Nr 1 – 2022 40. årgang
Medlemsblad for Ønskebarn Norsk forening for fertilitet og barnløshet
– Omega-3 øker fruktbarhet – Riktig å si «donorbarn»?
INNHOLD 3 Redaktørens spalte 4 Foreningsinformasjon 5 Kjære dere 6 Omega-3 øker kvinners fruktbarhet 8 Skrev bok om egenterapi 11 Ivf embryolog gir ut barnebok 12 Barnløshet i et større perspektiv 13 Dokumentar om solomødre 14 Lengtetid med Hege 16 Er det riktig å si «donorbarn»? 18 Surrogati tillates i Portugal 19 Årsberetning 2021 24 Årsregnskap 2021 25 Handlingsplan og budsjett for 2022 26 Medlemsfordeler 28 Klinikkoversikt Ansvarlig utgiver: ØNSKEBARN, norsk forening for fertilitet og barnløshet Inkognitogaten 17, 0256 Oslo Telefon: 480 85 103 E-post: post@onskebarn.no Hjemmeside: www.onskebarn.no Org. nummer: 980 883 728 MVA Bankkonto: 7058 05 93966 ISSN 1504-5315 Grafisk design: Erik Nyland Trykk: Bryn Trykkservice AS Utsendelse: Adressering & Konvoluttering AS 4 utgivelser i året
2 Nr 4 – 2021
Redaktør: Margrete Raugstad Annonsepriser 2022, ekskl. mva: Helside (210x297 mm): 14 Halvside (210x148,5 mm): 8 Kvartside: 4 Helårsavtale med fire halvsider: 27 Helårsavtale med fire helsider: 50 Helårsavtale med fire baksider: 56
250,200,680,350,960,160,-
Ta kontakt med redaksjonen dersom du er interessert i å annonsere i vårt blad eller på vår nettside. Ønskebarn er ikke ansvarlig for generelle ytringer eller annonser på trykk i bladet uten at det klart fremgår av teksten.
REDAKTØREN
Hei alle sammen Det er en turbulent tid vi lever i. Vi har gått fra å være nedstengt i flere år på grunn av korona, til storkonflikt mellom Russland og Ukraina. Bekymringen har gått fra å frykte et virus, til å bekymre seg for en atomkrig. Folk er på flukt, og mange av oss ønsker å hjelpe der vi kan. Midt i dette, står mange av dere i deres egne, personlige kriser. Ufrivillig barnløshet blir ikke mindre vondt eller ensomt, selv om nyhetene daglig bombarderer deg med krig. Flere kan kjenne på en dårlig samvittighet over at de er mest opptatt av resultat og tester, og dette er helt normalt. Du kan lese mer om dette senere i bladet. Vi vet at mange av dere er opptatt av kosthold og tilskudd. I denne utgaven kan dere lese om et nytt studium som har sett på Omega-3 og fruktbarhet. Vi har pratet med Trine haugen på Oslo Met som forteller om de nye positive funnene i dette arbeidet. Håper dette kan være spennende forskning. les mer på side 6. Det kommer stadig ut nye bøker og filmer som tar opp temaet ufrivillig barnløshet. Vi har presentert to bøker i denne utgaven. Fantasy bok til barnebok. Vi er jo veldig opptatt av mer åpenhet rundt temaet, og liker når infertilitet kommer inn i all slags kanaler. Jo mer normalt det er at dette skjer, jo lettere er det å åpne opp om dette. Dere kan lese mer om dette på sidene 8–11.
Til slutt har vi også med siste oppdateringer fra Hege i lengetid.no. Her deler hun detaljer fra fødselen, og møte med sin lille gutt. Etter over 8 år med behandlinger er endelig lengetiden over. Det er en rørende tekst, så bare gled deg.
Ønsker dere alle en fin vår! Vennlig hilsen Margrete Raugstad REDAKTØR Og DAglIg lEDER margrete@onskebarn.no
Vi har også med oss familieterapeut Tone Bråten som skriver om begrepet «donorbarn». Er dette greit å si? Skal vi klassifiserer og definere barn av donasjon annerledes enn alle andre barn? «Donorbarn» er ingen egen gruppe barn med likhetstrekk, annet enn at de er kommet til denne verden via en avgjørelse tatt i lengsel etter et barn. Kanskje heller kalle det et «litt mer ønsket barn»?
Nr 4 – 2021
3
INFO Hvorfor være medlem i ØNSKEBARN, Norsk forening for fertilitet og barnløshet?
Sentralstyret 2022 leder: Nestleder: Styremedlem:
lise Boeck Jakobsen Karoline Opsahl Karianne Bye
ØNSKEBARN
Ønskebarns kontor
– er de ufrivillig barnløses fremste pressorganisasjon mot politikere, presse og byråkrati
Inkognitogaten 17, 0256 Oslo
– er de eneste som kun har de ufrivillig barnløses beste i tankene
Daglig leder Margrete Raugstad E-post: post@onskebarn.no Telefon: 480 85 103
– er høyt respektert av politikere, media og byråkrati – tilbyr rådgivning via telefon, e-post og forum med eksperter fra fagmiljøet
Ønskebarn Vil du eller din bedrift annonsere i Ønskebarn? Ønsker du å bidra med artikler til Ønskebarn? Ta kontakt med vår redaktør på post@onskebarn.no. Neste nummer kommer i juni 2022. leveringsfrist for bidrag til bladet er 15. mai 2022.
– tilbyr ekspertrådgivning fra høyt respekterte IVFleger og andre profesjonelle – har høy kompetanse på alle former for ufrivillig barnløshet og behandlingsmetoder – tilbyr lokalforeninger og bidrar til oppstart av lokalforening der du bor – utgir medlemsblad som inneholder stoff av interesse for de som er rammet av ufrivillig barnløshet – gir alle mulighet til å engasjere seg
Faktura for medlemskontingent Dersom du mottar giro for medlemskontingenten på papir i posten, blir du belastet for kr 40,- ekstra. Dersom du oppgir din e-postadresse til oss, vil vi heretter sende deg fakturaen på mail. Da sparer du de ekstra 40 kronene. Send en e-post til oss i dag på post@onskebarn. Fra og med 2022 koster et vanlig medlemskap kr 400 pr år og støttemedlemskap kr 100 (støttemedlemskap inkluderer ikke abonnement på medlemsbladet eller tilgang til medlemsbasert forum).
– er med på å ufarliggjøre det å være ufrivillig barnløs – tilbyr mulighet til å delta på konferanser og kurs – tilbyr treff og samtalegrupper – gir dere mulighet til å komme i kontakt med andre som har det samme problemet som dere – jobber for å «normalisere» situasjonen som de ufrivillig barnløse er i, og et medlemskap i Ønskebarn er et viktig element i å innrømme overfor seg selv at man er i et stort fellesskap Som medlem vil du bidra til at foreningen blir en enda bedre organisasjon for de ufrivillig barnløse.
Adresseendring Husk å melde adresse- eller navneendring til Ønskebarn hvis du fortsatt vil ha medlemsbladet levert til din postkasse. Send en mail til post@onskebarn.no eller ring 480 85 103
4 Nr 4 – 2021
LEDER
Kjære alle Når jeg skriver dette, er det litt over en uke siden Russland gikk til invasjon av Ukraina. Bildene av krigshandlinger og flyktningestrømmer er forferdelige. Hendelsene overskygger alle andre nyheter. Det er ubegripelig det som skjer. For bare noen få uker siden var vi opptatt av alle koronalettelsene og et samfunn på vei mot det normale. Det føles veldig lenge siden nå. Vender vi likevel blikket mot Ønskebarn sine planer i 2022, vil vi ta med oss erfaringene fra digitale møtetreff i koronatiden men også invitere til fysiske samlinger. Det skal bli godt å treffes igjen, selv om det var gode erfaringer med å møtes digitalt – noen ganger kan det være lettere å snakke om de vanskelige følelsene da. Vi har mange planer for treff. Både de «klassiske» temakveldene og de mer uformelle kafetreffene hvor vi bare samles. Eller kanskje skal vi kalle disse møteplassene for «Støttetreff»? Det handler jo om å møtes, og oppleve støtte i en vanskelig situasjon. Det er godt å oppleve at andre også kan sitte med de samme tankene, de samme følelsene uten at det er nødvendig å gå i detaljer. Det å vite at vi ikke er alene om å ha det akkurat slik, det er en støtte. Vi ser på et navneskifte på kafetreffene, ikke den største endringen, men gi gjerne tilbakemelding om noen har tanker rundt det. Vi vil også gjennomføre sorggrupper i år, digitalt og fysisk. Dette er et tilbud ikke så mange andre aktører gir. Vi får gode tilbakemeldinger på det, og ser at det er viktig. Det er så lett å bli overlatt til seg når prosessen for ønskebarnet ikke ender som man hadde sett for seg. 40 år med Ønskebarn Et annet område hvor vi håper å få til noen treff, er treff for foreldre med barn som er blitt til ved hjelp av en donor. Det kan være både for enslige og for familier. Det er noe med å dele erfaringer, kjenne på at også andre har tatt de samme valgene. Som mor til et barn med denne erfaringen, kjenner jeg selv på at det er veldig ok å møte andre. Og jeg tror det er fint for barna å oppleve at de ikke er alene om deres situasjon. Ikke minst skal vi markere at Ønskebarn er 40 år. Det synes jeg er stort. Det er stort med tanke på hvor lenge vi nå har hatt assistert befruktning og muligheten til å lage flere familier, store eller små, slik eller sånn. Det å få bistand når vi møter ufrivillig barnløshet som det heter. Foreningen har
jobbet over år for mange politiske vedtak som til sist er blitt en realitet. Men ting tar tid, det har tiden i organisasjonen lært meg. Selv om det er noe mer åpenhet og lettere å snakke om det når ønskebarnet uteblir. Nettopp derfor er det så viktig å ha pasientorganisasjonen der. Når det trengs for å få gjennomslag politisk eller fordi det er godt å vite at man ikke er alene. Det blir et jubileumsseminar til høsten. lettelsene i koronarestriksjonene kom litt brått på, så vi legger seminaret til etter sommerferien. Det blir nok noen andre markeringer av jubileet også. Så det er veldig fint å ha dere med oss, det trenger organisasjonen. Spre gjerne ordet om å bli medlem gjennom hele året. Jeg håper dere midt oppe i alt som skjer, enten det er storpolitikken eller det som er nærmest oss selv akkurat nå, kan ha det bra. Ta vare på hverandre, og så håper jeg vi kan ses/høres i løpet av året! Lise
Nr 4 – 2021
5
BARNLØSHET Ny studie:
Omega-3 øker kvinners fruktbarhet En ny amerikansk studie viser at tilskudd av omega-3-fettsyrer øker sannsynligheten for naturlig befruktning hos kvinner med 50 prosent, sammenliknet med kvinner som ikke tar tilskudd. Omega-3-kildene var DHA- og EPA-tilskudd, linfrøolje og fiskeolje. A v A NETTE H AUGEN Den nye studien om omega-3-fettsyrenes positive effekt på kvinners fruktbarhet er publisert i det anerkjente tidsskriftet Human Reproduction. Funnene kommer fra et delprosjekt, der forskere har tatt for seg data fra en større studie, kalt «Time to Conceive» (Tid for å bli gravid), gjennomført i årene 2008 til 2015. At omega-3-fettsyrer kan ha positiv effekt både på kvinnelig og mannlig fertilitet har man sett i flere tidligere studier, men det som er nytt her, er at studien ikke er gjort blant kvinner som sliter med infertilitet. Man har i denne studien sett på effekten av omega-3-tilskudd opp mot naturlig befruktning. Det er Trine B. Haugen, professor ved OsloMet, som forteller dette. Hun er i utgangspunktet ekspert på mannlig reproduksjon og leder en forskningsgruppe som ser på reproduktiv helse hos menn. I tillegg til dette leder hun også et større forskningsprosjekt som blant annet ser på bruk av kunstig intelligens i assistert befruktning. Noen begrensninger – Studien har noen begrensninger, men disse flerumettede fettsyrene synes å være gunstig både for kvinners og menns befruktning, sier Trine B. Haugen. Hun forklarer videre at man i denne studien ser på sammenhenger i data man har fått inn, og at tilskudd av fettsyrer ble rapportert av kvinnene selv. Slike studier er ikke like høyt rangert som randomiserte studier, der man tilfeldig velger ut hvem som skal få den aktuelle behandlingen og hvem som skal få placebo (kontrollgruppen). Trine B. Haugen mener likevel den nye studien har stor verdi, og forskerne har tatt høyde for en rekke andre faktorer i sine analyser. I tillegg vekter det
6 Nr 4 – 2021
Gode nyheter: Trine B. Haugen er professor ved OsloMet og ekspert på reproduktiv helse hos menn. Hun mener den nye studien om de positive effektene omega-3-tilskudd har for kvinners fertilitet, er svært interessant. (Fotograf: Sonja Balci)
også at artikkelen har blitt publisert i Human Reproduction. Hun har selv i en periode vært medredaktør for dette tidsskriftet og vet at kravene er store for å få publisert studier der. – De har i studien gjort justeringer for overvekt, alder, tidligere graviditeter og vitamintilskudd. Dette for å utelukke at det ikke er andre faktorer som er årsak til funnene. Selv etter alle justeringene viser resultatene at omega-3-fettsyrene øker sannsynligheten for naturlig befruktning hos kvinner med så mye som 50 prosent, sammenliknet med de som ikke tar tilskudd. Det er ganske mye, påpeker hun.
BARNLØSHET Studier på menn Det har så langt ikke vært gjort tilsvarende studier på hvorvidt tilskudd av omega-3-fettsyrer hos menn øker sannsynligheten for naturlig befruktning. – I våre studier har vi sett på sammenhengen mellom sædkvalitet og omega-3-fettsyrer i spermiens membran. Det virker som de sunne fettsyrene er viktige for at spermien skal fungere som den skal. I den sammenheng har vi gode holdepunkter for å si i omega-3 er gunstig for menns fertilitet, men vi har ikke sett på dette i forhold til kosten, understreker hun. Når det gjelder den nye studien om kvinner og omega-3-fettsyrenes positive virkning på naturlig befruktning, så har forskerne ikke sett på hele kostholdet til kvinnene, men konsentrert seg om kilder som DHA- og EPA-tilskudd, linfrøolje og fiskeolje.
MEN/008/01/2022
Flere tanker – Det er viktig å ha flere tanker i hodet samtidig når det gjelder alle studier og funn. Omega-3-fettsyrer er sannsynligvis gunstig for mye, inkludert hjerte-
Ferring Legemidler AS Postboks 4445 Nydalen, 0403 Oslo Tlf: 22 02 08 80
og karsykdommer, selv om ikke alt er like grundig dokumentert. Så er også spørsmålet hva som er best? At kroppen får fettsyrene gjennom det naturlige kostholdet eller gjennom tilskudd, påpeker Trine B. Haugen. Selv om man kan tenke at det beste er å få omega3-fettsyrene gjennom et naturlig sunt kosthold, kan det for mange være vanskelig – eller ikke ønskelig – å følge et anbefalt kostråd. Da kan det være bra å spe på med tilskudd av viktige næringsstoffer. Trine B. Haugen tenker at det aller viktigste er at man sørger for at kroppen ikke mangler noe. Men om omega-3-fettsyrer er aldri så bra for kroppen, er det samtidig viktig at man ikke tenker «jo mer, jo bedre». Kroppen krever at det er en balanse der, så tar man tilskudd, bør man følge den anbefalte dosen – i tillegg er det jo også en økonomisk side. PS: Vil du lese mer om undersøkelsen, finner du et engelsk sammendrag på lenken: https://academic.oup.com/humrep/advance-articleabstract/doi/10.1093/humrep/deac027/6526801?red irectedFrom=fulltext
BEHANDLING
Skrev bok som egenterapi Hun hadde aldri vært opptatt av bøker, men da Maria Rummelhoff slet med å bli gravid, leste hun en av Harry Potter-bøkene. Det var deilig å flykte inn i en fantasyverden og slippe unna hverdagen. Det endte med at hun skrev sin egen fantasybok, om en ufrivillig barnløs. A v A NETTE H AUGEN «Nattens magi» heter den nylanserte boka som ble påstartet da Maria Rummelhoff som ganske ung slet med å bli gravid. Den handler om en kvinne som sliter med å få sitt ønskebarn, akkurat som Maria selv. Om natten flykter kvinnen inn i en alternativ verden, der alt virker så bra, helt til hun oppdager at her er det helt nye og andre farer som truer. Maria Rummelhoff, som er fra gressvik utenfor Fredrikstad, er i dag 42 år og har tvillingggutter på snart 15 år. Boka ble påbegynt for flere år siden, men av ulike årsaker er den først ferdig nå. Da hun slet med å bli gravid ble det å skrive bok hennes terapi for å tenke på noe annet enn det som var sårt og vondt. Nå håper hun andre kan finne terapi i å lese boka. Startet tidlig Maria var bare rundt 20 år da hun traff sin Cato, som hun giftet seg med noen år senere, i 2003. Etter bryllupet tenkte de at nå var tiden inne for å få barn. De var fremdeles unge, men likevel skjedde det ingenting selv etter ett år med prøving. Da
Stolte: Både mannen Cato og tvillingsønnene Theodor og Sebastian er stolte over at moren nå har gitt ut bok. (Foto: Wenche Rummelhoff).
bestemte de seg for å gå til legen for å gjøre noen undersøkelser. – I starten fant de ingenting og det var et helt års ventetid for time og undersøkelser ved Rikshospitalet. Jeg prøvde å ta noen tabletter som kanskje kunne hjelpe og vi fortsatte å forsøke på egenhånd, men uten at noe skjedde. Da vi endelig kom inn på Rikshospitalet fant de ut at jeg hadde endometriose. Dette ble brent bort før vi hadde vårt først IVFforsøk. På det tidspunktet hadde vi allerede gjort noen mislykkede insemineringsforsøk, forteller Maria. Det ble totalt tre IVF-forsøk, i tillegg til en rekke frysforsøk, før det endelig satt på det tredje forsøket, der egginnsettingen skjedde fredag 13. oktober 2006. Siden ekteparet var såpass unge hadde legene fram til da kun satt inn ett egg av gangen, men i og med at det var det tredje og siste forsøket, satte de denne gangen inn to egg – og begge ga resultater.
Ønskebarn: To glade gutter, Theodor og Sebastian, som små. (Foto: privat)
8 Nr 4 – 2021
Dobbelt opp – Jeg vet jo ikke om det hadde noe å si, men det var tydelig at det jeg slet med var å få eggene til å
BEHANDLING feste seg. Det virket som alt annet fungerte som det skulle. Jeg brukte en vaginal gele som jeg skulle smøre på én gang om dagen. Jeg syntes ikke det var nok, så legen ga meg lov til å bruke den både morgen og kveld. Selv tror jeg det var av betydning, sier tvillingmoren. Både svangerskapet og fødselen gikk fint og tvillingguttene deres, Sebastian og Theodor, ble født i uke 37 av svangerskapet. Maria var innlagt litt av tiden på grunn av store smerter, noe som senere har vist seg å være på grunn av en sjelden diagnose som heter Ehlers-Danlos syndrom og som har med hypermobiltet å gjøre, men selve svangerskapet gikk bra. De hadde for øvrig på denne tiden, før det tredje forsøket, allerede satt i gang med de første forberedelsene for adopsjon. Da de fikk den gledelig beskjeden om graviditeten, kunne Maria imidlertid ringe barnevernet og fortelle at de likevel ikke trengte å komme på besøk. Tankeflukt Tilbake til tiden da ønskebarna til Maria og Cato fremdeles bare var en fremtidsdrøm, så hadde hun noen svært tunge perioder, der ingenting skjedde. Hun har alltid likt å se på fantasyfilmer, men aldri vært opptatt av bøker. Nå satt hun seg ned med den fjerde Harry Potter-boka for å se hva som skjedde der. Hun hadde tidligere sett de tre første filmene. – Det var så deilig å la hodet få tenke på noe helt annet enn det såre og deprimerende. Da jeg var ferdig med boka, tenkte jeg «hva nå»? I samme tidsrom fikk jeg et bilde i hodet av en person som sto på torget i gamlebyen i Fredrikstad. Jeg satt meg ned og skrev fire A4-sider. Det ble begynnelsen på boka «Nattens magi», forteller fantasyforfatteren. Skrivingen var noe hun kunne flykte inn i, der hun la mye av det hun selv opplevde inn i hovedpersonen. Det ble en god terapi. Mesteparten av bokas første del ble skrevet på denne tiden. På et tidspunkt tenkte hun det skulle bli en bokserie eller i hvert fall to bøker, men siden hun ikke var helt fornøyd, ble manuset liggende litt – og til slutt ble det én bok. Ærlighet Maria er en ærlig person og var hele tiden svært åpen med at hun og Cato slet med å få barn. Blant vonde opplevelser hun hadde, og som hun trekker inn i boka, er blant annet da en god venninne holdt tett for henne at hun selv var blitt gravid. Det var for å skåne henne, men det å bli tatt på med silkehansker var for Maria en smerte i seg selv. Hun ønsket ærlighet.
