Klar til strid

Pål Fredriksen, Kjell H. Solbakk og Trygve J. Steiro (red.)

KLAR TIL STRID

Organisasjonsmessige perspektiver på Luftforsvarets kampflybidrag i Libya i 2011

Orkana Akademisk

Klar til strid Organisasjonsmessige perspektiver på Luftforsvarets kampflybidrag i Libya i 2011 Pål Fredriksen, Kjell H. Solbakk og Trygve J. Steiro (red.)

Utgivelsen er støttet av Luftkrigsskolens Faglige Styre.

Forsidebilde: To norske F-16 jagerfly droppet fredag 25.03.11 bomber over Libya under Operation Odyssey Dawn. Totalt ble det sluppet tre bomber mot to stridsvogner. Her har flyene akkurat kommet inn til den norske basen på Souda Air Base på Kreta etter endt tokt. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

Design: DesignBaltic Trykk: Dardedze © Orkana Akademisk 2020

Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN: 978-82-8104-353-4 www.orkana.no post@orkana.no

INNHOLD

Innledning.................................................................................................... 9 Kjell Harald Solbakk, Pål Fredriksen og Trygve J. Steiro

Referanser......................................................................................................................... 12 Luftveien til Libya: Kampflyvåpenet sett i et endringsog utviklingsperspektiv............................................................................. 15 Trygve J. Steiro

Veien mot Libya analysert med bakgrunn i Pentagonmodellen............................... 17 Kronologisk gjennomgang av utviklingen av kampflyvåpenet fra innføringen av F-16 til 2011.................................................19 Kampflyanalysen: valget av F-16 og fokus på holdetid..............................................19 Fra en bipolar konfliktlinje til en multipolar konfliktlinje............................................20 Avgang og kompetansesvekkelse..................................................................................20 Nye impulser gjennom trening og samhandling hever den operative kvaliteten................................................................................................21 Teknologiske oppgraderinger.........................................................................................22 Intermediate Reaction Force..........................................................................................23 Veien mot Kosovo i 1999................................................................................................23 Krigen mot terror ............................................................................................................25 Balansert målstyring – et verktøy for å implementere endring mot mer operativitet......................................................................................................26 Læringskulturen................................................................................................................27 Konklusjon.........................................................................................................................30 Referanser......................................................................................................................... 31 Libya-operasjonen Allianseforhold og allierte kampflybidrag............... 35 Kjell Harald Solbakk

Én uke i mars 2011...........................................................................................................35 FN, USA og NATO............................................................................................................ 37 Militær imitasjon..............................................................................................................48 Konklusjon.........................................................................................................................55 Referanser.........................................................................................................................56

Norske F-16 som en offensiv kapasitet..................................................... 61 Kjell Harald Solbakk

Militær nisjekapasitet...................................................................................................... 61 Tidspress og tilfeldigheter...............................................................................................70 Konklusjon.........................................................................................................................78 Referanser.........................................................................................................................79 Luftforsvaret, Libya og den «operasjonelle blindsone»........................... 87 Dag Henriksen

Innledning..........................................................................................................................87 Den nasjonale nedbyggingen av targeting-kompetanse ..........................................88 Libya i perspektiv: Norges tyngste maktbruk siden andre verdenskrig...................... 92 «Den operasjonelle blindsonen»....................................................................................94 Avslutning: «Et femtegenerasjons luftforsvar»?...........................................................99 Referanser...................................................................................................................... 102 Målbekjempelse («targeting») i et rettslig perspektiv........................... 105 Sigmund Simonsen

Rettslige rammer for målbekjempelse....................................................................... 105 Generelt om målbekjempelsesprosessen i NATO.................................................... 106 Jus ad bellum-reglene – overordnet om vilkårene for humanitær intervensjon...........111 Jus in bello-reglene og reglene for hvilke mål som kan angripes.............................. 115 Overordnet om dualismeparadigmet og forholdet mellom jus ad bellum og jus in bello...................................................................................... 117 Nærmere om rammene for målutvelgelse ................................................................118 Sikkerhetsrådets resolusjon..........................................................................................118 Virkemidlene: Flyforbudsone og alle nødvendige midler.........................................121 Eksklusjonen av en okkupasjonsstyrke........................................................................122 Jus in bello som begrensning.......................................................................................123 Distinksjonsprinsippet: Angrep kan kun rettes mot militære mål..........................124 Personer som kan angripes i en væpnet konflikt.......................................................127 Kravet om forholdsregler («precautions»)..................................................................129 Proporsjonalitetskravet.................................................................................................130 Humanitetsprinsippet....................................................................................................130 Lovligheten av Libya-operasjonen...............................................................................131 Oppsummering..............................................................................................................135 Referanser.......................................................................................................................135

6

Norske kampflygeres motivasjon for krig.............................................. 139 Pål Fredriksen & Christian Moldjord

Innledning........................................................................................................................139 Krigsbegjæret..................................................................................................................141 Hvordan forstår kampflygerne sitt eget begjær etter krigsdeltakelse? ....................143 Yrkesmessig selvrealisering..........................................................................................143 Sosial tilhørighet ...........................................................................................................144 Erfaringen for opplevelsens skyld................................................................................146 Bidra i en betydningsfull sak........................................................................................146 Betraktninger om motivasjon for krig.........................................................................148 Unike funn?......................................................................................................................149 Hvorfor oppleves ikke krigen som en trussel?...........................................................150 Organisasjonsmessig erfaring med krigsoperasjoner.............................................151 Høy kvalitet på trening..................................................................................................152 Gode rutiner for evaluering av prestasjoner.............................................................152 Avslutning........................................................................................................................153 Referanser.......................................................................................................................154 Frykt og stolthet blant norske kampflygere i Libya............................... 157 Christian Moldjord og Pål Fredriksen

Innledning........................................................................................................................157 Metodiske betraktninger...............................................................................................159 Stolthet.............................................................................................................................159 Frykt..................................................................................................................................161 Stolthet og frykt i Libya-operasjonen...........................................................................164 Selvrealisering.................................................................................................................165 Selvsikkerhet....................................................................................................................165 Gleden over kollektiv suksess.......................................................................................166 Maskering av egne erfaringer.....................................................................................166 Selvreflekterende erkjennelse.......................................................................................167 Frykten for å gå glipp av operasjonen........................................................................167 Frykten for å gjøre feil....................................................................................................168 Frykten for å drepe uskyldige.......................................................................................168 Frykten for fangenskap..................................................................................................168 Ønsket om å beskytte sivile mot ondskap..................................................................169 Legitimitet i oppdraget..................................................................................................169 Aksept for ulik tilnærming og åpenhet for tilbakemeldinger til kollegaer .................170 Sammenhenger av frykt og stolthet............................................................................170

7

Forskjeller og likheter i en kampflygergruppe...........................................................173 Sunn stolthet og sunn frykt...........................................................................................175 Konklusjon.......................................................................................................................176 Referanser.......................................................................................................................178 Hva har de norske kampflyskvadronene lært av Libya-operasjonen?............................................................................. 181 Jens Gunnar Dragsnes

Innledning........................................................................................................................181 Ulike faktorer som kampflymiljøet lærte av...............................................................181 Organisasjonsmessige lærdommer.............................................................................183 Etterretningsorganisasjonen i kampflymiljøet...........................................................183 Metodisk målbekjempelse (targeting)........................................................................184 Organisatorisk læring i form av manualer og prosedyrer......................................186 Instruksjon og veiledning gjennom kampflygerens utsjekker.................................187 Planlegging, brief og debrief, organisasjonen lærer!...............................................188 Planlegging av flyoppdrag............................................................................................189 Erfaringsoverføring fra Libya til nye piloter i planleggingsfasen...........................191 Briefing av flyoppdrag...................................................................................................193 Erfaringsoverføring fra Libya gjennom briefinger før ulike treningsoppdrag......194 Erfaringsoverføring fra Libya gjennom debriefing av ulike treningsoppdrag..... 200 Oppsummering og konklusjon.....................................................................................201 Referanser...................................................................................................................... 202 Epilog: Organisasjonsmessige perspektiver på Luftforsvarets kampflybidrag i Libya i 2011 .................................... 205 Trygve J. Steiro, Pål Fredriksen & Kjell Harald Solbakk

Innføringen av F-35 Lightning II...................................................................................210 Referanser.......................................................................................................................212 Forfatterpresentasjon....................................................................................................213

