Blindsoner og mangfold – en studie av journalistikken i lokale og regionale medier

Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø (red.)

BLINDSONER OG MANGFOLD – en studie av journalistikken i lokale og regionale medier

Orkana Akademisk

Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø (red.)

Blindsoner og mangfold – en studie av journalistikken i lokale og regionale medier

Illustrasjoner: Høydare design og illustrasjon Sats: DesignBaltic Trykk: Merkur Grafisk AS

© Orkana Akademisk 2019 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN: 978-82-8104-359-6 www.orkana.no post@orkana.no

Innhold Forord ................................................................................................................................. 8

Mediekommentar: Ørkenspredningen har nådd lokalavisene Sven Egil Omdal

Kapittel 1: Viktig og undervurdert Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø Mangfold – demokrati og ytringsfrihet........................................................................ 17 Lokalmedienes rolle..................................................................................................... 19 Medieskygge, blindsoner, hvite flekker og nyhetsørken................................................ 23 Økologi som metafor og teoretisk perspektiv............................................................... 26 Det norske medielandskapet........................................................................................ 28 Datagrunnlag og framgangsmåte................................................................................. 31 Kvantitativ innholdsanalyse ........................................................................................ 32 Intervjustudier ............................................................................................................ 36 Strukturen i boka ....................................................................................................... 37

Kapittel 2: En seiglivet art – lokale medier i et historisk-økologisk perspektiv Astrid Marie Holand Arven etter 1814......................................................................................................... 47 Snart 200 år med lokale aviser..................................................................................... 50 Snart hundre år på lufta – kringkasting og internett ................................................... 53 Lokale mediers resiliens og nøkkelrolle........................................................................ 56 Læring nedenfra: Erfaringer fra det «lille» mediemarkedet........................................... 62

Kapittel 3: Sporten trumfer klima, olje og innvandring Birgit Røe Mathisen Dagsorden................................................................................................................... 73 Sporten dominerer, men politikk er også sentralt......................................................... 74 Klima, olje og innvandring i blindsonen...................................................................... 78 Kritisk journalistikk..................................................................................................... 81 Når konflikter står på dagsorden.................................................................................. 85 Et variert og mangfoldig samfunnsoppdrag................................................................. 87

Kapittel 4: Hvit, voksen og elitedominert Birgit Røe Mathisen Kildebegrepet.............................................................................................................. 94 Kildevalg, mangfold og demokrati............................................................................... 95 Kildemønster og maktrelasjoner.................................................................................. 97 En eller flere kilder?..................................................................................................... 98 Voksen og blendahvit virkelighet............................................................................... 103 Topptungt og sportslig ............................................................................................. 107 Mangfoldig, men voksent.......................................................................................... 109

Kapittel 5: Jo lavere opplag, jo større andel politikk Bengt Engan Politikk og journalistikk – makt eller avmakt?........................................................... 119 Politikk som tema i lokale og regionale medier.......................................................... 122 Kritisk og undersøkende politisk journalistikk........................................................... 129

Kildebruk i politiske saker......................................................................................... 130 Oppsummering og drøfting....................................................................................... 132

Kapittel 6: Det usynlige arbeidslivet Birgit Røe Mathisen Høy sysselsetting og konfliktpartnerskap................................................................... 139 Arbeidsliv i nyhetsmediene........................................................................................ 141 Arbeiderklassen......................................................................................................... 142 Marginalt tema.......................................................................................................... 143 Kritisk, konfliktorientert og med mange kilder.......................................................... 145 Sjeldne ansatte-stemmer............................................................................................ 147 Arbeidsliv i medieskyggen......................................................................................... 149 Elitedominans, rutiner og makt................................................................................. 152

Kapittel 7: Hovedstad i lokal medieskygge Birgit Røe Mathisen Hvite flekker i store byer........................................................................................... 159 Lokale medier i Oslo................................................................................................. 161 Politisk bekymring og demokratiske konsekvenser..................................................... 163 Presseorganisasjonene: Avstand og objektive kriterier................................................. 165 Ultralokal, digital gründervirksomhet........................................................................ 168 Geografi som ramme................................................................................................. 170 Lim og lupe – også i hovedstaden ............................................................................. 171 Mange ubesvarte spørsmål......................................................................................... 173

Kapittel 8: Kvaliteten bor i mellomrommene Hege Lamark og Lisbeth Morlandstø Teoretisk bakteppe og tidligere forskning................................................................... 179 Metodisk tilnærming................................................................................................. 184 Samfunnsoppdraget som kvalitet............................................................................... 185 Lokal kompetanse som kvalitet.................................................................................. 188 Tid som håndverksmessig kvalitet ............................................................................. 190 Tillit som kvalitet...................................................................................................... 193 Sluttord .................................................................................................................... 195

Kapittel 9: Lokale kjønnsbilder Lisbeth Morlandstø og Hege Lamark Tidligere forskning.................................................................................................... 201 Hvem produserer lokaljournalistikken?...................................................................... 202 Kjønnede tema ......................................................................................................... 205 Kildebruk i norsk lokaljournalistikk.......................................................................... 208 Har journalisters kjønn betydning for valget av kilder?.............................................. 209 Eliter og grasrot......................................................................................................... 211 Gratis eller betalt ...................................................................................................... 215 Avsluttende konklusjon ............................................................................................ 216

Kapittel 10: Notisen er død. Leve notisen!