Terapi: Maria Rummelhoffs vonde tid som ufrivillig barnløs, har resultert i boka «Nattens magi», som handler om en kvinne som er gjennom det samme som hun selv var. (Foto: privat)
Da guttene deres var rundt tre år, stilte familien opp på «god Morgen Norge» og fortalte sin historie. Noe av det som irriterer henne, og som hun blant annet snakket om der, er at temaet barnløshet ikke har fått en stor nok stemme. Hun ønsker at unge kvinner skal være klar over at det ikke bare er å vente til det passer – og så knipse – og så blir du mor. – Vi fikk beskjed av legene om at det var fint at vi var så tidlig ute. I dag er jeg evig takknemlig for det. De sier at sjansene for å bli gravid går nedover allerede etter fylte 21 år. Det er derfor viktig at folk begynner å tenke tanken på å få barn litt tidligere. Det går an å gjøre mye etter at du har fått barn også. Jeg er 43 år, men føler meg som 23, fastslår hun. God fantasi Tilbake til boka, så ble skrivingen som sagt en god terapi for Maria i den vonde tiden. Hun hadde alltid en liten svart notisbok for hånden, der hun skrev ned sine tanker og de vanskelige tingene. På spørsmål om hvorfor hun valgte å skrive nettopp en fantasybok, svarer hun:
Nr 4 – 2021
9
BEHANDLING å lese boka. Da tenker hun både på de som har vært gjennom det samme som dem, de som er der nå og alle de som ikke har opplevd ufrivillig barnløshet personlig. Hun fikk nemlig en god del kommentarer underveis, som gjorde henne ganske opprørt. – Alle kjenner noen som sliter med å få barn og jeg håper boka kan få folk til å tenke litt. Blant ting jeg stadig fikk høre var: «du tenker for mye på det» eller «dere er jo så unge, dere har god tid». Men hva spiller det for noen rolle om jeg har god tid når jeg ønsker meg barn nå og ingenting skjer? Vi reagerer forskjellig, men for meg er ærlighet viktig og denne type kommentarer var bare sårende, påpeker tvillingmoren.
Etterlengtet: Sebastian og Theodor er snart 15 år. I tiden før de ble til begynte moren å skrive bok som terapi. (Foto: Wenche Rummelhoff)
– Jeg har alltid hatt god fantasi og fantasiverdenen åpner opp for alle muligheter. Du kan være en fugl eller du kan ha magiske krefter. Du kan flette inn det du vil. – Hovedkarakteren min våkner en natt på et helt annet sted, med magiske vesener. Her er hun som alle andre, men i stedet er det et monster som ødelegger og tar livet av det meste. Denne alternative verdenen er derfor heller ikke godt sted for barn å vokse opp. Det vesenet må bort! På en måte blir endometriosen monsteret i boka, det som må fjernes. Hjelp for andre Foruten at det var en terapi for Maria å skrive, håper hun at det også kan være en hjelp for andre
Hun tenker at bokas målgruppe er fra 15 år og oppover. Det er så mye fantasi i boka at både ungdommer og voksne vil ha glede av den. Hennes egne tenåringsgutter er kjempestolte av moren – og de er selvfølgelig også selv med i boka. Uten dem ville det ikke blitt noen bok. En annen som har en stor del av æren, er mannen hennes, Cato. Sammen – Vi har hele tiden stått sammen om dette. Jeg har stor forståelse for at det er mange par som kan slite når de opplever en så tøff periode. Det kan være ødeleggende for ekteskapet, spesielt om paret ikke klarer å være åpne rundt de dype følelsene og alt som er vanskelig. Vi har heldigvis snakket åpent om det hele veien, sier Maria. Da hun på et tidspunkt sa til Cato «at om det ikke var for henne, så kunne han ha vært pappa for lenge siden», var responsen helt klar. Han svarte: «Jeg har valgt deg og vil ikke ha barn med noen andre. Vi er sammen om dette.» Egentlig var Maria så lei av hele IVF-prosessen at hun var klar for å droppe det aller siste forsøket og heller gå videre med adopsjon, men da Cato ba henne om å gjøre det for hans skyld, gjorde hun det. Det har hun aldri angret på.
Nattens magi
av Maria Von Rummelhoff Her er en liten synopsis av boka Nattens magi, som ble utgitt i februar 2022 og er å få kjøpt hos de fleste bokhandler i landet. Amelias største ønske er å bli mor, men selv etter flere smerte fulle og mislykkede behandlinger har hun ennå ikke lykkes. Hun får plutselig nytt håp da hun under narkose våkner opp i en parallell virkelighet. En mystisk fremmed tar henne med inn i en verden der hun endelig er frisk. Det som først virker som en drøm, blir etter hvert et sant mareritt. Nattens verden byr på flere utfordringer, og snart kjemper hun på to fronter – dag og natt.
10 Nr 4 – 2021
BARNLØSHET
Ivf embryolog gir ut barnebok Det er kommet ut en ny barnebok som handler om fertilitetsproblemer. Boken heter «Unknitting the nest: A fable about infertility» og handler om to små fugler som har et ønske om å stifte familie. Fortellingen tar oss med på hindringene de møter underveis. Boken er skrevet av Juan Manuel som til daglig jobber som embryolog ved Medicus. Ønskebarn tok en prat med han om hvorfor han ønsket å skrive denne boken. -Når jeg er på jobb i laboratoriet, føler jeg ofte at jeg er en tilfeldig observatør til familier som skapes. Noen ganger raskt, og noen ganger ganske sakte og frustrerende. Når parene drar avgårde med embryoet i magen, så ønsker jeg å bidra mer til at disse fremtidige familiene. Jeg vil så gjerne at barnet skal skjønne at det er ikke viktig hvordan de ble unnfanget, men heller hvor sterkt de var ønsket av foreldrene. Det er så viktig å formidle at det er så mange forskjellige måter å danne familie på. Det kan være homoseksuelle par, alenemødre, heterologe par, men vel så viktig barn kan ha forskjellige biologiske foreldre, fra donoregg til donorsæd eller til og med adoptert.
Juan ønsker at samfunnet utvikler seg i en retning der vi normalisere infertilitet. - Vi må fjerne tabuer, og hjelpe barna å forstå at infertilitet er mer og mer vanlig. Og dersom de selv en gang i fremtiden skulle slite med å få barn, eller ønsker å ta grep om egen fertilitet, så har de fått en grunnleggende bevissthet på hva som er greit å gjøre. Min fortelling er ganske kort, og den er bare et eksempel på et par som sliter. Men jeg håper den kan være med å skape en økt bevissthet på at dersom du opplever ufrivillig barnløs, så er det viktig å være trygg på den du er sammen med i dette (eller å være alene om det) Juan håper at boken kan hjelpe barn, både som er unnfanget gjennom IVF og alle andre. -Barn har ikke et begrep om hva som er normalt eller ikke. Denne boken kan hjelpe alle barn (ikke bare IVF-barn) til å forstå samfunnet og familietypene vi lever med. Når du forteller denne historien til et barn, vil de sannsynligvis ende opp med å si at denne hadde en lykkelig slutt, som i vanlige eventyr for barn. Boken er til hjelp for foreldre. Men det som er enda viktigere, er at foreldrene selv forteller sin egen historie. Hvor utrolig mye de ønsket seg barn, og alt de måtte gjennom for å få barnet sitt. Og så kan man fortelle den samme historien kveld etter kveld, så lenge barnet måtte ønske det.
Juan Manuel
Boken finnes på spansk og engelsk, og det jobbes nå med en norsk utgave. Boken kan bestilles på amazon.com.
Nr 4 – 2021
11
BARNLØS
Barnløshet i et større perspektiv T EKST : M ARI H EGER ,
FERTILITETScOAcH vED
M EDIcUS
Når større kriser rammer oss, kan våre egne problemer settes i perspektiv. Det kan være fint, men også vanskelig. Fint i den forstand at vi kan kjenne takknemlighet i en ellers vond livssituasjon. Vi kan bli mer bevisst over hva vi har, som kanskje ikke har fått så mye fokus den siste tiden. Vanskelig i den forstand at det kan oppstå «forbudte» følelser. Det jeg strever med er ikke lengre «alvorlig» nok. Vi lar vær å dele, holder det inni oss og det blir vanskeligere å snakke om. Mine tanker går også til alle de uskyldige menneskene i Ukraina. Det er helt grusomt. Det gjør vondt å tenke på alle som er livredde og kjemper for eget liv. Det er likevel viktig at vi lever våre egne liv, selv om vi skal ta innover oss alvoret.
Mari Heger, fertilitetscoach ved Medicus.
Det innebærer å tillate seg å kose seg, le og ha det fint, selv om det pågår en alvorlig krise. Du har fortsatt lov å være lei deg for en negativ graviditetstest. Du har fortsatt lov å sørge over en abort. Ditt barneønske er fortsatt viktig, og du har lov til å tenke og føle det du gjør rundt dette. Det ene utelukker ikke det andre. Det hjelper oss ikke å stoppe og lytte til de utfordringene vi lever med, selv om noen har det mye verre. Jeg kjente på at det var viktig å si noe om det. Jeg har fått noen meldinger der flere skriver at de ikke tør å dele sin sorg over barneønsket akkurat nå, fordi det er ingenting i forhold til det som skjer i Ukraina. Dette er bare noen tanker fra meg som jeg synes er viktig å snakke om. Hvis følelsene er der, trenger det fortsatt å bli møtt.
