Farmasiliv 3 2026_Hires

Farmasiliv

2026

3

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Først ut med ordinær blod­ prøvetaking Vitusapotek Sandvika er først i Norge med ordinær blodprøve­ taking – med apotektekniker Anita Sveum Nilsen i spissen. Side 24

Når mirakelmedisinen Ikke alle søvnproblemer SMÅ KRYSTALLER, antibiotika mister kraften løses med piller STOR SVIMMELHET Side 12

Side 16

Side 20

PETIT | Vetle Daler

Blodspruten sto Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Da jeg var tolv år, ble jeg pollenallergiker. Det var legen som diagnostiserte meg, etter forskjellige tester inkludert blodprøve. Den ble tatt av det som sannsynligvis var en helse­ sekretær eller hva det nå het den gangen på begynnelsen av 80-tallet. Å ta blodprøver kunne hun imidlertid ikke. Den hvitkledde damen måtte stikke meg i armen flere ganger før hun traff riktig. Det var vondt, blodspruten sto, og jeg lirte nok av meg noen gloser. Det vil si – jeg var ganske snill gutt, så det begrenset seg trolig til noen gråtkvalte «AUUU!» og «ÅÅÅ!». Siden den gang har jeg vært lunken til blodprøvetaking, og alt som har med blod å gjøre, egentlig. Ikke det at det er så vondt, men det er ubehagelig. På et tidspunkt tok jeg meg sammen for å prøve å gi blod, men det gjør jeg aldri igjen. Den nåla er nemlig enda mye tjukkere enn den vanlige blodprøve­-nåla. Og den er jammen tjukk nok.

De fleste helsepersonell er ganske flinke til å ta blodprøver nå til dags, heldigvis. Men skal man være heelt sikker på at det blir gjort riktig, kan man (hvis man er i Osloområdet, vel å merke) oppsøke Vitusapoteket i Sandvika. Der har de greie på det. Les mer i denne utgaven av Farmasiliv!

farmasiforbundet

Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

2 |

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com Leder: Bodil Røkke Telefon: 952 10 087 Epost: bodil.rokke@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 17.09.2026 Materiellfrist neste nummer: 6.11.2026

Forsidefoto: Vetle Daler Avbildet: Anita Sveum Nilsen Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

ISSN: 1891-6864 ISSN: 2464-1618 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

S

Utgis av: Farmasiforbundet i Parat

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Farmasiliv 3 2026

Innhold Forbundsleder har ordet

4

Småstoff

6

Antibiotikaresistens

12

Antibiotika redder liv, men feil bruk kan gjøre vanlige infeksjoner langt farligere.

Søvntrøbbel

16

Søvnproblemer kan ha mange årsaker, og kreve forskjellig behandling.

Når verden snurrer

20

Krystallsyke kan komme brått, men riktig behandling kan få verden i balanse igjen.

Ny apotekteknikerlinje i Eidsvoll

22

Elleve elever er i gang på reisen til å bli apotekteknikere.

Ordinær blodprøvetaking på apotek 24 Vitusapotek Sandvika er først ut med tilbudet.

Profilen: Caroline Røberg

27

Caroline har mer enn ti års apotekerfaring.

Lønnsoppgjøret 2026

28

Årets hovedoppgjør har vært krevende.

Harald Stanghelle om demokratiet

NÅR MIRAKELMEDISINEN MISTER SIN KRAFT Antibiotika kan brått miste kraften sin hvis vi ikke bruker den med omhu.

side 12

30

Harald Stanghelle møtte Parat-leder Unn Kristin Olsen for å snakke om Arendalsukas tillitsbarometer.

Fra Stjernøya til verden

32

På Stjernøya ved Alta finner man mørke gruver, høye fjell og nefelinsyenitt til verdensmarkedet.

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Dårlig søvn kan ha mange årsaker, og løsningen er ikke alltid en pille. side 16

Kompetanse er arbeidslivets viktigste investering, mener Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Hjelp når du trenger det i apotek

Hvordan kan krystallsyke oppdages og behandles effektivt? side 20

43 Første kull i gang på ny apotekteknikerlinje ved Eidsvoll videregående skole. side 22

Foto: Vetle Daler

36

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Parat informerer

Vitusapotek Sandvika er først ut med ordinær blodprøvetaking på apotek. side 24

Nr. 3 2026 | 3

LEDER | Bodil Røkke

Foto: Vetle Daler

Bodil Røkke Leder i Farmasiforbundet

Vi har ikke råd til å lukke døren for fremtidens kolleger Underbemanning, høyt arbeidspress og knappe tidsmarginer preger mange apotek fra sjekk-inn til stengetid. I en slik virkelighet er det lett å forstå at terskelen for å ta imot en apotekteknikerelev føles høy. «Vi har ikke tid», har blitt et smertelig ærlig svar. Sannheten er at bransjen ikke har tid til å la være.

A

t dette er brennaktuelt, ble tydelig demonstrert da Norges Farmaceutiske Forening nylig viet hele fem sider i sitt siste fagtidsskrift til nettopp denne problemstillingen. Når farmasøytenes egen fag­ forening ruller ut en så tung dekning, sender det et krystallklart signal: Mangelen på praksisplasser for apotekteknikere er ikke et isolert problem for den enkelte elev, den enkelte skole eller yrkesgruppen selv. Det er en systemkrise som truer hele apotekbransjen. Apoteket er et maskineri der tannhjulene er avhengige av hverandre. Hvis rekrutteringen av dyktige apotekteknikere svikter fordi de ikke får fullført utdanningen sin, kollapser hele arbeidsflyten. Å sikre praksisplasser for apotekteknikere er med andre ord en felles bransjeinteresse som burde vært av øverste prioritet. Det hviler derfor et tungt samfunnsansvar på apotekkjedene og sykehusapotekene. De kommersielle målene og de daglige effektivitetskravene må aldri få overskygge det overordnede mandatet: Å sikre trygg legemiddelhåndtering i Norge, både i dag og om ti år.

4 |

Når apotekledere kvier seg for å ta inn elever fordi oppfølgingen krever for mye ressurser, er det et strukturelt problem. Kjedene må på banen og gi apotekerne de nødvendige rammene, de nødvendige timene og den økonomiske støtten som kreves for å drive god opplæring. Å ta samfunnsansvar betyr å investere i hoder, ikke bare i marginer. Men ansvaret ligger ikke bare på styrerommene og hos apotekerne. Det ligger også ute i apoteklokalene, hos dem som allerede står i yrket. Til alle landets apotekteknikere: Det er på tide å bruke stemmen. Det er dere der ute som best vet hvor skoen trykker, og det er dere som kjenner verdien av en god kollega. Etterspør apotekteknikerelevene! Spør apotekeren din: Når skal vi ta imot neste elev? Hvordan kan vi legge til rette for det hos oss? Ved å ta eierskap til faget vårt og aktivt ønske de unge velkommen er vi med på å løfte statusen til vår egen profesjon. Vi har vært i deres sko en gang selv. La oss aldri se på elever som et uromoment i en travel hverdag, men se dem som det de faktisk er: løsningen på hele bransjens bemanningskrise.

Din rolle er avgjørende for å identifisere kunder med økt risiko for karies Kunder med munntørrhet trenger økt fluoridtilgjengelighet for å kontrollere egen kariesrisiko1

Munntørrhet er en av de vanligste årsakene til økt risiko for karies Mange av kundene dine gjenkjenner kanskje ikke symptomene på munntørrhet. Symptomer kan inkludere en brennende følelse i munnen, hyppige behov for å fukte munnen, og behov for væsker for å svelge mat.2 Til tross for at det er et så vanlig problem, blir faren munntørrhet utgjør for økt risiko for karies ofte oversett. Du kan hjelpe kundene dine ved å spørre om symptomer på munntørrhet når du gir ut medisiner, spesielt til personer med diabetes, kreft, eldre voksne og de som bruker flere medisiner.3

Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta forhindrer, stopper og reverserer tidlig karies. Den reduserer dannelsen av plakk, forhindrer demineralisering forårsaket av syre fra plakk og fremmer remineralisering av tidlige karieslesjoner.4-7 Anbefal Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta for kunder med økt kariesrisiko.* For detaljert veiledning om hvordan du kan hjelpe kundene dine med å forebygge karies, og for å bestille pasientbrosjyrer, vennligst besøk colgateprofessional.no.

*Pasienter ≥ 16 år med økt risiko for karies. Referanser: 1. Delivering better oral health - an evidence-based toolkit for prevention, DHSC, 2021. 2. NoMA Direktoratet for medisinske produkter legemiddelvisning, Duraphat 5mg/g. 3. Davies RM 2008. Determinants of increased caries risk. Dent Update, 35, p.320-323. 4. Baysan et al. Caries Res 2001; 35:41-46. 5. Ekstrand et al. Gerod 2008; 25:67-75. 6. Schirrmeister JF et al. Am J Dent 2007;20. 212-216. 7. Ekstrand et al. Caries Res 2013;47:391–8. 8.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. Graviditet/ Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, ikke kjent: brennende følelse i munnen. Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Fluorid: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Akutt intoksikasjon: Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy kronisk fluorabsorpsjon (>8 mg/dag). Pris: Ikke fastsatt. Reseptgruppe F. Utleveringsbestemmelser: Reseptfri med veiledning. Utleveres av helsepersonell i apotek. For mer informasjon se Felleskatalogtekst eller SPC på www.felleskatalogen.no Kontakt informasjon: Colgate-Palmolive A/S Juli 2025

1065-01 Juli2025

Duraphat® (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen. Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter.

NYHETER | Parat24

Gjenåpner Nav-hjelptilbud Stiftelsen Rettferd gjenåpner sitt gratis tilbud «Hjelp med Nav» etter å ha mottatt én million kroner i støtte gjennom avtalen om revidert nasjonalbudsjett. Tilbudet gir råd, veiledning og bistand til personer med kompliserte Navsaker, og ble tidligere lagt ned på grunn av manglende finansiering. Midlene skal brukes til å ansette en saksbehandler og en juridisk rådgiver med Navkompetanse. Stiftelsen peker på at Navs regelverk ofte oppleves som komplisert, og at mange trenger hjelp for å forstå rettigheter og klagemuligheter. @NTB

Regjeringen fjerner egen­andelen for alle under 18 år Fra 1. august ble aldergrensen for fritak for egenandeler i helsetjenesten hevet fra 16 til 18 år. Det betyr at også 16- og 17-åringer kan gå til legen uten å måtte betale egenandel. – Alle skal være trygge på at de har tilgang på gode og forsvarlige helsetjenester, når de trenger det. Vi må unngå at 16- og 17-åringer lar være å oppsøke legen på grunn av økonomi. Derfor fjerner vi nå egenandelen for å skape trygghet for helsa, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. @regjeringen.no

Færre hoggormbitt enn ventet i sommervarmen

Foto: Gorm K. Gaare

Sju av ti unge bekymret for krig og kriser En ny undersøkelse fra Barneombudet viser at nær sju av ti ungdommer er bekymret for krig, pandemi eller økonomiske kriser. Over 1500 elever i 9. klasse har deltatt i Barnebarometeret, som kartlegger ungdoms syn på beredskap. Hele 56 prosent mener de får for lite informasjon om hvordan de kan forberede seg på en krise, og etterlyser pålitelig og tilpasset informasjon. Undersøkelsen viser også at trygge og forberedte voksne er avgjørende for å redusere ungdoms uro. Samtidig ønsker over åtte av ti å bidra aktivt dersom en krise oppstår. @NTB

6 |

Til tross for en varm sommer har Giftinformasjonen ved Folkehelse­instituttet mottatt færre henvendelser om hoggormbitt enn forventet. I juli registrerte tjenesten 107 henvendelser, mot 241 i samme måned i fjor. Også i juni var antallet lavere enn de foregående årene. @NTB

NYHETER | Parat24

Fruktsukker kobles til spredning av kreft En ny studie fra Wistar Institute i USA tyder på at fruktose kan bidra til spredning av eggstokkreft. Forskerne fant at kreftceller som overlever cellegift, kan frigjøre fruktose som signalstoff og stimulere videre kreftvekst. Studien er foreløpig gjennomført på celler og mus, ikke på pasienter. Kreftforeningen understreker at funnene er interessante, men at det trengs mer forskning før de kan gi grunnlag for kostholdsråd. Samtidig advarer foreningen mot å kutte ut frukt og bær, som fortsatt er forbundet med helsegevinster. @NTB