Jan Erik Andreassen Hva er en notis?......................................................................................................... 223 Lite forskningsbasert kunnskap................................................................................. 224 Med eller uten byline ................................................................................................ 225 Mer enn en firedel notiser.......................................................................................... 225 Litt her og der........................................................................................................... 227

Fra referat til intervju................................................................................................ 228 Slik gjorde vi det....................................................................................................... 229 Sport er et viktig tema .............................................................................................. 231 Slik er det ikke lenger!............................................................................................... 232 En tredjedel har bilde................................................................................................ 233 To av tre har kildehenvisning..................................................................................... 234 Bilde, byline og kilder ............................................................................................... 235

Kapittel 11: Pressefotoet – lokaljournalistikkens fattige fetter Bengt Engan Den digitale vendinga................................................................................................ 241 Forskning om pressefoto............................................................................................ 242 Færre fotojournalister................................................................................................ 244 Bildene i norske lokale medier i 2017: Noen snapshots............................................. 246 Bilder som «substantiver» og «verb»........................................................................... 249 Større annerkjennelse, tross alt................................................................................... 252 Til slutt: Bare et bilde?............................................................................................... 254

Kapittel 12: En annen verden? Byråstoff i lokale og regionale medier Astrid Marie Holand og Bengt Engan Byråstoffets plass i media, og i medieforskninga......................................................... 261 Datamateriale og metodiske utfordringer .................................................................. 263 Byråstoffet: Mer en-kilde, mer gjenbruk ................................................................... 266 Lokalt relevante tema?............................................................................................... 268 Mangfold eller bare et sikkerhetsnett?........................................................................ 271 Konklusjon................................................................................................................ 275

Kapittel 13: Et øyeblikksbilde av journalistikkens nye formater Lisbeth Morlandstø, Hege Lamark og Astrid Marie Holand Den lokale nettjournalistikken som innovasjonsprosess............................................. 283 Den lokale nettjournalistikkens form og innhold....................................................... 286 Øyeblikksbildet fra 2017........................................................................................... 289 Gratis og betalt ......................................................................................................... 290 Nettjournalistikkens interaktive virkemidler.............................................................. 293 Oppsummerende diskusjon....................................................................................... 296

Kapittel 14: Lokaljournalistikk som et kollektivt gode Sigurd Allern Avisdøden som ikke slo til......................................................................................... 308 Et mangfold av stofftyper og nyhetstemaer................................................................ 311 Det kildebruken avslører........................................................................................... 314 Synliggjøring og usynliggjøring................................................................................. 316 Lokaljournalistikkens betydning som et kollektivt gode............................................. 317

Kapittel 15: Variert struktur viktig for mangfoldet Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø Gir stemme til de som ellers er lite synlige................................................................. 322 Mangesidig oppdrag – politikk er viktig.................................................................... 324 Variert struktur gir mangfold..................................................................................... 327 Nye spørsmål og veien videre..................................................................................... 327

Vedlegg: Kodeskjema........................................................................................................ 331 Forfatterpresentasjoner .................................................................................................... 335

Forord Denne boka er et resultat av forskningsprosjektet Blindsoner og mangfold – det lokale medielandskapet i Norge, som vi startet i juni 2017. Vi er seks forskere fra forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet som har drevet prosjektet i fellesskap. I vårt lille fagmiljø har dette skapt et inspirerende og godt samarbeid, og det har gitt oss mange gode stunder med fine fagdiskusjoner. Det har også gitt oss mulighet til å dukke ned i en del av journalistikken vi alle er glødende opptatt av: lokaljournalistikken og journalistene som jobber der.

Det er mange som fortjener takk for å ha bidratt til at prosjektet ble realisert. Fritt Ord har finansiert store deler av prosjektet, noe som har vært helt avgjørende for at det kunne gjennomføres. Pressens Faglitteraturfond ga oss skrivestøtte og mulighet til ei skjermet uke i varme strøk i fullstendig skriveboble, der vi alle kommenterte og ga innspill til hverandres kapitler. Det at vi kunne samles alle oss seks ei hel uke med fullt fokus på manus var uvurderlig for resultatet. For at prosjektet også kunne publiseres som bok har Pressens Faglitterære Fond, forskningsutvalget ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet og Fritt Ord gitt oss trykkestøtte. Takk til alle støttespillere og økonomiske bidragsytere!

Vi inviterte inn to stemmer i tillegg til oss i prosjektgruppa. Sven Egil Omdal er journalist og mediekommentator, og er opptatt av lokale og regionale medier. Derfor ba vi han om å skrive en innledende tekst innafor mediekommentarens rammer.

Professor Sigurd Allern gjennomførte en stor innholdsanalyse av norske medier i 2000.

Denne har vært et viktig utgangspunkt for oss. Derfor utfordret vi han til å trekke noen tråder fra sin studie til Blindsone-prosjektet, for å analysere hvordan journalistikken har utviklet seg disse to tiårene. Takk for at dere begge tok utfordringen og bidro til mer mangfold i boka!

Videre vil vi rette en takk til våre kolleger i forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet, for lesing og gode diskusjoner om kapittelutkastene underveis i skriveprosessen. Den anonyme fagfellen fortjener takk for gode og konstruktive innspill og forslag. En stor takk til forlagsredaktør Elisabeth Johansen, for grundig lesing, gode kommentarer og stødig styring av et bokprosjekt med mange involverte.

Og ikke minst, takk for et særdeles hyggelig samarbeid.

Vi vil også rette en takk til de informantene som har stilt villig opp til intervju (jamfør kapitlene 7, 8 og 12), og delt sine erfaringer fra den lokale medieverdenen både innenfra og utenfra redaksjonene. Vi føler oss privilegerte som får lov til å møte og forske på en levende og mangfoldig bransje, som har stor betydning for innbyggere i vårt langstrakte land.

