Nord og verden

Per Bjarne RavnĂĽ og Miriam Tveit (red.)

NORD OG VERDEN

Utveksling av impulser, fra Romerriket til Den europeiske union

Orkana Akademisk

Per Bjarne RavnĂĽ og Miriam Tveit (red.)

Nord og verden Utveksling av impulser, fra Romerriket til Den europeiske union

Forsideillustrasjon: ID 4677845 Depositphotos.com Sats: DesignBaltic Trykk: ADverts

Š Orkana Akademisk 2020 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN: 978-82-8104-422-7 www.orkana.no post@orkana.no

Innholdsfortegnelse

Per Bjarne Ravnå og Miriam Tveit

Nord og verden: noen innledende betraktninger..............................7

DEL I: UTVIKLING OG MODERNISERING Petter Snekkestad

Om fartøyet jekt på 1500-tallet.......................................................... 21 Astrid Marie Holand

Oppfinnsom eller gjenstridig? Nordnorsk torskenæring i møte med verden utenfor................................................................ 41 Jostein Lorås

Modernitetens budbringere............................................................... 63

DEL II: INTERNASJONAL POLITIKK LOKALT Jon Reitan

Det nazistiske leirsystemet i nord 1940–1945................................. 87 Marte Stavrum Fagertun

Nordland rundt med lik i lasten....................................................... 105 Geir K. Almlid

«Nei» fra Nord – sentrum–periferi i EF/EU-spørsmålet................ 125 Linda Helén Haukland

Bologna, Nokut og Universitetet i Nordland.................................. 145

DEL III: KONTAKT GJENNOM NETTVERK Per Bjarne Ravnå

Nordland og Europa på romernes tid............................................. 165 Miriam Tveit

Europeiske handelsnettverk i Hálogaland .................................... 181 Steinar Aas

Forming av middelklasseidentitet i ein nordnorsk småby.......... 197 Wilhelm Karlsen

Katolske nonner i Bodø – pionerer innen ungdomsarbeid......... 219 Forfatterpresentasjoner................................................................... 234

Per Bjarne Ravnå og Miriam Tveit

NORD OG VERDEN: NOEN INNLEDENDE BETRAKTNINGER

De siste tiårene har vært en periode med relativt store endringer. Teknologiske, økonomiske og politiske endringer har ført til at innarbeidede vaner og handlingsmønstre har blitt utfordret og forandret for enkeltpersoner, for familier, for lokalsamfunn og nasjoner, og for verdenssamfunnet. Noen av konsekvensene her i Norge har vært at politiske og administrative strukturer har blitt gjenstand for kommune- og regionsreformer, samtidig som økende globalisering berører hverdagen til stadig flere på stadig nye måter. Denne antologien er et resultat av et initiativ tatt av historikerne ved Nord universitet. Initiativet oppstod fordi spørsmålet om regioner og globalisering føltes ekstra aktuelt for historikerne i tiden like etter at Nord universitet ble etablert, ved at Universitetet i Nordland ble slått sammen med høgskolene på Nesna og i Nord-Trøndelag i 2012. Universitetet i Nordland var da et resultat av en allerede krevende prosess fra høgskole til universitet, men overgangen fra å være Nordland fylkes eget universitet til å være en del av et større regionalt universitet føltes likevel betydelig. For de ansatte ved høgskolene på Nesna og i Nord-Trøndelag var overgangen enda større.

Alle høgskolene, også Høgskolen i Bodø, som nylig hadde vokst til Universitetet i Nordland, hadde tidligere hatt fokus på forskning og profesjonsutdanning rettet mot forholdsvis nære miljøer. Nå ble alle del av 7

et regionalt universitet som skulle dekke behovet for høyere utdanning i et 800 kilometer langt område fra Stjørdal i sør til Stokmarknes i nord.

Universitetet har, som en viktig del av sin strategiplan, en visjon om å møte globale utfordringer med regionale løsninger.1 I den situasjonen det nyskapte universitetet sto i, inspirerte begrepene «global» og «regional» til nærmere ettertanke. Vi inviterte historikere fra alle avdelinger av Nord universitet, og historikere og arkeologer fra museene i regionen, til å bidra med artikler som belyser eksempler på kontakter og påvirkning mellom Nord universitets oppland og resten av verden. Det viste seg å resultere i et interessant og sammensatt bilde.