8

INNLEDNING Kjell Harald Solbakk, Pål Fredriksen og Trygve J. Steiro

Ved juletider i 2010 startet «den arabiske våren» i Tunisia, med store opptøyer og demonstrasjoner med krav om sosial og politisk rettferdighet. Styresmaktene ble hurtig satt under et sterkt press, og i midten av januar 2011 gikk presidenten av, og med det var regimeskiftet et faktum i Tunisia. Lignende demonstrasjoner spredde seg raskt til andre arabiske land, blant annet Egypt og Libya. I Libya startet for alvor motstanden mot Muammar al-Gaddafi og hans regime i februar 2011, og det oppsto regulære kamper flere steder i landet (Hilsum, 2012, s. 28). Norske myndigheter var tidlig ute med å fordømme voldsbruken mot sivilbefolkningen i Libya (Utenriksdepartementet, 19.02.2011). Det samme var FN. Den 26. februar 2011 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1970.

Målsettingen var å få slutt på voldsbruken i Libya, uten bruk av militær makt fra FNs side. Det ble derfor innført våpenembargo, reiseforbud og frysing av Gaddafis kontoer i utlandet (Sikkerhetsrådet, 26.02.2011).

Regimet i Libya ga ikke etter for kravene i resolusjon 1970. Derimot ble det gjennomført en motoffensiv mot opprørerne, og i media truet Gaddafi motstanderne med harde represalier og nedslakting hvis de ikke gav opp motstanden. I tillegg kom det rapporter som tilsa en forverring av situasjonen for sivilbefolkningen i Libya (Pargeter, 2012, s. 233). I ettertid har det likevel blitt stilt spørsmål ved om Gaddafi-regimet virkelig gjennomførte en massakre og et folkemord på sivilbefolkningen vinteren 2011 (Tunander, 2019). Torsdag 17. mars 2011 vedtok Sikkerhetsrådet noe overraskende resolusjon 1973. For første gang i historien ble det godkjent en resolusjon som innebar internasjonal inngripen i en nasjons indre anliggende for å beskytte sivilbefolkningen. I den forbindelse ble

9

det autorisert bruk av «alle nødvendige midler», unntatt innsetting av bakkestyrker på libysk jord. Samtidig ble det opprettet en flyforbudssone over Libya (Sikkerhetsrådet, 17.03.2011).

På Stortinget var det bred politisk enighet om å støtte FN-resolusjonen. Resolusjonen var i seg selv nøkkelen til at Norge allerede mandag 21. mars kunne sende seks F-16-fly for å delta i Libya-operasjonen (Søreide, 2012, s. 87). Først gikk Norge med i den amerikansk ledede Operation Odyssey Dawn (OOD), men fra 31. mars 2011 tok NATO over ledelsen av operasjonen under navnet Operation Unified Protector (OUP). De norske kampflyene avgitt til Libya-operasjonen, var da kommandooverført til NATO, frem til de ble trukket hjem den 31. juli 2011 (Henriksrud, 2012, s. 9).

Det er flere særtrekk ved Libya-operasjonen, ikke bare ved FNs resolusjon 1973, men også med hensyn til hurtigheten i beslutningsgangen og styrkeoppbygningen frem til starten på luftangrepene. I tillegg ble tidlig klart at USA ikke ønsket å sitte med hovedansvaret for håndhevelse av resolusjonen, og amerikanske myndigheter uttalte at de ville «significantly ramp down» sine forpliktelser i Libya-operasjonen (U.S. Department of Defense, 31.03.2011). Videre utelukket resolusjon 1973 bruk av bakkestyrker. Med andre ord skulle sivilbefolkningen i Libya beskyttes ved bruk av luftmakt, noe som rent doktrinært og taktisk er en utfordring. Slike oppdrag er tradisjonelt blitt utført nettopp av styrker på bakken (Forsvarsstaben, 2007, s. 111).

Også nasjonalt var Libya-operasjonen spesiell på flere måter. Saks­ behandlingen var uvanlig hurtig, likeså deployeringen av F-16 til Souda Air Base på Kreta: «Fra beslutning ble tatt til de norske flyene tok aktivt del i operasjoner over Libya gikk det 100 timer. Det har aldri skjedd før at vi har vært ute så raskt» (Faremo, 09.09.2011). Eiendommelig er det også at Norge sendte sitt mest potente maktmiddel, i en luft-til-bakkerolle, uten å spesifisere noen nasjonale forbehold, såkalte «caveats»1, ved kommandooverføring (Lunde, 2012, s. 97). I det ligger det en mulighet til å ta ut hele potensialet i våpenplattformen F-16, og det ble gjort i et omfang vi aldri har sett tidligere. De norske F-16 flyene som deltok i operasjonen over Libya i 2011 gjennomførte, over fire måneder, de mest offensive og ødeleggende oppdrag utført av norske styrker siden andre verdenskrig. I perioden mai 1945 til mars 2011 leverte norske 1

