Arjon Melt

08045 - 28.10.08

HÅNDBOK OG SYSTEMBESKRIVELSE ARJONMELT SNØSMELTESYSTEM

Innhold: Generelt om snøsmelting........................................................ 4 Dimensjonerende temperaturer............................................. 5 Systemkonstruksjon................................................................. 5 Leggeanvisning........................................................................ 6 Tungt belastede arealer........................................................... 7 Avrenning................................................................................. 7 Markisolering........................................................................... 7 Regulering................................................................................ 7 Oppstart.................................................................................... 8 Feilsøking/utbedringer............................................................. 9 Notater.................................................................................... 10

3

Arjonmelt systemskisse

c/c 250mm Styring for snøsmelt

Anbefalt sløyfelengde 200m

Rørsløyfer

Varmeveksler 30-40ºC Pumpe Temperaturgiver

Varmekilde

Ekspansjonskar 15-25ºC Reguleringsventil

Fordeler

Generelt om snøsmelting Arjonmelt snøsmeltesystem brukes til å holde gangveier, inngangspartier, bakgårder, parkeringsplasser, idrettsplasser og lignende snøfrie.

Systemet driftes med lave turtemperaturer (vanligvis 35-40 ºC) og kan derfor være en god økonomisk løsning, spesielt hvis spillvarme kan brukes.

Kontakt oss på Armaturjonsson når du trenger snøsmelteanlegg. Fornøyde rørleggere og sluttbrukere er for oss en hovedsak.

Vårt mål er å være nr. 1 når det gjelder kundetilfredshet.

Dette betyr at kvaliteten må være på topp i alt vi gjør, helst bedre enn forventet! Først da er vi fornøyde!

4

Armaturjonsson AS tilbyr et av markedets beste og bredeste sortiment innenfor området sanitær og vannbåren varme.

Med Arjonfloor gulvvarme, Arjonmelt snøsmeltesystem, Sanipex Classic for tappevann, Sanipex Calor for radiatorvarme og Sanipex MT for tilførselsledninger til både sanitær og varme har vi gjort valget enkelt for deg.

Dimensjonerende temperaturer Dimensjonerende turtemperatur for snøsmelteanlegg vil typisk ligge i området cirka 35-40 ºC med en tilhørende temperaturdifferanse tur-retur på cirka 15K. Snøsmelteprosessen består av to steg; oppvarmning av snøen til 0 ºC og omvandling av nullgraders snø til nullgraders vann.

For å frostsikre anlegget skal det innblandes glykol eller annen frostbeskyttelse. Mengden er avhengig av leverandørens anvisninger for de konsentrasjoner som kreves basert på lavest forventede temperatur, men må ikke overstige 50%.

Husk at vannets varmekapasitet synker ved innblanding av frostbeskyttelse.

Systemkonstruksjon Snøsmelteanlegget må kjøres separat med varmeveksler, da rørene ikke har diffusjonssperre.

Arjonmelt snøsmeltesystem leveres med rør i dimensjon 25 mm med veggtykkelse 2,3mm. Rørene er høykvalitets PEX-b.

Rørene må oppbevares slik at de ikke utsettes for direkte sollys – ta ikke vekk emballasjen før legging påbegynnes.

Rørdimensjon Maks. kurslengde Maks. areal Senteravstand

25mm 200M 50m² 250mm Tabellen er veiledende og forutsetter blant annet effektavgivelse på maksimalt 300 W/m2 og ∆T 15K. Det gjøres oppmerksom på at glykolinnblanding gir høyere trykkfall enn rent vann.

Det presiseres at nøyaktige beregninger må gjøres for hvert enkelt anlegg da det er en rekke parametere som påvirker dimensjoneringen. Det er viktig å være klar over at valg av senteravstander må gjøres ut fra de aktuelle forutsetningene for hvert enkelt prosjekt. Senteravstanden varierer gjerne avhengig av blant annet avgitt effekt per kvadratmeter.

