OD2016
Temahefte
#snufortida
Snu fortida! Av Olav Brekke (20), leder for Operasjon Dagsverk
2
Ansvarlig utgiver Operasjon Dagsverk Kolstadgata 1 0652 Oslo Telefon 22 99 37 10 E-post od@od.no Web www.od.no Ansvarlig redaktør Olav Bjelland Brekke Redaktør Sigrun Ente Pengene kanaliseres gjennom Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Undervisningsheftet er utgitt med støtte fra Norad og Utdanningsdirektoratet Grafisk Design Designit® 3D-modeller Asbjørn Lote Trykk Fladby
Hvor du er født, hva du har lært og hvor du har vokst opp er alle viktige deler av din identitet. Alle gode og vonde opplevelser er med på å forme deg til den du er i dag. Jeg har gjort og sagt ting jeg er stolt av, men også ting jeg skammer meg over. Når man er ungdom gjør man gode valg og dårlige valg, men man lærer av de erfaringene man får. Muligheten til å være stolt av sin egen historie, men også kunne forme sin egen fremtid er viktig for ungdom. En fremtid vi ikke får være med å skape, er ikke en fremtid vi ønsker å leve i. Colombiansk ungdom har vokst opp i et samfunn der vold ofte blir brukt for å løse konflikt. Ungdom opplever at deres meninger ikke blir hørt og verdsatt. Spesielt hvis ungdoms meninger ikke passer inn i den fremtiden voksne forsøker å skape. Ungdom var ikke med på å skape konflikten i Colombia. De ønsker en fredelig fremtid uten vold, der deres rettigheter blir respektert og ungdoms meninger hørt. Fremtiden kan ikke skapes uten at colombiansk ungdom får være med på å forme den. Operasjon Dagsverk 2016 skal gi colombiansk ungdom opplæring om sine rettigheter og politisk påvirkning. Slik kan ungdom kreve sin stemme hørt. Ungdom vil kjempe for fred, ikke krig. Ved å lære om sin egen historie, identitet og rettigheter har ungdom nøkkelen til å skape fred i Colombia. Vi ungdommer skal snu fortiden og forme fremtiden!
” Ungdom vil kjempe for fred, ikke krig.”
3
I morgen er for sent Av Inga Marie Nymo Riseth, leder av SAIH
«Dere er morgendagens ledere», sier gjerne de voksne. Er du like lei av å høre denne setningen som meg? Det de egentlig mener er – lytt og lær, en dag er det deres tur til å ta over. Men vi er jo her nå, i dag. Ungdoms synspunkter er verdifulle og vi må kreve å bli hørt.
4
Ungdom og studenter har alltid stått fremst i kampen for forandring. Til tross for at det finnes organisasjoner som «Bestemødre for fred», vil jeg påstå at ungdom er den aldersgruppen som er mest engasjerte i å skape en rettferdig verden. Bare under Operasjon Dagsverk jobber 100 000 elever frivillig for et solidaritetsprosjekt som de selv har valgt. Det sterke engasjementet som finnes blant ungdom er unikt. Likevel er det de negative fremstillingene av ungdom som dominerer på verdensbasis. I Norge beskyldes vi ofte for å være late og bortskjemte. I mange andre land ses ungdom på som voldelige eller kriminelle.
Det er sjeldent at ungdoms rolle som fredsbyggere og deres innsats for å motvirke vold får oppmerksomhet. Derfor er det et stort steg i riktig retning at FNs Sikkerhetsråd i fjor vedtok en resolusjon som for første gang anerkjenner ungdoms rolle i fredsbyggende arbeid. Resolusjonen ber stater ta hensyn til ungdoms behov og synspunkter, og krever at ungdom inkluderes på alle nivåer i fredsprosesser. Arbeidet med å skape et fredelig og trygt Colombia vil ikke lykkes, hvis ikke ungdom inkluderes. Landet har vært herjet av borgerkrig i over 50 år- det er lenge! For 50 år siden var kanskje ikke foreldrene dine født en gang. Besteforeldrene dine hadde kanskje akkurat fått TV og bytta ut utedoen med innendørs vannklosett. Helt siden den gang har det vært borgerkrig i Colombia. Den langvarige konflikten har satt dype spor i landet, og preger hverdagen til dagens ungdom. Utdanning er det mest effektive våpenet som finnes for å endre samfunnet vi lever i. Gjennom god utdanning blir en i stand til å tenke selv og stille kritiske spørsmål til sin egen situasjon og måten samfunnet er organisert på. Det er da man oppdager at bare fordi noe «alltid» har vært gjort på en måte, så betyr ikke det at det er den riktige måten å gjøre det på. Kanskje vi kan gjøre det enda bedre!? Gjennom årets Operasjon Dagsverk skal ungdom i Colombia jobbe for å snu fortiden. Gjennom utdanning og rettighetsopplæring skal de sørge for at historien ikke gjentar seg, og bringe fred til Colombia og fremtidens unge.
”Det er ingen vei til fred, fred er veien” –Gandhi
Ved å jobbe på OD-dagen, kan du vise at ungdom ikke venter til i morgen med å ta lederskap. Vi gjør det i dag!
Velg utdanning som våpen for å endre samfunnet vi lever i.
Utdanning -det kraftigste våpenet Med utdanning som våpen, kjemper colombianske ungdommer for fred og demokrati. Gjennom å støtte dem i årets OD-prosjekt skal vi sammen vinne denne kampen. I over 50 år har det vært borgerkrig i Colombia.
6
Urettferdighet og ulikhet har ført til at geriljagrupper, paramilitære og den statlige hæren har kjempet mot hverandre i et halvt århundre. Midt i skuddlinja står colombianske ungdommer. Tusenvis har blitt tvunget til å bli barnesoldater, opplevd at skolen deres har blitt angrepet av militæret, eller blitt truet på livet fordi de har engasjert seg for et bedre samfunn. En fredsprosess er i ferd med å avsluttes, men et samfunn kan ikke gå fra konflikt til fred på et blunk. Et fredelig, demokratisk samfunn må bygges nedenfra.
For å få det til spiller utdanning av ungdom en avgjørende rolle. Med god utdanning og rettighetsopplæring kan ungdom bidra til å bygge samfunnet de ønsker seg. Slik kan man sørge for at freden blir langvarig. Gjennom Operasjon Dagsverk-prosjektet skal ulike organisasjoner i Colombia sørge for at ungdom får de verktøyene de trenger for å skape en ny fremtid. Organisasjonene skal jobbe både i skolen og utenfor skolen, og det er tre grupper som er i fokus for årets prosjekt: elever, urfolk og afrocolombianere. Ungdom er selv med på å bestemme både i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.
Slik skal årets OD-prosjekt styrke ungdom i Colombia
1. Ungdom skal gå på trygge skoler Skolen skal være en arena for læring, ikke militær rekruttering. Vi skal jobbe for at tidligere barnesoldater skal få komme tilbake til skolen og fullføre utdannelsen sin. Vi skal styrke ungdomsorganisasjoner som jobber for å beskytte elever mot overgrep. Gjennom å synliggjøre, dokumentere og anmelde overgrepene vil vi hindre at det skjer flere rettighetsbrudd. Fordi ingen skal være redd for å gå på skolen.
2. Ungdom skal ha kunnskap om sine rettigheter
Partene i konflikten
Staten, styrt av presidenten Juan Manuel Santos, sammen med regjeringen. Gerilja Flere geriljaer oppsto på 1950-tallet. De består av væpnede grupper, som kjemper for landrettigheter og en annerledes fordeling av ressurser. Den største geriljagruppen FARC er en del av fredsforhandlingene.
Paramilitære Grupper
Fakta om Colombia Hovedstad Bogotá Innbyggertall Under 50 millioner Human Development Index 0,711 (rangert som nr. 98) BNP per innbygger 7 762,97 USD (2012) Styreform Republikk
Befolkningen i Colombia er flerkulturell, og består av etterkommere etter europeiske innvandrere, afrocolombianere og urfolk. (Kilde: DANE, det colombianske statistikkbyrået): 3,4% Urfolk 10,6% Afrocolombianere
86% Mestiser (blanding av europeisk opprinnelse og andre)
Består av narkotikabander og jordeiere som gikk sammen for å bekjempe geriljaen og støtte staten. De er ikke part i fredsforhandlingene.
Urfolk er folkegrupper som bodde i Latin-Amerika når området ble kolonisert.
Alle partene i konflikten har brutt menneskerettighetene.
Afrocolombianerne er etterkommere av slaver som ble brakt til landet for 400 år siden for å arbeide i gruvene eller i landbruket.
Ungdom må kjenne sine rettigheter for å kunne gjøre krav på dem. Vi skal gi ungdom opplæring i egne rettigheter og i konflikthåndtering. Gjennom økt kunnskap, styrker vi ungdommens mulighet til å bidra til et mer rettferdig samfunn. Fordi ingen skal oppleve overgrep.
3. Ungdom skal påvirke politikk og være med å bestemme Ungdom skal ha rett til å engasjere seg, uten å frykte for liv og helse. Vi skal støtte ungdomsorganisasjoner som arbeider for å fremme fred og demokrati og utdanne flere ungdomsledere. Ungdom er ikke bare fremtidens ledere, de er viktige aktører for endring her og nå. Gjennom opplæring i politisk påvirkning skal vi gi ungdom kunnskap om hvordan de kan utfordre sine myndigheter. Fordi ingen skal trues til taushet.
7
En mer rettferdig fremtid
Flere paramilitære grupper går sammen for å danne AUC «Colombias forente selvforsvarsstyrker»
Samtaler om fred mellom regjeringen og den største geriljagruppen FARC starter i Oslo.
2003 2000 1997
AUC formelt avvæpnet, men overgrepene fortsetter.
1966 1964 1958
Av Eva Maria Fjellheim, programrådgiver i SAIH
Live Bjørge, programrådgiver i SAIH
1948
Visste du at… I Colombia er myndighetene og FARC-geriljaen i ferd med å inngå en historisk fredsavtale. Men en avtale betyr ikke automatisk fred i et land som har lidd over 50 år med krig. Konflikten har satt dype spor og landet er fortsatt preget av fattigdom, vold, diskriminering og urettferdighet. Elevorganisasjonen i Colombia jobber for å fremme et forslag om «en skole mot krig, for fred og demokrati». Det innebærer blant annet at myndighetene må satse mer på utdanning og mindre på krig i statsbudsjettet. De krever at utdanning må være av god kvalitet, offentlig, og tilgjengelige for alle. «Vi må lære om vår historie og årsakene til krigen», sier Deisy, leder for elevorganisasjonen i Colombia. Deisy er opptatt av den historien som ikke blir fortalt i klasserommene i Colombia. Om hvordan den rike eliten har gjort seg enda rikere på bekostning av urfolks landområder. Om hvordan afrocolombianerne har blitt behandlet som slaver nederst på rangstigen i samfunnet. «Vi har et samfunn som er grunnleggende diskriminerende», understreker hun.
Rasisme og ekskludering preger det colombianske samfunnet. Særlig urfolk og afrocolombianere blir diskriminert. «Øyeblikket er nå», sier afrocolombianske Mauren. «Forhandlingene må ha et fokus på hvordan vi kan bygge et nytt land. Dette er en mulighet til å inkludere de ulike etniske gruppene i Colombia, og for at resultatet blir best mulig for flest mulig.» Det er verken norske diplomater, colombianske myndigheter eller geriljaen som skal bygge fred i Colombia. Vi må satse på Deisy og Mauren, og annen ungdom som er opptatt av å påvirke landets fremtid. «Ingen utdanner andre, vi utdanner oss sammen», sa den kjente pedagogen Paulo Freire. Han mente at utdanning leder til frigjøring når vi utfordrer systemet som undertrykker oss. SAIH er opptatt av at ungdom og elever skal få den nødvendige kunnskapen for å endre sin egen fremtid. Ikke bare i klasserommet, men også i hjemmet og i sine lokalsamfunn. Det forutsetter at ungdom får god utdanning og opplæring som gjør dem rustet til å møte utfordringene som venter dem i fremtidens Colombia.
Flere mislykkede fredsforsøk og blodige kamper mellom geriljaen, staten og paramilitære grupper. Både geriljagruppene og paramilitære får penger fra narkotikahandel.
1970 Borgerkrigen mellom regjeringen og geriljaene starter.
8
2012
Da spanjolene kom bodde det 3-4 millioner urfolk i Colombia. Over 220.000 mennesker har mistet livet som følge av borgerkrigen. Mer enn 6 millioner colombianere er flyktninger i sitt eget land. Colombia er på andreplass over alle land i Latin-Amerika med størst forskjell mellom fattig og rik. Det er en av de viktigste grunnene til krigen. Norge har en sentral rolle i fredsforhandlingene mellom geriljaen og regjeringen som foregår på Cuba. Partene må bli enige om fem punkter for å få fred: — Retten til jord — Løsning på narkotikaproblemet — Politisk deltagelse — Få en slutt på våpenbruk — Ofrenes rettigheter
Les mer her: http://bit.ly/25LtBSe
Oppgaver til denne siden finner du på http://bit.ly/1UolWxH
1903 1899
Den største geriljagruppen oppstår. FARC «Colombias revolusjonære væpnede styrker». Enda en blodig borgerkrig om makten i Colombia. Borgerkrigen blir omtalt som «La Violencia». 300.000 mennesker mistet livet før politikerne blir enige om en maktfordeling seg imellom, men noen grupper blir utestengt fra politikken. Disse gruppene blir senere kjent som gerilja. Borgerkrig 120.000 mennesker mister livet.
1851
Slaveri blir forbudt ved lov.
1819
Colombia blir frigjort av Simon Bolivar.
1525
Spanjolene starter kolonialiseringen av Colombia.
1499
De første spanjolene kommer til kysten av Colombia for å lete etter gull.
9
Veien til Fred! Spillinstruksjoner
39 70
42 4
2
7 8 9 49
1
77
24
78
75
25
61
48
5
79 62 26
6
43 3
44 45 46 47
74 80
27
63
Fred!
Du klarte det til
73
72
41
69
71
40
Dette er et spill utviklet av ungdommer i Colombia. Hensikten med spillet er å illustrere utfordringer colombiansk ungdom møter og hva som kan gjøres for å skape en bedre fremtid. Colombia er sterkt preget av en lang borgerkrig og en stor kultur for vold. I spillet skal spillerne sammen kjempe seg fremover mot freden. Siden man kjemper sammen kan fordeler og ulemper ramme alle spillerne. Lykke til!
38 37 36 68 67 64 29 28
66
34
35
33 65 30
Fordeler
31
32
Til spillet trenger du: — En brikke til hver spiller. (Max åtte spillere per brett). — En terning.
Stasjon 8 En demonstrasjon for afrocolombianere sine rettigheter får nasjonal oppmerksomhet og gjennomslag. Gå syv steg frem. Stasjon 12 Lokalsamfunnet deres får tilbake landrettighetene til dalen du bor i. Dere kan nå trygt bo der dere bor. Alle spillere går frem ti steg. Stasjon 20 Dere arrangerer en festival, som setter fokus på urfolk sine tradisjoner og musikk. Alle spillere rykker frem fem steg.
Stasjon 28 Du blir invitert på et aktivistkurs og får opplæring om rettighetene du har som student. Nå er du bedre rustet til å kjempe for en bedre skolehverdag. Kast en gang til. Stasjon 36 Du får undervisning på skolen tilpasset ditt urfolks språk og tradisjoner. Rykk frem tretten steg.
Hindringer
Stasjon 5 Som en person med urfolksbakgrunn blir du trakassert på skolen. Siden du må skjule din kultur og identitet, må du stå over en runde. Stasjon 14 Militæret kommer på skolen din og krever at du gjennomfører førstegangstjeneste. Du får ikke fortsette med utdanningen din, stå over en runde. Stasjon 33 Dere arrangerer en demonstrasjon for afrocolombianere sine rettigheter. Opprørspolitiet slår dere ned med tåregass og batonger. I etterkant blir dere fremstilt som en terrorister og geriljamedlemmer. Alle spillerne må gå tilbake der man sto sist. Stasjon 41 Du mottar et trusselbrev fordi du har kritisert en fremtredende politiker for å drive med korrupsjon. Gå tilbake til start. Stasjon 44 Et selskap starter gruvedrift i området dere bor og forurenser drikkevannet deres. Alle spillerne må gå ti steg tilbake. Stasjon 50 Du skulle egentlig få holde en tale i kommunestyret, men ble nektet fordi du er en kvinne. Gå tilbake femten steg. Stasjon 56 Et stort selskap ønsker å bygge en gruve i området du bor. Du har nektet å flytte vekk fra området og etter en stund dreper en paramilitær gruppe nabofamilien. Du flykter i frykt for ditt eget liv og må stå over to runder. Stasjon 73 Et stort selskap ønsker å bygge en havn der dere bor. Dere blir jaget bort fra hjemmene deres uten å få tildelt et nytt bosted. Alle spillere må gå tilbake tjue steg.
16
15
14
13
Stasjon 78 Du mottar en telefon, der du får beskjed om at moren din vil bli drept hvis du ikke stopper aktivismen din. Gå tilbake til nærmeste medspiller.
17
55
54
53
11 10 51 12
50 52
18 19
21 22
20
56
76
57 58 59 60 23
Stasjon 48 En bedrift ønsker å starte gruvedrift i området du bor i. Etter flere streiker og demonstrasjoner får dere avskaffet gruveprosjektet. Gå ti steg frem og kast terningen en gang til. Stasjon 52 Staten arresterer medlemmer av en voldelig paramilitær gruppe. Samfunnet har blitt tryggere å leve i og alle spillerne kan rykke femten steg frem. Stasjon 61 Lokalsamfunnet deres har slitt med voldskultur. Sammen arrangerer dere et kurs i fredelig konflikthåndtering for ungdommene i lokalsamfunnet. Voldstallene synker og alle spillerne kan gå frem ni steg. Stasjon 68 Et selskap ønsker å bygge hotell i området du bor. Du går i dialog med selskapet og myndighetene. Etter møtet velger de å flytte byggeprosjektet et annet sted. Gå åtte steg frem.
Vi erklærer
Fred
Vi skaper dagens historie
mot krigen!
Av Juan Rafael Aguado Ospina (16), aktivist i ANDES
Ungdom og elever har et stort ansvar.
I dag får ikke ungdom være med å bygge landet videre.
Vi kan ikke tillate oss å miste, eller å glemme arven fra de som ga sine liv for å kjempe for våre rettigheter. Vi kan ikke glemme de som aldri mistet håpet, de som aldri mistet motet, de som turte å si sin mening.
Samfunnet gir ikke rom til det. Da jeg var 14 år ble jeg med i elevorganisasjonen ANDES, og fikk kunnskaper om mine rettigheter som elev. Da forsto jeg at hvis vi styrker kunnskapen og utdanningen til ungdommene, kan Colombia bli mye bedre.
De som inntil sitt siste åndedrag hevet sin stemme for å forsvare at man kan være lykkelig. 12 Av Deisy Aparicio (22), leder i Elevorganisasjonen ANDES
De vonde erfaringene fra krigen er ikke lett å fjerne. Generasjoner har vokst opp med vold og usikkerhet som følge av krigen. Mange er redde for å bli forfulgt på grunn av meningene sine. I dag vil jeg ta et oppgjør med de vonde minnene. Til tross for en hverdag i krig, er elever i Colombia fulle av håp, glede og drømmer om et bedre Colombia. Vi vil ikke bli stoppet av autoritære skoler og militarisering. Vi har ikke gitt opp den vanskelige oppgaven med å skape en skole, og et samfunn som er mer menneskelig, hvor ulikheter blir respektert og hvor rettferdighet og likeverd blir satt først. I Colombia er mer enn 1,5 millioner barn ekskludert fra barneskolen og mer enn 3,8 millioner ungdommer er ekskludert fra høyere utdanning. Det er dette som inspirerer oss i vårt arbeid som elevorganisasjon.
Retten til å være annerledes er retten til å forandre verden. Vi må forandre systemer som skaper undertrykkelse, diskriminering og diktatur. I dag har vi et system som ikke tillater oss å leve fritt, dette skaper et land uten glede.
Elevorganisasjonen ANDES har gjort meg til den personen jeg er i dag. Jeg er mer bevisst på utfordringene vi har i Colombia, men samtidig tør jeg å ta ordet og heve stemmen for å fortelle makta at vi kjemper mot deres urettferdighet. Livet mitt har blitt en kamp for et bedre utdanningssystem. Jeg er overbevist om at ingen aksjon, debatt, protest eller forslag er forgjeves. Selv om det er dagligdags å bli stemplet som revolusjonær og terrorist. Gjennom å organisere skolene, streike, organisere møter og forsamlinger skal vi gjenreise studentbevegelsen i Latin-Amerika og i resten av verden! I Colombia ligger flere paramilitære på lur, og vi bruker vår kreativitet og styrke for å fortsette mobiliseringen mot krig og vold. Dette er viktig fordi Colombia ikke kan garantere for våre rettigheter. Mer enn 2,3 millioner barn og ungdommer risikerer å forlate skolen fordi valget står mellom å ha mat på bordet, eller å studere.
Vi elever er fratatt en glede, gleden ved å studere. En glede som er motiverende og som skaper våre drømmer. Vi drømmer om muligheten til å gå på skolen og få en utdanning. Vi må gi utdannelse til alle elever som ønsker seg frihet, ønsker å lære, ønsker å delta, og som ønsker seg en trygg hverdag.
Kampen for utdanning er en del av kampen for demokrati og fred. Jeg er sikker på at et rettferdig utdanningssystem som respekterer menneskerettigheter og ulikheter vil bygge opp under en langvarig fred. Skolen må bidra til å motvirke vold, ekskludering og diskriminering. På den måten kan utdanning være en garanti for at borgerkrigen ikke blir repetert. Derfor vil ANDES erklære fred mot krigen!
Visste du at…
«Om dagens ungdom ikke påtar seg ansvaret for å lede sitt eget land, kommer ingen andre til å redde oss.»
Den skolen vi drømmer om burde ikke være umulig. Den burde være en rettighet. Vi elever har forståelse av dagens situasjon, og vi vet hvilke løsninger som trengs. Det er vi som må gjøre endringene. Det er vi som skaper dagens historie.
