Kekkilä kesäopas 1/2013 - Norja

blomma!

ID É E R t i p s & r å d N Y H E T E R 2 0 1 3

så Værd! go

EN SMAK AV HAGE 6 · blomsterkalender 24 harmoni oG kontrastER 32 · ET GRØNT HJEM 42

Det er avkoblende å stelle planter på sommerterrassen. I de vakreste beplantningene inngår både blomster og spiselige vekster.

6

32

Kjøkkenhagen er en oase for hele familien. Selv en liten avling gir stor glede.

42 18 4

26

De vakre, runde formene skaper et mykt inntrykk.

Dyrk! selv s. 46

Med voksende glede

52

La deg inspirere av produkter og ideer.

Innhold En smak av hage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 De lekreste tomatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Piff opp vekstbenken din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Til hagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Hva er drivkraften til å dyrke egne poteter eller anlegge drømmehagen? Rent økonomisk er det kanskje tvilsomt om det lønner seg å dyrke egne poteter, men så er det jo slik at egen avling ikke bare kan måles i penger. Hvor mange kilo det blir kan du helt klart holde styr på. Men spenningen av å se hvor mye det ble, og smaken av egne poteter kan ikke omregnes i penger eller kilo; det har en helt egen verdi i seg selv. Å gjøre om hagen til en stimulerende plass hvor du gjerne vil være, for avkobling fra jobb eller bare for å få egen tid, har også en verdi som ikke hører hjemme på vanlige målestokker.

Hagedyrkingen innebærer så mye mer, det er en fritidssyssel som ­engasjerer uansett alder, kjønn eller hudfarge. Du kan gjøre det for deg selv, du kan gjøre det for andre, og du kan gjøre det sammen med noen.

Enten det handler om å produsere mat eller skjønnhet, så er det veien dit som har betydning. Å glede seg over eller fortviles av værets makt, å bli deilig trøtt i musklene av å luke ugress når jorda forbedres. Stresset når alle blomstene henger når du kommer hjem fra reise, og senere, når krukkene på ny er fylt med vann og du nesten kan høre blomstene hviske ”takk, det var deilig”. Duften av fuktig jord og den stigende forventningen når det lille frøet legges ned på våren. Hvert år kommer nye muligheter og med mer kunnskap og erfaring vokser både planter og du selv. Jeg håper du får en deilig stund med vårt magasin.

•

Pia holmberg Hageekspert

Blomsterlykke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Blomsterkalender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Former i hagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Harmoni og kontraster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Drømmen om det perfekte tar aldri slutt . . . . . . 40 Innred et grønt hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Den beste poteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Pia svarer: Q&A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 La deg inspirere: tips og ideer . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Sjefsredaktør: Pia Holmberg Redaksjon: Otavamedia Asiakasviestintä

Repro: Aste Helsinki Oy Trykk: PunaMusta

© Hasselfors Garden

5

6

En smak av hage Hageflekken engasjerer og stimulerer tankene hos store og små. Avlingen blir til ingredienser i familiens favorittoppskrifter.

Tekst: Pia Holmberg Bilder: hanna-kaisa hämäläinen

F

or nybegynneren starter gjerne kjøkkenhagen med en krukke basilikum. Den ble kjøpt i dag­ ligvarebutikken og dyrkes videre i kjøkkenvinduet i en litt større krukke som fylles med urtejord. At planten lever videre og gir avling fascinerer, og det går ikke lang tid før flere krydderplanter kommer til. I løpet av sommeren fylles store krukker og forede kur­ ver på balkongen. I denne fasen reiser man til hagebutikken for å kjøpe skikkelig bra planter og ulike spennende sorter, eller man prøver å drive frem egne planter fra frø.

Når balkongen blir for liten samler folk seg; de som bor i leiligheter går sammen med like­ sinnede og skaffer seg vekstbenker og krukker de kan ha i bakgården. Har du egen hage vok­ ser flekken med kjøkkenplanter seg større for hver sesong. Mange drømmer om et eget lite veksthus, hvor de kan dyrke ulike tomater, agurker og basilikum til langt ut på høsten.

Ekte avkobling

Hagestell er en del av slow life bevegelsen, som oppmuntrer oss til å leve i nuet og leve et

mer balansert og bevisst liv. Å følge tilvekst­ miraklet fra et lite frø er en god måte å trappe ned hverdagsmaset på og glemme jobbstres­ set for en stund. Sammen med barna finnes det mye å oppdage og oppleve i forbindelse med dyrking og avling på hageflekken.

– Hagehobbyen er en fin motvekt til dagens arbeidsliv, sier Erja Rappe, doktor i hagevi­ tenskap, som har forsket på hagens påvirk­ ning på vårt velbefinnende. Man må legge stresset bak seg, siden det tar tid og krever tålmodighet å dyrke planter fra frø til ferdige vekster. Man må akseptere at ikke alt blir fer­ dig med en gang.

Det er veldig givende å ha en kjøkken­hage, og det finnes gode grunner til å dele sin glede av å dyrke. Barna stimuleres til å få et eget blomsterbed eller en krukke med jord og frø.

Samtidig får de se hvor maten kommer fra.

Tålmodigheten øker når man venter på egen avling. Venner og bekjente kan også ha hage­ dyrkingen som et felles prosjekt. Det kan til og med være en måte å skaffe seg nye bekjente på.

Forskerne finner stadig flere gode effek­ ter når de studerer grønne fritidssysler og

7

Når vi steller planter holder vi bokstavelig naturen i våre egne hender.

Urtesmør

250 g smør Flaksalt (f.eks. Maldon) 2 ss tørkede korianderfrø 2 dl basilikumblader 1 snau dl sitronmelisseblader Gul chilipaprika som tynne ringer, etter smak Mal krydderene til en røre i mørtel og bland inn det myke smøret. Rull sammen urtesmøret i smør­papir og legg det i fryseren. Du skjærer enkelt biter av rullen når du skal bruke smøret.

andre­­akti­viteter hvor vi kan bruke hendene. Å stelle en hage påvirker vår mentale helse positivt og gir oss dessuten bedre motstandskraft, kan for­ skerne fortelle.

– Når vi steller planter holder vi bokstavelig naturen i våre egne hender. Tiden stanser når vi får sette fingrene i jorden eller snuse på urtene. Vi glemmer hverdagsbekymringer når vi fokuserer på å så og vanne plantene, påpeker Erja.

Det er en utrolig følelse av glede, når du kan ­høste din avling og by på det du har avlet med egen innsats. Gledesstundene varer gjennom hele året hvis du tørker eller på annen måte tar vare på av­ lingen. Pastasausen som krydres med egen basi­ likum og oregano blir til et smaksrikt festmåltid i vinterkulden.

Langsomt blir bra

Det grønne miljøet har lenge vært brukt for ­terapeutiske formål og det er velkjent at men­ nesker trives bedre i omgivelser med planter. Å følge med på naturens og plantenes rytme gir av­ kobling samtidig som selve håndarbeidet også er gunstig for stressede mennesker. De som allerede har grønne fingre vet at plantene gir flere positive ­følelser og reduserer de negative. Dette er også ­bevist gjennom forskning, på samme måte som det finnes mennesker som kjenner seg friskere jo ­større grøntområder de har rundt seg der de bor.

8

Erja Rappe har selv hatt fingrene i jorda hele sitt liv og fulgt med på hvordan det har blitt til en massiv trend de siste årene; å dyrke selv! Byavling har blitt et begrep som både inkluderer avlings­ aktiviteter og lokal matproduksjon, og dessuten lokalt samarbeid. Det er ikke et nytt fenomen, de grønne forkjemperne har vært aktive siden 1970-tallet.

De yngre generasjonene har andre bånd til hagen enn de eldre. De første genuint urbane ­generasjonene har aldri luket ugress på landet ­eller plukket gulrøtter på rekke og rad. Kjøkken­ hagen representerer i stedet en eksotisk blanding av spennende smaker, samvær, egenprodusert mat og en bærekraftig livsstil. Ikke minst er det viktig å ha kjennskap til opprinnelsen for den maten vi spiser. Men nyttehagen har samme verdi for de erfarne dyrkerne. Og de ønsker nybegynnerne ­velkommen, kanskje med et overbærende smil om munnen – men like fullt og helt oppriktig – til hage­ dyrkernes fantastiske verden.

Prøv noe nytt og kombinér!

Det er ikke så vanskelig å engasjere de små barna, der er nysgjerrigheten på topp. Dyrking stimulerer tankene; å se hvordan det vokser, å lære seg hvor­ dan ulike planter ser ut og hva de heter. Å kjenne på blader, jord og stammer eller en meitemark som er gravet opp fra jorda. Snuse på aromatiske blader­

Slik lykkes du!

• Hvis du ikke har tid til å så selv – kjøp planter! Nå finnes det et stort utvalg av både krydder og grønnsaker.

• Dyrk krydderplanter i god jord, de vokser kraftigere om de får en godt gjødslet jord som beholder fuktigheten. Dyrk med stort jordvolum. En krukke som rommer minst 10 liter tørker ikke ut så fort.

• Selv om du klipper av kryd­ derplantene regelmessig vokser det frem nye skudd som du kan høste av hele sommeren.

• Krydderplanter som skal tør­ kes bør høstes på formiddagen.

• Sommeren er salatens høy­ sesong. Så i flere omganger så har du alltid nye blader å plukke.

• Bland gjerne ulike sorter basilikum i en stor krukke.

Basilikum trives der det er varmt, plant den på et lunt sted.

• Plantenæring gjør at det vokser, ikke glem å gjødsle!

Tomater, agurk og andre hur­ tigvoksende planter trenger mye næring.

• Samle vann i regntønner så har du lett tilgjengelig vann når du trenger det.

• Gå sammen med naboer og venner og hjelp hverandre med vanningen så får alle litt ­vanningsfri tid.

9

Det finnes mange ulike salatsorter å velge mellom.

Så ulike farger og smaker.

Bytt frø med venner, en pose rekker til flere.

og nyutsprungne blomster. Smake på nyplukkede solvarme tomater og høre på vinden som rasler på maisens blader. Prate om duften på ulike planter og kjenne hvordan de smaker når de er rå, og senere hva som skjer når de brukes i maten.

Når du er i hagebutikken og velger frø og planter skal du tenke på hva du liker å lage og hvilken mat du best liker smaken på. Ferske krydderplanter har en helt annen smak når de er dyrket ute. I hagebutikken møtes du av et overveldende utvalg av frø og planter.

La barna være med å velge, men opp i all iveren bør du huske at “mindre er mer”, og at kjøkkenhagen best bygges opp sesong for sesong. Når nytteveksthagen får utvikle seg sakte men sikkert, så opprettholder du entusiasmen og humøret og hobbyen blir ikke til en belastning.

Start med enkle avlinger som bladsalat og reddi­ ker. Det finnes mange ulike salatsorter å velge mel­ lom, med ulike farger og smaker. Gressløk og dill til­

10

hører de klassiske sommerurtene i norsk matlaging.

Tomatplanter kan dyrkes ute mot en solvarm vegg og gi deg en god avling. Hjemmekokker som er forelsket i det franske kjøkken dyrker gjerne Salvie, som også er en viktig krydderurt i den italienske favoritten Saltimbocca. Fransk estragon er mange gourmeters favoritt, men side om side kan du også prøve den mer lettdyrkede russiske estragonen, som har en kraf­ tigere smak. Hvis hele familien liker thaimat så er ­koriander, thaibasilikum og sitrongress gode valg.

Et godt tips er å dyrke favorittkrydderene nær kjøkkenet, da blir de lettere å bruke.

Ikke glem desserter og drikker når du velger hvilke krydderurter du skal dyrke. Sitronverbena, Aloysia citriodora, har en herlig sterk sitronaroma og passer bra sammen med jordbær. Peppermynte, sjokolade­ mynte og ananasmynte er andre smaker som passer perfekt i desserter. De gjør seg veldig bra i forskjellige sommerdrikker også.

•

Godsaker fra egne avlinger

For å lykkes

Vekstbenk • Det er enkelt å anlegge en kjøkkenhage med vekstbenker. Vekstbenkene er laget av varmebehandlet tre og finnes i to størrelser. I det opphøyde bedet holdes jordlager varmt og gir rikelig avling.

Tomatisert basissaus Tilberedningstid: ca 60 min 200 g løk 4 hvitløksfedd 1,5 kg tomat 2 ss revet ingefær 1,5 dl hvitvinseddik 1 dl vann 2 dl sukker Kvernet pepper

Dyrk i vekstbenk Se videoen

Fjern skall og skjær løken og hvitløken i båter. Mål opp vann, ha i sukker, eddik, den ferske ­ingefæren og løkene i en kjele. Kok opp ­blandingen og tilsett tomatbåtene og krydder. Kok sausen en halvtime. Mos ingrediensene til puré med stavmixer. Varm opp og fyll i varme og rene glass med lokk.

Oppbevar basissausen kjølig.

Kan også brukes som base for supper.