10

«Caveats» er de forbehold, begrensninger eller restriksjoner som nasjoner legger på sine væpnede styrker med hensyn til bruk av en avdeling til bestemte type oppdrag.

kampfly totalt sju bomber i forbindelse med internasjonale operasjoner, alle i Afghanistan (Haugen, 2012, s. 155). I Libya-operasjonen ble det sluppet i alt 588 bomber fra norske F-16 (Forsvaret, 06.07.2012).

Norske F-16-fly klare til takeoff fra Souda Air Base på Kreta under Operation Unified Protector. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

I etterkant av Libya-operasjonen er det flere forhold ved Norges kampflybidrag som fremstår som interessante. Valget om å bruke flyene offensivt mot et land i Nord-Afrika er spesielt. Det er også særegent at Norge brukte flyene i en koalisjon ledet av USA før vi overførte flyene til NATO etter relativt kort tid. Hvilke vurderinger ble gjort i dagene før deployeringen, hvilke hensyn ble veid opp mot hverandre? I denne sammenhengen er det også interessant å få kunnskap om prosessen som ledet frem til valget av F-16. Hva talte for å sende kampfly, hva talte eventuelt mot?

11

Den norske deltakelsen i Libya-operasjonen ble evaluert i 2018.

Rapporten fra Libya-utvalget utdyper beslutningsprosessen, beslutningsgrunnlaget, de konstitusjonelle rammene og det folkerettslige fundamentet for norsk militær innsats mot Libya i 2011 (Libya-utvalget, 2018). Norsk medvirkning til planleggingen og gjennomføringen av luftoperasjonene ble også behandlet av utvalget, i tillegg til den politiske og sivile innsatsen.

Denne boken utfyller rapporten fra Libya-utvalget ved å tegne et bredt og tverrfaglig bilde av Libya-operasjonen. Dette gjøres ved å beskrive rasjonale for bruk av luftmakt på et strategisk, operasjonelt og taktisk nivå, supplert med historiske og juridiske betraktninger rundt temaet. Boken søker også å forklare den norske innsatsen ved å analysere avgjørelser og handlemåter i spennet mellom militær organisasjon, grupper og enkeltindivid. I tillegg vil den bidra til å belyse én av Norges fasetter internasjonalt: den skarpe enden hvor militærmakten tas i bruk, i dette tilfellet ved å deployere kampfly til middelhavsområdet for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. Oppsummert gjør det at boken er relevant og godt egnet til bruk i undervisning ved militære og sivile høgskoler, noe som var en av drivkreftene for å skrive denne boken om Libya-operasjonen.

Referanser Faremo, G. (09.09.2011). «Dere vært med å skrive historie i Libya.» Tale ved medaljetildeling 9. september 2011. Hentet 11.02.2013, fra http:// www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler-ogartikler-av-forsvarsminister-gr/2011/--dere-vart-med-a-skrive-historie-iliby.html?id=654119 Forsvaret. (06.07.2012). Sluttrapport Libya. Hentet 12.02.2013, fra http:// forsvaret.no/operasjoner/rapporter/sluttrapporter/Sider/SluttrapportLibya.aspx Forsvarsstaben. (2007). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole.

Haugen, T. (2012). Libya 2011 – hva har vi lært som kan påvirke Luftforsvarets fremtid? I T. E. Sæveraas & V. L. Owesen (red.), Norsk

12

luftmakt over Libya – suksess uten innflytelse? GILs Luftmaktseminar 2012.

Luftkrigsskolens skriftserie 27. Trondheim: Akademika forlag.

Henriksrud, P. (2012). Norsk deltagelse i operasjonene over Libya 2011.

En historie om hvordan beskyttelse av sivile bidro til regimeendring.

Masteroppgave. Oslo: Forsvarets høgskole.

Hilsum, L. (2012). Sandstorm: Libya in the time of revolution. London: Faber and Faber.