Ungdom i Colombia har rett til å nekte å gå inn i militæret. Likevel blir mange tvunget inn i hæren mot sin vilje. Ungdom i Colombia som kjemper for sine rettigheter blir ofte truet av paramilitære eller andre væpnede grupper. Ifølge statistikken over ofre for konflikten har 42.000 ungdommer mottatt trusler. I tillegg finnes det store mørketall.
— Jaime H. Garzon
Vi er elever, akkurat som andre elever i verden, vi har bare vanskeligere forutsetninger. Vi ønsker oss en trygg skole, der du blir akseptert uansett hvem du er. Det er en skole der håpet vokser og gleden er større en redselen. Det er en glede som er så smittsom at alle elever vil gå på skolen hver eneste dag.
13
Angrep på urfolks kollektive rettar
Urfolks kamp
Av Roy Krøvel, professor i journalistikk med doktorgrad i historie om Latin-Amerika
I fjell og dalstrøk i fylket Cauca i Colombia har urfolk styrt seg sjølve i 25 år. Der har dei bygd opp eit eige skulesystem og eit helsevesen på eigne premiss. Til og med eit lite universitet har dei skipa. På mange måtar er Cauca det fremste dømet på kva urfolk i Latin-Amerika har fått til sidan Operasjon Dagsverk i 1992 medverka til å gjere urfolks kamp i Latin-Amerika betre kjend her heime. 14
Samstundes freistar geriljagruppene å etablere kontroll over territorium der urfolk i dag har styringa. Men aller mest er dei kollektive rettane utsette for angrep frå kriminelle organisasjonar som ynskjer å kvitvaske narko-pengar gjennom å kjøpe opp landområder eller ta over jordbruksproduksjon på landsbygda. Ofte vil dei helst bruke jorda til å produsere kokain. Urfolk får ikkje lov til å medverke direkte i forhandlingene som no går føre seg på Cuba om ein fredsavtale mellom geriljaorganisasjonen FARC og den colombianske regjeringa. Det er ikkje rart at urfolksorganisasjonar er urolege. Korkje geriljaorganisasjonane eller regjeringa er spesielt interessert i å verne om urfolks kollektive rettar. Kollektive rettar vert av næringslivet sett på som eit hinder mot fri handel med jord og varer.
I dag er dei kollektive rettane til urfolk under angrep frå mange kantar. På den eine sida står store selskap som ynskjer å utvinne naturressursar i områda til urfolk. For urfolk er det både ei velsigning og ei forbanning at dei held til i område som ofte er rike på alle slag ressursar, slik som skog, vatn og dyreliv, men også slike som mineralar, edelstein, olje og vasskraft. Colombianske styresmakter vil gjerne auke investeringane i næringslivet for å sette fortgang i økonomien. Difor har dei inngått ei rad handelsavtalar med land rundt omkring i verda, til dømes Noreg.
Menneskerettigheter Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle mennesker har, uansett kjønn, religion, alder eller nasjonalitet. De sikrer blant annet urfolks rett til å bevare og styrke sine egne institusjoner, kultur og tradisjoner. De forbyr også diskriminering mot urfolk og fremhever deres rett til å delta i alle saker som angår dem. Oppgaver til denne siden finner du på http://bibliotek.od.no/oppgaver-videregaende
Noreg spelar fleire roller enn berre «tilretteleggar» for fred i Colombia. Oljefondet har til dømes investert stort i Colombia. Avkastinga frå oljefondet sine investeringar i land som Colombia er avhengig av at kapitalen får utvidast til stadig nye områder med nye ressursar som kan utvinnast eller utbytast. Friviljuge organisasjonar i Colombia fryktar at nye konfliktar blir provoserte fram der bønder vert drivne frå jorda av selskap som skal utvinne naturressursar. Svært mange av desse fattige bøndene er urfolk i områder som nettopp Cauca.
Fakta Rundt fem prosent av verdens befolkning er urfolk. Urfolk har ved en feil har blitt kalt indianere. Det var fordi den europeiske oppdagelsesmannen Kristoffer Columbus trodde han hadde kommet til India da han kom til Amerika i 1492. Kontinentet fikk navnet Amerika først i 1507 etter den italienske geografen Amergio Vespucci.
Nasafolket er en av urfolksgruppene som har lidd under den blodige borgerkrigen i Colombia. Mens fredsforhandlingene foregår på Cuba kjemper de hverdag for retten til sitt eget land, og for at deres menneskerettigheter blir respektert. Bare i fjor ble 15 urfolksledere drept som følge av krigen. Årets Operasjon Dagsverk vil støtte urfolk i Colombia for at deres stemmer blir hørt. Målet er å fremme respekten for urfolks skikker og kultur. Ungdom må kjenne til sin historie, sitt språk og sin kulturelle identitet. Derfor må vi også fortsette å motivere flere ungdom til å engasjerer seg.
