Parat 1 2025_Hires

Parat

ENDELIG ENIGHET OM NY IA-AVTALE Side 8

Forskerforvirring om sykefraværet Side 10

Forventer reallønns­ vekst i årets oppgjør Side 14

Brenner for å fordele godene riktig

Bli bedre kjent med Parats nye nestleder, Rune Berge. Side 28

2025

1

Medlemsblad for Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS

LEDER | Trygve Bergsland

Er redaktørstyrte medier sin egen verste fiende?

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Privat Avbildet: Rune Berge Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 24.02.2025 Materiellfrist neste nummer: 23.05.2025

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

i jakten på klikk og oppmerksomhet. Den dagen vi har mistet all tillit til dem, har vi tapt, for da er det ingen vi lenger kan stole på. Årsaken til at jeg tar dette opp, er at redaktør­ styrte medier er under sterkt press. Feilinformasjon og desinformasjon sprer seg raskere enn noen gang, og det blir stadig vanskeligere å skille mellom pålitelig informasjon og falske nyheter. Parats landsmøte i november fremmet en resolusjon der redaktørene ble bedt om å ta tak i saken.

Denne utviklingen truer ikke bare den offentlige debatten, men også demokratiets fundament.

Når feilinformasjon får fotfeste, kan det føre til mistillit i samfunnet, og i verste fall skade enkeltpersoner og grupper. Derfor er det avgjør­ende at vi tar grep for å styrke vår evne til k­ ritisk tenkning og kildekritikk. Forslagsstilleren tenkte nok først og fremst på sosiale medier og andre ikke-redaksjonelle medier når det gjelder feilinformasjon og desinformasjon, men kanskje redaksjonelle medier må begynne med å se k­ ritisk på sin egen presentasjon av saker.

S

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Har du lest Dagbladet.no i det siste? Dagbladet, et redaktørstyrt medium, har titler som «Flyter over» (en sak om bakterietest av togseter) og «For sent» (en sak om sparing og at det kanskje er for sent å kjøpe aksjer i forsvarsindustrien).

Poenget er bruken av titler som ikke gir mening, og som brukes for å lokke lesere til å klikke på en sak som kanskje inneholder noe helt annet enn forventet. VG følger etter med titler som «Kan ikke tro det» (en sak om Malick Thiaw som scorer selvmål). Jeg har ikke tatt med alle VGs saker om ulike komikere, der man kan bli forledet til å tro at det er redaksjonelle saker.

Det finnes mange verre eksempler enn de nevnt over. Nettaviser er avhengige av lesere, og titler brukes for å lokke folk til å klikke på sakene.

Problemet oppstår når saken man klikker på ikke samsvarer med tittelen – den inneholder ikke det den lover, eller innholdet oppleves som noe helt annet enn forventet. I slike tilfeller (og det er mange av dem) mister leserne gradvis tilliten til redaktørstyrte medier. Min påstand er at redaktørstyrte medier er sin egen verste fiende

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Parat 1 2025

Redaktøren har ordet

2

Småstoff

4

Ny IA-avtale på plass

8

Foto: Vetle Daler

Innhold

Men det er fortsatt uenighet om sykelønn.

Forvirring om sykefravær

10

Trengs det egentlig mer forskning for å finne årsakene til sykefraværet?

Årets lønnsoppgjør

14

Parats forhandlingssjef forventer reallønnsvekst.

AFP-ordningen under lupen

16

Er det på tide med en reformert ordning?

Aktive Parat

20

Internasjonalt arbeid

23

Sjekk klimafotavtrykket ditt!

24

Den 27. februar lanseres Klimatesten.

Parat 20 år

26

Parat fyller 20 år i 2025.

Portrett: Parats nestleder

28

Rune Berge er Parats nye nestleder.

32

Kirkelig fellesråd jobber utrettelig for å holde Oslo-kirkene i gang.

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Advokatene svarer

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Unn Kristin Olsen retter søkelyset mot IA-avtalen.

side 28

Foto: Astrid Waller

Kirkelig fellesråd i Oslo

– URETTFERDIGHET GJØR MEG IRRITERT Bli bedre kjent med Parats nye nestleder, Rune Berge.

Endelig enighet om ny IA-avtale – men sykelønnsordningen strides partene om. side 8

Trengs det egentlig mer forskning for å finne årsakene til det høye sykefraværet? side 10 Foto: Ned Alley

Foto: Vetle Daler

Parats forhandlingssjef forventer realønns­ vekst for folk flest i årets oppgjør. side 14

Parat fyller 20 år, og holder fremdeles koken i norsk arbeidsliv. side 26

Nr. 1 2025 | 3

NYHETER | Parat24

Vil ha 150 000 flere i arbeid Regjeringen styrker innsatsen for å få flere i arbeid. I 2025 skal Nav prioritere sykmeldte og unge under 30.

– Mange arbeidsgivere sliter med å få tak i arbeidskraft. Samtidig står over 100 000 unge utenfor arbeid og utdanning. Dette vil vi gjøre noe med. Vi har satt oss som mål å få 150 000 flere i arbeid innen 2030, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding.

Beskjeden fra regjeringen til Nav er å få flere unge ut i jobb og å styrke arbeidet med å følge opp sykmeldte. @NTB

SSB: To av tre i akademiske yrker bruker hjemmekontor Antallet sysselsatte som jobber hjemmefra, har vært stabil de tre siste årene. Andelen er klart høyest blant høyt utdannede og ledere. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er andelen som kan jobbe hjemmefra, på 44 til 45 prosent.

– Blant dem som jobber i akademiske yrker, ser vi at to av tre har mulighet til – og benytter seg av – hjemmekontor, sier Erik Herstad Horgen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tross muligheten, er det relativt få som bruker hjemmekontoret mesteparten av arbeidstiden. I 2024 var det 7 prosent av de sysselsatte som var på hjemmekontor halvparten eller mer av arbeidstiden. @NTB

Aschehoug skal nedbemanne og avvikle over 30 stillinger Aschehoug skal nedbemanne 19 stillinger. I tillegg blir 16 vakante stillinger avviklet.

– Aschehoug er robust og solid, men må som alle andre virksomheter alltid tilpasse seg, opplyser forlegger og konsernsjef Mads Nygaard i en e-post til Dagbladet.

I januar i fjor måtte forlaget kutte 14 stillinger for å spare 25 millioner kroner, som følge av økte kostnader og lavere inntekter. Aschehoug er et av landets største forlag og har over 250 ansatte. @NTB 4 |

Nå skal arbeidslivet bli mer seriøst For å nedkjempe kriminalitet, sosial dumping og useriøse aktører i arbeidslivet, øker regjeringen bevilgningene til Arbeidstilsynet med 18 millioner kroner. Samlet får tilsynet bevilgninger på over 900 millioner kroner i 2025.

Dette skal gjøre Arbeidstilsynet bedre i stand til å gjennomføre flere og mer målrettede tilsyn, samt øke tilsynets synlighet og fysiske tilstedeværelse på arbeidsplasser der det oppdages flest brudd. @NTB

NYHETER | Parat24

Arbeidsledigheten ned i januar: – En sterk måned 84 500 personer er registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det er en nedgang på nesten 1 prosent, viser tall fra Nav. – Januar var en sterk måned for arbeidsmarkedet. Ledigheten faller etter flere måneder med økning, og det er færre nye arbeidssøkere, sier arbeids- og velferdsdirektør i Nav, Hans Christian Holte. @NTB

Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør i Nav. Foto: Morten J. Solberg

Lavere lønnsvekst i fjor Månedslønnen økte med omtrent 3000 kroner mellom november 2023 og 2024.

Det ga lønnsvekst i Norge på 5,3 prosent. Året før økte snittlønna med 6 prosent.

Veksten var høyest i privat sektor med 5,7 prosent, sammenlignet med 5,8 prosent året før.

Streiken i staten bidrar spesielt mye til at lønnsveksten er svakere. Der gikk lønnsveksten fra 6,7 prosent til 3,6 prosent. Dette skyldes at mange statsansatte ikke hadde fått utbetalt lønnsoppgjøret for 2024. @NTB

IKEA Oslo og Coop Sjøvegan fikk Mangfoldsprisen Årets Mangfoldspris går til Ikea Oslo og Coop Extra Sjøvegan. Begge bedriftene rekrutterer bredt fra hele befolkningen, gjør bruk av innvandreres kompetanse og skaper mangfoldige miljø.

– Vi vil gratulere vinnerne som tar samfunnsansvar og legger til rette for mangfold og inkludering. Dette gir positive effekter for mange familier, for lokalsamfunn og for integreringen. Vi trenger å få flere i arbeid og må bruke ressursene og potensialet i hele befolkningen. Derfor er det bra at vi har bedrifter som går foran og viser vei, sier Halwan Ibrahim, fungerende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). @NTB

Anslagene for lønnsøkningen i år ligger på mellom 4,2 og 4,5 prosent.

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen Les mer på side 14

Les flere nyheter på parat24.com

SSB: Uvanlig lav vekst i antall bedrifter i Norge Veksten i antall bedrifter flatet ut i 2024, og det ble færre bedrifter med minst fem ansatte. IKT-bransjen ble vekstvinner og større enn bilbransjen. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det var 658 000 aktive bedrifter ved inngangen til 2025, kun marginale 0,2 prosent høyere enn året før. @NTB

Nr. 1 2025 | 5

NYHETER | Parat24

SSB: Bare halvparten av flyktningene i Norge er i jobb I 2021 var over 55 prosent av flyktninger i alderen 15–66 år sysselsatt i Norge. To år etter var andelen falt til rundt 50 prosent. Den kraftige nedgangen i sysselsettingen på over fem prosentpoeng totalt skyldes at det er blitt mange flere ukrainske flyktninger. 15 prosent av flyktningene i Norge var i 2023 fra Ukraina, som gjør dette til den største gruppa etter nasjonalitet. Sysselsettingsgraden blant ukrainerne var knapt 15 prosent. @NTB

20 døde på jobb i 2024 I fjor døde 20 arbeidere på jobb i Norge. Dette er det laveste antallet arbeidsskadedødsfall noensinne. Arbeidstilsynets direktør, Ingvill Kvernmo, håper denne trenden fortsetter.

– Hvert eneste dødsfall er ett for mye, ingen skal dø på jobb, sier Kvernmo.

For femårsperioden 2019–2023 er gjennomsnittet 28 arbeidsskadedødsfall per år. Det er ingen entydig grunn til at antallet arbeidsskadedødsfall har gått så mye ned sammenlignet med tidligere år.

– Vi ser at mange jobber godt og systematisk med arbeidsmiljøet sitt, og med å forebygge ulykker. Likevel ser vi gjennom våre tilsyn og analyser at det er et stort forbedringspotensial noen steder. Mange av ulykkene kunne vært unngått, sier Ingvill Kvernmo. @ Arbeidstilsynet Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet. Foto: Orkland kommune

SSB: Flere under 25 år jobber

Vi har greid å sette de rette sakene på dagsorden til rett tid.

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen Les mer om Parats 20 års-jubileum på side 26

Sykefraværet øker mer i andre land enn i Norge Økt sykefravær skaper bekymring blant flere norske politikere. Men sammenlignet med nabolandene, kommer ikke Norge så dårlig ut.

En undersøkelse fra FriFagbevegelse har sett på den offisielle sykefraværsstatistikken i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland fra før pandemien startet, og til og med 2023. Den viser at sykefraværet har økt betydelig mer i Tyskland enn i Norge. Også i Danmark og Nederland har sykefraværet økt mer enn her til lands i perioden 2019–2023. @NTB

6 |

De siste ti årene er det blitt langt flere unge i jobb. I 2024 var 58 prosent i alderen 15–24 år sysselsatt. I 2014 var det 52 prosent. I den norske arbeidsstyrken er det også blitt langt flere unge. Andelen i alderen 15–24 år som er i arbeidsstyrken i 2024, er 5,5 prosentpoeng høyere enn snittet for årene 2009–2024. @NTB

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt.

Les mer på gjensidige.no/ys

ARBEIDSLIV | IA-avtalen

Enighet om ny IA-avtale – fortsatt uenighet om sykelønn Etter brudd og måneder med krangling er partene i arbeidslivet enige om en ny IA-avtale.

Men det er fortsatt uenighet om sykelønnsordningen. Parat-lederen sier at fornuften seiret, og at partene nå er enige om å hente inn mer kunnskap om sykefraværet, noe som har vært viktig for Parat og YS under hele prosessen. av: Trygve Bergsland

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

– Partene har strukket seg langt for å komme til en felles enighet, og det er bra, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Foto: Astrid Waller

A

rbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier at det nå er enighet om en ny avtale for inkluderende arbeidsliv, og at en kraftigere innsats må til for å få ned sykefraværet.

– Partene har strukket seg langt for å finne en felles enighet, og det er bra. En ny IA-avtale forplikter oss alle. Vi får til mer i fellesskap enn hver for oss, sier Brenna.

Brudd i desember – enighet i februar I desember ble det brudd mellom partene etter at de ikke klarte å bli enige om sykelønn i en ny IA-avtale. LO krevde at dagens sykelønnsordning skulle fredes i fire år, mens NHO ikke ville gå med

på mer enn 18 måneder. Kort tid etter brøt LO samarbeidet med arbeidsgiversiden.

Kraftig økning i sykefraværet Målet med IA-avtalen er å få ned sykefraværet og redusere frafall i arbeidslivet, men utviklingen har gått motsatt vei. Fra 2018 til 2023 økte sykefraværet med 17,5 prosent.

Partene er nå enige om tiltak for et lavere sykefravær de neste fire årene.

– I avtalen inngår det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen som følge av denne avtalen, vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak, skriver regjeringen.

Brenna sier at sykefraværet må ned, noe som er et felles ansvar.

– Jeg var klar over at forhandlingene ville bli krevende og er glad for at vi har landet en ny avtale. Jeg vil også gi honnør til partene som over lang tid har jobbet for å få dette på plass. Nå skal vi sammen videreføre tiltakene som virker, og få på plass nye, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Skal bedre sykefraværsoppfølgingen Den nye IA-avtalen legger opp til • mer arbeid med arbeidsmiljø for å forebygge sykdom • bedre sykefraværsoppfølging av arbeidstakere og mer vekt på pliktene alle har • forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass • innhenting av mer kunnskap om sykefravær og tiltak som kan forhindre at så mange faller ut av arbeidslivet

8 |

Partene er enige om å hente inn mer kunnskap.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at fornuften seiret, og at partene er enige om å hente inn mer kunnskap. Foto: Vetle Daler

Fortsatt uenighet om sykepenger Det er fortsatt uenighet mellom partene når det gjelder spørsmålet om sykepenger, ifølge NHOdirektør Ole Erik Almlid.

– Partene har ulikt syn på sykepengespørsmålet, men vi er enige om en videre prosess for hvordan vi sammen kan jobbe for å få ned sykefraværet og innhente nødvendig kunnskap om alle sider ved fraværet, også sykepengeordningen, sier Almlid.

Han understreker at formålet er å redusere sykefraværet, ikke nødvendigvis å kutte i sykepenger.

Samtidig ønsker organisasjonen å kunne diskutere ordningen dersom det viser seg nødvendig.

– For NHO er det viktig at ansvaret for sykepenge­ ordningen ligger hos politikerne på Stortinget.

Dessuten merker vi oss at det ikke er politisk flertall for å se nærmere på ytelsene i dagens ordning.

Likevel mener vi fortsatt at politikerne må være seg sitt ansvar bevisst, sier Almlid.

Frp-nestleder Hans Andreas Limi sier at partiet går inn for full lønn ved sykdom.

I Senterpartiets partiprogram står det at partiet «vil videreføre sykelønnsordningen på nivået den har i dag og bedre den for selvstendig næringsdrivende».

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier at avtalen legger til rette for løsninger som både ivaretar arbeidstakernes rettigheter og bidrar til et mer bærekraftig arbeidsliv.

– Vi fastholder at full lønn ved sykdom gir trygghet og forutsigbarhet for alle, samtidig som det sikrer et rettferdig system for dem som trenger det mest. Nå må vi hente inn kunnskap om alle forhold som kan påvirke sykefraværet. Det gjelder også sykelønnsordningen, sier Skjæggerud.

Sykepenger er sikret de neste fire årene Uttalelsene fra flere av de store partiene på Stortinget freder sykelønnen de neste fire år.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at for Arbeiderpartiet er trygghet for inntekt når man er syk, avgjørende.

– Vi skal inkludere flere i arbeidslivet og få ned sykefraværet. Jeg vil gi honnør til partene som har samlet seg om en ny IA-avtale, sier han.

Høyres arbeidspolitiske talsperson, Henrik Asheim, er også glad for at partene har kommet til enighet.

– Vi er likevel klare på at dette ikke kan bli en ny feilslått IA-periode hvor sykefraværet fortsetter å øke. Det hviler et stort ansvar på partene og regjeringen til å følge opp innholdet, sier han.

Fakta om IA-avtalen • Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, og redusere frafall fra arbeidslivet.

• Den ble inngått første gang i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. I 2022 ble den videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.

• Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår. I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.

• I desember i fjor ble det brudd i forhandlingene om å få til en ny IA-avtale.

• Den 12. februar 2025 ble det klart at partene i arbeidslivet er enige om en ny fireårig avtale. Ifølge den nye avtalen skal avtalepartene bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting, og deretter bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.

Nr. 1 2025 | 9

SYKEFRAVÆR | Forskning

Forskerforvirring om sykefraværet Trengs det mer forskning for å finne årsakene til det høye sykefraværet og hva som må til for å få det ned? Gjennomgangen som Parat24 har gjort, tyder på at forventninger til hva forskningen kan bidra med, ikke bør overdrives. av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

D

e lærde, og deres oppdragsgivere, strides om sykefraværet. Ikke til å undres over, når det hver bidige dag produseres én ny vitenskapelig studie om arbeidsmiljø- og helse fra norske arbeidslivsforskere.

Parat24 har tidligere omtalt disse.

Hva skulle ellers poenget være med all denne forskningen, hvis de som utfører den, er enige i ett og alt?

Kampen om virkelighetsbeskrivelsen Først av alt: Har Norge et illevarslende høyt, stadig stigende og problematisk sykefravær sammenlignet med våre naboer? Svaret er opplagt, skulle man tro. Men så enkelt er det ikke, ifølge forskerne og Statistisk sentralbyrå: «Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land (…). Sykefravær innebærer store kostnader for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig».

Dette slås enstemmig fast av det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget i deres sluttrapport, NOU 2021: 2. Det er et særdeles forskningstungt og kunnskapsbasert dokument, levert av et tilsvar­

10 |

ende faglig tungt utvalg, ledet av økonomiprofessor Steinar Holden. Også partene i arbeidslivet var tungt representert i utvalget.

Og dermed var saken være grei? Den gang ei.

For det finnes anerkjente forskere som ikke satt i utvalget, og som har analysert seg fram til en annen virkelighetsbeskrivelse. Eller skal vi kalle det forståelse av hva som er problemet – og hva som ikke er det.

«Ikke problematisk» «Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge.» Det skriver en gruppe erfarne arbeidslivsforskere ved OsloMet – en av de ledende leverandørene av forskning på arbeidsliv her til lands.

Gruppen som består av Kjetil A. Van Der Wel og Espen Dahl, begge professorer, samt Kristian Heggebø og Jon Ivar Elstad, vedgår at sykefraværet i Norge er høyt, sammenlignet med i andre land. «Men noe stort problem er det ikke, fordi andelen som ikke deltar i arbeidslivet alt i alt er lav, sammenlignet med andre land», skriver Osloforskerne i Aftenposten. Der kommer de også med følgende uttalelse:

«Sykelønnen bidrar ikke til at flere står utenfor arbeidslivet!». Den konklusjonen kommer vi tilbake til.

Men først: Den erfarne arbeidslivsforskeren Solveig Ose ved Sintef i Trondheim gikk ett skritt lenger, da hun i en kunnskapsoppdatering på sykefravær, skrevet på oppdrag fra Arbeidsdepartementet allerede i 2010 påpekte følgende: «Det er fortsatt uklart om Norge har et svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land».

Vanskelig å sammenligne Dette ble det bråk av. Oppdragsgiveren forlangte at rapporten ble endret på en rekke punkter. Det kunne ikke Ose uten videre aksepterte. Så sent som i august 2024, i et intervju med Klassekampen, gjentok seniorforskeren sitt poeng: «… sammenligner vi oss med andre land som har sykefraværsordninger som ligner på vår, er ikke fraværet så høyt i Norge.»

At det er vrient, men ikke umulig, å sammenligne på tvers av landegrenser, er også noe Statistisk sentralbyrå har sett nærmere på. Her redegjør to av byråets forskere for hva som kan være klokt å ha i mente, før man trekker bastante slutninger:

Arbeidsplassen bedre enn sitt rykte?

Solveig Ose har også meldt seg på i debatten om hva som skal til for å redusere sykefraværet. Slik svarer hun på spørsmål om de beste tiltakene for å forebygge fravær: – Jeg tror det som skal til i de jobbene der fraværet er høyest, er å få ned arbeidsbelastningen og redusere avviket mellom innsatsen som gjøres, og det de får igjen for jobben.

Kollega Arnstein Mykletun, som blant annet er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og forskningsleder ved Kompetansesenter for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset, har et helt annet syn på saken.

«Arbeidsplassen er bedre enn sitt rykte», skriver han i Aftenposten og stiller seg kritisk til at forhold på arbeidsplassen spiller en vesentlig rolle for sykefraværet. I motsetning til forskergruppen fra OsloMet, advarer han mot farene ved dagens sykelønnsordning: «Jeg tror årsaken til det høye nivået av sykefravær, AAP og uføretrygd i Norge er at vi har en sykefraværsordning som fungerer som en utenforskapsfelle. Det er lett å bli sykmeldt, og det er lett å forbli sykmeldt, skriver professoren.

Har Norge et illevarslende høyt, stadig stigende og problematisk sykefravær sammenlignet med våre naboer?

– Jeg tror at det som skal til i de jobbene der fraværet er høyest, er å få ned arbeidsbelastningen og redusere avviket mellom innsatsen som gjøres, og det de får igjen for jobben, sier Solveig Ose, arbeidslivsforsker ved Sintef i Trondheim. Foto: Sintef

Nr. 1 2025 | 11

SYKEFRAVÆR | Forskning

Høyt sykefravær er ikke problematisk, hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge.

Forskerne Kjetil A. Van der Wel, Espen Dahl, Kristian Heggebø og Jon Ivar Elstad

Slappe portvoktere I forlengelsen av dette har Mykletun og en gruppe kolleger funnet det de definerer som en vesentlig årsak til det høye sykefraværet: legenes slappe sykmeldingspraksis.

«I et forskningsprosjekt ved Folkehelseinsti­ tuttet (FHI) har vi gjennomført dybdeintervjuer med mange fastleger som forteller at de i liten grad utøver rollen som portvoktere, altså at de sjelden avviser pasienters ønsker og krav om sykmelding, skriver Mykletun.

Han og forskergruppen har funnet to drivkrefter bak denne atferden fra legenes side. Tidspress er viktigst. Det tar betydelig kortere tid å godkjenne enn å avvise et ønske om sykmelding. Økonomi betyr også mye. Det lønner seg for legene å være slepphendte.

«Finansieringsmodellen for fastlegene ser ut til å stimulere til økt sykmelding», konkluderer Mykletun.

«Sykelønnen bidrar ikke til at flere står utenfor arbeidslivet», skriver en gruppe erfarne arbeidslivsforskere ved OsloMet, bestående av Kjetil A. Van Der Wel, Espen Dahl, Kristian Heggebø og Jon Ivar Elstad. Foto: Privat / Sonja Balci / Studio Vest / John Hughes / OsloMet

12 |

Motbør fra legene Ikke uventet møter Mykletun & co motbør når de «skyter på» legestanden. Den profilerte legen Erik Werner, som også er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, skriver i innlegg i Aftenposten: – Vi har forskning som viser et annet bilde. I en studie fra 2016 vurderte leger i fem europeiske land de samme pasientene med hensyn til arbeidsevne.

De svenske og nederlandske legene var litt mer restriktive enn legene i Norge, Danmark og Frankrike, men fulgte det samme mønsteret om hvilke pasienter som ble vurdert til sykmelding, og hvilke som ble friskmeldt. Forskjellene var imidlertid små.

Professor Werner mener, i motsetning til Mykletun, at det er nødvendig å se nærmere på arbeidsplassen hvis man mener at sykefraværet er for høyt. I tillegg peker han på betydningen av «samfunnets generøsitet» – og mener ifølge Nettavisen at det å sette ned sykelønna fra dagens 100 til 80 prosent er ett av få tiltak som vil ha effekt. Hvorvidt dette forslaget er forsknings­ basert, går ikke fram av artikkelen.

Opprør i Folkehelsa Hvilken effekt har etterdønningene fra covid på sykefraværet, blant annet i form av utmattelse og slapphet? Det er blitt et hett tema i det norske forskningsmiljøet generelt, og i Folkehelse­ instituttet spesielt. En av dem som har påpekt en slik sammenheng, er Gunhild Alvik Nyborg. Hun er forsker ved den norske korona­studien, finansiert av Folkehelsa. Nyborg mener at ettervirkningene av corona-viruset er underspilt og fyrer av følg­ ende kraftsalve i Nettavisen: – Helsevesenet er i ferd med å knele, mens politikere vil piske de ansatte til å jobbe raskere og vurderer å kutte i sykelønnsordningen. Om sykefraværet hadde vært høyt fordi vi er late, hadde det vært greit. Men å la befolkningen betale prisen for at et nytt virus sirkulerer i samfunnet, er ikke greit, ifølge den engasjerte forskeren.

