Et spørsmål om hygiene

Et spørsmål om

hygiene

ET SPØRsMÅL OM HYGIENE

Komponenter og ventiler som ikke inneholder bakterielommer for bakterier og korrosjon Det er alltid bedre å forebygge enn å behandle – særlig der det ikke lar seg gjøre! Dette ser ut til å være budskapet som kommer som følge av antall Legionella-forekomster i løpet av de siste månedene og årene. Altfor ofte blir mikroorganismer fanget og overlever på mikroskopiske plasser i komponenter og ventiler, til tross for gjennomstrømning av varmt vann og kjemisk behandling. Hvorfor? Fordi disse “antibiotikaene” ikke trenger seg dypt nok inn i disse ørsmå gjemmestedene.

Hva kan gjøres? Det opplagte svaret er å unngå slike bakerielommer først som sist!

En oppsummering av de siste årene November 2005, Ulm. Professor Werner Mathys ved University Clinic Münster, som deltok på 2nd Ulmer Legionella-Day rapporterte om sine funn av legionella i drikkevannsinstallasjoner fra 500 hus, der det bor fra 1 til 2 familier.

Av disse var 70 kontaminert.

Oktober 2005, Toronto/Canada.

I følge de lokale avisene, døde seksten mennesker av en “mystisk” luftveisinfeksjon. Senere avmystifiserte helsemyndighetene dramaet som legionella!

Sommeren 2004, Amsterdam og Berlin.

To 5-stjerners luksushoteller måtte stenge på kort varsel som følge av L.pneumophila i rørsystemet deres.

Februar 2004, Stuttgart.

En ansatt i Mercedes døde etter langvarig koma som følge av en legionellainfeksjon Januar 2004, Nord-Frankrike.

Legionærsyken krever 7 liv og totalt 59 infeksjoner. Myndighetene etterforsker saken på grunn av mistanke om uaktsomt drap og legemsbeskadigelse.

August 2003 Cuxshaven.

Legionella ombord på “Ocean Monarch”.

De nyere datoene for disse tilfellene danner grunnlaget for to konklusjoner.

For det første, drikkevannsinstallasjoner er fremdeles ikke frie for legionella.

For det andre, folk er fortsatt alt for lite bevisste på legionellaens natur, risikoen for legionella-infeksjoner og deres profylakser. Hvilke andre konklusjoner kan vi trekke, når, som i Toronto-saken, pasienten ikke responderer på de vanlige medikamentene og den hjelpeløse legen ikke mistenker Legionella pneumophila.

Disse tallene viser at det står meget dårlig til!

Prisen på sanitærkomfort Slike tragiske hendelser er prisen vi betaler for dagens forbedrede levekår og omfattende fokus på miljøvern.

Deilig varmt vann skulle flomme ut av baderomskranene. Det er det vi forventer fra fyrkjeler og varmtvannsberedere som varmer opp til 50-60° C. Fra et hygienemessig synspunkt er imidlertid enda varmere vann en ønsket måte å drepe legionella på – et synspunkt som er i strid med miljøvernorganisasjonenes tankegang. De ser på de høye temperaturene som sløsing med energi og et unødvendig utslipp av CO2. Dette fører som vi alle vet til global oppvarming ved at de øvre lagene i atmosfæren forsegles og fanger opp de reflekterte solstrålene, akkurat som i et veksthus. Økologer advarer oss og mener at “Wilma” og andre orkaner er tegn på den globale oppvarmingen.

Uvelkomne gjester i drikkevannet: Legionella pneumophila.

Rask bakterie med en lengde på mellom 2 og 5 μm. I 1976 brøt det ut en epidemi i Philadelphia, USA der 182 av over 4000 deltakere i American Legion fikk legionærsyken, en alvorlig form for lungebetennelse. 29 mennesker døde. Denne hendelsen førte til en febrilsk leting etter årsaken, som der og da var ukjent. Til slutt ble patogenet, som var vanskelig å oppdage fordi celleveggene bare angrep svake Gram-negative, senere identifisert, ved hjelp av impregneringsteknikker i sølv, som en bakterie, dvs. en stangformet bakterie.