De erobret oss og stjal våre rikdommer. Vi var her lenge før kontinentet ble kalt Amerika. Jeg venter på den dagen da vi alle, – både barn, ungdommer, voksne og gamle kan løpe, leke, le og gråte over at jorda vår er gitt tilbake.
Richar Ilamo Dagua (22), Nasafolket
Viviana Trochez Dagua (18), Nasafolket
Urfolk er folkegrupper som bodde i et område på tidspunktet de ble kolonisert eller da de nåværende statsgrensene ble satt. Urfolk har ofte tilknytning til et landområde, og skiller seg fra andre deler av befolkningen gjennom språk, kultur, verdensbilde, eller politisk organisering. I dag er det å være urfolk ofte noe man identifiserer seg som. Urfolk er gjennom internasjonale avtaler gitt særskilte rettigheter, til blant annet landområder, utdanning, språk og kultur etter internasjonale avtaler. Det finnes over 100 ulike urfolksgrupper bare i Colombia, og det finnes minst like mange språk. Omtrent 1, 4 millioner colombianere identifiserer seg som urfolk i dag. Oppgaver til denne siden finner du på http://bit.ly/22OL7Ql
Vi står samlet. Vi er bundet sammen med de gamles visdom, ungdommenes styrke og barn som er fremtiden. Samlet holder vi jorda vår levende. Vi kjemper mot at store selskaper skal utnytte vår jord. Vi kjemper mot å bli undertrykt av militæret og andre væpna grupper som både truer vår identitet og kultur. Yurani Elizabeth Canacuan Yunda (21), Nasafolket
Sort
Hudfarge I Norge finner du mange ulike hudfarger. Mange som er født i Norge har foreldre fra helt andre steder i verden. Det er helt naturlig at vi ser ulike ut. Og helt ufarlig. Uansett hva noen måtte mene om folk som ser annerledes ut enn seg selv. I Colombia finner du også et stort spenn av hudfarger. Hvit, brun, svart, og alt imellom. Deres foreldre er sannsynligvis født i Colombia. Og deres foreldre. Sannsynligheten er høy for at familiehistorien i Colombia går hundrevis av år tilbake i tid. Men det er ikke sikkert at forfedrene deres kom til Colombia frivillig. I hundrevis av år ble mennesker kjøpt og solgt som en handelsvare mellom Afrika og Amerika. Dette er et dystert kapittel i historien, som heldigvis hører fortiden til. Du visste sikkert at slaveri foregikk i USA. Men du visste kanskje ikke at de fleste av slavene havnet i Karibia og Sør-Amerika? 11% av befolkningen i Colombia er afrocolombianere. Slaveri ble opphevet ved lov i Colombia i 1851, men etterkommerne av de afrikanske slavene er fortsatt en diskriminert gruppe. Rasisme mot afroetterkommere foregår fortsatt ofte i Colombia. «Livet mitt har ikke vært enkelt», sier Mauren, hun er 22 år, afrocolombianer, og studerer jus ved universitetet i Cauca. «Jeg elsker å lese og skrive, og jeg utnytter alle muligheter som kommer til å fortelle om mulighetene jeg har som ung svart kvinne, akademiker og aktivist» Mauren er stolt over opphavet sitt, og velger å trosse hindringene hun møter fordi hun er afrocolombianer. Ikke alle blir født med samme forutsetninger i livet, og vi blir ikke født med samme hudfarge. Men én ting har vi til felles: Vi har alle drømmer og planer for fremtiden. Årets prosjekt skal støtte afrocolombianere som Mauren sin kamp for å bli respektert for sin hudfarge.
Fakta Befolkningen i Colombia er flerkulturell, og består av etterkommere av europeiske innvandrere, afrikanske slaver og urfolk. 10,6% har afrikansk opprinnelse, 3,4% er urfolk og resten er en blanding mellom ulike folkegrupper. Urfolk og afrocolombianere har rett til å bestemme over sine egne landområder. Likevel gir staten store selskaper lov til gruvedrift i deres områder.
Og det var ei natt eg tenkte at livet tek slutt at historia mi og skjebnen min ville vere min verste fiende Han spurde meg kvifor alt var vanskeleg eg følte at eg ikkje tilhøyrde nokon at nokon hadde plassert det på meg Og mellom tankane som kom og gjekk møtte eg ein som fortalde meg at den svarte fargen var mi største lykke Min svarte farge ber styrke, intelligens, handlekraft og mot Denne natta følte eg at å vere ei svart kvinne er eksepsjonelt fantastisk og full av kraft og livsglede ved å vite at det eksisterte ei fortid med kamp for dykk – og for meg kjem eg på, om att og om att at tida går at kampar endrast men at dei aldri sluttar å eksistere at liva våre ikkje mistar meininga si så lenge dei varar ved framkallar dei endringar medvitne endringar som reflekterer fargen svart som vi ber med oss
Av Mauren Karine Castillo Serina
17
Hva skjer med pengene som jobbes inn på OD dagen?