Alvik Nyborg foreslår som mottiltak å bruke luftrensere og ansiktsmasker på utsatte arbeidsplasser, begrunnet med forskning som dokumenterer positiv effekt på sykefraværet av slike tiltak. Men hennes overordnede, overlege Preben Aavitsland, vender tommelen ned. Han sier til Nettavisen at det er flere grunner til det høye sykefraværet. Det er blant annet psykiske symptomer, plager og sykdommer som står bak mesteparten av økningen.

– Samfunnsmessige forhold kan også ha betydning. Erfaringen er at sykefraværet øker når det er lav arbeidsledighet, for da kommer mange personer med lavere arbeidsevne i jobb, påpeker overlegen.

Flere opprørere melder seg på Den offentlige debatten, for ikke å si krangelen, mellom overlege Aavitsland og forskere fra Folkehelsa stopper ikke her. Etter hvert meldte også kolleger fra NAV seg på; kollega sto mot kollega, og temperaturen steg mot kokepunktet.

Ett eksempel: «FHI-forsker ut mot egen arbeidsplass: Mener de feilinformerer om long covid». Slik lød overskriften på et debattinnlegg i Aftenposten i høst. Der gikk FHI-forsker Richard

Aubrey White ut, både mot Aavitsland og mot regjeringens strategi om å slippe smitten fri, mye basert på råd fra nettopp Folkehelseinstituttet.

White hevder at denne strategien gjør det sannsynlig at 250 000 nordmenn årlig vil rammes av senfølger. Han mener at økningen i sykefravær på grunn av plager som utmattelse, beviser dette.

eksotisk. Forsker Heidi Gautun ved NOVA (Senter for velferds- og arbeidslivsforskning) foreslår for eksempel å innføre korttidspermisjon for å pleie gamle foreldre. Bakgrunn: Mange arbeidstakere med gamle foreldre benytter sykelønnsordningen til å yte omsorg.

Psykologiprofessor Arne Holte tar i en artikkel i psykologitidsskriftet.no til orde for en omfattende satsing på mental helse. Bakgrunnen er blant annet at psykiske sykdom forårsaker ett av fem tilfeller av legemeldt sykefravær og koster samfunnet anslagsvis 340 milliarder kroner årlig.

Unødvendig bekymring Turbulens og forvirring ble det også etter en artikkel skrevet i Aftenposten av NAV-direktør Hans Kristian Holthe og sjeflege Marit Hermansen. Med henvisning til forskning fra Statens arbeidsmiljø­ institutt satte de økningen i sykefravær, særlig blant unge som sliter med psykiske lidelser, i sammenheng med økningen i bruk av hjemmekontor, som fikk et oppsving under og etter pandemien.

Men den bekymringen kunne de ha spart seg, ifølge forskerne Siri Yde Aksnes, Cathrine Egeland, Wenche Nilsen, Tanja Nordberg og Lisbeth Skeie Skarpaas ved OsloMet. De fem har forsket på utviklingen i bruken av hjemmekontor fra starten av pandemien og fram til nå nylig. Så langt viser resultatene dette: «Ansatte med helseutfordringer opplever at hjemmekontoret fungerer som en form for tilrettelegging.

De får ta hensyn til egen dagsform og får hvile og restitusjon når de trenger det. Dette reduserer stress og på lengre sikt behovet for sykmeldinger.»

Satsingen bør ifølge professoren bestå av følg­ende fire evidensbaserte tiltak: 1: kartlegging av den mentale tilstanden til kvinner under og etter graviditet 2: obligatorisk personlig rådgivning for alle barnehagelærere 3: mental helse som obligatorisk fag i skolen 4: meningsfylt arbeid for alle Om forslagene til tiltak, egne analyser og forskningsresultater fra ulike prosjekter spriker i mange retninger, var forskere flest lenge enige om én ting: Fraværet de siste to tiårene har holdt seg temmelig stabilt – med unntak av corona-epidemien.

Slik er det ikke lenger. Siden 2016 har det samlede fraværet, egenmeldt og legemeldt, steget med 19 prosent, fra 5,67 til 7,19 prosent. De siste ti årene har fraværspilen bare pekt én vei: oppover.

Det gjenstår å se hvilke konsekvenser dette funnet vil få på forskningsfronten.

Eksotiske tiltak Listen over tiltak fra forskerhold for å få ned sykefraværet kan gjøres uendelig lang – for ikke å si

Finansierings­ modellen for fastlegene ser ut til å stimulere til økt sykmelding.

Professor Arnstein Mykletun

Sykefravær for lønnstakere (prosent), etter statistikkvariabel, kjønn, type sykefravær og kvartal 10 %

Etter en ganske stabil periode, har pilene for det samlede sykefraværet siden 2016 bare pekt én vei: oppover.

9% 8% 7%

Kilde: Statistisk sentralbyrå

6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2024 (K3)

(K3)

(K3)

(K4)

(K3)

(K3)

(K3)

(K3)

(K3)

(K3)

(K3)

(K3)

(K3)

(K3)

(K2)

(K3)

Fra første kvartal 2015 er sykefraværsstatistikken basert på nytt datagrunnlag, siden A-ordningen erstattet NAVs Aa-register fra 1. januar 2015. Den sesong- og influensajusterte tidsserien er justert for dette bruddet og er dermed sammenlignbar over tid. De to andre tidsseriene (ikke-sesongjustert og sesongjustert) har derimot et brudd mellom 2014 og 2015.

Nr. 1 2025 | 13

TARIFF | Årets mellomoppgjør

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det i utgangspunktet kun skal forhandles om lønn.

MELLOMOPPGJØRET 2025:

Vanskelig å spå om årets oppgjør Lønnsoppgjøret står igjen for døra, og også i år er det forventet at det kan bli reallønnsvekst for folk flest. – Men det er vanskeligere enn noen gang å spå nøyaktig hva vi vil havne på, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

14 |

av: Vetle Daler

F

joråret endte med reallønnsvekst, det vil si at lønningene steg mer enn prisene.

Det er det håp om at de skal gjøre også i år. Det er imidlertid vanskelig å spå hva utfallet bli.

– Med den nye situasjonen i den globale verdenshandelen som bakteppe, blir dette et spennende og interessant lønnsoppgjør. Anslagene for lønnsøkningen i år ligger på mellom 4,2 og 4,5 prosent, samtidig som prisstigningen anslås til 2,5 prosent. Slik det ser ut nå, mener vi altså at det er rom for reallønnsvekst også i 2025, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.

Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Hun sier det fortsatt vil være viktig for Parat å løfte de lavtlønte.

– Mange har det fortsatt vanskelig økonomisk, og vi kan ikke slippe fokuset på de lavtlønte. Vi ønsker å gi dem et ekstra løft slik at de ikke blir sakkende akterut, sier hun.

Kun lønn Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det betyr at det i utgangspunktet kun skal forhandles om lønn, og ikke om de andre bestemmelsene i tariffavtal­ ene. Oppgjøret foregår samordnet, noe som innebærer at det er Parats hovedorganisasjon YS som forhandler på vegne av alle tariffavtalene og alle forbundene i privat sektor.

Parat har fem representanter i forhandlings­ delegasjonen til YS. I staten forhandler alltid hovedsammenslutningen YS Stat på vegne av Parats medlemmer i staten. Forhandlingene for Parats medlemmer i kommunal sektor, og i Spekterområdet, ivaretas av henholdsvis YS Kommune og YS Spekter.

Starter med frontfaget Oppgjøret starter som vanlig med forhandlingene mellom NHO og YS/LO. NHO-oppgjøret omfatter både konkurranseutsatt industri (frontfaget) og øvrige avtaler i NHO-området samt øvrige avtaler i NHO-området som har bestemmelser om sentrale forhandlinger på lønn. Årets lønnsoppgjør starter som vanlig med det såkalte frontfagsoppgjøret, hvor konkurranseutsatt industri tilknyttet NHO forhandler med LO og YS. Disse forhandlingene starter 14. mars. Deretter kommer de andre oppgjørene på løpende bånd. Hele oversikten over datoer for årets oppgjør finner du på parat.com.

Forventer prisvekst på 2,5 prosent Prisveksten i år blir på 2,5 prosent, anslår Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Det legger føringer for årets lønns­ oppgjør og er med på å bestemme hvor høy lønnsvekst du får. av: Marianne Baksjøberg

– Teknisk beregningsutvalg (TBU) gir partene i arbeidslivet tallgrunnlaget vi forholder oss til i lønnsoppgjøret. Det viktigste tallet for lønnsoppgjøret i 2025 er prognosen for prisutviklingen. Prognosen er med på å danne grunnlaget for det kommende lønnsoppgjøret. I år er denne prognosen på 2,5 prosent, sier siviløkonom og forhandler i Parat, Benedicte Søderlund.

Prisveksten i 2025 anslås altså å bli 2,5 prosent, ifølge den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble sluppet fredag 14. februar.

Det er lavere en fjorårets vekst på 3,1 prosent.

– Vi forventer at den gjennomsnittlige prisveksten skal fortsette å avta, sier leder for utvalget, Geir Axelsen.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) kommer hvert år med analyser og tallgrunnlag før lønnsoppgjøret for at partene i arbeidslivet og myndighetene skal ha en felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. På den måten kan de forholde seg til det samme tallgrunnlaget når de forhandler om lønn.

Parats krav i årets oppgjør Hovedstyret i Parat anbefaler forhandlingsutvalgene å vurdere følgende hovedkrav: • Lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft, og sikre dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene.

• En kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

• Videreføring av arbeidet med å styrke lønnsutviklingen for kvinnedominerte yrkesgrupper.

• Parat mener det er rom for økt kjøpekraft og reallønnsvekst for våre medlemmer i 2025. Medlemmene må dessuten sikres en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene.

• Parat stiller seg bak frontfagsmodellen, men forventer at lønnsoppgjøret innrettes slik at arbeidstakernes andel av verdiskapningen igjen kommer opp på et normalt nivå.

• Parat krever at arbeidet med sikte på likelønn videreføres i alle tariffområder og på alle samfunnsområder som har betydning for likelønnsarbeidet.

Nr. 1 2025 | 15

PENSJON | Avtalefestet pensjon (AFP)

750 AFPsøknader avslås hvert år 80 prosent av søkerne i privat sektor søker om AFP det året de fyller 62 år.

6,5 prosent av dem som søker om AFP, får nei. Det betyr i overkant av 750 avslag årlig. De fleste avslagene skyldes at søker ikke oppfyller kravet om å ha jobbet syv av de siste ni årene i en AFP-bedrift.

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

av: Johnny Gimmestad

V

åre siste publiserte tall er for 2023.

Da ble det innvilget 11 720 søknader, mens 6,5 prosent av de reelle søknad­ ene ble avslått. Vi venter at disse tall­ ene skal holde seg relativt konstante de neste årene, påpeker Svein Aartun Bye, assisterende direktør i Fellesordningen for AFP, som administrerer ordningen.

Oppfyller ikke ansiennitetsvilkårene Ifølge Aartun Bye er ansiennitetsvilkårene den viktigste årsaken til avslag, det vil si om søker har jobbet syv av de ni siste årene før 62-årsdagen i en virksomhet med AFP-ordning. Dette er et av de sentrale kravene for overhodet å kunne få AFP – uansett om du tidligere i yrkeskarrieren har jobbet en årrekke i en AFP-bedrift.

Aasberg opplyser at det ikke finnes statistikk over hvilke yrkesgrupper som får avslag. Ettersom mer enn 80 prosent av søkerne i privat sektor

16 |

søker om AFP det året de fyller 62 år, utgjør denne aldersgruppen også den største andelen av dem som får tommelen ned.

– Søker har klagerett. Det klages på fem til seks prosent av avslagene. Av disse blir cirka halvparten omgjort administrativt, som oftest ved at det fremlegges ny dokumentasjon eller nye opplysninger, sier Aartun Bye. Fører ikke klagen frem, kan man gå videre til en klagenemnd, hvor LO og NHO er representert med hver sin advokat.

Disse vilkårene må du oppfylle For å kvalifisere til AFP må du oppfylle vilkår som både er knyttet til 62-årsdagen din, og til tidspunktet for uttak av AFP. På hjemmesiden til Fellesordningen for AFP finner du detaljene: https://www.afp.no/soker/vilkar-for-afp/

De kjempet seg frem til pensjonspleis Martin Juvstad, nestleder for Paratorganiserte i Firesafe, og tillitsvalgt på Grand Hotell i Oslo, Anita Kongshaug, mener at dagens AFP-ordning ikke lokker unge arbeidstakere til å organisere seg. av: Johnny Gimmestad

Ifølge Juvstad var det så sterk uenighet med arbeidsgiver at det nesten ble rettssak.