Ufarlig for peanøtt­allergikere å være i samme rom som peanøtter En ny studie viser at det er ufarlig for personer med peanøttallergi å være i samme rom som peanøtter. I studien ble 323 barn og unge med alvorlig peanøttallergi eksponert for en åpen pose peanøtter plassert 30 centimeter fra nesen i ti minutter, før de ble observert i ytterligere 20 minutter. Ingen fikk alvorlige allergiske reaksjoner. Ifølge forskningsleder og barnelege Bente Kvenshagen kan enkelte oppleve lette symptomer som nysing, men situasjonen er ikke farlig. Årsaken er at allergien reagerer på peanøttproteinet, som er for tungt til å sveve i luften og dermed ikke inhaleres i skadelige mengder. @NTB

Sykepleierforbundet vil ha klesskift inn i arbeidstiden Norsk Sykepleierforbund krever at tiden sykepleiere bruker på å skifte til og fra arbeidsuniform, skal regnes som arbeidstid. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen mener omkled­ ning er en nødvendig del av jobben og derfor ikke bør skje på fritiden. Ifølge flere sykepleiere går det mellom 15 og 30 minutter daglig til klesskift. Sykepleierforbundet peker på at dette over tid utgjør betydelig arbeidstid. Larsen sammenligner uniformen med andre nødvendige arbeidsverktøy og mener prinsippet bør være det samme. @NTB

Vaksinering er et viktig tiltak for å forebygge infeksjoner og på den måten redusere behovet for antibiotika. Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet Les mer om antibiotikaresistens på side 12

Nr. 3 2026 | 7

NYHETER | Parat24

Novo Nordisk saksøker Eli Lilly

FHI: Bestemødre jobber mindre etter at de får barnebarn

Det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk har saksøkt konkurrenten Eli Lilly i en amerikansk føderal domstol. Novo Nordisk mener Eli Lilly har drevet villedende markedsføring ved å framstille sine slankemedisiner som mer effektive enn Novo Nordisks produkter. Ifølge søksmålet har Eli Lilly sammenlignet sine høyeste godkjente doser med lavere doser av Novo Nordisks legemidler i reklamekampanjer i USA, noe Novo Nordisk mener gir et misvisende bilde av effekten. @NTB

En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at både bestemødre og bestefedre i gjennomsnitt jobber mindre og får lavere inntekt etter at de blir besteforeldre for første gang, men effekten er størst for kvinner. Ti år etter at det første barnebarnet er født, tjener bestemødre i snitt rundt 14 prosent mindre enn kvinner som ennå ikke har blitt bestemødre, mens inntektsnedgangen for bestefedre er om lag 9 prosent. Forskerne mener en mulig forklaring er at mange velger å gå ned i stilling eller pensjonere seg tidligere for å få mer tid med barnebarna og avlaste egne barn i hverdagen. Samtidig viser studien positive helseeffekter: Besteforeldre har lavere sannsynlighet for å oppsøke fastlegen for psykiske plager. @FHI

Over 200 000 doser helvetesildvaksine solgt på seks måneder I første halvår 2026 ble det solgt 206 187 doser, mot bare 696 doser i hele 2021. Etterspørselen har vært så stor at vaksinen tidvis var utsolgt enkelte steder. Mange velger å vaksinere seg på grunn av økt kunnskap om sykdommen og forskning som antyder redusert risiko for demens blant vaksinerte. Vaksinen krever to doser og koster rundt 4500 kroner. Folkehelse­ instituttet anbefaler at vaksinen tas inn i det norske vaksinasjonsprogrammet for eldre. Samtidig viser tallene at det er geografiske forskjeller i vaksinasjonsdekningen, og at fylker med høyere inntektsnivå har flest vaksinerte. @NTB 8 |

Jeg som redaktør garanterer deg som leser... ...at vi i redaksjonen skal fortsette å skrive om det som er viktig for deg – like unikt på mobilen som i bladet! Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør i Parat

Foto: Vetle Daler

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt. Les mer på gjensidige.no/ys

NYHETER | Parat24

Les flere nyheter på parat24.com

EU har godkjent slankemedisin i pilleform EU-kommisjonen godkjenner at Novo Nordisk får markedsføre slanke­ middelet Wegovy i pilleform. Wegovy blir dermed det første godkjente slankemiddelet i pilleform i EU. Den nye slankepillen ble først lansert i USA tidligere i år, og siden har også Storbritannia, De forente arabiske emirater og Bahrain godkjent den for salg. Pillen, som er reseptbelagt, skal tas én gang daglig på tom mage etter minst åtte timers faste. Wegovy har lenge vært tilgjengelig i injeksjonsform, og pillen kan ifølge Novo Nordisk gi de samme bivirkningene: kvalme, diaré, forstoppelse, magesmerter og oppkast. @NTB

Verste meslingutbrudd i USA på 35 år USA opplever sitt største meslingutbrudd på 35 år. Så langt i 2026 er det registrert 2318 tilfeller, flere enn i hele 2025, da det ble bekreftet 2289 smittede og tre dødsfall. Sykdommen rammer særlig barn og kan i alvorlige tilfeller føre til lungebetennelse, hjernebetennelse og død. Meslinger ble erklært utryddet i USA i 2000, men sykdommen har fått fotfeste igjen som følge av synkende vaksinasjonsdekning og økende skepsis til vaksiner. Amerikanske barneleger beskriver situasjonen som en krise som kunne vært unngått, og advarer mot at utbruddene blir en ny normal. @NTB

Kvinnedominerte yrker gir flest helseplager En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at seks av ti yrkesaktive i Norge har én eller flere helseplager som helt eller delvis skyldes jobben. Muskel- og skjelettplager er mest utbredt, og kvinner er oftere rammet enn menn. Hele 41 prosent av kvinnene oppgir smerter i nakke, skuldre eller rygg, mot 30 prosent av mennene. Rapporten viser at flere kvinnedominerte yrker er blant de mest belastende, blant annet renholdere, helsefagarbeidere, barne­ hageassistenter, barnehagelærere og frisører. @NTB

Nr. 3 2026 | 11

MEDISIN | Antibiotika

Når mirakel­ medisinen mister kraften Antibiotika har reddet millioner av liv – og gjør det fortsatt. Men mirakelmedisinen kan brått miste kraften sin hvis vi ikke bruker den med omhu. Da kan følgene være katastrofale. En vanlig urinveisinfeksjon kan plutselig bli alvorlig. En lungebetennelse kan bli livstruende. Og behandlinger vi i dag tar for gitt, kan bli langt mer risikable. Så hva gjør vi? av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

12 |

A

ntibiotika er effektivt mot mange bakterier, men det er noen som snor seg unna. Disse bakteriene har egenskaper som gjør dem motstandsdyktige mot antibiotika. Selv om vi kjører på med antibiotika, kan de overleve og formere seg. Jo mer antibiotika vi bruker, og på feil måte, desto større blir presset som favoriserer resistente bakterier. Antibiotikaresistens gjør at bakterier kan overleve medisiner som tidligere tok knekken på dem. Konsekvensen er at infeksjoner blir vanskeligere å behandle – i verste fall umulige. Det mest skremmende ved resistens er kanskje hvor hverdagslige infeksjonene kan være. En urinveisinfeksjon. En lungebetennelse. En sårinfeksjon. En infeksjon etter en operasjon. – Etter en økning i antibiotikabruken i Norge etter pandemien har vi sett en nedgang både i 2025 og første halvdel av 2026, sier Siri Jensen ved Antibiotika­ senteret for primærmedisin. Hun mener Norge fremdeles kan bli bedre. – Vi har et forbedringspotensial, spesielt knyttet til luftveisinfeksjoner, der det forskrives mye unødig antibiotika. De fleste luftveisinfeksjoner skyldes virus

Verdens helseorganisasjon (WHO) anser antibiotikaresistens som en av de største globale helsetruslene.

Nr. 3 2026 | 13

MEDISIN | Antibiotika

og skal ikke behandles med antibiotika. Når det gjelder antibiotikaresistens, blir det stadig flere resistente mikrober, sier Jensen.

– Hvis det ikke settes inn tiltak, er det beregnet at antibiotikaresistens vil ta flere liv enn kreft i 2050, sier Siri Jensen ved Antibiotikasenteret. Foto: UiO

Nordmenn reiser mye, også til land med høy antibiotika­ resistens, og kan ta med seg resistente bakterier hjem. Siri Jensen, Antibiotikasenteret

Når moderne medisin blir mer risikabel Det handler heller ikke bare om infeksjoner som allerede finnes. Antibiotika er en forutsetning for mye av den moderne medisinen vi tar for gitt. Keisersnitt, kreftbehandling, organtransplantasjoner, store kirurgiske inngrep – alle innebærer en risiko for infeksjoner. Uten effektive antibiotika blir denne risikoen betydelig større. Store pasient­ grupper, som pasienter med revmatisk sykdom med kronisk inflammasjon, er særlig utsatt fordi medisinene de tar, ofte demper immunforsvaret. Verdens helseorganisasjon (WHO) anser antibiotikaresistens som en av de største globale helse­truslene. I 2019 ble 1,27 millioner dødsfall på verdensbasis direkte knyttet til bakterielle infeksjoner som var resistente mot antibiotika. 4,95 millioner dødsfall ble anslått å være assosiert med bakteriell antibiotikaresistens. Flere resistente bakterier i Norge I 2024 ble det registrert betydelige økninger i flere resistente bakterier i Norge. FHI er særlig bekymret for en bestemt type, karbapenemaseproduserende organismer (CPO), det vil si bakterier som har blitt resistente mot karbapenemer. Disse kan gi alvorlige infeksjoner der få, og i noen tilfeller ingen, antibiotika virker. – Økningen skyldes i hovedsak utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av CPO. Forekomsten av denne typen resistente bakterier øker i Europa og andre deler av verden. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus som følge av krigen kan forklare noe, men bare deler, av økningen, skriver FHI i sin årsrapport for 2024. Fra mirakel til motstand Alexander Flemings oppdagelse av penicillin i 1928 markerer et paradigmeskifte i den medisinske verden. Infeksjoner som tidligere tok livet av mennesker, kunne plutselig behandles. – Den var så revolusjonerende at en begynte å bruke det i hytt og vær. Nå er mirakelet i ferd med å ødelegge mirakelmedisinen, har infeksjonsmedisiner Dag Berild tidligere uttalt til legeforeningen.no For det er noe med ordtaket «for mye av det gode». Den største årsaken til utviklingen av antibiotikaresistens er en økt bruk av antibiotika. Land

14 |

med et høyt forbruk har også høy forekomst av antibiotikaresistens. Og selv om vi her i landet er strikte i antibiotikabruken, er Norge en del av en global verden. – Nordmenn reiser mye, også til land med høy antibiotikaresistens, og kan ta med seg resistente bakterier hjem. I tillegg er det også en del som velger helsebehandlinger i de samme landene, noe som gjør dem ekstra utsatt for smitte, sier Jensen. En krise som kommer snikende Men hvor nær krisen er vi, hvor sannsynlig er det at vi i nær fremtid opplever at antibiotika ikke biter på tilstander som i dag er nokså harmløse? Og har vi noe alternativ? – Dette vil ikke skje over natten – antibiotikaresistens er en krise som utvikler seg sakte. Men hvis det ikke settes inn tiltak, er det beregnet at antibiotikaresistens vil ta flere liv enn kreft i 2050. Da vil det være vanskelig å bekjempe alvorlige infeksjoner, sier Jensen. Vi kan dessverre heller ikke lene oss på en nær forestående oppdagelse à la Flemmings i 1928, ser det ut til. – Det produseres svært lite ny antibiotika. Både fordi det er lite lønnsomt, og fordi bakterier raskt blir resistente. Det forskes hele tiden på gode alternativer, blant annet finnes det ulike forebyggende midler. Her ved Antibiotikasenteret fremhever vi at vi må ta best mulig vare på den antibiotikaen vi har nå. Dette kan vi gjøre ved å kun bruke antibiotika når det virkelig trengs. De fleste infeksjoner går over av seg selv med god egenomsorg, påpeker Jensen. Hun oppfordrer oss alle til å ta ansvar. – Det aller beste du kan gjøre for å forebygge antibiotikaresistens, er å holde deg frisk og å unngå å smitte andre. Ta anbefalte vaksiner, og vask hendene. Når du først har blitt syk, er det viktig å hoste og nyse i albuen for å unngå å smitte andre. Antibiotika virker kun mot bakterier, ikke mot virus Hver eneste unødvendige antibiotikakur har en pris. Et par av de enkleste måtene å redusere unødvendig bruk på, er også de mest grunnleggende: Antibiotika virker kun mot bakterier, ikke mot virus. Og bredspektrede antibiotika bør brukes med omtanke. De virker mot mange bakterier samtidig – også bakterier som ikke nødvendigvis er årsaken til infeksjonen. Det kan gi større seleksjonspress og øke risikoen for resistens.

