Medlemsbladet Parat 2-2024

Parat

2

Offentlig ungdoms­ lønn kan være på plass neste år Side 8

KJEMPER MOT VERDENS RIKESTE MANN Side 24

Må jobbe globalt for å lykkes lokalt Side 32

H M S

Helse, Miljø og Sikkerhet Det er mange der hjemme som venter på deg og vi ha deg trygt tilbake fra jobb. Derfor jobber Parat aktivt for å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombudene. Side 28

2024

Medlemsblad for Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS

LEDER | Trygve Bergsland

Lønnsoppgjør for reell vekst og velferd Gjennom historien har vi sett hvordan lønnsoppgjør med god reallønnsvekst har bidratt til økt levestandard for norske arbeidstakere. Norge har hatt lange perioder med positiv reallønnsvekst. Økt kjøpekraft har en rekke fordeler for den enkelte og for samfunnet: • Den enkelte får mer å rutte med og trenger i mindre grad å bekymre seg for uforutsette utgifter og for at pengene ikke skal strekke til.

• Den enkelte får større frihet til å realisere egne drømmer og mål.

• Den enkelte får mulighet til å investere i sin egen utdanning og kompetanse – slik at samfunnet oppnår økt produktivitet og innovasjon.

• Den enkelte blir mer motivert og mer produktiv på jobb.

Alt dette kan ses på som en selvfølge, men de siste årene har vi dessverre sett en stagnasjon i reallønnsveksten. Den nominelle lønnen har økt, men økningen har i stor grad vært spist opp av prisvekst. Mange har dermed fått en reell nedgang i kjøpekraften, og det har blitt vanskeligere å håndtere løpende utgifter.

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Getty

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 10.06.2024 Materiellfrist neste nummer: 30.08.2024

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

S

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

God sommer!

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

Lønnsoppgjøret i 2024 ser ut til å ville snu denne negative trenden. En del av lønnstillegget du har fått, vil bli spist opp av skatt og prisvekst. Prisveksten er i utgangspunktet anslått til 4,1 prosent i 2024, og det betyr at du må ha en lønnsvekst på mer enn 4,1 prosent for å få mer å rutte med reelt sett.

Likevel forventes det en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,1 prosent. Det betyr at en gjennomsnittlig familie med to inntekter vil sitte igjen med ca. 10 000 kroner mer i året etter skatt og prisvekst.

Regjeringen estimerer en lavere prisvekst i revidert nasjonalbudsjett og tror nå at prisveksten i 2024 vil være på 3,9 prosent. Sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Sør tror på 3,5 prosent, og i finansverdenen tror Bloomberg på 3 prosent. Uansett ser prognosene gode ut for det endelige resultatet fra årets lønnsoppgjør, selv om det fortsatt er mange måneder frem til nyttår.

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Parat 2 2024

Redaktøren har ordet

2

Småstoff

4

Offentlig ungdomslønn

8

Foto: Ulrik Øen Johnsen

Innhold

Målet er én felles ytelse for ungdom som verken har arbeid eller står i utdanning.

Pensjonsforliket

12

Når vi lever lengre må det settes nye rammer for hvordan pensjonssystemet skal se ut.

Nytt verktøy for å sammenlikne lønn 14 Et nyutviklet verktøy kan gi deg god innsikt i hvor du ligger lønnsmessig.

Kunstig intelligens på jobb

16

Nesten ingen fare for å bli oppsagt, ifølge arbeidsrettsadvokater.

Aktive Parat

20

Internasjonalt arbeid

23

Tesla-streiken i Sverige

24

130 bilmekanikere kjemper mot verdens rikeste mann.

Parat UNG

27

STYRKER HMS-ARBEIDET PÅ OSLO LUFTHAVN Parat jobber aktivt for å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombudene. side 28

Hva kan Parat UNG tilby unge medlemmer?

Sikkerhet og samarbeid

28

Ønsker å styrke samarbeidet mellom verneombud og tillitsvalgte.

Parats arbeid internasjonalt

32

– Vi er nødt til å være der beslutningene blir tatt, sier nestleder.

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats nestleder

42

Målet er én felles ytelse for unge som verken har arbeid eller står i utdan­ ning. side 8

Du trenger ikke ligge våken om natten, av frykt for miste jobben fordi du ikke mestrer kunstig intelligens. side 16 Foto: Magnus Kvandal/Getty

Parat informerer

– Mange har fått fasit på årets tarifforhandlinger.

130 bilmekanikere på sju av Teslas verksteder kjemper mot verdens rikeste mann. side 24

– Skal Parat klare å verne om norske arbeidstake­ res rettigheter, er vi nødt til å være der beslutning­ ene blir tatt, sier Parat-nestleder. side 32

Nr. 2 2024 | 3

NYHETER | Parat24

Norges Bank: Økonomene tror på økt lønn og økt kjøpekraft i år Det viser forventningsundersøkelsen til Norges Bank. Lønna øker med 5,1 prosent i år, og det blir lavere prisvekst og dermed økt kjøpekraft hvis økonomenes forventninger slår til. Økonomene har skrudd opp forventningene til reallønnsvekst siden forrige kvartal. De tror nå på en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,2 prosent i år – opp 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Hans Christian Holte. Foto: Morten J. Solberg

NAV ber arbeidsgivere åpne dørene for ukrainere Sju prosent av de 76 000 arbeidsledige i Norge er ukrainere. Nå ber NAV arbeidsgivere om å åpne opp døren og gi dem en sjanse.

– Det er avgjørende at flest mulig ukrainere kommer i arbeid. Det er det som skaper inkludering og integrering i samfunnet. Det er det som gir flyktningene anledning til å utvikle samfunnsforståelse og språk i Norge, sier NAV-sjef Hans Christian Holte til Aftenposten.

Dersom flyktninger ikke får arbeid, vil de etter hvert belaste kommunenes sosialbudsjetter. @NTB

Kokainbeslag hos Bama skaper frykt Ansatte hos Bama frykter for egen sikkerhet etter rekordbeslagene av kokain på til sammen 2,3 tonn kokain i bananlageret til Bama i fjor.

I april meldte NRK at seks svenske kriminelle var utenfor Bamas anlegg før beslaget i mars. De hadde i oppdrag å hente kokainen, ifølge politiet.

Konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama, Pia Gulbrandsen, liker ikke det hun får fortalt.

– Dette er profesjonelle bananspesialister som plutselig står her og oppdager mange hundre kilo med kokain. I tillegg får vi vite at tunge kriminelle satt på utsiden. Det var nære på. Sånn skal det ikke være.

Våre ansatte skal føle seg trygge på jobb. @NTB 4 |

@Norges Bank

Omstridt arbeidsgiver­ avgift fjernes fra årsskiftet Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften skal fjernes 1. januar neste år, melder Dagens Næringsliv. Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år. @Dagens Næringsliv

NYHETER | Parat24

Rekordmange arbeidstakere i streik eller lockout i 2023 Antallet arbeidstakere i konflikt, altså i streik eller lockout utover én dag, var i fjor det høyeste som er målt for et år med mellomoppgjør de siste 30 årene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at omtrent 25 600 arbeidstakere deltok i totalt fem arbeidskonflikter i fjor, noe som medførte at over 75 000 arbeidsdager gikk tapt.

Streiken i forbindelse med mellomoppgjøret i LO og YS medførte totalt 72 800 tapte arbeidsdager – hele 97 prosent av alle tapte arbeidsdager det året. I tillegg til de to konfliktene er overenskomsten for barnehager, redningsmenn i Norsk Luftambulanse og tariffavtale hos 360 Logistics registrert som arbeidskonflikter hos Riksmekleren i 2023. @NTB

Stadig færre minste­ pensjonister – og kvinneandelen går ned Andelen minstepensjonister har falt jevnt og trutt over mange år. Av litt over 1 million pensjonister var det 129 800 minstepensjonister i første kvartal i år. Det er hele 15,4 prosent lavere enn første kvartal i 2014. Nedgangen skyldes blant annet høyere opptjening blant yngre aldersgrupper.

Blant kvinnelige pensjonister mottok 20,3 prosent minstepensjon, ned fra 22,4 prosent fra i fjor. Mens andelen mannlige minstepensjonister har holdt seg relativt stabil de siste ti årene, har det vært en kraftig nedgang blant kvinner. @NTB

Nytt grunnbeløp Grunnbeløpet i folketrygden (G) økes med 5408 kroner fra 1. mai 2024. Det nye grunnbeløpet er 124 028 kroner. (©NTB)

Flest menn tar tidlig pensjon Mer enn hver femte voksen bosatt i Norge er alderspensjonist. 41,7 prosent av nye alderspensjonister i første kvartal valgte å pensjonere seg før fylte 67 år. De fleste av disse var 62 år. Flere menn (52,3 prosent) enn kvinner (30,1) valgte å pensjonere seg tidlig.

– Dette må ses i sammenheng med at mange kvinner har lavere opptjening enn menn og dermed ikke har mulighet til å starte tidlig uttak, og at flere kvinner allerede mottar full uføretrygd eller andre pensjoner og trygdeutbetalinger, opplyser NAV. @NTB

Skal vi ha noen sjanse til å yte seriøs motstand mot sosial dumping, må vi stå samlet internasjonalt.

Anneli Nyberg, nestleder i Parat Les mer på side 32

Nr. 2 2024 | 5

NYHETER | Parat24

Stimulerende arbeid gir lavere risiko for demens

DN må kutte 20 millioner Dagens Næringsliv må kutte 20 millioner kroner og viser til et krevende reklamemarked. Redaktørene i avisen skal undersøke hvilke grep som må gjøres framover.

– Vi har kuttet mye kostnader og må fortsette med det. Planen er at vi må finne 20 millioner kroner i nye kutt før 2025-budsjettet lukkes, sier DN-redaktør Janne Johannessen til Medier24. Hun viser til at de i likhet med mange andre medier opplever et krevende reklamemarked. @Dagens Næringsliv

En studie fra Folkehelseinstituttet viser at personer i yrker med høye kognitive krav har lavere risiko for å utvikle kognitiv svikt og demens. Personer med mindre mentalt krevende yrker har nesten 40 prosent høyere risiko for å utvikle demens etter å ha fylt 70 år enn personer i yrker med høyere kognitive krav.

– Dette viser at det er aldri for sent å begynne å lære noe nytt. Kognitivt krev­ ende aktiviteter senere i livet kan bidra til å styrke ens kognitive reservekapasitet, sier Trine Holt Edwin, forsker ved Oslo universitetssykehus. @NTB

Masterstudier gir jobb De fleste som tar mastergrad i Norge, finner en relevant jobb innen seks måneder etter endt studium, ifølge en ny undersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Svært mange av dem har i tillegg en jobb som samsvarer nokså godt med utdanningen de har tatt.

– Selv om tallet på nyutdannede med mastergrad har mer enn doblet seg de siste ti årene, er det ikke tegn på at arbeidsmarkedet er mettet eller at de nyutdannede sliter med å få seg jobb, sier forskning- og Oddmund Hoel. høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp). @NTB Foto: Regjeringen

Mannsutvalget vil gi menn lik rett til foreldrepermisjon Større oppmerksomhet på gutter og menns likestillingsutfordringer vil styrke likestillingspolitikken, slår Mannsutvalget fast i sin utredning som ble overlevert i april.

Blant forslagene er å innføre individuelle rettigheter til foreldrepenger, fleksibel skolestart, nedsette et mannshelseutvalg og gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn. Til sammen er det 35 tiltak i utvalgets rapport. Gjennom individuelle rettigheter til feriepenger og todeling av foreldrepenger vil man erstatte dagens ordning med tredeling der en andel av permisjonen er «felles», og der betalt pappaperm er avhengig av at mor går ut i en godkjent aktivitet. @NTB 6 |

Les flere nyheter på parat24.com

Er det virkelig nødvendig? {Reiseforsikring} Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Parat-medlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet. gjensidige.no/YS

OFFENTLIG UNGDOMSLØNN:

Kan være på plass allerede neste år Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

8 |

– Målet er én felles ytelse for unge som verken har arbeid eller står i utdanning. Ordningen må være bra for brukerne, enkel å administrere og politisk akseptabel, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV. av: Johnny Gimmestad

YTELSER | Offentlig ungdomslønn

I

deen om å forenkle mengden av ulike trygdeytelser til én felles offentlig ytelse for unge under 30 år, som verken har jobb eller er i gang med utdannelse, ble lagt fram av NAV i Trondheim på slutten av fjoråret. Og innspillet ble godt mottatt, ikke minst av moder­ organisasjonen.

Nå arbeider en prosjektgruppe bestående av folk fra NAV sentralt og lokalt, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og statsforvalteren i Trøndelag med å videreføre ideen til en form for «ungdomslønn». Men selv om prosjektet er høyt prioritert, er det ikke gjort i en håndvending å utarbeide en ny, altomfattende trygdeordning, som erstatter en rekke eksist­erende kommunale og statlige ytelser.

Søknad klar før ferien – Målet er å ha et utkast klart før sommerferien, i form av en søknad til Arbeids- og inkluderings­ departementet, forteller Yngvar Åsholt, kunnskaps­ direktør i NAV. – Går prosessen slik vi håper, kan forslaget settes ut i livet i løpet av 2025. I første omgang som en prøveordning, primært i Trondheim.

Forhåpentlig blir resultatet på lengre sikt en permanent ordning, på landsbasis, med de tilpasning­ ene som måtte vise seg nødvendige. Men først må vi prøve ut hvordan ungdomslønnen fungerer lokalt.