– Egentlig ville ikke motparten bidra i det hele tatt. Arbeidsgiver krevde at vi ansatte skulle betale hele AFP-kostnaden alene. Da ble det skikkelig bråk. Vi hadde jo kommet bedre ut ved å spare privat i fond!

Juvstad er engasjert nestleder for 56 Paratorganiserte i selskapet Firesafe. Samtidig er han tillitsvalgt for 12 montører på egen arbeidsplass ved avdeling Romerike.

Tøffe forhandlinger Det var for et drøyt år siden at partene ble enige – etter lange og tøffe forhandlinger. Da kunne Martin Juvstad og hans medlemmer slå i bordet med avdelingens første AFP-avtale. Den sikrer Firesafe-montørene en årlig avtalefestet pensjon livet ut, enten de pensjoner seg som 62-åringer eller fortsetter å jobbe hel- eller deltid.

Samtidig er avtalen spesiell når det gjelder finansieringen. I utgangspunktet bygger AFP-systemet på følgende prinsipp: Staten bidrar med to tredeler og arbeidsgiver en tredel av kostnadene. I praksis betyr dette at Firesafe skulle betale en AFP-premie på 2,7 prosent av lønna til samtlige ansatte.

Enige om spleiselag – Dette ville ikke vår arbeidsgiver være med på.

Til slutt ble vi enige om et spleiselag, der bedriften og vi ansatte betaler halvparten hver. I praksis betyr det alle Firesafe-ansatte får et trekk på 0,49 prosent av bruttolønna. Der går grensen for hva vi kunne godta, understreker han.

At AFP med sine mange fallgruver og såkalte kvalifikasjonskrav byr på utfordringer, er Juvstad smertelig klar over.

– Det er mye å sette seg inn i, og mange fallgruver for dem som ikke passer på. Men for oss

som jobber på gølvet og ikke tjener fett fra før, blir pensjonen fra NAV ganske lav når vi går av, selv med lang opptjening. Da er det godt å ha noe ekstra, i form av AFP, sier han.

– Mange faller utenfor, selv om de i en årrekke har jobbet i en bedrift med AFP-ordning. Det som ofte skjer, er at de får avslag på søknaden fordi de ikke oppfyller kravet om å stå i jobb når søknaden blir sendt. De trodde alt var i orden, men slik var det ikke. Dermed går en rekke arbeidstakere glipp av en samlet ekstrapensjon på mange hundre tusen kroner, sier Juvstad.

På «gjennomreise» – får aldri AFP På Grand Hotel i Oslo deler nestleder for de Paratorganiserte, Anita Kongshaug, mange av erfaring­ ene til Martin Juvstad.

– Vi har hatt AFP-ordning i en del år, men blant våre vel 100 medlemmer er det bare tre som i dag kvalifiserer til AFP. Selv er jeg én av dem etter å ha arbeidet her i 44 år. Jeg er godt fornøyd med ordningen, men er altså unntaket. Her er de aller fleste på det du kan kalle gjennomreise, forteller Kongshaug.

– De unge som nå begynner i vår bransje, vil aldri nyte godt av AFP med dagens kvalifikasjonskrav. Min erfaring er at de heller Ikke bryr seg så mye om hva de får i pensjon. De fleste tenker ikke så langt fram, sier hun.

Synd at det er slik – Men hva med AFP-ordningen i rekrutteringssammenheng?

– Vi er så heldige at de som begynner å arbeide her, kommer til oss og ber om å få melde seg inn i fagforeningen. Men det er forståelig at Parat ønsker en ordning der du er sikker på å få noe igjen for å organisere deg, selv om du senere begynner i en bedrift uten tariffavtale.

Slik er det jo ikke i dag.

– Hva mener du om at det er så få som nå nyter godt av ordningen?

– Det er synd at det er slik. Det virker ikke rettferdig for dem som faller utenfor. Og selv om vi aldri har hørt noe negativt fra vår arbeidsgiver, må det være lite tilfredsstillende å betale inn AFP-premie for samtlige ansatte – mens bare et fåtall får glede av alle pengene, sier Kongshaug.

– Det er mye å sette seg inn i, og mange fallgruver for dem som ikke passer på, sier Martin Juvstad, nest­ leder for Parat-organiserte i Firesafe. Foto: Andreas Gevelt

– Vi har hatt AFP-ordning i en del år, men blant våre vel 100 medlemmer er det bare tre som i dag kvalifiserer til AFP, sier Anita Kongshaug på Grand Hotell i Oslo.

Foto: Vetle Daler

Nr. 1 2025 | 17

PENSJON | Avtalefestet pensjon (AFP)

NHO-DIREKTØR ANNE-CECILIE KALTENBORN OM AFP:

– Det må bli slutt på kvitt eller dobbelt!

AFP gjør ikke jobben den var ment å gjøre, hverken for de organiserte bedriftene i tjenestesektoren eller deres ansatte.

– Tiden er overmoden for å reformere ordningen, mener Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

av: Johnny Gimmestad

– AFP er en form for kvitt eller dobbelt. Enten får du full pott for alle årene du har jobbet, eller du får null hvis ikke alle kriteriene er oppfylt. Denne konstruksjonsfeilen må rettes opp. Utbetalingen må stå i forhold til hva de ansatte er blitt forespeilet, og hvor mye arbeidsgiver har innbetalt for egne ansatte – ikke for andres. Da er veldig mye fikset, fastslår en synlig engasjert NHO Service og Handel-direktør Anne-Cecilie Kaltenborn.

Den forrige regjeringen Støre sa ja til å spytte i flere milliarder kroner, hvis partene blir enige om en ny og utvidet AFP-ordning.

18 |

Du vet aldri hva du får – Et kjennetegn ved gode pensjonsordninger, er at de er forutsigbare. Du skal vite hva du får. Slik er ikke AFP. En del arbeidstakere vet ikke engang at de vil få avtalefestet pensjon. Men så klikker kriteriene inn – og de får pengene likevel. Supert for dem, sier Kaltenborn.

– Andre håper, tror og mener at de trenger AFP. Men til tross for at arbeidsgiver har betalt inn til

ordningen i flere tiår, kan kravene du som arbeidstaker må oppfylle, bli slik at den ryker akkurat i ditt tilfelle – ofte med små marginer. Slik kan vi ikke ha det, understreker hun.

Dårlig reklame for tariffsystemet Kaltenborn mener at dette er dårlig næringspolitikk, fordi det tvinger bedrifter til å betale for en ordning de ikke får noe igjen for. I tillegg tenker hun på det som dårlig arbeidslivspolitikk.

– Ingen bedrift ønsker å komme i en slik situasjon; at deres ansatte ikke får den pensjonen de ble lovet, og som bedriften har betalt inn tusenvis av kroner til. Dermed blir det også dårlig reklame, både for tariffsystemet og det organiserte trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv.

Nok en innvending, sett med NHO-øyne, er at dagens AFP gjør det vanskeligere å bytte jobb.

– Folk tør ikke flytte på seg, fordi de risikerer å miste den avtalefestede pensjonen de i utgangspunktet har rett til. Etter vårt syn er dette superviktig – i en tid med så stor mangel på arbeidskraft som nå. Ingen arbeidsgiver tør heller å flagge med at de har AFP for å tiltrekke seg folk. Ordningen er for usikker til det.

Svakhetene blir tydeligere Heldigvis tyder tegn i tiden på at flere og flere innser de mange svakhetene ved AFP og ønsker å gjøre noe med dem, ifølge Anne-Cecilie Kaltenborn.

– Folk lever lenger og har lengre aktive liv enn før. Hva slags pensjon og hva slags økonomi vi får i en stadig mer usikker framtid, er også kommet høyere opp på agendaen. Da trenger vi pensjonsordninger som er til å stole på. Det er ikke dagens AFP. Felles interesser På spørsmål om hva som bør kjennetegne en «reformert» AFP, legger Kaltenborn avgjørende vekt på dette momentet: Det må være et rimelig forhold mellom hva du som ansatt får utbetalt i AFP, og hvor lenge du har jobbet i bedriften som har innbetalt pengene. Her har arbeidsgiver og arbeidstaker felles interesser, mener hun.

– Hvordan skal vi komme dit – reformarbeidet har stått i stampe i mange år nå?

– Det tunge ansvaret er å lage en overgangsordning som ivaretar dem som i dag har rettigheter og forventninger. Samtidig må vi skape en ny ordning som ikke slår skjevt ut, slik dagens ordning gjør, sier Kaltenborn.

Hun mener at dette også må gjenspeiles i kostnadsfordelingen. Konkret betyr det at bedrifter som betaler inn til ordningen i mange år, må

være sikre på å få valuta for pengene – i form av pensjoner til sine ansatte basert på den enkeltes opptjening. Slik er det ikke i dag.

– Med en slik omlegging kan AFP få stor verdi for den delen av arbeidslivet der Parat og NHO Service og Handel har felles medlemmer.

Straffes for å skape arbeidsplasser Ifølge Kaltenborn er en konsekvens av dagens ordning at tariffavtalenes omdømme lider, også hos bedriftsledere som er positive til dialog med ansatte, og som ønsker ordnede arbeidsforhold.

Tariffavtaler koster dem for mye rett og slett, når ekstrakostnadene til AFP også regnes med. På lengre sikt ser hun for seg dette som et nærliggende utfall: – Hvis målet er et arbeidsliv med høy organisasjonsgrad, er det veldig skadelig med en AFP som oppfattes som en straffetoll på tariffavtaler – slik det er i dag.

– Mye av nøkkelen til en løsning ligger vel i hvordan de endringene du etterlyser skal betales?

– Vi må prøve alle muligheter, hvis vi ønsker å bevare AFP-ordningen. Det både Parat og en del andre aktører ser ut til å skjønne, er at arbeids­ giverandelen ikke må presses opp. Da blir straffetollen for å inngå tariffavtale så høy at enda færre bedrifter vil være med på det fellesskapet som AFP-ordningen er avhengig av. Åpen for at ansatte bidrar Den forrige regjeringen Støre sa ja til å spytte i flere milliarder kroner, hvis partene blir enige om en ny og utvidet AFP-ordning. Forutsatt at Støre fortsatt står ved løftet, samtidig som de borgerlige partiene har avvist at staten skal bidra med mer enn den allerede gjør, ser Kaltenborn for seg at arbeidet med en ny AFP-ordning kan komme under et visst tidspress.

– Jeg er veldig opptatt av å få en ny AFP-ordning på plass, etter mange års stillstand. Likevel er jeg enda reddere for å rushe fram en løsning som ikke er skikkelig gjennomarbeidet – før det eventuelt skjer et nytt regjeringsskifte. Det kan medføre arbeidsuhell som blir vanskelige å rette opp senere. Saken er jo at partene per i dag ikke har noe felles forslag å ta utgangspunkt i, sier hun og fortsetter: – Jeg ser heller ikke for meg at man klarer å stappe dette inn i vårens lønnsoppgjør. Men det viktigste er vilje til å handle – og tilstrekkelig forståelse for at ordningen ikke er god nok for mange mennesker. Da tror jeg man til syvende og sist finner en løsning.

– Et kjennetegn ved gode pensjonsordninger er at de er forutsigbare, sier administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn.

Foto: Trygve Bergsland

Saken er jo at partene per i dag ikke har noe felles forslag å ta utgangspunkt i.

Anne-Cecilie Kaltenborn, direktør i NHO Service og Handel

Nr. 1 2025 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Ingen skal måtte tåle seksuell trakassering på arbeidsplassen Parats nestleder Rune Berge deltok 17. februar på høringen i Stortinget om seksuell trakassering i arbeidslivet. Etter høringen understreket han at det er avgjørende med økt bevissthet og holdningsendringer, og at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. av: Andreas Gevelt

P

arats nestleder Rune Berge var tydelig i sitt budskap under høringen: Seksuell trakassering er et alvorlig problem i arbeidslivet, og det krever handling fra både arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter.

– Vi som parter i arbeidslivet har et spesielt ansvar for å sikre et trygt arbeidsmiljø og forhindre seksuell trakassering.

Arbeidsgivere må ta sitt ansvar på alvor og aktivt jobbe for å forebygge, håndtere og sanksjonere trakassering, sier Rune Berge, nestleder i Parat.

Berge understreker at en viktig del av løsningen er å skape større bevissthet om temaet, kombinert med holdningsendringer allerede fra skolealder.

– Det starter tidlig, både i skolen og når man kommer ut i arbeidslivet. Det handler om å sette tydelige grenser og si nei når noen går for langt, sier han.