12 Nr 4 – 2021
DOKUMENTAR
Nr 4 – 2021
13
BARNLØSHET
lengtetid med Hege Foto: Beate Willumsen
Plutselig en dag gikk det opp for meg at jeg skulle føde denne babyen jeg gikk rundt og bar på. Jeg visste jo at jeg skulle føde på et eller annet tidspunkt i denne graviditeten, jeg vet jo hvordan babyer kommer til verden, men fødselen var hele tiden så fjern for meg. Jeg tror det handlet om at jeg hele svangerskapet hadde en intens frykt for å miste og at noe skulle gå galt, så jeg klarte ikke å tenke lenger frem enn til neste svangerskapsuke og neste milepæl. Mine eneste erfaringer på denne reisen til ønskebarnet så langt var at det går galt og at jeg ikke blir mamma, og da var det nærmest umulig for meg å forestille meg at jeg skulle føde babyen min og at jeg skulle bli mamma. Så da det nærmet seg termin og alt så fint ut med den lille skjønte jeg at dette betydde at jeg snart skulle føde, og med det slo det inne en ny frykt i meg. Frykt for de vondeste smertene jeg noen gang kom til å oppleve i livet og frykt for at noe skulle skje med babyen min eller meg. SOM jeg gruet meg til fødselen. Terminen kom og ingen baby ville ut. 4 dager på overtid ble jeg satt i gang og et døgn etterpå ble jeg lagt inn for å fortsette med riestimulerende behandling. Jeg hadde med meg et fødebrev som jeg gav til jordmor der glenn og jeg delte tankene og ønskene våre for fødselen. Noe av det første jeg skrev var at vi, som ufrivillige barnløse hadde hatt en lang reise over mange år med behandlinger, mye vondt og mye strev for å bli foreldre. Jeg skrev også at jeg gruet meg til smertene og ønsket hjelp med smertelindring. Og jeg skrev at vi hadde blitt gravide med hjelp av eggdonasjon. Jeg ville at de skulle vite. Det gikk en liten stund og så kom jordmor og jordmorstudenten tilbake. De fortalte at det hadde gjort sterkt inntrykk å lese brevet og at tårene hadde trillet på vaktrommet. Hun så på meg med de varmeste og mest omsorgsfulle øynene og da trillet tårene mine også, det var som om jeg endelig kunne puste ut etter alle de tøffe årene nå som jeg
14 Nr 4 – 2021
snart skulle få møte babyen vår, og få god hjelp og omsorg av dette hjertevarme mennesket. Etter bare noen få timer startet riene. Smertene ble raskt verre og etter en liten halvtime i badekaret tilkalte jordmoren anestesilegen for epidural. Hun var helt tydelig på at jeg med min historie skulle få god smertelindring raskt, og med epidural og lystgass ble smertene litt mer tålelige. Men babyen tålte ikke riene så godt og han droppet hele tiden i puls, så legene var ofte innom og vurderte behovet for keisersnitt. Det nærmet seg keisersnitt og den siste gangen legene kom innom fikk vi 6 minutter på oss til å få babyen ut før de ville trille meg ut til keisersnitt. Jordmor var fast bestemt på at dette skulle vi få til og med masse heiing og beskjeder om å presse, presse og presse enda litt til, så kom han endelig. Vi klarte det! Jeg klarte det! Ord kan ikke beskrive opplevelsen av å få kjenne på hodet hans under fødselen. Eller følelsen av den varme og bløte lille kroppen som ble lagt oppå min, og lyden av skrikene hans da han kom ut. Jeg kommer aldri i verden til å glemme det. Jeg fikk oppleve å føde barnet mitt, en lengselfull drøm jeg har hatt de siste 8 årene. Alt gikk bra. Endelig var lengtetiden OVER. Etter 3 dager på barsel reiste vi hjem. Denne dagen, en av de fineste dagene i livet, oss 3 og følelsen av at alt det vonde endelig var over og bak oss. litt vondt ble det likevel da vi var tilbake på sykehuset etter to dager og ble innlagt for lysbehandling pga gulsott, og med ammevansker på toppen av det hele. Men det gikk seg til etter hvert, så nå ammes det for fullt og han er en fornøyd, fin og robust liten kar som gir oss så mange smil og så mye glede hver eneste dag.
BARNLØSHET Vi holder fortsatt på å bli kjent med lille E og glenn og jeg med de nye rollene som foreldre. Det har på en måte ikke gått helt opp for oss enda at vi endelig har fått det vi har drømt om og ønsket oss så inderlig i mange år. Når vi blir omtalt som mamma og pappa skjønner vi ikke helt at det er oss, og helt i starten her hjemme sa jeg til glenn at jeg tar jo vare på gutten og gir han mat og alt han trenger, men det føles som om jeg tar vare på han for noen andre som snart skulle komme å hente han. Det høres jo helt sprøtt ut, men sånn var det og jeg har fortsatt litt vanskelig for å forstå at ønskebarnet vårt er her og skal bli her hos oss. Jeg har for eksempel vanskelig for å se for meg han og livet vårt sammen i fremtiden, at han etter hvert krabber rundt her og så går, at han prater og sier «mamma», den første sommeren med han, og alle de andre milepælene og alt det fine vi skal oppleve sammen fremover. Det er sikkert litt uvirkelig for alle som får barn, men når man som ufrivillig barnløs i mange år har blitt vant til at det man lengter så etter blir revet vekk gang på gang på gang, så tar det litt ekstra tid å stole på at drømmen har gått i oppfyllelse og at alt ER bra. Jeg overraskes stadig av hvordan den ufrivillig barnløsheten fortsetter å påvirke meg. Hvordan
erfaringene, eller la meg si det som det er, traumene (for det er jo det det er) er tilstedeværende selv nå etter at jeg har blitt mamma. De sitter i systemet fortsatt, i kroppen, i følelsene og i tankene mine, og jeg tar meg selv i å lure på når de vil forsvinne. Jeg tror de aldri helt vil forsvinne, for kroppen har hukommelse og den husker, og jeg husker. Kanskje er det heller sånn at de demper seg litt og litt for hver dag som går, og i stedet for å bare være vonde så vil jeg forsøke å sette pris på at de i dag gjør at jeg kjenner på så mye takknemlighet. Så enormt mye takknemlighet for dette lille fantastiske mennesket som har kommet til oss og som jeg er mer glad i og mer takknemlig for enn noe annet her i verden. Jeg er verdens heldigste og det skal jeg aldri ta for gitt. Om du vil følge meg i hverdagen og i mitt brennende engasjement for ufrivillig barnløshet og eggdonasjon, så finner du lengtetid både på Instagram og Facebook. Håper vi sees der Hege
♥
EGGDONASJON
Er det riktig å si «donorbarn»? Jeg jobber daglig med klienter som skal gjennom behandling med eggdonasjon og sæddonasjon. Et fellestrekk ved par, eller single som skal gjennom denne type behandling, er at de er opptatt av hvordan deres fremtidige barn vil komme til å oppleve å være barn av donasjon.
Er det egentlig behov for klassifisering? Jeg får frysninger når jeg hører ordet «donorbarn», det høres ut som en egen gruppe barn, som er annerledes. Jeg liker det ikke. Jeg liker heller å si; barn av donasjon, om jeg i det hele tatt trenger å klassifisere.
Klientene er redd for at deres fremtidige barn skal føle skam eller føle seg annerledes, fordi de er et Sannheten er at det ikke er noe ved hverken resultat av donasjon. Par under barnets oppførsel, utseende eller fertilitetsbehandling tenker og væremåte som klassifiserer de «Det er enten bekymrer seg ofte som alle andre inn i en egen gruppe barn. Det er foreldre, men om mulig mer, før enten en donert sædcelle eller en en donert sædcelle barnet har entret denne verden. De eggcelle, men det har ikke blitt eller en eggcelle, vil ikke at barna skal bli sett på donert et helt barn! En celle men det har ikke som «annerledes» og det er viktig donert til par eller singel, som blitt donert et å bruke andre definisjoner enn har sittet med et enormt behov «donor» og «donorbarn», for at for å gi kjærlighet og omsorg til helt barn!» prosessen, skal føles bedre. et barn, uten å være i stand til å skape dette barnet med eget egg, Spørsmålet er om vi skal klassifiserer og definere eller spermier. barn av donasjon, annerledes enn alle andre mirakelbarn som går rundt på to bein på denne Barnet blir født uten noen som helst tanker eller jorda? følelser, om å ikke ha komme fra «riktig» eggcelle
16 Nr 4 – 2021
MEDLEMSNyTT eller sædcelle, barnet vil forholde seg til sine omsorgspersoner som fullverdige omsorgspersoner. Historien om hvordan det ble til, er det foreldrenes ansvar å formidle. De vil vite best hvordan. Det er uansett foreldrene som er bakgrunnen for barnets eksistens. Definisjonen på en mor og far, er den/ de som har omsorgsansvar for barnet, ikke de som har levert en enkel sædcelle eller eggcelle til en klinikk eller et sykehus. Så hva med disse barna som defineres som «Donorbarn», «IVF barn», skal vi da også kunne si «One night stand barn» eller «normalt laget barn»? Selv har jeg barn ved hjelp av IVF, aldri har jeg klassifisert de som «IVF barn». De heter Tomine og Mille. Er det egentlig så viktig i hvilken kontekst egg og sædcelle har møttes og utviklet seg videre til et
mirakel av et menneske? Barn av donasjon, er ikke annet enn barn av kjærlighet, barn av inderlig ønske og lengsel. Det er få kommende foreldre som er så forberedt, tålmodige, sikre og sterke, som de som har vært gjennom fertilitetsbehandling og donasjon. Donasjon er ingen impulshandling, det er et gjennomtenkt prosjekt med også barnets beste i tankene. Mange av mine klienter bytter ut donoregg med kjærlighetsegget. Noen bytter ut ordet donor med «verktøyet»- verktøyet de trenger for å lykkes. Så la oss være takknemlig for at det er mulig å få hjelp ved donasjon, og at disse barna er likeverdig i språket og omtale, som barn laget uten donor. «Donorbarn» er ingen egen gruppe barn med likhetstrekk, annet enn at de er kommet til denne verden via en avgjørelse tatt i lengsel og kjærlighet etter et barn. Kanskje heller kalle det et «litt mer ønsket barn».
