Temahefte OD2015

Med lik rett

Temahefte

Med lik rett Av Hanna Hågensen Aasen, leder for Operasjon Dagsverk Ansvarlig utgiver Operasjon Dagsverk Kolstadgata 1 0652 Telefon: 22 99 37 10 E-post: od@od.no www.od.no Ansvarlig redaktør Hanna Hågensen Aasen Redaktør Kevin William Reielsen Nordvoll Pengene kanaliseres gjennom Amnesty International Norge Undervisningsheftet er utgitt med støtte fra Norad og Utdanningsdirektoratet Grafisk Design Heydays Illustrasjon Magnus Voll Mathiassen/ ByHands Trykk Fladby

2

På film er kjærlighet komplisert.

I virkeligheten enda verre.

Kjærlighet er en rar følelse i magen.

Søvnløse netter. Hodet i skyene.

Kjærligheten kan være lett som en fjær eller tung som bly.

Romantiske følelser og seksuelle erfaringer handler også om menneskerettigheter.

Alle mennesker har behov for å uttrykke og motta kjærlighet, og det skal vi ha lik rett til.

Retten til å ta egne valg i forbindelse med seksualitet og kjærlighet brytes hver eneste dag i mange deler av verden. Noen av disse landene er Argentina, Chile og Peru – årets prosjektland.

Ungdom der betaler en høyere pris for å uttrykke kjærlighet fritt. Det er urettferdig.

Kjærlighet skal ikke koste. Verken helse, relasjoner, frihet, penger eller noe annet.

All ungdom – du, jeg og alle andre – skal ikke hindres av noe eller noen, men kunne snakke høyt om seksualitet, sex og følelser.

Hvorfor skal du bry det om dette?

Fordi at hvis du vil ha sex med kjæresten din eller noen andre er det

ikke vanskelig å få tak i kondom. Når du trenger noen å snakke med om kropp og seksualitet finnes det vanligvis en helsesøster. Om du skulle være uheldig å bli uønsket gravid, har vi lover som gir deg tilgang på selvbestemt og trygg abort. Og hvis du bestemmer deg for å komme ut av skapet, vil de fleste synes at det er helt ok. Og det er muligheter ikke bare vi fortjener.

Jeg synes at du skal ha rett til å uttrykke kjærlighet som du vil.

Og det synes jeg alle i hele verden burde ha lik rett til.

Ikke fordi vi er like.

Men fordi vi er like mye verdt.

Og fordi kjærlighet angår oss alle.

«Kjærligheten kan være lett som en fjær eller tung som bly.

Romantiske følelser og seksuelle erfaringer handler også om menneskerettigheter.

Alle mennesker har behov for å uttrykke og motta kjærlighet, og det skal vi ha lik rett til.»

3

Menneske rettigheter Av Lene Christensen, Amnesty International Norge

DERFOR MÅ VI SNAKKE OM SEX! Ungdom som har fått seksualundervisning er flinkere til å sette grenser, flinkere til å bruke prevensjon, og har en senere seksuell debut. Det er viktige forutsetninger for at seksualitet kan bli en kilde til nytelse og glede, og ikke til sykdom og bekymring.

4

MENNESKERETTIGHETER – HVA ER DET, EGENTLIG? Menneskerettighetene definerer alle menneskers rett til det som er helt grunnleggende for å kunne leve et liv i trygghet og verdighet.

Grunnlaget for menneskerettighetene er FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948, som alle verdens land har erklært seg enig i.

Hva har sex med menneskerettigheter å gjøre? Ganske mye, faktisk!

DINE romantiske følelser og seksuelle erfaringer handler også om menneskerettigheter. Retten til liv og helse er grunnleggende menneskerettigheter.

Retten til å stifte familie, til å velge sin egen partner, rett til informasjon og til å nyte godt av vitenskapelige framskritt er andre rettigheter som er viktige for å sikre din seksuelle og reproduktive helse.

Unge mennesker opplever dessverre ofte hindringer og brudd på sine seksuelle og reproduktive rettigheter. Konsekvensene kan være alvorlige. Det er særlig tydelig i Argentina, Chile og Peru.

I alle disse tre landene opplever ungdom opplever store barrierer som hindrer dem i å virkeliggjøre sine rettigheter.

Mange unge i disse landene får ikke den seksualundervisningen de har krav på, og de mangler tilgang på prevensjonsveiledning og prevensjon. En av konsekvensene er at mange blir mødre i ung alder.

- Hver sjette tenåringsjente i Argentina har fått barn eller er gravid. I Amazonas-regnskogen i Peru er hver fjerde tenåringsjente mor. Ungdomsgraviditet er som regel verken planlagt eller ønsket. Jenter mangler ofte makt og mulighet til å forhandle om betingelsene for trygg seksualitet, slik at de ender opp med å ha sex uten beskyttelse, og kanskje uten en gang å ønske det, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver hos Amnesty i Norge.

I Latin-Amerika er risikoen for at moren dør under graviditet eller fødsel fire ganger høyere for ungdom under 16 år enn for voksne kvinner. Men jentene kan ikke velge fritt om de vil fullføre svangerskapet eller ei. I Chile er det totalforbud mot abort, og i Peru er

det ikke mulig å avbryte en graviditet, selv hvis den er et resultat av incest eller voldtekt. I Argentina legges det så mange hindringer i veien for å kunne ta lovlig abort at kvinner som ønsker å ta abort i realiteten ofte blir nektet denne muligheten.

- I Argentina er mange viktige lover på plass, som retten til lovlig abort i visse tilfeller, og seksualundervisning i skolen. Problemet er at lovene ikke gjennomføres i praksis, forteller Patricia.

Det er det flere grunner til. Noen foreldre og lærere mener seksualundervisning er en oppfordring til å ha sex.

Derfor forsøker de å hindre skolen i å gjennomføre denne undervisningen.

- Åtte av ti tenåringsmødre i Argentina, Chile og Peru slutter på skolen.