Urtejord • I Urtejord trives både krydder, legende vekster og andre urter. Denne høy­ kvalitetsjorda er godkjent for økologisk avling.

Sommerlig drikk med mynte (2 glass)

Grønnsaksjord • Fyll Vekstbenken med økologisk gjødslet Grønnsaksjord. Du kan også ha jorda i bed i veksthuset. Grønnsaksjord holder bra på fuktigheten, og jorda er full av naturlig næring.

1 lime i båter 10-15 mynteblader 2 ss sukker ca 3 dl knust is 1,5 dl sitronlimonade Legg limebåtene og mynten i ­glasset.

Knus/mos ingrediensene for å få frem smaken av lime og mynte.

Tilsett den knuste isen og hell i ­sitronlimonaden.

Drikk med sugerør!

Naturgjødsel for kjøkkenhagen • Naturgjødsel for kjøkkenhagen er en økologisk gjødsel for alle grønnsaker og urter. Næringsemnene løser seg opp langsomt og gjødsler plantene over lang tid.

11

De lekreste tomatene Tomater er takknemlige å dyrke og de smaker mye bedre når de plukkes solmodne direkte fra planten. Prøv deg gjerne på tomatdyrking i sommer. Jorma Seppälä har jobbet hele livet med plantenæring og dyrket mye tomater i mange forsøk.

Her gir han deg tipsene til hvordan du kan lykkes, både i veksthuset og på balkongen.

Tekst: Kirsi Riipinen Bilder: Pekka Holmström

12

De mørke skjønnhetene kan også dyrkes fra frø.

Den tøffe bifftomaten heter “Pantano Romanesco”.

Denne italienske salattomaten er mesterens stolthet.

”Tigerella” ser kul ut og ­smaker i tillegg herlig.

D

u trenger ikke ha spesielt ­grønne finger for å lykkes med å dyrke tomater. Når plantene er plantet så er det viktigste å ha tid til å vanne plantene daglig gjennom sommeren. Jorma Seppälä oppmuntrer alle som liker gode tomater til å teste forskjellige sorter. Når du steller plantene regelmessig og husker at lys, vann og gjødsel er viktig, da får du et sluttresultat som handler om hverdagsluksus; fantastiske, søte, egne ­ ­tomater .

Hvis du vil dyrke plantene fra frø må du så dem i kasse eller i små krukker allerede i mars-april. Aller best gror frøene ved en temperatur på 20-25 grader. Vekstevnen pleier å være veldig bra.

I frøhyllen finner du et stort utvalg av ulike sorter du kan velge mellom.

Seppälä mener at nye sorter er sikrere enn de gamle fordi de er utviklet for å tåle plantesykdommer bedre. Kirsebærtomater

Kirsebærtomatene er søtest.

Sorten “Hundreds and Thousands” ­passer i ampel.

Stelleråd for tomater finner du på hasselforsgarden.no/tomat. er et bra valg for nybegynneren, de gir mange små ­tomater, ofte med veldig søt smak, og de kan spises rett fra planten som smågodt. Biff­tomater er morsomme å dyrke hvis du vil bruke dem skåret i skiver i sala­ ter. ’Encore’ er eksempelvis en smaksrik rød tomat i ­normal størrelse. De som liker gule tomater blir f­ orelsket i den søte sorten ’Goldene ­Königin’. Av busktomatene, som ikke vokser seg så høye, lønner det seg for eksempel å prøve den søte ’Maskotka’ som har et tynt skall. Av k ­ irsebærtomatene opp­ fordrer Jorma oss til å prøve ’Evita’.

– Om du skaffer ferdige planter, så skal de være tilstrekkelig gamle slik at de allerede har utviklet blomsterknopper.

Det er lett å plante litt for mange planter, siden de ikke er stå store i starten. Tomat­ plantene krever mye plass og lys. Avlingen påvirkes negativt hvis du planter for tett.

– Alfa omega er at plantene får vokse så glissent at alle bladene får tilstrekkelig lys.

En god grunnregel er å plante busk­ tomater med en halv meters mellomrom, mens et par planter per kvadratmeter er best for tomater som bindes opp.

I starten kan det lett skje at plantene blir veldig frodige med store blader. Hvis du ikke begrenser tilveksten vil det ikke være tilstrekkelig energi for blomstene.

Tjuver, eller sideskudd, plukkes vekk al­ lerede ved beplantning og deretter regel­ messig cirka en gang i uken.

Du skal også holde hodet kaldt under planting av vekstene. Seppälä påpeker at nattfrosten vanligvis er forbi i begyn­ nelsen av juni, men du kan selvsagt sette ut plantene tidligere på en innglasset ­balkong eller i et oppvarmet veksthus.

I så fall skal du kontrollere at plantene har ­ferdige knopper. Det beste er å herde plantene gjennom å ha dem ute på be­ skyttet eller delvis skyggefull plass i en ukes tid.

13

for å lykkes

Vekstbod • Tomater trives best i lyse og varme veksthus. Skap ditt eget drømmevekstbod med moduler.

Tomatplanter som sås på senvinter/vår må plantes om til en større krukke.

Stell tomatplantene ofte.

Får de mye lys, vann og gjødsel, så får du herlige, søte tomater.

Les mer om vekstbod på hasselforsgarden.no

Når de blomstrende plantene er ført ut til veksthuset er det klart for pollinering. De som dyrker tomater profesjonelt lar humler ta seg av pollineringen.

Insekter kan også skjøtte pollineringen i hobbyveksthuset. Du kan også gjøre pollineringen gjennom å riste på blomstene for hånd for å få pollenet til å falle fra pollenbæreren. Dette gjøres helst på formiddagen når luften er tørrest, senere øker fuktigheten på kvelden og natten og bidrar til en vellykket pollinering.

Marihøner er også utmerkede naturlige hjelpere når du vil ha bort skadedyr i veksthuset, men heldigvis påvirkes ikke tomatene av så mange skadedyr.

Ute på balkongen

Hønsegjødsel • En god allround gjødsel som enten blandes ned i jorda eller løses opp til flytende, ­naturlig næring. Legg 5 dl hønse­gjødsel i 10 liter vann og la den trekke i et døgn. Sil og vanne!

Slik dyrker du tomater Se videoen

14

Tomater dyrkes vanligvis i veksthus siden de elsker varme, men mange sorter kan også dyrkes på balkongen, terrassen eller mot en varm sørvendt vegg. For balkongen anbefaler Jorma at du skaffer deg planter som allerede har små tomater. Kirsebærtomater er et godt valg siden de modner tidlig og du rekker å nyte avlingen før kulda setter inn.

Tomater skal ha skikkelig jordvolum, gjerne 20 liter per plante, slik at det alltid er tilgang til fukt i jorda. Sats på reale krukker eller en vekstbenk, som passer bra med innredningen på balkongen.

Velg en porøs velgjødslet jord som U-jord eller Grønnsaks­jord hvis du foretrekker en økologisk jord. Tomater trenger rikelig med næring. I løpet av sommeren kan det være nødvendig med mer

næring oppløst i vann, eller du kan eksempelvis ha hønsegjødsel ned i jorda. Næringstilgangen påvirker smaken i bety­delig grad.

– For å oppnå den ideelle tomatsmaken skal du bruke en gjødsel som inneholder mer kalium enn nitrogen. Jorma ville også investert i et vanningsopplegg, enten du har plantene på balkongen eller i veksthuset, siden tomaten krever regelmessig vanning. Bra vanningsanordninger kan du finne i hagebutikken.

En god tommelfingerregel er at du trenger fem liter vann per kvadratmeter i sommervarmen.

Herlig smak!

Tomatene begynner å modne i august, med mindre du satte ut tomatene veldig tidlig. Det tar omtrent to måneder fra blomstring til tomatene modner.

Hobbygartneren er så heldig stilt at delikatessene kan få vokse i ro og fred frem til de er helt modne, og da er smaken som best. Sommerens første tomater skal du ikke bruke i maten, de skal spises som de er. Smaken belønner den som dyrker.

– Aller best er det å smake på dem rett fra planten. En tomat som har fått modne før den plukkes inneholder mye sukker og syrer, og da er smaken aller best, forteller Jorma ivrig.

•

Jorma Seppälä har jobbet med produktut­ vikling og plantenæring til både profesjonelle- og hobby­gartnere. Han er også en entusiastisk tomatdyrker.

finurlige IDÉER

PiFF opp vekstbenken din Hasselfors Gardens Vekstbenk kan brukes uten at det varmebehandlede treet behandles ytterligere. Men du kan også behandle flaten utvendig for å gjøre den mer holdbar og ­personlig etter smak og behag.

Et tradisjonelt trebeskyttelsesmiddel kan du lage selv av tretjære og linolje.

Bland sammen like deler av alle ingredienser til en jevn blanding og stryk den utover treflatene med pensel. Behandle flaten utvendig flere ganger for å få en dypere farge. La benken tørke mellom behandlingene.

Mal en del av sidene med tavlemaling slik at du kan skrive navnet på de plantene du dyrker i vekstbenken.

15

Til hagen Ideer og tips

Fin nytteblomst

Bild: hanna-kaisa hämäläinen

Gamle tradisjonelle prydplanter utgjør en vesentlig del av vår hagekultur og er vel verdt å dyrke. Såpeurten (Saponaria officinalis) er en klassisk markblomst, den hvitrosa og duftende blomsten er en takknemlig nytte- og prydplante. Den har ingen store krav til vekststedet og tar ofte over i bedet, hvor den lett sprer seg med underjordiske utløpere. Av røtter og stilker kokes et lett skummende vaskemiddel som er spesielt bra for sarte tekstiler.

Den begynner å blomstre i juli og nektaren lokker til seg sommerfugler.

Det finnes både enkle og doble sorter, men de kan være vanskelig å finne i handelen. Enkleste måten å skaffe seg blomsten på er gjennom plantebytte eller fra biter av røttene som graves opp ved gamle hus.

Gjødselskole

Vekstnæring er nødvendig for rikelig blomsterprakt og stor avling. Synes du dette med gjødsling er vanskelig?

Da skal du ta en titt på vår gjødselsskole og ­gjennomgå vår gjødselguide. hasselforsgarden.no/gjodselskole

Sommeren starter om våren

Bild: TAIMIMOISIO

Mange planter må førdyrkes for at de skal gi avling før sommeren er over. Det innebærer at man sår dem innomhus i varmt og beskyttet miljø. Det er spennende å følge med på at det gror og på de spirende små plantene. Tomat og agurk trenger førdyrking.

Lokker sommerfugler Bild: hanna marttinen

Sommerfuglhus eller sommerfuglmatere lokker sommerfuglene til hagen. Inne i huset kan du plassere mat som tiltrekker seg sommerfuglene, for eksempel honinngvann i mose.

På høsten kan du lage reir i sommerfuglhuset, med bark og tørt løv til sommerfuglene. Plasser deretter huset i skyggen, for å forhindre at sommerfuglene våkner fra vinterdvalen sin for tidlig på våren.

16

Økologisk grønn vegg

En lastepall blir enkelt til en grønn vegg.

Fest en bit stødig markduk bak pallen og innenfor forsiden, med en stiftepistol.

Fyll innvendig med Naturgjødslet

­ lantejord og lag et hull i duken for planp tene. Plant de vekstene du ønsker og løft opp pallen. Fest pallen slik at den ikke velter.

Din økologiske, grønne vegg er ferdig!

Hendig hjelp

Løkjernet er et hendig verktøy når du planter blomsterløker og knopper om høsten eller våren. Borre hull i gress­ plenen eller under busker, hell ny jord i bunnen av gropen, legg i løken og slipp tilbake innholdet fra jernet. De fleste ­løkjern har en skala som du kan benytte for å anslå plantingsdybden.

Torvkunst

io

n :a

in tt

n

ustrat Ill

Utskeielser er tillatt!

Du kan få en stor jordbæråker om du tar vare på jordbærenes avleggere på høsten.

Bild: jukka rapo

Bild: seppo saarentola

Bor det en liten formgiver i deg? Du kan forme torvblokken med en kniv og lage levende skulp­ turer av dem gjennom å plante takløk i dem.

en

un ik

17

Tekst: Paula Ritanen-Närhi Bilder: Mirva Kakko og Hanna-Kaisa Hämäläinen

Blomsterlykke La bedet blomstre hele sommeren. Med lettstelte stauder kommer bedet igjen år etter år.

S

tauder gir lettstelte bed som kommer igjen år etter år og som blomstrer hele sommeren. Den øvre delen av disse flerårige plantene visner eller fryser til om vinteren, men nye skudd skyter opp fra røtter og jordstammer hver vår. Vinterherdingen er ikke noe problem siden staudene overvintrer under jordoverflaten.

Mange stauder har svært lang blomstringstid og en del blomstrer flere ganger i løpet av sommeren.

Det finnes sorter for lys og skygge samt alt mellom lave jorddekkende og til staselige, solitære planter.

Staudeplantingen kan kompletteres med busker, blomstrende trær eller naturstein.

De tradisjonelle staudene er kjære favoritter.

Dette er robuste og langlevde stauder som ikke har høye krav. Blant våre mest elskede stauder finnes blant annet peon, høstflox, iris, stor ridderspore og ekte stormhatt.

En del nyttevekster har også tilsluttet seg prydplantene, dvs. krydderurter og sommerfuglplanter dyrkes stadig oftere blant staudene. I mange moderne byhager plantes heller flerårig dekorasjonsgress og bladstauder; glansen ligger heller i bladets form og plantenes struktur enn i en rik blomsterprakt.

18

19

De tradisjonelle staudene er kjære favoritter.

Det er robuste og langlivede stauder som ikke har så høye krav.

Gjør stell av staudebedet enklere ved å avgrense det fra gressplenen, for eksempel med kantstein eller hagekant.

20

Planlegg omsorgsfullt

Å planlegge staudebedet er i seg selv en lærerik fornøyelse. Start med å bestemme plassen og finn ut hvilke forutsetninger som gjelder akkurat der; sollys og om plassen er fuktig eller tørr. Hvor stort skal bedet være og hvilken form skal det ha?

Tenk til slutt over høydeforskjeller innenfor bedet.

Deretter velges de enkelte plantene etter plassens forutsetninger og hva slags type blomster og blom­ sterfarger du liker.

En god måte å lære seg mer om plantene på er å besøke parker og hager med navngitte planter, ­eller spørre hvis du ser en fin plante i en hage.

Besøk gjerne samme sted flere ganger om som­ meren, siden utseendet varierer etter når de ulike sortene blomstrer i tur og orden. Flere hagebutik­ ker har også modellhager. Det finnes stauder for alle plasser. Steinbedsplantene er tilpasset sterk sol og tørre forhold mens tynnbladete skogsplan­ ter foretrekker vandrende skygge og litt fuktigere miljø. Et lite tre i staudebedet kan gagne de plan­ tene som vokser under dette, takket være den lette skyggen som treet kaster.

Det er lettere å stelle bedet hvis du skiller det fra gressplenen med en hagekant eller avgrenser den gjennom å kantskjære nøye mellom bedet og gressplenen. Stell av store bed forenkles hvis du legger gåheller til å gå på mellom plantene. Hvis du lager et opphøyd bed blir bakken varm tidligere på våren og plantenes røtter lider ikke av fukt som står i den veldrenerte jorda gjennom vinteren. En lempelig høyde er 20-30 cm over bakken.

Ugressfri jord

De fleste stauder trives i porøs, mullrik, u­gress­fri jord. Av og til er det enklere å grave bort den gam­ le rotblandede jorda og erstatte med ny grunn­ gjødslet og kalket jord som er fri for rotugress.

Grunngjødslingen gjøres med en rikelig mengde kalium og fosfor som gir forbedret vinterherding og rikere blomstring.

Besøk hagebutikken flere ganger i løpet av se­ songen siden utvalget varierer med vår og høst.

Mange arter kan lett dyrkes fra frø, men det kan ta lang tid før plantene blir store. Da er det en­ klere å dele gamle planter og plante om i ny jord.

Sommerfuglparadis

De gule og purpurfargede tonene lokker til seg sommerfugler fra langt hold.

Rød solhatt (Echinacea purpurea) er en stilig staude, som på solfylte dager lokker til seg ­rikelig med dagsommerfugler, hagens ”flyvende blomster”. Trives best i opphøyd bed.

Storhjortetrøst Alantrot Høstgullris Kirgisløk Gul daglilje

Gul daglilje Rød solhatt

Strandtrift

Storgullkorg

Søte toner av lilla

Isop

Ridderspore

Når du kombinerer lysblå, rosa og lilla toner får du et herlig staudebed som selv i skumringen blir en fryd for øyet.

Kransveronika Poppelrose

Gullris (Solidago) blomstrer lenge og er lette å stelle. Både dag- og nattsommerfugler liker dem. Blant hagegullrisen finnes det lavere sorter med elegante blomster.

Bergknappfamilien (Sedum) byr sommerfuglene på næring.

Blant dem finnes det sorter som blomstrer fra forsommeren til senhøsten, så vel lave planter for tørre plasser som den elegante høstkjærlighetsurten.

Bergasterens (Aster amellus) blomstring gir glede gjennom sensommeren når salvien har blomstret ferdig. Det finnes sorter i ulike blå nyanser samt rosa. Sommerfuglens sensommerfavoritter.

Poppelrose (Lavatera thuringiaca) er en frodig og lettstelt tradisjonell staude.

De spede blomstene er ikke grå, snarere rosahvite. Bladverket er derimot litt grålig og har gitt navn til planten.

Steppesalvie Rosa Tulpan ’Caradonna’ Prydgress Hystrix Patula Kantnepeta Høstflox ’Andre’

Bergaster

Steppesalvie ’Blauhügel’

Flere oppskrifter på hasselfors­ garden.no/ staudebed

Praktriddersporens (Delphinium ’Summer­ Skies’) lyseblå tone tilpasser seg til bed på samme måte som den lilla ”Astolat”.

Hvis du støtter den vil den vokse til en vakker­bakgrunn for de andre blomstene.

21

Avgrens med hagekant

2

1

1. Hagekanten hjelper deg å skape vakre former i hagen, siden du enkelt kan bøye den til ønsket form. Den er svært lett å sette på plass.

Skjær først i jorda med en rett spade, der du vil ha hage­kanten.

22

2. Hagekanten monteres på plass gjennom å banke lett med en gummiklubbe. Du trenger ikke kappe kanten – du bare skjøter delene i hverandre og fester dem med de delene som inngår i pakningen.

3

3. Planteflater, gressplener, dekorflater og gangstier kan avgrenses med Hagekant.

På den måten får du en lettstelt hage med et velpleid utseende.

Stauder deler du med hell på høsten eller tidlig på våren, før de har begynt å vokse.

Krukkedyrkede planter kan plantes ­gjennom hele vekstsesongen.

På forsommeren er ofte plantesorti­ mentet størst, mens det er lettest å anlegge et nytt bed på høsten når vannings­behovet er minst. I løpet av høysommeren steker ­solen så hett at du må vanne plantene flit­ tig og skygge for dem – eller simpelthen utsette plantingen.

Planter som blir høye må allerede ved planting avlastes med støtte fordi det kan være vanskelig å gjøre dette senere uten å skade plantene. Støtte for bærbusker gir fin støtte til høye stauder som peoner og høye liljer. Hvis du vil ha støtte som forsvinner inn blant plantene kan du for eksempel ta armeringsjern som får en diskret patina når det ruster.

Når du har plantet plantene må du

For å lykkes Høye stauder i bedet holdes vakre ­gjennom hele blomstringstiden hvis du støtter dem med riktig buskstøtte. Les mer på side 57.

Bruk fargede fliser for å skape ulike deko­ rative flater i hagen. En nyanse som passer plantene gir plantingen en ekstra glans.

Lenkestein • Sett en grense for staudebedet. Lenkestein er en fyldig stein som du selv kan legge ut i rader og rette hjørner.

Du kan fint lage to ulike høyder på kanten.

vanne dem grundig. I løpet av de første ukene må du vanne plantene med noen da­ gers mellomrom. Senere, etter at plantene har slått rot, klarer de seg, unntatt i de tør­ reste og varmeste sommerperiodene.

Ikke rydd for mye

Når du anlegger et staudebed i ugressfri jord er det lett å stelle det i fortsettelsen.

Bare pass på at ugress ikke kommer inn fra tilgrensende jord. Ugress som fra frø sprer seg i staudebedet skal lukes vekk mens det er lite, slik at det ikke vokser seg omfangsrikt. Et tynt lag av dekora­ sjonsflis holder bakken fuktigere og hin­ drer ugressfrøene fra å gro, men hindrer ikke staudene fra å spres.

Vanligvis trenger du ikke avlegge visne blomster fra staudebedet. Når plantene får spire sprer de seg selv til omgivelsene.

Fingerborgsblomsten og Filtkongslyset

er ofte positive overraskelser som sprer seg selv. Visse arter, som Forglemmeiei og Studentnellik kan blomstre på nytt hvis du klipper vekk de gamle blomstene.

Når høsten kommer visner eller fry­ ser stilkene på staudene i hagen. Ikke rydd for mye på høsten siden en del stau­ der tar skade når vann blir stående i av­ klipte stilker. De visne stilkene og tørre blomsterstandene kan bli veldig vakre på vinteren når snø og frost omslutter dem. Småfuglene får stor glede av frøene. Økologisk hagestell tar utgangspunkt i gjenvinning av næringsemnene, hvis det meste av vekstavfallet blir igjen så omsettes dette til ny næring. På våren derimot kan det kanskje være bra å pynte litt i bedene. Pass på å rake, gjødsle og legge ut nytt dekkemateriale før plantene begynner å skyte skudd og kommer i gang for en ny, praktfull sommer.

Rosejord • Naturgjødsel for blomster og trær •r-dress• Ved nyanlegging av staudebed skal du være nøye med jorden. Av og til er det riktig å skifte ut all jord og da er det bra å kjøpe jord i løsvekt, for eksempel ugressfri Hagejord, som er en jord for stauder og som brukes i mange parker. Om jorda du har skal være som den er må den jordforbedres skikkelig. Rosejord passer utmerket, også for stauder. Grav dypt, ta vekk alle ugress­røtter og bland 50-50 med ny Rosejord. Hver vår trenger staudene ny næring og da anbefaler vi Naturgjødsel for blomster, busker og trær. Riktig gamle bed kan få ny kraft ved at du legger ut et tykt lag ­R-dress tidlig på våren.

oxidSVART FLIS • Med oxidsvart flis som dekke i staudebedet får du en pen flate og dessuten mindre besvær med vanning og ugress­luking.

•

23

Tekst: mari kaartokallio

Blomsterkalender mai

juni

juli

1

5

2

3

4

Stauder ordnet etter blomstringstid 1 Løyntantshjerte Lamprocapnos spectabilis ’Alba’. En velkjent og elsket staude i en utsøkt hvit ­variant som trives i halvskygge. Bladene visner etter blomstring.

Blir 60-80 cm høy.

24

2 Skogsymre Anemone sylvestris. Denne søte, elegante forsommerblomsten passer langs kanter og som markdekke siden bladene holder seg grønne helt til høsten.

Blir 30-40 cm høy.

3 Kjempevalmue Papaver pseudo-orientale. De store, lodne knoppene sprekker opp i sprakende blomster som følges av dekorative frøkapsler. Lettdyrket staude på relativt tørr og solfylt plass. Blir 60-100 cm høy.

4 Iris Siberica ’Cambridge’ (Sibirica-gruppen). Irisens blad og blå blomster strekker seg oppover. Det tette bladverket gir kontrast og holder ugresset unna, tilpasser seg også til fuktige steder. Blir 70-90 cm høy.

5 Ridderspore Delphinium ’Galahad’. Denne store, rikt blomstrende og stase­ lige stauden er vanligst i blå farge. Trives i sol, i næringsrik og dyp jord men krever oppbinding.

Blir 15 cm høy.

september

Bilder: hanna-kaisa Hämäläinen, mirva kakko, Seppo saarentola og Väinö Teittinen

august

9 6

6 Silkepeon Paeonia lactiflora. Peonene har en tusenårig historie som ­hageplanter. Det overrasker ikke når vi studerer blomstene og kjenner duften. Blir 80-120 cm høy.

7

7 Rosekrage Tanacetum coccineum ’Robinson’s Red’. Den glade fargen frisker opp både i bedet og i sommerbuketten. Vokser best i veldrenert, næringsrik jord på sol­fylte plasser. Blir 60-80 cm høy.

8

8 Virginialeddblomsten Physostegia virginiana ’Snow Crown’. En vakker og lettstelt staude som blomstrer til langt ut på høsten.

Gi den næringsrik jord og plass til å vokse.

Blir 70-90 cm høy.

10

9 Dagøye Heliopsis helianthoides ’Summer Sun’.

Denne høye og praktfulle sensommerstauden gjør seg godt både i bed og i vase. Trives i næringsrik og gjerne leirete jord.

Blir 100-130 cm høy.

10 Grå kuletistel Echinops bannaticus. Sommer­ fugler, bier og humler elsker de stålblå blomstene.

Høyreist og dekorativ vekststil. Trives på tørre og solfylte plasser i velkalket jord. Blir 80-100 cm høy.

25

Former i hagen

En liten rekkehushage fikk ny planløsning.

Tekst: PAULA RITANEN-NÄRHI Bilder: hanna-kaisa hämäläinen

På den store terrassen kan paret sitte og nyte alle formene i hagen.

26

27

D

et ordinære forstadsrekkehuset Etter at hagen ble omgjort har paret begynt å skjuler en innbydende hage på bak­ tilbringe mer tid i den. Har de tid så spiser de ute siden. Den er liten og nylig foran­ blant de frodige staudene. dret. På et veldig begrenset område De har dessuten begynt å interessere seg for er flere ulike flater kombinert hagestell, nå som de kan følge for å friste til å tre inn. Den med på plantenes utvikling.

Hagearkitekten sedvanlig rektangulære rek­ – Av og til har jeg med meg brøt den triste kehushagen er inndelt i hjem­ en bok når jeg går ut, men mekoselige hagerom, noe ­arbeidslysten tar ofte over. Det er rektangelformen som gir en følelse av at hagen alltid noe å gjøre; å luke jorda eller gjennom å dele hagen binde opp planter, avslører Leena. er større enn den virkelig er.

Straks du stiger inn i hagen inn i tre deler. merker du at planleggingen er Formspråket gjort av fagfolk. under kontroll Tidligere var det bare en gressplen der, nå Arkitektens mål var å skape­en vakker, funksjonell blomstrer staudebed i fleng, i blått lyserødt og og variert hage på den lille flaten. lilla langs hagens sider. Ulike klokkeblomster, Hagen har en ramme av bed som omslutter flater mynter, veronika, kattost og geranier, en etter med ulike belegg og gressplener. Ulike ­materialvalg, en. Det finnes noe interessant å følge med på hele gangstier av gåheller og en ­pergola kompletterer og sommeren. gjør hagen mer interessant. ­Hagearkitekten brøt – Jari og Leena Takala som eier og bor i huset den triste rektangelformen gjennom å dele opp ha­ ønsket ulike plasser hvor de kunne sette seg ned gen i tre deler. Et smalere midtparti bidro til følelsen og se på hagen. Jeg tenkte at hagen blir mer spen­ av at både hagens fremre og bakre del ble større.

– Følelsen er den samme som på en teatersce­ nende når den deles inn i ulike rom og at alt ikke synes med en gang, forteller hagearkitekt Malin ne, hvor man ved hjelp av skjermer får rommet til å virke dypere og større.

Blomqvist, som har stått for hageplanleggingen.

28

5 HAGESTAUDER Oktoberbergknapp (Sedum ’Herbstfreude’) er en oppreist voksende kjærlighetsurt som er vakrest fra sensommeren og til vinteren. Blir 30-50 cm høy. Trives på solfylt plass i veld­renert jord.

Salvie ’Dear Anja’ (Salvia x sylvestris) er en aromatisk staude som blomstrer lenge i juni-august. Blir 40-60 cm høy. Arten trives fra sol til halvskygge i veld­renert jord

– Mellom bedene finner du flatene hvor man spaserer og nyte synet. Du trenger ikke alltid en gressplen som hagens gulv, flaten kan like gjerne bestå av lave planter, steinlegginger og dekora­ sjonsstein, påpeker Malin Blomqvist.

Lengst borte i hagen, bak det smaleste området,­ åpner det seg en flate med en gressplan som ­ubemerket går over i den nærliggende skogen. Den gir hagescenen en bakre kulisse. Du kommer dit på en sti som går ut langs en gruppe stauder.

Gangstiene leder til plasser som ikke synes. Det inspirerer å gå stien for å se hva som skjuler seg ­lenger frem.

De små hagesyslene er morsomme å gjøre siden hagen er lettstelt.

Prydkattemynte ­(Nepeta x faassenii ’Six Hills Giant’) er en buskete markdekkende kantplante. Blr 30-40 cm høy. Arten trives på solfylt plass i veldrenert jord. Veldig bra sommerfugl- og bieplante.

Høstflox (Phlox ­paniculata ’Andre’) er en sensommerstaude med rikelig blomstring som trives på en solfylt eller delvis skyggefull vekstplass i veldrenert jord. Høyden avhenger av sort og grunn. Blir 40-100 cm høy.

Lett å bygge

Den jevne flaten og de grønne fargene på gress­ plenen balanserer utsynet mellom alle de blom­ strende staudene. De avrundede gressplenene lages med gressplen på rull for å spare tid.

I den fornyede hagen finnes tre plasser du kan slå deg ned på; en terrasse, en kaffeplass og en per­ gola som dekkes av en kaprifol med røde blomster. I bedet foran espalieret blomstrer Aspirin- og Louise Odier roser.

Mange ulike stauder vokser på planteflatene.

Om våren blomstrer ulike løkplanter og om

Kransveronika ­(Veronicastrum ­virginicum) er en lettstelt staude som blomstrer på sen­ sommeren og blir 100-150 cm høy. ­Arten trives på solfylt og varmt sted i veld­ renert jord.

29

Den avgrensede, runde gress­plenen gir hagen et sterkt uttrykk. ­Gåhellene som er omsluttet av liten sjøstein frister deg til å gå videre.

Materialet • Pergolaens vegger forener hardt og mykt – metall og tre samt klatreplanter.

Målforhold • Plantenes høydeforskjeller gir staude­ gruppene rytme og variasjon.

Former • Plantegrupper deler hagen inn i små rom.

Flater • Treterrassen er en varm kontrast til de kalde steinflatene.

Illustration: antti nikunen

Gulv • Stiene er laget med gåhellene som forbinder myke gressplener og sitteplasser i hagen.

30

For å lykkes Hagekant • Smidig og elegant kant i svartlakkert metall som trykkes ned i ­jorda. Kanten kan enkelt formes og bøyes.

Stiene i hagen binder sammen de ulike plassene. Stiene er laget med store og små, runde gåheller. sommeren klokkeblomster, geranier, ve­ ronika og mynter. Sensommeren prydes av høstflox og oktoberbergknapp. Den bladrike villvinen og noen vintergrønne tujaer hindrer innsyn fra naboene og ut­ gjør en rolig bakgrunn for hagens plan­ ter. Bedets kanter prydes av purpur­fiol og breibladlilje.

Hagen ble bygget av en anleggsgartner, men beboerne kunne ha gjort arbeidet selv. Siden markunderlaget i hagen alle­ rede var komprimert trengte de ikke bru­ ke så mye kraft på å fundamentere stiene og sitteflatene. Gressplenen ble fjernet og det øvre jordlaget ble erstattet med bæ­ rende grus som ble vannet og komprimert med platevibrator.

Kaffeplassen er bygget av sirkelstein som gir en ferdig rund flate og som lett rommer Jari og Leenas lille runde hage­ bord med stoler. Her kan man sitte omgitt av alle blomstene og drikke en kopp kaffe.

Stiene i hagen binder sammen de uli­ ke rommene. Stiene er utført med store og små, runde gåheller. Flaten rundt gå­ hellene er fylt med liten sjøstein. Den svarte hagekanten i metall holder spesi­ elt gressplenen og steinen på plass, samt markerer tydelig gressplenens runde form.

Anleggsgartneren har tenkt på ugress­ bekjempelse. Hvis du vil unngå ugress så skal du legge en jordduk under stein­ flatene.

Drømmernes hage

Rekkehushagens perle er den stilige pergolaen som blir enda vakrere når den blir helt dekket av villvinen. Den enkle konstruksjonen med tre og armerings­ jern smelter fint inn blant plantene. Den romantiske plassen og rosene rundt ­ ­minner om en engelsk hage.

Husets eiere ønsket seg flere sitteplas­ ser og nå fikk de sine drømmers hage. ­Leena, som nyter solen, finner alltid en rolig plass i varmen blant plantene. Jari trives best på terrassen, hvor han kan sitte og se ut over formene i hagen.

Parets favorittplanter har blitt den høye, blomstrende breibladliljen, pynte­ gresset samt villvinen i stakittet mellom rekkehusene. Leena liker at det blom­ strer hele sommeren, det starter med de vakkert blomstrende syrinene, senere kommer klatre­rosene og til slutt høstflo­ xen og oktoberbergknappen. Mange av plantene i hagen er nye bekjentskaper som de allerede har blitt glad i.

– Nå stanser vi ofte opp og bare nyter synet av hagen. Plantene forandrer seg hele tiden, og det er hyggelig å følge med på tilveksten. I tillegg til blomstene byr hagen på behagelige former, som gjør at den er vakker å se på hele året.

•

Montér ­hagekanten Se videoen

gåheller • Du kan sette en liten lykt eller en ­liten lav plante nedi den uthullede gåhellen. Gåheller er lette å legge ut og krever ikke så mye forarbeid. Pene, både i kombinasjon med gress og dekorgrus.

snØVIT MARMOR • Knust, lys marmorstein som gir letthet til de mørke­partiene i ­hagen, eller som virkelig gir brytning til hageplanleggingen­. Passer like bra i hagen til det hvite funkis­ huset som til det røde huset med hvite vindusruter.

Nyhet

Sirkelstein • Kan legges komplett til en perfekt, rund flate for den lille uteplassen, eller som sepa­rate sirkler som rammer inn bedet eller dammen.

31

Harmoni og kontraster Sommerblomstene gir glede hele sommeren.

Du kan nyte herlig blom­strende planter selv om du bare har et par større krukker eller en stor kasse på terrassen.

Når du inkluderer spiselige planter blant blomstene så får dessuten smaksløkene som fortjent.

Tekst: susanna haanpää og Pia Holmberg Bilder: hanna marttinen og hanna-kaisa hämäläinen

S

ommerblomstene trives godt i kruk­ ker på den varme balkongen, på ter­ rassen eller mot sørveggen. Du får lett plantene­ til å blomstre hvis du bruker riktig, god jord og husker vekstnæring. Det vik­ tigste er at dine egne planteprosjekter gir glede, uansett om plantene er tenkt som nytelse for øyet, som smaksrikt tilbehør eller som en kom­ binasjon av disse. Vær litt modig og forsøk noen nye kombinasjoner av planter. Bli overrasket av hvor enkelt du kan skape et herlig sommerrom.

På forsommeren er plantesortimentet størst og du kan fritt velge hvilke sommerplanter du vil ha. For å anlegge en krukkehage trenger du romslige kar, god jord, friske planter og iver et­ ter å nyte vekstkraften og fargeprakten.

32

33

Pyntegress kommer til sin rett i enkle, hvite krukker på terrassen.

Tips! Høye krukker kan du fylle halvveis med lecakuler, da blir de lettere å flytte.

34

– Planten må være godt forgreinet og ha bra røtter. Når du kjøper sommer­ blomster kan godt noen av blomstene al­ lerede ha åpnet seg, foreslår hagemester Henrika Arle.

Det er gøy å plante ulike sorter i en og samme krukke. Henrika anbefaler å kombinere både høye, frodige, bus­ kete planter sammen med hengende – i ­samme krukke. Plant gjerne sommer­ blomster sammen med nytteplanter.

Du kan også skape interessante kombinasjoner med sommerblomster, ­ stauder med vakre blader, og pyntegress.

– Selv er jeg spesielt forelsket i be­

plantninger hvor fargene enten harmo­ niserer eller hvor kontrastene er store.

Rikere blomstring

U-jord er en kraftig gjødslet sommer­ blomstjord som inneholder tilstrekke­ lig med næringsemner, i tilfelle plan­ tene står i store krukker. Men ofte har man vekstene i mindre krukker, og da trengs tilleggsgjødsling. Mange som­ merblomster er sultne og kan bli veldig store og omfangsrike hvis de bare får tilstek­kelig næring. Med god balanse i næringen ­klarer de å blomstre hele sommeren.

De forfriskende limegrønne buskestråblomst ­(Helichrysum petiolare ’Gold’) ­fremhever det mildt glødende ­japanske blodgresset (Imperata cylindrica ’Red Baron’) og alunroten (Heuchera ’Fire Chief’) som du ­finner i staudeavdelingen. I espalieret klatrer en rødblomstrete Black eyed Susan (Thunbergia alata ’African Sunset’)

Nytte og skjønnhet

– Det er bra å starte gjødsling av sommerblomstene etter et par uker, når plantene har slått rot i den nye jorda, sier Henrika.

Terrasseplantene trenger mye vann.

Jordflaten får tørke en anelse før neste vanning, men følg gjerne været og gi ek­ stra vann hvis det er meldt sol. Et stort jordvolum i plantekasser og krukker ­binder mer fuktighet enn små krukker.

– Vanne gjerne plantene rikelig med en gang, og gi deretter tilstrekkelig lang pause. Når det er veldig varmt må du vanne plantene daglig, påpeker Henrika.

Planter i krukker trenger vann selv

om du ikke er hjemme. Hvis du er bort­ reist over helgen holder det å vanne dem grundig og flytte krukkene i skyg­ gen. Hvis du er borte en uke er det best å be om vanningshjelp.

Det er avkoblende å stelle plantene på sommerterrassen. Plukk vekk visnede blomster i ny og ne, slik at plantene kan gi nye knopper. Bind opp og trim planter som ikke holder seg på plass. Med spise­ lige planter mellom sommerblomstene gir krukkene også tilskudd til matlagin­ gen. Persille har vakre blader og minia­ gurken fyller espalieret mens avlingen blir til lekre ingredienser i salaten.

•

Den delikate miniagurken (Cucumis sativus ’Iznik’) gir en herlig avling i terrassehagen. Den lysgule petuniaen (Petunia ’Potuniua Plus Yellow’), den lette Diamond Frost (Euphorbia) og den herlige limegrønne Praktvindleren (Ipomoea ’Marguerite’) er en fryd for øyet. Hvis det bare er sollys sånn cirka halve dagen, bys det her på både avling og blomster.