Familieterapaut Tone Bråten tilbyr individuell eller parterapi på skype, eller personlig møte ved lysaker torg 5 i Oslo. Hun tilbyr også online gruppeveiledning. Epost: fertilitetshjelp@gmail.com www.fertilitetshjelpen.no
Adresser til adopsjonsforeningene InorAdopt Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: Hjemmeside:
Postboks 266, 4663 Kristiansand S Skippergaten 21, Kristiansand S 38 10 59 50 Fax: 38 10 59 50 post@inoradopt.no www.inoradopt.no
Adopsjonsforum Postadresse: Postboks 2364 Solli, 0201 Oslo Besøksadresse: Inkognitogaten 17, 0201 Oslo Telefon: 23 28 08 00 Fax: 23 28 08 01 e-post: info@adopsjonsforum.no Hjemmeside: www.adopsjonsforum.no verdens Barn Adresse: Telefon: e-post: Hjemmeside:
Frognerveien 10, 0257 Oslo 22 59 52 00 Fax: 22 59 52 01 adopsjon@verdensbarn.no www.verdensbarn.no
Nr 4 – 2021
17
SURROGATI
Surrogati tilates i Portugal like før jul vedtok parlamentet i Portugal en ny lov for surrogati i landet. Behandlingen er bare tilgjengelig for portugisere og de som bor i landet. Selv om dette er et liberalt steg innen reproduktiv lovgivning, så er det ikke uten kontrovers. loven åpner nemlig opp for at surrogaten har rett til å velge å beholde barnet selv i løpet av de første 20 dagene etter fødsel. Dette selv om hun ikke har noe
genetisk tilhørighet til barnet. Dette var en betingelse for at surrogati skulle bli lovlig igjen. Vi i Ønskebarn har snakket med representanter fra fertilitetsorganisasjonen i Portugal, som understreker at de tviler på at noen surrogater vil gjøre dette. Men at dette blir en ekstra påkjenning for de som vi benytte seg av et surrogattilbud.
Søker nye medlemmer til styret Kunne du tenke deg å bidra med din tid for å hjelpe ufrivillige barnløse i Norge? Har du tid til å engasjere deg, inkludert stille opp på regelmessige styremøter, arbeidshelger, og temakvelder? Har du noe kunnskap du tenker Ønskebarn kunne dra nytte av? I styret i dag sitter en flott gjeng som har kunnskap om; økonomi, kommunikasjon, IT, pedagogikk, adopsjon, fosterhjem og politikk. Disse står på for at ufrivillige barnløse skal få et bedre behandlingstilbud i Norge og de vil ha DEg med på laget! Send oss noen ord om deg selv, om hvorfor du vil engasjere deg og hva du ser for deg at du kan bidra med, til: post@onskebarn.no Vi gleder oss til å høre fra deg og bli kjent med deg! Vennlig hilsen Styret i Ønskebarn
18 Nr 4 – 2021
FORENINGSNyTT
Årsberetning 2021 1. POLITISK PÅvIRKNINGSARBEID I 2021 jobbet Ønskebarn etter følgende mål for politisk påvirkning: Bidra til et godt behandlingstilbud for ufrivillig barnløse • Ha kontakt med relevante politikere og stortingskomiteer om å bedre og styrke det offentlige behandlingstilbudet gitt utvidelsen av tilbudet. • gi innspill til partienes programprosesser for neste stortingsperiode. • Arbeide for økt kunnskap om belastninger som ufrivillig barnløshet og behandling medfører, og at klinikkene veileder i tråd med eksisterende retningslinjer. • Ta opp økte bevilgninger til forskning om årsaker og behandling av ufrivillig barnløshet. • Jobbe for adopsjon som et alternativ for ufrivillig barnløse. • Informere om fosterhjem og bidra til gode rammevilkår slik at fosterhjem blir et reelt alternativ for de som møter ufrivillig barnløshet. 1.1. Utvikling av nytt behandlingstilbud Våren 2020 ble det vedtatt i Stortinget å utvide tilbudet innenfor assistert befruktning med tilbud for enslige og eggdonasjon for par. På forhånd hadde Ønskebarn spilt inn konkrete forslag for behandling med eggdonasjon (vilkår for behandling, spørsmål rundt donor osv.), behandling for enslige, embryodonasjon/dobbeltdona sjon og muligheten for å lagre egg uten medisinsk årsak. Embryodonasjon ble ikke vedtatt og er et av de punktene Ønskebarn har fulgt opp videre. I 2021 har Ønskebarn vært involvert i flere referansegrupper i Helsedirektoratet om utviklingen av det nye behandlingstilbudet. Referansegruppen om den konkrete utformingen av tilbudet om eggdonasjon, avsluttet sitt arbeid vinteren 2021. I januar startet arbeidet i referansegruppen med ret ningslinjer for vurdering av egnethet ved assistert befruktning. Dette arbeidet følger også av vedtaket i Stortinget mai 2020. Ønskebarn har vært representert i begge gruppene med styreleder og daglig leder. Ved å være deltaker i denne gruppen har vi fått mulighet til å øke kunnskapen hos myndighetene og helsepersonell både om hvordan situasjonen med ufrivillig barnløshet oppleves, og situasjonen for enslige som ønsker å bli forelder. gjennom arbeidet har vi fremmet forslag for hvordan få flere norske sæd- og eggdonorer.
Norsk forening for fertilitet og barnløshet
Ønskebarn har også vært representert i en referansegruppe i Helsedirektoratet for utredning om PgD/PgT og genetisk fosterdiagnostikk. Daglig leder Margrete Raugstad har vært representant i dette arbeidet. Ønskebarn var i 2021 tilstede på Arendalsuka. Her deltok vi på diverse arrangement relatert til vårt interessefelt. Vi traff også relevante politikere, som daværende helseminster Bent Høie og nåværende arbeids- og sosialminister Hadia Tajik, og fikk presentert arbeidet til Ønskebarn. Kunnskap og veiledning I den løpende kontakten med klinikkene har Ønskebarn tatt opp ulike spørsmål om behandlingstid, tilbud, veiledning og annen faglig input. Både overfor andre partnere og i medier, har vi fortsatt jobben med å øke oppmerksomheten om mannlig infertilitet. Medieoppmerksomheten har vært noe mindre etter gjennomslagene i Stortinget, men Ønskebarn får fremdeles mange henvendelser fra medier regionalt og lokalt i tillegg til nasjonale medier. Nå er særlig nasjonale medier interessert i hvordan tilbudet har blitt, hva det betyr for de som har behov for det og de førte resultatene. Henvendelsene tar også opp ufrivillig barnløshet, hvordan det oppleves, hva som kan gjøres, og hvordan gå videre i livet uten ønskebarnet. Det kan være ren fakta som etterlyses, mange ganger er det formidling av personer som står eller har stått i dette. Synligheten gir oss gode muligheter til å informere om ufrivillig barnløshet og til å fronte vårt syn overfor politikere og folk. Det var mindre ressurser i 2021 til å gi innspill til partienes program for neste stortingsperiode. 1.2. Fosterhjem Informasjon om muligheten til å bli fosterforeldre ligger på nettsiden. Vi løfter opp og deler på Facebook relevant informasjon og nyheter om det å være fosterhjem. Når vi har blitt kontaktet av personer hvor dette kan være av interesse, informerer vi muligheten og erfaringer. Ønskebarn har egne likeperson som kan kontaktes dersom man er interessert i å bli fosterfamilie. 1.3. Adopsjon Ved å leie kontorplass hos Adopsjonsforum holder vi oss orientert på saksfeltet adopsjon og følger utviklingen. Adopsjon er en annen mulighet for å få ønskebarnet sitt.