Planlegg utleggingen av kursene slik at store kapp unngås.

Rørene skal legges uten skjøter.

Husk å merke kursene med navn, nummer og kurslengde.

Sørg for at rørendene er tette under byggeperioden slik at smuss og lignende ikke kommer inn i rørene. Bruk alltid bøyler der rørene går opp til fordelere plassert innendørs.

Utfør trykkprøving av anlegget før legging av oversjikt.

Kontakt Armaturjonsson for utarbeidelse av leggetegning !

Av bygningstekniske hensyn legges det grunnleggende separate kurser for hvert areal med flere kurser til store arealer.

Når man bruker fordeler uten strupeventiler er det viktig at kursene gjøres like lange. Dette er spesielt viktig for nedgravde fordelere.

5

Leggeanvisning

Støp

Legg rørene som anvist på godkjent tegning for anlegget.

Overdekning skal utføres som vist på bilder nedenfor: Betong

Betong Snøsmeltrør Isolasjonsplate Bærelag

110 - 145mm

Stein

Brostein/heller Grus/sand Snøsmeltrør Fiberduk Bærelag

Brostein / platter

110mm

Gress

Gress Jord Snøsmeltrør Fiberduk Drenering (grus)

Gress

Asfalt m/toppskikt Grus/pukk Snøsmeltrør Fiberduk Bærelag

Asfalt

150mm

Asfalt

55mm

Trapper

6

120mm

Tungt belastede arealer Vær ekstra nøye med å sjekke rørenes plassering med konstruksjonsansvarlig hvis arealet kommer til å være utsatt for tung belasting. Med tung belastning menes biltrafikk.

Avrenning Ta hensyn til at smeltevannet må ha mulighet for avrenning, for eksempel overvannskum.

Husk å sørge for at rørene ytterst i arealet legges slik at is-terskel ikke dannes. Et tiltak kan være en egen kantsteinkurs.

Markisolering Hvis anlegget skal brukes kontinuerlig under vintersesongen har ikke markisolering så stor betydning. Hvis anlegget skal brukes ved enkelte tilfeller er isolering av marken under rørene anbefalt, da dette gir en raskere reaksjon ved oppstart.

Festemetode rør Rørene kan enten monteres med festeskinner, som er plastskinner som festes til underliggende isolasjon ved bruk av klips eller de kan bindes til armeringsnett. Arealets oppbygging vil i stor grad bestemme festemetode. Festeskinner legges på tvers av rør-retningen. Festeskinnene har spor som muliggjør ulike senteravstander. Første festeskinne legges cirka 0,3 m ut fra ytterkant av arealet slik at det er tilstrekkelig med plass til å vende rørsløyfene. Deretter legges festeskinner med ca.0,8-1 m innbyrdes avstand frem mot den andre siden hvor siste festeskinne igjen avsluttes i en avstand på cirka 0,3 m ytterkant. Rørene trykkes ned i sporet i festeskinnen og eventuell armering legges på toppen.

Armeringsnett bør legges på avstandsklosser for å redusere risikoen for skader på røret under støpingen, eventuelt at armeringsnettet løftes opp under støpingen.

Regulering Anlegget kan styres manuelt av – på eller med reguleringsutstyr for snøsmelteanlegg.

Reguleringsutstyr inneholder to følere og en sentralenhet. En av følerne skal monteres innenfor areal med snøsmelt, gjerne i nedre del av arealet ved fallende terreng. Den andre skal monteres rett utenfor arealet. Husk å legge frem trekkrør og at det settes av utsparing til følerne. Innkobling av reguleringen skal gjøres av elektriker. Vennligst se utførlige anvisninger i separat brukerhåndbok for reguleringsutstyr.

7

I noen tilfeller kan man velge å drifte anlegget kontinuerlig, for eksempel hvis man har tilgang til spillvarme. Man får da et varmelager i bakken slik smelting kommer raskere i gang ved snøfall.

