Polare maskuliniteter – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time

POLARE MASKULINITETER Marit Anne Hauan

Fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time Orkana Akademisk

Marit Anne Hauan Polare maskuliniteter – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Boken er utgitt med støtte av UiT Norges arktiske universitet ved rektor Anne Husebekk, XARC forskningsgruppe ved UMAK og Senter for kvinne- og kjønnsforskning, begge UiT Norges arktiske universitet.

Forsidebilde: Norges arktiske universitetsmuseum Baksidebilder: Hedley With / Norsk Polarinstitutt og Birger Amundsen Design: DesignBaltic Trykk: Merkur Grafisk

© Orkana Akademisk 2021 Orkana forlag as, 8340 Stamsund

ISBN 978-82-8104-479-1

www.orkana.no post@orkana.no

Innhold Forord..............................................................................................................................9

Polare maskuliniteter – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time

11

Å være forsker i Arktis? ..........................................................................................15 Polare territorier.......................................................................................................17 Kjønn........................................................................................................................20 Maskuliniteter..........................................................................................................22 Om å bli mann.........................................................................................................24 Kilder og fortellinger................................................................................................26 Fra terra nullius til internasjonalt geopolitisk sentrum............................................32 … heltetidas siste time.............................................................................................37 Litteraturliste............................................................................................................39

Inn i det ukjente – arktisk før maskuliniseringen?

43

Forløpet ...................................................................................................................45 Gerrit de Veers beskrivelse fra 1598.........................................................................47 Is...............................................................................................................................50 Klima........................................................................................................................52 Biotop .......................................................................................................................56 Sjømannskap ...........................................................................................................59 Refleksjoner..............................................................................................................62 Litteraturliste............................................................................................................65

«En Langsom tid er denne mörkke Vinter at overvinde» Nylesing av Journal Paa Slupen St. Nicolai 1834

67

Skipsjournal som kilde?............................................................................................69 «Kampens fryd og Dødens majestæt, er mer værd end lunken evighet» ................72 «– der er snart ingen redning mer» ..........................................................................74 «... et hard Stÿk»......................................................................................................76 «– ikke konde wie herdes ad wäre ud».....................................................................77 Engstelig og kunnskapsløs i Arktis?..........................................................................79 Litteraturliste............................................................................................................81

5

Mannen som fikk bjørnehjerte

83

Johan Kulstads beretning fra Svalbard i 1853..........................................................83 «Min reise til Spitsbergen i aaret 1853»..................................................................85 Tidligere fortolkninger.............................................................................................86 Beretninga................................................................................................................89 Det eventyrlige.........................................................................................................89 Kulstads eventyrlige beretning.................................................................................91 «Mine og Mandskabets lidelser i Ishavet» ..............................................................96 Ei fortelling...............................................................................................................99 Litteraturliste..........................................................................................................102

Fra Tromsø til manndom – ishavet som arena for barndoms­erfaringer i en novelle av Bernt Lie

105

Porten til ishavet ...................................................................................................106 Bernt Lies forfatterskap .........................................................................................108 «En ishavstur»: skolelei ishavsskippersønn............................................................109 I drivisen.................................................................................................................112 Fortellingas inspirasjon...........................................................................................114 Gutter skal bli polare menn...................................................................................116 Polar maskulinitet..................................................................................................120 Litteraturliste..........................................................................................................120

Eventyrskikkelsen mellom fangstmenn Overvintringskulturens sagnmagnet Berner Jørgensen

123

«Ishavsfolket».........................................................................................................124 Berner Jørgensen i polarlitteraturen.......................................................................125 Beisaren er odden som stikker ut helt nord på øya................................................129 Fortellinger og identitet.........................................................................................130 Beisaren .................................................................................................................131 Isbjørn og mann......................................................................................................137 Avslutning..............................................................................................................139 Epilog .....................................................................................................................141 Digitale kilder.........................................................................................................142 Litteraturliste..........................................................................................................142