Nr 4 – 2021
19
FORENINGSNyTT 1.4. Kontakt med klinikkene om behandlingstilbudet Ønskebarn er medlem av brukerrådet ved Ullevål sykehus og Kvinneklinikken (OUS). Det gir god og nyttig kontakt med fagmiljøet på klinikken. Når behandlingstilbudet er utvidet betyr det et behov for økte ressurser og kapasitet ved sykehusene, noe budsjettene for 2021 ga lite rom for. Dette har vært viktige spørsmål Ønskebarn har påpekt i 2021. Arbeidet med Nye OUS i Oslo er i gang. Ønskebarn sitter i et brukerråd på fødeavdelingene på Nye Riksen og Nye Aker som jobber med problemstillinger knyttet til de nye sykehusene. Det gir en mulighet til å ta opp spørsmål rundt den praktiske utformingen av kommende klinikker, og knytte kontakter med flere miljøer. Korona preget også i 2021 behandlingstilbudet for vår pasientgruppe. Ønskebarn har fulgt opp overfor klinikkene hvordan pandemien har påvirket tilbudet. Ressurser ble omprioritert til pandemihåndtering, og det ga lenger ventetid for oppstart av behandling også i 2021. Vi har i tillegg løpende kontakt med klinikkene, både de private og øvrige offentlige, når det er dagsaktuelle saker og behov for kunnskap om særlige spørsmål. 2. UTvIKLE ØNSKEBARN, SKAPE MØTEPLASSER OG ET GODT MEDLEMSTILBUD I 2021 har vi fokusert på følgende oppgaver for å være en god støttespiller: Gi et godt medlemstilbud til medlemmene • Tilby likemannsarbeid gjennom Ønskebarn. • Arrangere temakvelder og webinarer for å skape en møteplass for medlemmer og andre interesserte. • Arrangere kafetreff, fysiske og digitale. • gjennomføre sorggrupper for personer som går videre i livet uten ønskebarnet. • Vurdere Forumet til Ønskebarn i sammenheng med den nye nettsiden. • Samarbeide med andre aktører innenfor ufrivillig barnløshet for økt synlighet. • Delta i nordisk og internasjonalt samarbeid om ufrivillig barnløshet. • Utgi fire utgaver av medlemsbladet Ønskebarn. • gjennomføre medlemsundersøkelse. Utvikle Ønskebarn • Knytte til oss flere økonomiske støttespillere. • Arbeide med å få flere medlemmer i Ønskebarn. • Rekruttere nye styremedlemmer til styret i Ønskebarn. 2.1. Rådgivningstjeneste Ønskebarns kontor får mange henvendelser gjennom året, med en liten økning rundt «vanskelige» høytider. Vi besvarer de aller fleste spørsmålene selv, men det er også en del saker hvor vi henviser videre til klinikker, spesialister og andre rådgivere og foreninger. Også i 2021 dreide mange spørsmål seg om de nye behandlingstilbudene i bioteknologiloven, slik som assistert befruktning til enslige og eggdonasjon i Norge. Vi opp-
20 Nr 4 – 2021
lever også en liten økning i henvendelser relatert til adopsjon. 2.2. Generalforsamling og inspirasjonsseminar Årets generalforsamling og seminar ble gjennomført digitalt lørdag 14. april. På grunn av Covid – 19 ble seminaret og generalforsamlingen avholdt digitalt. 2.3 Temakvelder og likepersonsarbeid Arrangementene ble i 2021 noe påvirket av koronasituasjonen. Det ble avholdt tre digitale kafetreff. Det ene treffet ble avholdt i romjulen, der tematikken barnløshet i høytiden var et tema. Kafetreffene er en type likepersonsarbeid som handler om erfaringsutveksling og det å treffe flere i samme situasjon. Vi har gjennom hele året gjennomført flere webinarer og digitale temakvelder, noe som traff bra i 2021. Vi har i 2021 gjennomført følgende digitale samlinger: – – – – – – – – –
Å få barn som enslig Eggdonasjon – oppstart i Norge «Skal dere ikke få barn snart?» Samling for de som har fått barn med donor Barnløshet – Hvorfor tør vi ikke snakke om det – Arendalsuka/digitalt Når barnet ikke kommer – parforholdet Barnløst og Fast – litteraturhuset i Oslo/digitalt Barnløst og fast – litteraturhuset i Bergen/digitalt Behandlingstilbudet i latvia
2.4. Sorggruppe Vi fikk i 2020 midler fra Stiftelsen Dam til oppstart av Sorggruppe i Trondheim høsten 2020. Sorggruppene er for de som ikke får sitt ønskebarn, og som kan ha god hjelp av samtale og bistand for å gå videre i livet. Samtalegruppen ledes av Julie løddesøl. På grunn av korona ble denne gruppen digital, for deltakere fra hele landet, og den ble avsluttet i april 2021. Ønskebarn får god tilbakemelding på sorggruppene, og vil fortsette å satse på dette fremover. Det betyr mye for ufrivillige barnløse å få treffe andre i samme situasjon. 2.5. Internasjonalt samarbeid Det er viktig for Ønskebarn å holde kontakten med utenlandske søsterforeninger og internasjonale organisasjoner. Vi er derfor medlem av Fertiliy Europe. Kontakten gir verdifull kunnskap om utviklingen på fagfeltet og behandlingstilbudet i andre europeiske land, og erfaring fra tiltak som andre organisasjoner gjennomfører. I 2021 har styremedlem Karianne Bye sittet i styret til Fertility Europe fra Ønskebarn, og Ønskebarn har derfor deltatt mer aktivt i det europeiske arbeider. Det har vært gjennomført flere møter i 2021. Pga. Covid-19 har mange av disse blitt holdt digitalt. Ønskebarn deltok med styreleder, daglig leder og styremedlem på ESHRE sin årlige konferanse som i 2021 ble avholdt digitalt i juni. Ønskebarn er også en del av iCSi (International Support for Infertility).
FORENINGSNyTT Ønskebarn er blitt valgt ut til å delta i et pilotprosjekt i Fertility Europe som strekker seg fra 2021-2024. Temaet er kunnskap om fertilitet blant ungdom. Målet er å utvikle en App eller digital nettsted som når ungdommer i alderen 15-18 år. Vi ønsker å sjekkekunnskapsnivået, samt å skape bevissthet knyttet til egen fertilitet. Prosjektet har allerede fått stor oppmerksomhet i EU og hos FHI her i Norge. Ønskebarn er representert gjennom daglig leder Margrete Raugstad. 2.6. Kontakt med samarbeidspartnere og andre aktører innenfor ufrivillig barnløshet gjennom vårt arbeid med annonsører til nettsiden og utformingen av medlemsbladet, får organisasjonen god kontakt med aktører som private klinikker i inn- og utland, de offentlige klinikkene og legemiddelselskaper. Det gir verdifull informasjon for oss om siste utvikling på området, samtidig som vi får gitt viktige innspill tilbake om hvordan pasientene opplever behandlingen. Ønskebarn blir invitert til ulike møter ved klinikkene, og forsøker å være orientert om den siste utviklingen innenfor veiledning og behandling. I det daglige virke har også Ønskebarn kontakt med andre organisasjoner og adopsjonsforeningene. 3. ØKE KUNNSKAP OM OG SyNLIGGJØRE UFRIvILLIG BARNLØSHET For å øke kunnskap i samfunnet om ufrivillig barnløshet skal Ønskebarn: Øke kunnskapen om ufrivillig barnløshet • Bidra til å sette ufrivillig barnløshet på dagsorden, og være aktiv i den offentlige debatten. • Synliggjøre ufrivillig barnløses livssituasjon med tap, sorg og retning videre i livet. • Arrangere seminar i forbindelse med generalforsamlingen. • Aktivt bruke sosiale medier som Facebook og Instagram for å nå ut med saker og budskap til medlemmene og andre interessenter. • Vise reklamefilmen til Ønskebarn på reklamefrie dager på tv.
Aktiviteten og kommentarene øker selv om det fremdeles blir opplevd at mange ikke vil følge siden og/eller delta i dialog siden de ikke ønsker å «stå frem» som ufrivillig barnløs. I 2021fortsatte vi å øke tilstedeværelsen på Instagram. Det gir oss kontakt med flere interessenter og mulighet til å nå ut med budskapet. Vi hadde ved årsskiftet 873 følgere og det er en økning på 50% fra i fjor. Fra og med mai 2020 ble det også mulig å opprette innsamlingsaksjoner på vegne av Ønskebarn på Facebook. Det ble i 2021 opprettet 12 slike aksjoner på vegne av Ønskebarn, og det kom inn 8925 Nkr. 3.2. Medlemsbladet Ønskebarn Bladet er utgitt fire ganger i 2021 med et opplag på 800 eksemplarer. Bladet distribueres både i printet blad og som digital PDF. Det går ut til alle våre medlemmer og til alle norske klinikker på området, behandlere, presse, foreninger og samarbeidspartnere, politikere og andre. Vi har et eget abonnement for kun bladet, og vi deler også ut bladet når vi har informasjonsseminar og temakvelder. Annonsering i bladet er fremdeles et viktig bidrag til økonomien til Ønskebarn. 3.3. Prosjektmidler fra Stiftelsen Dam I 2020 opprettet Stiftelsen Dam et ekstraordinært koronaprogram innen helsefrivillighet. Dette ble videreført med ferske midler i 2021. Vi har fått midler til tre ulike prosjekter, som alle har vært jobbet på i 2021: 70.000 kr til podcast serie om det å være barnløs i koronakrisen. Cecilie Hoxmark var ansvarlig for å prosjektet, og det ble laget 6 episoder der bl.a. Frode Thuen var med som gjest. Prosjektet ble avsluttet i juni 2021. 160.000 kr til webinarserie i 2021 om de nye behandlingsmulighetene i bioteknologiloven. Prosjektet ble påbegynt i 2020, og de første fire webinar/møter ble avholdt i 2021. Ettersom det offentlige har vært forsinket med å få på plass et tilbud, er prosjektet utvidet til Mars 2022.
3.1. Nettsiden og bruk av sosiale medier Nettsidene var nye i 2020, og har også i 2021 gode tall for bruken. Fra januar og ut året hadde sidene 140 217 sidevisninger, med 21 889 unike brukere (tall fra google analytics). Våre hjemmesider skal gi informasjon om fertilitetsbehandlinger, status på området, informasjon om arrangementer mv og kontaktinformasjon for klinikker. Vi vil fortsette å bruke google analytics til å følge med på hvordan hjemmesidene blir brukt.
Det har vært avholdt webinar om det å få barn alene og om oppstart av eggdonasjon i Norge. Begge har fått god oppslutning, med ca. 25 - 35 deltakere live under sendingene. Alenewebinaret er sett 216 ganger i ettertid på YouTube og eggdonasjon er visst 69 ganger i ettertid. I tillegg er det gjennomført to digitale oppfølgingsmøter i etterkant der deltagere får treffe likepersoner og kan prate med andre som vurderer de samme behandlingene.
På Facebook-siden passert vi 2000 følgere i 2021. Ved årsskiftet hadde vi 2022 følgere, som er 78 flere enn samme tid i fjor. Vi poster jevnlig saker, noe som er en mulighet til å gi medlemmer og andre interesserte informasjon om aktuelle temaer, få feedback/dialog og oppmerksomhet mot nettsiden for ytterligere informasjon.
Det er gjennomført spørreundersøkelser på alle treffene i etterkant, og det scores høyt: Webinar/møte om Enslig behandling: 4,67 av 5 mulige i fornøyd skala. Webinar/møte om Eggdonasjon: 4,75 av 5 mulige i fornøyd skala.
Nr 4 – 2021
21
FORENINGSNyTT 3.4. Informasjonsfilm Vi laget en informasjonsfilm i 2018 i forbindelse med farsdagen, som handler om hvordan menn opplever ufrivillig barnløshet. Filmen ligger tilgjengelig på vår Facebook-side, og ble blant annet postet på ny ifm farsdagen 2021.
• Det var i 2021 fortsatt en «trend» med kjente personer stod fram og fortalte om sine utfordringer med å bli foreldre. Ønskebarn ble i disse sammenhengene kontaktet, blant annet til nrk.no og TV2. • Temaet mannlig infertilitet har også vært fremme i 2021, og gitt grunnlag for noen intervjuer.
