Issuu

VANN Norwegian Journal of Water

Nr. 2 2026 I 61. årgang

VANNBEHANDLING • UV • Membranfilter • Service og reservedeler • Pilotkjøring Tlf. 33 18 05 30 • www.noka.com Samarbeidspartnere:

Norges største membrananlegg / ASAK VBA. Nanofiltrering – 18 000 m³/d

Amiad SAF-X 3000

Nanofiltrering – 7 500 m³/d

HACH SC4500

Trojan UV-anlegg – 16 000 m³/h

Forsidefoto: Hunderørreten kjemper seg opp og fram mot fisketrappa ved Hunderfossen dam i Gudbrandsdalslågen. Foto: Morten Kraabøl

Design og produksjon: Polgraphia

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

VANN Norwegian Journal of Water

NORSK VANNFORENING www.vannforeningen.no Ansvarlig og faglig redaktør: Morten Kraabøl morten.kraabol@multiconsult.no

Besøksadresse: Dronning Maudsgt. 15, Oslo Postadresse: Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon: 22 94 75 00 post@vannforeningen.no Nummer 2, 2026 – 61. årgang ISSN 3084-1119

LEDER

Endringer i vanndirektivet – til det beste for vannmiljøet? Redaksjonskomiteen .................................................................................................. 89

REDAKSJONSKOMITEEN FOR TIDSSKRIFTET VANN ................................. 91 REDAKTØREN HAR ORDET ............................................................................ 93 FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Desimering av ørekyte (Phoxinus phoxinus L.) i en mindre innsjø over 15 år – hva skjedde med ørretbestanden? Trygve Hesthagen, Tore Qvenild & Jon Museth . . ............................................................... 96 Vurdering av bredde og utforming av kantsoner langs landbruksvassdrag for naturmangfold og økologi Eva Skarbøvik, M-C Gruselle, Jon Museth, L. Sandin & Johnny Håll . . .................................... 115 VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

INNHOLD RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER SOM SKAL FAGFELLEVURDERES FOR PUBLISERING I TIDSSKRIFTET I VANN .................................................. 128 VINNER AV VANNPRISEN 2026

Intervju med årets Vannprisvinner Bjørnar Eikebrokk Morten Kraabøl .. ..................................................................................................... 129

KRONIKK

Vannberedskap er en kritisk del av totalforsvaret Ingrid Rosendorf Joys, Kjetil Furuberg og Andreas Fjeldskår .. ............................................... 139

NYTT FRA OSLO KOMMUNE

Nye faktaark laget ................................................................................................... 141

NYTT FRA STANDARD NORGE

Rapport frå arbeidet i CEN/TC164/WG9 – Kjemikalie til handsaming av drikkevatn . . ............. 144

RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER TIL TIDSSKRIFTET VANN .. ........................ 150

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

ANNONSER

Kemira Chemicals AS produserer og leverer produkter for behandling av drikkevann, avløpsvann og industrielt prosessvann Kemira Chemicals AS produserer og leverer produkter samt luktreduksjon og slambehandling. Chemicals AS produserer og leverer produkter for Kemira behandling av drikkevann, avløpsvann og industrielt prosessvann for behandling av drikkevann, avløpsvann og industrielt prosessvann samt luktreduksjon og slambehandling. Våre kjerneprodukter: samt luktreduksjon og slambehandling.

Våre kjerneprodukter:

Jernbaserte fellingsmidler: Våre kjerneprodukter: Kemira PIX Jern(III)klorid løsning Jernbaserte fellingsmidler: Jernbaserte fellingsmidler: Kemira PIX Jern(III)klorid løsning Aluminiumbaserte fellingsmidler: Kemira PIX Jern(III)klorid løsning Kemira ALG Aluminiumsulfat granulat Aluminiumbaserte fellingsmidler: Kemira ALS Aluminiumsulfat løsning Aluminiumbaserte fellingsmidler: Kemira ALG Aluminiumsulfat granulat Kemira AVR Aluminiumsulfat granulat Kemira ALGALS - - Aluminiumsulfat granulat Kemira Aluminiumsulfat løsning Kemira PAX Polyaluminiumklorid løsning Kemira ALSAVR - - Aluminiumsulfat løsning Kemira Aluminiumsulfat granulat Kemira PAX-XL Polyaluminiumsalter løsning Kemira AVRPAX - - Aluminiumsulfat granulatløsning Kemira Polyaluminiumklorid Kemira PAXPAX-XL - - Polyaluminiumklorid løsning Kemira Polyaluminiumsalter løsning Organiske polymerer: Kemira PAX-XL Polyaluminiumsalter løsning Superfloc Organiske flokkulanter og koagulanter Organiske polymerer: Organiske polymerer: Superfloc Organiske flokkulanter og koagulanter Superfloc Organiske flokkulanter og koagulanter Vi er en tverrfaglig sammensatt organisasjon med høy internasjonal kompetanse.

Vi tilbyr teknisk service og utveksler gjerne våre erfaringer fra hele verden, Vi er en tverrfaglig sammensatt organisasjon med høy internasjonal kompetanse. for sammen å skape et enda bedre miljø. tilbyr teknisk service og utveksler gjerne våreinternasjonal erfaringer fra hele verden, Vi er en Vi tverrfaglig sammensatt organisasjon med høy kompetanse. for sammen å skape et enda bedre miljø. Vi tilbyr teknisk service og utveksler gjerne våre erfaringer fra hele verden, Vårt kvalitetssystem og miljøstyringssystem er sertifisert etter standardene for sammen skape enda bedre miljø. ISO å9001 oget ISO 14001 Vårt kvalitetssystem og miljøstyringssystem er sertifisert etter standardene ISO 9001 og ISO 14001 etter standardene Vårt kvalitetssystem og miljøstyringssystem er sertifisert ISO 9001 og ISO 14001 Kontakt oss gjerne for mer informasjon!

Kontakt oss gjerne for mer informasjon!

ossFredrikstad gjerne for mer informasjon! Øraveien 14,Kontakt 1630 Gamle – Tlf 69 35 85 85 – Faks 69 35 85 95 Epost: kemira.no@kemira.com Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad – Tlf 69 35 85 85 – Faks 69 35 85 95 Epost: kemira.no@kemira.com Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad – Tlf 69 35 85 85 – Faks 69 35 85 95 Epost: kemira.no@kemira.com

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

SAMFUNNSLØSNINGER FOR VANN OG MILJØ Det er Swecos jobb å utnytte den beste fagkompetansen og være din flerfaglige rådgiver innen: • Konsekvensutredninger • VA-planer og utredninger • Vannressursplaner • Hydrologiske undersøkelser • VA-modellering • Avløpsrenseanlegg • Vannbehandlingsanlegg • VA-transportsystemer i åpne grøfter • VA-transportsystemer med grøftefrie løsninger • Overvannshåndtering • Miljøundersøkelser • Miljøøkonomi og -ledelse www.sweco.no

Påvirketav avkompliserte kompliserte Påvirket miljøkrav? miljøkrav? Mivanorvilvilgjøre gjørevannrensing vannrensing Mivanor enklerefor fordin dinbedrift bedrift enklere Vårerenseløsninger renseløsningergir girsolide solide Våre resultaterpåpåtvers tversavavbransjer bransjer resultater bidrartiltilå åoppfylle oppfyllebåde både ogog bidrar nasjonaleogogEU-pålagte EU-pålagtekrav. krav. nasjonale

Undersøkhvordan hvordanvivikan kan Undersøk hjelpe deg på Mivanor.no hjelpe deg på Mivanor.no

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER LEDER

Endringer i vanndirektivet – til det beste for vannmiljøet?

EU-kommisjonen har nylig gjennomført en innspillsrunde (“call for evidence”) for å gjennom føre en målrettet revisjon av vanndirektivet, der formålet er å fremme sirkularitet og tilgang til kritiske råvarer, samtidig som samtidig som miljøet og menneskers helse beskyttes. Innspillsrunden utgjør første trinn i revisjons prosessen og vil danne grunnlag for forberedelsen av gjennomgangen og eventuelle påfølgende forslag. Det er ventet at et revisjonsforslag legges frem i 2. kvartal 2026. Bakgrunnen for innspillsrunden er målet om å fremskynde arbeidet med å sikre tilgang til kritiske råvarer i EU og innspill gitt i forbindelse med ulike forenklingspakker om at blant annet prinsippet om ikke-forringelse i vanndirektivet kan hindre gjennomføringen av slike prosjekter. Europakommisjonen vedtok i desember 2025 RESourceEU-handlingsplanen for å fremskynde arbeidet med å sikre EUs tilgang til kritiske råvarer. I planen foreslår Kommisjonen en revisjon av vanndirektivet, med særlig oppmerk somhet på forenkling og behovet for å håndtere mulige flaskehalser i vanndirektivet. Revisjonen skal bygge på innspill fra berørte aktører og erfaringer med gjennomføring av direktivet i medlemsland. Vil dette bety en endring mot et svakere direktiv, der beskyttelse av vannmiljø må vike for andre, prioriterte samfunnsinteresser? Et eksempel på en slik interesse kan være oppdrettsnæringen, som bidrar med utslipp av 79% av fosfor og 49% av nitrogen til kyst-vannforekomstene, uten noen krav til rensing. Dermed slipper en sentral påvirker å ta ansvar

for å nå målene i vannforskriften, mens andre sektorer må ta regningen. Vanndirektivets formål er å beskytte og forbedre tilstanden i Europas vannressurser. Status er at bare 37% av EUs vannforekomster er i god eller bedre økologisk tilstand. For Norge er status at 74% av vannforekomstene er i god eller bedre tilstand. I Norge er målet fulgt opp med en storstilt og landsomfattende organisasjonsopprusting; Det er etablert vannregioner og vannområder, som alle jobber aktivt for å informere om og gjennomføre vanndirektivets krav og mål. Det stat lige myndighetsapparatet har også giret opp. Likevel synes det fortsatt vanskelig å utløse det nødvendige engasjementet som trengs for å realisere vannforskriftens mål om god tilstand. En viktig årsak til dette kan være at vann forskriften fortsatt er vanskelig å forstå for alle sektorene som på en eller annen måte påvirker vannet, eller har en interesse av vannet. I tillegg er den tung oppgave å følge opp for myndighetsutøverne. Spesielt kommunene strever (frem deles) med å forstå hvordan vannforskriften skal brukes i arealplanleggingen og myndighets utøvelse. Veiledninger er kommet til, men det har ikke ført med seg annet enn at regelverket synes mer komplisert. Konsekvensene - og realitetene - er at forskriftskravene unnlates og at det stadig gis unntak. Når EU-kommisjonen nå trolig åpner for en lemping av målene i vanndirektivet, er det mange som frykter at utviklingen vil gå i feil retning, til tross for forsikringer om at det fortsatt skal være et høyt nivå for beskyttelse av

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER LEDER menneskers helse og miljø. Regjeringen bestemte nylig å gjennomføre reguleringsprosessen for Fensfeltet som statlig reguleringsplan, med Kommunal- og distriktsdepartementet som planmyndighet, etter anmodning fra Nome kommune. Dersom det kommer på plass utvin-

ning av sjeldne jordarter i Fensfeltet, vil det påvirke både lokalsamfunnet og hele regionen sterkt. Det gjenstår å se hvilke konsekvenser det kan få for vannmiljøet i området. Den varslede revisjonen av EUs vanndirektiv blir dermed relevant også for norske forhold. Redaksjonskomiteen

Bur du attmed ein foss, høyrer du han ikkje. - Olav H. Hauge

Design, Petter Wang 90

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

NYTT FRA STYRET FAGFELLEVURDERTE I NORSK VANNFORENING ARTIKLER

Redaksjonskomiteen for Tidsskriftet Vann / Norwegian Journal of Water Susanne Hyllestad (komiteens leder) har doktorgrad fra UiO med vannbårne utbrudd som tema, og er sivilingeniør i vann- og miljø teknikk fra NTNU. I tillegg har hun en mastergrad i vannforvaltning ved Senter for Utvikling og Miljø ved UiO. Hun leder seksjon for zoonoser og vann ved Folkehelseinstituttet, og har erfaring som rådgivende i ngeniør og humanitærarbeider både nasjonalt og internasjonalt. Hun er Folkehelseinstituttets representant i nasjonalt utvalg for vannforsyningsberedskap. Arne Harr: Fagleder for avløp og bærekraft i Norsk Vann. Utdannet sivilagronom fra NMBU 1990. 21 års erfaring fra VEAS. Siden 2012 ansatt i Norsk Vann med arbeidsområde særlig innenfor avløp, utnyttelse av ressurser i avløp og slam, miljøgifter og bærekraft. Medlem i nasjonal referansegruppe for gjennomføring av vann forskriften. Leder av Wastewater Resources Working Group i EurEau og sekretær for nasjonal komitéen i IWA. Hege Hisdal har doktorgrad i hydrologi fra UiO og har jobbet med varsling av flom og konsekvenser av tørke. Jobber i dag som direktør ved Hydrologisk avdeling hos Norges Vassdrags- og Energidirektorat. I tillegg sitter hun i styret for Norsk klimaservicesenter og International Centre for Hydro power. Faglige interesser er

klimaendringer og hydrologi, herunder flom og tørke, forebygging av skade fra naturfarer, og klimatilpasninger. Ingvild Tandberg er sivilingeniør i prosesskjemi og miljøkjemi fra NTNU. Har jobbet med avfallsbransjen og offentlig forvaltning med vann, natur og forurensning som tematikk. Jobber nå som vannområdekoordi nator/ -leder i vannområde Indre Oslofjord vest. Isabel Seifert-Dähnn har doktorgrad i økonomi fra Tyskland og bakgrunn innen miljøvitenskap. Jobbet tidligere i GFZ Helmholtz Centre for Geosciences før hun ble forsker/senior forsker i NIVA i 2009. Har forsket på økonomiske, politiske og samfunnsrelevante aspekter ved klimatilpasning, overvannshåndtering, natur baserte løsninger og vannforvaltningen, både i Norge- og i utlandet. Fra 2024 er hun forskningsleder til seksjon «Vann- og samfunn» i NIVA. Kim Haukeland Paus har doktorgrad fra Norges Teknisk-Vitenskapelige universitet innen vann- og avløpsteknikk. Har jobbet 10 år som konsulent i COWI AS og Asplan Viak. Fra 2020 jobber han som førsteamanuensis innen vann og miljøteknikk ved NMBU. Innehar bred erfaring og kunnskap om overvannshåndtering, klimatilpasning, og naturbaserte løsninger.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER ANNONSER

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

NYTT FAGFELLEVURDERTE FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER

Redaktøren har ordet Morten Kraabøl har doktorgrad i ferskvannsbiologi fra NTNU, med fiskevandringer og klimaendringer i regulerte vassdrag som tema. Tidligere jobbet han som felt- og prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet, seniorforsker i økologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og på engasjement som førsteamanuensis i bærekraft-fag ved Universitetet Innlandet, studiested Lillehammer. I de siste 9 årene har han vært fagleder og senior ekspertrådgiver i akvatisk biologi hos Multiconsult. Siden 2017 har han vært ansvarlig og faglig redaktør for tidsskriftet VANN.

I denne forsinkede utgaven av VANN har vi mye fokus på biologisk mangfold i og langs vann, men også drikkevannsperspektivene. Vann er viktig for så mangt! Vannet er vårt viktigste fellesgode, og forvalt ningen av det krever at vi evner å se de store sammenhengene – fra mikroskopiske rense prosesser til nasjonal sikkerhetspolitikk og øko systemer i endring. I denne utgaven av VANN presenterer vi et knippe artikler, en kronikk og et prisvinnerintervju som til sammen demon strerer bredden, dybden og samfunnsrelevansen i moderne norsk vannforskning. Klimaendringene er ikke lenger en fjern frem tidstrussel; de preger allerede hverdagen for våre vannmiljøer og samfunnskritiske infrastruktur. Når temperaturene stiger og nedbørsmønstrene endres, utfordres både råvannskvaliteten i drikke vannskildene og sårbarheten til de anadrome fiskeartene våre. Årets vannpris vinner, Bjørnar Eikebrokk, har gjennom et langt forskerliv vist oss hvor avgjørende det er å koble teoretisk prosessteknikk med praktisk drift for å sikre trygt drikkevann i møte med økende humustilførsel. Samtidig minner den dags aktuelle kronikken om vannberedskap oss på at en robust, transparent og velfungerende vann-

og avløpssektor i realiteten utgjør selve funda mentet i landets totalforsvar og samfunnets motstandskraft. Denne utgaven tar oss også med helt ut til elvebredden og innsjøene, der naturbaserte løs ninger og aktiv forvaltning står i sentrum for å bremse tapet av biologisk mangfold. Gjennom grundige studier av kantvegetasjonens økolo giske funksjon i landbrukslandskapet og de komplekse effektene av utfisking av den invade rende arten ørekyte, tegnes et tydelig bilde: Effektive tiltak krever solid, kunnskapsbasert forankring. Subjektive tommelfingerregler må vike for faktiske data om artenes biologiske behov og miljøvariabler. I artikkelen «Desimering av ørekyte i en mindre innsjø over 15 år – hva skjedde med ørreten (Salmo trutta L.)?» gis viktig innsikt i hvordan invasive fremmede arter representerer en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet i ferskvann, og spredningen av ørekyte til norske ørretvassdrag er et velkjent og alvorlig problem. Denne artikkelen gir oss et unikt, langsiktig innblikk i effektene av systema tiske og langvarige tiltak mot introduksjon av fremmede arter, basert på en imponerende 15årig studie av Risvatnet i Trøndelag. Artikkelen

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER gir verdifull innsikt i de økologiske mekanisme ne og næringskonkurransen mellom ørekyte og stedegen ørret. For vannforvaltere er studiens resultater svært relevante, da de viser at selv en betydelig og langvarig desimering av ørekyte populasjonen krever stor innsats og har sammensatte effekter på ørretens vekst og re kruttering. Forfatternes anbefaling om å verne om de store og ørekytespisende ørretene som en naturlig biologisk kontrollmekanisme er et glimrende eksempel på kunnskapsbasert, øko systembasert forvaltning. Dette arbeidet er et solid faglig fundament for fremtidige restaure ringsprosjekter i mindre innsjøer og skogsvass drag. En bred økologisk tilnærming er lagt til grunn i artikkelen «Vurdering av bredde og utforming av kantsoner langs landbruksvass drag for naturmangfold og økologi.» Samspillet mellom land og vann er fundamentalt for den økologiske tilstanden i rennende vann, og denne artikkelen tar for seg en av de viktigste buffer mekanismene vi har i kulturlandskapet: kant vegetasjonen. Gjennom en omfattende litteratur gjennomgang belyser forfatterne hvordan varierte og sammenhengende kantsoner funge rer som livsviktige levesteder og vandrings korridorer for både insekter, fisk og fugl. Artik kelen har en direkte og praktisk relevans for implementeringen av Vanndirektivet i Norge. Den viser tydelig hvordan trær og busker langs landbruksvassdrag ikke bare sikrer biologisk mangfold, men også fungerer som naturbaserte løsninger mot kanterosjon, næringsstoffavren ning og flomskader i et endret klima. Ved å påpeke gapet mellom lovverkets gode inten sjoner og behovet for konkrete bredde- og utformingsanbefalinger, utfordrer forfatterne både forskningsmiljøene og forvaltningen til å tenke mer helhetlig. Dette er et svært viktig bidrag til arbeidet med å heve den økologiske tilstanden i fragmenterte jordbrukslandskap. Denne utgavens kronikk handler poengterer at Vannberedskap er en kritisk del av total forsvaret. Påminnelsen er viktig, ettersom 2026 er totalforsvarets år i Norge. På mange måter bringer denne kronikken et uvurderlig og 94

sikkerhetspolitisk perspektiv inn i samfunns debatten rundt vår mest kritiske fellesressurs: det rene vannet. Forfatterne trekker sterke, dyre kjøpte lærdommer fra krigføringen i Ukraina og belyser hvordan moderne trusselbilder krever en fundamental holdningsendring til nasjonal vannberedskap. Kronikken gir et nyttig bidrag til moderne vannforvaltning ved å utfordre den tradisjonelle, sektoroppdelte tankegangen. Forfatterne viser med all tydelighet de sårbare gjensidige avhengighetene mellom vann, energi, digital infrastruktur og helseberedskap. For VANN sine lesere er bidraget særlig verdifullt fordi det løfter diskusjonen opp fra rent tekniske og isolerte sikkerhetsløsninger til et overordnet systemnivå, hvor både eierskapskontroll, sektor overgripende koordinering og tettere involve ring av sivilsamfunnet etterlyses. Dette er en høyst nødvendig og betimelig påminnelse om at en robust og transparent vannforsyning ikke bare handler om folkehelse, men utgjør selve fundamentet for samfunnets motstandskraft og suverenitet i krisetid. Med tildelingen av Vannprisen 2026 til Bjørnar Eikebrokk feirer norsk vannsektor en av sine aller mest betydningsfulle drivkrefter gjennom mer enn 40 år. Intervjuet gir oss et fascinerende innblikk i et faglig livsløp der koblingen mellom teori og praksis har stått som en urokkelig bærebjelke for å styrke norsk drikkevannssikkerhet. Eikebrokks banebrytende doktor gradsarbeid fra 1982 på fjerning av naturlig organisk materiale (NOM), som i etter tid viste seg å harmonere perfekt med de ut fordringene klimaendringene har ført med seg for råvannskvaliteten, står som et monument over hans faglige klarsyn. Hans evne til å omsette komplekse prosesser til praktiske, optimaliserte driftsmodeller for vannverkene har hatt uvur derlig nytteverdi for hele sektoren. Intervjuet berikes ytterligere av å belyse mennesket bak de vitenskapelige suksessene. Hans genuine liden skap for rennende vann strekker seg langt inn i fritiden, der han utmerker seg som en lidenska pelig ørretfisker med flue og dupp i Drammens elva. Den spektakulære historien om gjen fangsten av kilosørreten med dupp og oppheng

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER på slep understreker at prisvinneren besitter den samme finfølelsen, presisjonen og utholden heten ved elvebredden som han har vist i labora toriet og i styrerommene. Dette portrettet er en velfortjent hyllest til en faglig bauta som har etterlatt seg dype, varige spor i norsk drikke vannsforvaltning.

Samlet sett understreker bidragene i dette nummeret at morgendagens vannforvaltning må være tverrfaglig, føre-var-basert og systemorientert. Ved å dele og anvende denne kunnskapen, står vi bedre rustet til å beskytte både naturens mangfold og samfunnets livsnødvendige ressurser.

NIBIO Miljø og naturressurser arbeider med anvendt miljøforskning, rådgivning og utredning. Vårt mål er å bidra til en god forvaltning av jord, avfall, vann og landskap. En stor del av vår virksomhet er rettet mot kommuner og private.

NIBIO Miljø og naturressurser •

Integrert vannressursforvaltning

• • • • • • • • •

Behandling av avløp fra hus og hytter, VA-planer Modellering av mindre avløp og avrenning i nedbørfelt, tiltaksanalyser Behandling av avrenning fra landbruk, deponier, veier og urbane områder Multifunksjonelle grøntanlegg for overvannshåndtering, økosystemtjenester Miljøovervåkning av grunnvann og overflatevann, sensorteknologi Behandling av organisk avfall Forurenset jord og sedimenter www.nibio.no Informasjon om mindre avløp: www.avlop.no Prøvetaking og miljøanalyser Tlf. sentralbord: 03 246 / +47 406 04 100 Informasjon, veiledning, kurs og foredrag E-post: post@nibio.no

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Desimering av ørekyte (Phoxinus phoxinus L.) i en mindre innsjø over 15 år – hva skjedde med ørreten (Salmo trutta L.)? Av Trygve Hesthagen, Tore Qvenild & Jon Museth Trygve Hesthagen (Dr.philos) er pensjonert seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Nåværende adresse er Lundavegen 330, 2690 Skjåk. Tore Qvenild (Ph.D) er pensjonert fiskeforvalter i Hedmark hos Statsforvalteren i Innlandet. Nåværende adresse er Solhellinga 29 J, 2315 Hamar. Jon Museth (Dr.scient) er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Summary

Sammendrag

Decimation of Eurasian minnow in a small lake over 15 years – what happened to the brown trout population? In Lake Risvatnet, Trøndelag, the Eurasian minnow was introduced around 1935. During the period 1996–2010, removal was conducted using traps in the inlet stream and in the littoral zone. Gill-net surveys were carried out using Nordic multi-mesh nets. The annual harvest of minnow ranged between 0.99 to 8.65 kg/ha. There was a significant decline of minnow during both the season and study period. The catches of brown trout in gill nets increased significantly over time. Their variation in age and year-class strength may be related to both climatic conditions and competition from Eurasian minnow. There was a significant increase in length among younger age groups. The brown trout in Lake Risvatnet has a relatively small body size, as only 6 % > 30 cm in length. Food resources still remain limited for the brown trout population. Nevertheless, Eurasian minnow represents a certain food resource for larger individuals. We recommend that these specimens should be harvested as little as possible.

Ørekyte ble innført til Risvatnet - en skogssjø i Trøndelag rundt 1935. I årene 1996-2010 ble det gjennomført utfisking av ørekyte med teiner i innløpsbekken og i strandsona. I 11 av disse årene ble det prøvefisket med fleromfars garn. Årlig oppfisket kvantum av ørekyte varierte mellom 0,99 og 8,65 kg/ha. I både i innløps bekken og i strandsona var det en signifikant nedgang i teinefangstene gjennom sesongen og forsøksperioden. Fangstutbyttet av ørret på garn økte med ca. 66% fra 1996-1999 til 2001-2010. Aldersfordelingen hos ørret indikerer at fire åringer er fullt rekruttert til bestanden. Variasjonen i deres i alder og årsklassestyrke kan skyldes både klimatiske forhold og konkurranse fra ørekyte. Det var en signifikant økning i tilbake beregnet lengde hos individ i aldersgruppene 1-4. Ørreten i Risvatnet er likevel fremdeles relativt småvokst hvor bare 6 % i prøvefiske fangstene var ≥30 cm. Utfiskinga av ørekyte har ikke vært tilstrekkelig til å øke størrelsen på ørreten i noen særlig grad. Vi anbefaler at større individ av ørret i minst mulig grad blir beskattet, slik at de kan beite på ørekyte.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Del av Risvatnet. Foto: Siri Sæther

Innledning Karpefisken ørekyte (Phoxinus phoxinus L.) sin utbredelse var opprinnelig begrenset til Øst landet og Finnmark (Huitfeldt-Kaas 1918). Det kom av ei relativt sein postglasial innvandring og en periode med noe landhevning etter avsmeltingen. Men allerede på slutten av 1800-tallet ble ørekyte spredd til nye vassdrag ved menneskets hjelp (Huitfeldt-Kaas 1918). Dette fortsatte i økende grad på 1900-talet, spesielt på 1950- og 1960-tallet (Borgstrøm 1973, Saltveit & Brabrand 1991, Hesthagen & Sandlund 1997, 2006, Museth mfl. 2007). I dag forekommer ørekyte i alle landets fylker (Hesthagen & Sandlund 2016). Bruk av ørekyte som levende agn har bidratt mest til denne spredningen (Borgstrøm 1973, Hesthagen & Sandlund 1997). Ørekyte har også blitt spredd som blindpassasjerer ved utsettinger av ørret (Salmo trutta L.) fra klekkerier og settefiskanlegg. Det gjelder også i noen grad gjennom

overføring av vann mellom vassdrag ved vannkraftproduksjon. Biologiske invasjoner blir vurdert som en av de alvorligste truslene mot biologisk mangfold og økologisk integritet, både på global og lokal skala (Mooney & Drake 1989, Williamson 1996, Clavero & Villero 2013). Det gjelder også for ørekyte, da den kan danne tette bestander i grunne innsjøer og påvirke både stedegne fiskearter og evertebratfaunaen (Borgstrøm mfl. 1985, Museth mfl. 2002, 2010). I rennende vann foretrekker ørekyta stille partier som kulper og bakevjer, spesielt for overvintring (Thorstad mfl. 2006). Tette bestander av ørekyte har en sterk negativ påvirkning på ørretbestander, både i strandsona og dersom de har tilgang til gyte- og oppvekstbekker (Borgstrøm mfl. 2010, Museth mfl. 2002, Qvenild mfl. 2024 a, b). I Øvre Heimdalsvatnet

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER ble det beregnet at biomassen av ørekyte kunne være opp til 30 kg/ha på dyp < 1 m (Museth mfl. 2002). I akvarieforsøk er det observert at ørekyte kan spise nyklekt ørretyngel (Museth pers. obs.). I feltstudier er det dokumentert at ørekyte også kan spise yngel av andre fiskearter, bl.a. lagesild (Huusko & Sutela 1997). Ørekyte har imidlertid trolig størst negativ effekt på ørretbestander gjennom konkurranse om næring (Borgstrøm mfl. 1985, Museth mfl. 2010). I en mindre innsjø i Valdres ble en betydelig større andel av ørekyte fanget nær bunnen enn ørret (Hesthagen mfl. 1992). De ernærte seg også mer av marflo (Gammarus lacustris) enn ørreten. Analyse av garnfangster fra norske innsjøer viste at tettheten av ørret i gjennomsnitt var 35 % lavere i innsjøer der ørekyta har blitt innført, men med betydelig variasjon mellom innsjøer (Museth mfl. 2007). Skjerja var blant de beste ørretvatna på Hardangervidda, med en årlig avkastning på 3,35 kg/ha i snitt (Qvenild mfl. 2024 a, b). På midten av 1980-tallet etablerte ørekyta seg i innsjøen, og det førte til en markert nedgang i avkastningen av ørret. Det ble i 1993 startet utfisking av ørekyte med teiner. I løpet av 30 år har det gjennomsnittlig blitt fisket opp 177 kg ørekyte pr. år, tilsvarende 1,12 kg/ha. Økt konkurranse om maten, i tillegg til at næringskjedene har blitt lengre, har følgelig hatt en sterk negativ effekt på produksjonen av ørret. Den årlige avkastningen av ørret er redusert til 32 % av opprinnelig nivå. Den totale biomassen av ørekyte som blir tatt ut utgjør nå 65 % av det ørreten alene ga tidligere. Ørreten spiser øre kyte, noe som har resultert i en betydelig økning av store individ. Til tross for redusert produksjon av ørret i Skjerja er den fortsatt et populært fiskevann. Dette er likevel avhengig av et fortsatt høyt uttak av ørekyte. Det er gjennomført mange utfiskings prosjekter av ørekyte i norske innsjøer med ørret (Taugbøl mfl. 2002). Det synes å være nødvendig med en betydelig og vedvarende innsats for å holde tettheten av ørekyte på et lavt nivå. I denne artikkelen studerer vi hvordan vekst, rekruttering og relativ bestandsstørrelse hos ørret responderte når tettheten av en nærings98

konkurrent som ørekyte blir redusert. Under søkelsen ble gjennomført i en mindre skogssjø i Trøndelag over en periode på 15 år.

Områdebeskrivelse Undersøkelsen ble foretatt i Risvatnet (NVE-ID 38399, 63.66°N, 11.95°Ø) i Verdal kommune. Verdalsbruket er grunneier i området. Innsjøen ligger i Inna/Verdalsvassdraget på 383 m o.h. og har et areal på 17,03 hektar. Risvatnet er relativt grunt, med et største dyp på 13,9 m. Nedbørfeltet er dominert av skog (33%), snaufjell (27%) og myr (20%). Det ligger på en berggrunn dominert av grønnstein, dekket av lausmasser med morene av til dels stor mektighet. I tillegg er det store avsetninger av torv og myr. Vannkvaliteten er god med pH i intervallet 6,13-6,40, kalsium på 0,94-1,58 mg/L og 35-60 µekv/L i alkalitet. De relativt store myr- og torvavsetningene rundt innsjøen bidrar til at vannet har et relativt høyt humusinnhold med 28-61 mg Pt/L. Nedbørfeltet er på 11,52 km2 og midlere årlig vannføring ut av Risvatnet er 0,4 m3/sek (nevina. nve.no). Området har en årlig middelavrenning på 1146 mm for normalperioden 1991-2020, fordelt relativt likt på sommer (juni-august) og vinter (desember-februar). Middelavrenningen er noe lavere (10%) enn den var i normal perioden 1961-1990 (nevina.nve.no). Vi har hentet mer detaljerte data fra den meteorologiske stasjonen Snåsa – Kjevlia (SN 70850) lokalisert 195 m o.h. Vintrene (1. oktober - 31. mars) er generelt milde og snøfattige, og vanligvis er snøen gått i løpet av april. Bare i kortvarige perioder har det vært kaldere enn 10°C i perioden 1996-2010. Lufttemperaturen har økt i løpet av perioden 1980-2022 (figur 1). Gjennomsnittstemperaturen for perioden 19801999 var 10,47°C, mens den fra 2000 til 2022 var 11,30°C. I gjennomsnitt har det følgelig blitt 0,85°C varmere etter 2000. I gjennomsnitt for perioden 1996-2010 var lufttemperaturen i Snåsa 11,2°C. Somrene 1997, 2002, 2003 og 2006 var spesielt varme. Risåa, innløpsbekken, er det viktigste gyteområdet for ørreten i Risvatnet. Ho er ikke nærmere befart med hensyn til gyte- og opp-

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

15 FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Lufttemperatur °C

14,00 13,00 12,00 11,00 10,00 9,00 2022

2019

2016

2013

2010

2007

2004

2001

1998

1995

1992

1989

1986

1983

1980

8,00

År 1.5-30.9

Gjennomsnitt

Figur 1. Lufttemperaturen på Snåsa – Kjevlia i perioden 1. mai – 30. september 1980-2022.

Figur 1. Lufttemperaturen på Snåsa – Kjevlia i perioden 1. mai – 30. septem

typen til Stein Erik Mørk, Geilo). Loff ble benyttet som lokke-fôr. Uttaket av ørekyte foregikk stort sett fra første del av juni og fram til midten av september. I noen år ble utfiskinga avslutta i midten av august. Vanntemperaturen i første del av juni og fram til i midten av august lå vanligvis på henholdsvis 5-7 og 12-14oC. I innløpsbekken og i strandsona ble det benyttet henholdsvis 6-10 og 15-28 teiner. I løpet av sesongen ble teinene tømt mellom 8 og 19 ganger. I 1996 var det imidlertid hele 38 tømminger i strandsona. Den årlige innsatsen varierte mellom 1216-2828 og 432-972 teinedøgn i henholdsvis strandsona og innløps bekken. Uttaket av ørekyte i innløpsbekken og i strandsona ble journalført for hver tømming. Fangstene ble veiet, bortsett fra telling når ett fåtall individ ble fanget. Prøvetaking fra et utMetoder20 valg teiner i 1996 viste en gjennomsnittlig vekt I perioden 1996 til 2010 ble det gjennomført utpå 2,28 gram (n=152). Ørekyta ble ensilert ved fisking av ørekyte med teiner i innløpsbekken 10 hjelp av maursyre i en 200 liters tønne. Tømming og i strandsona. Teinene ble plassert i de nedre av teinene ble gjennomført i regi av Risvatnet og delene av bekken, og i store deler av strandsona Småliene Hytteforening. på dyp mellom rundt én og tre meter. Det ble 0 I 11 av årene i prosjektperioden ble det benyttet teiner av både netting og plastrør med 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 prøvefisket med bunngarn av typen nordiske syrefast netting i endene. Teinene hadde en oversiktsgarn. Hvert garn er 30 m langt og 1,5 m diameter på 28 cm og ei lengde på 60 cm (teineÅr

Avkastning av ørekyte i strandsona (gram per teinedøgn)

vekstforholdene. På de nederste 800 metrene er åa meandrerende og stilleflytende, med et fall på bare to meter (Norgeskart). Det antas at det er lite egnete gyteplasser på denne strekningen. På de neste 800 meterne blir åa stadig brattere til man kommer til et ni meter høyt fall som fisken ikke kan forsere. Denne strekningen er trolig 60 viktigst for gyting og oppvekst. Fisket i innsjøen var ikke særlig omfattende i prosjektperioden. Det ble fisket litt med garn, 50 men ellers har stang og oter vært de viktigste beskatningsredskapene. 40 overført fra et svensk vassdrag Ørekyta ble rundt 1935, etter anbefaling fra svenske fiskefagfolk (Anton Rikstad, pers. medd.). Det etablerte seg raskt en 30 relativt tett bestand i vannet (Arvid Hagen, pers. medd.).

99 av Risv VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026 i gram pr. teinedøgn i strandsona Figur 2. Fangstutbyttet av ørekyte

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

15 15

2022 2022

2019 2019

2016 2016

2013 2013

2010 2010

2007 2007

2004 2004

2001 2001

1998 1998

1995 1995

1992 1992

1989 1989

1986 1986

1983 1983

1980 1980

Lufttemperatur Lufttemperatur°C °C

For hver ørret ble totallengde målt til nærdypt og har et areal på 45 m2. Disse fleromfars meste mm og vekt til nærmeste gram. Fisken ble garna er inndelt i 12 segmenter med maske 14,00 14,00 aldersbestemt ved hjelp av skjell, og lengden tilviddene 5.0, 6.3, 8.0, 10.0, 12.5, 15.5, 19.5, 24.0, bakeregnet ved å anta et lineært forhold mellom 29.0, 35.0, 43.013,00 og 55.0 mm (Appelberg mfl. 13,00 fiskens lengde og skjellradius. Kondisjonsfakto1995). Følgelig er hver maskevidde representert 12,00 2 12,00 ren (K), som er forholdet mellom fiskens vekt med et areal på 2,5 m x 1,5 m = 3,75 m . (V, gram) og lengde (L, cm), ble beregnet etter Fangstutbyttet blir først angitt som antall fisk 11,00 11,00 formelen: K=100*V/L3. For ørekyte ble bare fanget pr. 100 m2 garnareal pr. natt (CPUETOT). 10,00 Deretter blir det beregna som antall individ ≥15 totallengde målt. 10,00 2 cm fanget pr. 100 m av «relevant garnareal»; 9,00 9,00 CPUERGA. Det beregnes ut fra arealet på garna Resultater 8,00 med maskevidder ≥15,5 mm. Hvert fleromfars Teinefangst av ørekyte 8,00 garn gir med denne beregningsmetoden et RGA Størrelsen på ørekyta i teinene lå vanligvis rundt på 26,25 m2, av totalt et garnareal på 45 m2. 55-65 mm. De største individene hadde ei År lengde Det ble etablert seks stasjoner rundt hele År på 80-90 mm. Det totale uttaket av ørekyte var størst i 1996 med 147,2 kg (vedlegg 1). I vatnet med en innsats på 13-16 garn hvert år. 1997 og 1998 avtok det til henholdsvis 73,9 og Garna ble satt på tre standard dyp; 0-3 m (n=5), 1.5-30.9 Gjennomsnitt 1.5-30.9 Gjennomsnitt 81,8 kg. I de tre neste årene gikk uttaket ned til 3-6 (n=5-6) og 6-12 m (n=3-5). Et håndholdt mellom 43 og 54 kg. Fra 2002 til 2004 var det en ekkolodd ble benyttet under garnsettingen for å viss økning i oppfisket kvantum,mai til ca. 57-76 kg. finne rett dyp. Prøvefiske ble gjennomført i tida Figur –– Kjevlia ii perioden Figur 1. 1. Lufttemperaturen Lufttemperaturen på på Snåsa SnåsaSiden Kjevlia perioden 1. 1. mai – – 30. 30. september september 1 1 har uttaket gått betydelig tilbake, og i 2010 mellom 2. august og 5. oktober, bortsett fra i lå det på rundt 24 kg. Uttaket var desidert størst 1997 da det foregikk i slutten av juni. Vann i strandsona, med 78 % av totalen. Det totale temperaturen ved prøvefisket i de enkelte årene uttaket av ørekyte tilsvarer mellom 0,99 i 2006 varierte mellom 7,3 og 17,0oC. og 8,65 kg pr. hektar i 1996.

Avkastning Avkastningav avørekyte ørekytei istrandsona strandsona (gram (gramper perteinedøgn) teinedøgn)

60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 0 1994 1994

1996 1996

1998 1998

2000 2000

2002 2002

2004 2004

2006 2006

2008 2008

2010 2010

2012 2012

År År Figur 2. Fangstutbyttet av ørekyte i gram pr. teinedøgn i strandsona av Risvatnet for perioden 1996-2010. Heltrukket linje 2. viserFangstutbyttet regresjonslinjen og stiplede linjer viser 95% konfidensintervall. Figur av ørekyte i gram pr. teinedøgn i strandsona av Risvatnet 100

Figur 2. Fangstutbyttet av ørekyte i gram pr. teinedøgn i strandsona av Risvatnet 1996-2010. 1996-2010. Heltrukket Heltrukket linje linje viser viser regresjonslinjen regresjonslinjen og og stiplede stiplede linjer linjer viser viser 95% 95% VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026 konfidensintervall. konfidensintervall.

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

a) Strandsona i innsjøen 4 a) Strandsona i innsjøen a) Strandsona i innsjøen 3

1 0 -1 -2

Antall ørekyte fanget (standardiserte verdier for ulike år)

3 2

-1

-1 -2 6

4 b) Innløpsbekken

-2 8

2 12

4 14

6 16

8 10 12 18 20 10 12 14

14 16

16 18

b) Innløpsbekken

b) Innløpsbekken 3

1 1 0

0 -1

-1

-1 -2

-2 5

-2

15 20 Tømming nummer Tømming nummer (fra start til slutt gjennom sesongen) Tømming nummer (fra start til per slutt gjennom sesongen) Figur 3. Fangst av ørekyte tømming gjennom strandsonasesongen) og b) innløpet til Risvatnet for (fra startsesongen til slutti a) gjennom

FigurFangstene 3. Fangst avtømming ørekyte perhvert tømming gjennom(Zsesongen i a) strandsona og b perioden 1996-2010. for hver innen år er standardiserte =fangst per tømming – for året)/standardavvik, heltrukket linje viser regresjonslinjen og stiplede linjer viser 95% 3. Fangst gjennomsnitt av ørekyte per tømming gjennom sesongen i a) strandsona og b) innløpet til forørekyte perioden Fangstene for hver tømming innenoghvert år e Figur 3.Risvatnet Fangst av per1996-2010. tømming gjennom sesongen i a) strandsona b) innløp konfidensintervall). tnet for perioden 1996-2010. Fangstene for hver tømming innen hvert år er standardiserte =fangst per tømmingfor – gjennomsnitt forinnen året)/standardavvik, Risvatnet for perioden(Z 1996-2010. Fangstene hver tømming hvert år er ardiserte (Z =fangst per tømming – gjennomsnitt for året)/standardavvik, heltrukket linje viser regresjonslinjen og stiplede linjer viser konfidensintervall). standardiserte (Zgram =fangst per tømming – gjennomsnitt for95% året)/standardavvik, ørekyte gjennom prosjektperioden (Pearson r = heltruk I 1996 var uttaket 49 pr. teinedøgn i viser regresjonslinjen og stiplede linjer viser 95% konfidensintervall). 0,141, = 0,68). Bortsett fra i 1998 med 48 gram strandsona, som iregresjonslinjen resten av periodenog viste en linje viser stiplede linjerpviser 95% konfidensintervall). signifikant nedgang (Pearson r = -0,899, p < 0,001, figur 2). I innløpsbekken har det ikke vært noen tilsvarende nedgang i fangstene av

pr. teinedøgn har utbyttet her ligget på 13-29 gram. Siden 2005 har det vært en viss økning i fangstene av ørekyte i innløpsbekken.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

101

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER målt som CPUERGA avvike noe fra CPUETOT. Ser vi bort fra 1997, lå fangstutbyttet i de fire første årene mellom 6,9-8,6 fisk pr. 100 m2. I 1997 ble prøvefisket foretatt i slutten av juni, med et utbytte på 3,6 individ pr. 100 m2. Seinere økte fangstene betydelig, og i 2003 og 2004 lå de på henholdsvis 16,7 og 17,1 fisk pr. 100 m2. Deretter stabiliserte de seg på et nivå rundt ti individ pr. 100 m2. Gjennomsnitt CPUERGA for perioden 2001-2010 var 12,6 fisk pr. 100 m2 og var signifikant høyere enn fra 1996 til 1999, med et gjennomsnitt på 7,7 individ pr. 100 m2 (Student’s t-test, t = -3,47, 9 df., p = 0,009). I gjennomsnitt var fangstutbyttet 66 % høyere i perioden 20012010 enn fra 1996 til 1999. Fangstutbyttet var gjennomgående lavt på 6-12 m dyp, bortsett fra i 2003 og 2004 da det var usedvanlig høyt. Totalt har fangstutbyttet vært klart høyest på 0-3 m dyp med 57 % av totalen, mens det på 3-6 og 6-12 m dyp har utgjort henholdsvis 31 og 12 %. Aldersfordelingen indikerer at fireåringer er fullt rekruttert til ørretbestanden i Risvatnet

Det var stor variasjon i fangstene av ørekyte gjennom sesongen de ulike årene (vedlegg 2). Ved å standardisere verdiene for fangstene for hvert år, ble det påvist en signifikant nedgang gjennom sesongen, både i strandsona (Pearson r = -0,281, p < 0,001) og i innløpsbekken (Pearson r = -0,426, p < 0,001). Nedgangen var tydeligst i innløpsbekken (figur 3). Fangstene av ørretunger i teinene har vært lave. I seks år lå de på 23-29 individ (1996 + 2001-2005), mot bare 2-8 individ i de andre årene. Ørretbestanden Det var store variasjoner i garnfangstene av ørret i prosjektperioden (tabell 1). Fra 1996 til 2004 økte utbyttet fra 4,0 til 10,0 fisk pr. 100 m2 (CPUETOT), alle dyp sett under ett. Deretter sank utbyttet til 5,7-6,3 fisk pr. 100 m2. Stort sett dominerte ørret ≥15 cm i fangstene i de fleste årene (< 90%), bortsett fra i 2003 og 2004 hvor mye av fisken var under denne størrelsen. I disse to årene vil derfor bestandstettheten

Tabell 1. Fangstene av ørret på ulike dyp i Risvatnet i perioden 1996-2010. De er oppgitt som både (i) antall individ fanget pr. 100 m2 totalt garnareal pr. natt (CPUETOT) og som (ii) antall individ ≥15 cm pr. 100 m2 av «relevant garnareal» (CPUERGA) på fleromfarsgarn med maskeviddene ≥15,5 mm. Dato og vanntemperatur er også oppgitt.

Dyp 0-3 År

3-6

6-12

Totalt

Dato Temp. Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall garn garn garn garn

CPUETOT

CPUE RGA

Antall/ 100 m2

1996 02.08.

14,2

4,0

6,9

1997 27.06.

9,8

2,1

3,6

1998 08.09.

12,2

5,0

8,6

1999 23.09.

10,8

4,3

7,3

2001 05.10.

7,9

5,8

10,0

2002 13.08.

17,0

7,5

12,9

2003 30.09.

8,0

9,7

16,7

2004 29.09.

7,3

10,0

17,1

2006 13.09.

12,0

6,2

10,6

2008 28.08.

12,8

5,7

9,8

2010 25.08.

13,3

6,3

10,8

102

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

120 120 100 100 8080 6060 4040 2020 00

Tabell 2. Gjennomsnittlig alder og kondisjonsfaktor (K) ± standard avvik hos ørreten fanget i Risvatnet i 1996-2010, basert på fangst med nordiske oversikts garn. n=antall fisk.