6

Fangstmannen i massemedia Henry Rudi og polar maskulinitet på 1900-tallet

145

… med rimfrost i skjegget......................................................................................148 «Henry Rudi, verdens beste kamerat og største bjørnejeger»................................151 Jubel og markeringer i dagspressen.........................................................................153 Avisreportasjer........................................................................................................158 «Henry Rudi skubbet seg fram og strauk ølet av barten» ......................................162 Polare attester.........................................................................................................163 … og slenger stivhatten over bord.........................................................................164 Litteraturliste..........................................................................................................166

Dyr og mennesker – isbjørnkongen Henry Rudi og hans relasjoner

169

Fangstinspirasjon....................................................................................................171 Henry Rudi, Isbjørnkongen....................................................................................173 Dyr, biografi og dagbok...........................................................................................176 Maja, Fia og krabat.................................................................................................177 «Min tispe Sonja nedkom i dag med 6 pene valper».............................................181 Arktiske kjæledyr ..................................................................................................182 Dagbokas hemmeligheter ......................................................................................184 Hunden «Björn» og to kattunger...........................................................................185 «Vi kortet tida inn vekselvis med vellevnet og småarbeid» ..................................187 «Vi koker ver sin dag likeså baker hver sin gang».................................................191 … den kalde isen, i den djupe snøen .....................................................................193 Kilder......................................................................................................................196 Litteraturliste..........................................................................................................196

Wanny Woldstad – fangstmann med fangstberetning

199

Den litterære fangstmann og andre bøker ............................................................200 Forfatterskapet .......................................................................................................201 Gavers paradoks.....................................................................................................202 Bokas tittel.............................................................................................................204 Mer om Wanny Woldstad......................................................................................206 Hjem og verden......................................................................................................208 Årets gang ..............................................................................................................210 Naturen og opplæring ...........................................................................................212

7

Farer........................................................................................................................214 Husholdning og holdning......................................................................................215 Humor og språklig kraft..........................................................................................216 Avsluttende refleksjoner.........................................................................................218 Kilder......................................................................................................................221 Litteraturliste..........................................................................................................221

Kjønnede tablåer, menn og relasjoner på Polarmuseet

223

Blindsoner?.............................................................................................................224 Betydningen av materialitet...................................................................................225 Ta gjerne en kikk inne i hytta ................................................................................228 Sannheter?..............................................................................................................230 Søken etter blindsoner?..........................................................................................232 Kjønnet intervenering?..........................................................................................237 Avsluttende bemerkninger.....................................................................................237 Litteraturliste..........................................................................................................238

«No er du kommet i det kar du skal barkes»

241

Våre forberedelser...................................................................................................243 Det konkrete møtet med ødemarka.......................................................................244 «No er du kommet i det kar du skal barkes» .........................................................245 «Det er herlig å være fangstmann»........................................................................247 Mannlig læremester – kvinnelig lærling................................................................252 «Kom du sammen med ulva, så skal du tute som ulva» ........................................254 Litteraturliste..........................................................................................................255 Noter...........................................................................................................................257

8

Forord Oppvokst i Tromsdalen, rett overfor Tromsø sentrum, var mine første erfaringer med vårtegn at ishavsskutene kom inn fra isen. Flagg ble heist! Det ble åpnet kjøkkenvinduer i hele bygda, og ut seig den pirrende lukta av selsveiver på kok. Da var det vår, uansett hvor mye snø det fantes.

Ishavsskutene hadde også en gang imellom isbjørnunger i kasser på dekk. Og uten unntak var skutene bemannet med menn. Slike inntrykk gjør noe med en nordvendt kvinne. Og interessen for maskuliniteter ble ikke mindre av å bli mor til sønner.

I denne boka har jeg både bearbeidet tidligere artikler og skrevet helt nye. Boka er altså både en oppsummering av mange års arbeid og en avrunding av min særlig interesse for polar maskulinitet.