Når vi nå er en del av et universitet som dekker både nordlige Trøndelag og Nordland, er det verdt å spørre seg hva det regionale utgangspunktet vårt egentlig er? Kan vi i det hele tatt snakke om Nord universitets umiddelbare oppland som en region? Vi bor og arbeider i en av Europas mest grisgrendte utkanter. Hva kan forskere fra en region langt fra verdens store byer og travle sentrale strøk bidra med i en global sammenheng? Som historikere tilnærmer vi oss disse spørsmålene ved å studere hvordan mennesker i området som nå dekkes av Nord universitet tidligere har forholdt seg til hverandre og resten av verden. Resultatet er denne samlingen av artikler.

De elleve bidragene gir mange forskjellige svar på hvordan innbyggerne i vår region har forholdt seg til impulser utenfra og kontakter med verden opp gjennom historien. Spørsmålet om hvorvidt det kan være mulig å betrakte et område som strekker seg fra Stokmarknes til Stjørdal som en region, vil vi diskutere ganske kort her i innledningen. Begrepet «region» brukes på svært mange forskjellige måter i historie- og samfunnsforskning. Innenfor norsk historieskriving har de politiske regionene vært gjenstand for flere større verk og teoretiske studier de siste tiårene.2 Vi tar her utgangspunkt i en funksjonell definisjon av begrepet «region», altså et område som deler funksjoner, som fungerer sammen politisk og sosialt, uten å være etablert som en politisk eller administrativ region.3 En funksjonell regionsdefinisjon passer godt når vi ser på området som Nord universitet skal tjene som forsknings- og undervisningsinstitusjon Nord universitet, Strategi 2020, https://www.nord.no/no/om-oss/universitetet/tall-og-fakta/Documents/Nord-universitet-Strategi-2020.pdf (lest 03.06.2020).

Dag Hundstad, «Historikeren som regionbygger? – et fagkritisk perspektiv på fire landsdelshistoriske verk», i Historisk tidsskrift 91, nr. 1 (2012), 37–63.

3 Lawrence A. Brown og John Holmes, «The Delimitation of Functional Regions, Nodal Regions, and Hierarchies by Functional Distance Approaches», i Journal of Regional Science 11 (1971), 57–72.

1

2

8

i. De nordlige delene av Trøndelag og Nordland har mange likeartede forhold i både geografisk og historisk forstand. På kartet utgjør området en lang og smal stripe av Norge preget av småbyer og landsbygd. De grunnleggende næringene er jordbruk i innlandet, fiskeri og havbruk langs kysten og kraftkrevende og råvarebasert industri i småbyene. Fjell og fjord er aldri langt fra hverandre, og store deler av befolkningen har vært mangesyslere, med både jordbruk og fiske på repertoaret – sammen med småhåndverk og forefallende lønnsarbeid. Hele området har også fra gammelt av vært flerkulturelt, med et betydelig og forholdsvis stabilt innslag av samisk befolkning.

Historisk sett har det også vært mange kontaktpunkter internt i området, både økonomisk, politisk og kulturelt. I middelalderen var Hålogaland sterkt knyttet til Trøndelag og Ladejarlen, og slaget på Stiklestad står som et minne om møtet mellom riksmakt og de regionale politiske aktørene i regionen i 1030.4 Senere har de trøndersk-bygde jektene – som den siste bevarte av dem, «Anna Karoline», som nå er gjenstand for et nasjonalt museum – vist hvordan regionen hang sammen, kanskje tettere enn mange har for vane å tenke.5 Det samme viser trebåtbyggeskikkene i Trøndelag og Nordland.6 Trønderske fiskeres deltakelse i Trollfjordslaget i Lofoten 1890, sammen med nordnorske fiskere, ble udødeliggjort i Johan Bojers roman Den siste viking.7 Oppbyggingen av byen Narvik (1890–1902) skjedde dels på namdalstømmer.8 Med kommunikasjonsutviklinga på 1900-tallet ble regionen enda sterkere bundet sammen gjennom veg- og jernbanenettet.9 I nyere tid har dessuten Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen vært et politisk fellesorgan for deler av den samme regionen fra 1975. Utvalget gikk i perioden 1995–2011, til det ble lagt ned, under navnet Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag.10 En felles utfordring for dette området har vært den geopolitiske plasseringen mellom to større byer med kulturhistoriske kunnskapsinstitusjoner. Når det gjelder høyere utdanning, faller området midt mellom to Håvard Dahl Bratrein, Høvding, jarl, konge, Nord-Norges politiske historie i vikingtid. Ei annerledes fortelling (Stamsund: Orkana Akademisk, 2018), 237–39.