Bodø, september 2019 Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø

Mediekommentar: Ørkenspredningen har nådd lokalavisene Sven Egil Omdal

For ti år siden forsøkte Clay Shirky seg som klarsynt. Som forfatter og lærer i journalistikk ved New York University hadde Shirky studert hvordan internett forandret avisene og journalistikken. I 2009 hadde denne prosessen vart i 15 år, og avisene hadde fremdeles ikke funnet noen effektiv, felles strategi som kunne beskytte den forretningsmodellen som hadde tjent dem så godt i et par hundre år. De første lokalavisene hadde allerede bukket under, og Shirky var ikke alene om å spå at mange flere ville følge etter. I en forelesning på Shorenstein Center on Media, Politics and Public Policy ved Harvard University sa Shirky at han så for seg at amerikanske lokalsamfunn med 10 000 eller færre innbyggere ville bli langt mer preget av korrupsjon, fordi lokal­ avisene ikke lenger ville kunne fylle sin tradisjonelle rolle som vakthund.1 Utbredelsen av korrupsjon er av naturlige årsaker vanskelig å måle. Hadde det vært lett, ville korrupsjonen formodentlig ha avtatt. En gruppe økonomer ved Notre Dame University og University of Illinois i Chicago så derfor på andre indikatorer da de i 2018 ville måle konsekvensene av en mindre kritisk lokaljournalistikk. Shirkys grunnleggende frykt var at lokalsamfunn vil fungere dårligere når journalistikken svekkes eller blir helt borte. Siden 1996 har hvert femte fylke (county) i USA enten mistet lokalavisen helt eller fått svakere dekning ved at avisen har redusert antall utgivelsesdager eller blitt slått sammen med andre aviser.

Forskerne så på kommuneøkonomien i disse fylkene og sammenliknet den med fylker som ikke hadde opplevd tilsvarende kutt. De fant at når en 1

https://dankennedy.net/2009/09/22/clay-shirkys-bracing-dystopianism/ (Lastet ned 18. mai 2019).

9

avis ble lagt ned, steg kommunens lånekostnader med mellom fem og elleve prosent. Sammenhengen er tydelig, og skyldes ikke andre underliggende faktorer, skriver de tre forfatterne av rapporten «Financing Dies in Darkness?» (med en referanse til slagordet til The Washington Post: «Democracy Dies in Darkness».)2 Andre amerikanske forskere beskriver avisløse lokalsamfunn som nyhetsørkener.3 Halvparten av de 3143 fylkene i USA har bare én avis, vanligvis bare en liten og svak ukeavis. Situasjonen er helt annerledes i Norge. Ifølge Sigurd Høst, som har fulgt det norske avismarkedet tett i en mannsalder, har bare 18 av de 427 norske kommunene en så svak journalistisk dekning enten av lokalavis eller regionavis, at de ligger i, om ikke mørke, så i hvert fall halvskygge.

Høst setter grensen ved 30 prosent husstandsdekning. Abonnerer færre husstander enn dette på lokalavisen, har halvskyggen lagt seg over kommunen.4 Ingen norske kommuner står uten lokaljournalistikk overhodet.

Så da er – som vanlig – alt på stell her hos oss?

Det er fristende å sitere det Sigurd Høst sa i et intervju med Klassekampen i april 2019, like etter framleggelsen av stortingsmeldingen om pressestøtten: «Om vi ikke har verdens beste avisdekning i Norge, så befinner vi oss i hvert fall øverst i tetsjiktet.» Fristende, fordi det alltid er kjekt å være i det minste nesten best i verden, men også fordi det vel betyr at vi ikke har noen særlig grunn til bekymring. Snart 25 år etter at vi fikk internett, lever avisene i beste velgående. Ryktene om pressedøden viste seg å være sterkt overdrevne. Og siden Norge ikke er USA, så har vi vel heller ikke fått økt lokal korrupsjon eller større lånekostnader for kommunene?

Jeg er langt fra sikker på at tilstanden er så bekymringsløs. Tvert imot vil jeg påstå at vi opplever en ørkenspredning også i norsk presse. På den ene siden viser den seg ved at avisene trekker seg bort fra mange lesere og kilder, og på den andre siden ved at kildene trekker seg bort fra avisene. I rapport­en «Journalistikk og demokrati» (2013) diskuterte Anders Bjartnes og jeg konsekvensene av at regionavisene har gjennomført en markant geografisk frontforkorting, samtidig som at antallet avisjournalister er blitt kraftig redusert. I rapporten, som var bestilt av Fritt Ord, skrev vi at «de som er igjen, får mindre tid til å arbeide i dybden. Konsekvensen er at det oppstår store blind­soner».

2

3 4

Pengjie Gao, Chang Lee og Dermot Murphy: «Financing Dies in Darkness? The Impact of Newspaper Closures on Public Finance», Journal of Financial Economics, oktober 2018. https://papers.ssrn.com/sol3/papers. cfm?abstract_id=3175555 (Lastet ned 18. mai 2019). https://www.usnewsdeserts.com/ (Lastet ned 18. mai 2019).

Sigurd Høst: «Hvite flekker, medieskygger og støtten til lokalavisene», Notat nr. 3/2019. Volda, Høgskolen i Volda.

10

Regionavisenes sammentrekning er åpenbar. I 1978 definerte Adresse­ avisen hele Midt-Norge som sitt nedslagsfelt, mens Bergens Tidende gjorde krav på å være hele Vestlandets avis. Adresseavisen hadde tolv avdelings­ kontorer, fra Mo i Rana i nord til Molde i sørvest og Røros i sørøst. Stavanger Aftenblad hadde egne journalister utplassert fra Flekkefjord i sør til Haugesund i nord.