Jeg vil takke mine gode kollegaer i den polare, kulturvitenskapelige forskningsgruppa XARC ved Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet, Silje Gaupseth, Anita Maurstad og Lena Aarekol, for tålmodig og god støtte. I tillegg har min tidligere lærer og gode venn, nå avdøde Bente Gullveig Alver, kommentert kapittel 4, mens Brita Brenna, Jens Petter Nielsen og Anka Ryall har bidratt med uvurderlig kritisk lesing. Og ikke minst takk til bibliotekar Ivar Stokkeland på Norsk Polarinstitutt for utrettelig hjelpsomhet. Fotoarkivar Sveinulf Hegstad er ansvarlig billedredaktør.

Han er en sjeldent dyktig kollega og venn.

For Orkana Akademisk har Elisabeth Johansen vært en trygg, klok og inspirerende redaktør.

Jeg er skyld i alle mangler og feil dere måtte finne, det er også min skyld om dere gleder dere over eventyrlige menneskers rike fortellinger.

Jan H. Sundet har holdt hus og mat varm, lest og heiet på meg.

Alt vel Marit Anne Hauan Tromsø 27.09.2021

9

«Nils Olsen og Claus Thue foran sin litt nedgravde overvintringshytte på Adventpynten, nå Hotellneset i 1905–1906. Antrekk og posering er til ære for de fotograferende turister», forteller Per Kyrre Reymert. Han er en god venn og en durkdreven polarhistoriker som har valgt dette fotoet til denne boka på mi oppfordring. Foto: Hedley With / Norsk Polarinstitutt

POLARE MASKULINITETER – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time 1

I boka M Train avslører Patti Smith sin interesse for en tysk polarforsker; meteorologen og geofysikeren Alfred Wegener. Han startet utforskingen av været i polare strøk allerede i 1912 og er anerkjent for å ha forstått og beskrevet kontinentaldriften, og utviklet teorien om den.

Han omkom sammen med sin assistent inuiten Rasmus Villumsen under en forskningsekspedisjon på Grønland i 19302. Patti Smith beskriver deres død i verset: Saints day in the snow, where did Wegener go Only Rasmus knows, and he is in God’s hands Raise an iron cross, he’s no longer lost Found within are notes, and they are in God’s hands (Smith 2015, 212)

11

Et velrenommert forskningsinstitutt er oppkalt etter og yter Wegeners minne stor kraft. En halvøy nær hans dødssted er oppkalt etter han og holder hans navn i stødig minne. Patti Smith dikter om han og foreslår i teksten å reise et jernkors som symbol på at han ikke er glemt. Polare menns fortellinger og fortellinger om polare menn har okkupert mye av mine forskningsinteresser i flere år. Denne boka er det «jernkorset» jeg kan reise, det vil si skrive fram til minne om mennesker hvis livsmot, kreativitet og utholdenhet fasinerer meg. Deres liv byr på et mangfold av versjoner av Arktis, og ikke minst utfordrer de den maskuline diskursen som i Norge er rådende om nord. Wegener representerer den vitenskapelige interessen for polare strøk og tilhørte en privilegert gruppe menn, kanskje også en privilegert maskulinitet. Jeg tar for meg fortellinger om noen menn og en kvinnes erfaringer i Arktis fra 1596 til 1960-årene. Det er enestående fortellinger, og det går nesten 250 år mellom den første og den andre av de utvalgte beretningene, deretter er det tettere i tid mellom tekstene og fortellingene som utgjør mine kilder. Jeg anerkjenner disse tekstene som uttrykk for menns praksiser og erfaringer, og som formative for mannsroller. Mitt hovedanliggende er mannsfortellinger eller maskuliniteter. Med fortelling mener jeg en framstilling av et menneskelig subjekt som har et prosjekt, og som gjennomlever en kjede av årsaksbestemte (kausale) sammenhengende begivenheter (Gripsrud 2002). Narve Fulsås hevder at «ei fortelling er en tekst som gir de enkelte utsagn og setninger meningsbærende kontekst … fortellinger kan konstruere meningsfulle helheter av spredte hendelser» (1989). Og det er nettopp forholdet fortelling–kontekst som er avgjørende i denne sammenheng. Fortellinger har et plott, hendelsene er organisert i tid slik at forløpet, hva som fører til hva, blir tydelig, og i tillegg er både forklaring og løsning del av fortellingas struktur (Eriksen og Selberg 2006, 168).

Det er gjennom fortellinger og det å fortelle at vi blir kjent med, forstår og behersker vår sosiale og kulturelle verden, og det er gjennom fortellinger vi konstituerer våre sosiale identiteter (Kemp 1996).

På nasjonalt nivå er det fortellingene om ekspedisjonsledere som Nansen og Amundsen som er eksemplene på at menn og polare strøk er sammenfiltret i fortellinger som har hatt og har stor nasjonal betydning.

Dette kan se ut som en uslitelig dimensjon i den norske nasjonale identiteten. At den også har gyldighet i dag, minte Polaråret 2011 oss om. Anders Houltz viser i artikkelen «Displaying the Polar Nation: Nordic Museum Exhibits and Polar Ambitions» (2013) at Antarktis var uvanlig overfylt

12

eller tett befolket i 2011. Befolket av nordmenn som feiret at Amundsen vant kappløpet til Sydpolen i 1911, enten ved å vandre i hans fotspor som daværende direktør av Norsk Polarinstitutt,3 eller ved å dukke opp på polpunktet, som statsminister Jens Stoltenberg gjorde. Houltz påstår at denne typen rekonstruksjons­ ritualer med stor tydelighet viser at hundre år gamle fortellinger om polare erobringer fortsatt er relevante i dagens moderne Norge, både kulturelt og politisk (ibid., 293).

Nansen, Amundsen og Polar­ instituttets direktør er alle del av den norske eliten med privilegerte posisjoner til å ta plass i og ha betydning for det nasjonale identitetsprosjektet. I polarlitteraturen og minnene om en nasjonal polar storhetstid er det fortellinger om menn med styrke, vågemot, dødsforakt og handlekraft som har vært rådende (Berg 2004, Hauan Ytelse og nytelse er også dimensjoner ved 1995, 2004, 2007, 2018). Denne fangstlivet. Interiør fra fangsthytte på nordsiden av Svalbard i 1989. Foto: Inghild Karlsen barske definisjonen av polar maskulinitet finner vi igjen i museers produksjon av utstillinger av polare helter, ifølge historiker Lena Aarekol (2018). Folklorist Anne Eriksen viser også i sin artikkel om polarheltene og minnestedene at de sentrale aktørene er menn, og de symbolske skikkelsene er Nansen og Amundsen. I tillegg finner hun at monumentene og minnestedene «representerer hardførhet, utholdenhet, tilpasningsevne og evne til å håndtere dramatiske situasjoner i møte med ekstreme naturkrefter» (2004, 346). Det er en særskilt versjon av maskulinitet eller mandighet

13

som er knyttet til det nasjonale prosjektet. Det handler om nasjonsbygging, klasse, ressursutnytting og kappløp. Monica Kristensen mener at blant «alle historiens helter hviler det en særlig glans over polarheltene» (2013, 56).

Polarheltene hadde, ifølge Kristensen, sin storhetsperiode fra ca. 1900 og til 1960-tallet. Dette har blitt kalt den heroiske perioden eller heroismens tidsalder (Barr 1996, Moland 1997, Kristensen 2013). Men kanskje denne

Utenfor Storstads pelsberederi i Tromsø møtes det mest prominente fangstbyttet, isbjørnen i utstoppet tilstand, fangstmannen Georg Bjørnnes, som overvintret 20 ganger og fikk tilnavnet «Ishavets baron von Münchhausen», og fotograf og journalist Kjell Fjørtoft, ca. 1960.