Er det snakk om en type borgerlønn; en ytelse som gis fra det offentlige uten noen spesielle krav eller forpliktelser til mottakeren?

– Nei. Vi kommer ikke til å lande der. Det har heller ikke vært intensjonen med forslaget fra Trondheim. Det vi arbeider med, er én felles ytelse for unge som verken er i jobb eller under utdanning, men som ønsker å komme dit. De fleste av disse mottar også i dag en form for stønad fra stat eller kommune. Men den nye ordningen skal være langt enklere og mer forutsigbar enn de ordning­ ene som finnes i dag, sier Åsholt.

Klare kriterier Noe av utfordringene er å definere hvem som har rett til en slik ytelse, og hva som skal til for å være kvalifisert for den.

– Det blir ikke slik at alle under 30 som mener at de har behov for penger, kan gå til NAV og få

ut det de ber om. Vi må finne fram til kriterier, som trolig vil bestå i krav om en form for aktivitet.

Riktignok kan ikke alle aktuelle mottakere forventes å være med på tunge opplæringstiltak. Men skal du motta ungdomslønn, må du uansett regne med å delta i et oppfølgingsløp – som etter hvert kan bringe deg fram mot en jobb, en utdanning eller en avklaring på om du kan jobbe, sier Åsholt. Årslønn: 240 000?

Det er blitt antydet at ungdomslønnen bør ligge på cirka 240 000 kroner i året. På spørsmål om dette vil være et aktuelt utgangspunkt, svarer ikke Åsholt konkret. Derimot sier han følgende: – En ungdomsytelse bør ivareta flere til dels motstridende hensyn: Den bør være til å leve av, slik at man i minst mulig grad blir avhengig av å søke om supplerende ytelse. Samtidig må den ikke være så høy at den ikke gir insentiver til ikke å søke arbeid eller utdanning.

– Allerede i 2022 foreslo forskerne Anne Hege Strand og Jørgen Svalund å innføre «ungdomslønn» som en ny, statlig trygdeordning. Den skulle frikobles fra en vurdering av arbeidsevne, men heller være «lønn» for å delta i arbeidsrettede, sosiale tiltak. Hva er bakgrunnen for at NAV har satt i gang et prosjekt med en lignende ordning?

– I bunnen ligger tillitsreformen, som kort sagt er regjeringens satsing på å forbedre offentlig sektor. Det skal skje ved at de ansatte får større frihet til å gjøre det de vurderer som best for brukerne, framholder kunnskapsdirektøren.

Dagens ordninger skaper utrygghet Samtidig har innspill og tilbakemeldinger fra bruk­ erne selv, både fra NAVs medarbeidere i første­ linjen og fra forskning, vist at en rekke forhold ved dagens ytelser ikke er godt tilpasset unge arbeidssøkere.

– I tillegg til å være dårlig koordinert er ytelsene lite forutsigbare. Dette skaper utrygghet og gjør folk engstelige. Dessuten går det med mye tid og krefter både til å søke på ulike stønader og til å holde oversikt over egen økonomi. Vi vet også at saksbehandlerne i NAV bruker uforholdsmessig mye tid på veiledning knyttet til ytelser, på bekostning av oppfølging med sikte på arbeid eller utdanning. Dette er heller ikke heldig – med tanke på å få unge mennesker ut i jobb, sier han.

Nr. 2 2024 | 9

YTELSER | Offentlig ungdomslønn

Vi må forsikre oss om at det å motta ungdomslønn ikke fører til at mottakerne mister noen av de juridiske rettighetene.

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV

Ungdomslønn betyr ikke at alle under 30 som mener de har behov for penger, kan gå til NAV og få ut det de ber om, understreker kunn­ skapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt. Foto: NAV

Mer enhetlig oppfølging Som om ikke dette var nok, trekker Åsholt fram et annet forhold det er nødvendig å rydde opp i: Oppfølgingen av de unge arbeidssøkerne blir hemmet av ulike regelverk og manglende IT-støtte for å sikre god samhandling mellom den statlige og den kommunale delen – som NAV er delt opp i.

For å bøte på dette har NAV i Trondheim også foreslått å etablere et mer enhetlig og felles oppfølgingsløp for unge arbeidssøkere. Det skal gå på tvers av de interne barrierene i organisasjonen.

Målet er at det skal være mulig å dele og håndtere informasjon om brukerne på en langt mer sømløs måte enn i dag, uten å komme i konflikt med personvernet.

Må ikke miste rettigheter De løsningene som nå testes ut, ivaretar også andre viktige hensyn, påpeker kunnskapsdirektøren.

Ungdommer og utenforskap

Ung ufør:

• 105 000 unge voksne, i alderen 20 til 29 år, står utenfor arbeid og utdanning.

• Cirka halvparten, 50 500 personer, mottar en form for inntektssikring fra NAV, kommunal sosialhjelp medregnet.

• Dette betyr at cirka 55 000 unge personer mellom 20 og 29 år verken har fast arbeidsinntekt, mottar en offentlig ytelse eller er under utdanning.

• Uførhet må ha inntrådt før 26 år – må søkes om før fylte 36 år.

• Høy sats enslig: 360 921 kr.

• Høy sats samboer/gift: 329 914 kr

Tall fra Trondheim viser: • Blant 2343 personer mellom 18 og 29 år som mottar en form for trygd, mottar en tredel uføretrygd og en tilsvarende andel arbeidsavklaringspenger.

• Vel 10 prosent (216 personer) av unge utenfor arbeid og utdanning mottar sosialhjelp, som er en kommunal ytelse.

• I underkant av 10 prosent mottar to eller flere ytelser.

Kilde: NAV. Alle tall fra 2022

10 |

– Ingen av de arbeidssøkende ungdommene som nå mottar ulike ytelser fra det offentlige, må risikere å komme dårligere ut med den nye ordningen. Derfor må vi forsikre oss om at det å motta ungdomslønn ikke fører til at mottakerne mister noen av de juridiske rettighetene som de har i dag, sier Åsholt.

– Trolig er det også en effektivitetsgevinst ved å forenkle og samordne dagens ytelser. Likevel bør ikke nivået på ytelsene stige så mye, i kroner og øre, at det medfører store kostnadsøkninger på statsbudsjettet. Det bør heller ikke bli en form for passiv ytelse som tiltrekker seg personer som ikke har utdanning eller arbeid som mål. Da minker mulighetene for å få gjennomslag på politisk nivå, selv om regjeringen har uttalt at nettopp ungdomssatsingen er deres viktigste satsingsområde.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) • Gis som hovedregel i 3 år – kan utvides ytterligere 2 år.

• Maks ytelse: 491 150 kr (66 % av pensjonsgivende inntekt / opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp) • Minstesats 1 (eldre enn 25 år): 248 056 kr • Minstesats 2 (yngre enn 25 år): 165 371 kr NB: Alle ytelser er skattepliktige.

Kilde: NAV

YTELSER | Offentlig ungdomslønn

Ufør som 18-åring:

Ungdomslønn løser ikke alle problemer Ungdomslønn kan ta bort mye av presset på ungdommer som sliter. Men de trenger et helse- og sosialtilbud utover det NAV tilbyr. Det mener Marius Pettersen, som selv trengte mange år på å bli klar for arbeidslivet. av: Johnny Gimmestad

M

arius Pettersen mener ungdomslønn er en spennende retning å gå, men er usikker på om den alene vil løse de store utfordringene til unge mennesker som sliter med helsa.

– De har ikke bare behov for å møte NAV. De trenger også å møte et helse- og sosialtilbud utover det NAV tilbyr. Og her strever man allerede med å lage tilrettelagte og ungdomsvennlige tjenester, sier han.

Kan ta bort «presset» Likevel ser Pettersen at ungdomslønn kan være med på å ta bort presset fra de unge innbyggerne dette gjelder, når de har mer behov for å konsentrere seg om egen bedringsprosess.

Hva er din erfaring med det systemet NAV i dag bruker for å yte økonomisk støtte til unge uten jobb og som ikke går på skole?

– Jeg ble uføretrygdet allerede som 18-åring.

Den gangen var det en selvfølge for min del, siden jeg var for syk til å komme meg i arbeid. Samtidig har jeg flere ganger gitt uttrykk for at jeg synes det er skummelt at folk så ofte settes i båser – etter diagnoser. Hvorfor skal alt være så svart/hvitt?

Selv hadde jeg ikke noe særlig kontakt med NAV som ufør. Og da jeg ytret ønske om å kvitte meg med uføretrygden, opplevde jeg det også som svært vanskelig å få den veiledningen og støtten jeg trengte fra sosialtjenesten.

Pettersen håper at NAV er godt forberedt dersom ungdomslønnen blir innført.

– Jeg håper de har et godt opplegg for å følge opp unge mennesker som sliter med sitt, for å få hjelp til å komme seg i utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Og så håper jeg at diagnosefokuset tar slutt.

Det er veldig viktig at ungdomslønn ikke fører til at unge mennesker presses inn i ett løp, sier Marius Pettersen.

Foto: Ihne Pedersen

Forslaget innebærer også mer vekt på koordinert oppfølging av brukerne, blant annet ved bedre IT-systemer og nedbygging av barrierene mellom de ulike delene av NAV-systemet. Har du tro på at dette vil skje – i praksis?

– I flere år har jeg arbeidet i kommunen, særlig innenfor prosjektledelse. Da møter jeg daglig ansatte i NAV som har stort engasjement og hjerte for innbyggerne. Jeg tror endringsviljen og ønsket å om å skape bedre tjenester er der, men en slik ordning virker mer kompleks enn som så.

Da kreves det et større utviklingsarbeid innenfor sosialtjenesten. Og hvis noen er flinke på utvikling, så er det NAV, sier Pettersen.

– Med hensyn til helsehjelp er det kommunen og spesialisthelsetjenesten som har ansvaret. Skal arbeidet med ungdomslønn fungere, må koblingen bli sterkere til det arbeidet som allerede gjøres i kommunen. Det gjelder unge som sliter med helsa generelt, men særlig de som står utenfor arbeidsliv og utdanning, avslutter han.

Nr. 2 2024 | 11

PENSJON | Fremtidens pensjonssystem Hvordan vil pensjons­ systemet se ut i fremtiden, når vi lever lenger?

Pensjons­forliket setter rammen for dette.

Dette er pensjonsforliket I mars ble regjeringen og de andre partiene på Stortinget – med unntak av Rødt og Frp – enige om innholdet i pensjonsforliket. Enigheten setter rammen for hvordan pensjonssystemet skal se ut i fremtiden når vi lever lenger, og samfunnskostnadene øker kraftig. av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

E

n viktig del av bakteppet for pensjonsforliket som nå er inngått, er endringene i den norske befolkningssammensetningen i årene fremover.

Innen 2030 vil det for første gang i historien være flere eldre (65 år eller mer) enn barn og unge i Norge, viser tall fra SSB. De neste tiårene vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Det vil isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner. Samtidig vil det gi lavere sysselsetting og dermed svekke skatte­ inntektene til staten, ifølge Finansdepartementet.

Hva nå?

Noe av det mest sentrale med pensjonsforliket som nå er vedtatt av Stortinget, er at vi skal jobbe lenger fremover. I praksis betyr det at for alle som er født etter 1964, skal aldersgrensene i folketrygden økes i takt med økningen i levealder.

For eksempel må en som er født i 1974, jobbe ett år lenger, og en som er født i 1994, må jobbe tre år lenger enn den opprinnelige pensjonsalderen på 67 år.

12 |

Uføre skal få en bedre alderspensjon Regjeringen har i pensjonsreformen som mål å styrke alderspensjonen for uføre, som de mener har falt for langt bak pensjonen til personer som er i jobb. I pensjonsforliket skal uføre få økt aldersgrensen for opptjening til alderspensjon fra 62 år til 65 år.

Videre skal uføres alderspensjon skjermes for om lag to tredjedeler av den videre virkningen av levealdersjusteringen fra 1964-kullet, skriver regjeringen på sine sider.

I tillegg skal justering av minsteytelser skje i takt med lønnsveksten, med formål om å øke minstepensjonene over tid.

Møtte sterk kritikk Dagen før avstemningen om pensjonsreformen samlet flere hundre demonstranter seg utenfor Stortinget. De mener de nye reglene ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til «sliterne».

Arbeidstakere som jobber i yrker med stor fysisk belastning, omfattes av en bestemmelse i pensjonssystemet kalt «sliterordningen». Denne

For at pensjonssystemet skal være bærekraftig over tid (...) må vi gjøre justeringer fremover.

Tonje Brenna, arbeids- og inkluderingsminister

eksisterer i dagens system og skal videreføres også i det nye pensjonsforliket.

Tidligere fikk arbeidstakere som gikk av fem år før vanlig pensjonsalder, utbetalt 0,25 G, tilsvar­ ende 30 000 kroner, som et tillegg til pensjonen de får hvert år.

I det nye systemet vil det ikke bli noen godkjenningsordning for å få dette tillegget. Alle som går av tidlig, vil få det. Beløpet trappes gradvis ned hvis en arbeidstaker går av på et senere tidspunkt.

For eksempel vil det bety at de som går av når de er 63 eller 64 år, får henholdsvis 20 prosent og 15 prosent av grunnbeløpet.

Innholdet i den nye sliterordningen er ikke helt ferdigstilt. Dette skal partiene på Stortinget gjøre i samarbeid med partene i arbeidslivet.

En eldre befolkning endrer alt Finansdepartementet peker på at pensjonsutgifter har allerede skutt fart, mens veksten i utgiftene til pleie- og omsorgstjenester først ventes å tilta etter 2030, når andelen av befolkningen over 80 år tar seg markert opp.

– Det blir svært høye utgifter til eldre fremover.

Vi ser samtidig at det fra nå og frem mot 2060 er flat vekst i skatteinntektene. Det som forandrer alt på kostnadssiden, er at vi får så mange flere personer som er 80 år og mer i samfunnet. Andelen vil dobles de neste 20 årene, sier Knut Moum, tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet.

Vanskelig å øke antallet i arbeid Tall fra SSB viser at det de siste 20 årene har vært nesten nøyaktig like mange prosent av befolkningen mellom 15 og 75 år som er yrkesaktive i Norge. Rundt 73 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen er i dag yrkesaktive. Selv om det har vært endring i andelen yrkesaktive innenfor aldersgruppene, er det overordnede tallet på yrkesaktive nesten helt likt.

En del av forklaringen er at Norge lenge har hatt en høy andel yrkesaktive, noe som gjør at det ikke er åpenbart at en mye høyere andel av befolkningen kan sysselsettes.

Kostbar endring Selv om vi gjennom økt produktivitet kan dempe litt av kostnadsøkningene i samfunnet i fremtiden, er det ikke nok til å gjøre opp for de enorme merkostnad­ene som en mye eldre befolkning bringer med seg.

– Med økt produktivitet i privat sektor, øker lønningene. Det er bra fordi da øker også skattene.

Samtidig kan økt produktivitet gi noe billigere varer. Så på den ene siden bedrer dette offentlige finanser. Men om offentlig sektor skal rekruttere og holde på arbeidskraft, må også lønningene her øke. Summerer man disse forholdene, er effekten av økt produktivitet i privat sektor på offentlige finanser nær null, sier Knut Moum.

Knut Moum, tidligere ekspedisjonssjef i Finans­ departementet. Foto: Tore Sætre

– Hver og en må gjøre justeringer fremover Arbeids- og inkluderingsminster, Tonje Brenna (Ap), sier at regjeringen vil bruke nærmere 30 milliarder mer på pensjon i 2060, sammenlignet med i dag. Det er vesentlig mer enn Pensjonsutvalget opprinnelig foreslo, som var en økning i utgifter på 19–22 milliarder kroner.

– For at pensjonssystemet skal være bærekraftig over tid, både for hver og en av oss og for statsfinansene, må vi gjøre justeringer fremover, sa Brenna før forliket ble inngått på Stortinget.

Den nye pensjonsreformen vil bety store endringer for mange hundre tusen arbeidstakere i Norge i dag, og i fremtiden. Som en del av forliket skal innholdet i reformen evalueres igjen hvert tiende år, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Arbeids- og inkluderings­ minister Tonje Brenna sier at regjeringen vil bruke 30 milliarder mer på pensjon i 2060, enn de gjør i dag.

Foto: Bernt Sønvisen

Nr. 2 2024 | 13

LØNN | Nytt medlemstilbud

Nytt verktøy for å sammenlikne lønn Tjener de fleste i din yrkesgruppe mer enn deg? Eller ligger du kanskje svært godt an?

Et nyutviklet digitalt verktøy kan nå gi deg innsikt i hva du tjener, og hvordan du ligger an lønnsmessig sammenliknet med andre innenfor samme yrkesgruppe som deg. av: Marianne Baksjøberg

V

ed hjelp av noen enkle inntastinger som månedslønnen din og eventuelle tillegg får du greit oversikt over hvordan du ligger an. Tjener du mer eller mindre enn gjennomsnittet? Hvilken lønn er den vanligste for yrkesgruppen du tilhører? Og hvordan har lønnsutviklingen vært over tid?

Mer presist og gjennomarbeidet Det nye verktøyet er laget med brukeren i sentrum. Det har ulike valg som skal sikre at du får tallene eller resultatene du jakter på – og de skal være relevante for din yrkesgruppe. Lønnen din blir sammenliknet med andre med samme utdanning, erfaring og fartstid.

Verktøyet vil dekke de fleste yrkesgrupper i Parat, men som for eksempel vil autoriserte apotekteknikere med tolv års erfaring slippe å havne i mer tilfeldige kategorier som «handel og service» eller «butikk». Du får derfor et verktøy skreddersydd fagkompetanse og yrke. Det betyr at det er lagt inn mange filtreringer og avanserte funksjoner.

Bak arbeidet ligger det mye koding. Det har fire IT-studenter ved Høyskolen Kristiania jobbet med som en del av bachelorgraden sin. Siden slutten av januar har Johanna Olsson, Alexander Mora, René Sharma og Anas Muhammad kodet, jobbet med IT-sikkerhet, designet og brukertestet. Resultatet er nå klart.

Bak arbeidet ligger det mye koding.

Foto: Marianne Baksjøberg

14 |

IT-studentene (f.v.) Johanna Olsson, René Sharma, Ale­ xander Mora og Anas Muhammad (ikke avbildet) har jobbet med Parats nye verktøy som del av sin bachelorgrad. Foto: Mari­ anne Baksjøberg

Mora sier at det har vært et utfordrende prosjekt med kompleks koding som virkelig har gitt studentene noe å bryne seg på.

– Omfanget og kompleksiteten har vært større enn vi er vant til fra studiet, men det er egentlig bare gøy og veldig lærerikt. Vi begynte med design og brukertesting, deretter jobbet vi med kodingen og sikkerheten. Vi er godt fornøyde med sluttproduktet, og vi håper det virker så bra som vi tror det gjør, sier han.

Etterspurt verktøy Du vil finne lønnsverktøyet på Mine sider. Det er med andre ord kun tilgjengelig for Paratmedlemmer. Prosjekteier Trygve Bergsland i Parat er ansvarlig for prosjektet. Han er fornøyd med det nye verktøyet.

– Vi har laget dette verktøyet fordi vi har fått spørsmål fra flere grupper og medlemmer om hvordan de ligger an lønnsmessig. Tidligere har vi hatt en enkel løsning basert på tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), men disse

tallene har dekket så store områder at de ulike yrkesgruppene har blitt slått sammen, som for eksempel apotekteknikere, selgere og butikk­ ansatte. Nå har vi gjort løsningen mer presis, sier Bergsland.

Han håper det blir stor interesse for verktøyet og at medlemmer tar det i bruk.

– Verktøyet gir mange muligheter og kan benyttes på flere måter, det er litt opp til hver enkelt.

Men det kan være et godt hjelpemiddel å ha til for eksempel lønnsforhandlinger, siden du tydelig ser hvordan du ligger an sammenliknet med andre, sier Bergsland.

Han regner med at alt er klappet og klart like etter sommeren.

– Med noen få justeringer er verktøyet straks klart til å tas i bruk. Vi håper alt er klart over sommeren. Samtidig vil det ta litt tid å få utnyttet all funksjonaliteten som er tilgjengelig. For eksempel har vi foreløpig kun tall fra 2022 og 2023. Vi trenger tall fra flere år for å kunne vise den historiske lønnsutviklingen, sier Bergsland.

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Det kan være et godt hjelpemiddel å ha til for eksempel lønnsforhandlinger, siden du tydelig ser hvordan du ligger an sammenliknet med andre.

Trygve Bergsland, leder for kommunikasjonsavdelingen i Parat

Nr. 2 2024 | 15

KUNSTIG INTELLIGENS | Oppsigelse

Kunstig intelligens på jobb:

(Nesten) ingen fare for å bli oppsagt Du trenger ikke ligge våken om natten, av frykt for å miste jobben fordi du ikke mestrer kunstig intelligens (KI).

Terskelen for oppsigelse er nemlig svært høy. Og skulle arbeidsgiver true med å gå rettens vei, blir domstolene stadig mer arbeidstakervennlige, ifølge to erfarne arbeidsrettsadvokater. av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

H

va betyr innføring av kunstig intelligens for dine rettigheter og plikter som arbeidstaker? Er det fare for at du i verste fall blir oppsagt, hvis du ikke fikser den nye teknologien?

Og hvordan kan både ansatte og ledelse sammen sikre god, ansvarlig bruk av kunstig intelligens på arbeidsplassen – til beste for begge parter?

Øker lynraskt Problemstillingene blir stadig mer nødvendige å finne gode svar på. Raskt. Både for arbeidstak­ ere – og for arbeidsgivere. For rundt regnet hver fjerde norske virksomhet er nå i gang med å bruke KI på ulike måter, ifølge en kartlegging for NHO fra Samfunnsøkonomisk analyse. For to år siden var nivået under det halve.

Blant dem som på hvert sitt vis jobber med å håndtere de utfordringene KI skaper i arbeids­ livet, er Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat – og arbeidsrettsadvokatene Anders Sundsdal og Jostein Opdahl-Jenssen, begge fra advokatfirmaet Thommessen.

Veldig høy terskel for oppsigelse Vi kommer tilbake til Lindstrøm, men først: Nylig holdt de to advokatkollegene Sundsdal og OpdahlJenssen et foredrag på Arbeidsrettskonferansen

16 |

Det er helt nødvendig å drøfte bruken av KI i arbeidet mellom ledelsen og de tillitsvalgte.

Anders Lindstrøm leder av juridisk avdeling i Parat

Nr. 2 2024 | 17

KUNSTIG INTELLIGENS | Oppsigelse

2024 – i regi av organisasjonen HR Norge. Der slo de fast følgende: – Hvis saken skulle bli satt på spissen, i en domstol, vil terskelen for å si opp en arbeidstaker, som følge av sviktende bruk av kunstig intelligens, være veldig høy. Vi tror det sitter veldig langt inne å la den teknologiske utviklingen gå ut over enkeltansatte som ikke måtte klare eller mestre bruken av kunstig intelligens – i hvert fall i ganske lang tid framover.

Og de tilføyde: – Skal det overhodet være grunnlag for en oppsigelse på grunn av manglende arbeidsprestasjoner, rent generelt, må den ansatte levere markert under nivået man med rimelighet kan forlange. Vi ser at domstolene blir mer og mer arbeidstakervennlige – generelt.

Vi ser at domstolene blir mer og mer arbeids­ takervennlige – generelt.

Anders Sundsdal og Jostein Opdahl-Jensen, arbeidsrettsadvokater i Thommessen

Det sitter veldig langt inne å la den teknologiske utviklingen gå ut over enkeltansatte som ikke mestrer bruken av kunstig intelligens, mener de to arbeidsretts­advokatene Anders Sundsdal og Jostein Opdahl-Jenssen.

Foto: Thommessen

18 |

Manglende vilje kan få konsekvenser De erfarne arbeidsrettsadvokatene illustrerte en mulig oppsigelsessituasjon knyttet til kunstig intelligens på denne måten: – Tenk deg følgende eksempel: En ansatt med høy ansiennitet, lang tjenestetid og høy alder – som tidligere ikke har hatt problemer med sine arbeidsprestasjoner – det må nesten være manglende vilje (hos arbeidstakeren, red. anm.) før en domstol vil akseptere en slik oppsigelse.

«Manglende vilje» ble av de to advokatene beskrevet som en situasjon der den ansatte nekter å ta i bruk et nytt verktøy som bedriften ønsker å innføre. I så fall dreier det seg om en form for ordrenekt. Og derfra er veien kort til å bli oppsagt.

Men dette er ikke særegent for kunstig intelligens. Det gjelder ethvert brudd på den plikten en arbeidstaker i utgangspunktet har til å utføre det arbeidet hen pålegges av arbeidsgiver. Det dreier seg om den såkalte resignasjonsplikten, ifølge Sunnsdal og Opdahl-Jenssen.

Gamle lover og regler gjelder også for ny teknologi Sagt på en litt annen måte: Dagens lover og spille­regler for arbeidslivet slutter ikke å gjelde, selv om det nå skjer en teknologisk revolusjon ingen kjenner utfallet av. Dette er også utgangspunktet til Anders Lindstrøm i Parat. Han har bidratt med et eget kapittel om retningslinjer til bedrifter når det gjelder kunstig intelligens i boka KI i møte med menneske som Parat nå gir ut, først og fremst som et verktøy for egne tillitsvalgte.

Lederen for Parats juridiske avdeling er, i likhet med de to arbeidsrettsadvokatene, opptatt av at det å håndtere bruken av ny teknologi ikke er noe nytt for partene i vårt arbeidsliv.

– I og med at arbeids- og samfunnslivet endrer seg lynraskt, er det behov for at virksomhetene lager spilleregler for hvordan de ansatte skal forholde seg til at nye arbeidsmetoder tas i bruk.

Dette har vi lang tradisjon for å gjøre, ofte ved at det utarbeides retningslinjer for de ansatte, understreker Lindstrøm og viser til hva som skjedde da alt fra kopimaskin og telefaks til e-post og ikke minst internett så dagens lys:

– Da Facebook dukket opp som et mystisk fenomen rundt 2006, var det hyppige diskusjoner i ledelsen i mange norske virksomheter. Skulle de ansatte få lov til å være på Facebook i arbeidstiden, eller skulle det innføres forbud? Og hva skulle de kunne skrive om på sin «vegg»? Resultatet var at retningslinjer for ansattes bruk ble vanlig i mange virksomheter, påpeker Lindstrøm. Han understreker at dette, i god norsk tradisjon, ofte har vært gjort i samarbeid med tillitsvalgte. Og den tradisjonen er det god grunn til å føre videre.

