Lærerhefte

OD 2014

ELEVENE BRYR SEG IKKE Nei til likegyldighet

Ressurshefte for lĂŚrere

Redaktøren har ordet AV Håvard Tidemand-Johannessen, 19, Ås

operasjon dagsverk er Norges største informa­

sjonskampanje rettet mot ungdom. Hvert år velger norske elever å gi en dag av sin utdan­ ning for å skaffe utdanning til ungdom i Sør. Dette er elevenes egen solidaritets­ aksjon som arrangeres av, med og for ungdom. Allikevel­er vi helt avhengig av deres, lærer­ nes, hjelp for å gjennomføre aksjonen­på en best mulig måte. Dere som lærere kan bidra med verdifull erfaring­. Et av mine store ønsker for året, er at vi kan bli flinkere til å ta i bruk undervisnings­ opplegget – og det er det først og fremst dere som må gå i bresjen for!

Brev fra kunnskapsministeren LYKKE TIL MED OPERASJON DAGSVERK! Utdanning er noe av det viktigste for å oppnå bedre levekår og sosial utjevning. Det er flott at ungdom i Norge bruker en dag i året til å arbeide for bedre utdannings- og livsvilkår for ungdom andre steder i verden.

og Malawi vil gi de unge kunnskap om bety­ dningen av arbeid med grunn­­leggende men­ neskerettigheter og rettferdige valg for frem­ tiden.

AV Torbjørn Røe Isaksen, Kunnskapsminister

Jeg ønsker lykke til med Operasjon Dagsverk og Inter­nasjonal Uke!

Jeg vil oppfordre norske skoler til å legge til Med vennlig hilsen rette for gode arrangementer under Inter­ nasjonal Uke. Gjennom denne uken kan norske­ ungdom få kunnskap om vikt­ige globale­tema som fattigdom, bistand, likestil­ling og men­ neskerettigheter. Årets prosjekter i Etiopia­ Torbjørn Røe Isaksen

HVA ER OD? od er av,

med og for ungdom. Det er ungdom som arrangerer OD, ungdom som jobber­på OD-dagen og det er ungdom som mottar de innjobbede midlene. OD-midlene går alltid til utdannings­ prosjekter i lav og mellom­ inntektsland. HVORFOR ER OPERASJON DAGSVERK EN SOLIDARITETSAKSJON? SAMARBEID OG FRIVILLIGHET

Ansvarlig utgiver Operasjon Dagsverk Kolstadgata 1 0652 Oslo Telefon: 22993710 E-post: od@od.no www.od.no

2

OD 2014

Ansvarlig redaktør Martin Gukild Redaktør Håvard TidemandJohannessen

Pengene fra årets aksjon kanaliseres gjennom Utviklingsfondet Alle bilder med unntak av bilder av artikkel­ forfattere er tatt av Utviklingsfondet

Undervisningsheftet er utgitt med støtte fra Norad og Utdannings­ direktoratet

Grafisk design Heydays Trykk UnitedPress

Solidaritet er å gjøre noe for andre – av respekt­, frivillighet og samarbeid – uten å forvente noe tilbake. For OD innebærer dette at nærmere 4000 ungdommer gjør en fri­ villig innsats for å gjennomføre kampanjen­. Vi samarbeider med ungdom i prosjektlandet under hele prosessen, og elevene som jobber­ på OD-dagen gjør det frivillig, basert på gjensidig­respekt og forståelse.

UTDANNING

SPØRSMÅL OG SVAR

Utdanning gir ungdom muligheten til å på­ virke sin egen fremtid. Utdanning er langsiktig bistand som skaper varige endringer og ring­ virkninger i hele samfunnet. «Gi en mann en fisk og han er mett for en dag. Lær en mann å fiske og han har mat for resten av livet.»

Når er OD-dagen i år? Den er 30. oktober

Som lærere kan dere sikkert si dere enige i viktigheten av utdanning, både for indi­videt, men også for samfunnet og landet! Mer inform­sjon kan du finne på www.od.no

Må man jobbe på OD-dagen? Nei, det er helt frivillig å jobbe på OD-dagen. Hvis man ikke vil jobbe skal det arrangeres et alternativt opplegg på skolen. Hva er internasjonal Uke (IU)? Det er en to ukers informasjonskampanje som gjennomføres på skoler over hele Norge. Her får elevene kunnskap om globale problem­ stillinger, samt årets prosjekt og Operasjon Dagsverk. Hvor mye må man tjene på OD-dagen? 300,- hvis man går på ungdomsskolen og 400,- for videregående.

OD 2014

3

Årets prosjekt Mitt liv, mine valg – frihet til jenter i Malawi og Etiopia

OD-time

T

enk deg at du ikke får gå på skolen. Ikke får bestemme over ditt eget liv. Og det bare fordi du er jente. Malawi­og Etiopia er to av verdens fattig­ ste land, og svært mannsdominerte sam­ funn. I år skal Op­erasjon Dagsverk jobbe sammen med Utviklingsfondet for å gi jenter i Malawi og Etiopia økt selvstendig­ het og mulig­het til å bestemme over sitt eget liv.

Under finner du inspirasjon til skoletimer under Internasjonal­Uke. Tekstene er hentet­fra Operasjon Dagsverks undervisnings­portal www.od.no/undervisningsportal. På under­visningsportalen finner du bl.a. undervisningsoppgaver knyttet opp mot lære­planmålene og tekster fra ungdom i prosjektlandene.

UNDERVISNINGSPORTALEN Undervisningsportalen er ODs læringsarena for ungdomsskolen og videregående skole. Den finner man ved å gå inn på under­ visningsportalen.od.no­. Undervisnings­­por­ talen er ODs læringsarena for ungdomsskole og videregående skole. Som lærer vil man finne oppgaver for diverse­fag, som man kan ta i bruk i vanlige skole­ timer. Oppgavene kommer også med instrukser på hvordan de kan gjennomføres i timene. Man finner også andre ressurser som kan brukes, for eksem­ pel tekster og filmer. Det er veldig enkelt å bruke i undervisningen. Oppgavene er laget av ung­dom til ungdom, og er knyttet opp til spesifikke­læreplanmål under inter­ nasjonalisert under­visning.

4

land. U-landsgjeld er en grunnleggende årsak til fattigdom fordi det hindrer fattige land i å bruke penger på utvikling, slik som skoler, veier og sykehus. Store deler av u-landsgjelda er urett­ferdig, fordi lånene ble gitt til dikta­ torer som brukte­pengene på luksusvarer, flyplasser og palasser. I dag har mange land klart å kvitte seg med diktatorene, men de betaler fortsatt tilbake på lån som aldri kom befolkningen til gode.

NORD OG SØR I EN GLOBALISERT VERDEN

Den vestlige verden har bidratt, og fortsette­r å bidra til global urettferdighet. Utvikling er vanskelig med tom statskasse. I verdens fattigste­land, er grunnleggende menneske­ rettigheter vanskelige å innfri, som f.eks. til­ gang til utdanning. Uten utdannings­ tilbud bygges lite ny kompetanse, verdi­ skapning blir vans­keligere. Dette reprodu­serer dårlige forut­setninger for nye generasjoner.

Det virker som om bildet vårt av verden er: rik nordmann er løsningen på fattigdom­ men, og vi skal redde «de fattige svarte». Er vi løsningen? Eller er vi problemet? Hvorfor finnes skjev fordeling i verden? I etterkant av frigjøringen av koloniene tok mange land i Asia, Afrika og Latin-­Amerika lån fra vestlige

I land som Etiopia og Malawi, prioriteres gutter­foran jenter når foreldre velger hvem av barna som får skolegang. Jenter er ment til å hjelpe til i hjemmet og giftes vekk i tidlig alder. Halvparten av etiopiske kvinner giftes vekk før de fyller 17 år. Mindre enn 1 av 10 jenter i Malawi fullfører grunnskolen. Over 1 av 5 eti­

OD 2014

opiske­kvinner er analfabeter. Dette har store konsekvenser både for individ og samfunnet som helhet. Et land med mangel­på leger, lærere og økonomer, har åpenbare ulemper. Kvinner møter begrens­ninger og har ikke mu­ l­ighet for å forme sitt eget liv og landet sitt. Jentene i Etiopia og Malawi er ikke de eneste i verden som har hatt slike problemer. For bare 100 år siden hadde kvinner i Norge det slik jenter i Etiopia og Malawi har det i dag. På begynnelsen av 1900-tallet var det uvanlig­at kvinner var i arbeid. De skulle passe hjemmet­. Først i 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett. OPPGAVER TIL TEKSTEN «PROBLEMATIKK I ETIOPIA OG MALAWI» 1. I teksten «Problematikk i Etiopia og Malawi»­står det skrevet: «Hvordan tror du det var å være kvinne i Norge på begyn­ nelsen av 1900-tallet? Hvordan tror du det er å være kvinne i Etiopia og Malawi i dag?» Diskuter disse spørsmålene. Sammenlikn hvordan kvinnene hadde det i Norge på begynnelsen av 1900-tallet med hvordan jentene har det i Etiopia og Malawi i dag.

2. Precious er jente i Malawi. Hun er en av veldig få jenter som får gå på skole og hun er veldig glad for det. Utdanning kan skape mange mulig­heter for unge mennesker. .

Fra de er født møter jenter i Etiopia og Malawi hindringer som gjør det vanskelig å få utdanning og å få lov til å ta egne valg. Ungdom har liten frihet i begge landene, og jentene aller minst. Som jente må de kjempe ekstra hardt for sine rettigheter. Det er nesten ingen som fullfører ung­ domsskolen, og de fleste jentene har så mange plikter hjemme at det er vanskelig å få tid til skole i tillegg.

Skriv en tekst som handler om dette temaet. Det kan være en skjønnlitterær tekst (novelle, dikt, fortelling) som handler om livet til Precious, eller en kreativ/saktekst (Essay, kåseri, artikkel) om det å få utdanning i fattige land.

Gjennom årets OD når vi ut til minst 34 000­ungdommer og tilrettelegger for at de kan tilegne seg den kunnskapen de trenger for å skape det livet de selv ønsker og fortjener. Prosjektet er delt inn i fire deler der vi skal sørge for at:

3. Analyser teksten «Problematikk i Etiopia og Malawi». Pek på virkemidler i teksten og funksjonen de har. Bruk gjerne begreper fra retorikken.

1. Jenter fullfører grunnskolen ved å • Jobbe med familier og lokalsamfunn slik at skole prioriteres. • Etablere skolematordning der det dyrkes mat på skolens områder. • Gi støtte til skolemateriell for de aller fattigste­. • Bygge toaletter for jenter på skolene slik at også jenter kan gå på skolen.

KOMPETANSEMÅL: • lytte til og vise åpenhet for andres argu­ mentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner • skrive kreative tekster og sakprosa på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler • tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i diverse tekster.

2. Ungdom skaper egne inntekter ved å • Tilby yrkesopplæringskurs etter behov i lokal­samfunnene. • Samarbeide med privat og offentlig sek­ tor­for å skape praksisplasser til ung­dom.

• Tilby kurs og veiledning i hvordan man kan starte sin egen bedrift. • Opprette spare- og lånegrupper for ung­dom. • Gi praktisk opplæring i bærekraftig landbruk. 3. Ungdoms rettigheter styrkes ved å • Starte ungdomsklubber hvor ungdom­ møtes og kan diskutere egne ut­ ford­ ringer – og løsninger. • Gi opplæring i likestilling og rettigheter. • Gi opplæring i og støtte ungdom i på­ virkningsarbeid. • Bevisstgjøre foreldre, skole og lokale myndigheter for å forebygge vold og overgrep. • Gi jenter mulighet til å organisere seg. 4. Ungdom tar vare på miljøet ved å • Opprette miljøgrupper som gir opp­ læring­i miljø og klima. • Arrangere leirskoler hvor ungdom får lære om naturen og bevaring av natur­ ressurser. • Organisere praktiske aktiviteter som tre­ planting på skolen, dialog og diskusjons­ grupper. • Gjennomføre miljøkampanjer i lokal­sam­ fun­­net og bidra med løsninger. URETTFERDIGE FAKTA • Mindre enn én av ti jenter i Malawi full­ fører ungdomsskolen. • Halvparten av etiopiske jenter er gift før de fyller 17 år. • I Malawi er nesten én av ti jenter i ald­ eren­15-24 år smittet med HIV. • Flertallet av etiopiske jenter er kjønns­ lemlestet. • Mindre enn én av fem etiopiske kvinner kan lese og skrive. • Nesten sju av ti jenter i Malawi opplever barnemishandling. OD 2014

5

LÆRER FOR LIVET

B

alainesh og Nunu er kolleger ved skolen Goro Kherensa, som direkte oversatt betyr noe sånt som «Tigerens hjem», i Holeta, ca. en times kjøretur fra Ad­ dis Ababa. De har begge vært lærere i over 20 år, og forteller om en jobbhverdag som krever at de involverer seg i elevenes liv på mange ulike områder. – Å bli lærer var drømmen min. Jeg ville hjelpe folk til å lære, forteller Balainesh. Hun trekker fram sin egen engelsklærer fra skoledagene som hun så veldig opp til og som hadde stor betydning for hennes valg. – Jeg tenkte; «jeg vil bli som henne». Og det ble hun. På skolen blir hun daglig konfrontert med de utfordringene unge men­ nesker i Etiopia har. Mange fullfører ikke skole­gangen, det er det flere grunner til, men fattigdom er åpenbart det største hinderet. – Situasjonen er spesielt vanskelig for jentene­, de dropper ut av skolen tidlig, hvis de i det hele tatt får begynne, ofte fordi det forventes at de gifter seg mens de er veldig­ unge, eller heller må hjelpe til hjemme, sier Balainesh.

HARDE BUD OG FÅ MULIGHETER

Lærere i Etiopia ønsker seg bedre rammebetingelser for å kunne gi bedre undervisning. Men å undervise barn og unge i et av verdens fattigste land krever engasjement langt utover matte og lesing. Lærerne Nunu, Balainesh og Dendena lar elevenes situasjon gå inn på seg. For noen av dem det gjelder betyr det en mulighet til å velge seg et annet liv.

Hun og Nunu forteller at det er stor man­ gel på jobber, et problem både for de som fullfører skolen og de som dropper ut. – Vi ser at jentene drar fra landsbygda og flere ender opp i prostitusjon, fordi de har så få muligheter, sier Nunu. Jemanesh, 24 år og åttendeklassing, sitter­ ved siden av og lytter til samtalen. Hun er selv en av de jentene som ble holdt utenfor skolen. Familien hennes var fattig og faren bestemte at hun skulle gifte seg da hun var 13 år. Hun holdt ut en stund i sin nye familie, men da svigerfaren forsøkte å voldta henne rømte hun hjem til familien, bare for å bli for­ talt at hun pent måtte dra tilbake til mannen sin. Jemanesh rømte til byen og begynte på skolen da hun var 17 år. – Jeg var læreren hennes da hun startet i 1. klasse, forteller Nunu. – Hun var eldre enn de andre og jeg begynte­å spørre henne om bakgrunnen og familien hennes. Da hun fortalte meg hva hun hadde vært utsatt for, ønsket jeg så sterkt­å hjelpe henne. TETTE BÅND

Av Siv Helén Strømland, informasjonsrådgiver i Utviklingsfondet, Holeta, Etiopia 6

OD 2014

Skolen støttet Jemanesh i rettsaken mot eksmannen og oppfordret henne om å være åpen om alt som hadde skjedd. Da Jemanesh tilslutt fikk skilsmisse, var det en seier hun delte med lærene. – De har vært som foreldre for meg, sier Jemanesh enkelt. Nunu på sin side er tydelig stolt når hun for­ teller hvor langt Jemanesh har kommet alle­

rede og hun har stor tro på framtiden hennes. – Jeg ser henne for meg, på uni­versitetet og senere i en god jobb, sier hun. KJØNNET BESTEMMER Dendena er lærer og rektor ved landsbys­ kolen Talacoo. Han deler Balainesh og Nunus bekymring for den oppvoksende genera­ sjonen. – Ungdommene har ingenting å gjøre her. Det er ikke nok jobber og de eldre ung­ dommene har ingen aktivitetstilbud. I tillegg blir jo jentene giftet bort altfor tidlig, sier han, og forteller videre at forskjells­behandlingen mellom gutter og jenter starter tidlig innad i familien­, hvor jentene opplever høyt arbeids­ press og har mange plikter. – Vi prøver å hjelpe med det vi kan, oppsøke de som slutter på skolen hjemme og prøve å få dem tilbake. Vi samarbeider med myndighetene og politiet også for å bekjempe skadelig tradisjonell praksis som kjønns­lemlestelse og tvangsekteskap.

Balainesh

Dendena

SYSTEMET MÅ ENDRES Med over 60 elever i hver klasse, blir det fort mye tavleundervisning. Både Balainesh, Nunu og Dendena fremhever at det viktigste­ er å engasjere elevene, få dem til å delta aktivt­i timen. – Det er viktig å kommunisere med hver enkelt elev. Det gjør det mulig­å gi hver enkelt­elev den hjelpen akkurat­de trenger, sier Balainesh. De tre lærerne er også enige i at det må ganske­store endringer til for at skole­systemet og læringsforholdene skal fungere optimalt. Selv om skoledeltakelsen i Etiopia er mer enn fordoblet siden tusenårsskiftet, er det frem­ deles over 2 millioner barn som ikke begyn­ ner. Etiopia ligger på en lite flatterende nest sisteplass på UNESCOs «Education­for All»liste over utdanningsnivå. Bare halvparten av jentene som begynner på skolen, fortsetter på ungdomsskolen.

Nunu

SATS PÅ KVALITET – SATS PÅ LÆRERNE Dendena mener det ikke holder bare å få alle barna inn på skolen, de må lære noe også. – På 1.-4.trinn har man systemet der én lærer har en gruppe elever og selv undervis­ er i alle fagene. Det er et dårlig system, sier han. Det finnes mye statistikk som støtter den vurderingen. I Etiopia som flere andre steder, kan mange verken lese eller skrive, selv etter å ha gått på skolen i flere år. Ifølge Dendena satses det altfor lite på lærerne: – For å være i stand til å lære videre må lærerne selv ha god utdanning og ikke minst mulig­ heter til å videreutdanne seg. Lærer­ lønnen­er også for dårlig, sier han.

Jemanesh

OD 2014

7

Internasjonal Uke 13.–24. oktober OD-dagen 30. oktober

Fra lærerværelset i Malawi Why did you choose to become a teacher? Its a part of a calling. I have in me that calling. To assist the students, to counsel­, to groom the youth for the future. So that they can rely on themselves and help themselves, their family and the society. What inspires you the most in school? What is inspiring is the desire the students have to know. That gives us, the teachers, the desire to give them more knowledge. To ac­ quire knowledge about what they need and want to know. I find that very inspiring. Are there differences between boys and girls in your school? Yes, in terms of performance. The boys are doing better than girls in some classes­, while in other classes the girls are better. In terms of choices, a girl’s choices­are narrow. When thinking about careers­girls only think Nurse, while boys think about engineer, doctor. They have many more options. You have the Young Women Can Do It programme (støttes av OD 2014) here, what do you think? It’s good, very good, since it has been intro­ duced here you see both a diffe­rence in per­ formance, and also in choices­. Earlier, no girls picked science classes. After­the program 8

OD 2014

began many more girls have chosen science classes. As a teacher, can you think of any challen­ ges to provide education in Malawi? Yes, there are many challenges. The first thing is the teachers’ salary. What they re­ ceive at the end of the month, often you don’t receive anything. It’s not enough. A good number of teachers, they don’t want to con­ tinue teaching because of the low salary. It’s hard to go to class when you’re hungry, both for students­and teachers. Do you experience drop outs at school? At this school the drop out rate is very low. The challenge is that some get into mar­ riage. The drop out is much higher for the girls then for the boys. It’s also the culture of forcing­girls into marriage. Others have to drop out because the parents no longer can pay school fees. It’s a big problem because the goal of every Malawian is to be educated. Those are major problems. What’s the future like for a young girl who drops out of school? Little or no opportunities. In terms of employ­ ment, they will have a hard time. In terms of marriage, some men prefer an educated woman, whilst others don’t.

Operasjon Dagsverk Akersbakken 12 0172 Oslo www.od.no od@od.no 22 99 37 10