I dag har alle disse avisene begrenset sine ambisjoner til å være lokalaviser for storbyområdene hvor de kommer ut. De har overlatt både lesere og kilder i de tidligere dekningsområdene til de mindre lokalavisene.

Konsekvensene av denne tilbaketrekningen er mange. Regionavisenes nasjonale journalistikk, utenriksreportasjene og kulturdekningen er viktig for de lokale elitene og for de mest samfunnsengasjerte leserne også i de områd­ ene som ble oppgitt. Det er fullt mulig å bry seg om krigen i Syria, debatten om virkelighetslitteraturen og klimaendringene selv om man bor i en liten bygd et stykke fra storbyen – men når regionavisen ikke lenger kombinerer dekningen av disse feltene med lokaljournalistikk fra lesernes nærområde, synker viljen til å abonnere.

De små kommunene mister også en viktig kanal inn i det regionale maktsentrumet når regionavisens lokalkontor blir borte. Med dette svekkes region­ avisenes rolle som en samlende offentlig arena for landsdelen. Foreløpig har verken sosiale medier eller andre digitale kanaler overtatt denne funksjonen.

Da Stavanger Aftenblad fylte 100 år i 1993, sa en lokal historiker at «det er Aftenbladet som er Rogalands avis». Det var sant den gangen, men i dag er det ikke grunnlag for å hevde at Rogaland har en avis som føler ansvar for hele fylket. Behovet for en slik avis er imidlertid ikke blitt borte. Samtidig som Aftenbladet har lagt ned de fleste av sine lokalkontorer, har svært mange beslutninger som angår alle rogalendinger, blitt flyttet inn til Stavanger. Det samme skjer over hele landet. Samfunn som tidligere hadde både en lokal stemme gjennom den lille lokalavisen, samtidig som de ble hørt i den region­ ale debatten gjennom den store landsdelsavisen, har nå bare lokalavisen igjen.

Konsekvensen er at sentraliseringen i offentlig og privat sektor får mindre motstand, og de mange som lever utenfor regionavisenes kjerneområde blir dårligere informert om sin egen virkelighet.

Når fødestuene legges ned, NAV-kontoret flyttes, lensmannskontoret stenges, fylkesadministrasjonen forlater byen til fordel for en større by i det sammenslåtte gigantfylket, ja, når selv rådhuset tømmes fordi kommunen tas opp i en større enhet, blir det vanskeligere for den lille avisen med de begren11

sete ressursene å gi den informasjonen innbyggerne trenger, og å være den samme vakthunden som før. Det er ørkenen som sprer seg, selv om avisen fortsatt kommer ut som før, og statistikken til Sigurd Høst ikke registrerer noen svekkelse i den norske pressefloraen.

Våren 2019 intervjuet Norsk Presseforbunds kildeutvalg et stort antall redaktører som del av en utredning om norske mediers forhold til både rutinerte og urutinerte kilder. De aller fleste avisene har færre journalister nå enn for ti år siden, samtidig som publisering på flere plattformer har endret arbeidsforholdene merkbart. Likevel svarte de fleste redaktørene at kvalitet­en på journalistikken ikke er svekket. Redaksjonene produserer bare færre saker enn før, eller de skiller sterkere mellom saker hvor de går i dybden, med flere kilder og grundigere undersøkelser, og registrerings- og hendelses­nyhet­er som legges ut på nett uten særlig bearbeidelse. «Disse produserer vi som en mitraljøse», som én lokalavisredaktør sa.

Denne optimismen skaper i seg selv en halvskygge. Den tildekker diskusjonen om hvilke områder som nedprioriteres når knappere ressurser konsentreres om færre saker. Mye tyder på at kvaliteten på den kritiske journalistikken i norske medier er høyere enn før. Men applausen og selvtilfredsheten på de mange nasjonale og lokale prisutdelingene, skygger for det faktum at store og viktige felt i samfunnet knapt blir dekket i det hele tatt.

Innvandringspolitikken blir heftig diskutert, både på lederplass, i report­ asjer og intervjuer, og ikke minst i nettutgavenes kommentarfelt. Men diskusjonen begrenser seg ofte til asylinnvandring og flyktningpolitikk. Norge er blant de land i Europa med størst arbeidsinnvandring i forhold til folketallet.

Alle har vi merket hva det innebærer, i form av polske, litauiske og latviske håndverkere eller bussjåfører, rumenske sykepleiere eller estiske fysioterapeuter. Norge har på kort tid fått en polsk minoritetsbefolkning på 100 000 personer. De aller fleste av dem er katolikker, de har andre familietradisjoner og ser annerledes på mange verdispørsmål enn den norske majoritets­ befolkningen. De sender sine barn til norske skoler og påvirker stille og rolig mange lokalsamfunn. Men kulturpåvirkningen og arbeidsinnvandringens konsekvenser for det norske arbeidslivet er åpenbart blant de feltene som norske lokalredaksjoner velger bort for å dekke noe annet grundigere.

Det samme gjelder arbeidslivet generelt. Arbeidslivet består av NHO og LO, sentrale avtaler og statistikker. Men det er også den lokale ungdommen som ikke fullfører videregående og som noen få år senere slutter seg til den raskt økende flokken av mennesker mellom 18 og 29 år som verken har 12

skoleplass, lærlingekontrakt eller jobb. Hver tiende ungdom havner i denne gruppen, og det burde oppta avisene langt sterkere enn hva tilfellet er. Det skapes mange nye jobber i Norge, men svært mange av dem er usikre lavtlønnsjobber i servicenæringene og kommer i stedet for bedre betalte og sikrere jobber i industrien.