Dette trenger du • • • • • • •

1 vekstbenk på bein, hvit 2 poser Lecakuler 10 l 2 poser U-jord 50 l eller Urtejord 30 l 3 planter miniagurk 3 planter petunia 3 planter Diamond Frost (Euphorbia) 3 planter Ipomoea ’Marguerite’, Praktvindler

35

Blomster og prydmais

Den elegante, dekorative maisen har ­stripete blader (Zea mays ’Field of Dreams’) og vokser raskt i sommer­ varmen. Den får en blomstrende ­bakgrunn med petunia (Petunia ’Potunia Plus Yellow’) og Diamond Frost (Euphorbia). Den svingende krypfredløs (Lysimachia nummularia ’Goldilocks’) har gule blader som brer seg ut over terrassens kanter på sensommeren.

Hagemesterens tips Hagemester Henrika Arle gir deg tipsene for lettstelt og elegant sommerblomstplanting. Sats på store krukker og god jord.

Dette trenger du • • • • • • •

1 høy krukke, diameter 40 cm* 2 poser Lecakuler 10 l 1 pose U-jord 50 l 1 stor plante mais (Zea mays) 2 planter petunia 2 planter Diamond Frost (Euphorbia) 2 planter gulbladete krypfredløs * Et solid lager lecakuler gjør høye krukker lettere og enklere å flytte.

1. Fyll krukkene og kassene

I store terrassekrukker kan du legge lecakuler i bunnen for å lettere kunne flytte på dem. Står krukkene forblåst til kan det være smartere å legge stein i bunnen. Fyll krukkene med porøs, ny U-jord.

3. Trykk ned jorda

Dekk inn rotklumpen med jord og trykk til. Ikke etterlat luftlommer rundt røttene.

36

For å lykkes

Nå også i hvitt

2. Plass til vanning forenkler stell

Frigjør planten fra krukken. Hvis rotsystemet er veldig tett kan du løsne forsiktig på røttene. Lag en grop i jorda og sett ned planten. Trykk jorda ned rundt planten slik at den setter seg og blomstene ikke synker ned. Fyll på mer jord men la det være noen fingerbredder mellom jordoverflaten og til krukkens kant, som plass til vanning.

Vekstbenk på bein, hvitmalt • Vekstbenk i praktisk høyde med espaljer og lagringshylle. Fungerer også utmerket som avdeler på terrassen eller på en stor balkong.

U-JORD • LECA • SOMMERBLOMSTNÆRING • Sommerblomster, lecakuler for å fylle bunnen på krukkene og konsentrert sommerblomst­næring for de mest sultne plantene.

4. Styr veksten

Hvis du planter klatreplanter skal du styre dem i ønsket retning gjennom å binde opp skuddene med støtteliner.

5. Vanne

Økologiske produkter • Hvis du heller vil dyrke økologisk velger du Naturgjødslet plantejord eller Grønnsaksjord til dine krukker, og gjødsler dem med egen­hendig produsert gjødselvann av hønsegjødsel.

Vann beplantningen langsomt men grundig for å fukte all jord.

37

Sommerbloms­t­ oppskrift

Den staselige kannan synes.

Med disse oppskriftene skaper du enkelt vakre sommerblomster. Hva blir din favoritt i sommer?

Kannans glød

Kannan (Canna ’Tali’) med mørke blader og ­oransje blomster er en elegant plante som gir terrassekrukken en eksotisk touch. Sprakende farger og effektfulle blader kan regnbueplanten (Solenostemon ’Skyfire’) også by på. Den sirlige småpetuniaen (Calibrachoa ’Superbells® Orange’) vil derimot gi letthet til hele komposisjonen.

Denne planteringen trives på et sted hvor den får sollys minst halve dagen.

Kanna

Dette trenger du • • • • • •

1 høy terrassekrukke, diameter 35 cm* 2 poser Lecakuler 10 l 1 pose U-jord 50 l 1 stor kanne 1 regnbueplante 2 planter småpetunia *Et solid lager lecakuler gjør høye krukker lettere og enklere å flytte.

Småpetunia

Regnbueplante

Et lysglimt i skyggen

Fiberlilje Froststjerne

Noen overveide kontraster beskriver denne stilige kombinasjon av planteverdenens nyeste trender.

Liljens (Phormium ’Yellow Wave’) blader med tydelige drag bygger en skarp kontrast til den finbladete starren (Carex ’Frosted Curls’). Kongebegoniaens (Begonia Rex-gruppens ’Morning Dew’) mangefargede blader fremheves mot den sirlige Diamond Frost (Euphorbia). En lys, mønstret krukke kompletterer helheten.

Beplantningen trives på en skyggefull balkong eller terrasse.

Dette trenger du Kongebegonia

Snötörel

38

• • • • • • •

1 krukke, diameter 35-40 cm 1 pose lecakuler 10 l 1 pose U-jord 50 l 1 plante lilje, Phormium ’Yellow Wave’ 1 plante starr, Carex ’Frosted Curls’ 1 plante kongebegonia, ’Morning Dew’ 1 plante Diamond Frost (Euphorbia)

Tips! Blant staudene finner du også planter som trives best i skyggen.

Basilikum

Hengeverbena

Fargeharmoni og duft i samme krukke.

Hengepetunia Småpetunia

Matchende purpurtoner

Den herlig duftende basilikumen med rødlige blader (Ocimum basilicum ’Magic blue’) er kronen på verket i denne beplantningen.

Midtdelens skjønnheter er en tofarget hengepetunia (Petunia ’Sweetunia Purple Vein’) og hengeverbena (Glandularia ’Empress Purple Sky’). Fargeharmonien kompletteres av den søte småpetuniaen (Calibrachoa ’Aloha Purple’) lengst ned. Kjært barn har mange navn, du kan også ha hørt at den heter ’Million bells’, eller millionklokke.

Denne kombinasjonen trives best på et lyst sted hvor den får sollys minst halve dagen.

Dette trenger du • • • • • • •

1 krukke, diameter 40 cm 1 pose lecakuler 10 l 1 pose U-jord 50 l 1 stor plante basilikum 2 planter hengeverbena 2 planter hengepetunia 2 planter småpetunia

Flere ­ opp­skrifter på ­hasselforsgarden.no/ sommer

39

Designer Linda Bergroth:

“Drømmen om det perfekte Designeren Linda Bergroth blir lett ivrig, har en sterk fantasi og er ikke redd for å jobbe hardt.

Hvert prosjekt representerer samtidig trening for kommende oppdrag.

Tekst: Jaana Kalliokoski Bilder: Kaapo Kamu

V

åre nye produkter er resultatet av et sam­ arbeid mellom Hasselfors Gardens egne hageeksperter og bega­vede nordiske designere. Alle produktene har ett felles formål; å forenkle og muliggjøre naturlig dyrking i eller nær hjemmet.

Uten å fire på funksjonalitet – som har vært et ledende begrep gjennom hele utviklingsproses­ sen – har vi lykkes å skape produkter med vakker design. Sluttresultatet er et konsept for å skape en grønn oase i hjemmet. I denne artikkelen får du følge av en av våre lysende designere, Linda Bergroth.

Linda har sitt arbeidsrom i området Krono­ hagen i Helsingfors. Det som karakteri­serer de­ signeren er at hun konstant multi­tasker. Linda har to bærbare datamaskiner foran seg, som hun skriver på i tur og orden samtidig som hun snak­ ker i telefon. Linda Bergroth er en ­ganske unik de­ signer siden hun har valgt å ikke konsentrere seg om bare en formgivningsgren. Selv utdannelsen vitner om denne tilnærm­ingen. Linda har studert innredningsarkitektur og møbeldesign på Kon­ stindustriella högskolan i Helsingfors samt arki­ tektur på École d`Architec­ture Paris-Malaquais.

– Både rommets form og bruken av det har ­alltid vært viktige opplevelser for meg. Jeg har alltid fått gjøre det jeg er interessert i gjennom li­ vet, konstaterer Linda.

Årets unge designere

Linda er bare 34 år, men hun har flere ganger fått muligheten til å vise frem sin fantastiske kompe­ tanse, og på den måten skapt seg et godt r­ enommé.

Hun har hatt sitt eget formgivningsbyrå siden 2006, hun lever og jobber både i Helsingfors og i Paris. Linda mener at form­givingserfaring fra ulike bransjer utvikler kreativitet og yrkesfer­ digheter. Hun mener at planlegging og styling av produkter, innredning og scenografi er disipliner som støtter hverandre.

Ved siden av ulike utviklingsprosjekter pleier Linda å ta på seg mindre arbeidsoppgaver, som

40

scenografi og styling. På den måten passer job­ bene smidig i hop. Men det viktigste er at de gir Linda mulighet til å teste idéer, farger, konstruk­ sjoner og materialer gjennom oppdragene – som hun senere kan utnytte i større prosjekter, som ­produktutviklingen for Hasselfors Garden.

– For meg er styling og scenografi som trening er for idrettsutøvere. Gjennom arbeidet får jeg nye ideer. Jeg tenker at det nettopp er mange­ sidigheten som utvikler designere og som f­ ører til konstruktive idéer. Det er mesterne som beher­ sker alt fra de små detaljene til den store helheten.

Linda gjør både eksperimentelle og kom­ mersielle produkter, i tillegg til kunstprosjekter.

Hun var bl.a. med i eventet “Hel Yes! I London som designer i 2010. Design Forum Finland har også blitt oppmerksomme på Linda. I 2012 fikk hun, sammen med OK Do, prisen “Årets unge designer” i Finland. Juryen berømmet Linda for hennes gode renommé med fine resultater innen mange formgivningsbransjer.

– Jeg er veldig glad for prisen siden den er relevant for, og deles av, alle formgivnings­ ­ bransjer. Det var virkelig en overraskelse.

Fascinert av dyrkingens mirakler

Linda serverer oss økologisk juice ved det lange trebordet, midt i det kreative arbeidsrommet hennes. Linda lever jobben sin, det er også sann­ synligvis nøkkelen til hennes fremgang.

– Jeg drar ikke hjem fra jobben for å slutte å jobbe. Jobben føles ikke som et arbeid og jeg plan­ legger hele tiden nye prosjekter.

Linda pendler mellom to steder; Helsingfors og Paris, og tar med seg det beste begge landene har å by på. Produktutvikling kan hun jobbe med hvor som helst.

Linda har gjennom flere år jobbet som designer for Hasselfors Garden, et oppdrag hun setter stor pris på. Kombinasjonen av hage og formgivning er unik, det stilles høye krav, både til funksjona­ litet og estetiske verdier. Dagens hageforbrukere vil både ha brukervennlige og vakre produkter.

tar aldri slutt” Det nordisk rustikke og rene gjenspeiles i de produktene som lanseres. I Paris henter Linda inspirasjon fra arkitektur, kunst, mote og kultur.

I Norden er det menneskene og naturen som inspirerer. Linda reiser mye og nyter at jobben ikke er bundet til språk eller kultur.

– Drømmen om det perfekte tar aldri slutt. Jeg har en sterk fantasi og lever litt i en drømmeverden. Jeg trenger aldri lete etter ideer, jeg må tvert i mot luke vekk mange av dem.

Innredning og matlaging er noe som designeren trives med og plantene i krukkene og det grønne på tallerken er en viktig del av livet hennes. Linda lever litt med fingrene i jorda.

– Jeg dyrker solbær inne fordi det har et poetisk utseende og en herlig duft.

Vi bør nyte planter i hverdagen, de sprer stor glede både i byen og på landet, vi får det bra av å være ute i naturen.

– Jeg er fascinert av dyrkingens mirakler, av selve veksten. Jeg har en liten vekstbenk på balkongen og dyrker det jeg liker. Jeg lager mye mat og setter pris på alt som har med matlaging å gjøre.

Linda tilhører den generasjonen som er interessert i kvalitet. Produktene hun har utviklet for Hasselfors Garden lukter kvalitet og holdbarhet.

Et krav var nattopp at produktene skulle være holdbare, engangsprodukter går i mot både Lindas og Hasselfors Gardens grunnverdier.

– Jeg er en kritisk forbruker og jeg verdsetter materialer av høy klasse, som kan repareres. Jeg liker absolutt ikke “bruk og kast” produkter, oppsummerer Linda Bergroth.

•

41

Tekst: Jaana Kalliokoski og pia holmberg Bilder: Kaapo Kamu

Innred et grønt hjem Hasselfors Garden arbeider kontinuerlig med å følge trendene i samfunnet og innen hagebransjen. Akkurat nå er bydyrking svært interessant og dyrking generelt er en viktig del av mange menneskers liv. Vi vil flytte det grønne inn, ikke bare inn til byene, men inn i leilighetene, på samme måte som vi tidligere flyttet stuen ut i hagen. Sommeren er kort, flytt den inn i ­hjemmet med stil.

Hasselfors Gardens produktserie Hjem & Hage kan nå gi hjemmet noe grønt hele året.

Serien kompletteres med etterlengtede ny­ heter som inspirerer til estetisk innredning med planter og plantedyrking innomhus. Den nordiske innredningsstilen kompletteres fint av de nye produktene. Grønn Reol, Grønt Lys og Grønn Vegg er designet av Linda Bergroth.

Grønn Trapp er det designeren Klaus Aaltos Alster som står for.

– Stadig fler er interessert i å dyrke spise­ lige planter selv, uavhengig av hvor mye plass de har til det. En liten byavling – inne som ute

– er nå mer populært enn noensinne, forklarer Linda Bergroth.

Nyhetene er produsert i bøktre og hvitlak­ kert metall, og sammen bygger de formmessig en samlet helhet. Hyllene er enkle å rengjøre fra eventuelle spor etter vanningen og kan lett slås sammen, noe som gjør det enkelt å oppbe­ vare dem i perioder hvor de ikke er i bruk.

Grønn Reol gir mer plass til dyrking. Om våren er det behov for småplanter på alle plassene i hjem hvor det bor mennesker som er interessert i dyrking. Den elegante Grønn Reol blir sammen med planter og andre vakre ting til en fin del av hjeminnredningen. Den er praktisk og byr på mer plass til dyrking, f.eks. på en solfylt arbeidsbenk i kjøkkenet. Hyllen er lett å flytte og kan plasseres der plantene får best tilgang til lys. De tre hylleplankene gir plass for mange planter på lite areal. Og hyllen kan selvsagt også brukes til andre formål.

Grønn Reol med tre hylleplanker gir praktisk og vakker, ekstra plass for småplanter. Den frittstående hyllen kan lett flyttes. Hyllene kan frigjøres og stammen slås sammen for oppbevaring.

42

Hvitlakkert metall og naturfarget bøktre utgjør basisen i Hasselfors Gardens nye, estetiske produktserie. Grønn Reol, Grønt Lys og Grønn Vegg løfter frem planter og urter som en naturlig del av hjeminnredning og matlaging.

Den stilrene Grønn Trapp samler sammen hjemmets grønne planter.

Trappestrukturen passer plantene siden de får jevnt med lys. Trappen passer innendørs og på balkonger.

43

Grønt Lys gjør det mulig å dyrke planter allerede tidlig på våren.

Det justerbare skaftet gjør det mulig å løfte lampen når ­plantene vokser.

44

Lindas tanker om de Hjem & Hage produktene hun har formgitt

Grønn Vegg ­omfatter tre hvitlakkerte krukkeholdere i ­aluminium som kan henges opp på veggen i valgfri rekkefølge.

– Mitt design tar utgangspunkt i plantenes og menneskenes velbefinnende. Jeg ville formgi produkter som gjør det lettere å stelle planter innomhus og dermed forbedre livskvaliteten. I Norden får plantene bare litt lys om vinteren, og formgivningen har som utgangspunkt at plantene skal få tilstrekkelig lys. Hvitmalt metall og tre passer til mange ulike stiler, så disse produktene gjør at plantene og avlingene kan bli til en naturlig del av innredningen.

Produktene beskytter benker, vegger og gulv fordi overflødig vann hindres i å renne ut.

Produktene er enkle å montere og tar liten plass dersom de må settes bort.

Grønt Lys gir energi til plantene

Under Grønt Lys trives urter og andre planter innomhus hele året, selv om vinteren når det naturlige lyset ikke strekker til. Grønt Lys er en vakker plantebelysning i enkel nordisk ut­ forming med lamper som gir plantene riktig energi. Om våren er det lett å komme i gang tidlig og førdyrke småplanter under belysnin­ gen. Høyden på lampen kan enkelt justeres etter plantenes høyde. Overflødig vann sam­ les på brikken som har opphøyde kanter.

I Grønn Trapp blir potteplantene vakkert eksponert

Når krukkeplantene samles i Grønn Trapp blir de en fin del av hjeminnredningen. Grønn Trapp har en elegant og nordisk designstil.

Den er praktisk og står stabilt selv med man­ ge planter på hyllene. Grønn Trapp har hyller som samler opp overflødig vann, den kan en­ kelt slås sammen og flyttes eller oppbevares.

Trappekonstruksjonen styrker plantene si­ den alle plantene får mye lys.

Grønn Trapp kan brukes både innomhus og ute på balkonger eller altaner med tak. Trap­ pen kan stilles mot en vegg eller helt frittstå­ ende som romdelere eller mot et vindu.

Med Grønn Vegg bruker du det grønne i høyden

Med planter på veggene skapes et elegant, grønt interiør samtidig som Grønn Veggs planter bidrar med syre og renere luft i rom­ met. Grønn Vegg er et sett med tre elegante krukkeholdere produsert i hvitlakkert alu­ minium. Takket være den smarte formgiv­ ningen samles alt eventuelt overflødig vann i krukkeholderen. Mot veggen er holderens bakside hel for at ikke veggen skal ta skade av fukt. På forsiden er den åpen, noe som gjør det mulig å leke med materialer og farger på krukkene. Krukkeholderne kan settes i valg­ fri rekkefølge på veggen, tilpasset til lyset og til plantene som plasseres i dem.

•

45

Poteter som dyrkes for ­vinterlagring skal være sene sorter som utvikler ­skikkelig skall.

Tekst: Heidi Haapalahti Bilder: Seppo Saarentola og Pekka Nieminen

Svært tidlige sorter kan i beste fall gi avling i tide for forsommerens fester.

Den beste poteten Sommerens beste nypotet dyrkes i egen potetåker.

Noen settepoteter i bøtte kan også gi en liten, men god avling.

D

e beste potetene graver du opp fra jorda rett før de skal kokes. Det er morsomt og ikke så vanskelig å dyrke egne nypoteter. En liten potetåker som er anlagt med noen settepoteter ved siden av krydderåkeren eller plantebedet gir en kjele eller to med gyllengule, lekre knoller.

Valg av settepotet

Potetdyrkingen starter med å skaffe sette­ poteter. Hvis du vil nyte nypoteter velger

46

du en tidlig sort. Av de svært tidlige sor­ tene kan du i beste fall høste små poteter allerede ved Sankthans. Hvis du skal lagre avlingen velger du sene sorter som modnes og utvikler et skikkelig skall, som tas opp om høsten for å spises utover vinteren.

For å få en stor og fin avling anbefaler vi sertifiserte settepoteter som har gjen­ nomgått kontroller gjennom flere trinn.

Bruk av egne settepoteter år etter år kan forringe avlingen siden poteten plages av mange sykdommer. Bra

47

Delikate gamle ­poteter De gamle potetsortene er plante­skatter som må vernes. Av ulike årsaker er de ikke interessante for profesjonell dyrking, men smaken bevares gjennom hobbygartnernes brennende interesse.

Blå Dalsland Disse knollene har blåfiolett skall og hvitt fruktkjøtt. En gammel åkersort som først og fremst er dyrket i vestre Sverige.

Blå Kongo En kuriositet med ukjent opprinnelse.

Denne ganske sene sorten kjennetegnes spesielt av det dypt blåfiolette fruktkjøttet.

Aspargespotet Skal ha vært Gustav V sin favorittknoll. Med sitt grankonglelignende utseende er dette en delikat kuriositet.

Mandelpotet er en klassisk delikatessepotet. Den er et naturlig tilbehør til tradisjonelle norske matretter.

Hilsen fra Paris

Delikatessepoteter har alltid vært ettertraktet.

På 1940-tallet tok doktor Erik Adlercreutz med seg en papirpose med gode poteter hjem fra Paris. Siden har man dyrket denne faste, mandelformede matpoteten Belle de Fontenay i doktorens slekt, og den har trivdes utmerket her i Skandinavia også.

48

settepoteter er jevne i størrelse og feilfrie. Hvis du forgror poteten så får du en tidligere avling. Spiringen påbegynnes omtrent en måned før utsetting. Poteten plasseres i et grunt kar på et lyst og svalt sted. Under riktige forhold med mye lys blir spirene korte, mørke og kraftige. Du kan også forgro poteten i melkekartonger eller krukker med jord, hvor hver knoll bygger røtter og vokser til en egen plante.

Poteten settes eller plantes ut i mai når jorda har tørket og er varmet opp.

Potetåkerens plass skiftes årlig for å unngå sykdommer.

Grunngjødsle jorda og lag en dyp fåre i den porøse jorda med en hakke. Plasser ut poteten med drøyt tjue cm mellomrom. Knollene skal senere dekkes med

et minst ti cm tykt jordlag. Den som har gjort seg kjent med samdyrking sår bondebønner inntil potetfårene, siden ­ røttene deres samler nitrogen fra luften som poteten senere kan gjøre nytte av.

Blomstring sier noe om avlingen

Dekk gjerne avlingen med fiberduk i begynnelsen. Duken tar vare på varmen i jorda og beskytter mot kalde netter, r­ isiko for frost er tilstede til et stykke inn i juni måned. Det tar ikke langt tid før de små, mørkegrønne bladene begynner å skyte frem. Da er det tid for å mylde p ­ otetene for å sikre et tilstrekkelig jordlag over knollene. Poteter som har vokst for nær overflaten blir grønne og uspiselige.

For å lykkes

p-JORD • Har du tung leirejord i åkeren, er det et godt tips å fylle fårene med P-jord før poteten settes ned. Det blir mye enklere å ta opp potetene når de holder seg rene og fine.

P-jord er også bra å bruke når du dyrker i ­bøtter og kar.

Myldingen gjentas noen ganger gjennom hele vekstperioden. Hvis det er tørt ­lønner det seg å vanne potetåkeren. For sene ­sorter som skal vinterlagres, kappes potet­ riset et par uker før potetene skal tas opp på høsten, slik at potene utvikler skikkelig skall. Potetriset bør også kappes ved tegn på bladmugg, en sykdom som kan gå ned i knollene og gjøre dem uspiselige.

Små mengder poteter kan du enkelt dyrke i lystette kar på balkong eller terras­ se. Fyll en tiliters zinkbøtte med grønn­ saksjord og sett ned en settepotet. I et større kar, eller hvorfor ikke rett i sekken, kan du sette ned flere poteter. Vær nøye med å vanne, poteter forbruker mye vann.

Poteten har en vakker blomstring, som avhengig av sorten er hvit, rød eller

Mineralgjødsel for hagen • ­ oteter trenger mye gjødsel men i balanserte P proporsjoner. Mineralgjødsel for hagen brukes av mange profesjonelle potetdyrkere.

Vil du dyrke økologisk bruker du Naturgjødsel for Kjøkkenhagen.

Det er kanskje ikke så mange som har en vakker potetåker på terrassen?

Koblingen fra jord til bord blir veldig åpenbar.

blåaktig. Den er et tegn på at en mengde smaksrike knoller venter i jorda. Tidlige potetsorter rekker ikke alltid å blomstre, men du kan få en god avling allerede i juli. Et spadetak i den porøse jorda frem­ bringer perfekt formede, velsmakende knoller. De beste i hele verden.

•

KuGjøDSEL • Kugjødsel er den tradisjonelle, naturlige gjødselen for potetåkeren.

Den både gjødsler og for­bedrer jorda i åkeren ­samtidig. Jorda blir porøs og lettere å grave i.

Kugjødsel er rik på kalium som potetene må ha god tilgang til for å bygge ordentlige knoller.

49

q&a

as sel for s

Hagespesialist Pia

Spørsmål: Jeg vil at blomstene skal blomstre hele sommeren. Hva skal jeg gjøre for å lykkes?

Sommerblomstene er nettopp utvalgt for at de kontinuerlig kan blomstre hele sommeren. Men for at blomstringen skal bli rik, og for at plantene skal orke å skyte knopper kontinuerlig, trenger de godt stell med bra jord, vanning og plantenæring.

Næringsrik jord

Start med å plante blomstene i U-jord, en porøs og næringsrik jord med stor langsomtvirkende næringsbuffer, og fortsett senere gjennom sommeren å vanne regelmessig med næring oppløst i vannkannen.

I veldig store krukker er det lettere å skjøtte vanningen og krukken kan fylles med tilstrekkelig næring for hele sesongen. Men i mindre krukker forbruker blomstene kjapt jordas forråd, og da trengs det ny påfylling.

Vanne med næring

Vanning og næring går hånd i hånd. Ha gode vanningsrutiner slik at blomstene ikke tørker ut for mye. Får de tørkeskader går det fort ut over knoppskytingen. Det er med vannets hjelp at gjødselen løses opp i jorda og transporteres til røttene. Det er bedre å gi en liten dose næring ofte.

Ha alltid en boks Sommerblomstnæring ved vannkannen. Når vanningsrunden er avsluttet har du i næringen og fyller på mer vann. Da trenger du ikke vente på at den skal løse seg opp neste gang du skal vanne.

Samle regnvann

Det ideelle er å samle regnvann i en tønne fra takrennen. Regnvann er mykt og det er en fordel når gjødselen skal løses opp. I tønnen er vannet alltid temperert, noe som er mer skånsomt for plantene Vanne skikkelig slik at jorda fuktes helt gjennom, men pass på så ikke vann blir stående i krukken, for da kan røttene råtne. Se opp for krukker som står under åpen himmel når det regner mye. Det skal alltid være hull i krukken slik at overskuddsvannet kan renne ut.

•

50

, rg be m l Ho

H

Sommerblomster og ugress er to temaer som engasjerer mange nysgjerrige hageelskere. Her har vi samlet tips og råd for å lykkes med blomster og markdekking.

Gar den

Hagespesialisten svarer

Samle opp regnvann for vanning av alle plantene i hagen

Å legge dekkemateriale på jordoverflaten gir mange fordeler

Spørsmål: Hvorfor skal jeg dekke med bark, stein eller flis på beplantninger? Er det bedre for miljøet?

Det finnes mange gode grunner til å bruke dekkemateriale i hagen.

Furubark, dekkebark, farget flis og ulike typer grus og steinmaterialer er grovere materialer som har flere fordeler. La utseende og ønsket funksjon avgjøre valget.

Vakkert

Det mest åpenbare er selvsagt den estetiske vurderingen. Beplantningens form og overflate fremheves, og plantene fremheves også av en vakker markdekking. Det er en fordel å velge et materiale som passer til fargesetting og til materialet på husene i nærheten. De fleste dekkematerialer er naturmaterialer med farger som harmonerer fint med plantenes grønn­ farge, med sine ulike brune, grå og svarte toner. Rødbrune nyanser som er komplementærfarger til grønt fungerer også bra. Hvit stein gir veldig sterk kontrast og kan brukes hvis du vil skape effektfulle overflater.

Mindre luking

En åpen jordflate er en utmerket landingsbane for ugressfrø som spres med luften, som f.eks. løvetann. Når de treffer fuktig jord så gror de.

Liker du ikke luke ugress er markdekking en enkel og miljøvennlig måte å unngå dette på. En grov overflate som tørker opp kjapt byr på færrest muligheter for at ugresset får gro. Om det likevel skulle gro, så er det lettere å luke siden rotsystemet ofte blir svakere på en grov, porøs overflate

Porøs jord

Du slipper helt unna arbeidet med å gjøre jordoverflaten porøs igjen, og med å bryte jordskorpen når det har regnet. Ingen utvendige røtter blir skadet av hakken din. Meitemarken trives godt med et beskyttet liv under markdekket. Deres og andre små organismers arbeid i den fuktige jorda forbedrer både struktur og næringstilgang.

Spar vann

Med tildekking reduseres vanningsbehovet siden mindre fordamper fra jordoverflaten. Et lag med grovt materiale på jordoverflaten gjør at vannet ikke kan transporteres til overflaten og fordampe. Røttene kan vokse uforstyrret under tildekket jord. Det er spesielt viktig for planter med overflaterøtter. På steinpartier dekket med grus kondenserer ­vannet på steinens underside og gjør det lett for røttene å ta opp vann.

bilder: laura Mendelin och veer

Vinterdekking

Markdekkingen gjør at telen ikke trenger ned i jorda like raskt, og at den dermed forhindres i å gå så dypt. Men på våren må du tenke omvendt og i en periode ta vekk dekket slik at solens strålen kommer til for å varme opp jorda. Stein, spesielt mørk stein som svart diabas eller skifer, tar raskt opp solvarmen og kan bidra til at jorda blir varmere, noe som styrker planter som kommer sent i gang. Stein lagrer varmen på dagen og avgir den om natten, slik at frostskader kan unngås. Lyse flater gir en jevnere temperatur.

For å få en bra effekt av markdekkingen trengs minst et 5 cm tykt lag.

Markdekking gir naturlige forhold for både planter og livet i jorda, og gjør det pyntet og lettstelt i hagen.

•

51

Inspirasjon 54 56 58 60 62 Instruksjoner & ideer Hasselfors Gardens vekstbod er både et lite veksthus og en hagebod i kombinasjon. Det kan tilpasses fullstendig til dine behov, med ulike moduler og tilbehør.

S.

Skap din egen grønne oase Enten du bor i leilighet med balkong eller uteplass, eller har en hage, kan du fint ­skape grønne og blomstrende små oaser selv om du ikke har så stor plass.

S.

Fin i kanten

Formgi hagen din med tydelige grenser og vakre, lettstelte flater. Naturlige materialer og avrundede former passer i alle hager og du har mange valg.

Stein & dekke

Balkong & terrasse

Hjem & hage

Din egen vekstbod

S.

Gress & trær

Dyrke & stelle

Dyrk økologisk

52

I hagen er det du som bestemmer­.

Vil du dyrke økologisk velger du produkter som bare består av naturlige, fornybare ressurser.

Uansett hvordan du dyrker må du ta hensyn til plantenes behov.

S.

Skjønnere, grønnere gress

Her får du et vedlikeholdsprogram for gressplenen din, slik at den blir tett, grønn og deilig å gå på. Hvis du senere vil plante et tre på plenen så får du flere gode råd du kan følge for at treet skal vokse og gi glede i lang tid.

S.

4 6 8 0 2

Hele produktutvalget finner du på nettet

Ta plantene til nye høyder Grønn Trapp og Grønn Vegg Mange nye hus mangler helt og holdent vinduskarmer, til gjengjeld har de store vinduspartier som ofte går helt ned til gulvet. Mye naturlig lys faller inn, men det finnes ingen naturlig plass for de elskede krukkeplantene. Grønn Trapp og Grønn Vegg gir nye muligheter for å innrede grønt på fleksible måter.

Grønn Trapp kan plasseres der lyset faller inn fra vinduene, den kan plasseres som romdeler eller mot veggen i uterommet og på balkongen.

Hyllen er veldig lett å slå sammen, noe som gjør den enkel å oppbevare i de periodene du ikke bruker den.

Grønt interiør La veggene i rommet forgrønnes, med planter på veggen skapes et elegant grønt interiør samtidig som plantene bidrar med syre og renere luft i rommet. Grønn Vegg gir et veldig stilrent inntrykk. Med de elegant designede krukkeholderne i hvitlakkert aluminium skaper du lett et hyggelig og levende rom, både for øye og sjel. Overflødig vann blir igjen i krukkeholderen takket være gjennomtenkt designet.

Dermed beskyttes også tapetet og veggen bak.

Disse holderne er svært stabile og har flere bruksområder. Hvorfor ikke skifte ut planter med lykter når du vil ha ekstra kosebelysning? Du skrur holderne fast i veggen, prøv deg frem for å finne beste plassering. Det er en fordel om det faller mye naturlig lys på plantene.

Bruk Grønne Trappen og Grønne Veggen sammen med Hasselfors Gardens øvrige sortiment av produkter for krukkeplanter, frø og beplantning, så har du mulighet for å skape din egen drømmehage, både innomhus og utomhus.

Det skal være lett å gi krukkeplantene næring

Vekstnæring som brustablett er et innovativt produkt med mange fordeler.

De er lette å bære hjem, lette å oppbevare og ikke minst enkle å bruke. Det er enkelt å dosere riktig uten svinn og uten mengdemåling.

Grønn vegg

Grønn trapp

53

hjem & hage

Din egen vekstbod Nordiske hageeieres drømmer og forhåpninger setter fart på planleggingen av vår produktserie Hjem & Hage. De vakkert utformede produktene av høy kvalitet gjør det lett å virkeliggjøre en praktisk og hjemmekoselig hage. Veksthusdyrking ligger høyt på manges ønskelister og ­produktseriens flaggskip er vår vekstbod.

Vekstboden er en kombinasjon av veksthus og hagebod og kan kombineres i det uendelige.

Eksempel på kombinasjon (6 m2)

Eksempel på kombinasjon (10 m2)

Fleksible moduler

Vekstbod finnes som komplett modulsystem.

Bestill i butikken og få det levert direkte hjem til deg.

Bodmodul Oppbevaring

Bodmodul Vekstbod

Bodmodul Pergola

12 Hasselfors Gardens serie Hjem & Hage ble belønnet med Fenniaprisen 2012.

54

Vekstbod glass- Vekstbod fasade eller fasade eller mellomvegg mellomvegg med dør

Vekstbod fasade med dører

Vekstbodene består av løse og fleksible moduler som gjør at veksthuset kan bygges eksakt slik du ønsker. Tenk nøye gjennom ditt behov og dine ambisjoner. Ditt vekstbod leveres grunnmalt slik at du senere kan male i ønsket farge. Designet er enkelt og nordisk, det passer å kombinere med de fleste hustyper og gir plass til både dyrking og avkobling. Hasselfors Gardens Vekstbod leveres direkte hjem til deg, flatpakket. Det inneholder all informasjon du trenger for å montere det sammen. Hvis du vil ha ytterligere tips og ideer så finnes flere filmer som viser hvordan du monterer dn vekstbod på hasselforsgarden.no.

Montering av vekstbod Se videoen

Hele produktutvalget finner du på nettet

Tilbehør til vekstbod

Hyller til vekstbod 60 cm trehylle, 1 stk/pk 30 cm trehylle, 2 stk/pk 30 cm glasshylle, 2 stk/pk

Hyllene bestilles og leveres sammen med ditt Vekstbod

Vekstbenker

Du kompletterer Vekstbodet med opphøyde ­Vekstbenker. Inne i veksthuset passer Liten Vekstbenk fint inn i modulene og utenfor har du kanskje plass til noen store Vekstbenker?

Vekstbenk 117 x 80 x 23 cm Liten Vekstbenk 80 x 58,5 x 23 cm

Lenkestein til både kanter og flater Lenkesteinen er en svært anvendbar stein som kan legges som kant eller som en hel flate. Steinene er lette å legge ut og binder hverandre bra sammen. De kan legges både inne i Hageveksthuset og utenfor.

Gulv i vekstbod

Det er viktig at du legger et godt og funksjonelt gulv i veksthusdelen av din vekstbod. Du kan velge å legge ­dekorasjonsflis, dekorasjonsstein, eller som vi har gjort i eksemplet på bilde her; Lenkestein.

Lenkestein 21 x 14 x 7 cm Lys grå eller mørk grå betong

55

Balkong & terrasse

Skap din egen grønne oase Et veksthus på balkongen En balkong eller en mindre terrasse har begrenset med plass, noe som gjør det praktisk å dyrke i ­høyden.

Balkongen er det perfekte ekstrarommet, som skapt for gode stunder. Ta bort og/eller dyrkefeber. På balkongen kan du dyrke alt fra nyttige, grønne skudd og til poteter og sommerblomster. Hasselfors Garden Vekstvitrine gir beskyttet plass for sarte planter, som for eksempel små skudd- og krydderavlinger. Vekstvitrinen er et lite veksthus tilpasset nettopp for det lille rommet. Den finnes som enkel eller dobbel, velg den som passer best for ditt behov.

Det finnes også skuffer på hjul som du kan plassere under vitrinen og som du oppbevarer tilbehør, jord eller krukker i.

En Vekstbenk på bein finnes som naturell i varme­ behandlet tre, alternativt hvitmalt. Den er pen og byr på ergonomisk dyrking for balkong, terrasse eller altan.

Et sett består av vekstvitrine, bein, hylle, espalier og vekstpinner. Legg til duft og smak i vekstvitrinen din.

Plant salat og krydderplanter blant blomstene.

Dyrk grønne skudd

Grønne skudd er enkle å dyrke og gir deg raskt en vitaminrik avling.

Sånn gjør du det: 1. Store frø som erter og solsikker bør bløtlegges i vann over natten.

2. Spre et lag såjord og legg frøene tett oppå. Dekk med et tynt lag av jord.

3. Vann forsiktig og hold det fuktig, men ikke for vått for da risikerer du at frøene råtner. Det kan noen ­ganger være nok å spraye vann over frøene.

4. Dekk gjerne med plast slik at frøene ikke tørker ut før de rekker å spire.

5. Det spirer raskest ved 22-25 graders varme og ­vanligvis tar det 1-2 uker før skuddene kan høstes.

6. Klipp av skuddene litt over bakken når du ser at de første bladene har åpnet seg.

Vekstvitrine, enkel 193 x 49,3 x 55,5 cm Hyller i metall inngår. Det finnes også en dobbel variant

56

Oppbevaringsskuff til vekstvitrine 50 x 41 x 28 cm Kjøpes separat

Vekstbenk på bein, hvit 86,5 x 34,5 x 117 cm Finnes også umalt

Dyrk i ­vekstvitrine Se videoen

Hele produktutvalget finner du på nettet

Luft, vann og næring Sommeren er kort og blomstene trenger å komme i gang raskt når de er plantet.

For at røttene skal vokse og fungere godt trenger de tilgang til luft, vann og næring i gode mengder nede i jorda. Luften trenger du vanligvis ikke tenke på hvis du har en litt grovere, porøs jord og drenering i bunnen av krukken. Du må vanne forsiktig hvis du ikke har hull i krukken. Ellers er det beste rådet å vanne ofte. Ha en tønne vann stående eller fyll alltid kannen som det siste du gjør, så kan du vanne med lunkent vann. Vokser det bra trengs mye næring, det sørger du ­enklest for mens du vanner.

