Issuu

Nr. 4 2025 I 60. årgang

Norwegian Journal of Water

VANN

Norwegian Journal of Water

NORSK VANNFORENING

www.vannforeningen.no

Ansvarlig og faglig redaktør:

Morten Kraabøl morten.kraabol@multiconsult.no

Besøksadresse: Dronning Maudsgt. 15, Oslo

Postadresse:

Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo

Telefon: 22 94 75 00 post@vannforeningen.no

Nummer 4, 2025 – 60. årgang ISSN 3084-1119

LEDER

Overvåking av smittestoffer i avløpsvann – et nytt skifte for avløpsbransjen

ØVRIGE ARTIKLER

Small sedimentation devices and tanks: Comparability and TSS63 annual efficiency

Gebhard Weiß

NTNUs research and reflections from water conferences in 2025

Mahdi Bahrami, Merethe Strømberg, Astrid Cifuentes, Kevin Vargas, Spyros Pritsis, Rizza Ardiyanti, Vincent Pons, Thomas Meyn, Marius Møller Rokstad and Franz Tscheikner-Gratl

Hydrologi – en vitenskap basert på behov

Hege Hisdal

NYTT FRA NORSK VANN

Nye

NYTT FRA STANDARD NORGE

Rapport frå arbeidet i CEN/TC164/WG9/TG9 –

Kemira Chemicals AS produserer og leverer produkter for behandling av drikkevann, avløpsvann og industrielt prosessvann samt luktreduksjon og slambehandling.

Våre kjerneprodukter:

Kemira Chemicals AS produserer og leverer produkter for behandling av drikkevann, avløpsvann og industrielt prosessvann samt luktreduksjon og slambehandling.

Våre kjerneprodukter:

Jernbaserte fellingsmidler:

Våre kjerneprodukter:

Kemira PIX - Jern(III)klorid løsning

Jernbaserte fellingsmidler:

Aluminiumbaserte fellingsmidler:

Kemira PIX - Jern(III)klorid løsning

Kemira ALG - Aluminiumsulfat granulat

Aluminiumbaserte fellingsmidler:

Kemira ALS - Aluminiumsulfat løsning

Aluminiumbaserte fellingsmidler:

Kemira AVR - Aluminiumsulfat granulat

Kemira ALG - Aluminiumsulfat granulat

Kemira ALS - Aluminiumsulfat løsning

Kemira PAX - Polyaluminiumklorid løsning

Kemira ALS - Aluminiumsulfat løsning

Kemira PAX-XL - Polyaluminiumsalter løsning

Kemira AVR - Aluminiumsulfat granulat

Kemira PAX - Polyaluminiumklorid løsning

Organiske polymerer:

Kemira PAX-XL - Polyaluminiumsalter løsning

Superfloc - Organiske flokkulanter og koagulanter

Organiske polymerer:

Superfloc - Organiske flokkulanter og koagulanter

Vi er en tverrfaglig sammensatt organisasjon med høy internasjonal kompetanse.

Vi tilbyr teknisk service og utveksler gjerne våre erfaringer fra hele verden, for sammen å skape et enda bedre miljø.

Vi er en tverrfaglig sammensatt organisasjon med høy internasjonal kompetanse. Vi tilbyr teknisk service og utveksler gjerne våre erfaringer fra hele verden, for sammen å skape et enda bedre miljø.

Vårt kvalitetssystem og miljøstyringssystem er sertifisert etter standardene ISO 9001 og ISO 14001 Kontakt oss gjerne for mer informasjon!

Vårt kvalitetssystem og miljøstyringssystem er sertifisert etter standardene ISO 9001 og ISO 14001

Kontakt oss gjerne for mer informasjon!

Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad – Tlf 69 35 85 85 – Faks 69 35 85 95 Epost: kemira.no@kemira.com

Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad – Tlf 69 35 85 85 – Faks 69 35 85 95

Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad – Tlf 69 35 85 85 – Faks 69 35 85 95 Epost: kemira.no@kemira.com

Epost: kemira.no@kemira.com

SAMFUNNSLØSNINGER FOR VANN OG MILJØ

Det er Swecos jobb å utnytte den beste fagkompetansen og være din flerfaglige rådgiver innen:

• Konsekvensutredninger

• VA-planer og utredninger

• Vannressursplaner

• Hydrologiske undersøkelser

• VA-modellering

• Avløpsrenseanlegg

• Vannbehandlingsanlegg

• VA-transportsystemer i åpne grøfter

• VA-transportsystemer med grøftefrie løsninger

• Overvannshåndtering

• Miljøundersøkelser

• Miljøøkonomi og -ledelse

www.sweco.no

Påvirket av kompliser te miljøkrav?

Mivanor vil gjøre vannrensing enklere for din bedr ift

Våre renseløsninger gir solide resultater på tvers av bransjer og bidrar til å oppfylle både nasjonale og EU-pålagte krav.

Undersøk hvordan vi kan hjelpe deg på Mivanor.no

Overvåking av smittestoffer i avløpsvann –et nytt skifte for avløpsbransjen

Historisk har det å bortlede human avføring på en trygg måte primært vært et av viktigste tiltak et samfunn kan gjøre for å sikre folkehelse, ved å unngå spredning av smitte og utbrudd av epidemier. Etter hvert ble en oppmerksom på at utslipp av ubehandlet avløpsvann medførte miljøproblemer i resipienten, og en innførte tiltak for å fjerne næringsstoffer og organisk materiale før det rensede avløpsvannet kunne slippes ut i resipienten. Senere kom kunnskap om andre forurensende stoffer i avløpsvann, som tungmetaller, organiske miljøgifter, mikroplast og farmasøytiske restprodukter.

Med det nylig reviderte avløpsdirektivet fra EU (UWWTD), står de kommunale avløpsrenseanlegg uten tvil overfor store utfordringer for å oppfylle nye krav til både mer omfattende rensetiltak og bærekraftig drift. Et nytt element er at det i selve formålsparagrafen for direktivet er skrevet inn at det ikke bare handler om å beskytte miljøet, men også human helse. Den konkrete avledningen av dette er at avløpsvannet skal også – systematisk og nasjonalt –betraktes som en kilde til helsedata og tidlig varsling for overvåkingsformål i befolkningen.

Artikkel 17 i det reviderte direktivet stiller krav til at medlemslandene overvåker «helserelaterte parametre» i avløpsvann i fremtidige folkehelsekriser. Eksempler er COVID19-virus og dets varianter, poliovirus, influensavirus, såkalte «emerging pathogens», samt kontaminanter av fremvoksende betydning, med antimikrobiell resistens (AMR) som kanskje er et av de mest utfordrende områdene å håndtere med dagens kunnskap. Nasjonale systemer for varig

overvåking skal ivaretas med et forpliktende samarbeid mellom helsemyndigheter og miljømyndigheter, hvor data etter hvert skal deles internasjonalt.

Pandemier og smittehendelser har vist at avløpsvann kan gi tidlig innsikt i smittestatus i befolkningen – som for eksempel ved COVID19-overvåkning. Direktivet erkjenner avløpssektoren som en del av folkehelseberedskapen. Samtidig styrkes koblingen mellom miljø– og helsetjenester: at utslipp til vann ikke bare kan påvirke økosystemer og tilføre risiko for smitte i resipienten dersom avløpsvannet ikke renses, men også status i folkehelsen direkte. Dette gir et nytt perspektiv på avløpsvann: ikke bare som «avfall», men som informasjonsbærer. Avløpsvann er derfor også kalt samfunnets fingeravtrykk.

Dette nye kravet i revidert avløpsdirektiv medfører noen utfordringer. Noen av dem er for eksempel roller og ansvar. Tradisjonelt er avløpssektoren innrettet mot innsamling, transport og behandling, før det rensede vannet ledes tilbake til naturen. For å dokumentere etterlevelse av rensekrav er det etablert omfattende systemer for prøvetaking og analysering for mange ulike parametre. Overvåkning av smittestoffer eller folkehelseparametre representerer likevel noe nytt for de fleste. Bransjen må nå forholde seg til helsemyndigheter, epidemiologi, prøvetaking og analysemetodikk, noe som kan påpekes som en ny oppgave.

Det vil også måtte gjøres en avklaring av ansvar for kostnader, prøvetaking, analyse og oppfølging med formål for nasjonale mål for

overvåkning, aktiviteter som medfører kostnader og kapasitet som avløpsrenseanlegg ikke har hatt tidligere. Dersom avløpsanlegget må gjennomføre prøvetaking, men helsemyndighetene skal tolke data – kan det oppstå uklare grensesnitt og konflikter rundt finansiering, særskilt i lys av selvkostprinsippet som ligger til grunn i dagens regelverk. Det er jo heller ikke gitt at det er alle avløpsrenseanlegg i Norge som skal bidra til helseovervåking, i realiteten er det trolig et mindre utvalg. På en side kan det påstås at det «bare» skal et par ekstra uttak av avløpsvannsprøver til for avløpsverket, samtidig kan ikke fremtidens varige, helseberedskap belage seg på dugnad.

I forbindelse med overvåkning vil også spørsmål om eventuelle tiltak kunne bli aktuelt. Dersom det viser seg at resultatene viser økt AMR i avløpsvannet som slippes ut, hvilke tiltak kan være aktuelle? Må man endre drift, tilleggsbehandling, eller tilrettelegge for helsetiltak? Å integrere overvåkning med operasjonelle og strategiske tiltak er krevende. Overlappen mellom miljømål (fjern utslipp, næringsstoffer, mikroforurensninger, legemidler) og helsemål (smittestoffer, AMR) krever helhetlig tenkning, også kalt en EnHelse-tilnærming innenfor folkehelse, blir viktig i samhandling og prioritering i grensesnittet mellom miljø- og helsemyndighetene.

I Norge har vi erfaring med overvåking av smittestoffer i avløpsvann under pandemien, gjennom et pilotprogram for overvåking av

COVID19 (virus RNA) i urbant avløpsvann i større norske kommuner utført av Folkehelseinstituttet i perioden juni 2022 til mars 2023. Prøvene ble tatt 1–2 ganger per uke ved utvalgte renseanlegg i kommuner som Oslo (to anlegg), Bergen, Trondheim og Tromsø samt ved Gardermoen. Evalueringen av pilotprogrammet viste at systemet var sensitivt, tidsriktig og nyttig – i stor grad i stand til å gi et «tidlig varsel» (ca. 1–2 uker) før økning i kliniske indikatorer.

Det nye kravet i artikkel 17 i den reviderte UWWTD markerer et viktig vendepunkt: avløpsvann blir ikke bare et spørsmål om miljøutslipp, men også et verktøy for folkehelse og beredskap. For avløpssektoren kan dette være spennende – det åpner for nye perspektiver –men det kan også bli utfordrende: nye roller, nye krav, og mange uavklarte dilemmaer. Hvordan bransjen håndterer dette vil påvirke både miljøet, folkehelsen og samfunnets evne til å forebygge og håndtere smitteutfordringer fremover.

Redaksjonskomiteen registrerer at Norge er det eneste landet blant våre naboland som ikke har et aktivt overvåkningssystem for smittestoffer basert på avløpsvann, til tross for at dette nye kravet er på trappene. Og er det noe som nesten kan sies for sikkert: en ny folkehelsekrise, som COVID-19-pandemien, vil komme. Dersom bransjen lykkes med å gjennomføre overvåking som en integrert del av drift og beredskap, kan vi styrke både miljøbeskyttelse og folkehelse.

Redaksjonskomiteen

Redaksjonskomiteen for Tidsskriftet Vann / Norwegian Journal of Water

Susanne Hyllestad (komiteens leder) har doktorgrad fra UiO med vannbårne utbrudd som tema, og er sivilingeniør i vann- og miljøteknikk fra NTNU. I tillegg har hun en mastergrad i vannforvaltning ved Senter for Utvikling og Miljø ved UiO. Hun leder seksjon for zoonoser og vann ved Folkehelseinstituttet, og har erfaring som rådgivende ingeniør og humanitærarbeider både nasjonalt og internasjonalt. Hun er Folkehelseinstituttets representant i nasjonalt utvalg for vannforsyningsberedskap.

Arne Harr: Fagleder for avløp og bærekraft i Norsk Vann. Utdannet sivilagronom fra NMBU 1990. 21 års erfaring fra VEAS. Siden 2012 ansatt i Norsk Vann med arbeidsområde særlig innenfor avløp, utnyttelse av ressurser i avløp og slam, miljøgifter og bærekraft. Medlem i nasjonal referansegruppe for gjennomføring av vannforskriften. Leder av Wastewater Resources Working Group i EurEau og sekretær for nasjonalkomitéen i IWA.

Hege Hisdal har doktorgrad i hydrologi fra UiO og har jobbet med varsling av flom og konsekvenser av tørke. Jobber i dag som direktør ved Hydrologisk avdeling hos Norges Vassdrags- og Energidirektorat. I tillegg sitter hun i styret for Norsk klimaservicesenter og International Centre for Hydropower. Faglige interesser er

klimaendringer og hydrologi, herunder flom og tørke, forebygging av skade fra naturfarer, og klimatilpasninger.

Ingvild Tandberg er sivilingeniør i prosesskjemi og miljøkjemi fra NTNU. Har jobbet med avfallsbransjen og offentlig forvaltning med vann, natur og forurensning som tematikk. Jobber nå som vannområdekoordinator/ -leder i vannområde Indre Oslofjord vest.

