En innføring i røntgenbildetaking

En innføring i røntgenbildetaking med radiograf Erik Haro

I utgangspunktet er oppskriften på å ta gode røntgenbilder enkel, men som ved matlaging kan samme oppskrift gi et meget varierende resultat. Derfor ble jeg bedt om å skrive litt om hva som er viktig når man skal ta, forhåpentligvis, gode røntgenbilder.

De to grunnleggende projeksjonene studentene skal lære seg før de forlater UTK er bitewing og periapikale bilder (her inngår selvsagt peilebilder og endo).

Et optimalt bitewing skal inkludere følgende: • Distalflaten på hjørnetannen i overkjeven skal være med • Alle approksimalrom i lateralsegmentene skal være med • Alle approksimalrom i lateralsegmentene skal være friprojisert (ortoradiell projeksjon) • Kroner og marginalt bein i overkjeve og underkjeve skal være med

På et periapikalt bilde skal hele tannen fremstilles fra occlusal-/ incisalplanet til 2-3 mm over rotspiss. Dette for også å fremstille periapikalt benvev. For å få til å oppfylle kravene for tilfredsstillende bilder har jeg valgt ut et par punkter der jeg mener det er rom for forbedring for de aller fleste.

Friprojeksjon

For å få friprojisert en eller flere tenner må sentralstrålen fra røntgenrøret gå parallelt med approksimalrommet/ene man ønsker å friprojisere. Når man undersøker pasienten klinisk, slik man jo alltid gjør før røntgenopptak, er dette en glimrende mulighet til å se på tannstillingen og merke seg hvordan man skal vinkle røntgenrøret. Den vanligste fellen å gjøre i er at man sikter vinkelrett på tennene i stedet for å sikte etter approksimalrommene og det vil ofte resultere i overlapp av en eller flere tenner.

“Tenk på hva du ønsker undersøkelsen skal gi svar på, og sikt deretter”

Plateplassering

Dette er et veldig viktig område, og kanskje underkommuniseres det hvor viktig dette faktisk er, fordi man tar bilder av dukker med unaturlig høy smerteterskel og alvorlig tungehypotoni når man lærer å ta røntgenbilder. Jeg tør påstå at dette er noe alle studenter kan bli bedre på. Her er tre punkter du kan tenke på neste gang du skal ta et røntgenbilde: • Sett inn platen fremme i munnen, så kan du flytte den bakover til ønsket plassering. • Husk at det IKKE er meningen at bildeplaten skal være så nære tennene som mulig. Platen skal plasseres med god avstand til tennene. Vær obs på torus mandibularis og pass på at hjørnene på røntgenplaten ikke presses mot alveolarbeinet.

Det er vondt! • På pasienter med lite plass eller dårlig gapeevne, skråstill platen når du fører den inn, og deretter finn riktig vinkel på platen. Hvor mye plass det er i munnhulen vil selvsagt variere veldig fra person til person og om det er barn eller voksne som sitter i røntgenstolen. Derfor er det viktig å velge riktig størrelse på bildeplaten slik at man får et bilde uten forvrengt geometri og unngår en negativ opplevelse for pasienten. Det viktigste når vi skal velge platestørrelse er at platen er stor nok til å gi oss den informasjonen vi trenger. I tillegg vil plasseringen avgjøre om vi får mulighet til å ta bilde med parallellteknikk eller om vi må bruke vinkelhalveringsteknikk. Derfor er det viktig at vi følger med at platen havner med den vinkelen vi hadde planlagt. Spesielt viktig er dette hos barn som kanskje har sitt første eller andre besøk hos tannlege/ tannpleier.

“Man skulle av og til tro at det var sjølvaste Midgardsormen man brøt meD”

Noe som ofte kan være til bry når man skal plassere bildeplaten, spesielt i underkjeven, er tungen. Man skulle av og til tro at det var sjølvaste Midgardsormen man brøt med, og det kan oppleves som en uoverkommelig oppgave å få plassert bilde riktig uten at det konstant blir kastet ut av posisjon. Tungen lever til tider sitt eget liv, men det finnes alltid råd. Man kan få pasienten til å flytte den til motsatt side når man plasserer platen for så sette inne bildeplaten. Eventuell lure inn platen mellom tunge og tenner og så skyve den bort. Det viktigste for å håndtere en lite samarbeidsvillig tunge er god og rolig kommunikasjon med pasient, bestemt plassering av platen og hvis det er vanskelig å slippe til kan man kan gjerne gi pasienten et glass med iskaldt vann, dette er også et veldig godt tips for pasienter som brekker seg lett.

Dessverre er det begrenset hva man får med i en liten artikkel, men jeg har forsøkt å gi to eksempler på ting der det er rom for forbedring for alle på UTK. Avslutningsvis ønsker jeg bare å oppfordre alle til å spørre veilederne om råd og tips. Prøv med forskjellige filmholdere og ikke vær redd for å gjøre feil, innenfor strålevernets grenser. Hva de grensene er får vi ta en annen gang!

Radiograf Erik Haro