Alder Alder

10+

6+ 6+

5+ 5+

4+ 4+

3+ 3+

2+ 2+

1+ 1+

Antall

17FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

År

Alder

1996

4,36±0,78

0,87±0,08

1997

4,80±1,01

0,89±0,06

1998

4,08±1,65

0,91±0,06

1999

4,81±1,67

0,96±,0,01

2001

2,88±1,23

0,92±0,05

42 Figur 4. Aldersfordelingen hos ørretbestanden i 2002 3,22±1,34 1,08±0,08 54 Risvatnet gjennom prosjektperioden, basert på prøvefiske med nordiske oversiktsgarn. Figur 4. Aldersfordelingen hos ørretbestanden2003 i Risvatnet3,40±1,62 gjennom prosjektperioden, basert 0,95±0,07 70

Figur 4. Aldersfordelingen hos ørretbestanden i Risvatnet gjennom prosjektperioden, b på prøvefiske med nordiske oversiktsgarn. 2004 3,10±1,30 0,89±0,05 63 på prøvefiske med nordiske oversiktsgarn. (figur 4). Årlig overlevelse i den fullrekrutterte 2006 4,31±1,69 0,90±0,07 39 del av 1.bestanden er beregnet % (N =i Risvatnet Tabell Fangstene av ørret til på44 ulike dyp i perioden t 2008 4,81±1,49 1996-2010. 0,90±0,06 De er 36 oppgitt som

-0,823*t 2 318,03*e , r individ = 0,91). Tabell 1. antall Fangstene avfanget ørretpr. på100 ulike i4,32±1,65 perioden 1996-2010. oppg totalti Risvatnet garnareal pr. natt (CPUE (ii)erantall både (i) m2dyp TOT) og som 2010 0,89±0,07 37 De Gjennomsnittlig alder i 2prøvefiskefangstene2 (CPUETOT)med og som (ii) både (i) antall fanget pr. 100 mI totalt garnareal avår«relevant (CPUERGApr. ) pånatt fleromfarsgarn individ cmindivid pr. 100 varierte≥15 mellom 2,88 og m4,36 (tabell 2).garnareal» 2 maskeviddene Dato og er 1995også oppgitt. individ cm≥15,5 pr. 100 av «relevant (CPUE med Både og 1996-årsklassene var svake, period≥15 en 1996-1999 lå mm. denm mellom 4,36vanntemperatur og 4,81garnareal» RGA) på fleromfarsgarn altså årsklasser som var født før utfiskinga år. Deretter avtok alderen signifikant fram til maskeviddene ≥15,5 mm. Dato og vanntemperatur er også oppgitt.

startet. I 1996 var det første uttaket av ørekyte 2004 med en alder på 3,10Dyp (p< 0,05). Lavest høyt i strandsona. Det ble også tatt noe ørekyte gjennomsnittlig alder ble registrert i 2001 med Dyp Totaltmang (data for antall teiner 2,88 år. I perioden 2006-20100-3 økte den gjennom 3-6 på innløpsbekken6-12 ler). 1997-årsklassen kan ha vært sterk, men for snittlige alderen til 4,31-4,82 år. 0-3 fårAntall. 3-6 6-12Antall År Følger Dato Temp.årsklassene Antall Antall Antall denne Antall årsklassenAntall mangler vi data fra 1999Totalt og vi de enkelte vi et inn- Antall. garn1999-, 2001- og garn garn 2000. Både 2002-årsklassene var trykk av hvordan de varierer i styrke garn (tabell 3). også sterke.Antall I 1998 ble ørekytebestanden avgrenses til årene ÅrSiden prøvetakingsperioden Dato Temp. Antall Antall. Antall. Antall Antall betydeAntall 1996 02.08. 19 kunne5følges 6 garn 2 5 oggarn 29 også 16 i innløpsbekken, i 1999 i 1996-2010, vil bare14,2 ti årsklasser garn på 8 lig redusert strandsona. denne måten (1995-2004). For noen årsklasser 1997 10 ble prøvefisket 5 6 3 lengdevekst 5 viser 15 16 mangler27.06. det data,9,8 da det ikke i2 1996 02.08. 14,2 19 5 8 Tilbakeberegna 6 2 5 at ørreten 29 i Risvatnet oppnår ei lengde etter første vekst 2000, 2005, 2007 og 2009. 1998 08.09. 12,2 32 5 3 6 1 5 36 16

1997 27.06. 9,8 hos ørretene 10 i Risvatnet 5 fanget på2 nordiske oversiktsgarn 6 3 alle dyp. 5 Tabell 3. Årsklassestyrken for 1999 23.09. Totalt (kg) ørekyte fanget

10,8 147,2 73,8 17 81,9

1998 08.09. Ørekyte innløp (gr/teine)

12,2 16

1999

Ørekyte strandlinje (gr/teine) 7,9 46 2001 05.10.

23.09.

Årsklasse\År

1995 2002 1996

2001 1997

13.08.

05.10.

32 44

53,9 20

5 45,6

145

42,7

9 63,7

76,2

320

26 13

521

20 26

10,8

1998

2000

2002

7,9

5id

10 32

2001

1999

26 4

id 17,0

13 id

206

2004

17,0 7,3

32 26

8,0 12,0

29 28

2008 28.08. 2004 29.09. 2004

12,8 7,3

27 26

9 24

2010 13.09. 25.08. 2006

13,3 12,0

23 28

8 8

1998

1999 2002 2004 13.08. 29.09. 2000

2001

2003 30.09. 2006 13.09. 2002 2003

5id

24 2003

2 29

30.09.

1997

1996

8,0

2003

56,96 18,4

24 22 8 19 9

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

286 12

13 3

2006

2005

6 1

6 5

527

6 42

2009

2010

Totalt

5422 14

7015

5 6374 34

6 12 3 id 222 3

5 3949

id 6

24,4 27

26 6 id

2008

id 6

32,3 3 35,0

1 26

10 5

2007

6 6

16,3 1 26,3

6 0 id

A m

An 4, gar

Svak

Anm.

42 Sterk?

16 ?

Sterk 54 14

16 10

Sterk

16 6,

Normal

70 Sterk14 ??

139 3 id

36 3621

63 Svak?14

5, 14

3 37

3913

6, 14

103

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Tabell 4. Tilbakeregnet lengde i mm ± standard avvik ved alder 1-5 (L1-L5) hos ørret fanget i Risvatnet i 1996-2010.

År

1996

35±16

78±22

125±26

169±28

194±35

1997

33±6

79±20

124±23

167±23

208±24

1998

36±5

82±17

130±21

171±23

214±27

1999

34±6

83±19

133±29

176±34

211±33

2001

36±6

95±19

143±17

194±28

246±34

2002

38±5

95±17

152±22

188±28

215±29

2003

46±11

99±16

151±21

196±23

231±26

2004

46±8

103±16

153±22

205±31

251±30

2006

43±8

88±16

141±24

186±29

217±35

2008

38±7

98±17

147±22

192±27

229±33

2010

41±4

88±9

145±17

194±20

233±20

Tabell 5. Lengdeveksten til de ulike årsklassene hos ørreten i Risvatnet for de ulike gjenfangstårene.

Årsklasse Tilbakeberegnet lengde (mm) i år:

1994

124

171

211

1995

130

176

133

246

194

215

1996 1997 1998

143

188

231

1999

152

196

251

2000

151

205

153

217

103

186

141

229

2004

192

2005

2001 2002 2003

147

233

2006

194

2007

145

2008

sesong på 35-46 mm (tabell 4). Det har vært en signifikant økning i lengdene hos aldersgruppene 1-4 (p<0,05). Vekstøkningen var klarest hos fire- åringene: F1,9=9,83, p < 0,05, r2=0,47. I 1996 hadde individene i denne aldersgruppen oppnådd en lengde på 169 mm etter endt vekstse104

song, mot 205 mm i 2004. Omreknet i isometrisk vekst tilsvarer det henholdsvis 48 og 86 gram. Seinere har tilveksten avtatt noe, men er betydelig høyere enn i de fem første årene av prosjektet. I gjennomsnitt har ørreten i Risvatnet forholdsvis beskjeden vekst, hvor individ i sin sjette

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER vekstsesong (5+) i gjennomsnitt bare hadde oppnådd en lengde på 243 mm (n= 8, SD ±31 mm). Største fisk i materialet var en ni år gammel gytemoden hunnfisk på 375 mm og 496 gram. Det eldste individet var en ti år gammel hunnfisk på 373 mm og 390 gram. Om vi følger de enkelte årsklassene ser vi at 1999-årsklassen hadde god tilvekst (tabell 5). Den gjennomsnittlige tilveksten for alle års klasser var spesielt god i de varme somrene 2002 og 2003, med henholdsvis 50 og 53 mm. For å karakterisere en ørretbestand nyttes også fisken sin kondisjonsfaktor (K) og kjøtt farge. K har vært relativt lav, og variert mellom 0,87-0,96. Unntaket var i 2002 med en verdi på 1,08 (tabell 2). Den har heller ikke endret seg signifikant i prosjektperioden (p>0,05). Av 489 individer hadde 81,4 % en K < 1,00, mens den lå på 1,10-1,35 hos 5,9 %. Det var ingen korrelasjon mellom fiskens lengde og kondisjonsfaktor (p>0,05). Mesteparten av ørreten mindre enn 200 mm hadde hvit kjøttfarge (95%). Fisken begynner å få lys rød kjøttfarge ved en lengde på 200-250 mm. I denne størrelsesgruppen hadde 33 % av fisken lys rød kjøttfarge. For individ >250 mm hadde 86 % enten lys rød eller rød kjøttfarge. Hannene blir kjønnsmodne som treåringer hvor det minste individet hadde en lengde på 183 mm. De fleste hunnene blir kjønnsmodne som femåringer, ved en lengde > 250 mm. Gjennomsnittlig lengde for de 29 kjønnsmodne hunnene i fangstene var 281 mm.

Diskusjon Risvatnet er en liten, grunn og humus-rik skogssjø med en middels tett ørretbestand av noe slank og småvokste individ. Opprinnelig hadde vannet bare ørret, men rundt 1935 ble det satt ut ørekyte. Artssammensetningen har følgelig vært stabil gjennom rundt 60 år, før utfiskings prosjektet av ørekyte startet i 1996. Tanken bak prosjektet var å redusere bestanden av ørekyte for å bedre vekst, størrelse, kvalitet hos ørreten.

Utfisking, habitatpreferanse og bestandstetthet Gjennom utfiskingsperioden på 15 år ble det tatt 755 kg ørekyte, fordelt på 165 kg (22 %) i innløpsbekken og 590 kg (78 %) i innsjøen. Det ble observert et generelt mønster med nedgang i teinefangstene gjennom sesongen i både inn sjøen og i innløpsbekken. Nedgangen var likevel tydeligst i innløpsbekken. Det er usikkert om dette skyldes en faktisk nedgang i bestanden gjennom sesongen, og/eller at fangbarheten på teinene generelt er høyere i ørekytas gytetid om våren. I en studie i Nedgardsjøen i Stor-Elvdal kommune ble det observert langt høyere fangster av ørekyte i strandsona i juni og juli enn i august og september, selv om uttaket var moderat (Museth 2001). En mulig nedgang i fangstene av ørekyte i innløpsbekken til Risvatnet kan også være at de søker hit i gyteperioden, og at de etter hvert vandrer tilbake til innsjøen. Hvordan har økt dødelighet på ørekyte bestanden påvirket ørretbestanden? Mindre konkurranse om næringen, samtidig som ørekyte er tilgjengelig som fôrfisk for ørreten, burde gi bedre forhold for ørreten med økt rekrut tering, vekst, kondisjon og størrelse. Imidlertid vil de klimatiske forholdene også kunne påvirke disse faktorene. Men det er nok mindre sannsynlig at for eksempel is-problemer har virket negativt på rekrutteringen hos ørreten. En markant økning i vanntemperaturen gjennom sommeren vil kunne virke positivt på tilveksten og overlevelsen hos både ørret og ørekyte. Spesielt kan de varme årene fra rundt tusenårsskiftet ha gitt en merkbar effekt. Fangstutbyttet hos ørret, og dermed tettheten, har vist relativt store variasjoner i perioden. Ser vi bort fra 1997, da prøvefisket ble foretatt i slutten av juni, lå fangstutbyttet i perioden 19961999 i form av CPUERGA på 6,9-8,6 fisk. Seinere økte fangstene betydelig, og i 2003 og 2004 nådde de henholdsvis 16,7 og 17,1 individ. Gjennomsnittlig CPUERGA for 1996-1999 og 2001-2010 var henholdsvis 7,6 og 12,6 individ. Det tilsvarer en økning på rundt 66 %. Følgelig endret bestanden seg fra å ligge på grensen til en tynn bestand, opp til grensen mot en tett

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

105

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER estand (Ugedal mfl. 2005, Sandlund mfl. 2013, b Anonym 2025). Både ørreten og ørekyta har en klar preferanse til de grunneste delene av strandsona (0-3 m). Her ble henholdsvis 56 % av ørreten og 73 % av ørekyta fanget. Tar vi hele intervallet fra 0-6 m, ble 86 og 97 % av henholdsvis ørreten og ørekyta fanget her. Ørreten har optimal temperatur preferanse rundt 13°C (Elliott 1991). Ved høyere temperaturer vil den søke mot områder med lavere temperaturer. Ørekyta er en mer varmekjær art enn ørreten (Mills 1987, 1988), og den økte vanntemperaturen i prosjektperioden har derfor vært mest gunstig for ørekyta. Vekst Vi fant en klar økning i ørreten sin tilvekst i løpet av prosjektperioden. Temperaturen har altså økt i perioden, men i et så lavtliggende vann som Risvatnet betyr dette at vanntemperaturen i varme somre vil ligge over den optimale temperaturen for ørreten sin vekst. Dette betyr at den sterke desimeringen av ørekytbestanden trolig er den viktigste faktoren for bedre vekst hos ørreten. Rekruttering og årsklassevariasjoner Ørreten gyter vanligvis på rennende vann om høsten. Ørretungene kan stå i bekken flere sesonger før den går ut i tilstøtende innsjø. Aldersfordelingen hos ørreten i Risvatnet indikerer at den er fullt rekruttert til bestanden i innsjøen som fire år gamle individ. Det tyder altså på at ørretungene kan stå fra én til tre sesonger i bekken. Bestanden av ørekyte i innløpsbekken er tett, og vil kunne influere negativt på rekrutteringen av ørret i form av konkur ranse om næring, skjul og predasjon. Under søkelsene i Øvre Heimdalsvatnet viste at rekrutteringen hos ørret ble sterkt påvirket etter at ørekyta etablerte seg (Borgstrøm mfl. 1996, 2010). I denne innsjøen ble størrelsen på 4-årsklassen redusert med rundt 50 %. Følger vi de ulike årsklassene av ørret som er fullrekrutterte, dvs. 1995-2004, ser vi at både 1995- og 1996-årsklassen er relativt svake. Det samme gjelder 1997-årsklassen, men her 106

angler vi data for både 2+ og 3+ gammel fisk. m Årsklassen 1999 var derimot spesielt sterk, og det samme gjelder for årsklassene 2001 og 2002. For seinere årsklasse mangler vi igjen data for viktige aldersgrupper. Vi tolker likevel resulta tene som at rekrutteringen av ørret har økt i prosjektperioden. Dette skyldes trolig mer ut fiskingen enn endret temperatur. Bare i kortere perioder har det vært kaldere enn -10°C. Det har derfor trolig vært små frostproblemer med økt vinterdødelighet hos rogn og yngel. Ernæring og predasjon Ørret er kjent som en opportunist i sitt næringsvalg, men den kan også være svært selektiv. I fiskebestander med god tilgang på fisk blir den en utpreget fiskespiser. Da kan den bli fiske spiser på et tidlig stadium (L’Abée-Lund mfl. 1992, Jensen mfl. 2008, Sandlund mfl. 2012). Vanligvis er det bare noen individ i en bestand som blir fiskespisere, men denne spesialiseringen holder seg over tid. Størrelsesfordelingen av rovfisk og byttefisk er avgjørende for hvor store del av bestanden som blir fiskespisere, da det bare er et begrenset spekter som rovfisken er i stand til å ta. I inn sjøer med mange fiskearter er det vist at ørret på 25 cm kan ta fisk på 10 cm, noe som tilsvarer 40 % av egen kroppslengde (Sandlund mfl. 2012). Dette økte med ørretens størrelse til godt over 50 % når den blir større enn 40 cm. Den generelle erfaringen er at ørreten må oppnå en lengde på rundt 20 cm for å bli fiskespiser (Jensen mfl. 2008). Det er likevel ikke uvanlig å finne fiskespisende ørret ned i lengder på 15 cm (L’Abée-Lund mfl. 1992, Jonsson mfl. 1999). I Øvre Heimdalsvatnet ble det funnet ørekyte i magen hos ørret i lengdeintervallet 16-38 cm, og oddsen for å påvise ørekytespisende ørret økte med deres størrelse (Museth mfl. 2003). Siden over 90% av ørretbestanden i Risvatnet er større enn 15 cm, vil ørekyta være utsatt for et betydelig predasjonspress. Lengdefordelingen i ørekytebestanden viser at det relativt sett er færre større individ (≥70 mm). De eldste og største ørekytene har vært lengst utsatt for predasjon, mens det blant de yngste og minste

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER individene foregår en betydelig rekruttering. Det kan derfor se ut til at ørekyta i Risvatnet beites aktivt av ørreten. Dette er dokumentert i en rekke undersøkelser (Museth mfl. 2003). Selv om vi mangler direkte observasjoner i Risvatnet, er det kjent at det er tatt ørret på minst én kilo (Arvid Hagen pers. medd.). Dette indikerer at en del ørret slår over på fiskediett. Ørret og ørekyte vil også være nærings konkurrenter (Museth mfl. 2010). Et fåtall analyser av ørretens mageinnhold fra Risvatnet, viste en dominans av ulike typer insekter. Imidlertid hadde 86 % av ørreten lys rød eller rød kjøttfarge, noe som indikerer at krepsdyr utgjør en viktig del av dietten. Marflo er et storvokst krepsdyr som er vanlig forekommende i Trøndelag. Det er ikke kjent fra Risvatnet, men kan ha vært påvirket av ett hardt beitetrykk gjennom lang tid. I slike innsjøer vil det imidlertid være en rekke andre krepsdyrarter. I Mål sjøen i Klæbu på 25 ha, er det for eksempel påvist hele 41 ulike arter av cladocerer (Koksvik 1995). Bare et fåtall av disse artene er av betydning som næringsobjekter for ørret (f.eks. Bytotrephes longimanus, Daphnia sp.). Linsekrepsen (Eurycercus lamellatus) derimot, er et svært viktig næringsdyr som er vanlig i de fleste typer norske innsjøer (Qvenild & Hesthagen 2020). Den kan også danne tette bestander, er relativt stor (4 mm) og tåler et hardt predasjonstrykk. Den overvintrer som hvileegg, men etter klekking om våren utvikler den seg raskt, og blir tilgengelig som føde tidlig i juni. I Målsjøen hadde linsekreps maksimal bestandstetthet i september-oktober, men forekom helt til desember. Vi antar derfor at ørreten i Risvatnet har god tilgang på linsekreps, spesielt mot slutten av sesongen. Ørekyta vil i tillegg ha tilgang på flere av de småvokste krepsartene. Til tross for at marflo er vanlig i lavtliggende innsjøer i Trøndelag, mangler den i Risvatnet. En nøkkelart er altså trolig linsekreps, da den tåler et hardt predasjonstrykk. Mengden av dette krepsdyret som næring for ørreten har trolig økt etter at ørekytebestanden har blitt redusert. Tilgang på ørekyte vil kunne gi mer større ørret, noe som fåtallige eksemplarer av

a rten tyder på. Tilgang på næringsdyr i mellomstørrelsen som kan lette overgangen til å bli fiskespiser, mangler imidlertid i Risvatnet. Vi forventer derfor at videre utfisking av ørekyte vil gi en begrenset effekt. At kondisjonsfaktoren hos ørret ikke økte med økende lengde, tyder på en begrenset tilgang på større næringsdyr. At nesten 6 % av ørreten hadde en kondisjonsfaktor mellom 1,10 og 1,35, tyder på at ørekyte inngår i dietten deres. I Øvre Heimdalsvatnet spiste ørreten i hovedsak ørekyte på forsommeren i forbindelse med gyteperioden (Museth mfl. 2003). Selv om 90 % av beregnet konsum av ørekyte skjedde i løpet av tre uker i juni, ble det beregnet at dette forklarte ca. 60 % av dødeligheten til kjønnsmodne ørekyter. Andre utfiskingsprosjekter Det er gjennomført en del prosjekter med ut fisking av ørekyte i ørretvann. Stort sett har resultatene vært skuffende, men det har variert en del (Taugbøl mfl. 2002). Undersøkelser i seinere år han mellom anna vist at i Skjerja vatnet på Hardangervidda har uttaket av øre kyte klart å opprettholde en fin ørretbestand, selv om avkastingen har blitt betydelig lavere enn tidligere (Qvenild mfl. 2024 a,b). Uttaket av ørekyte har medført at både marflo og skjoldkreps fremdeles har betydning som næring for ørreten. I tillegg har tilgangen på ørekyte resultert i et større innslag av stor ørret enn før ørekyta etablerte seg. I Skaupsjøen, som også ligger på Hardangervidda, foregår det ikke utfisking av ørekyte. Her var marflo og skjoldkreps tidligere også de viktigste næringsdyra, men blir nå knapt registrert i ørreten sin diett (Borgstrøm 2009). I Skaupsjøen er ørekyte nå et viktig næringsemne for ørreten, og kan derfor fremdeles bli storvokst. Her er avkastningen av ørret også betydelig redusert.

Konklusjon I Risvatnet har ørretbestanden endret seg i ut fiskingsperioden mellom 1996 og 2010, ved økt bestandstetthet, vekst og rekruttering. I tillegg til et betydelig uttak av ørekyte, har klima

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

107

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER forholdene også endret seg med økt vanntemperatur etter årtusenskiftet. I en forholdsvis varm skogssjø som Risvatnet, er ikke dette nødvendigvis positivt for ørreten. Den har imidlertid mulighet til å trekke ned på dypere vann i varme perioder. For ørekyta vil økt temperatur være en fordel. Til tross for gunstigere forhold for ørekyta, ser det likevel ut som at ørreten har reagert positivt på redusert bio masse av ørekyte. I Risvatnet har det vært en betydelig utfisking av ørekyte både på bekk og i innsjø. Det har likevel ikke ført til den ønskede effekten på ørreten i form av mer storvokste individer av bedre kvalitet. I tillegg vil klimatiske effekter ofte være store og av overstyrende betydning, slik at effekten av selve utfiskingen av ørekyte blir vanskelig å angi presist. En fortsatt trend med økende vanntemperatur vil påvirke den totale produksjonskapasiteten av fisk og næringsdyr. Dette vil være mest gunstig for ørekyta, som er en mer varmekjær art enn ørreten. Et slikt dynamisk system vil kreve mer detaljerte studier for å få bedre innsikt i årsak – virkning av miljøendringer. En konklusjon vil uansett være at utfisking av ørekyte ikke er noen enkel og rask løsning for å endre bestandssammensetningen i ønsket retning i en skogssjø som Risvatnet. Likevel vil vi anbefale å innrette beskatningen slik at den stor vokste og fiskespisende delen av ørretbestanden, spares. Slike større individ kan nemlig være meget effektive predatorer på ørekyte. På den annen side kan fiskeregler som sparer de største ørretene, bidra til redusert attraktivitet som fiskevann.

Takk Vi takker Arvid Hagen i Risvatnet og Småliene Hytteforening for å ha organisert mye av tømmingen av teinene. Hans Mack Berger og Leidulf Fløystad ved NINA i Trondheim har gjennomført det meste av prøvefiskinga. Leidulf Fløystad har også aldersbestemt fisken. Prosjektet ble finansiert av egenforskningsmidlene til Trygve Hesthagen i NINA.