Noen jenter blir nektet å fortsette utdanningen fordi skolen anser dem for å være dårlige eksempler. Andre ganger er det praktiske årsaker som mangel på barnepass som gjør at jentene slutter på skolen, sier Patricia. «Å elske er en menneskerett» er en kjent setning fra Amnesty. Men selv om homofili er tillatt i Argentina, Chile og Peru, er det langt igjen før man trygt kan være seg selv. Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever å bli møtt med hån. Flere blir mobbet på skolen, og slutter tidlig for å komme seg vekk. Noen blir kastet ut hjemmefra når de kommer i tenårene. Særlig transpersoner blir diskriminert i arbeidslivet, og har vanskeligheter med å få seg en vanlig jobb.

- I Argentina er det slik at lovene ofte er mer liberale enn holdningene ellers i samfunnet. Derfor er det utrolig viktig med kunnskap for å endre holdninger, slik at alle kan være seg selv uten frykt, sier Patricia.

Menneskerettighetene er universelle. Det vil si at de gjelder for alle mennesker - uten unntak. De er udelelige, noe som innebærer at de skal realiseres samtidig og ingen styresmakter kan prioritere noen rettigheter framfor andre.

Les mer om menneskerettigheter på www.amnesty.no/menneskerettigheter.

DERFOR MÅ VI SNAKKE OM MENNESKERETTIGHETER! Menneskerettigheter kan hjelpe oss når vi skal snakke om og diskutere konfliktfylte temaer. Abortspørsmålet er for eksempel svært følelsesladet i mange land. Ved å vise hvordan tilgang til trygg abort også handler om grunnleggende menneskerettigheter som retten til liv og helse, kan diskusjonen om abort bli mer konstruktiv.

5

De

STORE tingene Av Sigrid Bonde Tusvik

ÅRETS TEMA ER fantastisk viktig og helt riktig at ungdom i Norge bryr seg om. Ingen unge her hjemme har problemer med å forstå hvor vanskelig det er å være ung i andre land, fordi det er ganske vanskelig her hjemme også.

Unge opplever overgrep, unge kan bli voldtatt, kan bli mobbet fordi de har en annen legning, eller ikke tør å ta abort.

Alt dette skal dere kjempe for i år, at andre skal få muligheten og samme rettigheter som her. For det er nettopp det det handler om: Du kan ha tunge dager i verdens rikeste land, du kan bli mobba, du kan bli utsatt for seksuell vold, men du har rettigheter. Og det bør alle unge i verden ha. Amnesty International passer på mange. Og det at de har kampanjen «Med lik rett» sammen med Operasjon Dagsverk, som skal passe på at unge i Chile, Peru og Argentina får seksuelle rettigheter er så fint, for det vil løfte verden og gi flere et tryggere sted å leve. Og hva skjer med trygge land? Vi kan klage over andre småting i livet vårt: muffinsmage, migrene, glutenallergi og indre kviser som aldri blir borte. Det er nemlig dét som er målet med OD, at alle skal få retten til å klage på småting i livet, så de slipper å streve med de store tinga. Derfor elsker jeg OD, og derfor elsker jeg å bo i dette landet.

Ses på OD-dagen. God jobb!

6

Kropp og menneskerettigheter DET ER EN grunnleggende menneskerettighet å bestemme over egen kropp.

Dessverre blir denne menneskerettigheten brutt hver eneste dag over hele verden.

Det kan ungdom i Norge bidra til å gjøre noe med. Årets Operasjon Dagsverkprosjekt går til Amnesty Internationals arbeid for at ungdom i Argentina, Chile, og Peru selv skal kunne bestemme over egen kropp og seksualitet, og bli behandlet med respekt og verdighet.

Da trengs det kunnskap. Som verdens største menneskerettighetsorganisasjon vet Amnesty International hvor viktig det er at du lærer om dine rettigheter, slik at du selv kan kjempe for dem.

Operasjon Dagsverk-prosjektet skal nå ut til ungdom i alderen 13-19 år, og like mange gutter som jenter skal delta. Ungdommen skal selv spre informasjonen videre til lærere, foreldre og helsearbeidere, til media og befolkningen generelt, og til sist til lokale og nasjonale myndigheter. Dessuten er det ungdommen i prosjektlandene som skal være med på å bestemme i planleggingen og gjennomføringen av hele programmet.

SLⅠK SKAL ÅRETS OD-PROSJEKT STYRKE UNGE Ⅰ ARGENTⅠNA, CHⅠLE OG PERU

1 MENNESKERETTIGHETSUNDERVISNING Den første fasen av prosjektet har menneskerettighetsundervisning i fokus.

Her skal ungdom få mer kunnskap om sine egne rettigheter. Rundt 300 ungdomsledere skal få en grundig innføring i hva som er deres grunnleggende seksuelle og reproduktive rettigheter (les mer på side 5).

Gjennom denne opplæringen skal de ikke bare få kunnskap, men også utfordre holdninger og fordommer knyttet til kropp og seksualitet. Det skal snakkes om respekt for grenser, rettighetene til homofile, lesbiske, bifile og transpersoner, overgrep og vold. Vi skal bruke kreative og deltagende undervisningsformer som involverer både hodet og hjertet.

Ungdomslederne skal i sin tur lære opp 1700 andre ungdommer, i tillegg til lærere, foreldre og helsearbeidere.

Siden det er ungdommen selv som sitter på kunnskapen, er det viktig at det er de selv som formidler den videre.

Dette er helt i tråd med prinsippene til Operasjon Dagsverk: Arbeidet skal være av, med og for ungdom.

2 KOMMUNIKASJON OG KAMPANJE I den andre fasen av prosjektet er kommunikasjon og kampanje det viktigste.

Da skal vi bygge sterke nasjonale ungdomsnettverk i hvert enkelt land. Her vil ungdommene kunne dele sine erfaringer og samarbeide om å nå felles mål.

I tillegg skal ungdom i de tre landene få muligheten til å dele kunnskap og erfaring. Ungdom skal få opplæring i strategisk kampanjearbeid, og lære å utvikle aksjoner som bidrar til at ungdommens seksuelle og reproduktive rettigheter settes på dagsorden. Ungdommene skal også få trening i mediearbeid, og lære å delta i offentlige mediedebatter.

