Temaheftet

OD 2014

DET NYTTER IKKE Nei til likegyldighet

Temahefte

Innhold

s. 4 Det du ikke vet har du vondt av s. 5 Are Kalvø: «Eg irriterer meg over det eg vil!» s. 6 Økonomi og utvikling s. 7 U-landsgjeld s. 8 Operasjon Dagsverk gjennom 50 år s. 10 De urettferdige klimaendringene s. 12 Årets prosjekt s. 14 Pengene kommer fram s. 15 Deling og fordeling s. 16 Likestilling og utvikling s. 18 OD 50 år

Kjære elev V

ganske enkel å forstå. Nord for ekvator er folk rike, mens folk er fattige sør for ekvator.

I Norge har vi brukt århundrer på å bygge verdens beste land. Der har de ikke utviklet seg siden stein­ alderen. Selvfølgelig er det ikke sånn. Alt er i bevegelse­. Hele tiden.

penger i Europa, og USA tjener masse penger i Japan. Og så videre. I dette kaoset av pengeflyt finnes det vinnere og tapere.

Du kan sikkert gjette mange av dem. Men hvordan det har blitt slik er mer komplisert.

Hvordan har forskjellene i verden oppstått, og hvordan videreføres de?

Noen er født med helt andre forutsetninger enn deg og meg. Du har i snitt flere hundre ganger så mye penger som en person fra Malawi­. Hvordan er det mulig? Fordi Norge har masse olje? Angola har også masse Olje.

Samtidig jobber 85% av befolkningen med jordbruk i Angola, og fattigdom er utbredt.

Nederland har ikke så veldig mye olje, men de har et av verdens største oljeselskap, som blant annet tjener masse penger i Angola.

Det er ikke bare det at den grovt urett­ferdige fordelingen i verden består. Den opp­rettholdes.

Av systemer vi alle er en del av. Verden står aldri­stille. Alt er i bevegelse. Hele tiden.

erden er e g entli g

Mange tjener penger rundt i verden. Kina tjener masse penger i Afrika, Europa tjener masse penger i Kina, Japan tjener masse

Ansvarlig utgiver Operasjon Dagsverk Kolstadgata 1 0652 Oslo Telefon: 22993710 E-post: od@od.no www.od.no

Ansvarlig redaktør Martin Gukild Redaktør Kristian Bjørnstad

AV Kristian Bjørnstad

Verden er ikke som den er. Den blir som den blir. Hver dag. Vi er alle en del av verden. Og alt henger sammen. Hvis du synes at det er urettferdig at noen blir steinrike på bekostning av andre, finnes det ting å gjøre med det. Men, for å endre verden, må du først forstå hvordan den henger sammen. Det holder ikke å konstatere at noen er fattige og andre rike. Du må lære deg mer om hvorfor.

Pengene fra årets aksjon kanaliseres gjennom Utviklingsfondet Alle bilder med unntak av bilder av artikkelforfattere er tatt av Utviklingsfondet

Undervisningsheftet er utgitt med støtte fra Norad og Utdannings­ direktoratet

Grafisk design Heydays Trykk Hauknes Grafisk

FINNES DET FORTSATT FATTIGDOM I VERDEN? Just f%/ing google it.. eller les dette heftet. Send ditt svar til svar@od.no, og vinn fete premier.

DET DU IKKE VET HAR DU VONDT AV AV Siv Helén Strømland, siv.helen@utviklingsfondet.no

Utdanning er viktig. Det behøver vi ikke diskutere. Utdanning er så viktig at det er en menneskerettighet; på samme måte som rett til liv, ytrings­frihet og rett til ikke å bli arrestert uten grunn. Hvorfor utdanning er så viktig må vi gjerne snakke om. Det er det nemlig veldig mange grunner til. Spesielt hvis du er fattig.

A

så mange barn i verden gått på skole. Allikevel er det fremdeles 57 millioner barn som ikke gjør det. I tillegg kommer alle dem som dropper ut av skolen lenge før de har lært det de trenger.

250 millioner barn kan verken lese eller skrive når de skal begynne­i fjerde klasse, og mange kommer ikke engang så langt.

Du må ikke gå på skolen for å bli smart.

Fattige mennesker uten utdanning er ikke dumme. Det er heller ikke sånn at hvis du går på skolen kommer du deg automatisk ut av fattigdom. Verden er mer komplisert enn som så. Utdanning er allikevel helt avgjørende for at både enkeltmennesker og samfunn skal kunne utvikle seg og komme seg ut av fattigdom­.