5 Erika Søfting og Alan Hutchinson, «Jektefart på museum», i Heimen 56, nr. 3 (2019), 153–168.

6 Gunnar Eldjarn og Jan Bojer Godal, Nordlandsbåten og Åfjordbåten, bind 1–4 (Lesja: A. Kjelland forlag, 1988–1990.

7 Johan Bojer, Den siste viking (Oslo: Gyldendal, 1921).

8 Steinar Aas, Narviks historie, bind I (Narvik: Stiftelsen Narviks historieverk, 2001), 119.

9 Harald Rinde, Det moderne fylket, Nordlands historie, bind 3 (Bergen: Fagbokforlaget, 2015), 146–51.

10 Peter Arbo, «Den regionale fellesnevner», i Plan 39, nr. 2 (2007), 20–27 (21).

4

9

tidlig etablerte universiteter, og med relativt stor avstand til dem begge.

Et av utslagene det gir, er at Nordland har vært gjenstand for færre historiske og arkeologiske forskningsprosjekter, rett og slett fordi området ligger lenger vekk fra forskerne enn Troms og det sentrale Trøndelag.11 Et annet forhold som kan settes i sammenheng med posisjonen som periferi midt mellom to tidlig etablerte universiteter, er at Nordland og Nord-Trøndelag i 2011, før etableringen av Nord universitet, hadde en av landets laveste andeler av innbyggere med lengre universitetsutdanninger.12 Statistikken fra 2018 kan tyde på at etableringen av Nord universitet har hatt en viss virkning. Den fylkesvise statistikken skiller ikke lenger ut Nord-Trøndelag, men Nordland er ikke lenger nederst – selv om det fremdeles er et stykke opp til landsgjennomsnittet. I og med at Nord universitet ble etablert som de to områdenes felles institusjon for forskning og høyere utdanning, er det også – til slutt – mulig å si at områdene nå har smeltet sammen til én region i institusjonell og administrativ forstand på et viktig samfunnsfelt. Vi må altså kunne si at området som Nord universitet svarer til er en funksjonell region på flere måter. Det er et område med mange «likeartede forhold», det er et område hvor delene har fungert sammen sosialt og økonomisk i overraskende stor grad, og med etableringen av Nord universitet har det også blitt etablert en overordnet administrativ ramme innenfor forskning og høyere utdanning. Dermed har vi fått på plass en passende bakgrunn for begrepet «regionale løsninger» fra universitetets strategidokument, men hva med de «globale utfordringene»? Hvordan har innbyggerne i denne regionen forholdt seg til globale utfordringer tidligere?

Verken trøndere eller nordlendinger har sittet innesnødd i fjorder og dalfører og latt resten av verden seile sin egen sjø. Langs hele kysten av det området som i dag dekkes av Nord universitet, har folk deltatt i europeiske økonomiske nettverk basert på ressursene i havet helt fra jernalderen og fram til dagens havbruk. I tørrfiskhandelens storhetstid deltok folk fra lengst inne i dalene og ut til de ytterste skjærene i torskefiskeriene. Bergverkene skapte koblinger mellom lønnsarbeidere langt til fjells og markedskrefter rundt om i verdensmetropolene, og vannkraften har skapt grobunn for industri som har regnværsskyene Per Bjarne Ravnå, «Nordlands historie. Behov, grunnlag og gjennomføring. Forprosjekt skrevet på oppdrag fra Nordland fylkeskommune», i HBO Arbeidsnotat 3/2005, 2–3.

12 Statistisk sentralbyrå, «Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå, kjønn og bostedsfylke. 2011», https://www.ssb.no/a/kortnavn/utniv/tab-2012-06-19-01.html (lest 03.06.2020).

11

10

over Nord-Trøndelag og Nordland som drivkraft og hele planeten som marked.

Da vi inviterte forfatterne, ba vi dem om å ta utgangspunkt i de emnene de hadde forsket på tidligere, og legge spesielt vekt på interaksjon og kulturell utveksling mellom det regionale og globale nivået – mellom de nordtrønderske og nordlandske lokalsamfunnene og den store verden. På den måten har utvalget av artikler i seg selv blitt en demonstrasjon av bredden i historieforskningen ved Nord universitet og museene vi samarbeider med, mens artiklenes innhold demonstrerer hvordan regionen vår alltid har hatt sine svar og reaksjoner på globale utfordringer og innspill.