Saken kan berøre mange medlemmer Parat organiserer mange arbeidstakere i serviceyrker som luftfart, sikkerhet, hotell og restaurant – bransjer hvor ansatte ofte opplever seksuell trakassering. Berge for-

Rune Berge, nestleder i Parat, utenfor Stortinget.

Foto: Vetle Daler

teller at Parat jobber aktivt for å støtte medlemmer som opplever seksuell trakassering og tilbyr juridisk bistand, støtte fra tillitsvalgte og et sterkt regionapparat.

– Medlemmene våre skal vite at vi er her for dem. De kan få hjelp fra tillitsvalgte, verneombud, regionskontorer eller advokater hos oss. Ingen skal føle seg alene i slike situasjoner, sier Berge.

Rekordmange Parat-medlemmer vil ta fagbrev Rekordmange Parat-medlemmer skal nå, gratis gjennom Parat, ta teoridelen til fagprøven i salgsfag og sikkerhetsfag. Aldri har så mange benyttet seg av tilbudet.

– Vi har satt ny rekord nå med over 40 påmeldte, sier Parats fagsjef for kompetanse, Christine Bar. av: Marianne Baksjøberg

Bar mener at det handler om samfunnsansvar og medlemmenes interesse.

– For oss er det viktig å gi våre medlemmer mulighet til å formalisere kompetansen sin. Først og fremst for sin egen del, men også fordi vi som fagforening har et samfunnsansvar hvor vi som part skal være med å sikre at flest mulig tar en utdanning, sier Bar. Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat. Foto: Vetle Daler

20 |

Fagbrev gir mange muligheter Bar sier at det er mange store fordeler med å ta fagbrev. Og det handler ikke bare om høyere lønn.

– For våre medlemmer betyr fagbrev at de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet. De er bedre rustet til å møte endringer i arbeidslivet, noe som også bidrar til større jobbtrygghet, bedre karriere­ utvikling og økt lønn. Å fullføre en yrkesfaglig utdanning åpner dører til videre utdanning, enten det er gjennom fagskole eller universitetsstudier, sier hun.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Reagerer på forskjellsbehandling i Schibsted Mediegiganten Schibsted fjerner 350 årsverk for å spare penger. Parats hovedtillitsvalgt i Schibsted, Tone Sagen, reagerer kraftig på at ikke alle ansatte får lik mulighet til å søke om sluttpakke. av: Marianne Baksjøberg

S

chibsted, som eier blant annet VG og Aftenposten, varslet i januar at inntil 350 stillinger skulle kuttes på grunn av innsparinger. Fellesfunksjonene i konsernet må ta størstedelen av støyten.

– Om lag to tredeler av kuttene vil komme i fellesfunksjonene. Paratmedlemmene og medlemmene i vår svenske søsterorganisasjon Unionen rammes hardt, sier Sagen, som reagerer på Schibsteds sluttpakkepraksis.

Urettferdig forskjelligbehandling – Dette er dramatiske kutt, og det er ekstra uheldig at ikke alle ansatte kan søke om sluttpakke. Redaksjonelt ansatte får denne muligheten, men ikke alle ansatte i felles-

funksjonen. Denne forskjellsbehandlingen av journalister og andre ansatte fremstår som veldig urettferdig, sier Sagen.

De tillitsvalgte i Schibsted har jobbet hardt for at alle ansatte skal kunne søke om sluttpakke, men har ikke fått dette på plass.

– Når det gjelder sluttpakker, er dette et virkemiddel som brukes der det er hensiktsmessig ut fra virksomhetens behov og fremtidige organisering. Derfor tilbys åpne frivillige sluttpakker i noen deler av Schibsted Media, mens de på andre områder er mer målrettede. At ikke alle får tilbud om sluttpakker, handler også om å redusere risikoen for å miste kritisk kompetanse, sier kommunikasjonssjef i Schibsted Media, Bjørn-Martin Bache Nordby, til Medier24.

Tone Sagen, Parats hovedtillitsvalgt i Schibsted.

Foto: Finn Vaaga

Parats forhandlingssjef kritisk til NHO-ønske om mer lokale lønnsoppgjør NHO ønsker at en større del av årets lønnsoppgjør skal fastsettes lokalt. Turid Svendsen, ­forhandlingssjef i Parat, er bekymret for at en slik endring kan gå særlig utover lavlønnsgrupper. av: Andreas Gevelt

NHOs ønske om at mer av oppgjøret skal bestemmes lokalt, bunner blant annet i handelskrig og nye tollmurer mellom USA og EU. Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat, er kritisk til ønsket.

– Måten vi organiserer lønnsoppgjørene på, er viktig. Vår erfaring tilsier at en kombinasjon av sentrale tillegg og lokalt fastsatte tillegg er det systemet som er best egnet for å fremme likelønn, motvirke lavlønn og sikre at arbeidstakerne får sin rettmessige del av verdiskapningen, sier Svendsen.

Hun peker på at sentrale forhandlinger foregår mellom likeverdige parter som er preget av gode prosesser og et felles mål om enighet, mens lokale forhandlinger fungerer svært forskjellig fra bransje til bransje.

– Vi frykter at en dreining som innebærer at mer av oppgjøret skal fastsettes lokalt, særlig vil ramme lavlønnsgruppene. Mange av disse får lite ut av lokale forhandlinger, selv om de har lokal forhandlingsrett. Her spiller også fraværet av gode tvisteløsningsordninger inn, sier Svendsen.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat. Foto: Ned Alley

Nr. 1 2025 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Fagforeningstopp: – Fagbevegelsen må kjempe for demokratiet Luc Triangle, leder for den globale fagforeningsføderasjonen ITUC, er bekymret over demokratiutviklingen i verden. Nå maner han fagbevegelsen til kamp. av: Lill Jacqueline Fischer

– Vi er den største demokratiske bevegelsen med over 200 millioner medlemmer over hele verden.

Når vi står sammen, kan ingen stoppe oss, sa Triangle om ITUC da han deltok på Fagbevegelsens demokratikonferanse i Oslo 13. februar.

Det er LO, YS og Unio som tok initiativet til konferansen. Bakteppet er dystert. I hele verden ser vi at arbeidstakernes rettigheter og den frie foreningsretten angripes.

– Nå må vi analysere hva som skjer og organisere motstanden mot de trendene vi ser i dag. Vi har makten, og vi må handle sammen i solidaritet, sa Triangle.

Opprørt over Trump Triangle er særlig opprørt over situasjonen i USA, hvor han mener Trump undergraver arbeidstak­

Luc Triangle (t.v.) i samtale med Marianne Dahl fra PRIO, Liv Tørres fra LO og utviklingsminister Åsmund Aukrust under Fagbevegelsens demokratikonferanse i Oslo. Foto: Lill J. Fischer

ernes og vanlige folks rettigheter, i tillegg til å angripe demokratiet. Trump er demokratisk valgt, men den økende innflytelsen til Musk bekymrer.

– Det kan velges en ny president, men når presidenten gir teknologimilliardæren så mye makt, truer det demokratiet. Uten å være valgt utøver de enorm makt, de tar over politikken. Det er en svært farlig utvikling, sier Triangle.

Har tro på dialog og bedre økonomiske tider Global økonomi, utenriks- og sikkerhetspolitikk, geopolitikk og neste års store trender sto på programmet da YS, sammen med blant andre Parat, for aller første gang arrangerte konferansen Vidsyn.

Blant innleggsholderne var statssekretær Maria Varteressian (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide (H), og sjeføkonom i Nordea Kjetil Olsen. Også NHO-direktør Ole Erik Almlid var blant deltakerne på scenen.

– Jeg heiser fanen for partssamarbeidet. Det er viktig at vi samarbeider om å finne løsninger. Det er ikke vanskelig å stå sammen når vi er enige. Det er når vi er uenige vi skal stå sammen og løse utfordringer, sa Almlid.

Ole Erik Almlid og Hans-Erik Skjæggerud under YS-konferansen Vidsyn 14. januar 2025. Foto: Vetle Daler

22 |

PARAT | Internasjonale nyheter

EU i krisesamtaler med europeisk bilindustri EU vil redde europeisk bilindustri før den blir utkonkurrert av kinesiske produsenter og toll fra USA. EU-kommisjonen har nå startet samtaler med næringslivsledere fra bransjen i et forsøk på å få på plass kriseløsninger så raskt som mulig. 13 millioner mennesker jobber i europeisk bilindustri, som utgjør en viktig del av BNP i land som Tyskland, Frankrike, Italia og Slovenia. Til sammen står den for hele syv prosent av EUs BNP. @NTB

Mørkt fjorår for Boeing Fjoråret ble mørkt for den amerikanske flyprodusenten Boeing. Flere uker med streik og flere sikkerhetsproblemer førte til underskudd på 11,8 milliarder dollar. Toppsjef Kelly Ortberg sier at selskapet tar grep for å snu utviklingen. @NTB

Britisk oljegigant kutter tusenvis av jobber IG metall krever europeiske komponenter i produkter Tysklands største fagorganisasjon, IG Metall, krever at utenlandske selskaper må tvinges til å benytte europeiske komponenter i produkter de selger i EU. – Alle industriprodukter som markedsføres i Europa, bør tvinges til å ha enkelte europeiske komponenter, sier nestleder i IG Metall, Jürgen Kerner. @NTB

Den britiske oljegiganten BP, som er et av de fire største oljeselskapene i verden, varsler at de skal kutte flere tusen jobber den kommende tiden. Det skal kuttes 4700 stillinger, og fjernes tusenvis av prosjektstillinger. Ifølge BP er nedbemanningen en del av en flerårig innsats for å forenkle selskapet og forbedre resultatene.

New Zealand vil lokke digitale nomader med nytt visum Frister det med hjemmekontor på den andre siden av jorden? Det håper New Zealand, som innfører et nytt visum for besøkende som vil fjernjobbe mens de er i landet. Målet med det nye visumet er å gi turistnæringen og økonomien for øvrig et varig løft, sier myndighetene. @NTB Nr. 1 2025 | 23

BÆREKRAFT | Klimatesten Som et ledd i å rette søkelyset mot klima og bærekraft lanseres nå Klimatesten av Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet.

En klimatest tilpasset norske forhold Nå kan alle innbyggere i Norge sjekke sitt eget klimafotavtrykk og få konkrete tips for å leve mer klimavennlig basert på sin livssituasjon. Den 27. februar lanserer Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet en egen klimatest. av: Helene Husebø

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

I

2024 var kloden gjennom sitt varmeste år som noensinne er registrert, melder EU-tjenesten Copernicus Climate Change Service. Ifølge tall fra Global Carbon Project fortsetter klimagassutslippene å øke. Samtidig roper FN og forskere angående målet om å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Hva kan vi gjøre for å lykkes?

Samarbeid for bærekraft Som et ledd i å rette søkelyset mot klima og bærekraft lanserer nå Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet en klima­kalkulator.

På kalkulatoren, kalt Klimatesten, kan folk sjekke sitt eget klimafotavtrykk, basert på spørsmål og

24 |

kalkuleringer tilpasset norske forbruksmønstre. I tillegg gir testen konkrete tips til hvordan man kan kutte utslippene sine, og viser effekten av ulike valg.

Vil fremme gode valg – Parats deltakelse i Klimatesten er en del av vår strategi for å fremme en mer bærekraftig og rettferdig fremtid for arbeidstakere og samfunnet som helhet, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Hun trekker frem at Parats mål er å sikre arbeidstakernes rettigheter i en stadig mer kompleks og bærekraftig økonomi.

– Ved å være en del av prosjekter som retter søkelyset mot en mer bærekraftig fremtid, kan Parat være med på å forme hvordan arbeidslivet tilpasser seg nye krav og forventninger knyttet til bærekraft og samfunnsansvar, fortsetter hun.

Parat-lederen legger vekt på at testen gir muligheter til å informere og utdanne både Parats medlemmer og allmennheten om hvor viktig det vil være å ta bedre valg for miljøet fremover.

– Så er det også viktig å påpeke at dette ikke er et prosjekt der vi er ute etter å rette pekefingeren mot noen. Vi ønsker kun å bidra til positivitet

Alexander Haneng, direktør for innovasjon og bærekraft i NHO Service og Handel.

Foto: NHO Service og Handel

for våre medlemmer, og vise at vi tar ansvar, sier Olsen.

Gode data på veien til et sirkulært samfunn I tillegg til at testen gir forbrukerne selv kunnskap om hvor skoen trykker i deres eget liv, gir den ifølge organisasjonene også en unik mulighet til å analysere og følge med på data om forbruk og utslipp fra norske forbrukere.