108

Referanser

Anonym 2025. Veileder. Klassifisering av økologisk tilstand i innsjøer. - Vannportalen. Miljødirektoratet. Appelberg, M., Berger, H.M., Hesthagen, T., Kleiven, E., Kurkilahti, M., Raitaniemi, J. & Rask, M. 1995. Development and intercalibration of methods in Nordic freshwater fish monitoring. - Water Air and Soil Pollution 85: 401-406. Borgstrøm, R. 1973. Spredning av ørekyte. - Jakt-Fiske-Friluftsliv 102: 28-29. Borgstrøm, R., Garnås, E. & Saltveit, S. J. 1985. Interactions between brown trout, Salmo trutta (L.), and minnow, Phoxinus phoxinus (L.), for their common prey, Lepidurus arcticus (Pallas). - Verhandlungen Internationale Vereinigung für Limnologie 22: 2548-2552. Borgstrøm, R., Brittain, J. E., Hasle, K., Skjølås, S. & Dokk, J. G. 1996. Reduced recruitment in brown trout Salmo trutta, the role of interactions with the minnow Phoxinus phoxinus. - Nordic Journal of Freshwater Research 72: 30-38. Borgstrøm, R. 2009. Aurebestanden i Skaupsjøen. - Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning. Fagrapport Fiskeforvaltning i høgfjellet nr. 3-2009. Borgstrøm, R., Museth, J. & Brittain, J.E. 2010. The brown trout (Salmo trutta) in the lake, Øvre Heimdalsvatn: long-term changes in population dynamics due to exploitation and the invasive species, European minnow (Phoxinus phoxinus). - Hydrobiologia 642(1): 81-91. Clavero, M. & Villero, D. 2013. Historical ecology and invasion biology: long-term distribution changes of introduced freshwater species. - BioScience 64: 145-153. Elliott, J. M. 1991. Rates of gastric evacuation in piscivorous brown trout, Salmo trutta. - Freshwater Biology 25: 297-305. Hesthagen, T., Hegge, O. & Skurdal, J. 1992. Food choice and vertical distribution of European minnow, Phoxinus phoxinus, and young native and stocked brown trout, Salmo trutta, in the littoral zone of a subalpine lake. - Nordic J. Freshwater Research 67: 72-76. Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Changes in the distribution of European minnow, Phoxinus phoxinus, in Norway: causes and effects. - NINA Fagrapport 13. Norsk institutt for naturforskning.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Hesthagen, T. & Sandlund, O. T. 2006. NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Phoxinus phoxinus. – Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species – NOBANIS www.nobanis.org. Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. - NINA Rapport 1302. Norsk institutt for naturforskning. Hesthagen, T. & Vøllestad, L. A. 2026. Recent human- induced translocations of non-native and regionally alien freshwater fish species in Norwegian watercourses. Fauna norvegica 45:21-29. doi/org 10.5324/fn.v50i0.6624 Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen. - Centraltrykkeriet. Kristiania. Huusko, A. & T. Sutela, 1997. Minnow predation on vendace larvae: intersection of alternative phenologies and size-based vulnerability. - Journal of Fish Biology 50: 965-977. Jensen, H., Bøhn, T., Amundsen, P.-A. & Aspholm, P.E. 2004. Feeding ecology of piscivorous brown trout (Salmo trutta L.) in a subarctic watercourse. - Annales Zoologici Fennici 41: 319-328. Jonsson, N., Næsje, T.F., Jonsson, B., Saksgård, R. & Sandlund, O.T. 1999. The influence of piscivory on life history traits of brown trout. - Journal of Fish Biology 55: 1129-1141. Koksvik J.I. 1995. Seasonal occurrence and diel locomotor activity in littoral Cladocera in a mesohumic lake in Norway. - Hydrobiologia 307: 193-201. L’Abée-Lund, J. H., Aass, P & Sægrov, H. 2002. Longterm variation in piscivory in a brown trout population: effect of changes in available prey organisms. - Ecology of Freshwater Fish 11: 260-269. Mills, C. A. 1987. The life history of the minnow Phoxinus phoxinus (L.) in a productive stream. - Freshwater Biology 17: 53-67. Mills, C. A. 1988. The effect of extreme northerly climatic conditions on the life history of the minnow, Phoxinus phoxinus (L.). - Journal of Fish Biology 33: 545-561. Mooney, H. A. & Drake, J. A. 1989. Biological invasions: a SCOPE program overview. – S. 491-509 i: Biological invasions: a global perspective, SCOPE 37. Drake, J. A., Mooney, H. A., diCastri, F., Groves, R. H., Kruger, F. J., Rejmanek, M. & Williamson, M. (red.). John Wiley & Sons. Chichester, UK.

Moyle, P. B. & Light, T. 1996. Biological invasions of fresh water: Empirical rules and assembly theory. - Biological Conservation 78: 149-161. Museth, J. 2001. Effects of Ligula intestinalis on habitat use, predation risk and catchability in European minnows. - Journal of Fish Biology 59: 1070-1080. Museth, J., Borgstrøm, R., Brittian, J. E, Herberg, I. & Naalsund, C. 2002. Introduction of the European minnow into a subalpine lake: habitat use and long-term changes in population dynamics. - Journal of Fish Biology 60: 1308-1321. Museth, J., Borgstrøm, R., Hame, T. & Holen, L. Å. 2003. Predation by brown trout: a major mortality factor for sexually mature European minnows. - Journal of Fish Biology 62: 692-705. Museth, J., Hesthagen, T., Sandlund, O.T., Thorstad, E.B. & Ugedal, O. 2007. The history of the minnow Phoxinus phoxinus (L.) in Norway: from harmless species to pest. - Journal of Fish Biology 71(Suppl. D): 184-195. Museth, J., Borgstrøm, R. & Brittain, J.E. 2010. Diet overlap between introduced European minnow (Phoxinus phoxinus) and young brown trout (Salmo trutta) in the lake, Øvre Heimdalsvatn: a result of abundant resources or forced niche overlap? - Hydrobiologia 642(1): 93-100. Qvenild T. & Hesthagen, T. 2020. The viability of the crustacean Eurycercus lamellatus (Branciopoda, Cladocera) in a high mountain area in southern Norway. Fauna norvegica 40: 22–42. doi: 10.5324/fn.v40i0.3340 Qvenild, T., Hesthagen, T. & Museth, J. 2024a. A longterm study of the impact of the invasive species Eurasian minnow Phoxinus phoxinus, on brown trout Salmo trutta production in a high mountain lake, Southern Norway. - Fauna norvegica 43: 1-11. doi: 10.5324/fn.v43i0.5826 Qvenild, T., Hesthagen, T., Museth, J., Mykkeltvedt, R. & Sletto, B. 2024b. Hva skjedde i Skjerja? Da ørekyta etablerte seg i et av Hardangerviddas beste fiskevann. - Naturen nr. 2-2024: 101-110. https://www.idunn.no/doi/10.18261/naturen.148.2.7 Saltveit, S. J. & Brabrand, Å. 1991. Ørekyt: en litteraturoversikt om økologi og utbredelse i Norge. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Universitet i Oslo 130. Sandlund, O.T., Museth, J., Næsje, T.F., Qvenild, T., Saksgård, R. & Ugedal, O. 2012. Storauren i Femund og Isteren. Utvikling i bestandene over de siste 30 år. - NINA Rapport 853. Norsk institutt for naturforskning.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

109

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Sandlund, O.T. (red.), Bergan, M.A., Brabrand, Å., Diserud, O., Fjeldstad, H.P., Gausen, D., Halleraker, J.H., Haugen, T., Hegge, O., Helland, I.P., Hesthagen, T., Nøst, T., Pulg, U., Rustadbakken, A. & Sandøy, S. 2013. - Vannforskriften og fisk - forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratet, Rapport M-22/2013. Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo, B. & Andersen, O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. - NINA Oppdragsmelding 753. Norsk institutt for naturforskning.

Thorstad, E., Sandlund, O.T., Heggberget, T.G., Finstad, A., Museth, J., Berger, H.M., Hesthagen, T. & Berg, O.K. 2006. Ørekyt i Namsenvassdraget: utbredelse, spredningsrisiko og tiltak. - NINA Rapport 155. Norsk institutt for naturforskning. Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T.H. 2005. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. - NINA Rapport 73. Norsk institutt for naturforskning. Williamson, M. 1996. Biological invasions. - London: Chapman & Hall.

FORSKNING Aquateam COWI AS er et forskningsselskap innen vann- og miljøsektoren. Vi driver uavhengig anvendt forskning med støtte fra COWIfonden i tillegg til oppdragsforskning og utviklingsarbeid, og samarbeider med ledende universitetsmiljøer og andre forskningsinstitusjoner.

KONTAKT Daglig leder

Hanne Bonge-Hansen ADDRESS Karvesvingen 2,

0579 Oslo PHONE +47 977 32 342 EMAIL htbo@aquateam.no WWW aquateamcowi.no

POWERING YOUR 360° SOLUTIONS COWI is a leading consulting group that creates value for customers, people and society through our 360° approach. We tackle challenges from many vantage points to create coherent solutions for our customers.

110

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Vedlegg 1. Teinefangst av ørekyte i innløpet og i strandsona til Risvatnet i perioden 1996-2010. I 1996 mangler opplysninger fra innløpsbekken. Antall tømminger

Antall teinedøgn

Total fangst gram

Innsjø

2868

140531

År

Habitat

1996

Bekk

1996

CPUE gram/ teinedøgn

Kg pr. innsjøareal

6712 49

1996

Totalt

1997

Bekk

648

147243 8273

8,65

1997

Innsjø

2304

65639

1997

Totalt

1998

Bekk

432 1796

73912

1998

Innsjø

1998

Totalt

1999

Bekk

556 1216

4,34

20644

61118

81762

1999

Innsjø

1999

Totalt

2000

Bekk

748 1564

4,80

11870

42050

53920

3,17

10380

35210

2000

Innsjø

2000

Totalt

2001

Bekk

676

9208

2001

Innsjø

1724

33462

2001

Totalt

2002

Bekk

627

10130

2002

Innsjø

2383

49400

45590

2,68

42670

2,51

2002

Totalt

2003

Bekk

819

16640

2003

Innsjø

2501

59520

2003

Totalt

2004

Bekk

972 1944

2004

Innsjø

2004

Totalt

2005

Bekk

59530

3,50

76160

4,47

18960

37950

56910 799

3,34

22100

28 12

2005

Innsjø

1544

18190

2005

Totalt

2343

40290

2006

Innsjø

1278

16900

2006

Totalt

2007

Totalt

2,37 13

16900

0,99

2008

Bekk

528

15550

2008

Innsjø

1848

21080

2008

Totalt

2009

Totalt

2010

Bekk

36630

544 1496

2010

Innsjø

2010

Totalt

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

2,15

14940

9470

24410

1,43

111

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Vedlegg 2. Fangstene i gram pr. teine av ørekyte i innløpsbekken og i strandsona av Risvatnet i perioden 19982010. Fangstene fordeler seg nokså jevnt over sesongen, men datoene for tømming er ikke de samme fra år til år.

Tømming nr. År Habitat Gj.sn. 1

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

1997 Innsjø

1997 Bekk

1998 Innsjø

8 133 106

1998 Bekk

81 172 125

0 131

1999 Innsjø

18 111

1999 Bekk

2000 Innsjø

2000 Bekk

2001 Innsjø

0 248

2001 Bekk

3 100

2002 Innsjø

2002 Bekk

2003 Innsjø

2003 Bekk

2004 Innsjø

2004 Bekk

2005 Innsjø

2005 Bekk

10 107 117

2006 Innsjø

2006 Bekk

2008 Innsjø

2008 Bekk

2010 Innsjø

2010 Bekk

112

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTEANNONSER ARTIKLER

VANNPRISEN 2027 Kandidater ønskes! Vannprisen er stiftet av RIF-firmaene i faggruppe Vann- og Miljøteknikk og Norsk vannforening. Prisen er er en anerkjennelse for spesiell innsats i forbindelse med bevaring og forbedring av vårt vannmiljø. Prisen kan gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner. Prisen gis for spesiell innsats det siste året eller over lengre tid av vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter. At kandidaten er kjent for sin innsats innen vannrelaterte fagområder og er med på å heve vannfagets anseelse, er andre kriterier som vil bli vektlagt. Prisen består av en kunstgjenstand, en pengepremie til fri benyttelse, samt et seminar til ære for prisvinneren. Forslag til kandidat skal være skriftlig og inneholde: • Navn på kandidat • Presentasjon av kandidaten • Begrunnelse for kandidaturet Prisen kan bare tildeles kandidater som er foreslått. Forslag til kandidater mottas av sekretariatet senest 15. februar 2027. Forslagene merkes «Kandidat vannprisen» og sendes til: post@vannforeningen.no

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING

113

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER ANNONSER

Bli med i fagnettverket Tekna Klima Er du Tekna-medlem og engasjert i klima og fornybar energi er Tekna Klima nettverket for deg. Bli med på faglige arrangementer og møt likesinnede fra ulike sektorer som jobber med klimaspørsmål både nasjonalt og internasjonalt.

Bli med i nettverket på tekna.no/teknaklima eller send Teknaklima til 2007

Norgesstørste største Norges rådgivermiljøinnen innenvann vann rådgivermiljø Vi jobber tverrfaglig i prosjektene med spesia Vi jobber tverrfaglig i prosjektene med spesia lister fra mange fag. Teamene skreddersys og våre lister fra mange fag. Teamene skreddersys og våre leveranser har god bredde fra VAteknikk og vann leveranser har god bredde fra VAteknikk og vann i byer til overvåking og tilstandsvurderinger av i byer til overvåking og tilstandsvurderinger av ferskvann og marint miljø. ferskvann og marint miljø. Våre medarbeidere har solid kompetanse innen Våre medarbeidere har solid kompetanse innen alle relevante fag, så som VAteknikk, miljø alle relevante fag, så som VAteknikk, miljø kjemi, fisk og ferskvannsøkologi, hydrogeologi, kjemi, fisk og ferskvannsøkologi, hydrogeologi, hydraulikk, hydrologi, vassdragsteknikk, teknisk hydraulikk, hydrologi, vassdragsteknikk, teknisk infrastruktur og prosessteknikk. infrastruktur og prosessteknikk. Slik gir vi råd som tar vare på miljøet og sikrer Slik gir vi råd som tar vare på miljøet og sikrer gode tekniske løsninger. gode tekniske løsninger. norconsult.no/vann norconsult.no/vann

114

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Vurdering av bredde og utforming av kantsoner langs landbruksvassdrag for naturmangfold og økologi Av Eva Skarbøvik, Marie-Cecile Gruselle, Jon Museth, Leonard Sandin og Johnny Håll Eva Skarbøvik (Dr. scient.) er seniorforsker på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Marie-Cecile Gruselle (Dr. Rar. Nat.) er forsker på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Jon Museth (Dr. scient.) er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Leonard Sandin (Docent) er seniorforsker på Norsk institutt for naturforskning (NINA). Johnny Håll (M. Sc.) er forskningsleder på Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Summary

Sammendrag

Assessment of the width and design of buffer zones along agricultural and forestry watercourses for biodiversity and ecology. Riparian zones along watercourses serve as habitats for a wide variety of species and are expected to become increasingly important for aquatic ecosystems in a changing climate. This article reviews Norwegian and international literature on the need for natural riparian vegetation (width, continuity, and structure) along agricultural and forested waterways, focusing on insects, fish, and birds. Norwegian legislation on this topic stipulates that riparian zones must maintain habitats for plants and animals, and that logging must preserve the ecological function of the buffer zone. Although these are sound intentions, implementing them in practice is challenging without concrete knowledge of the specific requirements of different species. Generally, the literature shows that various species within the three selected organism groups have vastly different needs. The general recommendation for optimal preservation of biodiversity is to maintain riparian zones that are as wide, continuous, and varied as possible. Nevertheless, we have indicated some guidelines, though we believe these require further examination through new and fundamental research in the years to come.

Kantsoner langs vassdrag er levested for en lang rekke arter, og antas å bli stadig viktigere for vassdragsnaturen i et endret klima. I denne artikkelen er norsk og internasjonal litteratur om behovet for naturlig kantvegetasjon (bredde, kontinuitet og utforming) langs landbruksvassdrag gjennomgått for organismegruppene insekt, fisk og fugl. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i lovtekster som sier at kantsonene skal opprettholde et levested for planter og dyr, og at hogst skal ivareta kantsonens økologiske funksjon. Dette er gode intensjoner, men uten konkret kunnskap om hva ulike arter har behov for, er det utfordrende å gjennomføre dette i praksis. Generelt viser litteraturen at ulike arter innen de tre utvalgte organismegruppene har høyst forskjellige behov, og det generelle rådet for optimal ivaretakelse av natur er mest mulig brede, sammenhengende og varierte kantsoner. Likevel har vi indikert noen breddeangivelser, men vi mener at disse må undersøkes bedre gjennom grunnleggende forskning i de kommende årene.

Innledning Kantsoner langs vassdrag er et areal hvor to økosystemer møtes – det akvatiske og det terrestriske. Det er også et viktig samspill mellom disse to økosystemene (figur 1). Siden vassdragene renner gjennom ulike høydenivå – fra fjell og skog til lavlandsområder – er det i

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

115

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Figur 1. I kantsonen mellom vann og land foregår det flere kretsløp som omfatter både biologiske og abiotiske prosesser, og som bl.a. er viktige for insekter, fisk og fugl. I figuren er dette eksempelvis illustrert som tre kretsløp (mat og formering; død ved og bunnsubstrat; og lys og temperatur), men disse er samtidig forbundet med hverandre. Illustrasjon: Oda Mamen (www.odamamen.no).

realiteten snakk om en lang rekke økosystemer som ligger langs disse blågrønne korridorene (Larsen m.fl., 2023). Kantsoner med naturlig vegetasjon kan derfor ha mange økologiske funksjoner, både som leveområde og vandrings korridor for ulike arter. I tillegg kan kantsoner påvirke økologien mer indirekte gjennom bl.a. temperaturregulering, tilførsel og utveksling av organisk materiale og næringsstoffer (e.g. Naiman og Décamps, 1997; Sweeney og Newbold, 2014; Pessoa m.fl., 2024). Naturlige kantsoners funksjon er trolig spesielt viktig i fragmenterte jordbrukslandskap, hvor vassdragene har vært påvirket av menneskelige aktiviteter i flere hundre år, og med økt nedbør og varmere klima antas de å spille en stadig viktigere rolle for økologien både i vann og på land (Dudgeon og Strayer, 2025). Storskala undersøkelser i Finland og Tyskland (Tolkkinen m.fl., 2021; Palt m.fl., 2023) har vist at trær og busker i kantsonene til vassdrag kan øke den økologiske tilstanden med en til to tilstandsklasser i hht. Vanndirektiv- 116

klassifiseringen (EC, 2000; Miljødirektoratet, 2026). I begge disse undersøkelsene var effekten størst i jordbruksvassdrag. Også i Norge har betydningen av treplanting langs jordbruks vassdrag fått økt oppmerksomhet, bl.a. fordi dette kan redusere kanterosjon, flomskader og tap av biomangfold (Skarbøvik m.fl., 2018; 2026a; 2026b). Samtidig finnes det enkelte formuleringer som ikke er klart definert i lovverket knyttet til kantsoner. Et eksempel er Vannressurslovens § 11 som sier at «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.» Her er det ikke definert hva som menes med «begrenset», eller hva det konkret innebærer at kantsonen skal gi «levested for planter og dyr». Tilsvarende, i Forskrift om berekraftig skogbruk, § 5, heter det at «Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER på», men det er ikke gitt noen definisjon på «økologiske funksjon». En vurdering kun av bredden av kantsonen vil neppe være tilstrekkelig som kriterium for en velfungerende kantsone, siden mangfoldet av organismer i disse økosystemene vil ha ulike behov til utforming av kantsonen, herunder hvilke typer vekster som gror der, variasjonen mellom ulike vekster, forskjellige sjikt i høyden (gras og urter, busker og trær), langsgående kontinuitet av kantsonen, andelen død ved, osv. (Naiman og Déchamps, 1997; Graziano m.fl., 2022; Cole m.fl., 2020). I denne artikkelen har vi samlet relevant litteratur om behovet for bredde og utforming av naturlig kantsone i landbruksvassdrag, for tre ulike organismegrupper: Insekter, fisk og fugl. Utvalget ble dels bestemt av hva tidligere litteratursammenstillinger har fokusert på (f.eks. Wenger, 1999; Fischer og Fischenich, 2000; Broadmeadow og Nisbet, 2004; Lind m.fl., 2019; Kuglerová m.fl., 2024), dels basert på eksisterende, relevant litteratur for vår klimasone. Artikkelen inkluderer ikke litteratur om hvordan kantsoner kan bidra til å redusere tap av sediment, næringsstoffer eller pesticider til vassdragene. Dette er selvsagt viktig for øko logien, men renseeffekt av kantsoner er grundig dekket i andre publikasjoner (f.eks. Blankenberg m.fl., 2017; Lind m.fl., 2019; Blankenberg og Skarbøvik, 2020) og derfor utelatt her. En annen viktig avgrensning er at vi kun har sett på organismenes behov for kantsoner, og ikke veid dette opp mot andre arealbehov eller samfunns hensyn. Den overordnede hensikten med artikkelen er å belyse behovet for bredde av naturlig kant-

vegetasjon, samt hvordan en sammenhengende og variert kantsone er nødvendig for å ivareta den økologiske funksjonen og levestedene til insekter, fisk og fugl langs landbruksvassdrag.

Metodikk Vi har vurdert behovet for naturlige kantsoner for insekter, fisk og fugl. Vi har benyttet ulike søkeord som vist i Tabell 1, og har søkt i ulike databaser som Google Scholar og Web of Science. I tillegg benyttet vi KI-verktøyet Consensus (https://consensus.app), med søkesetninger som «What is the optimal composition, width, and length of a riparian buffer zone for terrestrial and aquatic biodiversity in or near running waters?». I tabell 1 er søkeord vist på norsk, men det ble også søkt på andre skandinaviske språk, samt engelsk, fransk og tysk. Vi benyttet også en «snøballmetode», dvs. at ved funn av relevante artikler benyttet vi deres referanseliste til å søke opp ytterligere litteratur. Vi har begrenset søket til temperert sone, og særskilt søkt etter litteratur fra Norge, Norden og den nordlige halvkule, og kun i landbruksvassdrag. Med landbruksvassdrag menes vassdrag som renner gjennom jordbruksområder (oftest lavlandsvassdrag med stilleflytende elver) og skogsområder med skogsdrift. Opprinnelig ble det søkt fra perioden 2015 og til d.d., men det viste seg at flere viktige publikasjoner hadde blitt skrevet i tidligere år, og det ble derfor ikke satt noen restriksjoner på årstall i søket. Ordet «kantsoner» i denne artikkelen henviser kun til soner langs vassdrag med naturlig vegetasjon, og ikke f.eks. soner med grasproduksjon eller åkerareal.

Tabell 1. Søkeord benyttet i artikkelen. Ordene ble søkt på flere språk og i ulike kombinasjoner.

Generelle

Biologi

Abiotiske faktorer

Kantsone - Buffersone Jordbruk, Skogbruk, Landbruk Temperert sone – Nordisk - Norge/norsk

Fisk Insekt, Invertebrater, Vårfluer, Døgnfluer, Steinfluer, Mygg Fugl (småfugl, rovfugl, skogsfugl osv.) Trær – Busker – Gras/urter

Skygge Vanntemperatur Død ved Substrat Kontinuitet Variasjon, sjiktning, sammensetning av vegetasjon

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

117

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Resultater

Insekt Insekter har en rekke viktige økosystemfunk sjoner, som å bryte ned organisk materiale og spre pollen, og de er dessuten mat for andre dyr, som for eksempel fisk og fugl. Ivaretakelse av insekter og andre smådyr er derfor uhyre viktig, ikke minst for jordbruket. Nicholls og Altieri (2013) viste til at 35% av den globale mat produksjonen er avhengig av pollinering ved hjelp av dyr, og anbefalte derfor å sørge for at kantsoner både langs vassdrag, veier, jorde kanter og andre steder, samt uproduktivt areal, ble plantet med vekster som tiltrekker seg bier, humler og andre viktige pollinatorer. Som føde er insekter viktig for fugl, fisk, amfibier og andre smådyr. I elver er for eksempel larver av steinfluer, vårfluer, døgnfluer og fjærmygg viktige for overlevelse av fisk. De fleste akvatiske insekter forlater vannet som voksne, og benytter kantvegetasjonen til hvile, spredning, parring og egglegging (Suter og Cormier, 2015; Carlson m.fl., 2016). Vegetasjonsrike kantsoner med trær og busker skjermer de voksne insektene mot predatorer, vind og høye temperaturer. Likevel er insektene i denne delen av livet et lett byttedyr, men fyller samtidig en viktig funksjon som mat for andre dyr, og ikke minst som kilde til fettsyrer. Dette gjelder langkjedete flerumettede fettsyrer (LC-PUFAs; long-chained polyunsaturated fatty acids), som er essensielle for et bredt spekter av fysiologiske prosesser, som f.eks. synet og utviklingen av hjernen. Det er kun akvatiske, fotosyntetise rende organismer som har evnen til å produsere dette fettstoffet, mens landlevende planter helt mangler denne egenskapen (Twining m.fl., 2016a, b). Akvatiske insekter i nymfe eller larvestadiet får i seg fettsyrene ved f.eks. å beite på mikroalger som lever fastsittende på overflater av stein og død ved under vann, og vil som nyklekte voksne bidra til å spre fettsyrene til en rekke konsumenter som lever og jakter i kantsoner langs vassdrag (f.eks. fugl, flaggermus, øgler og edderkopper) (Baxter m.fl., 2005; Twining m.fl., 2016, Burdon m.fl., 2025). Disse eksemplene viser at flyten av energi i kantsonene 118

ikke bare går fra land til vann, men også fra vann til land, i en gjensidig avhengighet. En oppsummering av sju ulike studier (Hering m.fl., 2009) av insekter i kantsoner viste at de fleste insektene ble funnet innenfor 20 meter fra vann, men med variasjoner, bl.a. basert på type vegetasjon langs med vassdraget. I et område med eng i Skottland, viste Cole m.fl. (2015) at det var flere pollinatorer i buffersonene enn på enga, og at buffersoner bredere enn fem meter ga flere pollinatorer enn buffersoner som var tre meter eller mindre. Tilsvarende har studier av Birnbeck m.fl. (2025) vist at fem meter brede, naturlige kantsoner var nok til å vesentlig forbedre insektmangfoldet. Generelt gir nedfall fra løvtrær god mat for invertebrater i elva (Gregory m.fl., 1991). Typen kantvegetasjon påvirker hvilke arter av insekter som lever i og langs elva. Enkelte arter av fisk, som ørret, er avhengig av terrestriske insekt som matkilde (Gustafsson m.fl., 2014; Effert-Fanta, 2022). Fjernes kantvegetasjonen, vil elvenes biologiske dynamikk endres, og produksjonen går fra heterotrofi (basert på løv og annet organisk materiale tilført fra kantene) til autotrofi (hvor produksjonen baseres på alger i elva (Allan, 1995; Alberts m.fl., 2016; Myrstener m. fl., 2025). Dette endrer også sesongdynamikken, siden elver med naturlig vegetasjon i kant sonene har størst tilgang til mat om høsten, når løvtrærne feller bladene, mens elver uten kantvegetasjon vil ha størst primærproduksjon om sommeren – noe som igjen påvirker mange prosesser bl.a. pga. endret vanntemperatur gjennom sesongene (Myrstener m.fl., 2025). Fisk Generelt er det nødvendig å skille mellom vitenskapelige arbeider som anbefaler en nødvendig kantsonebredde og studier som faktisk dokumenterer en optimal bredde for fisk. Den siste kategorien er overraskende liten (se for eksempel Richardson m.fl., 2012, Sweeney og Newbold, 2014, Dala-Corte m.fl., 2026), men det har vært behov for å komme med anbefalinger om anbefalte bredder bl.a. ut fra et føre-var-prinsipp. I vurderingen av kantsoner og fisk er det viktig å

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER understreke at det er sterk økologisk teori og mange mekanistiske studier som tilsier at kantsoner er viktige, mens feltstudier som forsøker å måle effekten på fisk direkte, ofte finner små, variable eller usikre effekter. Hovedforklaringen er vanligvis ikke at kantsoner er uviktige, men at effekten er vanskelig å isolere fra alle andre prosesser som påvirker vassdrag. Dette kan både skyldes at fisk responderer på forhold på en mye større skala enn bare den lokale kantsonen (dvs. valg av romlig skala) og responsen på både restaurering og inngrep kan komme sent. Det kan også diskuteres om det er de riktige og viktige parameterne som måles, f.eks. om antall arter eller tetthet av fisk beskriver de økologiske forholdene på god måte. Selv i relativt uberørte elver er det svært stor variasjon i tetthet både mellom og innen elver og bekker (Myrvold og Bækkelie, 2019). En annen viktig grunn til at det er utfordrende å angi en minste bredde er at «fisk ikke er fisk», men inkluderer en rekke ulike arter, alt fra vårgytende fiskearter som søker områder med relativt høy temperatur om våren/forsommeren (f.eks. en rekke karpefiskarter, abbor, gjedde m.fl.) til høstgytende laksefisk som foretrekker lavere vanntemperatur enn de forannevnte artene. I tillegg vil bl.a. effekten av skygge og kjølende effekt på vanntemperatur vært forskjellige i ulike regioner nord og sør i Norge. Det er også store forskjeller mellom ulike fiskearter i krav til gyte- og oppvekstområder. Andre forhold som gjør det utfordrende å komme med anbefalinger om minste bredde på kantsoner er at mange mekanismer virker på samme tid, bl.a. temperatur, tilførsel av terrestriske insekter, tilførsel av død ved, påvirkning av habitatforhold, erosjonskontroll og vann kvalitet. Temperatur er for eksempel av stor betydning, siden flere fiskearter er følsomme for temperaturøkninger i vassdrag, og i bekker hvor fisken går opp og gyter, eller hvor ungfisken klekkes og lever i en periode, er det særlig viktig å redusere oppvarming (Maridet og Souchon, 1995; Pusey og Arthington, 2003; Lie og Sørensen, 2013; Trimmel m.fl., 2018; Krochta

m.fl., 2025). En enkelt rad med trær langs med bekken skaper riktignok skygge, men for å få ned vanntemperaturen er det nødvendig med et bredere vegetasjonsbelte, fordi trærne skaper et mikroklima som kan holde både luft- og vanntemperaturen nede. I en litteraturgjennomgang av flere studier konkluderte Osborne og Kovacic (1993) at tredekte kantsoner med 10-30 meters bredde måtte til for å ivareta behovet for temperaturregulering. I tillegg til bredde, må kantsonene må ha en viss utstrekning og kontinuitet langsetter elva. For at ørret skulle trives i kanadiske vassdrag, måtte 80% av kantsonene ha minst 10 meter brede, tre-dekte soner i en strekning på 2,5 km oppstrøms lokaliteten hvor det ble fisket (Barton m.fl., 1985). I Sør-England ga trær i kantsonen ca. 5 grader kaldere vann i daglige maksimumsverdier enn i soner uten trær. Dette var nok til å signifikant redusere antall dager med høyere vanntemp enn det som var kritisk grense for ørret (Broadmeadow m.fl., 2011). I Sverige ga kantvegetasjon med trær en sommertemperatur som var 2 oC kjøligere i tre av åtte undersøkte bekker (Johnson og Almlöf, 2016), mens i Skottland modellerte Dugdale m.fl. (2024) at ca. 3 km med trær i kantsonen langsetter elva Dee ville gi redusert sommertemperatur med ca. 1,5 °C i gjennomsnitt. Død ved er en annen viktig indirekte faktor som påvirker habitatet til fisk. Dette er en fellesbetegnelse for grener og stammer som enten ligger på land, eller helt eller delvis ute i elva. Ute i elva er slike vedrester viktige fordi de gir skjul for fisken, og dessuten skaper de variasjon i vannhastighet og strømningsmønster. Død ved er ikke minst viktig i jordbruksvassdrag, hvor fallgradienten ofte er lav, og sedimenttilførselen høy. Døde trestammer og greiner kan da bidra til lokal variasjon i vannhastighet, vanndyp og dermed også substratsammensetning, i tillegg til å gi skygge og skjul. Dette kan trolig være avgjørende for at en gitt bekkestrekning kan tilby habitater som kan egne seg som ernærings-, gyte- og overvintringsområder for ulike fiske arter. Degerman m. fl. (2004) utførte f.eks. en undersøkelse i svenske elver og fant at både mengden og størrelsen av ørret økte med

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

119

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER engden død ved. For å sikre at det er tilstrekm kelig med død ved i elva, anbefalte Collier m.fl. (1995) å ha trær i en bredde tilsvarende 1-3 tre-høyder langs elvebredden. Oppsummert peker en vesentlig del av vitenskapelig litteratur på at prosesser som er viktige for fisk kan fremmes av naturlige kantsoner på minimum 30 meter (se f.eks. Sweeney og Newbold, 2014). Anbefalingene til bl.a. Sweeney og Newbold (2014) bygget ikke på konkrete studier av kun fisk, men på en syntese av flere økologiske funksjoner, bl.a. skygge og temperatur, tilførsel av død ved, stabilisering av bredder, tilbakeholdelse av sedimenter og næringsstoffer og tilstedeværelsen av vannlevende bunndyr. Som vi også fremhever i andre deler av denne artikkelen, fremhever mange studier at bredde på kantsoner alene er en altfor stor forenkling, og flere avstår derfor fra å komme med anbefalinger om minste bredde. Fugl Av de artene som er undersøkt i denne artikkelen, virker det som om fugl har det største behovet for kantsonebredde, men behovet varierer mellom artene. I en litteraturgjennomgang utført for miljømyndighetene i Montana, USA, viste Ellis (2008) at ulike fuglearter kan ha behov for alt fra 50 til nesten 1000 meters bredde av naturlig kantsone. Bare for småfugler varierte behovet fra ca. 50 til ca. 600 meter. Av de undersøkte artene hadde hegre (900 meter) og hvit hodehavørn (hekking; 800 meter) størst krav til kantsonebredde. Fiskeørn hadde derimot ‘bare’ behov for 260 meters bredde. Hakkespetter varierte mellom 130-330 meter, mens rype trengte 200 meter. Disse breddeberegningene vil sannsynligvis variere med ulike faktorer, som for eksempel type omland, avstand til bebyg gelse, terreng og hvilke typer av vegetasjon som finnes i sonene. I en utredning for Stjørdal kommune (Husby, 2012) refereres det til undersøkelser fra 70- og 80-tallet om fugl i oreskog, bl.a. Slagsvold (1979) og Sæther (1980). Sæther (1980) undersøkte en gråorskog langs Gaula i en fireårsperiode, og fant tettheter av fugl på 3400 – 4400 par/km2, 120

inklusiv en stor andel gråtrost. Husby (2012) skriver at dette «er høyere enn tettheten i flere typer av tropiske skoger». Tilstedeværelsen av gråtrost er viktig, siden denne er kjent for et aggressivt reirforsvar, noe som gjør at andre arter gjerne hekker i nærheten (Slagsvold, 1979). Andre arter som trives i oreskog langs med vassdrag er hønsefuglen jerpe (figur 2). Den beiter i orekratt, men om vinteren når trærne er blad løse er den godt synlig og utsatt for predatorer. For jerpa er det derfor viktig at det finnes bartrær i nærheten som den kan gjemme seg i (pers medd. Helge Bjørn Pedersen i Vann område Hurdal og Olav Hjeljord ved NMBU). Shirley m.fl. (2006) påpekte at det er energi krevende å flykte fra rovfugl over større, åpne områder, særlig for småfugl og såkalte skogs spesialister (som for eksempel jerpe). Derimot vil habitatgeneralister, en del større fuglearter og arter med behov for stort areal, bedre tåle åpninger og avbrudd i skogsdekket (Shirley m. fl., 2006). Smale buffersoner kan fungere som korridorer og oppholdssted for fugl, men for hekking må det oftere bredere buffersoner til. Under norske forhold ved flatehogst anbefalte Hågvar m.fl. (2004) og Hågvar og Bekken (2005) en 2530 meters sone mellom hogstflate og vann/myrområde, og de konkluderte med at soner som var mindre enn 10 meter brede ga liten verdi for fuglelivet. I jordbrukslandskapet kan en del fuglearter være mindre velkomne, som for eksempel gjess og traner, siden disse kan spise opp både frø og avling. I den sammenheng er en undersøkelse i et intensivt jordbruksområde av fra Canada interessant (Deschênes m.fl., 2003). Her ble det konkludert at et variert belte av kantvegetasjon ga økt mangfold av fuglearter, uten at dette ga signifikant flere hekkeområder for arter som kunne skade avlinger. I en annen undersøkelse fra Canada fant Jobin m.fl. (2004) flere arter av fugler som gjorde skade på avling i grasdekte kantsoner enn i soner med trær. Derimot var det flest insektspisende fuglearter i kantsoner med trær, og hvis alle kantsoner i den undersøkte strekningen hadde fått tre-vegetasjon, ville

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Figur 2. Jerpa er en hønsefugl som livnærer seg i oreskog langs vassdrag, og som er en dårlig flyger og derfor trenger skjulested for rovfugl. Illustrasjon: Oda Mamen (www.odamamen.no).

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

121

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER antall insektspisende fugler økt åtte ganger. Derimot, hvis alle kantsoner ble omgjort til gras, ville antall fugler som potensielt gjør skade på avling doblet seg. Av alle fuglearter de observerte, var det 15 arter som bare fantes i en av vegetasjonstypene: To arter i gras/urter, to arter i busker og 11 arter i kantsoner med trær.

Diskusjon Vår litteraturgjennomgang har vist at ulike arter innenfor de tre utvalgte organismegruppene insekter, fisk og fugl kan ha svært ulike behov for bredde og sammensetning av naturlige kantsoner, noe som gjør det utfordrende å finne gode retningslinjer for hvor brede kantsonene bør være for disse dyregruppene. Variasjonen innenfor organismegruppene er stor, bare for fugl varierte behovet fra ca. 30 til flere hundre meter. Det er lite som tilsier at dette er annerledes også for andre organismer. Dertil kommer at bredden på den naturlige kantsonen ikke er et tilstrekkelig kriterium i seg selv. Langsgående kontinuitet og sammensetning av vekster i kantsonen, herunder i ulike sjikt i høyden, er også av stor betydning. Også Jyväsjärvi m.fl. (2020) påpekte at definisjonen av en økologisk optimal buffersone var utfordrende, fordi (a) de vitenskapelige bevisene sprikte; (b) et begrenset antall indikatorer hadde blitt undersøkt; og (c) studiene hadde enten vært basert på terrestriske eller akvatiske miljø, og dermed ikke utført i kantsoner mot vann. Vi kan legge at bildet kompliseres ytterligere ved variasjoner i jordtype, terreng, sammensetning av vegetasjon i kantsonen, kontinuitet av kantsonen oppstrøms, hvilken sesong undersøkelsene ble utført i, samt driftstype for tilstøtende jordbruk eller skogbruk. I motsetning til arbeidet med Vanndirektivet, hvor det gjennom et omfattende geografisk interkalibreringsarbeid (CIS Guidance, 2003; EC, 2018; Poikane m.fl., 2019) er valgt ut indikatorer som gir en indikasjon på tilstanden i vannforekomstene, er det ikke utformet et tilsvarende system for kantsoner med både vann- og land levende organismer og samspillet mellom disse. Forskere har søkt å finne slike indikatorer, oftest 122

knyttet til fjernovervåking av vegetasjonsdekke, fulgt opp med undersøkelser av artsrikdom av kantvegetasjonen, som f.eks. i en litteratur sammenstilling av Cupertino m.fl. (2024); undersøkelser på den Iberiske halvøy (Aguiar m.fl., 2011); eller i Kina (Song m.fl., 2024). Vi har ikke funnet tilsvarende studier fra Norge eller Norden. Mens disse studiene gir grunnlag for å sammenligne en restaurert kantsone med en naturlig kantsone, anslår de ikke optimal b redde, utforming eller kontinuitet for ulike arter. Og her begynner spørsmålene. For hva skal vi optimalisere mot? Hvilke indikatorarter vil best gjenspeile en funksjonell kantsone i ulike elvetyper i Norge? Og hva skal være målet? Skal vi søke å finne en god/moderat-tilstand, som er målet i Vannforskriften, eller skal vi i noen til feller stile høyere (referansetilstand) eller lavere (moderat tilstand)? Skal vi søke størst mulig biomangfold, eller sørge for at rødlistearter overlever? Wenger (1999) vurderte f.eks. at forvaltning av kantsoner med formål å øke arts rikdom og tetthet av bestander, for eksempel fugl, kunne gå på bekostning av å ivareta spesialistene blant artene. Her kan det være en ide at ekspertgrupper sammen med forvaltningen arbeider for å finne gode løsninger både på kort og lengre sikt. Både vår og tidligere litteraturgjennom ganger (Wenger, 1999; Blankenberg m.fl., 2017; Lind m.fl., 2019) viser at det er betydelig flere undersøkelser av kantsoners tilbakeholdelse av sediment og næringsstoff enn av kantsoners rolle for å opprettholde økologi og biomangfold. Samtidig peker litteraturen på at fungerende økosystemer krever større bredde enn det som trengs for å rense næringsstoffer og sediment. Undersøkelser av biologi utføres ofte på enkelt arter, og gir dermed ikke et komplett bilde av samlet økologisk funksjon av kantsonene.

Konklusjon I denne artikkelen har vi søkt i norsk og internasjonal litteratur for å vurdere optimalt behov for naturlige kantsoner for tre organismegrupper; insekt, fisk og fugl. Innenfor disse gruppene finnes arter med høyst ulike behov for bredde

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER

Figur 3. En generell anbefaling på minst 30 meter med naturlig kantvegetasjon for alle tre organismegrupper til sammen, er en foreløpig konklusjon basert på litteraturgjennomgangen. Tegninger: Oda Mamen; www.odamamen.no.

og utforming av kantsoner, og generalisering er derfor vanskelig. Det beste rådet for å ivareta økologien i en kantsone er dermed å sørge for bredest mulig kantsoner med naturlig vegetasjon, disse bør dessuten være mest mulig kontinuerlige langsetter vassdraget, og ha god variasjon mellom høye og lave vekster. En blanding av ulike løvtrær, -busker og urter kan ansees som ideelt, med noen bartrær som skjulested for fugl om vinteren. Om vi likevel skal anslå en bredde av naturlig kantvegetasjon, ser det ut til at flere studier har landet på en bredde på om lag 30 meter på hver side av elva, som et minimum for et fungerende økosystem med alle de tre organismegruppene (figur 3). Det er usikkerhet beheftet med dette anslaget, og bl.a. flere fuglearter vil antakelig kreve bredere soner enn dette. Det må dessuten skjeles til lokale forhold som terreng/skråningshelning, jordart, løsmasser/berggrunn, elvetype, høyde over havet, driftstype på tilstøtende areal, osv. Samtidig må det understrekes at en smalere kantsone enn 30 meter vil være klart bedre enn ingen kantsone.

Artikkelen har avdekket at det er manglende kunnskap om hvilke nøkkelarter i norsk natur som kan indikere økologisk tilstand i kantsoner. Dette gjelder både i vann og på land, blant alle de tre organismegruppene som er vurdert her, og sikkert nok i flere andre organismegrupper. Vi mangler et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag om hvilke arter som er mest sårbare når kantskogen er for smal, for lite sammenhengende og for lite variert. Samtidig vet vi at naturlige kantsoner langs vann er avgjørende for et vannmiljø med best mulig tilstand. Så hva trengs for å kunne definere lovtekster som «levested for planter og dyr» og «økologisk funksjon»? Vårt forslag er: • Bedre oversikt over hvilke arter som er avhengige av en velfungerende, naturlig kantsone. • Konkretisering av hva disse artene trenger av type vegetasjon og variasjon i kantsonen, bredde og kontinuitet, og hvorfor. • Hvilke arter som kan være truet pga. manglende eller ufullstendige kantsoner i landbrukslandskapet. • Basert på slike undersøkelser, kan vi

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

123

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER f orhåpentligvis på sikt utarbeide en metodikk for å definere og vurdere økologisk funksjon av en kantsone. Spørsmålene bør besvares gjennom grunnleggende forskning med feltundersøkelser av ulike arter som lever langs med vassdragene. Lavlandsvassdrag hvor menneskelige inngrep har modifisert kantsonene gjennom hundrevis av år bør prioriteres. Flere undersøkelser om samspillet mellom landlevende og vannlevende arter er også svært viktig. Samtidig kan eksisterende kunnskap blant biologer, både i Norge og resten av Norden, med fordel samles gjennom ekspertgrupper, på samme måte som under oppstarten av implementeringen av EUs Vanndirektiv i Norge. Da ble det satt sammen brede ekspertgrupper for å samle kunnskap og diskutere løsninger, og noe tilsvarende kan anbefales for økologi i kantsoner. I vår artikkel har vi kun tatt hensyn til behovet for økologien, og ikke andre samfunnsbehov for areal. Dette kan virke urealistisk, siden ulike næringers behov for areal ofte vil konkurrere mot naturens behov, men dette er en avveining som må tas i andre sammenhenger, og ikke i en artikkel som omhandler økologi. Likevel minner vi om at menneskeheten er avhengig av sunne økosystemer. I den forbindelse siterer vi fra en artikkel av Dudgeon og Strayer (2025): «Med mindre det skjer en markant endring i samfunnets bevissthet om – og engasjement for – bevaring av ferskvannsbiologisk mangfold, kombinert med nødvendige tiltak for å stanse klimaendringene, vil ikke gjennomføring av etablerte tiltak være tilstrekkelig til å snu den negative utviklingen, og dermed forhindre ytterligere økosystemforringelse og tap av arter.»

Takk Midler til dette arbeidet er tildelt fra Forskningsrådet over prosjektet SABICAS, www.sabicas.no, P-nr. 320176, ledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Finansiering av en tidlig fase av dette arbeidet kom fra NVE, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, i forbindelse med utviklingen av Skjøtselsveileder for kantvegeta124

sjon (https://veiledere.nve.no/skjotsel-av-kantvegetasjon-langs-vassdrag/). Enkelte mindre deler av arbeidet er finansiert av et prosjekt for Vannområde Haldenvassdraget, med midler fra Miljødirektoratet.

