Ønskebarn nr. 4 2021

Nr 4 – 2021 39. årgang

Medlemsblad for Ønskebarn Norsk forening for fertilitet og barnløshet

– Overvekt og ivf – Ønskebarn i romjulen – Eggdonasjon er i gang

INNHOLd 4 Foreningsinformasjon 5 Redaktørens spalte 6 Kjære dere 7 Skaff deg en liten heiagjeng!

11 Sex og sykdom – slik beholder dere gnisten 13 Hvordan bli tent når sexlysten har forsvunnet i sykdom og medisiner?

15 Merkedag: – Nå er første donoregg på plass 17 Flere er blitt gravide etter eggdonasjon 18 Treff for medlemmer i romjulen 19 Jeg sliter med å få barn nummer to, rett til å klage?

20 Lengtetid med Hege 21 Medlemsfordeler 23 Vi ønsker flere likepersoner 24 Klinikkoversikt Ansvarlig utgiver: ØNSKEBARN, norsk forening for fertilitet og barnløshet Inkognitogaten 17, 0256 Oslo Telefon: 480 85 103 E-post: post@onskebarn.no Hjemmeside: www.onskebarn.no Org. nummer: 980 883 728 MVA Bankkonto: 7058 05 93966 ISSN 1504-5315 Grafisk design: Erik Nyland Trykk: Bryn Trykkservice AS Utsendelse: Adressering & Konvoluttering AS 4 utgivelser i året

2 Nr 4 – 2021

Redaktør: Margrete Raugstad Annonsepriser 2021, ekskl. mva: Helside (210x297 mm): 14 Halvside (210x148,5 mm): 8 Kvartside: 4 Helårsavtale med fire halvsider: 27 Helårsavtale med fire helsider: 50 Helårsavtale med fire baksider: 56

250,200,680,350,960,160,-

Ta kontakt med redaksjonen dersom du er interessert i å annonsere i vårt blad eller på vår nettside. Ønskebarn er ikke ansvarlig for generelle ytringer eller annonser på trykk i bladet uten at det klart fremgår av teksten.

INFO Hvorfor være medlem i ØNSKEBARN, Norsk forening for fertilitet og barnløshet?

Sentralstyret 2021 Leder: Nestleder: Styremedlem:

Lise Boeck Jakobsen Karoline Opsahl Karianne Bye

ØNSKEBARN

Ønskebarns kontor

– er de ufrivillig barnløses fremste pressorganisasjon mot politikere, presse og byråkrati

Inkognitogaten 17, 0256 Oslo

– er de eneste som kun har de ufrivillig barnløses beste i tankene

Daglig leder Margrete Raugstad E-post: post@onskebarn.no Telefon: 480 85 103

– er høyt respektert av politikere, media og byråkrati – tilbyr rådgivning via telefon, e-post og forum med eksperter fra fagmiljøet

Ønskebarn Vil du eller din bedrift annonsere i Ønskebarn? Ønsker du å bidra med artikler til Ønskebarn?

Ta kontakt med vår redaktør på post@onskebarn.no.

Neste nummer kommer i mars 2022.

Leveringsfrist for bidrag til bladet er 1. februar 2022.

– tilbyr ekspertrådgivning fra høyt respekterte IVFleger og andre profesjonelle – har høy kompetanse på alle former for ufrivillig barnløshet og behandlingsmetoder – tilbyr lokalforeninger og bidrar til oppstart av lokalforening der du bor – utgir medlemsblad som inneholder stoff av interesse for de som er rammet av ufrivillig barnløshet – gir alle mulighet til å engasjere seg

Faktura for medlemskontingent Dersom du mottar giro for medlemskontingenten på papir i posten, blir du belastet for kr 40,- ekstra.

Dersom du oppgir din e-postadresse til oss, vil vi heretter sende deg fakturaen på mail. Da sparer du de ekstra 40 kronene. Send en e-post til oss i dag på post@onskebarn.

Fra og med 2022 koster et vanlig medlemskap kr 400 pr år og støttemedlemskap kr 100 (støttemedlemskap inkluderer ikke abonnement på medlemsbladet eller tilgang til medlemsbasert forum).

– er med på å ufarliggjøre det å være ufrivillig barnløs – tilbyr mulighet til å delta på konferanser og kurs – tilbyr treff og samtalegrupper – gir dere mulighet til å komme i kontakt med andre som har det samme problemet som dere – jobber for å «normalisere» situasjonen som de ufrivillig barnløse er i, og et medlemskap i Ønskebarn er et viktig element i å innrømme overfor seg selv at man er i et stort fellesskap Som medlem vil du bidra til at foreningen blir en enda bedre organisasjon for de ufrivillig barnløse.

Adresseendring Husk å melde adresse- eller navneendring til Ønskebarn hvis du fortsatt vil ha medlemsbladet levert til din postkasse.

Send en mail til post@onskebarn.no eller ring 480 85 103

4 Nr 4 – 2021

REdAKTØREN

Kjære dere Når du leser dette, er julen nok en gang over oss. Deilig mat, nær familie og fred og ro. Men for mange av dere også et savn; et savn over det som ikke kom denne julen heller. Vi forstår godt at julen kan være vanskelig for mange, og vi inviterer derfor til et uformelt, digitalt romjulstreff tirsdag 28. desember. Håpet er at du kan få et sted der du kan dele disse følelsene, blåse de ut om du vil og møte andre som kjenner på det samme. Du kan lese mer om dette ut i bladet.

Jeg var sikkert ikke alene om å glede meg over at pandemien gikk mot slutten. Men her er vi igjen, med nye nedstengninger over hele landet. Vi håper at dere alle holder dere friske, og at planlagte behandlinger ikke blir satt på vent. Vi vet at flere sykehus nå skyver på planlagte inngrep, og dessverre kan dette berøre dere. Barnløshet er ikke definert som en sykdom i Norge, og havner fort ned på listen når det strammes inn. Vi krysser fingrene for dere!

I denne utgaven kan dere lese om flere spennende temaer. Overvekt og IVF er noe som angår mange. Vi har møtt fargerike Monica som opplevde å bli avvist for IVF behandling i det offentlige pga. høy BMI. Hun fikk heldigvis hjelp i det private, og fikk tilslutt sitt Ønskebarn. Men hun setter ord på en viktig sak.

Vi har også vært heldige og fått låne noen saker fra Endometrioseforeningen. Disse handler om seksualitet, og hvordan man ivaretar denne når man sliter med sykdom eller andre ting. Dette er et viktig tema for mange av oss også. Hvordan kan man ivareta et sunt seksualliv, når så mye av fokuset handler om det å skulle bli gravid?

I denne utgaven har vi også en oppdatering på tilbudet innen Eggdonasjon. Flere av de private klinikkene er nå i gang, og vi har tatt en runde på hvordan tilbudet nå er. Vi har også med oss Tone Bråten som deler erfaringer rundt temaet

sekundær infertilitet. Det er mange som opplever å slite med å få barn nummer to. Sorgen er like reel, men mange opplever at de kan ikke klage siden de allerede har fått et barn.

Håper dere får glede av innholdet i årets siste utgave.

Ønsker jeg dere alle en nydelig juletid og et godt nytt år!

Vennlig hilsen Margrete Raugstad REDAKTØR Og DAgLIg LEDER margrete@onskebarn.no

Nr 4 – 2021 5

LEdER

Kjære dere Det nærmer seg slutten på 2021, et år med mange kontraster. Vi innledet året med strenge koronatiltak, og etter en lang periode hvor vi opplevde hverdagen som «normalt», går vi ut av året med smittebegrensende tiltak. Koronasituasjonen har gitt noen utfordringer for behandlingen med assistert befruktning ved de offentlige klinikkene. Det har medført både lengre ventetid og behandlingstid for flere par. Det er å håpe at vi kan få en normalisert situasjon igjen på nyåret. Ønskebarn har i vår kontakt med klinikkene, både i år og i 2020, tatt opp problemstillinger rundt dette.