– Jo flere som tar testen, desto mer får vi vite om folks utslipp og barrierer. Det er svært viktig informasjon både for politikere og næringslivet i omstillingen til et mer sirkulært samfunn, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Europeisk prosjekt Testen er nybrottsarbeid, og den er del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land.

– Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger, hvordan vi bor og så videre. De fleste av oss ønsker å leve mer bærekraftig, men vi vet ikke alltid hvor vi skal starte, sier Alexander Haneng, direktør for bærekraft og innovasjon i NHO Service og Handel.

Haneng er prosjektets initiativtaker her i Norge.

– Med Klimatesten er det lett å få oversikt over egne private utslipp, og også få en personalisert plan på hvordan man kan få en mer bærekraftig livsstil. Det synes vi i NHO Service og Handel er et flott verktøy, sier han.

Han mener at testen kan fungere som et ledd i å koble sammen forbruk og etterspørsel.

– Våre medlemmer ønsker å tilby flere bærekraftige produkter og tjenester, men da må de også etterspørres av forbrukerne. Klimatesten kobler disse to tingene sammen. Bevisste forbrukere som kjøper mer bærekraftig, er bra for samfunnet.

Klimatesten er et resultat av et samarbeid på tvers av interessegrupper. F.v.

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel; Unn Kristin Olsen, leder i Parat; Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, og Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.

Foto: Trygve Bergsland

Nr. 1 2025 | 25

ORGANISASJON | Parat 20 år

Parat 20 år: en sterk stemme i norsk arbeidsliv I år er det 20 år siden Parat ble født etter et komplisert svangerskap. Det var tre organisasjoner som skulle slå seg sammen, den fjerde kom til etter hvert. Like før fødsel ble det klart at barnet bare skulle ha to foreldre, nemlig Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes Fellesorganisasjon (PRIFO). av: Lill Jacqueline Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

S

om for barn flest har det skjedd mye de første 20 årene. Ved stiftelsen hadde Parat 25 874 medlemmer og 60 ansatte, mange av dem på deltid. I dag har Parat 44 560 medlemmer og 74 ansatte, i all hovedsak på heltid.

Parat-leder Unn Kristin Olsen deltok på stiftelsesmøtet, og hun har vært en sentral person i Parat gjennom de siste 20 årene. Hun mener Parats suksess skyldes at organisasjonen alltid har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen, både når det gjelder det faglige, de tillitsvalgte og profesjonalisering av ansatte – uten å miste nærheten til medlemmene.

– Vi har greid å sette de rette sakene på dagsorden til rett tid, sier Olsen.

Flaggsaker har vært viktige Hun mener at satsing på flaggsaker, altså saker det skal jobbes spesielt med gjennom et år, er en viktig del av dette.

– Det var Parat som dro i gang diskusjonen om pensjon, det samme gjelder verdien av det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet.

Etter pandemien var det arbeidsglede som ble satt på dagsordenen av Parat. I dag er begrepet arbeidsglede en viktig del av beskrivelsen av et godt arbeidsliv, sier Olsen.

Mer brutalt arbeidsliv Olsen legger ikke skjul på at arbeidslivet har blir mer brutalt de siste 20 årene.

– Det er store omstillinger og mange endringer, og endringene går stadig raskere, sier Olsen, og viser spesielt til digitaliseringen av både samfunns- og arbeidsliv.

Olsen trekker dessuten frem de ansatte når hun beskriver Parats suksess. Hun sier at Parat 26 |

gjennom årene har fått en stadig mer profesjonell administrasjon.

– Det er bygget opp en stor juridisk avdeling med spesialister innen arbeidsrett, og vi har valgt å ha en egen forhandlingsavdeling. Målet om nærhet til kompetanse for medlemmer og tillitsvalgte har vært – og er – bærende for Parat. I Parat må en ikke gjennom mange organisasjonsledd for å få svar på spørsmålene en måtte ha. Hos oss kan medlemmer og tillitsvalgte kontakte fagekspertisen direkte. Det er en av våre viktigste suksessfaktorer, sier Parat-lederen.

De beste tillitsvalgte Fra starten av har Parat vært helt klare på at de skulle ha de beste tillitsvalgte, og det beste utviklingsprogrammet for tillitsvalgte. I tillegg til grunnopplæring og fordypningskurs etablerte Parat kontakt med høgskoler og universiteter og fikk på plass høyere utdanning for tillitsvalgte.

Nå kan tillitsvalgte studere og få studiepoeng tilsvarende ett års heltidsstudier gjennom Parat.

– Uten tillitsvalgte med høy kompetanse hadde vi ikke vært der vi er i dag, understreker Olsen.

Blir hørt Parat-lederen opplever at Parat har en viktig stemme både i YS, og i den offentlige debatten.

– Våre meninger betyr mye. Vi representerer bredt og blir lyttet til og tatt med på råd, sier Olsen.

For å lykkes i årene som kommer, må vi etter Olsens mening fortsatt være en pådriver i arbeidslivspolitikken.

– Vi skal ha de beste tillitsvalgte og en god profesjonell administrasjon som yter service til medlemmene våre, avslutter hun.

Parat-leder Unn Kristin Olsen deltok på Parats stiftelsesmøte for 20 år siden.

Hun har vært en sentral person i Parat siden den gang. Foto: Ned Alley

Nr. 1 2025 | 27

PORTRETT | Rune Berge

RUNE BERGE ER PARATS NYE NESTLEDER:

– Urettferdighet gjør meg irritert Han blir opprørt når folk blir dårlig behandlet, mobbet eller forbigått under omorganisering og nedbemanning. Men stort sett er Rune Berge en bild og positiv fyr. av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Rune Berge startet sin karriere som tillitsvalgt i det daværende Schibsted-selskapet finn.no. Siden ble han konserntillitsvalgt for Schibsted. Foto: Privat

28 |

N

ovember 2024: Rune Berge blir valgt til nestleder i Parat etter en nervepirr­ ende valgrunde på Parats landsmøte i Tromsø.

Januar 2025: Paratbladet spiser lunsj med den ferske nestlederen på en kafé på Youngstorget i Oslo, plassen som anses som fagbevegelsens høyborg i Norge.

– Vi oppnår mer sammen enn hver for oss. Det er det som er styrken til en fagforening, sier Berge mellom munnfullene med kyllingsmørbrød.

Han er tydelig på hva han mener er Parats styrker – og utfordringer – i tida som kommer.

– Det som er spennende med Parat er at vi er til stede i alle sektorer, og at vi kan snakke med alle fordi vi er partipolitisk uavhengige. Det blir viktig er å sikre fortsatt medlemsvekst, vi har blant annet et kjempepotensial i privat sektor. Nå som søsterforbundene våre Delta og Negotia snakker om fusjon, er det viktig at Parat fortsatt vokser, sier han.

Han legger til: – Hvis to av våre søsterforbund slår seg sammen, må vi vurdere om Parat er tjent med å stå alene eller om vi heller bør søke mer samarbeid.

Den diskusjonen må vi kanskje ta etter hvert.

Føles riktig Nylig forlot Rune Berge jobben i Schibsted for å bli Unn Kristin Olsens nestkommanderende i Parat.

I Schibsted var han i en årrekke tillitsvalgt før han ble konserntillitsvalgt på heltid.

– Det er spesielt å forlate en arbeidsplass jeg har vært på i 17 år. Jeg kommer til å savne kollegaene der. Samtidig har jeg fått mange nye fine kollegaer i Parat – ikke minst Unn Kristin, som jeg samarbeider godt med, sier han.

Mye har skjedd på Runes gamle arbeidsplass de siste årene. Det har vært nedbemanninger, fusjoner, oppkjøp og omorganisering i flere runder.

– Timingen var god, det føltes riktig å fokusere på noe nytt nå.

Det siste Rune gjorde før han sluttet i Schibsted, var å være med på en stor nedbemanningsrunde der mer enn 200 ansatte skulle bort. Selv om nedbemanningen ble gjennomført med frivillige løsninger i form av sluttpakker, synes han at er det trist å se så mange gode kollegaer slutte på kort tid.

– Store nedbemanninger som dette skaper uro og stress, og jeg vet av tidligere erfaring at det tar lang tid å gjenoppbygge tillit og skape ro i organisasjonen. Det er i slike situasjoner at vi ser hvor viktig det er å ha et sterkt fellesskap, og at man har fagforeningen i ryggen.

Ble selv nedbemannet Rune har selv opplevd å være offer for en stor nedbemanning i forbindelse med sin første jobb i Oslo.

Den gangen var han medlem i en annen fagforening der det var vanskelig å få juridisk bistand. På arbeidsplassen var det heller ingen lokale tillitsvalgte som sto klare for å hjelpe.

– Heldigvis fikk jeg meg raskt en ny jobb et annet sted, men jeg tror den erfaringen ga meg en viktig lærepenge.

Det første vervet som tillitsvalgt fikk han da han jobbet i (det daværende) Schibsted-selskapet Finn.no.

– Jeg og et par andre ville ha mer å si på arbeidsplassen. Alle beslutninger ble tatt over hodet på oss, og det var mye misnøye. Derfor følte vi et behov for å organisere oss. At det var jeg som ble tillitsvalgt, skjedde vel bare fordi jeg rakk opp hånda og viste initiativ.

Senere har Parat-klubben i finn.no vokst til å bli en stor klubb med over 100 medlemmer.

– Vi begynte med ti medlemmer og fikk mye motstand i starten. Vi møtte lite forståelse for partssamarbeid fra ledelsen, og også fra de

ansatte. Det var tøft å stå i, og det var vanskelig å gå på jobb, forteller Rune.

Sakte, men sikkert gikk det seg imidlertid til, og Rune beskriver samarbeidet med selskapsledelsen i dag som godt.

Handler om fellesskapet Siden første gang han ble valgt tillitsvalgt, har han skaffet seg lang erfaring som både hovedtillitsvalgt, konserntillitsvalgt, valgkomitémedlem og styremedlem i Parat Media.

Han legger ikke skjul på at vervet som tillitsvalgt ofte er noe man detter inn i av egeninteresse.

– Det handler gjerne om å få til noe bedre for seg selv på arbeidsplassen. Etter hvert forstår man likevel at det handler om mye mer enn seg selv – det handler om kollektivet og fellesskapet. Å følge opp tillitsvalgte er nettopp noe av det han vil jobbe for i sin nye rolle som nestleder i Parat.

– Vi har mange flinke tillitsvalgte som styrker vår posisjon ute. Dessuten må vi sørge for å verve

– Jeg har blitt veldig godt tatt imot både av ansatte og tillitsvalgte jeg har møtt, sier den ferske nestlederen.

Foto: Vetle Daler

Rune Berge Alder: 43 Fra: Tysvær Bosted: Ensjø i Oslo Familie: samboer Verv: nestleder i Parat

Nr. 1 2025 | 29

– Hvis to av våre søsterforbund slår seg sammen, må vi vurdere om Parat er tjent med å stå alene, eller om vi heller bør søke mer samarbeid. Den diskusjonen må vi kanskje ta etter hvert.

Turer i marka og reiser i inn-og utland står høyt på Runes prioriteringsliste. Her ved Cradle Mountain i Tasmania, Australia.

Foto: Privat

30 |

PORTRETT | Rune Berge

også i fredstid, ikke bare når det er brenner på dass. Da er det litt for sent.

Han beskriver et Parat-medlemskap som en forsikring du håper du aldri trenger, men når du trenger den, får du rask hjelp.

– Der tror jeg Parat er bedre enn mange andre – det er veldig lett å få hjelp når du trenger det. Jeg har selv vært medlem andre steder, hvor veien til å få hjelp var mye vanskeligere, sier han.

Glad for tilliten Det har gått noen uker siden valgdagen i Tromsø, og så langt er Rune fornøyd med sin nye arbeidsplass.

– Jeg har blitt veldig godt tatt imot både av ansatte og tillitsvalgte jeg har møtt. Jeg hadde ingen garanti for at jeg skulle bli valgt, så jeg er veldig glad for at jeg fikk den tilliten, sier han.

Parat har mange ulike grupper med ulike behov, som Rune nå har kastet seg over.

– Det er interessant å dypdykke i flybransjen, vekterbransjen, hotell og restaurant, offentlig sektor, Spekter og alle de andre gruppene vi har, sier han.

Partipolitisk nøytral Rune vokste opp i det han selv kaller et «arbeiderhjem» i Tysvær.

– Jeg kommer fra enkle kår utenfor Haugesund og vokste opp med mamma og pappa som var medlemmer i fagforening. Mamma var i tillegg medlem i Arbeiderpartiet, så engasjementet mitt kommer nok litt hjemmefra.

Selv har han aldri vært medlem i noe politisk parti.

– Fordi jeg ville bli journalist, ville jeg forholde meg nøytralt til partipolitikken.

