ny i styret. Side 24→27
❶ Styrearbeid Åpenhet i styret bygger tillit hos beboerne.
Side 9
❷
Årets initiativ Petanquebanen skapte nytt liv mellom husene og sikret en pris.
Side 10→13
❸
VVS Borettslaget tok rørjobben i tide, før det hastet.
Side 14-17
Utgave № 3
Juni 2026
Våre løsninger er skapt for to liv: bygningens liv, og livet til alle som holder til der.
I et borettslag er det mange behov og mange folk. I en hektisk hverdag er det godt å slippe tanken på skraping, maling, slitasje og vedlikehold. Det er nettopp det våre produkter i PVC og aluminium gir deg – mindre arbeid og laaaang levetid.
Vi tar vare på Bygningen, Livet og Fremtiden.
Vi utfører utvendig drenering, isolering og fuktsikring av grunnmurer
Vi utfører utvendig drenering, isolering og fuktsikring av grunnmurer
Våre høyt kvalifiserte fagarbeidere er spesialister på kartlegging av årsaker til fuktskader på bygningskonstruksjoner i grunnen, håndtering av overflatevann og utbedring av fuktproblemer i kjellere.
Våre høyt kvalifiserte fagarbeidere er spesialister på kartlegging av årsaker til fuktskader på bygningskonstruksjoner i grunnen, håndtering av overflatevann og utbedring av fuktproblemer i kjellere.
www.steinbakken.as Tlf. 22 80 22 00
www.steinbakken.as Tlf. 22 80 22 00
Side 18→20 Utemiljø
Små tiltak har gjort uteplassen i Skullerud Torg sameie til et samlingspunkt for alle.
Side 28→30 Historisk
Boliger i park var idealet etter krigen, men beboerne måtte selv skape det grønne.
Side 33→34 Belysning
Fra utdatert til sensorstyrt lys. Fossheim borettslag sparer både energi og penger.
Side 39→40 Kunstig intelligens
Ny teknologi gjør beboerklager mer omfattende og mer krevende for styret.
Corner er mål og ballen er rund. Fotballens uttrykk er mange, og godt brukte. Alle som har sett kamp vet likevel at corner langt fra er mål, at ballen ikke er helt rund, og at dommeren ikke dømmer alene, men støttes av VAR.
Likevel faller valget på fotballen når vi i OBOS ønsker å hedre styrene og tydeliggjøre hva vi ønsker å være for dem. For styret er laget. Styreleder er kapteinen. Eiendommen er banen. Og vi er støtteapparatet. Materialforvalter, banemannskap, teknisk apparat, speaker og kokk. Vi gjør det som må til i kulissene, slik at laget kan skinne. Vi vet at unge talenter må få slippe til, at en godt vedlikeholdt arena tiltrekker seg flere, og at gode spillere øker verdien i laget.
Tusenvis av cupfinaler, eller årsmøter, er nå over. En ny sesong er staket ut. Laget er klart, arenaen er rigget, og støtteapparatet står vi klare til å bidra der det trengs.
Øistein Gamst Sandlie Manager OBOS Eiendomsforvaltning
Redaktør: Pelle Bohn Aarsbog pba@obos.no
Tlf: 452 58 848
Annonsesalg:
HS Media v/ Kjetil Sagen 924 22 644, ks@hsmedia.no
Design: Bielke&Yang
Trykk: Aksell
Forsidefoto: Marie von Krogh
OBOS er Norges største boligforvalter, og tilbyr tjenester innen økonomi, regnskapsførsel, finansiering, juss, drift, teknisk bistand med mer. OBOS forvalter alle typer boligselskap over hele landet.
Når borettslag skal fornye fasaden, handler det om mer enn utseende. Fasaden skal tåle vær, slag og daglig belastning – og samtidig holde seg pen år etter år.
Steni fasadeplater gir rask montering og mindre stillastid, noe som reduserer belastningen for beboerne under rehabilitering.
Med 60 års garanti og forventet levetid på 100+ år får borettslaget en løsning med lave vedlikeholdskostnader og minimalt behov for vedlikehold utover eventuell vask.
Velg mellom Steni Colour, Steni Vision og Steni Nature – med store muligheter innen farger, overflater og format for et varig uttrykk.
Scan for inspirasjon og løsninger for borettslag
Robust og slagfast
Frostbestandig og vanntett
steni.no
Enkel montering
Enkelt vedlikehold
warranty
Oslo kommune vil kraftig opp i solkraftproduksjon. Målet er 400 megawatt installert kapasitet innen 2040. I dag ligger nivået på rundt 45 megawatt.
For å komme dit må utbyggingstakten opp til om lag 24 megawatt i året. Det er mer enn en dobling sammenlignet med rekordårene 2023 og 2024. Kommunen selv skal bidra med 15 megawatt på egne bygg og egnede arealer.
— Vi applauderer satsingen. Målet er ambisiøst, og det er behov for nettopp den typen tydelige initiativ. Vi er klare til å bidra, sier Helge Skaftnes, daglig leder i OBOS Prosjekt.
Byrådet vil ta i bruk flere virkemidler for å få fart på utviklingen. Det legges opp til strengere krav til solceller på nye bygg, samtidig som regelverket skal forenkles. Samtidig vil kommunen jobbe for å påvirke nasjonale føringer.
— Økonomisk støtte blir viktig, blant annet gjennom Enova og kommunale ordninger. For eksisterende bygg kommer det fortsatt til å kreve investeringer som må forankres i styrene. Gode og forutsigbare støtteordninger blir derfor avgjørende for de som ønsker å investere i fornybar energi, sier Skaftnes.
Bakgrunnen for satsingen er et økende behov for strøm i takt med elektrifiseringen av samfunnet. Oslo har allerede et kraftunderskudd, og målet om kraftige utslippskutt øker presset ytterligere. Samtidig understreker byrådet at det viktigste tiltaket fortsatt er å bruke mindre energi. Det gjelder særlig om vinteren, når strømforbruket er høyt og solproduksjonen lav. •
Full kontroll. Ny og forbedret løsning.
Vi lanserer snart en ny løsning som gjør det enklere å håndtere utlegg, sier Malin Mörlin, produkteier i OBOS.
Utleggsløsningen flytter inn på Vibbo og blir lettere tilgjengelig for alle. Her kan man registrere utlegg og følge status fra innsending til utbetaling eller avslag.
— Du får en samlet oversikt over det du har sendt inn, med beløp, type og status. Det blir også mulig å laste opp flere kvitteringer til samme sak, noe mange har etterspurt, sier Mörlin.
Utleggene behandles fortsatt i Styrerommet, men i et nytt grensesnitt. Det blir enklere å se hva utlegget gjelder, beløp og behandlingsfrist, og å kontrollere kvitteringene.
— Det gjør det raskere å vurdere og ta stilling til saken. De som skal behandle utlegg, får varsel på e-post, og ubehandlede saker vises under Mine gjøremål, sier Mörlin. •
● ↑ Helge Skaftnes mener forutsigbare støtteordninger er avgjørende for at borettslag og sameier skal bidra til å nå klimamålene. Foto: Hampus Lundgren
Vår svalgangsdør Y33 er verdens første ståldør som er blitt Svanemerket. Det skyldes at den er et godt valg når du vil redusere klimapåvirkningen, minimere energitap og samtidig skape et trivelig innemiljø.
Døren beskytter også mot brann, støy og innbrudd, og kan brukes i generasjoner uten å bli skjev og utett. Du kan også få den produsert av opptil 100 prosent resirkulert stålplate hvis du ønsker det.
Les mer på daloc.no/svanen.
Foran beboerne i Hallagerbakken borettslag på Holmlia i Oslo står styreleder Bjørn Tommy Tollånes og resten av styret klare til å fortelle om året som gikk. For kveldens oppmøtte var gjennomføringen mer som en slags forelesning, med anekdoter, grafikker og dronevideoer, enn et tradisjonelt møte.
— Orienteringen er såpass grundig at folk har tillit til at vi i styret vet hva vi driver med, sier han.
Tilliten merkes også når ting ikke går etter planen. Da et rehabiliteringsprosjekt overskred budsjettet med flere millioner, uteble reaksjonene.
— Beboerne hadde forståelse for at det var uforutsette hindringer. Det viser hvor viktig det er å bygge tillit over tid, sier Tollånes.
Kveldens generalforsamling på Holmlia er spesiell av flere grunner. Blant annet har de fått besøk av konsernsjefen i OBOS, Marianne Gjertsen Ebbesen, som ble valgt som møteleder.
— Et effektivt styre må ikke bestå av personer med mye styreerfaring eller høy utdanning. Det viktigste er å ha litt struktur og å være engasjert i styrearbeid og bomiljø, sier Ebbesen.
Struktur som forenkler
Hallagerbakken består av 219 boliger og har en årlig omsetning på rundt 17 millioner kroner. Det preger også måten styret jobber på. Allerede ved inngangen får beboerne utdelt et 35 sider langt hefte som forteller detaljert om borettslagsdriften det siste året. De har også laget en styreveileder som samler rutiner for alt fra anbudsprosesser og julegrantenning, til bestilling av service på utstyr. I tillegg finnes egne veiledere for blant annet vedlikehold og uteområder.
— Hvis du for eksempel er ny i styret og kan se hvordan oppgaver er løst før, blir jobben mye enklere. Det enkle er ofte godt nok. Vi trenger alle sammen hjelp, og da er sånne løsninger et godt sted å starte, sier Tollånes.
Styrelederen har også tatt initiativ til et styrenettverk på Holmlia, der rundt 30 boligselskaper deler erfaringer, pristilbud og løsninger.
— Det er forunderlig at det var så mange borettslag rett i nærheten av hverandre som ikke samarbeidet. Samarbeid sparer oss for både tid og penger, sier Tollånes.
Imponert over styrearbeidet Etter halvannen time erklærer møteleder Ebbesen generalforsamlingen for hevet, og sant nok ble det ingen konflikter eller hete diskusjoner i år heller. Konsernsjefen legger ikke skjul på at hun har latt seg imponere av Hallagerbakken.
— For meg er det viktig å se hva som faktisk skjer der ute. Å få høre hvordan styret arbeider og hva beboerne er opptatt av i sitt nærmiljø, er viktig innsikt. Dette styret er flinke til å skape engasjement. De er nok litt forbilledlige, rett og slett, sier Ebbesen. •
● ↑ Fra venstre: Konsernsjef Marianne Gjertsen Ebbesen, styreleder
Bjørn Tommy Tollånes og Trond Kråkenes.
Foto: Jan Tore Eriksen
Bomiljø Fellesskap
Petanquebanen skapte liv mellom husene og sikret borettslaget pris for årets initiativ.
Åh, nydelig! Den landa på grisen, jubler Torill Angell-Jacobsen.
Den blanke kula legger seg klint inntil den lille plastkula. Hun titter bort på lagkompis Lillian Irene Søndreli, som slår en knyttet neve opp mot himmelen i triumf. Et perfekt kast. Motstanderlaget forsøker å slå kula deres bort med et par uhyggelig presise kast, men grisen og kula til Lillian er som erteris.
— Grisen har gravd seg ned. Nå skal det veldig mye til for å få den bort, konstaterer Torill.
På en helt ordinær mandag i Fredrikstad har et tjuetalls beboere i Presteløkka III borettslag samlet seg på det romslige grøntområdet mellom blokkene for å skravle og spille petanque. Det ligger pølser og burgere på grillen, vaffeljernet er bemannet og det klinker stadig i kuler idet beboerne i borettslaget forsøker å vippe hverandre ned fra pallplass. Rundt kulebanen har det oppstått et eget lite miljø. De fleste som møtes her er beboere i de ti blokkene som utgjør borettslaget. Mange er pensjonerte og hjemme på dagtid. Det er et enkelt tiltak, men det har betydd utrolig mye.
I fjor ble uteområdet kåret til Årets initiativ på OBOS sin årlige seminar-turné, Styre og stell, til glede for styreleder og primus motor Kai Ha-
rald Nordbæk. For anledningen har han dratt grillen ut på plassen denne mandagen.
— Jeg har skjønt at det går gjetord om borettslaget vårt i Fredrikstad. «Der borte har'em det så koselig!», sier han.
Fra idé til møteplass
Det startet for et par år siden. Lillian satt under treet rett ved siden av og fortalte Torill om et ballspill hun hadde sett nedi byen, nemlig petanque.
— «Vi skulle hatt en sånn bane vi, vettu.» Torill er i styret, så hun sa «det tar jeg opp.» Og da var vi i gang.
Det tok ikke lang tid før Kai kjørte rundt i byen for å se på andre petanquebaner, all den tid han ikke er typen til å sitte rolig. Etter litt research søkte han midler til miljøtiltak fra OBOS og fikk innvilget 80.000 kroner i støtte. Han hyret inn et anleggsfirma som gravde, la plast og helte sand og singel. Rundt banen har det blitt både brostein og levegger. Med alt dette på plass er selve spillet enkelt nok å få i gang. Noen kaster ut grisen, og så er det om å gjøre å kaste kulene sine nærmest mulig.
— Dette er noe alle kan samle seg rundt, og det sosiale har vel så mye å si som spillet, sier Kai.
1. De mest drevne petanquespillerne har blitt nifst presise med kastene sine etter hvert.
2. Borettslaget Presteløkka III befinner seg rett over Fredikstad bru.
3. Styreleder Kai Harald Nordbæk føler han har fått god uttelling for arbeidet med å etablere ballspillbanen i borettslaget. – Det er noe alle kan samle seg rundt.
→ Mange her kjente hverandre ikke før banen dukket opp. Nå kan det være ti-femten folk her ute jevnlig, så lenge været tillater. De kan ta seg en kaffe eller øl, grille og skravle. For Lillian har det vært en glede å se miljøet blomstre opp rundt den lille ideen hennes.
— Hva er trikset for å bli god, da?
— Du må lære å kjenne kulene først. Og å kaste. Men nå har jeg spilt så mye at jeg har fått betennelse, sier hun.
Å få en ny sosial arena har vært fint, særlig etter at hun mistet mannen sin.
— Det er helt topp, spesielt for oss som sitter alene. Nå detter alle ut av dørene og prøver seg. De har vært på Biltema og kjøpt kuler, alle sammen.
Samholdet vender tilbake
Kanskje har nabolaget tatt igjen litt av det tapte. På en fluktstol sitter Astri Elisabeth Gudevold og nyter litt grillmat. Hun har tilbrakt 59 år i borettslaget, og sett det endre seg med tiden.
— Det var mer samhold den gangen det bodde barnefamilier over alt. Vi hadde flaggstang, vi hadde juletre, vi hadde lekepark. Det var vel-
dig koselig, men så forandret det seg etter hvert. Men etter at Kai overtok her, har det skjedd mye positivt. Jeg synes han holder på med noe hele tiden, sier hun.
Hittil har Astri fulgt med på petanquespillerne fra balkongen, men i dag har hun tatt turen ut. Det er også første gang for Liv Andersen, som flyttet inn i borettslaget for to måneder siden.
— Jeg har bodd i rekkehus fram til nå, fordi mannen min ønsket seg en hage hvor han kunne ha et epletre. Men nå har vi jo hatt epletrær og bærbusker i fjorten år.
Etter å ha fått epletrærne ut av systemet, nedskalerte de og fant veien til et borettslag hvor de visste det meste var på stell.
— Vi var kjempeheldige med å finne en flott leilighet på høy førsteetasje, men fellesskapet her er en positiv overraskelse. Jeg har blitt tatt godt imot, så jeg kjenner at jeg har lyst til å møtes her flere ganger.
Etter et par timer er hun allerede såpass varm i trøya at hun er påmeldt til petanqueturneringen som skal arrangeres samme helg.
— Jeg har konkurranseinstinkt, så nå må jeg prøve å lære meg noen flere triks, sier hun.
Fakta Årets initiativ
Prisen deles ut under Styre & stell-turnéen i høst, og løfter tiltak som styrker fellesskap og bomiljø.
Vinneren i hver by får 10.000 kroner fra OBOS-banken, i tillegg til heder og ære fra scenen.
Har dere gjort et eller flere tiltak som fortjener å bli løftet fram?
Les mer og nominer på obos.no/nominer
Holder liv i møteplassen
Fra en av benkene på plattingen titter Even Trenum ut over spillet mens han slapper av i sola.
Riktignok er det temmelig heftig vind på den slette flata her, men leveggene Kai har fått satt opp tar av for det meste.
— Du får ikke noen bedre formann enn ham, altså. Han har fått i gang alle sammen.
Enkelte dager står Even her med syv-åtteni stykker og spiller noen dedikerte omganger.
— Noen ganger går det greit, andre ganger går det dårlig. Da er det også seks-syv stykker her som ikke spiller, men de er her hver gang og bare titter på. Hadde ikke vi vært her og spilt, så hadde de blitt sittende inne i leiligheten sin, sier han.
Han beskriver seg som midt-på-treet-god i petanque selv, uten at det legger noen demper på entusiasmen for spillet eller vedlikeholdet han gjør for å holde det i gang.
— Etter en omgang som dette blir jo banen litt uryddig. Det blir mye løs sand, og det blir verre og verre jo flere som spiller, sier han.
Selv om petanquebanen er et lavterskeltilbud, går den ikke rundt av seg selv. Etter dagens
treff vil Even klargjøre banen for neste trefning sammen med Lillian. Først raker hun sanden på plass, så valser Even den flat.
— Det er deilig å ha noe å drive med hele dagen.
Prispenger gikk til ny benk
Kai setter pris på innsatsen de gjør for å holde banen i stand. Som så mange andre sosiale tiltak i borettslag og sameier er det avgjørende at beboerne selv tar ansvar for å holde det ved lag.
— Du er avhengig av et par sånne som flyr rundt og ordner, ellers er det verre å holde det gående.
Med prispengene borettslaget fikk fra OBOSbanken da de vant Årets initiativ i 2025, har han allerede kjøpt inn en ekstra benk. Et fint tillegg til uteplassen, som han stadig må utvide for å få plass til det gryende petanquemiljøet mellom blokkene.
— Her sitter vi langt utpå høsten. Det har hendt at jeg har vært her til langt på natt, sier Lillian.
Hun håper prisen borettslaget vant kan tjene som inspirasjon for andre borettslag og sameier.
— Alle skulle bodd her, pleier jeg å si. Bare se åssen det kan bli! •
4. Astri Gudevold har bodd i borettslaget i 59 år, og minnes starten. – Den gangen det bodde barnefamilier over alt.
5. Petanque kan forveksles med boccia, men førstnevne spilles med stålkuler på grus, mens sistnevnte spilles med trekuler på sand.
6. Even Trenum mener selv han er midt-påtreet-god i spillet.
7. Lillian Irene Søndreli var den som foreslo at borettslaget kunne skaffe petanque-bane. Det er blitt en ny sosial arena for henne.
Ulsrud borettslag valgte en løsning som ga beboerne større valgfrihet i det store VVS-prosjektet.
Tekst Henrik Sørlie
Foto
Jan Tore Eriksen
Det går mot slutten av et omfattende VVS-prosjekt i Ulsrud borettslag i Oslo. Siden august har vann- og avløpsrør blitt skiftet ut i 240 boliger og i kjellerne til de 12 blokkene. I tillegg har omtrent halvparten av boligene fått nytt bad. Styreleder Cathrine Karlsen forteller at de ønsket å gi beboerne valgmuligheten.
— Alle bad og sluk ble tatt i 1997/98, men det er mange som har pusset opp etter den tid. Vi fant en løsning der man kunne slippe å rive opp baderommene for å skifte ut rørene. Dermed kan beboerne velge om de ønsker å fornye badet sitt for et tillegg på omtrent 200.000 kroner. Det er jo en svært god pris for et nytt bad, men kanskje unødvendig hvis du nylig har gjort det. Folk har fått valgmuligheten, sier Karlsen.
Rørstamme på kjøkkenet
Bad og kjøkken ligger inntil hverandre, og rørstammen er på kjøkkensiden. Dette er årsaken til at det går an å skifte vann- og avløpsrør uten å rive opp veggen på badet. En mulighet var strømpeløsning på alle avløpsrør, men de ønsket helt ny rørstamme til avløpsrørene. Derimot blir det lagt strømpe i forgreningen til badene som ikke pusses opp.
— Rørene er fra byggeåret 1961, og det er lenger enn forventet levetid. Vi har ikke hatt lekkasjer, men vi ønsker å ligge i forkant. Når lekkasjene kommer, blir det et hasteprosjekt. Da mister du noe av muligheten til å sikre en god prosess, sier styrelederen, som jobber på heltid med styrelederverv. Tidligere har hun vært regionleder i Usbl.
Må ivareta beboerne
Karlsen legger til at førsteprioritet er å ivareta beboerne gjennom hele VVS-prosjektet.
— Bad og kjøkken er to viktige og private rom i en bolig. Det har stor betydning at beboerne blir tatt med i prosessen og får tid til å forberede seg.
Vi valgte OBOS Prosjekt og Monika Skarphagen fordi hun gjorde en god presentasjon. Hun er flink til å snakke med mennesker, lytte og berolige. Det er viktig at en prosjektleder ikke bare kan
det faglige, men også kan ivareta menneskene oppi det. Monika er superbra som prosjektleder, roser styrelederen.
Ligger i forkant
Karlsen får støtte av vaktmester Tor Arne Adamsen, som samarbeider tett med styret. Han har vært vaktmester i borettslaget i 30 år, og han er også beboer.
— Jeg deltar i prosessen slik jeg har gjort siden 1990-tallet. Vi har alltid brukt en uavhengig rådgiver ved større rehabiliteringer. Dette VVS-prosjektet ble på generalforsamlingen enstemmig vedtatt. Det har jeg aldri opplevd på et større prosjekt. Nå er vi snart ferdige, og alt har gått på skinner, forteller vaktmester Adamsen. Han er utdannet rørlegger og ekstra opptatt av VVS og energi. Borettslaget fikk pelletsanlegg allerede i 2010. Det var den gangen man fikk godt med støtte til slike enøktiltak. Blant andre store prosjekter har de rehabilitert tak, fasade og balkonger.
● ← Vaktmester og beboer Tor Arne Adamsen på sitt nyoppussede bad.
● ↑ Omtrent 120 bad blir totalrenovert. Til venstre er forgreningen fra rørstammen på kjøkkenet.
— Vi har gudskjelov hatt styrer som skjønner dette med å ligge i forkant når det gjelder vedlikehold. Vi følger en vedlikeholdsplan. Det gir oss bedre tid til å innhente priser og ha kontroll på utgiftene.
Rimelige bad
Gunstige priser på nytt bad gjorde at Adamsen valgte å slå til. Omtrent 120 av boligene har valgt dette som et tillegg i forbindelse med rørutskiftingen. Grunnpakken inkluderer nytt sluk og membran, standard fliser, nytt klosett, spotter og ny dør.
— Jeg og kona tenkte å pusse opp badet i etterkant, men vi sparer mye på å gjøre det parallelt. Håndverkerne er her likevel, og det gir ekstra gode kvantumsrabatter. Jeg vet om beboere som har brukt 350-400.000 kroner på å pusse opp badet. Gjennom borettslaget koster det omtrent 200.000 for grunnpakken. Jeg og kona har riktignok gjort en del tilvalg. Blant annet har vi valgt marmorliknende fliser og et spyletoalett. Det er ganske kostbart, men som rørlegger fikk jeg gode rabatter, sier vaktmesteren.
Mye å koordinere
Monika Skarphagen i OBOS Prosjekt er prosjektleder på vegne av byggherren. Hun er i tett dia-
log med styret og MPF Entreprenør, der Ilirjan Rrustemaj jobber som anleggsleder. Han forteller at planlegging er prioritet nummer én i slike prosjekter.
— Det er mye koordinering, men dette har vi holdt på med i 25 år, sier Rrustemaj i MPF Entreprenør.
Han sørger for å følge opp underentreprenører, og dem er det mange av: Det er rivere, rørleggere, strømpekjørere, elektrikere, snekkere, malere og mur- og flisleggere.
— Det er ikke alle underentreprenører som alltid leser beskrivelsen, for eksempel om plassering av møbler og valg av fliser. Derfor er det viktig å følge med og følge opp.
Det samme gjør Skarphagen på vegne av byggherren. Hun forteller at det har vært en god prosess i Ulsrud borettslag. Dessuten er det et litt annerledes prosjekt på grunn av kombinasjonen strømpekjøring og ny avløpsstamme.
— Det er ulike meninger om såkalt «relining», altså å føre en strømpe gjennom gamle rør for å slippe full utskifting. Jeg mener det kan være en fornuftig løsning i enkelte tilfeller, men ikke alltid. Mitt råd er å kontakte en uavhengig rådgiver før boligselskapet avgjør hvilken løsning som skal velges, sier Monika Skarphagen i OBOS Prosjekt. •
1. Ulsrud borettslag ble stiftet i 1960 og består av 240 boliger.
2. Prosjektleder Monika Skarphagen i OBOS Prosjekt.
3. Fra venstre: Tor Arne Adamsen, Monika Skarphagen, Cathrine Karlsen og Ilirjan Rrustemaj.
4. Ny rørstamme på kjøkkensiden med forgrening til badet.
Relining går ut på at rørsystemet rehabiliteres fra innsiden. Rørene renses og tørkes før rørene «fôres». Det kan foregå ved at en strømpe, mettet med flytende epoxy, plasseres i røret før den presses mot innsiden av røret og herdes. Relining kan ikke utføres på vannrør med smådimensjoner.
Argumenter for
→ Kan være et godt alternativ dersom det kun er avløpsrørene det må gjøres noe med.
→ Man unngår tidkrevende rivningsarbeid fordi rørene utbedres fra innsiden. Det blir lite støy og støv, og perioden uten vann og avløp er kort.
→ Som regel ikke søknadspliktig, så lenge brann- og lydkonstruksjoner ikke brytes.
→ Kan være en fordel hvis mange har nyoppussede bad. Disse blir ikke berørt om visse forutsetninger er oppfylt, deriblant at avløpet er skiftet fra sluk helt ut til fallende stamme.
→ Et godt alternativ for bunn- og uttrekksledninger, da man ikke trenger å åpne kjellergulv eller grave opp store deler av uteområdet, samt for overvann og taknedløp.
Argumenter mot
→ Lite hensiktsmessig dersom vannrør og sluk og/eller tettesjikt må oppgraderes i nærmeste framtid.
→ Originale sluk uten klemring for membran vil fortsatt være en lekkasjerisiko, da tettesjikt for våtrommet ikke kan etableres i henhold til dagens krav for utførelse.
→ Kostnaden ved å bytte vann, avløp og sluk inkludert tettesjikt hver for seg blir totalt høyere når arbeidet fordeles over lengre tid/flere prosjekter.
→ Tekniske og estetiske løsninger kan blir dårligere ved å bytte vann, avløp og sluk inkludert tettesjikt hver for seg – energibesparende oppgraderinger av anlegget blir vanskeligere å gjennomføre.
→ Deler av avløpsrørene kan måtte skiftes ut i tillegg til reliningen, for eksempel hvis det er skader på rørene, eller dimensjonen er for liten til at den kan relines.
→ Dersom man har dårlig kapasitet i rørene, eller problemer med motfall, vil ikke relining løse disse problemene.
Kilde: Prosjektleder Monika Skarphagen i OBOS Prosjekt
Utemiljø Fellesskap
Styreleder i Skullerud Torg sameie har knekt koden og skapt et trygt og inkluderende uterom.
Tekst Martin Bergesen
Foto
Jan Tore Eriksen
Det hender de sier «jeg får ikke hjulpet til, jeg kan ikke engang bøye meg.»
Hver gang det er dugnadstid i Skullerud
Torg sameie, rekrutterer styreleder Anne Kråbøl Zahl bredt, også blant dem som ikke føler de kan bidra. Hun tror det skaper et bedre miljø, både under dugnaden og i sameiet ellers. Når de sier at det blir vanskelig, har hun gjerne svaret klart.
— «Men du er jo ganske så god til å skravle!» forteller hun.
Selv om det er viktig å investere i gode redskaper, tror hun det er vel så viktig å investere i folka.
— Når du står og klipper hekk, og så kommer det en med rullator og forstyrrer deg, så skaper
det stemning. Det er viktig å kunne bidra i sitt eget nærmiljø.
Uteområdet kan være mye mer enn en grønn flekk. Det er her naboer møtes og sosiale bånd dannes. Det er gjerne her man får vist litt engasjement for stedet man bor. Men om uteområdet skal nå det potensialet, kreves det at noen tar litt tak.
Dugnad på ny måte — «Kan du lede grøntgruppa?» Det er jo sånn det starter, forteller Zahl.
Da styrelederen var nyinnflyttet i Skullerud Torg sameie og meldte sin interesse for å bidra til finere uteområder, ballet det kjapt på seg. Nå står
Fakta
Oppgradere ute?
Som forvaltet av OBOS får dere 15 prosent rabatt på produkter og kostnadsfri rådgivning hos LOG.
Mer info på log.no/obos
hun midt på plassen, styreleder på andre året, med rive i hånda og et knippe beboere rundt seg. Vi er på en av årets fem dugnader, et av de viktigste grepene hun har gjort for å skape liv i fellesområdene.
— Da vi dro i gang hadde det ikke vært dugnad her på mange år. Det bor både barn, voksne og eldre i sameiet, og da synes jeg det er viktig at vi har en møteplass som passer alle, sier hun.
I stedet for den ene store dugnaden, gjennomfører Zahl flere små gjennom året. Hun ser at stadig flere trekkes ut i fellesområdene. En mini-dugnad unnagjort på tre kvarter munner gjerne ut i skravling og kaffe. Samtidig har noen kanskje med kake eller vafler.
— Du kan komme ut selv om du ikke kan bidra med arbeid, og det kan godt stå tre folk og bare skravle. Jeg gleder meg over at vi kan være rause med hverandre og at det er plass til alle. Vi ser at ungene også lærer av å se på. Noen foreldre har kjøpt en liten rive eller spade, så barna også føler at de får lov til å delta, sier Zahl.
Plass til både spill og prat
Mens å senke den sosiale terskelen er viktig, er den fysiske utformingen av uteområdet også en avgjørende faktor i hvem som tar det i bruk. Selv
om de ligger tett på Skullerud T-bane og torget, tror hun sameiet likevel har noen fordeler der.
— Dette er en rolig sone, en indre hage med gjerder og bygninger rundt, som ligger skjermet fra trafikken, sier Zahl.
I forbindelse med en OBOS-konkurranse vant sameiet nylig et piknikbord fra LOG med sjakk og ludo i bordplaten.
— Det var veldig stas for oss å få det bordet. Det er kjempegøy, vi har kjøpt inn brikker til både sjakk og ludo, sier hun.
Mer enn bare krav
Ifølge Johanne Stokke, prosjekt- og byggeleder for utemiljø i OBOS, er det nettopp denne typen grep som bidrar til et godt miljø i boligselskaper.
— Om du lykkes i å tilby noe til alle, da har du kommet langt, sier Stokke.
Hun mener nøkkelen til et godt uteområde er å skape steder både for å trekke seg tilbake og slappe av, for å være sosial, leke og være i aktivitet.
— Når vi tenker universell utforming, tenker mange at adkomsten skal være enkel og at det skal være trinnfritt. Det finnes mange krav og forskrifter som skal sikre minimumskravene, men gode uteområder handler om mer enn tekniske krav og tilgjengelighet. Det er viktig at ute -
● ← Dugnaden får Ludobrikkene fram igjen. Sesongåpningen var rett over påsken, da solen nådde bordet.
● ↖ Anne Kråbøl Zahl spiller ikke så mye sjakk eller ludo selv. Styrelederen tyr gjerne til plantene, men da benkene kom var det gøy å prøve.
● ↑ Blerina Gashi har nylig flyttet inn, og deltar på sin første dugnad. Hun har også med kake og blir kjapt tatt inn i varmen.
områdene oppleves trygge, inviterende og gode å oppholde seg i over tid, sier hun.
Ifølge Stokke kan det oppnås på flere måter, for eksempel ved hjelp av vegetasjon eller skjerming for vind og støy. Samtidig er det viktig at området er pent og ryddig, noe teamleder Jeanette Hoelsæther i LOG Utemiljø sier seg enig i.
— Målet er å skape møteplasser hvor mennesker naturlig samles, enten det er barn som spiller, naboer som møtes eller familier som oppholder seg ute over tid.
Ifølge Hoelsæther er det denne tankegangen som har påvirket designet av piknikbenken.
— Benken kombinerer sitteplasser med aktivitet, og gir uteområdet en tydelig sosial funksjon. Den senker terskelen for bruk, skaper spontane møter mellom naboer og bidrar til et mer levende og inkluderende bomiljø, sier hun.
Der små øyeblikk oppstår Etter at sameiet plasserte den nye benken de vant ved husken og lekeplassen, ser styrelederen stadig folk som setter seg ned der for en prat, eller forbipasserende som tar seg en pust i bakken. Bursdager og barnehagebesøk ser hun også en del av.
— Det er disse små tingene som er betydningsfulle, og det får vi veldig positive tilbakemeldinger på, sier Zahl.
Når mini-dugnaden nærmer seg slutten, er noen av de eldre beboerne samlet rundt ludobrettet. Diskusjonen går om moderne leilighetsvinduer, og hvor unikt upraktiske de er når de skal vaskes. Et rolig lite nabomøte, av typen Zahl ser mye av her ute nå.
— Det er menneskene som bor her som skaper miljøet, avslutter styrelederen. •
● ↖ Anne Kråbøl Zahl er utdannet blomsterdekoratør.
● ↑ Johanne Stokke i OBOS er opptatt av hvordan uteområder kan skape trivsel og gjøre bomiljøene bedre rustet for framtiden. Foto: Hampus Lundgren
●
↑ Jeanette Hoelsæther, teamleder i LOG Utemiljø.
Tips!
❶ Se uteområdet i sammenheng med tilbudene i nærområdet. Om du skal etablere lekeplass, og det allerede finnes en naturlekeplass med sand 20 meter fra blokka, er det lurt at nyetableringen tilbyr noe annet.
❷ Universell utforming er viktig. Det bør være trinnfritt og enkel adkomst, så alle kan ta uteområdet i bruk. Husk at underlaget også skal fungere for rullestolbrukere og andre med fremkommelighetsbehov.
❸ Tenk litt ekstra på de eldre i utformingen av områdene. Tenk aktivt på hva som får eldre ut, som gode sitteplasser nær aktivitetssoner. Små grep kan bidra til mindre ensomhet og bedre folkehelse.
❹ Tenk på å skaffe skjerming for vind og støy, for eksempel gjennom beplantning. Du kan også bygge tak over sitteplasser for å få dem i le og utvide sesongen på den måten.
❺ Både plassering og materialvalg er viktig. En benk i granitt er kald store deler av året, så da er tre kanskje bedre.
Kilde: Johanne Stokke, prosjekt- og byggeleder for utemiljø i OBOS
Tenk om prosessen var like gjennomtenkt som stedet
Vi vet at det er mye å ta hensyn til i et utemiljøprosjekt. Gjennomførbarhet, fremdriftsplan, sesong og samordning. Mange beslutninger og ofte stramme tidsrammer. Derfor er vår rolle enkel: En trygg og erfaren partner som gjør prosessen smidig og effektiv. Gjennom flere tiår har vi i Weland utviklet vedlikeholdsfrie produkter for utemiljøer, der funksjon, fleksibilitet og lang levetid er en naturlig del av helheten.
Med Weland får du helheten hos én leverandør – slik at du kan fokusere på prosjektet. Oppdag vårt brede utvalg på weland.no
Morten Tjeldflåt ble styreleder for ett år siden. Hvordan har det første året vært?
Tekst Henrik Sørlie Foto Marie von Krogh
Da 58-åringen ble nominert som nytt styremedlem i boligsameiet Grasholmbryggå i Stavanger i fjor, sa han ja til å stille. Det endte med at han ble styreleder.
— Jeg har erfaring fra et idrettslag og et nystartet firma, men har aldri drevet med styrearbeid i et boligsameie, forteller Tjeldflåt.
Sameiet ligger idyllisk plassert på øya Grasholmen nordøst for Stavanger sentrum. Det sto ferdig på starten av 1990-tallet med 82 boliger og et underjordisk garasjeanlegg. I tillegg er et stort bryggeanlegg en del av sameiet.
— Jeg synes det er det fineste boligsameiet i Stavanger, men det er mye som skal driftes og vedlikeholdes.
— Hvordan tok du tak i oppgavene som nyvalgt leder?
— Det første vi gjorde var å ha et møte med det forrige styret. Deretter bestemte vi prioriteringen for det neste styreåret, og vi fordelte roller og ansvar. Jeg har erfart at en styreleder må evne å delegere. Alternativt blir du sittende med alt selv, og det er ikke bra. Vi er fire i styret, og det er høy kompetanse.
— Hvilke oppgaver var sentrale den første tiden?
— Vi bestilte vask av bygningene, som lenge hadde vært etterspurt av beboerne. Dessuten jobbet vi for å skaffe en helhetlig vedlikeholdsplan.
Det har vært snakket om dette i mange år, men det er ikke blitt gjort. Styret ba om pristilbud fra tre firmaer, og etter to-tre måneder var planen klar. Det var ikke så vanskelig. Nå har vi en helt annen oversikt over vedlikehold for de neste 25 årene.
— Hvilke oppgaver har tatt særlig mye tid?
— Det har vært tidkrevende med en kommunal bolig der det var mye problemer. Styret ønsket utkastelse, men slike prosesser er kompliserte og tar tid. Det tok omtrent et halvt år og mye korrespondanse. Av andre oppgaver har det tatt tid å få oversikt over alle leverandøravtaler. Disse lå i diverse ringpermer, men nå har vi samlet alt digitalt på Styrerommet. På den måten blir det enklere å overta for nye styrer, sier Tjeldflåt.
— Hvordan synes du det første styreåret har vært?
— Jeg synes det har gått bra. De første ukene var det mye jobb, men deretter har jeg kanskje brukt to-tre timer per uke. Og hvis styret trenger hjelp, får vi rådgiveren til å peke oss i riktig retning. Iblant er jeg både vaktmester og klagemur for beboerne, men det går greit. Du kan trygt si at jeg ikke tok vervet på grunn av pengene, men fordi jeg har lyst til å påvirke utviklingen av sameiet. Målet er at det skal bli like fint som da det var nytt, avslutter styreleder Morten Tjeldflåt i Grasholmbryggå.
Se opptak av webinarer gratis på obos.no/ webinar ● → Styret har ansvar for drift og vedlikehold av bryggeanlegget i sameiet Grasholmbryggå. Samtlige boliger disponerer en båtplass. Det er 250 meter brygge og 100 meter med bølgebrytere. →
Tips
Kurs
Se kommende kurs på obos.no/kurs
Tips
❶
Engasjement og sunn fornuft er viktige egenskaper. Som styreleder må du involvere hele styret, kartlegge kompetanse og interesser, sikre at alle saker behandles og besluttes i fellesskap, og fordele oppgaver.
❷
Sett deg godt inn i styrets oppgaver og boligselskapet. Snakk med tidligere styreleder, og delta på oppstartmøte med rådgiveren i OBOS for å få innsikt, trygghet og en god start i rollen som styreleder.
❸
Bruk Styrerommet aktivt for å organisere styrets arbeid, lagre dokumenter og historikk, og få oversikt. Se gratis opplæringsvideoer og tidligere webinarer på Styrerommet og obos.no/webinar.
❹
Skaff deg oversikt over økonomi, planer, prosjekter, avtaler og leverandører. OBOS har framforhandlet rabattavtaler med mange leverandører, noe som kan gi boligselskapet gode besparelser. Se side 45-46.
❺
Sett tydelige mål for styrets arbeid, lag en plan for styremøter og prioriterte oppgaver. Sørg for god kommunikasjon med beboerne ved å bruke Vibbo og andre tilgjengelige digitale verktøy.
❻
Kontakt rådgiver ved usikkerhet eller behov for hjelp. Finn også maler og retningslinjer for styrearbeid i Styrerommet under «Filer og dokumenter». Øk kompetansen gjennom kurs og webinarer.
Kurs for nye og erfarne
OBOS arrangerer kurs om styrearbeid for både nybegynneren og den mer erfarne. Disse kursene ledes av rådgiver Sven-Robby Dierkes, som applauderer innsatsen til styret i Grasholmbryggå.
— Det høres ut som Tjeldflåt og resten av styret har gjort en god og grundig innsats. Det er en viktig del av styrearbeidet å skaffe oversikt over leverandøravtaler og vedlikeholdsbehov, sier Dierkes.
— Hva er det særlig styrene lurer på når du holder kurs?
— Det er svært varierende, men en gjenganger er om de må offentliggjøre styreprotokollene. Mitt svar er nei, det bør man ikke gjøre av personvernhensyn. Men en beboer har rett til innsyn hvis saken angår vedkommende.
— Er det noe styrer generelt bør vektlegge mer enn de gjør?
— Jeg tror kommunikasjon med beboerne kan forbedres i mange boligselskap. Fordel ansvarsområdene og avklar hvem som skal besvare hva. Prøv å besvare henvendelser så raskt som mulig. Hvis man ikke har et umiddelbart svar, kan man skrive at henvendelsen er mottatt og at man kommer tilbake. Som alltid anbefaler vi
å bruke Vibbo aktivt. Det bidrar til at styret får færre direktehenvendelser. Husk at de som ikke har akseptert digital kommunikasjon må få den samme informasjonen. Ett tiltak kan være å holde «åpent styrerom» noen ganger i året, slik at folk kan komme innom.
Kurs om styrearbeid arrangeres både før og etter sommeren. Kursansvarlig Laila Grymyr forteller at dette er blant de mest populære kursene i kompetanseprogrammet til OBOS.
— Det skal ikke være skummelt å sitte i et styre. Husk at du har et støtteapparat i OBOS. Benytt rådgiver hvis du trenger hjelp og råd. Delta på kurs og webinar hvis du ønsker å lære mer, anbefaler Grymyr.
— Hvilke kurs er mest populære?
— Styrearbeid for nybegynneren, men også kurset for de mer erfarne, er ekstra populære. Det samme gjelder for kurs om HMS-arbeid. For nye kan det være aktuelt med gratiswebinar om Styrerommet og Vibbo. Kunnskap om disse verktøyene gjør styrehverdagen enklere.
I tillegg har vi et populært seminar på høsten som kalles Styre & stell. Det arrangeres i alle regioner. Tidlig påmelding gir lavere pris, tipser Laila Grymyr. •
● ↖ I fjor fikk fasadene i Grasholmbryggå en etterlengtet vask.
● ↑ Laila Grymyr, kursansvarlig i OBOS.
● ↑ Sven-Robby Dierkes, rådgiver i OBOS Eiendomsforvaltning.
Styreleder, 28 år
Sameiet Valentinlyst Garden (63 seksjoner)
Trondheim
Svar: — Ikke vær redd for å spørre. Prat med tidligere styremedlemmer, rådgiveren i OBOS og leverandører dere har avtale med. Jeg var 23 år da jeg ble styreleder. Jeg hadde ingen erfaring, men jeg var motivert og nysgjerrig. Jeg så på styrevervet som en investering i egen bolig. — I starten bør man bruke tid på å forstå økonomien. Hva går pengene til, og hvor er det mulig å spare? Vi har hatt god erfaring med å forhandle ned priser på forsikring og lån, teste alternative leverandører og gjennomføre enkelte vedlikeholdsoppgaver selv på dugnad. For oss har dette gitt store besparelser. — Vi har lært at man bør samle all kommunikasjon med beboerne i én kanal. Det ble mange telefoner, sms og mailer sendt direkte til ulike styremedlemmer. Da er det lett for at arbeidsmengden blir skjevt fordelt i styret, og det er vanskeligere å holde oversikt over historikken. Hvis jeg får sms til min private mobil, ber jeg ofte beboeren om å benytte Vibbo i stedet.
Styreleder, 62 år
Sameiet Bølgen Atrium (34 seksjoner) Ålesund
Styreleder, 71 år
Furnesvegen borettslag (14 andeler)
Hamar
Svar: — Sett deg inn i Styrerommet og ta det aktivt i bruk. Det gir utrolig bra hjelp til å håndtere økonomi, HMS og styremøter. Styret skiftet til OBOS for å få bedre digitale tjenester, og Styrerommet forenkler hverdagen.
— Vi bruker Vibbo som informasjonskanal til beboerne, og vi ber om at alle henvendelser til styret sendes gjennom Vibbo. Da er det enklere å holde oversikt, og det er også en fordel for framtidige styrer. Hos oss har 33 av 34 samtykket til digital kommunikasjon.
— Jeg har ikke så mye erfaring med OBOS-kurs og webinarer, men jeg har deltatt på seminaret Styre & stell. Det synes jeg var bra, og jeg deltar gjerne igjen.
— Det er ikke styrets jobb å være vaktmester for å spare penger for alle de andre. Hvis styret skal ta på seg slike oppgaver, synes jeg det bør reflekteres i honoraret. Det er mye utleie i sameiet vårt, og vi har ingen dugnader. I stedet leier vi inn tjenester ved behov, og vi har avtale med vaktmesterselskap.
Svar: — Sørg for jevnlig vedlikehold for å være i forkant. Vi har vedlikeholdsplan og oversikt over hva som er gjort og hva som må gjøres.
— Husk at beboerne også kan bidra. Gi positive tilbakemeldinger til noen som gjør en innsats for fellesskapet. Vi har en pensjonist som liker å gjøre praktiske ting i borettslaget, og han får en kurv med spekemat til jul.
— Lag god stemning på styremøtene. Server gjerne kaffe og kaker eller lignende. Jeg synes det er viktig å rose folk som har gjort en innsats, og jeg oppfordrer til å stille spørsmål hvis man lurer på noe. Det skrives referat fra møtene, og dette legges i Styrerommet. Dermed blir det enklere for alle å vite hva som er gjort.
— Hos oss er varamedlemmene med på styremøtene. De blir kjent med styrearbeid, og det kan bli lettere å ta på seg styreverv senere. Vi har tre varamedlemmer, og de kommer med innspill. De får ikke styrehonorar, men kaffe.
Anne-Kristine Kronborg Kunsthistoriker med bolig- og byhistorie som spesialitet.
Etter krigen vokste nye boligområder fram med «boliger i park» som slagord, med grønne omgivelser mellom husene. Men hvordan ble uterommene egentlig utformet i praksis?
i1940 skrev arkitekt Erik Rolfsen i tidsskriftet Byggekunst at det var behov for en ny by. Han beskrev den slik: «Hygieniske arbeidsplasser, boliger i parker. Sunnhet. Trivsel. Naturen som ramme om og grunnlag for liv og virke.» I 1947 ble Rolfsen byplansjef i Oslo og deretter gikk det slag i slag. I 1948 ble landkommunen Aker innlemmet i Oslo, og i 1950 ble det laget en ambisiøs generalplan for byen. Byggingen av den nye byen kunne begynne.
Nye boligstrøk grodde frem, som på Lambertseter, Oppsal, Årvoll og Kalbakken. De var formet av de nye idealene, med frittliggende blokker og god plass mellom husene. Det naturlige terrenget og vegetasjonen ble i stor grad bevart. Ikke bare fordi det var fint, men også fordi det var enklere og billigere å tilpasse bebyggelsen etter naturen enn omvendt.
Blomster og blokker
Men hva med uterommene mellom blokkene? Etter at anleggsmaskinene og bygningsarbeidene hadde gjort jobben sin, så det ikke akkurat parkmessig ut. Det fantes ikke tid og penger til opparbeiding av grøntarealene, og det ble opp til
På Lambertseter, byens første drabantby, ble det mye grønt, men også stadig flere biler. Å skape trygge uterom for myke trafikanter ble en viktig oppgave
Fra byggeplass til hage. Det ble pent og pyntelig i Marmorberget borettslag, takket være beboernes og vaktmesterens innsats.
borettslagene selv å gjøre det grønt og pent rundt husene. I Flaen borettslag på Kalbakken stakk beboerne like gjerne til skogs og hentet seg jord og busker og plantet på dugnad. Vaktmestrene la også ned mye arbeid i hageanleggene. OBOS ansatte en egen gartnerkonsulent allerede i 1950. Helt til han gikk av med pensjon i 1987 veiledet Olav Ødegård borettslagene og ledet utomhusplanleggingen i OBOS, og han mottok Norges Vels medalje for sin innsats for byen og blomstene.
Blokkhagene måtte være enkle; gressplen, hardføre busker og blomsterbed med robuste planter langs husveggene. Pent ble det likevel, og i 1959 var Marmorberget borettslag på Lambertseter blant vinnerne i en hagekonkurranse som Landbrukets Jubileumsutstilling og Arbeiderbladet arrangerte. «Anlegget er som et blomstrende smil langs bolig-
blokkene», mente juryen. Andre borettslag fikk diplomer og rosende omtale. «De som strever for å gjøre det vakkert rundt boligblokkene fortjener en honnør. De er faktisk med på å pynte opp byen», konkluderte Arbeiderbladet.
Gressplenperioden
Salget av gressfrø må ha gått strykende gjennom de neste par tiårene, for store gressplener ble etter hvert et karakteristisk trekk ved de nye boligstrøkene. Den nye byen skulle jo bli grønn, åpen og luftig. Og det ble den. Noen mente det kunne bli litt for mye av det gode og at uteområdene ble kjedelige og ødslige. På 1970-tallet ble derfor trær innført som et forskjønnende og miljøskapende element.
Da Furuset ble planlagt var landskapsarkitekter en del av teamet, og de utarbeidet et ambisiøst treprogram for
drabantbyen. Hvert borettslag fikk for eksempel sitt eget treslag. Flere etablerte borettslag satte også i gang treplanting, for eksempel Haugerud borettslag som plantet 200 bjerketrær i 1975. «Plant et tre!» lød oppfordringen i 1977. Det var treets år, og over hele landet gikk privatpersoner, foreninger og boligselskaper i gang med å plante trær. I Oslo var det flere borettslag som tok oppfordringen, blant annet Ammerudlia borettslag som plantet 1100 trær og 2500 busker, og Stubberudlia borettslag på Trosterud som fikk to tusen trær i bakken.
Biler og barn
Det var god plass i den nye byen, men det ble kamp om plassen likevel. Særlig mellom bilene og barna. Resultatet ble at begge ble tilgodesett; bilen med garasjer og barna med lekeplasser. Målet var trygghet og fredelig sameksistens. →
● → Uterommene skulle
være pene, lettstelte og hardføre. Store gressplener, trær og busker og blomsterbed ble kjennetegnet på de nye borettslagshagene. Her fra Kalbakken.
På syttitallet sto bomiljø i fokus, og på Romsås fikk barna lekeskulpturer i tidstypiske former og farger.
→ I 1963 kom Oslo kommune med nye krav om lekeplasser i boligområdene, og etter hvert kom også Husbanken på banen og finansierte uteanleggene, både lekeplassene og garasjene. Det skapte ny giv i utomhusplanlegging, og ingen steder var man mer ambisiøse enn i Haugenstua borettslag.
Utomhusplanen for Haugenstua ble utarbeidet i 1968 av arkitekt Gynt Krag, og hun la ikke bånd på seg. Planen omfattet lekeplasser for ulike aldersgrupper, inkludert en bemannet byggelekeplass. Videre tegnet hun inn ballfelt, tennisbane, svømmebasseng, skibakke, dyregård for smådyr, bilverksted med kjørebukk og smøregrav og parsellhager.
Gynt Krag var en toneangivende fagperson, og planen fikk mye oppmerksomhet som en nyskapning innen uteromsplanleggingen. Selv om det meste forble på papiret.
Bønder i byen
For det ble verken svømmebasseng eller hønsehus på Haugenstua. Men borettslaget ble det første i landet til å opparbeide parsellhager. 1970-tallets natur- og miljøengasjement omfattet også selvdyrking, og kjøkkenhager var i skuddet. «Stadig flere av oss erfarer at kjøkkenhagen gir trivsel og glede i tillegg til maten den skaffer oss», skrev tidsskriftet Norsk hagetidend i 1975. «Og det er ikke lenger bare de som kan dyrke grønnsaker i egen hage, som får oppleve kjøkkenhagegleden. På grunn av økende respekt og forståelse for alt som gror, har det i dagens samfunn vokst fram stor interesse for dyrking av matnyttige vekster.»
På Haugenstua viste beboerne at det gikk an å dyrke både mat og felles-
skap i drabantbyen, og kjøkkenhagene fikk oppslag i både aviser og fagtidsskrifter. «De dyrker sine poteter selv», skrev Akers Avis Groruddalen i august 1978, og kunne rapportere at de urbane jordbrukerne høstet store avlinger poteter, gulrøtter, kål, sukkererter, løk og bær på sine sytti kvadratmeter store jordstykker. Og da Arbeiderbladet tok turen kunne man lese at: «Parsellhagene på Haugenstua strutter av modne vekster og grønn velvære mellom blokkene».
Boliger i park
Den nye byen ble grønn og frodig. I dag har trærne vokst seg store, det blom-
strer fortsatt langs husveggene og dyrking er i skuddet igjen. I begynnelsen ble det kanskje mer boliger i natur eller boliger med gress rundt enn boliger i park. Men gjennom de siste par tiårene har utviklingen gått i retning av mer landskapsarkitektur og mer park. Romsås er et godt eksempel. Under utbyggingen på 1970-tallet ble det lagt stor vekt på å beholde uberørt natur i drabantbyen. I dag, derimot, har Romsås fått en parkmessig opparbeidet badeplass i sin midte.
Og på Furuset har de store gressflatene blitt «redesignet» til Verdensparken. •
Helhetlige løsninger for vakre og funksjonelle fellesområder
Et uteområde beboerne trives i
Et vellykket uteområde handler om mer enn bare estetikk. Guthorm Hoff AS hjelper borettslag med helhetlige løsninger som kombinerer funksjon, trivsel og varig kvalitet.
Vi utfører alt fra drenering og grunnarbeid til helrenovering av uteområder med beplantning, blomster, gangveier og hyggelige møteplasser for beboerne. Resultatet er vakre og trygge omgivelser som øker både bokvalitet og verdi.
Med erfaring siden 1976 leverer vi kostnadseffektive løsninger tilpasset hvert enkelt borettslag.
Kontakt oss for en hyggelig prat om deres uteområde
OBOS Prosjekt gir styret full oversikt, fra kartlegging og planlegging, til gjennomføring og ferdigstillelse. obosprosjekt.no
Når lys blir glemt. Fra utdatert til moderne anlegg i Fossheim borettslag.
● ↑ De gamle lampene krevde mye vedlikehold og var lite effektive. De nye gir mer behagelig lys og bruker mindre energi. Flere av de nye lampene er også utstyrt med batterifunksjon ved strømbrudd.
imange boligselskaper havner belysning i fellesarealene først på dagsorden når den begynner å skape problemer.
— Tak, fasader, rør og ventilasjon er godt etablerte punkter på agendaen. Lys tar vi for gitt. Det bare fungerer, helt til det ikke gjør det, sier Audun Morgestad, daglig leder i Lightmakers.
I Fossheim borettslag i Oslo var anlegget utdatert, krevde mye oppfølging fra styret og opplevdes ikke lenger som godt nok.
— Vi hadde et ønske om bedre lysforhold, økt sikkerhet og redusert vedlikeholdsbehov, sier Nora Løvås, styremedlem i Fossheim borettslag.
Svakheter i anlegget Lightmakers tok en gjennomgang av anlegget. Det ble raskt avdekket flere svakheter, blant annet hadde anlegget høyt energiforbruk og dårlig lyskvalitet.
— Det var heller ikke installert nødlys i oppganger og fellesrom ved strømbrudd. Når man i tillegg er avhengig av løsninger som krever hyppige lyspæreskift, blir både kostnadsbildet og driften lite forutsigbar for styret, sier Morgestad. Flere eldre lyskilder er dessuten vanskeligere å skaffe enn før, og når anlegg først feiler, skjer det sjelden når det passer.
● ↑ Audun Morgestad, daglig leder i Lightmakers.
●
↑ Nora Løvås er fornøyd med at lysene nå har sensor med korridorfunksjon, slik at lampene dimmer opp og ned når de registrerer bevegelse.
— Det handler ikke lenger om man må gjøre noe, men om når og hvordan oppgraderingen bør gjennomføres, sier Morgestad.
Gjennomtenkte valg
Når man investerer i tekniske oppgraderinger, er det sjelden én enkelt faktor som avgjør. Risiko, drift og aktuelle tiltak bør vurderes i sammenheng, med beboernes bokvalitet som premiss.
— Vi la særlig vekt på økonomi, driftssikkerhet og framtidige vedlikeholdskostnader. Kartleggingen gjorde det lettere å se hvilke behov som skulle dekkes, og hvilke grep som ville gi størst effekt i hverdagen, sier Løvås.
Morgestad peker på at det er særlig nyttig å avklare bruken av fellesarealene tidlig. Lys er ikke bare «på» eller «av», men skal dekke ulike behov i inngangspartier, oppganger, parkeringsanlegg og boder.
— Det handler om hvilken funksjon lyset skal ha og hvordan fellesarealene oppleves av dem som bor der, sier han.
Gevinster i hverdagen
Etter oppgraderingen opplevde Fossheim borettslag konkrete forbedringer, både teknisk og i hverdagen.
— Vi har fått bedre belysning og opplever økt trygghet i fellesområdene. Ved å gå over til armaturer med integrerte sensorer blir lyset brukt når det faktisk trengs, og ikke hele døgnet. Det har gjort anlegget mer driftssikkert og samtidig redusert både energibruk og vedlikeholdsbehov, sier Løvås. Morgestad forteller at mange styrer vet at noe bør gjøres med belysningen, men er usikre på hvor de skal starte.
— En innledende gjennomgang kan bidra til å gi oversikten styret trenger, sier Morgestad. •
Fakta
OBOS-avtalen
Få gratis befaring og rådgivning hos Lightmakers, inkludert gjennomgang av anlegget. Avtalen gir rabatt på produkter som kan bidra til lavere kostnader og redusert vedlikeholdsbehov
Se lightmakers.no/ obos
Takarealer forutsetter et visst tilsyn, spesielt med sluk og andre gjennomføringer. Å kontrollere takets tilstand med jevnlige inspeksjoner og vedlikehold er en svært rimelig og god forsikring mot uforutsette overraskelser.
Et tøffere klima med mer ekstremvær og større nedbørsmengder vil kunne resultere i store belasninger på taket ditt. Her kan du som huseier være i forkant, og sørge for at taket er best mulig rustet for å tåle klimaendringene.
PROTAN tilbyr sjekk av taket med skriftlig rapport om hvordan tilstanden er på taket ditt, samt oversikt over hva som bør utbedres og hva som bør gjøres av vedlikeholdsarbeid.
Les mer på våre nettsider: www.protan.no/takforvaltning
Kontakt oss for en takprat:
Terje: 907 40 424
Ove: 991 29 531
e-post: takforvaltning@protan.no
Små jobber, store muligheter. Oppgavene styret sitter på kan gi ungdom en viktig start i arbeidslivet.
Det blir stadig vanskeligere for unge å få sin første jobb. Jobbene er færre enn før og konkurransen er større. Samtidig finnes det mange oppgaver som ikke alltid blir prioritert i borettslag og sameier, men som kan være godt egnet for denne målgruppen. Zahra Mahmood (18) og Elise Aspen Ellingstad (18) har fått arbeidserfaring gjennom OBOS Ung.
— Vi vil jobbe og tjene egne penger, men uten erfaring er det vanskelig å få muligheten. OBOS Ung har gitt oss et viktig første steg, sier Mahmood.
OBOS Ung gir ungdom korte og konkrete oppdrag, blant annet i borettslag og sameier. Jobbene blir lagt ut digitalt, og ungdommene melder selv interesse. Ordningen er enkel å bruke og krever lite administrasjon for styrene.
Gode erfaringer i borettslag
Daglig leder i Oppsal Vaktmestersentral, Martin Aulie, har brukt OBOS Ung i flere borettslag han har ansvar for.
— Ungdommene som har jobbet hos oss har vært pålitelige og gjort en skikkelig jobb. De møter opp til avtalt tid og tar ansvar for oppgavene, sier Aulie.
Oppdragene har blant annet handlet om snømåking av fellesarealer og enkle vedlikeholdsoppgaver i trappeoppganger.
— Det dukker ofte opp små oppgaver etter klokka tre. Da er det veldig nyttig å kunne bruke ungdom som ønsker å jobbe, sier han.
Mestring og motivasjon
OBOS Ung er en del av OBOS sitt samfunnsoppdrag og ledes av Bjørnar Tretterud. Han mener borettslag og sameier er en viktig arena for å gi flere unge arbeidserfaring.
— Her finnes det mange oppgaver som betyr lite hver for seg, men mye for ungdom som trenger erfaring. Det er en løsning som gir verdi for begge parter, sier Tretterud.
Pågangen fra ungdom er stor, og det er langt flere som ønsker oppdrag enn det som finnes tilgjengelig. Nettopp derfor ønsker OBOS Ung å få med flere borettslag og sameier framover.
— Det føles bra å bli vist tillit og få betalt for egen innsats. Det gir motivasjon til å søke flere jobber senere, sier Ellingstad (18). •
Fakta
Meld interesse
Har dere enkle oppgaver som lar vente på seg?
Ta kontakt med bjornar.tretterud@ obos.no
Med snart 40 års erfaring og markedsledende ekspertise innen balkongløsninger, tilbyr Balco trygghet, bærekraft og økt bokvalitet – fra første skisse til godkjent ferdigbefaring.
Ta kontakt – vi hjelper deg i gang.
Les mer på www.balco.no
Kunstig intelligens
av kranglete beboere. Det kan skape usikkerhet og merarbeid for styrene.
Tekst Henrik Sørlie
Illustrasjon
Nicole Kamenovic
Korrespondansen mellom beboere og styret har fått en ny faktor med kunstig intelligens.
Noen styrer har allerede opplevd å få omfattende klager med «juridiske» krav fra beboere som har brukt KI. Klagene kan framstå som solide ved første øyekast, men viser seg å være mangelfulle eller direkte feil.
Juridisk direktør i OBOS, Terje Sjøvold, forteller at de begynner å se mer av slike saker.
— Det er tydelig at ChatGPT brukes som advokat av noen beboere. Det hele kan se plausibelt ut, men du ser at det bare er tull når du graver i det, sier Sjøvold.
Han råder styret til ikke å bli vippet av pinnen når de får en omfattende klage. Pust med magen og vurder om du skal søke bistand hos rådgiver eller advokat. Han forteller at OBOS bruker kunstig intelligens som verktøy i saksbehandlingen. Det gjelder både rådgivere og advokater. OBOS bruker Microsoft Copilot, og denne er matet med relevant info om juss og forvaltning. Det bidrar til at svarene blir mer presise enn fra andre KI-modeller.
— Det er en fordel for boligselskapene at vi benytter KI, for da bruker vi færre timer på å behandle en sak. Samtidig må vi kvalitetssikre alt fra KI. Man kan ikke stole på KI som juridisk rådgiver, understreker Sjøvold.
Kan bli overveldende Johan Hake er styreleder i Vestskrenten borettslag på Holmlia i Oslo. Han ser både fordeler og ulemper med økende bruk av KI.
— Styret merker at enkelte krav og påstander fra beboere er bygd opp med KI-hjelp. I utgangspunktet kan KI være bra fordi det hjelper dem med å bli mer forståelig i sine henvendelser til styret. Men KI tenderer mot å være enig
med den som skriver. KI kan hallusinere når den henviser til Lovdata eller andre kilder. Den er ikke etterrettelig, og det kan være ganske overveldende å motta slike henvendelser, sier styrelederen.
Han forteller at styret har tatt i bruk KI for å få hjelp til å besvare enkelte henvendelser, men påpeker at de kvalitetssikrer og ofte omskriver det som kommer fra KI.
— I en komplisert klagesak ba vi om bistand fra Daniel Walter, som er vår rådgiver i OBOS. Også han får hjelp av KI, men jeg opplever at OBOS har tilgang til en KI som er trent på borettslagskonteksten. Det har ikke vi gjennom vår KI. Rådgiveren sørget for at svarutkastet vårt ble bedre og mer troverdig begrunnet i jussen, sier Hake.
Fakta KI og juridiske krav
❶ Kunstig intelligens kan formulere tekster som framstår korrekte og juridisk presise, men KI kan vise til lover og paragrafer som enten er feiltolket eller irrelevante.
Folk vil bli sett Styrelederen jobber til daglig som lærer og er opptatt av kommunikasjon. Han tror styrene kan dra nytte av KI, men mener at det må brukes med omhu. Han kjenner til et borettslag der de har matet en chatbot med Vibbo-temaer. Dermed kan styret skrive spørsmål i chatboten og få svar som kan sendes til beboerne. — Det er mye som kan automatiseres, men jeg liker å skrive svar selv for å bevare noe av den menneskelige kontakten mellom styret og beboer. En klage bunner i noe, og det er verdifullt å oppleve at noen hører på deg og gir deg et svar. Derimot, når det er mye tekst og på grensen til advokatmat, er det hjelp å få fra KI og fagfolk. •
❷ Juridisk språk gjør ikke et krav mer gyldig enn det faktisk er.
❸ Hvis du mottar et KI-generert krav: Ikke la deg stresse av omfang, språk eller krav om
raskt svar. Unngå å svare raskt på juridiske henvendelser uten kvalitetssikring. Skill mellom påstander, faktiske krav og dokumentasjon. Få juridiske svar kvalitetssikret av fagfolk, særlig i misligholdsaker.
Husk at OBOS tilbyr en rekke markedsledende tjenester og produkter som forenkler styrehverdagen. Her er noen av dem.
Rehabilitering og vedlikehold
OBOS Prosjekt er et av Norges største prosjekt- og byggelederfirmaer, og har spesialkompetansen dere trenger.
obosprosjekt@obos.no obos.no/byggteknisk
Advokattjenester
Advokatene i OBOS har lang erfaring med rådgivning og tvisteløsning, med særlig kompetanse på eiendomsrett.
22 86 55 00
juridisk@obos.no obos.no/advokat
Digitale nøkler
Mobilnøkkel lar deg åpne og lukke dører enkelt fra mobilen, og du har alltid en ekstranøkkel tilgjengelig.
obosnokkel@obos.no obos.no/mobilnokkel
Raskt og stabilt fibernett
Med OBOS Nett i veggen velger dere selv den TV- og internettleverandøren som gir best kvalitet og pris for dere.
21 01 61 50 salg.opennet@obos.no obos.no/fiber
● ↑ Johan Hake, styreleder i Vestskrenten borettslag.
❹ Et fysisk møte kan være mer fruktbart enn skriftlig motargumentasjon. En «KI-dialog» har sine begrensninger, og kan ikke erstatte menneskelig kontakt
(Kilde: Microsoft Copilot og rådgiver Daniel Walter i OBOS)
Banktjenester
OBOS-banken har gode betingelser for boligselskaper, og tilbyr alt av banktjenester. Du har også en dedikert rådgiver.
22 86 58 00 obos.no/bank-for-boligselskap
Garantert betaling av felleskostnader OBOS håndterer innkrevingen og garanterer at felleskostnadene blir betalt i tide. Det gir økonomisk trygghet og økt forutsigbarhet.
obosfactoring@obos.no obos.no/gbf
ť God økonomisk rådgivning
ť Lave gebyrer på lån, ingen gebyrer ved endring av lån
ť Mulighet for delutbetaling av lån i forbindelse med et rehabiliteringsprosjekt
ť Full kontroll over lån og søknader på Styrerommet Les mer på: obos.no/boligforvaltning/bank
Trude Olaussen
Leder økonomisk kriminalitet i OBOS-banken
Skikkelig bra skjema. Ville du latt fremmede passe barna dine, lommeboken eller huset ditt?
Utvalgte kurs og webinarer i nær framtid.
Er du under 35 år?
Standardveien 1, Oslo
Da er Styreforum U35 kvelden for deg! Her får du ærlige historier, erfaringsdeling og nye perspektiver.
Når 11. juni 16.30–21.00 Pris Gratis
Det ville ikke jeg heller. Likevel ber vi i praksis om akkurat det hvis vi ikke har kontroll på hvem som disponerer pengene i boligselskapet.
I banken snakker vi mye om KYC, know your customer, eller kjenn kunden din på godt norsk. For oss i OBOS-banken handler det om å vite nok til å kunne oppdage og stanse svindel eller uønsket atferd raskt. For mange kunder oppleves det mest som papirarbeid. Litt kjedelig, ja. Men også helt avgjørende.
Når alarmen går
La meg forklare hvorfor. Hvis boligselskapet har oppgitt at dere ikke forventer utenlandsbetalinger det neste året, og det plutselig går en overføring på 500.000 kroner til en konto i utlandet, kan vi reagere med én gang. Stoppe transaksjonen før pengene er borte.
Det samme gjelder hvis boligselskapet sier at dere ikke skal ta ut kontanter, og noen forsøker å ta ut store beløp fra kontoen. Da ringer alarmen. Faren kan avverges.
Men uten oppdaterte opplysninger bruker vi lengre tid på å oppdage avvik. Og i svindelsaker er tid helt avgjørende.
Alle kan bli lurt
Utviklingen går raskt om dagen. Nye løsninger gjør betalinger enklere og raskere, men også mer sårbare. Hver dag forsøkes kundene våre svindlet for
store beløp. Jobben vår er å sørge for at pengene er trygge, og at de havner der de skal. Da er vi avhengige av å kjenne kunden og vite hvordan kontoen brukes. Svindel rammer ikke bare «de andre». Den kan treffe hvem som helst. Kanskje står du i kø på Gardermoen eller midt i julehandelen når meldingen tikker inn, om en pakke du venter på. Du klikker, godkjenner, betaler. Før du rekker å reagere, er pengene borte. Det har skjedd mange. Det har også skjedd meg. Derfor spør vi også om såkalte politisk eksponerte personer, eller PEP. Det gir ikke dårligere betingelser, men gjør at vi kan følge ekstra godt med der risikoen er høyere.
Et felles ansvar Vi ønsker å være en skikkelig bank for skikkelige kunder. KYC er en viktig del av dette. Nå finnes skjemaet i Styrerommet, en trygg kanal der dere slipper å lure på om henvendelsen faktisk kommer fra oss. Og når den kommer, vær skikkelig og oppdater opplysningene. Det er styreleder som signerer, men hele styret bør ha et bevisst forhold til hvordan boligselskapet håndterer penger og leverandører.
Sjekk hvem dere handler med. Og still spørsmålet «er tilbudet for godt til å være sant?» Ofte er det nettopp det. Når dere gjør deres del, kan vi gjøre vår. Da jobber vi sammen. Skikkelig godt sammen. •
Bli kjent med Styrerommet
Standardveien 1, Oslo
Få en gjennomgang av smarte funksjoner og moduler, og hvordan håndtere HMS, økonomi og styremøter.
Når 17. juni 17.00–19.00
Pris Gratis
... og bli kjent med Vibbo!
Webinar
Kurset passer for deg som vil komme i gang med plattformen, eller bare ønsker å få enda mer ut av løsningen.
Når 18. juni 17.00–18.00
Pris Gratis
HMS-internkontroll
Oslo
På kurset gjennomfører vi en vernerunde, kartlegger risiko og ansvar, og viser hvor viktig HMS-arbeidet er.
Når 21. september 17.00–21.00 Pris 2100,- p.p. inkl. servering.
Påmelding, mer informasjon og flere kurs obos.no/kurs
Opptak av utvalgte webinarer på nett obos.no/webinar
Del nøkler og åpne dører med et tastetrykk. Enkelt for styret, praktisk for beboerne.
obos.no/mobilnokkel
OBOS har inngått samarbeid med leverandører av noen av de vanligste tjenestene som trengs i et borettslag eller sameie. Her er oversikten over rabattog samarbeidsavtalene dere kan dra nytte av.
Styrerommet → Leverandører og avtaler → OBOS kundefordeler
Lovpålagt heiskontroll
Den landsdekkende rammeavtalen med Norsk Heiskontroll sikrer gjennomføring av den lovpålagte heiskontrollen annethvert år.
kundeservice@nhk.no nhk.no/obos
Service på heis
Samarbeidsavtalen med Schindler gir dere tilbud på service, vedlikehold og andre produkter og tjenester knyttet til heis.
918 68 602
service-storkunde.no@schindler.com schindler.com/no
Service på heis
Avtalen med Kone gir dere rabatterte tilbud på heistjenester, service og vedlikehold. Besparelser på opptil 30 prosent.
obosavtalen@kone.com kone.no
Elbillading
Aneo Mobility kan installere, drifte og vedlikeholde ladeanlegg for elbil. En enkel, administrasjonsfri ladeløsning for styret.
971 17 202
petter.aagesen@aneomobility.com aneomobility.com/no
Service på heis
Otis gir dere et helhetlig og rabattert tilbud på service, vedlikehold og andre heistjenester, med opptil 30 prosent besparelse.
obos@otis.com
22 70 75 00 otis.no
Digital fellesgarasje
Sikker og brukervennlig portåpning med GSM, app og automatisk. Sanntidsinformasjon om garasjen. Integrert med mobilnøkkel.
henrik@parqio.com parqio.no/obos
Gass og biofyringsolje
Få rabatt på propangass og biofyringsolje fra Flogas. Gjelder alt fra gasstanker til nøkkelferdige gassanlegg.
902 48 000 propan@flogas.no flogas.no
Bærekraftig energi
Avtalen med Entelios gir dere rabatt på 100 prosent fornybar strøm fra norsk kraftproduksjon til boligselskapets fellesarealer.
957 75 505 christer.jensen@entelios.com entelios.no/obos
Årlig kontroll av brannsikkerheten
Norsk Brannvern gir 10 prosent rabatt på årlig kontroll av brannsikkerheten og rabatterte priser på brannsikkerhetsprodukter.
32 27 35 28 obos@norskbrannvern.no norskbrannvern.no/obos
Utstyr og produkter til uterommet
Avtalen med Felleskjøpet gir rabatter på 5 til 20 prosent for utvalgte produkter og varekategorier innen maskin, utstyr og planter.
72 50 50 50 kundeservice@felleskjopet.no felleskjopet.no
Lekeplass og aktivitetsapparater
Samarbeidsavtalen med Søve gir dere gode priser på høykvalitets leke- og aktivitetsapparater med minimalt vedlikeholdsbehov.
918 40 975 tarita@sove.no sove.no/obos
Produkter til utemiljø
Avtalen med LOG gir 15 prosent rabatt på produkter til utemiljøet, og kostnadsfri rådgivning på produkt og løsninger.
815 20 100 utemiljo@log.no log.no/obos
Vaktmestertjenester og teknisk drift
Rammeavtalen med Facilitec gir boligselskap som er forvaltet av OBOS 15 prosent rabatt på vaktmester- og driftstjenester.
479 72 896 obos@facilitec.no facilitec.no/obos
Lekeplasskontroll
Lekeplassinspektøren er en kvalitetssikret leverandør, og tilbyr gode priser på årlig kontroll av små og store lekeplasser.
913 13 692 ocw@lpi.no lpi.no
Skadedyrkontroll
Anticimex tilbyr effektiv og bærekraftig skadedyrkontroll. Avtalen gir en årlig besparelse på cirka 25 prosent.
414 14 128 firmapost@anticimex.no anticimex.no/obos
Radonmåling og sikring Radonmannen garanterer godkjente radonnivåer etter sanering. Samarbeidsavtalen sikrer god kvalitet med inntil 40 prosent rabatt.
63 81 60 00 sanering@radonmannen.no radonmannen.no/obos
Belysning
Lightmakers er ledende totalleverandør av belysningsløsninger, og tilbyr den nyeste teknologien tilpasset ditt boligselskap.
22 72 19 09 obos@lightmakers.no lightmakers.no/obos
Containere til opprydding
Norsk Gjenvinning gir gode priser og miljøvennlige løsninger til dugnad og opprydding. Få også råd og gratis materiell på nettsiden.
987 09 700 ngn.no/borettslag
Innsamling av tøy
Kirkens Bymisjon tilbyr gratis innsamlingsbokser for klær, sko og tekstiler. Bidra til miljøvennlig retur og støtt arbeidet.
990 92 199 kirkensbymisjon.no/tekstil/obos
Avfall, vann- og avløp Franzefoss gir opptil 15 prosent rabatt på avfallshåndtering, container- og sekkeutleie, samt 20 prosent på vann- og avløpstjenester.
969 40 990 gjenvinning@franzefoss.no franzefoss.no/obos
Innsamling av tøy Røde Kors gjør det enkelt å gi bort tøy. Innsamlingen skjer gjennom pakkeløsning på dugnad eller utplassering av innsamlingsboks.
911 25 747 tekstil@redcross.no rodekors.no/tekstil/obos
• OPPUSSING AV FASADER, SAMEIER OG BORETTSLAG
• MURARBEIDER
• SNEKKERARBEIDER
• MALERARBEIDER
• FASADEVASK
• VEDLIKEHOLDSAVTALER
• FARGEVEILEDNING
Deres dørmiljø fortjener en serviceavtale Med en serviceavtale har man et driftsikkert dørmiljø og ikke minst senker man driftskostnadene. Ved å tegne en serviceavtale med oss får våre kunder rabatterte priser på både utstyr og arbeidstimer. I tillegg garanterer vi rask responstid 24 timer i døgnet.
905422 22
Vi har god kompetanse på dører Vi prosjekterer, selger, monterer og utfører service på alle type dører. Vi håndterer alt fra enkle leilighetsdører til mer komplekse dører med høy sikkerhetsklasse, ofte i kombinasjon med lyd, brannkrav og U-verdi.
Vår mangeårige kompetanse på dører og levering av komplette dørmiljø har gjort oss til en attraktiv leverandør. Vi blir i større og større grad foretrukket til levering av komplette dørmiljø, der vi prosjekterer, monterer og drifter alt fra nye dører til lås, beslag, dørautomatikk, adgangskontroll, porttelefon, m.m.
Ta kontakt med oss, hvis dere skulle ønske referanser for utførte leveranser.
Mobilnøkkel fra OBOS og Unloc er en digital nøkkel som flytter nøkkelknippet ditt til mobilen. Dette gjør det enkelt å åpne dører og garasjer, og dele nøkler med familien, venner og andre. Oslo Låsservice har erfaring fra mange installasjoner av Mobilnøkkel, så med oss kan dere være trygge på at det vil fungere hos dere også.
Deres dørmiljø fortjener en serviceavtale Med en serviceavtale har man et driftsikkert dørmiljø og ikke minst senker man driftskostnadene. Ved å tegne en serviceavtale med oss får våre kunder rabatterte priser på både utstyr og arbeidstimer. I tillegg garanterer vi rask responstid 24 timer i døgnet.
905422
Vi har god kompetanse på dører Vi prosjekterer, selger, monterer og utfører service på alle type dører. Vi håndterer alt fra enkle leilighetsdører til mer komplekse dører med høy sikkerhetsklasse, ofte i kombinasjon med lyd, brannkrav og U-verdi.
Vår mangeårige kompetanse på dører og levering av komplette dørmiljø har gjort oss til en attraktiv leverandør. Vi blir i større og større grad foretrukket til levering av komplette dørmiljø, der vi prosjekterer, monterer og drifter alt fra nye dører til lås, beslag, dørautomatikk, adgangskontroll, porttelefon, m.m.
Ta kontakt med oss, hvis dere skulle ønske referanser for utførte leveranser.
Mobilnøkkel fra OBOS og Unloc er en digital nøkkel som flytter nøkkelknippet ditt til mobilen. Dette gjør det enkelt å åpne dører og garasjer, og dele nøkler med familien, venner og andre. Oslo Låsservice har erfaring fra mange installasjoner av Mobilnøkkel, så med oss kan dere være trygge på at det vil fungere hos dere også.
Gode priser
Gratis befaring
Knem & Næsvik AS Jerikoveien 26, 1067 Oslo Man–fre 07:00–15:30
Tlf: 905 42 145
E-post: firmapost@nasvik.no Din ekspert på maling av fasade og oppganger! Kvalitet i hvert prosjekt
Ragn-Sells hjelper både borettslag og sameie med god avfallshåndtering, som er til det beste for miljøet, under dugnaden eller oppussingen.
Container til fastpris uansett vekten på avfallet
Bestill utstyr for en rekke typer avfall i nettbutikken
Ved bestilling i nettbutikken kan fakturaen sendes rett til fakturamottak.
Bestill ved å scanne QR-koden eller besøk ragnsells.no
NB! Hjelp oss med å unngå branner på gjenvinningsanleggene, kast aldri batterier sammen med annet avfall.
Trustscore utmerket - 4,7 av 5 - basert på over 6100 tilbakemeldinger
Vi har implementert Nayax betalingsterminaler for våre vaskeriløsninger i borettslag, sameier og på campingplasser. EBS Digitals løsninger har gjort det enkelt for brukerne og har bidratt til økt tilfredshet og effektivitet.
EBS Digital er pålitelige og innovative, og supportavdelingen er tilgjengelig og responsiv.
Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med EBS Digital og dra nytte av deres betalingsløsninger for våre vaskeriløsninger.
Thomas Bjur
Daglig leder DSI Systemer AS
Vi har også betalingsløsninger for elbillading, kaffemaskin, vareautomat, toalett etc. Ta kontakt for en hyggelig prat!
NAYAX betalingsterminal
OBOS Nett leverer 100 % fiber til borettslag og sameier for internett og TV-tjenester. obos.no/fiber Stabilt og raskt fibernett