Isabel Seifert-Dähnn har doktorgrad i økonomi fra Tyskland og bakgrunn innen miljøvitenskap. Jobbet tidligere i GFZ Helmholtz Centre for Geosciences før hun ble forsker/seniorforsker i NIVA i 2009. Har forsket på økonomiske, politiske og samfunnsrelevante aspekter ved klimatilpasning, overvannshåndtering, naturbaserte løsninger og vannforvaltningen, både i Norge- og i utlandet. Fra 2024 er hun forskningsleder til seksjon «Vann- og samfunn» i NIVA.

Kim Haukeland Paus har doktorgrad fra Norges Teknisk-Vitenskapelige universitet innen vann- og avløpsteknikk. Har jobbet 10 år som konsulent i COWI AS og Asplan Viak. Fra 2020 jobber han som førsteamanuensis innen vann og miljøteknikk ved NMBU. Innehar bred erfaring og kunnskap om overvannshåndtering, klimatilpasning, og naturbaserte løsninger.

NIBIO Miljø og naturressurser arbeider med anvendt miljøforskning, rådgivning og utredning. Vårt mål er å bidra til en god forvaltning av jord, avfall, vann og landskap. En stor del av vår virksomhet er rettet mot kommuner og private.

NIBIO Miljø og naturressurser

• Integrert vannressursforvaltning

• Behandling av avløp fra hus og hytter, VA-planer

• Modellering av mindre avløp og avrenning i nedbørfelt, tiltaksanalyser

• Behandling av avrenning fra landbruk, deponier, veier og urbane områder

• Multifunksjonelle grøntanlegg for overvannshåndtering, økosystemtjenester

• Miljøovervåkning av grunnvann og overflatevann, sensorteknologi

• Behandling av organisk avfall

• Forurenset jord og sedimenter

• Prøvetaking og miljøanalyser

• Informasjon, veiledning, kurs og foredrag

www.nibio.no

Informasjon om mindre avløp: www.avlop.no

Tlf. sentralbord: 03 246 / +47 406 04 100

E-post: post@nibio.no

Blå var dagen. Bjørki ute risa rim på himlens rute.

Design, Petter Wang

- Olav H. Hauge, lyriker

Redaktøren har ordet

Morten Kraabøl har doktorgrad i ferskvannsbiologi fra NTNU, med fiskevandringer og klimaendringer i regulerte vassdrag som tema. Tidligere jobbet han som felt- og prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet, seniorforsker i økologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og på engasjement som førsteamanuensis i bærekraft-fag ved Universitetet Innlandet, studiested Lillehammer. I de siste 9 årene har han vært fagleder og senior ekspertrådgiver i akvatisk biologi hos Multiconsult. Siden 2017 har han vært ansvarlig og faglig redaktør for tidsskriftet VANN.

I denne utgaven av VANN presenterer vi fire fagartikler som hver på sin måte viser bredden, dybden og ikke minst aktualiteten i vannfagene. Samlet illustrerer de hvordan vannforvaltning i dag strekker seg fra samfunnssikkerhet og klimatilpasning, via tekniske løsninger og prosessforståelse, til kunnskapsutvikling, internasjonalt samarbeid og historiske linjer.

Jubileumsartikkelen omhandler hydrologifaget, selve grunnfjellet i moderne vannforvaltning, vies en egen og grundig artikkel i anledning tidsskriftets 60-årsjubileum. Hege Hisdal løfter fram hydrologiens utvikling fra filosofiske og religiøse idéer om kilden til alt vann, via de første empiriske beregningene på 1600- og 1700-tallet, til dagens datadrevne, modellbaserte og tverrfaglige forskningslandskap. Hydrologiens historie er samtidig historien om samfunnets behov: vannkraft, samfunnssikkerhet, klimatilpasning og forståelsen av flom, tørke og risiko. Artikkelen minner oss om at gode måledata, solide fagmiljøer og kontinuitet i forskningen er avgjørende, ikke bare for fagets utvikling, men for vår evne til å forvalte vannressursene forsvarlig i tiårene som kommer.

Variasjonen i denne utgaven strekker seg videre til overvannsforvaltning og urban flomsikkerhet. Skrede, Alfredsen og Muthanna presenterer en grundig avklaring av begrepet flomvei og viser hvordan mangelfull terminologi og fravær av systemtenkning skaper utfordringer for planlegging og beredskap i norske byer. De foreslår et funksjons- og pålitelighetsbasert rammeverk som skiller mellom eksisterende avrenningsmønstre og forvaltede flomeier som infrastruktur. Med økende ekstremnedbør og kompleks urban arealbruk er dette et fagområde der både kommuner, rådgivere og myndigheter trenger tydelige definisjoner, bedre kartleggingsmetoder og en mer helhetlig tilnærming. Artikkelen peker på nettopp dette behovet.

Temaet tekniske løsninger og sedimenthåndtering tas videre av Gebhard Weiß, som beskriver en metode for å kalibrere sedimentasjonskurver for små sedimentasjonsenheter. Dette er et område som ofte fremstår som nisjepreget, men som har stor praktisk betydning: små, desentraliserte renseløsninger inngår i stadig flere overvanns- og avløpssystemer. For at de

skal gi reell miljøeffekt, må vi forstå hvordan de fungerer i møte med finkornede partikler og varierende belastning gjennom året. Artikkelen presenterer en metodisk modell som gjør det mulig å sammenligne ulike anlegg, beregne rensegrad og dermed gi et bedre grunnlag for dimensjonering og dokumentasjon.

Bahrami og kolleger fra NTNU presenterer et bredt og innsiktsfullt overblikk over forskningstemaer som preger årets vannfaglige konferanser, fra urban hydrologi og grønn infrastruktur til digitalisering, overvåkning, vedlikehold og det reviderte avløpsdirektivet. Oversikten viser et fagfelt i rask utvikling. Et fagfelt som ikke bare krever teknisk presisjon, men tverrfaglighet, innovasjon og samarbeid. De mange eksemplene på forskningsaktivitet underbygger den samlede innsikten; vann-

fagene er i dag dypt integrert i både klimaomstillingen, byutviklingen, infrastrukturforvaltningen og miljøpolitikken.

Felles for de faglige artiklene i denne utgaven er at de springer ut av et tydelig samfunnsbehov. Enten det gjelder forståelsen av vannets kretsløp, håndtering av urban flom, forbedring av renseløsninger eller utviklingen av sterke fagmiljøer, handler vannfagene i sin kjerne om å løse konkrete utfordringer. Samtidig viser artiklene at løsningene krever helhetlig tenkning, solid fagkunnskap og langsiktighet.

Jeg håper at jubileumsårets siste utgave av VANN vil oppleves som både inspirerende og faglig nyttig. Samlet gir artiklene et bilde av et fagfelt med stor bredde og høy relevans.

God lesning, god jul og godt nyttår!

Hva er en flomvei? Begrepsavklaring, reliabilitet og et rammeverk for implementering

Av Thea I. Skrede, Knut Alfredsen, & Tone M. Muthanna

Thea I. Skrede (M.Sc.) er næringslivsstipendiat ved NTNU og Norconsult.

Knut Alfredsen (Ph.D) er professor ved NTNU.

Tone M. Muthanna (Ph.D) er professor ved NTNU.

Summary

What is a floodway? Conceptual clarification, reliability, and a framework for implementation. Climate change, combined with urbanization, has led to challenges with urban flooding. Solutions to reduce stormwater runoff and urban flooding, and to encourage better control of stormwater are needed. This study analyses current practices related to flow paths and identifies a lack of system thinking and unclear terminology. A systematic classification method was developed to differentiate and evaluate between different types of urban stormwater conveyors and floodways. The study proposes a framework to better identify which natural flood paths should be designated and managed as floodways (with or without alterations), with distinct requirements for design, maintenance, liability and protection compared to nondesignated natural flow paths.

Sammendrag

Klimaendringer og urbanisering har økt behovet for effektiv overvannshåndtering. Studien analyserer dagens praksis for etablering av flomveier og identifiserer mangler i hvordan flomveier forstås og forvaltes. Videre vurderes dagens praksis for flomveier, der manglende systemtenkning og uklar begrepsbruk identifiseres. Basert på dette utvikles en funksjons- og pålite-

lighetsbasert avgrensning mellom avrenningslinjer, dreneringslinjer, flomlinjer, flomløp og flomveier. Dette gir et operativt skille mellom eksisterende traseer og forvaltede flomveier som infrastruktur, og åpner for målrettede krav til utforming, drift og eierskap. Endelig foreslås et rammeverk for kartlegging, risikovurdering og implementering av flomveier i tretrinnsstrategien (3TS), samt behovet for nasjonale retningslinjer for forvaltning gjennom hele livsløpet. Dette gir kommuner og planmyndigheter et konkret grunnlag for å ta informerte beslutninger og etablere et helhetlig flomveinettverk, hvilket reduserer behovet for kostbare oppgraderinger og bidrar til langsiktig klimatilpasning.

Introduksjon

Klimaendringer medfører en økning av risiko og fare for mennesker, eiendom og miljø (Dodman et al., 2023) og krever raske og effektive tiltak. Men å tilpasse byer til klimaendringene er en kompleks og langsiktig prosess (Kvitsjøen, 2022). Nasjonalt er tretrinnsstrategien (3TS) (Lindholm et al., 2008) anerkjent som faglige standard for delen av klimatilpasning som gjelder for overvannshåndtering ved økt nedbør (Taubøll & Paus, 2022). 3TS er forankret i veiledere, tekniske forskrifter (Taubøll et al., 2024) og fra 2024 også i lovverket (Plan og

bygningsloven, 2024, §28-10). Samtidig utfordres klimatilpasset overvannshåndtering i stor skala av et lovverk som i hovedsak er tilpasset enkelttomter og nyetablering. Dette resulterer i fragmenterte løsninger uten tilstrekkelig helhet. Selv om 3TS er enkel i prinsippet, er den kompleks å implementere i praksis (Pons et al., 2022). Det er særlig tredje trinn; etablering av trygge flomveier som møter praktiske og organisatoriske hindre (Taubøll et al., 2024).

Internasjonalt tar forskere til orde for et skifte fra å utforme urbane overvannssystemer basert på dimensjonerende regn med ett gitt gjentaksintervall, til å designe byområder som er trygge og raskt kommer seg etter oversvømmelser (Haghighatafshar et al., 2020). Det innebærer overvanns-infrastruktur som ikke bare er pålitelige under normale eller dimensjonerte forhold, men også motstandsdyktige mot uventede og ekstraordinære forhold (Bertilsson et al., 2019; Butler et al., 2014; Mugume & Butler, 2016). Safe-to-fail er et nytt paradigme som beskriver løsninger der svikt tillates, men konsekvensene kontrolleres eller minimeres (Ahern, 2011; Kim et al., 2019; Kim et al., 2017). 3TS skiller seg fra disse, ved at flomveien ikke bare er en nedsenket infrastruktur eller overflate som kan oversvømmes, men en aktiv del av overvannssystemet som er knyttet til tiltakene i forrige trinn. Utforming av områder som er sikre mot oversvømmelse, krever at beslutningstakerne mobiliseres for å definere hva som er tilstrekkelig trygt (Haghighatafshar et al., 2020).

Flomveier er sentral i 3TS og muliggjør trygg overflateavledning under ekstremnedbør (Skrede et al., 2023). Uten identifiserte og sikre flomveier er det høy risiko for at overvann finner egne, ofte uønskede veier, med store konsekvenser for både økonomiske verdier og samfunnssikkerhet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utgitt to veiledere1 (NVE 4/2022 og 2/2023) som støtter kommuner i å kartlegge den reelle faren og skadepotensialet ved et klimajustert 100 års regn. Noen arealer som grønne

1 NVE 4/2022 Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar, Korleis ta omsyn til vassmengder?

NVE 2/203 Kartlegging av fare fra overvann

parker eller parkeringsplasser, egner seg til å håndtere overvann (O’Donnell et al., 2019), mens andre bør beskyttes mot overvann (La Loggia et al., 2020; Palazzo, 2019; Vercruysse et al., 2019). Tilsvarende kan det være arealer som i dag har uakseptabel fare fra overvann, som ikke nødvendigvis er best egnet til overvannshåndtering, og noen typer arealer som egner seg til å transportere overvann mellom arealer egnet og uegnet for oversvømmelse (Dawson et al., 2020; Skrede et al., 2023; Vercruysse et al., 2019). Flomveier kan betraktes som et viktig verktøyeller tiltak, for å redusere og håndtere faren fra overvann (Skrede et al., 2023) og for å lede vann mellom ulike arealtyper. Selv om de tre trinnene i 3TS skal fungere som et sammenkoblet system, skiller flomveier seg fra mer tradisjonelle overvannstiltak ved at de i mindre grad er et fysisk objekt og i større grad må forstås som en funksjon i landskapet. Men der trinn 1 og 2 ofte kan implementeres enkeltvis eller innenfor eiendomsgrenser, krever trinn 3 at vannet faktisk kan ledes videre.

Mange kommuner har kartlagt hvor flomveiene går i dag, men få har aktivt tatt stilling til hvor flomveiene faktisk skal gå (Taubøll et al., 2024). Inntil kommunene har tatt stilling til en definert trase, er det derfor ingen trygg flomvei nedstrøms å lede vann til (Taubøll et al., 2024). Kommunene bør utarbeide en overordnet plan for traseene som avledet overvann skal ha; et flomveinettverk. I dag etableres flomveier i hovedsak som komponenter på prosjektnivå eller enkelttomter, ofte i forbindelse med utbyggingssaker (Taubøll et al., 2024). Arbeidet stopper ofte ved tomtegrensen, uten å ivareta den samlede risikoen i nedbørsfeltet eller i et større nettverk over tid. Klimaendringer og urbanisering fører til økt avrenning og i noen tilfeller endret avrenningsmønster (Li et al., 2021; Sörensen & Mobini, 2017).

