iSigdal - bo | leve | skape

BO | LEVE | SKAPE

BARNEHAGEN I LAVVOEN s. 4 Små utforskere fra Prestfoss barnehage er ute i skogen flere dager i uken. Det gir fritt spillerom for barnas fantasi.

ANDERS BACKE s. 20

Jibberen fra Modum har slått seg ned i Sigdal. Nå er det familie, film og foto som gjelder. Les om hvilke planer han har for framtida.

EVENTYRET PÅ SANDSBRÅTEN s. 34 Et unikt samarbeid mellom grunneier, entreprenør og boligbygger er utgangspunktet for boligprosjektet Sandsbråten Panorama.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 1

Hilsen fra ordfører

FREMTIDENS SIGDAL

N

år vi skal snakke om fremtidens Sigdal, kommer vi ikke utenom en av mine hjertesaker - å få ungdommen "heimat". Det er mye på gang i næringslivet og boligutviklingen i Sigdal som vil gjøre dalen vår til en levende og attraktiv bygd.

Det er gledelig å se at det både er kompetanse, glød og optimisme å spore blant bedriftene i Sigdal. Som ordfører handler en del av stillingen min om å skape dialog mellom næringsliv og kommune. Å være tettere på bedriftene gir en helt ny innsikt. Vi vil med stor sannsynlighet se endringer i arbeidsmarkedet grunnet digitalisering og ny velferdsteknologi. Påfyll av ny kunnskap hos ansatte er derfor helt essensielt, og gir et behov for enda mer teknisk kompetanse.

I årene fremover tror jeg reiseliv kommer til å bli den næringen vi har størst økning i. Her håper og tror jeg at vi kommer til å se en oppblomstring av tilbud. Eggedal sentrum står sentralt i denne satsingen.

Magasinet er laget av NYG Reklame på oppdrag av Sigdal kommune og Sigdal Utvikling, og gis ut eksklusivt til noen utvalgte. Ønsker du å lese mer om menneskene, næringslivet og hva som skjer i Sigdal, ta en kikk på nettmagasinet sigdal.no.

Sigdal Utvikling: (+47) 920 92 902 per-arne@nhage.com NYG Reklame: (+47) 902 03 398 post@nygreklame.no

2 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

Men det skjer også spennende ting lenger sørover i bygda. På Sandsbråten har tre lokale aktører gått sammen om å satse på det nye boligfeltet Sandsbråten Panorama. Dette gir muligheter for mange nye boliger i et attraktivt område med en av Sigdals flotteste utsikter, og akseptabel pendlevei til både Kongsberg, Drammen og Hønefoss. Jeg gleder meg til å følge den videre utviklingen her.

Vurderer du å etablere deg i Sigdal, kan vi by på både trygghet og frihet, for deg og familien din.

Velkommen til Sigdal!

Tine Norman ORDFØRER

Innhold

LES OM Små utforskere i skogen

16

10

Kortreist historie

Digital hverdag på Nerstad skole

16

iPad gir uttelling

20

Anders Backe

28

7 aktiviteter i Sigdal

32

Madonnastien

4

Barnehagen i lavvoen

Skoletur til Eggedal mølle

IPAD GIR UTTELLING INNBYGGER

Digital hverdag på Nerstad skole

På jakt etter nye prosjekter

20

Natur, kultur og fart

ANDERS BACKE

På jakt etter nye prosjekter

Norges mest populære tursti

INNBYGGER

34

Eventyret på Sandsbråten

38

Brønnboreren fra Eggedal

Tomter med panoramautsikt

Mats Kaugerud startet for seg selv

40

Sigdal Digital

42

Næringslivet forteller

28

7 AKTIVITETER I SIGDAL Natur, kultur og fart

Digitalt kompetansemiljø i bygda

5 bedrifter i Sigdal Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 3

BARNEHAGEN I LAVVOEN

En eufoni av barnestemmer, kvister som brekker og fuglesang lyder i skogen ovenfor Prestfoss barnehage.

En gruppe fra stor avdeling er på besøk i lavvoen sin, noe de pleier å være flere dager i uka.

Det lukter friskt av regnvåt skogbunn. Legger man godviljen til, kan det kanskje også dufte tømmerlunne.

I hvert fall håper Kristian på fem år at jobben han gjør med å tynne i lauvskogen nedenfor lavvoen skal hjelpe.

- Det blir så mørkt inni her hvis vi ikke holder krattet nede, sier han veslevoksent. Under de voksnes påsyn får han lov til å sage ned noen av de små lauvtrærne som står tett i tett.

- I fjor kom jeg nesten helt ned til bekken, fortsetter den unge skogskaren med skyggelue og praktisk belte på arbeidsbuksa. Når han ikke jobber, sitter han gjerne på benkene rundt bålplassen og spikker. Hege, som jobber i barnehagen og som barna ofte kaller «Tulle-Hege»,

4 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

1

sitter ved siden av. Hun forteller at de største barna får lov til å bruke kniven. Selvfølgelig bare når de sitter stille, og sammen med en voksen.

- Vi er jo veldig opptatt av sikkerhet, men samtidig tror jeg vi lager robuste barn her i Sigdal, sier Hege.

De er opptatt av at barna skal ha en reell medvirkning i barnehagehverdagen, og nærmiljøet brukes flittig.

Mye å se på Lavvoen i skogen er bare noen hundre meter unna barnehagen, men turen opp kan gjerne ta en halvtimes tid. På veien er det nemlig mye spennende å se på. Gry, som også jobber i barnehagen, forteller at de fører en såkalt fenologisk kalender gjennom året.

- På veien opp til lavvoen registrerer vi hvordan temperaturen og været er, om vi ser spor eller avføring fra dyr, og om det er skjedd noe nytt i den store maurtua på veien, sier Gry. Naturen er viktig for barnehagene i Sigdal. Nærheten til skogen gjør det naturlig å være mye ute. Men de bruker også nærmiljøet på andre måter.