Overvintringsfangsten, og dermed også beredningen av isbjørnskinn, er nå på hell. Fortellingene overtar. Foto: Norges arktiske universitetsmuseum

14

storhetsperioden gjelder de nasjonale heltene? Alle lag av folket, alle deler av samfunnet har helter. Hva med de lokale heltene?

I Tromsø og andre steder med arktisk ekspedisjons- og næringsaktivitet er det de menn som var opptatt med oppgaver eller oppdrag i de polare strøk, som har blitt rangert som de ypperste menn (Berg 1987, 83).

Det finnes nemlig også et folkelig nivå i samlingene av polare fortellinger. De beretninger av og om menn jeg undersøker, sprenger den «heroiske» tidsramme med omlag 300 år, men av kanskje enda større betydning er det at de aller fleste av tekstene handler om menn som tilhører det vi kan kalle fangst- og ishavskulturen rundt Tromsø, en havn å forlate og havnen å komme tilbake til. De kan kanskje defineres som polarområdenes arbeiderklasse.

Dette prosjektet peker mot bestemte geografiske områder, et bestemt kjønn og kombinasjonen geografi og kjønn. Man kan spørre hvorfor velge å forske på menn og menn i Arktis? Selv om polarhistoria er et veldokumentert historiefelt og våre nasjonale helter til stadighet får nye biografier, filmer og teaterstykker knyttet til sine liv, er det fortsatt slik at de fortellinger om polare begivenheter og praksiser som får plass i den nasjonale fortelling og de kollektive erindringer, i hovedsak er knyttet til eliten; den økonomiske og kunnskapsmessige elite (for eksempel Jølle 2011 og 2020, Friedman,4 Amundsen5).

Det ligger et klasseslør over polarhistoria. Og det er nok årsaken til at de nasjonale, polare heltehistorier har fått dominere med sine verdier og normer, sin versjon av maskulinitet. Den rådende polare maskulinitet har framstått som trang og tvungen, barsk og begrenset. Det er flere versjoner i sikte, men først vil jeg gjøre rede for noen begreper og perspektiver.

Å være forsker i Arktis?

Maskulinitet handler om identitet. Og sted eller område er ikke uvesentlig i fortolkningen av maskulin identitet. Det jeg velger å kalle det geografiske prinsippet i denne sammenheng, følger av Donna Haraways begrep om situert kunnskap (1991). Haraways begrep situert kunnskap favner flere aspekter, i denne sammenheng vil jeg peke på relasjonen forsker og dem det forskes på, og betydningen av denne relasjonen i produksjon av kunnskap (ibid., 1991, Hauan 2007). Jeg har mine røtter, mine hverdager og mitt

15

forskningsliv i nord. Og er enig med Haraway om at det er av betydning hvilket forhold forskeren har til feltet, til geografien og menneskene vedkommende forsker på og produserer kunnskap om.

Kulturvitenskap har identitet som et nøkkelord for å gi innsikt og utsikt.

Identitet handler ikke om noe man har, en essens, men om noe man skaper i relasjoner. «Identitet formes i møte med omverden, og den enkelte står ikke fritt til å velge hvem han eller hun vil være», hevder Eriksen og Selberg (2006, 76). Identitet forstås både som individuelt og kollektivt og handler om kjønn, klasse, miljø og etnisitet. I denne sammenheng er det kulturell identitet i relasjon til kjønn som er av interesse. Identitet deles gjennom felles fortellinger, folklore. Det er gjennom de ulike fortellinger at kulturell identitet formidles. Maskuliniteter er identiteter. Det grunnleggende spørsmålet i denne sammenheng er hva slags maskulinitetsideal som framvises i dagbøker, skipsjournaler, biografier, stoff i aviser og magasin, i brev og utstillinger? Kan vi snakke om en arktisk maskulinitet? Mitt perspektiv vektlegger at det er gjennom personers og personlige fortellinger forskeren får tilgang til kunnskap om kulturell identitet (Eriksen og Selberg 2006, 78). Kulturfagene spør om gruppetilhørighet og om relasjonen mellom individ og gruppe. Gjennom de ulike tekstene som følger, er det andre grupper enn elitens som får framtredelse.