Hver uke bringer nye meldinger om den eksponentielt raske utviklingen av selvkjørende biler og busser, 3D-printing av hus og algoritmenes inntog i stadig flere yrker, også slike som krever lang utdannelse. De fleste av disse mel­ d­ingene når ikke gjennom de filtrene som lokalavisene bruker, fordi de ikke er lokale nok. Dette er en faglig kortslutning. Det er nettopp i lokalsamfunn at de raske og dyptgripende teknologiske endringene er merkbare. Nylig handlet jeg på OBS-butikken på Rom i Lyngdal, som ligger et stykke fra Silicon Valley. I likhet med mange andre kunder, tok jeg med meg en håndskanner inn mellom reolene og skannet hver vare etter hvert som jeg la dem i handlevognen. Da innkjøpene var over, satte jeg den lille maskinen tilbake på plass, skannet medlemskortet i COOP og betalte, uten å ha vært i kontakt med noen ansatte, verken i kassen eller andre steder. Den store OBS-butikken har betydelig færre betjente kasser enn tilsvarende butikker, hvor kundene ennå ikke har overtatt kassajobben. Ansatte i detaljhandelen er landets største yrkesgruppe, og de finnes i selv de minste samfunn. Hvorfor skulle ikke deres framtidsutsikter være godt lokalstoff? Som Birgit Røe Mathiesen viser i kapitlet om det usynlige arbeidslivet, er de ansattes perspektiv merkelig fraværende i det som finnes av økonomisk journalistikk. For de aller fleste avisers vedkommende utgjør de ansatte en betydelig større del av leserskaren enn arbeids­ givere og investorer, men som kilder er de kraftig underrepresenterte.

Lokaljournalistikkens klassiske grep er å domestisere nyhetene, å lete etter den lokale vinklingen. Det finnes ikke mye nyhetsstoff som er mer lokalt enn den enkelte lesers økonomiske og sosiale trygghet eller hens frykt for å bli det neste offeret for globalisering, sentralisering eller automatisering.

Lokalavisenes varige overlevelse er avhengig av at de gir leserne kunnskap til bedre å kunne forstå de prosessene som påvirker deres hverdag og økonomi. Økt korrupsjon eller høyere kommunale finanskostnader er langt fra de eneste konsekvensene dersom avisene ikke makter dette. Polariseringen og tendensene til strukturelt sammenbrudd i det politiske systemet i USA er langt på vei et resultat av den dramatiske ørkenspredningen i landets journalistikk. Norge er ennå i en helt annen situasjon, men det bør bekymre at sandflukten tiltar også her.

Kapittel 1

Viktig og undervurdert Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø

I dette innledningskapitlet gjør vi rede for hvorfor det er viktig å forske på den lokale journalistikken, som synes robust og motstandsdyktig i en krisetid.

Vi starter med å vise til den økte oppmerksomheten lokale medier har fått de siste årene, både gjennom forskning, i politikken og i det offentlige ordskiftet. I kapitlet gjør vi videre rede for de metodiske valgene som er foretatt i de studiene av lokal­journalistikk som presenteres i boka. Begrepene mangfold og blindsone og det teoretiske grunnlaget knyttet til medieøkologi som studiene er bygd på, blir også introdusert. På den måten bereder vi grunnen for de funnene og de disku­ sjonene som presenteres i kapitlene som kommer.

Lokale medier var lenge et underutforsket felt. Slik er det ikke lenger. De siste årene har lokale medier fått stor oppmerksomhet i forskning så vel som i politisk og offentlig debatt. Nyere medieforskning har synliggjort lokaljournalistikkens rolle i samfunnet og rettet oppmerksomhet mot konsekvensene av journalistiske blindsoner. I mediepolitikken dreies mer av støtteordning­ ene mot lokale medier. Gjennom stortingsmeldinga Mangfald og armlengds avstand (St.meld. nr. 17, 2018–2019) omprioriteres den statlige medie­ støtten til de riksdekkende meningsavisene til fordel for små, lokale medier.

Begrunnelsen er at lokalmediene anses som sentrale aktører for å sikre et godt lokaldemokrati og for å skape engasjement og tilhørighet i det enkelte lokalsamfunn. I stortingsmeldinga kan vi blant anna lese: «dersom det ikkje finst redaksjonelt styrte medium som følgjer regionale og lokale forvaltingsnivå og maktstrukturar i samfunnet tett, kan det svekkje demokratiske funksjonar og informasjonsfridommen til den enkelte borgaren» (s. 64).

I den allmenne samfunnsdebatten har lokale medier fått oppmerksomhet i en offentlighet preget av spenninger mellom sentrum og periferi, mellom elite og «vanlige folk». Denne økende interessen fra flere hold vitner om både et engasjement for og en anerkjennelse av lokaljournalistikken. I likhet med Nielsen (2015a) mener vi at kunnskap om lokaljournalistikk er nødvendig for å forstå dens rolle og betydning. Lokale medier har klart seg relativt bra til tross for mange år med mediekrise og nedbemanninger, og framstår motstandsdyktige i ei tid hvor rammebetingelsene endres. Det gjør lokaljournalistikken til et sentralt og viktig forskningsfelt. Kunnskap er også avgjørende for å kunne analysere de utfordringene lokaljournalistikken møter i en globalisert og digitalisert verden.