Libya-utvalget. (2018). Evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene i 2011 (s. 260). Oslo: Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Lunde, M. H. (2012). FOHs rolle i Operation Odyssey Dawn og Operation Unified Protector. I T. E. Sæveraas & V. L. Owesen (red.), Norsk luftmakt over Libya – suksess uten innflytelse? GILs Luftmaktseminar 2012.

Luftkrigsskolens skriftserie 27. Trondheim: Akademika forlag.

Pargeter, A. (2012). Libya: the rise and fall of Qaddafi. New Haven and London: Yale University Press.

Sikkerhetsrådet. (17.03.2011). Security Council Approves «No-Fly Zone» over Libya, Authorizing «All Necessary Measures» to Protect Civilians, by Vote of 10 in Favour with 5 Abstentions. Hentet 22.01.2013, fra http:// www.un.org/News/Press/docs/2011/sc10200.doc.htm Sikkerhetsrådet. (26.02.2011). In Swift, Decisive Action, Security Council Imposes Tough Measures on Libyan Regime, Adopting Resolution 1970 in Wake of Crackdown on Protesters. Hentet 22.01.2013, fra http://www. un.org/News/Press/docs/2011/sc10187.doc.htm Søreide, I. E. (2012). Norges beslutning sett fra Stortinget. I T. E. Sæveraas & V. L. Owesen (red.), Norsk luftmakt over Libya – suksess uten innflytelse?

GILs Luftmaktseminar 2012. Luftkrigsskolens skriftserie 27. Trondheim: Akademika forlag.

Tunander, O. (2019). Den «humanitære krigen». I T. Heier, R. Ottosen & T. Tvedt (red.), Libya: Krigens uutholdelige letthet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

U.S. Department of Defense. (31.03.2011). Operation Odyssey Dawn. Hentet 11.02.2013, fra http://www.defense.gov/home/ features/2011/0311_libya2/ Utenriksdepartementet. (19.02.2011). Norge fordømmer voldsbruken i Libya, Bahrain og Jemen. Hentet 22.01.2013, fra http://www.regjeringen. no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2011/norge-fordommervoldsbruken-i-libya-bahr.html?id=633937

14

LUFTVEIEN TIL LIBYA: KAMPFLYVÅPENET SETT I ET ENDRINGS- OG UTVIKLINGSPERSPEKTIV Trygve J. Steiro

Dette kapittelet søker å se på linjene i utviklingen av kampflyvåpenet fra mottaket av de første F-16 til Luftforsvaret sendte F-16 til operasjoner i Libya i 2011. Militært operasjonelt fikk det norske F-16-attachementet internasjonal anerkjennelse og en annen form for anerkjennelse enn etter Kosovo-krigen, selv om jeg vil peke på at operasjonen i Kosovo og deltakelsen i Afghanistan var viktige steg på veien. Daværende forsvarsminister Espen Barth Eide sa følgende om Libya-operasjonen på Luftmaktseminaret i 2011: Våre mannskaper viste seg fort blant de aller dyktigste i en bred koalisjon. Aller mest stolt er jeg over hvordan våre soldater omhyggelig kvalitetssikret sine mål for at vi ikke på en utilsiktet måte rammet sivile. Vi vet det er situasjoner der piloter avbrøt oppdrag fordi det underveis ble oppdaget at målet var noe annet enn det man trodde det var da oppdraget ble planlagt … … Det understreker for meg at vi omstiller mer enn materiell og struktur. Det handler også om hoder og ferdigheter.

Barth Eide (2012, s. 17).

Barth Eide (2012) trekker videre frem at: «Våre F-16 fly viste evne til å samvirke med store allierte innenfor NATO kommandosystem. Vi fikk vist at vi ikke står tilbake for noen europeisk alliert med hensyn til kvalitet og kvantiteten på våre bidrag» (Eide, 2012, s.16–17). Kaptein