KI – et verktøy som alle andre Selv om bruken av kunstig intelligens i arbeids­ livet kan framstå som både uvant og fremmed for mange av oss, er det et arbeidsverktøy vi alle må forholde oss til i framtiden.

– De tillitsvalgte og ledelsen bør derfor forholde seg til bruk av KI som ved innføring av enhver annen ny arbeidsmetode, sier den juridiske lederen. Og han fortsetter: – Det er helt nødvendig å drøfte bruken av KI i arbeidet mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Dette er naturligvis i både virksomhetens og de ansattes interesse. Dersom ledelsen mot formodning ikke skulle ta initiativ til å drøfte bruken av KI, bør de tillitsvalgte selv kreve at temaet blir drøftet med hjemmel i hovedavtalene, sier Lindstrøm.

Dette må du forholde deg til Uten å gå til bunns i juridiske spissfindigheter trekker Lindstrøm fram flere bestemmelser i

dagens lovverk, som både ledelse og ansatte må forholde seg til hvis de bruker kunstig intelligens.

Det gjelder særlig opphavsretten i åndsverkloven og reglene om personvern, forankret i personvernforordningen fra EU. Fra EU kommer også et sett med nye forordninger, som skal regulere bruken av KI ut fra hvilken risiko det medfører for så vel enkeltindivider som samfunnet for øvrig. Disse forordningene er også forpliktende for bruken av KI her til lands.

Og når leder for juridisk avdeling i Parat skal gi råd og innspill til dem som sliter med å utvikle «trafikkregler » på den enkelte arbeidsplass, er han opptatt av følgende: Opplæring – et must Like viktig som å lage retningslinjer er det å gi de ansatte opplæring både om mulighetene som bruk av KI gir, og om hvilken risiko bruken innebærer.

– Å sørge for forsvarlig opplæring av de ansatte er naturligvis et ansvar ledelsen har, understreker Lindstrøm.

Alle som skal arbeide med kunstig intelligens, bør på forhånd bli kjent med virk­ somhetens retningslinjer.

Og retningslinjene må være levende, lettleste og bli for­ stått av de ansatte, sier Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Foto: Bente Bjercke

Red. anm.: Alle sitater og indirekte gjengivelser av Anders Sundsdal og Jostein Opdahl-Jenssen er hentet fra et offentlig foredrag de to holdt sammen på Arbeidsrettskonferansen 11.april 2025 – i regi av HR Norge. Parat har på e-post bedt om utfyll­ ende kommentarer og svar på flere spørsmål, men de hadde ikke anledning til å svare grunnet stor arbeidsmengde.

Fem veivisere for deg som bruker KI i jobben Fem grunnleggende spørsmål går igjen som «veivisere» for de ansatte i de retningslinjene Anders Lindstrøm har gjennomgått for hvordan en rekke en rekke norske virksomheter bruker kunstig intelligens.

Leder for Parats juridiske avdeling anbefaler å ta disse spørsmålene – og svarene på dem – inn i retningslinjene til norske virksomheter.

1: Behandler du personopplysninger?

2: Kan din bruk av KI få direkte rettslige konsekvenser?

3: Kan din bruk av KI få andre konsekvenser?

4: Kan du stole på kvaliteten av det du henter ut av KI? 5: Har du tilgang til faglig ekspertise for kvalitetssikring?

Må være lett å forstå Lindstrøm anbefaler et mål om at virksomhetens retningslinjer for bruk av kunstig intelligens skal være levende, lettleste og bli forstått av de ansatte.

Nr. 2 2024 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

YS refser Høyre for utidig politisk innblanding i streiken Høyres innblanding i konflikten mellom staten, Unio og Akademikerne er skremmende, mener YS-leder Hans Erik Skjæggerud. YS og LO har godtatt statens tilbud. av: Peter Tàlos / NTB

R

eaksjonen kommer etter at Høyres Anna Molberg i mai gikk ut i NRK og kritiserte Arbeiderpartiet og regjeringen for å løpe LOs ærend i årets statsoppgjør.

Hun kaller enigheten om å gå tilbake til én tariffavtale i staten for et bestillingsverk fra LO som tvinger de fagorganiserte i Unio og Akademikerne til å akseptere en avtale som LO administrerer.

Skremmende – At Høyre kunne finne på å gjøre det, er litt skremmende, rett og slett. For det bidrar til å politisere tariffdannelsene i Norge, og det er noe politikerne har holdt seg langt unna, og med god grunn, sier Skjæggerud.

Moberg har siden gjentatt påstanden i FriFagbevegelse og lovet at en ny Høyreregjering ville gå tilbake til to avtaler i staten.

YS-leder Skjæggerud kaller avtalen som ble framforhandlet, og som LO og YS har godtatt, god og et bra kompromiss.

Han viser til man i kommunal sektor bare har én avtale med inndelinger som favner ulike grupper, men uavhengig av fagforeningsmedlemskap. I det private næringsliv er det aldri mer enn én tariffavtale for arbeidstakere som har samme oppgaver, funksjoner eller ansvar. YS-lederen sier at det ikke er noen gode grunner for at man i staten skal ha to avtaleverk.

20 |

Hans Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

Skjæggerud viser til at YS tidligere har fått støtte fra Høyre når YS har kritisert Ap-ledede regjeringer for å favorisere LO, men at han nå ikke forstår partiets politiske innblanding i streiken annet enn som et forsøk på å sette grupper opp mot hverandre.

– Kan vanskelig forstå at de skulle ønske det, så jeg må tro at deres innblanding i dette må basere seg på en politisk kortslutning. Jeg kan ikke tro noe annet, sier Skjæggerud til NTB.

Utidig innblanding Hans Erik Skjæggerud avviser overfor NTB at det er noen form for samrøre mellom LO og Arbeiderpartiet som ligger til grunn for enigheten der man går inn for én felles tariffavtale i staten.

– Det handler utelukkende om at det er det riktige å gjøre. Vi i YS er ikke noe gissel for LO og Ap i denne saken, sier Skjæggerud.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Regjeringen styrker politiet Justisdepartementet varsler en massiv satsning mot gjengkriminalitet og bevilger nesten to milliarder kroner til politiet i revidert nasjonalbudsjett. av : Veronica Karlsen / NTB

– Vi har sett at i Sverige har politiet mistet kontrollen, der er vi ikke i Norge – og dit skal vi ikke komme. Du skal føle deg trygg enten du bor på Mortensrud eller i Vardø, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) blant annet da revidert nasjonalbudsjett ble presentert tirsdag 14. mai.

– Imøtekommer bekymringer For Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag og Einar Kaldhol i Parat politiet er nyheten om en økt satsning på politiet gledelig.

Med tirsdagens framleggelse kommer også en mer detaljert oversikt over fordelingen.

Pengene skal blant annet gå til å styrke etterretning og bekjempe gjengkriminalitet og vold i nære relasjoner, framgår det av budsjettet.

F.v.: Einar Kaldhol, leder i Parat politiet, og Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag. Foto: Trygve Bergsland

– Det vi tar med oss, er at våre bekymringer knyttet til flere ulike utfordringer som for eksempel gjengkriminalitet, og vold i nære relasjoner, er hørt. Vi er i utgangspunktet veldig positive til at det

vi har kommunisert over tid, nå imøtekommes. Så skal vi se nærmere på detalj­ ene og understreker at det er viktig at de politiske føringene ikke blir for detaljerte, sier Kjetil Ravlo.

– Når det gjelder noe annet vi har etterlyst, nemlig et digitalt løft, så kan jeg ikke se noe som direkte handler om dette i budsjettet, men nå tar vi med oss det positive i første omgang, sier Einar Kaldhol.

Tunge ressurser Fra før var det varslet at politiet ville få 635 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til pensjonsutgifter, IT-drift og for å opprettholde bemanning. Milliarden kommer i tillegg, som tar totalen opp til 1,6 milliarder kroner.

Øker forsvarets operative evne En av de største satsningene i regjeringens budsjett går til Forsvaret, med sju milliarder kroner. Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, mener det er gledelig at det settes av en betydelig sum for å øke den operative evnen. av: Veronica Karlsen

For Johan Hovde, leder i Parat forsvar, ble tirsdag 14. mai en dag som bekreftet det som tidligere har vært varslet.

– Det tas fortsatt på alvor at det vi har i dag skal virke. Store deler går til ammunisjon, materiell, bolig og forlegninger. Dette er en helt nødvendige investering som vi har påpekt over flere år, sier han til Parat24.

– Det er også gledelig at det settes av en betydelig sum for å øke den operative evnen gjennom at driftsbudsjettene styrkes. Dette vil bidra til mer øving og trening.

Hovde framholder at også Heimevernet blir prioritert – slik at det kan anskaffes personlig bekledning og utrustning.

– Parat forsvar imøteser denne økonomiske satsningen. Vi skulle likevel sett noen helt konkrete satsninger knyttet til å beholde og rekruttere personell, sier Hovde avslutningsvis.

Johan Hovde, leder i Parat forsvar. Foto: Ned Alley

Nr. 2 2024 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Historisk høyt sentralt tillegg for medieansatte Parat / Parat Media og Mediebedriftenes landsforening ble enige om endringene i presse- og medieoverenskomsten. Det endte med et historisk høyt sentralt tillegg. av: Vetle Daler

– Vi er fornøyde med å ha fått til et historisk høyt sentralt tillegg på totalt 21 700 kroner, og en solid økning av minstelønnssatsene på mer enn 30 000 kroner, sier Parats forhandlingsleder Katrine Roald.

I tillegg skal det nå gjennomføres lokale forhandlinger i virksomhetene. Resultatet samsvarer med resultatet i frontfaget på 5,2 prosent.

Det er også enighet om viktigheten av reelle muligheter til kompetansehevende tiltak, og plikten til å drøfte hjemmekontor ved innføring i og endringer av retningslinjene i virksomhetene er tatt inn i overenskomsten.

Katrine Roald (Parat, t.v.) og Therese Korsmo Mjaaland (Mediebedriftenes Landsforening) ved forhandlingsstart. Foto: Vetle Daler

Anleggsgigant konkurs – Parat-medlemmer mister jobben Flere Parat-medlemmer er rammet etter konkurs i Agder Gruppen, en av Norges største virksomheter innen anleggsbransjen. av: Marianne Baksjøberg / NTB

Konkursrammede Agder Gruppen driver med salg og utleie av blant annet maskiner til anleggsbransjen. Foto: Espen Bratlie / Samfoto

22 |

Totalt 103 ansatte mister jobben etter konkursen. Parat har flere medlemmer i Agder Gruppen og har i etterkant gitt bistand og støtte til medlemmene.

– Vi har jevnlig kontakt med tillitsvalgte, hjelper dem i en vond og uavklart situasjon og sørger for at de kan få bistand fra juristene våre og regionavdelingen vår i Agder. Vi har også invitert til medlemsmøter, sier rådgiver Marianne Hårtveit i Parat.

Agder Gruppen-konsernet er en av Norges største innen anleggsbransjen. Tidlig i mai ble datterselskapene Agder Anleggsenter og Agder Rental sammen med morselskapet begjært konkurs. Til sammen hadde de 2,5 milliarder kroner i gjeld. Det kan gjøre konkursen til en av Norges største.

PARAT | Internasjonale nyheter

Belgisk fagforening brøt Eurovision-sending i protest Fagforeningen i rikskringkasteren VRT i Belgia avbrøt en Eurovisionsending i mai for å demonstrere mot Israels deltakelse i konkurransen.

– Vi fordømmer Israels brudd på menneskerettighetene. Israel ødelegger også pressefriheten. Det er derfor vi pauser bildet et lite øyeblikk, sto det i en melding som kom opp på skjermen under VRTs Eurovisionsending. En talsperson fra VRT sier at kanalen var informert på forhånd om aksjonen, og at fagforeninger har rett til å handle. @NTB

Mener det er for få kvinner i det tyske militæret Tysklands forsvarskommissær sier det er for få kvinner i Tysklands forsvar.

Kun 13 prosent av det tyske forsvarets (Bundeswehr) ansatte er kvinner. Hvis man ekskluderer medisinsk personell, er det kun ti prosent kvinner. Det er også få kvinnelige generaler. – Vi kan ikke fortsette som før, sier forsvarskommissær Eva Högl. @NTB

Utenlandske arbeidstakere viktig for dansk økonomi Arbeidsledigheten øker i Sør-Afrika Den offisielle arbeidsledigheten i Sør-Afrika økte i første kvartal av 2024 og er nå på 32,9 prosent. 8,2 millioner sørafrikanere var ved inngangen til april registrert som arbeidsledige. Dette var 330 000 flere enn ved årsskiftet, viser tall fra landets statistiske sentralbyrå StatsSA. Blant unge sørafrikanere er ledigheten på hele 45,5 prosent. @NTB

EU styrker vernet for arbeidere på nettplattformer

Utenlandske arbeidstakere bidro i fjor til 11,6 prosent av Danmarks bruttonasjonalprodukt (BNP), viser en analyse utført av Dansk Erhverv. Ifølge den danske arbeidsgiverforeningen utgjorde utenlandske arbeidstakere 14 prosent av den fulltidsansatte arbeidsstokken i Danmark i fjor. Samlet sett bidro de med 510 milliarder kroner til Danmarks BNP. – Det viser at utenlandsk arbeidskraft er uunnværlig for dansk økonomi, sier Brian Mikkelsen, administrerende direktør i Dansk Erhverv. @NTB

EU-parlamentet gir tommel opp for bedre arbeidsforhold for folk som jobber på digitale plattformer. Ifølge direktivet skal arbeiderne på nettplattformer som Uber, Foodora og lignende i utgangspunktet regnes som lønns­mottakere. I alt dreier det seg om mer enn 28 millioner arbeidere på mer enn 500 digitale plattformer. Etter EU-kommisjonens beregninger kan minst 5,5 millioner av disse feilaktig ha blitt regnet som selvstendig næringsdrivende, noe som innebærer tap av arbeids- og sosiale rettigheter. @NTB Nr. 2 2024 | 23

STREIK | Tesla

Tesla-streiken i Sverige:

Kjemper mot verdens rikeste mann I disse dager har 130 bilmekanikere på sju av Teslas svenske servicesteder og verksteder streiket i mer enn et halvt år. De krever tariffavtale, noe Tesla ikke vil akseptere. Tolv andre forbund i Sverige har gått til sympatiaksjoner. De mener at hele den svenske modellen settes på spill. Men det ser ikke ut til at Tesla-eier og verdens rikeste mann, Elon Musk, bryr seg. av: Lill Jacqueline Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

M

usk er åpent fiendtlig til fagforeninger. I februar i fjor fikk 30 ansatte i USA sparken etter forsøk på fagorganisering. Streiken i Sverige er historisk. Det er første gang Tesla er møtt med konflikt av organiserte arbeidere.