Som man kan forvente når utgangspunktet er de faglige interessene til forskere spredt rundt på en mangfoldig institusjon som Nord universitet, benytter forfatterne ulike perspektiver og framgangsmåter. Det har likevel vært en målsetning at de unike, lokale trekka ikke skal bli studert som enkeltstående og ultra-lokale fenomener. Ambisjonen er å sammenligne for nettopp å få fram at de lokale tendensene ikke eksisterer isolert, men som del av et større bilde. For å gi grunnlag for å se slike sammenhenger, har vi delt artiklene inn i tre grupper, der bidragene har en felles tematikk eller innretning. Emnene for gruppene er «utvikling og modernisering», «internasjonal politikk lokalt» og «kontakt gjennom nettverk».

Utvikling og modernisering Enhver region vil til en viss grad være definert av landskapet og naturgrunnlaget, og de måtene befolkningen tilpasser seg på og utnytter de forutsetningene landskapet gir. Her er spørsmålet om kontakt med utenomverdenen spesielt interessant, i sammenheng med utvikling og endring. Flere av forfatterne har tatt utgangspunkt i geografiske særtrekk eller naturressurser, og tre av dem har sett nærmere på spesielle teknologiske og økonomiske endringer i forholdet mellom befolkningen og naturressursene. Én konstant faktor gjennom historien til denne regionen er forholdet til havet, og befolkningens utnytting av havets ressurser og havet som transportvei. Den teknologiske utviklingen av næringene langs kysten har vært i takt med regionens behov.

11

I 500 år skjedde transporten av produkter nord–sør med fraktefartøyet jekt. Petter Snekkestad søker i sin artikkel å kartlegge når jekta oppstod i den formen vi kjenner, med speilet akter og råseil. Gjennom å følge ulike skriveformer i norske kilder fra 1600-tallet tilbake til 1480-tallet finner han at navnet «jekt» gjerne viser til to typer fartøy, et mindre fraktefartøy og et større marinefartøy. Snekkestad ser at de tidligste jektene av denne typen var et resultat av norsk båtbyggingstradisjon med innflytelse fra utenlandske militære skip. Jekta slik vi definerer den innenfor den tradisjonelle jektefarten langs norskekysten, mener han å se fra så tidlig som 1516.

Eksporten av fisk fra nord har i århundrer vært en av de viktigste motivasjonene for regionens kontakt med verden. Astrid Marie Holand viser at representanter for den norske stat stadig la til grunn idealer som var importerte fra den store verden når de vurderte hvordan fiskeriene i nord burde moderniseres, både på 1800- og 1900-tallet. Dette var ofte konkurranse- og teknologiorienterte idealer, som med tiden viste seg å være lite bærekraftige.

Holand tar utgangspunkt i forestillingen om nordnorske fiskere som bakstreverske i møtet med krav om modernisering, og viser at de på sin side var moderniserende i sine krav til styresmaktene, men basert på andre idealer. Fiskernes holdninger til modernisering var basert på regional kunnskap om fisket og et ønske om reell medbestemmelse i fiskeriforvaltningen, men dette ble oppfattet som gjenstridighet av statlige myndigheter og av nasjonale oppkjøpere som måtte forholde seg til det internasjonale markedet.

Med en lang og rik kyst er det lett at innlandet i regionen blir oversett. Jostein Lorås bidrar til å balansere dette ved å fokusere på hvordan skogen som ressurs ble utnyttet, og overutnyttet, i møtet mellom de indre bygdene i Vefsn, Grane og Hattfjelldal og internasjonal skogbruks­ kapitalisme. Rettighetene til skogene i dette området ble kjøpt opp av The North of Europe Land and Mining Company Ltd. i 1865, og selskapet satte straks i gang med å utvinne tømmerressursene dette ga tilgang til.

Lorås viser hvordan den storstilte skogsdriften, drevet etter internasjonal standard, endret både økonomisk og økologisk tilpasning i området.

Man kan si at skogsdriften brakte moderniteten til indre Helgeland.

Samtidig forsvant urskogen, og de økologiske og økonomiske mulighetene som den hadde gitt tilgang til. Møtet med den internasjonale 12

storkapitalen ble brått og brutalt, og Lorås antyder at innslaget av modernitet som virksomheten ga opphav til, hadde en svært høy pris både for mennesker og natur.

Internasjonal politikk lokalt Mens landskap og naturforhold danner rammer rundt all virksomhet i et område, er det ofte slik at politiske omveltninger og impulser får konsekvenser uavhengig av både politiske, kulturelle og naturlige grenser og inndelinger. Fire av artiklene viser eksempler på hvordan internasjonal politikk har fått innvirkning i nord. To av dem tar utgangspunkt i et av de mest ekstreme eksemplene på politiske omveltninger noensinne, nemlig andre verdenskrig.

Jon Reitan viser hvordan vår region ble innlemmet i nazistenes internasjonale system for bruk av krigsfanger til slavearbeid. Fangeleirer ble opprettet og drevet på en lang rekke lokaliteter fra nord til sør gjennom hele regionen. Falstad ved Levanger var en av de største, men det var også et stort antall mindre leirer knyttet til vei- og jernbaneprosjekter, og alle gjennomgikk en tragisk og dramatisk historie gjennom de fem krigsårene. Dramaet rammet først og fremst fangene, men lokalbefolkningen rundt leirene ble også berørt – på flere måter. På den ene siden er det et beklagelig faktum at mange nordmenn tok tjeneste som fangevoktere i leirene, der flere av dem markerte seg som voldelige og sadistiske deltakere i det undertrykkende nazistiske systemet. På den andre siden var det også mange i lokalbefolkningen som gjorde sitt beste for å hjelpe fangene med mat og annen støtte når anledningen bød seg. Artikkelen gir et på mange måter ubehagelig innblikk i hvordan tragiske internasjonale omveltninger kan bli møtt på forskjellige måter i en region som vår.

Skjæringspunktet mellom dramatisk internasjonal politikk og lokale forhold i vår region er også temaet for Marte Stavrum Fagertuns artikkel. Her får vi et innblikk i det politiske etterspillet etter nettopp de hendelsene som er utgangspunktet for artikkelen til Reitan. Som et resultat av det nazistiske systemet med fangeleirer huset Nord-Trøndelag og Nordland etter verdenskrigen tusenvis av krigsgraver. De sovjetiske krigsfangene som var gravlagt i Nord-Norge ble tidlig gjenstand for et 13

internasjonalt diplomatisk spill om samlingen av gravene ved flyttingen av lik. Gravene ble til hodebry for etterkrigstidens norske stat, som orienterte seg etter et nytt verdensbilde, mens sovjetiske myndigheter så krigsgravene som en mulighet for spionasje. Fagertun spør om behandlingen av de sovjetiske krigsgravene i Nordland hovedsakelig ble styrt av lokale, nasjonale eller internasjonale krefter. Hun finner at de lokale båndene til Sovjet og engasjementet for krigsfangegravene avtar samtidig med at norske myndigheter tar et veivalg i internasjonal politikk.

De to neste artiklene fokuserer også på virkninger av internasjonal politikk i regionen, men her handler det om samarbeid heller enn okkupasjon. Geir K. Almlid studerer de regionale diskusjonene i forkant av folkeavstemningene om medlemskap i EF i 1972 og EU i 1994, og hvordan resultatene fra Nordland og Nord-Trøndelag passet inn i det nasjonale mønsteret. Almlid finner hovedsakelig to retninger i holdningene til europeisk samarbeid. Den ene representerte et ønske om tettere bånd til Europa, den andre var preget av innenrikspolitiske hensyn og en frykt for sentralisering til Oslo ved et medlemskap. Almlid hevder at et ønske om et fortsatt sterkt regionalt selvstyre var årsaken til at et flertall stemte mot medlemskap.

Europeiske avtaler ligger også til grunn for undersøkelsen Linda Helén Haukland gjør av institusjoner for høyere utdanning i nord.

Bologna-prosessen, som er betegnelsen på arbeidet fra slutten av 1990-tallet for et felleseuropeisk utdanningsmarked, involverte også Norge og norsk utdanningsstruktur. Haukland spør hvilke konsekvenser Bologna-prosessen fikk for høyere utdanning i Nordland, og for etableringen av et universitet her. Hun finner at utviklingen av et regionalt universitet som Universitetet i Nordland var et resultat av økende press fra regionen selv, i tillegg til de europeiske kreftene som ønsket å utvikle utdanningssektoren i Europa. Slike universiteter har ifølge Haukland en sterk regional forankring og satser derfor på profesjonsutdanninger i større grad enn tradisjonelle universiteter.

