In Search of Democracy 3.0 - coloring book

In Search of Democracy 3.0 Mossingenes drømmer for Sjøsiden og Nyquistbyen

Moss

Gratis

ngsbok

fargeleggi

ikke okrati bør m e d i rd fo – penger! handle om

1

Alle som utarbeider og fremmer planforslag har en plikt til å legge til rette for aktiv medvirkning.

Det vil si at plikten til å sørge for en tilrettelegging for aktiv medvirkning skal være den samme enten det er planmyndigheten selv, andre myndigheter eller private som utarbeider planforslaget. Imidlertid påhviler det kommunen som planmyndighet en særskilt plikt og oppgave med å påse at kravet om å tilrettelegge for medvirkning er fulgt der andre myndigheter og private har utarbeidet planforslaget. Dette er nødvendig for å kvalitetssikre saksbehandlingen i forhold til medvirkningskravet generelt.

Kommunen har en særlig oppgave med å tilrettelegge for at grupper som ellers ikke så lett kommer til orde i planprosesser, aktivt skal bringes inn.

– Fra kommunetorget.no

DESEMBER 2020

Innhold Innledning - Hva menes med “medvirkning?”

Engasjement Moss!

2

Kunstneres rolle i utvikling av Sjøsiden og Nyquistbyen

8

5

In Search of Democracy 3.0 10 Del 1: Interaktiv installasjon – Illustrasjoner

12

Vil du medvirke til utvikling av Sjøsiden og Nyquistbyen?

Østfold Internasjonale Teater – Kunst i offentlig rom i Moss 2014-2020

92 96

120 Del 2: Interaktiv forestilling

121 Kunst, deltagelse og demokrati Company New Heroes

127

IN SITU

127

Østfold Internasjonale Teater

128

IN SITU European Platform for Art in Public Space is co-funded by the Creative Europe program of the European Union. This publication reflects the views only of the author, and the European Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

3

INNLEDNING

Hva menes med “medvirkning?”

Hvordan står det til med lokaldemokratiet i Moss i 2020, under 300-årsjubileet til byen som fungerte som fødselshjelper for Norge som et demokratisk, selvstyrt land? Det er mange ulike måter å tilnærme seg dette spørsmålet. Østfold Internasjonale Teater (ØIT) har valgt byutvikling som tematisk kontekst og inngang – ikke for å besvare spørsmålet, men for å kunne stille det på en kreativ måte.

Av James Moore, Kurator-produsent, Østfold Internasjonale Teater

In Search of Democracy 3.0 er et kunstprosjekt utviklet av det nederlandske kompaniet New Heroes, tilrettelagt og produsert i Moss av ØIT. Det byr på en leken, kunstnerisk tilnærming til en alvorlig problemstilling. Prosjektet er todelt og begge deler forutsetter deltagelse, som jo er grunnlaget for demokrati. Forestillingen (del to) måtte utsettes til neste år på grunn av pandemien. Boken du holder i hånden er et resultat av den første delen, en interaktiv installasjon. Det er med stor glede vi presenterer illustrasjonene (side 12-90) som viser mossingers svar på spørsmålene:

Hva er ditt forhold til byen?

Hva savner du i byen din?

Hvordan kan dine drømmer for byen realiseres på Sjøsiden og Nyquistbyen?

4

På side 96 til 122 finner du eksempler på ØITs tidligere kunst i offentlig rom prosjekter i Moss.

Under Christian Fredrik-dagene i august okkuperte ØIT Kirketorget med en spesialdesignet installasjon. Profesjonelle illustratører intervjuet mossinger og formidlet deres svar gjennom visuelle fortellinger i ord og bilder. Disse ble først stilt ut på Kirketorget og deretter på ulike offentlige steder i byen: Biblioteket, Bylab, House of Foundation, Jonas kafé og ungdomsklubb, Rådhuset og Samfunnssalen. Når denne boka lanseres skal vi samtidig overrekke samtlige illustrasjoner til Bane NOR Eiendom, Moss kommune og Sjøsiden Moss AS. Det er viktig å understreke at In Search of Democracy 3.0 IKKE er en del av den offiselle medvirkningsprosessen. Teatret har selv tatt initiativ til prosjektet, definert dets form og stått for implementeringen.

Vi håper likevel at vårt intervensjonistiske bidrag kan virke inspirerende for både utbyggerne, myndighetene og innbyggerne.

Medvirkning er nemlig en viktig og prinsipiell del av byutvikling – spesielt når det gjelder et såpass stort og ettertraktet territorium i byens sentrum, som attpåtil er offentlig eid. Medvirkningsprosesser er også sårbare for misbruk.

besluttede planer. Det vil være en tragedie hvis de har rett, og vi må håpe at de tar feil. Samtidig er det klart at de fleste forslag i denne boka ikke ligner det som er presentert av Bane NOR Eiendom og Sjøsiden Moss AS i tidligere konseptskisser…

Vi har opplevd et stort og positivt engasjement rundt prosjektet fra et mangfold av innbyggere. Intervjuobjektene var både gamle og unge, med ulike kulturell og profesjonell bakgrunn. Deres lekne svar bidro til en entusiastisk atmosfære. Samtidig var det flere som hadde sterke meninger

Det hviler et tungt ansvar på Bane NOR Eiendom og Moss kommunes politiske ledelse. Det er vesentlig at de aktivt legger til rette for deltagelse fra en sammensatt gruppe innbyggere. Videre må de formidle på en overbevisende måte at kommende, offentlige medvirkningsprosesser er reelle.

og var tydelige på hva de ønsket seg for byen, men som likevel ikke ønsket å la seg intervjue. Begrunnelsen var som oftest at de var overbevisst om at det var nytteløst fordi alt allerede var bestemt; de tror utviklerne bare vil trumfe gjennom forhånds-

De må være tydelig på hvor mye spillerom som egentlig finnes, samt hvilke premisser som legges til grunn for beslutningsprosessene. Hvis mye allerede er bestemt–spesielt hvis et Barcode-lignende resultat er opplagt–bør dette komme

5

frem i oppstarten av medvirkningsprosessene, slik at innbyggerne ikke føler seg lurt. Utvikling av disse områdene kan, og vil forhåpenligvis, virke samlende for et samfunn som har vært preget av konflikter over samme området de siste årene.

Jeg vil anbefale at Bane NOR Eiendom og Moss kommune, gjennom sitt felles eierskap av Sjøsiden Moss AS, utvikler en ambisiøs strategi for omfattende bruk av plansmier. Plansmier (charrettes på engelsk) er en metode for kollektiv planprosesser for byutvikling. Det som skiller plansmier fra mange medvirkningsprosesser i Norge er at workshopene skal involvere samtlige interessenter– eiendomsutviklere, planmyndighetene, arkitektene og innbyggerne–og at ingenting skal være forhåndsbestemt. Hensikten er å komme til konsensus om bruk av området, inkludert skala og estetikk.

Jeg vet ikke om Bane NOR Eiendom og Sjøsiden Moss AS er villige til å gjennomføre en prosess hvor resultatene virkelig er åpne for radikalt forskjellige løsninger. Jeg mener likevel at dette er den mest genuine, demokratiske prosessen for utvikling av et område som er offentlig eid–ved sjøkanten i bysentrum–og som kan være identitetskapende i ordets beste betydning. Resultatene kommer til å definere byens ansikt mot verden for generasjoner.

Illustrasjonene i denne fargeleggingsbok kan muligens gi en pekepinn på hva som kan fremkomme gjennom en virkelig åpen medvirkningsprosess. Jeg håper at de, i all sin beskjedenhet, i det minste kan bidra til

6

engasjerende samtaler. I beste fall håper jeg at de vil stimulere innbyggerne til å slippe kreativiteten løs, og at de vil engasjere seg i prosessene i demokratiets ånd!

God fornøyelse!

Engasjement Moss!

Hva betyr det å engasjere seg i samfunnet? Altså, ikke bare hva det betyr på et politisk-institusjonelt nivå, men hva det faktisk innebærer av handlinger og initiativer for den enkelte? av Arve Rød

Å engasjere seg er her ment i betydningen å ville endre på ting; å gjøre verden til et bedre sted – om enn bare den biten av verden man kan rekke over i løpet av en spasertur.

Som for eksempel Sjøsiden og Nyquistbyen i Moss, og planene som skal prege byen i generasjoner fremover.

Spørsmålet er for mange hvor og hvordan man skal starte: Et leserinnlegg i lokalavisa? Eller kanskje en skarp kommentar på Facebook – våre dagers torgallmenning – er mer effektivt for å si din mening til flest mulig. Er du mer målrettet, kan du velge å gå inn i lokalpolitikken; melde deg inn i en ideell organisasjon – eller bare stille deg opp på hjørnet og agitere for din hjertesak. Det siste er kanskje mer aparte og spissformulert. Men såkalte Speaker’s Corners, som de fleste antakelig forbinder med Londons Hyde Park, er noe flere byer og land i moderne demokratier har lagt til rette for, for at mannen og kvinnen i gata skal kunne gi sin stemme i det offentlige rom, i liten skala.

Kunst på stedet. Kunst for stedet!

Medbestemmelse, demokrati og deltakelse i offentlige anliggender er noe som opptar også kunst og kunstnere. Vi vet at kunst i offentlig rom kan være så mangt: Fra tradisjonell utsmykking – altså kunstverker plassert i byrom, offentlige bygg og rundkjøringer – til kunstneriske prosjekter som i større grad tar sikte på å

legge til rette for møter mennesker imellom. Resultatet kan være alt fra pynt og forskjønnelse av de fysiske omgivelsene til sosiale situasjoner som skaper rom for ettertenksomhet og refleksjon.

7

Kunsten som lages for og i det offentlige rommet, og som tar sikte på å involvere publikum som noe annet enn passive betraktere, kan ofte være vanskelig å lokalisere som kunst for dette publikummet.

Den bruker ikke de virkemidlene vi er vant til å tenke på som kunstnerisk form eller materiale, og lite eller ingenting er laget på forhånd i et kunstneratelier. Kunsten oppstår på stedet – og for stedet. Sluttresultatet er en prosess som potensielt kan forplante seg fra betrakternes hoder og ut til den politiske, sosiale og materielle virkeligheten vi kaller samfunn.

8

En plass for alle ved bordet Å invitere og motivere borgerne til deltakelse, medskaping og medbestemmelse er både kunstnerisk form og materiale for Østfold Internasjonale Teater, og prosjektet In Search of Democracy 3.0 av det nederlandske kunstnerkollektivet Company New Heroes.

Denne boka er et resultat av den første delen av prosjektet. I løpet av en tre dagers seanse på Kirketorget i august der også jeg, som verken bor i eller har bakgrunn fra Moss, fikk anledning til å delta, kunne

enhver med noe på hjertet om framtidas Moss få sine meninger gjort synlig i offentligheten, i tegnet form.

In Search of Democracy 3.0 senket terskelen for demokratisk deltakelse til et nivå hvor selv den mest beskjedne kunne føle seg trygg og ivaretatt.

På Kirketorget var det bokstavelig talt en plass ved bordet for alle. Tegneklare illustratører satt klare ved hver sin pult og ventet på at akkurat du skulle spandere noen minutter på å prate løst og fast om ditt syn på Moss: Hva er bra, hva er dårlig, og hva ser du for deg at byen skal være om fem, ti eller femti år.

Jeg fikk sludre i vei med Aurora, som tegnet etter hvert som jeg fabulerte – ikke først og fremst om Moss, men om alle bymiljøer. Den resulterende tegningen kalte vi «Plan for bakkeplan», og viser et profittsultent kjøpesentermonster som slafser i seg et stakkars småbysentrum.

Å lytte til hverandre Jeg er antakeligvis en romantiker hva det å leve i en by angår. Ikke sånn å forstå at jeg synes småhus og intim idyll er det beste – tvert imot, en by skal se ut som en by og må gjerne strekke seg litt i været. Det viktige er at om ikke det viltre, foranderlige og uforutsigbare mangfoldet ivaretas på

gata, vil byens sjel dø. Slik ser jeg for meg det ideelle byliv Moss, i Molde eller i Oslo: smått og stort ved siden av hverandre, «høl i veggen»-restauranter med billig mat, franske brasserier med dyrere mat, kaffehus med ferske aviser og stamkneipa på hjørnet, en skredder i kjelleren og et kunstneratelier på loftet.

Jeg ser for meg at styrende myndigheter, næringsliv og kulturliv kan gå sammen om å hegne om dette mangfoldet – la byen være litt uregjerlig og egenartet, men først og fremst levende.

Huseiere og utleiere: Sett ned leia på bakkeplan! Utbyggere: Planlegg lokaler også for andre enn de store kjedebutikkene! La småbedriftene og de kreative raringene slippe til, og se om kanskje ikke verdien i etasjene oppover øker som følge av et attraktivt og artig bysentrum!

Andre foretrakk tivoli, flere og større grøntarealer for lek og meditasjon, lange strandpromenader med badeplasser, eller et turistsenter som kan lokke til seg innflyttere. En åtteårig mossejente ønsket seg mest en stooor by med skyskrapere, og ville «helst bare være i Oslo». Sånn er vi forskjellige. Om akkurat du eller jeg får det akkurat som vi vil, er ikke det viktigste.

Det avgjørende er at vi alle får være med å påvirke, å la vår stemme bli hørt, og at vi, med våre ulike synspunkter og politiske grunnsyn, kan komme sammen og lytte til hverandre. In Search of Democracy 3.0. handler slik sett om noe nært, og på samme tid om noe større: et kunstnerisk eksperiment og en politisk ambisjon som går opp i en høyere, demokratisk enhet.

9

Hvordan kan kunstnere bidra til utvikling av Sjøsiden og Nyquistbyen av James Moore, Kurator-produsent, Østfold Internasjonale Teater

JEG LESTE med stor interesse landskapsarkitekt Arild Johnsens innlegg om utviklingen av Sjøsiden/Nyquistbyen i Moss avis den 29. juli. Østfold Internasjonale Teater (tidl. Østfold kulturutvikling) avslutter i år et treårig samarbeid med Byliv Moss der kunstneriske metoder tas i bruk for å oppfordre til innbyggernes deltakelse i byutvikling. Våre bidrag til Moss 2020 berører nettopp de spørsmål som Johnsen stiller, men på alternative, kunstneriske måter.

JOHNSEN FORESLÅR «at utbyggingsselskapet presenterer sine tanker og planer allerede nå.»

Hvorfor ikke vri om på rekkefølgen og invitere de som bor i Moss til å medvirke prosessen mens området fremdeles er et blankt ark? I henhold til kommuneplanlegger Terje Pettersen er ingenting på det nåværende tidspunkt bestemt - utover de

10

rammene som ligger i den vedtatte områdereguleringen for jernbanen.

IN SEARCH OF DEMOCRACY 3.0 er et kunstnerisk prosjekt av nederlandske Company New Heroes. I føreste del av prosjektet vil vi tegne innbyggernes drømmer for den nye bydelen – ikke som et tilsvar til Bane Nor Eiendom eller Sjøsiden AS, men for å formidle hva folk som bor i Moss ønsker seg på fritt grunnlag. På Kirketorget 13.-15. august stiller vi et team av profesjonelle illustratører til disposisjon. Illustratørene vil intervjue innbyggerne om deres drømmer for utvikling av området – og visualisere dem. I første gang blir alle tegningene presentert som en del av en svær installasjon på torget. Senere blir et utvalg stilt ut på forskjellige steder i byens offentlige rom. Samtlige illustrasjoner blir overlevert Bane Nor Eiendom og Moss kommune.

ANDRE DEL av In Search of Democracy 3.0 finner sted i oktober og er en interaktiv forestilling som undersøker demokratiet i det 21. århundre, både på globalt og lokalt plan. I Norge har vi heldigvis et av de mest robuste demokratier som finnes – i hvert fall på nasjonalt plan. Men hvordan står det til med lokaldemokratiet, f.eks. i Moss i 2020, under 300-årsjubileet til byen som fungerte som «jordmor» for Norge som demokratisk, selvstyrt land?

HVEM SOM får ta del i byutviklingsprosesser, og på hvilke premisser, er nettopp et demokratisk

spørsmål. I hvert fall når det gjelder en hel bydel i et av de mest ettertraktede områdene av sentrum, som attpåtil er offentlig eid. De mange valgene som tas i løpet av et veldig kort tidsrom kommer til å definere byen for generasjoner. På grunn av dette har det ekstra stor betydning hvordan spørsmålene ovenfor besvares, og av hvem.

VÅRT ANDRE bidrag til jubileumsåret er The Reception av den greske kunstneren Alexandros Mistriotis. Dette er en filosofisk og kunstnerisk byvandring som setter Moss i en større kontekst i både rom og tid. Vandringen handler ikke om et bestemt sted eller prosess i byen, men heller om hvordan vi snakker om byen, og hvordan vi leser og tolker byrommet. Hensikten er å gjøre innbyggere mer bevisste på hvordan byen formes gjennom tid, noe som har stor betydning for de mange byutviklingsprosessene for foregår over hele byen.

