Issuu

The Cheese Lady

Svetlana Kukharchuk selger norsk ost til europeere i sine to butikker i Skottland. Side 18

Antibiotikaresistens kjenner ingen grenser

I VILLREDE OM EMBALLASJEREGLER

Fagkunnskap møter fremtiden

Side 8

Side 16

Side 26

2026

Medlemsblad for Norske Mat- og Meierifolks Landsforening

LEDER | Ottar Olden

Et matsystem er også mennesker Det har vært mye snakk om norsk matberedskap det siste året. Under årets Arendalsuke var matforsyning, selvforsyning og beredskap tema i flere debatter og arrangementer. Også Parat, Parat Forsvar og NML Parat satte spørsmålet på dagsorden: Hvordan sikrer vi matforsyningen når krisen kommer?

Ottar Olden Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

2 |

en én ting ble særlig tydelig: Et robust norsk matsystem handler ikke bare om hvor mye mat vi produserer. Det handler om hele kjeden – fra råvarer og produksjon til foredling, transport, teknologi og logistikk. Og midt i denne kjeden står menneskene. Skal vi ha god matberedskap når krisen rammer, må vi ha et matsystem som er robust og velfungerende i fredstid. Det betyr også at vi må ha nok folk med riktig kompetanse. Derfor er rekruttering og kompetanse en viktig del av norsk matberedskap. Her er Velg Mat en av de viktigste satsingene akkurat nå i Norge. Ambisjonen er å samle matbransjen om et langsiktig arbeid for å gjøre matfagene og matindustrien mer synlig og attraktiv – og få flere unge til å velge utdanning og jobb i næringen. NML i Parat har signert en intensjonsavtale og ønsker å bidra aktivt i dette arbeidet. Vi må vise at matindustrien rommer teknologi, automatisering, bærekraft, forskning og innovasjon – men også godt håndverk, erfaring og fagkunnskap.

Det samme perspektivet møter vi internasjonalt. Gjennom AEDIL – Association for European Dairy Industry Learning – ser vi at land over hele Europa diskuterer mye av det samme: Hvordan rekrutterer vi til mat- og meierifagene? Hvordan utvikler vi utdanningene i takt med industrien? Og hvordan sikrer vi kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet? Her har vi i Norge både noe å lære – og noe å bidra med. Fellesnevneren mellom diskusjonene under Arendalsuka, arbeidet i AEDIL og satsingen Velg Mat er tydelig: Vi må se matsystem, kompetanse og mennesker i sammenheng. Skal vi sikre framtidens norske matproduksjon – i fredstid og i krise – må vi samarbeide tettere og bli flinkere til å fortelle hvorfor dette er en næring det er verdt å velge. Framtidens norske matsystem bygges med mennesker som velger mat. God lesning!

INNHOLD | mat- & meieriposten 3 2026

Aktuelt fra inn- og utland

Antibiotikaresistens

AEDIL-konferanse: Fremtidens meierikompetanse

I villrede om emballasjeregler

Norsk ost ut i Europa

Kåseri

Jubilanter

For 75 år siden

Matinspirasjon

Jæren: Norges største meieri

Lønnsoppgjøret 2026

Harald Stanghelle om demokratiet

Fra Stjernøya til verden

Parat informerer

Parats regionutvalg

Spør advokatene

Kryssord og hjernetrim

Parats leder

NORSK OST FINNER VEIEN UT I EUROPA Osteeksporten doblet seg i fjor. Svetlana Kukharchuk selger norsk ost i sine to butikker i Skottland.

Antibiotikabruk i husdyrholdet kan få konsekvenser langt utenfor fjøset. side 8

Utgis av: Parat

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

www.nml.no www.parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 2704-1964 ISSN xx (online)

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 17.09.2026 Materiellfrist neste nummer: 6.11.2026

Forsidefoto: Georg Mathisen Avbildet: Svetlana Kukharchuk Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

På TINE Meieriet Jæren lages nesten halvparten av all Norvegia. side 26

Layout: Storybold www.storybold.no

Mat- og meieriposten 113. årgang

side 18 Foto: Ottar Olden

Leder

Foto: Georg Mathisen

Innhold

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 3

Food+ er Spirax Sarcos sortiment av FCM‑godkjente dampsystemkomponenter, utviklet for næringsmiddelprosesser der matsikkerhet og etterlevelse er i fokus. Food+ hjelper deg med å: Redusere potensielle kontamineringspunkter Styrke matsikkerhet og etterlevelse av krav Få tilgang til en Declaration of Compliance Oppfylle FCM‑krav, inkludert EC 1935/2004 Vil du vite hvordan Food+ kan støtte matsikkerheten i din produksjon? Skann QR‑koden.

NML | Aktuelt fra inn- og utland

Proteinbølgen løfter kvarg og cottage cheese

Tine-oppgjøret ga nytt lønnsløft

Kvarg og cottage cheese er blant årets klare salgsvinnere i meierihyllene. I første halvår økte salget av kvarg med 29,8 prosent, mens cottage cheese vokste med 18,1 prosent, viser nye tall fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Cottage cheese er nå den nest største ostetypen målt i kilo, bare slått av gulost. Tallene bygger på rapportering fra fem store meieriaktører, supplert med importtall fra Statistisk sentralbyrå. @Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter

Ansatte på Meierioverenskomsten får ytterligere seks kroner timen fra 1. juni. Det ble resultatet da Norske mat- og meierifolks landsforening (NML) og Tine avsluttet årets sentrale og lokale oppgjør 25. august. Tillegget kommer på toppen av de 6,50 kronene som ble gitt sentralt fra 1. mai. Oppgjøret gir også høyere minstelønn og toårstillegg, større nattog tredjeskifttillegg og 114 kroner i matpenger ved overtid. Partene skal nå se nærmere på betaling for teknisk fagkompetanse, mer forutsigbare arbeidstidsordninger og framtiden til Tines egne sjåfører. På Funksjonæravtalen ble rammen 4,4 prosent, med minst 2 prosent til alle. @Parat24

Den nye emballasjeforordningen innebærer betydelige kostnader. Thor Kamfjord, direktør for bærekraft og samfunnsansvar ved Norner Les mer om emballasje på side 16

Strengere listeriakrav for myke oster Kravene til listeria er skjerpet for myke oster og andre spiseferdige varer der bakterien kan vokse. Fra 1. juli skal bakterien som hovedregel ikke kunne påvises i 25 gram av produktet gjennom hele holdbarhetstiden, opplyser Mattilsynet. Produsenter kan fortsatt bruke grensen på 100 kolonidannende enheter per gram, men da må de kunne dokumentere at nivået holder seg under grensen helt fram til siste holdbarhetsdag. For mange virksomheter vil det bety grundigere holdbarhetsstudier og en ny gjennomgang av prøve taking, overvåking og HACCP-rutiner. @Mattilsynet

Kumelka ligger an til nytt overskudd Norsk melkeråvare venter mer kumelk enn industrien trenger i 2026. August prognosen anslår en tilførsel på 1493 millioner liter, mens etterspørselen er beregnet til 1473 millioner liter. I tillegg skal seks millioner liter av behovet dekkes ved å hente melk fra lager. Tilførselen ventes å bli lavere i andre halvår enn i årets første del. Likevel regner Norsk melkeråvare med at lagrene er store nok til å sikre råvare til industrien, også til varer som skal selges i første kvartal 2027. For økologisk melk ligger det fortsatt an til perioder med avkorting. @Norsk melkeråvare

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 5

NML | Aktuelt fra inn- og utland

Les flere nyheter på parat24.com

NML-tillitsvalgte Marte Skurdal (Tine Frya) og Kåre Ivar Stormoen (Tine Oslo og fellestillitsvalgt) på stand. Foto: Ottar Olden

Vekstprosjekt gir resultater Da Norske mat- og meierifolks landsforening ble en del av Parat, ble det etablert et eget vekstprosjekt. Bakgrunnen er enkel: Det er et stort potensial for NML i matbransjen. NML har sterk bransjekunnskap, spesielt innen meieri, gode tariffavtaler og et etablert nettverk, mens Parat tilfører ressurser, kompetanse og erfaring med medlemsvekst. Prosjektet har allerede gitt resultater og god medlemsvekst. Gjennom året har NML vært ute på en rekke arbeidsplasser, møtt ansatte, styrket oppfølgingen av tillitsvalgte og gjort NML/Parat mer synlig. Satsingen fortsetter i tråd med prosjektplanen, og erfaringene så langt viser tydelig at synlighet, personlig kontakt og god oppfølging virker.

Bakteriespor skal bli lettere å dele Når det oppstår mistanke om et matbårent sykdomsutbrudd, skal bakteriespor nå kunne sammenlignes raskere på tvers av landegrensene. Nye regler fra 23. august omfatter blant annet listeria, salmonella, E. coli og Campylobacter, opplyser Mattilsynet. Endringen betyr at prøver, analyser og sporingsopplysninger fra meierier og andre matprodusenter må være tilgjengelige når et utbrudd granskes. Laboratorier som finner de aktuelle bakteriene, skal sende isolatene til Veterinærinstituttet. Har bakterien allerede blitt helgenomsekvensert, skal også sekvensdataene deles. @Mattilsynet

6 |

Nye EU-regler treffer meieriemballasjen Kartonger, begre og lokk omfattes av EUs nye emballasjeregler, som begynte å gjelde 12. august. Forordningen samler kravene til emballasje og emballasje avfall og setter blant annet strenge grenser for PFAS i materialer som kommer i kontakt med mat. Flere krav til materialbruk, gjenvinning, merking og ombruk kommer senere. Reglene gjelder foreløpig ikke automatisk i Norge. Miljødirektoratet opplyser at forordningen er vurdert som EØS-relevant, men ennå ikke tatt inn i norsk rett. Norske meierier som eksporterer til EU, eller planlegger ny emballasje, må likevel forholde seg til de europeiske kravene allerede nå. Kilder: EU-kommisjonen og Miljødirektoratet

NML | Aktuelt fra inn- og utland

Hvorfor er det runde hull i noen oster? Professor emeritus Roger K. Abrahamsen har skrevet en fagartikkel som forklarer hvordan runde fine hull dannes i oster som skal ha slik hullsetning. Noen halvfaste og faste oster skal ha runde hull, for eksempel oster av Goudatypen, Edamerost, Jarlsbergost og Emmentalerost. Andre oster skal imidlertid ha pipet tekstur. Eksempler på slike oster er Tilsiterost, Gräddost, Port Salut, Nøkkelost og Østavind. Slike oster har mange uregelmessige åpninger i ostemassen, som er helt annerledes enn runde hull. En tredje gruppe av halvfaste og faste oster er de som skal være tette. Oster av Cheddar-typen er typiske eksempler på oster som ideelt sett skal være tette. Ridderost er også et eksempel på slike oster. I det daglige er det nok ganske få forbrukere som lurer på hvorfor det er slike forskjeller mellom oster. Utgangspunktet er jo uansett melk. Meierifagfolk bør ha lært hvordan slike forskjeller kan oppstå, og lært hva som gjør at noen oster får runde og til dels mange hull, men kanskje noe av denne kunnskapen har blitt litt mindre klar etter hvert? Svaret finner du uansett på nml.no.