Vær obs på hva du putter i deg. I flere land selges antibiotika over disk uten krav om resept. Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet

Målet er riktig antibiotika, til riktig pasient, i riktig dose og når det faktisk er nødvendig. Her kan apotekene være om ikke en portvokter så en god guide til riktig bruk. Apoteket kan være en viktig guide Farmasiforbundet i Parat har lenge vært opptatt av antibiotikabruk og resistens. De følger utviklingen tett, og har også god kjennskap til hvor mye antibiotika som skrives ut i Norge. – Antibiotika er et av de viktigste og mest livreddende legemidlene som er utviklet. Samtidig er antibiotikaresistens en av verdens største helse­ utfordringer. Når bakterier blir resistente, kan infeksjoner som tidligere var enkle å behandle, bli alvorlige og i verste fall livstruende, sier leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke. Hun mener Norge gjør mye riktig. – Vi har gjennom mange år hatt lav antibiotikabruk og lav resistens sammenlignet med mange andre land. Likevel er vi et lite land i en global verden, og resistente bakterier kjenner ingen landegrenser. Derfor er det viktig at vi fortsetter å bruke antibiotika riktig. Vi kan alle bidra Røkke sier vi alle kan gjøre enkle tiltak for å forhindre antibiotikaresistens. – Vaksinering er et viktig tiltak for å forebygge infeksjoner og på den måten redusere behovet for antibiotika. Det er ikke bare virussykdommer vi kan vaksinere oss mot, også bakterielle infek-

sjoner som for eksempel tuberkulose, stivkrampe, difteri, kikhoste og hjernehinnebetennelse finnes det effektive vaksiner mot, sier hun. Hun slår også et slag for innlevering av antibiotika til apotekene. – Ikke la gamle antibiotika ligge og slenge. Har du antibiotika til overs etter en behandling, bør du levere dem tilbake til apoteket. Ikke ta dem i bruk lenge etter at de ble foreskrevet av legen. Antibiotika skal ikke kastes i søpla eller skylles ned i avløpet, for da havner de til slutt i naturen, advarer Røkke.

Bodil Røkke er leder i Farmasiforbundet. Hun mener Norge gjør mye riktig i arbeidet med å forebygge resistens. Foto: Vetle Daler

Antibiotika er ikke en suvenir fra ferien Nordmenn reiser mye – og av og til blir noen av oss syke i utlandet. Da oppfordrer Røkke oss til å være litt kritiske. – Vær obs på hva du putter i deg. I flere land selges antibiotika over disk uten krav om resept. Tabletter mot hodepine eller sår hals kan fort være iblandet antibiotika, selv om det er virus som gjerne forårsaker både hodepine og vond hals. Røkke maner derfor til årvåkenhet – og en dose tålmodighet. – Det er forståelig at det er fristende å ta imot antibiotika når barnet er i syden og får ørebetennelse. Men det er sjelden nødvendig, og som oftest går betennelsen over før antibiotikaen rekker å virke. Og kanskje viktigst av alt: Antibiotika hjelper kun mot bakterier, ikke virus. Det er derfor helt meningsløst å ta antibiotika hvis virus er årsaken til sykdommen. Nr. 3 2026 | 15

MEDISIN | Søvnplager

Søvntrøbbel? Finn årsaken før du finner pillen Gjesp, gjesp, men ingen søvn? Søvnproblemer rammer mange, men dårlig søvn er ikke én diagnose. For noen kan en pille være nødvendig behandling, for andre er medisiner feil løsning. Derfor er det avgjørende å finne grunnen til søvntrøbbelet før behandlingen begynner. av: Marianne Baksjøberg

S Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

øvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen. Men dårlig søvn er ikke én diagnose. Noen ganger handler søvnproblemer om stress, indre uro eller vonde opplevelser. Andre ganger er det rett og slett sykdom som er årsaken. Og kjenner du til familier der flere sliter med søvnen? Mange søvnsykdommer har et arvelig preg, så søvnsykdommer kan faktisk gå litt i familier. Vi må alle sove. Men hva skjer når søvnen ikke kommer? Blir stadig avbrutt? Eller, som i sjeldne tilfeller, kommer i tide og utide? – De vanligste søvnsykdommene er insomni og søvnapné. Det er veldig forskjellige lidelser, men begge kan gi uttalte plager, sier søvnekspert Bjørn Bjorvatn. Han er professor ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonalt senter for søvn­ medisin ved Haukeland universitetssjukehus. Når søvnen ikke kommer Insomni er den vanligste søvnsykdommen. Typiske symptomer er problemer med å sovne, hyppige

16 |

oppvåkninger eller at man våkner for tidlig og ikke klarer å sovne igjen. For å kvalifisere som søvnsykdom må søvnproblemene også påvirke funksjonen på dagtid. Pasienten må for eksempel være trett om dagen, ha konsentrasjonsvansker eller oppleve humørsvingninger. Mange pasienter med insomni får sovemedisiner, såkalte hypnotika. Men førstevalget er vanligvis kognitiv atferdsterapi for insomni. Sagt på mer folkelig måte: Ingen medisiner, men behandling som retter seg mot vaner, tanker og atferd som bidrar til å opprettholde søvnproblemene. – Problemet med vanlige sovemedisiner, hypnotika av typen benzodiazepiner og z-hypnotika, er at effekten taper seg ved daglig bruk. Derfor anbefales vanligvis bare noen få ukers behandling, for å unngå at man utvikler toleranse og i ytterste konsekvens avhengighet, sier Bjorvatn. Han understreker samtidig at medisinene kan ha en plass i enkelte situasjoner. – Kortvarig behandling, for eksempel noen få dager ved en akutt krise, er relativt uproblematisk.

Men hovedproblemet, slik jeg ser det, er at effekten på søvnen kan tape seg over tid. Søvnen kommer, men pusten stopper Ved søvnapné får pasienten gjentatte pustestopp eller perioder med betydelig redusert pust under søvn. Den vanligste formen er obstruktiv søvnapné, der de øvre luftveiene gjentatte ganger blir helt eller delvis blokkert. Typiske tegn kan være høylytt snorking, observerte pustestopp, urolig søvn og betydelig søvnighet på dagtid. Tilstanden behandles ikke med vanlige sove­ medisiner. Behandlingen kan blant annet bestå av CPAP (Continuous Positive Airway Pressure, kontinuerlig luftveisovertrykk), der et apparat holder luftveiene åpne ved hjelp av et lett overtrykk. Andre tiltak kan være aktuelle, avhengig av årsak og alvorlighetsgrad. Søvnapné illustrerer hvorfor det er så viktig å stille riktig diagnose. En person som er utslitt fordi søvnen stadig avbrytes av pusteforstyrrelser, tren-

ger ikke nødvendigvis hjelp til å sovne. Problemet kan være at søvnen aldri får være sammenhengende. Mer enn 50 ulike søvnsykdommer Insomni og søvnapné er bare to av mange søvnsykdommer. – Det finnes mer enn 50 forskjellige søvnsykdommer. Hvilken søvnsykdom som er mest alvorlig, vil variere fra pasient til pasient, sier Bjorvatn.

Noen ganger handler søvn­ problemer om stress, indre uro eller vonde opplevelser. Andre ganger er det rett og slett sykdom som er årsaken.

Søvnsykdommer deles gjerne inn i flere hovedgrupper: • insomni • søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser • døgnrytmeforstyrrelser • hypersomnier • parasomnier • søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Nr. 3 2026 | 17

MEDISIN | Søvnplager

Søvnproblemer henger ofte sammen med andre lidelser. Bjørn Bjorvatn, søvn-ekspert

Alvorlighetsgraden handler ikke bare om diagnosen, men også om hvor sterkt sykdommen påvirker funksjon, livskvalitet og helse. Noen søvnsykdommer krever medikamentell behandling. Andre bør først og fremst behandles med atferdsbaserte eller andre ikke-medikamentelle tiltak. – Søvnproblemer henger ofte sammen med andre lidelser, men anbefalingen i dag er å utrede og behandle søvnsykdommen i tillegg til å håndtere eventuelle andre sykdommer eller plager. Ved for eksempel depresjon og søvnproblemer anbefaler vi i dag å behandle begge lidelsene, sier Bjorvatn. – Det er ikke lenger slik at man tenker at hvis depresjonen behandles, så forsvinner nødvendigvis søvnproblemene – eller motsatt. Når medisiner er en nødvendig del av behand­ lingen Selv om sovemedisiner ikke er førstevalget ved kronisk insomni, finnes det søvnsykdommer der legemidler er en sentral del av behandlingen. Narkolepsi er en sjelden, men alvorlig nevrologisk søvnsykdom som påvirker reguleringen av søvn og våkenhet.

Professor Bjørn Bjorvatn er ekspert på søvn og søvnsykdommer. Han forteller at det finnes over 50 søvnlidelser. Flere av dem krever medikamentell behandling. Foto: UiB

18 |

– Ved narkolepsi er medisiner åpenbart til hjelp og derfor medisinfaglig anbefalt, sier Bjorvatn. Symptomene begynner ofte i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, men det kan gå lang tid før diagnosen stilles. Det mest sentrale symptomet er uttalt og ofte uimotståelig søvnighet på dagtid. Personer med narkolepsi kan plutselig sovne, også i situasjoner der de forsøker å holde seg våkne. Noen opplever også katapleksi, som innebærer et plutselig tap av muskelkraft. Anfallene kan utløses av sterke følelser, som latter, overraskelse eller sinne. Andre symptomer kan være svært livlige drømmer eller hallusinasjoner når man sovner eller våkner, søvnparalyse, oppstykket nattesøvn og konsentrasjonsvansker. Diagnose før medisin Mange som sover dårlig, tenker kanskje først og fremst på én løsning: en tablett som kan hjelpe dem å sovne. Men søvnmedisin er langt fra alltid det beste svaret. – Det avhenger helt av diagnosen, sier Bjorvatn. Det samme gjelder barn og unge. Også de kan ha alvorlige og langvarige søvnproblemer. Inntil 28 prosent av friske barn og unge har søvnproblemer. Ved mange typer sykdommer øker forekomsten av søvnproblemer, og 75–80 prosent av barn med moderat til alvorlig nevrologisk utviklingsforstyrrelse har søvnproblemer. – Ved forsinket søvnfaselidelse vil melatonin gitt på korrekt tidspunkt være effektivt. Det samme gjelder narkolepsi. Men ved insomni bør ikke-medikamentell behandling være førstevalg, sier Bjorvatn. For barn og unge med alvorlig og vedvarende insomni som ikke responderer på ikke-medikamentelle tiltak, kan legemiddelbehandling i enkelte tilfeller vurderes. Slik behandling bør være godt begrunnet, individuelt vurdert og som regel kombineres med atferdsbaserte tiltak, står det på sovno.no Melatonin: Ikke en universalløsning Bruken av melatonin har økt, samtidig som bruken

Mange som sover dårlig, tenker kanskje først og fremst på én løsning: en tablett som kan hjelpe dem å sovne.

av enkelte vanedannende sovemidler blant barn har gått ned. Melatonin gir ikke fare for avhengighet på samme måte som benzodiazepiner og z-hypnotika. Men det betyr ikke at melatonin er et universelt eller risiko­ fritt svar på alle søvnproblemer. – Melatonin er ikke avhengighetsskapende, og det er effektivt ved døgnrytmelidelser. Men jeg er nok bekymret for at mange bruker melatonin feil, og at legemiddelet dermed har begrenset effekt eller nytte, sier Bjorvatn. Rent biologisk fungerer melatonin først og fremst som et signalstoff for døgnrytmen. Når det blir mørkt, øker kroppens egen produksjon av melatonin. Det bidrar til å signalisere at det er natt, og spiller en rolle i reguleringen av søvn, våkenhet og andre biologiske rytmer. Dermed handler effekten ikke bare om melatonin eller ei, men også om hvorfor og når det brukes. Pille eller ikke pille? Det finnes ingen enkel løsning på dårlig søvn. For noen kan en kortvarig kur med sovemedisin være riktig. For andre kan behandlingen være pustestøtte med CPAP, melatonin, andre legemidler eller tilrettelegging i hverdagen. Kanskje er ikke alltid det viktigste spørsmålet hvilken pille som kan få oss til å sove. Men hvorfor vi ikke sover.