SIDEN JEG først begynte å arbeide med kunst i Moss i 2008 har det vært fascinerende å følge med på hvor mye av byen forvandles i et såpass høyt tempo. Konfliktsnivået rundt forvandlingene har til tider vært høyt.

Jeg tror en annen form for offentlig diskurs må til hvis byens utvikling skal bli lykkelig for de mange og ikke for de få. For vår del vil vi undersøke hvordan kunstnere kan bidra til disse prosessene ved å tenke utenfor etablerte bokser, og legge til rette for andre former for menneskemøter.

11

In Search of Democracy 3.0 In Search of Democracy 3.0 er et kunstnerisk prosjekt av det nederlanske Company New Heroes som undersøker demokratiet i det 21. århundre – både på globalt og lokalt plan.

Demokrati 1.0 kan tenkes som antikkens demokrati som vi forstår det fra Athen, dvs hvor «alle» deltar i demokratisk styring av samfunnet (selv om vi vet at mange innbyggere ble ekskludert fra denne styringsformen). Versjon 2.0 kan tenkes som representativt demokrati som vi kjenner det og som vi utøver i vår samtid. Utvikling av kunstig «intelligens» og algoritmer, kombinert med stadig mer globaliserte økonomiske systemmer, har bidratt til alvorlige bekymringer jorden rundt. Det er ikke lenger absurd å påstå at dagens nasjonal-orienterte demokratier nærmer seg en eksistensiell krisetilstand.

I Norge er vi så privilegerte å leve i et land som regnes for å ha et av verdens mest ro-

12

buste og velfungernede demokratier. Samtidig bør det understrekes at dette gjelder et nasjonalt nivå. Lokaldemokratiet i Norge er under press fra flere kanter. Økende sentralisering fjerner mange beslutninger fra stedene de gjelder. Avindustrialisering og svak økonomi undergraver handlingsrommet til kommuner som må omstille og utvikle seg i møte med det tjueførste århundre. Hvordan står det til med lokaldemokratiet i Moss?

Ett prosjekt i to deler In Search of Democracy 3.0 – Del 1 er en interaktiv installasjon som ble utviklet spesielt for å sette fokus på lokaldemokratiet i Moss gjennom et byut-

viklingsperspektiv. Prosjektet er basert på et av Company New Heroes sine tidligere verk, Sketch. På nåværnede tidspunkt er fremtiden til Sjøsiden og Nyquistbyen et blankt ark. Vi ville vite hva mossinger ønsker seg på fritt grunnlag. Hva vil gi byen en samlende identitet og gjøre byen til et godt sted å bo?

Noen dager i august og september stilte vi et team av profesjonelle illustratører til disposisjon. De har intervjuet mossinger i 15–30 minutter om deres drømmer for de nye bydelene. Forslagene ble visualisert som fortellinger i bilder og ord, og stilt ut i A1 størrelse – først på en spesialdesignet installasjon på Kirketorget, og deretter på

offentlige steder i byens rom. Vi fikk besøk av innbyggere i alle aldre og med ulik bakgrunn, og ble veldig fornøyd med engasjementet vi opplevde. Nå presenterer vi samtlige drømmer for alle i Moss gjennom denne fargeleggingsboken.

In Search of Democracy 3.0 – Del 2 er en interaktiv forestilling som stiller spørsmål om fremtidens demokrati fra et internasjonalt perspektiv. Det hele begynner med en fortelling om demokratiets opphav som muligens vil overraske noen, og fortsetter gjennom dagens utfordringer og mot en mulig fremtid. Forestillingen er engasjerende og åpen i form. Den foregår på engelsk med en norskspråklig vert.

New Hereos vil invitere publikummere til en felles tankeeksperiment om hvilke former Demokrati 3.0 kan ta i fremtiden.

Hvilke kriterier bør legges til grunn?

Hvordan kan demokratiet utvikles?

Grunnet Covid-19 måtte vi utsette forestillingen til november 2021.

Følg med på oit.no for ny dato!

13

In Search of Democracy 3.0 - Del 1

Mossingenes drømmer for Sjøsiden og Nyquistbyen KONSEPT OG DESIGN LUCAS DE MAN

PASCAL LEBOUCQ

ILLUSTRATØRER KATARINA CASPERSEN

KATJA SCHIA

AGNES GUTTORMSGAARD

TRINE WEEN

SIMEN LANGELAND HANS GERHARD MEIER

CAMILLA WEXELS RISER AURORA WILDE

TUSEN TAKK 14

ILLUSTRATØR AURORA WILDE 15

ILLUSTRATØR CAMILLA WEXELS RISER 26

ILLUSTRATØR SIMEN LANGELAND 27

ILLUSTRATØRER, ØVERST TIL VENSTRE: HANS GERHARD MEIER, AGNES GUTTORMSGAARD, SIMEN LANGELAND, TRINE WEEN, 92

Illustrasjon: Simen Langeland Østfold Internasjonale Teater har bestilt en serie av illustrasjoner fra Simen Langeland.

De skal bli hans tolkning av situasjonen i Moss basert på hans intervjuer med innbyggerne i forbindelse med In Search of Democracy 3.0, samt hans spaserturer og samtaler.

Denne er en rask konseptskisse som en del av prosessen som han laget umiddelbart etter hans første besøk.

93

Vil du medvirke til utforming av Sjøsiden og Nyquistbyen?

ALLE har lov til å ta del og bli hørt i beslutningsprosessene som skal avgjøre hva slags byrom som skal formes i området omkring sjøkanten og den nye togstasjonen. Det kan likevel være vanskelig å vite hvordan, og når enkelte innbyggerne kan delta.

94

Her er noen opplysninger som kan hjelpe deg komme i gang:

Hvem er hovedaktørene?

• Moss kommune (reguleringsmyndighet og eiendomsutvikler) • Bane NOR (utbygging av jernbane, tunnel, stasjon) • Bane NOR Eiendom (eiendomsutvikling utenom selve jernbanen) • Sjøsiden Moss AS (eiet 50/50 av Moss kommune og Bane NOR Eiendom) • Statens Veivesen (Rv 19 og Ferge) • Moss Havn (eid av Moss kommune) • Innbyggerne i Moss

Detaljregulering i planarbeid er prosessen hvor innbyggerne kan påvirke utviklingen i et område. I følge kommuneplanlegger Terje Pettersen er ingenting på det nåværende tidspunkt bestemt for Sjøsiden og Nyquistbyen, utover rammene som ligger i den vedtatte Sentrumsplanen og områdereguleringen for jernbanen.

95

Østfold Internasjonale Teater

Kunst i offentlig rom Moss 2014-2020

Østfold Internasjonale Teater ble etablert i 2020 ved overdragelse av det som tidligere var scenekunstavdelingen ved Østfold kulturutvikling (tidligere Scenekunst Østfold). Siden 2014 har teatret iverksatt en rekke innovative kunst i offentlig rom produksjoner. Samtlige har involvert innbyggerne gjennom vandringer og interaksjoner med kunstnere og hverandre, og de fleste har konsekvent oppsøkt steder og områder i ulike transformasjonsstadier.

Samarbeidspartnere har inkludert bl.a.: Bylab Moss, Byliv Moss, Christian Fredrik-dagene, Chrystiegaarden, Galleri F15, Greencarrier, Jonas kafé og ungdomsklubb, Höegh Eiendom, House of Foundation, Kirkeparken videregående skole, Kråkereiret, Kvernhuset, Lantmännen, Moss 2020, Moss by- og industrimuseum, MKEiendom, Moss Atletklubb, Moss kirke, Moss Havn, Moss i sentrum, NonStop International Theatre Festival, Optimal finansforvaltning, Rockwool, Verket fablab og Verket Moss.

98

Cooperatzia (The Trail) Av Le G. Bistaki (FR) pĂĽ Verket 2014 Cooperatzia (The Trail) var en absurd og vidunderlig vandreforestilling gjennom tidligere Peterson papirfabrikk. 3 000 terracotta-takstein ble bruk som rekvisitter, installasjoner og hunder. Vandringen var over halvannen kilometer lang.

Den begynte ved inngangen til omrüdet og beveget seg via en gate som ikke lenger finnes, inn i fabrikken, ned og rundt i den labyrintisk underetasjen, og ute i den store fabrikkhallen. Tretten lokale amatører deltok som statister som befolket ruten med fabelaktige handlinger.

99

100

101

Del 1

In Search of Democracy 3.0

- Interaktiv installasjon

Av Company New Heroes (NL) Kirketorget 2020 Se side 10 for en beskrivelse av prosjektet.

120

121

FORESTILLINGEN UTSATT TIL NOVEMBER 2021 GRUNNET COVID-19

Del 2

In Search of Democracy 3.0 - Interaktiv forestilling

In Search of Democracy 3.0 – Del 2 er en interaktiv forestilling som undersøker demokratiet i det 21. århundre, både lokalt og globalt.

Se side 10 for mer info.

Konsept og kunstnerisk ledelse: Lucas De Man. Utøvere: Lucas De Man, Willy Thomas, Sarah Eisa, Niels Kuiters. Produsent: Jasper van den Berg.

In Search of Democracy 3.0 er et IN SITU Pilotprosjekt, og har fått produksjonsstøtte gjennom IN SITU ACT. Prosjektet er co-finansiert av Creative Europe Co-produsenter er Atelier 231 (FR), Festival di Terni (IT), Freedom Festival (UK), La Strada Graz (AT), Lieux publics (FR), Norfolk & Norwich Festival (UK), Østfold Internasjonale Teater (NO), Oerol Festival (NL), Theater op de Markt (BE), UZ Arts (UK).

122

Kunst, deltagelse og demokrati Refleksjoner om Østfold Internasjonale Teaters IN SITU Focus 2018 program i Moss Av Arve Rød

Jeg trår litt usikkert og prøvende rundt inne på Amfi kjøpesenter i Moss, en septemberdag med skikkelig ruskevær ute.

Egentlig skulle jeg vært ute i gatene, men høstens første kuling har tvunget meg og et helt kostebinderi av folk og rekvisitter inn blant blomsterbutikker, konditorier og brilleforretninger langs de innendørs handlegatene. Den belgiske kunstneren Benjamin Vandewalle er i gang med å instruere assistenter og deltakere

ned, og jeg er tilsvarende forvirret. Det forhindrer likevel ikke at gesten den eldre mannen som plutselig står foran meg gjør, er tydelig nok. Han ser rett på meg, og slår seg mot tinningen med pekefingeren. Det er det universelle tegnet for «idiot», og noe alle forstår, opp-ned eller ei. Jeg blir jo litt fornærma, selv om jeg står midt inne i et kjøpesenter med en kasse på hodet. Mitt kultur-arbeidende sinn tenker umiddelbart at det får da være måte på gretne og innsnevra perspektiver. Lighten up, mann!

Du ser ut som du trenger litt positiv input i livet; gå hen og tre en kasse over hodet du også, og se om du kanskje etterpå kan gå hjem litt muntrere til sinns!

fra publikum i sitt prosjekt Studio Cité. Det var ett av flere offentlig rom-prosjekter som gjestet Moss under teaterfestivalen NonStop International Theatre Festival, som del av IN SITU Focus 2018 i regi av Østfold Internasjonale Teater.

mot tinningen representerer noe annet og mer fundamentalt enn bare et spontant mishag fra en forbipasserende som kanskje bare hadde hatt en dårlig dag. Dessuten så jeg sikkert ganske klønete og fjollete ut, og man kan like gjerne si at det var han som var den morsomme av oss. Men altså: scenen som utspilte seg mellom oss handler i et videre perspektiv om noe helt grunnleggende for vårt samfunn og våre liv, slik vi er vant til å leve det. Jeg hadde gjort et valg om å innta det offentlige rommet med en kasse på hodet. Benjamin Vande-

Selv har jeg fått en kasse av kryssfiner tredd over hodet, med innvendige speil som er vendt mot hverandre slik at det jeg faktisk ser, der jeg går med usikre skritt mellom Nille og en Narvesenkiosk, er at alt foran meg er snudd på hodet, alt er opp-

Samtidig er det sånn at denne fingeren

123

walle hadde valgt å ta turen helt til Moss med et orkester av kasser og mekaniske innretninger, for å gi oss muligheten til å se byen med nye øyne. Østfold Internasjonale Teater ved kurator-produsent James Moore hadde valgt å invitere Vandewalle, og de andre IN SITU-kunstnerne, til å innta byrommet for på ulike måter å stimulere gjennom eksperimenter, lek og moro til politisk og filosofisk refleksjon. Og mannen foran meg, han hadde kanskje ikke akkurat valgt å støte på en kar i en kasse på sin handletur denne fredagen, men ytringen han reagerte på situasjonen med, var både et valg og en demokratiske rett.

Den røde tråden Ser man de ulike prosjektene som var del av IN SITU-programmet i Moss denne høsten under ett – fra Seth Honnors sparegris (PIG) under Christian Fredrikdagene i august til gruppesamtalene i Building Conversation, Alexander Mistriotis’ byvandringer (The Reception) og altså

124

Vandewalles Studio Cité – tegner det seg et mønster, eller en rød tråd. Vurdert med formalistiske øyne, befinner de seg alle i et overlappende felt mellom teater og billedkunstens performancetradisjon, og samtidig vel innenfor det man snakker om som «kunst i offentlig rom». Teater, fordi prosjektene utspiller seg med byrommet som scene – vi flyttet oss altså ut i gatene, etter den første stormfulle dagen – med aktører som til en viss grad agerer ut fra et innøvd program. Performance, fordi de samtidig, til en viss grad, nettopp ikke forholder seg til et innøvd program eller manus. Scenen og aktørene, som altså er byrommet og de til enhver tid tilfeldige forbipasserende der, er virkelighet og ikke forestilling. Aktører og publikum er ett og det samme. Med unntak av ett prosjekt – Building Conversation, hvor man hadde billettsalg – har ikke publikum bedt om å se på, eller bli konfrontert med, kunsten.

Likevel var de nødvendige som aktive deltakere for at prosjektene skulle kunne realiseres i utgangspunktet. Det ligger en ambivalens her, i ønsket om velvillig medvirkning på den ene siden, og prosjektenes prinsipielt konfronterende innhold – om enn under et dekke av vennligsinnet lek – på den andre.

Den røde tråden er følgelig å åpne for perspektiver på felleskapet, gjennom aktivering og inkludering av innbyggerne– fra å gå rundt i byen med en kasse over hodet til å sitte i ring i flere timer og se hverandre i øynene, uten å si så mye som et ord. Det sammenbindende element for samtlige kunstneriske initiativer og ideer under IN SITU Focus 2018 er politisk, og handler om demokrati. Og om deltakelse, som er selve grunnlaget for demokratiet.

Det er også det sammenbindende elementet for store deler av det vi kaller kunst i offentlig rom. Jeg snakker ikke her om den delen av kunst i offentlig rom som først og fremst har til hensikt å forskjønne disse rommene – elg og hjort og nakne damer i bronse, eller mer eller mindre figurative, skulpturelle monumenter til minne om historiske personer eller hendelser. Det er i tradisjonen for sosialt engasjerte – og engasjerende – kunstneriske virksomheter og initiativer – at vi må plassere IN SITU Focus-kunstnerne.

Det vi kunne oppleve i Moss denne høsten er kanskje enklest å beskrive dels som politisk teater, og dels som en «veksling mellom analyserende poesi og poetisk

teori», for å låne en formulering fra Alexandros Mistriotis’ egen betegnelse av sin byvandring.

Mistriotis tok oss med til de oversette, anonyme og nærmest aparte stedene i byrommet, og blandet lokal historie med økonomiske og politiske sammenhenger i global utstrekning. De mange perspektivforvrengningene og periskopiske/kaleidoskopiske eksperimentene i Studio Cité utfordret både kroppen og blikket, og ga oss overraskende visuelle tolkninger av byrommet. Building Conversation satte samtalen på spissen. Med utgangspunkt i antropologi, filosofi og politisk tenkning

konstruerte den nederlandske kollektiven av samme navn ulike samtalesituasjoner, organisert i grupper med hver sin samtaleguide, som tok opp problemstillinger omkring konflikt, fellesskap, og menneskets plass i en verden som for det aller meste består av ikke-menneskelige ting og fenomener.

Og til slutt PIG, den store gjennomsiktige sparegrisen som plutselig en dag sto gåte-

125

full og inviterende på Kirketorget, og som viste seg å være et eksperiment i kollektiv beslutningstaking.

Kunst i offentlig rom som tradisjon og (ny) sjanger Disse enkelte prosjektene har jeg beskrevet i detalj andre steder. Det vi kan trekke ut som en felles essens for alle fire, er at de peker på ett sentralt punkt, eller tema for kunstnerisk undersøkelse: Det offentlige rommet som arena for demokratiske prosesser og deltakelse.

Skulle man sette IN SITU Focus-prosjektene under et kunsthistorisk begrep, er den såkalte «new genre public art» et naturlig sted å starte. Public art i moderne forstand, altså det vi kaller kunst i offentlig rom i norsk sammenheng, har tradisjoner tilbake til 1970-årene. Da fikk denne kunstformen, i likhet med samtidskunsten for øvrig, en mer sosialt eksperimenterende og engasjerende form. Offentlig kunst fram til da kunne nok være både formalt radikal, og ha et eksplisitt politisk innhold. Men det var først etter 1960-årenes nærmest fullstendige demokratisering av kunstens materielle og konseptuelle prosesser og innhold, og med idealet om utvisking av skillet mellom kunst og liv man hadde tilstrebet siden de kunstneriske avantgardebevegelsene tidligere på 1900-tallet, at kunsten nå endelig kunne sikte seg inn mot de sosiale og deltakerbaserte mulighetene i det offentlige rommet.

Kunst i offentlig rom ble nå stedsspesifikk,

126

altså at den både relaterte til og gjorde seg innholdsmessig avhengig av stedet den befant seg på. Og den ble relasjonell, i den forstand at den heller enn å først og fremst produsere estetiske objekter, skulle skape situasjoner der betrakterens deltakelse ble en forutsetning for verkets realisering.

Blant de mest kjente eksemplene på kunst i offentlig rom fra denne perioden, er den amerikanske skulptøren Richard Serras Tilted Arc på en offentlig plass sør på Manhattan. I 1981 installerte han en monumental, buet og skrånende stålplate på Federal Plaza, som skar tvers gjennom plassen og tvang fram endringer i hvordan folk beveget seg på stedet (og ja, man kan godt si at det er en aldri så liten likhet med Seth Honnors – riktignok midlertidige – sparegris på Kirketorget, på dette punktet). Verket skapte stor debatt, noe som til slutt endte med at det ble fjernet åtte år seinere, i 1989. Serras uttalelse underveis i løpet av krangelen om Tilted Arc har i ettertid blitt stående nærmest som en definisjon på stedsspesifikk kunst: Å flytte verket er å ødelegge det.

Det offentlige rommet som laboratorium Den såkalte «new genre public art» er en redefinering av hva kunst i offentlig rom kan være. Den eventuelle deltakelsen i publikummets møte med Tilted Arc var for de aller flestes vedkommende enten ubevisst eller ufrivillig. Kunstneren og forfatteren Suzanne Lacy presenterte be-

grepet «new genre» om de nye tendensene i kunst i offentlig rom i «post-Tilted Arc»æraen, i boka Mapping the Terrain i 1994.

Lacys utgangspunkt var kunstnere som på denne tiden viste interesse for mer aktivistiske kunstformer i byrommene, for å konfrontere og involvere publikum mer direkte. I en bredere forstand så man nå at kunstnere som valgte å trekke kunsten ut i det offentlige rommet, mer fokuserte

satt publikum om saker som er direkte relevante for deres egne liv», og at den «ulikt mye av det som til nå har gått under betegnelsen offentlig kunst, baserer seg på deltakelse og engasjement».

på en helhetlig forståelse av samfunn og fellesskap enn på det fysiske stedet. Lacy skriver at denne nye sjangeren innen offentlig kunst «bruker både tradisjonelle og utradisjonelle medier for å kommunisere og samhandle med et bredt og sammen-

forholdet mellom kunstner og publikum som i seg selv er kunstverket. Prosjektene vi kunne oppleve i Moss er «publikums-spesifikke», for å låne et begrep fra en annen sentral aktør innen kunst i offentlig rom, den amerikanske kuratoren

Antakeligvis kan vi si, med Lacys ord, om IN SITU Focus 2018 – og i videre forstand Østfold Internasjonale Teaters arbeid med kunst i offentlig rom generelt – at det er

127

Mary Jane Jacob. Hun er blant dem som tydeligst har lagt vekt på kunstens rolle som sosialt møtepunkt; at kunst er erfaringen, ikke objektet. For Jacob leder dette naturlig til tanken om deltakelse, og hvordan denne er et fundament for demokrati.

I en slik forståelse av hva kunst er og kan være, er den å ligne med erfaringen av verden omkring oss, av det vi kan kalle livspraksisen; vekstprosesser og endringer vi opplever gjennom livet. Deltakerånden og den åpne dialogen i kommunikasjonen med lokalsamfunn har i seg et potensial for praktisering av demokratiet som levd erfaring.

En ting kunst gjør bra i slike sammenhenger, er at den kan framkalle empati – et sentralt poeng for mye nyere kunst i offentlig rom. Kunst kan tenne forestillingsevnen, og kan derfor være en sterk sosial drivkraft. Den kan vise oss en annen måte å være på – den kan gjøre menneskelige relasjoner mer verdige, sier Jacob.

Samtidig, slik vi også så det under IN SITU Focus 2018, kan den bidra til å bringe konflikter til overflaten, på måter som gjør at vi kan prøve ut ulike metoder for å håndtere disse konfliktene.

Jeg tenker ikke i betydningen at kunst kan «redde verden» eller utgjøre avgjørende forskjeller på makronivå. Det blir å snu tingene på hodet, og forvente noe av kunst den uansett aldri kan innfri. Det den kan gjøre, er å vise oss hva som er mulig, tenne en gnist hos hver enkelt og endre måten hver og en av oss ser verden – og

128

slik kanskje endre den likevel. Det er i de personlige møtene og i de lokale sammenhengene at slike former for kunstneriske eksperimenter og initiativer best kan fungere.

Kanskje vi kan se på IN SITU Focus 2018 som et laboratorium, eller forsøksrom, hvor meninger og erfaringer kunne brytes mot hverandre i kontrollerte former, og vante perspektiver snus på hodet.

For publikum i Moss disse dagene spilte det trolig liten rolle hvorvidt de ulike prosjektene var gammel eller ny sjanger, eller hvorvidt de var teater eller performance, eller noe midt imellom. Strengt tatt spilte det mindre rolle også for kunstnerne selv.

De var først og fremst presentert som muligheter for å se byen, selg selv og sine medborgere på nye måter; å komme tettere på et felleskap som i vår tid oppleves som stadig mer utsatt og truet, og stimulere til en følelse av at deltakelse og engasjement i dette fellesskapet fremdeles nytter, er viktig, og gir mening.

I den sammenhengen er noen slag med pekefingeren mot tinningen ingenting å ta seg nær av.

Kilder: kulturutvikling.no Suzanne Lacy, Mapping the Terrain, 1994 Miwon Kwon, One Place After Another. Site-Specific Art and Locational Identity, 2004 Mary Jane Jacob, foredrag i regi av KOROs Critical Issues-serie, Oslo 2014

New Heroes creates multidisciplinary projects and concepts. In a world where there is no longer one truth, one shared story and everyone must decide for themselves what they stand for and where they go, there is more than ever before a need to truly meet each other. That is why New Heroes creates stories and projects in which you can connect to yourself, the other and the world. So that it may touch you in your quest of discovering the why of life or provide a moment in which you can just be. With our stories we create the common ground where these encounters can take place, where the not-knowing, the searching and being human can be shared together.

companynewheroes.com

IN SITU European Platform for Artistic Creation in Public Space har blitt en europeisk referanse for «best practice» når det gjelder innovativ kunst i det offentlige rom. Etablert i 2003, er IN SITU et økosystem som samler en ny generasjon av kunstnere, publikum, formidlere og nøkkelspillere i de økonomiske-, politiske- og sosiale virkeligheter på tvers av Europa. Østfold Internasjonale Teater har vært en del av IN SITU siden 2014, som eneste norske partner.

Nettverket har nylig avsluttet ACT 2016–2020 og lansert (UN)COMMON SPACES 2020–2024, med økonomisk støtte fra EU-kulturprogrammet Kreativt Europa. Med 16 partnere fra 13 land skal nettverket implementere en radikal forandring av våre arbeidsmetoder. For å oppnå dette vil vi involvere 16 kunstnere og 16 fagpersoner fra andre sektorer til å berike felleskapet.

Prosjektet skal eksperimentere med nye modeller for samhandling mellom kreativt virke og borgere, mellom kunstnere og organisasjoner, mellom kulturlivet og andre sektorer.

in-situ.info/en

129

Visjon Østfold Internasjonale Teater skal ta en tydelig nasjonal posisjon innen stedspesifikk scenekunst og kunst i offentlig rom. Teatret skal aktivere og engasjere et mangfold av innbyggerne, og befeste seg som en toneangivende og gjenkjennelig stemme. Det kunstneriske arbeidet skal være internasjonalt anerkjent og lokalt relevant.

Ansatte

Styret

Teatersjef: Thomas Østgaard Administrativ leder: Vilde Broen Kurator-produsent: James Moore Teknisk leder: Bjørn Otten Kommunikasjonsansvarlig: Ida Willasen Produsent: Anneli Sollie Produsent: Annette Tømmerholen Prosjektkoordinator: Fredrik Borgund Markedsfører: Gry E. Pedersen Tekniker: Øyvind Andresen Administrativ medarbeider: Anna Rabenda Leder Østfold dansekompani for ungdom: Ellen Røhr-Staff

Tom Remlov, leder Anne Enger, nestleder Anniken Huitfeldt Bo Christer Wallström James Moore, ansatterepresentant Nina Hareid-Larsen, vara Gunnar Lossius, vara Anneli Sollie, vara ansatterepresentant

Østfold Internasjonale Teater avslutter i år et treårig samarbeid med Byliv Moss der kunstneriske metoder tas i bruk for å oppfordre til innbyggernes deltakelse i byutviklingen. Teatrets bidrag til Moss 2020 retter fokus på lokaldemokratiets kår, hvordan vi snakker om byen, og hvordan vi leser og tolker byrommet. ØIT takker for et spennende samarbeid som har vært berikende for teatret, og forhåpentligvis også for et bredt spekter av innbyggerne i Moss.

oit.no

130

Planlegging og byggesaksbehandling skal sikre demokrati og medvirkning slik at ALLE som blir berørt skal kunne delta og få mulighet til å uttale seg.

Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i nødvendig utstrekning er ment å være vesentlige elementer ved plan- og byggesaksbehandling etter loven.

Dette er i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper.

Medvirkningen: •

Bidrar til at alle innspill og forslag blir hørt.

•

Fremmer kreativitet i planleggingen og gjør planene bedre.

•

Bidrar til å identifisere gode løsninger og dempe potensielle interessemotsetninger.

•

Skaper forståelse for at det er ulike interesser i en planprosess.

•

Forankrer planene hos dem som blir påvirket og fører til større oppslutning om planene.

•

Gir politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag.

•

Letter den politiske beslutningsprosessen.

– Fra Kommunal- og moderniseringsdepartements Reguleringsplanveileder

Fotokreditt: Fredrik Borgund: 110, 115 | Yaniv Cohen: 105, 106, 107 | Erik Eriksen: 100, 101, 102, 103 Harald Fossen: 5, 6, 10, 117, 121, 123 | Arash Ghavidal: 112, 113 | Nichon Glemrum: 11 Terje Holm: 118 | James Moore: 3, 104, 109, 111, 116, 117, 119, 122, 125 | Espen Schei: 97, 98, 99 | Trine Sirnes: 114 | Marcea van der Zwan: 120 | Benjamin Vandewalle: 4

In Search of Democracy 3.0 Fargeleggingsbok Utgiver: Østfold Internasjonale Teater v/ Teatersjef Thomas Østgaard Redaktør: James Moore Grafisk utforming: Gry E. Pedersen Trykkeri: Møklegaards trykkeri Forside illustrasjon: Simen Langeland Baksidefoto: Terje Holm Copyright © 2020 Østfold Internasjonale Teater

Hvem som får ta del i byutvikingsprosesser, og på hvilke premisser, er nettopp et demokratisk spørsmål.

Vil du bestille flere kopier av denne boka? Se

oit.no/fargeleggingsbok/