Det finnes allerede arealer som fungerer som flomveier, enten som følge av terrengform eller eksisterende avrenningsmønstre, men deres egnethet er sjelden vurdert og funksjonen ofte ikke anerkjent (Skrede et al., 2023). Flomveiens funksjon er transport eller avledning av over-

vann på terrengoverflaten. Slike «eksisterende» flomveier er gjerne et resultat av byens topografi, og ikke nødvendigvis planlagt eller utformet som en del av infrastrukturen. De er derfor sårbare for endringer, både fra oppstrøms utbygging og hindringer nedstrøms, som bygg, veier, fartsdumper og kantstein – elementer som kan påvirke vannets retning, hastighet og skadepotensial (Mignot et al., 2020; Skrede et al., 2020). I dag finnes tekniske verktøy, metoder og kompetanse for å kartlegge hvor de «eksisterende flomveiene» potensielt vil gå (Skrede et al., 2022). Dette reiser spørsmål om hva som skiller en planlagt og etablert flomvei fra de arealene som allerede leder vann (eksisterende flomveier), og understreker behovet for et nettverk og system-perspektiv. En begrepsinnsnevring som skiller eksisterende flomveier og den traseen som kommunen ønsker, kan være nyttig.

Selv om begrepet flomvei er mye brukt i kommunale planer og tekniske veiledere, finnes fortsatt ingen enhetlig definisjon eller standardisert metode for å implementere eller forvalte flomveier som infrastruktur. Ulike bransjedefinisjoner og retningslinjer i Norge refererer til flomveier med et bredt spekter av begreper som avrenningslinjer, dreneringslinjer, flomlinjer, flomveier og vannveier – ofte om hverandre. Dette skaper uklarhet om hvilken rolle flomveier faktisk spiller i byens overvannsstrategi, og gir usikkerhet knyttet til ansvarsforhold, fysisk plassering, vedlikehold og eierskap. For å tydeliggjøre konteksten brukes ofte adjektiv som eksisterende, planlagt eller naturlig. Skal planleggingsmyndigheter og overvannsforvaltere kunne bruke 3TS effektivt, må flomveier defineres og skilles fra andre former for urban oversvømmelse og overvanntransport.

Vi trenger en klar inndeling mellom flomveier som skal forvaltes som infrastruktur, og naturlige eller utilsiktede traseer der vann renner. Dette er viktig for å rydde opp i terminologien for å identifisere hvilke arealer som krever aktiv forvaltning. En slik avgrensning gjør det mulig å stille andre krav til flomveier enn til tilfeldige arealer der vannet renner i dag.

Det vil synligjøre behovet for et aktivt valg av hvilke traseer av flomveier som skal lede vann til resipient, og om dette skjer med akseptabel risiko. Dette danner grunnlaget for følgende forskningsspørsmål:

1. Hvordan skille mellom naturlige flomtraseer og flomveier som må forvaltes som infrastruktur?

2. Hvordan kan dette skillet støtte kommunene i å implementere flomveier?

Metode

Studien er gjennomført i tre trinn. Første del bestod av en systematisk litteraturgjennomgang for å kartlegge gjeldende terminologi og ulike typer overflatevannstransportører som opptrer som, eller har funksjonelle likhetstrekk med, flomveier i 3TS. I andre del ble et pålitelighetsbasert konsept introdusert for å differensiere mellom identifiserte begreper og deres funksjonelle egenskaper. Dette brukes til å definere hva som skiller en flomvei fra andre former for overvannstransport i urbane områder. Til slutt ble funnene fra del én og to integrert i et risikostyringsperspektiv (International Organization for Standardization, 2018), som videre ble utviklet til et rammeverk for forvaltning av flomveier.

Terminologi

For å analysere dagens kartleggingspraksis og vurdere potensialet for fremtidig praksis, ble akademisk litteratur, kommunale rapporter, strategier og planer gjennomgått i en litteraturstudie. Denne ble gjennomført som en integrativ litteraturstudie, der både empiriske og teoretiske studier systematisk samles, analyseres og syntetiseres (Snyder, 2019). Begrepet flomveier er i hovedsak et norsk faguttrykk, og søkene ble derfor tilpasset for å fange opp både internasjonal og nasjonal litteratur. Det ble utført søk i vitenskapelige databaser som Web of Science, Scopus, samt i Google Scholar. Søkeordene inkluderte kombinasjoner av “boulevards”, “cloudburst streets”, “flood path”, “flood pathways”, “flow paths”, “floodways”, og “urban flood

routes“. I Google Scholar ble det i tillegg benyttet norske søkeord som “avrenningslinjer”, “bortledning av overvann”, “drenslinjer”, “dreneringslinjer”, “flomveier”, “flom traseer”, og “urban flom”. Det ble ikke lagt begrensninger på tidsperiode. For å supplere den vitenskapelige litteraturen, ble det også søkt etter grå litteratur, det vil si rapporter, retningslinjer og veiledere fra nasjonale myndigheter, forskningsinstitutter og kommunale aktører som beskriver implementering av 3TS. Kilder som ble identifisert gjennom nettsider til relevante institusjoner, ble inkludert dersom de belyste temaet. Studier fra skandinaviske land som ikke var publisert på engelsk, ble ikke inkludert. Rapporter, planer og strategier som ikke var fagfellevurdert, ble vurdert kritisk, men inkludert dersom de representerte relevant grå litteratur. Dette gjelder i hovedsak kommunale overvannsveiledere, temaplaner for overvann og NVEs veiledere. I noen tilfeller krevde forståelsen av kunnskapssystemene og terminologien i disse planene en gjennomgang av støttedokumenter og lovverk. Den fullstendige søkestrategien kan gjøres tilgjengelig ved henvendelse til korresponderende forfatter.

Informasjonen som ble innhentet i litteraturgjennomgangen, ble sammenfattet for å støtte de påfølgende delene av studien. Som en del av dette arbeidet, ble det gjennomført en kartlegging av utfordringer og barrierer. De neste stegende utredet mulige løsninger for barrierene.

Klassifisering basert på pålitelighet I 3TS betraktes ikke flomveier som «failure» eller svikt i overvannshåndteringen, men som en del av overvannssystemet. Når kapasiteten i de tidligere trinnene og overvannssystemet overskrides, fungerer den urbane overflaten som en transportvei for overvann. Eksisterende eller naturlige flomveier får da den samme funksjon som planlagte eller etablerte flomveier, og inngår i det primære transportsystemet for overvann i tillegg til de faktiske flomveiene. Denne studien foreslår å bruke «reliabilitet» eller «pålitelighet» som begrep for å definere flomveiens funksjon og skille urbane flomveier fra andre former for oversvømmelse eller

eksisterende flomveier. Pålitelighet beskriver et objekts evne til å utføre en påkrevd funksjon og manglende oppfyllelse av den påkrevde funksjonen kan beskrives ved hjelp av en «failure rate» eller en feilratefunksjon (Billinton & Li, 1994). Begrepet «sikker» kan forstås som synonymt med «pålitelig», der pålitelighet er knyttet til sannsynligheten for at systemet fungerer som det skal (Jung et al., 2014), eller mer presist; sannsynligheten for at systemet ikke er i en svikttilstand (Butler et al., 2014).

I denne studien betraktes svikt som manglende oppfyllelse av et funksjonskrav. Pålitelighetsbegrepet brukes som utgangspunkt for å skille mellom de typene oversvømmelse og flomveier identifisert i første del. Pålitelighet ble anvendt både på komponentnivå (en separat flomvei eller et punkt langs flomveien) og på systemnivå, der flomveinettverket ses i sammenheng med andre overvannstiltak. Konseptet ble videre modifisert på følgende måte:

(1) hvert begrep som ble identifisert i del 1, ble strukturert i design-, drifts- og styringsperspektiv

(2) hvert begrep ble sammenlignet med de andre basert på funksjon

(3) begreper med lik funksjon ble slått sammen (4) en definerende egenskap ble identifisert basert på (1)

Utvikling av en metode for kartlegging og implementering av flomveier

Resultatene fra pålitelighetsklassifiseringen av de ulike typene oversvømmelse ble brukt til å utvikle en metode for å kartlegge, identifisere, analysere og forvalte flomveier som infrastruktur. Først ble ønsket output og input for rammeverket definert basert på resultatene fra første del. Utviklingen av metoden ble basert på trinnene i retningslinjene for risikostyring i ISO 31000:2018. Deretter ble metoden utviklet i en iterativ prosess for å oppfylle følgende mål:

(1) skille mellom kartlegging av overvannsfare, og implementering av flomveier

(2) være deterministisk og transparent

(3) kunne tilpasses brukere med ulik beregningsmodenhet og tilgjengelig data

(4) kunne tilpasses ulike strategiske mål og verdier

(5) avgjøre om en flomvei er trygg, ved implementering og i løpet av livssyklusen

(6) hensynta flomveier som et system og komponenter

(7) kunne brukes til å evaluere endringer i eksisterende flomveier

(8) fremme kontinuerlig oppdatering og evaluering av flomveinettet

(9 identifisere hvilke verdier som må forvaltes, og av hvem

Resultater: Begrepsavklaring og klassifisering

Forslag til begrepsavklaring

De ulike norske begrepene og de tilsvarende internasjonale begrepene fra kartleggingen, er presentert i Tabell 1. Flere av begrepene mangler entydig definisjon og er kontekstavhengige. Enkelte norske begreper har heller ingen direkte internasjonal oversettelse. Med dagens praksis og begrepsbruk er det utfordrende å skille faktiske flomveier fra eksisterende flomvei, og dermed også tilhørende risiko, ansvar og eier-

skap. Begrepene formidler ikke om de er knyttet til en reell hendelse og vannføring og skaper usikkerhet rundt fysisk plassering og aktiveringsfrekvens. I tillegg brukes ofte adjektiver som unaturlig / naturlig, uplanlagt / planlagt, ukonstruert / konstruert, uverifisert / verifisert, teoretisk, uetablert / etablert og eksisterende, for å beskrive flomveier. Denne utbredte bruken av adjektiver tyder på at dagens definisjoner og navngivning ikke favner kompleksiteten. Begrepene formidler heller ikke hvilken forvaltningskontekst flomveiene inngår i.

Det er også utfordrende å direkte identifisere dreneringslinjer som flomveier med påfølgende vedlikehold og ansvar, på grunn av den store usikkerheten og informasjonsgraden tilknyttet drens-, drenerings- og avrenningslinjer, ettersom de er GIS-avledet. Likevel blir ofte dreneringslinje brukt til å identifisere flomveier, selv om den fysiske flomveien kan avvike fra den teoretiske dreneringslinjen. Et viktig skille er om begrepet beskriver selve den fysiske overvannstransportøren, eller den digitale representasjonen (GIS eller modell). Begrepene forteller heller ikke om de er dimensjonert som overvannstransportører eller utilsiktet transporterer vann basert på topografien. Slik terminologien

Tabell 1. Begreper som beskriver overvannstransportører, som er koblet til eller ikke koblet til 3TS

Norsk begrep English terms Kommentar

Drenslinje

Dreneringslinje

Avrenningslinje

Flomvei

Drainage lines

Drainage path

Flood path

Flood lines

En matematisk utregning av hvor vannet vil renne på overflaten basert på terreng og helning. I NOU 2015: 16 (s. 5) brukes begrepet avrenningsliner om det samme begrepet.

Flood path Flow path En trasé i terrenget som transporter eller leder overvann.

Flomvei Floodway En trasé som er ment å lede overvann til en resipient.

Naturlig flomvei

Uverifisert flomvei

Sekundær flomvei

Hoved flomvei

Natural flood path

Theoretical floodway Theoretical flood path

Secondary floodway

Secondary flood path

Primary floodway

Primary flood path

Naturlig trasé i terrenget som transporter eller leder overvann til en resipient. Ikke designet eller tilpasset

En trase for en gitt hendelse som transporter vann. En teoretisk trase i terrenget som leder vann.

Hovedflomveisystem, med primære og sekundære flomveier, inngår i kommunens overordnede overvannssystem.

Kategori Barriere

Teknisk

Forvaltning

Transport av overvann er en sekundær funksjon som aktiveres ved nedbør, og dette er ikke reflektert i dagens infrastrukturforståelse. Eksisterende flomveier er ikke kartlagt systematisk, noe som hindrer forvaltning og vedlikehold. Vi har allerede et nettverk av eksisterende flomveier. Skille mellom uønsket flom og planlagt flomvei mangler i terminologi og praksis. Det mangler terminologi for å skille mellom tilfeldig rennende vann på overflaten og planlagt flomvei.

Vi mangler objektive kriterier og en metode for å skille ut hvilke arealer som egner seg som ﬂomveier. Ikke alt areal egner seg som ﬂomvei – men noe gjør det. Arealer med størst behov, for tiltak er ikke nødvendigvis tilgjengelige for klimatilpasning. Arealer med størst fare fra overvann, er nødvendigvis ikke arealer som avgir mest vann.