Polar defineres i Oxford Learners Dictionaries6 som «connected with, or near the pole». I Store norske leksikon er begrepet fraværende. Arktis derimot defineres som hav- og landområdene rundt Nordpolen.7 Oxford Learners Dictionaries8 definerer Arktis omtrent som polar: «the regions of the world around the North Pole». Både polar og Arktis peker mot ubestemte, bestemte geografiske områder. Ubestemt i den forstand at det ikke er en tydelig strek på kartet som forteller når områdene opphører. Bestemt i den forstand at Arktis er «the world» – verden rundt Nordpolen. Arktis er nord for alt, også for Fastlands-Norge. Nord for Fastlands-Norge er øyriket Svalbard med Bjørnøya samt hav og is. Arktis og polar er å regne som synonymer for klodens nordligste områder, og jeg bruker begrepene nettopp slik. Ishavet er også et begrep som melder seg på. Det begrepet brukes om et ikke-definert havområde, vanligvis i Polhavet, om havområder der man kan møte drivis.9 I de siste få år har begrepet arktisk med den største letthet og eleganse funnet nye områder å definere. Universitetet i Tromsø heter nå UiT Norges arktiske universitet, og Tromsø kommune kaller likegodt Tromsø den arktisk hovedstad.10 Samtidig dukker begrepet ishavet

16

sjeldnere og sjeldnere opp, og antallet aktive selfangere, ishavsskuter, er minimert til én. Definisjoner er ingen eksakt vitenskap, de avhenger av hva de skal brukes til.11 Jeg vil bruke disse noe «løsaktige» begreper til å dele mine refleksjoner og perspektiver om menn, mandighet og maskuliniteter knyttet til dette til dels flytende territoriet.

Polare territorier Et vesentlig premiss i fortolkningen av kulturelle uttrykk og inntrykk i de polare egne er at de som i dag er under norsk suverenitet, er områder uten opprinnelige folkegrupper. De var inntil oppdagelsen av dem folketomme områder. Bjørnøya og det øvrige av øyriket Svalbard ble oppdaget i 1596.

En nederlandsk ekspedisjon med to skip og navigatør William Barentsz om bord traff på, ved tilfeldighetens råe spill, ei øygruppe. Og de kunne i ettertid fortelle om oppdagelsen og rikdommene områdene bød på, i kraft av marine pattedyr, pelsdyr og andre ville dyr, for den vestlige verden. Det er her mine tekster starter, med Barentsz’ kollega Gerrit de Veers dagbok fra ekspedisjonen. Eventuelle tidligere oppdagere har ikke satt narrative spor i erobringshistoria. Overgangen fra tomt til mannsdominert landskap starter der og da. Jeg har tidligere hevdet at man forenklet kan si at «den norske myten om nord er myten om den ensomme mannens erobring av iskald villmark», og at den norske nordlige myte handler like mye om mannsidealer som det handler om kolonisering av ukjent land (Hauan 1995, 59).

Historiker Tallak Moland viser i sin hovedoppgave Fridtjof Nansen. En mann. Konstruksjon av territoriell maskulinitet at området nord ble konstruert som et norsk maskulint landskap og sjøskap (1997,146, se også Maurstad 1991). Moland sammenligner denne konstruksjonen både med de hvite amerikaneres konstruksjon av begrepene The Frontier og britenes konstruksjon av The Empire (ibid., 146). Bortsett fra at områdene som får disse betegnelsene, har betydd noe spesielt i sine kulturelle kontekster, avviser Moland at det er snakk om de samme dimensjoner eller det samme innhold. I Norge er de polare strøk, som allerede nevnt, oppfattet som villmark, som områder utenfor sivilisasjonen, utenfor noens eierskap, åpen for utforsking, eventyr og rike fortellinger (Moland 1997). Moland gjør et kreativt og sjeldent valg ved å bruke det opprinnelige naturvitenskapelige begrepet homo-numerisk

17

Skipper Peder Dahl og mannskap med nyskutt hvalross ca. 1920.

18

Foto: Norges arktiske universitetsmuseum

19

om de polare strøk. Begrepet innebærer at bare ett kjønn er til stede, og dette kjønnet, i denne sammenheng mannen, blir tilskrevet monopol på området (ibid., 142). Moland minner også om at når Nansen gjør sin store sommerreise til Svalbard i 1912, er hans datter Liv på 19 år kun med til Hammerfest, mens sønnen på 14 deltok på hele polarekspedisjonen (ibid., 142).

Kanskje er det nyttig å minne om at i løpet av alle år siden oppdagelsen av Svalbard i 1596 har mennesker funnet veien til øyriket på leting etter ressurser å utnytte. Bare langs vestkysten av øyriket er det funnet vel 2000 graver knyttet til 1600-tallets kvalfangst (Hauan og Hultgren 2015). Det er også dokumentert i alt 317 hyttelokaliteter fra perioden 1794 til 2015 på Svalbard (Reymert og Moen 2015). Disse er alle brukt i fangstvirksomhet, men har også vært knyttet til forskningsekspedisjoner, anneksjonsaktivitet, gruvevirksomhet med mer. Ishavet har også sin «befolkning» av ishavsskuter og forskningsskip. Og det har vært en mannsdominert befolkning.

Arktisk var og er kjønnssegregert. Det har tatt sin tid for fortellinger om kvinner har blitt viet oppmerksomhet. Og det har tatt sin tid før menn fra arbeiderklassens beretninger har blitt undersøkt. Heldigvis har noen blitt skrevet av dem selv eller andre og danner kildegrunnlaget for mitt arbeid.

Kjønn er sentrum for dette arbeidet.

Kjønn Jeg forstår kjønn som kulturell praksis. Filosofen Judith Butlers refleksjoner rundt kjønn, særlig knyttet til hennes bok Gender Trouble fra 1990, er min hovedinspirasjon. Butler henter sine resonnement blant annet fra performativitetsteori og hevder at kjønn gjøres gjeldende gjennom performative handlinger. Kjønn er en identitet som blir konstituert gjennom stiliserte repetisjoner av handlinger over tid. Det kjønnede selvet skapes av gjentatte handlinger som nærmer seg idealet om en stabil, men ikke statisk identitet (Butler 1990, 179). Gjennom stadig repetisjon av innlærte kroppslige og språklige handlinger skapes en kjønnet væremåte som oppfattes som «naturlig». Den kulturelle produksjonen av kjønn skjer ved at mennesket siterer eksisterende kjønnsnormer (Slottemo 2000). Judith Butler definerer kjønn som et kulturelt produkt og dermed under stadig forandring. Det betyr at kjønnsnormer endres, og nye innlæringer trer fram.

20

Butler er inspirert av Simone de Beauvoirs påstand om at man ikke fødes som kvinne, man blir det (Butler 1990, 151). de Beauvoir var som kjent opptatt av å overbevise om at kvinnelig kjønnsidentitet ikke er naturgitt, men at den skapes gjennom prosesser der kvinner både sosialiseres og disiplineres til kvinner. Erkjennelsen av at kjønn er sosialt og kulturelt formet, inspirerer Butler til å ta i bruk begrepene gender og sex. Hun benytter begrepet gender om det kulturelt og sosialt konstruerte kjønn, og sex om det biologiske kjønnet. Kjønnsroller er med dette resonnementet konstruert gjennom sosiale og kulturelle normer i samfunnet. Gender og sex henger tett sammen. Vår oppfatning av biologisk kjønn, det vil si sex, bestemmes av det kulturelt bestemte kjønn. Gender er ikke en naturgitt eller naturlig størrelse. Det sentrale for dette prosjektet er at man blir kvinne og mann.