Filmen ble også brukt i november 2021 i forbindelse med European fertility week. Vi mottok stipend for å redigere filmen slik at den passet inn med uken, og fikk midler til å dele filmen i Sosiale medier. Filmen ble vist 576 ganger.
3.7. Medlemsutvikling Medlemstallet i organisasjonen holder seg stabile i 2021. Vi gjennomførte en kampanje med lavere priser på medlemskap i de siste månedene av året, noe som gir flere innmeldinger. Vi mener det er et stort potensial for flere medlemmer i organisasjonen, både blant de som møter ufrivillig barnløshet, og familier og venner rundt disse. I tillegg er det viktig å holde på medlemmene som får sitt/sine ønskebarn: Vi øker med følgere på sosiale medier, og vil jobbe aktivt med å konvertere en del av disse til faktiske medlemmer i Ønskebarn.
Der ligger også en tidligere film som vi tidligere fikk produsert, men som fremdeles er aktuell. 3.5. Informasjonsmateriell Også i 2021 har det vært etterspørsel etter brosjyren «Om sorg og omsorg» fra enkeltpersoner, institusjoner, klinikker og medlemmer. Dette heftet ble første gang gitt ut i 2009, men er stadig aktuelt. Brosjyren fikk en grafisk oppdatering i 2021 med nye fonter og oppdatert kontaktinformasjon. Denne ble trykket opp på nytt i et opplag på 2000 eksemplarer. legemiddelfirmaet Ferring betalte for dette prosjektet. Det er også utarbeidet en digital versjon av brosjyren. Vi har vurdert om vi skal utvikle en egen brosjyre om foreningen, men bruker andre informasjonskanaler for å gi generell informasjon om Ønskebarn. På forespørsel eller behov viser vi også til terapeuter som har spesialisert seg på ufrivillig barnløshet. 3.6. Synlighet i media og deltakelse i offentlig debatt Det politiske gjennomslaget i 2020 for å tillate eggdonasjon og behandling til enslige kvinner i Norge, opptok mange medier. Selv om det har vært noe mindre medieforespørsler etter dette toppåret, er det fremdeles mange henvendelser. Siden Ønskebarn har vært en sentral stemme i denne saken og ikke minst er eneste pasientorganisasjon på området, blir styreleder/Ønskebarn jevnlig kontaktet og det er også lettere å få aktuelle vinklinger/saker. Medieaktiviteten kan oppsummeres som under, det er vanskelig å få med alle sakene hvor Ønskebarn var i mediene i 2021: • generelt blir Ønskebarn kontaktet når «våre» spørsmål kommer opp i offentlig debatt eller medier i andre sammenhenger trenger bakgrunnsinformasjon. • Vi er stemmen for pasientgruppen ufrivillig barnløse når medier i 2021 etterspurte utviklingen av behandlingstilbudet på eggdonasjon og tilbud til enslig. Aktuelle redaksjoner er NRK, Vg, TV2, P4, NTB og Aftenposten. Andre medier hvor vi var på var blant annet Vårt land, Dagbladet og Dagsavisen. • Hvordan Korona påvirker behandlingstilbudet og om fanget av ventetid/kø var også spørsmål vi besvarte ut i løpet av året.
22 Nr 4 – 2021
4. ØNSKEBARNS DRIFTSÅR 2021 4.1. Regnskap Resultatregnskapet viser i år et underskudd på kr 31 232. Nedgangen skyldes reduserte annonseinntekter og at Ønskebarn har overført 82 505 av prosjekt midlene til 2022 da fristen ble utsatt. Ønskebarn har pr 31.12.2021 en stabil økonomi med tanke på videre drift. 4.2. Administrativt Margrete Raugstad jobbet i 50 prosent stilling i Ønskebarn ut året 2021. Hun har i tillegg hatt en 20% stilling i tre måneder knyttet til prosjektet om nye Bioteknologiloven. Det er bare en ansatt i foreningen. Styrets med lemmer har oppgaver og ansvar som er basert på frivillig innsats, og får utbetalt styrehonorar ved slutten av styreperioden. Vi har kontorfellesskap med adopsjonsforum i Inkognitogata 17, og her har vi også tilgang på møterom og større lokaler til å holde temakvelder og lignende. Det er viktig for oss å være i samme lokaler som en annen organisasjon både for å utveksle erfaringer og ha et kontorfellesskap. Foreningens regnskapsfirma er Ecit Servides AS. Revisjonsfirmaet RSM Norge AS, ved statsautorisert revisor Trine Angell-Hansen, utfører revisjon. Alt annet arbeid utføres av styremedlemmer og frivillige. 4.3. Ønskebarns organisasjon Medlemstallet per 31.12.2021 er 401. Det er stabilt fra i fjor. Betalt i 2021
370 aktive og støttemedlemmer for privat personer Betalt i 2021 13 abonnementsmedlemmer for bedrifter Betalt tidligere 11 livsvarige medlemmer Utnevnt 7 æresmedlemmer Totalt
401 medlemmer
FORENINGSNyTT Sentralstyret har hatt fire styremøter i løpet av året. Ett av møtene var i forbindelse med generalforsamlingen. Det er i tillegg løpende avklaringer av saker på epost og Chat. 4.5. Generalforsamling Ønskebarn avholdt generalforsamling 10. April 2021. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Handlingsplanen ble vedtatt. Det nye styret for 2021 består av følgende medlemmer: lise Boeck Jakobsen Karoline Opsahl Karianne Bye
styreleder nestleder styremedlem
Alle styremedlemmer (unntatt styreleder og nestleder) velges for en periode på ett år.
4.6. Fortsatt drift Styret i Ønskebarn registrerer at det er et stort behov for en interesseorganisasjon for ufrivillig barnløse i Norge. Ønskebarn er den eneste foreningen som representerer denne gruppen og engasjerer seg innenfor fagfelt som assistert befruktning, adopsjon, fosterhjem, terapi og likestilling. Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede. 5.7. Miljø, likestilling, skader og ulykker Ønskebarn driver ikke virksomhet som skader miljøet. Det har i løpet av året vært ansatt en kvinne i Ønskebarn. Det er en utfordring å få menn representert i styret, det har tidligere vært mannlige medlemmer. Valgkomiteen vil arbeide videre med å bedre rekrutteringen av menn til styret.
Daglig leder, Margrete Raugstad, ivaretar kasserer vervet. Oslo, 24. februar 2022 ØNSKEBARN Norsk forening for fertilitet og barnløshet Lise Boeck Jakobsen, styreleder
Karoline Opsahl, nestleder
Karianne By, styremedlem
Margrete Raugstad, daglig leder
Nr 4 – 2021
23
FORENINGSNyTT
Årsregnskap 2021 for DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Annonser Kontingenter Offentlig tilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter
2021 341 071 120 843 446 995 4 670 913 578
2020 451 726 115 443 256 500 3 415 827 084
Driftskostnader lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader
388 952 551 672 940 625
404 953 380 455 785 408
DRIFTSRESULTAT
- 27 046
41 676
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad
526 20 4 691
840 94 6 729
RESULTAT Av FINANSPOSTER - 4 185
- 5 983
ÅRSRESULTAT
-31 232
Overføringer Overføringer annen EK Sum overføringer
Norsk forening for fertilitet og barnløshet
EIENDELER Anleggsmidler Innaterielle eiendeler Wordpress webløsning Sum immaterielle eiendeler
2021
2020
19 380 19 380
33 060 48 129
Finansielle anleggsmidler Andre langsiktige fordringer 15 072 Sum finansielle anleggsmidler 15 072
15 069 15 069
SUM ANLEGGSMIDLER
34 452
48 129
OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer
79 709 1 601 81 310
117 299 1 525 118 824
Bankinnskudd, kontanter o.l. 1 001 123 1 005 710 Sum omløpsmidler 1 082 433 1 124 534 SUM EIENDELER
1 116 885 1 172 663
EGENKAPITAL OG GJELD Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital
888 269 888 269
919 501 919 501
27 661 18 775 182 180
2 034 24 753 226 375
228 616
253 162
35 693
31 232
- 35 694
- 31 232
35 694
Kortsiktig gjeld leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD
1 116 885 1 172 663
Oslo, 25.02.2022 Styret i Ønskebarn, Norsk Forening For Fertilitet og Barnløshet Lise Boeck Jakobsen styreleder
Karoline Opsahl nestleder
Karianne Bye styremedlem
Margrete Raugstad daglig leder
24 Nr 4 – 2021
FORENINGSNyTT
Handlingsplan for Ønskebarn i 2022 Foreningens formål er å være talerør og støttespiller for ufrivillig barnløse og alle som strever og har strevd med å få egenfødte, adopterte barn eller fosterbarn. Bidra til et godt behandlingstilbud for ufrivillig barnløse • Ha kontakt med relevante politikere og stortingskomiteer for å styrke det offentlige behandlingstilbudet innenfor assistert befruktning. • Arbeide for økt kunnskap om belastninger som ufrivillig barnløshet og behandlingen medfører, og for at klinikkene skal veilede i tråd med eksisterende retningslinjer. • Bistå med informasjon og brukermedvirkning i forskning om årsaker og behandling av ufrivillig barnløshet. • Jobbe for adopsjon som et alternativ for ufrivillig barnløse. • Informere om fosterhjem og bidra til gode rammevilkår slik at fosterhjem blir et reelt alternativ for de som møter ufrivillig barnløshet. Gi et godt medlemstilbud til medlemmene • Tilby likemannsarbeid gjennom Ønskebarn. • Arrangere temakvelder og kafetreff, fysiske og digitale, for å skape en møteplass om aktuelle saker for medlemmene. • gjennomføre sorggruppe(r) i Oslo (fysisk) og landsdekkende (digitalt) for personer som går videre i livet uten ønskebarnet. • Tilby samlinger for enslige og par som har fått barn med hjelp av donor.
• Viderutvikle interne medlemssider og nytt forum til Ønskebarn i sammenheng med nettsidene. • Samarbeide med andre aktører innenfor ufrivillig barnløshet for økt oppmerksomhet. • Delta i nordisk og internasjonalt samarbeid om ufrivillig barnløshet. • Utgi fire utgaver av medlemsbladet Ønskebarn. Øke kunnskapen om ufrivillig barnløshet • Bidra til å sette ufrivillig barnløshet på dagsorden, og være aktiv i den offentlige debatten. • Synliggjøre ufrivillig barnløses livssituasjon med tap, sorg og retning videre i livet. • Arrangere jubileumsseminar i forbindelse med Ønskebarns 40 års markering høsten 2022. • Delta som pilotland i Fertility Europe sitt Awareness prosjekt. • Bruke sosiale medier som Facebook og Instagram aktivt for å nå ut til medlemmer og andre interessenter. • Vise reklamefilmen til Ønskebarn på reklamefrie dager på tv. Utvikle Ønskebarn • Knytte til oss flere økonomiske støttespillere. • Arbeide med å få flere medlemmer og styremedlemmer i Ønskebarn. • Styrke likepersonsarbeidet gjennom rekrutering av flere personer og avholde kurs. • Søke om ulike prosjektmidler for å utvikle nye tilbud og prosjekter i Ønskebarn.
Forslag til budsjett 2022 Driftsinntekter Annonser Kontingenter, saminaravg. og andre inntekter Tilskudd offentlig Andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER
2022 400 000
2021 360 000
125 000 200 000 175 000 900 000
115 000 200 000 176 000 851 000
Driftskostnader 2022 Personalkostnader 450 000 Avskrivning 0 leie lokaler 65 000 Utstyr som ikke aktiveres 1 000 Revisjons- og regnskapshonorar 85 000 Annen fremmed tjeneste/honorar div. 45 000 Styrehonorar 30 000 Kontorrekvisita, andre kontorkostn., andre leiekostnader 5 000 Trykksaker 40 000 Hjemmesider 20 000 Møter/kurs/oppdatering o.l. 1 000 Telefon og datakommunikasjon 70 000 Porto 22 000 Bilgodtgjørelse og reisekostnader, styremøter 3 000 Bilgodtgjørelse og reisekostnader, kurs og konferanser 10 000 Annonser og reklame 5 000 Kontingenter, driftsstøtte, gaver 2 000 gaver 2 000 Representasjon og gaver 1 000 Styremøte/generalforsamlingskostnader 5 000 40 årsjubileum 30 000 Forsikringspremier 1 600 Bank- og kortgebyrer inkl. andre kostn. 5 000 SUM DRIFTSKOSTNADER 898 600
2021 495 000 0 65 000 1 000 85 000 45 000 30 000 5 40 23 1 7 22
000 000 000 000 000 000
3 000 10 5 2 2 1 5
000 000 000 000 000 000
1 000 5 000 851 000
Nr 4 – 2021
25
MEDLEMSFORDELER Foruten å støtte Ønskebarns viktige arbeid, får du en rekke medlemsfordeler. Her er en oversikt over aktører som du får rabatter hos. NB! Ønskebarn kan ikke garantere for resultatet av behandlingene, og medlemmer som benytter seg av disse bes sette seg inn i hva behandlingen består av. vi jobber nå med å få flere samarbeidspartnere på plass til dere. Tips oss gjerne om aktuelle partnere i din by, så tar vi kontakt!
Rabatter hos terapeuter: Hege Paulsen gestaltterapeut Tønsberg eller via nett Tfl.: 482 43 616 post@hegepaulsen.com hegepaulsen.com
Kristian Ophaug Familieterapeut Pilestredet Park 7, 0176 Oslo Tlf. 416 33 264 kontakt@kristianophaug.no kristianopphaug.no
Tone Bråten lysaker torg 5, 1366 lysaker Tlf. 458 03 572 Epost: toneveileder@gmail.com Fertilitetshjelpen.no
Medlemspris: Redusert timepris på samtaler i Oslo og på Skype Akupunktur PLUSS Sandviksveien 36 1363 Høvik Tlf. 47 01 06 73 www.akupunkturpluss.no Epost: keitt@akupunkturpluss.no
Akupunktur PLUSS
Klassisk og medisinsk akupunktur, med lang erfaring innen behandling av ufrivillig barnløshet. Tilbyr også behandling for andre plager, som bla. fordøyelseplager og migrene. Medlemspris: Førstegangs time: 540,- Resterende 400,-
Akupunkturhuset Nedre Slottsgate 25 0157 Oslo Tlf. 22 11 67 00 Post@akupunkturhuset.no akupunkturhuset.no Tilbyr behandling av ufrivillig barnløse og ved infertilitet. Behandler kvinner og menn, både som støtte til naturlig befruktning og ved IVF. Ta kontakt for uforpliktende samtale. Medlemspris: 10% på behandlingtilbud. Bekken & Barn klinikkene Epost:oslo@bekkenogbarn.no https://www.bekkenogbarn.no/ Klinikkene spesialiserer seg på behandling av gravide, bekkenplager og barn. Tilbyr et stort utvalg tjenester som kiropraktikk, fysioterapi, massage m.m De har klinikker i Oslo (Skøyen og Storo), Bærum og Bergen. Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.
26 Nr 4 – 2021
MEDLEMSFORDELER Frøyaklinikken Akersbakken 37b, 0172 Oslo 22 11 66 00 post@froyaklinikken.no https://www.froyaklinikken.no/ Klinikken er en fertilitetsklinikk som tilbyr behandlinger som akkupunktur, homeopati, soneterapi m.m. Samarbeider med gynekologer og fertilitetsklinikker i Norge og i utland. Frøyaklinikken
Medlemspris: 10% på behandlingstilbud.
Osteopat Linn cathrine Øglænd – Balder klinikken Munchs gate 7 0165 Oslo Tlf. 932 66 311
Balder klinikken
Hun har over 20 års erfaring som Osteopat og jobber med alle type problematikk, men har stor interesse for og erfaring i å behandle gravide, spebarn og barn. Medlemspris: 10% på behandlingstilbud
Oslo yoga Kristiansandsgate 2/ Drøbakgata 1 0463 Oslo Tlf. 41 29 06 77 Epost: post@osloyoga.no osloyoga.no Et yogasenter som tilbyr kurs enten man er frisk, syk, gammel eller ung. Yoga og avspenning kan ha en positiv effekt på kvinners fertilitet pga. stressreduksjon. De har klasser etter alle nivåer og behov. Ta kontakt for veiledning med å finne riktig kurs. Medlemspris: 10% på alle ukentlige kurs
Oslo Kvinnehelsesenter på Røa Vækerøveien 205 a 0751 Oslo Tlf: 400 92 004 info@oslokvinnehelsesenter.no www.oslokvinnehelsesenter.no Oslo Kvinnehelsesenter er et tverrfaglig behandling- og treningssenter for alle kvinner. De tilbyr behandling av alle muskel- og skjelettplager, samt trening og kurs, med hovedvekt på gravide, bekkenplager, underlivssmerter og barn. De har osteopat, kiropraktor, jordmor, akupunktør, massør og trenere med videreutdanning innen kvinnehelse. Medlemspris: 15% på behandling, kurs og treningstimer.
Nr 4 – 2021
27
KLINIKKOvERSIKT BERGEN
Seksjon for assistert befruktning Kvinneklinikken Haukeland Universitetssjukehus 5053 Bergen Tlf 55 97 42 76 helse-bergen.no/behandlinger/assistert-befruktning Klinikk Hausken Espehaugen 32 5258 Blomsterdalen Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no
HAUGESUND
Klinikk Hausken Karmsundgata 59 5531 Haugesund Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no Haugesund Fertilitetssenter Haugesund sjukehus, Karmsundgata 120, 5528 Haugesund Tlf 52 73 29 65 helse-fonna.no/avdelinger/fertilitetssenteret
OSLO
Reproduksjonsmedisinsk avdeling Kvinneklinikken Rikshospitalet Sognsvannsveien 20 0027 Oslo Tlf. 23 07 26 32
Fertilitetssenteret Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf. 22 99 28 99 www.ivf.no
PORSGRUNN
Fertilitetsavdelingen Sør Sykehuset Telemark Aallsgate 41 (Postboks 2900 Kjørbekk) 3922 Porsgrunn Tlf 35 00 58 21/58 22 sthf.no/avdelinger/medisinsk-serviceklinikk/fertilitetsavdelingen-sor
STAvANGER
Medicus Stavanger Haakon VII gate 7 4005 Stavanger Tlf. 51 52 40 00 post@medicus.no – www.medicus.no Klinikk Hausken Eiganesveien 10–12 4008 Stavanger Tlf 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no
TRONDHEIM
IvF Seksjonen Kvinneklinikken – Ullevål Universitetssykehus Kirkeveien 166 0407 Oslo Tlf. 22 11 97 76
Fertilitetsseksjonen St Olavs Hospital HF Olav Kyrres gate 11 (Postboks 3250 Torgarden) 7006 Trondheim Tlf 72 57 47 33 post.kvinne@stolav.no stolav.no/avdelinger/kvinneklinikken/gynekologiskavdeling/fertilitetsseksjonen
Klinikk Hausken lysaker Torg 5 1366 lysaker Tlf. 52 70 21 70 post@klinikkhausken.no – www.klinikkhausken.no
Medicus Beddingen 8, 4. etasje 7042 Trondheim Tlf 73 87 14 70 post@medicus.no www.medicus.no
Livio IvF-Klinikken Oslo Sørkedalsveien 10 A (Postboks 5014 Majorstua) 0369 Oslo Tlf. 22 20 44 00 oslo@livio.no – www.livio.no
Spiren Fertilitetsklinikk Havnegata 9, inngang 2, 3.etg. 7010 Trondheim (Postboks 1226, Torgård, 7046 Tr-Heim) Tlf: 73 52 30 00 post@klinikkspiren.no www.klinikkspiren.no
Medicus Oslo Stortingsgata 30, 6. etasje 0161 Oslo Tlf. 22 46 76 30 post@medicus.no – www.medicus.no
28 Nr 4 – 2021
TROMSØ
Fertilitetspoliklinikken UNN Tromsø Hansine Hansensveg 67 9038 Tromsø Tlf 77 62 64 81 unn.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitet