsperson i MDG, Hildegun Seip. Foto: MDG

Midlertidige ansettelser – hva ønsker partiene?

Parti

Generelt standpunkt

Spesifikke betingelser/nyanser

Hovedbegrunnelse/rasjonale

Arbeiderpartiet (Ap)

Begrense/styrke fast

Mindre bruk av midlertidig, stramme inn innleieregler, styrke heltid, dokumentere deltidsbehov

Arbeidstakers trygghet, forhindre sosial dumping

Senterpartiet (Sp)

Begrense/styrke fast

Verner dagens lov, direkte ansettelser i produksjon, strenge innleieregler, frivillig deltid

Arbeidstakers trygghet, velorganisert arbeidsliv

SV

Begrense/styrke fast

Avvikle bemanningsbransjen, skjerme utsatte bransjer, begrense til reelle vikariater, redusere i akademia

Arbeidstakers trygghet, forhindre sosial dumping

Rødt

Begrense/styrke fast

Avvikle bemanningsbransjen, utvide innleieforbud til flere bransjer (f.eks. helse)

Arbeidstakers trygghet, forhindre sosial dumping

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Begrense/styrke fast

Skeptisk til liberalisering, bedre regler for avgrensede prosjekter

Forhindre økt usikkerhet, arbeidstakers trygghet

Fremskrittspartiet (Frp)

Fremme fleksibilitet

Sikre adgang til midlertidig, nødvendig for rekruttering/varierende arbeidsmengde

Høy sysselsetting, lavere terskel for inntreden i arbeidsmarkedet

Høyre

Fremme fleksibilitet

Sikre næringslivet mulighet til å leie inn ved behov (2019-regler)

Høy sysselsetting, minimere arbeidsgivers risiko

Venstre

Fremme fleksibilitet (sektor-spesifikt)

Stramme inn i offentlig sektor, større fleksibilitet i privat sektor

Modernisere regler, bekjempe utenforskap, fleksibelt og trygt arbeidsmarked

Nr. 2 2025 | 17

ARBEIDSLIV | Politikk

sjonsbedrifter og en tilhørende streng lovgivning og praksis ved bruk av bemanningsselskaper. Vi arbeider også for heltidsstillinger. Samtidig er deltid i perioder både ønsket og nødvendig for mange arbeidstakere. Dette skal skje som frivillig deltid, sier Lundteigen i Senterpartiet.

MDG er også skeptisk til liberalisering av midlertidig ansettelser.

– Vi vil ikke åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser på generell basis. Det kan øke usikkerheten i arbeidslivet for mange arbeidstakere, mener vi. Derfor vil vi ha en bedre designet regel for å kunne leie inn arbeidskraft i tydelig avgrensede prosjekter, uten at denne ordningen kan brukes i videre forstand, sier MDGs Seip.

hensiktsmessig måte. Velferdsteknologi og digitalisering av arbeidsoppgaver krever at arbeidet og arbeidstiden organiseres og struktureres annerledes. For å løse og fordele framtidige oppgaver mer bærekraftig, må det legges til rette for å inngå alternative turnus- og arbeidstidsordninger, sier Olsen.

Også Høyre er opptatt av å sikre arbeidsgiver mulighet til å ansette midlertidig. Partiet skriver i sitt program at de vil «sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019».

Venstre skiller mellom offentlig og privat sektor.

Partiet vil stramme inn bruken av midlertidig ansettelse i det offentlige, men ønsker større fleksibilitet i privat sektor.

Opptatt av fleksibiliteten Fremskrittspartiet mener derimot at økt bruk av midlertidig ansettelse vil få flere ut i arbeid, og partiet ønsker derfor å sikre adgangen til denne type ansettelser. «Faste ansettelser skal være hoved­ regelen i Norge, og utgangspunktet for å sikre trygge arbeidsplasser. Tidsavgrensede midlertidige ansettelser er imidlertid nødvendig for rekruttering, og det er spesielt viktig for bransjer med stor variasjon i arbeidsmengde», skriver partiet i sitt program.

– Over 610 000 mennesker står i dag utenfor arbeidslivet – det tilsvarer over 20 prosent av den totale arbeidsstyrken. Vi mener at terskelen for å komme inn i arbeidslivet er for høy i dag. Det må bli enklere å prøve seg, og å komme tilbake etter perioder utenfor arbeidslivet. Derfor mener vi at det er riktig å åpne for midlertidige ansettelser, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

– Bemanningsutfordringen i helse- og omsorgssektoren gjør at tjenester må innrettes på en mer

Fagorganisering Alle partiene har uttalt at det er viktig med fagorganisering og trepartssamarbeidet, selv om Fremskrittspartiet også er opptatt av at det skal være rom for å være uorganisert.

– Vi ønsker at alle skal behandles likt, uansett om de er fagorganisert eller ikke. Folk skal ha frihet til å velge, og kjenne trygghet for at de får like gode betingelser uansett, sier Olsen.

SV vi gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent og legge til rette for økt fagorganisering i alle deler av arbeidslivet. Arbeiderpartiet vil øke fradraget til 10 000 kroner fra dagens 8250 kroner.

Senterpartiet er også positive til å øke fagforeningsfradraget.

Høyre vil beholde fagforeningsfradraget, men vil ikke verne det mot kutt. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne fradraget og heller erstatte det med et lavere skattenivå for alle, spesielt for lavtlønte. Det har partiets nestleder, Hans Andreas Limi, tidligere bekreftet til Dagsavisen.

Fagforeningsfradrag – hva ønsker partiene?

Parti

Standpunkt om fradragsnivå

Spesifikke forslag/nyanser

Hovedbegrunnelse/rasjonale

Arbeiderpartiet (Ap)

Vil øke

Øke til 10 000 kroner (fra 8 250 kroner)

Styrke fagorganisering, støtte arbeidstakere

Senterpartiet (Sp)

Positive til økning

Positive til å øke fradraget

Støtte organisert arbeidsliv

SV

Vil øke

Fullt skattefradrag for fagforeningskontingent

Fremme økt fagorganisering i alle sektorer

Rødt

Vil øke

Vil øke fradraget

Styrke fagorganisering

Høyre

Beholde, åpen for reduksjon

Vil beholde fradraget, men vil ikke verne det mot kutt

Finansielt ansvar, fleksibilitet

Fremskrittspartiet (Frp)

Vil fjerne

Fjerne fradraget, erstatte med lavere skatt for alle (spesielt lavtlønte)

Likebehandling for alle, valgfrihet, generell skattelette

18 |

ARBEIDSLIV | Politikk

Partienes hjertesaker Vi har spurt partiene på Stortinget om hva som er deres viktigste kampsaker innen arbeidsliv i kommende periode. Å få flere i arbeid, er en gjenganger. av: Marianne Baksjøberg

– De to viktigste sakene som vi håper å få gjennomslag for i neste periode, er arbeidsinkludering og å jobbe fram kortere arbeidstid i samarbeid med partene i arbeidslivet. Begge deler vil gjøre livet bedre for mange, sier Seip fra MDG. Redusert arbeidstid og inkludering MDG ønsker å innføre forsøksordninger med redusert arbeidstid. Dessuten vil de jobbe mer helhetlig med langsiktig oppfølging av funksjonshindrede og kronikere med tanke på universell utforming, tilrettelegging, mobilitet og arbeidsinkludering.

– Mange ønsker å bidra, men får ikke det i dag.

Det gjelder ikke minst alle dem med funksjons­ variasjon som ufrivillig er utenfor arbeidslivet. Dette er storstilt sløseri med menneskelige ressurser.

Fremover vil det gi både mennesker og naturen mer pusterom å ta ut mer av produktiviteten og teknologiutviklingen i kortere arbeidstid. Det er på tide å ta tida tilbake. Over tid vil det dessuten gjøre det lettere for folk i krevende yrker å stå i jobben dersom de får godt med fritid og hvile, sier Seip.