Kjønn er, ifølge henne, gjøren (ibid., 34). Vi iscenesetter kjønn og gjentar og gjentar iscenesettelsene.

Lenge handlet kjønnsforskningen om det ene kjønnet: kvinner. Etter hvert ble også menn betraktet som kjønn (Hauan 1994, 2007, Grahn 2007).

Forskning om menn og maskuliniteter er et relativt nytt felt. Inntil for 30–40 år siden var mannen nærmest usynlig i forskningen. Ikke fordi mannen var sett på som uinteressant eller uvesentlig, men fordi mannen var normen – mannen var den universelle erfaringen, den universelle størrelsen. Mannen var mennesket som all forskning dreide seg om (Ambjörnsson 1990). Så lenge mannen beholdt rollen som normalen, ble han ikke betraktet som kjønn, og dermed ble han usynlig som kjønnskategori. Dette paradokset har endret seg dramatisk. I dag framstår mannen og mannlighet som et vesentlig tema for forskning. Også i samfunnsdebatten, i politikken og retorikken samt allmennoppfatningen er det å se menn som kjønnede vesener relativt nytt og potent. Når kvinnelig kjønnsidentitet er tillært og konstruert, er også mannlig kjønnsidentitet det. Det betyr uansett ikke at kjønn er det samme overalt til alle tider, kjønn og kjønnsrelasjoner må analyseres i sine historiske og særskilte eller partikulære kontekster. Kjønn kan ikke forstås uavhengig av for eksempel klasse, etnisitet og seksualitet. Derfor må oppmerksomheten stilles inn på den partikulære konteksten kjønn analyseres i. Min kontekst er polare territorier, mannsfellesskap og ukjent, og derfor uforutsigbare og risikofylte kontekster. Det partikulære må ikke forstås som en gitt størrelse eller enhet, de menneskers liv og virke jeg forfølger, er varierte i seg selv, og de er ulike i sine kontekster (Ytrehus 2004, 28). Det handler om et mangfold av mulige partikulariteter over lang tid.

21

Norge er en polarnasjon. Polarområdene representerer ideer om vågemot, dødsforakt og evne til å klare seg under ekstreme forhold. Det er og blir et monokjønnet område med barske maskuline idealer. For de fleste heter nasjonens polare helter Nansen og Amundsen. Forfatter Marit Anne Hauans polare helter har helt andre navn: ekspedisjonsmedlemmet Gerrit de Veer, skipperen Johan Kulstad, eventyrskikkelsen Berner Jørgensen, isbjørnkongen Henry Rudi, fangstmannen Wanny Woldstad blant flere.

I denne boka analyseres fortellinger fra polarområdene gjennom 425 år, fra dagboka fra Willem Barentsz’ oppdagelse av Svalbard til vår tid. Utenom denne aller første og eldste kilden som undersøkes, er det fortellinger av og om mennesker fra Nord-Norge som er kildene til studie av polar maskulinitet og identitet, polare erfaringer og praksiser.

Skipsjournaler, dagbøker, fangstbiografier, noveller, avis- og magasinartikler samt intervjuer og utstillinger nyanserer et nasjonalt ensidig bilde av polarmannen og gir ny innsikt om polarhistoria sett nordfra.

Marit Anne Hauan er førsteamanuensis i kulturvitenskap ved Polarmuseet, UiT – Norges arktiske universitet.

ISBN: 978-82-8104-479-1

Orkana Akademisk

www.orkana.no