Sommerblomstnæring 200 g Lettoppløselig, konsentrert plante­ næring i pulverform, den samme som profesjonelle gartnere bruker. Ha all­ tid en boks stående ved vannkannen og ha i noen små spader når du fyller på vann i kannen. Kan brukes ved hver vanning. Blomstene vil takke deg med å by på enda rikere blomstring.

Tips! Sett en krukke ned mellom plantene, ha vann i den og vannet spres i jorda gjennom krukkens hull. Ekstra bra for ampler.

Løft staudene Staudene er trofaste og langlive­ de på sine plasser i bedet. Men for at de gamle bedene skal stå i mot ugresstrykket og fortsette sin rikelige blomstring hvert år så trenger de også et kick av og til.

Hjelpen heter R-dress. R-dress legges enklest ut tidlig på våren før staudene stikker særlig opp.

Benytt anledningen når du tar vårforbredelser av bedet og legg ut et 5-10 cm tykt lag over hele flaten. Blomstene vil takke deg!

Støtte for ­bærbusker Stabil støtte i svartbeiset tre.

Fungerer også bra til høye stauder.

Mål: 86 x 86 cm R-dress 50 l

57

stein & dekke

Fin i kanten Runde former i hagen Tydelige, myke og runde former gir veldig fine effekter i velstelte hager. Sirkelsteinen er en nyhet som kan legges slik at den skaper en komplett sirkelformet flate eller på en måte som gir separate sirkler. Sirkelsteinen finnes i tre ­ulike størrelser og kompletteres i midten av en Gåhelle.

Brukes alle steiner så gir den en ferdig rund uteplass med en diameter på 2,84 m. De mindre sirklene kan brukes for å bryte rette gangstier med sirkelformete flater eller for å plassere krukker eller hagepynt på. Med de enkle sirklene kan ulike flater rammes inn og fremheves i hagen; en dam, et bed, et tre eller noe annet vakkert. Sirklene i seg selv bidrar til en interessant ut­forming i hagen.

Nyhet

Sirkelstein Mørk grå betong, 5 cm tykk, 12 steiner per sirkel. 1 stk gåhelle brukes i midten.

Diameter: Liten sirkel: 1,20 m Mellomstor sirkel: 2,02 m Stor sirkel: 2,84 m

Gåheller leder de ­nysgjerrige En gåhelle til å stå på, eller her og der mellom buskene, eller en sti av gåheller som slynger seg – eller på andre uventede områder i hagen? De runde gåhellene har den fordelen at de fungerer med mange forskjellige hagestiler, de er svært enkle å legge og de er laget av lys grå eller mørk grå betong. Uansett hvor stor eller liten hage du har så kan du med god planlegging skape spennende stier for fine oppdagelser underveis. Du kan til og med lage fantasifulle flater med gåheller hvor mellomrommene fylles med vakker dekorstein eller farget treflis.

Gåheller Lys grå og mørk grå betong, 5 cm Stor gåhelle: diameter 38 cm Liten gåhelle: diameter 15,5 cm Stor gåhelle med hull: diameter 38 cm, hullet er 16,5 cm

Tips! Kombiner gåheller med dekorstein eller farget flis.

58

Hele produktutvalget finner du på nettet

Interessant utforming i hagen Det er lett å skape naturlig vakre og spennende dekorer, flater og detaljer med dekorasjonsstein. Stein er et utmerket dekkemateriale som naturlig fremhever plantenes farger og former. Pyntegress, ulike stauder og solitære busker og trær kommer til sin rett når de omgis av dekorstein. Dekorstein gjør seg bra under store krukker. På den måten fremheves krukkenes form og vannet dreneres lettere. Dekorstein er også pent å bruke som dekorasjon på jorda i store plantekar.

Grythytteskifer En vakker bergart hvor de flate steinene skaper fine flater som er mørk grå når de er tørre og dyp svarte når de er våte. 14 kg Silkesvart diabas En knust stein med mange skiftninger, når den er våt er den svart og når den er tørr er den grafittgrå. 15 kg Hvite pebbles, Svarte pebbles Vakre, runde steiner som er svært ­dekorative i krukker, på terrassen eller som kontrast til de hardere knuste ­steinene i hagen. 7 kg Liten melert sjøstein Naturlig avrundede små steiner som skifter i brunt, okra og gult. Svært an­vendelig på gangstier, grussirkler, i dammen eller på andre små flater. 15 kg Alle typer dekorstein leveres også i storsekk á 500 kg

Lett å dekke med farget flis Dekorasjonsflis tillegger hagen vakre flater og fine ­farger. Flisen brukes som avmerking på bakken og i krukker sammen med alle slags planter, prydbusker og spiselige planter.

Flisen beskytter mot ugress, jordslag og store temperatursvingninger i jorda. Jorda blir porøs og avdunstingen minsker. På stier og gangveier gir flisen et mykt, sviktende underlag. Dekorasjonsflisen er farget med jernoksid, en naturlig og ufarlig farge som finnes i jorda fra før. Over tid brytes flisen ned til mull. Flisen legges på i et 3 cm tykt lag, men den beskyttende effekten blir bedre med et lag på 10 cm.

Nøttebrun flis Oksidsvart flis 35 l

59

dyrke & stelle

Vil du dyrke økologisk?

I økologisk dyrking etterstrebes høy selvforsørgingsgrad. Det innebærer bl.a. å resirkulere plantenæring så lokalt som mulig, og bare bruke fornybare ressurser. Plantenæringen skal ikke være lettoppløselige salter, men skal frigjøres i takt med planten med mikrolivets hjelp.

Lettoppløselig mineralgjødsel og kjemiske bekjempingsmidler er ikke tillatt. ”100 % naturlig – for kjøkkenhagen” er signaturen på våre produkter, som er helt uten kunstgjødsel og som gjør det enklere for deg å velge riktig produkt for din økologiske delikatessehage. To av produktene under denne signaturen er Grønnsaksjord og Naturgjødsel for Kjøkkenhagen, de er dessuten KRAVgodkjent.

Det er hverdagslykke å dyrke sine egne primører og en herlig følelse å vite hva vi spiser og hvordan det dyrkes. Å dyrke økologisk trenger ikke være vanskelig. Les mer under hageskolen på hasselforsgarden.no.

Grønnsaksjord 40 l Naturgjødsel for ­Kjøkkenhagen 4l

Urtebed Bruk Hasselfors Gardens Lenkestein for å anlegge et urtebed nær kjøkkeninngangen. Steinene kan legges i rader og de kan smidig ­brukes til å formgi krukker, vekstbed eller andre avgrensninger.

Her på bildet har vi bygget bed for krydderplantene.

Urtejord Urtejord er en naturgjødslet jord, rik på vekststimulerende emner og sporemner for krydder og andre urter i vekstbenker, krukker og krydderplanteåkre. Den inneholder bare naturlige råvarer og er godkjent for økologisk dyrking. Jorda kan brukes både ute og inne, det betyr at du kan dyrke krydder og urter hele året. Den er KRAV-merket og merket med vår signatur; ”100 % naturlig – for kjøkkenhagen”.

Plant gjerne om de krydderene du kjøper i butikken i urtejord i en litt større krukke.

På den måten holder de seg lenger og kan til og med vokse videre hvis de bare får tilgang til lys og vann. Det er lettest å få dem til å vokse videre på våren og sommeren, når det er god tilgang til naturlig lys.

Urtejord 18 l

60

Hele produktutvalget finner du på nettet

Bed for blomstring

Rhododendronjord 40 l

Naturgjødsel for blomster, busker og trær 4 l

Bed for surjordsplantene Rhododendron og andre surjordsplanter er litt spesielle fordi de trives best i en porøs, fuktholdig og mullrik jord med lav pHverdi. De har ofte tynne røtter og utvendig rotsystem som trenger en luftig men fuktholdig jord. Rhododendronjord er spesielt tilpasset, både til Rhododendron men også til alle andre såkalte surjordsplanter. Ved hjelp av den porøse, fuktholdige jorda, den lave pH-verdien og tilgang til ekstra gjødsel og sporemner får de et friskt og

grønt bladverk. Rhododendronjord kan brukes både innomhus til krukkeplanter, og utomhus i anlagte bed. Fyll jorda direkte i krukker, i plantegroper eller lag opphøyde bed over bakken. Rhododendronjord skal ikke blandes­med eksisterende jord siden pH-verdien da kan endres.

Eksempel på planter som skal plantes i rhododendronjord: azalea, gardenia, ­kamelia, blå hortensia, lyng, magnolia, blåbær og vindruer.

Tips! Gjødsle surjordsområder med Naturgjødsel for blomster, busker og trær.

Bygg med torvblokk Torvblokk er lette å bære og enkle å forme. De er enkle å bygge med over bakken. Lag opphøyde bed eller ­murer på gressplenen, under trær eller i tilknytning til stakitt og murer.

Blokken kan lett formes med kniv eller sag til myke, naturlige ­former. Med tiden dekkes torv­blokken av myke, grønne moser eller av de plantene du planter nær dem.

Torvblokk 4-pakning

61

gress & trær

Skjønnere, grønnere gress slik steller du gressplenen din Mars - mai Start allerede når gresset begynner å bli grønt tidlig på våren for da er det lettest å dresse plenen med Dressjord. Dressjord tilfører både mull, sand og næring til gresset, som gjør at det stimuleres til å vokse seg tett. Det går ca 8 sekker per 10 m2. Pass også på å dekke hull og ujevnheter med Gressplenjord. Bland jorda med gressfrø så støttesår du samtidig.

Mai - juli Når gresset er grønt og du begynner å klippe det ofte så er det på tide å gjødsle. Her har du to valg; hurtigvirkende Mineralgjødsel for gressplenen som brukes omtrent 1 gang i måneden, eller om du foretrekker den mer langtidsvirkende og økologiske Naturgjødsel for gressplenen som ikke trenger å strøs utover så ofte. De mest miljøvennlige vanner ikke gressplenen i tørkeperioder, men hvis du gjør det så tenk på at gresset da vil trenge å gjødsles ­ekstra. Selv om det regner mye kan det trenge ekstra gjødsling.

August - september Nå trenger gresset å styrkes før vinteren, nærings­emnene fosfor og kalium har stor betydning for vinterherdingen. Gjødsle med Spesialgjødsel PK, så sikrer du at gresset blir forberedt for vinter og kulde. Har det blitt nye hull og ujevnheter på gressplenen etter sommerens spill og lek, så er sensommeren og høsten en god tid for å tette og støtteså gress­plenen. Bland Gressplenjord og gressfrø (en pose med ca 30 g gressfrø) og legg utover der gress­plenen trenger forbedring.

Dressjord 40 l Gjør gressplenen grønn og tett

62

Gressplenjord 18 l Fyller hull og ujevnheter

Naturgjødsel for gressplenen 10 l Langtidsvirkende gjødsel.

KRAV-godkjent.

Hele produktutvalget finner du på nettet

Plant

Plasser beskyttelse rundt treet allerede når du planter det

Plant et tre Å plante et tre sies å gi langvarig lykke, det blir til glede for mange generasjoner. Men det er ikke bare å grave en grop og stappe treet nedi. Det gjelder å gi treet en god start.

Forbered en stor grop, minst dobbel så stor i diameter som den rotklumpen treet har når du kjøper det. Gropen trenger ikke være så dyp siden de fleste trær vokser med røttene horisontalt. Den jorda du graver opp blander du med Plantejord. Det er viktig å blande jorda siden det skal bli en overgangssone mellom den jorda som treets røtter har med seg – og den eksisterende jorda i hagen din. Normalt går det med 1-2 sekker, avhengig av hvor stort tre du planter.

Sett treet ned i gropen og se nøye til at det ikke havner for dypt, det skal vokse på samme nivå som tidligere. Vær nøye med å ikke dekke rothalsen med jord. Det er mye bedre at treet havner noe for høyt enn for lavt. Fyll opp med jord og tramp til slik at treet står stødig. Vann rikelig! Fortsett å vanne det nyplantede treet flere ganger i løpet av sommeren, spesielt i tørre perioder.

Støtte og beskyttelse for trær Sett opp både trestøtte og beskyttelse allerede når du planter. Oppbindingen i stolpene gjør at treet vokser opp rett, selv om vinden står på. Et nett rundt stammen beskytter mot solens hete, gnaging og katter. Et større nett holder harer og rådyr borte om vinteren. Alt finnes som ferdig pakke i din hagebutikk.

Plantejord 50 l

Tips: Dekk med dekorflis rundt stammen så holder ugress og gnagere seg borte.

63

Hageekspertens valg

DET BESTE FOR SOMMERBLOMSTENE DINE

Lecakuler

U-jord

Sommerblomstnæring

Legg lecakuler i bunnen av blomsterkrukkene. Lecakulene drenerer jorda, veier lite og gjør krukkene lettere å flytte på.

Bruk den næringsrike og fuktbevarende jorda når du planter. Du blir belønnet med riklig blomstring!

Til blomster som trenger det lille ekstra. Doseres direkte i vannkannen.

Hasselforsgarden.no