Flomveier må forstås både som enkeltkomponenter og som del av et system; dette krever deﬁnisjonsavklaring. Flomveier implementeres stykkevis og delt, uten helhetlig systemansvar. Eier av ﬂomveifunksjonen er ofte ikke eier av arealet, noe som kan skape motstridende interesser. Uklart hvem som er funksjonseier og som forvalter hele systemet.

Ved endring av en eksisterende flomvei, kan tiltak føre til en overføring av risiko hvis flomveien endrer trase eller vannmengde. Tilsvarende, om kommunen ikke har gjort noe nedenfor, er det utfordringer å koble til en usikker flomvei.

Kartlegging av dagens situasjon innebærer anerkjennelse av eksisterende risiko; som ofte ikke følges opp. Implementering krever en aksept av midlertidig risiko frem til systemet er komplett. Det mangler metoder for å håndtere akseptabel risiko, både samlet for system og som individuell komponent, samt for overføring av risiko ved tiltak.

Vi må vite hvor ﬂomveiene er for å kunne forvalte dem. Mange kommuner mangler overordnet plan for ﬂomveier i arealplaner.

Finansieringsordninger for klimatilpasning er fragmenterte og utilstrekkelige. Manglende overvannsgebyr gjør at ﬁnansering må gjøres over kommunebudsjettet.

Økonomi

Juridisk

Høye kostnader ved ombygging i eksisterende områder og krevende å fordele ansvar og kompensasjon ved midlertidig økt risiko

Flomveier mangler klar regulering i gjeldende lovverk, noe som skaper uklarhet i ansvar og rettigheter. Ansvarsforholdet mellom kommune, grunneier og infrastruktureier er uklare og fragmenterte. Flomveier kan krysse ulike eiendomsgrenser, arealtyper og infrastruktur. Lovverk for vassdrag benyttes for overvann, men er ikke tilpasset ﬂomveiers funksjon og egenskaper.

Individ-/komponent-fokusert lovgivning hindrer helhetlige løsninger. Manglende plikt og ﬁnansiering for etablering av hovedﬂomveier Gjeldende regelverk er primært rettet mot nyetablering og gir begrenset støtte til klimatilpasning av eksisterende bystruktur

Figur 1. Figuren viser resultater fra en oversiktsgjennomgang av ulike barrierer for implementering av flomveier som infrastruktur i Norge. Barrierene er inndelt etter ulike perspektiver.

brukes av praktikere og beslutningstakere i dag, er det derfor ikke mulig å identifisere om overvannstransportøren eller flomveien er konstruert og underlagt en gjeldende forvaltningsplan, med usikkerhet knyttet til den fysiske plasseringen, aktiveringsfrekvensen og vannmengden. Arbeidet har også resultert i en oversikt over flere barrierer for implementering av flomveier i dag, som er sammenstilt i Figur 1.

Dagens planverktøy gir få eksplisitte hjemler for å regulere og sikre flomveier som teknisk infrastruktur, ettersom de er avhengige av å lede vannet videre. Taubøll et al. (2024) deler flomveier inn i primære, sekundære og interne, avhengig av hvilket lovverk som gjelder. Mens primære og interne flomveier er godt regulert, er de sekundære (bindeleddet mellom interne og primære) ikke hensyntatt i lovverket (Taubøll et al., 2024). Flomveier må likevel ses som et sammenhengende system, der interne leder vann til sekundære. Et fragmentert lovverk og uklare ansvarsforhold gjør det krevende å se og

forvalte helheten. Det er særlig behov for bedre juridisk forankring, sterkere tverrfaglig samarbeid og langsiktig planlegging for å implementere flomveier som del av overvannsinfrastrukturen. Med ulike nivåer og komponenter ulikt forankret i lovverket, mangler det en helhetlig forvaltning av flomveifunksjonen som et flomveinettverk og system.

En løsning på flere barrierer kan være en tydeligere definisjon på hva som er en flomvei, og hva som ikke bør være en flomvei. Mangelen på en enhetlig definisjon og designkriterier for flomveier i dag, kombinert med spørsmålet om juridisk eierskap i tillegg til forvaltnings- og skadeansvar, gjør at det er en betydelig utfordring å enes om en klar definisjon av flomveier og tilhørende egenskaper og eventuelle designkriterier. Vårt forslag til løsning er en funksjonsbasert definisjon for flomveier, som ekskluderer flomveier som ikke er en del av 3TS. Dette forslaget er illustrert i Figur 2, og mer utdypende i Tabell 2.

Figur 2. Foreslått inndeling av begreper som beskriver avledning av overvann. Inndelingen er basert på overvannstransportørens egenskaper og funksjon, ikke på språklige definisjoner.

Etter dette avsnittet betraktes flomveier kun som flomveier som er en del av 3TS, mens flomløp brukes om flomveier som ikke er det, som illustrert i Figur 2. De kartlagte traseene som ikke er tatt stilling til, betraktes som flomlinjer frem til det er tatt et aktivt valgt om de skal og bør være flomveier eller flomløp. I dagens praksis betyr det at mange kommuner har kommet langt med å kartlegge flomlinjer, men svært få har påbegynt arbeidet med implementering av flomveier. Videre, at det som i dag ofte anses som en eksisterende eller naturlig flomvei, er en flomlinje.

Et tydelig skille mellom de ulike overvannstransportørene og terminologien som benyttes, vil være en viktig milepæl i implementeringen av flomveier og 3TS. Det gjør det mulig å aktivt skille på hvor vann er tenkt avledet til, og hvor det tilfeldigvis renner i dag. Vi foreslår at skillet baseres på funksjon og definerende egenskaper istedenfor en språklig definisjon. Et slikt skille gir også muligheten til å sette andre krav til flomveier enn til flomlinjer.

Klassifisering basert på pålitelighet

Det er et klart behov for å flytte diskusjonen bort fra én felles definisjon som skal fungere på

alle nivåer – forvaltning, ansvar og teknisk – og heller basere den på funksjon. Resultatene som presenteres i Tabell 2 understreker viktigheten av å være enhetlig i beskrivelsene av dreneringslinjer, flomlinjer, flomløp og flomveier, ettersom de representerer ulike typer assets (verdier) og ulike typer objekter. Dette gjør det mulig å gå fra å kartlegge dagens situasjon til å vurdere hvilke av dagens flomlinjer og arealer som kan eller bør fungere som flomveier, og hvilke som ikke bør det. Deretter kan nødvendige tiltak iverksettes for å implementere arealer som flomveier.

Resultatene fra litteraturgjennomgangen viser at de ulike begrepene har ulik usikkerhet knyttet til fysisk plassering og informasjon om flomforhold og aktiveringsfrekvens. Dette fører til ulike nivåer av kjent risiko (både konsekvens og sannsynlighet). Vi vet ikke hvor ofte en overvannstransportør aktiveres, hvilken trase eller retning de renner, eller hvilken skade de kan føre til.

Flomlinjer og flomløp skilles fra flomveier for å formidle tilknyttet risiko, forvaltning og styring. Traseer med en flomveifunksjon, blir i dette perspektivet nødvendigvis ikke en flomvei før det vurderes både risiko og forvaltning. En flomlinje har en ukjent risiko, og ukjent forvalt-

Tabell 2. Klassifisering basert på funksjonen til ulike typer overvannstransportører (objekter) fra ulike perspektiver

Vassdrag

Naturlig system eller konstruert for å oppføre seg som et naturlig system

Beskytter omgivelsene fra traseen Traseen må beskyttes fra omgivelsene

Kartlagt, analysert, verifisert, designet og tilpasset

Flomvei

Engineered eller planlagte flomforhold dvs. dybde og hastighet ved gitt hendelse

Leder vann ved nedbør frem til resipient og beskytter omgivelsene fra traseen, Traseen må beskyttes fra omgivelsene

Kartlagt, modellert analysert, verifisert, designet og tilpasset

Alltid aktivert

Aktivert ved en gitt og kjent returperiode og aktiveringsfrekvens

Hydrologisk og hydrodynamisk avledet

Kjent kapasitet

Flomløp

Flomlinje

Dreneringslinje

Beskrivelse Gir retning, ingen tilknyttet flomtilstand Gir retning, og tilhørende flomforhold dvs. dybde og hastighet ved gitt hendelse Gir retning, og tilhørende flomforhold dvs. dybde og hastighet ved gitt hendelse

Objekt

Leder vann ved nedbør og beskytter omgivelsene fra traseen

Særegenhet Teoretisk linje hvor vann kan renne Leder vann ved nedbør

Definerende egenskaper

Kartlagt, modellert og analysert

Kartlagt og modellert

Aktivert ved en gitt og kjent returperiode og aktiveringsfrekvens

Aktiveres når det regner

Hydrologisk og hydrodynamisk avledet

Hydrodynamisk avledet/ modellert

Designet og gitt kapasitet

Infrastruktur sikker

Hydrodynamisk sikker

Primærfunksjon som vanntransport, og kan være del av 3TS

Kjent terskelverdi for kapasitetssvikt

Kartlagt

Etablerings status

Aktivering Aktiveres når det regner

GIS-avledet

Dataopprinnelse

Teknisk og design

Infrastruktur sikker

Hydrodynamisk sikker

Designet sekundær funksjon som vanntransport og del av 3TS

Kjent terskelverdi for kapasitetssvikt

Proaktiv drift

Kjent og akseptert risiko

Lik trase ved ulike hendelser

Regulert areal til funksjon

Proaktiv drift

Kjent, gitt og forvaltet risiko

Lik eller kjent trase ved ulike hendelser frem til resipient

Regulert areal til funksjon

Kjent kapasitet

Infrastruktursikker

Sekundær funksjon

Kjent terskelverdi for kapasitetssvikt

Reaktiv forvalting

Kjent og akseptert risiko

Ulike traseer ved ulike hendelser

Ikke regulert areal

Ukjent kapasitet

Kapasitet Ukjent kapasitetikke knyttet til vannføring

Usikker

Sekundær funksjon

Ukjente sviktforhold

Reaktiv forvalting

Kjent risiko

Usikker

Flomforhold

Funksjon Ukjent sekundær funksjon

Svikt Ukjente sviktforhold

Operativt

Drift Ingen forvalting

Risiko Ukjent risiko

Fysisk plassering Ulike traseer ved ulike hendelser Ulike traseer ved ulike hendelser

Forvaltning og styring

Ikke regulert areal Ikke regulert areal

Rettslig status

ning knyttet til eierskap og hvilken rolle flomlinjen har som del av overvannsystemet. Flomlinjer skilles fra dreneringslinjer basert på tilgjengelig informasjon, da dreneringslinjer kun representerer retningen på overvannstransporten basert på topografi, og er basert på oppstrøms areal og ikke vannmengde.

Det er også viktig å kartlegge de eksisterende flomlinjene for å kunne vurdere om de bør forvaltes aktivt som flomveier, med eller uten tilpasning. Etter at en flomlinje er modellert og vurdert, og hvis man ønsker en flomvei-funksjon som del av 3TS, så er den en flomvei. Da er flomveien forbundet med en akseptert risiko, retning og vannmengde ved en gitt returperiode. Flomløp er ikke nødvendigvis koblet til de andre trinnene i 3TS eller leder vann helt frem til en resipient. De eksisterer likevel og aktiveres under regn, og det er derfor viktig å kjenne til plasseringen av dem med tilhørende risiko. Ved å skille funksjonskravene til flomveier fra definisjonen, er det mulig å definere svikt i den gitte funksjonen og vurdere urban oversvømmelse fra et nytt perspektiv. En slik klassifisering gjør det mulig for kommuner å sammenligne ytelsen til to ulike flomveier basert på funksjon, og ikke andre stedlige egenskaper.

I dag er det eneste funksjonskriteriet for en flomvei å «transportere overvann til en resipient på en sikker måte» (Lindholm et al., 2008).

Flomveiers definerte egenskap er deres evne til å lede og transportere store mengder overvann i urbane områder til en resipient, og ikke om de er utformet eller definert som flomveier. Basert på dette kan flomveier gis tre primære funksjoner:

(1) Transport av overskytende overvann til en resipient

(2) Under sikre (trygge) forhold

(3) Som en del av 3TS

En flomvei fungerer fortsatt som en overvannstransportør og transporterer overvann, selv om flomforholdene (hastighet, dybde) overskrider dimensjonerende returperiode, men under utrygge forhold (Skrede et al., 2020). Det er ikke gunstig å definere en flomvei ut fra

en gitt returperiode, men hvorvidt den er dimensjonert for en returperiode eller ikke. Det er derfor behov for å definere en feilbetingelse for «trygg» eller «sikker», ettersom sikre forhold for kryssing av flomveien, interaksjon med flomveien, skader på infrastruktur og miljøet kan variere geografisk. Selv om det er vanskelig å definere hva som er trygt nok (Haghighatafshar et al., 2020) kan det utvikles kvantitative kriterier for tolerabel risiko for flomveier (Skrede et al., 2020). Ved å skille flomveier fra flomløp, vil ikke disse kravene gjelde alle steder det renner vann. Men ved å representere «trygt» med kvantitative kriterier for risiko, kan flomveier ha ulike sikkerhetskriterier på ulike arealformål, steder og i ulike bymiljøer, noe som gjør det mulig å håndtere risiko aktivt. Systemperspektivet er viktig, da noen områder drar nytte av å iverksette et tiltak, mens det samme tiltaket kan forverre risikoen andre steder (Ahmadisharaf et al., 2016).

