HORISONTEN NR. 1 - NOV. 2020

HORISONTEN

Den norske kirke

NR. 1/NOV. 2020

LED

DERE FOLKENS NYTT MENIGHETSBLAD PÅ ØYA

1

Her er en liten bønn jeg bærer på Vær hos meg @mariapoesi

Maria Berrum Lande er jenta bak sitatene på koppene i kafé Pust.

HORISONTEN

NR. 1 /NOV. 2020

32 04 FLEKKEROYMENIGHET.NO 2 Den norske kirke Flekkerøy menighet

26 08

12

Kanskje får du utvidet horisonten litt...

FOTO: RAGNHILD BEITE

Endelig er første utgave av «Horisonten» ute.

Vi er en liten redaksjon som med stort engasjement har utarbeidet dette bladet som du holder i hånda nå.

Vår visjon er at menighetsbladet skal nå ut til alle på øya, og at det skal bidra til å skape fellesskap og tilhørighet for alle oss som bor her ute.

Vi har valgt å kalle bladet «Horisonten». Dette navnet vil umiddelbart gi assosiasjoner for oss alle. Kanskje tenker du på kirkeprosjektet som hadde arbeidstittelen «Ny Horisont»? Eller du kobler umiddelbart til Horisont III, en av øyas flotte fiskebåter? Eller du ser for deg den vakre horisonten når du sitter på benken ved Ansten Fyr, og lar blikket hvile der hav og himmel møtes mot sør? Kanskje kan bladet vårt bidra til å utvide horisonten for våre lesere? Ordet horisont kan peke mot fremtid. Hva ser vi i horisonten og hva vil fremtiden bringe oss? En horisont vil endres gjennom årstider, døgn og værforhold. Akkurat som livene våre består av lyse dager, regntunge dager og dager fylt med håp.

I denne utgaven møter du flere mennesker.

Noen kjenner du kanskje fra før, mens andre er nye bekjentskap? Vi håper du vil kose deg med barnehage-barnas svar på hvem Jesus er, 100-årigen fra Skålevig, dobbeltsidig bilde av de flotte konfirmantene våre og reportasjen om «Det gode liv på Flekkerøy». Bare for å nevne noe.

Kanskje får du også utvidet horisonten litt.

Har du skrivekløe og lyst til å engasjere deg i noe i fritiden? Ta kontakt, du er mer enn velkommen til å hjelpe oss med neste utgave av Horisonten. Og kom gjerne med tips om saker vi kan skrive om i neste utgave. Du når oss på redaksjonen@flekkeroymenighet.no. Vi som sitter i redaksjonen nå er i tillegg til undertegnede: Arild Hansen, Ragnhild Beite og Rune Nikolaisen.

Nå som høsten er her og de varme sensommerdagene har fått en endelig avslutning for denne gang, finner jeg ofte ro i vakker musikk. Jeg kan anbefale Odd Nordstoga’s «Fatig Ferdamann». Lytt til teksten og finn ro i sjelen.

Vel, eg trur på dagen som kjem etter natt, eg trur etter gråten så kjem der lått, og eg ser vel at vinter blir vekt til vår – så er det vel slik òg, på den vegen me går.

God høst og god lesing!

MARIT LOLAND TVEIT - REDAKTØR

3

Bjarne i 100

og litt til

4

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Vi er så glad i deg alle sammen Det er ikke hver dag at man får en hilsen med følgende signatur, «Harald R». Bjarne Martinsen, eller «Bjarne på Hustofta», som veldig mange kjenner han som, fikk det forleden dag. 1. august fylte nemlig den så blide og hyggelige, mannen 100 år, og litt til. Joda, du leste helt riktig. Og den tidligere fiskeren er faktisk den aller første gutten, eller mannfolket om du vil, som har nådd et tresifret antall år her ute på øya.

En flott hilsen På den store dagen ble han selvfølgelig feiret av en stor, glad og stolt familie, nær sagt selvfølgelig i det nye museet til Historielaget inne i Lindebøskauen. Og i velkomstheftet stod følgende å lese fra de nærmeste; «Hipp hurra for Bjarne som feirer 100-årsdagen sammen med oss.

Tenk at vi skulle få oppleve at vår far, svigerfar, bestefar og oldefar skulle bli den eldste mannen på Flekkerøy!

Og at du attpåtil husker navnene på oss alle er ganske imponerende!

Håper du får en koselig feiring i dag!

Vi er så glad i deg alle sammen.

-Visst var det koselig. Veldig koselig, sa Bjarne til

«Horisonten» et par dager senere. Og siden denne flotte lørdagen har han fartet rundt på firehjulingen sin som han har gjort de siste årene. Turen frem og tilbake fra hjemstedet på Skålevig og til KIWIbutikken, tar han akkurat når han måtte ønske. Og han legger gjerne en tur bortom Åshavn. -Dette er en fin tur. Jeg kjørte opp Andåsveien, og kommer ut hit ved båthavna, og så tar jeg den smale fylkesveien tilbake til Hustofta, sa den 100 år gamle gutten da vi traff ham kloss ved det gamle Åshavn Pensjonat like etter jubileet.

Tor, Ivar, Olga og Eivind I dag bor Bjarne for seg sjøl i et lite koselig hus, bare et snørekast fra huset han og konen Alice bygde i 1952.

Sammen fikk de barna Olga, Eivind, Thor og Ivar, og selv om både hørsel og syn er blitt litt svekket med årene, kommer han seg frem. Både på hjemstedet, og langs asfalten, og han synes det er stor stas når folk stopper opp langs veien for å hilse på. Og er det noe folk lurer på, ja, da sitter gjerne svaret godt plassert på setet i firehjulingen, eller scooteren som enkelte kaller doningen for.

Og for å gjøre et veldig langt liv en god del kortere, kan vi fortelle at Bjarne begynte på skolen i 1927, han gikk der annen hver dag til 1934, året da han også ble konfirmert. Han tok seg jobb på «Bua» som de fleste andre ungdommer her ute, men det var fisker han ville bli. Så det ble ut på det blå havet, sammen med blant annet faren og brødrene, og øyas eldste gutt holdt det faktisk gående til langt inne i pensjonstiden, hvis man kunne kalle det for det når man hadde passert de 90!

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

Her er Bjarne med barna, fra venstre Tor, Ivar, Olga og Eivind

5

45

BUTIKKER

Velkommen til AMFI Vågsbygd

ALT PÅ ETT STED gratis

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

Geir Helmersen i Asperøyveien 1 t.

Ett bilde sier mer enn ord

or stemmer utsagnet med tittelen, har i så fall Geir Helmersen nede i Asperøyveien mye å fortelle. Er det noe lysluggen ivrer for, er det nettopp fotografering. De av dere som bor her ute, eller gjerne innover også, har nok fått med seg mange av blinkskuddene han har knipset med «mobilen» sin rundt om på Flekkerøy. På Facebooksidene drypper det ene bildet etter det andre inn, og tilbakemeldingene er mange – og gode.

7

108 ”Øya er jo bare vakker, og det kryr av motiver, nær sagt døgnet rundt, sier Geir, som gir oss ei krystallklar tilbakemelding; -Vi kunne godt tenke oss å bli med i Flekkerøy Vel.”

8

Den norske kirke Flekkerøy menighet

I 2011

Med Bamse

Geir kommer opprinnelig fra Hamreheia, så han kan trygt kalle seg for ei Londskråge. Det ble selvfølgelig skolegang i den store bydelen øst for elva Otra og byens sentrum, og da han kom litt lenger ut i livet, ble det nye hjemstedet Oslo i 1987. Geir er ingeniør og han tok master innen eiendomsutvikling, og han har jobbet med både norske og internasjonale kunder i en årrekke. I dag driver han sitt eget firma.

Og på øya stortrives de. Stillheten, naturen og sjøen, og ikke minst folkene varmer hjertene deres.

-Ja, det kan du skrive med store bokstaver. Jeg driver ennå med eiendomsutvikling, og har mitt eget firma, sier Geir.

-Og jeg er førsteamanuensis på UiA i Agder, sier Migle.

Men, de to blide øyboerne har også et annet «familiemedlem». Hunden Bamse er en trofast følgesvenn når Geir er ute på tur med mobilen sin, og den 58 kilo tunge hunden får nok med seg mer enn mange andre når «herren» er på jakt etter mangt et billedmotiv.

-Jeg begynte først å interessere meg for dette med fotografering etter at jeg kom til øya. Så, ja, det har blitt noen bilder. Øya er jo bare vakker, og det kryr av motiver, nær sagt døgnet rundt, sier Geir, som gir oss ei krystallklar tilbakemelding; -Vi kunne godt tenke oss å bli med i Flekkerøy Vel. De gjør jo en kjempejobb i naturen her ute, og der ønsker vi gjerne å være med og bidra.

Så skrur vi klokken noen år fremover, til 2011. Da traff han Migle, som kommer fra Vilnius, hovedstaden i Litauen. Hun kom som lege til Norge i 1996, og tok etter hvert doktorgrad i arbeidsmedisin ved Universitet, og hun har jobbet som HMS-direktør i Posten. I 2013 giftet de seg, og etter å ha bodd sammen som herr og fru Helmersen i noen år i hovedstaden, meldte lysten om å flytte tilbake til Sørlandet seg, og da helst Kristiansand.

-Familien min hadde hytte på Iveland. Og etter å ha vært på en fantastisk 10-dagers tur til Svalbard med hundeslede, og ikke minst etter et 10-ukers opphold som hyttevert på en av DNTs sine hytter på Sunnmøre, fant vi ut hva egentlig roen var, smiler Migle og Geir, som forteller videre at det først ble Kristiansand, før de kom til øya i 2016.

TEKST: ARILD HANSEN

9

Et rolig grønt rom med plass for ettertanke Befolkningen på Flekkerøy øker jevnt og trutt. Fra år 2000 har den økt med ca 1300 innbyggere. Dette påvirker ikke bare skoler og barnehager, men også behov for gravsted når livet engang tar slutt. På sørøstsiden av Flekkerøy kirke er det planlagt utvidelse av Flekkerøy gravplass.

kirken vil bli permanent driftsvei for gravplassen.

Ifølge Espeland vil veien bli bearbeidet med pene kantstein. Den vil gli fint inn i terrenget og vil ikke synes fra kirkebygget. Dagens prosesjonsvei skal fortsette inn på ny gravplass.

- Vi må sprenge vekk et par knauser i midten av området for å utnytte plassen maksimalt. Kraftlinjen som ligger i området skal legges om. Gravplassen vil bli et rolig grønt rom omkranset av flekkerøyknauser med trær på. Mot sør ved felt H får vi et fint utsiktspunkt med sitteplass der man kan få ro til egne tanker i vakre omgivelser.

”Horisonten” har vært i kontakt med Kristiansand Parkvesen ved Helmer Espeland, og han forteller at den nye gravplassen er planlagt ferdig i juni 2022.

Den får både kistegraver og urnegravsteder, samt to minnelunder for urner, en for navnede og en for unavnede.

Espeland beskriver at pullertbelysningen ved kirka vil forlenges til den nye gravplassen. Han er opptatt av at belysningen ikke vil bli en sterk allmennbelysning, men en belysning som gjør det lett å se veien du skal gå, uten at den blender ut lyktene på gravstedene.

- Oppstart av grunnarbeidene for prosjektet er planlagt i november 2020, forteller Espeland.

- Den nye gravplassen blir ○virkelig vakker. Dersom du har sett Voie gravplass vil den på Flekkerøy bli minst like fin, avslutter Espeland.

Det blir mye sprengningsarbeid og flytting av masser før gravplassen kan begynne å ta form. Skissen viser det ferdige anlegget, og adkomstveien på sørsiden av

TEKST: MARIT LOLAND TVEIT

○

Eksisterende gravfelt

Eksisterende gravfelt Eksisteren

○

de proses

jonsvei

1

3

2

4

5

1 6

7

8

9

10

2

○

3

5

4

4

3

Urnefelt

○

1 2 3

1

2

4

5

6

7

8

9

1

Kistegravfelt

2 3

Gbnr: 1/138

Kistegravfelt

3

2

4

5

6

7

8

9

10

1

2

1 1

2

3

4

1

2

5

6

3

4

7 5

8

9

10

6

7

8

Kistegravfelt

3 9

10

4

1

○

5 2 7

○

3

Kistegravfelt

4

8

5

6

7

4 3

8

6

3 2

7

1

1 1

6 4

3

4

5

6

7

8

5 4

4

Urnefelt

2

9

5 10

6

3 5

2 1

3

1

D'

2

2

3

4

5 4 3 2

2

1

3

1

2

6 3

4

5

8 7

4

Urnefelt

6 5 4

3

3

6

2 2

3

4

7

8

9

2

10

1 1

2

3

4

5

5

○

1

Gbnr: 1/194 Gbnr: 1/306

12 11

2

3

1 4

10

5

9

6

8

7

8 9 10 11

7

12 13

6

14

5 4

D

3 2 1

Den nye gravplassen kommer i området øst for kirka. Feltene A-D er kistegraver og feltene E-I er urnegraver. ○ H og I er hhv anonym og navnet minnelund (Illustrasjon: Kristiansand kommune)

ntall graver: elt A 75 enkle kistegraver, felt B 161 enkle kistegraver elt C 54 enkle kistegraver, felt D 87 enkle kistegraver lsammen 377 enkle -/754 doble -kistegraver

10

Den norske kirke Flekkerøy menighet elt E 27 urnegravsteder (plass til 4 urner/gravsted)

elt F 14 urnegravsteder (plass til 4 urner/gravsted) elt G 27 urnegravsteder (plass til 4 urner/gravsted) elt H 82 urnegraver i anonym minnelund elt I 150 urnegraver i navnet minnelund lsammen 330 urnegraver, hvorav 8x4 urnegraver=272 urner + 232 urner i minnelunder

Se te

○ Rev.

Dato

Kristiansa Utvidelse av

Forprosjekt Oversikt frem

stolte bygningen som jo har hatt sitt utspring fra der det ligger ved rundkjøringen i dag.

-Vi var jo mange barn her ute den gang også, sett ut fra innbyggertallet, og det var en flott gjeng som gikk her, sier Marna, som i alle år har vært en viktig brikke inne i en fiskerfamilie.

Som sikkert mange av hennes nære kjente også ble det med årene.

40 utgaver

Det var jo alltid stas å få Søndagsbladet

«Barnas Søndagsblad» hadde sitt opphav i Kr. August gate 19 i Oslo, og i løpet av året ble det trykt 40 utgaver, samt et julehefte. Og trykkeriet het Indremisjonstrykkeriet, Oslo.

Bladet ble den gang redigert av pastor Sverre Seim, men noe opplagstall vises det ikke til. Men siden de fire sidene i den tynne permen havnet ut til lille vesle Flekkerøy, ble det nok delt ut over det ganske land. Selv på den tiden for rundt de godt over 70 år siden, krydde det nok av søndagsskoler rundt om.

Så stort var det nok. Tiden har løpt siden den gang, og for noen år tilbake kunne faktisk Flekkerøy kose seg i glansen over å ha den største søndagsskolen i hele landet. Men, så tok det slutt. Andre «gjøremål og tilbud» for barnas formiddagstimer på søndager dukket opp, og dørene måtte stenges på Bedehuset.

Veldig mange tiår med søndagsskole var over…

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

-Visst husker jeg Barnas Søndagsblad. Navnet mitt stod jo også på toppen av første side, så det var jo stor stas å få det med seg hjem, og både store og vi litt yngre jenter og gutter leste det jo, sier Marna Pettersen.

Den blide jenta som bor nede ved krysset der du kjører ned til Alsviga smiler, og mimrer så godt hun kan.

Og så «huser» hun, som de her ute fra Flekkerøy mener med husker, veldig godt tilbake i tid. De tre vesle «Barnas Søndagsblad» på fire sider som hun viser oss, er fra 1947 og 48. Den gang var hun i 10-12-årsalderen, og hun forteller at «alle» ongane, eller bånnane her ute gikk på søndagskolen på Bedehuset. Noe kirke kom det ikke før i 1960, så alle møtene på denne hellige dagen, og kvelder for øvrig, ble avviklet i den

Marna Pettersen

11

LOTTA 6 ÅR

Tonnes

Jesus, det er Gud, det!

«Horisonten» tok turen til Læringsverkstedet, Flekkerøy Barnehage på Mæbø forleden dag. I den flotte barnehagen går det 59 barn, og sammen med de voksne som har sitt daglige virke der, koser de seg hver eneste dag uken gjennom.

12

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Signe

Victoria Sofie

Hva de tenker, og hva de lærer, forteller de nok seg i mellom når det måtte passe. Og mamma og pappa, samt eventuelle søsken i de respektive hjem, merker nok fremdriften, kanskje en liten smule variasjon i væremåten, og sikkert litt i målet også når de kommer hjem etter endt dag. På asfalten og kunstgresset oppe i barnehagens øverste trinn, møtte vi fire smilende og hyggelige barn. Alle er med i FløyBagos, og synger sikkert for full hals når de er der. Både Sofie, Victoria, Signe og Tønnes stilte etter en liten prat opp for fotografering, en av dem i tråbilen, en i rutsja, mens to av dem ville opp i «tauene». Etterpå bar det inn på de vesle benkene i garderoben, og standardspørsmålet måtte jo bare komme;

Hva skal du bli når du blir stor?

Det ble litt latter, tankene fòr gjennom de vesle hodene, litt flaut var det kanskje også, men en ting kan i hvert fall øyfolk glede seg til om et par snaue tiår. Les bare;

SOFIE: -Vet ikke. Men jeg kan flette hår.

Så jeg vil bli frisør på Flekkerøy.

TØNNES: -Jeg vil bli Ninja og fange tyver.

Og så vil jeg bli baker på Flekkerøy, og bake masse pannekaker og pai.

SIGNE: -Jeg vil bli politi og fakke tyver.

Og så vil jeg kjøre politibilen.

VICTORIA: -Jeg vil bli baker på Flekkerøy, og da skal jeg bake mange brød.

Så da vet dere det, kjære Flekkerøy-boere.

Det blir nok trygt her ute med både Ninja- og politi, og fin på håret og gode og mette blir dere sikkert også.

Og siden de skjønne barna også er med i FløyBagos, måtte vi prate litt om noen av sangene de lærer, om innholdet der, og kanskje hvilken person de synger mest om, og spørsmålet lød:

Hvem er Jesus, mon tro?

SOFIE: -Det er Gud, og han passer på alle.

TØNNES: -Det er Gud, og han har skapt hele verden.

Også hele naturen.

VICTORIA: -Jesus er Gud. SIGNE: -Vet ikke helt, sier den vesle jenta, som nikket litt til de tre som ble spurt først, og gikk kanskje litt tom for svar.

TEKT & FOTO: ARILD HANSEN

13

Grønn, Grønnere, Grønn Menighet?

I vårt moderne og fremtidsrettete kirkebygg er bærekraft og miljø tenkt på i planleggingsfasen. Flekkerøy nye kirke har et supermoderne kjøkken med ren og skitten sone, effektiv oppvaskmaskin og løsninger for kildesortering. Med nyinnkjøpt servise ligger alt til rette for at vi skal bli best i klassen på reduksjon av engangsservise og restavfall.

- Nå er det ikke tillatt å bruke papp og engangsservise/-bestikk i arrangementer i regi av Flekkerøy menighet, forteller Roy Øverland, daglig leder i menigheten. («Horisonten» er kjent med at etter denne uttalelsen har Menighetsrådet besluttet at det som et midlertidig Korona-tiltak skal benyttes engangskopper av hensyn til smittevern.)

- Vi har kjøpt inn nytt fint servise og plassert ut tre søppelstasjoner på sentrale steder i kirka. Nå skal all søppel sorteres her, fortsetter Roy. Han legger til at jevnt over så har folk vært flinke til å sortere.

I kafe Pust er det en rolig og god atmosfære da «Horisonten» er innom. I et hjørne sitter en gruppe godt voksne menn med hver sin kopp svart kaffe og

14

Den norske kirke Flekkerøy menighet

rundstykke med egg. Et par unge damer nipper til hver sin kaffe latte et par bord bortenfor. Bak disken møter vi Kathrina Reiersølmoen, leder for Kafe Pust. - Her i kafeen har vi nok noe engangsservise, innrømmer Kathrina. - Vi tilbyr take-away av kaffe og smoothie. Engangsserviset vi bruker er 100% nedbrytbart og basert på gjenvunnet materiale, fortsetter Kathrina. Hun forteller at kaffen som selges i kafeen er rettferdig kaffe fra Cemo Care som sikrer at kaffeprodusentene får riktig betalt for varen. Noe av overskuddet fra kaffesalget går også til prosjekt i lokalsamfunnet.

På den norske kirkes hjemmeside kan vi lese at en menighet kan velge å bli en såkalt Grønn Menighet.

Utgangspunktet for en grønn menighet er at «Verdens miljø- og klimautfordringer angår kirken. Å være etterfølgere av Jesus Kristus innebærer å være gode forvaltere av Hans skaperverk og kjempe for en rettferdig fordeling av ressursene, både i ord og handling.»

Flekkerøy Menighet har vedtatt en grønn kurs, men har foreløpig ikke besluttet å bli Grønn menighet.

Dette krever engasjerte ildsjeler i menigheten som tar ansvar for prosessen med å bli og forbli en grønn menighet. Kanskje det er deg?

AV: MARIT LOLAND TVEIT ILLUSTRASJON: DEN NORSKE KIRKE & KAFE PUST Les mer, bruk QR-koden

- Hagearbeid er et pust i bakken for meg, forteller Preben, og avslører at det er han som står bak mangfoldet av georginer, roser, grønnsaker og urter som får vokse i den store flotte hagen i Holta.

En pust i bakken Møter du en mann med rødlig halvlangt hår, fargerike klær, godt humør og en litt brokete dansk-norsk dialekt, så er det nok Preben Vigsø du har vært så heldig å treffe på din vei

Da vi ankommer Pust er det mandagskaféen som har driften. Eva Skau ønsker oss velkommen og tilbyr vafler, påsmurte rundstykker og svart kaffe.

Baristamaskinen får ta ferie på mandagene.

Det er en rolig og god atmosfære i Kaféen med en lav summing av stemmer og duft av nykokt kaffe og vafler. Preben og jeg finner oss en plass litt for oss selv, i god Korona-ånd, og jeg ber Preben fortelle litt om seg selv.

- Jeg jobber med å hjelpe mennesker ut i jobb, forteller Preben. - Jobb er viktig for mennesker, og det har denne Korona-krisen vist oss. Vi trenger alle noe å gå til, forklarer han videre, og kommer inn på hjemmekontortilværelsen som for mange kan være både belastende og befriende, avhengig av dagsform og personlighet. Preben selv er en sosial person som nok trenger jevnt med påfyll av mennesker rundt seg.

Den norske Kirkes visjon er ”Mer himmel på jord.”

- Dette synes jeg er en viktig og riktig visjon for den norske kirke, sier Preben. Han er opptatt av at vi må skape mer himmel der vi er og ferdes, uavhengig av hvor vi bor.

Jeg spør han om hva han tenker om kafeen i kirka? - En kafe som Pust har en god og viktig signaleffekt om at her i kirka er det plass for alle.

Det er bare å komme inn! Vi har gode møteplasser for mennesker her, sier Preben. - Også er det fint at kafeen har fokus på rettferdig kaffe, fortsetter han.

- Vi må betale det varer koster både for lokalproduserte varer og langreiste varer, sier han engasjert.

- Og vi må tenke på hvilken by vi vil bo i. Hvis vi bare handler på nett, overlever jo ikke byen vår!

Hagearbeid har vi lært at er Pust i bakken for Preben, men har han flere steder som gir sjelero?

«Horisonten» vet at på Bortelid finnes der en «lille hytte» som titt og ofte kles opp med Dannebrogen, Danmarks røde og hvite flagg. - På Lille Danmark og i turer i skog og fjell samler jeg nye krefter, avslutter Preben fornøyd.

«Horisonten» har vært så heldig å få en lunsjdate med ham i Kafé Pust en helt vanlig hjemmekontor-mandag i september. Jeg plukker ham opp i Holta 6 der han i 16 år nå har levd og trivdes sammen med kona Tone, datter til Liv Reinhartsen, og deres tre barn. I hagen deres bugner det av blomster og på et bord ved inngangsdøra står en kurv med røde epler.

Vår lunsj-date er over, men Preben ser vi ofte i kirka og på øya. Han er en mann med blikk for livet og mennesker, og har tidligere vært engasjert i både Fløy og skole her ute. Og nå i kirka! I trappen på vei ut fra kirka treffer vi en ny pulje med menn som har vafler og kaffe i blikket. På kafe Pust er åpen for alle.

TEKST: MARIT LOLAND TVEIT & FOTO: ARILD HANSEN

Pust videre

15

Gøy og blid på kafe. Her ser dere Alise Fagerbakke Aabel, og Cecilie Thomassen bak. Foto: Kathrina Reiersølmoen.

KAFÉPIGENE Mange smil, en enkel meny med mange varianter å svelge ned godsakene med, og hyggelige omgivelser. Kafè PUST i Flekkerøy Kirke har åpent mandag til og med fredag fra klokken 11.00 til 14.00.

I tillegg holder den åpent under de fleste kveldsarrangementene, samt etter gudstjenestene på søndagene. Da kan de som velger å legge de første timene av denne hellige dagen til det stolte og nye bygget på toppen av kirkebakken, velge å nyte ekstra eksklusiv kirkekaffe.

Unnværlige Forleden dag traff «Horisonten» på seks koselige jenter som alle arbeider frivillig i kafeen. Kathrina Reiersølsmoen er kafèansvarlig, og hun skryter veldig av hele staben.

-De gjør en fenomenal jobb hele bunten. De smører mat, steker vafler, fikser kaffe i forskjellige varianter, og rydder i stor stil og holder det så rent og pent som tenkes kan. I disse koronatider krever det jo litte grann mer en før viruset dukket opp, men den biten tar de på strak arm. Som alt det andre de steller med. De er kort og greit unnværlige for hele driften, sier Kathrina, og fortsetter.

-Jeg tror nok gjestene våre koser seg veldig. Mange er gjengangere, og det setter vi umåtelig pris på. Så er det jo litt ekstra gøy når nye ansikter dukker opp, sier Kathrina.

Alle aldre Til kafeen dukker det opp alt fra bitte små ammeklare babyer med sine stolte mammaer, samt folk som må ha litt hjelp av både rullatorer og rullestoler i hverdagen. Og det er mer enn god nok plass til dem alle.

Utenom de største arrangementene, som helst blir arrangert i helgene, er det ekstra stas å se at «Mandagskafeen» holder koken. Den har vart i mange år, og etter et avbrekk i Bedehuset under byggingen av den nye kirken, er flere av de samme ansiktene på plass. Det er Eva Skau som er styrer her, og hun er mer enn fornøyd.

-Vi har jo disse koronatider da, men både det frivillige vertskapet på 12-14 personer, og mange av de vante gjestene møter opp. For en kaffekjas, og noe godt å bite i. Her går praten livlig vekk, og temaene er mange, smiler Eva. -Driften av kafè PULS går greit. Vertskapet trives, og det tror vi gjestene våre også gjør. Det er jo koselig når de som jobber i kirken, også nyter lunsjen sin her, sier Kathrina.

TEKST OG FOTO ARILD HANSEN

16

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Øverst, fra venstre sees Eva Skau, som er styrer på ”Mandagskafeen”, videre Kathrina Reiersølsmoen, som er kafèansvarlig, og Kamilla Karimova og Lydia Neville.

På bildet over ser dere jentene med de flotteste velkomstsmilene som tenkes kan. Arlen Helland (t.v.) og Karoline Nilsen stortrives bak disken i kafè PULS, og på bildet til høyre sitter Kathrina Reirsølmoen (t.v.) Anne Margrete Vik, Gunn Irene F. Kristiansen, Arlen Helland og Karianne Hillesund.

17

BARN:

Gøyale smil. F.v.: Erle Røsstad, Magnus Grundetjern, Elias Kristensen og Eirik Baasland Eggum

Her er en engasjert Arne Nilsen Berge.

Mye gøy i kirka Kirka vår er blitt kjempefin med mange fine rom som dere kan komme og bli kjent med.

Kirka vår har rom der vi kan være stille og høre bibelfortellinger og så kan vi gå til rom der vi kan spise mat, male/ tegne /forme med ulike materialer. Uteområdet kan også brukes til aktiviteter.

I vår hadde vi Lys våken for 6.trinn, der de overnattet i kirkesalen og 6 års dåpsskole der vi lærte om Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Her brukte vi mye av kirka og hadde fine treff.

Nå håper jeg dere har lyst til å bli med på arrangement for din aldersgruppe.

18

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Denne jentegjengen er lys våken.

F.v.: Tea Elise Engedal, Josefine Skage Teinum, Maria Flottorp og Hannah Linnea Eidem.

Pga covid-19 har vi i høst familiegudstjenester annenhver søndag der søndagsklubben deltar.

Betweens (5.trinn og oppover) har også samling disse dagene.

Vi har kor, FløyBaGos, Soulkids og Soul Children som har øvelser på tirsdager og Home2 You for 5-8. trinn , som også er i kirka nå i coronatiden og You2 for 6-8. trinn i Puls i kjelleren i kirka.

Medlemmene i Den norske kirke får brev i posten med invitasjon til de ulike tiltakene i trosopplæringen, men arrangementene er åpne for alle i gitt aldersgruppe. Det er fint å samles som kull i kirka og få mange gode fellesopplevelser.

Gleder meg til å treffe dere!

TEKST & FOTO: TROSOPPLÆRER ELSE NORHEIM

UNGDOM:

UNOM

KONFIRMANT

LEIRLIV

Øverst ser dere ei blid Lea Vestberg.

I den kjente julesangen «Deilig er jorden» synger vi den kjente strofen «Tider skal komme. Tider skal henrulle» Selv om koronaen har rammet oss hardt som samfunn, og oss som Flekkerøy menighet på mange ulike vis, så er det godt å kjenne at noen ting fortsatt er som før. For konfirmantene sin del var nedturen stor da vi måtte avlyse konfirmantleiren da Skjærgårds ble avlyst. Desto større ble gleden da vi kunne dra på en fire dagers leir på Havglimt leirsted.

Nå er altså denne fine gjengen gjennom konfirmasjons-handlingen men de er på ingen måte ferdige med dette. Mange av dem er med videre på lederkurs for fjorårskonfirmanter, på Large og på andre tilbud i menigheten.

Samtidig er det en stor glede å starte opp med 14 nye gode konfirmanter denne høsten. Ta godt imot dem på gudstjenester, Large og når dere møter dem ellers rundt om på øya.

TEKST: ARNE NILSEN BERGE & FOTO: HÅKON BORGENVIK

19

FOTOSERVICE SØGNE

Her er årets konfirmanter i Flekkerøy kirke.

Første rekke fra venstre: Mari Kleiven Sagedal, Kathrine Løvås, Anna Sandvik, Arne Nilsen Berge, Håkon Borgenvik, Emilie Gjeruldsen Flåt, Lea Vestberg og Nicoline Reinhardsen.

20

Andre rekke rekke fra venstre: Julie Berentsen, Philip Helland Martinsen, Alice Stokkeland, Fredrick Johannessen, Maja Arnesen, Sander Helland Richardsen og Petra Mweshiniga.

KONFIRMANTER FLEKKERØY KIRKE 2020

Tredje rekke fra venstre: Marius Midling Østerberg, Espen Kristiansen, Elias Kristiansen, Anita Marie Daniels, Noah Haugen, Johannes Binnie Jensen og Sebastian Larsen.

Fjerde rekke fra venstre: Thomas Grastveit, Jacob Cotta Schønberg, Filip Guttormsen, Sander Guttormsen, Kasper Lindebø Myrstøl, Arne Andås, Johannes Ringøen Sørfonden og Joachim Hansen

21

Program NOVEMBER

FR 13: You2 fritidsklubb, kl 19.

LØ 14: Large for ungdom, kl 20.

SØ 15: Gudstj. 11.00

MA 02: NMS kvinneforening, kl 14.

MA 16: NMS kvinneforening, 14.

Sydkorset, kl 18.

Sydkorset, 18.

Bønnemøte, kl 19.

TI 03: Babysang, kl 11.

TI 17: Babysang, 11.

Bønnemøte, 19.

Barne- og ungdomskor-øvelse, kl 17.

ON 04: Bibelkurs, 5. tr., 13.15.

Sennepskornet, 18

4God- øvelse, Kl 19.30

Korall-øvelse, kl 19.30.

TO 05: Morgentidebønn, kl 07.

FR 06: X-largehelg for ungdom LØ 07: X-largehelg for ungdom

SØ 08: Gudstj. kl 11.00

ON 18: Bibelkurs, 5. tr., kl 13.15.

XX-large ungdomshelg:

Sennepskornet, kl 18

Ungdomsgudstjeneste, kl 18.

4God- øvelse, kl 19.30

Barne- og ungdomskor-øvelse, kl 17.

MA 09: Bønnemøte, kl 19.

Korall-øvelse, kl 19.30.

TI 10: Babysang, kl 11

TO 19: Morgentidebønn, 07.

Konfirmantundervisning

Barne- og ungdomskor-øvelse, kl 17.

ON 11: Bibelkurs, 5. tr., kl 13.15.

FR 20: Ung voksen, kl 20 LØ 21: Large for ungdom, kl 20.

SØ 22: Gudstj. kl 11.00

4God- øvelse, kl 19

Onsdagskirke, kl 19.30.

TO 12: Morgentidebønn, kl 07.

Lederkurs, 10. trinn, kl 18

Julekonsert ”Vår jul”, kl 16.

MA 23: Bønnemøte, kl 19.

TI 24: Babysang, kl 11.

22/23

Barne- og ungdomskor-øvelse, kl 17.

ON 25: Bibelkurs, 5. tr., 13.15

Pust (kafé) Mandag–fredag: 1100 – 14.00 Lørdag: Stengt

4God- øvelse, kl 19.30

Onsdagskirke, kl 19.30.

SØ 06: Gudstj. kl 11.00

Julekonsert med Korall

TO 26: Morgentidebønn, kl 07.

Lederkurs, 10. trinn, kl 18.

FR 27: Home2you, kl 17.30 LØ 28: Lys våken, 6. tr., kl 17.

MA 07: Mandagskafé, kl 11

Bønnemøte, kl 19.

TI 08: Barne- og ungdomskor-øvelse, kl 17.

ON 09: 4God- øvelse, Kl 19.30

Large for ungdom, kl 20.

SØ 29: Gudstj. kl 11.00 Menighetens allsangkveld m/tenning

av julegranen, kveld. 1730/1800

MA 30: NMS kvinneforening, kl 14.

Sydkorset, kl 18.

Bønnemøte, kl 19.

Julekonsert, Exodus, kveld

TO 10: Morgentidebønn, kl 07.

DESEMBER TI 01: Barne- og ungdomskor-øvelse, kl 17.

ON 02: Sennepskornet, 18.

4God- øvelse, kl 19.30

Korall-øvelse, kl 19.30.

Julevandring, 2. trinn, kl 13.30.

Lederkurs, 10. trinn, 18.

FR 11: Ung voksen, kl 20

You2 fritidsklubb, kl 19.

LØ 12: Eldretreff, kl 15

TO 03: Morgentidebønn, kl 07.

Konfirmantundervisning

Large for ungdom, kl 20.

SØ 13: Gudstj. kl 11.00 MA 14: Sydkorset, kl 18.

LØ 05: Large for ungdom, kl 20.

Bønnemøte, kl 19.

ON 16: 4God- øvelse, kl 19.30

Sennepskornet, kl 18

LØ 19: Large for ungdom, kl 20 SØ 20: Julekonsert ”Hjem til jul”, kveld TO 24: Familiegudstjenester 15.00/16.30 FR 25: Høytidsgudstjeneste 12.00

Jule 9-gruppe for ungdom, 21.00.

23

12

HVOR ER DETTE?

Mello

m ba

kkar

og

Arild har vært på rundtur på øya. Nå er det opp til dere lesere å finne ut hvor.

Send svaret hit: redaksjon@flekkeroymenighet.no (Merk i emnefeltet, Hvor er dette) eller Horisonten, postboks 2, 4679 Flekkerøy Kjempefine premier fra: Kiwi Flekkerøy, Amfi Vågsbygd, Flekkerøy kunst og kulturlag.

Gavekort, fenalår, fruktkurv m.m.

1 Hvor på Østerøya

Trekning: 1.des.

Vinnerne blir kontakta

5 Jag t

rivs b

2 p Bjarne

r

å langtu

9 Kjent og

24

kjær hag

e

3 tig Dris

g

erin park

est i

Öpn

a lan

dska

p

10 Husk

bind

munn

7 Ikk e lu

e, m

en

6 ...

Og reven rasker

8 En d

emo

krat

pĂĽ b

efar ing

11 Ikke lavt,

men

4 Sjokolade & VG

25

DUGNADSÅNDEN VANDRER VIDERE...

Ungdom på Flekkerøy stiller gladelig opp på det som måtte dukke opp av dugnader, i nær sagt alle varianter.

For noen uker siden var det Flekkerøy kirke som fikk hjelp av rundt 30 jenter og gutter som var med og «røsket» bort alt av buskas nede foran inngangspartiet og langs kirkebakken mot rundkjøringen.

-Dette er bare helt topp. Jeg sendte ut meldinger i løpet av helgen, og så stiller så mange opp. All honnør til hver enkelt, og for en flott jobb de gjorde, sa «arbeidsleder» Noah Oliver Kristiansen da alt arbeid var unnagjort på litt sen kveldstid denne mandagen.

I skrivende stund venter man bare på at Parkvesenet skal fullføre arbeidet, og det blir nok ei spennende beplanting for hver og en øyboer. For her ferdes både bilister, mopedister, syklende, gående og joggende fra tidlig morgen til sen kveld, så grøntområdet foran kirken er jo til beskuelse for alle.

Plastutfordring 2020 12. oktober startet «Plastutfordring 2020». Samme dag stilte 63 elever fra Flekkerøy opp til en fem timer lang dugnadsinnsats, og samlet sammen det som var av søppel nede i badeidyllen Skylleviga.

-Veldig flott, og jeg må berømme Flekkerøy-folk for å holde den biten av øya nesten fri for plast og annet søppel. Så få sekker er sjelden kost. Jeg har sett langt mer søppel andre steder, sier prosjektmedarbeider Silje Wilhelmsen til «Horisonten».

26

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Kreative hoder Dette var to dugnadsvarianter.

I disse koronatider har veldig mange arrangement blitt avlyst. Flere lag og foreninger har merket dette på økonomien, men samtidig har kreative hoder funnet på andre muligheter for å bringe litt balanse i klubb/ foreningskassen. Uten innsatsen til både ungdommen og deres foreldre, så også andre familiemedlemmer, ville dette aldri blitt gjennomført.

Flekkerøy har i mange tiår vært kjent for sin dugnadsinnsats.

Med den iveren dagens ungdom legger ned, blir det sagnomsuste eplet som ikke faller så langt fra stammen, veldig greit å ta med seg inn i årene som står for tur.

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

Elever fra Lindebøskauen skole, plukket plast og søppel i Skylleviga

Det er ikke lurt å kaste tau i sjøen, sier Johannes Binnie Jensen og Johannes Ringøen Sørfonden

Ungdommen fra Large klargjorde bed for nyplanting

FOTO: RAGNHILD BEITE

27

I bakspeilet VED EIVIND MARTINSEN

Mitt motto for livet: ”Et hellig alminnelig hverdagsliv” Jeg er født på Skålevik i 1953, men har bodd borte fra Flekkerøy i perioden 1973 til 2015. Jeg har vært prest i Den norske kirke i 38 år, ulike steder i Norge. Nå er jeg pensjonist og bor i en bolig vi kjøpte i 1984 og som vi har bygget om. Begge mine foreldre er fra øya, og jeg har dype slektsrøtter her. I denne teksten vil jeg dele noen tanker om livet og troen.

Jeg har bitt meg merke i Kierkegaards ord «Livet forstås baklengs -men må leves forlengs». I mange år var det bare en retning på livet, og det var fremover. Det var ting en skulle gjøre og utrette, i nær eller fjernere fremtid. For, livet hadde bare denne retning, fremover.

Nå er jeg i en alder da tankene går mer og mer bakover. Det er vel naturlig. Det er ikke sikkert at jeg forstår alt det passerte så veldig godt, men jeg reflekterer mye over fortiden. Hvorfor ble ting som de ble?

Jeg tenker på de mange veikryss jeg kom til og hvordan livet hadde vært annerledes om jeg hadde tatt en annen vei. Likevel er jeg er rolig for og takknemlig over at livet ble slik det ble.

Edvard Hoem skriver i sin utvandrertrilogi om Eilert

28

Den norske kirke Flekkerøy menighet

«som hadde vært 7 år på Albertaprærien og kommet halvveis i livet da han så seg tilbake for første gang».

For meg er det litt annerledes. Jeg er nok kommet mer enn halvveis i livet. Jeg har også tidligere tenkt mine tanker bakover, men nå oftere enn før.

Nå bor jeg midt i det området hvor jeg vokste opp.

Jeg lar tankene vandre tilbake til gamle kjente som bodde i husene rundt der jeg bor. Jeg tenker på samlingssteder vi hadde, aktiviteter vi var med på, prioriteringer folk gjorde, «kampen for tilværelsen» på 50 og 60-tallet. Det var før vi fikk oljen, og nøkternhet var vel et uttrykk som kan beskrive hvordan det var i de fleste familier.

Det var et nokså ensartet miljø her ute den gang.

Jeg ser på klassebildet fra 3. klasse der godt over halvparten av fedrene var fiskere. De fleste av mødrene var hjemmeværende. De fleste hadde begrenset med midler, og livet hadde sine utfordringer for alle. Det var et nøkternt liv, men nye ting var på vei inn.

Jeg husker min tante hadde lånt med seg noen jakker fra byen som var laget av boblestoff. Det var noe nytt. Vi hadde ikke flust med ting. Vi hadde vintersko og sommersko. Jeg husker da vi fikk vann i krana uten å pumpe. Jeg husker fryseboksen gjorde sitt inntog og at TV - en kom. Noen fikk også bil, som ble parkert på fastlandet. Vi var ikke der. Min far tok aldri sertifikat.

Jeg husker basarene på bedehuset hvor det store spørsmål var hvem som vant fotballen og hvem vant fruktkurven. Jeg tenker på det når jeg ser fotballer ligge og slenge rundt så mange steder i dag.

«Et hellig alminnelig hverdagsliv» er målet for min tro og mitt liv. Der har jeg blitt inspirert av mine forfedre på øya. Hos dem hang troen sammen med livet. Og frelsen var noe alle skulle og måtte få del i, fra de i nabohuset og like til verdens ende.

Så var det å velge en livsvei, et yrke. Prest, presteyrket, begynte å sveve rundt i hodet, et veldig ukjent yrke for min familie. Jeg husker at en lærer spurte oss i 9.klasse om hva vi hadde tenkt på å bli. Jeg sa prest, og følte at alle stirret på meg. Dette var et helt ukjent yrke i familien min.

Jeg kjenner på at jeg ble ikke noen stor tenker eller teolog. Men jeg ble prest og har fått være det i nesten 40 år. Tjenesten har vært meningsfull, og jeg tror jeg har fått bety noe for noen.

Det har selvfølgelig vært utfordrende, ikke så mye har kommet rekende på en fjøl. Det har hele tiden vært å la livet møte troen. Jeg måtte jo hele tiden ha noe å dele, noe som betydde noe for meg selv også.

Jeg har hatt mange forbedere. Jeg har funnet noen veiledere, og jeg har søkt noen oaser, noen kilder,

hvor jeg har fått påfyll. Og jeg har kjent på en grunnleggende trygghet i å kjenne meg elsket av Gud, og at jeg har vært på riktig plass.

Så har jeg blitt velsignet med en god ektefelle, som har stått ved min side i alle år og ikke minst i alle flyttinger. Vi har også blitt velsignet med 4 barn, og familien har vokst. Min svigermor skrev da vi fikk nr 4.

«Tenk 4 barn, for en rikdom».

Jeg mistet min kamerat Reidar ved drukning da vi 9 år. Det har fulgt meg hele livet som en sorg. Men også som et håp. For da vi skiltes, jeg gikk hjem og han syklet til Fladen, så sa vi til hverandre at vi skulle møtes. Nå ble ikke det på Fladen. Men jeg lever i håpet om at vi skal møtes et annet sted.

Det var også det min farfar skrev i sine brev til min onkel da han seilte på sjøen. «Nå må du ha det godt og holde deg til Jesus. For det er det beste. Og om vi ikke møtes mer her så møtes vi der hjemme med alle som har gått foran.»

Det er sterkt å lese hva min farfar skriver, han var vel kjent med sykdom, sorg og tap. Men han har vært med å forme mitt motto for livet «Et hellig alminnelig hverdagsliv».

«Livet forstås baklengs -men må leves forlengs».

Søren Kierkegaard

Godt regnet barn

1.klasse bak fra venstre: Arve Nilsen, Eivind Martinsen, Torfinn Tørressen, Reidar Thomassen, Arnfinn Lindebø.

Foran dem: Knut Olaf Thomassen, Fred Gundersen, Leif Arnesen. Fremst: Henny Martinsen, Olaug Thomassen, Miriam Olsen, Arnhild Andersen, Ragna Thomassen, Bodhild Norheim og Randi Thorsen. Lærer for oss i 3 år var Synnøve Frogner. Kari Karlsen var ikke tilstede.

29

Støtt våre annonsører. De støtter oss.

30

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Her er plass til deg ogsĂĽ! Bare ĂĽ ta kontakt med Rune Nikolaisen.

Mob: 905 91 362

31

Å HENNE æ resten Fotball, og atter fotball. Det har vel de fleste gutter vært i befatning med i oppveksten.

Og veldig mange har syslet videre med den lille lærkula, og noen har klinket til og gjort det veldig bra videre på gressteppet. Kanskje har de også vært i toppen i norsk fotball, og mulig har også noen spilt ute i det store utland. Da snakker vi om gutter som gjennom tidene også har vært med i KRIK (Kristen Idrettskontakt) rundt om i vårt langstrakte land.

To unge ledere Her ute på øya har vi også vårt lokale KRIK, med fire gutter som styrere. To av dem er 17 år gamle, og både Oskar Andersen og Karl Kristian Vigsø koser seg veldig i de tre fellestimene de har i Flekkerøyhallen hver fredag fra klokken 18.00. Selvfølgelig med en innlagt andakt når uret i hallen viser 19.30. Når «Horisonten» tok en titt innom var det volleyball det handlet om, før Hjalmar Sørensen hentet den sorte lille tykke boka, ba de andre sette seg ned på tribuneplass, og lytte til noen gode og velbakte ord.

Og apropos KRIK, idrett og deltakere her ute. Som innover, er det guttene som dominerer i protokollen.

Et par uker før høstferien ble blåst i gang innen skoleverket, var det en haug av, jo, nettopp gutter, som spilte, jo, nettopp fotball på Arkicon Arena. Under sesongens første innendørstrening forleden, dukket det også opp to smilende jenter.

-Og hvor er de?

-Det har vi ikke kontroll på, ler begge styrerne, og nærmest lover litt sånn at de ikke bare skal spille ball med føttene under alle fredagene som står for tur i vinteren som er i anmarsj.

Nevnte fredagen de var innendørs, ble det spilt volleyball i den første delen, og; -Dette er jo kjempegøy, sier Arlen og Karoline, som koste seg med å slå ball med alle gutta.

Oskar bor i Revemyrknausen, og går på barne- og ungdomsarbeiderfag, på KKG. Om ettermiddagene driver han med karate fire ganger, to av dem i bydelene Hånes og Lauvåsen. Karl Kristian går på Kvadraturen og studier med fordypning i elektro/eller ingeniørlinjen. På ettermiddagen spiller han, ja, hva tror du…..fotball for Fløys gutter 19-årslag.

NB: De som deltar under KRIKs treninger i hallen, går første år på ungdomskolen kloss ved, og så kan de være nesten så gamle de vil….

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

-Kjempegøy -Vent og se. Vi finner nok på noe en dag, sier Karl Kristian lurt på spørsmålet om hvor i alle dager mange av de andre av øyas jenter er henne.

Her er det bare gutter

32

Den norske kirke Flekkerøy menighet

n av JENTANE

Flest gutter på treningen. Øverst fra venstre: Philip Martinsen, Simon Tellefsen, Tage Andås, Jone Kohle, Aleksander Olsen, Markus Kristiansen, Arne Kristian Thomassen, Johans Bjørnø, Hjalmar Sørensen, Morten Pedersen, David Rasmussen, Jonas Martinsen, Kevin Høyland, Ronald Martinsen, Oskar Andersen, Karl kristian Holst Vigsø, Arlen Helland, Karoline Nilsen.

Kristen idrettskontakt (KRIK) har som formål å vinne, bevare og inspirere idrettsfolk til kristent liv i idrettslag og menighet. Et tverrkirkelig og lavterskel tilbud. I KRIK møtes man på tvers av kirkesamfunn, og dermed også på tvers av uenigheter som opp gjennom historien har vært såpass dype at de har splittet trosfellesskap. Ved å fokusere på det som forener alle kristne, har KRIK lyktes i å jobbe på tvers av disse skillene.

Hjalmar Sørensen holdt andakten i Hallen.

33

Var med og bygde gamlekirka nĂĽ har de hjulpet barna med sommerhus i Danmark

To glade gutter foran den nye kirka. John Pedersen (t.v.) og Per Bakke.

Man kan vel ikke kalle seg eldre før man har passert de 80 34

Den norske kirke Flekkerøy menighet

De har nær sagt vært venner siden guttedagene.

Eller der omkring. Da de begynte å gå i utdanning hver for seg, ble de selvfølgelig også med i arbeidet den gang den gamle kirken steg mot himmelen på slutten av 1950-årenene. Og som åpnet dørene i 1960. Per Bakke og John Pedersen både smilte og lo da «Horisonten» traff dem forleden dag i den nå snart ett år gamle kirken nede ved rundkjøringen.

Godt humør -Man kan vel ikke kalle seg «eldre» før man har passert de 80, humret Per Bakke til undertegnede her en dag for en snau måned siden.

Nå kan man kalle de for nettopp det. For de to spreke guttene har nemlig passert denne «grensen». Per er 83, mens John er året yngre.

-Det er jo ikke så lenge til vi fyller år igjen, ler de to guttene, som jo øy-folk flest kjenner med sitt gode humør, alltid fire hjelpende hender. De er det man på godt norsk kaller for «ja-mennesker».

Etter at de begge stiftet familie, og årene både gikk og løp, skulle det vise seg at to andre øy-boere skulle få det mye gøy sammen. Rolf, Johns sønn, traff like godt Heidi, Pers datter, og nå er vi sånn rundt regnet 40 år tilbake i tid.

-Joda, slik skulle det vel bli, ler Per og John, og tar oss ut på ei beundringsverdig vandring i tale som nesten kan ta pusten av enhver. Masse gøy har de i hvertfall hatt det, og vi skal gi en kjapp versjon her;

Fra kirke til sommerhus Da den gamle Flekkerøy kirke skulle bli ny i 1960, var de begge med i staben. Per i byggekomiteen, og John var tømrer. Da «barna» deres ønsket å bygge sitt eget, først på Løhaugen, og så i Kvennesviga på Skålevig, var de selvfølgelig med der også. Og da de to yngste i 2014 bestemte seg for å kjøpe et eldre sommerhus, i landsbyen Instrup kloss ved Løkken, på den danske vestkyst, tok de to «eldre» hendene fatt igjen.

I løpet av disse små årene har de vært der nede fem- seks ganger. Og her har de kjørt mold, støpt og isolert, vært rørleggere og elektrikere, eller noen skikkelige «handy man» om du vil. Selvfølgelig sammen med de voksne barna, Heidi og Rolf.

-Nå må du for all del skrive at Heidi og jeg har fått kvalitetstid sammen med våre to pappaer her nede.

De har gjort en fantastisk jobb. Husk at mye av «nybygget» er snekret sammen på det gamle Bøderiet i Vraget, og fraktet på tilhenger over dammen. Vi har mye å takke dem for, sier Heidi og Rolf.

TEKS & FOTO: ARILD HANSEN Heidi og Rolf setter stor pris på all hjelp fra pappaene sine (øverst). På bildet i midten ser dere sommerhuset i Danmark, og under ser dere Per (t.v.) og Rolf i full sving med de flittige hendene sine. FOTO: PRIVAT

35

De har tatt et skikkelig «skippertak» til lands på Flekkerøy Det første spadetaket, eller kall det hva du vil, det de spreke veteranene fra Flekkerøy startet opp med 18. juli i 2019, og avsluttet 17. oktober i Krageviga, Lindebøskauen.

Disse guttene har gjort et kjempearbeid ute i Krageviga.

F.v.: Bjørn Pettersen, Torbjørn Sværd, Thorstein Thomassen, Trygve Skoge, Bjørn Øverland, Jan Gustafson og Trygve Martinsen FOTO: ARILD

36

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Det skulle i dagene, ukene, månedene, og litt forsiktig sagt halvannet årene handle om rydding av små og digre trær og alt annet buskas som stod i veien for det aller meste. Og – etter haugevis av dugnadstimer kan de endelig puste ut. Et perfekt arbeid, er blitt til et like perfekt turområde, til glede for en haug av øy-folk, og kanskje like mange fra fastlandet. For nå kan folk endelig se hverandre, i samme hvilken retning du snur hodet. Om det er på den store flotte sletta oppe i skogen, på de to kanonstillingene, inne i bunkersene eller nede ved den flotte brygga som når står ferdig fikset så flott og fin som tenkes kan.

Imponerende «Skoghoggerne» eller «Bryggesjauerne» består av Bjørn Pettersen, Thorstein Thomassen, Torbjørn Sværd, Trygve Martinsen, Thomas Birkeli, Jan Gustafson, Bjørn Øverland og Trygve Skoge. Åtte staute

karer, som har vist en arbeidslyst og iver som mange sikkert bare kan misunne dem. Her har de gått løs på et dugnadsarbeid som de overhode ikke har noen ting igjen for, kun stoltheten. Den bør være stor.

Greit nok at de får tilbake noe jord hvor de kan så gress på, og at de får griller og benker i «lønn» fra Parkvesenet. Men de har i bunn og grunn gjort dette for det store fellesskapet, samtidig som de ønsker å holde en viss standard på naturen her ude. Det har de gjort, med glans!

-Vi har jo tatt et skikkelig skippertak, sier Bjørn Pettersen, som var initiativtakeren til dugnaden.

Gled dere De av dere som ikke har vært der ute, kan bare ta turen. Om det går mot litt kaldere tider, gjør slett ingen ting. Det er bare å hive på seg litt ekstra tøy. For det enorme arbeidet disse åtte guttene har gjort, er verd turen alene. Du kan gå inn stien fra Knudsmyr, eller ned fra Tyttebærheia og Revemyra. God tur!

TEKST: ARILD & FOTO: BJØRN PETTERSEN

Gutter og jenter i røyken. Mange folk har besøkt den ”nye” Krageviga i sommer og høst.

37

10 kjappe

Bodil Eskeland 1) Hva driver du med?

Er pensjonist, og er aktiv med i Gjenbruksbutikken hos NMS (Norsk Misjonsselskap), på Sørlandstunet.

Er også med i styret i Flekkerøy Misjonsforening, og øvrig foreningsarbeid. Jeg steller også mye i hagen.

2) Hva er noe av det du er mest stolt over å ha fått til?

Veldig takknemlig for å ha fått tre flotte barn, elleve barnebarn og ett oldebarn (og ett på vei).

Og det å ha fått jobbet i hele 30 år i Televerket, samt den tidligere jobben som pensjonist inne på Blomstertunet. Stolt av det.

3) Hvilket sted er aller finest på Flekkerøy?

Mæbø-skauen og veien ut til Daudmannsholmen og Bestemorssmed.

4) Hva ville du ha jobbet for dersom du var lokalpolitiker?

Ville ha jobbet videre for at ungdom på øya fortsatt skal ha et trygt sted å vokse opp, og så ville jeg jobbet videre med å ta vare på de eldre her ute.

5) En lokal person du beundrer?

Det må være Jan Egil Norheim. Han har gjort veldig mye for øyas befolkning gjennom årene.

6) Hva liker du best på TV? Er glad i se på nyheter, og kanskje en god krimserie.

7) Et godt barndomsminne?

Den gang familien bodde i Stavanger, og da jeg gikk søndagsturer med pappa (Arne) til Breiavatn for å mate endene.

8) Din drømmehelg?

En fin helg på fjellet på høsten, gjerne på Hovden hvor sønnen min (Morten) har hytte, og hvor jeg kan bo når jeg måtte ønske det.

9) Vinter eller sommer?

Helt klart sommer.

10) Hva ønsker du deg for 2021?

At hele verden skal bli koronafri.

TEKST & FOTO: ARILD HANSEN

38

Den norske kirke Den norske kirke Flekkerøy menighet Flekkerøy menighet

Horisonten November 2020 Flekkerøy menighetsblad

Jon Harald Balsnes Organist jonharaldbalsnes@gmail.com

Ansvarlig utgiver: Flekkerøy menighet

Else Norheim Trosopplærer else.norheim@kristiansand.kommune.no

I redaksjonen: Marit S. Loland Tveit Redaktør Arild Hansen Journalist

Arne Nilsen Berge Menighetspedagog for ungdom Aase Randi Iversen Renholder av menighetslokalet

Rune Nikolaisen Annonsesalg og koordinator Ragnhild Beite Grafisk design Trykk: 07 Media

FAMILIENYTT DØPTE:

Bankgiro: 3000.07.70031 _

050120 050120 050120 190120 090220 180420 090520 240520 300520 060620 070620 050720 250720 020820 020820 020820 020820 020820 020820 230820 230820 120920 130920 130920 041020 101020

Ansatte:

VIGSLER:

Flekkerøy menighet Vragesløyfen 1 4625 Flekkerøy Telefon: 38 19 68 10 E-post: flekkeroy.menighet@ kristiansand.kommune.no Nettsted: flekkeroymenighet.no Facebook: Flekkerøy menighet Kontortid: Mandag – torsdag 9.00–15.00

Håkon Borgenvik Sokneprest hakon.borgenvik@kristiansand.kommune.no Roy Øverland Daglig leder/Menighetskonsulent roy.overland@kristiansand.kommune.no Trond Sjøvold Kirketjener trond.sjovold@kristiansand.kommune.no

FULL DISTRIBUSJON PÅ FLEKKERØY

250420 130620 270620 040720 040720 080820 080820 080820 220820

Lars Hermansen Emre Tellefsen Markus Pedersen Isak Hallberg Pedersen Emil Kaafjord Rønning Sander Kinnapel Tryland Isabelle Skage Meyer Emily Matanovic-Johnsen Ellie Myklebust Lukas Hovland Sørli-Olsen Nellie Guttormsen Signe Thomassen Nordnes (Flekkerøy bedehus) Svea Nygård Klovning Nils Finne Nilsen Ludvig Fjellestad Reinertsen Elisabeth Linstad-Hurum Samuel Linstad-Hurum Tobias Guttormsen Kasper Lossius Martinsen Nea Thomassen Selmer Olsen Tørressen Even Eidem Karlsen Sigurd Larsen Elias Gundersen Petra Lande Leo Kobbeltvedt Fuentes

Marit Berge og Torgny Berge Malin Martinsen og Daniel Levinsen Torp Maren Stiansen og Axel Udland Karen Pedersen og Vegar Nærum Celine Grace Jackson og Benjamin Tønnessen Marte Thomassen og Joakim Frøvik Anine Aanundsen og Anders Axelsen Merete Endresen og Andreas Moan Nina Thomassen og Robin Stålesen

DØD: 100120 050220 070220 170420 130520 280820 010920 040920 110920 290920

Arnfinn Larsen Grete Marion Liane Helge Berge Odd Fredriksen Ellen Vestberg Bjarne Paul Fjelde Oddny Agate Østrem Hendy Magnhild Thomassen Vigdis Liaklev Eli Kristin Østrem

39

Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje,...

FOTO: AASMUND BUHAUG NIKOLAISEN

OLAV H. HAUGE