Ny melkeordning gir mer til ost Avgiften på vanlig drikkemelk gikk ned med tre øre da nye satser i prisutjevningsordningen trådte i kraft 1. juli. Samtidig økte tilskuddet til modnede oster, mysoster og geitemelk produkter i dagligvare markedet med tre øre. Det viser vedtak fra Landbruksdirektoratet. Drikkemelkavgiften er nå 1,97 kroner per liter, mens ostetilskuddet er 20 øre. Tilskuddet til meieriprodukter i industrimarkedet økte til 74 øre. @Landbruksdirektoratet

De som kjøper den norske osten og primen her, kommer ofte og spør akkurat etter dem. Svetlana Kukharchuk, butikkeier i Skottland. Les mer om norsk osteeksport på side 18

Meieriene tester kuldelager for hete dager Varmere sommerdager kan sende melk med høyere temperatur inn på meieriet og presse kjøleanleggene akkurat når belastningen allerede er stor. Nå undersøker Sintef og Rørosmeieriet om kulde kan produseres om natten, lagres og hentes fram når behovet topper seg på dagtid. Forskerne har testet en pumpbar blanding av små iskrystaller og væske. Målingene tyder på at løsningen kan dempe effekttoppene og redusere slitasjen på kjøleutstyret. Det gjenstår likevel testing i full skala og nærmere vurderinger av kostnader, miljø og daglig drift. @Sintef

Tine knytter ti øre til klimatiltak Fra nyttår kan Tine-bønder få inntil ti øre ekstra per liter ku- eller geitemelk dersom de oppfyller selskapets nye kriterier. Tine har nå fastsatt kriteriene for bærekraftstillegget, som innføres 1. januar 2027. For kubesetninger teller en godkjent klimaplan, minst tre grovfôranalyser og regelmessig klauvskjæring. For geitebesetninger er kriteriene klimaplan, grovfôranalyser og registrering av melkemengde og prøver i Geitekontrollen. Tiltakene må dokumenteres, og Tine varsler at enkelte detaljer kan bli presisert i høst. @Tine

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 7

MATPRODUKSJON | Antibiotika

Antibiotikaresistens kjenner ingen grenser I en verden der mennesker, dyr, mat og miljø henger tett sammen, kan antibiotikabruk i husdyrholdet få konsekvenser langt utenfor fjøset. For bruker vi for mye av den fantastiske antibiotikaen, kan den miste effekten. Norge har et godt utgangspunkt, men vi er en del av en global verden. Derfor gjelder det å være på vakt. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

ntibiotika er et av den moderne medisinens viktigste verktøy. Det gjelder også for norsk landbruk. Men er vi ikke varsomme nok, kan vi skusle bort hele verktøyet. Eller sagt på en annen måte: For høyt forbruk av antibiotika, gjerne «for sikkerhets skyld», kan føre til at antibiotikaen ikke lenger biter på bakterier. Da er det alvor.

Bakteriene bryr seg ikke om landegrenser Verdens helseorganisasjon (WHO) regner antimikrobiell resistens som en av de store globale helseutfordringene. Her hjemme er vi på mange måter best i antibiotikaklassen. Norge viser at det er mulig å drive velfungerende landbruk og matproduksjon uten å gå bananas med antibiotika. Gjennom flere tiår har vi hatt et målrettet arbeid for god dyrehelse, forebygging av sykdom og restriktiv bruk av antibiotika. Resultatet er svært lave nivåer av både antibiotikabruk og antibiotikaresistens hos produksjonsdyr sammenlignet med mange andre land. – Situasjonen i Norge er stabil med tanke på antibiotikaforbruk til landlevende matproduserende dyr. Vi har lavt forbruk totalt, lavt forbruk av de antibiotikatypene som EU anbefaler restriktiv bruk av, og lav andel flokkbehandling, sier Kari Olli Helgesen, veterinær og fagansvarlig for legemiddelforbruk ved Veterinærinstituttet. Men så var det dette med en global verden der bakterier ikke forholder seg til geografiske grenser. Norge er en del av et internasjonalt samfunn og et globalt matmarked. Dyr, mennesker, matvarer, fôr og andre innsatsvarer krysser landegrenser hver eneste dag. Selv om bruken av antibiotika i Norge er lav, kan resistensen komme utenfra.

8 |

Fra fjøset til folkehelsen – alt henger sammen. Det er et felles samfunns ansvar å bekjempe antibiotikaresistens.

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 9

MATPRODUKSJON | Antibiotika

Skal vi sørge for å holde forekomsten av antibiotikaresistente bakterier nede, må vi se helheten; menneskers helse, dyrs helse, matproduksjon og miljø henger tett sammen. Det som skjer i fjøset, kan få betydning for folkehelsen. Og det som skjer utenfor Norges grenser, kan få betydning for norske dyr.

Dersom resistente bakterier etablerer seg i dyre populasjoner, øker muligheten for at de kan finne veien videre.

Fra fjøset til mennesket – eller vice versa Resistente bakterier kan bevege seg mellom dyr og mennesker på flere måter. Bakteriene kan overføres ved direkte kontakt mellom mennesker og dyr. De kan spres gjennom gjødsel og avløp til jord og vann. De kan følge med dyr og mennesker som flyttes mellom gårder og land. Og de kan komme inn i matkjeden. WHO peker blant annet på bakterier som Salmonella, Campylobacter og enkelte typer Escherichia coli, som kan finnes hos produksjonsdyr og samtidig gi sykdom hos mennesker. Resistente bakterier kan forurense mat under slakting og videreforedling, eller gjennom håndtering og tilberedning. Antibiotikaresistens er et felles samfunnsansvar Det betyr ikke at en person som spiser kjøtt fra et dyr som har fått antibiotika, automatisk blir syk eller får en resistent infeksjon. Matproduksjonen har mange barrierer mot smitte, fra dyrehelse og hygiene til slakting, kjølekjede og varmebehandling.

Kunnskapsrike bønder som samarbeider godt med myndighetene og veterinærer gjør det mulig å jobbe systematisk for å bekjempe antibiotikaresistens.

10 |

Men dersom resistente bakterier etablerer seg i dyrepopulasjoner, øker muligheten for at de kan finne veien videre. Det er nettopp derfor antibiotikaresistens ikke bare er et spørsmål for legen, veterinæren eller bonden. Det er et felles samfunnsansvar. – Det er funnet sammenhenger mellom forbruk av enkelte antibakterielle midler hos matproduserende dyr og forekomst av resistens hos enkelte typer bakterier hos dyr. Samtidig er det påvist sammenheng mellom forekomst av de samme resistensformene hos bakterier fra dyr og mennesker. Selv om dette er etablert, er det antibiotikabruk hos mennesker som har mest å si for resistens hos mennesker, sier Helgesen. Bakteriene kan slå tilbake Antibiotika er et så fantastisk legemiddel at det er lett å la seg friste til uvettig bruk. Det har vi nok av eksempler på. Tidligere ble antibiotika blant annet brukt i dyrefôr for å fremme vekst hos dyrene. I 2006 satte EU foten ned for denne praksisen, i frykt for at det skulle øke faren for antibiotikaresistens. Norge var tidligere ute; allerede i 1995 ble det forbudt å bruke antibiotika som vekstfremmer i fôr her i landet. Senere har regelverket blitt ytterligere strammet inn. Antibiotika skal ikke brukes rutinemessig eller forebyggende på grupper av friske dyr, og medi-

Det er antibiotikabruk hos mennesker som har mest å si for resistens hos mennesker. Kari Olli Helgesen, Veterinærinstituttet

siner skal ikke brukes for å kompensere for dårlig dyrevelferd, mangelfull hygiene eller svak drift. Det er et viktig prinsipp. Antibiotika skal bare brukes når dyr er syke – de skal ikke være en snarvei rundt problemer som egentlig burde vært løst på andre måter. Antibiotika virker ved å drepe bakterier eller hindre dem i å vokse. Men bakterier er bemerkelsesverdig tilpasningsdyktige. Når en bakteriepopulasjon utsettes for antibiotika, kan bakterier som tilfeldigvis har egenskaper som gjør dem motstandsdyktige, overleve. De kan formere seg og spre resistensegenskapene videre. Resultatet kan bli at et legemiddel som tidligere tok knekken på en infeksjon, ikke lenger virker. Og vips, vi har mistet vårt viktigste verktøy i kampen mot bakterielle infeksjoner. Annerledeslandet Norge Norge har et godt utgangspunkt. Det tror Helgesen skyldes flere ting, men fellesnevneren er restriksjoner og samarbeid. – Vi har en god sykdomssituasjon, er frie for flere smittsomme sykdommer og har en ekstremt lav import av landlevende produksjonsdyr. Små bruk som i snitt er langt fra hverandre, er gunstig for smittesituasjonen. Næringen er opptatt av smittevern og biosikkerhet for å hindre smitte internt på og mellom gårder, og vi har kunnskapsrike bønder, og avlsprogrammer som fokuserer på å avle fram robuste og friske dyr. Norge har tradisjon for restriktiv antibiotikabruk blant veterinærer. Samarbeid og tillitsforhold mellom bønder, veterinærer og myndigheter gjør endringer og forbedringer mulig å gjennomføre, sier hun. Den ferskeste NORM-VET-rapporten, en årlig rapport som omhandler antibiotikabruk og resistens, viser at salget av antibiotika til landdyr i Norge i 2024 var det laveste siden registreringen startet i 1993. Totalt ble det solgt 4341 kilo antibakterielle veterinærpreparater til landdyr. Av dette gikk 3984 kilo til matproduserende dyr og 357 kilo til

kjæledyr. Forbruket til oppdrettsfisk var 709 kilo. Samtidig viser overvåkingen fortsatt lav forekomst av antibiotikaresistens hos dyr og i mat i Norge. Men vi kan ikke slippe skuldrene helt ned. Å forhindre sykdom er den beste kuren Antibiotika hjelper mot bakterier, ikke virus. Det høres kanskje selvsagt ut, men det illustrerer et helt grunnleggende prinsipp: Antibiotika skal brukes når det er nødvendig, med riktig middel, riktig dose og riktig behandlingslengde. Målet er å behandle sykdommen effektivt samtidig som man begrenser unødvendig seleksjon av resistente bakterier. WHO anbefaler blant annet at antibiotika ikke brukes rutinemessig for å forebygge sykdom hos friske produksjonsdyr, og at forebygging heller bør skje gjennom tiltak som bedre hygiene, vaksinasjon og andre former for sykdomsforebygging. Dette er også bakgrunnen for internasjonale anbefalinger om å være særlig forsiktig med antibiotika som er viktige for humanmedisinen. Hvis antibiotikaresistens skal bekjempes, kan vi ikke bare se på selve antibiotikabruken. Det viktigste tiltaket kan være å hindre at dyret blir sykt i utgangspunktet. God dyrehelse betyr mindre behov for antibiotika. Derfor blir vaksinasjon, avl, fôring, renhold, ventilasjon, riktig dyretetthet, biosikkerhet og god smittehygiene en del av kampen mot resistens. Det som skjer i fjøset, kan påvirke folkehelsen. Det som skjer på sykehuset, kan påvirke resistensbildet i samfunnet. Og bakterier og resistensgener kan bevege seg gjennom miljøet. Det lave antibiotikaforbruket i norsk husdyrproduksjon er resultatet av mange års systematisk arbeid. Restriktiv bruk og nøye overvåking gjør at vi i dag har lav forekomst av de skumle antibiotikaresistente bakteriene i norsk landbruk. Men det er ikke gitt at det forblir slik, for sykdom forholder seg ikke til landegrenser. Derfor er det norske målet ikke bare å bruke lite antibiotika i dag, men å sørge for at bruken også er riktig i morgen.

Kari Olli Helgesen, veterinær og fagansvarlig for legemiddelforbruk ved Veterinærinstituttet. Foto: Mari Press, Veterinærinstituttet

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 11

INTERNASJONALT ARBEID | AEDIL

AEDIL samler fagmiljøer fra rundt 15 europeiske land. Her er deltakerne på konferansen. Foto: Ottar Olden

AEDIL-KONFERANSE:

På jakt etter framtidens meierikompetanse Hvordan sikrer vi nok fagfolk og riktig kompetanse i framtidens meieribransje? Spørsmålet stod sentralt da norske representanter deltok på AEDILs sluttkonferanse og faglige studietur i Frankrike i juni. Fem dager med konferanse, fagmesse, meieri skole og bedriftsbesøk ga både nye impulser og nyttige kontakter for det videre kompetansearbeidet i Norge. av: Ottar Olden

Ottar Olden Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

12 |

AEDIL – Association for European Dairy Industry Learning – samler fagmiljøer fra rundt 15 europeiske land og arbeider med utdanning, kompetanseutvikling og rekruttering til meieri- og næringsmiddel industrien. NML representerer Norge i nettverket og har de siste årene bidratt til å koble norske fagmiljøer tettere på det europeiske samarbeidet. Sluttkonferansen for prosjektet AEDIL Dairy CoVE – European Excellence in Dairy Learning

ble avholdt i sommer og viste at utfordringene er svært gjenkjennelige: Hvordan rekrutterer vi unge? Hvordan utvikler vi utdanningene i takt med ny teknologi? Og hvordan får vi utdanning og industri til å samarbeide tettere? Prosjektet har utviklet nye læringsmetoder, digitale ressurser og europeiske kompetansenettverk, med særlig vekt på bærekraft, digitalisering og framtidige kompetansebehov.

Bel Group, kjent for blant annet La Vache qui rit, ble besøkt under turen. Foto: Ottar Olden De norske representantene: Ottar Olden fra NML/Parat, Christine Bar, fagsjef kompetanse i Parat og Siv Skeie, professor ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU. Foto: privat Underveis ble det tilbudt smaksprøver. Foto: Ottar Olden

Fra fagmesse til meieriskole Programmet startet i Paris, med Salon du Fromage et des Produits Laitiers, en sentral europeisk fagmesse for ost og meieriprodukter. Her stod produktutvikling, teknologi og nye trender i sentrum. Deretter var det AEDIL-samling, der formålet var å presentere prosjektene fra de ulike landene og aktørene. Det ble markert avslutning på AEDILs delprosjekt, men også diskutert arbeidet i AEDIL framover. Teori og praksis i Jura-regionen Deretter gikk turen videre til Jura-regionen. Ved ENILEA, en ledende fransk meieriskole, fikk vi se hvordan teori og praktisk opplæring kobles sammen gjennom moderne pilotanlegg og tett samarbeid med industrien. Representantene besøkte også Bel Group, kjent for blant annet La Vache qui rit, og Maison du Comté, hvor vi fulgte historien og verdikjeden bak osten comté. Fellesnevneren var tydelig: Utdanning, fagkompetanse og industri må spille på lag dersom bransjen skal lykkes med både rekruttering og utvikling. Hente inspirasjon For NML og Parat handler deltakelsen i AEDIL om mer enn å hente inspirasjon. Organisasjonene

ønsker å være til stede der framtidens kompetansebehov, utdanninger og europeiske samarbeidsprosjekter diskuteres og utvikles – sammen med andre norske aktører. Teknologi, automatisering og grønn omstilling endrer allerede arbeidsplassene. Derfor er det viktig at ansatte og tillitsvalgte har en tydelig stemme i arbeidet med framtidens kompetansebehov. Samarbeidet med NMBU og NTNU er styrket, og ambisjonen framover er å få flere norske aktører og meieriindustrien tettere inn i AEDIL, blant annet TINE. Nettverket kan gi tilgang til kompetanse, læringsressurser, utveksling og nye europeiske prosjekter – og samtidig bidra til å gjøre meierifaget mer attraktivt for nye generasjoner. Dagene i Frankrike viste at utfordringene i stor grad er de samme på tvers av landegrensene. Skal framtidens meierikompetanse i Norge sikres, krever det tettere samarbeid – både nasjonalt og med fagmiljøer i Europa. Det innebærer også å utvikle og ta i bruk verktøy og programmer som kan styrke kompetansen, rekrutteringen og attraktiviteten til bransjen. NML og Parat er derfor i gang med å etablere en norsk plattform for et mer aktivt og forpliktende samarbeid.

Teknologi, automatisering og grønn omstilling endrer allerede arbeids plassene.

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 13

Blandebatterier for industrien KJØLETEKNISK LEDER TERJE MAGNUSSEN – DIPLOM-IS

“

TerJans norskproduserte blandebatterier har en historie hos oss på over 30 år. Våre første innkjøp går så langt tilbake som til 1986, og i dag har Diplom-Is 60 blandebatterier som er i daglig drift i fabrikken. I løpet av disse årene har det aldri vært driftsmessige problemer med TerJans rustfrie blandebatterier, som også er 100% vedlikeholdsfrie og gir samtidig store vannmengder.

Utviklet av bransjefolk. Sertifisert produksjon.

„

Blandebatterier Terjans rustfrie blandebatterier er vedlikeholdsfrie og gir store vannmengder. Leveres også som blanding for damp og kaldtvann

DAMP/KALDTVANN

DAMP/VARMT-/KALT-VANN

VARMT-/KALDT-VANN

NRF nr.: 445 2203 1/2”

NRF nr.: 445 2206 1/2”

NRF nr.: 445 2209 1/2”

NRF nr.: 445 2223 3/4”

NRF nr.: 445 2229 3/4”

Tekniske data Rustfritt stål

Innganger:

1/2”

3/4”

Enkel betjening

Utganger:

3/4”

1”

Minimalt støynivå

Arb.trykk:

10 bar

Ingen pakninger

Temp.:

180°c

Ingen lekkasjer

Tilb.slg.ventil:

3/4”

1″

Vedlikeholdsfritt

Senter-vegg:

80 mm

75 mm

Energisparende

Senter-sent.:

155 mm

200 mm

GODKJENT AV LANDSNEMDA FOR SANITÆRMATERIELL GODKJENT AV DIREKTORATET FOR ARBEIDSTILSYNET

www.terjan.no

TERJAN Ole Deviks Vei 16 B 0666 OSLO

Telefon: 22 65 53 30 E-post: terjan@terjan.no

MATPRODUKSJON | Emballasje

I villrede om emballasjeregler I EU er den nye emballasjeforordningen innført. I Norge er ikke forslaget til nye regler klart ennå. Bransjen er i villrede om hva som kommer til å gjelde, sier Per Eikrem i Emballasjeforeningen. av: Georg Mathisen

Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no

Bransjen forbereder seg, men det er ikke godt å vite akkurat hva den skal forberede seg på, forklarer Per Eikrem i Emballasjeforeningen. Foto: Georg Mathisen

ra 12. august gjelder de nye emballasje reglene i EU. Det er snakk om PPWR – forordningen om emballasje og emballasjeavfall. Den norske næringsmiddelindustrien har forberedt seg, men vet ikke helt hva den skal forberede seg på. – Miljødirektoratet har holdt på lenge med å lage et forslag til norsk forskrift, men det er ikke ferdig ennå. Det gjør at det er mye som ikke er klart. Man går og er litt i villrede om hva som kommer til å gjelde, sier Eikrem. Han er leder for strategisk kommunikasjon og myndighetskontakt i Emballasjeforeningen. Evighetskjemikalier En av de nye reglene sier at den som skal sette emballasje på markedet i EU, må passe på at den

ikke inneholder for mye PFAS, stoffene som ofte omtales som «evighetskjemikalier». – Det har norske aktører forberedt seg på gjennom lang tid, for vi visste at den kom. Jeg vet konkret om aktører som hadde forberedt seg på at de måtte ha PFAS-fri emballasje fra 12. august, forteller Per Eikrem. Når de norske reglene kommer på høring, er han opptatt av god tid, forutsigbarhet og gjennomførbare overgangsordninger. Overveldende Eirik Hovland Steindal i Grønt Punkt Norge forteller om et omfattende regelverk. Omfanget gjør at mange blir litt overveldet, sier han. – De siste årene har det kommet mange krav, tidsfrister og overgangsordninger man må forholde seg til, innenfor ulike regelverk. Ettersom mye kommer fra EU, har norske virksomheter begrensede muligheter til å påvirke innholdet og kravene, sier Steindal på Grønt Punkts egen hjemmeside. Må investere Noen av bedriftene i bransjen følger veldig godt med på kravene som kan komme, andre gjør det ikke. Grønt Punkt får mange spørsmål om overgangsordninger og tidsfrister. Enkelte ganger går utviklingen raskere enn næringslivet klarer å tilpasse seg. – Det gjelder for eksempel krav til ombruk, innblanding av resirkulert materiale og regulering av miljøgifter som PFAS. Samtidig er det mange som vegrer seg for å gjøre store investeringer for tidlig i frykt for å gjøre feil, men risikoen ved å vente for lenge er enda større, sier Eirik Hovland Steindal. Thor Kamfjord, som er direktør for bærekraft og samfunnsansvar ved p lastforskningssenteret

16 |

Norner, har gått gjennom de nye reglene for Sjømatbedriftene. Han peker også på at det koster penger å henge med: – Den nye emballasjeforordningen innebærer betydelige kostnader i form av investeringer, innovasjon og omstilling. Dette gjelder svært mange næringer som er brukere av emballasje, sier han til Norsk Sjømat. Pris med PPWR-tilpasning Nortura er blant dem som har lansert ny emballasje som skal være tilpasset PPWR. Den nye emballasjen på Gilde skivet salami og skivet spekeskinke fører ikke bare til at det trengs mange tonn mindre plast per år – pakkene er også designet for materialgjenvinning. Emballasjen består av bare én type plast. På kjøttprodukter er det ellers mange emballasjeløsninger som er satt sammen av flere sorter plast. Dermed er det vanskeligere å gjenvinne dem. For den nye påleggsemballasjen fikk Nortura to av fire priser under Plastløfteprisen i vår. – Et tydelig bevis på at tiltakene våre innen plastreduksjon, materialvalg og gjenvinnbarhet gir resultater, sa Alexander Baustad, leder for emballasjeutvikling i Nortura, da han og kollegene mottok prisene. Strengere krav kommer senere Emballasjedirektør Erik Hanseid i Bama er også opptatt av innovasjon. – Den nye emballasjeforordningen er omfattende og krevende, men vi ser den også som en

mulighet. For oss handler dette om å drive innovasjon og utvikling som bidrar til å skape fremtidens emballasjeløsninger – løsninger som er bedre for både produktene og miljøet, sier han i et intervju på hjemmesiden til Virke. Per Eikrem i Emballasjeforeningen minner om at selv om PPWR nå gjelder i EU, så kommer flere av de mest omfattende kravene først om noen år. – I regelverket er det en opptrapping som ligger litt ut i tid, men tiden flyr jo. Vi er veldig spente nå på det som kommer, og det er ofte tunge investeringer som må til, sier han.

Alexander Baustad og Nortura fikk plastløftepriser for ny emballasje med bare én type plast. Foto: Grønt Punkt Norge

De nye kravene Dette er de viktigste kravene i PPWR: • Fra 2030 skal all emballasje være utformet for materialgjenvinning og oppfylle en gjenvinningsklasse (A, B eller C). Kravene skjerpes deretter frem mot 2035 og 2038. • Plastemballasje skal inneholde en minimumsandel resirkulert materiale, og nivåene økes mot 2040. • Emballasjen skal minimeres, tomrom skal begrenses, og emballasje som får produktet til å fremstå større enn det er, blir forbudt. • Det innføres mål for ombruk innen blant annet drikkevare- og transportemballasje, med oppstart i 2030. • Det kommer harmonisert EU-merking for materialsammensetning og sortering. • Det utvidede produsentansvaret styrkes, med krav til registrering, rapportering og finansiering – ofte med avgifter som differensieres etter hvor gjenvinnbar emballasjen er. • Nå kan næringsmiddelemballasje ikke settes på markedet i EU dersom den inneholder PFAS over fastsatte grenseverdier. • Produsenter må gjennomføre samsvarsvurderinger, utarbeide teknisk dokumentasjon og utstede en EU-samsvarserklæring.

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 17

OST | Eksport

Svetlana Kukharchuk selger aller mest ost fra Storbritannia – her har hun kuttet en Stichelton fra Nottinghamshire. Foto: Georg Mathisen

Norsk ost ut i Europa – men ikke så fort Osteeksporten doblet seg i fjor. På Heidal Ysteri var det tilfeldigheter, ikke en stor eksportplan, som åpnet dørene til Europa. av: Georg Mathisen

Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no

18 |

orsk ost spises i Norge, og osten som spises i Norge, er norsk. Fremdeles er andelen som eksporteres, liten. Utenlandsk ost i Norge er heller ikke noen stor andel av det som selges.

En av dem som selger norsk ost til europeere, er Svetlana Kukharchuk. Hun er kjent som «The Cheese Lady», og det heter også de to butikkene som hun driver i Skottland.

Mange kommer hit og spør etter «the Norwegian toffee cheese». Svetlana Kukharchuk

– Jeg selger ikke Jarlsberg, for den er masseprodusert, og den kan du få i supermarkedene. Her satser vi mer på håndverk og nisjeprodukter. Det er huller i kunnskapen min om norsk ost, men jeg har flere typer «gjetost», forteller hun. I hyllene står Heidalsost, Heidalsprim og Gudbrandsdalen – altså Gudbrandsdalsost med internasjonalt navn. Oste-VM og tilfeldigheter Det er slett ikke selvsagt at du finner alle disse produktene i en skotsk spesialbutikk: – Det er ikke noe ønske fra oss å bli store på eksport. Vi prioriterer det norske, sier Hege Krukhaug. Hun er eier og daglig leder på Heidal Ysteri. Der var det ingen langsiktig plan bak at noen av produktene skulle selges i andre land.

– Det var mange tilfeldige sammentreff. Vi var på oste-VM i Trondheim. Der kom vi nok i kontakt med en del folk. Skal du si at noe har bidratt spesielt til eksporten, er det nok den standen på oste-VM, sier Hege Krukhaug.

Svetlana Kukharchuk er kjent som «The Cheese Lady», og det heter også de to butikkene som hun driver i Skottland. Foto: Georg Mathisen

Utskåret blikkfang Det er sønnen og styremedlemmet Knut Krukhaug som står for eksporten fra Heidal. – Brunosten med treskjæringer er et blikkfang som skiller seg ut og skaper interesse, sier han. – Vi har blitt kontaktet av spesialbutikker rundt omkring i Europa i mange år, men interessen fra utlandet økte etter oste-VM i Trondheim i 2023. I tillegg til deltagelse og medalje i Trondheim sto vi også på stand og fikk en del oppmerksomhet fra utenlandske importører, forteller han. Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 19

OST | Eksport

Staben på Heidal Ysteri har mer enn nok med å betjene det norske markedet, men er åpne for å eksportere mer i fremtiden. Foto: Heidal Ysteri

Senere har ysteriet i Gudbrandsdalen eksportert til både USA, Italia og Frankrike. Men det er The Fine Cheese Co i Bath i England og Ardai i Barcelona som kjøper mest ost. Britene har også begynt å kjøpe prim.

Interessen fra utlandet økte etter at vi var med på oste-VM i Trondheim i 2023.

Ostekurator – De som kjøper den norske osten og primen her, kommer ofte og spør akkurat etter dem, forteller Svetlana Kukharchuk. Haddington, der hun har den største butikken, ligger mellom Edinburgh og grensen til England. Det er en klassisk markedsby i et område der mange av kundene har god økonomi og er opptatt av spennende mat. – Mange handler her på grunn av kurateringen vår. Vi gir råd om ost og om tilbehør, sier hun mens hun ommøblerer i champagnehyllene og forteller om hvordan hun kan anbefale en whisky til de fleste typer ost. – Folk handler på forskjellige måter. Målet vårt er at de skal ha en bemerkelsesverdig osteopplevelse hjemme, sier hun.

Knut Krukhaug

20 |

Spør etter «toffee cheese» Men prim, gudbrandsdalsost og heidalsost er altså ikke helt typiske på det området: – Mange kommer hit og spør etter «the Norwegian toffee cheese». Vi selger mye på nett, og folk har lest om den der. De spiser den ikke sammen med andre oster – mange spiser den faktisk på vafler, forteller Kukharchuk. Selv lærte hun å sette pris på brunost da hun smakte den på vafler i Stavanger, men den store favoritten hennes er norsk brunostis. Sosial drahjelp I Heidal forteller Hege Krukhaug om en kundemasse som har mye felles med ostedamen i Skottland: Butikker som spesialiserer seg på nisjeprodukter. I tillegg selger osten godt i taxfree- butikkene. Det skaper interesse. – Generelt er det mange som begynner å bli interessert i andre matkulturer. Sosiale medier bidrar nok også, sier hun. – Har du noen gang sett en ost som ser bedre ut? spør osteekspert og ostehandler Morgan

Varm brunostmasse blir til et produkt med tradisjoner: Heidal fikk det første dampysteriet sitt i 1921. Foto: Heidal Ysteri

Fakta: Seks prosent eksporteres 15,5 prosent av osten som ble solgt i Norge i fjor, var importert – mens om lag seks prosent av osten som ble produsert i Norge, gikk til eksport. Her er tallene fra 2025: • Omsetning av norskprodusert ost i Norge: 95 518 tonn. • Eksport: 6178 tonn. • Import: 20 683 tonn. Når importen målt i tonn er høyere enn de 15,5 prosentene, er det fordi tallet også omfatter ost som er laget i utlandet av norsk melk. Danmark, Sverige, Japan og USA er landene som kjøper mest norsk ost. Storbritannia kjøpte 38,7 tonn norsk ost i 2024, mens Norge importerte 146,4 tonn ost fra Storbritannia (2025-tallene er ikke endelige ennå). Totalt økte eksporten av meieriprodukter med 28 prosent i fjor, til 39 354 tonn. Aller mest økte eksporten av smør, med 128 prosent opp til 2859 tonn. Målt i tonn er myse det største eksportproduktet. Importen av meieriprodukter økte med 8 prosent til 39 000 tonn. Ost er det største importproduktet, mens importen av smaksatt søt melk økte mest. Kilder: Markedsrapport 2025 fra Landbruksdirektoratet, Statistisk sentralbyrå

McGlynn Carr, som har 128 000 følgere på osteoppdateringene sine på Instagram. Det blir likevel lite mot de norske støtteerklæringene: Når Helene Myhre heier på Heidal Ysteri, når hun 1,3 millioner følgere. – Det er en del slike tilfeldigheter. Nå har vi mer enn nok med å betjene det norske markedet, men vi prioriterer de faste kundene våre også, spesielt i Spania og England, sier Hege Krukhaug. Eksportdobling Heidal Ysteri illustrerer likevel hovedbildet. Det aller meste av osten som lages i Norge, selges og spises i Norge. Drøye 15 prosent av osten som selges i Norge, er importert. Stort sett fra andre europeiske land. I fjor doblet den norske osteeksporten seg. Det setter Landbruksdirektoratet i sammenheng med melkeoverskudd og store lagre, ikke med aktiv satsing på salg og markedsføring.

Norsk ost finner veien til spesialbutikker i Europa. Foto: Heidal Ysteri

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 21

KÅSERI | Motebølger

Organisasjoner og motebølger av: Trygve Eklund

Kjedelig overskrift, det medgis. Sist skrev vi «Det er lov å håpe», og dette temaet innbyr stadig til uendelige ønsker, men denne gangen begrenser vi oss til tanker om organisasjon og ledelse – med en avsluttende bemerkning om ultraprosessert mat. Trygve Eklund Skribent

Er flyplasslitteraturen på retur? Ikke vet vi, siden det er en stund siden vi hadde 150 internasjonale reisedøgn i året, men ut fra det vi finner på nettet av tematisk stoff i flyplass- sjangeren, ser det ut til at noe har endret seg. Verden opplever en mindre tilførsel av litteratur om hva som er veien til suksess i organisasjon og ledelse. Skredet av ledelsesoppskrifter er kanskje erstattet av selvhjelpslitteratur, skal vi dømme etter innholdet i de såkalte hovedmedier. En lystig spådom, dessverre ikke forfattet av oss selv, men med vår fulle tilslutning, varslet for noen år siden den mulige endestasjon for avisoverskrifter i form av «Slik hjelper du deg». I strømmen av hjelpende råd er vi ikke minst takknemlig for at vi for lengst har tilbakelagt perioden med ansvar for barneoppdragelse. Dagens veiledninger kan jo få foreldre til å slå irreversible mentale knuter på seg. Begrepsutvikling og virkelighet Men det var dette med organisasjon og ledelse. Mye av litteraturen hadde som sentralt tema begrepet «kvalitet», og her gjaldt det å sikre seg det tilsiktede resultat i alt en virksomhet drev med. En periode med «vitenskapelig ledelse1» som begynte på 1900-tallet, ble erstattet med 1970-tallets «kvalitetskontroll». Dette viste seg etter få år å være utilstrekkelig, så neste trinn var «kvalitetssikring», som etter en stund opptrådte i full blomst som «total kvalitetsledelse». Som konsept var dette trolig bedre enn det noe tidlig ere begrepet «total krig», men hadde det til felles med sistnevnte at resultatene ikke ble helt som ønsket. Begrepet «risikovurdering» skulle ordne 1 «Scientific management», også kalt taylorisme

22 |

opp i dette; ved å tenke gjennom alt som kunne gå galt, skulle det være mulig å få et system som garanterte full feilfrihet. «Nullvisjonene» florerte, og som visjoner flest hadde de betydelige spor av mer eller mindre virkelighetsfjerne drømmer. Alt skulle bli bedre med «balansert målstyring2», en gjenopplivet variant av den opprinnelige målstyringen3, som riktignok var prøvd i ulike varianter i private virksomheter og der forkastet, men som begeistret ble innført i offentlige institusjoner, der systemet ennå utvikler mer og mer detaljerte rapporteringssystemer. Vi skulle ønske, når vi samler oss til virkelighetsfjerne drømmerier, at den ledelseslitteraturen som har ledet til så mange tilkludringer av virksomhetsaktiviteter, hadde vært utstyrt med «best før»-markering. I dag er ledelsesverdenens motebegreper mindre tydelige enn i glansdagene. Så vidt vi kan se, er det ikke lenger plass for de store ord. Nye4 begreper er blant annet • tilpasning • fordelt makt • ansattes velvære Ingen direkte kioskveltere, altså. Eldre visdom Ingen må tro at det ikke har vært innsiktsfulle vurderinger av organisasjoner før i verden, blant annet på 1950-tallet. Da utgav for eksempel C. Northcote Parkinson en liten bok om lovmessighet i organisasjoner. Her er de viktigste innsiktene fra den:

2 «Balanced scorecard» 3 MBO, «Management By Objectives», lansert av ledelsesguruen Peter Drucker, som forgjeves understreket at metoden bare var gyldig under stabile og forutsigelige omstendigheter 4 Eller angivelig nye

Jubilanter September Antall ansatte og organisasjonens oppgaver «Det er ingen sammenheng mellom oppgaveomfanget og antall ansatte.» (Originaleksempel: Den britiske marinen fikk etter hvert flere admiraler enn fartøyer. Nyere norsk eksempel: Antall direktører i jernbanesystemet.) Arbeidets ekspansjon «En arbeidsoppgave ekspanderer inntil den fyller den tiden som er avsatt for å utføre den.» Viktige og uviktige beslutninger «De ansatte på lavere nivå enn der viktige beslutninger blir fattet, vil betrakte sine beslutninger som viktige, og basere sin innsats på det.» Om planlegging Ovennevnte lover er i grunnen selvforklarende. Derimot kunne vi ha skrevet mye om troen på at effektiv planlegging kan fjerne all usikkerhet, men nøyer oss med betraktningen fra Norsk Dusteforbund: «Hvis godt begynt er halvt fullendt, må enda bedre begynt være helt fullendt.» Slengbemerkning om ultraprosessering Chris van Tulleken, ultrakjendis i markedsføring mot ultraprosessert mat, har i sin nyeste bok svart på om bruk av xantan i hjemlig matlaging betyr at maten er ultraprosessert: «Nei, ultraprosessert mat er industri fremstilt for profitt. Hvis du lager mat fordi du er glad i noen og vil gi dem næring, da er det ikke ultraprosessering.» Katta ut av sekken, i form av klar tale5: Ønsket om lønnsom matproduksjon er syndig og klanderverdig.

Kevin Johannessen, lokallag Nord-Norge, fyller 50 år den 2. september. Bente Reklev, lokallag Vest, fyller 60 år den 5. september. Jahn Nærland, lokallag Sør, fyller 80 år den 16. september. Knut-Bjørnar Klaussen, lokallag Nord-Norge, fyller 60 år den 18. september. Tomasz Cichocki, lokallag Sønnenfjelske, fyller 40 år den 22. september. Per Arnfinn Selvnes, lokallag Midt, fyller 60 år den 29. september.

Oktober Geir Nilssen, lokallag Sør, fyller 60 år den 6. oktober. Gunhild Aas, lokallag Midt, fyller 50 år den 8. oktober. Siv Barkald, lokallag Sønnenfjelske, fyller 50 år den 11. oktober. Turid Rolfsen, lokallag Nord-Norge, fyller 60 år den 12. oktober. Skule Rørmark, lokallag Nord-Norge, fyller 50 år den 15. oktober. Anne Margrethe Westblad, lokallag Sønnenfjelske, fyller 40 år den 15. oktober. Lars Røkke, lokallag Midt, fyller 80 år den 22. oktober. Kjell Braut, lokallag Sør, fyller 80 år den 31. oktober.

November Jan Sigurd Eike, lokallag Sør, fyller 60 år den 26. november. Roy Inge Helland, lokallag Sør, fyller 40 år den 26. november.

5 Som faktisk er en del av definisjonen på ultraprosessering, men som ikke fremheves så ofte av ultramotstanderne

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 23

FOR 75 ÅR SIDEN | 1951

1951 Er det noen som ikke kjenner dem igjen? Fra et gammelt utklipp av «Nationen» kjenner vi igjen våre mest framtredende meierifolk fra den «gode gamle tid», da oste- og smørutstillingene og landsmøtene brakte meierifolk og produsent utsendinger sammen. Mange vil i dette bildet finne igjen stemningen. De fleste meierier, også bymeieriene, deltok med ost og smør av egen produksjon. I dag er meget forandret. Konsumsalget, suppleringskjøring, transportproblemer. Lite melk ved hovedmeieriene og omlegging av gårdsdriften. Dette minnet er fra før epoken som ble innledet i 1930 med melkesentralsystemet. Forbundets formann gårdbruker F. Heuch, meieriinspektør Benterud og professor Støren.

Medaljefest ved Lom og Skjåk Dampysteri Bare et par år etter at Lom & Skjåk Dampysteri kunne feire sitt 30 års jubileum, var det i vår to av funksjonærene som kunne se tilbake på mer enn 30 års tjenestetid ved ysteriet. Det var overysterske Kari Krøkje og kontorsjef Gudbrand Fjerdingren. På en større festlighet for en tid siden, der det samtidig ble markert ysteriets overgang til nytt vakuumanlegg, ble de to funksjonærene overrakt medaljen for lang og tro tjeneste. Rundt 80 gjester var til stede. Festens høytideligste innslag var overrekkelsen av medaljene. – Ysteriet har hatt den lykke å ha en stor stab med dyktige og pliktoppfyllende folk, sa styreformann Hans Brimi bl.a. i en tale under overrekkingen av medaljene. Men de to som i dag får medaljene, har ikke bare mer enn 30 års tjenestetid ved ysteriet, de har også utført arbeidet til arbeidsgiverens største tilfredshet.

1. rekke fra venstre: Marit Skaare, Ragnhild Gaupar, Gudbrand Fjerdingren, Ingrid Juland, Ragna Sveen og Kari Krøkje. 2. rekke fra venstre: Bestyrer Sverre Fredriksen, Lars Holb, Per Lindsheim, styreformann Hans Brimi, Olav Sperstad og Einar Kvandalsvold.

Amerikanske kolleger på besøk Oslo hadde forleden besøk av en delegasjon amerikanske meieri fagfolk under ledelse av Mr. Ernest B. Kellogg i Milk Industry Foundation. Delegasjonen besto av tolv personer og hadde før den kom til Norge, besøkt England, Holland, Belgia, Tyskland og Danmark. Reisen videre gikk over Sverige, Danmark, Tyskland til Frankrike og herfra med fly tilbake til U.S.A. Under oppholdet i Oslo foretok delegasjonen en rundtur i Oslo og omegn, besøkte bl.a. Vigelandsanlegget, Vikingskipene, Frognerseteren og Holmenkollbakken. Videre avla delegasjonen et besøk ved Fellesmeieriet og ved Meieriinstituttet. Delegasjonen utenfor Hotel Viking. Ytterst til høyre disponent H. L. Ingebrigtsen, og som nr. 3 fra høyre Mr. Ernest B. Kellogg.

24 |

OPPSKRIFT | One pot pasta med kjøttboller

One pot pasta med kjøttboller

Tid: 20–40 minutter Vanskelighetsgrad: Enkel Porsjoner: 4

Foto: Melk.no

Lei av oppvask? Prøv denne alt-i-ett-gryta med pasta og kjøttboller. Ingredienser: • 1 stk løk • 1 stk gulrot • 1 stk stangselleri • 1 båt hvitløk • 200 g tomat (gjerne små, smaksrike tomater) • Olje til steking • 1 boks hermetiske tomater • 1 boks tomatpuré

Kilde: Melk.no

• 5 dl grønnsakbuljong (utblandet) • 2 dl melk • 150 g pasta • 150 g kjøttboller • 50 g gulost • hakkede eller tørkede urter (f.eks. oregano eller basilikum) • salt og pepper

Fremgangsmåte: 1. Finhakk løk og hvitløk. Skjær gulrot i små terninger og stangselleri i tynne skiver. 2. Stek løk i litt olje til løken er blank. Tilsett hvitløk, gulrot og stangselleri, og stek i et par minutter til. 3. Del tomatene i to. Ha i tomatene, hermetiske tomater, tomatpuré, grønnsaksbuljong og melk, og kok til sausen har tyknet noe. 4. Tilsett deretter pasta og kjøttboller, og kok videre til pastaen så vidt er mør. 5. Smak til med salt og pepper. Topp med revet ost og hakkede urter. 6. Server straks.

Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 25

MEIERI | TINE Meieriet Jæren

NORGES STØRSTE MEIERI:

Der fagkunnskap møter fremtidens matproduksjon På TINE Meieriet Jæren lages nesten halvparten av all Norvegia som produseres i Norge. Men bak de imponerende produksjonstallene finner vi først og fremst menneskene – fagfolkene som hver dag sørger for at melk blir til ost, smør, prim og høyverdige ingredienser som eksporteres til store deler av verden. av: Ottar Olden

Ottar Olden Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

– Dette er et meieri med en helt spesiell produktmiks. Her kreves det høy fagkompetanse, og det gjør arbeidsdagen både utfordrende og spennende, sier Svein Esten Bekken, NML-tillitsvalg. Foto: Ottar Olden

26 |

et første som møter oss på TINE Meieriet Jæren er ikke de enorme produksjonshallene eller den høye graden av automatisering. Det er menneskene. – Velkommen til Jæren, sier NML-tillitsvalgt Svein Esten Bekken med et smil. Dette er et meieri med en helt spesiell produktmiks. Her kreves det høy fagkompetanse, og det gjør arbeidsdagen både utfordrende og spennende, forteller han. Han har vært meierifagmann siden midten av 1980-tallet og jobbet ved flere meierier før han kom til Jæren i 2013. I dag arbeider han i myseforedlingen, der over én million liter myse behandles hver eneste dag. Gjennom mange år som tillitsvalgt – både lokalt og sentralt – kjenner han godt både TINE og meieribransjen. Hele melken blir utnyttet Det er lett å forstå hvorfor TINE Meieriet Jæren har en helt spesiell rolle i konsernet. Her utnyttes praktisk talt hele melken. Hvitosten danner grunnlaget for videre produksjon av myse, som foredles til ingredienser for næringsmiddelindustrien. Fløten blir til smør, Brelett og prim. Resultatet er et anlegg der nesten ingen ressurser går til spille. Produksjonsleder Gaute Brådli peker på nettopp dette som noe av det mest meningsfulle ved jobben. – Vi lager mat. Det er verdens viktigste ressurs, sier han. Han forteller også at meieriet mottar myse fra flere andre TINE-anlegg. Totalt behandles derfor mer myse enn melk ved anlegget.

Kompetanse bygges gjennom et helt arbeidsliv På Jæren møter vi mange ansatte som har brukt store deler av yrkeslivet i TINE. Flere har bakgrunn fra Ørland Meieriskole eller utdanning innen matvitenskap og meieriteknologi. Samtidig satser meieriet målrettet på videreutdanning. Produksjonsleder Siv Andersen Svendsen har bygget videre på meieriutdanningen med både teknisk fagskole og bachelor i ledelse. Hun trekker fram at TINE gir ansatte muligheter til å utvikle seg videre, samtidig som det sterke kollegiale miljøet gjør arbeidsplassen attraktiv. Lærlinger og teknologer går hånd i hånd Vedlikeholdssjef Petter Sirevåg begynte selv som lærling i TINE i 1994. I dag har han ansvaret for et teknisk anlegg med tusenvis av automatiserte ventiler og avanserte energisystemer. Han var også med da dagens meieri startet opp – en spennende og krevende prosess når en skal starte opp et helt nytt meieri. I tillegg til interessen for det meieritekniske er han opptatt av at nye generasjoner skal få de samme mulighetene som han har hatt. Meieriet har til enhver tid flere lærlinger innen prosess, automasjon, mekanikk, logistikk og matproduksjon, og ble for noen år siden kåret til regionens lærlingebedrift. Samtidig har anlegget de siste årene redusert CO2-utslippene betydelig gjennom målrettet arbeid med energi og teknologi. Der forskning møter produksjon En av styrkene ved TINE Meieriet Jæren er nærheten mellom produksjon og forskning.

TINE Meieriet Jæren • Sted: Kviamarka i Hå kommune • Over 140 ansatte og ni lærlinger • 225 millioner liter melk ble mottatt i 2025. Dette tilsvarer produksjonen fra om lag 30 000 melkekyr. • Produksjon: - 25 000 tonn hvitost. 47 prosent av all Norvegia produseres her. - 15 500 tonn mysebasert pulver. Dette eksporteres til over 50 land. - Andre produkter: smør, Brelett, prim, smørolje og fersk mozzarella

– Vi lager mat. Det er verdens viktigste ressurs, sier produksjonsleder Gaute Brådli. Foto: Ottar Olden

TINEs forsknings- og utviklingsmiljø er samlokalisert med meieriet. Dermed kan nye produkter prøves ut i fullskala, tett sammen med produksjonsmiljøet. Den ferske mozzarellaen som nå produseres ved anlegget, er ett eksempel på hvordan forskning og produksjon utvikler nye produkter sammen. Arbeidsmiljø skapes av alle I kantina møter vi en blid gjeng fra serviceavdelingen – Aud Rose, Marianne Undheim, Gro Bøe, Hilde Skrettingsland og Marit Møller Nærland – nesten alle med lang fartstid i TINE. De sørger hver dag for kantine, renhold og administrative tjenester som får hjulene til å gå rundt. Selv om de ikke står ved produksjonslinjene, er de tydelige på at de er en viktig del av helheten. De beskriver seg selv som tilretteleggere for resten av meieriet, og peker på betydningen av trivsel, gode møteplasser og et godt arbeidsmiljø. Lang erfaring – og stor stolthet På melkebehandlingen møter vi Aksel Våland, Nora

Bakke, Ann Kristin Halvorsen, Sveinung Reve og vikar Laura Mikaelsen. Med unntak av Nora og Laura har alle flere tiår bak seg i TINE, og erfaring fra ulike meierier. Her foredles råstoffet videre til de ulike produksjonsavdelingene, og arbeidsdagen styres av melkemottak, produksjonsplaner og tett samarbeid med tankbilsjåførene. Det de trekker fram først, er ikke teknologien – men arbeidsmiljøet.

– Vi har stor frihet under ansvar, godt samarbeid og kolleger som alltid stiller opp for hverandre, forteller medarbeiderne ved melkebehandlingen. Foto: Ottar Olden

Kontinuerlig utvikling Anleggssjef Gunn Marit Solli leder Norges største meieri. Hun peker på at meieriets viktigste ressurs er menneskene og kompetansen de representerer. Nesten 88 prosent av de ansatte har fagbrev eller høyere utdanning, og målet er å passere 90 prosent. Samtidig arbeides det systematisk med forbedringer. Bare i løpet av 2025 kom medarbeiderne med over 350 forbedringsforslag som ga gevinster på rundt ni millioner kroner. Ambisjonen er å skape enda større forbedringer i årene som kommer. Mat- og meieriposten nr. 3 2026 | 27

TARIFF | Hovedoppgjøret 2026

Kjøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i årets oppgjør.

LØNNSOPPGJØRET 2026:

– Alt i alt et krevende oppgjør Årets hovedoppgjør har vært krevende, med mange meklinger og en lang streik. Nå nærmer oppgjøret seg slutten – men det er fortsatt noen forhandlinger igjen.

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Turid Svendsen, forhand lingssjef i Parat. Foto: Tho mas Brun / NTB

28 |

av: Vetle Daler

jøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i praksis, med seks ukers hotell- og restaurantstreik, og forskuttering av sykepenger ble et gjennomgående fordelings- og trygghetskrav. I statsoppgjøret fikk Parat og YS Stat gjennomslag for kravet om én tariffavtale i staten. I tillegg ble man for første gang enige om at alle lønnstillegg skal forhandles lokalt i de enkelte statlige virksomhetene. Ti meklinger – Alt i alt har dette vært et krevende oppgjør, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Foruten meklingene i stat og kommune har Parat vært gjennom ti meklinger i år. Det er imidlertid ikke et uvanlig høyt tall, ifølge Svendsen. – I de siste hovedoppgjørene har antallet meklinger ligget nokså stabilt, sier hun.

Årets oppgjør er imidlertid ikke helt over. Mange tillitsvalgte i offentlig og privat sektor er nå i gang med de lokale forhandlingene, og for Parat sentralt gjenstår blant annet disse oppgjørene: • Funksjonæravtalen (motpart: NHO) • Forsknings- og undervisningsoverenskomsten (motpart: NHO Abelia) • Overenskomst for arbeidsledere (motpart: NHO Reiseliv) • Pilotavtalen Norwegian (motpart: NHO Luftfart) • Overenskomst for tannhelsesekretærer (motpart: Virke) Siste nytt om alle oppgjørene finner du på parat24.com

STATEN:

All lønn forhandles lokalt i år For første gang ble det ikke gitt noe generelt, sentralt tillegg i årets oppgjør i staten. Medlemmene skal imidlertid sikres reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger.

ammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig ble det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio og Akademikerne og LO Stat, noe som betyr at alle parter har likelydende avtale i staten. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS Stat, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten. – Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen. Gir god uttelling Forhandlingsresultatet ble godkjent av medlemmene i en uravstemning i juni. Denne høsten skal alle statlige virksomheter fordele lønnspotten på sine medarbeidere, lokalt i hver virksomhet. – Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale arbeids giverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Store variasjoner Hvordan vil dette gi seg utslag ute i virksomhet ene? Enkelte virksomheter i staten ønsker å gi lønnstillegget generelt til alle, uten rom for individuelle forhandlinger, mens andre legger opp til en viss andel generelle tillegg og en pott til individuell fordeling. Truls Bjørhei er sektoransvarlig for stat i Parat. – Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig, både ut fra praksis og ut fra behov i de forskjellige virksomhetene, sier han.

– Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønns politikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder, sier Truls Bjørhei, sektoransvarlig for stat i Parat. Foto: Thomas Brun / NTB

I og med at praksisen i de ulike virksomhetene er forskjellig, vil det variere hvor mye som avhenger av din egen innsats. Dersom det forhandles frem et stort generelt tillegg, vil du få din andel av potten på den måten. Men om det er store avsetninger til individuelle forhandlinger, vil viktigheten av et godt lønnskrav øke. Lønnssamtalen er viktig Bjørhei har følgende råd i forbindelse med lokale forhandlinger: – Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønnspolitikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder. Da står du best rustet til å skrive et godt krav som blir tatt til følge i forhandlingene og gir god uttelling, sier han. Generelt sett handler det å skrive lønnskrav om å trekke frem hva man har gjort det siste året som har gjort at virksomheten har blitt litt bedre eller levert bedre, eller at de ansatte har hatt det litt bedre. – Hva gjør deg til en god ansatt, faglig eller personlig? Hva vil arbeidsgiveren savne om du slutter? Dette er spørsmål du kan tenke gjennom, sier Truls Bjørhei.

Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig. Truls Bjørhei

Nr. 3 2026 | 29

POLITIKK | Demokrati

Høyest tillit til arbeidstaker organisasjonene Tre av fire nordmenn har tillit til arbeidstakerorganisasjonene. Det er på nivå med tilliten til Stortinget, og godt over tilliten til arbeidsgiverne. – Dette ville jeg vært strålende fornøyd med hvis jeg var fagforeningsleder, sier Harald Stanghelle. av: Johnny Gimmestad

ilhørerne fikk en forsmak på resultatene fra Arendalsukas tillitsbarometer, da Harald Stanghelle og leder Unn Kristin Olsen møttes i Parat-regi under årets Arendalsuke. Da samtalen dreide inn på hvor sterkt det norske demokratiet står, kunne den prisbelønte journalisten, og forfatteren, røpe følgende nyheter fra årets tillitsundersøkelse:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

• Tilliten blant folk flest til Stortinget holder seg på svært høyt nivå: 72 prosent. • Tilliten til arbeidstakerorganisasjonene holder seg på samme nivå: 73 prosent. • Tilliten til arbeidsgiverorganisasjonene ligger et stykke bak, på 64 prosent.

Parat-leder Unn Kristin Olsen i samtale med Harald Stanghelle under Arendalsuka. Foto: Marianne Baksjøberg

30 |

Robust demokrati – Dette er veldig høyt og viser hvor robust både det norske demokratiet, og treparts-samarbeidet i arbeidslivet, er i 2026 og framover – på kort sikt. På lengre sikt er jeg mer usikker, påpekte Stanghelle. Han understreker at dette er tall også Paratledelsen har grunn til å være strålende fornøyde med. Den urolige og uforutsigbare verdenssituasjonen og hvilken innflytelse den kan få på hjemlige forhold generelt og arbeidslivet mer spesielt, var tema for samtalen mellom den profilerte mediemannen og Parats leder. På spørsmål om hvordan han kort ville karakterisere forholdene i internasjonal politikk, svarte Stanghelle med to ord: full forvirring. Og den forvirringen gjør vi klokt i å erkjenne og innstille oss på også for fremtiden. Den utløsende årsak: Trump – Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen, der vi en gang var, understreket han. Samtidig viste Stanghelle til Donald Trump som den utløsende årsaken til mye av den usikkerheten og uforutsigbarheten som nå preger verdensbildet. Like fullt advarte han mot å redusere den mildt sagt forvirrende politikken USAs president fører, til «hobbypsykologisering og fjerndiagnostisering» av en enkeltperson. – Det ligger ideologi bak det som kommer fra Det hvite hus. Den er det mye mer givende å studere, hvis vi skal forstå hva som foregår, påpekte Stanghelle. Norske konsekvenser Han illustrerte samtidig hvilke konsekvenser denne uforutsigbare politikken, med sterke islett av proteksjonisme, får for norske arbeidsplasser. Det gjorde han ved å vise til hvordan det brått ble blodig alvor for 2500 norske arbeidsplasser i ferro legeringsindustrien da Trump innførte dårligere vilkår for norsk bedrifter enn for konkurrentene i EU. Tilsvarende skjedde med lakseeksporten, der norsk eksport til USA endte opp med 12 prosent i toll, mens skottene og resten av Storbritannia, i likhet med EU, fikk 10 prosent.

Arendal og Washington som i dag. Slik øker usikkerheten, også for norske arbeidsplasser, når det over natten kommer et nytt utspill fra Det hvite hus på X, konkluderte Stanghelle. Hva har krigen i Ukraina, som nå er inne i sitt femte år, lært oss om Europas og Norges sårbarhet? ville Parat-lederen vite. – Den har lært oss mer enn vi liker å vite. Den har lært oss at det vi trodde var et farvel til våpnene, er blitt det stikk motsatte, påpekte Stanghelle. Og viste til at det kun er 25 år siden norske politikere, uansett farge, kaptes om å bygge ned Forsvaret. Samtidig mente ledelsen, både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet, at den viktigste oppgaven til Norges forsvar var å støtte USAs operasjoner i utlandet, som f.eks. i Afghanistan.

Både folkevalgte og fag foreningsledere må ta på alvor den usikkerheten som nå preger verdens situasjonen, understreker Harald Stanghelle. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Frykter krig i Europa I dag er bildet helt annerledes, understreket Stanghelle. Han slo fast at det rår en utbredt og grunnleggende usikkerhet, ikke minst om krigsfaren. 6 av 10 nordmenn svarte nylig i en undersøkelse at de tror det vil komme en ny krig i Europa. – Ingen politisk leder, eller leder av en fagforening, kan i dag si «slapp av, det er ingen fare på ferde», til sine velgere eller medlemmer. Man må ta usikkerheten på alvor, understreket han. Oppgjør med politikerhets Den erfarne mediemannen benyttet samtidig anledningen til å ta et oppgjør med det hatet, ikke minst mot lokale politikere, som nå får bre seg i sosiale medier. – Når det kommer en strøm av hets, og kanskje trusler, med rot i ditt eget lokalmiljø, er det ingen som kan kritisere lokalpolitikere for at de blir bekymret – og kanskje trekker seg. Dette er jeg ekstremt opptatt av. For hvis vi ikke greier å bevare lokaldemokratiet, og det blir en tone i samfunnsdebatten som driver folk bort, da er det virkelig fare på ferde, understreket en tydelig engasjert Stanghelle.

Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen. Harald Stanghelle

Rammes av globale trender – Globale trender får nasjonale og lokale konsekvenser. Aldri har det vært så kort vei mellom Nr. 3 2026 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya

Fra gruva på Stjernøya til verdensmarkedet På Stjernøya utenfor Alta produseres det for verdensmarkedet. Her jobber Vebjørn Pedersen som industrirørlegger, og representerer over 40 Parat-medlemmer som hovedtillitsvalgt. Etter åtte år på øya trekker han særlig frem variasjonen, turnusen – og kollegene. av: Vetle Daler og Helene Husebø

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

åten fra Alta legger til ved Stjernøya på en grå og overskyet dag. Land skapet kunne vært hentet rett ut av Jurassic Park: grønt og frodig, men samtidig værhardt og knaus ete, med et majestetisk fjell som så vidt gløtter fram mellom skyene høyt der oppe. Det er noe nesten mystisk over øya. Hva er det egentlig som venter oss her? Svaret ligger bokstavelig talt inne i fjellet. Stjern øya er en gruveøy, og et av få steder i verden der det utvinnes nefelinsyenitt – et industrimineral som blant annet brukes i produksjon av glass, keramikk og maling. Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge er på arbeidsplassbesøk hos Sibelco, som utvinner, foredler og selger industrimaterialer verden over. Med seg på slep har de utsendte journalister fra Parat-bladet. Spiralen i fjellet Hos Sibelco på Stjernøya blir de møtt av hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt Thomas Heggelund og representanter fra ledelsen. Snart går turen videre inn på anlegget. Som besøkende blir vi kledd i vernestøvler, vernebriller og hjelm, før vi starter reisen gjennom gruva. Det er nemlig inni fjellet og i dagbruddet utvinningen skjer.

32 |

Vebjørn Pedersen er hovedtillitsvalgt og industrirørlegger. Foto: Helene Husebø

En sju kilometer lang spiralvei tar oss gjennom fjellet. Det er bekmørkt, kjølig og rått – og innimellom forteller et skilt oss hvor høyt vi er over havet. Inne i fjellet åpenbarer det seg stadig store anlegg, med kantiner og pauserom, og store verkstedhaller og parkeringsplasser. Til slutt kommer vi ut i lyset igjen, og ut i dagbruddet. Vi er på fjelltoppen som møtte oss da

båten la til ved kaia, nå på 700 meters høyde. Det som ser ut som et månelandskap, langstrakt over toppen, er dagbruddet til nefelingruva.

Med andre ord: Det som tas ut av fjellet i Finnmark, finner veien videre til markeder langt utenfor Norges grenser.

Kjent terreng For Pedersen er dette kjent terreng. Han har jobbet på Stjernøya i åtte år og er til daglig industrirørlegger. Det betyr at arbeidsdagen sjelden følger én fast oppskrift. – Det kan være alt fra store prosjekter til små vedlikeholdsarbeider. Det kan være en vaskemaskin som går tett. Jeg har egentlig en veldig variabel arbeidshverdag. På toppen av det hele kommer vervet som hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer. – Vi er vel 43 medlemmer. Vi har vært oppe i 45, men noen har gått av med pensjon.

Knusing og behandling Steinen som blir tatt ut i dagbruddet, blir fylt i store magasiner i fjellet gjennom lange tuneller fra toppen og nedover. Steinen som tas ut, lagres i magasiner inne i fjellet før den går videre til grovknusing. Derfra fraktes den på transportbånd til opprednings verket, hvor mineralet knuses videre og behandles. Anlegget er bygget i flere etasjer langs fjellsiden, med møller, knusere og separatorer tett plassert. Produksjonen går store deler av døgnet og året. Dette betyr at aktiviteten på selve øya varierer. Hvor mange som er på jobb samtidig, avhenger blant annet av sesongen i bruddet. – Det kan variere fra ned i 40 til rundt 80. Det har litt å si om det er sesong oppe i bruddet, og hva slags tid på året vi er i, sier Pedersen. Totalt anslår han at rundt 120 ansatte eller flere er tilknyttet virksomheten på Stjernøya. Av disse er rundt 80 i stillinger som kan organiseres.

Fra fjellet til verdensmarkedet Stjernøya er altså rik på nefelinsyenitt, industri mineralet som danner grunnlaget for virksomheten. Hvert år utvinnes og foredles mer enn 300 000 tonn, og over 98 prosent går til eksport. Mineralet brukes blant annet i glass, maling, porselen, fliser og andre industrielle produkter. – Det har et lavt smeltepunkt, så det er veldig energieffektivt, til laging av glass, maling, porselen og fliser og slike ting. Det som blir produsert, går til utenlandske lagre og selges videre rundt om i hele verden, forteller Pedersen.

Fra denne kaia fullastes båter med nefelin. Dette finner videre veien til markeder langt utenfor Norges grenser. Foto: Vetle Daler

Dagene blir jo både spennende og artige. Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt

En jobb som tar ham overalt Som eneste rørlegger på øya er det få steder Pedersen ikke er innom. – Jeg er jo overalt – det er jo bare én rørlegger her ute. Nr. 3 2026 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya Unn Kristin Olsen og Rune Berge på lageret, der tonnevis av nefelin venter på å bli shippet videre ut i den store verden. Foto: Helene Husebø

Parat-leder Unn Kristin Olsen titter utover anlegget på Stjernøya. Foto: Helene Husebø

Det er nettopp variasjonen som er en del av sjarmen. – Dagene blir jo både spennende og artige. Men spør man hvor han aller helst jobber, kommer svaret raskt – og med et glimt i øyet. – Jeg trives best i gruva, og det er kort fortalt fordi det er der det er best betalt. Vi har et greit gruvetillegg.

Nå har han også fått en lærling, noe han er godt fornøyd med. – Han hjelper meg godt. Varierte dager Noen dager handler om større, planlagte prosjekter med innleid arbeidskraft. Andre kan gå med til å få gammelt utstyr til å fungere. Og innimellom står helt andre oppgaver på planen. På gamlemessa er flere rom under oppussing. – Der hjelper jeg vår egen vaktmester/snekker. Der bygger vi opp noen nye rom, så da må vi legge rør og montere vasker på hvert rom. 34 |

Mer enn bare kolleger For mange av de ansatte stopper ikke fellesskapet når arbeidsdagen er ferdig. De jobber turnus og bor sammen på øya mens de er på jobb. Det har gjort noe med miljøet, mener Pedersen. – Vi er tett sammen, og er mange som bor i lag. De fleste av oss har begynt med turnus, og etter at vi begynte med turnus, ser vi at miljøet har blitt bedre. Rett og slett fordi vi blir bedre kjent. Når arbeidsklærne er lagt bort for dagen, fortsetter samværet. – Det er ikke lenger bare en kort arbeidsdag, og så drar man hver til sitt. Nå ser vi på TV på kveld ene sammen, ser fotballkamper, eller spiller litt Playstation i lag. Slikt blir det veldig godt miljø av. Etter åtte år kjenner han arbeidsplassen godt – både opp- og nedturene. – Jeg har vært her i åtte år, så det er jo ikke verdens verste arbeidsplass, sier han med et smil.

Bildet t.v.: Parats nestleder Rune Berge og hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen på vei ned mot kaia. Foto: Helene Husebø Bildet under: F.v.: Håvard Dyrkolbotn, gruvesjef, Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt, Parat-leder Unn Kristin Olsen, Parats nestleder Rune Berge, Thomas Heggelund, tillitsvalgt, og Siren Somby, Parat-rådgiver. Foto: Helene Husebø

Thomas Heggelund er tillitsvalgt og anleggs maskinreparatør. Her inne i verkstedet i fjellet. Foto: Vetle Daler

– Det er veldig mange fine kolleger, godt miljø, og mange greie ledere. Og jeg har en veldig variert type jobb, så dagene blir jo både spennende og artige. Friheten i turnusen Pedersen og kollegene på mekanisk og teknisk jobber én uke på og én uke av. Men turnusen er lagt opp slik at helgene likevel er fri. Arbeidsperioden starter onsdag og varer til fredag. Etter helga følger tre nye arbeidsdager før neste friperiode begynner. – Så når vi går på på onsdag, så jobber vi til fredag, så tar vi fri i helga, og så jobber vi mandag til onsdag. Og så tar vi fri til neste onsdag. Forutsigbarheten er noe av det Pedersen setter aller mest pris på. – Du vet når du skal på jobb. Turnus er vi jo veldig glad i, med tanke på at vi har mye fri. Mange har hytte og slikt, så det er jo fint å ha lange friperioder og dra på hytta og slappe av. På Stjernøya går altså arbeidsdagene i alt fra rørlegging og vedlikehold til prosjekter og arbeid i gruva. Men når Pedersen skal oppsummere hvorfor han har blitt værende i åtte år, er det mennesk ene som stadig dukker opp. Fine kolleger. Et godt miljø. Og en arbeidshverdag der dagene sjelden er helt like.

Stjernøya og Sibelco • Stjernøya ligger utenfor Alta i Finnmark. • På øya utvinner og foredler Sibelco mineralet nefelinsyenitt. • Driften foregår både i dagbrudd og under bakken. Anlegget har også foredlingsanlegg, pakkeanlegg og egen havn. • Nefelinsyenitt fra Stjernøya brukes blant annet i produksjon av glass, keramikk, maling og andre overflateprodukter. • Mineralet har blant annet et lavt smeltepunkt og høyt innhold av aluminiumoksid. I glassproduksjon kan det bidra til at råvarene smelter ved lavere temperatur og dermed redusere energibruken.

Nr. 3 2026 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Stipend:

Søknadsfrist 1. oktober Kompetanseutvikling er viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Vil du heve din kompetanse? Da kan du søke Parat om stipend til utdanning.

Ny innlogging på «Min side»:

Dette må du vite

Stipendet gis til deg som tar utdanning ved siden av jobb, og har vært betalende medlem av Parat i minst tolv måneder. Du kan få støtte til videregående, fagbrev og fagskole, til utdanning på høyskole og universitet og til kortere kurs og konferanser. Du søker ved å logge deg inn på Min Side. Søknads fristen er 1. oktober og 1. april.

Parat har innført en ny og forbedret innloggingsløsning for «Min side». Full tilgang for tillitsvalgte krever nå Vipps eller Google Trenger du tilgang til tillitsvalgtverktøyet og andre utvidede funksjoner, må du benytte deg av enten Vipps- eller Google-innlogging for å få full tilgang. Det er viktig at telefonnummeret som brukes til Vipps, matcher telefonnummeret Parat har registrert. Begrenset tilgang med e-post Det er fortsatt mulig å logge inn med e-post, men da får man kun tilgang til egne personalia og data. Opplever du eller andre feil? Dersom det oppstår tekniske feil og du har prøvd å logge deg inn to–tre ganger, trenger Parat en tilbakemelding. Send en e-post til webmaster@parat.com, og forklar - helt konkret hva feilen består i - hvem henvendelsen gjelder (navn/bruker/medlemsnummer)

Anders Lindstrøm trer inn som fungerende generalsekretær Anders Lindstrøm, avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat, trer inn i rollen som fungerende generalsekretær i Parat. Anders vil være fungerende generalsekretær i en periode.

Anders Lindstrøm. Foto: Ned Alley

36 |

Faglig påfyll gjennom høsten Parats kurskalender inneholder en rekke kurs, webinarer og arrangementer gjennom høsten. Tilbudene dekker ulike temaer og er rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte. Kurskalenderen oppdateres fortløpende etter hvert som nye arrangementer blir lagt til. For den som ønsker faglig påfyll, informasjon eller mulighet til å delta på aktuelle møteplasser, kan det derfor være lurt å følge med i kurskalenderen. Du finner den under «Kurs og kompetanse» på Parats nettsider.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant E-post: Oystein@ballangensjofarm.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen Vara Ung: Pauline Dorotea Caspersen, Sykehusapoteket i Tromsø

RU region øst (Innlandet, Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott Vara Ung: Ingeborg Broen Kongsvik, Britannia Hotel RU region sør (Agder, Vestfold og Telemark):

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner Vara Ung: Hanna Folkestad, Bergen Elektrokompetanse AS

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Monica Karlsen, Vesar monica.karlsen@vesar.no

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Linda Åsheim, Nav Vestfold og Telemark, ungrepresentant, E-post: Linda.Asheim@nav.no

Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant E-post: eirik_96_@hotmail.com

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Varamedlemmer: 1. John Sverre Fæste Dahl 2. Monica Røynestad Vara Ung: Birk Sander Dahlby Løkka, Nordicepod AS

Nr. 3 2026 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Endre innhold i avtale I min bedrift er det inngått en lokal særavtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalen § 4-1. Arbeidsgiver hevder at de ensidig kan endre innholdet i den etter styringsretten, uten at dette er regulert i avtalen. Har arbeidsgiver styringsrett til å gjøre dette?

Benedicte Søderlund Forhandler

Ole

Svar: Lokale særavtaler inngått etter Hovedavtalen § 4-1 er bindende for begge parter og kan ikke uten videre ensidig endres av én av partene, så lenge avtalen ikke er i strid med tariffavtalen på arbeidsplassen. Den lokale særavtalen binder partene inntil den på skriftlig måte er brakt til opphør etter avtalens oppsigelsesbestemmelser. Før oppsigelse skal partene forhandle om avtalen.

Jan Fredrik Hokholt Forhandler/jurist

Jan Fredrik

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Lokale og sentrale lønnstillegg

Lokale lønnsforhandlinger i staten

Jeg jobber i en privat bedrift som er tariffbundet. Jeg lurer på hva som er forskjellen mellom sentrale og lokale lønnstillegg?

På tariffinformasjon fra Parat stod det at det i år ikke blir lokale lønnsforhandlinger for oss som er ansatt i stilling i hovedtariffavtalens kapittel 4. Jeg har søkt og fått tilbud om en stilling hos en annen arbeidsgiver, og lønna de tilbyr, er 25 000 kroner mer enn jeg har i dag. Går det ikke an å forhandle på lønna der jeg jobber i dag, nå i år hvis jeg kan tenke meg å bli i min nåværende stilling?

Pelle

Svar: Et sentralt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt sentralt mellom organisasjonene (Parat og arbeidsgiverorganisasjonen). Dette tillegget gjelder for alle som er omfattet av tariffavtalen. Et lokalt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt lokalt mellom de tillitsvalgte og ledelsen. Tillegget vil gjelde i den enkelte virksomhet. Størrelsen på tillegget vil variere ut fra hvordan virksomheten gjør det, basert på de fire kriteriene. Disse kriteriene er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Basert på kriteriene skal de tillitsvalgte og ledelsen komme frem til et lokalt tillegg. Et lokalt tillegg trenger ikke å være likt for alle i virksomheten. Det er de tillitsvalgte og ledelsen som sammen bestemmer profilen. Frontfags rammen er under lokale forhandlinger ikke en fasit, men den er en veileder. Det er en vurdering av de fire kriteriene som avgjør hvor store de lokale lønnstilleggene blir, og dermed hvor høy lønnsveksten i bedriften blir. Benedicte

38 |

Line

Svar: Det stemmer at det ikke er ordinære lokale lønnsforhandlinger (§ 4.2.1) i år for dere som er ansatt i stilling i kapittel 4. Men det finnes andre muligheter til å forhandle på lønn, såkalte særskilte forhandlinger. Særskilte forhandlinger kan gjennomføres hvert år uavhengig av om det er ordinære lokale lønnsforhandlinger det året eller ikke. I ditt tilfelle vil forhandlinger etter hovedtariffavtalens § 4.2.3 være aktuell, da den dreier seg om å rekruttere og beholde arbeidstakere. Så du bør gjerne ta en lønnsutviklingssamtale med din nærmeste leder, og be din tillitsvalgt kreve 4.2.3-forhandling for deg. Lykke til! Bjørn Are

Må dokumentere ammefri

Krøll med naboen

Jeg har en datter på 2,5 år som jeg av helse- og tilknytningsmessige grunner fortsatt ammer. Jeg har hatt ammefri i form av én og en halv time redusert arbeidstid hver dag. Etter vår tariff avtale er det betalt ammefri, også etter barnets første leveår. Jeg har en sjef som stusser over at jeg fortsatt ammer, og nå sier hun at jeg må dokumentere dette! Jeg mener dette er urimelig, og grenser til trakassering. Skal jeg liksom sende henne et bilde av mitt nakne bryst? Hva er mine rettigheter her?

Jeg kjøpte en leilighet i et sameie for syv år siden. Nå vil jeg selge den fordi jeg og min samboer venter vårt fjerde barn, og i den anledning har vi kjøpt en standsmessig villa for å ha god nok plass og få tilgang til eksotisk hage og oppvarmet basseng. Vi har hatt to garasjeplasser i et lite garasjebygg. Arealet skal selges med resten av leiligheten. En misunnelig nabo har nå gått til styret og sagt at jeg ikke eier dette garasjearealet, og at jeg ikke kan selge arealet sammen med leiligheten. Jeg trenger hjelp av Parat til å få ordnet opp i dette rotet før salget. Jeg trenger å få satt på plass denne naboen.

Fredrikke

Maren Hestenes Merli Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Kyrre

Svar: Du har rett til fri den tiden du trenger til å amme. Bestemmelsen om ammefri i arbeidsmiljøloven begrenser ikke hvor lenge du kan ha ammefri. Slik jeg forstår deg, kan det være at arbeidsgiveren tviler på at du faktisk ammer i tiden du har ammefri. I slike tilfeller kan arbeidsgiveren din kreve at du dokumenterer at du fortsatt ammer. Du skal ikke sende bilde til sjefen av at du ammer. Dersom du fremskaffer legeattest på at du fortsatt ammer, bør denne saken kunne ordne seg. Maren

Hjemmekontor før og etter fridager Jeg har lang reisevei til familien min, og ønsker derfor å jobbe fra hjemmekontor noen dager før og etter fridagene jeg bruker på besøket. Dette har ikke vært et problem hos tidligere arbeids givere. Kan sjefen min nekte meg dette? Ella

Svar: Ja, men med noen forbehold. Det finnes ingen generell rett til hjemmekontor fordi du har pakket kofferten, eller fordi du har lang reisevei til de som står deg nærmest. Men, dersom arbeid hjemmefra er en fast ordning på arbeidsplassen din, kan det være at denne ordningen dekker behovet ditt. Vår anbefaling er at du snakker åpent med arbeidsgiveren din om hva som er praksis i virksomheten, og avklarer hva som er gjennomførbart og ikke. Vår erfaring er at de beste løsningene ofte oppnås gjennom god dialog. Henrik

Svar: Først er det nødvendig å ta stiling til hvilken status dette garasjearealet har i eierseksjonssameiet. Er forutsetningen at garasjen er fellesareal, og at du bare har fått lov til å parkere bilene dine der, vil du ikke kunne selge garasjearealet videre. Men om bruksretten er regulert i vedtektene for en tidsperiode, kan styret ikke ta fra deg denne retten uten at du samtykker. En slik bruksrett kan følge med ved salget av seksjonen. Er forutsetningen at garasjen er en tilleggsdel til hoveddelen, er garasjeplassene dine, og verken styret eller den andre seksjonseieren kan ta fra deg arealet. I dette tilfellet kan du trygt legge seksjonen ut for salg og informere om at to garasjeplasser følger med. Jeg foreslår at du får den juridiske statusen til arealet avklart med styret og naboen før du legger seksjonen ut for salg, slik at du unngår en reklamasjon etterpå. Thore

Thore Eithun Helland Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel per deg som med lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids forhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings prosesser, ferie, arbeidstidsordnin ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 3 2026 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 2 - 2026 er: «EN REAL BURGER» Den heldige vinneren er: Ingrid K. J. Lånan, fra Andenes. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. november 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 3/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord

Futoshiki

F 2 L 3A 4S S 5 O R A N T 6 S I K K E 7R 8 E S S E N S 9 T E N K T 10 R E N E E Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

ALLOMORFISK DATAMESSE DYREKJÆR FJORDOMRÅDE INNGANGSKORT JUNIORNIVÅ KEISERTRONE MATVEKST MÅLVOKSTER NYKOMMUNIST NYTTING NÆRTAGENDE PYRAMIDETELT SUMOBRYTER UTNYTTBAR VINDUSVISKER

Vannrett 1. Avskalling 5. Bedende person 6. Betryggende 8. Hovedsak 9. Antatt 10. ___ Zellweger

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Loddrett 1. Forlokke 2. Fisken 3. Appellene 4. Spre 5. Ryke 7. Naboer

M B F E Z R X A OÆOW H B Å Æ Z J V I N D U S V I S K E R X J O H Z K D C G X R U F E S D Y R E K J ÆR Z Q Å M T N T A D D D A H U N N V ÆO L Y R T I O N L Y T S N M Q B E K O A F M E L Y N Y L Y M R T O K M D R G O T Y O Q N T Y E M S E B Å A M A T V E K S T D M G S A D T O O T D C MÆ E I U N S K E R R G B V D K ÆR M N A E E RÆ F R A G A N L K A I G Q J U N I O R N I V Å G R S N Q K E I S E R T R O N E Y T N R E T S K O V L Å M Å M P B I

ALLOMORFISK KEISERTRONE PYRAMIDETELT DATAMESSE MATVEKST SUMOBRYTER DYREKJÆR MÅLVOKSTER UTNYTTBAR NOEN SMÅ HINT FJORDOMRÅDE NYKOMMUNIST VINDUSVISKER Bokstavene i ordet under har blandet seg INNGANGSKORT litt. Ordet starter med bokstaven T NYTTING Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere Nordmarka JUNIORNIVÅ NÆRTAGENDE bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene? Villmark

SVAR:

TUROMRÅDE

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. NOVEMBER 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2026 er Johan Mikkel Tornensis, fra Kautokeino.

FYLL INN ORDET:

Nr. 3 2026 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Kompetanse er arbeidslivets viktigste investering Kompetanse har aldri vært viktigere enn nå. Derfor er det svært bekymrings fullt at færre arbeidstakere opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben sin.

K Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Kunnskap må stadig forbedres, utfordres og utvikles, ellers forsvinner den. Peter Drucker

42 |

ompetanseutvikling er også en viktig del av et inkluderende arbeidsliv. Når arbeidstakere opplever usikkerhet rundt egen kompetanse, handler det ikke bare om den enkeltes trygghet. Det handler også om virksomhetenes evne til omstilling, innovasjon og verdiskaping. Derfor er det et paradoks at årets YS Arbeidslivs barometer viser at flere arbeidstakere opplever at arbeidsplassen legger til rette for kompetanse utvikling, samtidig som interessen for å ta etterog videreutdanning faller. Nettopp når behovet for ny kompetanse øker, blir færre motivert til å lære og utvikle seg. Jeg har ikke fasiten på hvorfor det er slik. Men at flere står i en travel hverdag med jobb, familie og andre forpliktelser er vel kjent. Andre er usikre på hvilken kompetanse de vil trenge i fremtiden, eller om innsatsen faktisk vil gi uttelling i arbeidslivet. Derfor er det ikke nok å tilby kompetanseutvikling. Ordningene må også være relevante, tilgjengelige og mulige å gjennomføre. De færreste har anledning til å sette livet på pause for å studere. Skal flere delta i etterog videreutdanning, må tilbudene tilpasses arbeidslivets realiteter. Vi trenger fleksible løsninger som kan kombineres med jobb

og familieliv, gjennom korte moduler, digitale tilbud og læring som er integrert i arbeidshverdagen. Når færre føler de har tilstrekkelig kompetanse, samtidig som interessen for videreutdanning faller, er svaret ikke nødvendigvis å tilby mer utdanning. Svaret er å tilby utdanning på en måte som flere faktisk har mulighet til å gjennomføre. For Parat er kompetansepolitikk en sentral del av arbeidet for et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv. Livslang læring kan ikke være et individuelt prosjekt alene. Arbeidstakere må ta ansvar for egen kompetanseutvikling, men de skal ikke stå alene med ansvaret. Dette er et felles ansvar for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter, og vi som arbeidstakerorganisasjon skal ta vår del av ansvaret. Fremtidens arbeidsliv bygges ikke først og fremst med ny teknologi. Det bygges med arbeidstakere som får mulighet til å lære, utvikle seg og bruke kompetansen sin fullt ut. Hvis kompetanse er arbeidslivets viktigste investering, har vi da råd til å nedprioritere den?

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt. Les mer på gjensidige.no/ys

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Eff. rente 8,16 % kr 150.000 o/5 år. Etableringsgebyr kr 2.200 kost. 31.937 tot. kr 181.937