Må lønne seg å jobbe – Fremskrittspartiet mener det viktigste fremover er å gi alle reell tilgang til arbeid, og sørge for at det lønner seg å jobbe, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

Han peker på blant annet arbeidstidsordninger innen helse og omsorg.

– Bemanningsutfordringen i helse- og omsorgssektoren gjør at tjenester må innrettes på en mer hensiktsmessig måte. Velferdsteknologi og digitalisering av arbeidsoppgaver krever at arbeidet og arbeidstiden organiseres og struktureres annerledes. For å løse og fordele framtidige oppgaver mer bærekraftig, må det legges til rette for å inngå alternative turnus- og arbeidstidsordninger, sier Olsen.

Vil bekjempe utenforskap Venstres viktigste saker er å få flere i jobb og redusere sykefraværet.

– Venstre vil bekjempe utenforskap, styrke rettigheter, modernisere regelverket og gjøre det enklere å stå i arbeid – lenger. Altfor mange står utenfor arbeidslivet selv om de ønsker å bidra. Arbeidsgivere opplever unødig byråkrati, mens arbeidstakere møter barrierer for fleksibilitet og trygghet. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet truer seriøse aktører, sier Venstres pressesjef Thomas Lien.

Senterpartiet sier at den viktigste kampsaken når det gjelder arbeidsliv, er formulert i verdisetningen deres: Et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv.

Parat-bladet har spurt alle partiene på Stortinget om deres arbeidslivspolitikk. Høyre, Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Kristelig folkeparti har ikke svart på henvendelsen.

Flere av partiene mener at det viktigste er å få flere i arbeid.

Nr. 2 2025 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

PARAT OM REVIDERT NASJONALBUDSJETT:

Budsjettet er trygt, men mangler løft Regjeringen legger opp til økt oljepengebruk. Likevel er det få nye tiltak i årets reviderte nasjonalbudsjett. Parat støtter hoved­ linjene, men savner styrking av politiet og sivil beredskap. av: Andreas Gevelt

R

egjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025 innebærer økt bruk av oljepenger – 542,4 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent av oljefondets verdi – men uten de store nye satsingene. Parat mener at regjeringen i hovedsak har valgt en ansvarlig og trygg retning, i tråd med det Parat tidligere har etterlyst.

– Det er positivt at regjeringen følger opp det de allerede har lovet. I en tid med høy usikkerhet og press på økonomien er det viktig å vise moderasjon og tydelige prioriteringer, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Støtter Ukraina-program og strømstøtte To av de mest sentrale tiltakene i revidert budsjett er finansieringen av Nansenprogrammet for Ukraina og lanseringen av strømordningen Norgespris. Olsen er fornøyd med at begge nå formelt er på plass.

– Dette er tiltak som vi har stilt oss positive til tidligere. Norgesprisordningen, med fastpris frem til 2029 og grense på 4000 kWh, gir trygghet og forutsigbarhet for husholdningene. At regjeringen også følger opp Ukraina-støtten, er både riktig og nødvendig.

Beredskap og politi uteblir Samtidig etterlyser Parat-lederen tydeligere satsing på beredskap i bred forstand – både på sivil- og totalberedskap, og på politiet.

– Vi hadde håpet på økt støtte til politiet og konkrete løft for sivil beredskap. Dette er områder som krever langsiktig styrking, og vi hadde gjerne sett at det ble fulgt opp allerede nå i revidert budsjett, avslutter Olsen.

Parat-leder Unn Kristin Olsen savner styrking av politi og sivil beredskap i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Foto: Vetle Daler

20 |

Vi hadde håpet på økt støtte til politiet.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat vant frem mot Forsvarsbygg Et Parat-medlem som var ansatt i Forsvarsbygg, ble utestengt fra jobben etter å ha mistet sikkerhetsklareringen, og fikk stanset lønnen i oppsigelsestiden. Nå har Parat vunnet frem på vegne av medlemmet i retten.

D

av: Andreas Gevelt

ommen slår fast at arbeids­giver ikke kan frata ansatte lønn i slike situasjoner, og setter en tydelig grense for hva arbeidsgivere kan gjøre i oppsigelsestiden.

Stanset utbetalingene Kent Ove Skaanevik mistet sikkerhetsklareringen, som var nødvendig for å utføre jobben i Forsvarsbygg, fordi hans kone har familie i Belarus. Det var en vurdering som ble gjort allerede i 2009. Til tross for dette fortsatte han i arbeid i mange år.

Den 12. desember 2023 ble han sagt opp med seks måneders oppsigelsestid og samtidig utestengt fra arbeidsplassen.

Parat-advokat Vetle Rasmussen førte saken.

Foto: Andreas Gevelt

Da han fikk ny jobb i kommunen, valgte arbeidsgiver å stanse lønnsutbetalingene – med henvisning til at han ikke lenger sto til deres disposisjon.

Skaanevik ønsket å jobbe i oppsigelsestiden, men ble nektet adgang til arbeidsplassen. Han mente derfor at han måtte stå fritt til å bruke tiden slik han ønsket, uten at arbeidsgiver samtidig kunne frita seg fra lønnsplikten.

Nå er det klart at dommen, som ga Skaanevik fullt medhold, ikke blir anket.

Dermed er den rettskraftig. Dommen slår fast at arbeidsgiver ikke uten videre kan stanse lønn i oppsigelsestiden, selv om den ansatte har fått ny jobb. Retten mente at det grunnleggende prinsippet om «ytelse mot ytelse» ikke var relevant, ettersom Skaanevik i realiteten ble nektet å utføre arbeid – selv om han ikke formelt var fritatt for det.

Det var Parat-advokat Vetle Rasmussen som førte saken for Skaanevik.

Nå styrkes yrkesskadedekningen Et flertall på Stortinget har vedtatt store endringer i regelverket for yrkesskade.

Flere arbeidstakere får nå rett til erstatning for skader og sykdommer som tidlig­ere ikke har vært dekket. – Dette er en stor dag for medlemmene i Parat, YS og hele det organiserte arbeidslivet, sier Rune Berge, nestleder i Parat. av: Andreas Gevelt

Dagens regelverk har i stor grad utelatt sykdommer og belastninger som oppstår over tid. Mange arbeidstakere har stått uten dekning hvis de har blitt skadet under trening eller øvelser i jobb.

– Reglene for yrkesskadeerstatning har for lengst gått ut på dato. Nå har politikerne endelig gått med på store og omfattende endringer i lovverket. Altfor lenge har de som ofrer helsen sin på jobb for å hjelpe oss andre, ikke vært beskyttet av lovverket. Nå blir det annerledes, sier Berge.

Den politiske enigheten kom etter at Sosialistisk Venstreparti (SV) fremmet forslag om å oppdatere både yrkessykdomslisten og definisjonen av hva som regnes som arbeidsulykke. Med Arbeiderpartiets støtte fikk SV flertall for en rekke forslag.

Endringene er ment å gi et mer rettferdig og moderne vern, tilpasset dagens arbeidsliv.

Ambulansearbeidere omfavner hverandre etter vedtaket i Stortinget. Foto: Sander Riis Eilertsen

Nr. 2 2025 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

– Én sak om trakassering er en sak for mye Nye tall viser økning i seksuell trakassering i arbeidslivet. Parat mener arbeidsgivere må ta et langt tydeligere ansvar. av: Andreas Gevelt

Nær én av fire arbeidstakere har det siste året blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering i jobbsammenheng. Det viser Trakasseringsbarometeret 2025, en landsomfattende undersøkelse om seksuell trakassering i arbeidslivet.

Barometeret er et samarbeid mellom flere fagforeninger og organisasjoner, blant dem Parat, Verian, Tekna, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Arbeidstilsynet og Norsk Sjømannsforbund. Parat har del-

tatt i arbeidet siden den første undersøkelsen i 2023.

