ET SÆREGENT KUNSTGALLERI

I en årrekke hadde hun malt og hatt utstillinger på ulike steder, men hun ønsket seg noe eget. Så tenkte hun for seg selv: «Du har jo stabburet, Britt». Velkommen inn i Britt Engers pensjonisttilværelse og særegne galleri på Sjusjøen.

Ihele 26 år har hun hatt hytta. Rett innenfor hyttefeltet ved Sjusjøen Langrennsarena, i Revbekkvegen 99, har hun sitt lille hytteparadis som de siste fem årene også har inkludert stabburet der hun stiller ut akvarellene sine. Der inne, mellom antikviteter og den historiske susen fra mange rømmegrøtbursdager, sitter hun. Omringet av naturmotiver med fjellformasjoner, glisne Sjusjø-graner og mystisk nordlys. Da hun luftet for familien at hun ønsket seg et eget galleri, var det døtrene som foreslo stabburet faren hennes hadde satt opp på hytta. – Du har jo stabburet! Bare prøv!, sa jentene mine. Og, nå har jeg stilt ut og hatt åpent her i fem år allerede, forteller hun og ser seg rundt i det lune og ja, særegne lille galleriet.

MOTIVET SITTER «PÅ NETTHINNA»

Hun har alltid tegnet og malt, er adjunkt og har grafisk og dekorativ utdannelse i tillegg til å ha holdt på med vev og spennende fargekombinasjoner. Så tok hun akvarellkurs hos anerkjente internasjonale lærere og fikk lære mye om pigmentenes oppførsel. Hun poengterer at: – Akvarell er et vanskelig malemedium også fordi man må kjenne hver enkelt pigments egenskap. Det er mye teori bak hvordan fargene opptrer. Om de granulerer, om de skyver fra seg andre pigmenter eller blander seg lett. Om hvordan hennes «motiv-bane» ble til, forklarer Britt Enger at naturmotivene har bare festet seg etter et langt hytteliv på fjellet.

– Jeg har vært her oppe hele livet. Foreldrene mine hadde hytte på Ljøsheim og jeg har gått milevis på ski og turer her med bikkjene mine. Motivene fra området sitter på netthinna. Jeg trenger ikke stå ute for å fange verken motivene eller årstidene her oppe, sier hun. –Det er indre minner. Og, jeg kan nærmest lukte stemningen.

IKKE BARE NATURMOTIVER

Engers kunst er akvarell og blekk, men varierer mellom det hun kaller halv-abstrakte naturmotiver og figurative serier. – Når jeg leker med vann og pigmenter, ser jeg etter hva det kan bli underveis. Jeg jobber med bevegelser og tyngdekrafte på de fuktige akvarellarkene, forklarer hun imens hun reiser seg opp og tar et bilde ned fra veggen for å vise hvordan noen motiver blir til.

– Noen ganger lager jeg noe annet enn naturmotiver slik som i seriene «Får til fjells» og «Skiløper». Skiløper-serien kom til da jeg lot vannet renne over arket: Hva kan dette bli? Hva skjer her nå? Er det noe motiv som dukker opp? Aha – så så det ut som en som var ute og gikk på ski. Da ble skiløperen født, illustrerer hun og skiløperen kommer seg opp på veggen igjen.

Kaffe Og Kringle P Tunet

For de av dere som også leste kunst-saken om Henriette Enger, tar det nå ikke lang tid før du innser at det er noe familiært her. Nærmere bestemt mor og datter. Men, det er også noe annet journalisten drar kjensel på som åpenbart går i familien og i galleridriften.

– En skulle tro at kaffe og hvetebakst til kunsten også går i arv? – Ja, jeg lokker med kaffe og kringle her på tunet når stabburet er oppe. Jeg har snakket med og hatt så mange fine samtaler med folk når vi treffes her med kaffe og hvetebakst til kunsten, sier hun og informerer om neste utstilling hytteturistene kan unne seg.

– Siden jeg åpnet stabbursgalleriet har jeg hatt samarbeid med Visit Sjusjøen og Tone er stadig på´n og lurer på om jeg har åpent slik at hun kan programmere det. Jeg har i hvert fall åpent i påskeferien på bestemte dager mellom klokken 12.00 og 15.00. Det er bare å følge med på Facebook – jeg annonserer åpningstider der.