Det åpenbare først. Utdanning gir mulig­ heter for arbeid, som igjen gir lønn og som 4

OD 2014

ldri før har

igjen fører til mindre fattigdom. Men dette gjelder jo bare hvis det faktisk finnes betalte jobber å få. I Etiopia og Malawi, som i mange andre fattige land, lever store deler av befolkningen av det de selv dyrker. De er bønder. Hvis de tar utdanning får de kanskje muligheten til å gjøre noe annet med livet sitt hvis de vil. Eller de kan utdanne seg til å bli bedre bønder som tjener mer penger og sørger for at barna også får utdanning og kan gjøre sine egne valg.

Det er dette det handler om – å ha mulig­ heten til, og være i stand til, å ta egne valg.

Jenter som får utdanning, tjener mer penger, og klarer i større grad å ta styring over sine egne liv. Utdanning alene gir ikke økonomisk vekst, bedre helse, fred, demo­ krati og likestilling. Men god utdanning gir

mennesker kunnskap til å stille spørsmål ved sin egen situasjon, og nødvendige ferdig­ heter til å sette sine planer ut i livet. Det handler­om å vite hvordan samfunnet fungerer. Om å vite hvilke rettigheter man har. Om å slippe å gifte seg når man er tolv år. Om å vite hva du kan gjøre for at nettopp din stemme skal bli hørt. Og at din stemme kan slås sammen med mange andres til et stort kor som jobber for det samme – en landsby med flere muligheter, et land uten fattigdom, en mer rettferdig verden, mer frihet for hvert enkelt menneske samme hvor man bor.

Det skal mot og makt til for å endre sitt eget liv og gjøre det som er nødvendig for å skape bedre samfunn. Kunnskap og felles­ skap er to viktige nøkkelord. Gjennom god utdanning får man begge deler.

Are Kalvø: «Eg irriterer meg over det eg vil!»

eksempel seie at eg blei nekta­å spele ishockey.

La oss seie at nokon kom på døra mi og gav beskjed om at eg aldri ville få lov til å begynne­med ishockey. Aldri! Andre får lov til å drive med ishockey. Men ikkje eg. Ikkje sånne som meg.

Eg ville blitt sur. Sjølvsagt. Eg ville blitt dritsur. Eg ville laga eit helvete. Eg ville protestert.

Sjølv om eg ikkje er det minste interessert i ishockey. Eg har aldri vore interessert i ishockey. Eg vaks opp på ein plass der is­ hockey ikkje fanst. Ishockey var først og fremst ein idrett som irriterande nok tok opp plass i sportssendingane på tv når eg heller ville sjå fotball. Eg liker framleis ikkje is­hockey. Synest­det er ein merkelig idrett.

Kan det ikkje. Forstår det ikkje. Og eg synest­ spelar­ ane ser teite ut i desse overpolstra drakt­ene sine. Eg ville aldri, aldri, aldri finne på å begyn­ne med ishockey.

Likevel ville eg blitt dritsur om nokon andre sa til meg: Du får ikkje lov til å begynne med ishockey.

Eg ville blitt så sur at eg hadde vurdert å begynne­med ishockey, på trass.

Og slik er det med mange ting. Vi vil helst velje sjølv kva vi vil mislike og kvifor og korleis­.

Det er mange ting vi ikkje tenker særlig over, før nokon foreslår å ta det frå oss.

Det er derfor folk som aldri har vore interesserte i politikk, plutselig går i protesttog

la oss for

når nokon vil legge ned det lokale sjukehuset.

Det er derfor folk blir lei seg når den lokale butikken blir lagt ned. Sjølv om dei aldri har likt butikken og aldri har handla der.

Vi liker ikkje at folk tek frå oss moglegheita til å gjere ting. Sjølv ikkje ting vi misliker.

Vi vil helst få lov til å bestemme sjølv at vi ikkje­vil gjere ting vi misliker.

Og det er mange grunnar til å ikkje like seg på skulen. Ein lærer mykje dumt der. På feil måte. Av uinteresserte lærarar. Ein lærer ting ein aldri vil få bruk for. Norrønt. Geometri.

Det er kjedelig. Ofte kan ein ha lyst til å bli heime. Eller finne på noko heilt anna.

Men dersom nokon hadde nekta deg å gå på skulen, fordi du bur på ein bestemt plass, eller fordi du er jente, eller fordi familien din har mindre pengar enn andre familiar, då ville du blitt sur.

Du ville blitt dritsur. Du ville laga eit helvete. Du ville protestert. Du ville demonstrert.

Du ville vurdert å interessere deg for norrønt og geometri, på trass. Og det er derfor verden ikkje er rettferdig før den dagen alle kan unne seg den luksusen det faktisk er å irritere seg over dårlige lærarar og kjedelig undervisning.

Det er lenge før vi kjem dit. Veldig lenge.

Men om fleire får gå på skule, også i fattige land, også i land som har vore gjennom krig, så er vi i alle fall på veg dit. Det er då noko.

AV Are Kalvø, forfatter og satiriker

OD 2014

5

Økonomi og utvikling

U-LANDSGJELD AV Gina Ekholt, daglig leder i Slett U-landsgjelda

AV Erik Reinert, professor i økonomi, og tidligere OD-leder

I

1967 var jeg leder for Operasjon Dagsverk. Sommeren før var jeg i Peru og fikk et grundig møte med den fattigdommen skoleelevene skulle jobbe inn penger for å bekjempe. Våre midler gikk til å bygge skoler i Andesfjellene. Og fordi skolene ble bygget på dugnad av beboerne i landsbyene, fikk vi byggemateriale til mange skoler for de innjobbede midlene.

I Peru var jeg forundret over å se mennesker som jobbet like effektivt som man gjorde i de samme jobbene hjemme i Norge. Enten det var de som håndterte bagasjen på fly­plassen, bussjåførene, kelnerne, eller frisørene var de like effektive, men lønnen var bare en brøkdel. Hvorfor fikk arbeiderne i Peru, som var like effektive som i Norge, så mye lavere lønn? Årets OD finner sted i en verden med store utfordringer. Daglig risikerer mange mennesker livet for å komme til Europa. Hvorfor er det ikke nok jobber i for eksempel Eritrea­, med 43 innbyggere pr. kvadratkilometer, mens det er nok av jobber for eritreere i Nederland­ , med over 400 innbyggere pr. kvadratkilo­ meter? Hvorfor har over 20 prosent av Latvias­befolkning forlatt landet etter at indu­strien nærmest døde ut?

Dette er spørsmål som er i slekt med det spørsmålet jeg stilte før OD i 1967. Selv om jeg siden studerte økonomi, syntes jeg ikke det var gode svar å få. Da jeg skrev min doktoravhandling fant jeg til slutt – i en bok fra 1613 – det jeg syntes var et godt svar: øko-

6

OD 2014

nomiske aktiviteter er veldig forskjellige. Tar man ut naturressurser eller driver jordbruk vil kostnadene for å produsere før eller siden stige. Oljen blir stadig dyrere å ta ut. Dersom Norges spesialitet i verdens­ handelen var gulrøtter, ville vi snart ha brukt opp sandjorden rundt Oslofjorden som egner seg bra til gulrøtter. Hadde vi suksess med gulrøttene ville vi måtte ta stadig dårligere land i bruk.

Bare i industrien, og noen avanserte tjenester, gjelder en motsatt tyngdelov: jo mer man produserer, desto billigere blir produksjonen.

Både fordi det er stordriftsfordeler – det tar like lang tid å koke én potet­som det gjør å koke 20 – og fordi det er stadige­teknologiske forbedringer som gjør det billigere å produ­ sere mye. Vesten ble rik av å sette opp alle lønningene i takt med veksten­i industrien.

Det er derfor frisører og bussjåfører som deler arbeidsmarked med en industrisektor tjener så mye bedre enn sine kolleger i fattige land.

Disse mekanismene forstod man allerede for 500 år siden, og Europas økonomiske historie har siden den gang i hovedsak vært historien om land som har forsøkt å overgå hverandre i produksjon. Etter mitt syn er historiens dom overveldende: intet land har noen gang blitt velstående uten industri.

Sammenligner vi i dag Asias fremgang med masseflukten fra et ikke-industrialisert Afrika og de økende problemene i Midtøsten – som for 30 år siden hadde mer industri enn de har nå – blir en ting klart: Det er i et lands økonomiske struktur levestandarden bestemmes.

Visste du at utviklingsland betaler mer enn tre ganger så mye i nedbetalinger på lån som det de mottar i bistand?

Det betyr at det faktisk strømmer mer penger ut av utviklingsland enn det som kommer inn.