- Beliggenheten til Prestfoss barnehage gjør at vi har gåavstand til skogen, men vi kan også gå til butikken for å kjøpe is, kaste papp og papir eller gå til Sigdalsheimen

1. Kristian på fem år holder krattet nede.

2

2. I skogen rundt lavvoen er det mye spennende å se på.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 5

INNBYGGER

og synge for beboerne, sier Hege. – Fordi vi er mye ute og går, lærer også barna om det å ferdes langs veien.

Det er ikke ofte vi trenger buss for å legge ut på tur, annet enn når vi skal besøke kalvene eller på andre langturer, legger hun til.

Skogen som lavvoen ligger i er privateid, men barnehagen har fått lov til å bygge en solid lavvo med vedfyrt ovn og lekekasser under benkene. De har ogå en liten arbeidsbod, utedo og zipline. Her har barna altså alt de trenger for å utfolde seg, sommer som vinter. – Om vinteren har vi lys i lyktene her, og det blir en veldig fin stemning, sier Gry.

Barna og de voksne Området er ganske stort, men ser man seg rundt, oppdager man at noen av trærne har røde merker på stammene. - Vi får ikke lov å gå forbi de røde trærne uten voksne, sier Julija på fem år.

”Vi får ikke lov å gå forbi de røde trærne uten voksne.”

Avtalen mellom barna og de voksne er enkel, men effektiv. For å demonstrere, marsjerer Julija, Colleen og Savannah litt nedover en sti, på vei mot et tre med rødmalt stamme. Men plutselig stopper de ved noen dreneringsrør som stikker ut fra bakken. Ferden mot den avtalte yttergrensa er allerede glemt. De trengte ikke begi seg ut på langtur for å finne noe som vekket interessen. Trioen setter seg ned. – Hallo! roper de inn i rørene og legger ørene mot åpningen. Ingen svarer.

– Hei, det kom vann ut av røret, skråler de og fniser.

Plutselig har en funnet et umodent blåbær, og diskusjonen går om når de egentlig kan begynne å spise bærene. Kanskje er det sulten som begynner å melde seg. Da passer det fint at Gry har begynt å smøre flere titalls brødskiver med smør og gulost. Ostesmørbrød stekt på vedovn eller bål er en sikker vinner på lavvotur.

6 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

1

1. Barna har alt de trenger for å utfolde seg, sommer som vinter.

2

2. I lavvoen er det lekekasser under benkene.

De trengte ikke begi seg ut pĂĽ langtur for ĂĽ finne noe som vekket interessen.

INNBYGGER

1

Mens hun smører brødskiver, forteller Gry at de håper barna opplever en trygg og god hverdag i Prestfoss barnehage.

– Vi voksne er til stede mest mulig, og er med barna i leiken. Men vi skal også tilby et fang å sitte på når de trenger det, og lære barna å hjelpe til, for eksempel med å rydde bort når vi har spist, sier hun.

Selv om det nærmer seg mattid, er det tid til litt mer lek først. - Kan du hjelpe meg å flytte denne? spør Selma på fire år. Hun har fått løftet opp den ene enden på en liten tømmerstokk, men klarer ikke å flytte

8 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

Fire barnehager: Eggedal, Enger, Prestfoss og Nerstad.

Full barnehagedekning.

Alle barnehagene er private, styrt av foreldrene, men leier bygg av kommunen.

INNBYGGER

den alene. Selma forteller at hun og Oliver holder på å bygge hus, men de vil ha et rotete hus. – Du kan få komme og kjøpe is, sier de. Fantasien har fritt spillerom, og isvariantene som tilbys går langt utover det den gjennomsnittlige isdisken kan friste med.

Selma forteller at hun og Oliver holder på å bygge hus, men de vil ha et rotete hus.

Hjertebekken

2

– Hvem vil være med til Hjertebekken? spør Hege.

Hjertebekken har fått navnet sitt fordi de en gang fant en stein med hjerteform i det grunne vannet. Hege forteller at de stort sett lager seg en ny sti ned til bekken hver gang de går. Hit får ikke barna gå alene. – Hører dere bekken? spør Hege. – Ja! svarer barna. De følger lyden av smått sildrende vann, og plutselig er den der.

Hjertebekken. – Pass deg for krokodillene, advarer en av de små ekspedisjonsdeltakerne.

Vel framme ved bekken er det mye å studere. Er det mer vann enn sist de var her? Har alle sett det fine spindelvevet? Hvordan kan det egentlig bli mygg av bittesmå egg? Det barnlige vitebegjæret gir rom for mange funderinger.

3

Plask! En stein bryter vannflaten og sender en frisk dusj rundt seg, til stor begeistring blant barna. Petter er fornøyd med kastet han fikk til. Heldigvis har barna med seg tørre klær i sekkene.

1. Lek og moro i skogen!

Når vi takker for oss og rusler avgårde, henger Teo Emiil opp-ned i ziplinen, og en liten gjeng har klatret opp på taket av en liten pallehytte som barna selv har vært med og snekret. Hva resten av dagen vil bringe for barna fra Prestfoss barnehage, er det ingen som vet. Men man må huske å passe seg for krokodillene.

Tekst: Mari Landerud Haugen • Foto: Sondre Garås

2. De voksne er også et fang å sitte på når barna trenger det 3. Spindelvevet er skjørt, og fristende å pirke borti.

4

4. Barna finner alltid noe nytt å se nærmere på i Hjertebekken.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 9

KORTREIST HISTORIE Vi har kommet et godt stykke ut i juni og sommerferien er bare noen dager unna når 2. og 7. klasse på Eggedal skole er på besøk hos Eggedal Mølle.

10 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

INNBYGGER

Eggedal Mølle Mølla ble bygd i 1912 og var i vanlig drift frem til 1965.

Alt det opprinnelige maskineriet er bevart og i bruk.

På området står også Grimesaga - ei oppgangssag fra 1900, sammen med flere andre historiske bygninger.

Mølla ble gjenåpnet i 1997, eies av Sigdal kommune og drives som museum av Møllas Venner.

1

Museumsområdet ligger bare et steinkast fra skolen, og er en fin utflukt til fots. For 2. klasse er dette årets skoletur, mens avgangselevene nylig har vært til Knattholmen utenfor Sandefjord på leirskole.

Selv om det er gåavstand mellom skolen og Eggedal Mølle, er det fint for 2. klassingene å ha med seg fadderne. Fadderne er 7. klassinger som snart skal takke for seg på barneskolen og begynne en ny æra, på ungdomsskolen.

Størrelsen på klassene varierer i bygda. For disse to kullene i Eggedal er antallet henholdsvis 8 og 17. Det betyr at 2. klassingene har minst to faddere hver. Under besøket på Eggedal Mølle er elevene delt i to grupper. Den ene gruppa får prøve seg på gamle dagers skolehverdag med pennesplitter og blekkhus, mens den andre får se både vanndrevet oppgangssag og maling av korn.

1. Møllas Venner holder historien levende.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 11

INNBYGGER

Korn og mais Eggedal Mølle var i drift fra 1912-1965 og er fortsatt i full sving sommerstid, takket være en lojal venneforening som jobber på dugnad. Mjølskya står og det durer jevnt når en av de frivillige i Eggedal Mølles venneforening setter i gang maskineriet på den gamle, vanndrevne mølla. Han forklarer hvordan kornet ble malt, og hvordan alle deler av avlingen ble utnyttet. Det harde skallet på kornet ble ikke kastet, men ble blandet med vann og brukt til vomfyll til kuene. - Det ble gjerne kalt sørpe eller duppe, forteller han.

Til elevenes store forbauselse ble til og med mais malt på mølla i Eggedal. Det var da ingen som dyrket mais i Eggedal? Neida, maisen ble dyrket langt borte, i Amerika, og fraktet med båt, tog og til slutt hest og kjerre opp til Eggedal. Her brukte bøndene maisen til både grise- og hønefôr.

For noen av barna er dette antakelig lokalhistorie så lokal som den kan bli.

Kanskje var det en av deres forfedre som jobbet her, som leverte kornet sitt til maling hos mølleren, som ga maismjøl til grisen for at flesket skulle bli fristende, eller håpet at høna skulle legge egg med gulere plomme.

Historien er nær og bokstavelig talt til å ta og føle på under skolens besøk hos Eggedal Mølle.

1

Oppe i tredje etasje rister og buldrer det i gulvet. Opp hit kom de tunge mjølsekkene med kjetting, via ei luke i gulvet. Sekkene skulle veies. Barna ligger på magen og kikker. Kommer det noe opp snart tro?

1. Mye spennende å se på hos Eggedal mølle.

2

12 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

2. Kommer det noe opp her snart tro?

Maisen ble dyrket i Amerika, og fraktet med båt, tog og til slutt hest og kjerre opp til Eggedal.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 13

For noen av barna er dette antakelig lokalhistorie så lokal som den kan bli.

En spesiell skoledag Tre barneskoler: Nerstad, Prestfoss og Eggedal.

Alle barneskolene har SFO-tilbud.

Alle barneskolene har gjennomgått store renoveringsprosesser de siste årene og har nå gode, fleksible læringsarenaer hvor to-tre trinn deler "base".

Ungdomsskolen ligger i Prestfoss.

På området rundt Eggedal Mølle er det flere bygninger. Den gamle skolestua kommer opprinnelig fra Greenskogen og er fra 1862. Både interiør og pedagogisk opplegg er nok ganske annerledes enn det en skoleelev anno 2018 er kjent med.

– Vi fikk prøve litt norsk og matte, forteller 7. klassingen Karen. Hun holder armen godt rundt fadderbarnet Tilde.

For barna fra Eggedal skole ble det en annerledes skoledag, der de kanskje ble litt bedre kjent med den nære historien.

Tekst: Mari Landerud Haugen • Foto: Sondre Garås

14 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

1

1. Den gamle skolestua stod opprinnelig på Greenskogen og er fra 1862.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 15

INNBYGGER

IPAD GIR UTTELLING 18 elever sitter dypt konsentrert med blikket rettet mot læreren.

Alle holder en iPad med skjermen vendt ned mot pulten.

- Vær så god, da kan dere starte, lyder det. I en synkron bevegelse vendes skjermene rundt.

Mattetime på Nerstad Alle førsteklassinger i Sigdal får nå iPad som et prøveprosjekt.

Alle lærerne blir kurset i bruk av iPad, og har lært hvordan de skal bruke apper slik at elevene kan lage sine egne lærebøker. iPad brukes som et supplement til lærebøkene og følges opp med stadige evalueringer.

Det er mattetime. Førsteklassingene på Nerstad skole jobber med geometri. - Forsøk å koble sammen formene med riktig navn, sier læreren. Elevene er fokuserte.

Hodetelefonene gir vennlige instruksjoner og forklaringer ettersom de trykker. Mestringsfølelsen ligger i luften.

Læringssuksess Siden august i 2017 har 1. og 2. klassingene på Nerstad skole benyttet iPad i undervisningen.

Anne Line Eidal, lærer ved 1. trinn, mener læringsutbyttet har vært

16 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

meget positivt. - Digitale verktøy er kommet for å bli. Vi har sett stor utvikling fra den første dagen til nå.

Det å kombinere tekst, bilde og lyd i læringen gir svært gode resultater, sier hun.

26-åringen forklarer at flere av applikasjonene som brukes har såkalte multimodale funksjoner, som gjør det mulig å tilrettelegge for flere læringsstiler.

- Mitt inntrykk er at vi når flere og kan tilpasse oppgaver til den enkelte elev. Noen lærer av å se et bilde, noen lærer av å skrive en tekst, noen av lyd og så videre. Vi når et større spekter ved hjelp av de multimodale funksjonene.

Kildekritiske barn I en digital verden med konstant tilgang til Internett blir vi eksponert for en mengde informasjon fra ulike kilder.

Derfor blir det helt avgjørende å kunne skille mellom hvilke kilder som er pålitelige og ikke. Noe elevene skal lære seg tidlig.

- Vi har et utviklingsarbeid der vi jobber med søk og kildekritikk.

Elevene skal lære å være kritiske til det de leser på Internett og bli bevisste på hvilke kilder som er troverdige. Dette er utrolig viktig og blir antageligvis desto viktigere i fremtiden, påpeker Anne Line.

1

1. iPad i skolen gir mange muligheter for variasjon og tilpasning.

2

2. Hodetelefonene gir elevene vennlige instruksjoner etter hvert som de jobber.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 17

INNBYGGER

Naturen har fortsatt sin verdi En digitalisering av skolen betyr ikke at lek og uteaktiviteter blir nedprioritert. Eidal har selv vært skoleelev på bygda og erfart fordelene det medfører. - En skole med landlige omgivelser gir mange fordeler. Hvis det er en aktivitet vi kan gjøre ute, så gjør vi den ute.

Vi ser at ungene slipper seg fri og utforsker når undervisningen foregår i naturen. De utfolder seg på en helt annen måte, sier hun.

1

Her har elevene frie og store uteområder som gjør det enkelt å være aktiv i lek. Dette fører til at elevene blir mer fokuserte i klasserommet og kan være roligere når vi jobber.

Unge burde se til Sigdal Anne Line begynte som lærer på Nerstad skole i 2014. Hun kan trygt anbefale unge lærere å se til Sigdal som arbeidssted. - Det er spennende å være lærer i Sigdal. Kommunen satser virkelig på skolen, og det merkes. Vi får stadig bedre fasiliteter og det legges til rette for faglig utvikling.

Eidal mener arbeidsmiljøet er trygt og uhøytidelig, noe som gjør det morsomt å dra på jobb. I tillegg fører variasjonen i ulike aldersgrupper til en positiv delingskultur. - Vi har mange dyktige lærere som gladelig deler av sine kunnskaper og erfaringer. Et åpent miljø som er veldig positivt for nyutdannede. Samtidig tilfører de unge nye perspektiver. Dette gir en veldig fin dynamikk, sier barneskolelæreren.

2

Tekst: Marius Valvatne • Foto: Sondre Garås

1. Begrepstrening med bilder og ord.

2. Barna kan spille seg til læring.

3

18 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

3. Elevene er mye ute når de har mulighet.

Dette gjør at elevene blir mer fokuserte i klasserommet.

Det er mattetime. Førsteklassingene på Nerstad skole jobber med geometri.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 19

ANDERS BACKE

Han har trent og jobbet knallhardt i mange år, kjørt finaler i X-games, og omtales som en av Europas beste jibbere. Nå er livet med konkurranser fortid, og skikjøreren fra Øst-Modum har slått seg ned i Sigdal. Familien, film og foto står i fokus, men skiene er selvfølgelig ikke lagt på hylla. Tvert om, de er fortsatt jobben hans.

- Jeg er jo gammel i gamet, flirer Anders. Han har rukket å bli 32 år gammel, og er med det en skikkelig ringrev i freestyleverden. For noen år siden røk han et korsbånd i kneet. Det er hardt å komme inn igjen i konkurransetoppen etter en skade, men tilfeldigheter gjorde at han fikk muligheten til å bruke skiferdighetene sine på andre måter.

I dag handler det om å fylle kalenderen med fotoog filmoppdrag , og å finne spennende prosjekter i spektakulære omgivelser i inn- og utland. Målet er å trikse, hoppe og sprette så voldsomt med ski på beina, at ingen før har sett maken. Jibbing, kalles det.

20 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

1

– Jeg skjønner hva som kreves, og får betalt for å gjøre en jobb. Noen ganger må jeg opp på en fjelltopp i full snøstorm og mange minus klokke fire om morgenen.

Jeg veit at de dagene kommer, men så er resten av sesongen veldig fin, sier han.

Stadig på leit etter det neste store prosjektet Anders er glad i fart. Det må man nødvendigvis være for å sette verdensrekord i baklengs skikjøring. 128,7 km/t ble han målt til med hælene først, ned unnarennet i Vikersundbakken.

- Jeg har som regel 15-20 prosjekter på gang i løpet av en sesong, sier Anders. Får han gjennomført fire av dem, er han fornøyd. Noe av det drøyeste han har gjort, var å kjøre på ski over den åtte meter høye globusen på Nordkapp. Et lite gjerde var det eneste skillet mellom Anders og det over 300 meter høye stupet, som ender i Barentshavet.

1. Familien, film og foto står i fokus for Anders.

2

2. Anders er glad i fart.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 21

22 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

Det er digg at man bare kan ramle ut døra og så er man ute på tur.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 23

INNBYGGER

Railing på skorsteinen til det største cruiseskipet til Color Line er også blant hans meritter. Begge disse prosjektene ble godt dokumentert i kinofilmen Supervention 2, hvor Anders var én av de profilerte skikjørerne.

Ønsker å bo landlig – Jeg er vokst opp i landlige omgivelser ved Tyrifjorden, sier Anders. Kona Mari er fra Sigdal, og de ønsket begge å slå seg ned på landet. – Plutselig kom huset i Sigdal for salg, så da ble det sånn, sier Anders. – Jeg er veldig fornøyd med å ha kommet hit. Det er en fin bygdegreie her med at alle kjenner alle, og det er behagelige kår.