– Vi tar trakassering i arbeidslivet på dypeste alvor og har det høyt oppe på dagsorden. Én sak om trakassering er en sak for mye, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

Tallene viser en økning fra 21 prosent i 2023 til 24 prosent i år. Økningen er særlig markant blant unge menn under 30 år, hvor andelen som oppgir å ha vært utsatt, har steget fra 18 til 34 prosent. I denne aldersgruppen er det nå små forskjeller

mellom kjønnene, mens kvinner fortsatt er mer utsatt totalt sett.

Samtidig er det fortsatt slik at halvparten av dem som utsettes, ikke sier ifra til noen på arbeidsplassen.

– Vi må skape en åpenhetskultur og oppmuntre alle til å varsle om uønskede hendelser, også de som ikke oppleves som alvorlige nok. Arbeidsgiver har det største ansvaret, men alle har et ansvar – også de som er vitne til at andre blir utsatt, sier Olsen.

Flere søker hjelp hos Parat Arbeidsledigheten i Norge har steget til 4,1 prosent, det høyeste nivået siden 2021. Parat støtter nå stadig flere medlemmer som opplever usikkerhet i arbeidsmarkedet, forteller advokat Anders Lindstrøm. av: Andreas Gevelt

– Vi ser en generell økning i nedbemanninger på tvers av flere bransjer, sier Anders Lindstrøm, advokat og avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat. Han trekker særlig frem byggvarebransjen, mediebransjen og privat undervisningssektor som områder der det nå kuttes i kostnader og stillinger.

Ifølge SSB utgjorde antallet arbeidsledige 124 000 personer i mars, en økning på 1000 fra februar. Samtidig falt sysselsettingsprosenten.

22 |

Gjennomsnittet for årets tre første måneder viser en arbeidsledighet på 4,1 prosent.

– Dette er det høyeste tallet vi har sett siden 2021, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.

Hos Parat merkes altså det økte presset tydelig.

– Vi får stadig flere henvendelser fra medlemmer som trenger rådgivning før drøftelsesmøter eller forhandlingsprosesser med arbeidsgiver, sier Lindstrøm.

Advokaten oppfordrer medlemmer som opplever usikkerhet, til å ta kontakt tidlig.

– Bruk din tillitsvalgte, eller ta direkte kontakt med Parat. Våre medlemmer får gratis juridisk bistand og risikerer dermed ingen ekstra kostnader ved å søke råd, sier han.

Anders Lindstrøm, advokat og avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat. Foto: Bente Bjercke

PARAT | Internasjonale nyheter

20 000 ansatte i Volkswagen inngår sluttavtaler 20 000 ansatte i Volkswagen har undertegnet sluttavtaler. Europas største bilprodusent opplyser dermed at de er i rute med sin plan om kostnadskutt.

VW har opplevd salgssvikt og kraftig konkurranse fra blant annet kinesiske elbilprodusenter de siste årene og inngikk i desember avtale med de ansatte om omfattende kostnadskutt. Planen er å kutte 35 000 arbeidsplasser i løpet av de neste ti årene. De 20 000 som har undertegnet slutt­ avtaler, går av innen 2030. @NTB

Arbeidere verden over får stadig dårligere kår Arbeideres rettigheter i hele verden blir stadig verre, melder den internasjonale fagforeningsorganisasjonen ITUC. Det gjelder både forsøk på å hemme tarifforhandlinger og angrep på representanter for fagbevegelsen, heter det i ITUCs siste rapport om faglige rettigheter i 151 land. Det er særlig i Europa, og i land­ ene på det amerikanske kontinentet, at arbeidernes rettigheter er svekket til det verste nivået siden 2014. @NTB

Mexico vil gjøre arbeidsuken kortere Chiquita sparker alle streikende bananarbeidere Et datterselskap av den amerikanske banandistributøren Chiquita skal sparke alle arbeidere i Panama etter en månedslang streik. De har streiket i protest mot nye pensjonslover, og streiken har ført til et tap på anslagsvis 75 millioner dollar. En domstol har erklært streiken ulovlig. I mai opplyste Chiquita at flere tusen av de om lag 7000 arbeiderne i Panama sies opp, og nå opplyser altså selskapet at også de resterende arbeiderne må gå. @NTB

Den meksikanske regjeringen planlegger å redusere arbeidsuken fra 48 til 40 timer innen 2030. Det sa arbeidsog sosialminister Marath Bolaños under en markering av arbeidernes dag i mai.

Han sier regjeringen ønsker at overgangen skal skje gradvis og være gjennomført innen 2030. Forslaget skal ut på høring, og fagforeninger, arbeidsgivere og andre aktører inviteres til å komme med innspill til hvordan overgangen best kan gjennomføres. @NTB

Nesten 7000 arbeidsplasser forsvinner i FN FN må kutte nesten 7000 arbeidsplasser og kutte budsjettet med 20 prosent. Kuttene får trolig virkning fra 1. januar 2026. Den store omstruktureringen kommer midt under en økonomisk krise utløst av USA, som finansierer rundt en fjerdedel av verdensorganisasjonen. Under Trumpadministrasjonen har det vært store kutt i amerikansk bistand, og dette har rammet FNs humanitære organisasjoner hardt. @NTB Nr. 2 2025 | 23

24 |

ARBEIDSLIV | Sykefravær

Trygt å være syk?

Norge bruker mer på sykepenger enn noe annet OECD-land, og hadde 5,8 prosent legemeldt fravær i fjor. Likevel omtales arbeidslivet vårt som verdensledende.

Kan fravær være prisen vi betaler for et trygt og inkluderende arbeidsliv? av: Andreas Gevelt

U

Paradokset: Jo tryggere vi er, desto oftere er vi borte?

– Kan det være at vi har verdens beste arbeidsliv, og at det nettopp er derfor nordmenn oftere er syke enn svensker og dansker? spurte forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen under seminaret.

Han viste til at lav maktavstand, høy tillit og sterke rettigheter senker terskelen for å bruke sykepenger.

– Vi kan være mer syke uten at det får negative konsekvenser, og nettopp det er et kjennetegn på verdens beste arbeidsliv, la han til.

Tall som nekter å gå ned – og hva de egentlig betyr Navs ferske kvartalsstatistikk viser at legemeldt sykefravær i fjerde kvartal 2024 lå på 5,8 prosent.

Det er noe lavere enn året før, men fremdeles tydelig over nabolandene. Totalt – når egenmeldte dager legges til – lå fraværet på 6,8 prosent i 2024, det vil si på nøyaktig samme nivå som under svineinfluensaen i 2009.

Samtidig peker OECD på at den norske staten bruker om lag fire ganger så mye på sykepengeog uføreytelser som gjennomsnittet for medlemslandene. Kritikerne ser et kostnadsproblem, men Terjesen ber dem om å lese tallene med andre briller: – Lavt fravær er ikke det samme som godt arbeidsmiljø; i enkelte land betyr det bare at folk er redde for å miste jobben om de blir borte, sier han, og minner om at «presenteeism» – å møte på jobb syk – kan skade både helse og produktivitet på lang sikt.

Hans Christoffer Aagaard Terjesen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, mener høyere sykefravær kan være et tegn på et trygt og velfungerende arbeidsliv. Foto: Pål Arne Kvalnes / OsloMet

Derfor fravær i Norge er et tegn på tillit, ikke latskap Den norske arbeidslivskulturen gjør fravær mer sannsynlig av minst tre grunner, ifølge Terjesen: • Lav maktavstand. – Veien fra gutta på gulvet til direktørkontoret er kort, ofte sitter de i samme landskap. Terjesen kalte dette et «strukturert sikkerhetsnett» som gjør det lettere å vise sårbarhet.

• Høy tillit og partssamarbeid. Selv høyrøstede lønnsoppgjør ender som regel i håndslag, noe som bygger videre på det sosiale limet i arbeidslivet.

• Generøse ordninger. Full lønn i tolv måneder og en IA-politikk som tar sikte på å holde folk i jobb før de faller helt ut, senker den økonomiske terskelen for å sykmelde seg.

nder seminaret «Hvor høyt er sykefraværet egentlig?» som Samsvar ved OsloMet arrangerte på Litteraturhuset i Oslo, la forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet frem en forklaring som vakte oppmerksomhet: Høyt fravær kan være prisen vi betaler for et trygt, inkluderende arbeidsliv.

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Vi kan være mer syke uten at det får negative konsekvenser.

Hans Christoffer Aagaard Terjesen, forsker ved OsloMet

Nr. 2 2025 | 25

ARBEIDSLIV | Sykefravær

Vi må flytte fokuset fra å redusere antall sykedager til å forbedre arbeidsmiljøet.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

Unn Kristin Olsen, leder i Parat, mener vi må tørre å betale prisen for et inkluderende arbeidsliv – og samtidig rette innsatsen mot arbeidsmiljø og livsløpsperspektiv.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Resultatet, hevder Terjesen, er et arbeidsliv som heller absorberer sykefravær enn å tvinge det under teppet.

– Hvis målet bare er lavere prosenter, risikerer vi organisatorisk sykdom – skjult fravær bak pulten, advarte han.

Professor Åsmund Hermansen peker på at høye fysiske og psykososiale krav rammer kvinner hardest – særlig i helse- og omsorgsyrker.

Foto: Pål Arne Kvalnes / OsloMet

Kristian Heggebø, forsker ved NOVA, mener høyt sykefravær i Norge henger sammen med høy sysselsetting og brede velferdsordninger. Foto: Sonja Balci / HiOA

26 |

Kvinner, krav og en skjult ulikhet Paradokset slutter ikke med tillit. Professor Åsmund Hermansen minner om at hvem du er, og hva slags jobb du har, avgjør hvor slitsomt det er å stå i full stilling. Hans analyser av over én million arbeidsforhold viser at kombinasjonen høye fysiske og høye psykososiale krav rammer langt flere kvinner enn menn, særlig i helse- og omsorgstjenestene.

Det er også her fraværet er høyest – 8,4 prosent i siste kvartal, ifølge Nav. At belastningen har en prislapp, kom tydelig frem da Kvinnearbeidshelseutvalget la frem sin rapport (NOU 2025:7) 1. april i år: Kvinners langtidsfravær alene koster samfunnet 59 milliarder kroner årlig.

Utvalget peker på emosjonelle krav, skiftarbeid, vold og trakassering som vesentlige risikofaktorer, og ber regjeringen utarbeide en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinnedominerte yrker.

– Det er ekstremt verdifullt at norske kvinner deltar mer i arbeidslivet enn kvinner i de fleste land, kommenterte arbeids- og inkluderings­ minister Tonje Brenna da hun tok imot rapporten.

Hva betyr høyt fravær egentlig, og hva bør vi måle?

Prislappen på sykefravær skremmer finanspolitik­ ere, men NOVA-forsker Kristian Heggebø minner om at høy sysselsetting og brede trygdeordninger logisk gir et høyere fravær: – Når praktisk talt alle yrkesaktive er dekket, vil statistikken fange opp flere reelle sykdommer enn i land der grupper står uten rettigheter.

Terjesen selv oppsummerer det slik: – Det virkelige spørsmålet er ikke hvor mange sykedager vi har, men hvordan vi støtter folk når livet treffer hardt, og om arbeidsplassen tåler at du er menneske.

Terjesen ønsker at IA-politikken skal flytte målepunktet fra «tilbake innen tolv måneder» til et livsløpsperspektiv: Målet må være å forlenge hele yrkeskarrierer, ikke bare kutte én sykefraværs­ periode.

Et fravær med friskere intensjon?

Selv om Norge bruker mer penger og teller flere sykedager enn de fleste land, tegner tallene – sett gjennom Terjesens briller – et bilde av et samfunn som har råd til både å sykmelde og å hente folk tilbake. Spørsmålet fremover er om politikerne våger å diskutere kvaliteten på arbeidslivet før de setter inn flere krav om kutt i antall sykedager.

– I stedet for å være manisk opptatt av at alle skal tilbake innen ett år, bør vi spørre hvordan vi gjør arbeidslivet robust nok til å tåle at folk faktisk er mennesker, sa Terjesen avslutningsvis.

Parat-leder Unn Kristin Olsen støtter dette perspektivet.

– En god sykelønnsordning kan ha en kostnad i form av høyere fravær, men det er en kostnad vi må være villige til å betale, sier hun, og understreker samtidig behovet for forebygging.

– Vi må flytte fokuset fra å redusere antall sykedager til å forbedre kvaliteten på arbeids­ miljøet. Målet må være at flest mulig kan stå i jobb gjennom hele yrkeskarrieren.

Hun peker også på behovet for en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinnedominerte yrker, og bedre målemetoder for arbeidshelse – der også trivsel, engasjement og produktivitet inngår.

Jeg som redaktør garanterer deg som leser... ...at vi i redaksjonen skal fortsette å skrive om det som er viktig for deg – like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør i Parat

Foto: Vetle Daler

DINE RETTIGHETER | Ferie

SOMMERFERIE:

Alt du trenger å vite om dine ferierettigheter Sommeren er her. Snart er feriepengene på konto, og du er klar til å nyte årets sommerferie. Men vet du hvor mye ferie du har krav på, og hvor mye feriepenger du skal ha? Og vet du hva du skal gjøre hvis det skjer noe uforutsett før eller under ferien?

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

av: Lill Jacqueline Fischer

F

erieloven, som gjelder alle arbeidstak­ ere, gir deg rett til ferie i fire uker og én dag. Hvis du er over 60 år eller fyller 60 år dette året, har du krav på én uke ekstra ferie.

28 |

De aller fleste Parat-medlemmer er omfattet av tariffavtale og har rett til fire dager ekstra ferie, slik at du får fem ukers ferie. Disse fire dagene kalles den tariffestede ferien og er ikke omfattet av ferielovens bestemmelser.

Når skal ferien tas?

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver og arbeidstaker skal bli enige om når ferien skal tas ut. Blir man ikke enige, bestemmer arbeidsgiver. Du kan kreve at tre uker av ferien legges i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september.

Restferien etter ferieloven, som er én uke og én dag, kan du kreve å ta sammenhengende. Det innebærer at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å ta ut noen dager i påsken og noen i romjulen.

Hvis du også har den femte ferieuken, som er avtalefestet i tariffavtale, kan denne deles.

Arbeidsgiver har styringsrett på denne ferien, slik at du kan bli pålagt å ta ferie på hverdager i jul og påske.

Den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år bestemmer du selv når du skal ta ut. Husk at du må si fra til arbeidsgiver minst to uker før du tar ut ferien.

Hvor mye får jeg i feriepenger?

Ferie gis uten lønn, og feriepengene skal dekke inntektsbortfallet i ferien. Feriepengene beregnes ut fra det du tjente året før, og her skal alt

arbeidsvederlag være med. Dersom du ikke var i jobb, får du heller ikke feriepenger. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge deg å ta ut mer ferie enn du har opptjent feriepenger til. Dette gjelder ikke dersom bedriften innstiller driften.

Prosentsats for feriepenger Ifølge ferieloven er prosentsatsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Dersom du er omfattet av tariffavtale med den femte ferieuken, økes satsen til 12 prosent. Er du over 60 år med rett til ekstraferie, økes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

Når får jeg feriepengene?

Ifølge ferieloven skal arbeidstaker få feriepengene utbetalt siste vanlige lønningsdag før ferien, eller senest en uke før arbeidstakeren tar ferie.

Arbeidsgiver trekker lønn for det antall dager du skal ha ferie. Det vanligste er likevel at arbeids­ givere utbetaler feriepengene i juni. Samtidig trekkes du i lønn for det antall feriedager du skal ha i løpet av året. Du vil da få ordinær lønn utbetalt når du tar ferie.

Nr. 2 2025 | 29

DINE RETTIGHETER | Ferie

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales.

Skatt av feriepenger Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales. Grunnen til at feriepengene utbetales trekkfritt, er at skatte­ kortsystemet er basert på at det trekkes forskuddstrekk 10,5 måneder i året.

Blir du syk i løpet av ferien, kan du kreve å få ferien utsatt.

Kan arbeidsgiver endre ferien?

Har du allerede fått innvilget ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet. Ferieloven åpner likevel for at arbeidsgiver kan endre ferien i spesielle situasjoner. Det gjelder hvis det er nødvendig på grunn av en uforutsett hendelse som vil skape vesentlige driftsproblemer.

At driftsproblemene må være «vesentlige», betyr at de må ha et visst omfang og vare en viss tid.

Terskelen er forholdsvis høy.

Problemer med driften kan aldri anses som vesentlige hvis arbeidsgiver kan skaffe stedfortreder. Før arbeidsgiver kan endre ferien, må det altså først undersøkes om andre kan utføre arbeidet.

Hvis virksomheten mener at vilkårene for å endre ferien er oppfylt, må situasjonen først drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt under møtet. På møtet skal arbeidstaker blant annet informere arbeidsgiver om hvilke økonomiske konsekvenser en endring får for ham. Slike utgifter kan han kreve at arbeidsgiver erstatter.

Hva hvis jeg blir syk?

Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette kravet senest siste arbeidsdag før ferien starter, og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, må du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her, risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Blir du syk i ferien, kan du også kreve å få ferien utsatt, selv om du bare har vært syk én dag. Du må legge frem legeerklæring. Selv om du er på ferie, bør du underrette arbeidsgiver om at du er syk, slik at du får sykepenger.

Sykepenger i ferien Dersom du oppholder deg innenfor EØS-området når du blir syk, har du rett til sykepenger som om du var i Norge. Men dersom du oppholder du deg i land utenfor EØS, har du ikke rett til sykepenger.

Er du syk i mer enn to uker før du kommer hjem, mister du også retten til sykepenger i Norge.

Overføring av ferie Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Tidligere kunne en få utbetalt ferie som ikke er tatt ut. Det kan en ikke lenger. Dersom du har vært

30 |

Har du allerede fått innvilget ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet.

syk, eller du ikke har fått tatt ut ferien av andre grunner – skal ferien overføres til året etter. Du kan også inngå avtale om å ta ut to ukers ferie på forskudd.

Oppsigelsestid og ferie Hvis du har sagt opp stillingen din, fastsettes ferien på vanlig måte. Hvis det er arbeidsgiver som har sagt deg opp, kan arbeidsgiver bare kreve at arbeidstaker tar ut ferie i oppsigelsestiden dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Hvis ferien er avtalt før oppsigelsen blir gitt, kan du likevel motsette deg å ta ut ferien i oppsigelsestiden.

Du kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Hvis du sier opp selv etter 15. august, kan du ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Reiseforsikringen er også nyttig dersom du mister eller blir frastjålet tingene dine. I Gjensidige kan du som Parat-medlem få kjøpt reiseforsikring med rabatt.

Reiser du innen EØS-området og i Storbritannia eller Sveits, bør du ha med deg europeisk helsetrygdkort. Dette dokumenterer at du har dekning av nødvendig helsehjelp på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet kan bestilles på HelseNorge.

Reiseklar med Utenriksdepartementets app Appen «Reiseklar» gir informasjon om sikkerhetssituasjon, innreise og andre relevante opplysninger for nær 200 land. Her kan du også registrere din reise for å motta informasjon fra norske myndigheter i en krisesituasjon.

Reiseforsikring Det er smart å ha en god reiseforsikring. Da vil forsikringsselskapet ditt hjelpe deg dersom du blir utsatt for en ulykke eller blir syk under ferien.

Nr. 2 2025 | 31

ARBEIDSLIV | Generasjonsforskjeller

Generasjon Z: Krevende – men fornøyd med sjefen Er unge arbeidstakere generelt, og generasjon Z spesielt, så krav­store og kritiske til sine sjefer som gubbene i næringslivet vil ha det til? Ikke hvis vi skal tro tallene fra Arbeidslivs­ barometeret; den mest omfattende temperaturmålingen av forholdene i norsk arbeidsliv. av: Johnny Gimmestad

Arbeidslivsbarometeret er blitt gjennomført for YS årlig siden 2010. Og den ferskeste utgaven fra 2024 slår fast følgende:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

• Få som er negative: Når arbeidstakere under 30 år blir bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Jeg har gode ledere», svarer bare én av syv at de er uenige.

• Flertallet er positive: Til gjengjeld sier godt over halvparten seg enige i at de har gode ledere.

• Tre ganger så mange fornøyde: Blant de yngste arbeidstakerne, altså dem under 30 år, er det mer enn tre ganger så mange som er fornøyde med sjefen, sammenlignet med de misfornøyde på samme alder.

Skryter ikke høyt av hverandre – Er du overrasket over at din generasjon er langt mer positive til sine ledere, enn det lederne er til unge arbeidstakere, Håkon Hægeland, leder for Parat Ung?

32 |

– Min erfaring er at mange unge faktisk er fornøyde med sine sjefer. De er langt mer tilfredse enn det som gjerne kommer til uttrykk – både i mediene og på den enkelte arbeidsplass. Vi går jo ikke så ofte rundt og skryter høyt av hverandre i norsk arbeidsliv.

– Avviser du at unge arbeidstakere generelt, og generasjon Z spesielt, stiller ganske høye krav, både til sjefen og til jobben?

– På ingen måte, vedgår Parat Ung-lederen, som selv er 29 år og butikkmedarbeider hos elektronikk-kjeden Kjell & Company i Kristiansand.

Hægeland er åpen for at det finnes tilfeller hvor unge kan fremstå urimelige og forlange mer enn de burde.

– Men da hjelper det ikke å slenge en kubbe på bålet og kalle oss late eller kravstore, slik altfor mange ledere har lett for å gjøre, påpeker han.

– Lever i fortiden Parat Ung-lederen mener at det fortsatt finnes en god del ledere som lever i fortiden. De er preget

av en holdning fra den gangen det var greit å dra nytte av «unge og billige» nyansatte.

– Et stort problem, særlig i privat sektor, består i at altfor mange ledere ikke er oppdatert på dagens lover og regler. Her bygger jeg både på egne opplevelser og innspill fra medlemmer som jeg har vært i kontakt med. Disse lederne har også liten innsikt i psykososialt arbeidsmiljø og mental helse, noe som betyr stadig mer for at mange unge blir uføre og faller ut av arbeidslivet, sier han.

Lytter ikke til ferskinger Hægeland mener at slike ledere gjerne vil at «fersk­ingene» skal følge ordre, og ikke blande seg inn i saker utenfor deres trinn i rangstigen ved deres arbeidsplass.

– Hva skjer da?

– Når vi setter foten ned og krever bedre vilkår, ses vi ofte på som kravstore og vanskelige. I realiteten er problemet i slike tilfeller ikke oss unge, men at bedriften og dens ledere ikke er oppdatert.

De nekter å endre synspunkter på våre rettigheter og den praksisen vi ønsker å endre. Dette er situasjoner som skaper lite motivasjon og dårligere arbeidsmiljø. Derfor er det kanskje naturlig at en leder som ikke endrer seg, eller som jobber i en bedrift hvor man tillater slike holdninger, sliter tungt med å lede de unge.

Hvilken rolle tar egentlig den heldigitale generasjon Z på jobb?

Kan sikkert virke arrogante – Innser du og din generasjon hvor tøft det er for godt voksne ledere å henge med, ikke minst på den teknologiske utviklingen, overfor dere som er vokst opp med data og digitale verktøy?

– Der kan vi sikkert virke litt arrogante, ja, innrømmer Hægeland.

Han påpeker at for svært mange unge er det å bruke datateknologi blitt en vane – og enkelt å sette seg inn i.

– Samtidig forventer unge arbeidstakere gjerne at de med mer erfaring og utdanning kan ting bedre enn dem selv. Når det motsatte skjer, kan Nr. 2 2025 | 33

ARBEIDSLIV | Generasjonsforskjeller

Et stort problem, særlig i privat sektor, består i at altfor mange ledere ikke er oppdatert på dagens lover og regler.

Håkon Hægeland, leder i Parat Ung

– Unge mennesker har andre drivkrefter og andre utfordringer enn tidligere generasjoner.

Det må en leder forstå, sier Håkon Hægeland, leder for Parat­Ung. Foto: Privat

de yngre ubevisst komme til å se ned på eldre kolleger og ledere, som ikke behersker en teknologi de selv har full kontroll over.

Tyngre å tenne – Ifølge det siste Arbeidslivsbarometeret er langt flere unge enn eldre arbeidstakere misfornøyd med jobben. Hva betyr dette for ledere som skal moti-

vere unge medarbeidere til å utføre arbeidsoppgaver som ikke alltid er så spennende?

– Det krever mer av ledere nå enn før å «tenne» de unge. Man må innse at det å være i en lederrolle er ikke bare en jobb, som forutsetter at du leverer på arbeidskontrakten. Det medfører også et stort sosialt ansvar for dem du har under deg, sier Hægeland.

Han påpeker at unge mennesker har andre drivkrefter, og andre utfordringer i eget liv, enn tidligere generasjoner.

– Det må en leder ikke bare se, men også forstå. I et godt arbeidsmiljø, med en pålitelig og god sjef, er det likevel ikke noe stort problem å motivere en ung arbeider til å gjøre en kjedelig oppgave. Spesielt ikke når de unge føler seg sett, hørt og verdsatt, mener Parat Ung-lederen.

Store variasjoner innen hver generasjon Blant samfunnsforskere er mange kritiske til den omfattende bruken av båser og merkelapper som generasjon Z og generasjon X, millennials og generasjon prestasjon.

Her hjemme har professor Willy Pedersen og forskerkollega Anders Bakken, ved henholdsvis Universitetet i Oslo og NOVA/OsloMet, pekt på at generasjonsbegrepet lett blir for generaliserende når det er brukt på denne måten. I verste fall kan det også virke stigmatiserende.

– Det finnes ikke én «generasjon Z». Unge er like forskjellige som voksne, og ulikhetene innenfor en generasjon er ofte større enn forskjellene mellom generasjoner, blir Bakken sitert på i flere kilder.

En kritikk som går igjen, er at generasjonsinndelinger drives av kommersielle hensyn. De skal gjøre det enklere for markedsførere og reklamefolk å peke ut sine målgrupper og rette skytset mot unge, kjøpelystne forbrukere. I tillegg rommer generasjonsbåsene kulturelle og geografiske skjevheter, ettersom de gjerne lanseres i USA og spres til land hvor unge mennesker har en helt annen oppvekst og andre rammer rundt sine liv.

34 |

– Det finnes ikke én «generasjon Z». Unge er like forskjellige som voksne, og ulikhetene innenfor en generasjon er ofte større enn forskjellene mellom generasjoner, har forsker Anders Bakken ved OsloMet blitt sitert på i flere kilder.

Foto: Sonja Balci / OsloMet

Alle er mindre motivert for å jobbe Påstander om ulike generasjoners forhold til arbeidslivet er utallige. De såkalte millennials skal visstnok være late og selvopptatte, mens generasjon X er arbeidsnarkomane, og generasjon Z er opptatt av entreprenørskap. Gjennomgående blir nye generasjoner stemplet som mer krevende og med lavere arbeidsmoral enn de foregående.

Dette har fått flere forskere til å slå i bordet og sette i verk store studier. Konklusjonen er, ifølge en artikkel i nettstedet forskning.no: Når nye generasjoner legger mindre vekt på arbeid og fremstår «latere» enn den forrige, er årsaken at folk flest er blitt mindre motivert for å jobbe. Det er med andre ord ikke stor forskjell på arbeidslysten hos de ulike generasjoner. Det avgjørende er hvilken livsfase folk befinner seg i når de blir spurt om arbeidsmoral og arbeidslyst.

Reagerer på merkelappen «snowflakes» I likhet med samfunnsforskerne, er Parat Unglederen ingen tilhenger av å dele opp arbeidstakere i grupper og generasjoner med hver sin merkelapp. Det kan bygge opp under fordommer og skape kunstige skiller mellom arbeidstakere, bare på grunnlag av ulikheter i alder.

Hægeland reagerer særlig sterkt på at flere og flere unge karakteriseres som «snowflakes» av sine ledere. Han mener at det skjer ofte fordi dagens unge setter strengere grenser for hvor langt de vil strekke seg, av hensyn til egen mental helse, enn unge arbeidstakere gjorde tidligere.

– Hva er i stikkords form de fem viktigste forutsetninger for at en ung arbeidstaker, i generasjon Z, skal gjøre en god jobb og være tilfreds med sin leder?

– Levbar lønn, godt psykososialt arbeidsmiljø, tilrettelegging, fleksibilitet og inkludering, avslutter Hægeland.

Professor Willy Pedersen ved UiO har pekt på at generasjonsbegrepene lett blir for generaliserende. I verste fall kan det også virke stigmatiserende. Foto: Birdesigns / Wikimedia Commons

Generasjon Z • Personer født mellom 1997 og 2012.

• Digitalt innfødte: Første generasjon som er vokst opp i og preget av en heldigital verden, med full tilgang til internett, smarttelefon og digitale verktøy for læring, arbeid og sosialt liv.

• Mangfoldige: Ofte beskrevet som mer bevisste om klima og åpne om identitet, mangfold og mental helse enn tidligere generasjoner.

• Sårbare: Sliter mer med angst og er mer sårbare for stress og psykiske utfordringer, delvis knyttet til press fra sosiale medier.

• Arbeidsliv: Selvbevisste og kreative, mange er åpne for å starte egen virksomhet. Stiller krav til ledelsen og forventer mening og innhold i jobben

Ledere om generasjon Z • To av tre bedriftsledere mener at generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner arbeidstakere.

• Cirka halvparten av lederne opplever at generasjon Z har lavere arbeidsmoral og motivasjon, og trenger mer veiledning og oppfølging i jobben.

• Generasjon Z har høyere forventninger til fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid, mener 54 prosent av lederne.

• Fire av ti ledere vedgår at generasjon Z har bedre kompetanse på teknologi og digital forståelse.

• Undersøkelsen er gjennomført blant ledere i NHOs 34 028 medlemsbedrifter.

Generasjonsbåsene med et skråblikk • Baby-boomere, 1946–64: lojale, hardtarbeidende.

• Generasjon X, 1965–80: anti-autoritære, selvstendige.

• Millennials/GenY, 1981–96: kresne, selvsentrerte.

• Generasjon Z, 1997–2012: heldigitale, verdibevisste.

• Generasjon Alpha, 2013–25: foreldrepåvirket, utforskende.

Kilder: forskning.no / Chatbot / The Economist

Nr. 2 2025 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Nyansatt forhandler Jan Fredrik Hokholt er ansatt som forhandler/jurist i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Jan Fredrik jobber med generell oppfølging og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte, særlig innen NHOavtalene i privat sektor. Han er også ressursperson innen økonomi og personvern. Jan Fredrik er jurist med master i rettsvitenskap fra UiO og har i tillegg studert økonomi og forretningsjus på BI.

Jan Fredrik Hokholt.

Foto: Andreas Gevelt

Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge på Vestlandstur. Her i Flåm med tillitsvalgt for Norway’s Best, Derek Murphy (t.h.). Foto: Helene Husebø

Parats politiske ledelse på Vestlands-turné I mai var Parats leder, Unn Kristin Olsen, og nestleder, Rune Berge, på besøk hos flere medlemsgrupper på Vestlandet.

Mellom fjord og fjell besøkte de Parats medlemmer og tillitsvalgte i Florø, Førde, Sogndal, Flåm og Voss. Det ble også holdt medlemsmøter der politisk ledelse fikk gode innspill over mat og hygge.

To nye advokater i juridisk avdeling Veslemøy Lode er ansatt som vikar i Parats juridiske avdeling.

Hun kommer fra stillingen som arbeidsrettsadvokat i advokatfirmaet Littler. Hun har bred erfaring som politisk journalist, blant annet i Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen.

Også Henrik Sæther Strøm er ansatt som vikar i samme avdeling. Henrik har tidligere jobbet som arbeidsrettsadvokat i PwC, og har særlig kompetanse innenfor personvern. I Parat vil Henrik jobbe med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet.

Veslemøy Lode og Henrik Sæther Strøm.

Foto: Vetle Daler

36 |

Aktive pensjonister Kontaktpersonene i Parat Pensjonist har vært på sin årlige planleggingstur. Også dette året var Kielferjen valgt som møtested. Oppsummering av året som har gått og planer for det nye året har blitt lagt.

Leder i Parat Pensjonist, Ingunn Bråten, sier at det har vært en vellykket samling, som har gitt mange nye impulser til aktiviteter for pensjonistene. Hun forteller at Parat pensjonist per i dag har kontaktpersoner i alle Parats regioner.

Ingunn Bråten, leder i Parat Pensjonist.

Foto: Lill J. Fischer

Parat og Høyskolen Kristiania inngår samarbeid Parat og Høyskolen Kristiania skal sammen skreddersy deltidsstudier for tillitsvalgte i Parat i perioden 2025–2027. Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar, forteller at det hele starter med flaggsaken «samarbeid om det fremtidige arbeidslivet», som gir 15 studiepoeng høsten 2025. Deretter blir det fire deltidsstudier som går hvert semester til og med 2027.

Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar. Foto: Marianne Baksjøberg

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 2 2025 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Påskjønnelse for lang og tro tjeneste Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Truls Bjørhei forhandler

Til høsten har jeg vært ansatt ved en offentlig organisasjon i 25 år, de seks første årene i 60 prosent deltidsstilling. Høsten 2021 endret organisasjonen rutinene for påskjønnelser for lang og tro tjeneste til at man skulle få dette fra 20 års ansettelse, mot 25 år tidligere.

I rutinebeskrivelsen står det eksplisitt at «sats­ ene gjelder også for deltidsansatte med under 15 timer arbeid pr. uke.» Jeg tolker det dithen at jeg derfor skulle være berettiget til dette, men har ikke fått tilbakemelding om noen påskjønnelse.

Det er forresten et par andre ved samme avdeling, som har vært i full stilling nesten like lenge, som heller ikke har fått. Hva bør vi gjøre?

Thore

Lars

Hva skjer med statsoppgjøret?

Svar: Jeg forstår det slik at dette er ytelser som arbeidsgiver bestemmer selv, det er ikke noe de er forpliktet til etter lov, tariffavtale eller arbeids­ avtale. Men det er viktig at arbeidsgiver praktiserer ordningene likt, både av hensyn til arbeidsmiljøet, og til en generell forventning om at forskjells­ behandling mellom arbeidstakere skal ha saklig grunn.

Det beste dere kan gjøre er å henvende dere til arbeidsgiver og spørre om det ikke er slik at dere etter rutinene oppfyller vilkårene for å få en påskjønnelse for lang og tro tjeneste. Da får dere avklart om det skyldes en feil at dere ikke har fått en slik påskjønnelse, eller om arbeidsgiver tolker bestemmelsene slik at dere ikke oppfyller vilkår­ene.

Jeg ser at oppgjøret i staten endte på 4,4 prosent. Hva utgjør det for meg i kroner, og får jeg dette sammen med feriepengene mine?

Sigurd Øyvind

Kona er utro med barndomskompis Jeg har oppdaget at min ektefelle har hatt et forhold til barndomskameraten min i over ett år. Nå ønsker jeg bare å skille meg og få henne ut av huset. Og jeg vil kreve å få overta huset og alt innbo og løsøre – og hytta vår. Jeg orker ikke tanken på at vi skal møtes i leiligheten vår i Spania. Hvordan går jeg fram for å bli fort ferdig med henne?

Jostein

Svar: Først må du søke separasjon ved at du sender statsforvalteren et skjema som du finner på nettet. Etter at du har fått separasjon, kan du 38 |

kreve skifte av felleseiet. Det vil si at formue og gjeld blir fordelt mellom dere etter egne regler.

Skifte av felleseie kan gjøres på to måter, enten privat ved at dere selv kommer fram til en skifteavtale, eller ved at det skiftes med hjelp av skifte­ retten. Et slik offentlig skifte vil ta tid, og det vil kunne koste en del. Er det viktig for deg å skifte raskt, bør du prøve å oppnå enighet privat, og du bør vurdere å komme med en raus løsning som hun lettere kan akseptere.

Du kan ikke bare overta hus, hytte og leilighet i Spania. Dette er formuesgoder som dere begge eier, og som må fordeles. Men det er ingenting i veien for at du foreslår å kjøpe henne ut og overta boligene dersom du har økonomi til det.

Runar

Svar: Godt spørsmål, som jeg må dele i to.

1. Det er helt riktig at rammen i oppgjøret ble 4,4 prosent. I Norge regner vi dog lønnsoppgjør over tre år. Det vil si at du fikk egentlig overhenget på 1,3 prosent i fjor, og det kommer til fratrekk.

Så må vi også trekke fra glidningen på 0,7 prosent, slik at det som står igjen til fordeling er 2,4 prosent. Av dette har vi avtalt at 1,05 prosent av årslønnen din kommer som et sentralt tillegg til alle. Om du tjener 650 000 i året, blir det 6825 kroner på deg i det sentrale oppgjøret. Men da gjenstår de lokale forhandlingene hvor tre fjerdedeler av peng­ene ligger. I de lokale forhandlinger kan man bli enige om alle slags løsninger. Det kan forhandles at alle ansatte skal få like mye (2,7 prosent fra første mai), at man gir et generelt tillegg til alle på 8000 og så forhandler individuelt om resten og så videre. Mulighetene her er tilnærmet uendelige. Dette er fullstendig opp til de lokale partene, så det er viktig at du tar kontakt med din tillitsvalgte om du har innspill til hvordan du ønsker forhandlingsresultatet. Sagt vesentlig kortere: Gang opp lønnen din med 1,05 prosent så kan du regne ut det sentrale tillegget. Det lokale tillegget, som utgjør 75 prosent av pengene, vet vi ikke noe om før lokale forhandlinger er ferdige.

2. Om pengene kommer sammen med feriepeng­ ene dine, er høyst tvilsomt. LO Stat som er på vår avtale, har ikke signert og skal til mekling i slutten av mai. Dersom de og staten blir enige der, kan det hende at det sentrale oppgjøret blir utbetalt i juli, men neppe før. Resultatet av det lokale oppgjøret blir uansett ikke utbetalt før de lokale forhandlingene er ferdige. Trøsten får være at tilleggene uansett gjelder fra 1. mai, slik at det kan vanke en riktig hyggelig etterbetaling.

Truls

Feriepenger Hvordan vet jeg hvor mye jeg får i feriepenger?

Lena

være saklig begrunnet, og en avskjed kan bare gis når arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

I enkelte tilfeller kan det å komme for sent kvalifisere til oppsigelse, men det må gjøres en konkret vurdering. Her vil man blant annet måtte se på omfanget av forsinkelsene, om det er gitt advarsler for slike forhold tidligere og så videre.

Slik jeg leser meldingen din, har du fått det vi kaller en form-uriktig avskjed. Hovedregelen er at en form-uriktig avskjed skal kjennes ugyldig dersom man går til søksmål innen fire måneder.

Jeg anbefaler at du så raskt som mulig tar kontakt med juridisk avdeling i Parat, så kan vi se nærmere på saken din.

Svar: Man får ikke lønn i ferien sin, men feriepenger. Feriepengene utregnes fra feriepengegrunnlaget eller lønnen du tjente året før, altså i opptjeningsåret. Har du fem uker ferie, vil feriepengene utgjøre tolv prosent av feriepengegrunnlaget. Har du kun fire uker og én dag ferie (som er det som er lovbestemt), vil feriepengene utgjøre 10,2 prosent. Er du over 60 år, vil du ha krav på flere feriedager og høyere feriepengesats.

Du kan sjekke lønnslippen fra desember for å se feriepenge­grunnlaget ditt fra 2024, og ut fra det finne ut hva du vil få i feriepenger i 2025.

Maren

Benedicte

Geir

Sparken for å komme for sent

Svar: Det er vårt ansvar som arbeidstakere å fremlegge dokumentasjon på tidligere yrkespraksis når vi tiltrer / før vi tiltrer ny stilling. Her kan vi ikke si at arbeidsgiver har gjort feil, de har beregnet riktig ansiennitet ut fra den dokumentasjon du har fremlagt tidligere. De må rette dette opp, men du kan ikke kreve etterbetaling fra den dagen du tiltrådte i dette tilfellet. Når det er sagt er det ikke utelukket at kommunen er «raus» og likevel gir deg etterbetaling.

Jeg er i en vanskelig situasjon. For noen uker siden fikk jeg sparken. Grunnen er at jeg har kommet en del for sent på jobb. Plutselig var det nok for sjefen, så da jeg kom for sent sist sa han at jeg ikke trengte å komme tilbake. Etter å ha kommet over sjokket har jeg forstått at det er krav til hvordan oppsigelser skal skje. Slik jeg forstår det skulle jeg ha fått noe skriftlig. I tillegg lurer jeg på om det er riktig at man kan miste jobben bare for å komme for sent?

Emilie

Svar: I arbeidsmiljøloven er det regler for hvordan arbeidsgiver må gå frem dersom de ønsker å avslutte et arbeidsforhold. Før oppsigelse eller avskjed meddeles skal det avholdes et drøftelsesmøte hvor du har rett til å ta med deg en tillitsvalgt. Det er også krav til at oppsigelse og avskjed meddeles skriftlig. En oppsigelse må

Etterbetaling for høyere ansiennitet Jeg har startet i ny jobb i en kommune. Etter å ha jobbet der noen måneder ser jeg at jeg har glemt å fremlegge dokumentasjon for noe av den praksisen jeg har hatt tidligere, slik at jeg egentlig skulle hatt høyere ansiennitet. Har kommunen plikt til å rette dette opp og etterbetale meg fra den datoen jeg begynte i stillingen her?

Bjørn-Are

Benedicte Forhandler

Maren Hestenes Merli Advokat

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 2 2025 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2025 er: «IKKE SPESIELT FRODIG LANDSKAP» Den heldige vinneren er: Grete Eknes Kallekodt, fra Hervik.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 29 august 2025.

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 2/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter ­ (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

3

4

5

6

7

8

10

11

13

9

12

14

©Bulls

15

Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. AKING 2. APOLLON 3. AURE 4. BARNET 5. BASTER 6. BEVISTE 7. BUEKORPS 8. EPLEMOST 9. ERVERVE 10. FARE 11. HIMMELFALLEN 12. HØYHETENE 13. KONGSVINGER 14. MINIBUSS 15. MUSIKK 16. PALERMO 17. PÅBY 18. SKAFOTT 19. VARIERT 20. VIETNAMESEREN

Kryss og tvers

T Å B U F Z

T

P A L E R M O H I

N G E R G

I

U

M E G T X H H E Y W L P M M B

E P R P T X Ø L P A O M L N G I

R Ø E R O X M Y L E O O N S

B Z V T S U F P U L E L N P D Z H W E Ø E O A F S L M R W A

S Ø B N R F M A K O

I

O O K D

S Y E R O V L A P S K K

I

S R

U H V A G L E A N E Y N K E T B E

I

B E A V Y U T G Y T T T

I

T S N Å G U B U F E S B F T

I

N E A Æ O K Æ E B L Y V W P

N E T W C E G R

Y A

I

Z Å A

M E T Ø F A R E T R E

I

R A V

T

O

I

9. ERVERVE 10. FARE 11. HIMMELFALLEN NOEN SMÅ HINT 12. HØYHETENE 13.

KONGSVINGER Ordet starter med bokstaven O 14.

MINIBUSS Fiksjon UtenMUSIKK rot i virkeligheten 15.

16. PALERMO

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

P

I

N K O N G S V

1. AKING 2. APOLLON 3. AURE 4. BARNET BASTER Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. BEVISTE Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

BUEKORPS Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

EPLEMOST

K

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

E

SVAR:

OPPDIKTET

1

Futoshiki

Vannrett 1. Kvitte seg med 6. Angsten 7. Pascal 8. Terahertz 10. Brenn 12. Vatikanstaten 13. Damer 15. ___ Noor (norsk musiker) Loddrett 1. Feie 2. Bestyrelsen 3. Lagtinget 4. Tidl. teleselskap 5. Alle og ___ 9. ___ Larsson 11. Tvinne 14. Bokseslag

I

D

17. PÅBY 18. SKAFOTT 19. VARIERT 20. VIETNAMESEREN

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 29. AUGUST 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 1/2025 er Ingrid Cammermeyer, fra Paradis.

P

FYLL INN ORDET:

Nr. 2 2025 | 41

PARAT-LEDER | Rune Berge

Rettferdig lønn og retten til å elske Våren betyr lønnsoppgjør. Etter flere år med reallønnsnedgang i Norge, fikk vi heldigvis «hull på ballongen» og oppnådde reallønnsøkning i fjor.

Målet i år har vært å fortsette denne utviklingen.

P

arat mener at det skal lønne seg å jobbe.

Derfor må vi sørge for at flest mulig har en lønn de kan leve av. Hvorvidt vi har klart å oppnå målet i år, får vi ikke svaret på før til neste år, når alle tallene for 2025 er klare.

Rune Berge Foto: Vetle Daler

«Vi må fortsette å kjempe for mangfoldet og retten til å være seg selv.»

42 |

Motstand mot mangfold Betydelige krefter, både i Europa og verden ellers, kjemper mot verdier som vi setter høyt i Norge – nemlig retten til å være seg selv og elske den man vil. Trump-regjeringens aktive motstand mot mangfold, likestilling og inkludering sprer seg til internasjonale virksomheter i Norge og setter oss som samfunn på prøve. Et norsk politisk parti vedtok også nylig på sitt landsmøte å forby regnbueflagget på skoler og offentlige bygg, noe som mange vil hevde er et tilbakeslag i kampen for mangfold og inkludering.

Men, det står fortsatt langt bedre til hos oss sammenlignet med flere naboland som for eksempel Ungarn. Der kan det i disse dager være direkte farlig for skeive å være åpne om sin legning.

Det nærmer seg treårsdagen for terroren mot Pride i Oslo i 2022, der to mennesker ble drept og adskillig flere skadet. Som leder av Parats

likestillings- og mangfoldsutvalg, og som selv en del av det skeive miljøet, mener jeg at vi må fortsette å kjempe for mangfoldet og retten til å være seg selv.

Jeg skal selv gå bak YS-parolen i Oslo Prideparaden i juni, og håper flere blir med. For dem som bor andre steder enn i Oslo, kommer det en rekke Pride-aktiviteter i mange norske byer og bygder som også er viktige å markere.

Takk til deg som er på jobb i ferien Sommeren nærmer seg, med mer tid til venner og familie, og til å lade batteriene. Noen har derimot ekstra travle dager på jobb i sommer, og vi takker dere som står på.

Som medlem i Parat bidrar du til det organiserte arbeidslivet. Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

Rune Berge, Nestleder

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-

Er det virkelig nødvendig? {Reiseforsikring} Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet. gjensidige.no/YS