Mulig metode for kartlegging og implementering av flomveier

Det utarbeidede rammeverket (Figur 3) illustrerer en helhetlig prosess som kombinerer kartlegging og analyse av flomlinjer, med risikoanalyser og implementering av flomveier. Rammeverket markerer et skifte fra dagens fragmenterte «puslespilltilnærming», der flomveier ofte kun vurderes på enkelttomter som frittstående komponenter, til en systemtenkning der flomveier forstås som del av dynamiske nettverk, og som ett system. Det foreslåtte rammeverket definerer terskelen mellom implementering av flomveier og dagens kartlegging av flomlinjer, samtidig som det bygger på prinsippene om systemtenkning, safe-to-fail og flomresiliens. Formålet er å vurdere flomveier som et nettverk, med en samlet risiko. Rammeverket bistår beslutningstakere i å identifisere hvilke typer flomlinjer som bør være flomveier, og hvilke som er eller kan være flomløp. Flomveier er assets som skal forvaltes (til forskjell fra flomløp og flomlinjer). Rammeverket kan brukes på følgende måter: (1) identifisere kritiske punkter der risikoen må reduseres; (2)

Figur 3. Det foreslåtte rammeverket definerer terskelen mellom implementering av flomveier og dagens praksis med kartlegging av flomlinjer, tilpasset fra (Skrede et al., 2021). Rammeverket starter med å etablere konteksten, rektanglene (lys syrin) er input-parametere og vurderinger som må gjennomføres før en analyse. Venstre kolonne viser de ulike stegene i rammeverket (pudderblå), mens høyre kolonne presenterer tilsvarende steg i ISO 31000 Risk Management (rosa). Linjer (lilla) markerer hvilke steg som skiller en kartlegging av fare for overvann og flomlinjekartlegging fra implementering av flomveier. Forskjellen ligger i flomvei-forvaltning (floodway management), der det gjøres et aktivt valg om flomlinjen skal være del av 3TS, med tilhørende plan for forvaltning over hele livsløpet. Ellipsene (blå) representerer output fra rammeverket, mens diamantene (akvamarin) markerer aktive valg. Mørk grønn representerer handlinger.

identifisere hvor tiltak vil ha størst effekt når de gjennomføres; (3) kartlegge flomlinjer og akseptert risiko; (4) identifisere flomlinjer som må tilpasses til flomveier; (5) identifisere flomveier som må forvaltes; og (6) evaluere hvordan eksterne endringer vil påvirke flomrisiko og kritiske punkter.

Diskusjon: Forvaltningsimplikasjoner og risiko

Ved å implementere 3TS introduserer norske kommuner flomveier som en infrastruktur-

ressurs, med behov for forvaltning eller vedlikehold. En flomvei skal ikke bare være trygg på tidspunktet for implementering, men gjennom hele livssyklusen. Derfor er det behov for retningslinjer for forvaltning og drift av flomveier, ikke bare krav til utforming og retningslinjer for implementering. Prinsippet med rammeverket er å synliggjøre risikoen kommunene har akseptert ved å ikke regulere eksisterende flomlinjer som flomveier i 3TS, noe som fører til uønskede, ukontrollerte og i noen tilfeller uventet overflateflom. En flomlinje som

er analysert og vurdert til akseptabel risiko, kan med manglende beskyttelse og oppfølgning over tid få uakseptabel risiko. Risikoen vi kan akseptere i implementerte, og dermed forvaltede flomveier, er noe annet enn den risikoen vi kan akseptere i en ukjent flomlinje eller ett kjent flomløp.

Fra et risikoperspektiv handler flomveiforvaltning om å forstå sannsynligheten for og konsekvensen av funksjonssvikt. Dette krever en klar forståelse av funksjonen og sviktforholdene. Områder som er utformet (og eventuelt regulert) for å fungere som flomveier under ekstreme hendelser, krever mer informasjon og en bedre forståelse av risiko. En slik forståelse øker anleggseierens evne til å reagere før en hendelse, sammenlignet med usikkerheten knyttet til en ukjent flomlinje.

Det gjenstår likevel flere barrierer for implementering av flomveier. Videre er det viktig å forske mer på ulike implementeringsstrategier, men vi tror at ved å skille mellom flomveier som en del av 3TS og flomlinjer, blir dette arbeidet lettere. Rammeverket kan brukes til å kartlegge hvor tiltakene vil ha størst effekt, og i hvilken rekkefølge de bør prioriteres, samt til å identifisere hvilken plassering av flomveier i bymiljøet som forårsaker minst økonomisk skade, eller gir lavest risiko under ulike hendelser. Men midlertidig endring av risiko må hensyntas der tiltak som forbedrer den samlede risikoen, kan føre til økt risiko for en enkel tomt eller flomvei.

Oppsummering og konklusjoner

Denne studien viser at en tydelig definisjon av hva som utgjør en flomvei, er viktig for å skille flomveier fra dagens praksis med kartlegging av skadepotensial knyttet til overvann. Flomveier må forstås som aktivt planlagt infrastruktur, med formål å lede vannet dit vi ønsker det skal renne, ikke nødvendigvis der det allerede renner. Like viktig er det å avgrense hva som ikke skal regnes som flomveier, for å kunne stille krav til utforming, drift og beskyttelse av de faktiske flomveiene. I dette perspektivet er det viktig å enes om hva som ikke er flomveier, før vi kan definere hva en flomvei er.

Studien har utviklet en funksjonsbasert klassifisering som skiller mellom naturlige flomlinjer og flomveier som teknisk infrastruktur. Et operativt skille mellom flomlinjer, flomløp og flomveier, åpner for målrettede krav til utforming, drift og eierskap. Flomveier kan ha andre designkrav, vedlikeholdsbehov, ansvarsforhold og behov for beskyttelse enn flomløp. Dette gir et grunnlag for kommuner og planmyndigheter til å ta informerte beslutninger og etablere et helhetlig flomveinettverk, som kan redusere oppgraderingsbehov, beskytte infrastruktur og bidra til klimatilpasning. Samtidig; noen må ta ansvar for å forvalte helheten i systemet. Flomveier er ikke bare et teknisk spørsmål, men også et spørsmål om forvaltning, prioritering og vurdering av akseptabel risiko.

Videre peker studien på behovet for nasjonale retningslinjer som ikke bare omfatter utforming og implementering, men også forvaltning og drift. Derfor foreslår vi et rammeverk for kartlegging, risikovurdering, implementering og forvaltning av flomveier som infrastruktur i tretrinnsstrategien, gjennom livsløpet.

Anerkjennelse av bidragsytere

En stor takk til Kim H. Paus ved NMBU, for gode diskusjoner og verdifulle innspill.

Denne forskningen ble finansiert av Norges forskningsråd, tilskuddsnummer 311207. Forfatterne takker Norges forskningsråd og industripartneren Norconsult for økonomisk støtte.

References

Ahern, J. (2011). From fail-safe to safe-to-fail: Sustainability and resilience in the new urban world. Landscape and Urban Planning, 100 (4), 341–343. https://doi.org//10.1016/j.landurbplan.2011.02.021

Ahmadisharaf, E., Kalyanapu, A. J., & Chung, E.-S. (2016). Spatial probabilistic multi-criteria decision making for assessment of flood management alternatives. Journal of Hydrology, 533, 365–378. https://doi.org//10.1016/j.jhydrol.2015.12.031

Bertilsson, L., Wiklund, K., De Moura Tebaldi, I., Rezende, O. M., Veról, A. P., & Miguez, M. G. (2019). Urban flood resilience – A multi-criteria index to integrate flood resilience into urban planning. Journal of Hydrology, 573, 970–982.

https://doi.org/10.1016/j.jhydrol.2018.06.052

Billinton, R., & Li, W. (1994). Basic concepts of power system reliability evaluation. In Reliability Assessment of Electric Power systems Using Monte Carlo Methods (pp. 9–31). Springer. https://doi.org//10.1007/978-1-4899-1346-3_2

Butler, D., Raziyeh Farmani, Guangtao Fu, Sarah Ward, Kegong Diao, & Astaraie-Imani., M. (2014). A new approach to urban water management: Safe and sure. Procedia Engineering, 89, 347–354. https://doi.org//10.1016/j.proeng.2014.11.198

Dawson, D. A., Vercruysse, K., & Wright, N. (2020). A spatial framework to explore needs and opportunities for interoperable urban flood management. Philosophical Transactions of the Royal Society A: Mathematical, Physical and Engineering Sciences, 378(2168), 20190205. https://doi.org/doi:10.1098/rsta.2019.0205

Dodman, D., Hayward, B., Pelling, M., Castán Broto, V., Chow, W., Chu, E., Dawson, R., Khirfan, L., McPhearson, T., & Prakash, A. (2023). Cities, settlements and key infrastructure. In H.-O. Pörtner, D. C. Roberts, M. Tignor, E. S. Poloczanska, K. Mintenbeck, A. Alegría, M. Craig, S. Langsdorf, S. Löschke, & V. Möller (Eds.), Climate Change 2022 – Impacts, Adaptation and Vulnerability: Working Group II Contribution to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (pp. 907–1040). Cambridge University Press. https://doi.org/doi:10.1017/9781009325844.008

Haghighatafshar, S., Becker, P., Moddemeyer, S., Persson, A., Sörensen, J., Aspegren, H., & Jönsson, K. (2020). Paradigm shift in engineering of pluvial floods: From historical recurrence intervals to risk-based design for an uncertain future. Sustainable Cities and Society, 61, 102317. https://doi.org/10.1016/j.scs.2020.102317

International Organization for Standardization. (2018). Risk management — Guidelines. In ISO 31000:2018

Jung, D., Kang, D., Kim, J. H., & Lansey, K. (2014). Robustness-Based Design of Water Distribution Systems. Journal of Water Resources Planning and Management, 140 (11), 04014033. https://doi.org/doi:10.1061/(ASCE) WR.1943-5452.0000421

Kim, Y., Chester, M. V., Eisenberg, D. A., & Redman, C. L. (2019). The Infrastructure Trolley Problem: Positioning Safe-to-fail Infrastructure for Climate Change Adaptation. Earth’s Future, 7(7), 704–717. https://doi.org//10.1029/2019EF001208

Kim, Y., Eisenberg, D. A., Bondank, E. N., Chester, M. V., Mascaro, G., & Underwood, B. S. (2017). Fail-safe and safe-to-fail adaptation: decision-making for urban flooding under climate change. Climatic Change, 145(3-4),

397–412. https://doi.org/10.1007/s10584-017-2090-1

Kvitsjøen, J. (2022). Kostnadseffektiv håndtering av overvann og urban flom i en by i vekst og i et klima i endring [Doctoral thesis, Norwegian University of Life Sciences, Ås]. https://hdl.handle.net/11250/3034683

La Loggia, G., Puleo, V., & Freni, G. (2020). Floodability: A New Paradigm for Designing Urban Drainage and Achieving Sustainable Urban Growth. Water Resources Management, 34(10), 3411–3424. https://doi.org//10.1007/s11269-020-02620-6

Li, X., Erpicum, S., Mignot, E., Archambeau, P., Pirotton, M., & Dewals, B. (2021). Influence of urban forms on long-duration urban flooding: Laboratory experiments and computational analysis. Journal of Hydrology, 603, 127034. https://doi.org//10.1016/j.jhydrol.2021.127034

Lindholm, O., Endresen, S., Thorolfsson, S., Sægrov, S., Jakobsen, G., & Aaby, L. (2008). Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norsk vann, 162, 8.

Mignot, E., Camusson, L., & Riviere, N. (2020). Measuring the flow intrusion towards building areas during urban floods: Impact of the obstacles located in the streets and on the facade. Journal of Hydrology, 583, 124607. https://doi.org//10.1016/j.jhydrol.2020.124607

Mugume, S. N., & Butler, D. (2016). Evaluation of functional resilience in urban drainage and flood management systems using a global analysis approach. Urban Water Journal, 14(7), 727–736. https://doi.org/10.1080/1573062X.2016.1253754

Norges vassdrags- og energidirektorat. (2022). Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar: Korleis ta omsyn til vassmengder? (NVE Veileder 4/2022). Norges vassdrags- og energidirektorat.

Norges vassdrags- og energidirektorat. (2023). Kartlegging av fare fra overvann (NVE Veileder 2/2023). Norges vassdrags- og energidirektorat.

O’Donnell, E., Thorne, C., Ahilan, S., Arthur, S., Birkinshaw, S., Butler, D., Dawson, D., Everett, G., Fenner, R., Glenis, V., Kapetas, L., Kilsby, C., Krivtsov, V., Lamond, J., Maskrey, S., O’Donnell, G., Potter, K., Vercruysse, K., Vilcan, T., & Wright, N. (2019). The blue-green path to urban flood resilience. Blue-Green Systems, 2(1), 28–45. https://doi.org/10.2166/bgs.2019.199

Palazzo, E. (2019). From water sensitive to floodable: defining adaptive urban design for water resilient cities. Journal of Urban Design, 24(1), 137–157. https://doi.org/10.1080/13574809.2018.1511972

Plan og bygningsloven. (2024), Lov om planlegging og byggesaksbehandling, (LOV-2008-06-27-71). Lovdata.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

Pons, V., Muthanna, T. M., Sivertsen, E., & BertrandKrajewski, J.-L. (2022). Revising green roof design methods with downscaling model of rainfall time series. Water Science and Technology, 85(5), 1363–1371. https://doi.org/10.2166/wst.2022.023

Skrede, T., Tørudstad, V., Pons, V., Alfredsen, K., & Muthanna, T. (2023). From flood paths to floodways, an efficient method to map, identify and evaluate suitable floodways: A case study from Trondheim, Norway. Journal of Environmental Management, 346, 118672. https://doi.org//10.1016/j.jenvman.2023.118672

Skrede, T. I., Muthanna, T., & Alfredsen, K. (2021). Challenges with identification and management of floodways as stormwater infrastructure assets International Conference on Urban Drainage 2021, Melbourne.