U

-landsgjeld er en grunnleggende årsak til fattigdom fordi det hindrer fattige land i å bruke penger på utvikling, slik som skoler, veier og sykehus. Store deler av u-landsgjelda er urett­ferdig, fordi lånene ble gitt til diktatorer som brukte pengene på luksusvarer, flyplasser og palasser­. I dag har mange land klart å kvitte seg med diktatorene, men de betaler fortsatt tilbake på lån som aldri kom befolkningen­til gode.

En gjeldskrise brøt ut på 1980-tallet, og organisa­ sjoner over hele verden har siden jobbet for at gjeld skulle slettes. Det tok likevel 20 år før verdens ledere var enige om at gjeldsslette var viktig for utvikling, og i år 2000 slettet verdens rike land og banker gjelden til 36 fattige land. Gjeldssletten var et godt tiltak for utvikling, men det var mange land som ikke fikk gjeldsslette. De landene som akkurat ikke kvalifiserte til gjeldsslette i 2000 har i dag store økonomiske problemer.

Til de landene som kvalifiserte til gjeldsslette ble det satt strenge krav om å innføre lavere skatter, mindre toll og å kutte i utgifter til helse og utdanning. Disse kravene var ment å føre til utvikling, men førte i stedet til økt fattigdom fordi de offentlige tjenestene ble dårligere.

Gjeldssletten som ble gitt til fattige land i 2000 var for liten, og kom for sent. Verden klarte ikke å løse gjeldskrisa, og mange av de landene som fikk gjeldsslette i 2000 har i dag nye gjeldsproblemer. For at disse landene skal komme seg ut av gjeldsfella må gjeld slettes. Vi jobber for at flere skal slette gjeld, låne ut penger ansvarlig, og arbeide for at gjelds­slette skjer på en rettferdig og åpen måte.

Vil du lære mer om u-landsgjeld? Besøk Slett U-landsgjeldas nettsider: www.slettgjelda.no

Årlig gjeldsbetjening fra alle utviklings­land (2011): 464 milliarder USD Bistand til alle utviklingsland (2011): 141 milliarder USD OD 2014

7

OD 1996 – AFGHANISTAN • Totalt innjobbet: 22 370 000 OD støttet utdanning for ungdom i et krigsherjet og meget fattig land. Etter mange år med forskjellige kriger var mangelen på utdanning stor hos en generasjon som aldri hadde sett noe annet enn krig. Gjennom OD klarte man også å gi utdanning til flere tusen jenter, på tross av den fundamentalistiske bevegelsen Taliban som var ved makten.

OD 1964 – ALGERIE • Innjobbede midler: 103 000 1964 var det første året man arrangerte OD i Norge. Midlene jobbet inn av norske elever gikk til reparering og bygging av 11 klasserom og 4 lærerboliger. Noen av bygningene står den dag i dag og blir fortsatt brukt til undervisning.

OD 2001 – INDONESIA, PAPUA NY GUINEA OG MALAYSIA • Totalt innjobbet: 26 500 000 OD 2001 støttet først og fremst miljø- og rettighetsutdanning for urbefolkningsgrupper. I alle tiltakene samarbeidet vår norske samarbeidsorganisasjon, Regnskogsfondet, og frivillige organisasjoner i de tre landene med regnskogenes egne beboere.

OD 1995 – BRASIL • Innjobbede midler: 25 200 000 Prosjektene gikk blant annet til utdanning for gatebarn, ungdomsorganisering i slumområder og opplæring av helsearbeidere i HIV/AIDS- problematikk. Norske elever har valgt Brasil som ODs prosjektland 8 ganger.

OD 2011 – RWANDA • Totalt innjobbet: 35 500 000 OD2011 gikk til byggingen av skoler i Rwanda.

Prosjektet støttet utdanning til ungdom i et land sterkt preget av folkemordet i 1994.

OD 1988 – DET SØRLIGE AFRIKA • (Namibia, Mosambik og Sør-Afrika) • Innjobbede midler: 22 500 000 I 1988 gikk OD-midlene til forskjellige utdanningsprosjekter i det sørlig Afrika. I Sør-Afrika gikk OD-pengene til alternativ utdanning for svarte og fargede ungdommer som var rammet av apartheidregimets rasistiske utdanningspolitikk, 6 år før Apartheidsystemets fall.

k) m ar an D 1982

1983

1984

1985

1986

1987

n)

on H

es

a,

ad gl

te m al

Ba n

al

G ua

ep

sil

N

ra

In do

ia

(H

dr ua M h so os g am N ic bi ar k, Br ag M as ua a la il w i , Rw Ug an an da da og N Sø ep ral Af rik G a ua te m al a, H on du ra so g M ex ic o

io aw M al 1998

liv

1997

Bo

1996

el e

ni 1995

sil

1994

te r

Ta nz a

ist an

1993

sil

1992

Je n

an

ja -A fr ik a

1991

ve rd e

a,

do ds

bo

1990

,S ør

O

sk

Ec ua

ca ,

ta

Ri

og

1989

g Ug an -A fr da ne ik a, sia Zi ,P Si m er ap ba ra ua bw Le N e, o y Sr ne G N iL ui ic an ar ne ag ka a o ua Sø g M ral Af a rik ys a ia B

d la n 5 (2 (N

or di

ih et fr

le C hi

g in sn

sil

vi

1988

Ke ny a,

1981

iA fr ik D, a, s As r, a m Bo ia a liv og rb ia ei La d og tin m Br el -A lo as m m il er N ik or a) ge ,S ve rig e

og 1980

Br a

1979

Af gh

1978

Br a

1977

Sø r

1976

Ka m

1975

C os

1974

Br a

1973

Un d

1972

er

sø r

1971

Pe r

1970

et

1969

D

1968

til

ik a Af r e lig

gs

1967

Ba n

1964

u

el se be ri v Af gl e ge rik ad lse es a (G Ta h r i ui nz A ne an fr ik a ia a Bi (P Bo ss or au ts tu w og gi an s An a isk Su go e da ko la n ) lo ni e Br r) as iA il fr ik a Ka m bo ds ja Ja ns m ke ai ca og fly Er kt itr ni ea ng og er Af Su iT gh da ha an n ila ist nd an Zi m ba bw e N ic ar ag ua Bo liv ia og N Ec am ua ib do ia r Af gh an ist an Er itr ea

be ve g

rin

gs Fr ig

jø

rin

Fr ig

jø

a

Za m

bi

a

Za m

bi

C ey l

on /S ri

Pe r

u

Al g

er

ie

La nk a

Operasjon Dagsverk 50 år

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

9

KLIMA­­ENDRINGENE

K

som vår tids største utfordring, og vi kan allerede nå begynne å se konse­kvensene av et våtere, varmere og villere vær. Den globale opp­varmingen kommer av at vi over mange tiår har sluppet ut klimagasser i atmosfæren, og at disse har hopet seg opp slik at drivhus­effekten som forsterker solstrålene blir ekstra­sterk.

Mari Gjengedal

Av Mari Gjengedal, leder i Spire 10

OD 2014

limaendrin g ene blir omtalt

De aller største synderne bak klima­endring­ ene er de rikeste landene i verden. Disse landene, som Norge, har bygget sin velstand ved å industrialisere seg, utvinne fossil energi­ og slippe ut masse CO2 og andre gasser­som bidrar til klimaendringene. Siden de industri­ aliserte landene har sluppet ut gasser over lang tid, har de et stort ansvar for at kloden blir varmere. Dessverre er det ikke de rike, men de fattige landene som kjenner de negative konsekvensene av klimaendringene mest. Utviklingslandene er aller mest sårbare for klimaendringer fordi de har få ressurser til å håndtere dem. Fattige mennesker har ikke råd til å bygge hus som er sterke nok til å tåle ekstremvær eller kjøle seg ned med air­condition når en hetebølge slår til. Mange av de aller fattigste menneskene i verden

livnærer seg ved å dyrke mat, og når tørke eller dårlig vær gjør at avlingene slår feil, har de verken mat å spise eller penger til å leve av. Derfor går klimaendringene aller hardest ut over de mest sårbare menneskene, selv om de ikke har bidratt til problemene.

Fordi klimaendringene er så grunnleggende urettferdige, er det viktig å kjempe for klimarettferdighet. Klimarettferdighet innebærer at de rikeste landene må kutte i sine utslipp og la de fattige landene få muligheten til å utvikle seg. I tillegg må rike land la fattige land dra nytte av klimavennlig teknologi som gjør at de fattige ikke blir nødt til å følge den samme forurensende veien til utvikling som de rike har gjort. Rike land har i mange år lovet å kutte utslipp og hjelpe de fattige, uten at løftene blir holdt. I de internasjonale klima­forhandlingene må land som Norge gå foran og vise at de er villige til å gjøre grep på hjemme­bane istedenfor å kjøpe seg fri med klima­ kvoter fra andre land. Da må Norge blant annet slutte å investere i oljen, og begynne å legge om industrien vår til fornybar energi. Bare da vil vi kunne skape en tillit som gjør at alle land kan enes om en global og bind­ende klimaavtale.

OD 2014

11

Årets prosjekt

T

at du ikke får gå på skolen.

Ikke får bestemme­over ditt eget liv. Og det bare fordi du er jente. Malawi og Etiopia­er to av verdens fattigste­land, og svært manns­dominerte samfunn­. I år skal Operasjon Dagsverk jobbe sammen­med Utviklingsfondet­ for å gi jenter­i Malawi og Etiopia økt selv­ stendighet og mulighet­til å bestemme over sitt eget liv. enk de g

• Mindre enn én av ti jenter­i Malawi full­­fører ungdomsskolen­.

• Halvparten av etiopiske jent­er er gift før de fyller 17 år.

• I Malawi er nesten én av ti jenter i alderen 15-24 år smittet med HIV. • Flertallet av etiopiske jenter er kjønnslemlestet.

• Mindre enn én av fem etiopiske kvinner kan lese og skrive.

• Nesten sju av ti jenter­i Malawi opplever barnemishandling­.

ning og å få lov til å ta egne valg. Ung­dom har liten frihet i begge landene, og jentene aller minst. Som jenter­må de kjempe ekstra hardt for sine rettigheter. Det er nesten ingen­ som fullfører ung­domsskolen, og de fleste jentene har så mange plikter hjemme at det er vanskelig­å få tid til skole i tillegg.

Fra de er født møter jenter i Etiopia og Malawi hindringer som gjør det vanskelig å få utdan-

Gjennom årets OD når vi ut til minst 34 000 ungdommer og gir dem den kunnskapen de trenger for å skape det livet de selv ønsker og fortjener. Prosjektet er delt inn i fire deler:

1

2

3

Styrking av ungdoms rettigheter

Ungdom tar vare på miljøet

• Jobbe med familier og lokalsamfunn slik at skole priori­teres.

Skolematordning: Dyrking av mat på skolens • områder.

• Støtte til skolemateriell for de aller fattigste.

• Bygge toaletter for jenter på skolene og sørge for bedre hygiene­.

• Tilby yrkesopplæringskurs etter behov i lokal­samfunnene.

• Samarbeid med privat og offentlig sektor for å skape praksisplasser til ungdom.

• Tilby kurs og veiledning i hvordan man kan starte sin egen bedrift.

• Opprette spare- og lånegrupper for ungdom.

• Gi praktisk opplæring i bærekraftig landbruk.

• Starte ungdomsklubber hvor ungdom møtes og kan diskutere egne utfordringer – og løsninger­.

• Gi opplæring i likestilling og rettigheter.

• Gi opplæring og støtte ungdom i påvirknings­ arbeid.

• Bevisstgjøre foreldre, skole og lokale myndig­ heter for å forebygge vold og overgrep.

• Gi jenter mulighet til å organisere seg.

• Opprette miljøgrupper som gir opplæring i miljø og klima.

• Leirskoler hvor ungdom får lære om naturen­og bevaring av naturressurser.

• Praktiske aktiviteter som treplanting på skolen, dialog og diskusjons­grupper.

• Ungdom gjennomfører egne miljø­ kampanjer i lokalsamfunnet og bidrar med løsninger.

Jenter fullfører grunnskolen

12

FAKTA

OD 2014

Ungdom har egne inntekter

4

OD 2014

13

Pengene kommer fram 1

2

3

→ AV Heikki Eidsvoll Holmås, stortingsrepresentant SV De elevene som vil, bruker en dag av sin utdanning til å jobbe for ungdom i Sør.

4

Pengene samles inn på skoler og sendes til OD.

5

Utviklingsfondet leverer en program­ plan for prosjektet.

6

Deling og fordeling I Malawi lærer folk å leve med klimaendringene for å overleve.

Hvis alt er som det skal, godkjenner OD og gir ut deler av pengene. Gjøres ca. en gang i året til pengene er brukt opp (vanligvis 5 år).

Utviklingsfondet fordeler pengene til sine partnere.

Samarbeidspartnere i Etiopia og Malawi gjennomfører prosjektene.

7

D

at du som elev føler deg trygg på at pengene du jobber inn på OD-dagen blir brukt der de skal. Operasjon Dagsverk er basert på frivillighet, og derfor kan vi bruke mest mulig av pengene i prosjekt­landene. Vi har også svært gode rutiner som sikrer at peng­ene blir brukt riktig. Her har vi fordelen av at både Utviklingsfondet og Operasjon Dagsverk vil følge opp årets prosjekt – slik blir oppfølg­ingen dobbelt så god! et er vikti g

→ Samarbeidspartnerne rapporterer til Utviklings­fondet som rapporterer videre til OD.

Vil du vite hvordan det har gått med tidligere OD-prosjekter? → www.od.no 14

OD 2014

Steg 4-7 gjentas til pengene er brukt opp

I

min hjemby Bergen kommer det til å regne 30 prosent mer om høsten i 2030 enn hva det gjorde i min barndom. Alle som kommer fra Bergen syns det er et dramatisk tall. Vi har rikelig med regn fra før.

Likevel er det ikke et spørsmål om liv og død.

Bor du i et lutfattig land, er det annerledes.

Malawi er landsbygd og jordbruk. Til og med midt inne i hovedstaden, dyrkes mais mellom husene. 8 av 10 i Malawi er småbønder­, svært mange av dem kvinner. Men selv om Malawi­er et jordbruksland, så er også sult og feilernæring en ubehagelig realitet for mange. Et feilernært barn kan bli hjerne­ skadet for livet.

Mange tenker på Afrika som det lutfattige kontinentet, men mange land i Afrika

opplever nå økonomisk vekst. Mitt håp er at Malawi­også klarer å skape vekst og utvikling. Og dessuten at landet klarer å fordele godene når økonomien vokser. Alt for mange ganger ser vi at økonomien vokser i fattige land, men det kommer ikke folk flest til gode – bare noen få mennesker. Mange land har blitt rikere­, men fattigdommen består. Å be­ kjempe­fattigdom handler derfor ikke bare om vekst, men også om å fordele veksten til det beste for alle.

Det er viktig å stå sammen. Når man er en gjeng, kan man lære av hverandre, låne penger av hverandre for å kunne investere og støtte hverandre. Og nå skal norsk ung­ dom være en del av gjengen. Dere skal stå på ungdom i Malawi og Etiopia sin side, i deres kamp for utdanning og kunnskap. Det er skikkelig bra. Jeg har forslag til en ekstra ting å gjøre: Land som Malawi slipper knapt ut klima­gasser. Det er rike land som har hovedskylden for klimaendringene. Vi har sluppet ut massevis av klimagasser og vi har tjent I fjor besøkte jeg Malawi som utviklings­ oss rike på det. Sånn kan det ikke fortsette, minister. Jeg møtte småbønder som hadde og det trenger politikerne på Stortinget å gått sammen og organisert seg i land­ ets­ få høre. Så ring en Stortingsrepresentant største småbruksorganisasjon, med over og spør hva han eller hun gjør for å kutte i 100 000 medlemmer. Jeg blir alltid optimist­ Norges­utslipp. Vi bør ikke finne oss i at rike isk­­når folk skjønner at de må stille seg sam­ land ødelegger Malawis fremtid. men­for å stå sterkere.

OD 2014

15

LIKESTILLING OG UTVIKLING AV Malin Lenita Vik, FN-sambandet Øst 16

OD 2014

K

ca. 1% av verdens eiendom.

Menn eier 99%. Mangel på likestilling er urettferdig og til hinder­for utvikling.

det å få en jente inne­bære større utgifter, mens det å få en gutt kan bidra­til å trygge foreldre­nes alderdom.

Grunnene til at kvinner undertrykkes eller diskrimineres kan være relatert til religion, kultur eller oppfatninger om at kvinner er mindre verdt enn menn. Noen mener også at kvinner er så grunnleggende forskjellig fra menn, at de ikke har noe i arbeidslivet eller politikken å gjøre.

På grunn av fattigdom er det heller ikke uvanlig­ at jenter ned i seks-årsalderen giftes bort til eldre­menn. Hver eneste dag blir rundt 27 000 jenter under 18 år giftet bort av familien­sin.

De unge jentebrudene mister skolegangen og muligheten til å ta en utdannelse eller delta i arbeidslivet. De blir økonomisk avhengig av sin ektemann og uansett hvordan han behand­ ler henne kan hun ikke forlate han.

vinner eier

Diskrimineringen av jenter begynner allerede før fødsel. I Asia «mangler» tusenvis av jentebarn, rett og slett fordi det fødes færre jenter enn gutter. En del familier ser seg tvunget til å avbryte svangerskapet dersom fosteret er en jente fordi en jente ikke har samme mulig­heter til å tjene penger til som en gutt. For fattige­familier kan derfor

Som følge av kvinnediskrimineringen er 70% av de ekstremt fattige på kloden kvinner­ . Å satse på jenter og kvinners utdannelse­ , rettig­ heter og deltakelse er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for å løfte verdens befolkning­ut av uverdig fattigdom.

I 2012 sa Jens Stoltenberg at norske kvinners­ deltakelse i arbeidslivet har bidratt mer til vår rikdom enn olja. Vi er altså ett av verdens rikeste land fordi kvinner deltar og har de samme rettighetene som menn. Men selv om vi er et av verdens mest likestilte land har også Norge blitt kritisert av FN for å gjøre for lite med volden som kvinner utsettes for i Norge. Også i Norge har kvinnedominerte yrker lavere lønn enn menn, og langt flere menn har lederposisjoner enn kvinner. Vi er altså heller ikke helt i mål i Norge heller.

Dersom kvinner stenges ute fra politikken og arbeidslivet, taper samfunnet halvparten av all arbeidskraft og halvparten av alle talent­ ene. Likestilling mellom menn og kvinner er derfor både er et krav om rettferdighet, men også en forutsetning for utvikling og velstand.

OD 2014

17

OD 50 år

D

år siden jeg var OD-leder­.

Det hele ble igangsatt i Sverige etter­at FNs general­ sekretær Dag Hammarskjöld­omkom i en flystyrt på FNoppdrag i Kongo.

hjelp skjøt til et tilsvarende beløp. Den norske generalkonsulen i Alger var en trelastimportør fra Drammen, så han ga planker til skole­husene (og lærte meg å spise oliven og drikke rosévin­).

Men vår Operasjon Dagsverk var den første som elever, eller gymnasiaster som vi sa, organiserte på eget initiativ. Det var vi som bestemte­innsamlingsformålet, vi som fant fram til arbeidsoppgaver vi kunne få penger for, vi som stekte vafler, og vi som avga rapport­og betalte inn pengene vi hadde fått.

Mange år senere skolehusene fremdeles var i bruk. Det gledet meg da, og det gleder meg nå.

et er femti

Vi fant flotte allierte. Det norske Redd Barna hadde god kontakt med søsterorganisa­sjonen i Sverige, og svenskene kunne melde at disse elevene får da sannelig til litt av hvert. Redd Barna passet på pengene; vi under 21 år var jo ikke engang myndige.

Så fikk vi til et avgjørende samarbeid med en bitteliten humanitær organisasjon, Kveker­ hjelp. Vi bestemte at midlene skulle gå til Algerie som i 1962 var blitt frigjort fra fransk overherredømme etter en lang og blodig krig.

Kvekerhjelps mann på stedet, Egil Magne Hovdenak, sørget så for at landsbyens folk selv murte opp i alt 11 små skoler. Vi hadde jobbet inn 100 000 kroner (det var ikke så lite den gang) og det statlige Norsk Utviklings­ 18

OD 2014

Enda mer fryder det meg at i disse femti årene har det vært gjennomført mange Operasjon­ Dagsverk.

Vi mennesker gjør mange ting fordi det står i loven at vi skal, fordi konvensjonene tilsier det, fordi vi er blitt slik oppdratt. Men det finnes ikke noe lovpålegg, ingen forskrifter som sier at OD skal gjennomføres. Det er ikke noe man gjør bare fordi det er slik.

Hver gang man har arrangert OD, er det mange som synes at dette er det verdt å bruke tid på, noe man frivillig engasjerer seg i.

Den gang var dette litt eksotisk og uvant. I dag er hele verden rundt oss til daglig. Mange OD-deltakere har nå vært i flere verdens­deler før de fyller atten. Jeg vil gjerne tro at da blir innsikt, empati og innsats noe man selv føler seg forpliktet av. Du trenger ikke en ODpensjonist­til å fortelle deg det.

AV Lars Allden, første OD-leder (1964)

Internasjonal Uke 13.–24. oktober OD-dagen 30. oktober

Operasjon Dagsverk Kolstadgata 1 0652 Oslo

www.od.no od@od.no 22 99 37 10