Hvert år bruker 100 000 elever i Norge en dag av sin utdanning til å jobbe inn mellom 25 og 30 millioner kroner på OD-dagen. Elevene velger hvilket prosjekt pengene skal gå til. Gjennomføringen og oppfølgingen av prosjektene gjøres av folk og organisasjoner som har kompetanse og erfaring med bistand. OD samarbeider tett med de organisasjonene som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektene i felt. ODs rutiner sikrer at pengene brukes på best mulig måte.
Tidligere prosjekter: hva har skjedd med OD 2011? 18
Av Fredrikke Trana, leder for Operasjons Dagsverk 2011
Fredrikke var leder for Operasjon Dagsverk i 2011. Da samarbeidet vi med Plan Norge om et prosjekt i Rwanda, og hun har fulgt programmet siden 2011 til det ble ferdig i 2016. I løpet av de fem årene som har gått, har ungdom i Rwanda fått bedre tilgang på utdanning og mer kunnskap om sine rettigheter. Uten kunnskap er det vanskelig å kreve sin rett. Nå tør de å stå opp for det de mener.
Jeg har i løpet av de siste fem årene fått mulighet til å besøke Rwanda fire ganger, og har på den måten lært å kjenne landet, folket og OD-programmet godt. I løpet av disse årene har de ulike organisasjonene fått en ny holdning til ungdomsdeltakelse, og mange jenter som hadde falt fra skolen, er tilbake. En av mine favorittaktiviteter fra dette OD-programmet er Isangano Ungdomssenter, som har vokst enormt fra starten og frem til idag. De driver med blant annet opplæring i journalistikk, IKT, engelsk, debattrening, seksuelle og reproduktive rettigheter, dans og kunst. Første gang jeg besøkte senteret var det helt i startfasen, det var rundt 20 elever som gikk der, og lokalene var dårlige. Ved hjelp av OD-midlene har de kunnet ansette flere unge til å drive senteret. De har fått et nytt, stort lokale som huser flere hundre elever hver uke og de har kjøpt flere datamaskiner og kameraer. Nå har de fått støtte fra myndighetene til å kunne drive senteret videre, sånn at mange flere elever kan dra nytte
av senteret. Det er mer enn bare et sted for læring; det er også et sted som fyller fritida med noe meningsfylt. En del av midlene ble brukt til å bygge to videregående skoler. Ungdommene som går på de OD-finansierte skolene utdanner seg nå til å bli lærere. For mange av elevene har skolene vært helt avgjørende for at de faktisk kan få seg en skolegang. Nå er begge skolene oppe og går, og antallet elever vil bare øke de neste årene. Dette er helt klart et viktig bidrag for å sikre utdanning for ungdom i Rwanda i tiden fremover. I mai 2016 ble sirkelen sluttet. Vi har diskutert med organisasjonene hva som har gått bra, hva som kunne vært gjort annerledes, og viktigst av alt; hvordan aktivitetene kan leve videre etter at OD-støtten er ferdig. Alle organisasjonene har tanker om hvordan ungdom kan bli en enda større og viktigere ressurs i deres arbeid fremover. Tanken om ungdom sin rett til å delta lever i aller høyeste grad videre i Rwanda.
Konkrete resultater fra OD 2011 1. To videregående skoler er bygget. 2. Økt kunnskap og forståelse for viktigheten av ungdomsdeltakelse. 3. På Isangano ungdomssenter har ungdom blitt aktive deltakere i påvirkningsarbeid i lokalsamfunnene. 4. Opprettelse av elevråd og ungdomsgrupper på skolene har ført til holdningsendringer blant lærere og foreldre. Ungdommer ses nå på som aktive deltakere. 5. Gjennom opplæring og møter har ungdom, foreldre, lærere og lokalsamfunn fått økt kunnskap om og forståelse av barns rettigheter. 6. Lærere og ungdommer har fått økt kunnskap og forståelse for inkludering av funksjonshemmede barn og unge.
Internasjonal Uke 17.–28. oktober
OD-dagen 3. november
Facebook Instagram Snapchat Twitter
Operasjon Dagsverk operasjondagsverk ungdomuansett @avmedforungdom
Design av DesignitÂŽ
od.no