Skrede, T. I., Muthanna, T., & Alfredsen, K. (2022). Comparison of tools for mapping floodways in urban planning Urban Drainage Modelling international conference, Costa Mesa.

Skrede, T. I., Muthanna, T. M., & Alfredsen, K. (2020). Applicability of urban streets as temporary open floodways. Hydrology Research, 51(4), 621–634.

https://doi.org/10.2166/nh.2020.067

Snyder, H. (2019). Literature review as a research methodology: An overview and guidelines. Journal of business research, 104, 333–339. https://doi.org//10.1016/j.jbusres.2019.07.039

Sörensen, J., & Mobini, S. (2017). Pluvial, urban flood mechanisms and characteristics – Assessment based on insurance claims. Journal of Hydrology, 555, 51–67. https://doi.org//10.1016/j.jhydrol.2017.09.039

Taubøll, S., Paus, K. A. H., & Hansen, A.-J. (2024). Etablering av trygge flomveier – hvilke regler gjelder? Flom, skred og juss, Kap. 1, s. 17–49. https://doi.org//10.23865/cdf.241.ch1

Taubøll, S., & Paus, K. H. (2022). Overvann som naturfare–faktagrunnlag og rettslig håndtering. i Vann, juss og samfunn–rettigheter og regulering i utvikling, Steinar Taubøll (red.), Cappelen Damm Akademisk

Vercruysse, K., Dawson, D. A., & Wright, N. (2019). Interoperability: A conceptual framework to bridge the gap between multifunctional and multisystem urban flood management. Journal of Flood Risk Management, 12(S2), e12535. https://doi.org//10.1111/jfr3.12535

COWI har lang erfaring fra prosjekter innen fagområdene vann, avløp og kommunale veger. Dette omfatter hovedplaner og strategisk rådgiving, vannforsyning, transportsystemer, avløpsbehandling, overvannshåndtering og ﬂomsikring.

Kontakt: Franzefoss Minerals AS Sven Fürstenberg, 48 14 25 57 sven.furstenberg@kalk.no www.kalk.no

Godkjenner du faktura i blinde?

Problemer med fakturamatch, feilbetalinger og uoversiktlige bestillinger? Cillco Bestilling henter fakturaer fra økonomisystemet ditt og sammenligner dem med bestillingene – slik at du betaler sikkert, effektivt og uten ubehagelige overraskelser.

Les mer og ta kontakt pả

RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER SOM SKAL FAGFELLEVURDERES FOR PUBLISERING I VANN

For innsendte artikler som skal fagfellevurderes, gjelder følgende:

1. Artikler som skal fagfellevurderes, skal være av vitenskapelig kvalitet. Dette innebærer at artikkelen må presentere ny innsikt i en form som gjør resultatene etterprøvbare og anvendelige i ny forskning. Artikkelen må ha språk og fremstillingsform som gjør den tilgjengelig for forskere som kan ha interesse av den. Artikler som tidligere er publiserte i andre tidsskrifter vil normalt ikke bli akseptert.

2. Artikler skal starte med tittel og enkel biografi slik:

Forsuring av havet

Av Einar G. Hansen

Einar G. Hansen er cand.real. i oseanografi og forsker ved NIVA.

3. Artikkellengde og sammendrag/summary skal ikke være mer enn 25 000 tegn med mellomrom eller 4000 ord ved ordtelling. Artikler skal ha sammendrag av lengde høyst 150 ord, som skal gjengi hovedbudskapet i artikkelen. Artikler på norsk skal ha kort engelsk ”summary” først, i tillegg til norsk sammendrag.

Tittelen på artikkelen skal gjentas på engelsk i starten av summary. Artikler på engelsk skal ha kort norsk ”sammendrag” først, i tillegg til engelsk ”summary”. Tittelen på artikkelen skal gjentas på norsk i starten av sammendrag.

4. Artikler skal leveres redaksjonen som Word-filer. I tekstfilen skal det markeres hvor figurer skal plasseres med figurnummer og figurtekst. Figurer, illustrasjoner, bilder må være av høy kvalitet og leveres som egne filer. Diagrammer, grafer, illustrasjoner produsert i Excel og PowerPoint leveres i originalformat. Illustrasjoner generert som vektorgrafikk (i eps, adobe illustrator e.l), leveres i originalformat, alternativt i høyoppløselig jpeg-format. Fotografier bør ha høyest mulig oppløsning i jpeg-format, fortrinnsvis originalfiler fra kamera. Skanner du inn illustrasjoner bør originalen være av god kvalitet og skannerinnstillingen minst 300 DPI (punkter per tomme) og med farger.

5. Alle påstander og referater av fakta skal ha referanser i egen referanseliste. Det samme gjelder for referert faglitteratur. Referansene skal være ordnet alfabetisk etter forfatternavn. Anerkjennelse av bidragsytere (acknowledgements) til arbeidet plasseres sist i artikkelen før referansene.

6. Det gjelder særskilte frister for artikler som skal fagfellevurderes. Disse er hhv. 1. januar, 1. april, 1. juli og 15. september av hensyn til fagfellevurderingen.

7. Innsendte artikler vil bli fagfellevurdert av minst to eksterne fagfeller innenfor det aktuelle fagfelt. Forfatteren(e) oppfordres til å foreslå kvalifiserte fagfeller, men redaksjonskomiteen står fritt i valget av fagfeller.

VANNPRISEN 2026

Kandidater ønskes!

Vannprisen er stiftet av RIF-firmaene i faggruppe Vann- og Miljøteknikk og Norsk vannforening. Prisen er er en anerkjennelse for spesiell innsats i forbindelse med bevaring og forbedring av vårt vannmiljø. Prisen kan gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner.

Prisen gis for spesiell innsats det siste året eller over lengre tid av vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter. At kandidaten er kjent for sin innsats innen vannrelaterte fagområder og er med på å heve vannfagets anseelse, er andre kriterier som vil bli vektlagt.

Prisen består av en kunstgjenstand, en pengepremie til fri benyttelse, samt et seminar til ære for prisvinneren.

Forslag til kandidat skal være skriftlig og inneholde:

• Navn på kandidat

• Presentasjon av kandidaten

• Begrunnelse for kandidaturet

Prisen kan bare tildeles kandidater som er foreslått.

Forslag til kandidater mottas av sekretariatet senest 15. februar 2026.

Forslagene merkes «Kandidat vannprisen» og sendes til: post@vannforeningen.no

Small sedimentation devices and tanks: Comparability and TSS63 annual efficiency

By Gebhard Weiß

Gebhard Weiß works with Umwelt- und Fluid-Technik at Dr. H. Brombach GmbH, Bad Mergentheim, Germany

Sammendrag

Småskala sedimentasjonsenheter og -bassenger; sammenlignbarhet og TSS63 årlig effektivitet. Artikkelen presenterer en metode for å utlede kalibrerte sedimentasjonskurver for en liten sedimentasjonstank, eller et sedimentasjonsanlegg, basert på resultater fra hydrauliske tester av et sediment med kjent synkehastighetsfordeling, for eksempel i tråd med den tyske DIBt-testprosedyren. På den ene siden kan slike kurver brukes til å sammenligne ulike sedimentasjonssystemer. På den andre siden gjør kurvene det mulig å beregne den samlede årlige renseeffekten for meget finkornet suspendert stoff i det aktuelle sedimentasjonssystemet, slik det blant annet kreves i den nye tyske retningslinjen DWA-A 102. Dette kan gjennomføres enten ved en representativ langtidssimulering av det undersøkte anlegget, eller ved bruk av en forenklet beregningsmetode.

Summary

A procedure is presented for deriving calibrated sedimentation curves for a small sedimentation tank or device from the results of hydraulic tests for a sediment with a known setting velocity distribution, for instance following the German DIBt test procedure. On the one hand, these curves can be used for mutual comparison of such sedimentation systems. On the other hand,

using these curves, it is possible to determine the overall annual removal efficiency for very fine suspended solids for the sedimentation system under investigation, which is required e.g. by the new German DWA-A 102 guideline. This can be done either by means of an exemplary long-term simulation for the device under investigation or also with a simplified procedure.

Introduction

For treatment of storm water of small catchment areas prior to discharge into water bodies of moderate sensitivity, frequently decentralised sedimentation structures are used. Such devices are usually small, in the size of a common manhole or somewhat larger, and can be classified as:

• Simple settling chambers, basins or tanks, optionally elongated or with internal baffles to achieve directional flow or for deposit protection

• Lamella separators with plate or honeycomb elements to reduce the vertical settling distance

• Vortex separators: structures through which flow is vortex-like and in which, in addition to gravity, centrifugal force and / or secondary currents near the bottom may favour sediment separation

Such prefabricated systems, suitable for small to medium catchment sizes of typically, say, less than 1 hectare, come from several suppliers. Larger settling tanks or lamella units are oftenly constructed individually, but may still fall in the device class investigated here.

Small low-tech sedimentation devices usually are filled with water permanently. However, it will increase the overall efficiency if the structure is emptied automatically, e.g. after every rain. For an even better removal of pollutants, units with integrated filter elements are also available. Due to absorption processes, these may have some efficiency also for dissolved pollutants. Such filter units are not considered in this study. Not considered, either, are combined sewer overflow structures.

The dimensioning of small sedimentation plants calls for criteria which ensure a sufficiently high degree of protection of the receiving waters. The DWA Code of Practice (Arbeitsblatt) DWA-A 102-2 [ 4 ], issued in December 2020, introduces some concepts which may also be useful in countries or situations where a strict application of this new guideline is not required. The idea thus shall be briefly introduced:

• Use of the parameter TSS63 (total suspended solids with grain diameter D < 63 µm, in German labeled AFS63, see [ 1 ]) as target parameter since it is known from recent research that many pollutants, including e.g. heavy metals, attach mainly to those fine sediment fractions

• Characterisation of the degree of pollution of the runoff by a catchment area categorisation by its land use which in turn defines typical TSS63 washoff loads in kg/(ha a), e.g. 530 kg/ (ha a) for medium-polluted Cat. II surfaces such as roads with medium traffic

• Emission-based approach, generally allowing for a maximum annual pollutant discharge load into the river which is equal to the washoff load of the least-polluted catchment category I (280 kg/(ha a))

• In a physically consistent way, any treatment unit must consequently prove a sufficiently

high total annual TSS63 removal efficiency (or, alternatively, a sufficiently low emitted annual TSS63 load directly) in order to comply with this load criterion.

A detailed general procedure how to obtain the current TSS63 removal efficiency is not described in A 102-2. Some simplified efficiency curves for settling basins are shown in the guideline, however these are not applicable for the settling units described here. Anyhow, calculation of the total efficiency should generally account for all crucial effects, namely, e.g., the annual precipitation pattern as well as the effect of storage inside of structures which are emptied to a treatment plant after each rain event.

The present paper keeps close to the German publication (Weiß, G. (2021) and makes a methodological proposal for this. Furthermore, it also shows a method to compare different sedimentation devices with each other and with classical settling basins. For this purpose, the sedimentation process is described in detail. The sediment is not defined by a grain size but directly by its settling velocity distribution. For this purpose, a calculation curve of settling velocity distribution is derived for the target parameter TSS63, in order to infer from measured efficiencies for a model sediment those for TSS63. Finally, the total annual removal efficiency can be determined by a long-time simulation or, in a simplified yet coarse way, by applying some defined rainfall events.

Material and Methods

Fractioned sedimentation in steady flow

Let the inflow Q be constant first. If sedimentation in the earth’s gravity field is the decisive process, the steady-state sedimentation efficiency essentially depends only on the dimensionless ratio qA/vs of the surficial loading qA = Q/A in the basin (where A is the idealised plan view water surface (length times width) of an open settling basin or the projected lamella surface of a lamella settler) and the sediment settling velocity vs. A formula that takes up this relation-

where n

is a

factor that can vary

1 (poor

e.g. short-circuit flows in the basin) and 5 (very good conditions). For an ideal settling approaches infinity. The efficiency equals 1 for low values of q A/vs and drops asymptotically for very large qA/vs

ship is the sedimentation formula according to Fair-Geyer [ 5 ] for the design of sedimentation basins: (1)

(

(dimensionless) is a plant-specific factor that can vary between 1 (poor settling conditions, flows in the basin) and 5 (very good conditions). For an ideal settling plant, n infinity. The efficiency equals 1 for low values of q A/vs and drops asymptotically to zero . and also the mentioned model sediments cannot be characterised by a single settling velocity vs, as required in Eq. (1), but by a distribution of this quantity. sediment is divided into a number m of non -overlapping grain fractions i with a fraction ai of the sample (Sai = 1) and a mean settling velocity vs,i for each. The sedimentation efficiency hsed for the sediment under investigation can then be obtained 1) fraction by fraction:

Natural sediments and also the mentioned model sediments cannot be characterised value for the settling velocity vs, as required in Eq. (1), but by a distribution of this quantity. Therefore, the sediment is divided into a number m of non -overlapping grain fractions characteristic mass fraction ai of the sample (Sai = 1) and a mean settling velocity vs,i steady-state sedimentation efficiency hsed for the sediment under investigation can then by evaluating Eq. (1) fraction by fraction:

where n (dimensionless) is a plant-specific factor that can vary between 1 (poor settling conditions, e.g. short-circuit flows in the basin) and 5 (very good conditions). For an ideal settling plant, η approaches infinity. The efficiency equals 1 for low values of qA/vs and drops asymptotically to zero for very large qA/vs.

with a characteristic mass fraction αi of the sample (Σαi = 1) and a mean settling velocity vs,i for each. The steady-state sedimentation efficiency hsed for the sediment under investigation can then be obtained by evaluating Eq. (1) fraction by fraction: (2)

Settling velocity distribution for TSS63

Natural sediments and also the mentioned model sediments cannot be characterised by a single value for the settling velocity vs, as required in Eq. (1), but by a distribution of this quantity. Therefore, the sediment is divided into a number m of non-overlapping grain fractions i

distribution for TSS63

For TSS63, a settling velocity distribution for calculation purposes has been published in [ 11 ]. It is compiled in Figure 1 compared with the range of TSS (total suspended solids) measurements from stormwater runoff of separation systems given e.g. in [ 2 ], [ 6 ], [ 7 ],[ 8 ]. The distribution of settling velocity is scattered over several decades. This is caused by the inhomo-

ling velocity dis on in surface runoﬀ from separate drainage systems

settling velocity distribution for calculation purposes has been published in [ 11 ]. It is 1 compared with the range of TSS (total suspended solids) measurements from of separation systems given e.g. in [ 2 ], [ 6 ], [ 7 ],[ 8 ]. The distribution of settling scattered over several decades. This is caused by the inhomogeneity of the sediment, by evaluation methodology (use of a settling column or subsample withdrawal at from a defined depth from a sample container) as well as by the influence of possible flocculation. At present, there are no reliable data on a closer correlation of the settling distribution to certain catchment characteristics, nor is there yet a standardised analytical determination of TSS63 [ 1 ]. Figure 1 also shows a bandwidth of the TSS63 curve. the settling velocities of the fractions were arbitrarily halved or doubled while highest settling velocity of 0.33 cm/s.

For TSS63, a settling velocity distribution for calculation purposes has been published compiled in Figure 1 compared with the range of TSS (total suspended solids) measurements stormwater runoff of separation systems given e.g. in [ 2 ], [ 6 ], [ 7 ],[ 8 ]. The distribution velocity is scattered over several decades. This is caused by the inhomogeneity of the the sampling and evaluation methodology (use of a settling column or subsample withdrawal different times from a defined depth from a sample container) as well as by the influence spontaneous flocculation. At present, there are no reliable data on a closer correlation velocity distribution to certain catchment characteristics, nor is there yet a standardised procedure for the determination of TSS63 [ 1 ]. Figure 1 also shows a bandwidth of the For this purpose, the settling velocities of the fractions were arbitrarily halved or doubled retaining the highest settling velocity of 0.33 cm/s.

v = 0.33 cm/s s

TSS, Fuchs 2012

TSS, Pisano 1993

TSS, Boogaard et al. 2010

TSS, Ghebbo 1992

TSS, curve for comput on

TSS63, curve and bandwidth

Millisil W4, Schmi t al. 2010

Figure 1. Distribution of the settling velocity for the test sediment Millisil W4 as and TSS63 according to [ 10 ].

1. Distribution of the settling velocity for the test sediment Millisil W4 as well as for TSS and TSS63 according to [ 10 ].

For model sediments, it is possible to calculate the settling velocity distribution from distribution using the known density rs by the well-known Stokes formula or a similar

Figure

geneity of the sediment, by the sampling and evaluation methodology (use of a settling column or subsample withdrawal at different times from a defined depth from a sample container) as well as by the influence of possible spontaneous flocculation. At present, there are no reliable data on a closer correlation of the settling velocity distribution to certain catchment characteristics, nor is there yet a standardised analytical procedure for the determination of TSS63 [ 1 ]. Figure 1 also shows a bandwidth of the TSS63 curve. For this purpose, the settling velocities of the fractions were arbitrarily halved or doubled while retaining the highest settling velocity of 0.33 cm/s.

For model sediments, it is possible to calculate the settling velocity distribution from a grain size distribution using the known density ρs by the well-known Stokes formula or a similar approach from literature. This is skipped here for brevity. Alternatively, the settling velocity

distribution can also be experimentally determined in a settling column. For the quartz powder Millisil W4 used in the German standardized DIBt test procedure according to [ 3 ], the distribution of the settling velocity is also shown in Figure 2. It is clear that Millisil W4 approximately describes the best-settling TSS grain fractions only, i.e. on average it can be removed much easier by sedimentation than TSS and even easier than TSS63.

Calibration of device sedimentation efficiency curves by sedimentation tests

Test #1

Test #3

Test #4

Test #5

Figure 2. Calibration of the factor A/AGround for a small lamella settler on the results of a test following the DIBt procedure.

Small lamella se ler,D = 1.0 m, A Ground = 0.785 m²

Fair-Geyer, A/A_Ground = 5.1

Calibration of device sedimentation efficiency curves by sedimentation tests

For the description of a certain sedimentation system or device by means of Eq. ( 2 ), the decisive parameter is the area A for the calculation of the surficial loading which is effective for settling and which is hidden in the surficial loading qA. A is generally not equal to the plan view base area AGround of the device, but is influenced by internal structures and by the flow pattern in the sedimentation plant with detachment zones, etc. In lamella separators, A can correlate with the projection area Aproj of the lamellae, but not necessarily. With vortex separators, the additional effect of secondary flows , centrifugal force and depot shielding occasionally results in a value for A that is significantly larger than the base area AGround of the unit.

pattern in the sedimentation plant with detachment zones, etc. In lamella separators, A can correlate with the projection area Aproj of the lamellae, but not necessarily. With vortex separators, the additional effect of secondary flows, centrifugal force and depot shielding occasionally results in a value for A that is significantly larger than the base area AGround of the unit.

To separate the influence of the size of the unit and that of these secondary effects, the factor A/AGround is introduced as a free, calibratable parameter. The surface loading qA is calculated with the reciprocal value AGround/A as

the calculated curve η = f(Q) to the measured data and thus a calibration of this key figure (Fig. 3). Because of the usually considerable scatter of such measurement data, a visual adjustment is sufficient.

It is decisive that the calibrated value for A/ AGround can also be inserted as a constant in Eqs. ( 1 ) and (2 ): (4)

To separate the influence of the size of the unit and that of these secondary effects,the factor A/AGround is introduced as a free, calibratable parameter. The surface loading qA is calculated with the reciprocal value AGround/A as

Small lamella settler, D = 1.0 m, AGround

For a known distribution of vs, e.g. for a model sediment, one can determine the steadyflow efficiency h for different given inflows Q with Eq. ( 2 ) and ( 3 ) and represent it in a graph as η = f(Q). If A/AGround is varied, the curve thus obtained is distorted in the Q direction.

For a known distribution of vs, e.g. for a model sediment, one can determine the steady-flow efficiency h for different given inflows Q with Eq. ( 2 ) and ( 3 ) and represent it in a graph as h = f(Q). If A/AGround is varied, the curve thus obtained is distorted in the Q direction.

Eq. (4) applies to any sediment with a known settling velocity vs and is a universally valid dimensionless sedimentation curve for the investigated sedimentation device. Eq. ( 5 ) extends Eq. ( 4 ) again to arbitrary vs distributions. If one chooses the TSS63 settling velocity distribution, a steady-flow efficiency curve ηTSS63 = f(Q) can be calculated for the respective plant by means of a renewed fractional calculation using Eq. ( 5 ).

Results

Fair-Geyer, A/A_Ground = 5.1 Test #1

Test

Inflow Q in l/s

Figure 2. Calibration of the factor A/AGround lamella settler on the results of a test following DIBt procedure

Comparison of different sedimentation devices

In the past years, testing methods especially for filter devices for treatment of rain runoff have been developed. In Germany, a method according to the Deutsches Institut für Bautechnik (DIBt) [ 3 ] is standardized. In the UK, a Code of Practice by British Water applies while in the US, a protocol by the New Jersey Corporation for Advanced Technology (NJCAT) is applicable; for both see [ 12 ]. In short, in each of these procedures, a device is tested experimentally by charging it with several different yet constant inflows over a specified time of several hours and by applying defined loads of a specified model sediment with known grain size or settling velocity distribution, determining individual steady-flow removal efficiencies for the model sediment. Frequently, also pure sedimentation devices are tested according to this protocol. If, for the sedimentation plant under investigation, results of such steady-flow tests in the hydraulic laboratory are available, these can be plotted in the same diagram as Figure 2. The variation of the factor A/AGround which is specific for the device allows the adjustment of the calculated curve h = f(Q) to the measured data and thus a calibration of this key figure (Fig. 3). Because of the usually considerable scatter of such measurement data, a visual adjustment is sufficient.

If, for the sedimentation plant under investigation, results of such steady-flow tests in the hydraulic laboratory are available, these can be plotted in the same diagram as Figure 3. The variation of the factor A/AGround which is specific for the device allows the adjustment of

With the aid of Eq. ( 4 ), different sedimentation devices, each with its own calibrated value for A/AGround, can now be compared with each other by selecting the ratio qA,Ground/vs as the abscissa value. In Figure 4, a small lamella settler in a DN 1000 manhole where A/AGround = 5.1 was derived by the cited method is compared with a classic stormwater settling tank with permanent water filling, if the entire base area AGround is assumed to have a sedimentation effect, i.e. A/AGround = 1. In reality, due to detachment zones and non-parallel flow through the settling tank, A/AGround is likely to be significantly smaller than 1, so the curve that would then be valid would still be below the one given. These curves are still valid for any sediment.

It is decisive that the calibrated value for A/AGround can also be inserted as a constant in Eqs. ( 1 ) and (2 ):

The effective settling area A of the lamella settler is significantly larger than the base area

of the chamber (DN 1000, AGround = 0.785 m²) due to the installed cross-flow lamellas with the calibrated value A/AGround = 5.1. The chamber thus has a more favourable separation behaviour in relation to the size of the structure than a classic settling basin. The projection area of the lamellas, on the other hand, measures Aproj = 5.75 m², which would result in Aproj/AGround = 7.32. The calculated effective settling area A is therefore also smaller, anyhow, than the installed lamella projection area Aprojj. Obviously, the flow through the lamellas is not completely uniform in this system, either.

A comparison of different commercial sedimentation devices is also possible on this basis by plotting their calibrated sedimentation curves in Figure 3. The larger A/AGround, the more effective is the plant for the same footprint. However, such a comparison is not made in this methodological paper. There are some secondary factors included in A/AGround due to the process. In addition to the lamellae and the flow guidance, this is above all the fact that not

only the sedimentation process is decisive, but also the fate of the sediment that has already settled, e.g. by possible resuspension or by sticking to or sliding down off the lamellae. With compact vortex separators, there can be an additional sedimentative effect due to the centrifugal flow, which can make such devices relatively effective, especially if the sediment deposit is additionally shielded by internal bafflework.

With calibrated value A/AGround, small decentralised sedimentation devices can also be more justifiably classified wherever a direct design surficial load qA is asked for, e.g. in former German guidelines. The calculation of qA, e.g. for a small lamella separator, then need not based on the installed projection area Aproj, but on the calibrated value A determined in this way. This avoids the otherwise necessary (and actually unfounded) assumption that the installed settling surface is fully effective and has an optimal flow. The method, moreover, can also be used for vortex separators and other devices without a defined settling surface.

Figure 3. Calibrated sedimentation curve η = f(qA,Ground /vs) for a small lamella settler in comparison to a classic stormwater settling tank with permanent water filling, valid for any sediment of given settling velocity vs.

Steady-flow efficiency for TSS63

Through the described calibration and conversion, curves of the steady-state sedimentation efficiency ηsed = f(Q) can be given for TSS63 and other sediments for the sedimentation device investigated, even if no own laboratory tests were carried out for the sediment in question.

For TSS63, only moderate steady-flow settling efficiencies result (cf. Figure 4): With a rainfall intensity of qkrit = 15 l/(s·ha) and 0.1 ha of connected impervious area, the inflow is Qkrit = 1.5 l/s. The surface loading is then qA = 1.35 m/h, and the steady-flow efficiency for TSS63 (mean curve) is approximately ηsed = 35 %. The applied bandwidth of TSS63 is of course also reflected in a considerable variation of the efficiency, here approx. 24 - 46 %. It can also be seen from Figure 4 that the steady-flow efficiency for the model sediment Millisil W4, as it can be measured in hydraulic tests, exceeds that for TSS63 by far

and the results of such tests can therefore only be transferred to a limited extent.

Calculation of the annual total efficiency

If the total annual removal efficiency ηges for TSS63 is sought, as in the German DWA-A 102-2 guideline, this will differ fundamentally from the steady-flow efficiency ηsed considered so far. It results as a consequence of the annual precipitation pattern with rainfall inflow varying with time and dry periods. The determination can be carried out with a long-term simulation or, in a simplified way, with a determined number of rains with defined duration and inflows.