3 LOBBY OG PÅVIRKNING I den tredje fasen er fokus på lobby og påvirkningsarbeid. Ungdomslederne skal læres opp til å være talspersoner for ungdommens rettigheter, og organisere møter med lokale, regionale og nasjonale makthavere som har ansvar for å oppfylle og respektere deres rettigheter.

7

MED FULL FART ⅠNN Ⅰ VOKSENLⅠVET

8

VISSTE DU AT? I Argentina får hver sjette jente sitt første barn mens de er i tenårene.

Hvor mange i klassen din har blitt mødre? Én av seks jenter i Argentina får sitt første barn før de fyller 19 år.

Ⅰ

ET KLASSEROM på skolen Guadalupe i byen Paraná i Argentina sitter en fnisende gjeng tenåringer. Blant dem er Milagros (17), som er mor til en liten gutt på ett år.

- Det er vanskelig å bli mor så ung, forteller Milagros. Men hun er heldig.

Moren hennes hjelper til med å passe sønnen, slik at hun kan fortsette utdannelsen sin. Det er langt fra tilfellet for mange andre i samme situasjon. De fleste i klasserommet kjenner nemlig unge jenter som har sluttet på skolen fordi de må ta seg av barnet sitt.

I Argentina er den seksuelle lavalderen 14 år, og i snitt har man sex for første gang når man er 15 år. Mange er enda yngre. Når man er så ung, er det ekstra vanskelig å sette grenser for egen kropp og seksualitet, og jentene har ofte lite kunnskap om hvordan de kan unngå å få barn før de selv har blitt voksne.

- Alle mødre burde fortelle barna sine om prevensjon, slik at de vet at de kan beskytte seg, mener Lorena (16). Milagros nikker. I familien hennes var ikke prevensjon et tema før hun ble gravid. Å bli gravid tidlig i tenårene er uten tvil tøft – uansett hvor i verden du bor. I Argentina og nesten hele resten av Latin-Amerika blir situasjonen ekstra vrien siden du ikke kan velge selv om du vil fullføre svangerskapet eller ei. Abort er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak.

Argentinsk lov sier at kvinnen kan ta abort dersom hennes liv eller helse er i fare, eller om hun har blitt voldtatt.

Problemet er at det ikke fungerer slik i praksis.

- Legene får jenta til å vente, de nekter, eller de sier det ikke er lov. Mange

kjenner ikke til hvordan loven fungerer.

Noen ganger er de rett og slett redde for å bryte loven, og tror at de vil bli anmeldt dersom de utfører en abort, forteller Victoria (31). Hun jobber for «Katolikker for retten til å velge», som kjemper for argentinske kvinners rett til lovlig abort. For tenåringer kan et svangerskap være svært helseskadelig og i verste fall dødelig. Komplikasjoner etter ulovlig og farlig abort er den viktigste årsaken til mødredødelighet i Argentina. Selv tok Victoria abort da hun var 15 år.

- Jeg hadde ressursene til å få utført aborten på en trygg måte. Mange unge jenter har ikke det, sier Victoria alvorlig.

gjennomføre slik undervisning, og undervisningen som faktisk finner sted er ofte svært mangelfull.

Unge argentinske gutter og jenter får dermed ikke den informasjonen de trenger for å bli trygge på egen kropp og seksualitet. Mange lærer verken om prevensjon eller å sette grenser.

16-åringen Lorena tror mange jenter ikke innser konsekvensene av å få et barn i veldig ung alder.

- De ser ikke for seg hvordan livet med et barn vil være om noen år. Det er ikke enkelt å ta vare på en baby, sier Lorena bestemt.

For en del unge, fattige jenter i Argentina kan faktisk tanken på få barn

«Det hender at leger faktisk anmelder jenter og kvinner som kommer til sykehuset for å be om en abort» For det er stor forskjell på tom og full lommebok. Er du gravid og har penger, kan du gå til en privat klinikk og få utført en ulovlig abort uten store problemer.

Har du lite penger, så har du langt færre muligheter.

- Det hender at leger faktisk anmelder jenter og kvinner som kommer til sykehuset for å be om en abort, sier jordmor Carolina som jobber en dag i uken ved et offentlig sykehus i byen Parana i delstaten Entre Rios. Hun tar oss med gjennom slitte og forfalne korridorer, for å vise oss de ugjestmilde omgivelsene hvor gravide, unge jenter blir tatt imot når de ber om hjelp.

På den ene veggen henger en boks beregnet for kondomer. Den er tom.

- Typisk, sukker Carolina. Hun ser oppgitt på den tomme boksen, og mener den er et eksempel på tilbud og rettigheter unge mennesker har, men som myndighetene ikke følger opp.

Ungdom i Argentina har nemlig lovfestet rett til både god seksualundervisning og tilgang på prevensjon. Men mange steder i landet nekter skolene å

være forlokkende. Psykologen Maricel Ocampo kjenner godt til unge jenter som tror at det å få barn kan være en vei ut av en tung tilværelse. En sønn eller datter kan bety starten på noe eget.

- Det blir deres livsprosjekt, forklarer Maricel, som jobber ved et dagsenter for unge jenter i en av Buenos Aires’ fattigste bydeler. Hos Casa Santa Clara får tenåringsjenter hjelp med alt fra lekselesing, til å komme seg til livsnødvendige sykehuskontroller.

- De er veldig alene i dette. Det er 1314 år gamle mødre som ikke vet hva de skal gjøre, sier Maricel. Hun beundrer styrken til jentene hun møter.

- De har likevel viljen til å fortsette.

Målet vårt er også å bygge kapasitet i nabolaget, slik at jentene igjen kan dele kunnskapen videre, sier Maricel.

Kunnskap, kunnskap, kunnskap. Det er det som må til for at unge mennesker lettere skal kunne bestemme over egen kropp og ta gode valg for seg selv. Jordmor Carolina er ikke i tvil: - Den eneste løsningen er utdanning.

9

Seksuell trakassering i Argentina

Hva med Norge?

Seksuell trakassering er et stort problem i Argentina.

Men hvordan står det til i Norge?

TIDSSKRIFTET FETT STARTET i vår en kampanje på Twitter, hvor folk kunne dele erfaringer om seksuell trakassering. Under ser du noen av dem. Kanskje ikke historiene fra Argentina, Chile og Peru er så virkelighetsfjerne for ungdom i Norge?

Lone Lohne @lonelohne #jegharopplevd å passere en fremmed mann på gata - som plutselig plasserer en hånd på brystet mitt og den andre mellom beina mine.

Av Aixa Rizzo (20)

DET VAR NOEN arbeidere rett ved hjemmet mitt som drev med vedlikeholdsarbeid i hele nabolaget. Hver gang jeg gikk ut av døra til hjemmet mitt, kom arbeiderne med stygge bemerkninger mot meg. Det å komme med stygge bemerkninger er veldig vanlig her, og har ofte detaljert seksuelt innhold som beskriver hvordan de ville voldtatt kvinner, selv om de vanligvis ikke gjør det i praksis. Dette fikk meg til å føle meg ydmyket og veldig utsatt. Hver gang jeg passerte arbeiderne, føltes det som om de kledde av meg med blikkene de sendte. Dessuten var de fem stykker, noe som gjorde det desto mer skremmende. Men, som mange kvinner, trodde jeg ikke det var en reell fysisk fare.

Seksuell trakassering er noe argentinske kvinner opplever daglig.

En dag gikk jeg hjemmefra for å gå til universitetet. Da jeg gikk nedover gata, begynte en av arbeiderne å si stygge kommentarer. Jeg følte meg veldig redd. Jeg dro hjem, tok peppersprayen og forlot huset igjen, og tenkte at arbeideren allerede hadde glemt meg. Men han begynte å følge etter meg. Så sa en annen arbeider «Ta dette røret!», og den første arbeideren svarer «og hvor skal vi putte dette røret, da?», og henviser til meg. De fem arbeiderne begynte å gå mot meg og jeg følte meg fanget, og når en kom veldig nær, brukte jeg peppersprayen på ham. Jeg løp og tok en taxi, og begynte å gråte da jeg hadde satt meg i bilen.

Jeg ringte min mor, og hun ringte til politiet. På gata var det ingen. Det var verken sikkerhetskameraer eller politi å se. Politiet kom og fortalte meg at de ikke kunne ta imot min anmeldelse fordi arbeiderne ikke hadde vært fy10

siske med meg, og at hvis en lignende episode hendte igjen, måtte jeg ikke finne på å forsvare meg, for jeg kunne selv bli anmeldt. Jeg ringte en advokat og prøvde å forklare situasjonen, men han sa også at det ikke var noen måte å gå videre med anmeldelsen. Jeg spurte om hvorfor, når arbeiderne detaljert hadde beskrevet hvordan de skulle kidnappe og voldta meg, og til og med nesten gjort det. Advokaten nektet, men da steppet en av hans kvinnelige kollegaer inn, og lyttet til det jeg hadde å si. Hun begynte å stille meg spørsmål, og tok imot anmeldelsen min siden det ifølge henne var et alvorlig tilfelle av trakassering.

Etter dette ventet jeg på at myndighetene ville kontakte meg, og be meg bekrefte anmeldelsen, og signere min uttalelse, men det skjedde aldri. Derfor lastet jeg opp en video på Facebook og YouTube, fordi jeg visste at dette ville være den eneste måten å fortelle om episoden jeg hadde gått gjennom, og øke bevisstheten om denne typen trakassering som kvinner opplever daglig. Videoen fikk mer enn en million treff, og fikk oppmerksomhet fra alle TV-kanalene i landet. En uke senere ringte myndighetene for å bekrefte at de hadde mottatt min anmeldelse.

Jeg tror det er viktig å understreke at mobbing og trakassering er en enveishandling som ikke venter et svar fra kvinnen. Man blir behandlet som et objekt. Det er en form for vold. Etter mitt tilfelle ble det foreslått en rekke lovgivende tiltak, men jeg mener at det ikke bare gjelder min sak. Vi må skape en kultur uten misbruk, uten stygge bemerkninger på gaten, og uten vold.

Oda @ostepop #jegharopplevd å bli antastet og truet med voldtekt av tidligere kollega, foran andre kolleger som ikke grep inn.

Indie-Anna Jone$ @ninatygers #jegharopplevd at en mannlig venn fortalte om at han ble voldtatt og ikke ville fortelle noen pga skam. Trakassering skjer begge kjønn.

Julie Svalastog @juliesvalastog #jegharopplevd å bli plaget av den samme arbeidsgjengen hver morgen.

Måtte finne en annen rute til jobb fordi de alltid kjente meg igjen.

Vilde Coward @VildeCoward #jegharopplevd at politimannen jeg sa fra til sa jeg ikke kunne forvente annet som kvinne.

OM FETT Fett er et feministisk tidsskrift som kommer ut fire ganger i året. Det lages av og for folk som er lei av stereotype forestillinger om kjønn og seksualitet. Fett arrangerer også debatter og konserter.

Vi startet #jegharopplevd-kampanjen for å sette lys på seksuell trakassering som samfunnsproblem. Vi ville vise at folk som hadde gått ut offentlig med sine historier om trakassering av overgrep ikke var alene. Kampanjen tok helt av, og emneknaggen er etter hvert brukt mer enn 25.000 ganger bare på Twitter.

-Fett-redaksjonen

t n e m e j s a g n E Av Nancy Herz (18), aktivist og varamedlem i styret i Amnesty International i Norge

I KAMPEN FOR en bedre verden er det lov å bli sint. Det er viktig å bli sint på grunn av menneskerettighetsbrudd, overgrep og nød. Det er en plikt å bli sint over at andre ikke kan nyte de godene vi har i Norge. Det er lov å bli sint fordi man føler seg maktesløs overfor globale og lokale problemer. Det aller viktigste er å gjøre dette sinnet om til konstruktive ideer og handlinger som bidrar til at verden blir et litt bedre sted. Det er på høy tid at vi alle blir forbannet!

VISSTE DU AT? I Peru ble 19 lesbiske, homofile, bifile og/eller transpersoner (LHBT-personer) drept i 2009.

Samme år ble det registrert 23 tilfeller av hatkriminalitet mot LHBT-personer.

Sinne var viktig da 1300 mennesker samlet seg for å slå ring rundt synagogen i Oslo etter terrorangrepene i København og Paris. De unge arrangørene og deltagerne var sinte på terrorister som drepte i deres religions navn, og stod sammen i solidaritet med den jødiske menigheten og alle som var rammet av terrorangrepene. Disse ungdommene klarte ikke bare å mobilisere 1300 mennesker, men også å bli lagt merke til i internasjonale medier. Fredens ring ble et symbol på fellesskap, men også et eksempel på hvordan ungt engasjement kan gjøre en stor forskjell. Et eksempel på hvordan til og med sinne kan dyrke godhet og solidaritet.

Viktigheten av ungt engasjement ser vi hver dag, og i løpet av mine snart fire år som aktivist i Amnesty International har jeg sett effekten av å stå sammen og kreve endringer. I en av tre saker gjør vi en forskjell, og det er takket være innsatsen til hver

og en av organisasjonens medlemmer. I en Facebook-status datert 2. Juni 2015 skrev Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset at «Engasjement som brenner har ikke veke, det har lunte.» Unge mennesker utgjør størsteparten av verdens befolkning i dag, og det er viktig at vi heller bensin under vårt engasjement samtidig som vi gir litt av vår flamme til andre. Det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørket!

Det kan hende at du som leser dette tenker «hva kan jeg gjøre?». Svaret er at mulighetene er uendelige. Det hele begynner med at du finner den saken som gjør deg sint. Når du i år jobber inn penger til ungdommer i Argentina Chile og Peru for å styrke deres seksuelle og reproduktive rettigheter, gir du dem ikke bare et verktøy til å kreve bedre levevilkår men du gir dem også en stemme. Din innsats nytter, men når OD er over er det viktig at denne flammen får lov til å brenne videre.

Tenk deg om. Lukk øynene og tenk på overskriftene du leser i avisen. Bildene du ser på Facebook. Historiene du hører om i skolegården. Hva er det som treffer deg midt i hjerteroten? Hva er det som er viktig for deg? Uansett hva det er, så bunner det i engasjement, og DITT engasjement betyr mer enn du tror. Hvis alle tenker at det ikke er noe de kan gjøre så gjør ingen noe som helst. Hvis alle gjør litt så oppnår vi mye sammen.

Og det er summen av våre handlinger, våre ord og vårt engasjement som gjør de aller største forskjellene. Hver dag.

Både for oss selv, og for andre.

11

Med

ulik

Av Maria Hunskaar Amnesty International Norge

I ARGENTINA OG CHILE er hver sjette tenåringsjente gravid eller har allerede født sitt første barn, og på landsbygda i Peru gjelder dette hver fjerde tenåringsjente. En fellesnevner for tenåringsgraviditetene i disse landene er fattigdom og ulikhet. I Argentina lever 17 av 18 tenåringsmødre i fattigdom. Det er ikke tilfeldig. Barn og unge som lever i fattigdom får ofte ikke utdannelse. Barn og unge som ikke får utdannelse, får ofte ikke nok kunnskap om sine rettigheter.

En av konsekvensene er at de ikke får den informasjonen de trenger til å forstå sin egen kropp og seksualitet. Uten denne informasjonen går mange unge inn i en fattigdomsspiral.

Se for deg en ung kvinne fra Argentina. La oss kalle henne Julia. Hun er kanskje en av de 67 prosentene av argentinsk ungdom som lever i fattigdom.

Kanskje Julia er datter av en ung mor som måtte slutte på skolen for å tjene penger slik at hun kunne ha råd til mat og bleier.

4 av 5 tenåringer avbryter skolegangen ved graviditet. Kanskje var moren hennes blant de 73 prosentene av tenåringsmødrene som ikke har tilgang til trygge helsetjenester.

Med manglende skolegang kan det være vanskelig å bryte ut av fattigdom.

12

rett Med manglende kunnskap kan det være veldig vanskelig å vite hva man som ung kvinne eller mann har rett til.

I Norge er de fleste av menneskerettighetene en selvfølge. Du tenker kanskje ikke over at ting som er en del av hverdagen din er en menneskerett. At du faktisk har krav på informasjon og tilgang til p-piller. At dersom du eller kjæresten din blir gravid, så har du krav på god og trygg oppfølging av lege. At du selv kan velge hvem du har sex med, uansett kjønn. At det rett og slett er du som bestemmer over din egen kropp.

Julia har de samme rettighetene, bare ikke den samme kunnskapen og tilgangen til å få de oppfylt.

Julia går på offentlig skole. Loven i Argentina sier at ungdom skal få seksualundervisning på skolen. I en religionstime har læreren fortalt litt om blomster og bier. Men ikke ha sex før du er gift, har læreren sagt. At sex handler om å lage barn. Han har ikke nevnt noe om kjønnssykdommer eller hvordan man kan unngå dem. Han har ikke snakket om å sette grenser eller hvordan man kan beskytte seg fra overgrep eller uønsket sex. Han har ikke nevnt nytelse.

Julia er forelsket. Hun er over den seksuelle lavalderen og kjenner at ho-

det og kroppen har lyst.

Hun er klar. Hun har hørt om kondomer, men vet ikke hvordan de fungerer.

Hun har lyst til å spørre en lege. Julias familie har ikke råd til private sykehus.

Det offentlige sykehuset i byen der hun bor er nedslitt, legene har for mye å gjøre, for liten tid og ikke godt nok utstyr. Det er vanskelig for Julia å trygt bli voksen.

Hvis Julia får den informasjonen og den kunnskapen hun krav på, hvis hun får tilgang til de helsetjenestene hun har krav på, så er det større sannsynlighet for at Julia kan komme seg ut av den fattigdommen hun er født inn i.

Med god seksualundervisning kan Julia få den kunnskapen hun trenger for debutere seksuelt uten å bli gravid, og hun får nok informasjon til å beskytte seg fra kjønnsykdommer og HIV. Hun får muligheten til å fortsette på skolen.

Til å skaffe seg en jobb og til å ha sunne seksuelle forhold. Hun får tilgang til en trygg graviditet og en trygg fødsel.

Hun har retten til det, men hun trenger kunnskapen og muligheten.

Selv om akkurat denne Julia ikke finnes, er det mange unge argentinere, peruanere og chilenere som lever akkurat som henne.

Med ulik rett.

Menneskerettighetene er for alle.

På papiret i hvert fall. I virkeligheten opplever mange at de har ulik rett. Ulikhetene mellom rik og fattig er store i Argentina, Chile og Peru. De er blant verdens 35 land med størst ulikhet. Selv om et land er rikt, betyr ikke det at resursene er rettferdig fordelt. En likere fordeling av et lands ressurser er ikke bare rettferdig, men bidrar også til økonomisk vekst og utvikling. God seksuell og reproduktiv helse er av mange ansett som en viktig vei ut av fattigdom. Kunnskap og tilgang til helsetjenester kan la ungdom trygt gå inn i de voksnes verden.

De kan få den skolegangen de har rett til, finne seg en jobb og stifte familie når de er klar for det. De får den nødvendige kunnskapen til å ta vare på seg selv og andre, til å ha respekt for sin egen kropp, og også andres kropp. De får den informasjonen de trenger til å ta egne valg.

13

Gjør som du vil!

Av Edvard Valberg, Honningbarna

Ine (18), på workshop med OD og Amnesty International i Argentina. Tekst på tatoveringen: «min kropp, mine rettigheter».

Ungdomstid Av Silje Nordnes, programleder i P3morgen på NRK P3

GJØR HVA DU vil, så lenge du aldri gjør noe du ikke har lyst til.

Alle burde få sjansen til å forelske seg, angre, kline, pule, være og gjøre hva de vil. Å kunne lære ting fra valg en har tatt sjøl, gå på trynet, børste knær, pelle skorper og prøve en gang til er det som skaper og former oss til de vi er.

Identiteten, forelskelsen, forventningene, kliningen og den velsigna, altomspennende forvirringen som er ungdomstiden, gjør dere til de vakreste vrakene dere ungdommer kommer til å være i hele deres liv. Det er helt greit å ikke vite helt hvem en sjøl er. Det uakseptable er når gamle folk og pekefingrene deres skal bestemme det for deg.

Derfor skal vi gjøre det klart for alle verdens unge at det er greit å være annerledes, og at det er greit å gjøre feil.

Derfor skal vi være der og ta de folkene som prøver å gjøre forvirret ungdom til dårlig ungdom. Hver eneste gang, hvert eneste sted.

UNGDOMSTIDEN, MED ALT den medfører av utfordringer, kan være ganske så røff for oss alle. I overgangen mellom ung og voksen skal det lite til før man føler seg usikker og utrygg. Selv oppdaget jeg på et tidspunkt at jeg forelsket meg i jenter og ikke i gutter. Det syntes jeg var vanskelig. Hvordan kom venner og familie til å reagere? Ville jeg bli utstøtt? Og kom jeg noen gang til å finne kjærligheten og få muligheten til å stifte familie slik jeg drømte om? Dette var i Norge og jeg kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært hvis jeg var ung i Argentina, Chile eller Peru.

VISSTE DU AT? I Argentina er gjennomsnittsalderen for å få barn 16,6 år.

14

Lekeslossing på Operasjon Dagsverks høstseminar.

Voldtektskultur i Argentina Av Ana (20)

VISSTE DU AT? I Peru mottok politiet i løpet av en tiårsperiode 63.545 voldtektsanmeldelser. I 78 prosent av tilfellene var offeret under 18 år.

Det blir anslått at rundt 35.000 jenter og kvinner årlig blir gravide som resultat av voldtekt og incest.

JEG VOKSTE OPP i et samfunn der kjærlighet og vold gikk hånd i hånd.

Som liten jente ble jeg fortalt at hvis en gutt slo meg, var det fordi han likte meg. Gjennom puberteten mottok jeg forvirrende signaler om hvordan jeg skulle forholde meg til kroppen min som endret seg. På den ene siden lærte reklame på TV meg at jeg måtte være sexy. På den andre siden lærte familien min meg at det var meningen at jeg skulle kle meg forsvarlig og reservert.

Uansett ble verdien min knyttet til kroppen min. Å vokse opp med slike vurderinger, er en konstant kamp for respekt, fordi hvis en kvinne bestemmer seg for å ha sex, er hun billig, men hvis hun ikke gjør det er hun snerpete. Menn blir imidlertid sett på som dyr som ikke kan kontrollere sine seksuelle impulser, og derfor er det en kvinnes oppgave å beskytte seg selv og unngå å opphisse dem. Derfor; hvis en kvinne blir angrepet av en mann, tenker mange at hun kan skylde seg selv.

Gjennom videregående førte alle disse ideene til at voldlige seksuelle hendelser ble oppfattet nærmest som normale. Da jeg var femten, skjedde det noe med meg som er veldig vanlig blant jenter på videregående skole. Jeg var usikker på utseendet mitt, og føyet meg etter alle gutter som viste interesse for meg, uansett om jeg var interessert eller ikke. For meg var dette en måte å få bekreftelse på, og føle meg pen. En kveld ble jeg så full at jeg kastet opp og mistet bevisstheten. Kort etterpå begynte jeg å rote med en venn, og vi la oss sammen. Plutselig kom også en gutt til inn på rommet. Jeg skal ikke gå i detalj om hva som skjedde videre.

Jeg lot det skje. Først og fremst fordi jeg var veldig full, men også fordi jeg

følte at det ikke spilte noen rolle hva jeg selv hadde lyst til. At min nytelse ikke betydde noe, og at alt som betydde noe var å tilfredsstille disse guttene som av en eller annen grunn ville ha meg. Jeg lot dem gjøre akkurat det de ville, og så sovnet jeg.

Det gikk lang tid før jeg fortalte denne historien til noen. Jeg følte meg ekkel og flau, og jeg forstod ikke engang hvorfor.

Nå som jeg er eldre, forstår jeg at det ikke var min feil, og jeg klandrer ikke de to guttene heller. Jeg klandrer samfunnet som ikke lærer oss at en kvinne er mer enn kroppen hennes, eller at en person som er for full til å gå, ikke kan gi samtykke til sex. Jeg klandrer samfunnet som lærer gutter at de må prøve å ligge med en kvinne, koste hva det koste vil, og at seksuell erfaring er viktigere enn å ha et sunt, hengivent forhold med en kvinne. Jeg klandrer samfunnet som lærte oss at vold bare en del av sex, og at det er normalt for en kvinne å gjennomføre seksuelle handlinger hun ikke har lyst til.

Ungdomsårene er vanskelige for Latinamerikanske kvinner. Så snart vi når puberteten beynner menn å rope etter oss fra biler og følger etter oss på fortauet.

Vi blir fortalt at vi skal ignorere dem, at vi skal gå stille og unngå blikkontakt.

På skolen snakker gutter om jenter som ting, som trofeer, og vi blir til slutt vant til å være objekter. Vold blir innprentet i oss fra barndommen, og det er så normalisert at det blir usynlig. Vi ser ikke en gang at når menn truer oss på gata, eller gutter som utnytter oss når vi er fulle på en fest, er det voldelige situasjoner som nedverdiger og sårer oss. Vi vil endre dette. Vi vil ha respekt. For å endre dette trenger vi en endring i kulturen og utdanningen vår.

15

Mange Mariaer i Peru Dette er historien om Maria som jeg gikk på ungdomsskole med, og som jeg aldri kommer til å glemme.

Av Maria Christina (20)

«JEG HETER MARIA og er 15 år gammel.

Jeg ble gravid på ungdomsskolen. Nå har jeg en datter, og jeg kan ikke fullføre utdannelsen min fordi fordi mine lærere og medelever var flaue og syntes synd på meg. Den dagen de fikk vite om at jeg var gravid sa de ingenting til meg, men jeg merket at de behandlet meg annerledes. Dagene var ikke lenger de samme, folk så på meg med forundring og skam, etter hvert som magen vokste.»

I Peru slutter i snitt fire av fem som blir gravide i løpet av videregående på skolen. De mister dermed muligheten til å ta høyere utdannelse og å få seg en god jobb.

Den sosiale skammen for gravide mindreårige jenter, og mangel på penger til å fortsette skoleåret, er vanlige årsaker til frafall i skolen. De unge har aldri lært hvordan man skal ta vare på seg selv i en seksuell relasjon, og de har heller ikke tilgang til prevensjon, siden de ikke er voksne.

Den mest åpenbare konsekvensen er at man har større barrierer for personlig økonomisk utvikling. De fysiske og psykologiske konsekvensene er imidlertid de mest betydningsfulle, og i Peru blir dette verken nevnt eller tatt alvorlig. Det å se en ungdom som er gravid fører til at folk kommer med tomme argumenter som: «Hun har selv skyld i å ha endt opp sånn», «hun er dum», 16

«foreldrene har skylden, siden de lar henne ha en kjæreste». Slike kommentarer er med på å ødelegge selvtilliten, og i å knytte relasjoner til andre.

Historiene om jenter som Maria er vanlige i Lima, og i andre deler av Peru blir det mer og mer normalt at jenter i ungdomsalderen blir mødre og slutter på skolen for å jobbe og tjene penger.

Majoriteten av disse jentene ender opp med å få seg svart arbeid og blir ofte utnyttet. Den peruanske regjeringen er klar over dette, men har ikke prioritert å følge det opp.

VISSTE DU AT? I Peru er 13,2 prosent av jentene mellom 15 og 19 år mødre. De første slutter på skolen når de får barn. Bare 4,4 prosent av jentene som blir gravide som tenåringer fortsetter på høyere utdanning.

«Den mest åpenbare konsekvensen er at man har større barrierer for personlig økonomisk utvikling. De fysiske og psykologiske er imidlertid de mest betydningsfulle, og i Peru blir dette verken nevnt eller tatt alvorlig.»

– Maria Christina

Din kropp – din kjærlighet Av Erna Solberg Ingen andre skal bestemme hvem du skal elske.

Ikke når du skal gjøre det heller. Årets Operasjon Dagsverk har et viktig tema. Noen tenker kanskje dette er en selvfølge for alle her i Norge. Det er det ikke. Mange norske jenter og gutter synes det er vanskelig å sette grenser.

De føler seg presset til å ha sex for tidlig eller med feil person. Fortsatt er det noen som skammer seg over å bli forelsket i en av samme kjønn.

Men likevel – vi har vi kommet lengre enn mange andre land på disse områdene. Norske ungdommer får seksualundervisning på skolen, og prevensjon er lett tilgjengelig. Alle mellom 16 og 19 år har rett på støtte til prevensjonsmidler. Norske kvinner har lovbestemt rett til abort før uke 12. Stadig flere unge bruker prevensjon. Stadig færre unge tar abort. Heldigvis!

Mange har spørsmål knyttet til kropp og seksualitet når de er unge. Mange er usikre på hva de egentlig vil og hva som er riktig. Mange unge opplever press knyttet til sex og seksualitet.

Slik er det i Norge. Slik er det i hele verden. Derfor er det så viktig at unge mennesker får kunnskap om seksuell helse og hvilke rettigheter de har.

De som deltar i årets Operasjon Dagsverk er med på å gi unge mennesker i Argentina, Chile og Peru denne kunnskapen. Det er bra! Seksuelle rettigheter hører til menneskerettighetene. Det er en menneskerett å kunne bestemme over egen kropp. Alle skal ha frihet til å bestemme om de vil være seksuelt aktive eller ikke. Alle skal ha frihet til å velge om de vil ha barn eller ikke. Alle skal ha frihet til å velge sin partner. Mange av disse spørsmålene er omstridt internasjonalt.

Derfor er det viktig at vi er tydelige og uredde forkjempere for disse rettighetene internasjonalt. Å styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er ikke bare med på å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Det er også helt avgjørende for at jenter og kvinner skal kunne delta i samfunnet.

Derfor støtter Norge en rekke organisasjoner og initiativer for å styrke disse rettighetene. Vi samarbeider tett med flere FN-organisasjoner, blant dem Verdens helseorganisasjon, FNs befolkningsfond og FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter.

I Argentina, Peru og Chile er tilgangen til trygg og lovlig abort begrenset. Kvinner dør etter aborter under utrygge forhold.

Prevensjonsmidler er lite tilgjengelig.

Mange unge jenter blir uønsket gravide og må avslutte utdanningen sin – tenåringsgraviditeter fører til at jenter faller ut av utdanning. Vi vet at jenter som tar utdanning får færre barn, føder senere og gifter seg senere. Jenter som tar utdanning har bedre mulighet til å klare seg økonomisk fordi de får en bedre tilknytning til arbeidslivet, og de kan være med på å bidra til å løfte sine land økonomisk. Derfor er utdanning så viktig.

Jeg har selv vært leder for Operasjon Dagsverk. Det var sterkt å møte jevnaldrende ungdommer som ikke hadde samme framtidsutsikter som meg selv.

Det er dette Operasjon Dagsverk handler om: Å gi ungdommer som ikke har samme rettigheter som en selv en mulighet til et bedre liv. Å gi dem kunnskap som hjelper dem til å bestemme selv.

Hvem de skal elske. Og når de skal gjøre det.

17

Prosjektoppfølging Hvert år bruker 100 000 elever i Norge en dag av sin utdanning til å jobbe inn omtrent 30 millioner kroner som brukes på utdannings- og utviklingsprosjekter.

PÅ KARTET

KINA

PAKISTAN NEPAL

BHUTAN

INDIA

18

BANGLADESH

I ÅR BESTEMTE elever på norske skoler at pengene som jobbes inn skal brukes på å styrke ungdommers seksuelle og reproduktive rettigheter i Argentina, Chile og Peru. I 2012 bestemte elevene at pengene skulle brukes på utdanning til vanskeligstilte ungdommer i Nepal. La oss se litt nærmere på dette prosjektet.

OD 2012 – «KAST(E)SYSTEMET» I Sørasia finnes et kastesystem som rangerer mennesker etter verdi. Kasteløse mennesker er ansett for å være dårligere enn alle andre. Veldig mange kasteløse lever i ekstrem fattigdom.

Gjennom dette programmet skal 25 000 kasteløse og vanskeligstilte ungdommer i alderen 13–19 år få en ettårig utdanning. Deltakerne vil få styrket sine lese- og skriveferdigheter, få kunnskap om blant annet helse, likestilling, og rettigheter. I tillegg skal det gis yrkesopplæring og mulighet til å tjene egne penger.

FREMDRIFTEN SÅ LANGT FOR OD 2012 – «KAST(E)SYSTEMET»

2012 oktober 2013 januar februar

Etter to år har prosjektet oppnådd dette: I løpet av 2013-2014 har 10 690 ungdommer fått rettighetsbasert utdanning gjennom 499 sentre. Nesten 80% av disse er jenter. Det siste året har over 4600 ungdommer fått opplæring i jordbruk og andre inntektsbringende aktiviteter. Noen av disse får videre oppfølging gjennom lærlingeordninger.

Bare i 2014 fikk mer enn 1000 ungdommer lese- og skriveopplæring og over 800 ungdommer som hadde droppet ut av skolen en ny sjanse gjennom dette programmet. En av de viktigste tingene som har skjedd, er at ungdommene er i ferd med å endre holdninger i eget samfunn. Her kjempes det MOT diskriminering, barneekteskap og vold, og FOR bedre skoletilbud og bedre sanitære forhold.

For å styrke ringvirkningene av programmet ble det i 2014 opprettet ungdomsnettverk for uteksaminerte ungdommer og lærere. Disse nettverkene organiserer arrangementer hvor viktige samfunnsspørsmål som angår ungdom

2014

januar februar

april

blir belyst. Ungdommene i nettverkene har også dialog med politikere og andre som har stor innflytelse. Nettverkene bidrar i stor grad til å sette fokus på likestilling av kjønn.

I veldig grove trekk har fremdriften så langt sett omtrent ut som figuren over.

Fortsatt gjenstår det to og ett halvt år av programmet. Operasjon Dagsverk har så langt utbetalt 18,1 millioner kroner og det gjenstår 10,3 millioner på konto for de to siste årene.

Operasjon Dagsverk legger stor vekt på læring og samarbeid med Strømmestiftelsen underveis. Operasjon Dagsverk og Strømmestiftelsen har hyppig kontakt angående planer og rapporter, men også når det gjelder uforutsette hendelser som påvirker programmet, som jordskred og jordskjelv.

Myndighetene og andre som jobber med utdanning og utvikling har stor tro på denne modellen. Det er også veldig oppmuntrende at mange av de unge lærerne organiserer seg og fortsetter å jobbe med å kjempe for holdningsendringer i og utenfor sine samfunn.

november 2015 januar

Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale partnere i Nepal

Operasjon Dagsverk utbetalte 7,6 millioner kroner til Strømmestiftelsen

Strømmestiftelsen leverte plan for 2015.

I november reiste Operasjon Dagsverk til Nepal for å møte ungdommer, samarbeidspartnere og ansatte i Strømmestiftelsen.

Operasjon Dagsverk mottok en film om prosjektet som ble gjort tilgjengelig for elever ved norske skoler

Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale samarbeidspartnere i Nepal

Operasjon Dagsverk utbetalte 6,5 millioner kroner til Strømmestiftelsen

Strømmestiftelsen leverte plan for 2014.

Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale partnere i Nepal

Operasjon Dagsverk utbetalte 4 millioner kroner til Strømmestiftelsen

Strømmestiftelsen leverte plan for 2013

Operasjon Dagsverk og Strømmestiftelsen lagde en kampanje i Norge sammen med ungdom fra Nepal. Elever ved norske skoler jobbet inn 31,3 millioner kroner på OD-dagen

5-årig program i samarbeid med Strømmestiftelsen

februar

FAKTA • Operasjon Dagsverk har gode rutiner for å følge opp prosjektene.

Dessuten har Operasjon Dagsverk en fulltidsansatt med solid bistandskompetanse som følger opp prosjektene og samarbeidspartnerne.

• Operasjon Dagsverks har et bistandsfaglig råd, som består av tidligere OD-ledere og eksperter med lang bistandsfaglig erfaring.

Dette rådet sikrer at Operasjon Dagsverk støtter prosjekter av høy kvalitet.

• Operasjon Dagsverks styre som består av unge mennesker med variert organisasjonserfaring, tar de store beslutningene.

19