Ingen løsning i sikte IF Metalls avtalesekretær Veli-Pekka Säikkälä, sier i et intervju med Dagens Nyheter at han ikke ser noen umiddelbar løsning på konflikten, men at det er samtaler mellom IF Metall og Teslas svenske ledelse. I samme artikkel forteller han om hvordan Tesla systematisk tar inn streikebrytere.

– De flyr inn folk fra sine verksteder i Europa som erstatter de streikende arbeiderne, sier Säikkälä.

Massive sympatiaksjoner Det har vært og er massive sympatiaksjoner for å støtte de streikende arbeiderne. I november start­ ­et Seko (Service- och kommunikasjonsfacket) en blokade som hindret utdeling og henting av brev, pakker, forsendelser fra Postnord og Citymail. På samme tid varsler malerne at de vil blokkere lakkeringsarbeider på Tesla-biler ved 53 verksteder.

Bygningsarbeiderne blokkerer alt service- og reparasjonsarbeid på Teslas verksteder.

Fagforbundet ST blokkerer posten og nye registreringskilt til Tesla. Dette førte blant annet til at Tesla ikke fikk tilgang til registreringsskilt – og at

24 |

de derfor ikke kunne levere biler direkte til kunder.

Da brøt Tesla-eier, Elon Musk tausheten. På sin egen plattform X kommenterte han nyheten om at Postnord ikke vil levere registreringskilt.

– This is insane, skriver Musk på X. Og Tesla saksøker den svenske stat. Tesla vant første runde i retten og fikk selv hente skilt, men denne avgjørelsen ble trukket tilbake.

Hva handler streiken om?

Streiken handler om retten til tariffavtale, eller kollektivavtale som de kaller det i Sverige.

Kollektivavtalen er grunnsteinen i den svenske og den nordiske arbeidsmarkedsmodellen. Det innebærer at fagforeningene og arbeidsgiverforening­ ene forhandler om spillereglene i arbeidslivet.

I Sverige er ni av ti arbeidere omfattet av kollektivavtale. Tariffavtalen har bestemmelser om lønns- og arbeidsbetingelser, og når det er inngått en tariffavtale, har partene fredsplikt, det vil si at en ikke kan streike eller gå til lockout mens avtalen gjelder.

Parats forhandlingssjef Turid Svendsen mener det er viktig for Tesla-arbeiderne å få på plass en tariffavtale.

– Tariffavtalen har bestemmelser om medbestemmelse, som gir arbeidstakerne rett til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Det gir dem en sterkere stemme og bedre beskyttelse på arbeidsplassen, sier Svendsen.

Forbundsleder i IF Metall, Marie Nilsson, forteller at de streiker for å gi medlem­ mene som jobber hos Tesla trygge vilkår. Foto: Magnus Kvandal/Getty

Parat støtter de streikende Parat har sendt støtteerklæring til de streikende arbeiderne. Parats nestleder Anneli Nyberg synes det er trist at den langvarige Tesla-streiken i Sverige enda ikke har fått en løsning, og at IF Metall ikke har fått tilbud om en tariffavtale.

– Det er kritikkverdig at et stort og suksessfullt bilselskap som Tesla nekter å forholde seg til spillereglene i det skandinaviske markedet, hvor de har tjent gode penger, og istedenfor stadig finner nye måter å omgå streiken på. De burde skjemmes og komme seg til forhandlingsbordet snarest!, tordner Nyberg.

I en kronikk publisert i Dagens Arbete skrive forbundsleder i IF Metall, Marie Nilsson, blant annet: «Vi må ikke glemme hva som er vårt mål, hvorfor vi streiker. Vi gjør det for at våre nedlemmer på Tesla skal ha trygge vilkår. Ikke bare i dag – men også i morgen.

Tesla vil ikke ha kollektivavtale av ideologiske grunner. De vil bestemme på arbeidsplassen alene, uten at de ansatte blander seg inn.»

Nilsson mener at dersom Tesla ikke inngår kollektivavtale, vil det skape en urettferdig konkurransefordel som i lengden rammer alle i bransjen. Det vil bli et press på lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen. Sånn sett handler streiken ifølge Nilsson ikke bare om de Tesla-ansatte, men mange flere.

Forsetter å vokse Det kan synes som om det er Davids kamp mot Goliat. Verken streiken eller de massive sympati­ aksjonene se ut til å ha noen virkning på Tesla.

Mens de Tesla-ansatte streiker, har Tesla åpnet et eget verksted og et titall nye ladestasjoner.

Tesla økte bilsalget i Sverige med 120 prosent i 2023, og Tesla modell Y var den mest kjøpte bilen i Sverige. Det viser statistikk fra Car.info Sweden.

Teslas advokater har ifølge mestmotor.se funnet en måte å omgå «skiltblokaden» på. De signerer kjøpskontrakt eller leasingkontrakt med kjøper på forhånd, så kjøper selv kan bestille registreringsskilt og ta dem med når de henter bilen.

De flyr inn folk fra sine verksteder i Europa som erstatter de streikende arbeiderne.

Veli-Pekka Säikkälä, avtalesekretær i IF Metall

Ikke god nok virkning Tesla hevder at virksomheten flyter som vanlig.

Det er IF Metalls Veli-Pekka Säikkälä ikke enig i.

Men han innrømmer at streiken ikke har rammet nok, siden de fortsatt ikke har fått gjennomslag for kravet om tariffavtale.

Ifølge Säikkälä får de rapporter om at ventetiden på service hos Tesla er veldig lange. De får også rapporter om at folk slutter i Tesla, og at det er vanskelig for Tesla å ansette nye.

– Det skyldes til dels at det er mangel på serviceteknikere, men mange kjenner også på at de ikke vil jobbe for Tesla så lenge de ikke har tariffavtale, sier Säikkälä til Dagens Arbete.

Nr. 2 2024 | 25

STREIK | Tesla

IF Metall går rettens vei Den svenske medbestämmandelagen, MBL, gir fagforeninger rett til løpende informasjon selv om det ikke er inngått tariffavtale. Fagforeningen har krav på å få informasjon om spørsmål som omhandler personalpolitikk og virksomhetens økonomi og utvikling.

I mars i år inviterte IF Metall lederne i alle Teslas datterselskaper, TM Sweden, der fagforeningen har medlemmer, til MBL-møter. I Uppsala ville ikke bedriften gi noen informasjon i det hele tatt, sier Peter Lydel, ombudsmann på IF Metall i Uppland til Dagens Arbete. Nå vurderer de å gå rettens vei.

Andre steder har MBL-møtene gått bedre.

Ombudsmannen på IF Metall i Göteborg sier at de har hatt første møte med bedriften.

– Vi fikk svar på spørsmålene våre, og vi opplevde at det var et godt forhandlingsklima, sier han til Dagens Arbete.

Til tross for den pågående streiken åpnet Tesla sin nye ladestasjon i Töcksfors rett over den norske grensen den 24. april i år. Foto: Lill J. Fischer

Musk: – Stormen er forbi I et intervju med oljefondssjef Nicolai Tangen, som ble sendt på den Musk-eide kanalen X, sier Musk at stormen er forbi.

– Jeg tror vi er i god form i Sverige, svarte han da Tangen tok opp den pågående streiken.

Ifølge Nettavisen spurte Tangen så Musk om hans skepsis mot tarifforhandlinger. Svaret druknet i tekniske problemer.

Musk legger ikke skjul på at han ikke liker fagforeninger. Da Tesla-arbeidere ved selskapets fabrikk i California delte ut klistremerker og løpe-

IF Metalls medlemmer har streiket i mer enn et halvt år.

Foto: Magnus Kvandal/Getty

sedler om fagbevegelsen etter arbeidstid, ble de bedt om å fjerne seg og truet med oppsigelse.

Tesla har flere ganger brukt advokater til å slå ned på alle former for forsøk på fagorganisering: Til og med T-skjorter til støtte for fagforeningene er bannlyst.

Kan ikke tape For IF Metall er dette en kamp de ikke kan tape.

Det er en kamp for den svenske modellen.

– Dette er en prinsipiell kamp for både IF Metall og Tesla, da blir det vanskelig å finne en løsning hvor begge parter kan være fornøyde og ikke tape ansikt, sier Säikkälä.

For IF Metall er streiken ingen økonomisk belastning.

– Vi har penger så det holder. Til syvende og sist handler det om at de som er i streik holder motet oppe og fortsetter å streike, sier Säikkälä.

Han sier at noen av medlemmene har fått nye jobber og sluttet i Tesla.

– Men ingen streikende har gått tilbake og begynt å jobbe for Tesla, understreker han.

Tror på løsning Kommentator i Arbete, Martin Klepke, har tro på at konflikten løser seg. Men det vil ikke skje ved at Elon Musk og Tesla gir opp motstanden mot kollektivavtaler. Han tror derimot at Tesla vil overføre det operative arbeidet til en annen virksomhet som har tariffavtale.

– Det virker som om Tesla-eier Elon Musk heller vil la seg begrave på Mars enn å gi opp kampen mot arbeiderne, sier Martin Klepke.

For IF Metall spiller det ifølge Klepke ingen rolle.

De vil at medlemmene skal ha kollektivavtale. Om bedriften heter Tesla, eller om det er noen andre som tar hånd om virksomheten, spiller ingen rolle, mener Klepke.

26 |

PARAT UNG | Kommentar

KOMMENTAR

Hva kan Parat UNG tilby unge medlemmer?

Parat UNG er ungdomssatsningen til Parat for medlemmer under 35 år. Vi er et talerør for deg som er ung i arbeidslivet, og jobber for at du skal få en enda bedre arbeidsdag. av: Håkon Strøm, styremedlem i Parat UNG

E

lever ved videregående skoler, lærlinger og studenter får gratis medlemskap, samtidig som de også får de samme fordelene Parat tilbyr sine medlemmer.

Parat UNG har et unikt fellesskap hvor det jevnlig blir avholdt samlinger for medlemmer. På samlinger blir nettverk dannet, vennskap knyttet, engasjement dyrket, og unge medlemmer får lære om hva det vil si å være fagorganisert og tillitsvalgt.

Nettverksbygging og vennskap Parat UNGs forrige arrangement var nettverksbygging i Drammen. Her fikk vi engasjerende foredrag om blant annet hva Parat jobber med og hva som står på agendaen i tiden framover, gode tips om personlig økonomi, hva Parats samarbeidsdpartner Gjensidige kan tilby, og en introduksjon til hvordan en kan håndtere konflikter på arbeidsplassen. Det faglige ble kombinert med en spennende politisk workshop og morsomme teambuilding-aktiviteter på Tufte Gård.

I tillegg til samlinger arrangerer regionene ulike UNG-aktiviteter. Blant annet stiller Parat UNG på Rosa sløyfe-løpene og dekker kostnaden for påmelding for unge medlemmer. Dersom du har en god idé til aktivitet, oppfordrer regionkontaktene og Parat UNG-styret deg til å ta kontakt på parat.ung@gmail.com. Sammen kan vi gjøre Parat UNG til en bedre plattform.

Rekruttering av nye medlemmer Unge arbeidstakere har et langt yrkesaktivt liv foran seg. Parat må derfor jobbe aktivt med verv­ ing av nye og unge medlemmer og gi dem tilstrekkelig informasjon om hva det innebærer å være ny i arbeidslivet. Videre må de får nødvendig informasjon om fordelene med å være fagorganiserte og medlem av Parat.

Det oppleves stadig at ferske arbeidstakere ikke vet hva de har krav på, det være seg arbeids­ kontrakt eller feriepenger. Selv med dyktige regionkontorer som kan hjelpe til med disse spørsmålene, så er det ikke alle som vet at terskelen for å få hjelp som Parat-medlem er lav. Hvem vet, kanskje er nettopp det ny vervede unge medlemmet din neste tillitsvalgt?

Håkon Strøm, styre­ medlem i Parat UNG. Foto: Privat

Nr. 2 2024 | 27

HMS | Samarbeid

Sikkerhet og samarbeid på Oslo lufthavn Når noe ikke fungerer som det skal på arbeidsplassen, er det viktig med gode tillitsvalgte og verneombud som kan ta fatt i problemet. Noen ganger oppstår det situasjoner hvor det er vanskelig å vurdere hvem som har ansvaret for å ta saken. Nå jobber Parat aktivt for å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombudene. av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

R

ådgiver og fagansvarlig for HMS i Parat, Jørgen Dræge, leder satsningen på å nettopp heve kompetanse og klargjøre ansvarsfordeling når problemstillingen på en arbeidsplass havner i skjæringspunktet mellom tillitsvalgtarbeid og verneombudsoppgaver.

Han sier at en del av utfordringen oppstår når man blir usikker på hvem som skal følge opp problemer med sikkerhet og arbeidsmiljø.

– Parat har derfor etablert en HMS- faggruppe som jeg leder. Vi har sett behovet for å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombud.

Som rådgiver for tillitsvalgte kan man ofte se at en sak kan være i grensesnittet mellom en tillitsvalgtoppgave og en verneombudsoppgave. Det er en sterk økning i HMS-relaterte henvendelser, og vi jobber nå aktivt med å formidle at vi tilbyr kurs og støtte for både tillitsvalgte og verneombud, sier Dræge.

Jobber med vekterne på Gardermoen Parats satsning og tilbud på HMS-rådgivning og våre verneombud omfatter alle våre sektorer og bransjer. I 2024 har Parats HMS-faggruppe et ekstra søkelys på vekterbransjen. I den anledning blir det jobbet tett med vekterne på Oslo lufthavn Gardermoen. Her har de blant annet hatt flere

28 |

Verneombud for Avarn på Oslo lufthavn Gardermoen, Gilbert Mehlum, er svært positiv til å styrke samarbeidet mellom verneombud og tillitsvalgte. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Nr. 2 2024 | 29

HMS | Samarbeid

Det er vanskeligere når arbeidsmiljøet er utfordrende, og ansatte har mindre erfaring med å stå i tøffe tak.

Gilbert Mehlum verneombud

Fagansvarlig for HMS i Parat, Jørgen Dræge (med ryggen til), i samtale med de to verneombudene.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

30 |

møter for å diskutere områder hvor rutiner for verneombud, tillitsvalgte og ledelsen kan bli bedre.

I slutten av mai besøkte Paratbladet og Dræge to av verneombudene i Avarn for å følge opp arbeidet. En del av utfordringene for denne gruppen er blant annet kontinuerlig støy og stor utskiftning av ansatte gjennom året. Nå er verneombudene i Avarn glade for at det jobbes aktivt med utbed­ ringer.

Verneombud Gilbert Mehlum sier de er svært positive til å styrke verneombudets rolle, og få til tettere samarbeid mellom verneombud og tillitsvalgte.

– Vi synes det er veldig bra at Parat jobber med oss for å bedre prosessene og kunnskapen om verneombudets og den tillitsvalgtes rolle. Vår arbeidshverdag er til tider preget av høyt stress og underbemanning. Da er det viktigste for oss at vi samtidig klarer å ivareta sikkerheten på flyplassen på en god måte, sier Mehlum.

Mye støy i sikkerhetskontrollen En av utfordringene i arbeidshverdagen for vektere i sikkerhetskontrollen på Gardermoen er støyen fra maskinene og kassene som konstant smeller mot hverandre idet de stables og flyttes. Ikke noe man tenker over de få minuttene man selv bruker når man går gjennom sikkerhetskontrollen, men en faktor som blir slitsom når man står i flere timer ved båndene.

– Dette er en av tingene vi har ønsket å utbedre.

Vi var blant annet i kontakt med Kastrup lufthavn

utenfor København, hvor de har noe mykere plast i kassene. Det ville gitt en betydelig støyreduksjon om vi gjorde en overgang til disse bagasjekassene, sier Mehlum.

Handler om medvirkning Ifølge Dræge er ofte en del av løsningen på utford­ ringer med arbeidsmiljø og sikkerhet at ansatte på best mulig måte involveres i prosesser for endring sammen med arbeidsgiver.

– Når man ikke får være med på prosesser hvor man for eksempel skal gå til innkjøp av nytt utstyr, eller legge om måten man arbeider på, kan det fort gi noen uventede resultater som er uheldig for både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Med tillitsvalgtarbeidet og verneombudsarbeidet vi gjør, ønsker vi samtidig å øke graden av medvirkning for arbeidstakerne, sier Dræge.

En hektisk arbeidsdag Passasjerterminalen på Gardermoen er på 265 000 kvadratmeter. Da sier det seg selv at avstand­ene blir store. I tillegg skal mange ofte ut og reise samtidig, og belastningen på vekterne ansatt på flyplassen er i perioder svært høy. Da trenger de også gode muligheter til å ta pauser. Det er ikke alltid tilfellet.

De to verneombudene viser oss inn på et av pauserommene nær sikkerhetskontrollen for ansatte.

Her sjekker de både piloter, kabinpersonale, butikkansatte, renholdsmedarbeidere, administrative og alle andre som får en flyplass til å gå rundt.

Rommet er uten vinduer, trangt og føles innestengt. Døren må stå åpen til enhver tid for at det ikke skal bli ulevelig å sitte der inne under pauser.

– Dette er ikke et pauserom det går an å faktisk ta en pause på, sier Toril Solberg.

Hun er også verneombud for vekterne og Paratmedlem. Solberg mener det er for dårlig at man ikke kan tilrettelegge for at vekterne skal ha muligheten til å slappe av og spise et måltid i ordnede omgivelser, når de endelig får en pause i løpet av en lang arbeidsdag.

– Vi ønsker oss bedre areal til å ta pauser og bruke når vi ikke betjener sikkerheten i kontrollen. Slik det er i dag, er det ikke lagt opp til noen trivsel for vekterne, noe vi synes er for dårlig, sier Solberg.

Sikkerheten kommer først De to verneombudene som viser oss rundt på flyplassen, har lang erfaring i faget. En ting som bekymrer dem, er at belastningen av arbeidet og mangelen på trivsel gjør at flere og flere ansatte er ufaglærte og uerfarne.

– Vårt mål er alltid én ting: å sørge for at sikkerheten er ivaretatt på Gardemoen. Det er vanskelig­ ere når arbeidsmiljøet er utfordrende, og ansatte har mindre erfaring med å stå i tøffe tak, sier Gilbert Mehlum.

Han understreker at sikkerheten alltid kommer først. Nesten like høyt setter han gleden ved å få jobbe med gode kolleger og møtene med alle de forskjellige menneskene fra hele verden som skal ut og reise.

– Dette er en jobb der du møter folk fra hele verden, og sørger for at det skal være en god opplevelse å være på Gardermoen, enten du er på gjennomreise, på vei ut eller kommer hjem, sier Mehlum.

Mot høysesong Det har blitt full sommer i Oslo. Om en måneds tid skal hundretusener av passasjerer gjennom sikkerhetskontrollen og via Gardermoen for å reise ut i verden på ferie. Til enhver tid jobber det mennesker på flyplassen for å ivareta blant annet sikkerheten til alle som skal ut og fly.

Ved å styrke deres stemme, og smøre samarbeidet bedre mellom tillitsvalgte og verneombud, arbeider Parat for at din og min tur blir mest mulig trygg og smidig, også i sommer.

Ettermiddagsrushet begynner smått å ta seg opp, skal man tro skranglingen i sikkerhetskontrollen, og for noen av vekterne har arbeidsøkten akkurat begynt.

Døren til pauserommet må stå kontinuerlig åpen for å slippe inn nok luft.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

Generelle krav til spiserom Hovedregelen er at alle arbeidstakere skal ha tilgang til spiserom jf. arbeidsplassforskriften § 3-5.

Arbeidsplassforskriften §§ 1-4 og 2-1 første ledd stiller krav til utforming av arbeidslokaler – også personalrom – og at lokalene har tilfredsstillende velferdsmessig standard. Krav til hensiktsmessig plassering og dimensjonering av personalrom følger av arbeidsplassforskriften §§ 3-1 og 3-2.

Kravet til størrelse innebærer at lokalene skal ha plass til det maksimale antallet arbeidstakere som skal spise der samtidig. Arealkravet skal sikre at hver arbeidstaker har minimum 1,2 m2. Rommet skal uansett ikke være mindre enn 6 m2.

Spiserommet bør gi mulighet for pause og avkobling. Som klar hovedregel bør rommet derfor være skjermet fra kunder, elever, pasienter og liknende. Det gjør at sambruk med andre brukergrupper normalt ikke er en akseptabel løsning.

Arbeidstakerne må ha tilgang til spiserommet når de har behov for det. Det betyr at en kombinasjon av møterom og spiserom i utgangspunktet verken er hensiktsmessig eller akseptabelt.

Spiserommet skal som hovedregel ha dagslys og utsyn.

Dette er spesielt viktig dersom de øvrige arbeidslokalene ikke tilfredsstiller kravene til dagslys og utsyn.

Kilde: Arbeidstilsynet

Nr. 2 2024 | 31

INTERNASJONALT ARBEID | Verner om rettigheter

EU-direktivene påvirker oss selv om Norge ikke er EU-medlem. Derfor er EU et viktig organ å jobbe opp mot for å skape endring.

Må jobbe globalt for å lykkes lokalt Hvorfor må Parat reise helt til Melbourne og Brussel for å gjøre en god jobb? Holder det ikke å sikre de ansattes rettigheter her i Norge, lurer du kanskje. – Skal Parat klare å verne om norske arbeidstakeres rettigheter som blir påvirket av internasjonale forhold, er vi nødt til å være til stede der beslutningene blir tatt, sier nestleder i Parat, Anneli Nyberg. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

32 |

I

en globalisert verden med store transnasjonale selskaper viskes landegrensen på mange måter mer og mer ut. Flere bransjer blir sterkt påvirket, og i særklasse står transportbransjen.

– Vi kan ikke stå alene i Norge og tro at vi får utrettet noe. I tillegg har vi har en plikt som et av verdens beste land, å bidra med det vi kan.

Nyberg er tydelig på hvorfor Parat jobber internasjonalt.

Den grenseløse transportbransjen Parats nestleder har selv jobbet internasjonalt i nesten 20 år i transportbransjen – i luftrommet.

I luft og sjø er det knapt grenser, transportbransjen er fullstendig global. På 70-tallet gjorde

Eu-direktivene påvirker oss, selv om vi ikke er medlem i EU. Anneli Nyberg, nestleder i Parat

shippingbransjen at grensene plutselig ikke betød noe lenger. I stedet handlet det om å finne billigst mulig arbeidskraft, uavhengig av land.

– Skal vi noen sjanse til å yte seriøs motstand mot sosial dumping, må vi stå samlet internasjonalt. Vi er nødt til å holde et øye med hva som skjer rundt om i verden. Sterke krefter jobber for å liberalisere transportbransjen enda mer. Vi har store globale aktører fra gulfstatene, med en arbeidslivspolitikk som er helt forferdelig, advarer Nyberg.

De som jobber i luftfartsbransjen, er omfattet av felles europeiske vilkår. Det er det europeiske lovverket som gjelder, ikke den norske arbeidsmiljøloven.

– Skal vi kunne sikre rettighetene til de ansatte og sørge for at de har anstendige arbeidstider, må vi dit hvor beslutningene tas – i Brussel. Dette er grunnen til at vi sitter i sentrale posisjoner i organisasjoner innen europeisk luftfart. Arbeid via sammenslutninger er vår vei inn til Brussel.

Brussel er på mange måter episenteret for europeisk lovgivning. Derfor blir EU et viktig organ å jobbe opp mot for å skape endringer eller bevare lovfestede rettigheter.

– EU-direktivene påvirker oss, selv om Norge ikke er EU-medlem. Norge er et lite land, og hvis vi skal bli hørt, må vi ha allianser. Norden har gjennom flere tiår bygget opp en form for felles front.

Vi står sammen. Det gjør at resten av verden ser på Norden som en seriøs partner, og det betyr at vår stemme blir sterkere og gir oss en viss makt.

Norden og den nordiske modellen inngir respekt.

Men denne respekten har tatt tiår å bygge opp, ingenting skjer over natten, presiserer Nyberg.

Hun forteller at Parat i fellesskap med andre har fått til endringer.

– Skjer sjelden magi på Teams – I Norge er flytrafikken unik. Vi har mange korte flygninger til små flyplasser rundt om i hele landet.

Ansatte i Widerøe kan ha inntil syv–åtte flygninger om dagen, og vi har helikopterpiloter som flyr i Nordsjøen. Ingen andre land i Europa har det slik.

Derfor er det helt avgjørende at vi er til stede, ivare­­tar de ansattes rettigheter og sørger for at det blir tatt hensyn til regelverket, sier Nyberg.

For arbeidstakernes rettigheter er under press.

Nye utfordringer dukker opp i takt med økt globalisering. Det gjør Nyberg bekymret.

– Det er også en annen trend mange glemmer.

Mange store, globale selskaper kommer inn på vårt arbeidsmarked uten hverken å kjenne eller skjønne den nordiske arbeidslivsmodellen. Da blir det vanskelig å få på plass tariffavtale. Er det sånn vi vil ha det i fremtiden? Jeg tror de fleste vil ha et organisert arbeidsliv, sier Nyberg.

– Men kan det bli for mye? Det er jo et klimahensyn oppi alt her. Og flyreiser er ikke særlig grønn politikk. Er alle reisene virkelig nødvendig?

– Pandemien har vist hvor krevende det er å jobbe internasjonalt uten å møtes. De fysiske møtene binder oss sammen. Vi prøver å minimere reiseaktiviteten, men det er vanskelig å erstatte de fysiske møtene. Det er vrient å få til utvikling og progresjon når man ikke sitter i samme rom – det skjer sjelden magi på Teams.

Nestleder i Parat, Anneli Nyberg, mener Parat og medlemmene tjener mye på å arbeide internasjonalt og være til stede der beslutning­ene blir tatt.

Foto: Vetle Daler

Konsensusarbeid og ulikhet Fagbevegelsen er internasjonal og jobber mot samme mål. Samtidig har fagforeningene ulik ideologisk, kulturell og historisk bakgrunn. De er farget av landene de hører til i.

– Er det et problem at fagforeningene kan ha nokså ulikt ideologisk tankegods?

– Jeg opplever ikke dette som et stort hinder, men det er viktig å huske på det. Mange fagforeninger har kommunistisk bakgrunn, og av og til er det noen som ønsker andre og mer radikale metoder for å få gjennomslag. Men internasjonalt samarbeid er i stor grad konsensusarbeid. Det er også flere likheter enn vi kanskje skulle tro, sier Nyberg.

Samtidig er det himmelropende forskjeller i fagforeningers tilgang på ressurser – både de faglige og de økonomiske.

– Det er fagforeninger i deler av verden uten skarpskodde jurister på laget, men de klarer likevel å drive ting fremover nesten helt uten midler. Det er imponerende, mener Nyberg.

Egeninteresse og solidaritet hånd i hånd – Internasjonalt arbeid kan ha et hint av glamour over seg, at det er «fint å reise på tur». Det er Nr. 2 2024 | 33

INTERNASJONALT ARBEID | Verner om rettigheter

beinhardt arbeid, men det er verdt det. Vi er en del av en solidarisk bevegelse i verden, sier Nyberg.

Hun mener det kan være vanskelig å se behovet for å jobbe internasjonalt hvis du aldri merker eller ser den internasjonale konkurransen. Men Nyberg forsikrer at det er et behov.

– Det er utbredt sosial dumping, og for mange lønner det seg å lete etter den billigste arbeidskraften, sier hun.

Nyberg mener at mye av det internasjonale arbeidet også handler om solidaritet.

– Vi har et spesielt ansvar, og vi må bidra med det vi kan som et velstående land. Vi må skape

strukturer som gjør det mulig å forhandle for hver enkelt arbeidstaker. Det handler ikke bare om å gi penger. Vi må bidra, være der, være til stede, møte folk og dele erfaring. Samtidig går egeninteresse og solidaritet hånd i hånd, de er til tider sammenvevd og påvirker hverandre. Derfor må vi jobbe i tospann, både her hjemme og ute, sier hun.

– Skal du jobbe internasjonalt, må du ha en plan og jobbe langsiktig. Du må bygge troverdighet og få andre til å ønske at du skal være til stede.

I dag har vi flere styreverv og er representert i ulike arbeidsgrupper. Det hadde aldri skjedd hvis vi ikke hadde jobbet strategisk, sier Nyberg.

Slik jobber Parat internasjonalt Parat jobber gjennom ulike internasjonale sammenslutninger på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå. I tillegg har underorganisasjonene i Parat sine egne internasjonale sammenslutninger og samarbeidsforumer. av: Marianne Baksjøberg

Nordens Transportarbeiderforbund (NTF) er en føderasjon for transportarbeidere, der Parat er et aktivt medlem. Her er det viktig å være med, for NTF har en betydningsfull rolle innen transportog logistikkindustrien. Gjennom medlemskapet kan Parat påvirke retningslinjer, politikk og standarder som har med arbeidsforholdene, lønn og sikkerheten til ansatte i transportbransjen.

Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) er en faglig europeisk samorganisasjon av transportarbeiderforeninger fra EU, EØS og sentrale og østlige europeiske land. ETF representerer mer enn 5 millioner transportarbeidere fra over 200 transportarbeiderforeninger og 38 europeiske land. Gjennom deltakelse i ETF kan Parat påvirke den politiske agendaen i EU, som igjen berører våre medlemmers arbeidsforhold, lønnsbetingelser og rettigheter innen transportsektoren.

Den Internasjonale Transportarbeiderfødera­ sjonen (ITF) binder sammen 740 fagforeninger fra over 150 land og hjelper deres medlemmer med å sikre arbeidstakeres rettigheter globalt innen transportsektoren. ITF har global rekkevidde, innflytelse og betydelig forhandlings- og påvirkningskraft. Deres størrelse og posisjon gjør at de kan koordinere kampanjer overfor multinasjonale 34 |

selskaper og regjeringer som gir resultater og fører til endring.

Noe av det internasjonale arbeidet som Parat gjør, er en del av et større YS-hjul. For også hovedsammenslutningen YS jobber bevisst og strategisk internasjonalt.

– Vårt internasjonale arbeid springer ut fra to formål: egeninteresse og solidaritet. Det er i vår egeninteresse å jobbe internasjonalt fordi arbeidsliv og økonomi blir mer internasjonalisert. Vi jobber dessuten internasjonalt med hensikt om å utøve praktisk solidaritet for å vise støtte til arbeidere i andre land, sier Rolf Vestvik, internasjonal sekretær i YS. Som et stort forbund i YS, har Parat en betydelig posisjon i YS’ internasjonale utvalg. Det gir Parat mulighet til å påvirke YS’ agenda i de internasjonale forumene hvor YS er aktiv – som ILO og Den faglige europeiske samorganisasjon (ETUC).

YS’ internasjonale arbeid kan inndeles i tre geografiske områder: Norden, Europa og det globale. Gjennom medlemskap og deltakelse i internasjonale organisasjoner har YS muligheten til å påvirke politikkutformingen som også er av stor betydning for norske arbeidstakere og forbundene i YS-fellesskapet.

Rolf Vestvik, internasjonal sekretær i YS. Foto: privat

INTERNASJONALT ARBEID | Verner om rettigheter

I Napoli for å sikre arbeidernes rettigheter i krisetider Hvordan beskytter vi ansattes rettigheter i krisetider? Hva skjer hvis det kommer en ny pandemi, en voldsom naturkatastrofe eller det bryter ut en omfattende krig? Nylig var Parats nestleder Anneli Nyberg på møte i Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) i Napoli. av: Marianne Baksjøberg og Helene Husebø

Hovedpunktet på agendaen var sivilflyseksjonens nye prosjekt «No going back».

– Det handler om å kunne lære av kriser på et systematisk vis: Hva skjer, hvorfor skjer det, og hva vi kan gjøre for å styrke oss? Det er ikke meningen at en krise automatisk skal føre til reduserte vilkår for ansatte, men det er faktisk det som har skjedd i de siste store krisene, ikke minst under pandemien.

Prosjektet er et forsøk på å systematisere, synliggjøre og ikke minst lære alle tillitsvalgte og medlemmer i ETF hvordan vi skal jobbe for å begrense skadene i en krisesituasjon, sier Nyberg.

Under møtet tok ETF-styret stilling til et manifest som sivilflyseksjonen skal legge frem i sammenheng med EU-parlamentsvalget i år.

– I den forbindelse er det utarbeidet noen punkter om hva vi som transportarbeidere ønsker

at det kommende parlamentet skal fokusere på.

Blant annet er det viktig å se på mulighetene for å forhindre sosial dumping, men også for å forbedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet – som er en stor utfordring for luftfarten i dag, sier Nyberg.

På spørsmål om hvorfor det er så viktig at Parat deltar i disse møtene og prosjektene på Europanivå, er nestlederen klokkeklar.

– Fordi Norge ikke er medlem i EU. Vi har ingen naturlig vei inn dit beslutningene fattes – til EU-parlamentet, eller til kommisjonen. For oss er dette den eneste veien å gå for å påvirke og sikre at kravene våre kommer frem. For våre medlemsgrupper som har sine arbeidsvilkår knyttet til det europeiske regelverket, er arbeidet i ETF uhyre viktig, sier Nyberg.

ETFs sivilflyseksjon hadde styremøte i Napoli tidligere i år. F.v.: Mila Shamku, Coordinating Officer for Aviation; Sabine Trier, Deputy General Secretary; Anneli Nyberg, nestleder i Parat og kvinnerepresen­ tant, og Oliver Richardson, Chair. Foto: Helene Husebø

Nr. 2 2024 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

LANDSMØTET OG PARAT-KONFERANSEN 2024:

Ses vi i Tromsø?

Fra 12. til 14. november 2024 samles om lag 300 tillitsvalgte, ansatte og gjester til konferanse og landsmøte i arktiske omgivelse i Tromsø. Landsmøtet er Parats høyeste organ, og her samles tillitsvalgte fra hele landet for å meisle ut Parats politikk, og for å velge sentrale tillitsvalgte.

D

av: Lill Jacqueline Fischer

et er første gang Parat avholder landsmøte i vår nordligste landsdel – og er vi heldige, får vi oppleve både nordlys og ishavskatedralen. Noen vil kanskje innom den berømte Rakettkiosken.

Prosjektleder i Parat, Kåre Kvalvåg, står i spissen for gruppen som forbereder landsmøtet. Det er tatt høyde for at mange vil komme til Tromsø i år.

– Vi har reservert 300 rom på Clarion Hotel The Egde. Her vil både Parat-konferansen og landsmøtet gjennomføres, sier Kvalvåg.

Parat-konferansen Første dag blir det Parat-konferanse. Tema for konferansen i år er årets flaggsak: «den fremtidige arbeidsdagen». Her vil vi blant andre møte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, regiondirektør i NHO Sigrid Ina Simonsen og Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

I tillegg vil det komme forskere fra Universitetet i Tromsø som holder innledninger som er spesielt relevante for Nord-Norge, som for eksempel forholdet mellom Norge og Russland.

Landsmøte De neste to dagene er det landsmøtet som går av stabelen. Landsmøtet blir avholdt hvert tredje år. Det består av delegater som er valgt av lokale organisasjonsledd (grupper) og underorganisasjoner, Parats hovedstyre, to delegater fra Parat pensjonist og to delegater fra Parat UNG. Ifølge Paras vedtekter har alle grupper eller undergrupper med 15 medlemmer eller flere, mulighet til å 36 |

delta på landsmøtet. Grupper med færre enn 15 medlemmer har mulighet til å slå seg sammen for å oppnå representasjon. Det er antallet yrkes­ aktive medlemmer per 1. juli 2024 som er grunnlaget for representasjon.

Historie og fremtid Landsmøtet starter med behandling av historien, Parats årsberetninger skal godkjennes og kommenteres. Deretter skal regnskapet for de siste årene godkjennes. Hvordan skal Parat se ut i fremtiden? Hvilke saker er det viktig at Parat jobber med, og hva er Parats tillitsvalgte opptatt av? Det skal landsmøtet bestemme gjennom behandling av Parats visjon og verdier, prinsipprogram, strategisk plan og økonomiplan.

Nytt hovedstyre Hvem skal lede Parat de neste tre årene? Lands­ møtet skal også velge nytt hovedstyre. Det betyr at leder, nestleder og styremedlemmer er på valg. Det skal også velges kontrollutvalg og ny valgkomite.

Ifølge valgkomiteens leder, Ole Martin Nodenes, er valgkomiteen i full gang med sitt arbeid.

Hvem kan delta?

Ifølge Parats vedtekter kan lokale organisasjonsledd (grupper) og underorganisasjoner med minst 15 medlemmer delta på landsmøtet. Grupper med færre enn 15 medlemmer kan slå seg sammen for å oppnå representasjon. Parats regionkontorer vil kunne bistå med dette. Det er antallet yrkesaktive medlemmer per 1. juli 2024 som er utgangspunkt for representasjon til landsmøtet.

Viktige frister 30. Juni: Frist for å sende valgkomiteen forslag til kandidater til Parats hovedstyre og kontroll­ utvalg. Forslag sendes til valgkomite@parat.com.

Merk at dette er fristen for å bli vurdert av valg­ komiteen, ikke endelig frist for å stille som kandidat.

1. august: Lokale orga­ nisasjonsledd og under­ organisasjoner med 15 medlemmer eller flere må melde fra om antall ­delegater på e-post til delegat-lm@parat.com.

Lenke til påmelding vil bli sendt fra sekretariatet.

26. august: Påmeldinger med navn på delegater må være fylt ut. Dette gjelder også hovedstyret, region­ utvalgene, valgkomite, kontrollutvalg, gjester og ansatte.

1. september: Eventuelle endringer i representasjon må meldes inn.

4. september: Saker som ønskes behandlet på landsmøtet må være sendt inn.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, ungrepresentant E-post: frida.straume@nav.no Nr. 2 2024 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Søke på sin egen stilling

Guro Løkken Bærø Advokat

Arbeidsplassen min skal omorganisere, og jeg har blitt bedt om å søke på stillingen min på nytt. Jeg synes dette er rart etter å ha jobbet her i 13 år. Er dette greit? Hva hvis jeg ikke få jobben min?

Agnethe

Renate Messel Hegre Forhandler

Thore Eithun Helland Advokat

Svar: Jeg har hørt om denne måten å gjøre det på. Det kalles gjerne fristilling. Du får da beskjed om at du ikke lenger har stillingen din, men at du fortsatt er ansatt. Deretter må du søke stillinger i den nye organisasjonen. De fleste søker da på den stillingen man hadde, eller den som ser lik ut.

Får man ikke jobben man ønsker, anses man som overtallig og får gjerne oppsigelse.

Parat mener denne modellen blir feil. For det første er det visse saksbehandlingsregler som bør følges for å sikre et riktig resultat i en prosess når noen må sies opp. I tillegg er det en del andre vurderinger i slike prosesser, som utvalgskrets og utvalgskriterier, og som lettere kan overses om prosessen gjøres feil vei. Utvelgelsen skal normalt vurderes i hele virksomheten. I valget mellom flere skal ansatte vurderes opp mot hverandre etter kriterier som ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold.

I tillegg til dette skal arbeidsgiver vurdere om det finnes annet passende arbeid i hele virksomheten, for å unngå en oppsigelse. Det er forskjell på vurderingene man gjør i en prosess når noen søker på en jobb, og de vurderingene man gjør når noen må gå. Jeg håper du har en tillitsvalgt på arbeidsplassen din som kan ta tak i dette!

Guro

Når får man vite om ferien er innvilget?

Jeg har søkt arbeidsgiver om å få ta en uke ferie i september, og i den forbindelse lurer jeg på når jeg har rett til å få vite om ferien er innvilget eller ikke?

Karl

Svar: I henhold til ferielovens bestemmelser er det slik at du som arbeidstaker har krav på å vite om feriefastsetting tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, så lenge det ikke er særlige grunner til hinder for dette.

Renate

38 |

Kaste ut far fra barndomshjemmet Jeg har planer om å overta barndomshjemmet mitt, men far vil ikke la meg få overta ved kjøp eller gave. Han insisterer på å bli boende, mens jeg mener at han burde ha fått en eldrebolig eller kommet på sykehjem. Siden boligen er på festet grunn, tenkte jeg å kjøpe festeavtalen av bortfester, som er en gammel kamerat av meg. Etter at jeg er blitt bortfester, avslutter jeg feste­avtalen og blir eier av grunnen under boligen. Slik vil jeg også bli eier av selve boligen, og jeg kan be far om å flytte ut. Hva tror Parat om denne måten å gjennomføre et genera­ sjonsskifte på?

Andor

Svar: Jeg vil sterkt fraråde deg å gjennomføre dette prosjektet. Selv om du er blitt bortfester, kan du ikke bare avslutte festeavtalen og tilegne deg boligen. Din far, som fester av en tomt til bolighus, vil ha et vern mot at festeforholdet blir sagt opp av bortfester. Enten kan festeforholdet forlenges, eller så kan fester innløse tomten. Men da blir det slik at fester blir eier av grunnen under boligen.

Du som bortfester, kan ikke kreve innløsning på denne måten.

Videre er det slik at din far eier boligbygningen, selv om han fester grunnen. Dersom du prøver å tilegne deg boligen på denne måten, vil det være en ulovlig tilegnelse, som kan straffes. Du stjeler boligen fra din far, med andre ord. Du må nok respektere at din far ikke vil selge eller overføre eiendommen til deg på andre måter.

Thore

Får ikke sentrale tillegg Jeg jobber som rådgiver i fylkeskommunen.

Ser på Parats hjemmesider at i kommunal sektor ble resultatet at det ble gitt lønnstillegg på mellom 22 000 og 37 000 kroner. Da jeg kontaktet HR for å sjekke hvor mye jeg får, fikk jeg beskjed om at jeg ikke får sentrale tillegg.

Kan dette være riktig?

i oppsigelsestiden. Dette følger av ferieloven § 8.

Har du tre måneder eller lengre oppsigelsestid, har du altså ikke noe rettslig krav på å få til den ordningen du ønsker, men her anbefaler jeg deg å forsøke å gå i dialog med arbeidsgiver og forklare hvordan dette påvirker deg. Forhåpentligvis kan dere finne en god løsning sammen.

Maren

Jenny

Redusere stillingsprosent

Svar: Tilleggene du viser til, er for stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4. Rådgivere (stillings­ kode 8530) i kommunal sektor er innplassert i hovedtariffavtalens kapittel 5. Alle stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 5 (og kapittel 3) har det vi kaller lokal lønnsdannelse. Det vil si at man kun har lokale lønnsforhandlinger hvert år, og det er den eneste måten man regulerer lønn på. Man får ingen sentrale tillegg. Statistisk sett og over tid har stillinger i kapittel 5 og 3 en lønnsutvikling som er minst like god som stillinger i kapittel 4.

Så du må finne ut av hvilken frist som er satt i din fylkeskommune for innsending av lønnskrav, og sende inn ditt kravskjema innen fristen. Din tillitsvalgte kan hjelpe deg med dette.

Jeg jobber for tiden som HR-sjef i en statlig virksomhet. Jeg har de siste to årene hatt 40 prosent permisjon fra jobben min for å være rådgiver i en annen (ikke konkurrerende) virksomhet. Da jeg søkte permisjon på nytt for det neste året, svarte arbeidsgiver at de ikke kom til å innvilge meg ytterligere permisjon, men at de ville at jeg søkte den stillingsprosenten jeg hadde. Har de rett til å frata meg deler av stillingen min på den måten?

Bjørn-Are

Ferie i oppsigelsestiden Bedriften jeg jobber i nedbemanner, og jeg har mottatt oppsigelse. Jeg er den med kortest ansiennitet og forstår at det er jeg som fikk oppsigelse, da jeg egentlig ikke kan si jeg har noe særlig bedre kompetanse enn kollegaene mine. Jeg tenker derfor ikke å bestride oppsigelsen, men nå sier arbeidsgiver at jeg må ta ut hele ferien min i oppsigelsestiden.

Det syns jeg er urettferdig! Jeg hadde jo håpet å jobbe i oppsigelsestiden og få utbetalt feriepengene når jeg fratrer. Jeg trenger virkelig den økonomiske bufferen! Kan arbeidsgiver kreve at jeg tar ut ferie nå?

Per-Arne

Svar: Svaret på spørsmålet ditt avhenger av om du har mer eller mindre enn tre måneders oppsigelsestid. Har du én eller to måneders oppsigelsestid, har ikke arbeidsgiver lov til å legge ferien din i oppsigelsestiden, med mindre du samtykker.

Har du tre måneder eller lengre oppsigelsestid, kan arbeidsgiver bestemme at du må ta ut ferien

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Bergljot

Svar: Arbeidsgiver har på ingen måte mulighet til å bruke styringsretten til å redusere stillingsprosenten din. Du har en arbeidskontrakt som sier at du er ansatt i 100 prosent stilling, og det gjelder fullt ut. Men baksiden av dette er at du har skrevet under på at du skal jobbe 100 prosent også, det vil si at det er det du skal levere av tjenester til arbeidsgiveren din. Den eneste regelen i avtaleverket som gir deg ekstra rettigheter som statsansatt, er i Hovedavtalens § 41. Der står det at du har rett til permisjon i opptil tre år om du ansettes som funksjonær i egen organisasjon eller hovedsammenslutning. NRK er ikke en slik organisasjon.

I og med at du ikke har rett til permisjon i dette tilfellet, vil mitt råd være å sette deg ned med din arbeidsgiver og komme frem til en avtale. Men arbeidsgiver kan ikke i kraft av sin styringsrett sette deg ned i stillingsprosent.

Truls

Maren Hestenes Merli Advokat

Truls Bjørhei forhandler

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde­ lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel­ per deg som med­ lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids­ forhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings­ prosesser, ferie, arbeidstidsordnin­ ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 2 2024 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2024 er: «EN STILLE OG FREDELIG PLETT» Den heldige vinneren er: Bente Mari Madsen Rolfsnes, fra Sandnes.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 30. august 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 2/2024».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers

Kryss og tvers

L E R J A H N Z R D S K E N L

N N A B B A N T A G E L G T L R Z

I

D

G K

E E O S E Ø P H A

L E G H

N B S N T L

A N U N E V D Y H T U E Q B R I

I

E

I

K

K M X S A R O E F S L S D P R

N E E P O V

I

J G R V A C Æ A

A G K T M R S R S Æ A T W Ø B

C N S Z O A J E R U Y K W G W

Æ A P G J R D

A R

I

I

I

P G E

I

G K Z K A Q

V C V X D L U S Å E R

E V N R E J R A B

I

Ø R

F A N T Ø C S Æ V J X S K D O

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

D

I

E E L N E B R B B C T R G K K

1. ANKLAGEN 2. ANTAGELIG 3. ARBEIDSFRAKKER 4. ARRANGEMENTENE BARKRAKK Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. BESVÆRE Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

BEVISE Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

DISKUSJONER

R

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

N A S Ø K Å G T T O S S A L G

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANKLAGEN 2. ANTAGELIG 3. ARBEIDSFRAKKER 4. ARRANGEMENTENE 5. BARKRAKK 6. BESVÆRE 7. BEVISE 8. DISKUSJONER 9. GAMP 10. GULLARS 11. HAVSEILAS 12. HOBART 13. JAHN 14. JERNVEI 15. LASSO 16. ORIENTERING 17. SLEP 18. STORBY 19. TWAR 20. WALTHER

Futoshiki

H

E

E

9. GAMP 10. GULLARS 11. HAVSEILAS NOEN SMÅ HINT 12. HOBART 13.

JAHN Ordet starter med bokstaven D 14.

JERNVEI Væsketap Blir LASSO man når kroppen har for lite 15. vann 16. ORIENTERING SVAR:

DEHYDRERT

1

Vannrett 1. Datter av kong Inakhos 3. Washington (omv.)

5. Synge 8. Rusmiddel 9. Brygget 10. Innsjø 12. Ærfuglen 13. Manchester United Loddrett 1. 99 2. Øy i Oslo 3. Bannlysing 4. Engelsk pronomen 6. Dyrke 7. ___ Bhatti (norsk hiphopartist) 10. Vokaler 11. Trau

T

Y

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 30. AUGUST 2024. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 1/2024 er Olaug Parmer, fra Oslo.

17. SLEP 18. STORBY 19. TWAR 20. WALTHER

R

FYLL INN ORDET:

Nr. 2 2024 | 41

NESTLEDER | Anneli Nyberg

Forhandlinger, medlemsvekst – og sommer!

Når du nå sitter med Parat-bladet i hånden er det forhåpentligvis varme dager og sol som skinner, og i hodet svirrer tanker om ferie og fritid. I tillegg har mange av dere også fått fasit på årets tarifforhandlinger, og på hvor mye du faktisk har fått av ekstra kroner på din lønnskonto etter årets oppgjør.

F Anneli Nyberg.

Foto: Trygve Bergsland

Vi har alltid plass til flere medlemmer i Parat!

Anneli Nyberg

42 |

or ekstra kroner har det nemlig blitt for mange. Frontfaget endte med et høyt generelt tillegg og en ramme på 5,2 prosent.

I forkant av årets lønnsoppgjør sendte Parat som vanlig ut en tariffundersøkelse som ga et tydelig signal om at det var lønnsvilkår som skulle prioriteres i de kommende forhandlingene.

Resultatene så langt viser at vi langt på vei har lyktes. Det har krevd både tid og krefter fra tillits­ valgte og Parats forhandlingsavdeling. Det har vært flere besøk hos Riksmekleren, men det er også mange som har klart å komme til enighet uten hjelp fra mekler. Med tanke på hvor mange tariffavtaler Parat forvalter, er det imponerende hvordan dyktige tillitsvalgte og et profesjonelt sekretariat løser utfordringene og sikrer medlemmenes interesser.

Det er nok for tidlig å rope hurra for økt kjøpekraft for våre medlemmer. Til det er prognosene for prisveksten for usikre. De siste par årene har vist at den har blitt høyere enn antatt, og at de fremforhandlede lønningene ikke har klart å holde tritt. Samtidig må det være lov å tro at anslaget på årets prisvekst treffer bedre, som mye kan tyde på. Vi er straks ferdige med den første halvdelen av 2024, og så langt ser vi at trenden med stadig økende prisstigning er snudd. Forhåpentligvis vil det også påvirke rentenivåene fremover.

I tillegg til at Parat har vært i forhandlings­ modus under våren, har vi også vært i vekstmodus,

noe som viser seg på det økende medlemstallet.

I april i år ble det nemlig satt ny rekord i antallet innmeldte per måned! Og det med god margin.

Det finnes nok ingen enkelt årsak, men at det snakkes mye om forhandlinger og lønn i mediene kan være en forklaring til den økende interessen for et fagforeningsmedlemskap. Samtidig viser våre undersøkelser at det er dere som er ute på arbeidsplassene, som i stor grad skaper blest om verdien av være organisert, og som klarer å rekrutt­­ere nye medlemmer. Fortsett med det – vi har alltid plass til flere medlemmer i Parat!

Det er gjennom å vokse at vi styrker vår forhandlingsmakt og bedre setter oss i posisjon til å forbedre arbeidsvilkårene for Parats medlemmer.

For mange av Parats medlemmer er sommermånedene en tid hvor tempoet er litt lavere, hvor den planlagte ferien varer i flere uker, og en slags ro og fred innfinner seg. For andre er sommer­ månedene de mest hektiske i året. Det kan kreves en ekstra innsats på jobb som ofte går ut over fritid med familie og venner. La oss sende en egen hilsen til alle dere som må stå på litt ekstra i sommer­varmen, og til slutt til oss alle – et ønske om en riktig fin sommer!

Anneli Nyberg, Nestleder i Parat Facebook: facebook.com/AnneliNybergParatYS

T-skjorter med Parat-design

NY PRIS!

65 krone r Frakt kom m

er i tillegg

1

2

5

3

6

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.

Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

4

7

8

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

.

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,25 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Priseksempel: Eff. rente 7,98 % kr 150.000,– o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2 200,– Tot. kost: kr 181.212,–