Etter journalistlinje på Gimlekollen i Kristiansand bar det videre til sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

– Jeg er veldig nysgjerrig på folk, og det var nok derfor ville jeg bli journalist. Dessuten har jeg et stort samfunnsengasjement og liker å bli kjent med ulike mennesker. Samtidig har jeg nok en evne til å stikke meg litt fram.

På veien til salgsjobben i finn.no var han blant annet innom lokalradioen Radio 102 Haugesund.

– Jeg gikk fra katedral til børs, kan du si.

Karakteristisk latter Nå bor Rune på Ensjø i Oslo, hvor han har styrearbeid i sameiet som sin lille hobby. Turer i marka og reiser i inn- og utland står også høyt på prioriteringslista.

Rune Berge er en blid mann, og han kjennetegnes blant annet av sin karakteristiske latter.

– Jeg har fått høre at det er lett å skjønne at jeg er til stede i et rom. Jeg ler ganske høyt, og av og til ler jeg på feil sted. Jeg er ikke noen vitsemaker, men ser positivt på livet. Som menneske er jeg optimistisk og prøver å se muligheter istedenfor begrensninger.

Man han kan også bli sint.

– Urettferdighet gjør meg irritert, særlig når folk blir dårlig behandlet. I jobbsammenheng er det ofte i forbindelse med omorganisering og nedbemanning, hvis prosessen ikke vært god nok og trynefaktor er viktigere enn gode prosesser. Jeg blir også sint og samfunnsengasjert når politikere tar dårlige valg. Jeg brenner for å fordele godene riktig. Det må vi gjøre for å ta vare på velferds­ samfunnet vi har, sier Rune Berge.

– Utrolig omsorgsfull Slik karakteriserer Parat-leder Unn Kristin Olsen sin nye nestleder: Rune er en meget god kollega og støttespiller for meg. Han er en person som alltid viser interesse for alle han møter. Han er kunnskapsrik og setter seg fort inn i saker, noe som gjør han til en uvurderlig ressurs for meg og for Parat. Han har godt humør og er kanskje den eneste jeg kjenner som ler mer enn meg.

Jeg er imponert over arbeidet hans i denne korte tiden han har vært nestleder. Han håndterer utfordringer med mot og er uredd når det gjelder å ta initiativ. Runes kombinasjon av empati, humor og profesjonalitet gjør han til en god kollega og en super nestleder for Parat.

Rune Berge ble valgt til nestleder i Parat under landsmøtet i Tromsø i 2024, i godt tospann med leder Unn Kristin Olsen.

Foto: Ned Alley

Nr. 1 2025 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Kirkelig fellesråd

KIRKELIG FELLESRÅD I OSLO:

Byens ukjente eiendoms­forvalter Bak byens travle gater og blant de historiske fasadene jobber Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) utrettelig for å holde noen av hoved­ stadens viktigste bygg i topp stand. De har ansvaret for vedlikehold, drift og forvaltning av kirkebygg og kapeller – et arbeid som sikrer at bygningene ikke bare bevares, men også forblir levende møte­ plasser for byens innbyggere. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Kirkeverge Kjetil Haga fremhever kirkene som både kulturarv og levende samlingssteder. Foto: Kirkelig fellesråd i Oslo

32 |

O

slo har landets største Kirkelige fellesråd med en stor eiendomsportefølje, noe som gjør det nødvendig å ha en egen bygg- og eiendomsavdeling. Denne består av en driftsavdeling, en forvaltningsavdeling og en prosjektavdeling.

Fra kirkerom til kulturarenaer: ansvar for 65 bygg Kirkelig fellesråd i Oslo har ansvar for drift og vedlikehold av 65 kirkebygg i hovedstaden. På landsbasis finnes det totalt omkring 1500 kirker som faller inn under de kirkelige fellesrådenes ansvarsområde.

– Det er et enormt ansvar å holde alle disse kirkene i god stand, men vi er heldige som har et godt samarbeid med både Oslo kommune og staten, sier kirkeverge Kjetil Haga.

Han påpeker at kirkene er mer enn bare gudshus – de er også viktige kultur- og møteplasser i lokalsamfunnene.

– Kirkene fungerer mange steder som lokale grendehus og bydelshus. Vi ser hvor mye aktivitet som skjer her – fra sosiale tiltak for eldre til inkluderende aktiviteter for barn og unge, forteller Haga.

Vedlikeholdsetterslep og finansiering: Hvordan sikres kirkene?

Kirkelig fellesråd i Oslo finansieres i hovedsak gjennom tilskudd fra Oslo kommune. I tillegg kommer noe støtte fra staten, og enkelte menigheter har egne midler som de bidrar med. Likevel er det økonomiske utfordringer, spesielt knyttet til vedlikeholdsetterslep.

– Vi har et stort etterslep på vedlikehold av kirkebyggene våre.

Dette er vi i god dialog med Oslo kommune om, men det er fortsatt mye som må gjøres, sier Haga.

Grønland kirke er et viktig sosialt samlingspunkt, kjent for sitt diakonale arbeid og matutdeling til vanskeligstilte. Foto: Annika Byrde

Nr. 1 2025 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Kirkelig fellesråd

Likevel er vedlikeholdet av disse byggene en kontinuerlig utfordring, både praktisk og økonomisk.

Investering i kulturarven – Å vedlikeholde historiske bygg er ikke en utgift, det er en investering i kulturarven vår. Vi ser at mange ønsker å bidra, enten gjennom private fond eller menighetsstøtte, sier Terje Grindheim.

Grindheim er prosjektleder i Kirkelig fellesråd, og jobber for å bevare kirkene både som historiske bygg og funksjonelle møteplasser. Og selv med private bidrag og støtteordninger, er det offentlige Prosjektleder Terje Grindheim jobber for å bevare kirkene både som historiske bygg og funksjonelle møteplasser. Foto: Vetle Daler

Å vedlikeholde historiske bygg er ikke en utgift, det er en investering i kultur­arven vår.

Terje Grindheim, prosjektleder i Kirkelig fellesråd

Bekkelaget kirke, bygget i 1923, har nylig gjennom­gått en omfattende restaurering.

Foto: Vetle Daler

34 |

tilskuddet helt avgjørende for å sikre kirkebyggene for fremtiden.

– Uten bidrag fra kommunen og staten hadde vi ikke hatt mulighet til å opprettholde kirkene i den stand de er i dag. Vi er også avhengige av private donasjoner og fondsmidler for enkelte prosjekter, sier prosjektlederen.

Grønland kirke og Uranienborg kirke: sosiale møteplasser Midt i Oslo sentrum står Grønland kirke, ikke bare som et religiøst samlingspunkt, men også som et viktig sosialt tilbud for mennesker i sårbare situasjoner. Kirken er kjent for sitt veldedighetsarbeid, der de blant annet driver matutdeling til vanskeligstilte og gir støtte til dem som trenger det mest.

– Grønland kirke viser hvordan kirkene kan være mer enn et gudshus. Her kommer folk ikke bare for bønn, men for fellesskap og hjelp i en krev­ende hverdag, sier Grindheim.

Kirken er i hyppig bruk, og med det høye aktivitetsnivået kommer også behovet for kontinuerlig vedlikehold og oppgraderinger.

– Kirken er slitt etter mange års bruk, og vi jobber nå med planer for oppgradering slik at den fortsatt kan være et trygt og innbydende sted for både menigheten og dem som søker støtte, forteller Grindheim.

Et annet eksempel er Uranienborg kirke, som i tillegg til å huse gudstjenester også er en populær arena for konserter og kulturarrangementer.

– Uranienborg kirke har en viktig rolle utover det religiøse. Den er en del av kulturlivet i byen og gir rom for både refleksjon og kunstneriske opplevelser, sier daglig leder i Uranienborg menighet, Stein Skogli.

Vedlikehold og rehabilitering: et evighetsarbeid Gamle bygg krever kontinuerlig pleie, og Kirkelig fellesråd i Oslo har en lang liste med prosjekter på gang til enhver tid.

– Vi fungerer som Oslo-kirkens eiendomsselskap – vi forvalter kirkene på vegne av sokn­ ene, og har ansvar for drift og vedlikehold, sier Grindheim.

Men vedlikeholdet stopper ikke ved de store restaureringsprosjektene. Rune Svensson, som jobber med daglig drift av kirkene, forteller at det også er mye som skjer på detaljnivå.

– Ingen dager er like. En dag kan vi jobbe med oppvarming og ventilasjon, mens neste dag handler om å reparere en gammel kirkebenk eller fikse en vannlekkasje i et bygg fra 1800-tallet, sier Svensson.

Han forklarer at arbeidet spenner fra akutte reparasjoner til planlagt vedlikehold og forebygging.

– Vi jobber for å sikre at kirkene ikke bare bevares, men også fungerer i hverdagen. Det er menighetene og brukerne som skal ha glede av dem, og da må alt fra lydanlegg til belysning og sikkerhet være i orden, sier han.

Prosjektene varierer fra små reparasjoner til omfattende rehabiliteringer, der kostnadene varierer stort avhengig av kirkens størrelse og tilstand.

Bekkelaget kirke er et godt eksempel på et vellykket restaureringsprosjekt. Den ble bygget i 1923 og har nylig gjennomgått en omfattende oppussing, der gulvet ble reparert, lysene byttet, dørene og benkene restaurert og veggene malt.

– Hver kirke har sin egen unike historie, og vi jobber for å bevare dem samtidig som vi gjør dem funksjonelle for dagens bruk, sier Grindheim.

Stein Skogli (t.v.) leder arbeidet i Uranienborg menighet. Driftsoperatør i KifO, Rune Svensson (t.h.), sørger for at kirkene ikke bare bevares, men også fungerer i hverdagen.

Foto: Vetle Daler

Klokkene i Uranienborg kirke sitter nær toppen av et av Oslos høyeste bygg, og kan høres på lang avstand.

Foto: Vetle Daler

Å jobbe med historie og framtid Grindheim legger frem at det er noe helt spesielt å jobbe med historiske bygg.

– Det er ikke bare murstein og treverk, men kulturarv som vi forvalter for fremtidige generasjoner, sier Grindheim.

Han smiler før han legger til: – Når vi har tatt hele runden og restaurert alle kirkene, er det bare å starte på nytt igjen.

Kirkelig fellesråd i Oslo • Ansvar: drift, vedlikehold og forvaltning av kirkebygg, gravplasser og minnelunder i Oslo.

• Antall kirker: 65 i Oslo, del av et landsdekkende nettverk på rundt 1500 kirker.

• Finansiering: tilskudd fra Oslo kommune og staten, samt bidrag fra menigheter og private fond.

• Oppgaver: restaurering, rehabilitering, daglig drift og tilrettelegging for både kirkelige og sosiale aktiviteter.

Nr. 1 2025 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Nyansatt journalist Andreas Gevelt er på plass som journalist i Parats kommunikasjonsavdeling. Han er 30 år gammel, opprinnelig fra Mjøndalen, og kommer fra en stilling i NRK Trafikk.

Andreas skriver nyhetssaker til Parat24 og Parats medlemsblader, i tillegg til å produsere videoinnhold og nyhetssendinger.

Parats hovedstyre markerte samefolkets dag 6. februar. Foto: Trygve Bergsland

Parat markerte samefolkets dag Samefolkets dag markeres 6. februar for å hedre samisk kultur, språk og rettigheter. I år falt dagen sammen med Parats hovedstyremøte, og styret innledet derfor møtet med å gratulere samefolket.

– Det er ekstra hyggelig at denne dagen falt på samme dag som vi har hovedstyremøte, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

I løpet av dagen arrangerte Parat også en egen markering for merkedagen. Her ble det servert biđus, samisk reinsdyrsgryte, og gahkko, samisk festbrød. I tillegg holdt Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved OsloMet, innlegg om samenes historie.

Andreas Gevelt.

Foto: Vetle Daler

Ny rådgiver i region øst Jaadwinder Singh Virk er på plass i et vikariat som rådgiver i Parats region øst. Jaadwinder jobber blant annet med bistand og veiledning til tillitsvalgte og medlemmer, samt med saksbehandling innen ulike arbeidslivs­ relaterte områder.

Jaadwinder Singh Virk.

Foto: Vetle Daler

Nye kontingentsatser Fra og med 1. januar 2025 har Parat justert taket for medlems­ kontingent etter konsumprisindeksen. Medlemskontingenten er 1,2 prosent av fast lønn, faste tillegg og feriepenger, maksimalt 589 kroner i måneden.

Er du medlem i en av Parats undergrupper? Her er medlemskonting­ enten opp til 1,4 prosent av fast lønn, faste tillegg og feriepenger, maksimalt 689 kroner i måneden.

Minimumskontingenten er 95 kroner i måneden.

36 |

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@ aftenbladet.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 1 2025 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Jobbe lenger enn avtalt

Thomas Lilloe Forhandler

Spørsmål: Jeg jobber i en Spekter-bedrift. Der har vi i B-Del avtalt at onsdag før skjærtorsdag skal arbeidet slutte klokken 13.00, men beregnes som full dag. Vi betales også for full dag. Det er likevel slik at noen av oss må jobbe lengre enn til klokken 13.00. Hva skal de som må jobbe etter dette tidspunktet, ha i lønn?

Pål

Faren ved denne løsningen er at det andre testamentet kan endres når den første testatoren er gått bort. Her er det selvsagt en mulighet å lage et felles testament, som ikke kan endres. Men det er for så vidt ikke noe godt svar på spørsmålet ditt. Mitt klare råd er at du oppbevarer testamentet i skifteretten. Du betaler en engangssum på 1051 kroner for denne oppbevaringen. På den måten vil din søster ikke kunne ødelegge testamentet om du blir syk.

Thore

Thore Eithun Helland Advokat

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Svar: Dersom det ikke fremgår noe i avtalen om hvordan dette skal kompenseres, har ansatte som likevel må jobbe etter kl. 13.00, når alle kolleger får fri med lønn, ikke krav på utvidet kompensasjon utover ordinær timelønn frem til arbeidstidens slutt.

Skal dette kompenseres, noe som de aller fleste finner rimelig, må det nedfelles i avtalen. Her er det mange muligheter, som for eksempel fri med lønn en annen dag, overtid etter klokken 13.00 eller et fastsatt tillegg. Uansett må kompensasjonen avtales i virksomheten.

Thomas

Søster vil være eneste arving Spørsmål: Jeg er pensjonist og bor sammen med min to år yngre søster, som heller ikke har vært gift, eller har barn. Jeg eier både boligen, hytta, bilen og nesten alt som vi har i dette huset. Da jeg fortalte min søster at jeg har skrevet et testament der alt jeg etterlater meg skal arves av en felles nevø, ble hun svært sint.

Hun ønsker selv å bli eneste arving. Men det er helt uaktuelt. Hun er for gammel. Så langt har jeg bare lagt testamentet i et skatoll med en enkel låseanordning, men jeg ønsker å sikre meg mot at min søster ikke dirker opp låsen og ødelegger testamentet dersom jeg blir alvorlig syk. Hun er i stand til å finne på noe sånt for å sikre seg arven.

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for at dette ikke skjer. Har Parat et godt tips?

Ingeborg

Svar: Det kan være fornuftig å testamentere formuen til noen som er en generasjon eller to yngre enn en selv. Å testamentere verdiene til noen på ens egen alder er kanskje ikke så lurt. Unntaket må være om denne arvingen skriver et testament som gir en yngre person arven til slutt.

38 |

Feriepenge-trøbbel Spørsmål: Jeg har et litt rart spørsmål. Jeg jobber i et spillutviklingsselskap og har vært ansatt der siden 2015. De første årene var det en hektisk oppstartfase, og ingen tok ut ferie, men jobbet stort sett dag og natt. Men regnskapskontoret utbetalte feriepenger i juni, samtidig som de trakk lønn for hele ferien. Jeg hadde ikke ferie i 2016, 2017 og 2018. Jeg har nå tatt opp at jeg jo egentlig hadde krav på ferie og feriepenger for de årene, men arbeidsgiver sier at de utbetalte feriepengene, og at tilbakebetaling av den lønnen de trakk i juni hvert år, er foreldet.

Fatima

Svar: Dette er en spesiell problemstilling. Utgangs­ punktet er at arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at du har ferie, og at du i forbindelse med ferien får feriepenger. Det følger av loven at feriepenger skal utbetales i forbindelse med ferien. Utbetales feriepengene på et annet tidspunkt, har du krav på betaling når du får ferie.

Når du har fått utbetalt feriepenger og er trukket i lønn, har du egentlig ikke fått utbetalt noe annet enn lønn for hele året. Så lenge du er ansatt, overføres retten til ferie fra år til år. Ditt krav på ferie og feriepenger foreldes ikke, med mindre du slutter å være ansatt i datautviklingsfirmaet. Da løper en foreldelsesfrist på tre år.

Sigurd Øyvind

Permisjon for å gå i begravelse?

Spørsmål: Jeg skal i begravelse til min bestemor.

Har jeg rett til permisjon for å gå i begravelsen, og har jeg krav på lønn?

Maximilian

Svar: Rett til permisjon for å få i begravelse er ikke regulert i loven. Det er derimot regulert i de fleste tariffavtalene, og i bedriftsinterne avtaler, som en del av korte velferdspermisjoner.

Er du omfattet av en tariffavtale, vil du stort sett har rett til betalt permisjon ved begravelse til en nærstående person. En bestemor er definert som nærstående.

Er du ikke omfattet av en tariffavtale, vil det med stor sannsynlighet være en bedriftsintern avtale om dette. Denne avtalen vil også regulere om permisjonen er betalt eller ikke. Sjekk gjerne arbeidsavtale eller personalhåndbok.

Benedicte

Flere arbeidssteder etter omstilling Spørsmål: Jeg jobber i en statlig virksomhet som nå planlegger å flytte til to forskjellige bygninger, en lokasjon på Majorstua i Oslo og en lokasjon på Kjeller utenfor Lillestrøm, i løpet av høsten.

Kan min arbeidsgiver ensidig pålegge meg, som ansatt, å ha to eller flere arbeidssteder som følge av en omorganisering? Er det noen forskjell på om jeg blir pålagt å ha to arbeidssteder som en konsekvens av en omstilling eller ikke?

Terje

Svar: Ja, endring av arbeidssted innenfor en kommune er normalt innenfor arbeidsgivers styringsrett. Men dersom nytt arbeidssted innebærer ukependling eller at du må bytte bosted, så vil det normalt være utenfor hva du må godta. I ditt tilfelle er det her to forskjellige kommuner.

Det er ikke noe krav om at en arbeidstaker kun skal ha ett arbeidssted. Reglene knyttet til endring av stilling, og grensene for arbeidsgivers styrings­rett, jf. statsansatteloven § 16, avgjør hvilke endringer som er tillatt.

Hvis arbeidsgiver bruker styringsretten (beord­ ring eller lignende), vil det være den geografiske avstanden som begrenser styringsretten. Er den

geografiske avstanden for stor, vil det å pålegge to arbeidsteder være utenfor styringsretten, og dette gjelder nettopp for deg.

Vilkår for oppsigelse kan dessverre foreligge etter statsansatteloven § 19 første ledd, hvis du som ansatt ikke aksepterer ordningen.

Til slutt tenker jeg at det er viktig at du holder kontakt med din lokale tillitsvalgte som vil bistå deg gjennom denne omstillingen hos dere.

Benedicte Forhandler

Stein-Inge

Har far krav på fødselspermisjon?

Spørsmål: Har jeg som far krav på lønnet permisjon i forbindelse med fødsel?

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Lars

Svar: Takk for spørsmålet. I forbindelse med fødsel har far, medmor eller den som bistår mor under graviditeten, rett til to uker permisjon.

Arbeidsmiljøloven gir deg likevel ikke rett til lønnet permisjon i forbindelse med fødsel som far eller medmor. Hvorvidt permisjonen vil være lønnet, avhenger derfor av hvilke avtaler som foreligger. Tariffavtale eller arbeidsavtale kan gi deg rett til lønnet permisjon i disse to ukene.

Arbeidstakere som ikke får lønn i nevnte to uker, kan velge å ta ut foreldrepenger. Disse to ukene vil da gå til fratrekk i den totale foreldrepengeperioden. Lykke til!

Marianne

Marianne Willett Jansen Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 1 2025 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2024 er: «KRØTTERMAT PÅ RULL» Den heldige vinneren er: Asbjørg Hjemvoll, fra Oslo.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 23. mai 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 1/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANSIKTER 2. ARBEIDSBORD 3. BECK 4. BOKSIDEN 5. BRASTE 6. CRUISEVERTINNE 7. DIAGONAL 8. DUSØR 9. EKSPEDERE 10. HARDHENDT 11. HENGTE 12. KOPIST 13. LØSKRUTT 14. MARSJTEMPO 15. PERSISK 16. SILE 17. STYRE 18. TONER 19. UTDELT 20. ØVERST

G L O P M E T J S R A M J

I

U

K G T D N E H D R A H B O N R

Ø V E R S T P Ø A

I

H Y E Å X

K B F V S Y T B R E L D L D E

O C G

I

X O E Q N Ø

I

Z A R K

P U L A N Q B G S S N Z N O S I

E T E B R T K K L Y J O B P

S O R D A E R O E K J Å G S E

T F P S E U B R A S B W A D D

S Q T R T L Y Y P

I

E H

I

I

E

M E P T Æ T T L T S C L D E R H Ø

I

Q S L Z R U R K K V B E

Y E N N

I

T R E V E S

I

U R C

S N N D U S Ø R A P C B Å A Y

Æ U B E A O R E T K

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

R

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

1. ANSIKTER 2. ARBEIDSBORD 3. BECK 4. BOKSIDEN BRASTE Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. CRUISEVERTINNE Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

DIAGONAL Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

DUSØR

G

Futoshiki

N

I

D

N

9. EKSPEDERE 10. HARDHENDT 11. HENGTE NOEN SMÅ HINT 12. KOPIST 13.

LØSKRUTT Ordet starter med bokstaven L 14.

MARSJTEMPO Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg 15.

PERSISK 16. SILE SVAR:

LENINGRAD

1

Vannrett 1. Fylkesvei 3. Entertainment Weekly 5. Glede seg til 8. Mo i ___ 9. Nasjon 10. ___ Hauer (skuespiller) 12. Svenske baner (omv.)

13. Nokså godt Loddrett 1. Flerovium 2. Imot 3. Bestyrelsen 4. Norsk band 6. Døgndel 7. Mas 10. Den yngre (omv.)

11. Røntgenium

A

L

I

S N A F

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 23. MAI 2025.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Trude Snorrason, fra Bergen.

17. STYRE 18. TONER 19. UTDELT 20. ØVERST

E

FYLL INN ORDET:

Nr. 1 2025 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Endelig inkluderende arbeidsliv I februar kom endelig ny IA-avtale på plass. Fornuften seiret, og partene nå er enige om å hente inn mer kunnskap om sykefraværet, noe som har vært viktig for Parat og YS under hele prosessen.

V

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

«Det er ikke minnet om fortiden som gjør oss vise, men ansvaret for fremtiden.»

Georg Bernard Shaw

42 |

i i Parat og vår hovedorganisasjon YS har vært opptatt av å få på plass en ny IA-avtale, slik at det blir ro rundt sykelønnsordningen. Vi har aldri ønsket kutt i sykelønnsordningen, men har jobbet for å bevare dagens ordning. Det som er viktig fremover, er å få jobbet med de virkemidlene som er nødvendige for å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet.

Partene er nå enige om tiltak for et lavere sykefravær de neste fire årene. I avtalen inngår det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen som følge av denne avtalen vil part­ ene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.

Jeg hadde store forhåpninger da Kompetanse­ reformutvalget leverte sin rapport. Utvalget skulle peke ut en klar strategi for hvordan vi kan styrke tilretteleggingen for kompetanseutvikling, og hvordan vi bedre kan utnytte eksisterende kunnskap i arbeidslivet. Dessverre preges rapporten av uvanlig mange dissenser og manglende enighet.

Selv om vi er litt skuffet, gir vi oss ikke. Vi skal selvfølgelig gi vårt høringssvar, men sammen med resten av YS-familien skal vi også jobbe med noen prioriterte oppgaver. Blant annet skal vi stå på for

arbeidstakeres rett til fleksibel kompetanseutvikling som en integrert del av arbeidshverdagen. Vi skal jobbe for å få et helhetlig nasjonalt system for realkompetanse. Ikke minst skal vi påvirke til å få på plass en nasjonal digital plattform for kontinuerlig læring med verktøy for kompetanseutvikling.

Så over til noe som jeg er meget stolt av at vi i Parat har vært med å utvikle, nemlig Klimatesten.

Den kan du lese mer om på side 24.

Om vi skal lykkes med omstilling til et grønn­ ere arbeidsliv og redusere klimautslipp, må vi jobbe sammen på tvers av bransjer og interesser.

Det har vi fått til med et unikt samarbeid ­mellom arbeidslivsinteresser, forbrukerinteresser og miljø­ interesser. Parat, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender og NHO Service og Handel har jobbet sammen om den norske utgaven av testen.

Jeg oppfordrer alle til å ta testen. Den er helt ufarlig, men veldig gøy. Du får skreddersydde tips til å leve mer bærekraftig, og du kan lege din egen plan. Så har du ikke allerede tatt testen – ta den nå!

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

T-skjorter med Parat-design

NY PRIS!

65 krone r Frakt kom m

er i tillegg

1

2

5

3

6

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.

Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

4

7

8

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

.

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-