Målsettingen med denne boka er nettopp å bidra med kunnskap. Boka bygger på et større forskningsprosjekt, med tittelen «Blindsoner og mangfold – det lokale medielandskapet i Norge». Det er lett å mene mye om lokal journalistikk, både å bejuble dens viktighet og å kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Men hva inneholder den egentlig? Hva formidler de lokale og regionale mediene, og hva formidler de ikke? Slike spørsmål tar denne boka sikte på å gi mer utfyllende svar på. De overordnede forskningsspørsmål­ene er: Hva handler norsk lokaljournalistikk om? Hvordan bidrar de lokale og regionale mediene til mangfold, og hvilke blindsoner og medie­ skygger finner vi? Videre ønsker vi å diskutere lokalmedienes rolle innafor et medie­økologisk teoretisk rammeverk, og i lys av begrep som mangfold, blindsoner og medie­skygger. Mangfold er både et mediepolitisk mål og sam16

tidig et honnørord. Blindsoner er motsatsen, og representerer noe negativt.

Det som befinner seg i blindsonen er ikke synlig for oss. I boka diskuterer vi på hvilke måter de lokale og regionale mediene bidrar til mangfold, og hvilke blindsoner eller medieskygger som finnes. Videre er vi opptatt av hva dette betyr i et samfunnsmessig og demokratisk perspektiv.

Gjennom 14 kapitler skal vi presentere ulike sider ved lokaljournalistikken: hva den inneholder, hvem som kommer til orde og hvordan innholdet blir presentert – både med hensyn til sjanger, bildebruk og bruk av nettets interaktive muligheter. Videre skal vi gi innblikk i erfaringer og profesjonelle vurderinger hos lokaljournalistiske aktører. Vi skal diskutere hvorvidt lokaljournalistikken er viktig, og utforske hvilken samfunnsrolle den spiller, både i et historisk og et nåtidig perspektiv. Men først skal vi i dette innlednings­ kapitlet gjøre rede for noen sentrale begrep og det teoretiske perspektivet vi legger til grunn for våre analyser. Vi skal ta for oss den kunnskapen forskning­en om lokale medier har gitt, før vi presenterer den norske mediestrukturen og gjør rede for det empiriske datagrunnlaget boka er basert på.

Aller først starter vi med begrepene.

Mangfold – demokrati og ytringsfrihet Mangfold og demokrati er ord som ofte brukes i diskusjonen om lokale medier. I dette ligger det en forståelse av at et demokrati trenger lokale medier som en uavhengig kontrollinstans. Idealet om den fjerde statsmakt er sentralt i mediepolitikken (Syvertsen, 2004, s. 78). Og for at mediene skal kunne bedrive kontroll og overvåking av maktutøvelse i samfunnet, trengs det et mangfold av medier på så mange geografisk avgrensede områder som mulig.

Mangfold er synonymt med rikdom, variasjon, diversitet og mange­ sidighet. Mediemangfold er et mediepolitisk mål, både i den nyeste medie­ meldinga så vel som i eldre mediepolitiske dokument (Syvertsen, 2004, s.

75). Mangfold gjelder både medieaktører, eiermangfold, geografisk mangfold og antall selvstendige redaksjoner (NOU, 1995:3), og det handler om variasjon i tilbud og innhold. I dette perspektivet kan det selvsagt stilles spørsmål ved om ikke nettopp mangfoldet rammes ved at de meningsbærende avisene får mindre støtte, slik mediemeldinga i 2019 legger opp til. I sin hørings­ uttalelse til mediestøttemeldinga advarer Norsk Journalistlag mot at ei viktig 17

satsing på lokalmediene skal skje på bekostning av meningsaviser og nummer to-­aviser i byene, fordi begge er viktige for å opprettholde det mediemangfoldet som er målet.1 Mangfold antas som et fundament for et sunt demokrati (Barnett og Townend, 2015), med redaktørstyrte medier som en av grunnsteinene.

Nyhetsmedienes samfunnsverdi er knytta til meningsdanning og offentlighet, maktkritikk og styrking av språk, identitet og kultur (St. meld. nr. 17, 2018–2019, s. 5). På et lokalt plan er det lokalmedienes rolle å ivareta disse oppgavene. Mediepolitikken definerer selvsagt viktige rammevilkår for journalistikken, men også politiske beslutninger på andre områder kan få betydning. For eksempel vil regjeringas forslag om å endre postloven få stor betydning for mange lokalaviser. Når antallet dager med postombæring reduseres, blir det vanskelig å nå ut til leserne.2 Mangfold er også knyttet til ytringsfrihet. Mediemeldinga fra 1992 slår fast at «Den fremste føresetnaden for reell ytringsfridom er eit mangfald av frie og uavhengige medium» (St.meld. nr. 32, 1992–93, s. 36). Det regjeringsoppnevnte Mangfoldsutvalget kobler ytringsfrihet til avsendermangfold, innholdsmangfold og bruksmangfold (NOU, 2017:7, s. 19). Demokratiet forutsetter med andre ord en offentlighet som binder de styrende og befolkningen sammen, og hvor borgerne har tilgang til god, kvalitetssikret informasjon som gir folk makt til å styre samfunnet gjennom ulike former for offentlig debatt og deltakelse (Aalberg, Elvestad og Skogerbø, 2015, s. 23). Mediene represent­erer på denne måten det demokratiske forumet der ideer formidles og den offentlige debatten foregår (Hess og Waller, 2017, s. 8). Som Aldridge (2007, s. 16) sier: «Providing public information and an arena for its discussion is not simply something that involves news media; it is what they are.»

Ifølge McNair (2018) er offentlighet et nøkkelbegrep for å forstå nyhets­ medienes rolle i demokratiet: Journalistikken rapporterer og informerer, analy­serer og fortolker og gir mening til en kompleks virkelighet. Den overvåker makta, deltar i offentlig debatt og representerer borgerne overfor myndigheter og autoriteter (s. 164). I en lokal sammenheng er det de lokale mediene som fyller denne rollen. De bidrar til at innbyggerne holder seg orient­ert, og er viktige arenaer for fri meningsdannelse og diskusjon (Mathisen og Morlandstø, 2018b, s. 23).

1

2

«Norsk Journalistlags vurdering av St.meld. nr. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid. Høringsuttalelse til Stortingets familie- og kulturkomite» 29. april 2019. https://lla.no/nyheter/lla-mbl-ber-stortinget-bidra-flest-mulig-far-avisen-nar-postloven-endres/ [Lest 12.06.2019].

18

Man kan reise innvendinger mot et så sterkt normativt perspektiv på medienes samfunnsrolle. Et slikt perspektiv kan bidra til å glorifisere og skjønnmale hvordan mediene, som også er kommersielle bedrifter med krav til lønnsomhet og inntjening, faktisk fungerer. Nyhetsmediene skal tjene både børsen og katedralen, det kommersielle og det ideelle. Denne motsatsen kan lett bli underkommunisert blant store og tidvis svulstige ord om demokrati og mangfold. Det produseres mye journalistisk innhold der samfunnsnytten ikke er stor. Journalistikkens selvpålagte samfunnsoppdrag kan diskuteres (Bjerke, 2011). Ifølge de nederlandske forskerne Broersma og Peters (2017) har forskninga vært altfor opptatt av å beskrive medienes ideelle rolle, og bør i større grad se på hvordan publikum faktisk bruker journalistikken.

Wahl-Jorgensen (2017) er inne på noe av det samme når hun sier at det trengs mer kunnskap om hvilke funksjoner nyhetsmediene faktisk fyller i folks liv.

Journalistikken produseres under ulike og skiftende økonomiske vilkår, men dens betydning som samfunnsinstitusjon kan likevel ikke reduseres til en ren økonomisk markedstransaksjon mellom kjøper og selger (Allern og Pollack, 2016, s. 33–34). Journalistikken er en sentral samfunnsinstitusjon, utstrakt i tid og rom, som fyller noen bestemte behov og består av noen handlingsmønstre som er gjenkjennbare utover den enkelte mediebedrift (Cook, 1998; Allern, 2001a; Bjerke, 2009). Slik har den en kollektiv nytte, med et innhold som tilhører den offentlige sfæren (Allern og Pollack, 2016, s. 33–34).

Lokalmedienes rolle En grunnleggende del av journalistikkens kollektive nytte er knyttet til det kritiske oppdraget, ofte beskrevet som vaktbikkjeidealet eller rollen som den fjerde statsmakt. Vi sier gjerne at oppgaven til lokalmediene er todelt – mediene skal være kritiske til maktutøvelse i samfunnet og samtidig skape tilhørighet og samhold. Vi kaller dette doble oppdraget for «lim og lupe»­-oppdraget. Å være et lim betyr å være patriot og skape identitet og samhold i lokal­ samfunnet, mens å være lupe betyr å påta seg vaktbikkjerollen overfor de som utøver makt (Mathisen, 2010; 2013; Nielsen, 2015a).

For lokale medier er dette doble oppdraget både viktig og utfordrende.

Lokaljournalistikken møter ulike og til dels motstridende forventninger fra sin omverden. Å være vaktbikkje er et grunnleggende prinsipp for uav19

hengige medier, samtidig kan dette være vanskelig for en lokaljournalist.

Lokaljournalisten er nær sine kilder – ja, endog selv en del av det samfunnet hun kritisk skal undersøke. Journalisten kan derfor komme til å møte seg selv i døra og noen ganger måtte utøve kritikk overfor venner og bekjente. Lokalmediene forventes likevel å være en god nabo, med lokaljournalister som bryr seg om lokalsamfunnet, anerkjenner dets verdier og prioriterer løsninger vel så mye som problemer i dekningen (Nielsen, 2015a, s. 12). Publikum ønsker en lokal journalistikk som bidrar til integrasjon, gir inspirasjon og løfter fram gode eksempler, forvalter den lokale hukommelsen og bidrar til tilhørighet og samhold (Costera Meijer, 2010). Denne formen for «community build­ing» kan tidvis kollidere med forventninger om å være en kritisk, uavhengig vaktbikkje.

Dette bringer oss over på den oppmerksomheten lokaljournalistikken får i det offentlige ordskiftet. Lokalmediene, og spesielt de små lokalavisene, får jevnlig kritikk for å være ukritiske lokalpatrioter (Nygren, 2003; Mathisen, 2010, 2013; Nielsen, 2015a; Svith mfl., 2017). Dette har flere ganger vært tema i den offentlige debatten.3 Debattene følger gjerne et likt mønster, der noen kritiserer lokalmediene for å være for nære, tette, ukritiske og ufarlige, og lokalpressens egne aktører deretter kommer på banen og forsvarer seg.

Mediekritiker og frilansjournalist Anki Gerhardsen har flere ganger kritisert lokalmediene for å være ukritiske. «Alle sier lokalpressen gjør en så utrolig viktig jobb, men er det virkelig sant?», skrev hun i Aftenposten i 2016.4 Høsten 2018 gjentok hun kritikken, og da med utgangspunkt i en foreløpig presentasjon av den undersøkelsen som denne boka er basert på.5 I denne siste debatten kom konserndirektør i Amedia Anders Opdahl på banen med følgende påstand: «Lokalaviser er mer enn avsløringer».6 Her er han inne på det andre oppdraget som mediene har, nemlig det patriotiske oppdraget eller lim-funksjonen. Engan (2015, s. 17) kaller dette for det andre samfunnsoppdraget, og beskriver at det består i å binde innbyggerne sammen.

Lokalmediene har altså en vel så viktig oppgave som å være vaktbikkje: å ta vare på lokalsamfunnets perspektiv, bygge fellesskap og identitet og skape tilhørighet – et oppdrag som gjerne blir kritisert for å være både tannløst og i lomma på kildene. Uansett – gjentakende oppmerksomhet i den offentlige 3

4

5 6

Se blant annet kronikkene «Den vanskelige nærheten» av Knut Olav Åmås, Aftenposten 18.10.2007, «Dei sløve lokalmedia» av Anne Viken, Klassekampen 22.09.2008, og «Lokalavisar må dekkje heile spektret» av JanMagne Ulstein, Bergens Tidende 09.08.2008. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/xRPyR/Medierevisjonen-Derfor-far-ikke-DIN-avis-SKUPprisen--Anki-Gerhardsen [Lest 20.05.2019].

«Mye sport og lite kritisk tenkning. Lokalpressen svikter sitt samfunnsoppdrag», Aftenposten 18.11.2018.

«Lokalaviser er mer enn avsløringer», Aftenposten 21.11.2018.

20

debatten er et tegn på at lokaljournalistikken engasjerer og betyr noe. Som den tsjekkiske medieforskeren Waschková Císařová (2017b, s. 19) sier: «Locality has in its nature something irresistible, that plays on a string of emotions.»

Lokaljournalistikken har fått økende oppmerksomhet i ei tid der den offentlige debatten i Norge er preget av flere sterke spenninger og konflikt­ linjer mellom sentrum og periferi, mellom eliter og vanlige folk. Den politiske debatten i 2019 var preget av motsetninger mellom sentralt og lokalt nivå, og en diskusjon om sentralisering som satte sitt preg på valgkampen fram mot kommune- og fylkestingsvalget. Både sykehusstruktur og organiser­ing av høyere utdanning kan stå som eksempler på saker der temperaturen i den offentlige debatten er høy, og der motsetningene står mellom lokal­samfunn som kjemper for å beholde velferdstilbud de ikke vil miste, og sentrale myndigheter som argumenterer for at større enheter gir bedre kvalitet.7 Vi ser at partier som gikk aktivt mot sentralisering fikk større valgopp­ slutning ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.8 Nå skal vi selvsagt være varsomme med å bruke et kort tidsbilde i den offentlige debatten som forklaring på en økende interesse for lokaljournalistikk. Likevel er konfliktlinjen mellom sentrum og periferi helt sentral når vi diskuterer lokalmedienes posisjon. Denne konfliktlinja har historisk vært en av de mest markante og viktigste skille­linjene i norsk politikk (Rokkan, 1987), og lokalmediene har på mange måter vokst fram langs denne skillelinja. Deres dekning av saker som angår skillet mellom sentrum og periferi kan knyttes til en form for lokalisme, der det å forsvare lokale interesser og lokalt forankrede institusjoner overfor sentrale myndigheter anses som en viktig oppgave (Mathisen, 2014).

Elitedebatten er verdt å nevne. Motsetningene mellom elite og vanlige folk er et sentralt tema i den offentlige debatten, som også inkluderer mediene.

Mediene får kritikk for å være for tett koblet på samfunnets eliter, og i liten grad ha lytteposter blant «vanlige folk» (se blant annet Bjerke og Fonn, 2019).

I denne sammenhengen kan lokalmediene oppleves å være nærmere og tettere på vanlige folks hverdag enn de store, mer eliteorienterte mediene.

Som sagt har både nasjonal og internasjonal medieforskning gitt lokaljournalistikken økt oppmerksomhet de siste årene. Internasjonalt har Nielsen (2015a), Hess og Waller (2017) og Waschková Císařová (2017a) gitt viktige og nye bidrag til forståelsen av lokale medier og lokal journalistikk.

7

8

https://www.ranablad.no/helgelandssykehuset/helgeland/nyheter/hoie-svarte-i-stortinget-om-sykehus-det-erapenbart-at-det-ikke-er-befolkningsgrunnlag-pa-helgeland-for-to-store-akuttsykehus/s/5-42-526893. [Lest 21.05.2019]. https://www.nrk.no/norge/senterpartiet-storst-i-129-kommuner_-_-det-var-mange-som-lo-av-oss1.14697861[Lest 16.09.2019].

21

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier.

Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Forfatterne i denne boka tar for seg en rekke sider ved den lokale og regionale journalistikken, slik som dekningen av arbeidslivet, kilde- og billedbruk, nettjournalistikk og kjønnsrepresentasjonen i mediene.

Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten?

Hvordan bidrar de lokale og regionale mediene til mangfold, og hvilke blindsoner og medieskygger finner vi?

Boka er basert på forskningsprosjektet Blindsoner og mangfold – det lokale medielandskapet i Norge, som består av intervjustudier og en innholdsanalyse av 24 lokale og regionale medier. Seks forskere fra forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet har gjennomført prosjektet. Bokas redaktører er førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen og professor Lisbeth Morlandstø.

ISBN: 978-82-8104-359-6

Orkana Akademisk

www.orkana.no