15

Trond Haugen opererte i den skarpe enden. Han retter søkelyset mot læringsmomentene kompetanse, trening og øving, det menneskelige aspektet og teknologi (Haugen, 2012). Med utgangspunkt i sin egen erfaring som deltager viser han til en prosess der mange har gjort mye riktig (Haugen, 2012). Samtidig peker han på at Libya representerte en oversiktlig topografi med mye klarvær. I tillegg hadde Norge med dyktige og erfarne personer fra Forsvarets Elektronisk Krigføring Støttesenter, til tross for knapphet på personellressurser (Haugen, 2012). Dette viser viktigheten av å analysere ulike aspekter ved organisasjonen og kritisk se på hvilke faktorer som har bidratt til at Luftforsvaret fikk, og kunne ta, en så aktiv rolle i Libya-operasjonen. En slik gjennomgang er ikke bare viktig historisk, men også sentral som en måte å tenke på som vil være viktig og kunne gi verdifulle bidrag for fremtiden. Kapittelet er basert på to perspektiver for å forstå utviklingen av kampflyvåpenet. Det ene er en analyse basert på Pentagonmodellen (Schiefloe, 2013), og det andre er en kronologisk gjennomgang. Fordelen med ulike perspektiver er at det kan gi utdypende forståelse av et fenomen, guidet av den kompetansen vi besitter og de spørsmål vi stiller. Dette vil være viktig for den videre utviklingen av Luftforsvaret og kampflyvåpenet.

Norske F-16 gjør seg klare til takeoff fra Souda Air Base under Operation Odyssey Dawn.

Foto: Lars Magne Hovtun

16

Veien mot Libya analysert med bakgrunn i Pentagonmodellen Ledelse og organisasjon kan forstås gjennom ulike perspektiver. Steiro (2015) tar til orde for å bruke begrepet perspektivering. Perspektivering handler om en bevisstgjøring av eget menneskesyn, av hvordan man reflekterer rundt ulike problemstillinger, prosesserer ny relevant informasjon og, som et resultat, utvider sin egen forståelseshorisont og eget handlingsrom. Perspektivering kan defineres som: Evne til bevissthet om eget syn og verdier, vilje og evne til å åpne opp for å se mennesker og saksområder fra ulike vinkler og ha en villighet til å endre (lære) ut i fra dette. Det handler også om å anerkjenne ulike måter å se verden på og akseptere at det også kan være motsetningsfylte måter å tenke på (Steiro, 2015, s. 67).

For å kunne bidra til dette i denne sammenheng vil kampflyvåpenet analyseres med bakgrunn i Pentagonmodellen utviklet av Schiefloe (2013). Opprinnelig ble Pentagonmodellen utviklet og anvendt i forbindelse med årsaksanalysen av gassutblåsingen på Equinors (da Statoil) Snorre A-plattform i 2004 (Schiefloe, 2013). Pentagonmodellen handler om å forstå atferd i en organisatorisk kontekst (Schiefloe, 2013), der en samler inn og bearbeider data samt avdekker årsaks- og virkningsforhold i organisasjonen. Modellen består av fem organisatoriske dimensjoner som henger nøye sammen og har en gjensidig påvirkning på hverandre.

Disse fem faktorene er: • Formell struktur • Teknologi • Kultur • Interaksjoner • Relasjoner Faktorene kan avbildes som en femkantet figur (pentagon).

17

Formell struktur

Teknologi

Handlingsrom

Kultur

Relasjoner

Interaksjon

Figur 1: Pentagonmodellen (Adaptert fra Schiefloe, 2013)

Hvert av hjørnene i pentagonmodellen representerer én faktor som er essensiell i en helhetlig tenkning (Schiefloe, 2013). Forandringer i en av faktorene kan gi konsekvenser for en av de andre. Viktigheten av hver faktor varierer, avhengig av situasjonen i organisasjonen og hvilke aspekter bedriften har i fokus. Schiefloe (2013) beskriver de fem faktorene slik: • Formell struktur blir også kalt «organisasjon» og angår måten vi organiserer på. Dimensjonen tar for seg det formelle ved organisasjonen, som regler og forskrifter, roller og ansvar, organisasjonskart og incentivstrukturer.

• Teknologi refererer til hvilke verktøy vi bruker samt det materielle miljøet vi jobber i. Dimensjonen fokuserer derfor på verktøy og maskineri, IKT-systemer og materiell infrastruktur.

• Kultur handler om hva vi forstår eller kan forstå, hva vi tenker og mener. Faktoren dekker forhold som normer, kunnskap, språk, verdier og holdninger.

• Interaksjoner fokuserer på hvordan vi mennesker påvirker hverandre, og tar for seg de tre prosessene kommunikasjon, samarbeid og koordinering. Disse prosessene peker på at alle individer samhandler og er avhengige av hverandre på det ene eller andre viset, for eksempel som ansatte, kollegaer, ledere eller sjefer. Ledelse er dermed et element som inkluderes i denne dimensjonen.

• Relasjoner blir også kalt sosiale relasjoner eller nettverk, og angår hvordan vi forholder oss til hverandre i en arbeidssituasjon. Denne dimensjonen kan sies å være en uformell struktur og en sosial kapital for organisasjonen. Den innbefatter elementer som tillit, vennskap, forpliktelser, makt og allianse samt konkurranse og konflikter.

18

Teknologi: • Oppdatering av F16 («mid-life update») – både hardware og software • Innkjøp av Advanced Medium Range Air-to –Air Missile (AMRAAM) for å bedre utnytte våpenplattformen • Fra lån til eie av jammepod • Fra lån til leie av belysningsutstyr • Utvikling av et containerkonsept for å lettere kunne deployere Formell struktur: • «Bjønnespakker» for å holde på kompetanse • Plikttjeneste fra åtte til 12 år • Endring fra anti-invasjon til deployerbar styrke med tilhørende kontrakter • Videreutvikling av debriefprosesser • Oppdatering av prosedyrer (blant annet gjennom Red Flag) • Deltakelse og forpliktelse i EPAF-samarbeidet • Deltakelse i Red Flag • NATOs Fighter Weapons Instructor Training (FWIT) • Oppdatering av prosedyrer basert på nyeste erfaringer • Balansert målstyring som virkemiddel for økt operativitet • Bladet Flytrygging for erfaringsoverføring Kultur: • Etablering av sitt «raison d’être» etter den kalde krigen • En holdningsendring fra å være et antiinvasjonsforsvar til å bli et innsatsforsvar, og en jobbmotivasjon innrettet mot dette • «Mission first, safety always.» Fokus på sikkerhet og fokus på å dele • Læringskultur står sentralt • Bedre samsvar mellom hva man trener på og hva man får tildelt av oppgaver («train as you fight») • Interaksjoner: • Opplæring i F-16 flyttes fra Norge til USA • Samhandling med andre nasjoner kvalitetssikrer kunnskapen og gir en pekepinn om hvor Luftforsvaret står • Gjentagende trening med andre nasjoner gjør at en lettere kan ta høyde for det uforutsette (Red Flag, FWIT).

Relasjoner: • 1:1 fokus på trening skaper gjensidighet • Nye debriefingsprosesser åpner for flere perspektiver og gjør det til mer toveis og likeverdig dialog • Økt fokus og verdsetting av de mellommenneskelige aspektene • Attraktivitet og kompetanse gjør oss mer likeverdige innen NATOs kommandostruktur • Dyktighet fostrer tillit til en selv og overfor andre NATO-land

Torsdag 17. mars 2011 vedtok Sikkerhetsrådet noe overraskende resolusjon 1973, som innebar en internasjonal operasjon i Libya for å beskytte sivilbefolkningen mot et mulig folkemord. På Stortinget var det bred politisk enighet om å støtte resolusjonen. Dette resulterte i at Norge deltok i operasjon Odyssey Dawn / Unified Protector med seks F-16 kampfly. Dette skulle vise seg å bli Norges mest offensive operasjon siden andre verdenskrig.

Totalt leverte de norske kampflyene 588 presisjonsbomber mot taktiske og strategiske mål i Libya. Denne boken retter søkelyset mot de organisasjonsmessige perspektivene ved Norges kampflybidrag. Hvorfor valgte Norge å bidra med nettopp F-16? Hva gjorde at norske kampfly ble brukt så omfattende i Libya-operasjonen, og hvilket folkerettslig grunnlag legitimerte offensive luftoperasjoner? I tillegg gir boken et unikt innblikk i kampflygernes motivasjon og opplevelse av krigen, og hvilke lærdommer kampflygerne bringer med seg ved innføringen av F-35 Lightning II, Luftforsvarets 5. generasjons kampfly.

Boken søker å gi leseren innsikt i de militærfaglige prosessene som foregår på ulike nivåer i Forsvaret og Luftforsvaret når Norge deltar i internasjonale luftoperasjoner.

Redaktørene Pål Fredriksen og Kjell H. Solbakk er tilknyttet Luftkrigsskolen, Forsvarets høgskole.

Redaktør Trygve J. Steiro er tilknyttet NTNU.

ISBN 978-82-8104-353-4

Orkana Akademisk

www.orkana.no