Sjusjøen - Helt Naturlig - 2019/2020

SJUSJØEN 19/20

Foto: Ricardofoto

KUN HOS BADEMILJØ!

Lokal og erfaren

Din totalleverandør innen rørleggertjenester på Sjusjøen

10års tetthetsgaranti på bad for våre kunder

Bademiljø Asbjørn Norsveen AS har avdeling på Moelv som betyr at vi har kort avstand til våre kunder på Sjusjøen. Vi er stolte av våre medarbeidere og arbeidet de gjør.

Vi spenner fra lærlingen til snart pensjonisten og alle våre rørleggere har svennebrev.

Fag, service og tilgjengelighet er viktig for oss og med vår vakttelefon utenfor ordinære åpningstider ønsker vi å være et naturlig valg når det er behov for våre tjenester.

Bademiljø Asbjørn Norsveen AS ble grunnlagt i 1964. Vi har 25 ansatte fordelt på våre avdelinger i Moelv og Brumunddal hvor vi også har både butikk og lager. Vi er totalleverandør innen vann og avløp, energi og varme til privat, næring og landbruk. Vi er medlem av Bademiljø-kjeden.

INNHOLD

5 LEDER 4 MARTIN JOHNSRUD SUNDBY – EN LIVSLANG DRØM 8 VÆR I DIN EGEN SFÆRE 10 THERESE JOHAUG – BORTE BRA, MEN HYTTA BEST 13 FLERBRUKSHALLEN 16 FRA NITTEDAL TIL SJUSJØEN 18 BIRKEBEINERSPELET 22 SOMMER I PRØYSEN 24 JOURNALIST PÅ HUSKETUR 28 GJENNOM SNITTET 31 JOHANNES THINGNES BØ – ET BLINKSKUDD 37 SKI OM VINTEREN OG SYKKEL OM SOMMEREN 41 LÅVEN BAR – PÅ ÅRETS GASELLELISTE 47 KRISTIN STØRMER STEIRA – FRISTEDET SJUSJØEN 48 SKINSTADGUTTENE 51 SJUSJØEN LODGE 53 TV-SERIEN «MER ENN GULL» 57 HYTTEINTERIØR 59 MJØSEN GOLFKLUBB 60 TRENINGSRÅD FRA GOTAAS OG BRÅ 61 FOLKEREPUBLIKKEN SKINA 64 KITEKURS PÅ SJUSJØEN 66 PÅSKEREISEN PÅ TV2 68 NYE GRAATEN-SENTERET 70 WEIHNACHTEN IM SCHNEE 73 SOMMERFESTUKA PÅ SJUSJØEN Page Black: Sarah Bøe (illustrasjon)

Page Black: Johanne B. Bakken (tekst) og Sarah Bøe (illustrasjon)

HestHest: Peder Kopperud Johansen (tekst) og Andreas Bache-Wiig (foto)

Geir Olsen (tekst og foto)

HestHest: Peder Kopperud Johansen (tekst) og Andreas Bache-Wiig (foto)

Kristina M Krogvold (tekst og foto)

HestHest: Peder Kopperud Johansen (tekst) og Andreas Bache-Wiig (foto)

Bjørg Mykløy (tekst) og Jonas Jeremiassen Tomter (foto)

HestHest: Peder Kopperud Johansen (tekst) og Andreas Bache-Wiig (foto)

Peder Kopperud Johansen (tekst) og Candomedia (foto)

Kathrine Søgård (tekst) og Geir Olsen/Per Erik Jæger (foto)

Anders Lindstad (tekst og foto)

Anders Lindstad (tekst) og Esben Haakenstad (foto)

Kristina M. Krogvold (tekst og foto)

Petter S. Skinstad (tekst) og Team Skinstad (foto)

Anders Lindstad (tekst og foto)

HestHest: Peder Kopperud Johansen (tekst) og Andreas Bache-Wiig (foto)

Anders Lindstad (tekst og foto)

Mjøsen golfklubb (tekst og foto)

Cecilie Hoe (tekst) og Kristina M. Krogvold (foto)

HestHest: Peder Kopperud Johansen (tekst) og Andreas Bache-Wiig (foto)

Anders Lindstad (tekst) og Magnus Lysen (foto)

Anders Lindstad (tekst) og Kirkens Bymisjon (foto)

Ingvild Westheim (tekst og foto)

Nordic Location: Linda Steinhoff (tekst) og Vidar Ruud (foto) ©NTB Scanpix

Arne Landmark (tekst og foto)

Sjusjøen Velkommen til – helt naturlig

Ja, for det er naturlig å dra til Sjusjøen.

Uansett om du kommer med boka til peiskosen, med opplevelsessyke unger og storfamilie, som forventningsfull mosjonist og turgåer eller som profesjonell idrettsutøver.

Derfor deler vi historier i dette magasinet for at du skal bli mer kjent med bredden av det som både tilbys og gjennomføres her i Ringsakerfjellet.

Bli med i en uformell samtale med gullvinner Martin Johnsrud Sundby som snakker om vm, familie og livet på Sjusjøen. Det er ikke bare han og Johannes Thingnes Bø som «bor» og trener her. For, nasjonallaget til Kina har nemlig satt seg mål om å plukke pall-plasseringene i verdenstoppen. På Sjusjøen legger de nå et ukjent antall liter svette, kilometer og kuler etter seg før OL i 2022. Uansett resultat, blir det ikke mer enn gull! Det er det bare TV 2 som legger opp til i programmet Mer enn gull. De valgte også å flytte produksjonen og innspillingen av fjerde sesong hit. Les mer om alt dette og mer, men fortvil ikke: Eliten av nordmenn og kinesere står ikke i veien for at du skal nyte 350 km oppkjørte løyper eller preparerte stier og veier året rundt.

Sjøer og vann, snaufjell og skog, snill natur og serveringssteder venter på deg, og det rike aktivitetsprogrammet ligger alltid oppdatert på våre nettsider: visitsjusjoen.no God lesning!

Hilsen Tone Alterskjær

UTGIVER: Destinasjon Sjusjøen SA, Sjusjøvegen 2001, 2612 Sjusjøen DESIGN / KREATIV LEDELSE: Page Black AS, pageblack.no /VisitSjusjøen

/#visitsjusjoen S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

3

4

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

En livslang drøm Toppidrett og familieliv er ikke for pyser. Vi har ikke spurt Martin Johnsrud Sundby om hvordan det er å være verdensmester i egen husholdning, men vi har spurt han om mye annet.

Verdenscup og VM i Seefeld. For deg er det reiser, trening, møter, presse, forpliktelser og forventninger hele tiden. Hvordan har du det etter et slikt kjør?

– Dette er jo et liv jeg har blitt veldig vant til i løpet av de siste 10 årene. Idrettslivet har utrolig mange oppsider, og jeg kommer garantert til å savne det aller meste når jeg en gang legger skiene på hylla. Men så klart, noe blir det jo også deilig å slippe. Likevel regner jeg med at det er slik i de fleste yrker, så selv om man kanskje er litt mer i mediebildet som kjent idrettsutøver, ser jeg ikke for meg at vi har det noe verre enn andre. Tvert imot.

Jeg er veldig glad i yrket mitt, og vet hva som følger med det. Heldigvis er det jo også slik at mange forpliktelser går hånd i hånd med gode resultater, og da er det også lettere å stå i det.

Selv om du har vært helt oppe i verdenstoppen i årevis – hvordan er det å lande det edleste metallet og bli individuelt kronet som verdens beste?

Altså ingen over, alle under!

– Det var på mange måter en lettelse og en følelse av å endelig lande. Kanskje like mye for mange rundt meg, men selvfølgelig deilig å vite at jeg har oppnådd dette også sammen med så mye annet. Følelsesmessig ble dette mer omfattende enn jeg hadde sett for meg på forhånd, og det var egentlig bra det også.

Det skal være følelsesmessig når man oppnår en livslang drøm.

I seg selv har jeg andre prestasjoner i løpet av karrieren som er mye større enn dette ene løpet i Seefeld, men betydningen av denne 15-km var nok større. Merkelig nok kan man jo si. Uansett, jeg er veldig glad for å ha klart det.

Som mange vet, har du hytte på Sjusjøen. Hva gjør du når du er her?

– Hytta er to ting for meg; ro og masse tid med familien og hard trening. Det er en helt egen følelse å komme på hytta, en følelse jeg tror de aller fleste som har hytte kjenner seg igjen i. Mer oppmerksomhet på hverandre og høyere kvalitet på tiden sammen som familie. Det betyr mye for oss. Ellers så er Sjusjøen et treningseldorado for meg, og store mengder trening står stort sett alltid på programmet når jeg er her. Bortsett fra påsken kanskje.

Ja, for hvordan opplever du treningsmulighetene her oppe?

– For meg, og mange av mine kolleger, er Sjusjøen en av landets, kanskje verdens, beste destinasjoner for trening.

Særlig vinterstid er Sjusjøen unikt. Mengdene med løyper, kvaliteten på løypekjøringen, konkurranseløyper med verdenscup-standard, treningssenter og viljen til å utvikle seg, er unikt her oppe. For de siste tre mesterskapene har herrelaget i langrenn brukt Sjusjøen som destinasjon for pre-camp; den siste tøffe treningssamlingen i forkant av mesterskapene. Og, vi har lykkes veldig godt med dette!

Også på sommeren?

Ja, også sommerstid legger vi 1-2 samlinger hit. Det sier vel det meste. Sjusjøen er NESTEN like bra på sommeren. Og med den sommeren vi fikk servert i fjor, var det helt rått her oppe. Da er mulighetene enorme; med alt fra lange løpeturer i herlig fjellterreng til vannski og padlebrett på Nera. For meg som langrennsløper har området alt, og når gutta mine etterhvert blir såpass store at de er klare for turer i fjellet selv også, så er jo terrenget her så lett tilgjengelig at det er veldig få turer som byr på altfor store problemer. Tilgjengelige rulleskiløyper i alle retninger, samt et utrolig sykkelterreng, gjør området veldig flott også på sommeren.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

5

› MARTIN JOHNSRUD SUNDBY

Vi må snakke om arrangementet Monsterbakken.

Helt siden påsken 2015 har du stått i bresjen for dette, og vi har sett deg forsere den bakken utallige ganger. Opp og ned med flokker av barn, unge og voksne både foran og bak deg gjennom hele dagen.

Du byr mye og er virkelig tilstede i øyeblikkene.

Hva inspirerer deg til å være så hands-on?

– Jeg er utrolig glad i barn, enkelt og greit. Og jeg synes det er fantastisk når barn er i aktivitet og koser seg med det. Lek, morro og litt konkurranse sammen med barn og unge i alle aldre er inspirerende, og jeg har det veldig bra på disse løpene når jeg omgis av så mange glade, positive og spente barn. Kan jeg i tillegg være en ørliten inspirasjon og skape litt ekstra glede hos disse, blir det ekstra morsomt.

For hvert år øker både antall deltagere og antall publikummere på arrangementet, høst- og påskeferie! Det har blitt en arena for absolutt alle, og et lavterskeltilbud. Hva gir det deg å være med på å skape en fellesarena for lek og moro på Sjusjøen med idrett som fortegn?

– Jeg er som sagt veldig opptatt av at barn og unge skal kose seg med aktivitet, at det skal være morsomt og utfordrende, og ikke minst resultere i gode opplevelser.

Kan jeg, som idrettsutøver, være med på å skape ulike arenaer for dette, er det kanskje det beste jeg kan få ut av karrieren.

Alle skal kunne føle seg velkommen, og terskelen for å delta skal være lav. Selve konkurranseaspektet er jeg ikke så fryktelig opptatt av. Dette kommer tidlig nok, og det er ofte spenning nok i seg selv bare å være med på uhøytidelige konkurranser som dette. At vi klarer å vokse litt for hvert år, forteller meg at vi forhåpentligvis lykkes med noen av disse visjonene.

I langrennssporten er du ganske alene om en ting.

Noe som er verdens mest naturlige ting egentlig, men ikke i toppidretten. Du er familiefar. Og, så du ble nylig verdensmester etter å ha lagt opp til dette familielivet. Kan du si litt om dette?

– Det er ikke alltid så lett å kombinere toppidrett med familieliv, og endel ettermiddager og kvelder når jeg må ut og trene mens familien gjør ting sammen, er det

6

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

direkte vondt og se at gutta ikke skjønner hvorfor jeg må ut å trene igjen. Men jeg tenker at det er mange yrker der dette er like vanlig som i mitt liv, og det er 100 % selvvalgt. Vi har funnet gode måter å løse hverdagen på, og jeg har mye fleksibilitet i ukene mine særlig vår og sommer. Dette gjør at vi har muligheter som familier med mer vanlige yrker ikke har. At vi faktisk klarer å lykkes sammen som familie, selv med en ekstremt hektisk hverdag, gir en god følelse som vi alle kjenner på.

Vi er et godt Team.

Så skal jo ikke jeg holde på med dette i all evighet, og det er nok også fint for kona å vite at det livet vi lever akkurat nå, har en utløpsdato.

Da kommer nye muligheter og hun står nok først i køen.

Etter femmila i Holmenkollen snakket du med NRKjournalistene like etter rennet, og gjorde noe vi sjelden opplever. Du ikledde deg med «sønne-prakt» på skuldrene. Det ble et sterkt øyeblikk. Hvordan var det å dele dette med sønnen din?

– Markus og kona mi kom ned etter 15-km og hadde lyst til å få med seg litt av VM. Da hadde jeg vært lenge borte fra dem, og akkurat der og da var jeg mest klar for å være sammen med dem og egentlig droppe alt som het media og andre oppgaver. Løsningen ble å ta med seg eldstemann på runden, og for meg ble det veldig ok.

For Markus var det helt topp, og han har blitt så gammel at han har sine egne idoler og «helter». For han å kunne få hilse på både Sjur og Bolsjunov, var nok øyeblikk han tar med seg for resten av livet. Fint å kunne skape sånne øyeblikk for egne barn.

Når ser vi deg på Sjusjøen neste gang, Martin?

– Jeg er her støtt! Stort sett frem og tilbake i hele april, men i påsken finner du meg nok med pulk og to gutter på slep ett sted mellom Pellestova og Sollifjell.

DITT LOKALE BYGGEVAREHUS - nærmest Sjusjøen!

Alt du trenger innen byggevarer, trelast, hytteutstyr og maling.

VÆLKOMME!

61 22 00 00 www.gaus.no

tlf.

Mesnali Sjusjøvegen 1256 Man - Fre 07.00 - 17.00 Lør 09.00 - 14.00

› ARTIC DOME

VÆR I DIN EGEN SFÆRE Det siste tilskuddet til oppholdssteder på Sjusjøen er en dome. Nærmere bestemt en geodetisk dome. Dette er en konstruksjon av triangelformer som danner en halvkule, en hemisfære, som er kledd med en duk eller et tynt skall.

8

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Det var arkitekten Buckminster Fuller som på 1940-tallet navnga konstruksjonen og innså de arkitektoniske fordelene ved den.

Alle delene av konstruksjonen holder hverandre i sjakk, noe som gir en særdeles stabil form og en sterk konstruksjon i forhold til vekt. Også fordi en sfære er den formen som omslutter mest volum med minst mulig overflateareal.

Domen på Sjusjøen er med andre ord et veldig solid telt som kan stå lenge på samme sted. Det er som en mellomting av et hjem og et telt: Du får den samme nærheten til naturen som du får med et telt, men du slipper å legge ut på en strevsom tur med full oppakning på ryggen, og jobben med å slå opp teltet.

Domen er ferdig oppvarmet når du ankommer, har dobbeltseng og spise-plass. Noen kaller det da også glamping – glamorøs camping. Den geodetiske domen betyr komfort og varme, men med en naturkontakt som andre steder er mangelvare. Ved vinterstid står domen ved Aksjøen.

Om sommeren flyttes teltet til Åstdalen. Når domen står her, rett ved den fredelige elva Åsta, er dessuten to kanoer fri til bruk. Ta kontakt med Ida hos Sjusjøen Husky Tours hvis det frister med en naturopplevelse hvor du kan være i din egen sfære.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

9

10

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› THERESE JOHAUG

borte bra, hytta best. men

– Så fort jeg får sjansen hopper jeg i bilen og kjører opp hit. Det er her jeg slipper ned skuldrene, slapper av og lader opp til neste kraftprøve, forteller en av våre aller kjæreste skiyndlinger mens hun står ute i et eventyrlig snødekt eventyrlandskap med skiene klare.

SLAPPER AV

Oppe i lia ovenfor den sagnomsuste Birkebeinerløypa ved Sjusjøen har Therese funnet sitt paradis. Her har hun tilbragt mye tid de siste par årene. – Og mer skal det bli, ler hun.

– Hvorfor er det så bra å være her?

– For det første så har jeg alt hva jeg trenger. Fantastiske skiløyper rett utenfor døra, storslått natur og ikke mins ro til å gjøre unna det jeg ellers ikke rekker på stressete dager hjemme i Oslo, forteller hun fra godstolen – der hun sitter med beina trukket oppunder seg, med en god bok i fanget.

«Dagen vi møttes» er tittelen.

TID SAMMEN PÅ HYTTA

Therese smiler lurt. For kjæresten Nils Jacob Hoff blir nok å se mye på hytta fremover.

For han blir å finne som turnuslege ved sykehuset i Lillehammer de nærmeste årene.

Derfor ligger det an til at hytta blir brukt mer enn noen gang. Therese ser muntert mot oss:

Therese Johaug elsker livet på hytta. Med skiløypa rett utenfor døra, og storslagen utsikt mot skog og fjell er det ikke til å undres over at verdens beste kvinnelige skiløper elsker å være på hytta si på Sjusjøen.

– Hva skal jeg gjøre hjemme da, liksom?, ler hun spørrende.

STYRER SIN EGEN DAG

Therese var nettopp kommet hjem fra rene triumfferden i estiske Otepää da vi traff den sprudlende friskusen på hytta – under ett døgn etter hennes overlegne seier på 10-kilometeren i verdenscupen. Dette var hennes første skirenn på over én måned, etter at hun valgte å stå over Tour De Ski. Mange var spent foran rennet i Estland. Therese innfridde til fulle, gikk fantastisk og vant overlegent. Etter det bar det rett til fjells. Grytidlig neste morgen var hun oppe, og allerede ferdig med en skikkelig langtur på ski, før vi møtte henne ved lunsjtider. Hun i strømpelesten med stilongs og grønn genser.

Tydelig avslappet.

LIKER ORDEN

Skjønt. Det er én ting som får frem stresset – også på hytta. Hun kan ikke fordra rot og uorden. – Jeg liker å ha ting på stell. Ingen legger seg her før sofaputene er «banket» og ting er ryddet inn. Jeg liker å stå opp til orden og ryddighet, avslutter vår kjære skiyndling fra sitt hytteparadis på Sjusjøen. Blid som ei sol.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

11

KIWI Sjusjøen Mandag - lørdag

09-21 Søndag

09-18 I I2018 2017 ga vi opp mot 250.000,- tilbake til løyper, stier og ulike arrangementer på Sjusjøen. Handler du hos oss støtter du ditt nærmiljø på fjellet! Ha et trivelig opphold på Sjusjøen.

n e jø s ju S I W I K Hilsen alle oss på

FLERBRUKSHALL

TREBRUK TIL FLERBRUK Tanken var å bygge en enkel stålhall på Natrudstilen. Tanken modnet og utviklet seg. Flere tanker kom til. Nå står en flott flerbrukshall bygget i tre fra innerst til ytterst, klar til å huse alt fra volleyball og skiarrangementer til rockekonserter og alle arrangementer som tenkes kan.

L

enge hadde behovet for en hall vært der. Etter hvert som stadig flere arrangementer har blitt lagt til skiskytteranlegget på Natrudstilen, vokste det seg frem et behov for noe som kunne huse diverse fasiliteter. De siste 4-5 årene har skiskytterne for eksempel startet sesongen sin på stadionen og man har improvisert frem løsninger for å ta hånd om alt som følger med. Men behovet presset seg på for å få til mer varige løsninger. Samtidig var det en mangel på treningshaller for lokale idrettslag på Ringsaker. Løsningen ble en flerbruksløsning.

– Kun fantasien setter grenser for hva hallen kan brukes til, sier Per Olav Tøraasen i Ringsaker Almenning,

som er prosjektleder for hallen. Flerbrukshallen består blant annet av en treningshall, kjøkken, møterom, små og store garderober, toaletter og styrkerom. Treningshallen er kjærkomment for lokale idrettslag i beit for en hall. Treningssamlinger kan holdes her. Og styrkerommet kan alle som vil trene styrke benytte seg av mot en liten avgift, så mye de vil, hele døgnet. Toalett blir også åpent for de som trener utendørs, noe som vil være kjærkomment for mang en nøden idrettsutøver.

Også lokalt næringsliv kan leie hallen til ulike arrangementer. Flerbrukshallen er til for å bli brukt. – Hvis noen vil arrangere en rockekonsert her, så blir det perfekt å ta en øl og se den fra mesaninen for eksempel, sier Per Olav.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

13

› FLERBRUKSHALLEN

Flerbrukshallen er reist med kortreist trevirke. Hallen er bygget opp i massivtre og med dragere og søyler i limtre. Kongsvingerbedriften Nordisk Massivtre står for produksjonen av massivtre-elementene, hvor lokaldyrket materiale fra Ringalm er benyttet. – Treverket har således bare tatt en liten omvei om Glåmdalen før det endte tilbake på Ringsaker, sier prosjektlederen. Utvendig er bygget kledd med trepanel. Taket er i tre. – Til og med isolasjonen i ytter- og innervegger består av kortreist trefiberisolasjon fra Gjøvikbedriften Hunton, fastslår Per Olav.

Resultatet er en vakkert, praktisk, miljøvennlig og nesten egendyrket flerbrukshall. Et trebygg som alle kan benytte seg av og som kun fantasien setter grener for – unnskyld – grenser for hva kan brukes til.

Sjusjøen hytteutleie er instansen man skal kontakte for å leie hallen. Lokalt næringsliv, lokale idrettsklubber, rockeklubber og alle som kan tenke seg å benytte hallen.

Det er ikke lenger noe å tenke på, bare ta kontakt via www.sjusjoen.no.

14

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

FRIHET OG TID TIL Å LEVE UT DRØMMEN

Utenfor vinduene venter snødekte vidder og topper med og uten spor.

Men først skal vi stoppe tiden sammen på hytta, legge vedkubber på bålpanna ute og nyte et langsomt måltid rundt langbordet inne. Så kan vi se skumringen senke seg over fjelltoppene og snakke om hvilken del av eventyrriket vi skal utforske etter morgendagens første kaffekopp.

Det ligger mange gode opplevelser og store muligheter i en hyttedrøm.

Se alle våre hytter og bestill katalog på boligpartner.no

Bjørner Baukhol Hyttekonsulent bjorner.baukhol@boligpartner.no Tlf: 951 07 835

Kai Stinterud Hyttekonsulent kai.stinterud@boligpartner.no Tlf: 488 44 088

BoligPartner Lillehammer Storgt. 121, 2615 Lillehammer | Tlf: 47 80 67 00 | E-post: lillehammer@boligpartner.no

Etter at familien på fire kjøpte hytte ved Sjusjøen, har det blitt mange feriedager og helgeturer fra Nittedal til Ringsaker for mamma Ida, pappa Magnus, Victoria (5) og lille Fredrik (3).

16

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› FRA NITTEDAL TIL SJUSJØEN

Fra NITTEDAL til SJUSJØEN HELE ÅRET – I et hektisk hverdagsliv med to små barn og travle jobber, er det godt at hyttelivet kun er to timer unna. Hyttedrømmen gikk i oppfyllelse for et års tid siden, og jeg elsker å sette meg i bilen og kjøre til fjells med familien min. Her koser vi oss og får fantastiske naturopplevelser sammen, sier Ida Kojedahl, som for anledningen har tatt med seg barna til Rømmåssetra.

berget» – i tillegg til et knippe andre Prøysenopplevelser.

– Besøket på Prøysenhuset var spesielt bra, det må jeg bare si. Barneprogrammet var helt fantastisk med både fortellerstunder, sang, barnlige aktiviteter og «Blåbærturen-teater».

I tillegg opplevde Victoria å spikke trefigurer, som Emil, for aller første gang. Det er ikke for ingenting at barna etter den turen har gått rundt og sunget på «Blåbærturen», «Soltrall» og «Teddybjørnens vise», smiler hun.

MAGISKE HELGØYA

Helgøya og den landlige kafeen Skafferiet, har også gitt familien uforglemmelige sommerminner.

– Det kan være fint å planlegge en liten utflukt, og ponniridning ser ut til å være en spennende aktivitet, sier hun og legger til: – Det er det som er så fint med Sjusjøen. Det er utallige ting å finne på her, sommer som vinter. Nå har vi vært så heldige og fått bruke området i et års tid, og har allerede opplevd det nydelige påskefjellet og en sommer med abborfisking og robåtturer i Sjusjøvannet, masse bading og piknikturer under blå himmel, forteller hun.

LÆRTE Å SPIKKE SOM EMIL

Selv om Sjusjøen stadig leverer, tok det ikke lang tid for familien Kojedahl å oppdage at Ringsaker har mer å by på. I sommer besøkte de «Sommer i Prøysen» for aller første gang.

Der fikk de med seg utendørsteateret «Emil», basert på Astrid Lindgrens «Emil i Lønne-

– Det var en så fin tur. Solen stekte, vi spiste is og matet hester. Vi satt under frukttrærne i hagen på Skafferiet og drakk kaffe, og etterpå kjøpte vi med oss lokalproduserte bringebær som vi lagde hjemmelaget syltetøy av da vi kom tilbake på hytta. Dagen ble avsluttet med et måltid ved Mjøsas bredder mens ungene lekte og kastet steiner i vannet, sier Ida. KLARE FOR SKITURER OG PÅSKESOL

Selv om den første sommeren i egen hytte leverte til gull, ser familien fram til den forestående vintersesongen på Sjusjøen.

– I desember har vi planlagt en tur til «Jul i Prøysen», og etter nyttår håper vi på mange fine dager på hytta med skigåing og vinteraktiviteter for barn. Fredrik og Victoria elsker å være ute og base i snøen, ake, lage snømann eller bare leke i utenfor hytta. Å tilbringe påsken på fjellet er selvsagt et høydepunkt, og jeg gleder meg allerede til å sitte i solveggen.

I fjor deltok barna på «Påskeskirennet for barn», og den suksessen skal nok gjentas, avslutter hun.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

17

› BIRKERBEINERSPELET

Første gang Birkebeinerspelet ble satt opp visste ikke publikum at de skulle bli like fanget som de var fenget av fortellingen. Men for tredje gang ble spelet satt opp i vinternatten på Sjusjøen. Nå har publikum blitt avhengig av tradisjonen.

E

nda en gang har skuespillere, produsenter, regissører, frivillige og hester i all slags snødriv, og i alle nedre deler av celsiusskalaen, jobbet og slitt, slått seg gule og blå og drillet og øvd, ene og alene for å fortelle historien om Birkebeinernes farefulle ferd over Ringsakerfjellet med den ett år gamle Håkon Håkonsson i ryggsekken. Utrolig nok! Men for hver gang spelet blir satt opp blir spelet bedre. Og publikum setter mer pris på spelet enn noen gang!

NYTT GREP

Historien om birkebeinerne forteller ikke seg selv. Spesielt ikke når den skal utspilles live og direkte på en utendørsscene vinterstid. Evy Kasseth Røsten har hatt manus og regi på årets spel. Hun har fra før hatt rollen som Ylva i spelet, kan stoffet godt, og gjorde seg tidlig noen tanker om hva som burde forandres fra de tidligere produksjonene.

– Jeg ville gjøre fortellingen så enkel som mulig å forstå, forklarer Evy enkelt og greit. – Det er en ryddigere intro, færre karakterer og flere scener som er fjernet fra de forrige utgavene, oppsummerer regissøren. – Dessuten er historien mer historisk korrekt. Moren til kongsbarnet var i virkeligheten med over fjellet. I de tidligere versjonene har det blitt utelatt, men Inga er en sterkere karakter enn fiksjonene til nå har villet ha det til. Det var på tide at Inga fikk plassen hun fortjener som en sterk kvinnekarakter.

NY START

Evy Kasseth Røsten har hatt manus og regi 18

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

I de tidligere produksjonene har det vært laget en markedsplass der publikum kan møtes før spelet begynner.

Her kan folk kan være litt i middelalderen og få i seg noe god mat og drikke fra lokale produsenter. I spelet anno 2019 starter historien å utspille seg allerede her.

På kongsgården i Bjørgvin taler nemlig birkebeinerkongen Håkon Sverresson til folket. Og folket, det er oss på markedsplassen. Kongen rekker å fortelle oss at han vil bryte med kirkemakten før han blir forgiftet og faller død om. Ryktet om kongens død når en annen scene på markedsplassen, der biskop Nikolas Arnesson kan glede seg over at Birkebeinerne ikke lenger har en samlende konge. Men gleden blir kortvarig når biskopen får fortalt at Inga fra Varteig, har et uekte barn med Håkon Sverresson. Biskop Nikolas liker ikke nyhetene og krever barnets hode. Kirkens støttespillere baglerne, tar oppdraget.

Fortsatt på markedsplassen snur vi oss mot prestegården Folkenborg der Inga får besøk av Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som advarer henne om at baglerne er ute etter sønnen hennes. De må flykte og få med seg barnet til Nidaros der gutten vil være trygg og bli den samlende kongen for Birkebeinerne og Norge.

Dette er bakgrunnshistorien vi trenger å ha innabords, i tillegg til mat og drikke, når vi setter oss ned på halmballene på spelplassen. Forøvrig etter å ha gått i fakkeltog til spelplassen og passert noen pyroeffekter, blitt passert av ville islandshester og sett noen av de onde baglernes ugjerninger på veien.

Inga har fått plassen hun fortjener som en sterk kvinnekarakter i årets spel S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

19

› BIRKERBEINERSPELET

NY ACTION

Det er noe annet enn bare å bli fortalt bakgrunnshistorien med ord i starten av stykket. Nå kan vi se resten av handlingen uten å glemme hvorfor islandshestene egentlig fyker forbi oss i rasende fart. Selv om det uansett er herlig action. Spelets store fordel fremfor teater, kinofilm og TV er at actionscenene med for eksempel islandshester i fullt driv, foregår rett foran nesen på publikum.

Produsentene, som også driver Mesna Islandshestsenter, har bygget en bane for hestene som tilfeldigvis går rett foran tribunene der publikum sitter. Medregissør Robert Follin har vært action-koordinator og sørget for fortellingen også fortelles med en medrivende fysisk handling. Pyroeffekter som lyser opp vinternatten, sverdkamp og drønn fra hover på bakken samt en trommeslager i en tretopp, er noe ganske for seg selv. Lydene, luktene og opplevelsen av å sitte under stjernehimmelen en vinternatt er helt unik. Selv ikke Hollywood kan produsere noe som ligner. Det er mye av grunnen til spelets avhengighetsskapende kraft.

NY MULIGHET

Årets spel ble da også utvidet med en ekstra helg for at gjengangere blant publikum skal få dosen sin og at nye skuelystne skal bli hekta på historien. For den som ikke har fått med seg spelet ennå: Det er aldri for sent å bli hekta. Neste mulighet kommer vinteren 2020.

20

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Hestene fra Mesnali Islandshester i heftig action

Sjusjøen-lua: 249,Jakke voksen*: 799,Jakke barn*: 699,*Levering uke 40. Størrelser kan prøves hos Sport1 Sjusjøen og forhåndsbestilles på sjusjoen@sport1.no Begrenset opplag!

Sjusjøvegen 1998, 2612 Sjusjøen | tlf: +47 62 33 01 00 | e-post: sjusjoen@sport1.no | www.sport1sjusjoen.no

› SOMMER I PRØYSEN

I hele juli og de to første ukene i august feires sommeren ved Prøysenhuset. På programmet står det koselige aktiviteter og opplevelser for besøkende i alle aldre.

I seks uker til ende er det liv og røre ved husmannsplassen der Alf Prøysen vokste opp. For mange har det blitt en tradisjon å besøke Prøysenhuset hver sommer.

JORDNÆRT OG EKTE

Barna elsker Prøysenland! Der får de boltre seg i Snekker Andersens verksted. Mange selvsnekrede gaver til mor eller bestemor har blitt til der. Ute på tunet kan de hilse på søte dyr, og i Mikkelikskiskogen kan de svinge seg i klatreløypa til Nøtteliten. Når det også er utendørsteater og skjer andre ting som man bare må ha med seg, går dagen fort.

22

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

BARNDOMSMINNER FOR FLERE GENERASJONER

Alf Prøysen står sterkt i den norske kulturarven. Fra vi er små stifter vi bekjentskap med figurer som Bolla Pinnsvin, Helene Harefrøken og Teskjekjerringa, og alle har vi vel levd oss frydefullt inn i både Hompetitten og Bakvendtland. Under Sommer i Prøysen kan både unge og gamle synge med til kjente og kjære viser og skape minner sammen.

NOE FOR ALLE

De besøkende kan plukke og velge fra et rikholdig program. – Vi byr på familieteaterforestillinger, barnetimen for de minste, konserter og allsang hver dag hele sommeren. Både barnefamilien og den godt voksne skal finne noe som passer for seg, forteller leder ved Prøysenhuset, Marie Beate Rise.

Vurderer du å selge hytta?

Vårt nye produkt «Garantert Solgt» er en garanti for deg som selger hytta gjennom DNB Eiendom.

Kort sagt - selger vi ikke, betaler du ingenting.

Norges største interessentregister får flere på visning og sikrer best pris for din hytte.

Vår effektive boligmarkedsføring Smart Solgt gir deg inntil 40 % flere interessenter ved salg av din hytte.

Vi legger ut for markedsføringen – ingen kostnader før endelig sluttoppgjør.

Ta kontakt i dag og del dine planer med oss, enten du vurderer å selge eller kjøpe fritidseiendom.

Vi er klare for å hjelpe deg!

Ingrid Sunniva Bungum

Lillehammer Fritid tlf: 48 14 44 00

Martin Slåttholm Sønsteli

Vera Adolfsen

Håkon Øvergård

Hedmark Fritid tlf: 47 70 07 30

› SJUSJØEN HUSKY TOURS

Hundeglammet intensiveres. Det går mot en pangstart!

Det eneste som er rart er at denne sleden mangler en myk brems. Det finnes kun en hard brems å tråkke på.

Men pytt, journalisten tenker at da får man bare tråkke forsiktig med den harde bremsen og ytrer ingen spørsmål om utstyret mens personalet på Sjusjøen Husky Tours løsner ankeret og legger det opp i sleden. Roald Amundsen hadde da neppe en myk brems på sleden i sitt kappløp mot Scott til sydpolen, og journalisten (som forøvrig så filmen om Amundsen dagen i forveien) føler seg ganske fornøyd med å ha en slede uten myk brems.

Spannet foran journalist og lærer legger av gårde, og journalisten slipper foten sakte av bremsen så de ivrige hundene kan ta opp jakten på spannet foran dem. Det er en fin og myk start. Vi suser av gårde, hundene, læreren og journalisten. Men etter hundre meter virker hundene ikke like oppglødde som de var for noen sekunder siden og farten begynner å minke samtidig som det første spannet drar i fra oss. Det er oppoverbakke. Journalisten kommer på at han kanskje bør hjelpe til med oppgaven han også, og begynner å sparke i fra med det ene beinet.

JOURNALIST PÅ

HUSKETUR

J

ournalisten står klar til å kjøre hundeslede. Det nærmer seg start. Hundene har vært med på dette før og lukter lunta når personellet går rundt og fjerner ankrene som er tråkket fast i snøen for å hindre hundene i å tjuvstarte sledeturen.

Hundene bjeffer oppglødd og hopper og spretter og river i tauene som om det var første gang de skulle legge i vei på en huskytur noensinne. Det tegner til å bli et vilt race på Sjusjøen Husky Tours. Journalisten er sammen med en gruppe nederlandske studenter som har tatt veien fra flatlandet sitt for å studere fjellivet på nært hold.

Gruppen har nå fordelt seg i to og to på hvert sitt hundespann. Journalisten som står bak på sleden, deler spann med studentenes lærer som sitter foran i sleden. Halvveis skal man bytte plass. Journalisten tråkker på den harde bremsen, mens ankeret løsnes. Under instruksjonen for noen minutter siden har vi fått beskjed om hva vi skal gjøre: Stå på den harde bremsen før start og slipp sakte opp. Bruk den myke bremsen til å bremse i nedoverbakker, før svinger eller hvis hundene nærmer seg sleden foran. I oppoverbakker kan man i stedet for å bremse heller hjelpe til med å sparke fra så ikke hundene må gjøre all jobben alene.

24

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Men hundene virker fremdeles tafatte i sine fraspark og sleden skyter ikke voldsomt fart. Det holder tydeligvis ikke å bruke ett bein i denne oppoverbakken. Journalisten hjelper til med det andre beinet også og begynner å løpe mens han dytter på sleden. Hundene registrerer journalistens iver og tar i alt de kan de også. En liten stund i hvert fall, men så ser de ut til å miste motivasjonen igjen.

Det går ikke særlig fort forover så langt på denne huskyturen. Dette som skulle være en skikkelig husketur!

Hundespannet bak må flere ganger bremse for ikke å krasje i oss og har mye friskere hunder. De dukker opp på siden av sleden vår og titter på oss som om vi er noen festbremser. Læreren hoier og klapper med vottene for å motivere hundene våre. Hundene karrer seg videre.

Journalisten fortsetter å løpe og dytte. Hundene oppfører seg rart. Førerhunden kaver i kanten av sporet som om den er i ferd med å spore av og sette kursen i løssnøen. Det midterste tospannet virker fullstendig uinteresserte i å gjøre jobben og det bakerste spannet virker som de gjør all jobb forgjeves. Hva er det med disse hundene? Har de en dårlig dag? Var de ute dagen i forveien?

Sjusjøen Husky Tours arrangerer lengre turer enn den 6 kilometer lange løypa vi er ute på. De har en 15 kilometers løype, og dessuten en hel 30 kilometersløype som tar 3 timer og er langt mer ekspedisjons-aktig enn den raske 40 minutters-turen vår. Hundene våre må ha vært på en vanvittig langtur i går, tenker vi. Men om de så deltok i Finnmarksløpet må de se å skjerpe seg nå! Lærer og journalist begynner å piske hundene med ukvemsord.

– Come on you lazy dogs, ropes det på engelsk.

Hundene forsøker så godt de kan å lystre pisken og puster og peser med lange tunger hengende ut av gapene sine. Journalisten dytter, og puster og peser med tunga ute han også, og begynner å bli alvorlig svett under lagene med superundertøy og tjukk ullgenser. Nå går det i hvert fall nedover. Men journalisten må dytte likevel.

Førerhunden skråner fortsatt ut til løssnøen på siden av sporet. Lider den av en hjerneskade? Journalisten får bilder i hodet av kuer med kugalskap som ikke klarer å holde seg på beina. Finnes hundegalskap på samme måte?

Dette ser uansett ikke ut til å ende godt. Er det lærer og journalist som må ende opp med å dra hundene hjem i sleden? Hundespannet foran har stanset og venter på oss. Hunder og journalist får en liten pust i bakken, før spannet foran oss starter opp igjen, og hjerneskadde hunder og journalister innser at løpet må fortsette.

Men da skjer det plutselig! Underlaget er kanskje mykere litt ut i løypa? Kanskje var det et hull i snøen? Hvem vet? Men på magisk vis bretter det seg ut en myk brems under føttene på journalisten. Den myke bremsen bøyer seg ut fra intet. Brettet som utgjør bremsen er tydeligvis mykt hengslet og har av uforklarlige grunner blitt bøyd opp på undersiden av sleden før start. Den myke bremsen har vært der hele tiden, holdt på feil plass under vekten av passasjerene! En usynlig myk brems!

Den helvetes myke og usynlige bremsen som har vært der hele tiden, slipper endelig taket. Det er nå pangstarten går! Som et skudd fra en startpistol av merke Magnum 44, går et øredøvende signal umiddelbart til hundene om at bremsen er borte. Fra å ha vært udugelige, late og hjerneskadde, omdannes hundene på et hundredels sekund til sylskarpt fokuserte og presist koordinerte løpsmaskiner. Lederhunden leder an midt i sporet og sleden farer av sted. Lærer og journalist kjører på en meie i svingene og har mer enn nok med å holde seg fast i sleden.

Det er ikke lenger noen grunn til å sparke i fra for å hjelpe hundene. Lærer og journalist bytter plass midtveis, og den svette journalisten kaster jakka i sleden.

Herfra og hjem er det bare å nyte ferden. Sleden hopper av gårde. Godordene kastes som engelske og nederlandske gulrøtter over hundene, som tar igjen for alt det tapte og stadig må hardbremses fra å krasje inn i spannet foran. Dette er slik en real husketur skal være! Man må bare å huske å si fra hvis det tilsynelatende mangler en myk brems før man starter.

Tilbake til startstedet er lærer og og journalist strålende fornøyde, mens hundene segner om i snøen og ligger sidelengs med beina rett ut, fullstendig utslitte.

En ny gruppe passasjerer gjør seg klare til å stige om bord i sledene. Snart høres hundeglam og leven igjen.

Journalisten snur seg og ser hundene som nettopp lå strødde i snøen, komme seg på beina, og hoppe og sprette som om det var første gang de skulle legge ut på en huskytur.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

25

– en utmarkseiendom som utgjør 250.000 dekar i Ringsakerfjellet. Eid og forvaltet i felleskap siden 1834.

Pihl er en mangfoldig og ressursrik eiendom i Ringsakerfjellet med store velutviklede hytteområder, variert utmark og med fasiliteter av høy kvalitet for sport- og fritidsaktiviteter.

www.pihlske.no

Velkommen.

Alt er preppa.

GJENNOM

HVORDAN Å BRYTE MED GJENNOMSNITTET OG BLI EN SUKSESS

– Hvem bestemte at gjennomsnittet ditt fra skolen er det som betyr noe? Personen som undrer seg over skolesystemets system for prestasjonsvurdering er Kjetil Kristoffersen. Kjetil regnes som en av Norges beste motivatorer og har selv en rekke suksesser bak seg som entreprenør. Han har laget et av Norges fremste selskaper innen foredragsformidling, laget et bestselgende forlag og holdt konferanser – og turnert land og strand rundt med folk som John Cleese og Neil Armstrong. 4. mai holder han og Kjetil Andre Aamodt foredrag på Sjusjøen om hva som skal til for å oppnå suksess.

De to Kjetil-ene holder hvert sitt foredrag.

Kristoffersen kaller foredraget sitt for Hvem vinner til slutt? mens Aamodt holder foredraget Hvordan nå ditt potensiale! Med 30 års erfaring fra toppidretten handler foredraget til alpinisten Aamodt mye om hvordan å skape en kultur for prestasjoner, mens Kristoffersen snakker om å ikke la seg styre av andres forventninger, men å finne din indre drivkraft og bli best på det du er god til. Å være god på mange ting er ikke noe Kjetil Kristoffersen etterstreber. – Tvert imot, mener han.

Motivator Kjetil Kristoffersen

28

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

– For å lykkes må man finne de få tingene man er god på. Ikke forsøke å lykkes på alle feltene som du tror at du må lykkes på. Kristoffersen mener at de fleste er for opptatt av andres forventninger. Forestillingen om suksess blir basert på urimelige krav. – Jeg snakker derfor om frihetsfølelsen av å prestere, sier motivatoren.

For ingen skal bestemme at du ikke skal få til det du selv vil.

– Når du er god på én ting, og trener på den ene tingen til du blir best, vil folk plutselig tro at du er god til alt, ler Kristoffersen.

– Du som er journalist, fortsetter motivatoren. – Hvis du er god til å skrive, så skriv. Skriv mye.

Det handler nemlig om frekvens.

Om å repetere og trene til du er skikkelig god. Men vi bruker alt for mye av tiden vår til

Kjetil Andre Aamodt i seiersrus

andre ting enn det vi er gode på. Hvor mye av jobben din går egentlig med til selve skrivingen? spør Kristoffersen og retter spørsmålet til oss alle.

Med slalåmski på beina siden han var 4 år gammel, kan Kjetil Andre Aamodt også fortelle om betydningen av trening for å lykkes. Når Aamodt begynte på landslaget i 1988, var likevel ikke den vinnerkulturen alpinlaget har i dag blitt bygget opp. Men Ole Christian Furuseth var en foregangsperson. I starten lo de andre gutta over hvor mye Furuseth trente selv om han aldri vant. Men så begynte Furuseth plutselig å vinne likevel.

– Da slo det det oss andre at vi kanskje burde trene mer vi også, forteller Kjetil Andre. – Furuseth var også en ydmyk fyr som forsøkte å lære av de andre, fremfor å kjøre sitt eget løp. Det var også noe de andre gutta tok til seg. Laget kommuniserte bedre, tålte at de var forskjellige, forsøkte å gjøre hverandre bedre og ble nettopp et lag. De unnet hverandre suksess.

For Aamodt handlet suksessen aldri om pengene eller å bli berømt, men om å kunne få gjøre det han likte aller best, nemlig å stå på ski. Hemmeligheten bak det å ofre hva som trengs, handler mye om dette. Man må gjøre det som er viktig for en selv. Hvis man bare lever for å oppfylle ytre tegn på suksess, vil man til slutt tape.

– Mange lever hele livet på feil hylle, sier Kjetil Kristoffersen. – Fordi vi «safer» og ikke tør å gjøre det vi egentlig vil.

Noe av poenget med foredraget på Sjusjøen, er å gi inspirasjon til gjøre mer av det du er god til. Indre motivasjon gir den nødvendig energien til å jobbe mot målet ditt. Offervilje og utholdenhet er nemlig andre faktorer som er avgjørende for å oppnå suksess, og til det trengs det energi. Motivasjonens energikomponent gir deg dessuten et bedre liv. Derfor er riktig motivasjon viktig!

Kjetil og Kjetil vet begge noe om hva som skal til for å lykkes. Utover det å hete Kjetil. Men her er det en mulig suksessfaktor som foredragene deres ikke sier noe om. I følge Wikipedia har navnet Kjetil nemlig opprinnelse i det norrøne navnet Ketill: “i betydningen «offerkjele», som ble brukt for å samle opp blod ved ofring, og senere «hjelm» (en omvendt kjele). Like trolig er det at «kjele» henspiller på matkjelen; mannen skulle bli flink til å skaffe mat til kjelen hjemme.” Bare ved å hete Kjetil er man skjebnebestemt til å drive med ofring og avgjørende prestasjoner.

Uansett navnets betydning for deres suksess, har Kjetilene lært ett og annet på veien om hva som skal til for å lykkes. Vi andre kan høste inspirasjon og spisse ørene.

Og de to leverer inspirerende og morsomme foredrag med eksempler og historier om alt fra Neil Armstrong til Kristoffersens bestemor. På Sjusjøen 4. mai kan vi alle lære å bryte med gjennomsnittet.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

29

AKTIVITETER HELE ÅRET! Familievennlig skisenter med fokus på gode opplevelser sjusjoen-skisenter.no

SYKKELPARK OG UTLEIE

HYTTELIV

ET BLINKSKUDD På Sjusjøen har skiskytteren Johannes Thingnes Bø funnet en fredelig plett. Her lader han opp mellom konkurransene.

S

elv om Johannes gir jernet i skisporet, trenger også han et sted hvor han helt enkelt kan finne roen. Hyttekosen står høyt i kurs, samtidig som det er viktig med nærhet til gode treningsforhold. Valget falt på snøsikre Sjusjøen, fordi området frembyr et omfattende løypenett som holdes i god stand vinteren gjennom

– Der har vi en hytte uten strøm og innlagt vann, og utedoen er plassert 100 meter fra hytta. Så der holdt det med én hyttetur i året med overnatting, forteller Johannes. Hytta på Sjusjøen derimot, brukes så snart han har anledning. – Jeg liker at hytta er forholdsvis liten og samtidig arealeffektiv. Her er det like kos å være alene som å ha med familien på tur, forteller han.

– Hyttelivet er ren meditasjon for meg. På hytta skal det være rolig og avslappende, uten tidspress eller altfor mange gjøremål. Det blir mange reisedøgn i løpet av et år som toppidrettsutøver, så jeg setter stor pris på alenetid med kona Hedda på hytta som vi begge er blitt veldig glad i, forteller Johannes.

KOMFORTABELT HYTTELIV

Den flunkende nye hytta med alt av fasiliteter setter han høyt. På Sjusjøen er hyttelivet til Johannes litt annerledes enn det han vokste opp med, like utenfor Stryn.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

31

› ET BLINKSKUDD

RETT I SKILØYPA

– Målet mitt var egentlig å bygge hytte på sikt, men allerede i 2017 ble drømmen en realitet takket være en sponsorkontrakt med Hedda Hytter. Jeg føler meg veldig heldig. Hytta ligger rett ved skiløypa, og det gjør at dørstokkmila er kort for å komme seg ut i den frie naturen. Jeg er glad i å være ute i frisk luft, enten det er på ski eller i joggesko.

Naturlig lys. Vinduene flukter omtrent med kjøkkenbenken.

På dagtid er kunstig belysning overflødig her.

Det er alltid like spennende med det første store snøfallet. Flinke arbeidsfolk brøyter og legger til rette strøkne løyper så snart snøen har lagt seg.

Noen ganger vet naturen å overraske når han suser borti gjennom nypreparerte løyper.

– Rett før sesongstarten i 2017 møtte jeg en elg i løypa på Natrudstilen mens jeg holdt omtrent 40 Km/t. Heldigvis passerte elgen løypa før jeg passerte den!

Helårshytte. Vinteren er naturlig nok den beste tiden på hytta for skiskytteren. Men han trives også godt der ellers i året.

32

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

YNDLINGSPLASSEN

Etter å ha tilbrakt lange dager ute i sporet, gjør det svært godt å komme inn i hytta igjen.

– Godfølelsen kommer virkelig når jeg har vært ute i litt surt vær, fått en varm dusj og jeg har fått på meg superundertøyet.

Selv om hytta er kompakt og svært arealeffektiv, virker den likevel lys og luftig. Takket være store vindu og at det er åpent helt opp mot taket over stua. En løsning Johannes liker ekstra godt, er vinduet med integrert sittebenk. Et slags sittekarnapp. Herfra kan han glede seg når han ser løypene bli preparert.

– Å sitte i karnappet en påskekveld det er mørkt og kaldt, når tråkkemaskinen passerer mens jeg holder en varm kopp i hånda er fint. Like fint er det å sitte der om morgenen, mens jeg våkner til liv i takt med soloppgangen.

Slike stunder er gull verdt.

Plass til oppbevaring. For å utnytte plassen i et sittekarnapp, kan man sette inn skuffer under.

Rom med utsikt. Selv om det er lavt under taket på hemsen, gjør det store vinduet rommet til et godt sted å være. Her er det fint bare å slappe av og nyte synet av de snøtunge trærne utenfor.

Bruksvennlig. Ganggulvet er dekket med fliser, her er det bare å tråkke inn med skiskoene på uten at det gjør noe som helst.

Plassutnyttet. Badet er kompakt innredet for at det skal være plass til en liten badstue, noe som er helt nødvendig for Johannes etter mange timer i skisporet. Badstuen ligger til venstre har glassvegg mot badet og uteområdet.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

33

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Over 100 storslagne utsiktstomter på Sjusjøen

Brøttum Almenning er stolt samarbeidspartner med Martin Johnsrud Sundby Medaljegrossisten Martin Johnsrud Sundby er en ekte Sjusjøen-ambassadør og fornøyd hytteeier i Birkebeinerbakken Panorama.

Martin bruker Sjusjøen til både sommer- og vintertrening, familiehygge og er med på å arrangere aktiviteter som «Monsterbakken opp». Martin deler gladelig sin kunnskap og er en god rollemodell vi er stolte av å samarbeide med.

Birkebeinerbakken Panorama ligger sentralt på Sjusjøen PELLESTOVA HOTELL

38,6 KM

KITING PÅ KROKSJØEN

MATSTASJONEN

3,5 KM

5,9 KM

SJUSJØEN HUSKY TOURS

5,1 KM

SJUSJØEN LANGRENNSARENA 3,1 KM SJUSJØEN FJELLKIRKE

3,1 KM

SJUSJØTUNET KAFE

3,5 KM

MIDTFJELLKOIA

KIWI 2,7 KM SPORT 1 2,7 KM

BIRKEBEINERBAKKEN PANORAMA LODGE 0,2 KM BIRKEBEINERBAKKEN

2,5 KM

LÅVEN BAR

2,4 KM

0,2 KM

TRENINGVITENSKAP 2,4 KM PERFORMANCE CENTER

350 KM OPPKJØRTE SKILØYPER 0,1 KM

TRIVSELSPLASSEN 2,1 KM SJUSJØVANNET 2,1 KM RUSTAD HOTELL & FJELLSTUE

BRANNHYTTA

BENSINSTASJON

7,6 KM

9,6 KM

SJUSJØEN CAFE 7,8 KM SJUSJØEN SKISENTER • Alpint • Mountain Bike Park • Skiskyterarena • Rulleskiløype

7,8 KM

HYGGA FJELLKRO LILLEHAMMER • Buss til Sjusjøen • Togstasjon

17,4 KM

OSLO

MESNA OPPLEVELSER • Islandshest • Kanefart • Snowrafting • Isbading • Elvepadling m.m.

24,5 KM

14,8 KM

183 KM

SPISESTEDER AKTIVITETER BUTIKK ANNET

Kontakt selger:

www.b-a.no

Jan Tore Hemma Allmenningsbestyrer Tlf. 911 68 396 / 625 55 190

3,0 KM

SKI OM VINTEREN OG SYKKEL OM SOMMEREN

15 år gammel startet Espen Vetsch som ekstrahjelp i Sjusjøen Skisenter. Nå er han 28, daglig leder og Sjusjøentusiast.

Det handler det om snø om vinteren og sykkelmuligheter om sommeren. Til glede for hytteeiere og tilreisende på Sjusjøen.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

37

› ESPEN VETSCH

E

spens andre vintersesong som daglig leder i Sjusjøen Skisenter går mot slutten. I de mest hektiske vinterukene er det til sammen 23 personer som jobber tilknyttet anlegget og kafeen. Sjusjøen Alpinsenter driver nemlig også den populære kafeen «Brannhytta». Det er med andre ord en virksomhet som spenner vidt, noe arbeidsdagen også bærer preg av.

- I vintersesongen handler jobben i stor grad om å legge til rette for gode skiopplevelser i bakken. Det betyr selvsagt mye fokus på prepping og finpussing av traseene, å sørge for at sikkerheten er ivaretatt, sikre at heisene går og at skiutleie og andre servicetilbud er best mulig, forklarer Espen.

Så snart påsken er over, blir det fokus på den andre av Espens store lidenskaper på Sjusjøen. Selv om det tar litt tid før favorittstiene er tørre og perfekte for stisykling, er det mange sykkelmuligheter på Sjusjøen. Det er med andre ord ingen grunn til å fortvile selv om tråkkemaskinene tar pause.

Jeg er veldig glad i stisykling selv, og jeg mener vi har et unikt tilbud til syklister. Vi har sykkelutleie hele sommeren. Du kan til og med leie elsykkel hos oss, noe vi ser blir stadig mer populært på fjellet

Sykkelmulighetene er selvsagt godt kjent for alle Birkensyklister. Men du trenger ikke være proff. Åstdalen er et eksempel på et område du kan nyte fra sykkelsetet – uten at du trenger være stientusiast med fulldempet sykkel, spesialutstyr eller sykkelekspertise. Det er rett og slett bare å skaffe seg et kart og legge i vei.

Mange vil gjerne utfordre seg selv litt mer på stier og råk. Også på dette området har Sjusjøen gode alternativer. I Sjusjøen Skisenter kan du leie det du trenger for en fin sykkeltur, og Sjusjøen har et fantastisk tilbud til stisyklister: - Det er et hav av muligheter på Sjusjøen. Her er det tilrettelagt alt fra gruset sti rundt Sjusjøvannet som passer for alle, via fantastiske flytstier innover fjellet og til mer tekniske stier med steiner og andre utfordringer. Her kan du også velge mellom fjellstier over tregrensa eller ulike stier i skogen, sier Espen.

Han nevner flere av sine favoritturer, for eksempel en tur over Lunkefjell, videre til Nordseter over Nevelvatnet. Her er det flere stier å velge mellom, og det er lurt å ta med seg et kart. Sykkelkart kan kjøpes både i skisenteret, på Sjusjøen Hytteutleie, Sport 1 og hos Kiwi, for å nevne noen.

38

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

SYKKELUTLEIE OG PUMPTRACK

I Sjusjøen Skiutleie tilbys utleie av sykler. Her har de både såkalte «hard tails» (sykkel uten demping bak) og fulldempede sykler for stisykling. Det er sykler som er plukket ut av folk med erfaring, og her får du råd og tips til hvilke sykkel som passer best for deg og dine.

- Vi har mange som kommer og leier sykler før de eventuelt kjøper seg sin egen. Sykler kan være ganske kostbart, og det er mange som synes det kan være greit å teste noen turer før de kjøper sin egen. Andre synes det er greit å leie for å slippe vedlikehold, lagring og den investeringen der er å kjøpe seg for eksempel en fulldempet sykkel, forteller Espen.

Skisenteret er for øvrig et fint utgangspunkt for sykkelturen, og det er opparbeidet en pumptrackbane som egner seg til trening og lek – både for voksne og barn.

I skianlegget er det også opparbeidet traseer med svinger, drop og andre elementer, så her ligger det også til rette for lek og moro. På mange måter har sykkelen blitt de nye skiene på fjellet. Med de sykkelmulighetene som er på Sjusjøen, ligger alt til rette for at området også skal hevde seg blant de aller beste stedene for sykling.

INGEN NI TIL FIRE JOBB

Selv om sykkelsesongen står for døra, er det fortsatt mulig å kose seg i snøen. Og det er vintersesongen som er mest hektisk. En typisk vinterarbeidsdag begynner klokken 07 med prepping og forberedelser til åpning av anlegget klokken 10. Da må alt være på plass, og tiden fra sju til ti er vanligvis den mest hektiske. Når alt er i drift, er det normalt tid til litt kontorarbeid og annet forefallende arbeid. Aller best liker han variasjonen i jobben, samt å legge til rette for skiglede.

Sommerstid er det mindre prepping og litt mindre hektisk på morgenen. Likevel er det ikke noen ni til firejobb i Skisenter. For å trives må du rett og slett like det du driver med. Både sommer og vinter. Espen ser på det som en stor fordel at det har blitt helårsaktivitet og helårsansatte i virksomheten.

HEKTISK I SNØPRODUKSJONEN

En skulle kanskje tro det var rolig i skuldersesongen – mellom de mest besøkte periodene i vinter- og sommersesongen. Men det er nok å henge fingrene i da også. Allerede i begynnelsen av august starter arbeidet med snøproduksjon i Natrudstilen. Denne produksjonen går 24 timer i døgnet når det er behov for det. Forberedelsene til vintersesongen er med andre ord travel.

Vårsesongen – fra påsken og mot sommeren - går med til nedrigg, vedlikehold og planlegging. Det er i det hele tatt utrolig mye jobb som ligger bak for at vi skiglade og sykkelglade besøkende skal få lov til å more oss i bakker og på stier, og i skiløyper på Natrudstilen fra høstferien.

PRØV

RETT I LØYPA Sjekk rutetider for Sjusjøen og resten av Norge på ett sted. TA BUSSEN

Last ned ENTUR eller se opplandstrafikk.no

10

Perfekt for større grupper!

Hytter Leiligheter Camping

minutter fra Sjusjøen og Lillehammer

150 sengeplasser

Spisesal med plass til

Fellesrom med plass til

personer

personer

120 140 Kontakt oss: post@mesnali.no / Tlf: 404 05 354 For mer informasjon: www.campsjusjoen.no

BLÅNE SKJEGGLAUS

Vår nye stilart «Skjegglaus» ser du på Norsk Hyttesenter!

Besøk gjerne våre andre visningshytter (på Hellerudsletta og Skeikampen) også.

Blånes hytter gir deg valgmuligheter, og tilpasses din hyttedrøm.

Alle våre modeller leveres i mange størrelser.

Med Blåne hytter har du et godt utgangspunkt for å sette drømmen ut i livet.

igt.no

Vi vet ikke hva du drømmer om, men vi bidrar med inspirasjon i form av mange hyttemodeller, tilbygg og anneks.

Bli inspirert du også, på blåne.no

TLF. 970 96 000 | POST@BLANEHYTTER.NO | BLÅNE.NO

LÅVEN BAR

PÅ ÅRETS GASELLELISTE! Låven Bar oppfylte i 2018 kriteriene for å komme på årets gaselleliste. En gasellebedrift må blant annet ha minst doblet omsetningen over fire år og ha en omsetning på over en million kroner første år. Hvert år kårer Dagens Næringsliv norske fylker og landets mest vellykkede gaseller. Vi har møtt innehaver og driver bak gasellebedriften Låven Bar, Erik Lindstad.

ETTER BRANNEN

Låven Bar er viden kjent, og da den ble totalskadet i brann i mars 2013 ble det medieoppslag både i Altaposten og Aftenposten. «Langrennsløpernes vannhull i brann» var blant overskriftene. Men den handlekraftige eieren Erik Lindstad og hans team hev seg rundt og fikk åpnet servering samme kveld i den tomme kjelleren på det som den gang var Vertshuset Fjellheimen. Det ble det en slags sjokkartet re-start for den populære baren.

FULL RULLE OG ROLIGE DAGER

Nå har det gått fem år, og Erik Lindstad forteller om Låvens oppstandelse og tida etter brannen. Han bestemte seg for å bygge om hele vertshuset til en ny utgave av Låven Bar, han rustet opp og moderniserte. Kafé med matservering og møtelokale i ene delen, bar i den andre. Han forteller om trofaste gjester og full trøkk i helgene.

– Jeg var helt klar på at vi måtte ha adskilte innganger da vi skulle bygge om. I baren er det vennegjenger på afterski som drikker øl og jäger, mens i kaféen sitter familier og spiser middag. Disse gjestegruppene hører ikke direkte sammen, men med denne løsningen er alle happy, sier Lindstad. Han legger til at han også helt bevisst ville ha en liten bar som lett kunne bli smekk full.

– Det er rart med det, men vi tiltrekkes av steder der det er fullt av folk for der er det stemning. Det hadde ikke vært det samme hvis jeg hadde hatt en liten barkrok i det ene hjørnet i et stort lokale.

Det vitner også om kreativitet når vi ser hvordan Lindstad har klart å nyttiggjøre deler av gammel panel og bølgeblikktak fra den gamle brannskadde Låven i den nye. Ikke bare har materialene fått ny funksjon som stilig barvegg og fronter på toalettdørene, men de har også gitt lokalet litt sjel.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

41

› LÅVEN BAR - PÅ ÅRETS GASELLELISTE!

Hva er egentlig drivkraften din?

– For det første er jeg veldig glad i Sjusjøen. Også liker jeg frihet og variasjon. Det er variasjon mellom full trøkk og rolige dager, samtidig kan det være en utfordring.

Du vet, det er ikke lørdag hver dag. Men det å kunne ta en skitur midt i uka hvis været frister, det betyr mye for meg. Trivsel, og at jeg har det moro på jobb sammen men kollegene mine, det er kjempeviktig for motivasjon.

En annen ting er dette med å skape relasjoner, at folk kjenner deg og at du er på plass når alle de andre er der.

Det er viktig for en fjelldestinasjon.

LIVET SOM SELGER

Han forteller om de hektiske årene da han jobbet som selger og hadde 230 reisedøgn i året samtidig som han jobbet på Sjusjøen i helgene. Men etter ti år begynte det å toppe seg. Det kom til et punkt og han tok en viktig avgjørelse.

– Jeg satt i et møte i Nord-Norge, jeg husker det blåste og var skikkelig surt vær den dagen, samtidig ble det lagt ut bilder på sosiale medier fra Sjusjøen i strålende sol og nysnø. Da spurte jeg meg sjøl: Hvorfor i all verden er jeg her når jeg kan gå på ski på Sjusjøen? Men jeg er glad for den erfaringen jeg fikk med meg, og ikke minst setter jeg stor pris det gode nettverket jeg opparbeida meg gjennom de årene. Men nå lever jeg et roligere liv og trives helt utmerket med det.

Det er alltid koselig å ta turen innom Låven for nydelig mat og forfriskninger etter en deilig tur ute i naturen.

42

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

Hvilke planer har du fremover?

– Jeg vil bygge leiligheter, eller en storhytte til våren, på tomta der Sport1 teltet står i dag. Jeg er opptatt av varme senger. Det er ikke nødvendigvis hytteeierne som legger igjen mest penger på Sjusjøen, men det er de som leier. Det er de som leier som drar ut etter frokost for å utforske området og som spiser middag ute.

Det er ikke bygget ut så mye her i dag, men står du midt i Sjusjøen ser det mye ut. Men vi trenger ikke noe seterløkke midt i sentrum. Hvis du går noen meter bort fra sentrum kan du knapt se et hus før du kjem til Rena, sier Lindstad og slår ut med den ene armen i retning øst.

BYGG SENTRUM, DET ER UTVIKLING

Han humrer mens han forteller om enkelte som ikke vil ha utbygging og helst ikke naboer. – Men Kiwi vil de ha! Men naboer? Nei takk! Hahaha!

Sjusjøen hadde ikke vært så mye hvis det ikke hadde vært for de næringsdrivende. Det er de som ha bygget opp merkevaren Sjusjøen. Men for å opprettholde tilbudet må vi ha folk, sier Erik Lindstad. – Bygg sentrum sier jeg, det er utvikling.

Sjusjøen Vi ønsker å være det naturlige førstevalget når det gjelder kjøp og salg av fritidseiendom i vårt fokusområde. Vi har tilhørighet og stor interesse for området, og selger Sjusjøen med hjertet.

Derfor strekker vi oss langt for å være tilstede og tilgjengelig for våre kjøpere og selgere.

Lurer du på hva fritidseiendommen din kan være verdt?

Vurderer du salg eller kjøp, ta gjerne kontakt med oss.

Kirkegata 62 i Nordea, 2609 Lillehammer • www.privatmegleren.no lillehammer@privatmegleren.no • tlf. 61 26 63 60

SOLAVSKJERMING – GARDINER – SENGETØY – INTERIØR – GARN

SOLAVSKJERMING TILPASSET DITT BEHOV! Faghandel med gratis befaring, lang erfaring, kvalifisert rådgiving og rask montering! post@uldvaren.no

FAGHANDELEN I LILLEHAMMER SENTRUM /uldvaren

#uldvaren_lillehammer

#opplevringsaker Hytteturist eller på besøk i Ringsaker? Her er noen tips til minnerike opplevelser du kan fylle godværs- og regnværsdager med gjennom kalenderåret.

JANUAR

FEBRUAR

JULI

Birkebeinerspelet på Mesna

Kafébesøk på Prøysenhuset

Et gnistrende utendørsspel i kalde februar, som treffer både historie- og kulturinteresserte sjeler rett i hjertet. birkebeinerspelet.no

Hva med å ta turen innom Kafé Julie på Prøysenhuset? De kan friste med alt fra lunsjer til fredagskaffe og rustikke middager. Ofte servert med et lite kulturinnslag attåt. proysenhuset.no

AUGUST

SEPTEMBER

InnlandsMarkedet i Moelv Besøk det populære InnlandsMarkedet i Moelv. På Barnas InnlandsMarked kan ungene ri eller kjøre hest, lage mat på bålplassen, hogge ved, hoppe i høyet og kose med dyrene. innlandsmarkedet.no

foto Kristina Meyn Krogvold

Sommeren er et eldorado i Ringsaker!

Her venter rolige kajakkturer og dukkerter i Mjøsa. Action i klatreparken og sykkelturer langs nye stier. Smaksrike måltider under Sommer på Mjøsgårdene. Vandring fra seter til seter for å smake seg fram til den beste vaffelen. Kulturelle dagsprogram og kveldskonserter under Sommer i Prøysen.

Fisketurer, rideturer, slaraffenliv og shoppingmuligheter. Og mye mer! midtimjosa.no - mjosgardene.no - proysenhuset.no - visitsjusjoen.no - ringsaker.no

foto Kristina Meyn Krogvold

foto Chad Bromley

Sommer i Ringsaker

foto Kristina Meyn Krogvold

foto Andreas Bache-Wiig

foto Cecilie Hoe

Istid på torget I januar hvert år lages det iskunst med issklie og skøytebane midt på torget i Brumunddal, til fri benyttelse for alle.

Isen ligger så lenge gradestokken holder seg på den blå siden.

MARS

Skaperfest Workshops og stands, hvor teknologi, kunst og vitenskap møtes på torget i Brumunddal.

Publikum får delta med egen kreativitet og skaperglede. Kanskje vil noen oppdage en gründerspire i seg, mens andre finner en ny hobby? ringsaker.no

foto Jens Haugen Anti Hamar

KONKURRANSE VINN BÅTTUR MED SKIBLADNER! Bli med i trekning om en fribillett med Skibladner, som gir én fri reise–strekning for to personer. Send e-post for å fortelle at du vil være med i trekningen til bmy@ringsaker.kommune.no.

1. juni 2019 trekker vi en heldig vinner.

Premien må benyttes innen utgangen av sesongen 2021.

Les mer om Skibladner på skibladner.no

APRIL

MAI

OKTOBER

Mjøsparken

Tømmerstock

Sommersesongen tilbringes best ved Mjøsa, og kan gjerne starte tidlig. Like bortenfor Mjøstårnet og båthavna i Brumunddal finner du Mjøsas flotteste strandområde.

Den nyanlagte Mjøsparken har badestrand, lekeplass, benker, områdets flotteste skatebaner og boltringsplass til fri benyttelse for folk i alle aldre. ringsaker.no

I juni kan du fylle en helg med festivalopplevelser når Tømmerstock musikkfestival inntar Brumunddal by med store navn på plakaten. tommerstock.no

NOVEMBER

DESEMBER

Matlyst, opera og starten på jula Gå ikke glipp av Matlysfestivalen andre helgen i november. matlystfestivalen.no Få også med deg hovedoppsetningen til RingsakerOperaen, som spilles i november hvert år. ringsakeroperaen.no Siste helgen i november arrangeres det fantastiske julemarkedet på Hovinsholm gård på vakre Helgøya, som det første av mange julearrangementer i regi av Mjøsgårdene. mjosgardene.no

foto Rakel Berg

Det finnes vel knapt noe sted hvor høsten er vakrere enn på fjellet. Selve høstferiedrømmen finner du på Sjusjøen. Der har de vakreste farger lagt seg som et teppe over landskapet, og det inviteres til en rekke morsomme aktiviteter for store og små. sjusjoen-skisenter.no - visitsjusjoen.no

foto Mathilde Nicoline Bergersen

foto Ricardofoto

Høstferie på fjellet

foto Frederik Garshol

Grytidlig på våren, mens Mjøsa har lav vannstand, kan du vandre tørrskodd over til Steinsholmen fra stranda nedenfor Stein gård ved Ringsaker kirke. Mjøskastellet ble reist på 1200-tallet, og ruinene kan fortsatt sees. Få også med deg helleristningene på land. ringsaker.no

foto Kristina Meyn Krogvold

foto Kristina Meyn Krogvold

Oppdagelsesferd til Mjøskastellet

JUNI

Jul i Prøysenland Ringsaker er Prøysenland, og det synes kanskje aller mest når det er jul. Blant 250 julearrangementer i løpet av årets fem siste uker, finner du helt sikkert et koselig marked eller forestilling som gir den gode, varme julestemningen! proysenhuset.no mjosgardene.no – ringsaker.no

Les mer på

Ringsaker.no

VEDSALG

SKIGARD

HYTTETJENESTER

Vi hos Fjellved AS hjelper deg gjerne med ved, skigard, hyttetjenester eller snømåking. Vi holder til i Sjusjøen, men kommer til din hytte når du måtte trenge det! Bestilling av våre tjenester kan du enkelt gjøre på våre nettsider fjellved-as.no

Gålågynten

Opplev Tindekvaliteten (->) Enkelt

(->) Valgfrihet

(->) Fagfolk (->) Trygghet

@tindehytter

Vi gjør det enklere å være hyttekjøper.

Du får en komplett leveranse og Tinde håndterer hele byggeprosessen for deg!

postkasse@tindehytter.no

+47 940 89 000

› KRISTIN STØRMER STEIRA

Fristedet Sjusjøen – Det er ingenting som å våkne til lyden av løypemaskinen som kjører forbi og vite at de nykjørte løypene venter på meg, sier tidligere langrennsløper og olympisk mester, Kristin Størmer Steira.

I drøye 10 år har hun vært hytteeier på Sjusjøen og brukt området til alt fra trening og jobb til rekreasjon.

– Da jeg var midt i langrennskarrieren og valgte å flytte til Drøbak i 2008, trengte jeg et sted å gå på ski. Drøbak er ikke særlig snøsikkert, men på Sjusjøen kunne jeg være en del av langrennsmiljøet og trene i landets beste skiløyper, forklarer hun. Det var tiden på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) gjorde at hun ble godt kjent på Sjusjøen og senere valgte å kjøpe hytte der.

– Det var en periode i livet da jeg jeg bodde og tilbragte mer tid på Sjusjøen enn noe annet sted. Men det var bare fint, for jeg elsker Sjusjøen, legger hun til.

FRA KARRIERE- TIL FAMILIELIV

Etter at Kristin ble mamma for to år siden og la proffkarrieren på hylla, har mye forandret seg for den folkekjære langrennsprofilen. Hun har flyttet til Lillehammer og startet en ny karriere i NTG Kompetanse AS, hvor hun er daglig leder og tar seg av alt det administrative.

– For tiden utarbeider jeg for eksempel faglige planer og treningsopplegg for 29 kinesiske utøvere som har kommet til Norge for å bli bedre på ski. Kineserne er bosatt på Lillehammer, men kommer til Sjusjøen og Natrudstilen for å trene. Det er en utrolig spennende oppgave, sier Kristin.

Med jobb- og familieliv, blir det mest dagpendling til og fra Lillehammer, men hytta på Sjusjøen blir fortsatt mye brukt.

Kristin Størmer Steira storkoser seg på Sjusjøen

– Skiløypene har vært en veldig viktig del av hyttelivet på Sjusjøen. Det er det fortsatt, selv om fokuset er annerledes nå. Jeg ser på Sjusjøen som fristedet mitt, et sted hvor jeg kan komme meg litt unna. Etter at jeg ble mamma, har jeg brukt området på en annen måte enn tidligere. Det har gått mer i skiturer med pulk sammen med verdens beste turkamerat og formiddager på lekeplassen, smiler hun.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

47

› SKINSTADGUTTENE

Lengter alltid hjem til Sjusjøen Brødrene Mårten og Petter Soleng Skinstad reiser verden rundt for å gå skirenn. Grunnlaget legges imidlertid i Ringsakerfjellet, og uansett hvor de er lengter de alltid hjem til Sjusjøen.

M

årten og Petter Soleng Skinstad er født og oppvokst på Gjøvik og de siste femseks årene har de bodd på Lillehammer.

Det er imidlertid på Sjusjøen de føler seg aller mest hjemme, og etter at familien bygget seg hytte der rett etter årtusenskiftet har det blitt gått tusenvis av kilometer i løypene i Ringsakerfjellet.

VERDEN RUNDT PÅ LANGRENNSSKI

Sammen har gutta organisert seg i laget Team Sport 1 Skinstad, der pappa Åge Skinstad bidrar som trener og en av mange støttespillere. Denne vinteren har teamet konkurrert over hele verden, og lista over land gutta har besøkt begynner å bli imponerende lang.

– I vinter har vi til sammen gått skirenn i Norge, Kina, Sverige, Finland, Russland, USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og Estland. Fortsatt gjenstår nok en tur 48

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

til Russland og sesongavslutning på Island, med en liten tur til Svalbard i mellom. Legger du til skirenn vi har gått i andre land tidligere sesonger, kan du trygt si at vi har vært innom en del forskjellige skiløyper og land, forteller eldstemann Petter.

Gutta kan blant annet avsløre at både USA og Canada byr på fantastiske skiforhold og stor interesse rundt ulike arrangementer, med den amerikanske birkebeineren som et naturlig høydepunkt. I et område som kryr av røtter til Skandinavia samles over 10.000 langrennsløpere hvert eneste år, og som nordmann føler man seg ekstra velkommen.

Over dammen er langrennsinteressen større enn mange er klar over, selv om den selvsagt drukner litt i interessen som er rundt deres nasjonalidretter. De som bryr seg om langrennssporten er imidlertid veldig, veldig

interessert og som norsk langrennsløper føler man seg utrolig velkommen. Et litt artig poeng er at Sjusjøen gjerne er et tema som stadig blir nevnt, og i både USA og Canada oppleves Sjusjøen nærmest som et mekka for langrennsinteresserte. At vi da kan fortelle at vi har hytte midt i løypenettet gjør oss jo ikke noe mindre populære, forteller Mårten, som også kan avsløre at de har hatt hyttebesøk fra både USA og Canada de siste årene.

FÅR UTLENDINGENE TIL FJELLS

Også i land som er mindre kjent for sine langrennsløpere har Sjusjøen en spesiell posisjon. Gutta i Team Sport 1 Skinstad har venner og bekjente fra store deler av verden, og spanjoler og islendinger er sammen med tyskere, sveitsere og østerrikere blant som har fått hjelp med å komme seg frem til Sjusjøen. Her har gutta bidratt med både booking av hytter, henting på togstasjonen og andre former for hjelp, alt for at deres skivenner skal få oppleve verdens beste langrennsløyper.

- I vintermånedene kunne vi nok nesten drevet med hytteutleie på heltid, og takket være god hjelp fra gjengen hos Destinasjon Sjusjøen kan vi i hvert fall hjelpe en del utenlandske venner med å komme seg til fjells. Det gir oss mye glede å se hvor mye det kan bety for utøvere fra mindre nasjoner å få trene i løypene de drømmer seg bort til, og på kjøpet får vi god matching og venner for livet, forteller Petter.

I tillegg til de utenlandske langrennsløperne som gutta selv sørger for at havner på Sjusjøen, gleder de seg stort over å se stadig flere briter, dansker, tyskere, amerikanere og skiturister fra andre nasjoner i løypene. I vinter var hver fjerde deltaker i Birkebeinerrennet fra utlandet, og i en idrett som stadig utvikler seg og ønsker enda bredere deltakelse varmer dette et langrennshjerte.

Gutta kan også fortelle at uansett hvor de er i verden, så følger de alltid med på både værmeldinger, løypestatus og nyheter på Sjusjøen, ettersom de får spørsmål fra kjente og ukjente hver eneste uke om hvordan forholdene er. Samtidig sitter de selv og gleder seg til å teste de samme forholdene, noe som kanskje ikke er så rart når du ser hvor fantastisk fint det kan være i Ringsakerfjellet.

SETTER PRIS PÅ VARIASJONEN

Etter hvert som Sjusjøen har utviklet seg, har nye muligheter kommet til - både sommer og vinter. Nettopp denne variasjonen vet gutta å sette pris på, og nå brukes Sjusjøen nesten like mye om sommeren som på vinteren.

- Med en av landets beste rulleskiløyper, et treningssenter som inneholder alt vi trenger og turstier så langt øyet kan se har vi etter hvert begynt å tilbringe mye tid på Sjusjøen også i sommerhalvåret. De siste årene har vi også hatt treningssamlinger i Birkebeinerbakken Panorama Lodge, der vi har gitt unge langrennsløpere muligheten tilå trene med oss i vårt favoritterreng. Disse samlingene har vært veldig fine og har betydd mye for både oss og de 15-20 utøverne som har fått være med oss, forteller Petter.

En annen ting gutta setter stor pris på, er muligheten til å gå i lette løyper innover myrene når de vil eller klatre bakker opp mot fjellene når det skal presses litt tøffere. Når været er godt søker de seg innover fjellet, mens skogsløypene er det naturlige valget når værgudene slår seg vrange. For eliteløpere som Mårten og Petter betyr det også mye å ha to-tre konkurranseløyper å legge hardøktene til, og kunstsnøen i Natrudstilen er kjærkommen når natursnøen lar vente på seg.

LENGTER ALLTID HJEM TIL SJUSJØEN

Selv om gutta reiser verden rundt med langrennsski, lengter de alltid hjem til Sjusjøen. Det er her de tar sesongens første stavtak innover fjellveiene, og etter å ha gått på ski i seks-sju måneder er det her de avslutter sesongen med sitt eget lille skirenn sammen med gode langrennsvenner.

- Vi trives aller best på Sjusjøen, og her legger vi mye av grunnlaget før sesongen starter for alvor. Mellom konkurransene tilbringer vi mest mulig tid på Sjusjøen for å lade batteriene, og når andre legger bort skiene for våren går vi på ski så lenge Haukåssveen og gutta kjører løyper til oss, forteller yngstemann Mårten med et smil.

Om du følger gutta i sosiale medier får du også full kontroll på forholdene på fjellet, både sent og tidlig på sesongen, og om du har noe du lurer på er de ikke sene om å svare. Mårten og Petter Soleng Skinstad brenner rett og slett for både Sjusjøen og langrennssporten, og deler det mer enn gjerne med følgerne sine.

Det står med andre ord ikke på mulighetene på Sjusjøen, men uansett hvor du befinner deg må du ikke bli overrasket om du møter to brødre i full fart i matchende klær. De trives tross alt aller best på Sjusjøen!

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

49

Gjør hytta trygg og sikker med alarm fra Verisure Våre lokale Sjusjøen-selgere og -installatører har god kjennskap til området og er opptatt av fornøyde kunder.

Kontakt Branch Manager Ole Christian Ulen på telefon 480 49 636 for en uforpliktende befaring.

Sjusjøen Vel er en interesseorganisasjon for hytte- og leilighetseiere i sentrale områder på Sjusjøen som: Gutubakken, Vassbakken, Graaten, Heståsen/Heståsmyra, Birkebeinerbakken, Storåsen, Kroksjølia. Alle som ønsker kan bli medlem, uansett hvor du har hytte. Formålet med Sjusjøen Vel er å ivareta medlemmenes interesser. Vi har ca. 1600 medlemmer, og er et av Norges største hytte-vel. Vi har årsmøte en gang i året.

Vi er opptatt av saker som: • hva vi får igjen for det vi betaler i skatt og avgifter til kommunen • ryddige og gode avtaler for sommervedlikehold og vinterbrøyting av hytteveier • aktiv deltaker i utforming/merking av skiløyper og stier • forskjønning av Sjusjøen • bevare Lunkelia som felles friluftsområde for alle • skånsom fortetting forøvrig • trafikkforhold på Sjusjøen • bærekraftig forvaltning av fjellområdene for naturverdier og friluftsliv • forvalte kulturhistoriske setermiljøer på Sjusjøen på en god måte • sosiale møteplasser som barneskirenn og fiskekonkurranse

Vi tilbyr: • Sjusjøposten 4 ganger i året i vanlig post og elektronisk • www.sjusjoenvel.no • abonnere på nyhetsbrev per mail • Facebook-side som heter: Sjusjøen Vel Medlemskontigent: Kr. 400 per år.

Kom gjerne med innspill til saker som er viktige for oss som har hytter/leiligheter på Sjusjøen. Ønsker du å støtte opp under vårt arbeid kan du gå inn på vår hjemmeside og melde deg inn elektronisk.

Kontakt oss: Sjusjøen Vel,Postboks 280, 2612 Sjusjøen Vi kan også kontaktes på e-post:post@sjusjoenvel.no

› SJUSJØEN LODGE

TO FANTASTISKE STORHYTTER

SJUSJØEN LODGE Sjusjøen er et flott og familievennlig område med et stort utvalg aktiviteter. Det gjør området til et perfekt sted for å markere bursdager, arrangere bryllup eller konfirmasjoner. Leier du en storhytte kan du skape en helt unik opplevelse ut av ferie, helg eller merkedager.

- Vi ser at de som allerede har tilhold på Sjusjøen enten gjennom egen hytte eller ved at de leier hytte der ofte ønsker å invitere venner og storfamilie til området. Det kan være i forbindelse med en merkedag som en rundt tall eller bryllup. Det blir mer minnerikt og mer samvær om du tilbringer tiden sammen, og i en storhytte slipper du følelsen av å bo oppå hverandre, forteller Sveinung Austefjord, som eier Sjusjøen Lodge gjennom selskapet Romerike Eiendomsutvikling.

Sjusjøen Lodge består av to storhytter i et tun med et tilknyttet anneks med badstu, tørkerom, vaskerom og smørerom. Beliggenheten er tilpasset aktive gjester; her sklir du rett ut i bakken i Sjusjøen Skisenter, tidligløypene i Natrudstilen ligger i umiddelbar nærhet og sykkelmulighetene ligger rett utenfor døra i sommersesongen.

- Hyttene er svært populære blant treningsgrupper på samlinger, men vi har også gjester som bare ønsker å samle storfamilien i forbindelse med en ferie eller langhelger. Med så god plass og mange aktiviteter i umiddelbar nærhet, slipper man å være i veien for hverandre, sier Austefjord.

KAN LEIES SAMLET ELLER HVER FOR SEG

De to storhyttene sto ferdig i 2014 og 2015 og har blitt svært populære i utleie. Hyttene er store og effektive med mange sengeplasser, samtidig som oppholdsrommene sørger for god atmosfære og koselig hyttefølelse.

Det er til sammen mer enn 70 sengeplasser i de to hyttene, så her er det god plass både til idrettslag på samling, bedrifter som vil ha et felles arrangement, private arrangement og andre store grupper.

Hyttene kan naturligvis også leies enkeltvis. Lodge 1 har 44 sengeplasser fordelt på 12 soverom, mens Lodge 2 har 30 sengeplasser. Begge hyttene har velutstyrte kjøkken og god plass til bespisning. Her kan den enkelte selv velge om man vil kokke selv, leie inn kokk eller bruke catering. De fleksible allrommene kan også brukes til å vise presentasjoner, gruppearbeid eller forskjellige aktiviteter for ulike grupper. Hyttene passer dermed godt for ulike aktiviteter. Det finnes en egen aktivitetsmeny med blant annet utflukter, skyting/skiskyting, sykling, bueskyting, ulike teambuildingsaktiviteter, foredrag og annet som kan tilpasses de som leier hytter.

- Vi får gode tilbakemeldinger både fra treningsgrupper, fra firmaer som legger ulike arrangement her og fra private som ønsker å samle større grupper. Storhytter som dette vil gjerne gi en lavere pris per besøkende enn konkurrerende tilbud. Samtidig er det mer fleksibelt, hyggeligere og annerledes enn for eksempel å bo på hotell eller å leie flere småhytter, forklarer Sveinung Austefjord.

Om du ønsker deg rikelig med plass i behagelig atmosfære anbefales storhyttene i Sjusjøen Lodge. De to hyttene får strålende tilbakemeldinger fra fornøyde gjester.

STORT BEHOV FOR STORHY TTER

Sjusjøen Lodge ble bygget i samarbeid med Ringsaker Almenning som følge av et behov for denne typen overnattingsmulighet. Fra før hadde Austefjord flere hytter av mer «vanlig» størrelse til utleie, men opplevde stadig at det var behov for hytter som kunne ta større grupper.

LEIER UT GJENNOM SJUSJØEN HY TTEUTLEIE

Sveinung Austefjord har valgt å la Sjusjøen Hytteutleie ta seg av alt som har med utleie av hyttene å gjøre. På sikt mener han det både er mest lønnsomt og den enkleste måten å organisere dette på. Til daglig jobber han om lærer på en ungdomsskole, og eiendomsutvikling og hytteutleie er en bigeskjeft ved siden av denne jobben.

- Jeg tror det er mye enklere å ha noen med lokal tilknytning til å ta seg av det praktiske knyttet til utleie.

Det er betryggende både for oss som utleiere og for de som leier at det er noen i nærheten dersom det skjer noe eller om det er noen spørsmål. Vi tror også at vi det er effektivt med tanke på å få leid ut flest mulig uker, forteller Austefjord.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

51

Noe du skulle ha fixet på hytta?

Hyttefixer´n hjelper deg med det aller meste >> Vaktmestertjenester >> Service og vedlikehold >> Nybygg >> Tilbygg >> Oppussing >> Skigard >> Torvtak >> Solcelle >> Liftutleie

Kontakt oss i dag! tor.ole@hyttefixer.no Telefon +47 90 84 42 78 www.hyttefixer.no

SJUSJØEN – Tlf 900 38 077 GRAVING • TRANSPORT • SNØBRØYTING • HYTTESERVICE

Å spille inn en tv-serie er en omfattende jobb. Når serien Mer enn gull skulle spilles inn i nytt format på Sjusjøen, måtte destinasjonen til og med sørge for et mirakel for at innspillingen kunne gjennomføres.

MER ENN GULL – Det er 4. sesong vi lager av serien, forklarer Ole Kristiansen i produksjonsselskapet TV Inter. – Denne gangen var vi på jakt etter å forandre formatet. Vi lette etter et nytt sted å være som ga deltakerne ro og inspirasjon til gode samtaler, og hvor vi hadde aktiviteter rett i nærheten.

Konseptet til Mer enn gull går ut på at 6 tidligere idrettsutøvere som hver og en har skapt stolte norske idrettsøyeblikk, skal være sammen i en ukes tid. Har skal de konkurrere i hverandres idretter og møte motstand fra nye talenter innen idretten det konkurreres i. Men vel så mye handler serien om de gode samtalene deltakerne i mellom. De gode historiene fra en lang idrettskarriere, erfaringene de har gjort seg og hva karrierene har betydd for utøverne utover å ha gitt dem heder og ære.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

53

› MER ENN GULL

De forrige sesongene hadde blitt spilt inn i Vågå i Gudbrandsdalen, noe som hadde gitt en gammel og ærverdig setting for samtaler og konkurranser. Men med å flytte produksjonen til Sjusjøen, ønsket skaperne å gjøre settingen mer moderne. Det var likevel et lite sjansespill å flytte lokasjonen. – Da vi tok kontakt med Sjusjøen visste vi ikke hvordan det ville fungere. Vi visste hva vi hadde, men nå var vi spente.

ET STORT MESTERSKAP

– Det er en ekstremt krevende produksjon, forteller produsenten. Det kan nesten sammenlignes med å arrangere et større mesterskap. Det ble arrangert 6 konkurranser i 6 forskjellige idretter. Hver dag var 30 personer på jobb i produksjonen av serien. Logistikken var det Destinasjon Sjusjøen som sto for, slik at kon-

Kameracrewet sjekker at myggen sitter godt på Anders før opptak.

God mat skaper gode samtaler.

Hver episode starter med en frokostsetting.

54

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

kurransene kunne holdes og at alle foran og bak kamera fikk det de trengte for å lage et flott tv-program. Deltakerne ble innkvartert på to lodger, fikk servert lokal mat og ble fraktet fra aktivitet til aktivitet, fra morgen til kveld.

– Tilsvarende serier blir spilt inn om våren og sommeren, forteller produsenten. Men innspillingen vår foregikk over 10 dager i midten av oktober. Og i vårt konsept skal deltakerne konkurrere i både sommerog vinterøvelser, forklarer Ole. Det bød på helt spesielle logistikkutfordringer. Å GJØRE JORD OM TIL SNØ

Vanligvis er snøen på Sjusjøen på plass i god tid før høstferien begynner, men etter tidenes varmeste som-

› MER ENN GULL

Deltakerne: Kristin Størmer Steira, Anders Jacobsen, Kjersti Grini, Erling Jevne, Hans Petter «Burre» Buraas og Roar Strand.

mer var det ennå ikke et snøfnugg av snø å se da serien skulle spilles inn. På andre innspillingsdag skulle det arrangeres en slalomkonkurranse. På innspillingsstedet stod det bare en jordhaug. Men Sjusjøen er aldri helt fullstendig tom for snø heller. Løypebas og mirakelmann Johannes Haukåssveen visste råd og på 24 timer ble jordhaugen forvandlet til en alpinbakke, hvor slalomkonkurransen kunne gå som planlagt. 1500 kubikkmeter snø ble fraktet inn før regissøren rakk å si action, og sikret de vinterlige opptakene til serien. – Deltakerne bare måpte når de så bakken stå der, forteller produsenten.

Det gikk slag i slag gjennom dagene. Hver episode starter med en frokostsetting. Så bærer det til en aktivitet eller konkurranse, før deltakerne møtes igjen til middag. På Sjusjøen var heldigvis alle aktivitetene innenfor en radius av 30-45 minutters kjøring. Destinasjonen fraktet deltakerne til enhver lokasjon og alt gikk på skinner gjennom opptakene. – Jeg har egentlig bare superlativer å komme med, sier produsenten om logistikken.

MATPRAT

God mat er også en viktig ingrediens i programmet.

– En fin atmosfære med god mat får deltakerne til å skinne, mener produsenten. – Derfor er vi veldig opptatt av at maten. God mat skaper gode samtaler! All maten som var servert i programmet var lokalprodusert.

Elgen og rypene deltakeren fikk servert var skutt omtrent på innspillingsplassen, og var ganske så kortreist.

Den lokale kokken Espen Veslum fra Matfatet i Brumunddal disket opp retter som deltakerne knapt hadde sett maken til. – Jeg visste ikke at man kunne lage is av brunost, for å si det slik, sier Ole. Etter en aktiv dag med konkurranser i snødekte slalombakker, er is av brunost og andre spesialiteter det som skal til for å sette i gang den gode samtalen blant deltakerne på Mer enn gull. I tillegg til veldig mye jobbing som aldri vises på skjermen. Selv ikke når det utøves mirakler i arbeidet. Serien er i syv episoder og starter mandag 22. april kl 20:00 på TV2.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

55

RUSTAD HOTELL & FJELLSTUE

Kurs & konferanse Skreddersydde arrangementer etter dine ønsker.

25 minutter fra Lillehammer. God mat, moderne fasiliteter og hyggelig atmosfære.

Rustad Hotell & Fjellstue, 2612 Sjusjøen Tlf: 62 33 64 64 post@rustadhotel.no

M TA G

E

TIS RA

AM DF Z

I

IN IPL

N LIE

EF

TI

A OR

E LH

LL

E

L

!

YA Ø G

R AT KL

E

E OV E R

2 R1

www.rustadhotel.no

ÅR

Foto: Rakel Berg Design: Kong Arthur

PARKEN ER ÅPEN 10-17

Klatreparken har åpent alle skolens ferie- og fridager fra rundt påsketider til midten av oktober. Vi har også åpent for grupper utenfor åpningstidene, både sommer og vinter.

helgøyaklatrepark.no Helgøyvegen 1035, 2350 Nes på Hedmarken Contact/booking: +47 952 12 055 / post@helgoyaklatrepark.no

HYTTEINTERIØR

TAR VARE PÅ HYTTEFØLELSEN I NY HYTTE Da Eva og Rune Bergsodden fant drømmetomta på Storåsen, byttet de ut den gamle hytta med en ny hytte fra Boligpartner. Store vindusflater slipper lyset inn og gir nærhet til naturen utenfor. En natur som er premissgiver for fargene i hytta.

M

øbler, tepper, gardiner og puter tar igjen de naturlige fargene. Vegger, tak, lister og gulv ligger i samme rolige fargetoner – med farger du finner i naturen på Sjusjøen.

Lite synes å være overlatt til tilfeldighetene i hytta som stod ferdig i 2017.

- Vi har handlet omtrent alt som er av nye interiørprodukter i butikken til Rom for Rom i Brumunddal. Vi kjenner dem fra før og vet at produktene de selger er av god kvalitet. I tillegg kommer de med gode råd og innspill, forteller Eva. Rune har selv jobbet i Boligpartner, og gjennom den jobben har han naturlig nok sett veldig mange hytteløsninger. Da de skulle bytte fra en eldre hytte til en ny og moderne hytte tilpasset eget behov, hadde de ganske klare planer om hvordan det skulle se ut. De ønsket at hytta skulle ha en annen stil enn den de har hjemme og la stor vekt på å beholde hyttefølelsen.

GOD HJELP FRA ROM FOR ROM INTERIØR

Å bygge hytte er en prosess hvor det må tas mange valg.

Eva og Rune har lagt vekt på å bruke lokale håndverkere til å sette opp hytta, og de skryter av snekkerarbeidene.

Samtidig har de diskutert farger og produkter med blant annet interiørkonsulentene hos Rom for Rom. - Siden vi visste ganske godt hvordan vi ville bygge og innrede den nye hytta, har ikke vi benyttet oss av Rom for Rom når det gjelder planløsninger og arkitektur.

Men vi har likevel diskutert farger, handlet mye gjennom dem, og de har satt oss i kontakt med leverandører som har spesiallaget både sengeløsninger og plasstilpassede benker og møbler. Vi har også fått hjelp til å finne trekk til benkeputer og annet. Du får mange gode råd når du besøker butikken deres, forklarer de to.

Interiørkonsulentene Anne Elisabeth Liberg og Lise Lene Høiby i Rom for Rom forteller at hytteeiere er en voksende kundegruppe.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

57

› TAR VARE PÅ HYTTEFØLELSEN I NY HYTTE

I tillegg til å drive butikk med interiørstudio med egen tekstilavdeling, tilbyr de rådgivning fra planleggingsfasen til ferdig hytte. Det kan dreie seg om alt fra behovsanalyse og arealdisponering/planløsning til produktvalg og fargevalg. Produktene innbefatter både møbler, solskjerming og gardiner, tepper og puter og andre interiørprodukter. Hyttekundene er både de som bygger ny hytte og de som skal oppgradere eller pusse opp gamle hytter – gjerne knyttet til generasjonsskifte eller overdragelse av hytter. Mange ønsker sitt eget særpreg på hytta, og da kan det være nyttig å ha en interiørkonsulent som diskusjonspartner.

GODE LØSNINGER

Det er ikke fritt for at man blir litt misunnelig på noen av løsningene. Benken ved siden av peisen er for eksempel perfekt for å sitte og se utover Sjusjølandskapet – det slake og milde terrenget ned mot Fjellelva, med Midtfjellet, Snørvillen og Moste i bakgrunnen. Noen meter nedenfor hytta ser man skiløpere som koser seg i Gjestbuåsrunden.

- Jeg blir aldri lei av å sitte her og kikke ut. Naturen og lyset endrer seg med årstidene, med tid på døgnet og med været. Vinterlyset er helt spesielt, og jeg er glad for at vi har så store vinduer som slipper lyset inn, sier Eva. Med fast adresse Moelv er ikke turen på hytta noen lang ekspedisjon. 35 minutter fra døra hjemme til hyttedøra framstår som en drøm for mange. Det betyr også at hytta blir mye brukt – skiutstyret står på hytta til daglig. Begge er ivrige brukere av løypene om vinteren og sykkelstiene om sommeren.

- Nærheten til hytta gjør at den blir mye brukt. Hyttefølelsen gjør at du senker skuldrene og koser deg på hytta – selv om det kanskje bare er en kort tur. Og vi bruker den nye hytta vesentlig mer enn vi brukte den gamle, forteller de to.

Kanskje henger det sammen med et gjennomført hytteprosjekt. Det er gjerne slik at man oppsøker og oppholder seg mer der man trives godt. En god hyttefølelse bidrar til slik trivsel.

Eva og Rune Bergsodden byttet ut en eldre hytte med ny Boligpartnerhytte da de fant drømmetomta.

Store vinduer og luftig stue gir god romfølelse.

58

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

› MJØSEN GOLFKLUBB

TA BILDE AV SIDEN OG FÅ 20% RABATT PÅ GREENFEE

BANEN MED MJØSUTSIKT FRA ALLE 18 HULL Mjøsen Golfklubb er en klubb for alle typer golfspillere. En klubb å besøke for den høye og den lave, spillende både høyt og lavt. Du kan alltid ta deg en tur til Mjøsen for å trene, spille eller å slå av en prat med likesinnede. Spenningen med spillet, naturopplevelsen og det sosiale aspektet, alle har de en betydning for opplevelsen du får som golfspiller. Her er alle aspekter ivaretatt.