Det synes jeg er fint, sier han. At man får mye hus for pengene og at det er full barnehagedekning, var heller ikke noe minus. – Det med barnehageplass tenkte jeg jo ikke på før, men nå er jo det viktig. Her er det trygge rammer for barna og det er deilig å kunne ha det så fritt, sier han.

1

Som far ser han også verdien i å være mye ute med dattera på halvannet år, og den lille familien er stadig på utflukter. – Det er digg at man bare kan ramle ut døra og så er man ute på tur, sier han.

– Jeg har vært mye rundt på Allmannsåsen både på beina og på sykkel. Det er en perfekt runde, sier Anders.

Han liker best å komme seg opp på et utsiktspunkt, og bruker også treningsturene til å se etter kule steder å kjøre på ski.

Tilværelsen som sigdøling har han omfavnet med glød, og han er en ihuga forkjemper for god, gammeldags dugnad for å få ting gjort i lokalmiljøet. – Gjør det litt hyggelig for folk, gi dem en kaffe og en vaffel, så er det utrolig hva man kan få gjort, sier Anders.

– Jeg ønsker å være med å bidra på det jeg kan, og å skape skiglede for barna. Jeg husker jo hvordan det var sjøl. Fikk jeg en high five fra noen jeg så opp til, så var jeg jo i hundre i flere uker etterpå, sier han.

24 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

2

1. Anders liker best å komme seg opp på et utsiktspunkt.

2. Som far ser han også verdien i å være mye ute med dattera på halvannet år.

3

3. Anders bruker treningsturene til å se etter kule steder å kjøre på ski.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 25

Jeg tror jeg kan finne mange vinklinger for å gjøre noe kult i bygda!

26 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

INNBYGGER

Vil hoppe over Madonnastatuen - Jeg har tenkt på en del ting å gjøre i Sigdal. At jeg kan få med filmteam hit i stedet for å reise til USA. Jeg ser masse muligheter her. Før har vi jo ofte brukt byer, og raila på rekkverk og sånn. Men her oppe er det mye mer fritt. Jeg tror jeg kan finne mange vinklinger for å gjøre noe kult i bygda, og få til unik skikjøring, sier en håpefull Anders.

En helt konkret ting han drømmer om, er å hoppe på ski over Madonnastatuen på Bjørneskortenatten i Eggedals vestfjell. – Jeg var oppe der med familien i sommer, og tenker at der kan vi få til turistattraksjon med en twist, forteller han.

Om og når det blir noe av, vet han ikke enda. Mye handler om å få lov av de rette folka. Deretter er det mye annet som må klaffe. – Jobben min er styrt av vær og føre. Jeg må være flink til å planlegge. Når jeg bor i Sigdal har det vært helt gull å kunne ta med sponsorer og fotografer til Norefjell og kjøre på ski der, sier Anders.

Har blitt mer strukturert Han forteller at han har mye færre timer på ski nå enn før, men det er bedre kvalitet på den kjøringa han gjør. – Jeg er mye mer strukturert den tida jeg skal kjøre. Det er mer jobbfokus, forteller han. Årene som skikjører har gitt ham mye lærdom underveis, og han har skaffet seg både erfaringer og viktige kontakter. – Jeg lever jo med en usikkerhet med denne jobben, men det er en risiko jeg må ta for å holde på med det jeg liker, avslutter Anders.

Tekst: Mari Landerud Haugen • Foto: Sondre Garås

1

1. Anders vil få med seg et filmteam hit i stedet for å reise til USA.

2

2. Her i Sigdal er det trygge rammer for barna.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 27

7 AKTIVITETER I SIGDAL Det er liten tvil om at naturopplevelser står sentralt i Sigdal. Enten du har lyst til å utfordre høydeskrekken, eller vil på tur med barna, er det noe for enhver smak.

Men det er ikke det eneste man kan ta seg til i bygda.

Vi har oppsummert noen forslag som du kan prøve om du har litt ledig tid.

En av de som er godt kjent med friluftsmulighetene i hjembygda, er fysioterapeut og personlig trener Oda Lindbo. Hun har ikke tall på hvor mange ganger hun har vært på Olhovd. - Det er en veldig fin treningstur, og jeg ser i turbøkene på toppen at mange er der nesten daglig. Jeg har veldig tro på slike turbøker som motivasjon for å lokke folk ut, sier Oda. Turbøker kan man finne på de fleste topper i fjellet og mange steder i skogen i Sigdal. Bøkene legges ut og følges opp av de ulike idrettslagene. Eggedal IL har dessuten registrert alle sine toppturer i systemet Georeg. Da kan du bruke smarttelefonen din og den gratis appen, og selv følge med på dine egne turer.

Er du ute etter mer fart og spenning, kan en tur til gokartbanen på Bjøreskogen, like ved grensa til Krødsherad, anbefales. Har du aldri prøvd dette artige kjøretøyet før, får du en rask innføring før du setter av gårde. Ta med deg venner og familie og utfordre dem til kappkjøring.

Garantert noe som vil trigge konkurranseinstinktet hos de fleste.

Sigdal kan også by på et utvalg kulturelle høydepunkter, ikke minst kunstnerhjemmene til Chr. Skredsvig og Th. Kittelsen. Du kan også bli kjent med lokalhistorien på Eggedal mølle og Sigdal museum, eller fordype deg i Folkemusikksenterets store arkiv.

28 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

1

Gå sherpastien til Madonnastatuen

Kunstnerhjemmene til Skredsvig og Kittelsen To av Norges best bevarte kunstnerhjem finner du i Sigdal. Christian Skredsvigs hjem Hagan i Eggedal og Theodor Kittelsens Lauvlia ved Soneren er begge verdt et besøk.

2

Skiferbelagt sti i lett stigende terreng, passer for hele familien. På toppen kommer du til den unike granittstatuen av Madonna med barnet.

3

Gokart Norges råeste bane for utleiekarter ligger på Bjøreskogen i Sigdal.

Garantert moro, enten du er ung eller gammel, nybegynner eller dreven.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 29

Sykling Sigdal er utmerket for deg som liker å sykle, enten langs landevei eller grusveier. Ønsker du mer fart og spenning, finnes det også mange fine stier og løyper som egner seg for downhill- og stisykling.

5

4

Fritidsparken i Prestfoss Skatepark, ballbinge, sandvolleyballbane, fotballbane og friidrettsanlegg – i fritidsparken i Prestfoss kan både store og små brenne av litt overskuddskrutt.

Andersnatten Fjelltoppen som er foreviget i kommunevåpenet er verdt et besøk. Fra toppen ser du blant annet Norefjell, Gaustatoppen og Jonsknuten på Kongsberg.

7

6

Vatnås kirke og Olavskilden Vatnås Kirke fra 1665 er en laftet korskirke som ligger på Greenskogen. Olavskilden ligger like ved kirken.

Det heter seg at kilden har helbredende vann og at den aldri går tørr.

30 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

Er du heldig, kan du også oppleve nordlyset i all sin prakt.

Foto: Ingar Ødegård

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 31

MADONNASTIEN At det noen gang skulle stå en statue av Madonna med barnet på en fjelltopp i Sigdal, var det vel ikke mange av oss som hadde trodd. Men nå er det snart ti år siden statuen ble senket ned med helikopter.

Angell Eng, som ble vilt begeistra for ideen. Vi søkte kommunen om å bruke midler fra Trillemarkafondet, og selv om noen syntes det var en dårlig idé, fikk vi flertall, forteller Knut.

Historien om hvordan i alle dager dette gikk til, begynner i 1989. Da testamenterte Anne Margrethe Bugge et stort område til Sigdal kommune, med en klausul om at det skulle settes opp en Madonnastatue i området.

Fru Bugge døde i 1995, og årene gikk. Hennes ønske var ikke glemt, men mange syntes nok det var litt rart.

I kjølvannet av verningen fikk Sigdal kommune nemlig 10 millioner kr, som er plassert i Trillemarkafondet.

Avkastningen fra disse midlene skal brukes til formål som kommer Sigdals befolkning til gode, blant annet utvikling av natur- og friluftsrelaterte aktiviteter i Trillemarka.

Blant dem som var involvert i arbeidet, er Knut Aabø.

Han forteller at det stadig ble pratet om denne statuen, men at det ikke var oppe som formell sak i kommunestyret. – Tonen var nok mer «det går vel ikkje an å gjøra slekt noko», humrer Knut. Men Knut ga ikke slipp på ideen, og fikk etter hvert med seg Sigrid Kvisle og Gunnar Båsen på å foreslå for kommunen å få opp statuen.

- De var enige, og vi fikk raskt tak i kunstneren Turid

Arbeidet med å få til en Madonnastatue begynte for alvor i 2005, og fire år senere, 20. juni 2009, ble den ferdige granittskulpturen på Bjørneskortenatten avduket.

32 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

Statuen ble raskt en attraksjon, og den økte trafikken ble etter hvert for mye for stien i det skjøre terrenget.

Noe måtte gjøres for stien skulle tåle alle menneskene.

Da ble ideen om å legge skiferstein klekket ut.

Skiferstein fra Dovre Grunneier Gunbjørn Aasand har lagt mye ressurser i stien, og sørget for at sherpaer fra Nepal har jobbet flere sesonger med å steinsette stadig mer av stien. Dette har også gjort turen mer tilgjengelig, og folk strømmer nå til i tusentall.

Nylig fikk stien dessuten flest publikumsstemmer i kåringen av Norges beste turrute. Madonnastien fikk derfor tittelen "Publikumsvinner", i tillegg til at den ble fylkesvinner.

Om den går helt til topps i hele kåringen avgjøres på stikonferansen i mars 2019.

Tekst: Mari L. Haugen • Hovedfoto: Ingar Ødegård

1

1. Store deler av stien er nå steinsatt, og man kan velge ulike ruter opp og ned.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 33

EVENTYRLIGE PLANER 34 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

NÆRINGSLIV

Et unikt samarbeid Grunneier Rolf Hagajordet, maskinentreprenør Lars Haga og boligbyggeren Blink Hus Sigdal satser sammen på prosjektet Sandsbråten Panorama.

– Det startet egentlig i 2007, da kommunen viste interesse for et område ovenfor stranda på Sandsbråten.

Vi fikk utformet reguleringsplan som ble godkjent, og alt var egentlig klart, men så kokte det nok litt bort i kålen, helt til «karane på Kongsberg» tok opp igjen tråden, sier grunneier Rolf Hagajordet.

Disse karene som Rolf prater om, var studenter ved fagskolen i Kongsberg som hadde prosjektering av boligfelt som hovedoppgave. De ønsket å se på mulighetene for området på Sandsbråten, med tomter, veier, vann, kloakk og hele pakka.

– Rune Hølen, Sigbjørn Tveiten, Helge Nerum, Tommy Holthe og Robin Mandt blåste liv i prosjektet og skal virkelig ha ros for den grundige jobben de gjorde med prosjektering av hele boligfeltet, skryter Rolf, og viser fram en tykk bok som dokumenterer jobben de gjorde.

– Så var det en dag i fjor høst da entreprenør Lars Haga kom bortom meg på kafeen, og vi tok en prat. Ballen begynte å rulle, og vi tok etter hvert kontakt med Blink Hus som gjerne ville være med, sier Rolf.

1

1. Stranda er populær.

2

2. Navnet Sandsbråten Panorama kan brukes med rette. Her ser man langt både oppover og nedover i bygda.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 35

NÆRINGSLIV

Nå begynner det å skje ting Det siste året har det blitt fart i sakene, og nå er altså 22 tomter stukket ut i feltet som har fått navnet Sandsbråten Panorama. Samarbeidet mellom de tre aktørene er superlokalt og ganske unikt.

– Her er det godt å bo, rolig og fint. Sigdal har full barnehagedekning, gode skoler og fullt overkommelig pendlevei på under en time til Kongsberg, og rett over en time til Drammen og Hønefoss, sier Rolf. – Dette er nok et langsiktig prosjekt, men nå krysser vi fingrene for at det blir bra, oppsummer den spente grunneieren.

Ønsker utvikling i Sigdal - Ønsket om å bidra til utvikling i Sigdal er noe alle vi i Sandsbråten Panorama har som mål nummer en, men skal man lykkes så må det gjøres til rett tid og sted, sier Gunbjørn Vidvei, daglig leder i Blink Hus Sigdal.

Han understreker at det ikke er hverdagskost at private aktører satser på boligprosjekter i Sigdal, i hvert fall ikke i en slik størrelse og omfang.

- Å tilrettelegge et boligfekt med regulering og infrastruktur er en kostbar affære. Men vi tror at Sigdal nå er modent for et slikt prosjekt, fortsetter Gunbjørn.

Han utdyper:

- Vi tror dette er riktig tid og sted for å bygge et godt hjem for både nye og gamle sigdølinger.

Utsikten på Sandsbråten tiltaler og engasjerer de fleste.

Motivet er blitt foreviget tusenvis av ganger, både via malerier og fotografier. - Med dette boligområdet kan vi nå gi mange mennesker og familier mulighet til å stå opp og legge seg til denne utsikten, sier Gunbjørn.

36 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

1

Håper på byggestart i 2019 Reguleringsplanen har vært ute på offentlig høring.

Utbygger måtte svare på noen kommentarer, i tillegg til at Statens Vegvesen hadde et par innsigelser. - Sigdal kommune gikk i forhandling med Statens Vegvesen, og de gjorde en god jobb. Vi skal imøtekomme dem på en del punkter, og regner med at kommunen kan få godkjent planen før jul. Det betyr at vi forhåpentligvis kan starte bygging av veier og infrastruktur allerede i vinter, sier Gunbjørn.

Flere interessenter har vært på tomtebefaringer og reservert sin drømmetomt. - Når planen er godkjent, kan vi også starte salg og overdragelse av tomter på nyåret, sier Gunbjørn, som konkluderer med at de nok vil se de første husene reise seg i 2019.

Tekst: Mari L. Haugen • Foto: Blink Hus Sigdal / Siril Stegane

NÆRINGSLIV

1. Kanskje kan det bli seende slik ut på Sandsbråten Panorama.

2. Fra venstre: Rolf Hagajordet, Gunbjørn Vidvei og Lars Haga har virkelig funnet tonen.

2

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 37

NÆRINGSLIV

BRØNNBOREREN FRA EGGEDAL Når Mats Kaugerud ikke borer etter vann, tar han seg gjerne en tur i mikroflyet sitt.

Det var litt tilfeldig at det var brønnboring han skulle drive med, 26-åringen fra Eggedal. – Egentlig var planen å kjøre lastebil for faren min, i Kaugerud Transport, forteller Mats, som har gått bygg og anleggslinja på videregående.

– Jeg hadde lærlingtid hos Per Enger og etter det kjørte jeg lastebil for faren min bare noen måneder før jeg fikk muligheten til å begynne med brønnboring, forteller Mats.

1

Eget firma Han har ikke angret på avgjørelsen om å skifte litt retning på karrieren sin, og eier i dag firmaet Kaugerud Brønnboring sammen med faren sin. I den daglige driften er det Mats selv og én ansatt, Tomas Berkmanas, som holder hjulene i gang.

Mats trives veldig godt med eget firma, selv om dagene kan bli lange. – Å ha lange dager på jobb går helt fint når man liker det man holder på med, sier Mats. Ofte er det heller ikke forskjell på ukedager og helg, eller om klokka viser dag eller kveld.

2

– Når telefonen ringer, så må jeg ta den, selv om det er søndag kveld. Eller har du plutselig ingenting å gjøre, sier den unge brønnboreren.

3

38 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

NÆRINGSLIV

Har det ikke travelt med å vokse Med seg i bakhodet har han alltid bestefarens kloke ord om at det som går rett til værs, også vil falle rett ned. Han er derfor opptatt av at firmaet skal få vokse sakte, men sikkert, og bygges stein for stein. – Vi bytter ut noe utstyr jevnt og trutt, og har alltid et mål om å vokse videre, men det må komme med tida, sier den sindige eggedølingen på sitt rolige vis.

Dagene hos Kaugerud Brønnboring er varierte, og det er nettopp det som Mats liker så godt. – Ofte har jeg ikke så tettpakka program når arbeidsdagen begynner, for det kan alltid skje noe uforutsett i løpet av dagen, forteller Mats. På en del av arbeidet med brønnboringen må de være to, så både Mats og Tomas må stadig trå til begge to. Det er langt fra bare administrering og kundemøter på en daglig leder i denne bransjen.

4

- Jeg må alltid sørge for å planlegge dagen til Tomas sånn at han har å gjøre, ellers er jeg en del på befaringer, boring eller montering av pumper, sier han. På slutten av dagen blir det pakking av utstyr og forberedelser til en ny dag.

Mats har drevet med brønnboring siden han var 20 år gammel, og læringskurven har til tider vært bratt. Særlig nye utfordringer som gjennomboring under veier har gitt noe hodebry underveis, men den som intet våger, intet vinner.

- Jeg har lett for å si «det går sikkert bra» når jeg blir spurt om noe.

5

- Det hender det blir noe plunder underveis, men det er jo når man plundrer litt at man blir god. Jeg lander stort sett på beina, humrer Mats.

3. Mange av kundene er hytteeiere, og Mats trives godt ute i felten.

1. Mats Kaugerud driver eget firma.

2. Spektakulær hobby - han har mikrofly!

4. Mats og kollegaen Tomas.

Viktig med fornøyde kunder på sikt

5. Med kunder fra Dagali til Sande blir det også noe bilkjøring på den unge brønnboreren.

Han liker godt kontakten han får med kundene underveis. – Selv om de fleste kundene bare skal ha boret én brønn, er det viktig å ha fornøyde kunder på sikt, sier Mats. Jungeltelegrafen går fort, selv om kundene er spredt fra øverst i Dagali til Sande i Vestfold. Han skryter også av forholdet han har til lokale entreprenører og rørleggere.

– Det er viktig å knytte gode kontakter, konkluderer brønnboreren.

Tekst: Mari Landerud Haugen

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 39

SIGDAL DIGITAL 40 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

NÆRINGSLIV

Et digitalt kompetansemiljø Ideen om å skape et digitalt kompetansemiljø i Sigdal har ulmet lenge, og blant de som ønsker initiativet velkommen, er Per Arne Lislien og Anette Westrum.

I Sigdal er det stort fokus på digitalisering i disse dager, både for service og tjenester til innbyggerne, og for mulighetene det gir for næringslivet. Blant de digitale spydspissene i Sigdal finner vi IT- og skyløsningsleverandører, aktører innen digital markedsføring, og sylferske satsinger på virtual reality og artificial intelligence.

1

Bjørn Olav Leer driver et byggefirma som vil gjøre det mulig for kunden å sitte hjemme i ro og mak og bestille sin nye hytte via nettet. Kundene kan selv flytte rundt på vinduer, endre romløsninger, se hyttas plasseringer i terrenget osv. Ideen har fått navnet "Hyttedrømmen".

- Hele prosessen vil bli fullstendig papirløs og de første hyttene vil komme i løpet av 2020, sier Leer.

2

Per Arne Lislien fra Sigdal Utvikling lovpriser ideen, og trekker fram nettopp "Hyttedrømmen" som noen som kan ha god nytte av kompetansemiljøet Sigdal Digital. Anette Westrum forteller at det jobbes med full bredbåndsdekning til alle i Sigdal, og dermed blir det ingen begrensninger.

- Jeg tror ikke vi kan forestille oss hva vi kan få til.

- Utviklingen går så fort. Før sa vi «the sky is the limit», men skytjenestene vi bruker nå, viser at det ikke nødvendigvis stopper ved skyene. Tiden vil vise, sier digitaliseringssjef Westrum.

Tekst: Mari Landerud Haugen

3

1. Digitaliseringssjef i MidtBuskerud, Anette Westrum.

2. Prosjektleder i Sigdal Utvikling, Per Arne Lislien.

3. Framtida er digital, både for innbyggere og næringsliv i Sigdal.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 41

NÆRINGSLIV

NÆRINGSLIVET FORTELLER Her kan du lese litt om noen av menneskene bak næringslivet i bygda. Blir du nysgjerrig, kan du lese resten av artiklene på nettmagasinet sigdal.no.

1

Begynte med julebutikk Kathrine Braathen Evju er næringsdrivende i Prestfoss, og kvinnen bak Tines Gårdsbutikk. – Jeg begynte i det små hjemme på gården Søre Flågan i november 2005. Da var det egentlig bare en julebutikk, med åpent på fredagene. Så ble det flere varer og åpningstidene ble etter hvert utvidet, forteller Kathrine.

I 2015 flyttet hun til nye, ledige lokaler ved Sigdalsenteret.

Fram til da hadde butikken vært en deltidsjobb, ved siden av jobben som barnehagelærer. Nye lokaler med over dobbelt så stor plass som tidligere, med utstillingsvinduer ut mot der folk ferdes, var en klok avgjørelse. Nå er det seriøs business og fulltidsjobb med egen butikk.

2

Satser med et smell Erik Nubberud startet eget sprengningsfirma som 22-åring. Han skaper arbeidsplasser i bygda og synes det er spennende å satse innenfor denne bransjen.

– Det føltes trygt å skulle satse. Etter lærlingtiden og tidligere erfaringer hadde jeg et godt nettverk og kjente folk i bransjen som jeg kunne støtte meg til.

Det er veldig spennende å investere i noe eget, sier Erik. Han har nå både ansatte og lærlinger med seg.

42 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1

NÆRINGSLIV

Sole AS

3

Sole AS er en av de virkelig store industribedriftene i området. De har spesialisert seg på utvikling og produksjon av komponenter til nasjonale og internasjonale bedrifter som produserer varmtvannsberedere og varmepumper. Sole AS har nærmere 40 ansatte og bruker avansert robotteknologi.

4

Vil leve av gården Anne Trøseng er sauebonde på gården Hovland i Eggedal. Hun jobber også i barnehage og er avlastningshjem for barnevernet. Ønsket til Anne er at hun en dag skal kunne leve av å jobbe på gården.

– Vi ønsker å øke antall sauer til rundt 240, forteller Anne. Dyrene brukes til kjøttproduksjon, men på sikt er ikke sauebøndene på Hovland fremmed for å få til noe mer på gården.

– Kanskje vi kan selge noen egne produkter, ha «Inn på tunet» eller noe annet ved siden av som er litt utenom den tradisjonelle driften, sier Anne.

Økologisk Spesialkorn Daglig leder Rune Henninen forteller at de opplever en økende etterspørsel etter produkter av økologisk dyrkede kornsorter. 12 økologiske og biodynamiske bønder dyrker opprinnelige kornsorter som spelt, emmer, svedjerug og mer. Rune forteller at de har stadig behov for flere produsenter.

5

Firmaet har drevet mye med forskning og utvikling i løpet av de ti årene de har vært i drift, og skal nå blant annet inngå et samarbeid med Team Telemark.

Nr. 1 • Høst 2018 • iSigdal • 43

44 • iSigdal • Høst 2018 • Nr. 1