Referanser

Alberts, J.M., Beaulieu, J. og Buffam, I. 2016. Watershed Land Use and Seasonal Variation Constrain the Influence of Riparian Canopy Cover on Stream Ecosystem Metabolism. Ecosystems, 20, 553 - 567. https://doi.org/10.1007/s10021-016-0040-9 Allan, J. D. 1995. Stream Ecology. Structure and function of running waters. Textbook. Springer Dordrecht. 388 pp. https://doi.org/10.1007/978-94-011-0729-7 Aguiar, F., Fernandes, M. R. og Ferreira, M. T. 2011. Riparian vegetation metrics as tools for guiding ecological restoration in riverscapes. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems, 21. https://doi.org/10.1051/kmae/2011074 Barton, D. R., Taylor, W. D. og Biette, R. M. 1985. Dimensions of Riparian Buffer Strips Required to Maintain Trout Habitat in Southern Ontario Streams. North American Journal of Fisheries Management 5: 364-378 Baxter, C. V., Fausch, K. D. og Saunders, W. C. 2005. “Tangled Webs: Reciprocal Flows of Invertebrate Prey Link Streams and Riparian Zones.” Freshwater Biology 50: 201–220. https://doi.org/10.1111/j.1365-2427.2004.01328.x Birnbeck, S., Burmeister, J., Wolfrum, S., Panassiti, B. og Walter, R. 2025. Riparian buffer strips promote biomass, species richness and abundance of flying insects in agricultural landscapes. Agriculture, Ecosystems & Environment, Vol 378, 109300, https://doi.org/10.1016/j.agee.2024.109300 Blankenberg, A.-G. B., Skarbøvik, E. og Kværnø, S. 2017. Effekt av buffersoner - på vannmiljø og andre økosystemtjenester. NIBIO Rapp. 3(14) 2017. 76 s. Blankenberg, A.-G. B. og Skarbøvik, E. 2020. Phosphorus retention, erosion protection and farmers’ perceptions of riparian buffer zones with grass and natural vegetation: Case studies from South-Eastern Norway. Ambio 49(11) 2020: 1838-1849. https://doi.org/10.1007/s13280-020-01361-5 Broadmeadow, S. B., Jones, J. G., Langford, T. E. L., Shaw, P. J. og Nisbet, T. R. 2011. The influence of riparian shade on lowland stream water temperatures in southern England and their viability for brown trout. River Research and Applications, 27: 226-237. https://doi.org/10.1002/rra.1354

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Broadmeadow, S. og Nisbet, T. R. 2004. The effects of riparian forest management on the freshwater environment: a literature review of best management practice. Hydrology and Earth System Sciences, 8(3), 286-305. Burdon, F. J., Sargac, J. Ramberg, E., Popescu, C., Darmina, N., Bradu, C., Forio, M. A. E., m.fl. 2025. Fatty Acid Biomarkers Reveal Landscape Influences on Linkages between Aquatic and Terrestrial Food Webs. Ecological Monographs 95(3):e70025. https://doi.org/10.1002/ecm.70025 Carlson, P., Mckie, B., Sandin, L., og Johnson, R. K. 2016. Strong land-use effects on the dispersal patterns of adult stream insects: implications for transfers of aquatic subsidies to terrestrial consumers. Freshwater Biology, 61, 848-861. https://doi.org/10.1111/fwb.12745 CIS Guidance. 2003. Guidance no. 10. Common Implementation Strategy Guidance document 10: River and lakes—Typology, reference conditions and classification systems. EC 2003: 94 pp. Cole, L. J., Brocklehurst, S., Robertson, D., Harrison, W. og McCracken, D. I. 2015. Riparian buffer strips: Their role in the conservation of insect pollinators in intensive grassland systems. Agriculture, Ecosystems & Environment, Vol 211: 207-220, https://doi.org/10.1016/j.agee.2015.06.012. Cole, L. J., Stockan, J. og Helliwell, R. 2020. Managing riparian buffer strips to optimise ecosystem services: A review. Agriculture, Ecosystems & Environment, Volume 296, 2020, 106891, ISSN 0167-8809, https://doi.org/10.1016/j.agee.2020.106891. Collier, K. J., Cooper, A. B., Davies-Colley, R. J., Rutherford, J. C., Smith, C.R, Williamson, R B. 1995. Managing riparian zones: a contribution to protecting New Zealand’s rivers and streams. Wellington, N.Z. Dept. of Conservation, 1995, 40 s. Cupertino, A., Dufour, S., og Rodríguez-González, P. M. (2024). Chasing success: A review of vegetation indicators used in riparian ecosystem restoration monitoring. Ecological Indicators. https://doi.org/10.1016/j.ecolind.2024.112371 Dala-Corte, R. B, Giam, X. og Wilcove, D. S. 2026. Assessing the effectiveness of riparian buffers in protecting biodiversity: a meta-analysis. Nature Communications 17, 4155 (2026). https://doi.org/10.1038/s41467-026-70191-y Deschênes, M., Bélanger, L. og Giroux, J.-F. 2003. Use of farmland riparian strips by declining and crop damaging birds. Agriculture, Ecosystems and Environment 95 (2003) 567–577

Degerman, E. Sers, B., Törnblom, J. og Angelstam, P. 2004. Large woody debris and brown trout in small forest streams – towards targets for assessment and management of riparian landscapes. Ecological Bulletins 51: 233–239. Dudgeon, D. og Strayer, D. L., 2025. Bending the curve of global freshwater biodiversity loss: what are the prospects? Biological Reviews, 100(1), pp.205-226. Dugdale, S.J., Malcolm, I.A., Hannah, D.M. 2024. Understanding the effects of spatially variable riparian tree planting strategies to target water temperature reductions in rivers. Journal of Hydrology, Vol 635, 131163, https://doi.org/10.1016/j.jhydrol.2024.131163. EC, 2000. Water Framework Directive. Directive 2000/60/EC of the European Parliament and the Council of 23 October 2000 Establishing a Framework for Community Action in the Field of Water Policy. https://eur-lex.europa.eu/resource.html?uri=cellar:5c835afb-2ec6-4577-bdf8-756d3d694eeb.0004.02/ DOC_1&format=PDF EC, 2018. Commission Decision (EU) 2018/229 establishing, pursuant to Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council, the values of the Member State monitoring system classifications as a result of the intercalibration exercise and repealing Commission Decision 2013/480/EU. Official Journal of the European Union L47/1: 91 pp. Effert-Fanta, E. L., Chow, S. L. og Wahl, D. 2022. Effects of riparian forest and agricultural land use on stream fish diet and trophic position. Ecology of Freshwater Fish. https://doi.org/10.1111/eff.12686 Ellis, J.H. 2008. Scientific Recommendations on the Size of Stream Vegetated Buffers Needed to Protect Wildlife and Wildlife. Report to the Montana Department of Environmental Quality and Montana Fish, Wildlife and Parks, Helena, Montana. 24 s. Fischer, R.A. og Fischenich, J.C. 2000. Design recommendations for riparian corridors and vegetated buffer strips. U.S. Army Engineer Research and Development Center, Environmental Laboratory. Vicksburg, MS. Graziano, M. P., Deguire, A. K. og Surasinghe, T. D. 2022. Riparian Buffers as a Critical Landscape Feature: Insights for Riverscape Conservation and Policy Renovations. Diversity. https://doi.org/10.3390/d14030172 Gregory, S. V., Swanson, F. J., Arthur McKee, W. og Cummins K. W. 1991. An Ecosystem Perspective of Riparian Zones. Focus on links between land and water. BioScience 41(8): 540-550.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

125

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Lie, E. F. og Sørensen, T. 2013. Inter-population variation in brown trout (Salmo trutta) life-history- and migration strategies in a clay-affected river system. Live fast, die young! Master Thesis, Department of Ecology and Natural Resource Management. Norwegian University of Life Sciences.

Gustafsson, P., Greenberg, L. og Bergman, E. 2014. Woody debris and terrestrial invertebrates – effects on prey resources for brown trout (Salmo trutta) in a boreal stream. Environmental Biology of Fishes, 97, 529-542. https://doi.org/10.1007/s10641-014-0250-y Hering, D., Olberg, S., Beckert, J.M., Kail, J. 2009. Studie zu Insekten in Gewässerrandstreifen. Report Universität Duisburg. NABU (Naturschutzbund Deutschland). 25 s. Husby, M. 2012. Fugl på Langøra Sør, Stjørdal kommune. - HiNT Utredning nr 140: 19 s. Hågvar, S. og Bækken, B. T. 2005. Forest strips left along water and bog can be valuable for birds. A case of experimental cutting. - Ornis Norvegica 28: 51-57

Maridet, L., og Souchon, Y. 1995. Habitat potentiel de la truite fario (Salmo trutta fario, L. 1758) dans trois cours d’eau du Massif Central. Approche méthodologique et premiers résultats sur le rôle de la végétation rivulaire arborée. Bulletin Français de la Pêche et de la Pisciculture, 336, 1–18. https://doi.org/10.1051/kmae:1995001

Hågvar, S., Nygaard, P. og Bækken, B. T. 2004. Retention of forest strips for bird-life adjacent to water and bogs in Norway: effect of different widths and habitat variables. Scand. J. For. Res. 19: 452-465.

Miljødirektoratet 2026, juni. Veileder for klassifisering av miljøtilstand i kyst- og ferskvann. Veileder for klassifisering av miljøtilstand i kyst- og ferskvann.

Jobin, B., Bélanger, L., Boutin, C. og Maisonneuve, C. 2004. Conservation value of agricultural riparian strips in the Boyer River watershed, Québec (Canada). Agri culture, Ecosystems & Environment, Vol 103, 3: 413-423. https://doi.org/10.1016/j.agee.2003.12.014.

Myrstener, M., Greenberg, L. A., Lidberg, W., og Kuglerová, L. 2025. Riparian buffers mitigate downstream effects of clear-cutting on instream metabolic rates.. Journal of Environmental Management, 379, 124740. https://doi.org/10.1016/j.jenvman.2025.124740

Johnson, R.K. og Almlöf, K. 2016. Adapting boreal streams to climate change: effects of riparian vegetation on water temperature and biological assemblages. Freshwater Science, 35(3):984–997. DOI: 10.1086/687837.

Myrvold, K. M. og Bækkelie, K. A. E. 2019. Overvåking av referanseelver 2018. Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk. Miljødirektoratet M1333-2019.

Jyväsjärvi, J., Koivunen, I. og Muotka, T. 2020. Does the buffer width matter: Testing the effectiveness of forest certificates in the protection of headwater stream ecosystems, Forest Ecology and Management, Vol 478, 2020, 118532, ISSN 0378-1127, https://doi.org/10.1016/j.foreco.2020.118532

Naiman, R., og Décamps, H. 1997. The Ecology of Interfaces: Riparian Zones. Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics, 28, 621-658. https://doi.org/10.1146/annurev.ecolsys.28.1.621 Nicholls, C. I. og Altieri, M. A. 2013. Plant biodiversity enhances bees and other insect pollinators in agroeco systems. A review. Agronomy for Sustainable Development (2013) 33: 257. doi:10.1007/s13593-012-0092-y.

Krochta, M., Anlauf-Dunn, K., Bugni, D. og Chang, H. 2025. Effects of climate change on stream temperature and salmonid habitats in a Cascades river basin, Journal of Environmental Management, Vol 387, 125843, https://doi.org/10.1016/j.jenvman.2025.125843.

Osborne L. L. og Kovacic, D. A. 1993. Riparian vegetated buffer strips in water-quality restauration and stream management. Freshwater Biology 29, 243-258.

Kuglerová, L., Muotka, T., Chellaiah, D., Jyväsjärvi, J. og Richardson, J. S. 2024. Protecting our streams by defining measurable targets for riparian management in a forestry context. Journal of Applied Ecology, 61, 206–214. https://doi.org/10.1111/1365-2664.14549 Larsen, S., Alvarez-Martinez, J.M., Barquin, J., Bruno, M.C., Zubiri, L.C., Gallitelli, L., Jonsson, M., Laux, M., Pace, G., Scalici, M. og Schulz, R. 2023. RIPARIANET-Prioritising riparian ecotones to sustain and connect multiple biodiversity and functional components in river networks. Research Ideas and Outcomes, 9, p.e108807. 126

Lind, L., Hasselquist, E.M. og Laudon, H. 2019. Towards ecologically functional riparian zones: A meta-analysis to develop guidelines for protecting ecosystem functions and biodiversity in agricultural landscapes. Journal of Environmental Management, Volume 249,109391, https://doi.org/10.1016/j.jenvman.2019.109391.

Palt, M., Hering, D. og Kail, J. 2023. Context-specific positive effects of woody riparian vegetation on aquatic invertebrates in rural and urban landscapes. Journal of Applied Ecology, 60, 1010–1021. https://doi.org/10.1111/1365-2664.14386 Pessoa, L. A., do Couto, E. V., Pagotto, J. P. A. & Goulart, E. 2024. Scale effects of riparian forests on fish diversity in streams of the upper Paraná River basin. Hydrobiologia 852, 221–233 (2025). https://doi.org/10.1007/s10750-024-05699-9

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Poikane, S., Alves, M. H., Argillier, C., m.fl. 2010. Defining chlorophyll-a reference conditions in European lakes. Environmental Management 45: 1286–1298. Pusey B. J. og Arthington A. H. 2003. Importance of the Riparian Zone to the Conservation and Management of Freshwater Fish: A Review. Marine and Freshwater Research 54(1) 1 – 16. Richardson, J. S., Naiman, R. J. og Bisson, P. A. 2012. How did fixed-width buffers become standard practice for protecting freshwaters and their riparian areas from forest harvest practices? Freshwater Science, 31, 232–238. Shirley, S. M., 2006. Movement of forest birds across river and clearcut edges of varying riparian buffer strip widths. Forest Ecology and Management 223 (2006) 190–199. Skarbøvik, E., Blankenberg, A.-G. B., Barkved, L. J., Selbekk, L. K. og Museth, J. 2026a. Eksempler på naturbaserte løsninger i landbrukspåvirkede nedbørfelt: Biomangfold, bedre vannkvalitet og redusert erosjon. SABICAS Faktaark 1 (2026). 8 s. https://www.sabicas.no/ faktaark-naturbaserte-l%C3%B8sninger Skarbøvik, E., Gruselle, M.-C. og Mamen, O.M. 2026b. Prosesser i elvekanter med trær vs. gras: En litteratur gjennomgang med kvantifisering av utvalgte økosystem tjenester. NIBIO Rapp. 12/65. Skarbøvik, E., Martinsen, S. Blankenberg, A.-G., Isdahl, C. R. 2018. Treplanting langs vann i jordbruksområde. Overlevelse av trær og grunneiers erfaringer. Våler kommune i Østfold (Vannområde Morsa). NIBIO Rapp. 4/30, 30 s. Slagsvold, T. 1979. The Fieldfare Turdus pilaris as a key species in the forest bird community. Fauna Nor. Ser. C, Cinclus 2: 65-69. (referert fra Husby 2012). Song, F., Zhang, W., Yuan, T., Ji, Z., Cao, Z., Xu, B., Lu, L. og Zou, S. 2024. UAV Quantitative Remote Sensing of Riparian Zone Vegetation for River and Lake Health Assessment: A Review. Remote. Sensing, 16, 3560. https://doi.org/10.3390/rs16193560

Suter, G. og Cormier, S. 2015. Why care about aquatic insects: Uses, benefits, and services. Integrated Environmental Assessment and Management, 11. https://doi.org/10.1002/ieam.1600 Sweeney, B. W og Newbold, J. D. 2014. Streamside Forest Buffer Width Needed to Protect Stream Water Quality, Habitat, and Organisms: A Literature Review. Journal of the American Water Resources Association (JAWRA): 50 (3): 560-584. https://doi.org/10.1111/jawr.12203 Sæther, B-E. 1980. The composition of the bird community in a Grey Alder forest i Central Norway during a four-year period. Fauna Nor. Ser. C, Cinclus 3: 80-83. (referert fra Husby 2012). Tolkkinen M., Vaarala S. og Aroviita J. 2021. The Importance of Riparian Forest Cover to the Ecological Status of Agricultural Streams in a Nationwide Assessment. Water Resources Management. https://doi.org/10.1007/s11269-021-02923-2 Trimmel, H., Weihs, P., Leidinger, D., Formayer, H., Kalny, G. og Melcher, A. 2018. Can riparian vegetation shade mitigate the expected rise in stream temperatures due to climate change during heat waves in a human- impacted pre-alpine river?. Hydrology and Earth System Sciences, 22, 437-461. https://doi.org/10.5194/hess-22-437-2018 Twining, C. W., Brenna, J. T., Hairston, N. G. og Flecker A. S. 2016a. “Highly Unsaturated Fatty Acids in Nature: What We Know and What We Need to Learn.” Oikos 125: 749–760. https://doi.org/10.1111/oik.02910. Twining, C. W., Brenna, J. T., Lawrence, P., Shipley, J. R., Tollefson, T. N. og Winkler, D. W. 2016b. “Omega-3 Long-Chain Polyunsaturated Fatty Acids Support Aerial Insectivore Performance More than Food Quantity.” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 113: 10920–25. https://doi.org/10.1073/pnas.1603998113 Wenger, S. 1999. A review of Scientific literature on Riparian Buffer Width, Extent and Vegetation. Office of Public Service & Outreach, Institute of Ecology, University og Georgia, USA. Revised version. 59 p.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

127

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER RETNINGSLINJER

RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER SOM SKAL FAGFELLEVURDERES FOR PUBLISERING I VANN For innsendte artikler som skal fagfellevurderes, gjelder følgende: 1. Artikler som skal fagfellevurderes, skal være av vitenskapelig kvalitet. Dette innebærer at artikkelen må presentere ny innsikt i en form som gjør resultatene etterprøvbare og anvendelige i ny forskning. Artikkelen må ha språk og fremstillingsform som gjør den tilgjengelig for forskere som kan ha interesse av den. Artikler som tidligere er publiserte i andre tidsskrifter vil normalt ikke bli akseptert. 2. Artikler skal starte med tittel og enkel biografi slik: Forsuring av havet Av Einar G. Hansen Einar G. Hansen er cand.real. i oseanografi og forsker ved NIVA. 3. Artikkellengde og sammendrag/summary skal ikke være mer enn 25 000 tegn med mellomrom eller 4000 ord ved ordtelling. Artikler skal ha sammendrag av lengde høyst 150 ord, som skal gjengi hovedbudskapet i artikkelen. Artikler på norsk skal ha kort engelsk ”summary” først, i tillegg til norsk sammendrag. Tittelen på artikkelen skal gjentas på engelsk i starten av summary. Artikler på engelsk skal ha kort norsk ”sammendrag” først, i tillegg til engelsk ”summary”. Tittelen på artikkelen skal gjentas på norsk i starten av sammendrag. 4. Artikler skal leveres redaksjonen som Word-filer. I tekstfilen skal det markeres hvor figurer skal plasseres med figurnummer og figurtekst. Figurer, illustra sjoner, bilder må være av høy kvalitet og leveres som egne filer. Diagrammer, grafer, illustrasjoner produsert i Excel og PowerPoint leveres i originalformat. Illustrasjoner generert som vektorgrafikk (i eps, adobe illustrator e.l), leveres i originalformat, alternativt i høyoppløselig jpeg-format. Fotografier bør ha høyest mulig oppløsning i jpeg-format, fortrinnsvis originalfiler fra kamera. Skanner du inn illustrasjoner bør originalen være av god kvalitet og skanner innstillingen minst 300 DPI (punkter per tomme) og med farger. 5. Alle påstander og referater av fakta skal ha referanser i egen referanseliste. Det samme gjelder for referert faglitteratur. Referansene skal være ordnet alfabetisk etter forfatternavn. Anerkjennelse av bidragsytere (acknowledgements) til arbeidet plasseres sist i artikkelen før referansene. 6. Det gjelder særskilte frister for artikler som skal fagfellevurderes. Disse er hhv. 1. januar, 1. april, 1. juli og 15. september av hensyn til fagfellevurderingen. 7. Innsendte artikler vil bli fagfellevurdert av eksterne fagfeller innenfor det aktuelle fagfelt. Forfatteren(e) oppfordres til å foreslå kvalifiserte fagfeller, men redaksjonskomiteen står fritt i valget av fagfeller.

128

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

NYTT FAGFELLEVURDERTE FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER

Intervju med årets Vannprisvinner Bjørnar Eikebrokk Av Morten Kraabøl, redaktør i VANN

Bjørnar Eikebrokk tildeles Vannprisen 2026 etter mer enn 40 år som en sentral drivkraft i norsk vannsektor. Med høy faglig integritet har han koblet teori og praksis på en måte som har styrket norsk drikkevannssikkerhet. Eikebrokk er utdannet sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) i 1977. I 1982 tok han doktorgrad på fjerning av naturlig organisk materiale (NOM) fra drikkevann ved koagulering og dybdefiltrering. Redaktøren av VANN har hatt æren av å intervjue Bjørnar. Vi går inn på faglige så vel som personlige forhold. Den røde tråden er selvfølgelig vann!

- Hva betyr Vannprisen for deg – personlig og faglig? - Først og fremst - dette var veldig trivelig, artig og tilfredsstillende. Det må jeg virkelig si. Det er jo en anerkjennelse av at det jeg har drevet med i et langt faglig liv har hatt en nytteverdi. Prisen har selvsagt lite å bety for min CV i denne fasen av karrieren, men personlig var dette en stor opplevelse. Prisen viser også at slik aktivitet og engasjement legges merke til og er nyttig. - Hva ønsker du at denne prisen skal inspirere andre til? -At det deles ut en årlig vannpris viser at sikker drikkevannsforsyning og vannfagene for øvrig anses som viktig i samfunnet. Det bør inspirere både fagmiljøer og brukere til økt innsats og oppmerksomhet rundt denne samfunnskritiske infrastrukturen. Og la meg si det slik; jeg vil heller miste strømmen ei uke enn vannforsyningen…

- Kan du fortelle litt om hvor interessen for vann og miljø begynte? -Jeg har vel alltid hatt interesse for vann, og spesielt rennende vann. Husker tilbake til barndommen da vi bygde demninger i snøsmeltinga om våren. Å se hvordan vannet flommet etter at vi hadde revet demningen var for meg like fascinerende som å se inn i peisvarmen. Det startet vel med dette, humrer prisvinneren. - Hvordan havnet du i drikkevannsbransjen, og hva har holdt deg der? -Etter gymnaset søkte jeg på NTH, men jeg hadde ingen spesiell mening om hva det skulle føre til. Kom inn på teknisk fysikk, allmenavdelingen, og var der i 1-2 måneder. Etter hvert erkjente jeg at jeg nok var en mer jordnær type, og hoppet derfor over på bygningsingeniør avdelingen. Fagene på Institutt for vassbygging fasinerte meg i stor grad, husker jeg. Vann rensing og vannforsyning ble etter hvert min

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

129

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER hovedinteresse, og jeg holdt meg der i ettertid. Etter fullført sivilingeniørstudium ble det et år i militæret, hos Forsvarets Distriktsingeniør på Hamar, der jeg blant annet kartla vanntilførselen til forsvarets anlegg på Kjeller. Der oppdaget jeg at Forsvaret betalte for vannet to ganger, med to vannmålerne satt opp i serie. Deretter (i 1979) var jeg så heldig at jeg fikk et 3-årig universitetsstipend på NTH. I 1982 avla jeg så dr. ing-graden. Doktorgradsarbeidet gikk ut på å fjerne naturlig organisk materiale (NOM) fra drikkevann ved koagulering og filtrering, og jeg bygget opp et eget pilotanlegg for dette.. Humusholdig og farget vann ble hentet fra Heimdalsmyra. Fargetallet var her rundt 800 mg Pt/L, og vannet ble så fortynnet til mer normale nivåer for råvanns farge. Jeg valgte å kjøre omfattende forsøk med ulike nivåer for råvannsfarge i området 15 - 50 mg Pt/L, noe jeg den gang anså som dekkende for majoriteten av aktuelle råvannskilder for drikkevann i Norge. Det å ha undersøkt og kartlagt optimale driftsforhold for ulike råvanns fargetall tenker jeg tilbake på som et scoop. Dette fordi klimaendringer og redusert tilførsel av sur nedbør etter hvert medførte at råvannsfargen i mange vannkilder økte betydelig – et forhold som gjorde at mange vannverk måtte oppgradere sine vannbehandlingsanlegg og/ eller optimalisere driften for å fjerne mer NOM. Da var det tilfredsstillende å kunne vise til konkrete forsøksresultater og effekter av økende råvannsfargetall. Etter doktorgradsarbeidet ble jeg i 1982 ansatt som forsker ved vannrensegruppa i SINTEF. i 1985 tok jeg over ledelsen av vann rensegruppa og ble etter hvert også senior forsker og forskningssjef, og leder for Avdeling Vannrensing og VA. Jeg ble tilkjent professorkompetanse og var professor II ved NTH i noen år, ved siden av full stilling på SINTEF. Jeg ble utnevnt til sjefsforsker i 2007, noe som muliggjorde mer f okus og aktivitet om det vannfaglige. I 2019 sa jeg opp stillingen i SINTEF etter nær 38 års ansettelse for å starte mitt eget firma Drikkevannskonsult. Dette gikk bra og jeg har fortsatt stor aktivitet utad. Det var selvsagt viktig at jeg hadde etablert et stort kontaktnettverk i 130

bransjen, noe jeg hadde vært bevisst på viktigheten av å holde flere hundre foredrag, blant annet for Tekna, Vannforeningen, Norsk Vann og andre. Samtidig fikk jeg kontrakt med SINTEF for å fullføre prosjekter jeg selv hadde satt i gang, noe som tok nærmere 3 år. - Hva motiverer deg fortsatt etter mange år i bransjen? -Jeg har jo alltid synes det er interessant å jobbe med vann. I tillegg var jeg så heldig at jeg tilbrakte mange år i et veldig sterkt vannfaglig miljø, kanskje det beste i Norge den gang. Det var mye spennende å holde på med hele tiden. Vi satte oss som mål å være aktive og synlige utad og presentere våre FoU-aktiviteter på viktige møteplasser og arenaer. Vi ønsket også deltagelse i EU-prosjekter, noe vi lyktes med i stor grad. Kontakt med internasjonale fagmiljøer var stimulerende og spennende, og vi fant nok ut at vi i Norge ikke hadde mye å skamme oss over når det gjelder kunnskaps nivået på drikkevannssektoren. En ting som nok skiller Norge fra mange EU-land, er at behandlingsbehovet er lavere hos oss. Dette fordi råvannskvaliteten her til lands er god, noe som innebærer at vann behandlingen ofte kan etableres med 2-3 ulike prosesstrinn, mot 3-4 trinn i mangeandre land. Dessuten er jeg av den oppfatning at vann fagene har et stort og økende samarbeidspotensial og relevans opp mot andre fagområder. Dette fikk jeg selv erfare gjennom prosjektet Rent Vann i Ett SINTEF, der man søkte å kartlegge alle vannrelevante fagfelt i hele SINTEF, samt etablere samarbeidsaktiviteter. En bred vannfaglig bransje gir hver enkelt aktør rikelig med muligheter til å konsentrere seg om det som anses som de mest interessante tema. Selv har jeg vært spesielt interessert i driften av vannbehandlingsanleggene, og spesielt dette med sikker og bærekraftig drift. Jeg vil trekke frem den store nytten av å ha kontakt med sluttbrukere og vannverkene der ute. Jeg mener å se at det er et stort potensial ved å utnytte disse kompetente miljøene bedre enn det vi gjør i dag. Brukerrettet aktivitet og driftsoptimalisering har vært spesielt interessant for meg hele veien.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

NYTT FAGFELLEVURDERTE FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER

NOMiNOR-teamet fra 2017 samlet på Grrvälnverket med Mälaren i bakgrunnen.

Jeg etablerte prosjekter i form av spleiselag mellom vannverkene, prosjekter som ga gode tilbakemeldinger og betydelig nytteverdi i form av samarbeid og kunnskaps- og kompetanse utveksling vannverkene imellom. Samarbeidet og spleiselagsprosjektene omfattet også vannverk i andre nordiske land, og jeg husker med glede tilbake på et stort antall givende og trivelige prosjektmøter ikke bare i Norge, men også i Sverige, Finland og Skottland, blant annet på øya Islay, kjent som Hebridenes dronning. Alt i alt var slike samarbeidsprosjekter på tvers av landegrensene til stor glede og inspirasjon i mitt virke. Frem til jeg går helt av som pensjonist skal jeg nok trappe ned på arbeidsomfanget. Interessante henvendelser blir nok likevel tatt imot med et «ja». Jeg kommer nok også til å holde på med foredrag og innlegg, ettersom jeg har stor nytte og glede av å møte sluttbrukere, herunder operatører og driftsansvarlige.

-Er det noen prosjekter du er spesielt stolt av? Det ble jo mange prosjekter etter hvert gjennom nærmere 38 år i SINTEF. Blant disse vil jeg nok gjerne trekke frem de nordiske spleiselags prosjektene fordi de involverte mange vannverk, representanter for flere fagfelt i SINTEF, samt universitets- og instituttmiljøer i Norge, Norden og Skottland/England. Foruten å ha initiert prosjektene har jeg også hatt gleden av å være hovedforfatter på mange av disse «iNOR» prosjektrapportene, herunder NOMiNOR (NOM i Nordiske drikkevann), MEMiNOR (menbranfiltrering), LOSiNOR (Lukt og Smak). BARRiNOR (vannbehandlingsbarrierer), og SLAMiNOR (Vannverksslam). Alt dette var nyttige spleiselagsprosjekter som jeg mener har gitt mye verdifull kunnskap og skapt nyttige kontakter og betydelig informasjonsflyt vannverkene imellom. Norsk Vanns rolle som administrativ prosjektleder for disse prosjektene har selvsagt også bidratt til å forsterke og effektivisere informasjonsflyten og resultatspredningen.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

131

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER

Filterbassenger med spylevannsrenner. Foto: Tor Fjærgård

-Hvordan har arbeidet ditt endret seg fra de første årene til nå? Det har selvsagt skjedd mye på alle disse årene. Jeg kan trekke frem noe så enkelt som filtreringsmetodene. Tidligere var det vanlig å bruke én-medium sandfiltersenger. I Norge gikk man etter hvert over til filtersenger med to ulike filterlag, såkalte to-media filtre, noe som ga økt behandlingskapasitet i form av lengre filter sykluser og mulighet for økt belastning. Her kan også nevnes Norsk Lecas satsning på Filtralite, et filtermedium produsert ved brenning av leire ved høy temperatur. Her kunne man lage korn med ulik kornstørrelse og ulik spesifikk vekt, noe som muliggjorde en filterseng bestående av grove, lette filterkorn over et bunnlag med mer fin kornet Filtralite med høyere korndensitet. Dette ga en filterseng med to lag bestående av den samme materialtypen, men med en gradering fra grove til fine korn i vannets strømnings retning. Dette gir stor lagringskapasitet og filterlag som kan beholde sin plass i filtersengen selv etter tilbakespylinger og tilhørende ekspansjoner. Jeg har gleden av å stå som oppfinner for dette filterkonseptet (Filtralite Mono Multi). 132

Det har også blitt mer fokus på sikkerhet og bærekraft i vannbehandlingen, og miljøpåvirkningen og ressursbruken skal begrenses. Men prosessene må tilpasses og optimaliseres ut fra det som er målet med vannbehandlingen. Tidligere var hovedmålet gjerne å fjerne partikler (turbiditet) fra vannet. Nå er målet ofte å fjerne mikroorganismer og NOM. Problemet er at det organiske stoffet (NOM) består av svært små partikler/makromolekyler, helt nede i 1-2 nanometer. De har en negativ elektrisk overflate ladning, noe som gjør at de frastøter hverandre hele tiden. NOM utgjør derved en svært stabil suspensjon som krever større koagulantdoser og mer nitid prosesskontroll enn det som er tilfellet ved fjerning av turbiditet. Et annet eksempel er fjerning av virus, som vi jobbet med i BARRiNOR-prosjektet. Metodene for å karakterisere totalinnhold og egenskaper for ulike typer mikroorganismer har utviklet seg mye de siste årene. Molekylære metoder med DNA-sekvensering har også bredt om seg som metode og verktøy også innen vannforsyningen. Membranteknologien utvikler seg stadig og brukes mer og mer i vannbehandlingen. I Norge

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

NYTT FAGFELLEVURDERTE FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER

Dosering av koaguleringsmiddel. Foto: Tor Fjærgård

er det bygget mange mindre nanofilteranlegg, men disse kan gi utfordringer med dannelse av belegg på membranen og tilhørende kapasitetsreduksjon. Nå er det mer fokus på bruk av mer åpne membraner, men med koagulering i forkant. Analysemetodikk og online monitorering har også utviklet seg mye gjennom årene. Vi har tilgang på instrumenter som kan måle stadig flere stoffer og det er et konstant sug etter slik teknologi i markedet. Det er mange fordeler med utstyr som er online og semi-online, fordi svarene kommer tidligere enn med mer tradisjonelle metoder. Jeg har også observert at koaguleringen ikke alltid er fullført i selve behandlingsanlegget, men fortsetter når vannet går ut i ledningsnettet. Vannet inneholder jern og aluminium som er tatt opp fra berggrunnen eller tilfært i vann behandlingen. Disse vil alltid ha en rest konsentrasjon i ledningsnettet, og utfelling kan skje på innside av rørene. Et belegg av jern og / eller aluminium i rørnettet kan derfor bidra til å adsorbere og holde tilbake mikroorganismer. Når beleggene løsner, kan dette være en årsak til at mengden mikroorganismer i drikkevannet

varierer over tid. Dette viser at det er viktig å se de større sammenhengene mellom vannbehand ling og distribusjon. Imidlertid er det kanskje overgangen fra klor til UV-desinfeksjon som har vært den største endringen og forbedringen. De aller fleste vannverkene i Norge bruker nå UV, mens anlegg som hadde kloreringsanlegg ofte beholder disse som et backup-system. -Hva mener du er de viktigste endringene i drikkevannssektoren de siste 20–30 årene? Som nevnt tidligere er nok dette overgangen fra klor til UV. Dette var en radikal omlegging, som ble veldig aktualisert rundt år 2000 da forsøk i USA viste seg at UV også inaktiverte parasitter, noe man tidligere ikke visste. UV-behandlingen viste seg å ødelegge mikroorganismenes formeringsevne, noe som hindrer videre oppformering og infeksjonsevne. I tillegg til at UV ikke danner uønskede biprodukter, ga dette UV en stor boost sammenlignet med klor, også i Norge. I Norge har vi nå stort sett klorfrie ledningsnett. I USA, derimot, ønsker de klorsmak fordi dette assosieres med hygienisk sikkert vann. Dette til tross for at klor danner en rekke des

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

133

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER infeksjonsbiprodukter som kan ha uønskede helseeffekter (blant annet trihalometaner og halogenerte eddiksyrer). Flere norske anlegg bruker ozon i vann behandlingen, som regel i kombinasjon med et etterfølgende biologisk filter. Tanken er at ozon kan splitte organiske NOM-forbindelser og derved gjøre dem mer biologisk nedbrytbare, slik at de i større grad kan fjernes i biofilteret. For å hindre at et for høyt restinnhold av biologisk nedbrytbart materiale skaper ettervekst på ledningsnettet, er det viktig å tilpasse ozondosen til NOM-innholdet i vannet. -Hvilke prinsipper eller verdier ligger til grunn for arbeidet ditt med vannfaglige løsninger? Når et vannbehandlingsanlegg er bygget så bør det drives på en skikkelig måte, dvs optimalt eller nær optimalt. Dette blir som regel billigst og best over tid. Det er imidlertid ikke alltid åpenbart hva som er optimal drift, noe som innebærer at anleggene selv må finne ut av dette. I den forbindelse har jeg laget noen veiledninger og råd/modeller for hvordan slike anlegg bør drives, samt prosedyrer man bør følge for å kartlegge optimaliseringsbehov og optimaliseringsgevinster. Blant annet har jeg laget modeller for koagulantbehov, slamproduksjon og produksjonskapasiteti filteranlegg. Her var det tidligere vel mange «tommeltottregler». Behandling og disponering av vannverksslam har lenge vært det jeg vil kalle en «hvit flekk» på kartet. Det er nok fortsatt behov for mer fokus på dette fra de ansvarlige myndighetsinstanser. -Hva mener du er de største utfordringene drikkevannssektoren står overfor i dag? Da vil jeg nok si klimaendringene. Innen EU og store deler av verden blir klimaendringen ofte assosiert med risikoen for mer tørke og vannmangel. I Norge er det imidlertid sjelden at det vanntilgangen er problematisk, selv om tørke perioder kan påvirke drikkevannsforsyningen også her til lands. Vi har sett at vannkvaliteten mange steder harendret seg betydelig som følge av økt temperatur, økt nedbør/avrenning og økt primærproduksjon. Det er spesielt innholdet av 134

naturlig organisk stoff (NOM) og fargen som øker i mange vannkilder. Dette er jo spesielt relevant for et land der 85% av drikkevannet kommer fra overflatevann. Økt vanntemperatur i overflatevannet og økt tilførsel av nærings stoffer kan også skape flere algerelaterte problemstillinger, eksempelvis knyttet til algeprodusert lukt og smak samt algenes evne til å påvirke vannbehandlingen og tette filtersenger. En samtidig økning av NOM og algeinnhold kan representere en stor utfordring for vann behandlingsanlegget og en potensiell fare for drikkevannssikkerheten. Bruken av kunstig intelligens (KI) øker innen vannbehandling. Utfordringen er å bruke dette på en trygg måte innenfor rammene av menneskelig kontroll for å avverge misbruk, feil analyse og svar. Cyberattack er også en sikkerhetsrisiko, og anleggene kan bli hacket, noe som nylig skjedde ved et tredvetalls drikkevannsanlegg i USA. De vannbårne sykdomsutbruddene i Bergen i 2004 og på Askøy i 2018 gir også grunn til refleksjon. Nye vannbårne sykdomsutbrudd vil nok fortsette å dukke opp, selv med gode vannbehandlings- og desinfeksjonstrinn. Det vil nok også dukke opp nye og hittil ukjente mikroorganismer som vil skape bekymring og behandlingsmessige utfordringer. I beredskapssammenheng må vi huske på at fienden ønsker å gjøre hverdagen verst mulig for menigmann. Dette er en del av vanlig krigføring i vår tid. Terrorberedskap knyttet til drikkevannsanleggene vil derfor alltid være viktig. -Hvilken rolle spiller flerfaglig samarbeid i å lykkes med gode vannløsninger? Ja, dette er viktig fordi det skjer så mye innen teknologi for tiden, og teknologiske nyvinninger har stor overføringsverdi mellom fagområdene. Samarbeid rundt tekniske løsninger blir derfor bare mer og mer viktig fremover. Det tidligere nevnte prosjektet «Rent Vann i Ett SINTEF» identifiserte et betydelig potensial for økt flerfaglig samarbeid og ga mange spennende koblinger til aktuelle fagfelt og fagpersoner. Utdanningsinstitusjonene spiller en viktig rolle hva gjelder flerfaglighet, innovasjonsaktivi-

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

NYTT FAGFELLEVURDERTE FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER teter og nytteverdi. Innen EUs forsknings programmer signaliserte man for noen år siden et behov for å øke sluttbruker–medvirkningen og unngå for mye «Blue sky research». I tråd med dette tror jeg at også norske universiteter burde fokusere undervisningen mer på praktiske forhold og konkrete brukerutfordringer. Min erfaring er at det gir mye innsikt å komme seg ut i felten og se den virkelige verden. Et gammelt kinesisk ordtak sier følgende: «Jeg hører - og jeg glemmer. Jeg ser -og jeg husker. Jeg gjør, og jeg forstår». En fingerspitz-gefühl med det man driver med er viktig for å forstå mer av både mulighetene og begrensningene - og ikke minst for å øke innovasjonspotensialet og innovasjonsevnen. -Hvordan tror du drikkevannssektoren ser ut om 10–20 år? Den blir nok mer aktivitet rundt KI-baserte løsninger for prosessvalg og driftsoptimalisering. Det blir viktig å holde kontrollen på prosessene, samt å beholde kompetente fagfolk. Selv om KI kan se sammenhenger og løsninger som et menneske vanskelig kan komme på, vil kompetente mennesker alltid utgjøre en nødvendig sikkerhet. Videre tror jeg at det blir en mer effektiv ressursbruk og en bedre utnyttelse av ressursene i vannverksslam. Metaller og organiske stoffer kan gjenbrukes, eksempelvis etter modell fra Nederland (Aqua minerals). -Hvis du kunne endre én ting i norsk drikke vannsforvaltning i morgen – hva ville det vært? Da vil jeg ønske en samling av det svært fragmenterte lovverket på VA-sektoren, samt at Mattilsynet styrker sin fagkompetanse på drikkevann, i tillegg til fokuset på formalkrav, økonomi og juss, slik at de som tilsynsorgan kunne bidra med enda mer vannfaglig råd givning. -Hvilke råd vil du gi til unge og nyutdannede fagfolk som er på vei inn i vannfagene? Bli god på et eller annet som du føler spesiell interesse for. Norge trenger eksperter innen

vannbehandling og prosessteknikk. Bruk gjerne den unike muligheten til å koble teoretisk fordypning og praktisk anvendelse som ligger i det å ta en doktorgrad med en eksperimentell oppgave. Lær deg KI på en sikker måte og følg med på faglige fora nasjonalt og internasjonalt. Gjør resultater kjent blant brukerne i bransjen, ikke bare i vitenskapelige journaler. -Hva kjennetegner en god drikkevannfaglig rådgiver, slik du ser det? En person som kan sitt fag, har variert og relevant erfaring, samt god kontakt med brukerne med evne til å snakke samme språk. Rådene til brukerne må oppleves som nyttige. En god rådgiver bør delta i nasjonale og internasjonale konferanser for å få oversikt over faglig status og nye ideer og trender. Det å utvikle og pleie et godt nettverk vil gi mye gratis i dette yrket. Når dette er sagt, så er det ikke enkelt å være ny utdannet, men erfaringen kommer jo fortløpende. Det er litt synd at det er så få norske som tar doktorgrad i dette faget. For å møte kommende vannutfordringer er det et stort behov for kompetanse og viktig å beholde gode fagfolk. -Hva gjør du for å koble av fra jobben? Har du et forhold til drikkevann i fritiden også? Fritidsaktivitetene dreier seg selvsagt også om vann. Jeg er en lidenskapelig sportsfisker, nesten for mye av det gode. - Når kilosfisken biter på kroken, da er jeg altså der jeg skal være, sier han med et smil. Jeg bruker mye av fritiden på ørretfiske, gjerne i Selbusjøen og Drammenselva. Favorittfisket er med flue og dupp, gjerne når fisken vaker om natten. Det er utrolig spennende og givende. På min forespørsel om han har ei god fiskehistore, kommer denne perlen: -Jeg hadde et søskenbarn som nærmeste nabo, men han var ikke særlig interessert i fisking. Jeg fikk likevel lurt han med til elva på fisketur en kveld. Ganske snart fikk han på en fin ørret som til slutt sleit av fiskesena. Vi anslo den til en snau kilosfisk. H endelsen førte til at søskenbarnet dro hjem igjen. Selv fortsatte jeg å fiske. Etter ei

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

135

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA NORSK VANNFORENING ARTIKLER stund fikk jeg på en fin ørret, og det viste seg at det var den som søskenbarnet nylig hadde mistet – en snau kilosørret. Ikke nok med at den hadde søskenbarnets flue i kjeften, men duppen og resten av flueopphenget hang på slep. På vei hjem gikk jeg forbi huset til søskenbarnet og leverte tilbake duppen og flua, men ørreten beholdt jeg selv…… I tillegg er jeg glad i soppsanking og bærplukking, samt spiller badminton relativt aktivt. Jeg har også en drøm om en gang å få has på en tiur, men foreløpig lever den i beste velgående. -Hva håper du å bli husket for i fagmiljøet? Vel, det er ikke så enkelt å svare på, men jeg håper og tror at mange sluttbrukere har hatt

nytteverdi av mine presentasjoner, driftsmodeller, rapporter og veiledninger. Jeg håper at jeg i har evnet å legge fram selv komplekse faglige problemstillinger på en lettfattelig måte, samt å koble grunnleggende teori og praksis på en måte som har gitt nytteverdi for sluttbrukeren. -Hvis du skulle oppsummere ditt forhold til drikkevann i én setning, hvordan ville den lyde? -Water is life -er det ikke så det heter….? Bjørnar Eikebrokk gratuleres med velfortjent Vannpris anno 2026!

Prisvinneren med to flotte ørreter tatt på flue i Selbusjøen 136

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTEANNONSER ARTIKLER

VANN på nett Søkbare og nedlastbare artikler fra Tidsskriftet VANN Norsk vannforening har en nettbasert tjeneste for søk etter artikler i Tidsskriftet VANN. Alle artikler fra og med første nummer i 1966 er tilgjengelige. Søkemuligheter Tittel – Tema – Forfatter(e)

Tlf: 22 94 75 00 | post@vannforeningen.no www.vannforeningen.no

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

137

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER ANNONSER

Vann- og miljøteknikk

Vann er verdens viktigste næringsmiddel. Vann handler om trygg og energiøkonomisk vannforsyning og rent vann i krana; om kostnadseffektive og driftsvennlige anlegg. Vann er også noe mer, det er en ressurs for estetiske opplevelser, for lek og rekreasjon. Dessuten skal det temmes. Våre tjenester: Vannbehandling / Vannmiljø / Grunnvarme / VA-modellering / Overvannshåndtering / NoDig / Forurenset grunn / Skred / VA-transportsystemer / Hydrologi og vassdragsteknikk / Avløpsrensing / Avfall og renovasjon / VA-planer og forvaltning / Grunnvann og hydrogeologi / Ingeniørgeologi

asplanviak.no Former samfunnet – ser mennesket

COWI har lang erfaring fra prosjekter innen fagområdene vann, avløp og kommunale veger. Dette omfatter hovedplaner og strategisk rådgiving, vannforsyning, transportsystemer, avløpsbehandling, overvannshåndtering og flomsikring.

KUNNSKAPEN BAK DINE 360° LØSNINGER COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med kompetanse i verdensklasse innenfor komplekse transportløsninger. 138 funksjonsbygg, klimatilpasning, bærekraftig byutvikling og effektive VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER

I 02 2026

KRONIKK

Vannberedskap er en kritisk del av totalforsvaret Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, Kjetil Furuberg, avdelingsleder for vanntjenester i Norsk Vann, og Andreas Fjeldskår, daglig leder i Tax Justice Norge, Oslo

Fra venstre: Ingrid Rosendorf Joys, Kjetil Furuberg og Andreas Fjeldskår

1. januar 2025 trådte EUs reviderte avløpsdirektiv i kraft. For mange en ubetydelig hendelse som knapt nok får oppmerksomhet noe annet sted enn i VAV-miljøene. Men denne hendelsen kan utløse noe voldsomt. Så voldsomt at reaksjonene fra s amfunnet kan bli store og lite hyggelige for kommunen. Er kommunene beredt, og hva gjør de for å hindre en mulig krise?

(Kronikken ble først publisert i Nordnorsk Debatt 01.07.2026 og gjengis med tillatelse fra forfatterne). 2026 er totalforsvarets år i Norge. Da må vi diskutere truslene mot en helt grunnleggende livsnødvendighet: vann.

«Når man har blitt angrepet, er det for sent.» Det sa Ivan Fedorov, guvernør i frontprovinsen Zaporizhzia, i en hilsen til publikum under åpningen av fotoutstillingen WASHinWar på Nobels fredssenter den 26. mars. Fotografiene i utstillingen er grafiske vitnesbyrd fra Russlands krig mot vann i Ukraina, av noen forskere omtalt som «aquacide».

Fedorov setter det på spissen. Det er selvsagt mye som kan gjøres også etter at vannforsyningen er satt under angrep. Caritas Ukraina bidro i 2025 til at 80 000 ukrainere nær frontnære strøk fikk tilgang til rent vann. Men poenget hans står fast: Jo bedre vi forbereder oss, jo bedre står vi rustet når trusler blir til virkelighet. Spørsmålet vi må stille oss er derfor: Hvordan kan ukrainernes dyrekjøpte erfaringer brukes til å gjøre Norge mindre sårbart mot angrep rettet mot vår vannforsyning?

Livsnødvendigheten vi tar for gitt I Norge tar vi vannet i springen, og et fungerende avløpssystem, som en selvfølge. Erfaringene fra Zaporizhzia, og store deler av Ukraina, viser oss at det bør vi ikke gjøre.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2025

139

KRONIKK Tetiana Yatsiuk, leder av Caritas Ukrainas WASH-program (vann, sanitær, hygiene) har inngående kjennskap til konsekvensene av målrettede angrep på vanninfrastruktur fra høsten 2022, da Russland begynte å konsentrere seg om å ramme denne typen mål. Hun oppsummerer det slik: Når vannet forsvinner rammes helsehjelp, sanitærforhold, brannberedskap og hverdagsliv samtidig. Blir vannet borte over tid i et område, er det ikke lenger mulig å leve der. Det å gjøre hverdagen ulevelig er formålet med denne strategien. Kan det samme skje i Norge?

Vannverk er alltid i beredskap Norske vannverk er bestandig i en slags høy beredskap. Dersom strømmen går i en time eller to, er det ille. Dersom vannkvaliteten er helsefarlig i en time eller to, kan svært mange bli syke. Norsk Vann kan forsikre om at sikkerheten ved norske vannverk derfor er god. Isolert sett. Erfaringene fra Ukraina viser imidlertid at angrep sjelden rammer en type infrastruktur alene. Spørsmålet er hvor godt vi tåler samtidige angrep på vann, energi og annen fysisk- så vel som digital infrastruktur?

Sårbare avhengigheter Et sentralt læringspunkt er hvor raskt vannforsyningen kollapser når strømmen svikter. Uten strøm stanser vannbehandling og pumping. Uten vann svekkes sykehusdrift, avløp og brannvern. Krigen i Ukraina demonstrerer at det ikke holder å sikre hvert system for seg. Beredskap må forstås som ett sammenhengende system. Ukrainske erfaringer viser også at kriser ikke bør håndteres reaktivt. Det som avgjør om systemene holder, er planlegging i fredstid: alternative løsninger, lokal og desentralisert kapasitet, øvelser og tydelig rollefordeling.

