Styrets leder

Så er vi i gang!

Østfold var det siste av landets opprinnelige fylker uten et eget profesjonelt og offentlig eid teater. Men dét skyldtes ikke jordsmonnet. I Halden har vi landets eldste gjenværende teaterhus, der utenlandske teatertrupper allerede tidlig på 1800-tallet hadde første stopp på sine norgesturneer, mens vi i dagens Fredrikstad har det nyskapende miljøet ved Akademiet for Scenekunst, som gjennom de siste 30 årene har vært en livgivende ugagnskråke og et vindu ut i verden for norsk teater.

Flere av østfoldbyene har en lang og ubrutt tradisjon av uavhengige teaterkompanier, helt fra de dramatiske selskapenes tid, og det er en kjent sak blant oss teaterfolk at østfoldpublikumet er både tallrikt og entusiastisk. Fra hele det tidligere fylket har norsk scenekunst kunnet rekruttere en jevn strøm av betydningsfulle talenter.

Men nå er vi der. Østfold Internasjonale Teater er etablert og har gjennomlevd sitt første år som et fullverdig regionteater.

Og for et år det har vært! Alt det solide arbeidet som ble gjort gjennom den tidligere fylkeskommunens avdeling for scenekunst, har på rekordtid latt seg omdanne til en teaterinstitusjon med en tidsmessig organisasjon og ikke minst en tydelig profil.

Samtidig har dette skjedd mot særs tunge odds: Dette første året har jo også vært et ettertrykkelig unntaksår for oss alle her i landet, der ikke minst det som er teaterkunstens vesen, det levende møtet, har vært en tilnærmet umulighet. Men slik teatersjefen og hans stab har arbeidet, har året gitt oss en nykommer i norsk scenekunst som åpenbart kommer til å fylle sin rolle både regionalt og nasjonalt – og som til overmål navngir seg som internasjonal!

Desto mer bemerkelsesverdig er det da hvor lang tid det har tatt å komme hit: 200 år, om vi skal gå tilbake dit norsk teater begynte, men kanskje viktigere: Et halvt århundre etter at landet fikk sine første to regionteatre, i Molde og Tromsø. Den enkle forklaringen er vel nærheten til Oslo. Det har nok gjort det lett for staten å tenke at østfoldingene er ivaretatt, sånn mer eller mindre. Og for fylkets del har store omveltninger i næringsgrunnlag og økonomi kanskje kjentes mer presserende enn ambisiøse satsninger i kulturpolitikken.

Dette betyr at vi har mye å ta igjen. Og med etableringen av storfylket Viken er oppgaven selvfølgelig blitt enda større.

Den oppgaven er både stab og styre beredt på å ta.

Og dét regner vi med at både eiere og tilskuddsgivere gjennom de kommende årene vil sette oss i stand til å gjøre.

Tom Remlov styreleder