Ulike typer sovemidler Ved insomni brukes ulike typer legemidler. Blant de spesifikke sovemidlene, på fagspråket kalt hypnotika, er det særlig tre hovedgrupper: • benzodiazepiner • benzodiazepinliknende sovemidler, ofte kalt z-hypnotika • melatoninpreparater I enkelte tilfeller brukes også legemidler som ikke primært er utviklet som sovemidler, som • enkelte antidepressiva • enkelte antihistaminer • enkelte antipsykotika Hvilket legemiddel som eventuelt er aktuelt, avhenger av diagnose, symptomer, alder, andre sykdommer og samtidig bruk av andre legemidler. Sovemedisiner bør derfor ikke vurderes isolert fra årsaken til søvnproblemene.

Nr. 3 2026 | 19

MEDISIN | Krystallsyken Krystallsyken kan oppleves dramatisk, selv om den ikke er farlig. Det beste rådet er å oppsøke eksperter for diagnose og hjelp.

Når verden plutselig snurrer Krystallsyke kan komme brått og oppleves dramatisk. For noen er anfallene kortvarige og ufarlige, mens andre blir satt ut av spill i uker eller måneder. Hva er det egentlig som skjer når små kalkkrystaller i det indre øret havner på avveie – og hvordan kan tilstanden oppdages og behandles effektivt? av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

20 |

– Ah, jeg er så svimmel. Det går av og til trill rundt for meg, som å være på en karusell, sier kanskje en kunde. Da er det godt som helsepersonell å kjenne til krystallsyken, hva den innebærer – og hva som er den beste behandlingen. Små krystaller – stor effekt Dypt inne i øret vårt har vi ørsmå kalkkrystaller. De lærde kaller dem otolitter. Av og til løsner krystall­ ene fra sin faste plass. Det er sannsynligvis da det hele starter: intens karusellsvimmelhet, kvalme og øyne som ufrivillig beveger seg rykkvis. Det hele

kan gå over nesten like brått som det kom, før det plutselig kommer tilbake. Hvorfor krystallene løsner, er fortsatt et lite mysterium, selv om hodeskader og generell aldring kan spille inn. I medisinen heter tilstanden benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV). På folkelig norsk betyr det ufarlig svimmelhet utløst av hodebevegelser. For det er bestemte bevegelser, som å vri hodet til siden eller bøye nakken mot gulvet, som kan få krystallene ut på en uønsket reise. Når krystallene løsner, faller de inn i buegangene i det indre øret. Her finner vi en liten føler som heter

cupula, som registrerer hoderotasjon. Krystallene kan forstyrre cupula og på den måten gi hjernen et signal om at hodet roterer – selv om alt egentlig er fullstendig i ro. Ufarlig, men langt fra udramatisk Selv om krystallsyken er ufarlig, kan den oppleves dramatisk. Anfallene kan være svært kraftige. Tenk deg at du våkner en morgen, reiser deg opp i sengen, og brått snurrer alt rundt deg. Så kraftig, så fort. Og du aner ikke hvorfor. Selv om ekspertene vet mye om krystallsyke, er ikke årsakene til at den oppstår, helt krystallklare. Alder spiller inn. Krystallene, de nevnte otolittene, blir mer porøse jo eldre vi blir. Dermed øker også faren for at de løsner. Også hodeskader og enkelte sykdommer i det indre øret, som labyrintitt og Ménières sykdom, kan spille inn. Otolittene består av kalsiumkarbonat. Derfor kan forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet ha betydning. Det kan være en av grunnene til at sykdommen opptrer noe hyppigere hos kvinner etter overgangsalderen og hos pasienter med vitamin D-mangel og benskjørhet. En enkel test kan avsløre krystallsyken Noen ganger er diagnosen åpenbar, og et besøk hos fastlegen gir et raskt svar. En test som kal-

les Dix-Hallpikes manøver kan fremprovosere et anfall og bidra til å avsløre krystallsyken. Men av og til er det ikke så enkelt. – De fleste med krystallsyke får diagnose og behandling forholdsvis raskt, enten de oppsøker fastlege, fysioterapeut, naprapat eller kiropraktor med kunnskap om svimmelhet. Krystallsyke er den vestibulære sykdommen det finnes mest kunnskap om blant helsepersonell. Det er ofte i de mer kompliserte tilfellene, hvor symptomene kan ligne andre diagnoser, at det tar tid å få satt diagnosen, sier styreleder Lene Mari Olsen i Landsforeningen for vestibulære sykdommer. Ulike krystaller, ulike symptomer Tidlig diagnose er viktig. Ved ubehandlet krystallsyke over lang tid kan symptombildet endre seg, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å finne den rette synderen. – Det mest typiske symptomet på krystallsyke er akutt rotatorisk svimmelhet, som varer noen minutter, gjerne når du snur deg i sengen eller reiser deg opp om morgenen. Dette er symptomer for den vanligste formen for krystallsyke, som betyr løse krystaller i en av de bakre buegangene. Det er også denne formen som er best kjent blant helsepersonell uten spesialisering, sier Olsen. Løse krystaller i en av de andre buegangene kan gi et annerledes symptombilde og forveksles med andre sykdommer. – Vi vet at en del opplever nautisk svimmelhet ved krystallsyke, og at svimmelheten kan vare lenger enn et minutt. De som opplever det, kan bli gående lenger før de får riktig diagnose.

Det er lurt å ta en grundig helsesjekk ved gjentagende krystallanfall. Lene Mari Olsen, Landsforeningen for vestibulære sykdommer

For noen blir det langvarig Er du blant de riktig uheldige, kan krystallsyken sette deg helt ut av spill i lang tid. – Noen pasienter blir ekstra hardt rammet og får sykdommer i flere øreganger samtidig. Dette kan føre til ekstrem utmattelse og hjernetåke som krever mange behandlinger og lang tid på å komme seg igjen. Enkelte opplever også hyppige krystallanfall, hvor det bare går noen uker eller dager mellom hvert anfall. Disse blir ofte langvarig plaget, og sykdommen går ut over arbeid og livskvalitet. – Hyppige krystallanfall kan være knyttet til andre helseutfordringer, som for eksempel vitaminmangel. Derfor er det lurt å ta en grundig helsesjekk ved gjentagende krystallanfall, råder Olsen. – Det mest typiske symptomet på krystallsyke er akutt rotatorisk svimmelhet som varer noen minutter, sier styre­ leder Lene Mari Olsen i Landsforeningen for vestibulære sykdommer. Foto: privat

Nr. 3 2026 | 21

UTDANNING | Ny apotekteknikerlinje

Første kull i gang på ny apotekteknikerlinje Elleve elever har denne høsten startet på den nye apotekteknikerlinjen ved Eidsvoll videregående skole. Nå venter et år med legemidler, kundebehandling og praksis i apotek. av: Andreas Gevelt

F Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

or de elleve elevene er dette tredje og siste året på veien mot å bli apotektekniker. Etter Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helseservicefag har de nå valgt å spesialisere seg i apotekteknikk. Kullet er det aller første på den nye linjen ved Eidsvoll videregående. Jonathan Myrdal er en av dem som har startet på linjen. – Jeg synes det virker spennende å lære mer om hvordan det faktisk er å jobbe i apotek. Det er mye man må kunne, og jeg gleder meg til å få mer erfaring med det. For Sebastian Mathisen-Tveter og Victoria Silva Johnsen er apotekhverdagen allerede kjent. Begge jobber deltid ved Vitusapotek Eidsvoll, som også samarbeider med skolen om den nye utdanningen.

Jonathan Myrdal, Sebastian Mathisen-Tveter og Victoria Silva Johnsen er blant elevene som har startet på den nye apotekteknikerlinjen ved Eidsvoll videregående. Sebastian og Victoria jobber også deltid ved Vitusapotek Eidsvoll. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

22 |

– Jeg tror det blir viktig å lære å jobbe selvstendig. Det trenger man for å kunne gjøre en god jobb som apotektekniker, sier Mathisen-Tveter. Johnsen trekker fram ansvaret som følger med yrket. – Det er mye å holde styr på i et apotek. De som kommer hit, må kunne stole på at vi har kunnskapen og kontrollen som trengs. Tett samarbeid med apotekene Vitusapotek Eidsvoll er en av skolens samarbeidspartnere i oppbyggingen av den nye linjen. Også andre apotek i nærområdet har bidratt med blant annet råd, utstyr og praksisplasser. Utdanningsleder Hanne Iren Østby beskriver samarbeidet som svært godt. – Vi har et veldig, veldig godt samarbeid, sier hun. Samarbeidet startet allerede før elevene møtte opp til første skoledag. Lærerne brukte deler av sommerferien på å jobbe ute i apotek for å få fersk erfaring fra arbeidshverdagen og holde seg faglig oppdatert. Også i selve undervisningen samarbeider skolen med apotekene. Apotektekniker Johnny Myrvold ved Vitusapotek Råholt har sagt ja til å komme til skolen og undervise elevene i enkelte temaer, og elevene skal etter planen ut i praksis uke 36. For skolen er nærheten til arbeidslivet viktig. Elevene skal ikke bare lære teori, men også bli kjent med hvordan et apotek fungerer i praksis, og få erfaring med kravene som stilles i yrket. Apoteker Dag Kristian Skovseth ved Vitusapotek Eidsvoll er glad for at apoteket kan bidra. – Vi er veldig glade for samarbeidet med skolen. Det er positivt å kunne bidra når nye apotekteknik­ ere skal utdannes.

Hanne Iren Østby og Nina Sundby Botilsrud utenfor Vitusapotek Eidsvoll. Begge har vært tett involvert i oppstarten av den nye apotekteknikerlinjen ved Eidsvoll videregående skole. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Victoria Silva Johnsen er en av elevene i det første kullet på den nye apotekteknikerlinjen. Hun jobber også deltid ved Vitusapotek Eidsvoll. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Han trekker også fram engasjementet blant elevene. – Det er ekstra hyggelig å få elever hit som er engasjerte og interesserte. Da blir praksisperioden nyttig både for dem og for oss. Et tilbud nærmere elevene Faglærer Nina Sundby Botilsrud har vært med på å bygge opp den nye linjen. Hun har blant annet jobbet med kontakten mot apotekene, praksisplasser og hospitering for lærerne. Flere lærere jobber tett rundt klassen. Botilsrud er faglærer, mens Marianne Fløgstad Pedersen er kontaktlærer for elevene. For Botilsrud handler etableringen også om geografi. Skolen så at elever på denne siden av Oslo manglet et apotekteknikertilbud i rimelig nærhet. – Vi har sett behovet og sett at mange ønsker apoteklinjen, så det har vært kjempefint å kunne tilby det, sier Botilsrud. Det første kullet har elever fra flere steder på Romerike. Botilsrud forteller at noen av elevene selv har sagt at de ville valgt en annen utdanning dersom tilbudet lå for langt unna. Samtidig bygger skolen opp et eget øvings­ apotek. Noe av innredningen er allerede på plass, men tilbudet er fortsatt under utvikling. Når det står ferdig, skal elevene kunne trene på situasjoner de senere vil møte ute i apotekene.

Trenger flere apotekteknikere Den nye linjen kommer samtidig som det flere steder i landet har vært utfordringer med å rekruttere kvalifiserte apotekteknikere. Høsten 2024 var det 164 elever på Vg3 apotekteknikk i hele Norge. Sykehusapotek har tidligere meldt om problemer med å få tak i kvalifiserte apotekteknikere. Samtidig har antallet apotekteknikerårsverk i norske apotek gått ned over tid. Ved utgangen av 2025 var det 2431 slike årsverk, mot 2454 året før. For de elleve elevene på Eidsvoll er de nasjonale tallene foreløpig langt unna hverdagen. Først venter et skoleår med undervisning og praksis. Deretter kan de selv være blant dem som går videre til jobb i apotek. Nr. 3 2026 | 23

APOTEKARBEID | Blodprøver Anita Sveum Nilsen i gang med å ta blodprøver av pasient Solveig Torkildsen. Foto: Vetle Daler

Først med ordinær blodprøvetaking Vitusapotek Sandvika er det første apoteket i Norge som tilbyr ordinær blodprøve­taking. I spissen for tilbudet står apotektekniker Anita Sveum Nilsen. – Helsetjenester i apotek er kommet for å bli, og dette synes jeg det er interessant å være med på, sier hun til Farmasiliv. Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

av: Vetle Daler

– Da får du et stikk! Apotektekniker Anita Sveum Nilsen er i gang med å ta blodprøver av en pasient på Vitusapotek Sandvika – det foreløpig eneste apoteket i Norge som tilbyr venøs blodprøvetaking, altså i en blodåre i armen. Apotek 1 tester også blodprøvetaking i enkelte apotek, men der tas prøven med et stikk i fingeren, og prøvene brukes til å måle blodsukker og kolesterol. 24 |

Populært tilbud På apoteket i Sandvika kan pasientene bestille time på forhånd eller benytte seg av drop-in, så lenge prøven er bestilt av lege. Blodprøvetakingen gjelder voksne og barn over tolv år. Forsøksprosjektet startet i mars, og har blitt et populært tilbud på apoteket. – Så langt har dette vært et vellykket prosjekt, og vi har mange fornøyde pasienter, sier Anita Sveum Nilsen, som har ansvaret for blodprøvetakingen.

Prosjektet er et samarbeid med Fürst, som er Norges største private medisinske laboratorium. Det var Fürst som tok initiativ til piloten. Bakgrunnen var blant annet at Fürst hadde egne prøvetakingssteder i Oslo, men manglet et tilsvarende tilbud i Bærum. Tanken er også at tilbudet kan avlaste legekontorer som bruker Fürst som laboratorium. Grundig opplæring Prosessen er den samme som ved blodprøve­taking på et legekontor eller hos et medisinsk laboratorium, og det er for tiden to apotekteknikere og en farmasøyt som tar blodprøvene ved apoteket. Prøvene hentes samme dag og sendes til analyse hos Fürst. Anita Sveum Nilsen forteller at de har gått gjennom grundig opplæring hos Fürst. – Vi har vært hos Fürst og tatt pasienter der, og har fått grundig faglig opplæring i hvordan vi setter sprøyte, hvordan man sentrifugerer blodprøvene etterpå, hvordan blodprøvene skal oppbevares, og så videre. Hun forteller at det er mange som kommer til apoteket etter å ha vært hos en fastlege som ikke har klart å ta blodprøven riktig. – Hos oss har vi faktisk nesten ikke feiltakinger. Vi får også veldig bra tilbakemeldinger fra Fürst, så de er fornøyde med oss, forteller hun. Ikke redd for å stikke Det er imidlertid ikke alltid det går knirkefritt på apoteket heller.

– Tre stykker har jeg hatt her som har besvimt – og alle tre var menn. Man merker at de hyperventilerer, og at de er redde, så det kan være litt ubehagelig. Men man lærer å takle det. Jeg har aldri vært redd for å stikke, og er ikke redd for blod. En gang iblant blir det nemlig litt blodsøl. – Det skjer gjerne hvis noen går på blodfortynnende, for eksempel, eller hvis de ikke holder lenge nok på armen etter stikket. Noe annet enn vaksinering Blodprøvetaking er det siste skuddet på stammen av nye tjenester i apotek. Fra før tilbyr mange apotek blant annet vaksinering. De tre som tar blodprøver på apoteket i Sandvika, er også vaksinatører. Å sette vaksiner er imidlertid en enklere oppgave enn å ta venøse blodprøver. – Det er flere ting å huske på – det er mange glass man skal fylle, det er mye man skal spørre om, og det er mer krevende å finne nøyaktig hvor prøven skal tas. Er det en åre, eller er det en sene? Det er en læringsprosess som tar litt tid, sier hun. Etter et drøyt halvår med blodprøvetaking føler Anita at hun mestrer oppgaven, og hun er svært fornøyd med at hun sa ja til å delta i piloten. – Helsetjenester i apotek er noe som er kommet for å bli, så jeg tenker at da er det interessant for meg å være med på dette prosjektet. Så det var derfor jeg sa ja, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.

Anita Sveum Nilsen har ansvar for blodprøvetakingen på Vitusapotek Sandvika. Foto: Vetle Daler

Vi har mange fornøyde pasienter. Anita Sveum Nilsen, apotektekniker

Les hva fagmiljøene mener om saken på side 26.

Helsetjenester i apotek • Vaksinasjon: De fleste apotek tilbyr vaksinering både via drop-in og timebestilling. • Medisinstart: En offentlig finansiert, kostnadsfri oppstartsveiledning med farmasøyt for deg som har begynt på ny hjerte- og karmedisin, blodfortynnende eller kolesterolsenkende medisin. • Inhalasjonsveiledning: Gratis opplæring og oppfølging i riktig bruk av inhalasjonsutstyr ved astma og KOLS. • Multidose: Tilrettelegging og maskinell pakking av faste medikamenter i egne poser for bedre oversikt og etterlevelse. • Enkle tester og målinger: Mange apotek tilbyr tjenester som blodtrykksmåling, blodsukkermåling, kolesteroltest og føflekkskanning.

Blodprøvene hentes samme dag, og sendes til analyse hos Fürst. Foto: Vetle Daler

Nr. 3 2026 | 25

APOTEKARBEID | Blodprøver

APOTEKFORENINGEN:

– Registrerer at ­tjenesten har blitt svært godt mottatt Apotekforeningen mener at apotek kan spille en enda viktigere rolle som førstelinjen i helsetjenesten, og bidra som partner for offentlige helsetjenester og kommuner. Målet er at flere oppgaver skal overtas av apotek, slik at det blir enklere for pasienter, og slik at det frigjøres kapasitet i andre deler av helsetjenesten. – Venøs blodprøvetaking i apotek er ikke et satsingsområde for hele bransjen per nå, men vi registrerer at tjenesten som tilbys i Sandvika, har blitt svært godt mottatt. Våre viktigste satsingsområder på bransjenivå er innen vaksinasjon, veiledningstjenester i riktig legemiddelbruk og utvidelse av ordningen reseptfritt med veiledning, sier fagdirektør Hanne Andresen.

VITUSAPOTEK:

– Avlaster fastlege­ kontorene Jeanette Stigsson, fagrådgiver i Vitusapotek, forteller at apotekene får en stadig større rolle i helsetilbudet. – Ved å tilby denne blodprøvetjenesten bidrar vi til avlastning av fastlegekontorene og bedre tilgjengelighet for pasientene. Hun sier prosjektet så langt er vellykket. – Vi har gjort oss mange erfaringer, og så langt tilsier prosjektet at dette er en tjeneste som kan gjennomføres – med god kvalitet – i apotek. Tjenesten krever et relativt stort tjenesterom, god plass i apotekets baklokaler og ikke minst personalressurser for at den skal kunne gjennomføres, sier hun.

26 |

Bodil Røkke. Foto: Vetle Daler

FARMASIFORBUNDET:

– Inspirerende Bodil Røkke, forbundsleder i Farmasiforbundet, er glad for at prosjektet i Sandvika er vellykket. – For Farmasiforbundet er dette et godt eksempel på hvordan apotekteknikernes kompetanse kan brukes enda bedre. Våre medlemmer møter pasienter hver dag og har verdifull erfaring med kommunikasjon, pasientveiledning og praktiske helsetjenester. Når nye tjenester innføres, gir det også muligheter for faglig utvikling og økt yrkesstolthet, noe jeg ser gjenspeiles veldig tydelig hos Anita. Og det er inspirerende, sier hun. Farmasiforbundets leder mener at erfaringene fra pilotprosjektet bør tas på alvor når fremtidens helsetjenester planlegges. – Apotekene er lett tilgjengelige, har lange åpningstider og er en viktig del av helsetjenesten lokalt. Gjennom god opplæring, faglig kompetanse og tett samarbeid med øvrige helseaktører bidrar apotekteknikere til at pasientene og kundene opplever trygghet, kvalitet og god service. Når apotek­ teknikernes kompetanse utvikles og tas i bruk på nye områder, kan det bidra til bedre tilgjengelighet for pasientene og avlastning av andre deler av helse­tjenesten. Røkke understreker at det er det viktig at nye oppgaver følges av nødvendige ressurser. – Skal blodprøvetaking og lignende tjenester lykkes over tid, trengs det tilstrekkelig bemanning, god opplæring, egnede lokaler og rammer som sikrer kvalitet og pasientsikkerhet, sier hun.

PROFIL | Caroline Røberg

Caroline Røberg. Foto: Vetle Daler

– Jeg har fått mye kjeft Etter mer enn ti år i apotek jobber apotektekniker Caroline Røberg nå med support på NMDs hovedkontor. – Jeg har fått mye kjeft på grunn av problemer med de nye systemene, sier hun.

I

2013 tok hun apotektekniker-eksamen som privatist, og siden den gang har hverdagen stort sett handlet om å betjene kunder og pasienter i apotek. For tre år siden tok Caroline Røberg imidlertid skrittet og begynte i det relativt nystartede nettapoteket Farmasiet. – Via LinkedIn ble jeg kontaktet av en rekrutterer fra Farmasiet, og jeg var ikke vanskelig å overtale. Det virket veldig spennende, Farmasiet var nytt, og det var fristende å prøve noe annet, forteller hun.

Liker fleksibiliteten Da Farmasiet flyttet virksomheten til Vestby syd for Oslo, ville hun ikke være med på lasset. Reiseveien fra hjemstedet Frogner i Lillestrøm kommune ble for lang. – Men jeg hadde fått smaken på en fleksibilitet man ikke har i apotek – at man slipper å jobbe helger og kveld. Det funker veldig bra med familie, som jeg setter høyest akkurat nå, sier hun. En periode var hun innom det lille nettapotek­ selskapet Apomed, før veien gikk videre til Norsk Medisinaldepot (NMD, eierselskapet til Vitusapotek). Der trives hun godt som support-medarbeider. – Jeg liker at det skjer noe hele tiden. Jeg liker høyt tempo, sier hun. Samtidig savner hun fra tid til annen jobben i apoteket. – Jeg savner kundene, alle samtalene, helsebiten. Nå jobber jeg veldig teknisk, det er mye IT.

av: Vetle Daler

Caroline Røberg Alder: 31 Bosted: Frogner i Lillestrøm kommune Familie: Samboer og to barn på 5 og 9 Arbeidssted: NMD

Det er interessant, men jeg savner den kundekontakten, sier hun. Har blitt en del kjeft Det er imidlertid ikke til å stikke under stol at det har blitt en del kjeft i forbindelse med overgang til nye systemer. – Apotekene er ikke alltid kjempefornøyde med de nye systemene, for å si det forsiktig. Men jeg synes egentlig det er gøy, særlig når jeg klarer å snu de negative klagene til en hyggelig samtale. Mange baller i lufta I ni år var Caroline Røberg tillitsvalgt på Boots apotek Kløfta, som er arbeidsplassen der hun har vært lengst. Deretter var hun tillitsvalgt i Farmasiet, og ble foreslått som styremedlem i Farmasiforbundet. – Det er spennende å være med i sentralstyret, selv om det har vært ganske rolig foreløpig. Jeg håper vi får enda mer å gjøre, sier Caroline Røberg. Hun er nemlig både blid, uredd og rastløs. Det betyr at hun liker å ha mange baller i lufta – både på jobb og på hjemmebane. – Fritida går mest til de jeg har hjemme, og jeg har alltid noen oppussingsprosjekter på gang. Dessuten jobber jeg som veileder for nettstudenter i apotekteknikk, og det tar en del tid. Så arbeids­ledig blir jeg nok ikke, sier Caroline Røberg. Nr. 3 2026 | 27

TARIFF | Hovedoppgjøret 2026

Kjøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i årets oppgjør.

LØNNSOPPGJØRET 2026:

– Alt i alt et krevende oppgjør Årets hovedoppgjør har vært krevende, med mange meklinger og en lang streik. Nå nærmer oppgjøret seg slutten – men det er fortsatt noen forhandlinger igjen.

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Turid Svendsen, forhand­ lingssjef i Parat. Foto: Tho­ mas Brun / NTB

28 |

av: Vetle Daler

K

jøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i praksis, med seks ukers hotell- og restaurantstreik, og forskuttering av sykepenger ble et gjennomgående fordelings- og trygghetskrav. I statsoppgjøret fikk Parat og YS Stat gjennomslag for kravet om én tariffavtale i staten. I tillegg ble man for første gang enige om at alle lønnstillegg skal forhandles lokalt i de enkelte statlige virksomhetene. Ti meklinger – Alt i alt har dette vært et krevende oppgjør, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Foruten meklingene i stat og kommune har Parat vært gjennom ti meklinger i år. Det er imidlertid ikke et uvanlig høyt tall, ifølge Svendsen. – I de siste hovedoppgjørene har antallet meklinger ligget nokså stabilt, sier hun.

Årets oppgjør er imidlertid ikke helt over. Mange tillitsvalgte i offentlig og privat sektor er nå i gang med de lokale forhandlingene, og for Parat sentralt gjenstår blant annet disse oppgjørene: • Funksjonæravtalen (motpart: NHO) • Forsknings- og undervisningsoverenskomsten (motpart: NHO Abelia) • Overenskomst for arbeidsledere (motpart: NHO Reiseliv) • Pilotavtalen Norwegian (motpart: NHO Luftfart) • Overenskomst for tannhelsesekretærer (motpart: Virke) Siste nytt om alle oppgjørene finner du på parat24.com

STATEN:

All lønn forhandles lokalt i år For første gang ble det ikke gitt noe generelt, sentralt tillegg i årets oppgjør i staten. Medlemmene skal imidlertid sikres reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger.

R

ammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig ble det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio og Akademikerne og LO Stat, noe som betyr at alle parter har likelydende avtale i staten. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS Stat, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten. – Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen. Gir god uttelling Forhandlingsresultatet ble godkjent av medlemmene i en uravstemning i juni. Denne høsten skal alle statlige virksomheter fordele lønnspotten på sine medarbeidere, lokalt i hver virksomhet. – Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale arbeids­ giverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Store variasjoner Hvordan vil dette gi seg utslag ute i virksomhet­ ene? Enkelte virksomheter i staten ønsker å gi lønnstillegget generelt til alle, uten rom for individuelle forhandlinger, mens andre legger opp til en viss andel generelle tillegg og en pott til individuell fordeling. Truls Bjørhei er sektoransvarlig for stat i Parat. – Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig, både ut fra praksis og ut fra behov i de forskjellige virksomhetene, sier han.

– Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønns­ politikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder, sier Truls Bjørhei, sektoransvarlig for stat i Parat. Foto: Thomas Brun / NTB

I og med at praksisen i de ulike virksomhetene er forskjellig, vil det variere hvor mye som avhenger av din egen innsats. Dersom det forhandles frem et stort generelt tillegg, vil du få din andel av potten på den måten. Men om det er store avsetninger til individuelle forhandlinger, vil viktigheten av et godt lønnskrav øke. Lønnssamtalen er viktig Bjørhei har følgende råd i forbindelse med lokale forhandlinger: – Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønnspolitikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder. Da står du best rustet til å skrive et godt krav som blir tatt til følge i forhandlingene og gir god uttelling, sier han. Generelt sett handler det å skrive lønnskrav om å trekke frem hva man har gjort det siste året som har gjort at virksomheten har blitt litt bedre eller levert bedre, eller at de ansatte har hatt det litt bedre. – Hva gjør deg til en god ansatt, faglig eller personlig? Hva vil arbeidsgiveren savne om du slutter? Dette er spørsmål du kan tenke gjennom, sier Truls Bjørhei.

Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig. Truls Bjørhei

Nr. 3 2026 | 29

POLITIKK | Demokrati

Høyest tillit til arbeidstaker­ organisasjonene Tre av fire nordmenn har tillit til arbeidstakerorganisasjonene. Det er på nivå med tilliten til Stortinget, og godt over tilliten til arbeidsgiverne. – Dette ville jeg vært strålende fornøyd med hvis jeg var fagforeningsleder, sier Harald Stanghelle. av: Johnny Gimmestad

T

ilhørerne fikk en forsmak på resultat­ene fra Arendalsukas tillitsbarometer, da Harald Stanghelle og leder Unn Kristin Olsen møttes i Parat-regi under årets Arendalsuke. Da samtalen dreide inn på hvor sterkt det norske demokratiet står, kunne den prisbelønte journalisten, og forfatteren, røpe følgende nyheter fra årets tillitsundersøkelse:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

• Tilliten blant folk flest til Stortinget holder seg på svært høyt nivå: 72 prosent. • Tilliten til arbeidstakerorganisasjonene holder seg på samme nivå: 73 prosent. • Tilliten til arbeidsgiverorganisasjonene ligger et stykke bak, på 64 prosent.

Parat-leder Unn Kristin Olsen i samtale med Harald Stanghelle under Arendalsuka. Foto: Marianne Baksjøberg

30 |

Robust demokrati – Dette er veldig høyt og viser hvor robust både det norske demokratiet, og treparts-samarbeidet i arbeidslivet, er i 2026 og framover – på kort sikt. På lengre sikt er jeg mer usikker, påpekte Stanghelle. Han understreker at dette er tall også Paratledelsen har grunn til å være strålende fornøyde med. Den urolige og uforutsigbare verdenssituasjonen og hvilken innflytelse den kan få på hjemlige forhold generelt og arbeidslivet mer spesielt, var tema for samtalen mellom den profilerte mediemannen og Parats leder. På spørsmål om hvordan han kort ville karakterisere forholdene i internasjonal politikk, svarte Stanghelle med to ord: full forvirring. Og den forvirringen gjør vi klokt i å erkjenne og innstille oss på også for fremtiden. Den utløsende årsak: Trump – Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen, der vi en gang var, understreket han. Samtidig viste Stanghelle til Donald Trump som den utløsende årsaken til mye av den usikkerheten og uforutsigbarheten som nå preger verdensbildet. Like fullt advarte han mot å redusere den mildt sagt forvirrende politikken USAs president fører, til «hobbypsykologisering og fjerndiagnostisering» av en enkeltperson. – Det ligger ideologi bak det som kommer fra Det hvite hus. Den er det mye mer givende å studere, hvis vi skal forstå hva som foregår, påpekte Stanghelle. Norske konsekvenser Han illustrerte samtidig hvilke konsekvenser denne uforutsigbare politikken, med sterke islett av proteksjonisme, får for norske arbeidsplasser. Det gjorde han ved å vise til hvordan det brått ble blodig alvor for 2500 norske arbeidsplasser i ferro­ legeringsindustrien da Trump innførte dårligere vilkår for norsk bedrifter enn for konkurrentene i EU. Tilsvarende skjedde med lakseeksporten, der norsk eksport til USA endte opp med 12 prosent i toll, mens skottene og resten av Storbritannia, i likhet med EU, fikk 10 prosent.

Arendal og Washington som i dag. Slik øker usikkerheten, også for norske arbeidsplasser, når det over natten kommer et nytt utspill fra Det hvite hus på X, konkluderte Stanghelle. Hva har krigen i Ukraina, som nå er inne i sitt femte år, lært oss om Europas og Norges sårbarhet? ville Parat-lederen vite. – Den har lært oss mer enn vi liker å vite. Den har lært oss at det vi trodde var et farvel til våpnene, er blitt det stikk motsatte, påpekte Stanghelle. Og viste til at det kun er 25 år siden norske politikere, uansett farge, kaptes om å bygge ned Forsvaret. Samtidig mente ledelsen, både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet, at den viktigste oppgaven til Norges forsvar var å støtte USAs operasjoner i utlandet, som f.eks. i Afghanistan.

Både folkevalgte og fag­ foreningsledere må ta på alvor den usikkerheten som nå preger verdens­ situasjonen, understreker Harald Stanghelle. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Frykter krig i Europa I dag er bildet helt annerledes, understreket Stanghelle. Han slo fast at det rår en utbredt og grunnleggende usikkerhet, ikke minst om krigs­faren. 6 av 10 nordmenn svarte nylig i en undersøkelse at de tror det vil komme en ny krig i Europa. – Ingen politisk leder, eller leder av en fagforening, kan i dag si «slapp av, det er ingen fare på ferde», til sine velgere eller medlemmer. Man må ta usikkerheten på alvor, understreket han. Oppgjør med politikerhets Den erfarne mediemannen benyttet samtidig anledningen til å ta et oppgjør med det hatet, ikke minst mot lokale politikere, som nå får bre seg i sosiale medier. – Når det kommer en strøm av hets, og kanskje trusler, med rot i ditt eget lokalmiljø, er det ingen som kan kritisere lokalpolitikere for at de blir bekymret – og kanskje trekker seg. Dette er jeg ekstremt opptatt av. For hvis vi ikke greier å bevare lokaldemokratiet, og det blir en tone i samfunnsdebatten som driver folk bort, da er det virkelig fare på ferde, understreket en tydelig engasjert Stanghelle.

Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen. Harald Stanghelle

Rammes av globale trender – Globale trender får nasjonale og lokale konsekvenser. Aldri har det vært så kort vei mellom Nr. 3 2026 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya

Fra gruva på Stjernøya til verdensmarkedet På Stjernøya utenfor Alta produseres det for verdensmarkedet. Her jobber Vebjørn Pedersen som industrirørlegger, og representerer over 40 Parat-medlemmer som hovedtillitsvalgt. Etter åtte år på øya trekker han særlig frem variasjonen, turnusen – og kollegene. av: Vetle Daler og Helene Husebø

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

B

åten fra Alta legger til ved Stjernøya på en grå og overskyet dag. Land­ skapet kunne vært hentet rett ut av Jurassic Park: grønt og frodig, men samtidig værhardt og knaus­ ete, med et majestetisk fjell som så vidt gløtter fram mellom skyene høyt der oppe. Det er noe nesten mystisk over øya. Hva er det egentlig som venter oss her? Svaret ligger bokstavelig talt inne i fjellet. Stjern­ øya er en gruveøy, og et av få steder i verden der det utvinnes nefelinsyenitt – et industrimineral som blant annet brukes i produksjon av glass, keramikk og maling. Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge er på arbeidsplassbesøk hos Sibelco, som utvinner, foredler og selger industrimaterialer verden over. Med seg på slep har de utsendte journalister fra Parat-bladet. Spiralen i fjellet Hos Sibelco på Stjernøya blir de møtt av hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt Thomas Heggelund og representanter fra ledelsen. Snart går turen videre inn på anlegget. Som besøkende blir vi kledd i vernestøvler, verne­briller og hjelm, før vi starter reisen gjennom gruva. Det er nemlig inni fjellet og i dagbruddet utvinningen skjer.

32 |

Vebjørn Pedersen er hovedtillitsvalgt og industrirørlegger. Foto: Helene Husebø

En sju kilometer lang spiralvei tar oss gjennom fjellet. Det er bekmørkt, kjølig og rått – og innimellom forteller et skilt oss hvor høyt vi er over havet. Inne i fjellet åpenbarer det seg stadig store anlegg, med kantiner og pauserom, og store ­verkstedhaller og parkeringsplasser. Til slutt kommer vi ut i lyset igjen, og ut i dagbruddet. Vi er på fjelltoppen som møtte oss da

båten la til ved kaia, nå på 700 meters høyde. Det som ser ut som et månelandskap, langstrakt over toppen, er dagbruddet til nefelingruva.

Med andre ord: Det som tas ut av fjellet i Finnmark, finner veien videre til markeder langt utenfor Norges grenser.

Kjent terreng For Pedersen er dette kjent terreng. Han har jobbet på Stjernøya i åtte år og er til daglig industrirørlegger. Det betyr at arbeidsdagen sjelden følger én fast oppskrift. – Det kan være alt fra store prosjekter til små vedlikeholdsarbeider. Det kan være en vaskemaskin som går tett. Jeg har egentlig en veldig variabel arbeidshverdag. På toppen av det hele kommer vervet som hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer. – Vi er vel 43 medlemmer. Vi har vært oppe i 45, men noen har gått av med pensjon.

Knusing og behandling Steinen som blir tatt ut i dagbruddet, blir fylt i store magasiner i fjellet gjennom lange tuneller fra toppen og nedover. Steinen som tas ut, lagres i magasiner inne i fjellet før den går videre til grovknusing. Derfra fraktes den på transportbånd til opprednings­ verket, hvor mineralet knuses videre og behandles. Anlegget er bygget i flere etasjer langs fjellsiden, med møller, knusere og separatorer tett plassert. Produksjonen går store deler av døgnet og året. Dette betyr at aktiviteten på selve øya varierer. Hvor mange som er på jobb samtidig, avhenger blant annet av sesongen i bruddet. – Det kan variere fra ned i 40 til rundt 80. Det har litt å si om det er sesong oppe i bruddet, og hva slags tid på året vi er i, sier Pedersen. Totalt anslår han at rundt 120 ansatte eller flere er tilknyttet virksomheten på Stjernøya. Av disse er rundt 80 i stillinger som kan organiseres.

Fra fjellet til verdensmarkedet Stjernøya er altså rik på nefelinsyenitt, industri­ mineralet som danner grunnlaget for virksomheten. Hvert år utvinnes og foredles mer enn 300 000 tonn, og over 98 prosent går til eksport. Mineralet brukes blant annet i glass, maling, porselen, fliser og andre industrielle produkter. – Det har et lavt smeltepunkt, så det er veldig energieffektivt, til laging av glass, maling, porselen og fliser og slike ting. Det som blir produsert, går til utenlandske lagre og selges videre rundt om i hele verden, forteller Pedersen.

Fra denne kaia fullastes båter med nefelin. Dette finner videre veien til markeder langt utenfor Norges grenser. Foto: Vetle Daler

Dagene blir jo både spennende og artige. Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt

En jobb som tar ham overalt Som eneste rørlegger på øya er det få steder Pedersen ikke er innom. – Jeg er jo overalt – det er jo bare én rørlegger her ute. Nr. 3 2026 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya Unn Kristin Olsen og Rune Berge på lageret, der tonnevis av nefelin venter på å bli shippet videre ut i den store verden. Foto: Helene Husebø

Parat-leder Unn Kristin Olsen titter utover anlegget på Stjernøya. Foto: Helene Husebø

Det er nettopp variasjonen som er en del av sjarmen. – Dagene blir jo både spennende og artige. Men spør man hvor han aller helst jobber, kommer svaret raskt – og med et glimt i øyet. – Jeg trives best i gruva, og det er kort fortalt fordi det er der det er best betalt. Vi har et greit gruvetillegg.

Nå har han også fått en lærling, noe han er godt fornøyd med. – Han hjelper meg godt. Varierte dager Noen dager handler om større, planlagte prosjekter med innleid arbeidskraft. Andre kan gå med til å få gammelt utstyr til å fungere. Og innimellom står helt andre oppgaver på planen. På gamlemessa er flere rom under oppussing. – Der hjelper jeg vår egen vaktmester/snekker. Der bygger vi opp noen nye rom, så da må vi legge rør og montere vasker på hvert rom. 34 |

Mer enn bare kolleger For mange av de ansatte stopper ikke fellesskapet når arbeidsdagen er ferdig. De jobber turnus og bor sammen på øya mens de er på jobb. Det har gjort noe med miljøet, mener Pedersen. – Vi er tett sammen, og er mange som bor i lag. De fleste av oss har begynt med turnus, og etter at vi begynte med turnus, ser vi at miljøet har blitt bedre. Rett og slett fordi vi blir bedre kjent. Når arbeidsklærne er lagt bort for dagen, fortsetter samværet. – Det er ikke lenger bare en kort arbeidsdag, og så drar man hver til sitt. Nå ser vi på TV på kveld­ ene sammen, ser fotballkamper, eller spiller litt Playstation i lag. Slikt blir det veldig godt miljø av. Etter åtte år kjenner han arbeidsplassen godt – både opp- og nedturene. – Jeg har vært her i åtte år, så det er jo ikke verdens verste arbeidsplass, sier han med et smil.

Bildet t.v.: Parats nestleder Rune Berge og hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen på vei ned mot kaia. Foto: Helene Husebø Bildet under: F.v.: Håvard Dyrkolbotn, gruvesjef, Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt, Parat-leder Unn Kristin Olsen, Parats nestleder Rune Berge, Thomas Heggelund, tillitsvalgt, og Siren Somby, Parat-rådgiver. Foto: Helene Husebø

Thomas Heggelund er tillitsvalgt og anleggs­ maskinreparatør. Her inne i verkstedet i fjellet. Foto: Vetle Daler

– Det er veldig mange fine kolleger, godt miljø, og mange greie ledere. Og jeg har en veldig variert type jobb, så dagene blir jo både spennende og artige. Friheten i turnusen Pedersen og kollegene på mekanisk og teknisk jobber én uke på og én uke av. Men turnusen er lagt opp slik at helgene likevel er fri. Arbeidsperioden starter onsdag og varer til fredag. Etter helga følger tre nye arbeidsdager før neste friperiode begynner. – Så når vi går på på onsdag, så jobber vi til fredag, så tar vi fri i helga, og så jobber vi mandag til onsdag. Og så tar vi fri til neste onsdag. Forutsigbarheten er noe av det Pedersen setter aller mest pris på. – Du vet når du skal på jobb. Turnus er vi jo veldig glad i, med tanke på at vi har mye fri. Mange har hytte og slikt, så det er jo fint å ha lange friperioder og dra på hytta og slappe av. På Stjernøya går altså arbeidsdagene i alt fra rørlegging og vedlikehold til prosjekter og arbeid i gruva. Men når Pedersen skal oppsummere hvorfor han har blitt værende i åtte år, er det mennesk­ ene som stadig dukker opp. Fine kolleger. Et godt miljø. Og en arbeidshverdag der dagene sjelden er helt like.

Stjernøya og Sibelco • Stjernøya ligger utenfor Alta i Finnmark. • På øya utvinner og foredler Sibelco mineralet nefelinsyenitt. • Driften foregår både i dagbrudd og under bakken. Anlegget har også foredlingsanlegg, pakkeanlegg og egen havn. • Nefelinsyenitt fra Stjernøya brukes blant annet i produksjon av glass, keramikk, maling og andre overflateprodukter. • Mineralet har blant annet et lavt smeltepunkt og høyt innhold av aluminiumoksid. I glassproduksjon kan det bidra til at råvarene smelter ved lavere temperatur og dermed redusere energibruken.

Nr. 3 2026 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Stipend:

Søknadsfrist 1. oktober Kompetanseutvikling er viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Vil du heve din kompetanse? Da kan du søke Parat om stipend til utdanning.

Ny innlogging på «Min side»:

Dette må du vite

Stipendet gis til deg som tar utdanning ved siden av jobb, og har vært betalende medlem av Parat i minst tolv måneder. Du kan få støtte til videre­gående, fagbrev og fagskole, til utdanning på høyskole og universitet og til kortere kurs og konferanser. Du søker ved å logge deg inn på Min Side. Søknads­ fristen er 1. oktober og 1. april.

Parat har innført en ny og forbedret innloggingsløsning for «Min side». Full tilgang for tillitsvalgte krever nå Vipps eller Google Trenger du tilgang til tillitsvalgtverktøyet og andre utvidede funksjoner, må du benytte deg av enten Vipps- eller Google-innlogging for å få full tilgang. Det er viktig at telefonnummeret som brukes til Vipps, matcher telefonnummeret Parat har registrert. Begrenset tilgang med e-post Det er fortsatt mulig å logge inn med e-post, men da får man kun tilgang til egne personalia og data. Opplever du eller andre feil? Dersom det oppstår tekniske feil og du har prøvd å logge deg inn to–tre ganger, trenger Parat en tilbakemelding. Send en e-post til webmaster@parat.com, og forklar - helt konkret hva feilen består i - hvem henvendelsen gjelder (navn/bruker/medlemsnummer)

Anders Lindstrøm trer inn som fungerende generalsekretær Anders Lindstrøm, avdelings­leder for juridisk avdeling i Parat, trer inn i rollen som fungerende generalsekretær i Parat. Anders vil være fungerende generalsekretær i en periode.

Anders Lindstrøm. Foto: Ned Alley

36 |

Faglig påfyll gjennom høsten Parats kurskalender inneholder en rekke kurs, webinarer og arrangementer gjennom høsten. Tilbudene dekker ulike temaer og er rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte. Kurskalenderen oppdateres fortløpende etter hvert som nye arrangementer blir lagt til. For den som ønsker faglig påfyll, informasjon eller mulighet til å delta på aktuelle møteplasser, kan det derfor være lurt å følge med i kurskalenderen. Du finner den under «Kurs og kompetanse» på Parats nettsider.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant E-post: Oystein@ballangensjofarm.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen Vara Ung: Pauline Dorotea Caspersen, Sykehusapoteket i Tromsø

RU region øst (Innlandet, Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott Vara Ung: Ingeborg Broen Kongsvik, Britannia Hotel RU region sør (Agder, Vestfold og Telemark):

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner Vara Ung: Hanna Folkestad, Bergen Elektrokompetanse AS

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Monica Karlsen, Vesar monica.karlsen@vesar.no

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Linda Åsheim, Nav Vestfold og Telemark, ungrepresentant, E-post: Linda.Asheim@nav.no

Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant E-post: eirik_96_@hotmail.com

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Varamedlemmer: 1. John Sverre Fæste Dahl 2. Monica Røynestad Vara Ung: Birk Sander Dahlby Løkka, Nordicepod AS

Nr. 3 2026 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Endre innhold i avtale I min bedrift er det inngått en lokal særavtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalen § 4-1. Arbeidsgiver hevder at de ensidig kan endre innholdet i den etter styringsretten, uten at dette er regulert i avtalen. Har arbeidsgiver styringsrett til å gjøre dette?

Benedicte Søderlund Forhandler

Ole

Svar: Lokale særavtaler inngått etter Hovedavtalen § 4-1 er bindende for begge parter og kan ikke uten videre ensidig endres av én av partene, så lenge avtalen ikke er i strid med tariffavtalen på arbeidsplassen. Den lokale særavtalen binder partene inntil den på skriftlig måte er brakt til opphør etter avtalens oppsigelsesbestemmelser. Før oppsigelse skal partene forhandle om avtalen.

Jan Fredrik Hokholt Forhandler/jurist

Jan Fredrik

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Lokale og sentrale lønnstillegg

Lokale lønnsforhandlinger i staten

Jeg jobber i en privat bedrift som er tariffbundet. Jeg lurer på hva som er forskjellen mellom sentrale og lokale lønnstillegg?

På tariffinformasjon fra Parat stod det at det i år ikke blir lokale lønnsforhandlinger for oss som er ansatt i stilling i hovedtariffavtalens kapittel 4. Jeg har søkt og fått tilbud om en stilling hos en annen arbeidsgiver, og lønna de tilbyr, er 25 000 kroner mer enn jeg har i dag. Går det ikke an å forhandle på lønna der jeg jobber i dag, nå i år hvis jeg kan tenke meg å bli i min nåværende stilling?

