BRUD

Anno 2023

Da undertegnede giftet seg for en liten evighet siden, var det en relativt enkel affære og oppgavene var ganske beskjedne. Bruden måte skaffe kjole og stille til vielsen pusset og pyntet, mens brudgommen fikk ansvar for bukett, tale og sanghefter. ( Du husker kanskje de fargede a4 arkene med bli-kjent-sang og sørlandsviser). Den øvrige planleggingen, også kostnadene, falt på brudeparets foreldre. Datoen ble satt et knapt halvt år i forveien, det var aldri snakk om mer enn en forlover, og de fleste hadde allerede gifteringen på fingeren ettersom denne fungerte som forlovelsesring også.

Så hva innebærer et kirkebryllup nå for tida? Hvem står for forberedelsene? Er det fortsatt slik at bruden føres opp til alteret fra de pompøse tonene av Mendelssohn?

For en som dessverre ikke har vært bryllupsgjest i dette århundret, er behovet for oppdatering ganske stort. Jeg har derfor avtalt å møte to unge damer som skal gifte seg i Flekkerøy kirke om noen måneder, og første brud ut er Emma Helland Olsen.

Bruden bestemmer

Hun står allerede småhutrende utenfor en stengt kirkedør når jeg parkerer sykkelen et par minutter etter skjema. Jeg blir møtt av et varmt smil og får en god klem på kjøpet. Jeg husker henne godt igjen fra ungdomsskolen. Vi kommer oss inn i Kafé Pust, og når kaffe og vafler er på plass, kan samtalen starte.

Jeg skjønner raskt at Emma har regien for sin egen bryllupsfeiring, selv om familiene på begge sider gjerne vil bistå i planleggingen.

-Det er bare hyggelig at spesielt mødrene våre ønsker å bli involvert, for dette er tross alt en familiebegivenhet. Men avgjørelsene blir tatt av oss, får jeg vite.

-Vi har planlagt bryllupet vårt siden forlovelsen i fjor sommer, forteller Emma, og avliver dermed myten om at brudeparene gjerne foretar bestillinger og planlegger flere år i forveien.

Den 5.august lover hun evig troskap til Josva Torrey Ringøen Baller. Vielsen vil skje i Flekkerøy kirke. - Et selvsagt valg, sier Emma. Og med det mener hun både å inngå ekteskap og valget av Flekkerøy kirke. Her er hun døpt og konfirmert, så tradisjonen tro skal de altså gifte seg på brudens hjemsted. Far skal følge bruden til alters, akkompagnert av Wagners velkjente bryllupsmarsj. Det kan bli folksomt ved alteret, for både brud og brudgom stiller med hele tre forlovere hver. Dette er vel å betrakte som en ganske fersk tradisjon i norsk sammenheng. -Ettersom jeg har flere gode venninner var det vanskelig å plukke ut en, sier Emma, og røper at forloverne hennes stiller i like selskapskjoler. Hun legger ikke skjul på at bryllupet blir en kostbar affære for studentparet.

- Josva har faktisk prutet på maten. Han er sinnsykt god på det! forteller en lattermild Emma. Det skulle vel bare mangle. Vigeland hovedgård har fått en stor ordre på bryllupsfeiring for hele 150 gjester. Både Emma og forloveden har familie i Vennesla, så også dette valget var naturlig.

- Jeg er så takknemlig for at vi har foreldre som ønsker og har mulighet til å bidra. Vi kommer begge fra familier med tette bånd, så derfor kjører vi stor skala med mange gjester. Så ja, vi går all in! For vår del handler det også om å prioritere. Egen leilighet får vente, legger hun bestemt til.

Forpliktelse

25-åringen reflekterer litt rundt hvorfor så mange unge i dag dropper eller utsetter giftemål.

- Jeg har inntrykk av at mange unge ikke ønsker å forplikte seg. De velger å se ting an og drøyer f.eks med å svare på invitasjoner i tilfelle et bedre tilbud skulle dukke opp. Vi hopper i det, sier hun smilende. De møtte hverandre gjennom felles venner i 2019, så helt ferskt er ikke forholdet.

Emma og forloveden ser fram til å starte samlivet som ektefeller. De bor i bokollektiv med studievenner i henholdsvis Oslo og London, så overgangen fra Facetime til “fulltime” blir unektelig stor.

- Den største forskjellen blir nok at jeg ikke helt styrer livet på egen hånd lenger, sier Emma ettertenksomt. Som jusstudent er hun vant til en strukturert hverdag med passe doser lesing, trening og sosialt samvær. -Vi må tilpasse oss og finne vår felles rytme. Det skal bli bra!, sier den kommende bruden entusiastisk.

Åpen vielse

Jeg kan levende se for meg den vakre bruden som vil skride opp midtgangen i kirka om drøyt tre måneder. Jeg unnlater å spørre om det som sikkert mange lurer på; nemlig Kjolen.

I stedet slenger jeg frimodig ut et siste spørsmål; - Er det åpen vielse, forresten? Det hadde vært stas å se dere på den stor dagen!

- Ja, veldig gjerne!, svarer Emma begeistret. Jeg tror faktisk hun mener det oppriktig. Så da er det bare å plotte inn datoen i almanakken og håpe at jeg får landlov av skipperen i huset. Lykke til med den store dagen, Emma!

TEKST: SIGRUN BUHAUG

FOTO: LINDA TORKELSEN

- Jeg har inntrykk av at mange unge ikke ønsker å forplikte seg. De velger å se ting an og drøyer f.eks med å svare på invitasjoner i tilfelle et bedre tilbud skulle dukke opp.