Kontakt gjennom nettverk Kontakt over store avstander følger ikke alltid offisielle kanaler, og forholder seg ikke alltid til faste politiske grenser. I noen situasjoner, og 14

med noen typer impulser, kan man se hvordan kontakt oppstår og vedlikeholdes gjennom skiftende forbindelser mellom forskjellige slags grupper, enheter eller enkeltpersoner. Slike kontakter kan samles under betegnelsen nettverker, og man vil alltid kunne observere mange forskjellige nettverker i aksjon i alle typer menneskelige samfunn.13 Flere av tilfellene av kontakt mellom vår region og omverdenen kan best beskrives som kontakter gjennom nettverker. Det gjelder de to artiklene som går lengst bakover i historien, men vi har også med forholdsvis moderne eksempler på kontakter som passer til betegnelsen nettverkskontakter.

Per Bjarne Ravnå undersøker hvordan kontakter mellom vår region og Europa kan ha artet seg mens Europa var preget av Romerriket. Det er gjort rike funn av romerske gjenstander i Danmark og Sør-Sverige, noe som viser at områdene som lå bortenfor Romerrikets grenser har hatt nær kontakt med romerske militære og politiske ledere. Situasjonen er annerledes nord for Nordsjøen, i områdene som senere ble til Norge.

Gjenstander av romersk opprinnelse blir funnet her også, men ikke i like stort omfang. Ravnå trekker fram noen av de mest framtredende funnene av gjenstander med forbindelse til Romerriket i Nordland og nordlige Trøndelag, og skisserer hva slags kulturelle sammenhenger vi kan plassere disse funnene i. Ser vi bort fra motsetninger mellom Romerriket på den ene siden og barbariske nordboere på den andre siden, og i stedet betrakter hele Europa som ett område bundet sammen i nettverker av forbindelser mellom mektige familier, finner funn av romerske praktglass og soldatklær sin naturlige plass. Vår region var en del av nettverker med forbindelse til Europa, og videre sør- og østover, også så langt tilbake som i århundrene like etter vår tidsregnings begynnelse.

Miriam Tveit tar også for seg forbindelser mellom vårt nordlige område og Europa gjennom nettverker. Etter hvert som forholdene mellom de framvoksende nordiske statene i middelalderen ble mer stabile, ble hver stats maktsfærer klarere definerte. Den nordlige provinsen Hálogaland ble innlemmet som en del av den norske staten gjennom prosesser som foregikk over lang tid. Disse prosessene endret betingelsene som de eksisterende nettverkene fungerte under, men nettverkene ble ikke overflødige eller satt ut av funksjon. Tvert imot viser kontakten med verden via handelen at innbyggerne i Hálogaland tilpasset og 13

Eivind H. Seland og Håkon H. Teigane, «Introduction: Sinews of empire and the relational turn in classical scholarship», i E. H. Seland og H. H. Teigane (red.), Sinews of Empire (Oxford: Oxbow Books, 2017), 7–13.

15

utviklet nettverkene de inngikk i, slik at statsmakten, i stedet for å være en begrensende faktor, ble en del av de forutsetningene nettverkene opererte innenfor.

Nettverker av forskjellige slag som virker innenfor og imellom de statlige systemene, finner vi mange forskjellige eksempler på også i nyere tid. Steinar Aas har sett nærmere på et fenomen som gjorde seg gjeldende i norske byer, i dette tilfellet Bodø, i tiden like før og etter første verdenskrig. Mens et gryende klassesamfunn førte til skarpere motsetninger mellom en konservativt orientert middelklasse og en stadig mer radikal arbeiderbevegelse, oppstod det ønsker om en fastere organisering av ungdomsmiljøene i de mange småbyene som vokste fram. Før første verdenskrig ga dette seg utslag i sterkt militaristiske guttekorps, med militær oppbygging og jevnlig våpeneksersis. Aas viser hvordan disse organisasjonene var koblet til ledende figurer i byens middelklasse, og hvordan de ble aktivt brukt i forsøk på å begrense arbeiderbevegelsens innflytelse. Etter første verdenskrig ble det mindre interesse for de militaristiske guttekorpsene, og i stedet slo den internasjonale speiderbevegelsen rot i Bodø og lignende småbyer i Norge. Ettersom arbeiderbevegelsen ble mindre radikal og mer innflytelsesrik, ble organiseringen av ungdommene mer som et felleseie – og speiderklubbene ble mer av et særtrekk ved småbysamfunnet generelt enn ved middelklassen spesielt.

Utviklingen fra de militaristiske guttekorpsene til speiderbevegelsen er et eksempel på hvordan internasjonale organisasjoner vokser og utvikles i takt med større politiske strømninger, og hvordan de blir med på å skape forbindelser mellom lokalt hverdagsliv og globale utviklingstrekk.

Wilhelm Karlsen trekker fram et annet eksempel på hvordan nettopp ungdomsarbeidet i en regional småby som Bodø kunne ha et uventet internasjonalt preg. Da fire britiske nonner fra Dominikanerordenen gikk i land i Bodø i 1953, var det neppe noen som kunne ha gjettet at de kom til å markere seg sterkt med danseundervisning og ungdomsarbeid. Karlsen forteller historien om «Nonnan» og arbeidet deres for å gi ungdommen i Bodø et godt fritidstilbud med ungdomsklubb og danseundervisning. Ungdomsklubben ble startsted for flere lokale musikere, og nonnenes danseundervisning la grunnlaget for et faglig sterkt ballettmiljø hvis ettervirkninger byen Bodø fremdeles nyter godt av.

16

En region i verden Antologien ble først påtenkt like etter at Nord universitet var etablert.

Arbeidet med den har gått i rykk og napp og har tatt sin tid. Nå som prosjektet er fullført, kan vi se tilbake og observere at Nord universitet har funnet sin form og sin plass i løpet av denne tiden. Uansett hva utgangspunktet var, har nordlige Trøndelag og Nordland nå effektivt blitt en utdanningsregion. Det nye universitetet forholder seg også til den globale virkeligheten innen utdanning og forskning, gjennom internasjonalt samarbeid. Det passer godt som en fortsettelse av de historiske forholdene artiklene i antologien har gitt eksempler på. Jorda er rund, så alle steder befinner seg nøyaktig midt i verden – uansett hvor langt unna hovedstedene er. Leveforholdene akkurat her i vår region danner grunnlag for produksjon av kunnskap som har like stor verdi for det globale samfunnet som perspektivene fra hvilke som helst andre områder.

Diskusjonene om, og omleggingen av, lokale og regionale strukturer kan komme til å fortsette i lang tid. Foreløpig har ikke regionen vi har begynt å tegne et bilde av noe navn. All den tid Trøndelag og Nordland fortsetter å være adskilte fylker, har den heller ingen politisk eller administrativ eksistens. Historisk sett kan vi likevel si at den har eksistert som en funksjonell region i mange henseender, og at den nå eksisterer som en region innen forskning og høyere utdanning. Siden regionen ikke har noe navn ennå, er det fristende å foreslå et. Det kan vel neppe bli så mye annet enn et kort og greit Nord?

Boken Nord og verden behandler Nordlands og nordlige Trøndelags forhold til verden utenfor til ulike tider og på ulike samfunnsområder. Antologien springer ut av fagmiljøet i historiske studier ved Nord universitet. Norske historikere ble for noen år siden kritisert av en internasjonal evalueringsgruppe for å være preget av «metodologisk nasjonalisme». Denne boken er et svar på en slik kritikk. Det har vært et overordnet perspektiv å lete etter det som binder Nord universitets hjemregion til verden utenfor, framfor å studere det lokale eller unike isolert eller frakoplet en internasjonal kontekst.

Gjennom elleve artikler diskuterer forfatterne hvordan befolkningen i regionen har forholdt seg til impulser utenfra fra jernalderen til i dag, men også hvordan folk har prosessert og omformet disse impulsene lokalt og regionalt. Slik blir vi kjent med historiske forestillinger om og bilder av regionen og dens innbyggere på områder som politikk, internasjonale nettverk, modernisering og utvikling.

Arbeidet har vært ledet av førsteamanuensene Per Bjarne Ravnå og Miriam Tveit, som selv er eksponenter for en mer internasjonal vending i historieforskningen, med bakgrunn fra felt som historiefaglig Jesus-forskning og antikkens politiske historie (Ravnå), og vesteuropeisk rettshistorie i tidlig middelalder (Tveit).

ISBN: 978-82-8104-422-7

Orkana Akademisk

www.orkana.no