Pelle

Svar: Et sentralt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt sentralt mellom organisasjonene (Parat og arbeidsgiverorganisasjonen). Dette tillegget gjelder for alle som er omfattet av tariffavtalen. Et lokalt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt lokalt mellom de tillitsvalgte og ledelsen. Tillegget vil gjelde i den enkelte virksomhet. Størrelsen på tillegget vil variere ut fra hvordan virksomheten gjør det, basert på de fire kriteriene. Disse kriteriene er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Basert på kriteriene skal de tillitsvalgte og ledelsen komme frem til et lokalt tillegg. Et lokalt tillegg trenger ikke å være likt for alle i virksomheten. Det er de tillitsvalgte og ledelsen som sammen bestemmer profilen. Frontfags­ rammen er under lokale forhandlinger ikke en fasit, men den er en veileder. Det er en vurdering av de fire kriteriene som avgjør hvor store de lokale lønnstilleggene blir, og dermed hvor høy lønnsveksten i bedriften blir. Benedicte

38 |

Line

Svar: Det stemmer at det ikke er ordinære lokale lønnsforhandlinger (§ 4.2.1) i år for dere som er ansatt i stilling i kapittel 4. Men det finnes andre muligheter til å forhandle på lønn, såkalte særskilte forhandlinger. Særskilte forhandlinger kan gjennomføres hvert år uavhengig av om det er ordinære lokale lønnsforhandlinger det året eller ikke. I ditt tilfelle vil forhandlinger etter hovedtariffavtalens § 4.2.3 være aktuell, da den dreier seg om å rekruttere og beholde arbeidstakere. Så du bør gjerne ta en lønnsutviklingssamtale med din nærmeste leder, og be din tillitsvalgt kreve 4.2.3-forhandling for deg. Lykke til! Bjørn Are

Må dokumentere ammefri

Krøll med naboen

Jeg har en datter på 2,5 år som jeg av helse- og tilknytningsmessige grunner fortsatt ammer. Jeg har hatt ammefri i form av én og en halv time redusert arbeidstid hver dag. Etter vår tariff­ avtale er det betalt ammefri, også etter barnets første leveår. Jeg har en sjef som stusser over at jeg fortsatt ammer, og nå sier hun at jeg må dokumentere dette! Jeg mener dette er urimelig, og grenser til trakassering. Skal jeg liksom sende henne et bilde av mitt nakne bryst? Hva er mine rettigheter her?

Jeg kjøpte en leilighet i et sameie for syv år siden. Nå vil jeg selge den fordi jeg og min samboer venter vårt fjerde barn, og i den anledning har vi kjøpt en standsmessig villa for å ha god nok plass og få tilgang til eksotisk hage og oppvarmet basseng. Vi har hatt to garasjeplasser i et lite garasjebygg. Arealet skal selges med resten av leiligheten. En misunnelig nabo har nå gått til styret og sagt at jeg ikke eier dette garasjearealet, og at jeg ikke kan selge arealet sammen med leiligheten. Jeg trenger hjelp av Parat til å få ordnet opp i dette rotet før salget. Jeg trenger å få satt på plass denne naboen.

Fredrikke

Maren Hestenes Merli Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Kyrre

Svar: Du har rett til fri den tiden du trenger til å amme. Bestemmelsen om ammefri i arbeidsmiljøloven begrenser ikke hvor lenge du kan ha ammefri. Slik jeg forstår deg, kan det være at arbeidsgiveren tviler på at du faktisk ammer i tiden du har ammefri. I slike tilfeller kan arbeidsgiveren din kreve at du dokumenterer at du fortsatt ammer. Du skal ikke sende bilde til sjefen av at du ammer. Dersom du fremskaffer legeattest på at du fortsatt ammer, bør denne saken kunne ordne seg. Maren

Hjemmekontor før og etter fridager Jeg har lang reisevei til familien min, og ønsker derfor å jobbe fra hjemmekontor noen dager før og etter fridagene jeg bruker på besøket. Dette har ikke vært et problem hos tidligere arbeids­ givere. Kan sjefen min nekte meg dette? Ella

Svar: Ja, men med noen forbehold. Det finnes ingen generell rett til hjemmekontor fordi du har pakket kofferten, eller fordi du har lang reisevei til de som står deg nærmest. Men, dersom arbeid hjemmefra er en fast ordning på arbeidsplassen din, kan det være at denne ordningen dekker behovet ditt. Vår anbefaling er at du snakker åpent med arbeidsgiveren din om hva som er praksis i virksomheten, og avklarer hva som er gjennomførbart og ikke. Vår erfaring er at de beste løsningene ofte oppnås gjennom god dialog. Henrik

Svar: Først er det nødvendig å ta stiling til hvilken status dette garasjearealet har i eierseksjonssameiet. Er forutsetningen at garasjen er fellesareal, og at du bare har fått lov til å parkere bilene dine der, vil du ikke kunne selge garasjearealet videre. Men om bruksretten er regulert i vedtektene for en tidsperiode, kan styret ikke ta fra deg denne retten uten at du samtykker. En slik bruksrett kan følge med ved salget av seksjonen. Er forutsetningen at garasjen er en tilleggsdel til hoveddelen, er garasjeplassene dine, og verken styret eller den andre seksjonseieren kan ta fra deg arealet. I dette tilfellet kan du trygt legge seksjonen ut for salg og informere om at to garasjeplasser følger med. Jeg foreslår at du får den juridiske statusen til arealet avklart med styret og naboen før du legger seksjonen ut for salg, slik at du unngår en reklamasjon etterpå. Thore

Thore Eithun Helland Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde­ lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel­ per deg som med­ lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids­ forhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings­ prosesser, ferie, arbeidstidsordnin­ ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 3 2026 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 2 - 2026 er: «EN REAL BURGER» Den heldige vinneren er: Ingrid K. J. Lånan, fra Andenes. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. november 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 3/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord

Futoshiki

1

F 2 L 3A 4S S 5 O R A N T 6 S I K K E 7R 8 E S S E N S 9 T E N K T 10 R E N E E Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

ALLOMORFISK DATAMESSE DYREKJÆR FJORDOMRÅDE INNGANGSKORT JUNIORNIVÅ KEISERTRONE MATVEKST MÅLVOKSTER NYKOMMUNIST NYTTING NÆRTAGENDE PYRAMIDETELT SUMOBRYTER UTNYTTBAR VINDUSVISKER

Vannrett 1. Avskalling 5. Bedende person 6. Betryggende 8. Hovedsak 9. Antatt 10. ___ Zellweger

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Loddrett 1. Forlokke 2. Fisken 3. Appellene 4. Spre 5. Ryke 7. Naboer

M B F E Z R X A OÆOW H B Å Æ Z J V I N D U S V I S K E R X J O H Z K D C G X R U F E S D Y R E K J ÆR Z Q Å M T N T A D D D A H U N N V ÆO L Y R T I O N L Y T S N M Q B E K O A F M E L Y N Y L Y M R T O K M D R G O T Y O Q N T Y E M S E B Å A M A T V E K S T D M G S A D T O O T D C MÆ E I U N S K E R R G B V D K ÆR M N A E E RÆ F R A G A N L K A I G Q J U N I O R N I V Å G R S N Q K E I S E R T R O N E Y T N R E T S K O V L Å M Å M P B I

ALLOMORFISK KEISERTRONE PYRAMIDETELT DATAMESSE MATVEKST SUMOBRYTER DYREKJÆR MÅLVOKSTER UTNYTTBAR NOEN SMÅ HINT FJORDOMRÅDE NYKOMMUNIST VINDUSVISKER Bokstavene i ordet under har blandet seg INNGANGSKORT litt. Ordet starter med bokstaven T NYTTING Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere Nordmarka JUNIORNIVÅ NÆRTAGENDE bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene? Villmark

R

D

R

U

T

E

SVAR:

TUROMRÅDE

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

M

O

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. NOVEMBER 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2026 er Johan Mikkel Tornensis, fra Kautokeino.

Å

FYLL INN ORDET:

Nr. 3 2026 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Kompetanse er arbeids­livets viktigste investering Kompetanse har aldri vært viktigere enn nå. Derfor er det svært bekymrings­ fullt at færre arbeidstakere opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben sin.

K Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Kunnskap må stadig forbedres, utfordres og utvikles, ellers forsvinner den. Peter Drucker

42 |

ompetanseutvikling er også en viktig del av et inkluderende arbeidsliv. Når arbeidstakere opplever usikkerhet rundt egen kompetanse, handler det ikke bare om den enkeltes trygghet. Det handler også om virksomhetenes evne til omstilling, innovasjon og verdiskaping. Derfor er det et paradoks at årets YS Arbeidslivs­ barometer viser at flere arbeidstakere opplever at arbeidsplassen legger til rette for kompetanse­ utvikling, samtidig som interessen for å ta etterog videreutdanning faller. Nettopp når behovet for ny kompetanse øker, blir færre motivert til å lære og utvikle seg. Jeg har ikke fasiten på hvorfor det er slik. Men at flere står i en travel hverdag med jobb, familie og andre forpliktelser er vel kjent. Andre er usikre på hvilken kompetanse de vil trenge i fremtiden, eller om innsatsen faktisk vil gi uttelling i arbeidslivet. Derfor er det ikke nok å tilby kompetanseutvikling. Ordningene må også være relevante, tilgjengelige og mulige å gjennomføre. De færreste har anledning til å sette livet på pause for å studere. Skal flere delta i etter- og videreutdanning, må tilbudene tilpasses arbeidslivets realiteter. Vi trenger fleksible løsninger som kan kombineres med jobb

og familieliv, gjennom korte moduler, digitale tilbud og læring som er integrert i arbeidshverdagen. Når færre føler de har tilstrekkelig kompetanse, samtidig som interessen for videreutdanning faller, er svaret ikke nødvendigvis å tilby mer utdanning. Svaret er å tilby utdanning på en måte som flere faktisk har mulighet til å gjennomføre. For Parat er kompetansepolitikk en sentral del av arbeidet for et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv. Livslang læring kan ikke være et individuelt prosjekt alene. Arbeidstakere må ta ansvar for egen kompetanseutvikling, men de skal ikke stå alene med ansvaret. Dette er et felles ansvar for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter, og vi som arbeidstakerorganisasjon skal ta vår del av ansvaret. Fremtidens arbeidsliv bygges ikke først og fremst med ny teknologi. Det bygges med arbeidstakere som får mulighet til å lære, utvikle seg og bruke kompetansen sin fullt ut. Hvis kompetanse er arbeidslivets viktigste investering, har vi da råd til å nedprioritere den?

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

PARAT OG FARMASIFORBUNDET | Kontaktinformasjon

Hjelp når du trenger det! Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

farmasiforbundet Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Parats regionkontorer

Private apotek

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com Telefon: 971 67 293

Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Jaadwinder Singh Virk jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com Telefon: 982 55 809

Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963

Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com Telefon: 404 54 606

Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com

Rådgiver Christoffer Werner christoffer.werner@parat.com Telefon: 452 95 236

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Rådgiver Kari Nestaas Ruud kari.nestaas@parat.com Telefon: 907 68 536

Tromsø: Killengreensgate 2-8 nord@parat.com

Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com

Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359

Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com Telefon: 936 15 942

Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com Telefon: 993 07 930

Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com Telefon: 457 28 916

Boots Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no Apotek1 Monika Nilsen Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no Vitusapotek Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no

Sykehusapotek Midt: Stine Risan Sykehusapoteket i Levanger Telefon: 970 34 427 Stine.risan@sykehusapoteket.no Vest: Bertha-Regine Lilleås Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no Sør-Øst: Charlotte Nicoline Dahl Grønnet Sykehusapoteket Kalnes Telefon: 971 01 491 Charlotte.Nicoline.Dahl.Gronnet@sahf.no Nord: Catarina Sivertsen Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no

parat.com

Nr. 3 2026 | 43

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Eff. rente 8,16 % kr 150.000 o/5 år. Etableringsgebyr kr 2.200 kost. 31.937 tot. kr 181.937