Nasjonale og europeiske lover og regler for energiforbruk, har allerede tatt hensyn til disse advarslene. En uheldig konsekvens av dette er imidlertid at det i stedet for varmt vann, er lunkent vann som invaderer veggene og bakterielommene i systemene våre. Noe som skaper et paradis for legionella – og pseudomonas-kolonier.

Denne konflikten mellom motstridende behov har fått en ny deltaker; SVGWog DVGW-forskriftene med sine VDIretningslinjer og standarder for drikkevann og korrosjon. I tillegg åpner frihandelen i Europa døren for produkter og råmaterialer som ikke oppfyller kravene til anerkjente hygienestandarder.

Disse standardene, og særlig dokumentet W 270 fra DVGW “Growth of micro­organisms in raw materials used for drinking water appliances -Inspection and evaluation” aksepterer bare et angitt antall bakterier per enhetsområde.� Kompositter ������������ som er rike på karbondioksyd, som gir ideell næring til vekst, utelukkes.����� ���� Men hvilke europeiske forretningsmenn tar seg tid til å saumfare disse detaljene fra fjerne østen?�

Problemet med ansvar Drikkevannsloverog forskrifter plasserer hygieneansvaret hos eieren av vanninstallasjonene, vanligvis en huseier eller et eiendomsselskap. Følgelig er dette et ansvar som er tungt å bære.

Tidligere var det mulig for enkeltpersoner å tolke drikkevannslovgivningen litt løselig innenfor husets fire vegger, langt unna sykehus, eldrehjem og sykehjem. Ikke nå lenger. Den demografiske utviklingen, dvs. den bratte alderspyramiden og det forbedrede sosiale nettverket med sykepleieforsikring og pleie av eldre, betyr at vi kan bo hjemme hos oss selv

mye lengre. Dette forståelige ønsket om å bli boende hjemme så lenge som mulig, er dessverre i konflikt med den økte risikoen for infeksjon, samlet forårsaket av ovennevnte lover, forordninger, mangel på kunnskap og handelsfrihet.

Hva kan gjøres? Profesjonell planlegging og bruk av riktige produkter og materialer må inkludere utstyr som ikke setter helse og liv i fare, eller til og med installasjonene dersom de kjemiske parameterne i den opprinnelige vannanalysen endrer seg. Vann skal flyte gjennom hver kvadratmillimeter av rørnettverket.

Hvordan kan forurensningene skylles vekk ved kilden? Hygienikeren har lenge hatt det synspunktet av alle desinfeksjonsmetodene som fremmes for å bekjempe sykdommene, er feil. Som nevnt i introduksjonen, er forebygging bedre enn behandling. Det betyr at bakteriekolonier ikke bør få oppstå i det hele tatt. Det enkleste, men mest effektive forebyggende tiltaket er derfor: unngå bakterielommer! Bare dette kan forhindre at det oppstår katastrofer av denne typen som nylig ble rapportert av avdelingen for materialtesting i Dortmund.

En direkte bakteriebombe På et sykehus i Westphalia ble drikkevannet infisert med patogener.

Forskere og teknikere undersøkte varmtvannsbeholdere og rørene, foretok utbedringer her og der og desinfiserte systemet. Suksessen var kortvarig!

Ekspertene var forvirret helt til en inngående undersøkelse avslørte dype småsprekker i de støpte skjøtene fra rørsystemene som forårsaket en kontinuerlig infiltrasjon av en mikroorganisme (næringsstoff nr. 1) i vannet. Det viste seg senere umulig å fylle igjen hullene og hele installasjonen måtte utbedres for en ikke ubetydelig sum.