2021 har vært det første året hvor eggdonasjon har vært tillatt gjennomført i Norge. Det er på mange måter et «merkeår». Ønskebarn satt i referansegruppen for utforming av det medisinske tilbudet i regi av Helsedirektoratet. Verdien av pasientsynet i en slik prosess er svært stor, enten det handler om å gi innspill til behandlingen, vilkår for rekruttering av eggdonorer eller informasjonen om tilbudet. Fire private og en offentlig klinikk har til nå fått godkjent et behandlingstilbud med eggdonasjon i Norge. Det er veldig bra, vi håper flere følger etter, særlig fra det offentlige sin side. Det er viktig at dette ikke blir et tilbud for de få, men kan favne de som har behovet for behandlingen uavhengig av økonomisk status.

Samtidig vet vi at det er utfordrende å få etablert tilbudet til alle som trenger det, til det er tilfanget av eggdonorer ennå ganske lavt. Det vil være noe vi må se på framover.

Medlemstilbud Allerede før koronaens tid startet vi med å tilby temakvelder som webinarer og på nett. Det har vært gode erfaringer å ha når det digitale tilbudet har tatt over for de fysiske samlingene. Det betyr også at flere av våre medlemmer og interesserte over hele landet, kan delta og få høre om aktuelle saker. Det er i seg selv en fordel, og ikke minst har vi sett at digitale treff gjør det noe enklere å ta opp vanskelige spørsmål. Antall deltakere har jevnt over vært høyt, så dette er noe vi kommer til å fortsette med i 2022.

Også kafetreff, den mer uforpliktende møteplassen vi har over kaffe- eller tekoppen, er gjennomført det siste året. Færre enn det vi kunne ønske oss, så også dette er et tilbud vi vil ta med oss videre. Det er en god arena for å møte andre i samme situasjon, som kan kjenne igjen mange av tankene og følelsene om både behandling og ufrivillig barnløshet.

6 Nr 4 – 2021

Verdien av en pasientorganisasjon 40 år etter oppstart I etterkant av vedtakene i 2020 om å tillate flere behandlingsformer, fikk jeg flere spørsmål fra journalister om hva Ønskebarn nå skulle ta seg til.

Og er det i det hele tatt behov for en pasientorganisasjon på området? Jeg var like tydelig da som jeg er nå, i at det er en stor verdi i å ha en pasientorganisasjon på området barnløshet. Det er viktig for klinikkene å ha en aktør som kjenner til behovene pasientgruppen har, det er viktig for det offentlige som håndterer ordningene og det er i mange tilfeller helt avgjørende overfor politikere for å få gjennomslag for sentrale saker. Men først og fremst er det viktig for alle dere som har møtt ufrivillig barnløshet. Vi skal være talerør på alle de nevnte arenaene og tilby møteplasser hvor vi kan dele erfaringer. Takk til alle dere som er medlemmer og støttespillere, dere betyr mye for at Ønskebarn fortsatt skal kunne være en synlig aktør på området.

Til neste år er det faktisk 40 år siden Ønskebarn ble stiftet. Det ønsker vi å markere, og jeg håper mange av dere vil være med på det. Vi kommer nærmere tilbake til hvordan året blir, men hold gjerne av lørdag 19. mars for jubileumsseminar allerede nå.

Følg med på annonseringen vår av møter og kafetreff utover vinteren.

Så håper jeg dere får en god vinter og at det blir en god jul, og ta vare på hverandre!

Lise

BEHANdLING

Skaff deg en liten heiagjeng!

Da Monica Johansen traff sin samboer var begge 35 år. De forsto straks at de var ment for hverandre og ville ha barn sammen. Der stoppet det som var enkelt. Da hun etter to år med prøving gikk til gynekolog, fikk hun kaldt og følelsesløst høre at hun var for tykk til å få hjelp.

A V A NETTE H AUGEN Det er årets første snødag i Oslo og adventstiden har begynt. Ønskebarn har avtalt et møte med Monica Johansen (42) på en kafé i sentrum. Hun skal fortelle litt om sine opplevelser som tidligere ufrivillig barnløs. Det som kanskje skiller hennes historie litt fra en del andres, er at hun aldri ble inkludert eller fikk noe IVF-tilbud fra det offentlige. gynekologen konkluderte nemlig raskt og følelsesløst med at hun var for tykk, i tillegg til at hun nærmet seg aldersgrensen på 38 år. Hun måtte i så fall slanke seg minst 20 kilo på tre måneder, noe som var umulig. Dermed ga han ikke mer informasjon. Hun gikk ut av legekontoret helt paralysert, med den tro at barnedrømmen deres var over.

Frodig og fargerik Det er en frodig og fargerik dame som møter oss på kafeen. Hun er opprinnelig fra Larvik, men har nå bodd lenger i Oslo enn på fødestedet. Etter at sønnen Alvin ble født for snart to år siden, har hun og samboeren, Eivind Sten Johnsen, kjøpt seg rekkehus på Holmlia. Der trives de godt. Det å kjøpe eget var også noe som måtte utsettes for å oppnå drømmen om et barn.

Monica har tidligere jobbet som lærer i barne- og ungdomsskolen i 16 år, men sa opp i mai og jobber nå frilans. For tiden leser hun inn lydbøker og vet ikke helt hva fremtiden bringer. Hun er også artist, lager musikk, synger og spiller gitar og ga blant annet ut et album i fjor. I år har hun gitt ut en sang om det å være ufrivillig barnløs. Den kom ut i forbindelse med at hun var med på NRK-programmet «Eit feitt liv» med Brede Aase som programleder.

I programmet var hun åpen om hvordan hun som overvektig ble møtt i helsevesenet da hun trengte hjelp for å bli mor. Hun har de siste årene også delt rikelig av sine opplevelser på Instagram, på profilen minnie_oh. Her har hun både fortalt om sine møter med helsevesenet, det å gå gjennom en IVFprosess, om svangerskapet, fødselen, fødselsdepresjon – og om hvordan det nå endelig er å

Fin duo: Monica er i en dag en lykkelig, men sliten småbarnsmor. Hun stortrives i selskap med Alvin.

(Foto: Monica Johansen)

være en lykkelig, sliten mamma, som igjen gleder seg til jul.

Stresset ikke Vi starter imidlertid med å gå litt tilbake i tid, til tiden før Monica åpnet opp om sin historie på Instagram. Da hun traff sin nåværende samboer, var de begge 35 år. Hun hadde fra tidligere et åtteårs langt forhold bak seg, men da var ikke barn aktuelt.

Da var det karriere og andre ting som ble prioritert.

– Vi møttes kanskje litt seint i livet med tanke på å stifte familie, men vi forsto med en gang at dette var riktig. Vi var de rette for hverandre og for å få barn sammen. Nå gjør vi det, nå skjer det! Vi var imidlertid ikke superstressa, selv om ingenting skjedde det første året. Vi fortsatte våre vanlige, aktive liv, forteller hun.

Nr 4 – 2021 7

⇒

BEHANdLING ulike klinikkene har ulike tankesett. Disse tingene skulle hun gjerne visst mer om, men det virker ikke som om det er noen som tør å stille disse kritiske spørsmålene. Du føler deg så liten når du står i det.

– Jeg gikk et helt år til og holdt det meste inni meg.

Jeg syntes det var skamfullt å si at «jeg er for tjukk til å få barn». Det var lettere å forhold seg til det med alder, så det var det jeg sa til de fleste. Da jeg omsider åpnet meg for en venninne, var hun tydelig på at jeg måtte bytte gynekolog. Hun gikk hos en veldig hyggelig en, som hun anbefalte, forteller Monica.

Åpen: Monica Johansen har valgt å være åpen om sin historie som ufrivillig barnløs, der det ble kroppen hennes som var det store hinderet.

(Foto: Anette Haugen)

Etter hvert begynte hun likevel å følge litt nøyere med på menstruasjonssyklusen og de begynte begge å bli litt frustrerte. Da de hadde forsøkt å få barn i to år, gikk Monica omsider til en gynekolog.

Der fikk hun den nådeløse og brutale beskjeden om at hun hadde for høy BMI og at aldersgrensen for å få hjelp til IVF-forsøk i det offentlige var 38 år.

Møtt som menneske Det nærmet seg nå tre år siden de hadde startet forsøket med å få barn og Monica visste ikke helt om hun orket å gå til en ny gynekolog, fortelle samme historie og kanskje bli møtt med de samme ordene. Hun er normalt ikke en som er redd for å møte mennesker, men gikk dit med høye skuldre.

Denne gang ble hun imidlertid møtt på en helt annen og respektfull måte.

– Han fortalte om aldersgrensen i Trondheim, og jeg tenkte «kødder du med meg?». Hvorfor sa ikke den andre legen det? Også den nye gynekologen, Martin Andresen, sa riktig nok at jeg lå over tillatt BMI, men han ville likevel sende en søknad til Trondheim, om ikke annet så for at jeg skulle bli en del av statistikken. For meg betydde det mye, påpeker hun.

Rev ned alt – Han sa det så kaldt og følelsesløst. Det var tre måneder til jeg fylte 38 år. Det var ingen vits i å prøve. Jeg var snart for gammel og måtte eventuelt slanke meg minst 20 kilo på rekordtid. Jeg ble helt paralysert. Jeg hadde alltid tenkt jeg skulle bli mor en gang. Nå var det for sent. Det med kroppen var det verste. Jeg har helt siden tidlig ungdom vært stor, men hadde begynt å akseptere kroppen min.

Han rev ned alt av selvtillit, forklarer Monica.

Siden gynekologen var så klar og ikke ga henne noe håp om en vei videre, gikk hun helt i frys. Hun som ellers er så aktiv på sosiale medier googlet ikke temaet en gang. Senere fikk hun vite at de i det offentlige i Trondheim har en aldersgrense på 41 år.

Det reagerer hun sterkt på. At det er en aldersgrense basert på at fertiliteten daler skal man ta på alvor, men hvordan kan de ha ulike regler i ulike byer? Hva er den faglige begrunnelsen for det?

Og hva med de som jobber i de private klinikkene?

Når de tilbyr behandling til kvinner over 38 år, betyr det at de har dårligere etikk? Det virker rart at de

8 Nr 4 – 2021

Gladgutt: Alvin er liten sjarmør og et svært etterlengtet ønskebarn. (Foto: Monica Johansen)

⇒

BEHANdLING Samtidig sa gynekologen at han så mange mulig heter for henne. Hun hadde masse egg. Han ga henne derfor en lapp med telefonnummeret til Hausken, en av de private klinikkene. Helt ulikt hvordan hun vanligvis oppfører seg, gråt hun ukontrollert på trikken på vei hjem. Det var så deilig å bli møtt som et menneske og ikke som en tjukkas.

Ned i vekt Monica fulgte gynekologens råd og kontaktet Klinikk Hausken, siden de på forhånd visste de ville få avslag på søknaden til Trondheim. Herfra og ut begynte en ny og hyggeligere fase i parets prosess for å få sitt svært etterlengtede barn. Sammen med Hausken ble de enige om at hun skulle prøve å gå litt ned i vekt, siden det er bra for kroppen bare å være i den prosessen.

– Her var det ikke noe absurd krav om å gå ned 20 kilo. Vi fant et realistisk mål som var overkommelig. Å gå ned i vekt er mye enklere når du har et flott mål i andre enden. Vi ble også enige om en dato da målet skulle være nådd og vi skulle gjøre det første forsøket, forteller Monica, som klarte å gå ned enda mer enn det fastsatte målet.

Det ble imidlertid noen små utsettelser, blant annet fordi de fant en polypp som måtte fjernes. Det hører med til historien at Monica har endometriose, noe hun mer eller mindre selv fant ut av i en tidligere fase, på bakgrunn av at hva hun hadde lest om det.

Etter to operasjoner for å optimalisere forsøkene, var de imidlertid klare.

Første forsøk Mens alt dette pågikk følte hun på seg at den biologiske klokken tikket. Det var også stress forbundet med å velge en pakkeløsning med tre forsøk, der det siste måtte gjøres før fylte 41. Egentlig hadde de ikke økonomi til å gå til en privat klinikk, men de fikk det til ved å bruke sparepenger som egentlig var ment til å kjøpe leilighet. Det fikk vente.

Det utrolige var at da samboerparet endelig fikk sitt første IVF-forsøk, etter over fire år med nedturer og prøving på egenhånd, så gikk det på første forsøk.

Monica husker godt datoen, 2. juni, da hun ringte Eivind, som er lydteknikker og var på turné: «Du skal bli pappa, nærmest hulket hun på telefonen.»

Det var heller ikke bare Eivind hun delte nyheten med. Etter besøket hos den andre gynekologen, han som var hyggelig, viste respekt og fortalte om alle mulighetene, bestemte hun seg for å åpne opp om sin historie på Instagram. Der både fortalte hun om og viste fram «kroppen som var for feit» til å få hjelp av det offentlige for å bli gravid.

Mange likesinnede – Jeg var litt redd for reaksjonene første gang, men

Snart to år: I februar blir Alvin to år. Foreldrene brukte fem år før graviditetstesten var positiv.

(Foto: Monica Johansen)

jeg hadde bestemt meg for at dette var en historie som måtte fortelles. Der er utrolig hvor mange som i etterkant har kommet bort til meg og fortalt at de også har slitt med å få barn. Jeg trodde ikke jeg kjente noen, men her har det poppa opp alt fra gamle klassevenninner på videregående, til folk jeg spilte håndball med som 12-åring, forklarer Monica.

At hun syntes det var litt skummelt å fortelle i starten hadde ingenting med selve barnløsheten å gjøre. Hun skammet seg ikke over det, men over at hun var for tykk, slik at hun ikke en gang fikk lov til å få hjelp av samfunnet. Det var det forferdelig tøft å få høre, men heldigvis hjalp den andre gynekologen henne til å føle at hun fikk sin normalitet tilbake.

– Jeg har kun fått positive tilbakemeldinger på åpenheten min. Samtidig har jeg også fått meldinger fra andre som har blitt møtt på dårlige måter i helsevesenet. At jeg har vært åpen har bidratt til at andre har turt å fortelle sine historier.

Det føles godt. Målet mitt med å fortelle alt dette er nettopp å kunne bidra til å hjelpe andre, påpeker hun.

En for laget Etter at Monica var med på Brede Aases program «Eit feitt liv» var hun ekstra oppmerksom på om det ville komme negative kommentarer. Det du legger ut selv har du kontroll på, men i et fjernsynsprogram har andre regien. Hun har ikke sjekket alle kommentarfelt, men av det som har

Nr 4 – 2021 9

⇒

BEHANdLING nådd henne, har det ikke vært noe negativt. Det overrasker henne på en positiv måte.

– Siden jeg allerede har en stemme utad, forsøkte de egentlig å få noen andre til å stille opp i programmet om temaet overvekt og barnløshet, men de fant ingen som ville. Jeg har ikke noe ønske om å fram stå som «hun tjukke», men om ingen andre vil, da tenker jeg at jeg får ta en for laget. Noen må tørre å si dette, fastslår den fargerike og åpne kvinnen.

Hadde hun ikke fått så mange positive kommentarer på sitt første innlegg, hadde hun neppe fortsatt å dele så mye. I etterkant har hun imidlertid delt både sine IVF-opplevelser, svangerskapet, sin ganske dramatiske fødsel, der de fikk satt en altfor stor dose hormoner, hun har delt om sin fødselsdepresjon og nå fra tiden som lykkelig småbarnsmor i ny leilighet.

Noen råd På Instagramkontoen hennes skjer det ofte at folk ber om råd om konkrete ting, i forhold til hvor de er i barneprosessen. Et av de viktigste rådene Monica gir er: – Vær åpen med noen, foruten partneren. Du behøver ikke være åpen med alle, men sitt ikke alene med alle tankene. Skaff deg din egen lille heiagjeng, noen du også kan fortelle om nedturene til. Selv om vi ble gravide på første IVF-forsøk, var det også mange nedturer underveis. Det er en heftig greie du skal gjennom, fastslår småbarnsmoren.

Noen annet hun får spørsmål om, er hvordan man skal takle ventetiden. For det er mye venting underveis, ikke minst når man går og håper på en positiv graviditetstest. Hennes beste råd da er å lage seg en liste over alle de gøyale tingene du skal gjøre om du ikke blir gravid, som konserter og reiser. Du trenger en gulrot eller flere gulrøtter, for realiteten kan være hard.

– Jeg laget meg selv en slik liste. Du må nøytralisere deg fra et resultat som du ikke kan påvirke.

Prøv underveis å gjøre mest mulig godt for deg selv, på samme måte som når du er syk. Ta massasje, hent et pledd og lag deg en god kopp te, oppfordrer hun.

Be om hjelp På spørsmål om hun selv ville gjort noe annerledes om hun skulle ha gått tilbake til start og begynt på barneprosessen nå, svarer Monica: – Om jeg hadde visst alt jeg vet nå, så ville jeg ha spurt om hjelp tidligere. Du må ikke være redd for å ta plass eller for å spørre om hjelp. Du er ikke alene i verden om dette, men ting går ikke av seg selv. Så ikke lid i stillhet.

10 Nr 4 – 2021

Det å spørre om og motta hjelp er noe hun selv ble flinkere til i senere faser. Om svangerskapet var tungt, omtaler hun det som at det gikk greit. Som overvektig er imidlertid faren for svangerskapsforgiftning høyere. Hun følte seg tidvis litt uglesett og noen var direkte uhøflige. Da hun fikk tilbud om oppfølging ved overvektsklinikken, takket hun imidlertid gladelig ja. Det ga en ekstra trygghet, der hun blant annet fikk oftere ultralyd.

Fødselen ble som nevnt dramatisk, men det gikk bra og det var aldri noen fare for barnet. Alvin var frisk og fin da han kom til verden. Selv om han var svært ønsket, opplevde Monica likevel å få en fødselsdepresjon. Det tror hun kanskje grunner i at hun aldri stoppet opp underveis i de fem årene barneprosjektet varte. Hun tok seg aldri en liten pause.

Hun slet dessuten med å amme, men også da ba hun om hjelp og fikk fin oppfølging på helsestasjonen.

Takknemlig I februar blir ønskebarnet Alvin to år, men før det gleder Monica seg til den aller første julen han vil forstå litt av. I fjor var han så liten. Etter vårt møte på kafeen skal hun ut og handle kalenderpresanger, for det er 1. desember i morgen. Det gleder hun seg til. I høst flyttet de omsider også inn i sitt eget rekkehus, så nå har de mye bedre plass.

– Det ble en litt tøff start med fødselsdepresjon, noe som nok også delvis skyldes pandemien. Alvin ble født rett før Norge stengte ned, så Eivind fikk være med på fødselen, men etterpå var det ensomt. Jeg var så stolt over den lille ungen, men verken besteforeldre eller andre fikk holde ham eller trille ham, forklarer hun.

Nå elsker hun imidlertid morsrollen. Liver er bra.

Hun har tidligere, som lærer, jobbet med barn i mange år, så omsorgsrollen var alt skrudd på. Paret har imidlertid innsett at det blir med Alvin. De skulle gjerne gitt ham et søsken, men på grunn av fødselsdepresjonen er det først nå, to år etter fødselen, at hun orker å se på babybildene. Å gå gjennom det hele en gang til i den alderen hun er i nå, er uaktuelt. De har heller ikke økonomi til det.

– Jeg er så ekstremt takknemlig for at vi fikk Alvin.

Om det var en røff vei fram til det løsnet, angrer jeg ikke et sekund. Og om jeg kan hjelpe andre ved å være åpen med å fortelle min historie, så føles det bra. Det er godt for hodet mitt å være åpen, samtidig passer jeg på ikke å være altfor privat. Jeg skriver kun om ting jeg tror kan være nyttig med tanke på å hjelpe andre, sier den lykkelige, men slitne småbarnsmoren.

Det har ikke lykkes Ønskebarn å få en kommentar fra det offentlige om IVF og overvekt. Vi håper å få en sak på dette til neste nummer.

SEKSUALITET

Sex og sykdom – slik beholder dere gnisten Er sex egentlig det viktigste i et parforhold?

Psykolog Herman Wiig Næs har flere tips til hva som gir nærhet.

Artikkelen ble først publisert i Endometrioseforeningens medlemsblad nr.2/21 og gjengis med tillatelse fra dem.

S KREVET

AV : A NETTE

OS

– Sex er en naturlig og flott del av et parforhold. Vi mennesker trenger bekreftelser og nytelse fra hverandre, og sex er flott for å vise at vi elsker hverandre. Samtidig er det viktig å huske at sex kun er en del av et parforhold, og det er mange andre gode måter å vise hverandre at «DU er viktig for meg», sier Herman Wiig Næs, psykolog ved Familievernkontoret i Vest-Agder.

Så hva gjør man når sex blir vanskelig, vondt – eller man rett og slett ikke har lyst? Er det noe annet man kan gjøre som også gir nærhet?

«Så hva gjør man når sex blir vanskelig, vondt – eller man rett og slett ikke har lyst?

Er det noe annet man kan gjøre som også gir nærhet?»

Kjærlighetshormon Psykologen forteller at når det kommer til fysisk kontakt, kan selv de små tingene gi stor glede.

– Kyss, massasje, en god klem, stryke hverandre kjærlig på ryggen, holde hender eller sitte i armkroken til den andre kan være noen eksempler.

Mulighetene er mange, og noe av det viktigste er å være trygg på at «kjærlighetshormonet» oxytocin utløses av all form for kjærlig fysisk kontakt mellom partnere, sier han.

– Snakk sammen Videre tror han at noe av det viktigste en kan gjøre for å bevare nærheten er å være åpen overfor

Psykolog Herman Wiig Næs tror noe av det viktigste du kan gjøre for å bevare nærheten i forholdet er å være åpen overfor partner. (Foto: Anette Os)

partner. Han oppfordrer til å snakke med partneren sin om hvilke behov og hensyn man kan ta for å ha mer nærhet.

– god kommunikasjon er en nøkkel for å bevare nærheten innad i parforholdet, både i sykdomstider og i en normal hverdag. Som kjærester kan vi snakke sammen om hvordan vi kan være gode og kjærlige med hverandre, også uten sex. Det er mange måter å vise og oppleve kjærlighet til og fra hverandre, sier han.

Herman Wiig Næs forteller at det er typiske utfordringer et parforhold kan møte dersom den ene er syk over lengre tid.

– Den som er syk kan kjenne skamfølelse over å være syk og «plassen en tar», samtidig som en kan være redd og bruke mye energi på sykdommen og usikkerheten, forteller han.

I en slik fase er det derfor helt naturlig at sykdommen tar mye plass i hverdagen i et parforhold, sier psykologen.

Nr 4 – 2021 11

⇒

SEKSUALITET Samlende sykdom Par som står i krevende situasjoner, om det er sykdom eller andre hendelser, kan ha flere konflikter.

– Vi mennesker fungerer slik at når vi er slitne og har stått i mye, har vi lettere for å bli overveldet.

Da er det fort gjort at det blir misforståelser, og igjen at vi sier noe vi egentlig ikke mener, sier han.

Men – sykdom kan også oppleves samlende.

– Min erfaring er at sykdom kan fungere samlende, og har bevisstgjort parene på hvor viktig de er for hverandre. Slike kriser kan være en arena for partneren til å vise omsorg og kjærlighet til den som er syk. Samtidig vil det være godt å motta en slik omsorg. Det trygger den syke på at «partneren min er glad i meg», som igjen vil gjøre relasjonen sterkere.

MEN/008/03/2021

Råd til partneren til en som er syk: • Vis at partneren din er viktig for deg og at du er der. Ofte har du lyst til å ta bort smerten, men den viktigste jobben du kan gjøre er å være der med partneren din og støtte så godt du kan.

Ferring Legemidler AS Postboks 4445 Nydalen, 0403 Oslo Tlf: 22 02 08 80

• • •

Ikke skam deg over at du blir sliten av å se at partneren din er syk, det er naturlig og forståelig.

Sett av tid til deg selv og noe som gir deg overskudd og glede. Har du det godt, er det også lettere for deg å støtte partneren din.

Hvis du/dere ønsker å snakke med en terapeut om det dere står i, kan dere ta kontakt med et familievernkontor.

Råd til den som er syk: Det er naturlig at dine tanker og krefter går til å fokusere på helsen din. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Samtidig råder jeg deg til å forsøke å vise partneren din at du setter pris på det han/henne gjør for deg når du er syk.

• gjør det gjerne med et «kjærlighetsspråk» som den andre setter pris på. Hva med å sette av kvalitetstid med partneren? Eller kanskje gi en liten gave eller overraskelse? Eller at du viser det med ord?

• Uansett hvordan du gjør det, er det som regel ikke så mye som skal til, og den lille oppmerksomheten vil bety mye for partneren din.

•

Kilde: Psykolog Herman Wiig Næs

SEKSUALITET

Hvordan bli tent når sexlysten har forsvunnet i sykdom og medisiner?

Mange kvinner med endometriose og adenomyose sliter med sexlyst og smerter i forbindelse med sex. Dette er en problem stilling som sexolog Tone Haldorsen ønsker å hjelpe kvinner med. Så hvordan kan du egentlig bli tent når du har disse sykdommene? Og burde du ha «pliktsex» for å tilfredsstille partneren din?

Artikkelen ble først publisert i Endometrioseforeningens medlemsblad nr.2/21 og gjengis med tillatelse fra dem S KREVET

AV : C HARLOTTE

R AASHOLM L ARBy

Sex er et overskuddsfenomen Ifølge Tone er sex et overskuddsfenomen. De fleste mennesker trenger å ha overskudd for å bli tent.

Dette kan være vanskelig for kvinner med kroniske sykdommer. Mange sliter med smerter, utmattelse og støtsmerter. Derfor er det viktig å være bevisst på hva som tapper deg for energi i hverdagen, og hva som gir deg energi. Sliter du deg ut med for mange oppgaver og hele tiden presser deg selv, så tappes energien. Da vil det ikke være plass til sexlysten. Et grep kan være å finne ut hva du kan gjøre for deg selv, for å spare opp energi. På den måten kan du få mer sexlyst.

Hva er det egentlig som tenner deg?

Tone mener at det er essensielt å finne ut hva som gjør deg tent. Men hvordan kan du finne ut av dette?

– Dette er selvfølgelig individuelt. Kanskje er det partneren din som tenner deg, en fantasi, en spesiell setting, en spesiell lukt eller lignende. Når du finner ut hva som tenner deg, er det viktig at du prøver å tilrettelegge for at disse behovene blir ivaretatt. Dette er grunnleggende for å ha sex med enhver kronisk sykdom, sier hun.

Kan man kartlegge sex?

Hvis du gruer seg til å ha sex fordi det er vondt, vil dette også kunne være med på å hemme sexlysten.

Tone foreslår at du utfører en kartlegging hvor du finner ut av hva som er vondt og hva som er godt

for deg. På den måten kan du gjøre de tingene som gir mest nytelse og unngå det som gir mye smerter.

– Mange med endometriose og adenomyose kan oppleve å få smerter etter orgasme. Da kan du prøve å ha sex uten at du får orgasme. Det kan også være tidspunkt i syklusen hvor det er mer smertefullt å få orgasme eller i det hele tatt å ha sex. Dette kan være rundt eggløsning eller menstruasjon. Da kan du la være å ha sex på disse tidspunktene, forklarer Tone.

Hun påpeker også at enkelte sexstillinger kan føre til mer smerte enn andre.

– Mange vil slite med å bli tatt bakfra. Dette er fordi skjeden blir kortere, livmortappen kommer nærmere, skjeden blir trangere og det er lettere for at penis gir støtsmerter. Da kan det hende at misjonærstillingen fungerer bedre. Eller det kan

Nr 4 – 2021 13

⇒

SEKSUALITET

Tone forteller at pliktsex er noe man bør unngå, da seksualiteten er kjør og må passes på. Pliktsex kan føre til at vi ser på sex som en jobb og forbinder akten med noe negativt. Foto: Privat

være lurt at du er på toppen, slik at du kan styre bevegelsene selv?

Pliktsex i forholdet Å ha endometriose og adenomyose kan føre til mye dårlig samvittighet fordi du ikke orker eller klarer å ha sex med partneren din. Kanskje du føler at du egentlig burde ha sex oftere. Kanskje har du hatt sex med partneren din en eller flere ganger, selv om du egentlig ikke har hatt lyst. Tone har en klar formening om pliktsex i et forhold.

– Du må absolutt under ingen omstendighet ha pliktsex! Å ha pliktsex skader ikke partneren din, men det skader deg selv. Seksualiteten vår er veldig skjør, og det er en kraft inne i oss som vi må passe på. Hvis man har pliktsex, så bryter man den naturlige sexlysten mer og mer ned, fordi det blir til en jobb og en plikt, mener hun.

Så det Tone sier er at pliktsex blir direkte skadelig for sexlysten. Tone trekker frem flere andre faktorer som er negative ved å ha pliktsex.

– Når kvinnen er tent, blir klitoris erigert på samme måte som en penis. Hvis klitoris ikke er erigert, vil

14 Nr 4 – 2021

det ikke være noen særlige følelser i skjeden.

Pliktsex blir da et overgrep mot deg selv. Det er i tillegg fryktelig vondt for en partner å få vite at du har hatt sex med han/hun uten å ønske det selv.

Ved å gjennomføre pliktsex blir sex lite lystbetont, du gruer deg i forkant og sexlysten forsvinner, sier Tone.

Kommunikasjon med partner Det kan være veldig vanskelig å snakke med partneren din om utfordringene du har rundt sex.

Kanskje visste du ikke at det går an å kartlegge sexlivet, eller at det finnes tider i syklusen der sex gjør mindre vondt. Tone har en klar oppfordring til deg som gruer deg til eller sliter med smerter under sex.

– Du må fortelle partneren din at i dette forholdet vil sex kanskje ikke forekomme så ofte. Sex må planlegges, det kan være smertefullt og det må skje på riktig tidspunkt. Mange partnere vil godta dette fordi man har mye annet fint i forholdet. Aksepterer ikke partneren din det, så har du mulighet til å finne en god partner som aksepterer at det er slik. Det er viktig at du er åpen og ærlig med partneren din, og det finnes heldigvis mange måter du kan få et bedre sexliv på, avslutter Tone.

EGGdONASJON MERKEdAG:

– Nå er første donoregg på plass Mandag 29. november 2021 ble en stor dag for Medicus. Det første befruktede donoregget ble trygt plassert i livmoren til en av pasientene deres. Snart vil 40 flere par motta donoregg fra Finland – og kan fortsette reisen mot ønskebarnet.

Siden lovendringen i 2020, som åpnet for bruk av donoregg i assistert befruktning, har Medicus jobbet for å få på plass et tilbud som gir pasientene kort ventetid.

Magnus Finset Sørdal, som er leder for Medicusklinikkene, stilte høye krav i jakten på en samarbeidende eggbank. Det var viktig at ufrivillig barnløse som kommer til oss skal få et godt tilbud med kortest mulig ventetid.

– Det har vi fått til med den finske eggbanken og fertilitetsklinikken Ovumia Oy, forteller han. donorer med genuint ønske om å hjelpe Da loven åpnet for eggdonasjon sto valget mellom å etablere en egen eggbank hos Medicus, eller å finne en samarbeidende eggbank i Norden. Valget falt på det siste, ettersom vi ønsket å tilby et høykvalitetstilbud så raskt som mulig, sier Sørdal Eggbanken Ovumia Oy har allerede en lang liste med donorer som ønsker å hjelpe ufrivillig barnløse.

Donorkoordinatoren i Medicus, Benedicte Haukanes, synes det er viktig å påpeke at det ikke ligger noen stor økonomisk gevinst i det å donore egg.

– Kompensasjonen skal kun dekke tidsbruk, reiseutgifter og øvrig belastning i forbindelse med egguttaket. Disse kvinnene gir derfor bort eggene sine fordi de har et genuint ønske om å hjelpe, understreker hun. Heldigvis bor det mange godhjertede kvinner i Finland.

Stor etterspørsel på donoregg Benedicte Haukanes er donorkoordinator i Medicus og har vært tett på mange par som trenger donoregg. Hun forteller at henvendelsene har tikket inn i en årrekke, men etter lovendringen har pågangen eksplodert.

Donorkoordinator Benedicte Haukanes (Foto: Medicus)

– Det er mange som har ventet lenge på dette. Helt siden eggdonasjon ble vedtatt som behandlingsmetode, har vi fått telefoner og e-poster nesten hver dag. Derfor er det veldig godt å vite at hele 40 par får satt inn donoregg i løpet av de nærmeste månedene, og at ventetiden heller ikke er lang for de som starter prosessen nå, forteller hun.

Det er kort vei fra henvendelse til første time hos Medicus. Og så snart utredning er unnagjort, kan

Nr 4 – 2021 15

⇒

EGGdONASJON sæd fryses ned og sendes til klinikken i Finland for å befrukte donoregget.

– Heldigvis har Ovumia stor kapasitet, så ingen trenger å vente unødvendig lenge. De fleste parene har jo allerede gått med babydrømmen veldig lenge.

Da føles det ekstra godt å kunne tilby kort ventetid på behandlingen, smiler Haukanes.

Stemningen på Medicusklinikken da første tank med sæd ble sendt fra Trondheim. (Foto Medicus)

EGGdONASJON

Flere er blitt gravide etter eggdonasjon Etter at den nye bioteknologiloven sommeren 2020 åpnet for eggdonasjon her i landet, ble de første godkjenningene for behandling med eggdonasjon gitt i løpet av våren 2021. Nå er flere av de private klinikkene godt i gang, med hyggelige resultater.

A V A NETTE H AUGEN Etter litt ventetid for at regelverket skulle komme på plass, er nå flere av de private fertilitetsklinikkene i Norge endelig i gang med behandling ved hjelp av eggdonasjon. Her er hva noen av klinikkene svarer på spørsmål fra Ønskebarn, i forhold til om pågangen er stor, om de har nok eggdonorer – og om de har sett noen resultater enda.

Første eggdonasjonsgraviditet Liv Bente Romundstad MD, PhD og gynekolog ved Spiren Fertilitetsklinikk i Trondheim forteller følgende: – Da vi fikk godkjenningen var vi godt forberedt og startet derfor tidlig med eggdonasjon. Vi har fått Norges første eggdonasjonsgraviditet, og hun er snart halvveis i svangerskapet. Alt ser fint ut ved ultralydundersøkelse.

– Etterspørselen er stor. Det er mange som har ventet lenge og vi opplever nok en ekstra stor pågang på grunn av at vi har stått på barrikadene og argumentert for lovendring i mange år. Ventetid vil variere ut ifra tilgang til donorer og match med resipientpar.

– Vi trenger flere donorer. Det er derfor viktig at det blir kjent i befolkningen at eggdonasjon nå er tillatt i Norge. Det er samtidig vakkert å se kvinnene som velger å donere eggene sine på et reflektert og altruistisk grunnlag. Vår oppgave er å sørge for at alle involverte parter blir trygt og godt ivaretatt gjennom hele forløpet.

Flere eggmottakere er gravide Nan Birgitte Oldereid, Dr.med., klinikksjef og gynekolog ved Livio IVF-klinikken Oslo gir følgende svar: – Vi har startet sædbank parallelt med egg-

Nan Birgitte Oldereid, klinikksjef.

Jon Wegner Hausken

donasjon, derfor har vi startet litt forsiktig. Vi var i gang i juni med uttak av donoregg. Etterspørselen har vært stor, men jeg tror nok at mange par står på liste ved flere klinikker. Derfor samsvarer nok ikke det totale antallet som står på ventelister i Norge med summen av alle ventelister.

– Vi har fått mange seriøse henvendelser fra interesserte, potensielle eggdonorer. Omtrent 15 prosent godkjennes. Per i dag har vi godkjent rundt 10-15 eggdonorer.

– Ventetiden for å motta donoregg varierer, det avhenger av donorenes fysiske karakteristika. Vi har også hatt mulighet til å benytte eggdonorer fra både Island og Sverige. Det hjelper på ventetiden.

Har allerede graviditeter Jon Wegner Hausken, Dr. Med., daglig leder og klinikksjef hos Klinikk Hausken svarer: – Vi er i gang med norske donorer og har allerede graviditeter. Vi har også et samarbeid med en finsk og en dansk klinikk som tilbyr hjelp vedrørende eggdonasjon.

– Vi har hatt 10-20 aktuelle donorer og flere har vært til uttak. Det er også et godt håp om å rekruttere flere.

– Å ha venteliste er vanskelig sidene parene shopper rundt alle veier, så det har vi sluttet med. Vi tar fortløpende inn par og så plukkes de ut etter donors karakteristika. Det er lang ventetid i Danmark og Fin land også, mer enn seks måneder. Forespørselen kommer fra egne pasienter som ikke lykkes med egne egg.

Nr 4 – 2021 17

MEdLEMSNyTT

Treff for medlemmer i romjulen T EKST : M ARGRETE R AUGSTAd Vi vet at denne høytiden kan gjøre vondt for mange av dere. Mange hadde håpet på å gå inn i julen med en gravid mage eller en baby. Du hadde kanskje drømt å kunne fortelle nyheter til foreldre eller din kjære på selve juleaften, og så ble det ikke sånn i år heller. Kjipt, ensomt og smertefullt.

Det er vanskelig for andre å forstå hvordan du har det. «Nå må du slappe av og kose deg litt heller – det er jo jul» « Nå tar du en pause, så kan dere prøve igjen på nyåret» Kommentarene er mange, og de er godt ment, men er allikevel så vonde. Forstår de ikke at det er umulig å ta en pause, at dette altoppslukende behovet overskygger alt annet? Og spesielt i julen?

Kanskje kjenner du på vrede når andre klager på pakkekalender, dyre gaveønsker og travle ettermiddager. Sjalusien slår deg i magen når du får nok et idyllisk julekort, eller ser nusselige nissekjoler i butikkvinduet. Når ble julen sånn vond? Den var jo fantastisk når man var barn, mens nå er hele høytiden blitt en vond klump i magen.

Du er så absolutt ikke alene om å ha det sånn som dette. Det er mange som deg. Det kan være en mager trøst å vite at det er andre barnløse som også er lei seg på selveste juleaften. At det er andre som forstår sorgen over å savne noen som aldri har eksistert.

Vi tror på det å dele sånne tanker kan hjelpe. Vi inviterer derfor til et romjulstreff tirsdag 28. januar kl. 18.00. Her blir det et uhøytidelig, digitalt møte hvor dere kan spy ut all frustrasjonen dere har bygget opp i julen. For mange kan det hjelpe å bare vite at man har et fast tid som man kan hente fram alt det triste, irriterende og sårende. Så kan man parkere det litt der underveis. Så når svigerfar tråkker i salaten og sier DEN uheldige kommentaren, så trenger du ikke gå helt i kjelleren der og da. Send følelsen frem til kl 18.00 denne tirsdagen, og så kan du reagere på det da.

Håper flere av dere har lyst å bli med oss denne kvelden. Her kan dere dele alt dere ønsker!

18 Nr 4 – 2021

Nestleder og likeperson i Ønskebarn, Karoline Opsahl, er selvsagt med på romjulstreffet.

Send en melding til post@onskebarn.no så får du link til arrangementet.

BARNLØS

Jeg sliter med å få barn nummer to, rett til å klage?

Mange av mine pasienter har et barn, og strever med å få nummer to, eller tre! Da jeg begynte å jobbe i dette feltet for 10 år siden, fikk jeg vite at de som slet etter å ha fått et barn, ble kalt sekundærinfertile. Det var så mange flere enn det jeg trodde.

Hver eneste uke snakker jeg som terapeut og veileder med denne gruppen. Denne gruppen trenger mye støtte, dette er fordi at de sjeldent føler at de kan kreve så mye støtte og empati av de rundt seg, fordi de har et barn. De er redd for at folk skal tro at de ikke er fornøyd med det barnet de har, at barnet de har ikke er bra nok. Hva kjennetegner de de sekundærinfertile i terapirommet?

storfamilie. Sorgen over mislykket prøving, blir en blanding av dårlig samvittighet over første barnet, som vokser opp så altfor fort og aldersforskjellen på barn en og to blir større enn man ønsket seg.

Jeg ser hvordan de som strever med å få nummer to, kan falle inn i dyp frustrasjon og sorg. Hvert mislykkede forsøk, skaper frustrasjon, sorg og fortvilelse. Ikke bare for en selv, men også for familien. Det hadde vært godt å kunne nå målet, slik at prøvingen ikke farger hverdagen og påvirker familien og det barnet man har. Å være under prøving og behandling krever oppmerksomhet og energi uansett.

Dette er hva jeg hører:

• • • • • • • •

Til deg som er sekundærinfertil: Jeg føler at familien ikke er komplett.

Jeg er ikke ferdig med å få barn.

Jeg ønsker søsken til mitt barn.

Mitt første svangerskap var så fantastisk at jeg ønsker det igjen.

Mitt første svangerskap var ikke så bra som forventet, så jeg ønsker en bedre oppleve.

Alle andre har mer enn et barn, vi vil også.

Jeg har møtt en ny mann som ikke har barn, så jeg vil gi han et barn i tillegg til mitt eget.

Jeg ble så fort gravid med den første, så da må det jo gå denne gangen også.

Min er erfaring er at sekundærinfertile kan streve med situasjonen sin på lik linje som de som ikke har barn. Deres erfaring med å bli foreldre, gir en enorm motivasjon til å ønske å oppleve det samme igjen.

I kjærlighet til sitt første barn, drives de mot barn nummer to. Noen har vokst opp som enebarn, og ønsker ikke dette for barnet sitt. Andre har hatt en visjon nærmest hele livet, om at de skal skape en

Jeg skriver dette for å normalisere. Jeg skriver dette for å hjelpe deg som står i denne situasjonen, til å innse at du har rett til å klage, og føle deg frustrert, uten at det skal bety at du ikke er glad i det barnet som du har i dag. Ofte er det slik at mannen ikke er like sorgtung ved å ikke få barn nummer to.

Motivasjonen inn i behandlingen kan være mindre.

Dette er fordi menn forholder seg mer til det som er rett foran de (barnet), enn det barnet som enda er en visjon og illusjon. Men du har den visjonen og drømmen foran deg, så da er det naturlig at du blir en prosjektleder, og jeg er sikker på at du er en knallgod en! Ikke gi opp!

♥

Familieterapaut Tone Bråten tilbyr individuell eller parterapi på skype, eller personlig møte ved Lysaker torg 5 i Oslo.

Hun tilbyr også online gruppeveiledning.

Epost: fertilitetshjelp@gmail.com www.fertilitetshjelpen.no

Nr 4 – 2021 19

BARNLØS

Lengtetid med Hege Foto: Beate Willumsen

Lengtetiden er over I begynnelsen av november ble Hege og glenn endelig foreldre til en liten gutt. Som hos mange nybakte foreldre går nå tiden i ett på å mate, amme og bysse. Naturlig nok blir det ikke tid til andre ting, så dere må vente litt til dere får høre mer fra Hege. Det blir mer om både fødsel og den første tiden i vårt medlemsblad neste år. Men hun hilser dere alle, og deler bilde av sin skjønne gutt.

H EGE

♥

20 Nr 4 – 2021

MEdLEMSFORdELER Foruten å støtte Ønskebarns viktige arbeid, får du en rekke medlemsfordeler. Her er en oversikt over aktører som du får rabatter hos. NB! Ønskebarn kan ikke garantere for resultatet av behandlingene, og medlemmer som benytter seg av disse bes sette seg inn i hva behandlingen består av.

Vi jobber nå med å få flere samarbeidspartnere på plass til dere. Tips oss gjerne om aktuelle partnere i din by, så tar vi kontakt!

Rabatter hos terapeuter: Hege Paulsen gestaltterapeut Tønsberg eller via nett Tfl.: 482 43 616 post@hegepaulsen.com hegepaulsen.com

Kristian Ophaug Familieterapeut Pilestredet Park 7, 0176 Oslo Tlf. 416 33 264 kontakt@kristianophaug.no kristianopphaug.no

Tone Bråten Lysaker torg 5, 1366 Lysaker Tlf. 458 03 572 Epost: toneveileder@gmail.com Fertilitetshjelpen.no

Medlemspris: Redusert timepris på samtaler i Oslo og på Skype Akupunktur PLUSS Sandviksveien 36 1363 Høvik Tlf. 47 01 06 73 www.akupunkturpluss.no Epost: keitt@akupunkturpluss.no

Akupunktur PLUSS

Klassisk og medisinsk akupunktur, med lang erfaring innen behandling av ufrivillig barnløshet. Tilbyr også behandling for andre plager, som bla. fordøyelseplager og migrene.

Medlemspris: Førstegangs time: 540,- Resterende 400,-

Akupunkturhuset Nedre Slottsgate 25 0157 Oslo Tlf. 22 11 67 00 Post@akupunkturhuset.no akupunkturhuset.no Tilbyr behandling av ufrivillig barnløse og ved infertilitet. Behandler kvinner og menn, både som støtte til naturlig befruktning og ved IVF. Ta kontakt for uforpliktende samtale.

Medlemspris: 10% på behandlingtilbud.

Bekken & Barn klinikkene Epost:oslo@bekkenogbarn.no https://www.bekkenogbarn.no/ Klinikkene spesialiserer seg på behandling av gravide, bekkenplager og barn.

Tilbyr et stort utvalg tjenester som kiropraktikk, fysioterapi, massage m.m De har klinikker i Oslo (Skøyen og Storo), Bærum og Bergen.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

Nr 4 – 2021 21

MEdLEMSFORdELER Frøyaklinikken Akersbakken 37b, 0172 Oslo 22 11 66 00 post@froyaklinikken.no https://www.froyaklinikken.no/ Klinikken er en fertilitetsklinikk som tilbyr behandlinger som akkupunktur, homeopati, soneterapi m.m. Samarbeider med gynekologer og fertilitetsklinikker i Norge og i utland.

Frøyaklinikken

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.

Osteopat Linn cathrine Øglænd – Balder klinikken Munchs gate 7 0165 Oslo Tlf. 932 66 311

Balder klinikken

Hun har over 20 års erfaring som Osteopat og jobber med alle type problematikk, men har stor interesse for og erfaring i å behandle gravide, spebarn og barn.

Medlemspris: 10% på behandlingstilbud

Oslo yoga Kristiansandsgate 2/ Drøbakgata 1 0463 Oslo Tlf. 41 29 06 77 Epost: post@osloyoga.no osloyoga.no Et yogasenter som tilbyr kurs enten man er frisk, syk, gammel eller ung.

Yoga og avspenning kan ha en positiv effekt på kvinners fertilitet pga. stressreduksjon. De har klasser etter alle nivåer og behov.

Ta kontakt for veiledning med å finne riktig kurs.

Medlemspris: 10% på alle ukentlige kurs

Oslo Kvinnehelsesenter på Røa Vækerøveien 205 a 0751 Oslo Tlf: 400 92 004 info@oslokvinnehelsesenter.no www.oslokvinnehelsesenter.no Oslo Kvinnehelsesenter er et tverrfaglig behandling- og treningssenter for alle kvinner. De tilbyr behandling av alle muskel- og skjelettplager, samt trening og kurs, med hovedvekt på gravide, bekkenplager, underlivssmerter og barn. De har osteopat, kiropraktor, jordmor, akupunktør, massør og trenere med videreutdanning innen kvinnehelse.

Medlemspris: 15% på behandling, kurs og treningstimer.

22 Nr 4 – 2021

FORENINGSNyTT

Vi ønsker flere likepersoner Ønskebarn jobber for tiden med å få flere likepersoner i foreningen. Vi ønsker å tilby medlemmene en mulighet til å snakke med andre som har vært i liknende situasjoner som dem selv.

Kontoret til Ønskebarn får stadig telefoner fra folk som i tillegg til å stille konkrete spørsmål, har behov for å lufte noen tanker og prate litt om det de går gjennom. Daglig leder Margrete Raugstad svarer som best hun kan, men det er ikke alle problemstillinger hun selv kan relatere seg til. Det er også begrensninger i hvor mye tid hun har når flere vil ha tak i henne. Derfor er likepersonene våre helt uvurderlige, sier hun.

– Vi har i dag likepersoner på f.eks det å få barn med hjelp av eggdonor, og det å få barn alene m.m.

Det er utrolig godt å kunne vise til disse, etter at jeg har delt det jeg kan av praktiske informasjon, sier Raugstad.

Ulike felt Ønsket er at vi får tak i flere likepersoner medlemmene kan kontakte innenfor følgende felt: adopsjon, IVF, parrelasjoner, veien videre uten barn, mannen og barnløshet, sekundær infertilitet, sorg og barnløshet, donor og surrogati.

– Dette er et lavterskeltilbud, der medlemmene kan kontakte den aktuelle likepersonen via epost for å avtale et tidspunkt for en samtale. En likeperson er altså ingen fagperson, men en helt vanlig person

som har erfaring fra noe av det samme som deg selv, forklarer Raugstad.

Hun understreker at den som ringer kan være helt sikkert på at alt han eller hun sier er taushetsbelagt.

Av dem som melder seg som likepersoner kreves blant annet følgende: At de er medlemmer av Ønskebarn, over 18 år, at de har erfaring innenfor et av de overnevnte feltene, at de er lyttende medmennesker og at de skriver under på taushetskravet.

Bli likeperson Foreningen har allerede noen, men ønsker flere.

Er dette noe du kan tenke deg, vil Ønskebarn svært gjerne ha kontakt. Du kan i så fall kontakte Ønskebarn på mail: post@onskebarn.no eller på telefon: 48085103.

Ønskebarns likepersonsarbeide: Definisjonen av en likeperson: «En organisert samhandling mellom personer som opplever å være ‘i samme båt’, og hvor selve samhandlingen har som mål å være til hjelp, støtte eller veiledning partene imellom.» Ønskebarn vil tilby likepersoner du kan snakke med innenfor kategoriene: • Adopsjon • Sekundær infertilitet • IVF • Sorg og barnløshet • Parrelasjoner • Donor • Veien videre uten barn • Surrogati • Mannen og barnløshet

Vil du motta Ønskebarns brosjyre?

«Ufrivillig barnløs? – om sorg og omsorg» Vi har trykket nytt opplag av vårt hefte om hvordan det oppleves å være ufrivillig barnløs.

Heftet er beregnet på alle som sliter med barnløshet og deres pårørende, venner, familie og kollegaer. Det gir innsikt i en vanskelig situasjon og forklarer følelser som det kan være vanskelig å sette ord på.

Heftet er illustrert av Anne Kristin Hagesæther.

Send en e-post til post@onskebarn.no og oppgi navn og adresse, så sender vi et hefte til deg.

Nr 4 – 2021 23

KLINIKKOVERSIKT BERGEN

Seksjon for assistert befruktning Kvinneklinikken Haukeland Universitetssjukehus 5053 Bergen Tlf 55 97 42 76 helse-bergen.no/behandlinger/assistert-befruktning Klinikk Hausken Espehaugen 32 5258 Blomsterdalen Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

HAUGESUNd

Klinikk Hausken Karmsundgata 59 5531 Haugesund Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no Haugesund Fertilitetssenter Haugesund sjukehus, Karmsundgata 120, 5528 Haugesund Tlf 52 73 29 65 helse-fonna.no/avdelinger/fertilitetssenteret

OSLO

Reproduksjonsmedisinsk avdeling Kvinneklinikken Rikshospitalet Sognsvannsveien 20 0027 Oslo Tlf. 23 07 26 32

Fertilitetssenteret Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf. 22 99 28 99 www.ivf.no

PORSGRUNN

Fertilitetsavdelingen Sør Sykehuset Telemark Aallsgate 41 (Postboks 2900 Kjørbekk) 3922 Porsgrunn Tlf 35 00 58 21/58 22 sthf.no/avdelinger/medisinsk-serviceklinikk/fertilitetsavdelingen-sor

STAVANGER

Medicus Stavanger Haakon VII gate 7 4005 Stavanger Tlf. 51 52 40 00 post@medicus.no – www.medicus.no Klinikk Hausken Eiganesveien 10–12 4008 Stavanger Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

TRONdHEIM

IVF Seksjonen Kvinneklinikken – Ullevål Universitetssykehus Kirkeveien 166 0407 Oslo Tlf. 22 11 97 76

Fertilitetsseksjonen St Olavs Hospital HF Olav Kyrres gate 11 (Postboks 3250 Torgarden) 7006 Trondheim Tlf 72 57 47 33 post.kvinne@stolav.no stolav.no/avdelinger/kvinneklinikken/gynekologiskavdeling/fertilitetsseksjonen

Klinikk Hausken Lysaker Torg 5 1366 Lysaker Tlf. 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no

Medicus Beddingen 8, 4. etasje 7042 Trondheim Tlf 73 87 14 70 post@medicus.no www.medicus.no

Livio IVF-Klinikken Oslo Sørkedalsveien 10 A (Postboks 5014 Majorstua) 0369 Oslo Tlf. 22 20 44 00 oslo@livio.no – www.livio.no

Spiren Fertilitetsklinikk Havnegata 9, inngang 2, 3.etg.

7010 Trondheim (Postboks 1226, Torgård, 7046 Tr-Heim) Tlf: 73 52 30 00 post@klinikkspiren.no www.klinikkspiren.no

Medicus Oslo Stortingsgata 30, 6. etasje 0161 Oslo Tlf. 22 46 76 30 post@medicus.no – www.medicus.no

TROMSØ

Fertilitetspoliklinikken UNN Tromsø Hansine Hansensveg 67 9038 Tromsø Tlf 77 62 64 81 unn.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitet