Issuu

OD 2O11 Ikke se så svart på det

Undervisningshefte for

UNGDOMSSKOLEN

Internasjonal uke 10.–21. oktober OD-dagen 27. oktober

Innhold s. 3 — The reason Rwanda has many orphans

s. 11 — Undervisningsopplegg

s. 4 — Årets prosjekt

s. 12 — Religion, livssyn, etikk

s. 6 — Landprofil

s. 13 — Norsk / Engelsk

s. 8 — Stigespill

s. 14 — Samfunn / Mat og helse

s. 10 — «Jeg gleder meg til OD dagen»

s. 15 — Natur og miljø

s. 10 — HIV og AIDS på retrett?

Kjære elev!

E Ansvarlig utgiver Operasjon Dagsverk Akersbakken 12 0172 Oslo Telefon: 22 99 37 10 E-post: od@od.no www.od.no Ansvarlig redaktør Fredrikke Marie Trana Redaktør Brita Wollmann Pengene fra årets aksjon kanaliseres gjennom Plan Norge Tullins gate 4C 0166 Oslo Plan Norge Postboks 1, St. Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 09909 Grafisk design og illustrasjon Heydays Trykk Fladby

ngasjement er å vise interesse eller begeistring for noe, som i grunn betyr at alle mennesker engasjerer seg. Du som leser denne teksten er kanskje opptatt av musikk, sport, blogging eller politikk. Eller igjen noe helt annet, som vitenskap, tegning eller fiske. Måten mennesker blir engasjert på er forskjellig — noen blir kjempeengasjerte av å se fotball på TV, mens andre blir engasjert av fattigdom, urettferdighet og bevisstheten om at andre ikke har det godt. Enkelte mener kanskje at visse ting er viktigere å engasjere seg i enn andre. Å vise interesse for noe som forbedrer andre menneskers levekår og å delta aktivt i kampen mot verdens urettferdigheter, fører kanskje ikke til like stor glede for deg som å spille håndball og å være med på å vinne kamper, men kan det føre til større glede for flere mennesker? Etter folkemordet som rammet Rwanda i 1994, hvor 800 000 mennesker ble brutalt drept i løpet av 100 dager, er halvparten av befolkningen i dag under 18 år. Dette er grunnen til at Rwanda så sårt trenger et utdanningssystem der ikke fire av fem dropper ut før ungdomsskolen, slik situasjonen er i dag. Dyre skolebøker, dårlige skolebygg og lærere, seksuell trakassering og overgrep er noen av grunnen til ungdommene er nødt til å slutte på skolen. I samarbeid med Plan Norge vil årets ODprosjekt legge til rette for at ungdom i Rwanda, uansett kjønn og funksjonsevne, får tilbud og støtte til å gjennomføre sin utdanning.

Brita Wollmann OD-prosjektene handler alltid om utdanning og ungdom, og hvilket land vil være viktigere å satse på enn «barnelandet» Rwanda? Ungdom er «Youth of today, leaders of tomorrow», og utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom og å sikre landets fremtid. Rwandas utvikling hviler på skuldrene til ungdommen, og kunnskapen de tilegner seg er derfor av vesentlig betydning. Ved å jobbe på OD-dagen kan du engasjere deg i en sak som vil bety utrolig mye for Rwandas fremtid, og kanskje litt for deg også.

Dette sier VOE om Operasjon Dagsverk! Les mer på side 10

The reason Rwanda has many orphans

Sylivia

Foto høyre side: Rwandisk skoleungdom

By Sylivia, 15

Here I am going to talk about genocide which happened in Rwanda.

But Rwanda is trying to reduce street kids by putting 9 years basic education free of charge so that those who are not able to should go to school. There are also parents who are kind and also rich who also help these street kids. Rwanda has also provided place to stay for them called IWAWA. This is where they teach different things and also good behaviors. They teach them to speak English. They teach them the use of education which makes them know the use of education.

Foto venstre side: Plan Norge

hat Rwanda calls Genocide is a massive killing of innocent people. This genocide was among two ethnic groups. One was called tutsi and hutu. The hutu killed tutsi because of ignorance. That’s why Rwanda has many orphans. Because about 500,000 to 1,000,000 people were killed which made Rwanda have many orphans and street kids because Rwanda was not able to help all orphans.

In Rwanda we also have projects like Plan which help in building schools.

Orphan: foreldreløs Genocide: folkemord Reduce: redusere

Ă…rets prosjekt: Ung fremtid i Foto: Plan Norge

Av Caroline Reinskou og Linn Dagfinrud, Plan Norge

OD 2O11 â€” Undervisningshefte for ungdomsskolen

I Rwanda begynner hele 94 prosent av barna på barneskolen. Dessverre fortsetter kun én av fem på ungdomsskolen. Årets prosjekt skal sikre at flere ungdommer får skoleplass og at flere kan fullføre skolegangen sin. OD 2011 handler om å sikre unge i Rwanda en fremtid.

wanda er et utrolig vakkert og grønt land. Folkemordet i 1994 kastet lengeskygger over landet, men i dag møter du et folk med et enormt pågangsmot og med et ønske om å gå videre. Samtidig er Rwanda et land med mye fattigdom og med et stort behov for utdanning og kvalifisert arbeidskraft. 60 prosent av landets befolkning lever for under én dollar dagen. Mange dropper ut

I Rwanda er barneskolen gratis og obligatorisk. Nesten alle barn starter på skolen, men dessverre er det mange som må slutte underveis. Bare én av fem begynner på ungdomsskolen. Flertallet av de som slutter er jenter. Jentene har også dårligere oppmøte og resultater, og det er flere gutter enn jenter som fullfører både barneskolen, ungdomsskolen og høyere utdanning. For jentene er det ofte slik at lekser må vike til fordel for å hjelpe til i hjemmet.

Bare én av fem begynner på ungdomsskolen. Flertallet av de som slutter er jenter.

Det er mange årsaker til at unge slutter på skolen. De vanligste grunnene er ekstrem fattigdom, vold og seksuell trakassering, lang skolevei, mangel på rent vann og toaletter på skolene og dyrt skolemateriell og skoleuniformer. Mange barn og unge ender opp med å jobbe for å skaffe inntekter til familien i stedet for å gå på skolen. Utdanning er nøkkelen ut av fattigdom Utdanning er helt avgjørende for å bekjempe fattigdom og sikre de unge en fremtid. Og både gutter og jenter må med! Årets prosjekt skal gi ungdom i Rwanda utdanning av god kvalitet. Det skal også gi ungdom flere muligheter til å delta i samfunnet og si sin mening om saker som opptar dem. Dette vil gi dem mulighet til å bidra i fattigdomsbekjempelse og skape en bedre fremtid for Rwanda.

Årets prosjekt

Plan og Operasjon Dagsverk I år samarbeider Operasjon Dagsverk med Plan Norge. Plan er en bistandsorganisasjon som driver utviklingsarbeid for og med barn. Plans utgangspunkt er barns universelle rettigheter. Disse rettighetene er nedfelt i FNs Barnekonvensjon og dekker barns rett til å overleve, utvikle seg, få utdanning, delta i beslutninger som angår dem selv, samt bli beskyttet mot vold og overgrep. Plan er tilstede i 66 land, og har jobbet i Rwanda siden 2007.

Barnelandet Rwanda Som et resultat av folkemordet i 1994 og HIV og AIDS-smitte er over halvparten av befolkningen i Rwanda i dag under 18 år. Landet kalles derfor ofte for «barnelandet». I det hardt rammede landet vokser nesten én million barn opp uten foreldre, og over 100 000 barn og unge utgjør såkalte barnestyrte husholdninger. I disse husholdningene består familien av utelukkende barn og unge.

Land

Rwanda

Norge

Befolkning Forventet levealder Barnedødelighet under 5 år Areal Hovedstad Offisielt språk

10,3 millioner 51,1 år 112 per 1000 26 338 km² Kigali Kinyarwanda, fransk, engelsk 1 102 USD Franc (RWF) 64,9% 152 av 169*

4,9 millioner 81 år 4 per 1000 385 186 km² Oslo Norsk

BNP pr innbygger Myntenhet Skrivekyndige over 15 år Plassering på FNs levekårsrangering (HDI 2010)

58 278 USD Kroner (NOK) 99% 1 av 169*

*169 av FNs 192 medlemsstater er rangert i HDI indeksen for 2010. 24 av FNs medlemsstater er ikke med på grunn av manglende data.

Landprofil 2010–2011: Rwanda Av Torstein Skjeseth, Fellesrådet for Afrika

Rwandas ambisiøse utviklingsprosjekt fortsetter med full styrke idet president Paul Kagame går inn i det grunnloven slår fast er hans siste presidentperiode. Men mens landets økonomi vokser raskt og skyskrapere bygges i hovedstaden, er det økende bekymring for at store grupper ikke nyter godt av fremgangen. Et liknende paradoks finnes i politikken: Til tross for at Kagames regime hylles for «godt styresett», er det lite som tyder på at regimet vil åpne seg i en mer demokratisk retning i nær fremtid.

Ett Rwanda, ett folk, en fremtid – Paul Kagme, President i Rwanda

wandas ambisiøse utviklingsmål er å bli et mellominntektsland innen 2020. Sentralt i denne strategien står en sterk satsing på informasjonsteknologi. Dette er ledd i et forsøk på å gi landets økonomi et mer variert grunnlag og gjøre det mindre avhengig av landbrukssektoren, som fortsatt sysselsetter den store majoriteten av befolkningen. I dette arbeidet nyter Rwanda godt av en relativt lese- og skrivekyndig befolkning. Det er imidlertid bekymring for hvilke konsekvenser overgangen fra fransk til engelsk vil ha for utdanningssystemet – en utfordring illustrert av at rektoren ved landets største universitet ikke snakker det nye undervisningsspråket. Mange mener Rwanda har satt seg et urealistisk mål. Men at det i det hele tatt er mulig å diskutere slike mål er nærmest et mirakel, tatt i betraktning hvor landet befant seg i etterkant av folkemordet i 1994. Arkitekten bak Rwandas gjenfødsel er Paul Kagame. Han ledet opprørsbevegelsen Rwandan Patriotic Front (RPF), som i dag er regjeringsparti, i en borgerkrig mot folkemordregimet fra 1990 til 1994. Kagame overtok presidentposten etter at den skjøre samlingsregjeringen falt i 2000, og startet for alvor arbeidet for å sette ut i livet sine visjoner for landets utvikling. Men den relative stabiliteten Rwanda har opplevd det siste tiåret er skjør. Under den

rolige overflaten eksisterer fortsatt sterke etniske motsetninger og faren for en ny apokalypse. Etnisitet og folkemord De belgiske koloniherrene forsterket og institusjonaliserte skillene mellom Rwandas to store etniske grupper — anslagsvis 85 prosent hutuer og 14 prosent tutsier – og sådde dermed frøene som gjorde folkemordet i 1994 mulig. Bølger av politisk massevold regissert av politikere som spilte på hutuers hevnlyst etter tiår med politisk avmakt jaget hundretusener av tutsier i eksil i nabolandene. RPF, dominert av etterkommere av flyktninger i Uganda, invaderte Rwanda i 1990 med krav om rett til hjemkomst og deltakelse i det politiske liv. Den påfølgende borgerkrigen, i kombinasjon med økonomiske nedgangstider, overbefolkning og intern misnøye, samt eksternt press for demokratisering, presset de daværende makthaverne opp i et hjørne. Løsningen for det hardt pressede regimet var igjen å fyre opp under rasisme og frykt for tutsiene, en strategi som endte i historiens mest effektive folkemord, da opptil en million tutsier og «moderate» hutuer ble drept i løpet av rundt 100 dager i 1994. Det nåværende regimets strategi for å håndtere spørsmålet om etnisitet er å fornekte skillet mellom hutu og tutsi. Paul Kagames budskap er «ett Rwanda, ett folk,

OD 2O11 — Undervisningshefte for ungdomsskolen

Opptil en million tutsier og moderate hutuer ble drept i løpet av rundt 100 dager

på kartet en fremtid,» og det er forbudt å klassifisere folk etter etnisk tilhørighet. Denne tilnærmingen er imidlertid mer ønsketenking enn realitet. Så langt har forsoningsprosessen gjort små fremskritt, og i den ellers så polariserte debatten om Rwanda forenes Kagames tilhengere og kritikere om én ting: Rwanda er fortsatt et samfunn på kanten av stupet. Om det grandiose utviklingsprosjektet skal ha noen mulighet til å lykkes, er det avgjørende at Rwanda gjør fremskritt mot forsoning og fredelig sameksistens. Demokrati og menneskerettigheter Rwanda har siden 2003 på papiret vært et flerpartidemokrati med demokratiske valg til parlamentet og presidentposten. Mens kritikere viser til RPFs dominans av det politiske rom, lite troverdige valg, manglende ytrings- og pressefrihet samt karakterdrap på potensielle alternative lederskikkelser og kritikere, tegner regimets tilhengere et annerledes bilde. Rwanda hylles av sine generøse bistandsgivere for godt styresett, noe som kommer til uttrykk i desentraliseringsreformer, relativt lavt korrupsjonsnivå, økt rom for sivilsamfunnet i utviklingsprosjekter og relativt beskjedne lønninger og frynsegoder til makthavere. Menneskerettigheter har vært et sensitivt tema i Rwanda siden 1994, delvis grun-

net vestlig dobbeltmoral i etterkant av folkemordet. Amerikanske Human Rights Watch er blant regimets mest uttalte kritikere, og publiserer jevnlig rapporter om menneskerettighetsbrudd som utfordrer glansbildet regimet forsøker å tegne. Veien videre For et land som lå i grus i 1994 har Rwanda gjort nærmest utrolige fremskritt. Målet om å bli et mellominntektsland innen 2020 er muligens innen rekkevidde, men utfordringene er fortsatt enorme. Styresmaktene må sørge for at hittil neglisjerte grupper – som Twa-folket, ungdom og kvinner på landsbygda – får nyte godt av og ta del i det store utviklingsprosjektet. Den kanskje aller største utfordringen for Rwandas videre stabilitet og utvikling ligger imidlertid i det politiske systemet. I mangelen på forsoning og genuin sameksistens er det livsfarlig om politisk makt blir oppfattet som å tilhøre én etnisk gruppe. Samtidig er det reelle farer knyttet til politisk liberalisering, ettersom sterke krefter vil gripe nytt handlingsrom for å kaste Rwanda ut i et nytt mareritt.

* Artikkelen er forkortet og kan leses i sin helhet på: http://www.afrika.no/Detailed/20487.html

Landprofil

Paradoks: Selvmotsigelse som likevel rommer sannhet Regime: Styresett Apokalypse: Dommedag Eksil: Å leve utenfor hjemlandet sitt Grandiose: Viktig, stort Liberalisering: En prosess som innebærer at politikerne vedtar mindre statlig styring Demokrati: Styreform der folket bestemmer, folkestyre De jure: Etter loven, teori Desentralisering: Å endre maktstrukturen hos myndighetene i et land Neglisjert: Oversett Genuin: Naturlig BNP: Bruttonasjonalprodukt; samlet verdiskapning i et land HDI: Human Development Index; måler velstanden i et land

Stigespill

REGLER Min. 2 spillere. Rutene har forskjellige fargekoder. Blått gjelder for nordmannen, og rødt for rwanderen. Teksten i ruta kan bare påvirke deg hvis ruta inneholder fargen din. Er du f.eks. rwander og lander på et felt som kun er fargekodet blått kan du ikke gå opp stigen.

Du er så heldig at skolen du går på låner ut PC til alle elever! Gå opp stigen.

Skolen du går på har ingen skoleavgift. Dessuten er skolebøker gratis. Gå opp stigen.

12 Du og dine motspillere kan gå

opp denne stigen. Sammen er vi sterke!

35 «Félicitations, vous pouvez

vous déplacer trois espaces de l’avant!» Skjønner du ikke språket? Gå ned stigen.

42 Du har ikke råd til skoleavgiften

dette semesteret og må gå ned stigen og stå over ett kast.

45 Du er en av de heldige som har

fått stipend! Gå opp stigen. 47 Hurra, fotballaget ditt blir

sponset av et firma med 100.000 kroner dere kan bruke på hva dere vil! Gå opp stigen.

55 Du er den enste jenta i en

søskenflokk på fem. Du må slutte på skolen for å forsørge søsknene dine og gjøre husarbeid. Gå ned stigen. 61 Verden er urettferdig. Er du

gutt, stå over en runde. Er du jente må du gå ned stigen og stå over en runde. 68 Du har drukket vann som du

måtte hente fra bekken og har fått diaré. Gå ned stigen.

S T A R

OD 2O11 — Undervisningshefte for ungdomsskolen

FORBEREDELSER

GANGEN I SPILLET

Spillerne velger hver sin spillebrikke som plasseres på startfeltet. Deretter kaster to og to spillere terningen. Den som får høyest poengsum av de to er norsk, lavest er rwandisk.

Nordmannen begynner spillet vet å kaste terningen og flytte brikken samme antall felter som øynene på terningen viser. : Spillet fortsetter så med neste nordmann, rwanderne kaster til slutt. Den første feltrekken følges helt til høyre, så flytter man opp i neste rekke og følger feltene helt til venstre. Slik fortsetter man til toppen er nådd.

Å L

HIV og AIDS på retrett? Av Kristine Aa. Eriksen, Operasjon Dagsverk

Av Emilie Nereng (Voe)

ngdommer i dag har nok med sine egne små problemer. Nesa er for stor, for mange lekser på skolen, ny kvise på haka, misunnelse på andre jenter og for lite penger til akkurat den jakka. Vi ungdommer er fremtiden og må seriøst kikke utenfor vår lille rosa boble og engasjere oss i hva som skjer. Det finnes land som står litt fast og trenger vår hjelp til å utvikle seg videre. Det er viktig at barn og ungdom får tilgang til skole med god kvalitet! Etter et grusomt folkemord består Rwanda nesten bare av unge. Tenk å ikke ha noen foreldre å lære av, ingen lærere å få kunnskap av, ingen internett for å finne ut av ting. Det er viktig at de får seg utdannelse. Alle vet at kunnskap er makt! Det er en god følelse å hjelpe, og jeg vet at alle kan bidra med noe. Jeg skal endelig gå på en skole der vi har OD-dag, jeg gleder meg! Skjønner meg absolutt ikke på de som sitter inne på skolen i stedet for å bidra med noe. Ett dagsverk, enten på en jobb eller ved å tjene penger på en kreativ måte på torget eller noe, og man vet at man har gjort noe som er utrolig viktig for andre ungdommer. Etter hva jeg så av Plans arbeid da jeg var i Malawi, kan jeg også si at jeg vet at det hjelper!

Humant immunsviktvirus (HIV) ble første gang oppdaget i Rwanda i 1983. I løpet av årene som har gått, har heldigvis mye skjedd på hiv- og aidsfronten, også i Rwanda.

Håper du også vil bidra på OD-dagen :-)

Begge foto: Plan Norge

a HIV ble identifisert som et eget virus, var Rwanda et av de landene i Afrika hvor flest mennesker ble smittet. Folkemordet i 1994 økte risikoen for HIV-infeksjon, og tusenvis av de overlevende ble smittet som følge av seksuelle overgrep og voldtekt. Det er anslått at rundt 70 % av kvinnene som ble voldtatt under folkemordet, ble smittet av HIV. I følge tall fra 2007, er det 220 000 barn i Rwanda som har mistet foreldrene sine som følge av AIDS. Humant immunsviktvirus angriper deler av kroppens immunforsvar og den smittede vil gradvis bli mer utsatt for både infeksjoner som allerede finnes i kroppen og for å bli smittet av sykdommer utenfra. I de fleste tilfeller vil HIV føre til AIDS, som på norsk står for «ervervet immunsviktsyndrom». Det er ingen som direkte dør av HIV eller AIDS, men fordi immunforsvaret blir svekket, risikerer den som er smittet å dø av andre sykdommer eller infeksjoner. For de aller fleste av befolkningen i Rwanda er helsetjenester som vi tar for gitt i Norge, utenfor rekkevidde fordi de ikke har råd. Fattigdom vurderes som den største trusselen mot folkehelsa i landet. Til tross for store utfordringer både når det gjelder økonomi og helse, har myndighetene i Rwanda tatt HIV og AIDS-problematikken på alvor. I 2001 ble det anslått at 4,3 % av den voksne befolkningen i landet var hivsmittet, men allerede i 2005 var tallet sunket til 3 %. Samarbeid med internasjonale aktører, i tillegg til en åpen holdning og en iherdig innsats for å bekjempe epidemien, ser ut til å ha gitt resultater.

Jeg gleder meg til OD-dagen

OD 2O11 — Undervisningshefte for ungdomsskolen

Undervisningsopplegg

Religion, livssyn og etikk

TEORETISK 1. Kristendommen er den største religionen i Rwanda. Hvilken kristen retning er den dominerende? 2. Hvorfor finnes det flere kristne retninger representert i Rwanda? 3. Det finnes også andre religioner i Rwanda. Nevn noen av dem, og hvor mange prosent av befolkningen som tilhører de forskjellige religionene. PRAKTISK Alle praktiske oppgaver løses av grupper på minimum 2 personer. 1. De fleste engasjerer seg i noe, enten det er sport, politikk eller blogging. Noen velger også å engasjere seg i noe på vegne av andre. Lag en presentasjon i form av veggavis, skuespill eller video hvor dere gjør rede for hva som skal til for at dere vil engasjere dere i: a. en sak for medmennesker b. en sak for dere selv 2. Lag et tankekart med samvittighet i sentrum. Hva gir mennesker god samvittighet? Hva gjør vi kun for å lette på samvittigheten vår, og hva er virkelig engasjement? DISKUSJON President Paul Kagames budskap er «ett Rwanda, ett folk, en fremtid» og det er forbudt å klassifisere folk etter etnisk tilhørighet («Landprofil Rwanda 2010-2011» under Etnisitet og folkemord, side 6). 1. Under folkemordet i 1994 var det hovedsakelig to etniske grupper som var i konflikt. Hvorfor tror du staten går inn for å fjerne de tidligere etniske skillene i befolkningen? 2. På hvilken måte kan utdanning bidra til mindre ulikhet og færre konflikter i verden? 3. Hvilke verdier legger vi til grunn når vi velger å engasjere oss i noe? Er det forskjell på å engasjere seg i fotball eller i Operasjon Dagsverk? KOMPETANSEMÅL

Foto: Fredrikke Trana

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne...

• Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. • Utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. • Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter

OD 2O11 — Undervisningshefte for ungdomsskolen

Norsk

Engelsk

TEORETISK

THEORETIC

Les teksten «Jeg gleder meg til OD-dagen» av Voe på side 10 og svar på oppgavene.

Read the text ”Landprofil 2010-2011: Rwanda” on page 6, and answer the following questions:

1. Hvilken sjanger er det Voe bruker? 2. Hvilke skriftlige virkemidler bruker Voe i teksten sin? PRAKTISK Les nettartikkelen «Går fra fransk til engelsk» på dagsavisen.no (http://www.dagsavisen.no/utenriks/article386595.ece) og svar på oppgavene.

1. What is the largest city in Rwanda, and how many people live there? 2. How many people live in Rwanda? 3. Who is the President of Rwanda? 4. What country colonized Rwanda, and when did Rwanda achieve independence? 5. In what year did the genocide occur, and how many were killed?

1. Teksten «Går fra fransk til engelsk» beskriver byttet av offisielt språk fra fransk til engelsk i Rwanda. Se for deg et omvendt scenario i Norge; offisielt språk endres fra norsk til fransk med umiddelbar virkning. Skriv ett leserinnlegg til en avis om dine tanker rundt denne endringen. 2. Skriv ett formelt brev til myndighetene om hvordan denne språkendringen vil svekke undervisningen i den offentlige skolen.

6. What is the definition of a middleincome country? 7. How many percent of Rwanda’s population is under the age of 18? 8. What are the main three official languages in Rwanda?

DISKUSJON

1. Use the internet and/or other sources to gather information about key people in Rwandese history, such as Grégoire Kayibanda, Juvénal Habyarimana, Im-

Les teksten «Landprofil 2010-2011 Rwanda» på side 6 og svar på oppgavene.

Using internet and/or other sources, answer the following questions:

CREATIVE

maculee Ilibigiza or someone else that you find interesting. Prepare a short oral presentation which should include what you personally think about the person you have chosen. 2. Make a historical timeline of Rwanda’s history on a poster by using internet and/or other sources where you highlight main events and key people. DISCUSSION Read the text “The reason Rwanda has many orphans” on page 3. 1. Sylivia writes about there being many orphans in Rwanda. What problems do you think this can lead to? Do we have the same problem in Norway? Discuss. 2. Find out what Rwanda is doing to reduce the number of street kids, and discuss if there are other ways to deal with this problem. 3. One of the things Sylivia mentions is that IWAWA helps street kids to learn English. Why do you think that is important? 4. What are your goals in life, and what are you doing/going to do to achieve them? Do you think it is easier for you to fulfill your dreams than it is for a teenager like Sylivia living in Rwanda?

Foto: Fredrikke Trana

1. Drøft hvilke utfordringer Rwanda står overfor i fremtiden utfra hva du har lest i teksten. 2. Hvilken rolle spiller Rwandas historie for dagens situasjon? Diskuter.

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne... • Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri • Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder • Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne... • Utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk. • Tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon. • Lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere.

Undervisningsopplegg

Samfunnsfag

Mat og helse

TEORETISK

Les teksten «Landprofil 2010-2011: Rwanda» på side 6, og svar på spørsmålene 1. Sammenlikne Norge og Rwanda, med fokus på areal, folketall, befolkningstetthet, BNP per innbygger og HDIplassering. Hva utgjør de største forskjellene? 2. Les avsnittet «Demokrati og menneskerettigheter» og gjør greie for den politiske situasjonen i Rwanda. Skiller den seg fra det norske styresettet? 3. Hva skjedde i Rwanda: a. Før 1994? b. I løpet av 1994? c. Etter 1994? PRAKTISK 1. Lag en ordbok hvor du forklarer ordene: folkemord, etnisitet, befolkning, kolonialisering, demokrati, diktatur, rasisme og ettpartistat. Bruk gjerne flere ord fra tekstene i heftet. 2. Lag tre spørsmål som handler om Rwandas historie. Bytt oppgaver med en annen, og besvar spørsmålene. 3. Søk på Rwanda på www.google.no, og lag en bildecollage som viser landets rike natur. Presenter forskjellene og likhetene du finner mellom Norge og Rwanda.

1. Hvilke råvarer blir dyrket i Rwanda? 2. Hvordan er ernæringstilstanden for befolkningen i Rwanda? 3. Hva er «ubugali» eller «cassava porridge»? PRAKTISK 1. Bruk internett til å finne oppskrift på en rett fra Rwanda og lag denne. 2. Du er invitert av myndighetene i Rwanda til å vise hva Norge har å tilby når det gjelder matlaging. Lag en matrett der du kombinerer norske og rwandiske råvarer og tradisjoner. 3. Du har fått i oppdrag å markedsføre cassavaplanten i Norge. Lag en reklame for produktet, hvor du informerer om næringsinnhold og bruksmåter på en måte som vil overbevise de store matkjedene om at dette er et produkt de må ha i sine hyller.

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne... • Lage spørsmål om sentrale konflikter på 1900-tallet og formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konflikter • Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenlikne ulike land og regioner • Gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og sammenlikne de med institusjoner i andre land

Foto: Fredrikke Trana

DISKUSJON 1. Les teksten skrevet av en ungdom fra Rwanda på side 3. Bruk det du nå vet om Rwandas historie, og diskuter konsekvensene av konflikten. Påvirker folkemordet ungdommen i dag? Hvorfor/ hvorfor ikke? 2. Diskuter fordeler og ulemper ved demokrati. Del klassen i to, hvor den ene delen argumenter for og den andre imot.

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne... • Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld • Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat • Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar • Utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt

OD 2O11 — Undervisningshefte for ungdomsskolen

Natur og miljø TEORETISK Les teksten «HIV og AIDS på retrett?» på side 10, bruk internett og svar på spørsmålene 1. Hvilke metoder kan brukes for å forebygge HIV/AIDS, og hvordan kan man best mulig ta vare på helsa etter at man er blitt smittet? 2. Drøft hvordan krig og andre uroligheter kan føre til økt HIV-smitte, før og etter det finner sted. Hvordan påvirket og påvirker folkemordet HIV/AIDS-problematikken i Rwanda? 3. Hvilke grep kan gjøres for å forbedre HIV/AIDS-situasjonen i Rwanda, og andre land hvor HIV/AIDS er et stort problem? Hva kan vestlige land gjøre for å påvirke dette arbeidet i positiv retning? PRAKTISK

DISKUSJON 1. Kan satsing på naturfag i skolen hjelpe til i kampen mot HIV/AIDS? Hvis ja, på hvilke måter. Diskuter. 2. HIV/AIDS er et stort problem i mange land i verden i dag. Ofte kommer det av lite kunnskap om seksualitet, hiv-smitte og lite åpenhet rundt tabuer (slik som ulik seksuell orientering, religion og sex osv.) Diskuter hvorfor det er slik i mange land, og ikke i land som Norge. Hvordan kan vi være med på å endre dette?

Foto: Fredrikke Trana

1. Lag en veggavis hvor dere forteller hvordan man kan beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer. Få fram hvor-

dan forskjellene er for mennesker i rike land og i fattige land. 2. Gjennom å bygge to skoler i Rwanda vil flere kunne lære om hvordan de kan forebygge og beskytte seg mot for eksempel HIV/AIDS. Lag et skuespill eller en film hvor dere viser hvordan kunnskap om seksuelt overførbare sykdommer kan ha ringvirkninger i lokalsamfunnet.

KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne... • Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer

Undervisningsopplegg

Operasjon Dagsverk Akersbakken 12 0172 Oslo www.od.no od@od.no +47 22 99 37 10

OD 2O11 Ikke se s책 svart p책 det 16