Innstikkhylse klemmingskupling

Med denne kunnskapen trakk JRG Gunzen­hauser den uunngåelige konklusjonen. Fra mai 2007 har selskapet kunnet tilby en komplett serie med skråventiler og avstengingsventiler helt uten bakterielommer, for rørnett.

For å bekjempe korrosjon, lanserte Gunzenhauser allerede i 1987 sin koniske kopling, som var den første av denne typen på markedet. Det nye JRG Sanipex MT-rørsystemet og den nye serien med ventiler er basert på denne teknikken.

To gode grunner Dette tilbudet har et annet positivit aspekt. I det lille mellomrommet mellom koplingene i et rørsystem, er det ikke bare en evig potensiell risiko for kontaminering, men også en betydelig fare for korrosjon.

Det er to grunner til det. For det første, gjennomtrenger ikke nødvendigvis kloridionene fra en rekke klorineringer av sårbare hjemmeinstallasjoner de ørsmå dødsfellene. Så derfor overlesser rørleggeren vannet med klor. Hvis han klarer det, blir bakteriene drept. Hvis de døde organismene ikke fjernes, vil rørene kunne ruste. Så akkurat som støpehullene i utgangspunktet motsto desinfeksjonen, motstår de nå gjennomstrømmingen. Som et resultat kan sjokk-klorinering av hullet ta farlig lang tid. Igjen og igjen! Som kontrast kan installasjoner uten bakterielommer om nødvendig, klorineres eller deklorineres ved å skylle ned halvparten så mye.

For det andre er vanndannelser i ventilen vanligvis avstengt fra atomsfæren med en O-ring. Her må vi ta i betraktning et fysisk aspekt ved dette. Akkurat som oksygen kan spres gjennom syntetiske plastmembraner, kan vanndampen også spres via gummi. Nå tilbake til kammeret i rørdelen. Luften på utsiden passerer over gummimaterialet, tar opp eventuell damp

®

®

JRG Sanipex

JRG Sanipex MT

Ingen bakterielommer siden 1987

Ingen bakterielommer siden 2001

F

F Bakterielommer

Forebygging er bedre enn behandling Skråseteventil JRG “LegioStop” uten dødsfeller som kan være potensielle yngleplasser for Legionella

Utviklingsstadier for en hygienisk rørkobling

og fører den bort før prosessen startes på nytt. Hvordan kan dette være et problem?

Gjennom denne sirkuleringsprosessen, fordamper drikkevannet i luften og etterlater seg minerale salter i kammeret.

Denne prosessen multipliserer ikke bare reaksjonen, men aktiverer aggresive kjemikalier til et farlig nivå. Grunnlaget for korrosjon i sprekkene er nå etablert. Men dersom bakterielommene ikke eksisterer betyr det at det heller ikke finnes slagg.

Rådgivere, rørleggere og driftsselskaper trenger ikke å bekymre seg for korrosjon med ventiler i JRG-ventiler og Sanipexrørdeler.

To gode grunner Ventiler som ikke inneholder bakterielommer, er selvsagt ingen universell kur. Men de kan være et avgjørende utgangspunkt for et fullstendig hygienisk system. Eksempelet fra sykehuset i Westphalia illustrerer på en overbevisende måte at forebyggingen må påbegynnes under konstruksjonen

av rørsystemet og ved valg av råmaterialer. Feil i rørkonstruksjonen kan vanligvis rettes opp med relativt enkle utbedringer. Koloniserings- og korrosjonssteder er imidlertid fortsatt områder for bakteriedannelse og korrosjon. Plastikkrørene som brukes i Sanipex-installasjoner, er laget av kryssforbundet polyetylen med høy kvalitet, og må også ta sin del av ansvaret på dette området. Som tidligere nevnt, entreprenøren må bekjempe to problemer, kontaminering og korrosjon.

Med visse materialer, som for eksempel galvanisert stål og kobber, forverrer disse problemene hverandre. De relevante retningslinjene for å bekjempe legionella anbefaler ikke bare kjemisk desinfisering.

Sanipexsystemet takler enkelt både kjemisk og termisk desinfisering og det kan leverandøren av råmaterialene stå inne for, men reflukstemperaturen bør aldri være under 55°C . For å kunne opprettholde denne reflukstemperaturen, skal flyttemperaturen være på 70 °C, avhengig av rørets lengde og forgrening.

Det fører til videre forgreninger.

Hverken kalk eller bakterier Den sveitsiske ventilprodusenten og systemleverandøren JRG Gunzenhauser AG har tatt hygienikernes etterspørsel etter bakteriefrie drikkevannsinstallasjoner på alvor! Med sin nye skråventil “LegioStop” skiller de effektivt den hydrauliske siden fra de mekaniske delene. Som følge av det, vil det ikke være noen vannlommer i ventilen som ikke blir skylt gjennom og som er typiske yngleplasser for Legionella-kolonier.

Denne innovasjonen er faktisk en logisk konsekvens av vår egen erfaring. På midten av 1980-tallet ble den “rustfrie” rørdelen av Sanipex classic, som den

gangen fortsatt ble koblet til gjennom støttehylser, utsatt for en uforklarlig sedimentær avleiring. Sveitserne lette febrilsk etter årsaken: for høy spenning ved klemming av hylsen, korrosjon, erosjon, kavitasjon, kjemiske eller bakterielle utløsende faktorer? Den nøyaktige årsaken ble aldri funnet. Men hjelpen kom i form av en ny type tilkobling med to fordeler. For det første skapte den uhindret flyt av vann som reduserte gjennomstrømningshastigheten i den svakeste delen av rørsystemet (støttehylse) og for det andre ble dødsfellene fjernet, og dermed var det ikke lenger

Dagens teknologi for avstengingsventiler Vanndannelser inni pindelhullene kan gjøre de bevegelige delene tilgrodde og dermed umulige å justere.

Gjensidige fiender!

Det korrosjonsbeskyttende laget på galvanisert stål består av sinkoksid og kopperets lag består av kopperoksid.

Begge disse keramikkliknende lagene er faktisk elektriske temperaturer.

Deres bestandighet mot angrep, deres “immunitet” kan man kanskje si, har imidlertid en tendens til å svekkes i umiddelbar nærhet av et potensielt korrosjonssted. Siden isolatoren nå mangler, er det ingenting som kan holde den elektrokjemiske prosessen (og det er det korrosjon er) i sjakk. Slik er fysikkens lover! Det er derfor eksperter på korrosjon forventer at hull som skyldes korrosjon, vil oppstå i kopperrør, og da først og fremst i de varme delene. Dette var ikke like selvsagt tidligere. I lys av dette kan vi si at Legionella pneumophila og Pseudomonas aeruginosa ikke bare går til angrep på menneskelunger og vev, men at de også, ved å destabilisere korrosjonsbestandigheten, går til angrep på kriker og kroker som huser dem. Som tidligere nevnt forventer enkelte eksperter i bransjen at vi vil møte alvorlige problemer i fremtiden. Siden syntetisk plast ikke ruster, er PEX-rørene fra Sanipex en effektiv og preventiv løsning.

noen risiko for at det kunne oppstå kjemiske skader i overgangen mellom rør og en rørdel. I konstruksjonen av JRG Sanipex MT –selv om det er et plastsystem –benyttet teknikerne seg av de positive erfaringene som ble gjort med Sanipex Classic og plasserte samme høye standard på tilsvarende kopling.

Med utviklingen av avstengingsventilen LegioStop og dreningskranen med samme navn, har JRG Gunzenhauser AG tatt det neste logiske skrittet. Et vannrørsystem består ikke bare av rør og koplinger, ventilene må heller ikke inneholde Legionella-bakterier.

I LegioStop-ventilene er mediet og spindelenheten effektivt atskilt. Risikoen for at enheten blir blokkert av avleiringer utelukkes og gir en betydelig hygienegevinst.

www.armaturjonsson.no