140

Ansvarsfragmentering og kostnadsvegring En utfordring, i Norge som i Ukraina, er at ansvaret er fragmentert. Vann, energi, helse, sikkerhet og digital infrastruktur ligger i ulike sektorer og departementer. Alle eier litt. Det fungerer i fredstid, men hva når angrepene kommer? Når krisen rammer, kan beredskap falle mellom stolene. Samtidig blir beredskap lett ned prioritert i budsjettene. Kostnaden ved bered skapstiltak er synlig i dag, mens gevinsten ved disse investeringene først blir åpenbar når noe går galt. I Ukraina var det i mange tilfeller sivilsamfunnet som først fylte tomrommet da syste mer brøt sammen – fordi de kunne handle raskt, lokalt og pragmatisk. Det taler for å involvere sivilsamfunnet tettere i norsk beredskapsplanlegging. Erfaringene fra pandemien, der norske sivilsamfunnsorganisasjoner bidro på mange ulike måter, er verdifulle å ta med inn i beredskapsarbeidet.

Eierskap og kontroll Tax Justice har pekt på et annet nøkkelspørsmål: Hvem eier den kritiske infrastrukturen? I Norge mangler vi fortsatt full oversikt over reelt eierskap til deler av strøm-, energi- og annen samfunnskritisk infrastruktur. Skjult eierskap og finansielt hemmelighold er ikke kun et økonomisk problem, men i høyeste grad også en sikkerhetsutfordring. Beredskap handler også om kontroll og åpenhet. Norge har fortsatt tid. Å følge Fedorovs råd om å være beredt betyr å investere mer i vannberedskap, bedre eierskapskontroll og sterkere sektorovergripende koordinering. Erfaringene fra Ukraina minner oss om en enkel, men grunnleggende sannhet: Vannberedskap er en kritisk del av totalforsvaret.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2025

FAGFELLEVURDERTE NYTT NYTT FRAFRA OSLO NORSK KOMMUNE ARTIKLER VANN

NYTT fra Nye faktaark laget

Oslo kommune fortsetter å lage korte, 4-sideres faktaark om overvannsløsninger. Disse legges på vår ressursside om overvann, der også annen nyttig informasjon om overvann legges: Veiledende og styrende dokumenter om overvann Håndtering av overvann og oversvømmelser Oslo kommune

Hvordan overvann kan ledes trygt inn i regnbed Regnbed er et populært tiltak for å redusere avrenning fra tette flater. Forurenset vann kan i tillegg renses om filtermediet tilpasses en slik funksjon. En stor utfordring har imidlertid vært å få overvannet inn i anlegget. Evaluering av mange regnbed har vist at betydelige mengder renner forbi; vannet tar ikke venstre eller høyre svinger. Dette faktaarket gjennomgår en del mulige løsninger. I tillegg presenteres mulige utforminger av slamfeller som tar energien av vannet og samler søppel og skrot.

Oslos nye badeland har også fått grønt tak, solcellepanel og regnbed Tøyenbadet er ombygd. Alle nye bygg i Oslo må håndtere store mengder overvann. Vi krever at trinn 1 og 2 i tretrinnsstrategien oppfylles lokalt på tomten. Det nye Tøyenbadet fremstår som mer enn et tradisjonelt badeanlegg. Asplan Viak har stått for faktaarket og har i tillegg laget denne videoen: Søk | LinkedIn

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

141

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA OSLO NORSK KOMMUNE VANN ARTIKLER

Vegetasjonen i regnbed er avgjørende for estetikk og funksjon Vegetasjon har en avgjørende rolle for funk sjonen og estetikken til et regnbed. Røtter forhindrer at jorda blir kompakt og bidrar til at den drenerer mer overvann. Samtidig er regnbed utfordrende miljø for planter. De må tåle tørke, oversvømmelse, tråkk og annen menneskelig aktivitet som kan være ødeleggende. Dette faktaarket gir overordnet veiledning i hvordan velge vegetasjon slik at regnbedet fungerer optimalt. Vi har tidligere utgitt et faktaark om vegetasjon langs saltet gate.

Støtte til frakobling av taknedløp i Oslo Mange bygg har koblet drenering av kjelleren til det kommunale avløpsnettet. Det skal i utgangspunktet bidra til at kjellerne er tørre. For at en slik tillatelse gis kreves det at grunnvannet normalt står 50 cm under drensrøra. Kjeller golvet ligger vanligvis 20 cm over drensrøra. Dette er for å unngå at rent grunnvann tilføres renseanleggene. 142

Mellom 30-50% av byggene i Oslo slipper imidlertid takvannet rett på drensrøra. Dette er i utgangspunktet ikke tillat, og har minst to ulemper: • Ved skybrudd vil vann fra gatene kunne fylle avløpsnettet, slik at vann fra takene ikke får utløp via dreneringen. Vannet vil da kunne trenge inn i bygget gjennom grunnmuren, eller avløpsrøret. Ved å frakoble takned løpene, vil bygget beskyttes. Vår kartlegging i utvalgte småhusområder, viser at ca. 80% av taknedløpene kan kobles fra på en enkel og trygg måte. • Avløpsnettet er ikke tilpasset styrtregn. I de deler av byen der spillvann (kloakk) og overvann renner i samme rør (AF-ledning), vil kapasiteten kunne overstiges. For å unngå overfylte kjellere, er det laget overløp på AF-ledningene. Under skybrudd vil deler av avløpsvannet renne urenset til nærmest vassdrag, eller Oslofjorden. Dette er en viktig grunn til bading må unngås etter kraftig nedbør.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE NYTT NYTT FRAFRA OSLO NORSK KOMMUNE ARTIKLER VANN Hvis vann fra tak kan ledes ut lokalt og benyttes til vanning og etterfylling av grunnvann, vil presset på avløpsnettet og renseanleggene reduseres. Det betyr at kommunen kan redusere gravearbeidene i gatene for å skifte avløps ledningene, men bruke mer kostnadseffektive metoder som «no-dig», der nye rør føres inn i de eksisterende. Dette er vinn – vinn; tryggere hus for oversvømmelse, renere Oslofjord og reduserte kostnader til drift av avløpsnettet. For å få dette til støtter Oslo kommune ved Vann- og avløpseten private eiendommer med:

• 3000 kr/taknedløp som kobles fra avløps

nettet, dvs. taknedløpet går ned i bakken. Materialkostnadene er ofte under 500 kr, så har for huseier lønn for strevet. • 3000 kr/enebolig for besøk av fagperson/ anleggsgartner som kan bistå i planleggingen av frakoblingen. 6000 kr for flermannsboliger. • 10.000 kr for etablering av miniregnbed eller regnbed, der det er vanskelig å infiltrere vannet. Les mer om dette på kommunens hjemme sider: www.oslo.kommune.no/overvann

Foto av miniregnbed montert til taknedløp på VAVs driftsstasjon på Helsfyr. VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

143

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA STANDARDARTIKLER NORGE

NYTT fra Rapport frå arbeidet i CEN/TC164/WG9 – Kjemikalie til handsaming av drikkevatn Av Karl-Jan Erstad, Rådgivande Agronomar AS Belfast 2026-05-20-21

Introduksjon Det 56. standardiseringsmøtet i arbeidsgruppa 9 (WG9) Vassverkskjemikalie fann stad dagane 20.-21. mai 2026 i Belfast hos Drinking Water Inspectorate (DWI) i Nord-Irland, tilhøyrande Department of Agriculture, Environment and Rural Affairs (DAERA). Departementet er lokalisert i Clare House, like ved George Best Belfast City Airport. Arrangementet var sett opp som hybridmøte i desse digitale tider, likevel med heile 14 ekspertar fysiske til stades, mens det var 5 deltakarar på webplattform. Totalt var 6 land representerte: Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Portugal, Finland og Noreg. Av di AFNOR i Paris held sekretariatet, var Frankrike som alltid godt representert på alle nivå i dette arbeidet. Som vertsland møtte naturlegvis også Storbritannia med heile 4 delegatar, likt representert frå forvaltning og næringsliv. Frå det nordiske området stilte Noreg og Finland med 1 kvar. Mrs. Joanna Hunt, DWI-DEFRA, Storbritannia, som vertskap for møtet, og leiar Dr. Xavier Darok, SCP Europe, Frankrike, ønska velkomen, saman med sekretær Mrs. Sara Alvarez, AFNOR, Frankrike. Første møtedag var som vanleg særmøte i underliggande oppdragsgruppe TG9, med mange reviderte standardar på ulike filter 144

massar og som skulle gjerast klare for Teknisk høyring. Andre møtedag var det plenumsmøte i den overordna arbeidsgruppe 9 (WG9). Ikkje alle leiarane eller andre ekspertar i dei aktive oppdragsgruppene var til stades, men likevel TG2, TG3, TG5, TG6 og TG11. Som i siste periode er TG4, TG9 og TG12 framleis utan leiar, men TG9 fungerer likevel ganske godt med flat gruppestruktur i arbeidet.

Overordna status for WG9 Det er 131 publiserte standardar, 5 fleire enn i 2025. TG2, TG9 og TG5 har auka aktivitetsnivå for tida. Det er fleire prosjekt som står på vent i TG6. Sekretær Ms. Sara Alvarez (F) informerte om det komande TC164-toppmøtet 10.-11. juni. Det var mange saker som skulle kastast lys over frå dei ulike arbeidsgruppene, og derfor var det nødvendig med 2 møtedagar. Frå 1. juli 2026 vert arbeid med OSD-systemet for utvikling av nye standardar tatt i bruk heilt og einerådande – alt arbeid med standardane på dynamisk web, interaktivt i skya, der ekspertane får gradert tilgang. Det er igjen understreka fri flyt av dokument og transparens mellom oppdragsgruppene og deling av all informasjon gjennom WG9 på

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA STANDARD ARTIKLER NORGE

Delegasjonen i Belfast

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

145

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA STANDARDARTIKLER NORGE CEN-plattform til alle ekspertar under arbeidsgruppa. Foldarar for kvar TG er tilgjengelege i «Member Upload Area», og møte i TG skal annonserast gjennom CEN møteplattform. Når det gjeld lagnaden for det normative Anneks B (tryggleiksråd ved bruk) i standardane, medførte høyringa i siste del av 2024 at dette annekset skal verte informativt for alle standardane på vassverkskjemikalie, og verte ein del av det informative Anneks A. Men så endra hovudsekretariatet CCMC hos CEN i Brussel meining denne sommaren 2026, og dersom kjemikalie har faktisk fare ved seg, skal Anneks B oppretthaldast. I fall faresetningar ikkje er relevante, skal det stå ei kort kunngjering om dette på slutten av Anneks A.

Al- og Fe-salt til flokkulering Ein er godt ajour med standardane for Al- og Fe.-salt, ved nytt møte siste veke i mai, men ein skal sjå på Anneks A.2 om nivå på sporelement i drikkevatn ved ulike bruksdosar, og som TG2 først utarbeidde. Dette annekset fekk så modifikasjonar og forbetringar gjennom adopsjonen av dette nye vedlegget gjennom TG5 for Ca- og Mg-salt (kalkprodukt).

NaCl til innbyting og elektro klorering ved membranteknikk Det har vore ein roleg periode, få tema innanfor kjemikalie av natriumsalt.

Svovel-, fosfor- og ammoniumsambindingar Det var lite nytt å melde for denne kjemikaliegruppa.

Kalkprodukt og CO2

Aktivitetsnivået er her høgt, med møte i oppdragsgruppa gjennomsnittleg annankvar månad. Noreg har styring med denne gruppa (TG5), under leiarskap av Dr. Karl-Jan Erstad. prEN 1018 Kalsiumkarbonat og prEN 12485 Analysemetodar for kalkprodukt har vore gjennom Formell røysting (FV), vurdering av editorielle merknader, korrekturlesing. Den første er publisert, mens den andre var i ferd med å verte det. 146

Men samtidig har massefraksjon gått tapt i prosessen (gitt som omega, ω), og det står masse symbol (gitt som m). I alle tilfelle var massefraksjon til stades i den tyske versjonen, men kom ikkje opp i engelsk versjon ved Formell røysting (FV). Straks denne er publisert, må det søkast om nytt arbeidstema (NWI), og revisjon gjenopptakast for EN 12485. EN 936 Karbondioksid er under førebuing til revisjon, under samspel med Nippon Gas N orge, og det ville snarleg verte søkt om NWI (nytt arbeidstema). 4 vidare standardar har fått godkjent NWI, og minst 5 land har meldt seg på for revisjons arbeidet – i andre runde med førespurnad: EN 16003 – Kalsiummagnesiumkarbonat (dolomitt) EN 16004 – Magnesiumoksid EN 16409 – Brentdolomitt EN 12518 – Kalsinert kalsiumkarbonat Neste TG5-møte på Teams skulle verte 19. juni, deretter 10. september 2026.

Desinfeksjonsmiddel For FprEN 1278 Ozon ventar ein på utfallet av Formell røysting (FV). Aktivering av 4 standardar er gjennomført under denne TG6, 5 er lagt til sides – akseptert for forlenging for 5 nye år utan revisjon. For dei 4 standardane som skulle ha vore aktiverte (NWI), er problemet at berre 2 land har meldt aktiv deltaking, nemleg Frankrike og Noreg. Standardane er følgande: prEN 12926rev Natriumperoksidisulfat prEN 12931rev Vassfri natriumtrikloroiso cyanurat prEN 12932rev Natriumdikloroisocyanurat prEN 12933rev Trikloroisocyanurinsyre.

Skaldannings- og korrosjonshindrarar 2 standardar er på stillstand under TG7, forlenga for nye 5 år. Sitronsyrestandarden har medført stor arbeidsinnsats, spesielt for britiske og norske ekspertar. Denne kan gå til Formell røysting

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA STANDARD ARTIKLER NORGE (FV) utan vidare 2. Tekniske høyring, jamvel om det har vore gjort ein del større tekniske endringar etter ordinær Teknisk høyring (CEN Enquiry). WG9 meinte det var innanfor det som er å svare ut merknader i den prosessen.

Organiske hjelpemiddel til koagulering Den franske leiaren Mrs. Delphine Vinot i TG8 påpeikte at 5 standardar var publiserte i oktober 2023: EN 1405 Natriumalginat EN 1407 Anioniske og ikkje-ioniske polyakrylamid EN 1408 Poly(diallyldimetylammoniumklorid) EN 1409 Polyamin EN 1410 Kationiske polyakrylamid.

Uorganiske støtte- og filtermateriale EN 12901 Uorganiske støtte- og filtermateriale – Definisjonar og EN 12902 Uorganiske støtte- og filtermateriale –testmetodar var i finpuss for Teknisk høyring, etter lang tids detaljert revisjonsarbeid. For EN 12901 er dei fleste av termane godt gjennomarbeidde, men ein del modifikasjonar har kome inn i heile revisjonsprosessen. Dei greske symbola vert haldne på som universelle og velkjente identifikasjonar for ei rekke parametrer, som ρ for densitet. Ein del definisjonar, spesielt på densitet, er knytt til berre enkelte filtermateriale, som aktivert kol, respektive ISFM (Inorganic Supporting and Filtering Materials – Uorganiske støtte- og filtermateriale) ‘Head loss’ vert gitt eit synonym ‘pressure loss’ for å karakterisere fall i vasstrykk. Definisjon av ekspansjon vart utvida til ‘bed expansion’ (filtersengekspansjon) for å gjere denne meir spesifikk for filtersenger i vassverk. ‘Grain roundness’ vart fjerna, fordi ein ikkje var einig om definisjonen, og trengte termen kanskje heller ikkje i andre standardar. Men det finst standardar – EN 933-3 for rundleik og EN 933-4 for flakform. Dei kan kome inn som merknader ved Teknisk høyring (CEN enquiry),

men vart også notert som moment før denne høyringa. Viktige endringar i EN 12902 var følgande ved denne revisjonen: • Det er lagt til definisjon for «Openberr densitet», overtatt frå EN 12915:1:2009, og «Bulkdensitet pakka» vart endra til «Openberr densitet». • Tilføying av måling av ballpanne-hardleik og i tillegg måling av slitasjetal (abrasion number) • EN 932-1 kjem inn for prøvetaking, og EN 932-2 for prøvepreparering, frå aggregat for byggevarer/konstruksjon, noko som er litt tvilsamt, av di det ikkje stemmer med Føremål (Scope) i EN 932-serien. Note vert fjerna frå siste del av 4.1 Prøvetaking, fordi dette underavsnittet er normativt, ikkje informativt, og det kan ikkje vere pålegg i informativ del. • Analysevekta i laboratorium må kunne måle opp til 1.000 g med målefølsemd + 0,01 g. • Effektiv storleik d60 manglar og må tilføyast for å kunne fastsette uniformitetskoeffisienten U. • Abrasjonstal skiljast ut som eige under kapittel 5.10, til skilnad frå metoden 5.9 Mekanisk slitasjetest. • Det var mange merknader til metoden for jod-tal. • Skjørleikstesten i Anneks A kan vere vanskeleg å gjennomføre, men står der som ein informativ metode. Neste møte i TG9 vert 7. desember, når kommentarane frå Teknisk høyring skal vere innkomne.

Kjemikalie for symjebasseng EN 15074 Ozon (for symjebasseng og spa) og EN 15077 Natriumhypokloritt (for symjebasseng og spa) vart publiserte i mars 2026. Det er trong for eit forbetringsdokument for EN 15077, fordi det er nytta termen «produsent» i staden for «leverandør» i standarden.

Andre saker Det skal spørjast føre i CEN/TC164 om ein kan gjere standardforbetringar for regulerings-

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

147

FAGFELLEVURDERTE NYTT FRA STANDARDARTIKLER NORGE endringar, altså at openberre skrivefeil og endringar i lovverk kan rettast før ein må vente på ein full revisjon av heile standardar, dette på britisk initiativ. Horisontalt arbeid gjeld 2 forhold som vart tatt opp frå norsk side: • I vedtak C870 av 2022 avgjorde CEN/TC260 å forlate EN ISO 3696 når det gjeld krav til laboratorievatn (grad 1, 2 og 3), og ved revisjonar og nye standardar å gå over til å legge konduktivitet i vatnet til grunn som hovudkriterium for reinleik. Det er ønskeleg at heile CEN med alle sine komitéar legg dette til grunn for krav til laboratorievatn. Det vil lette arbeidet for laboratorium si etterleving av EN-standardar for ulike bruksområde av produkt. • For ei rekke bruksområde av produkt er det ofte ulike standardar og litt avvik på analysemetodar for ei rekke parametrar som vert analysert etter same ekstraksjonsstyrke, spesielt for totalinnhald. Det kan dreie seg om Ca og Mg i kalkprodukt, og totalinnhald av sporelement. Typiske døme er kalk produkt som går til drikkevatn, landbruks kalking, byggeindustri og betong. Her bør ein få til horisontal standardisering mellom bruksområda, der det i realiteten målast på same parametrar, men med ulike standard referansar. Standardar kan slåast saman, og bruksområda/ føremål (Scope) i analyse standard kan utvidast.

148

• Dette går i hovudsak innan analysemetodikk, mens det kan vere gode grunnar til at produktstandardar vert haldne separate. Kjemikalie til symjebasseng og spa vert tilførte i vesentleg større mengder enn til drikkevatn, og dette får følgjer for mengde sporelement som kan følgje. Likevel skal det vere trygt å svelgje symjebassengvatn.

Det er spørsmål om ein muleg standard for desinfeksjonseffektivitet m.o.t. symjebasseng og drikkevatn, og eit forslag burde kunne utviklast saman med CEN/TC216-ekspertar, som påpeikt av leiar Dr. Xavier Darok (F). Artikkel 12 i EU sitt Drikkevassdirektiv omhandlar nanofiltrering og ionebytte. Ifølge Joanna Hunt (UK) handlar det om å flytte desse til Artikkel 11, der dei skulle høyre heime. Arbeidsgruppe CEN/TC164/WG3 Materiale i kontakt med drikkevatn arbeidde også med ionebytteresin og publiserte ein delstandard som for øvrig var innanfor arbeidsområde for CEN/TC164/WG9/TG12, men denne oppdrags gruppa kom ikkje i mål. Standardiseringsarbeidet har gått teknisk tungt med desse metodane i både WG3 og WG9.

Neste møte Neste møte i CEN/TC164/WG9 vert onsdag- torsdag 19.-20. mai 2027, i Helsinki, Finland, eller Pori på sørvestkysten av landet, med høve til førehandsmøte i oppdragsgruppene TG9, TG3, TG6 og TG11 den første dagen.

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

FAGFELLEVURDERTEANNONSER ARTIKLER

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING

149

FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER RETNINGSLINJER

RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER TIL TIDSSKRIFTET VANN For artikler som ikke skal fagfellevurderes og annet fagstoff som ønskes tatt inn i VANN, gjelder følgende: 1.

Artikler og annet fagstoff skal leveres redaksjonen som Word-filer.

Artikler skal starte med tittel på artikkel og enkel biografi (utdanning, nåværende yrkestittel og arbeidssted).

Artikkellengde skal ikke være mer enn 25 000 tegn med mellomrom eller 4000 ord ved ordtelling. Lange artikler skal ha sammendrag. Sammendraget skal inneholde høyst 150 ord, og skal gjengi hovedbudskapet i artikkelen. Artikler som inneholder referanser skal ha referanseliste der referansene er ordnet alfabetisk etter forfatternavn. Figurer og bilder bør så langt mulig leveres som originalfiler, i Excel, PowerPoint eller høyoppløselig jpeg-format. Artikler basert på innlegg fra foreningens fagtreff/seminarer kan presenteres i «kortform» (600 til 1000 ord). Artikkelen bør da fokusere på formidling av erfaringer/vurderinger. Artikkelen bør innledningsvis kort beskrive bakgrunn for innlegget og deretter i et antall avsnitt oppsummere de erfaringene/vurderingene som er formidlet i innlegget. Illustrasjoner hentet fra innlegget holdt under fagtreff/ seminar kan/bør brukes som illustrasjoner i artikkelen også ved slik publisering. Artikler og annen innsendt tekst som ikke er fagfellevurdert står for forfatternes/ innsendernes egen regning.

Fotografier og andre illustrasjoner skal ha referanse til rettighetshavere når dette ikke er forfatteren selv.

Det forutsettes at forfatteren selv har kvalitetskontrollert språket ved å la f.eks. en kollega lese gjennom artikkelen eller ved minst å kjøre stavekontroll. Artikler sendes normalt ikke til forfatterne for korrektur.

Frister for slikt fagstoff til VANN er hhv. 15. februar, 15. mai, 1. september og 1. november. Redaktøren vil i sin kontakt med aktuelle bidragsytere kunne sette andre frister for å sikre utgivelse til rett tid. For innsendte artikler som skal fagfellevurderes gjelder egne frister og krav. Se RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER SOM SKAL FAGFELLEVURDERES FOR PUBLISERING I TIDSSKRIFTET VANN.

150

VANN / NORWEGIAN JOURNAL OF WATER I 02 2026

Annonser i Tidsskriftet VANN og få gratis profilering på Norsk vannforenings nettsider! – Alle annonsører lenkes opp til egne nettsider

nser i Tidsskriftet VANN og få gratis Priser: ering påEnNorsk halvsides vannforenings annonse pr. nr. kr nettsider! 1 800 170 x 120 mm + 3 mm utfallende alle kanter

En opp helsides annonse pr. nr. kr 3 000 170 x 240 mm + 3 mm utfallende alle kanter onsører lenkes til egne nettsider Fire halvsides annonser, fire nr. kr 6 600 Fire fire nr. des annonse pr. nr.helsideskrannonser, 1 800 170 x 120krmm11+ 500 3 mm utfallende alle kanter es annonse pr.Kontakt: nr. post@vannforeningen.no kr 3 000 170 x 240 mm + 3 mm utfallende alle kanter ides annonser, fire nr. kr 6 600 des annonser, fire nr. kr 11 500

ost@vannforeningen.no

Kalk skaper balanse i vannbehandling Teknisk utstyr & Filtermateriale Kontakt: Franzefoss Minerals AS Sven Fürstenberg, 48 14 25 57 sven.furstenberg@kalk.no www.kalk.no

Klimatilpasning av avløpsnettet

mft.no

Returadresse: Postboks 2312 Solli 0201 Oslo

AxFlow tilbyr en bred portefølje av pumper, munchere, instrumentering, målere og ventiler for blant annet renseanlegg, vannverk, drikkevannsdistribusjon og kommunale pumpestasjoner.

Pumper

Instrumentering

Ventiler

Pumpestasjoner

Service

www.axflow.no, axflow@axflow.no Telefon: 22 73 67 00

UTKAST_2025 Norsk vannforening bakside.indd 1

20.08.2025 14:22:30

ISSN 3084-1119