Hele sesongen foregår det flere turneringer hvor alle som ønsker det kan delta. Tirsdager er det seniorgolf, torsdager dame- og herregolf med 9 hulls turnering på ettermiddagen. For den som har lyst til å lære seg og spille golf finnes det flere begynnerkurs i løpet av sommeren.

BANEN

Mjøsen GK har en 18 hulls bane par 71. Banen er en skog- og parkbane med Mjøsutsikt fra alle 18 hull og flotte omgivelser å spille i. I tillegg er det driving range samt treningsområder. Butikken har golfutstyr, servering og er åpen hele sesongen.

Mjøsen Golfklubb har spesielle tilbud for medlemmer i andre klubber som ønsker å spille flere runder (greenfeehefte). På msgk.no kan du finne informasjon, baneguide og video film som viser alle hull på banen.

VEIBESKRIVELSE

Fra Sjusjøen kjører du Sjusjøvegen og tar av 216 Åsmarkvegen retning Moelv. I Moelv sentrum følger du Storgata retning Lillehammer. Ved «Best» bensinstasjon er det skiltet Golf-klubb til høyre. Avstand omtrent 33 km / 35 min. www.msgk.no

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

59

› TRENINGSRÅD

TRENING

TRENINGSRÅD FRA GOTAAS OG BRÅ Enten du er mosjonist eller higer etter nye rekorder i Birken: – Tren krefter inn i kroppen, råder Thor Gotaas.

Forfatteren og treningsentusiasten mener altfor mange, spesielt menn, kommer i en krisealder hvor de trener som idioter.

– De er 25 år i hodet, og tenker kroppen er det samme.

Så trener de deretter. De kjenner ikke sin egen begrensning og overdriver gjerne.

I stedet for å være helt «galematias», mener Gotaas du skal trene noe du synes er morsomt. Noe du kan gjøre ofte. I tillegg burde du variere treningen gjennom året. Slik vil du trene kreftene inn i kroppen i stedet for å rive den ned og gå på en skadesmell. Selv foretrekker han å løpe i naturen, sykle og gå langrenn om vinteren. I tillegg trener han styrke med egen kropp som vekt.

60

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

– Lytt til kroppen og bli kjent med begrensningene dine, råder han.

Den tidligere gymlæreren har trent hele livet. Han mener bevegelse er livet og stillstand er døden. Det har inspirert han til å skrive utallige bøker om løping, ski og trening. I sin 32. og hittil nyeste bok «Oddvar Brå – et skiløperliv», har han skrevet om den kjente langrennsløperens liv. Sammen har de reist landet rundt og snakket om boka og trening. Til deg som vil knuse egne rekorder er Oddvar Brås oppskrift som følger: – Det er avgjørende å trene variert. Varier intensiteten med både langkjøring og intervaller. Er det ski du skal prestere på, kommer styrke i overkropp også godt med.

FOLKEREPUBLIKKEN

sKINA

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

61

› FOLKEREPUBLIKKEN SKINA

Kristian Sveen. trener for det kinesiske langrennslaget

Hva skjer den dagen 1,4 milliarder kineserne blir født med ski på beina?

Vi besøkte fortroppen; det kinesiske skilandslaget som trener på Sjusjøen.

K

ina er verdens fabrikk. Her lages alt i verden.

Jaja, må de ha tenkt utallige ganger, vi får lage denne merkelige varen de ber om. Men noen ganger dukker det opp produkter som gjør at de må tenke – hm, kanskje dette er noe for oss også?

Blant annet finnes det fabrikker i Kina som lager produkter for kjente og kjære norske merker som Swix, Dæhlie og Johaug. Klær og utstyr for skiglade nordmenn har vært en lukrativ næring i Norge. Det har de kinesiske fabrikantene lagt merke til. Nå har de fått en idé: Klær og utstyr til skiglade kinesere.

Problemet er bare at ingen i Kina vet noe særlig om hva ski er, eller kan noe som helst om langrennssport. Men ved å lage et kinesisk landslag som viser seg frem på tv og hevder seg i konkurransen mot etablerte skinasjoner, kan det fort endre seg. Og med et vinter-OL i Beijing om hjørnet i 2022, kan plutselig 1,4 milliarder kinesere bli like opptatt av ski som 5 millioner nordmenn. Eller for å si det på en annen måte:

Hvis kun 3,6 promille av Kinas befolkning blir født med ski eller rulleski på beina, tilsvarer det en størrelse på Norges befolkning.

Kina har som mål å ta en topp 10-plassering i OL på hjemmebane og har hyret norsk ekspertise for å nå målet. I skiskyting får de hjelp av Ole Einar Bjørndalen.

I langrenn får de hjelp av er Kristian Sveen. Vi møtte 62

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

sistnevnte under trening med det kinesiske langrennslaget på Natrudstilen.

EN JOBB Å GJØRE

På Natrudstilen er 10-15 kinesere i gang med oppvarmingen og fyker rundt journalist og fotograf i frisk fart.

Disse utøverne ser ut til å være godt vante med å ha ski på beina. Kristian forklarer oss at det ikke akkurat har vært slik fra dag én. – Da jeg skulle velge ut utøvere med potensiale, var det kun én som hadde gått på langrenn, forklarer Kristian til oss. Resten hadde aldri satt sine ben i en Rottefella-binding. Med andre ord: Her var det en jobb å gjøre.

Kristian har det siste året vært 18 dager hjemme. De 347 andre dagene av året har gått med til å trene den nye skinasjonen Kina. Etter at han fikk jobben for to år siden har Kristian til sammen vært 10 måneder i det fjerne østen. Det er tydelig at dette er treningsleire som på alle måter ligger langt utenfor skisporene på Natrudstilen. – En treningsleir i Kina er noe helt annet enn i Norge, nøyer Kristian seg med å si. Antakeligvis er det lite å finne på annet enn å trene i kinesiske treningsleire.

For å sette sammen et landslag begynte Kristian å se etter løpstalenter. 180 utvalgte personer i rett alder ble prøvd ut gjennom løpstester. Så tok de det derfra. Noen lærer seg skiteknikken. Andre ikke.

– Hvordan de responderer på treningen er også forskjellig, forteller Kristian. – To jenter som aldri før hadde trent, klarte akkurat løpstesten og kom inn på laget.

Nå har de nettopp konkurrert i Norgescup og kommet innenfor topp 10 i hver sin klasse. Og Norgescup-en, den er tøff, understreker Kristian.

DISIPLINERTE KASAKHER

Kristian gir ordre på kinesisk til utøverne som straks fyker av sted. Det vil si; det viser seg å være kasakhisk, en tyrkisk språkgruppe som brukes i en region i Xinjiang som befolkes av kasakher. Dette er et nomadefolk av tyrkisk og mongolsk opphav. Et sentralasiatisk steppefolk som kanskje har bedre forutsetninger for å konkurrere på ski enn den jevne kineser? Kasakhstan, et land hvor 65 % av befolkningen er kasakher (som navnet på landet hinter om), har jo gjort det bra på ski.

Så hvorfor skulle ikke da den neste Vladimir Smirnov kunne komme fra Xinjiang? Men uansett genetiske for- Bayani Jialin utsetninger, trening må til for å lære og gå – og gå fort – på ski.

DA BAYANI BRAKK STAVEN

Den eksperimentelle treningen begynner å gi resultater. Kristian peker på en av utøverne. Hun heter Bayani Jialin. I fjor ble hun aller sist i Norgescup, men Bayani er en av de som har respondert på treningen til gangs.

Nylig fikk hun en topp 10-plassering i klassen 19-20 år i samme cup. En annen av jentene, Dinigeer Yilamujiang kom på sølvplass i klassen 18 år. Teamet fra det fjerne østen er ikke lenger å spøke med.

Det er 12 økter i uka og sjelden en dag uten trening. De kinesiske kasakhene er dedikerte, disiplinerte og lydhøre for treneren. – Det er noe helt annet enn i Norge, sier Kristian for andre gang, mens han strekker ut ordet helt – heeeeelt – for å understreke den kulturelle forskjellen. Men lydhørheten kan også gå på bekostning av selvstendig tenkning. – Det er en prosess å få utøverne til å ta mer ansvar selv, sier treneren.

Samtidig gir den manglende kunnskapen om langrenn noen uante muligheter for en kreativ langrennstrener.

Kristian er den eneste i teamet som vet hva langrenn er.

Dermed kan han eksperimentere som han vil og trene laget på måter som aldri gjøres i Norge.

Nå er målet å få en topp 10-plassering i Beijing OL i 2022. Klarer de det, kan lista heves enda mer til OL i 2026. Og når tv-sendingene slår an hos folk flest og Bayani Jialin etter en stafett med fall og stavbrekk, til slutt kaster seg over målstreken og på hengende håret sikrer det kinesiske laget OL-gullet, etter en seier så dramatisk at ingen i Kina noensinne vil glemme hvor i Kina de befant seg under direktesendingen, ja hva vil skje da?

Bayani Jialin får gripe muligheten. Hvorfor ikke gjøre som Therese Johaug og lage en egen Bayani merkevare for eksempel? Plutselig vil halve Kina ønske seg jakker, skihansker og sportsundertøy med Bayani-logo på. De vil drikke vann av vannflasken Bayani holder opp foran tv-kameraene og kjøpe skiene som hun holder i den andre hånden. Kanskje gir de kinesiske skien hennes, smurt med kinesisk skismøring, vel så god glid som de norske?

En av utøverne vi møter under oppvarmingen på Sjusjøen skøyter seg av gårde uten staver. Han beveger armene som om han har usynlige staver i hendene, uten å affiseres over at de usynlige stavene ikke har den minste effekt for fremdriften. – Å gå uten staver er et eksempel på noe vi trener på innimellom. Det er det ingen norske som gjør, sier Kristian og gliser.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

63

Kiting passer for alle fra 8 år og oppover.

Du kan forvente en fantastisk helg på fjellet.

UTFORDRING

KITEKURS PÅ SJUSJØEN Har du sett de fly av sted over åpne vidder eller på vann med en fargerik skjerm som eneste fremdriftsmiddel? Frister det å lære å utnytte vinden til å seile over snølagt eventyrlandskap med ski på beina! Bli med på et Kitekurs da vel.

S

jusjøen byr på noen av verdens beste områder for kiting på ski. Her er det godt med snø, oftest stabil og passende vind, og ikke minst trygt terreng for kiting. Åpne områder uten store skrenter bidrar også til at Sjusjøen er egnet for å lære seg kiting.

- Vår erfaring er at det er enklere å lære kiting med ski enn med snowboard. Men de som allerede behersker snowboard godt, kan lett lære seg å kite med brett, forteller Helge.

Selv om du kanskje har sett dristige hopp og ekstrem fart på de som kiter, er dette en aktivitet som passer til alle. Du trenger ikke ha mål om å hoppe titalls meter i sterk vind. Kiting passer like godt for å komme seg for å kose seg med store svinger i løssnøen.

Kiting er naturlig nok en væravhengig aktivitet. Fordelen for hytteeiere på Sjusjøen er naturligvis at de er mye i området, og kan bruke kiten når det været er egnet.

Når det er vindstille er det bedre å ta seg en tur i langrennsløypene. Sjusjøen har også den fordelen at du kan kjøre bil helt frem til Kroksjøen, og du får med det effektive kitedager. En lang og stabil vinter er selvsagt også en fordel for de som liker kiting på ski. Vinden på Kroksjøen kan du følge her: vind.skisporet.no

- Kiting passer for alle, og vi har hatt deltakere helt fra 8 år og oppover. Det er slett ikke noen ekstremsport, og gjort på riktig måte er kiting en aktivitet med få skader, forteller Helge Stærk i Kiteskolen AS. Kiteskolen har lang erfaring med kurs i forskjellige fjellområder, og de arrangerer stadig vekk kurs på Sjusjøen.

Deltakere kan velge mellom helgekurs over to dager, dagskurs og et 3 timers introduksjonskurs. Nødvendig utstyr får du låne i løpet av kurset, og du får til og med låne utleieutstyret en dag etter kurset. Når det gjelders ski, velger de fleste alpinski, men det er mulig å kjøre med snowboard eller telemarkski. Når det gjelder telemarkski, så anbefales alpine ski med stive støvler.

64

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

FØLG VINDEN

PERFEKT GAVE

Opplevelser er i skuddet som gaver. Kitekurs er en nesten en garantert suksess til aktive fjellfolk som liker å oppleve nye ting. Kiting er en aktivitet som gir god trening og kroppskontroll – her utfordres både styrke, balanse og utholdenhet på en annen måte enn på langrennsski eller i alpinbakken. Og har du først lært deg å kite på snø, er det sannsynligvis enklere å lære seg å kite på vannet på sommeren. Kiting er rett og slett en fin helårsaktivitet for alle som har sans for spennende opplevelser utendørs. For mer informasjon: kiteskolen.no

SLITSOMT - MEN MEST AV ALT MORO

Velkommen til

BIRKEBEINERLØPET BIRKEBEINERRITTET BIRKEBEINERRENNET

www.birkebeiner.no

15. JUNI 2019 31. AUGUST 2019 21. MARS 2020

Øverst fra venstre: Jonas Fjeld, Steinar Mundal, Rune Løtvedt, Siv Løvland Nederst fra venstre: Nils-Ingar Aadne, Steinar Eraker, Monica Andresen

PÅSKEREISE med STEINAR MUNDAL OG NILS-INGAR AADNE

De har hver sin sterke historie.

Steinar Mundal var den suksessfulle skitreneren som drakk seg fra jobben og bestemte seg for å gjøre slutt på alt. Nils-Ingar Aadne er langrennsløperen og komikeren som brått og meningsløst mistet samboer Ida Eide i september i fjor.

De to deler sine historier i programmet Påskereisen på TV2.

66

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

P

åskereisen er ett møte mellom to mennesker med svært ulike livssituasjoner. I samarbeid med Kirkens Bymisjon og Visit Sjusjøen har TV2 laget fire programmer som går i løpet av påsken. Vi ble med på innspillingen av et av dem.

Steinar Mundal var treneren som kom så langt du kan komme i trenerkarrieren i langrennsinteresserte Norge: Landslagstrener i langrenn. Fallet er stort da du blir oppsagt. Ikke oppsagt på grunn av mangel på resultater, men på grunn av alkoholproblemer. Mundal har vært åpen om sin historie – en historie som går fra trenersuksess til et forsøk på å gjøre slutt på livet. Han ble reddet og bestemte seg for at alkoholen ikke lenger skulle få styre livet.

› PÅSKEREISEN

Standupkomiker og skiløper Nils Ingar Aadne (Nilsi) opplevde hvordan livet brått endret seg da kjæresten Ida Eide plutselig døde. I Påskereisen drar de på skitur for å bli kjent med hverandres historier.

DE LANGE SKITURENE

En suksessfull trener som nesten går til grunne. En kjendiskomiker som lever som en toppidrettsutøver og lykkes på alle plan – men som plutselig opplever å miste sin aller kjæreste. To vidt forskjellige historier.

Men med fellestrekk. Hvordan komme seg videre?

Hvordan finne mening? Hvordan fylle dagene?

Innspillingen av programmet foregår på Sjusjøen.

Vi møter dem i skiløypa – i Birkebeinerløypa mellom Sjusjøen og Midtfjellet. Det er to dager til skal Nilsi passere med sin BN-bank teamdress i eliteklassen – på vei inn til en plass blant de 100 beste i det tradisjonsrike rennet.

Men det er ikke raskeste smurning eller hardeste intervalldrag som er fokus på denne turen. Tvert imot.

Det er lange pauser hvor de to dveler ved hverandres historier, ved gleden og nødvendigheten av å være ute i naturen, bruke kroppen og fylle dagene med mening.

Nils-Ingar, kjent som Nilsi, startet for få år siden «Prosjekt Toppidrett». Fra å være komiker og skuespiller gikk han over til å trene som en toppidrettsutøver. Prosjektet skulle vare ett år, men tre år senere trener han fortsatt 700 timer i året. Både skiturene og nettverket i idretten har vært viktig for ham etter at Ida gikk bort.

– Vi møttes det året jeg begynte å trene langrenn i «Prosjekt Toppidrett». Det var et felles miljø for Ida og meg, og det har vært veldig godt å ha en fot i det miljøet. Jeg er heldig som er del av et fantastisk lag i team BN Bank. De har virkelig stilt opp da tragedien rammet, forteller Nilsi.

Han har vært åpen om det brutale tomrommet, om hvor vanskelig det har vært å se framover.

– For meg har det vært ekstremt viktig at jeg har kommet meg ut. Det å være sammen med folk og forsøke å finne glede i hverdagen.

Steinar trekker også fram det at noen stiller opp. For ham var kona og familien de viktigste. Men i skiløypa – med solskinn over Snørvillen i bakgrunnen – snakker de mest om naturen. Om de lange skiturene. Alene.

De forteller begge om tre – firetimers skiturer, om følelsen når du kommer inn igjen etter en langtur i flott natur, setter på kaffe og slapper av.

– Det er de beste dagene; den følelsen er helt strålende.

Der Nilsi fortsatt trener som en toppidrettsutøver, handler det for Steinar mer om å holde seg i form.

68-åringen har ingen ambisjoner om å gå fort på noe skirenn. Men han har alltid trent.

– For meg har det alltid vært viktig å holde meg i form.

Selv i de dårligste periodene trente jeg. Og jeg kunne gå uker i rus som ble etterfulgt av perioder uten at jeg drakk. Da trente jeg gjerne hver dag. Det å komme seg ut, kjenne at kroppen tross alt virker og få ting til å fungere, var viktig og er viktig – selv uten startnummer.

Steinar Mundal er fortsatt skitrener, og fortsatt brukes Sjusjøen som treningsområde. Med jobb som trener både i langrenn og i skiskyting på CV-en har han tilbragt et stort antall dager og uker på Sjusjøen. Både området og den fantastiske tilretteleggingen – med gode treningsforhold både for skøyting og klassisk på vinteren, og rulleskiløyper og andre fasiliteter om sommeren – passer godt for aktive. Å FORTELLE HISTORIEN

I Påskereisen får vi høre deres historier. De tror begge på å være åpne. Steinar Mundal vet at det er mange som sliter med alkohol. Mange tar kontakt og takker for at han forteller sin historie. Hvis denne åpenheten kan hjelpe andre til å søke hjelp eller ta tak i sine problemer, så er det positivt.

– Inntrykket er at alkoholmisbruk gjerne er skjult.

For meg er åpenheten en form for terapi, samtidig som åpenheten gir et press på å holde seg frisk, sier Steinar.

Terapi er et ord som går igjen i samtalen i løypa.

Og selv om deres historier er forskjellige, så enes de veldig fort om at det er terapi å komme seg ut på treningsturene i naturen. Det handler om å være ute. Om å bruke kroppen. Og ikke minst; det å fylle dagene med noe meningsfullt.

Påskereisen ser du på TV2 fra 15. april til 18. april klokka 20.00.

– Jeg er en sosial person som liker godt å trene sammen med andre. Men det er noe eget med å gå alene på ski. Det er deg og naturen. Det å gå lange turer, å la tankene fly og bare være i naturen. Det er noe helt spesielt, forteller Nilsi.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

67

NYE GRAATEN

ET FORNYET SENTRUM SOM ER FJELLET VERDIG Høsten 2018 åpnet Graaten på Sjusjøen i ny drakt. Kiwi og Sport 1 har åpnet i nye, romslige lokaler, salget av 11 moderne leiligheter er i gang, og et flunkende nytt spisested står klart for en fremtidig driver. Graaten fremstår igjen som et samlingspunkt på fjellet - og selve hjertet i Sjusjøen sentrum.

Med ønske om å bekrefte Graaten som sentrum på Sjusjøen gikk Pihl AS i gang med utbyggingen i 2017. Resultatet viser seg i et nytt og forbedret tilbud med 1400 m2 dagligvare, 500 m2 sportsbutikk, 300 m2 spisested og 11 leiligheter. Parkeringsplassen har også fått et stort løft med dobbel størrelse og ladestasjon for el-biler. I begge bygg er det tatt i bruk miljømessige løsninger med borrehull, varmepumpe og vannbåren varme.

Bestyrer i Pihl, Per Fineid, er stolt av å vise frem det ferdige resultatet etter byggeprosessen på Graaten 68

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

GJENSPEILER RINGSAKERFJELLET

Arkitekturen av byggene er ikke overlatt til tilfeldighetene. - Materialbruk og utforming gjenspeiler områdene i Pihl og Ringsakerfjellet, forteller Per Fineid, bestyrer i Pihl AS. Utvendig panel i ubehandlet malmfuru symboliserer skogen. Det tradisjonsrike treverket vil gråne over tid, og med en sølvgrå patina vil byggene vise seg som en naturlig del av Sjusjøen sentrum. Den utvendige steinmuren symboliserer fjellet og de store glassflatene symboliserer vannet i Ringsakerfjellets mange innsjøer. Takformen er utformet for å symbolisere fjellformasjonene, og taket er dekket med Sedum, et levende materiale som magasinerer vann og demper inntrykket av takflatene ET LEVENDE GRAATEN

De første beboerne har flyttet inn i nye leiligheter og bidrar til å skape et levende Graaten. Per Fineid ser frem til et komplett tilbud med åpning av det nye spisestedet, men er fokusert på å få inn en driver som passer på Graaten. – Her ønsker vi mat og service med god kvalitet, et tilbud til de som vil ta en kaffekopp eller lunch i forbindelse med at de er på Graaten, eller en øl etter en skitur. Videre ønsker vi at det skal kunne være et tilbud til arbeidsfolk som vil ha lunch eller middag, samt take away for hyttefolket. Med tilbud om catering og selskapslokale kan man også sørge for god drift i periodene utenfor høysesong. I matkommunen Ringsaker er det i tillegg veldig bra å kunne tilby kortreist mat fra kommunen.

Vi nærmer oss slutten av første vintersesong og nye Graaten fremstår som et solid tilskudd til utviklingen på Sjusjøen. Her kan historien skrives videre - om det pulserende livet som har sørget for at Graaten har vært et sentrum for alle på Sjusjøen i snart et helt århundre.

469 02 740

www.laavenbar.no

TYSK STORFILM FRA SJUSJØENHYTTE

Weihnachten im Schnee Da årets store julefilm i Tyskland skulle spilles inn, var man på jakt etter snøsikre og idylliske lokasjoner. Filmen handler om en familie som leier en hytte i vinterparadiset for å oppleve hvit jul. Med det som utgangspunkt er det ikke så overraskende at man endte med å leie en hytte på Sjusjøen.

I nesten hele mars har et stort produksjonsteam jobbet med den romantiske komedien Weihnachten im Schnee – Julaften i snø.

D

et er den tyske TV-kanalen ZDF som har lagt sin storsatsning – med blant andre Wenche Myhre i en av rollene – til Norge og Lillehammerregionen. Filmen skal vises ved juletider, og den ultimate julestemningen med nysnø, hytter, norske julesanger og alt annet som minner om jul har filmteamet funnet i vår regionen.

Det er nettopp snø og ekte, romantisk jul som er rammen for filmen. Et eldre ektepar har invitert sine voksne barn og barnebarnet Simon til julefeiring i en sjarmerende hytte de har leid i på Sjusjøen. Her drømmer de om hvit jul, om å se nordlyset og å oppleve norsk vinternatur. Den eldre kvinnen bærer på en hemmelighet: Dette er hennes siste jul, og hun vil at dette skal være en bekymringsløs jul for hele familien. Det hele beskrives som en varmhjertet historie om familie og kjærlighet og en helt spesiell jul i snøen…

Det er kjente skuespillere, og blant de med større roller finnes for eksempel Rainer Bock som har vært å se i Das Boot, og ikke minst Wenche Myhre. Hun er veldig glad for å kunne bidra i filmen og mener filmen vil gi utrolig flotte bilder fra regionen.

-Det er koselig å gjøre film i Lillehammer. Jeg ble spurt av ZDF om jeg vil delta i en film om norsk jul, og det klart jeg vil, sier Wenche Myhre i et intervju med NRK. BIDRAR TIL INTERESSE BLANT TURISTER

I tillegg til fine bilder og god presentasjon av regionen, blir det rom for norske julesanger gjennom at hun i sin rolle også er leder av et kor.

70

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

- Jeg tror at Lillehammer blir vist på en fin måte. Det blir i hvert fall veldig vakre bilder. Jeg er korleder i filmen, og vi har med et kor som synger norske julesanger, sier Myhre i intervjuet.

En varm historie, gode skuespillere, vakre vinterbilder og god filmstemning presentert i beste sendetid på en av Tysklands største TV-kanaler høres ut som en god nyhet for reiselivet. Og det er en viktig satsning i regionen å legge til rette for slike produksjoner. Ikke så rart kanskje; filmturisme er et marked med voksende betydning, og mye tyder på at en slik type presentasjon av et sted bidrar til flere besøkende.

Det tyske markedet er selvsagt viktig i så måte, og slik sett ser dette ut til å være en film som passer inn i regionens mål om å tiltrekke seg produksjoner.

PRODUKSJONER GIR JOBB OG AKTIVITET

I tillegg til markedsverdien og omdømmebyggingen som skjer gjennom at slike filmer blir sett av mange potensielle turister, kommer ringvirkningene av produksjonen. De er omfattende, og Lillehammerregionen har hatt en bevisst satsning mot dette markedet.

Filmkommisjonen ved Linda Steinhoff og Lillywood ved Anja Hellem som har vært med å tilrettelegge for at den lokale næringen og lokale filmarbeidere er blitt tatt i bruk.

- Dette er viktig næringsutvikling for regionen, og en slik produksjon skaper store ringvirkninger, forklarer Linda Steinhoff.

- En innspilling som dette genererer mye. Bare i overnatting er det estimert at de er lagt igjen rundt 1 million kroner. I tillegg kommer innkjøp av mat, catering på settet, leie av biler, leie av hester, lokale statister og andre som jobber innen bransjen, forklarer Steinhoff.

Selve jobben til Steinhoff består i å reklamere for regionen som innspillingssted opp mot nasjonale og internasjonale produsenter/produksjoner. I praksis innebærer det blant annet å reise på filmfestivaler og finansieringsforum for å møte produsenter og andre som kan være interesserte i å legge filmproduksjonen sin hit. Videre handler det om å inviterer til

locationscout-turer, gjerne i samarbeid med lokale reiselivsaktører. Jobben vi gjør er egentlig å tilrettelegge for produksjoner ved å gjøre regionen mest mulig «filmfriendly».

© N T B S CA N P I X

Hele filminnspillingen er lagt til regionen. Her har de jobbet med innspillingen fra 28. februar til 25. mars.

Innspillingen har foregått på steder som Sjusjøen, Lillehammer sentrum, Maihaugen og Hafjell. Dette betyr både omsetning og aktivitet på disse stedene, samtidig som det blir ekstra jobb til mange lokale filmarbeidere.

- Vi jobber med å kartlegge og registrere produksjoner, driver med opplysningsarbeid om kommunikasjonsarbeid og intensivordning, markedsfører oss på nett og sosiale medier, og koordinerer med presse etc. Alt for å hjelpe til med og for å støtte opp om produksjoner, samt å lage en bærekraftig filmturisme fra filmer som spilles inn her, forklarer Steinhoff.

Og det tyder på at man er på god vei til å lykkes i dette arbeidet. I følge Steinhoff er det i øyeblikket rundt 13 produksjoner som enten er i opptak, eller planlegger opptak i regionen dette året. Sannsynligheten for å se «vårt» område på en skjerm nær deg er økende. Og tiden fram til julefilmene kommer kan vi bruke til å pusse støvet av skoletysken.

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

71

Stor etterspørsel etter norske utleiehytter Spør oss om dine fordeler som utleier Lei ut hytta, tjen penger

Novasol.no

¡

21 99 90 00

2210_0319_Ad_Lei ut hytta_NO_180x130_NO.indd 1

04-03-2019 14:28:20

SOMMERFESTUKA PÅ SJUSJØEN

Etter å ha gjennomført sommerfestuke tre år har arrangementet nå blitt en tradisjon. Så fra 17. juli til 21. juli vil alle igjen kunne oppleve konserter, skuespill, gudstjenester i Fjellkirken og vandringer i området rundt på Sjusjøen.

S

ommerfestuken kom til som en idè om å skape et tilbud på Sjusjøen i den delen av året hvor ski og vintergleder ikke var trekkplasteret. I større og større grad har Sjusjøen og hyttene blitt helårsdestinasjon og samtidig ønsker turistene opplevelser. Sjusjøen Fjellkirke og Det Norske Misjonsselskap så derfor en mulighet til å skape et arrangement som kunne gi et tilbud i ferien basert på konserter, vandringer og gudstjenester. I tillegg var det et ønske å vise at Fjellkirken kan være et sosialt treffpunkt utover gudstjenester som avholdes i vinterhalvåret og sommerhalvåret.

Sommerfestuka åpnes av Ringsakerordfører Anita Ihle Steen etterfulgt av konsert med tenoren Sveinun Hølmebakk (kjent fra Nordic Tenors). Skuespiller Svein Tindberg kommer til Sjusjøen for å fremføre forestillingen «Som skrevet står». Prest og foredragsholder Per Anders Nordengen holder avslutningsgudstjenesten. Pilegrimsprest Lars Erlend Kielland vil delta på uken, og Brøttum Historielag vil også i år bidra med en «sætervandring med smaksprøver». I år er arrangementet utvidet med et samarbeid med Lions Nordre Ringsaker om en familiedag ved Sjusjøvannet.

De tidligere års arrangementer har fått svært god mottakelse både av besøkende og lokalt næringsliv og støttespillere. Flere har meddelt at de nå legger ferien til Sjusjøen den andre uken i fellesferien, for da vet de at det er gode arrangementer i Fjellkirken.

Konserten i Fjellkirken lørdag kveld, som tidligere år har vært besøkt av Ingrid Olava, Frida Ånnevik og Knut Anders Sørum, vil også i år ha en kjent artist, men navn er ennå ikke endelig bekreftet.

For Fjellkirken er det viktig å vise at den er åpen for nye besøkende og har ett tilbud som er tilpasset vår tid. Som det snart eneste gjenværende store forsamlingslokale på Sjusjøen blir Fjellkirken også å regne som et kuturhus.

Sommerfestuken har en arrangementskomite som arbeider på frivillig basis, og det er kun frivillige som bistår med gjennomføringen. Og det oppleves svært meningsfullt å gjennomføre arrangementet når lokalt næringsliv støtter opp enten som sponsorer med økonomiske bidrag eller med praktisk hjelp med utlån av utstyr. Da er ikke arrangementet lenger bare Fjellkirken sitt, men hele Sjusjøsamfunnet stiller seg bak kirke- og kulturarrangementet.

Arrangementet er som tidligere nevnt bygd på fire pilarer; konserter, vandringer, gudstjenester og sosialt treffsted. Planleggingen av årets arrangement pågår for fullt, men noen programposter er allerede på plass.

Det Norske Misjonsselskap deltar aktivt i planleggingen og gjennomføringen og har frivillige fra organisasjonen til stedet under hele arrangementet. Alle foregående år har det vært informasjon om og innsamling av penger til et prosjekt Misjonsselskapet har ute i verden. Det har vært hjelp til skolegang i flyktningeleire og til døveog hørselshemmede barn på Madagaskar. Med et slikt samarbeid settes også Sjusjøen inn i et større perspektiv i verden.

Så med et slikt program vil alle ferierende på Sjusjøen ha mulighet til kulturelle opplevelser og åndelig påfyll.

Mange vil kunne ha mulighet til å oppleve Fjellkirken på en ny måte, og dersom sommeren ikke blir like tørr som i 2018 vil den vedfyrte bakerovnen produsere ferske brød til hyggelige sosiale treff på kirkebakken flere sommerkvelder!

S J U S J Ø E N – H E LT N AT U R L I G

73

VI ER DER NÅR DU TRENGER OSS MER ENN 30 ÅRS ERFARING I BRANSJEN GIR KVALITET OG TRYGGHET

Vi graver din hyttetomt, og kan også formidle snekker, murer, rørlegger og elektriker.

Vi utfører alt innen graving, transport, sprenging og brøyting.

Ta kontakt for en uforpliktende prat!

GRAVING - TRANSPORT - SPRENGING

Tlf: 913 42 837 / 908 83 900 www.kvarberg-as.no

© ricardofoto

MOELV - Et naturlig stoppested til Sjusjøen Moelv Handelsstand ønsker nye og gamle venner av byen vår velkommen til en hyggelig handel.

Vi kan friste med nytt Vinmonopol, spennende butikker og et trivelig sentrum. For nyheter, arrangement og tilbud, se vår Facebook-side. Vi sees i Moelv! ÅPNINGSTIDER: Man -fre: Tors: Lør:

9 - 17 9 - 19 9 - 15

www.moelvhandelsstand.no /MoelvHandelstand

Det er lurt å bruke Norges største eiendomsmegler

Nok en strålende vinter på Sjusjøen går mot slutten.

Skal dere selge hytte til sommeren?

Start planleggingen nå!

Ingen selger flere hytter på Sjusjøen enn oss.

Sees på Sjusjøen!

Tlf.nr. 61 27 97 10 - www.em1.no