Ufør som 18-åring: Ungdomslønn løser ikke alle problemer

Ungdomslønn kan ta bort mye av presset på ungdommer som sliter. Men de trenger et helse- og sosialtilbud utover det NAV tilbyr. Det mener Marius Pettersen, som selv trengte mange år på å bli klar for arbeidslivet.

av: Johnny Gimmestad

Marius Pettersen mener ungdomslønn er en spennende retning å gå, men er usikker på om den alene vil løse de store utfordringene til unge mennesker som sliter med helsa.

– De har ikke bare behov for å møte NAV. De trenger også å møte et helse- og sosialtilbud utover det NAV tilbyr. Og her strever man allerede med å lage tilrettelagte og ungdomsvennlige tjenester, sier han.

Kan ta bort «presset»

Likevel ser Pettersen at ungdomslønn kan være med på å ta bort presset fra de unge innbyggerne dette gjelder, når de har mer behov for å konsentrere seg om egen bedringsprosess.

Hva er din erfaring med det systemet NAV i dag bruker for å yte økonomisk støtte til unge uten jobb og som ikke går på skole?

– Jeg ble uføretrygdet allerede som 18-åring. Den gangen var det en selvfølge for min del, siden jeg var for syk til å komme meg i arbeid. Samtidig har jeg flere ganger gitt uttrykk for at jeg synes det er skummelt at folk så ofte settes i båser – etter diagnoser. Hvorfor skal alt være så svart/hvitt?

Selv hadde jeg ikke noe særlig kontakt med NAV som ufør. Og da jeg ytret ønske om å kvitte meg med uføretrygden, opplevde jeg det også som svært vanskelig å få den veiledningen og støtten jeg trengte fra sosialtjenesten.

Pettersen håper at NAV er godt forberedt dersom ungdomslønnen blir innført.

– Jeg håper de har et godt opplegg for å følge opp unge mennesker som sliter med sitt, for å få hjelp til å komme seg i utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Og så håper jeg at diagnosefokuset tar slutt.

Forslaget innebærer også mer vekt på koordinert oppfølging av brukerne, blant annet ved bedre IT-systemer og nedbygging av barrierene mellom de ulike delene av NAV-systemet. Har du tro på at dette vil skje – i praksis?

– I flere år har jeg arbeidet i kommunen, særlig innenfor prosjektledelse. Da møter jeg daglig ansatte i NAV som har stort engasjement og hjerte for innbyggerne. Jeg tror endringsviljen og ønsket å om å skape bedre tjenester er der, men en slik ordning virker mer kompleks enn som så. Da kreves det et større utviklingsarbeid innenfor sosialtjenesten. Og hvis noen er flinke på utvikling, så er det NAV, sier Pettersen.

– Med hensyn til helsehjelp er det kommunen og spesialisthelsetjenesten som har ansvaret. Skal arbeidet med ungdomslønn fungere, må koblingen bli sterkere til det arbeidet som allerede gjøres i kommunen. Det gjelder unge som sliter med helsa generelt, men særlig de som står utenfor arbeidsliv og utdanning, avslutter han.

Hvordan vil pensjonssystemet se ut i fremtiden, når vi lever lenger?

Pensjonsforliket setter rammen for dette.