Oppstart Ved asfaltering må rørene gjennomspyles kontinuerlig med kaldt vann! Det må være overtrykk i rørene. Asfaltens temperatur må ikke overstige 120 ºC. Husk å trykkprøve anlegget før det dekkes med overflatesjikt!

I forbindelse med oppfyllingen av anlegget skal pumper være avslått.

Sørg for at alle fordelere er avstengt. Velg deretter ut én fordeler og steng alle kursene (gjelder ikke plastfordeler).

Fyll deretter én og én kurs med vann/frostsikring.

Deretter gjøres samme prosedyre for alle fordelerne. Til slutt fylles hovednettet fra veksler til alle fordelerne. Husk tilrekkelig innblandning av glykol.

Start pumpene og kjør anlegget en stund med sirkulasjon.

Påse at luft evakueres. Kontroller anlegget visuelt for eventuelle lekkasjer og sjekk manometeret i forhold til fallende trykk.

Funksjonstest reguleringen og eventuell annen automatikk i henhold til prosedyre vedlagt utstyret.

Når vannet oppvarmes frigjøres luft som da skal evakueres.

Det er derfor normalt at trykket vil kunne falle noe i forbindelse med temperaturhevingen. Etterfyll vann/frostsikring om nødvendig og hold øye med trykket over en periode til det har stabilisert seg på riktig nivå.

Kontroller etter en tid anlegget for åpenbare funksjonsfeil.

Dokumentasjon Dokumentasjon av anlegget er i form av tegninger, beregninger, brosjyrer og bruksanvisninger er helt nødvendig.

Sørg for at alle kursene er varig og godt merket og at beregninger, godkjente tegninger, anvisninger, bruksanvisninger og brosjyrer er samlet i en FDV-perm (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) som overleveres byggherren senest ved overlevering av anlegget.

8

Feilsøking / utbedringer Alle vannbårne systemer ”lever” og har behov for jevnlig tilsyn.

Det er derfor viktig å kontrollere at: • • • •

Trykket på anlegget er tilstrekkelig og stabilt.

Vanntemperaturer er riktige.

Anlegget er fritt for lekkasjer.

Anlegget er fritt for unormale lyder.

Ved manglende eller for liten varmeavgivelse sjekk følgende: • At alle hovedkomponenter i anlegget er i orden.

• At det er riktig trykk og temperatur på anlegget.

• Kjør pumpen på maks hastighet en kort periode for å hjelpe til med evakuering av eventuell luft i rørsystemet.

• Er det fortsatt ikke sirkulasjon på kursen, steng alle kursene unntatt den med sirkulasjonsproblem og tvangskjør denne for å ”få den i gang”.

Er det mistanke om lekkasje på et eller flere rør og lekkasjepunktet ikke er synlig i form av fuktighet, gjør følgende: • Utfør trykkprøve av hver fordeler for å finne hvilken fordeler som mister trykk.

• Utfør trykkprøve av hver kurs for å finne hvilken kurs som det er lekkasje på (om mulig).

• Steng den aktuelle kursen.

• Lekkasjen kan finnes ved bruk av infrarødt kamera.

• Avdekk lekkasjepunktet, kapp vekk den skadde biten rør og skjøt inn en ny.

Det er viktig at det benyttes samme type rør og dimensjon og at skjøteunionene er godkjent av leverandøren.

Beskytt skjøten med isolasjon eller lignende før konstruksjonen lukkes.

• Har det oppstått en bygningsmessig skade som følge av lekkasjen må nødvendige tiltak iverksettes etter gjeldende prosedyrer.

Husk at leverandøren alltid skal kontaktes ved reklamasjoner, ref. FLVVS2001.

Vennligst se vår hjemmeside for siste versjon av denne håndbok og øvrig dokumentasjon.

9

Notater:

10

www.armaturjonsson.no