Direct long-term simulation: Here, the inflow hydrograph Q(t) from the catchment to the sedimentation plant is calculated and a quasisteady behaviour (as if there were a constant flow) is postulated, cf. also [ 10 ]. The settling velocity distribution of the sediment as well as

Figure 4. Calibrated steady-flow sedimentation curves η = f(Q) for the lamella settler for sediments with different settling

its concentration in the rainfall runoff are known, e.g. by assuming either a simply constant inflow concentration or – somewhat more elaborated – a concentration dependent on the rain intensity. Details must be skipped here for brevity. Using curves as in Figure 4, statements can be made about any sediment. The current TSS63 efficiency η(t) is obtained, followed by the effluent concentration C(t), and then, by integration over the simulation period, the total effluent load and finally also the sought TSS63 annual efficiency ηges can be determined. Of course, this procedure is also suitable for plants which are emptied after storm events e.g. by pumps, if this emptying process is modelled appropriately. This takes also into account the storage effect which may be considerable.

Commercial decentralised systems should get by without a project-specific detailed design by the consultant. A simulation where a sitespecific rainfall series for each project is necessary would be far too time-consuming. A simplification is possible by defining an „unfavourable“ rain series as valid for everywhere within a certain larger region (such as the German Mühldorf rain series mentioned below) or by defining local rain series valid e.g. for larger cities. In this case, a manufacturer can carry out or commission a few „master“ simulation runs for his product using this rainfall series, valid for

different sizes of the impervious area AE,b in ha. The result is the annual efficiency ηges = f(AE,b) that can be achieved with the sedimentation system. Since ηges is not concentration-dependent, so the assumed specific washoff load in kg/ (ha a) from the surface area is irrelevant for the determination of this correlation, only for the final evaluation.

An example is shown in Figure 5. A longterm simulation with a commercially available hydrological model comprised only one catchment area and one lamella settler, simulated as a basin with the throttle discharge zero. The overflow hydrograph then corresponds approximately to the inflow hydrograph and was evaluated by postprocessing. For the sediment concentration, a rainfall-intensity-dependent approach was taken. The area was a category II area (medium pollution level). The basic TSS63 concentration C0 in mg/l was therefore chosen in such a way that the corresponding TSS63 washoff rate of 530 kg/(ha·a) (the typical A 102-2 calculation value for a Cat. II area) was achieved. According to A 102-2, a TSS63 discharge load of 280 kg/(ha-a) is permissible. With a connected impervious area of Ab.a = 0.1 ha, this target is narrowly missed in Figure 5.

Three representative storms: In the already mentioned DIBt standard test method, a treatment device is charged with three different yet

Impervious surface of catchment A in ha b,a Inﬂow

Figure 5. TSS63 annual efficiency as a function of the connected impervious area (results of the long-term simulation, mean curve for TSS63). According to A 102, an area of just under 0.1 ha can be connected to the lamella settler shaft if a Cat. II surface with a specific washoff rate of 530 kg/(ha-a) is assumed.

Table 1. Simplified dimensioning of a settling unit UFT-FluidSettle using three distinct storm events.

Sedimen on device: Small lamella se ler DN 1000

Dimensioning according to DWA-A 102-2

Determina on of total TSS63 removal eﬃciency (simpliﬁed method)

Project data and required eﬃciency

Annual TSS63 washoﬀ load of this surface

Permissible spilled TSS63 load (DWA-A 102-2) Required minimum total eﬃciency η

TSS63 removal eﬃciency of this device

Computed mean total efficiency η for„medium“TSS63 Steady-flow sedimenta n efficiency

constant inflows. The basic idea is that these three idealized test storms should represent an one-year rainfall pattern, albeit in a rough and simplified manner, see [ 9 ]. The test storm intensities were originally derived from a 36-year long-term rainfall series of a rain gauge in Mühldorf am Inn in Upper Bavaria, which was found as the less favourable rainfall series by a hydrological investigation. Three classes of rainfall intensity were determined with mean values of 2.5, 6.0 and 25 l/(s·ha). Time durations were found to be in a ratio of 8 : 3.3 : 0.8, each representing 1/3 of the mean annual rainfall volume. Furthermore, a sediment load distribution of 3:2:1 was assumed. Thus, the test sediment concentrations are dependent on the test storm intensity, where a dilution effect takes place. Finally, the DIBt test carries out a flushing trial with a very strong rainfall intensity.

A simplified method to obtain the total TSS63 removal efficiency (instead of a longterm simulation) could be to mathematically reproduce the DIBt sedimentation test procedure when the settling performance of the device under examination is known. Rather than the Millisil test sediment, directly TSS63 with its settling velocity distribution according

Project name Demonstr on project

Project number 25-12345

Data

to Figure 1 is used. The three steady-state inflows are derived from the DIBt rainfall intensities times the impervious catchment area. Then, for each inflow, a partial steady-flow TSS63 efficiency is taken from a graph like Figure 4. The total load of sediment is not included in the calculation of the total annual efficiency, but the partial efficiencies must be weight-averaged by the 3:2:1 load ratio. The method directly takes into account the differences between TSS63 and the significantly better settling Millisil test sediment. The mentioned flushing test cannot be taken into account because Eq. ( 5 ) does not account for sediment remobilisation by erosion. However, since most of the annual runoff occurs at small to medium flows, this neglect seems justifiable. The procedure is shown in Table 1.

For the same input data, the simplified method yields a total TSS63 removal efficiency of a similar order of magnitude as the direct simulation, but of course no exact agreement. The deviations may be due to the different rainfall series (the simulation used a storm series of the same station, but more years with more frequent heavy rainfall) and also due to the simplified approach itself. In this example, the simplified method yields a higher efficiency

(54.8 %) than the simulation (47.1 %), so it is not on the safe side. Of course, there is also a strong sensitivity to the sediment properties; here, the A 102 requirements would be met for the “coarse” and “medium” TSS63 curves, but not for the “fine” one. Overall, however, the simplified procedure for determining the annual efficiency could be proposed for use with the same degree of abstraction as the DIBt test because of the same basic idea of representation of the annual rainfall series.

Conclusions

If a sedimentation formula with a free parameter is used, it is possible to calibrate this parameter on steady-flow test results by means of fractional sedimentation with a known settling velocity distribution of the test sediment. With the characteristic sedimentation curve of the tested sedimentation system obtained in this way, it is possible to determine the annual TSS63 removal efficiency, as required by the German DWA-A 102-2 Code of Practice, either by a single direct long-term simulation or by applying three distinctive rain events of well-defined intensity, duration and inflow sediment concentration. In both cases, the sedimentation system can be dimensioned for each project in a simple manner and without an elaborate verification procedure. The basic approach can be used or adapted also where the German guideline formally need not be applied and thus it may be interesting also e.g. for the Scandinavian countries.

References

[ 1 ] Baum, P., Benisch, J., Blumensaat, F. et al. (2018): AFS63 – Harmonisierungsbedarf und Empfehlungen für die labortechnische Bestimmung des neuen Parameters (TSS63 - Need for harmonization and recommendations for the laboratory determination of the new parameter). aqua urbanica trifft RegenwasserTage, 18.-19. Juni 2018, Landau. TU Kaiserslautern, Schriftenreihe Wasser Infrastruktur Ressourcen, Band 1, S. 153 – 168.

[ 2 ] Boogaard, F. (2010): Stormwater quality and removal efficiency rates of lamella filters. Lyon: NOVATECH 2010.

[ 3 ] DIBt (2015): Zulassungsgrundsätze Niederschlagswasserbehandlungsanlagen. Teil 1: Anlagen zur dezentralen Behandlung des Abwassers von KfzVerkehrsflächen zur anschließenden Versickerung in Boden und Grundwasser (Approval principles for stormwater treatment units. Part 1: Systems for decentralized treatment of wastewater from motor vehicle traffic areas for subsequent infiltration into soil and groundwater.) Januar 2015. Berlin: Deutsches Institut für Bautechnik.

[ 4 ] DWA-A 102-2 (2020): Grundsätze zur Bewirtschaftung und Behandlung von Regenwetterabflüssen zur Einleitung in Oberflächengewässer. Teil 2: Emissionsbezogene Bewertungen und Regelungen (Principles for the management and treatment of stormwater runoff for discharge to surface waters. Part 2: Emission-related assessments and regulations.) Dezember 2020. DWAArbeitsblatt.

[ 5 ] Fair, G.M., and Geyer, J.C. (1954): Water supply and waste-water disposal. John Wiley & Sons, Inc., New York.

[ 6 ] Fuchs, S., Mayer, I. (2012): Untersuchungen zur Wirksamkeit von Schrägklärern am Beispiel von drei Anlagen zur Regenwasserbehandlung (Investigations on the effectiveness of lamella separators using the example of three plants for stormwater treatment). Abschlussbericht. Karlsruhe: KIT, Institut für Wasser und Gewässerentwicklung, Bereich Siedlungswasserwirtschaft und Wassergütewirtschaft (unveröffentlicht).

[ 7 ] Kutzner, R. (2005): Prozessorientierte Beschreibung von Niederschlagswasserbehandlungsanlagen –Möglichkeiten und Grenzen (Process-oriented description of stormwater treatment plants - possibilities and limitations). Forum Siedlungswasserwirtschaft und Abfallwirtschaft, Universität GH Essen, Heft 25.

[ 8 ] Pisano, W. (1996): Summary: United States „Sewer Solids” settling characterization methods, results, uses and perspective. Wat.Sci.Tech. 33, No.9, pp. 109-115.

[ 9 ] Schmitt, Th., Welker, A., Dierschke, M., Uhl, M., Maus, Ch., Remmler, F. (2010): Entwicklung von Prüfverfahren für Anlagen zur dezentralen Niederschlagswasserbehandlung im Trennverfahren (Development of test methods for decentralized storm water treatment plants in the separate sewer system). Abschlussbericht über ein Entwicklungsprojekt, gefördert unter dem Az: 26840-23 von der Deutschen Bundesstiftung Umwelt.

[ 10 ] Weiß, G. (2014): Ansätze zur Simulation von Sedimentationsanlagen zur zentralen Regenwasserbehandlung im Trennsystem (Approaches for simulation of sedimentation plants for central stormwater treatment in the separate sewer system.). Aqua Urbanica 2014, Innsbruck, 23. / 24. Oktober 2014

[ 11 ] Weiß, G. (2021): Dezentrale Sedimentationsanlagen: Vergleichbarkeit und AFS63-Jahreswirkungsgrad. KA Korrespondenz Abwasser, Abfall 68, Nr. 4, S. 254-261.

FORSKNING

Aquateam COWI AS er et forskningsselskap innen vann- og miljøsektoren. Vi driver uavhengig anvendt forskning med støtte fra COWIfonden i tillegg til oppdragsforskning og utviklingsarbeid, og samarbeider med ledende universitetsmiljøer og andre forskningsinstitusjoner.

KONTAKT

ADDRESS

PHONE

Daglig leder Hanne Bonge-Hansen Karvesvingen 2, 0579 Oslo +47 977 32 342 htbo@aquateam.no aquateamcowi.no

POWERING YOUR 360° SOLUTIONS

COWI

[ 12 ] British Water (2013): How to guide: Applying the CIRIA SUDS Manual (c752) Simple Index Approach to proprietary/manufactured stormwater treatment devices. https://cdn.ymaws.com/www.britishwater.co.uk/ resource/resmgr/publications/codes_of_practice/how_ to_guide_final.pdf, downloaded on 12-JUL-2023.

NTNUs research and reflections from water conferences in 2025

By Mahdi Bahrami, Merethe Strømberg, Astrid Cifuentes, Kevin Vargas, Spyros Pritsis, Rizza Ardiyanti, Vincent Pons, Thomas Meyn, Marius Møller Rokstad and Franz Tscheikner-Gratl

Mahdi Bahrami (M.Sc) is a Ph.D-student at NTNU.

Merethe Strømberg (M.Sc) is a Ph.D-student at NTNU.

Astrid Cifuentes (M.Sc) is a Ph.D-student at NTNU.

Kevin Vargas (M.Sc) is a Ph.D-student at NTNU.

Spyros Pritsis (M.Sc) is a Ph.D-student at NTNU.

Rizza Ardiyanti (Ph.D) was a Ph.D-student at NTNU.

Vincent Pons (Ph.D) is a researcher at NTNU.

Thomas Meyn (Ph.D) is an associate professor at NTNU.

Marius Møller Rokstad (Ph.D) is an associate professor at NTNU.

Franz Tscheikner-Gratl (Ph.D) is an associate professor at NTNU.

All authors are affiliated at Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Water and Wastewater group, Department of Civil and Environmental Engineering.

Sammendrag

NTNUs forskning og refleksjoner fra vannkonferanser i 2025. NTNU presenterer sin vitenskapelige formidling for 2025 innen vann- og avløpsteknikk på fire nasjonale og internasjonale konferanser. Dette omfatter et bredt spekter av temaer, fra forvaltning av grønn infrastruktur, tilpasning til klimaendringer, digitalisering og automatisering til det aktuelle temaet om det nye europeiske direktivet om avløpsrensing. Aktuell forskning blir kort presentert, satt i sammenheng og reflektert over.

Summary

NTNU showcases its scientific dissemination of 2025 in the field of water and wastewater engineering at four national and international conferences. This spans a wide area ranging from asset management of green infrastructure, adaptation to climate change, digitalization and

automatization to the currently hot topic of the new European Urban Wastewater Treatment Directive. Current research is shortly introduced, put in context and reflected upon.

Introduction

NTNU was busy this year in disseminating its research at four international and national conferences in the water field - the 10th Leading Edge Conference for Strategic Asset Management (LESAM - https://iwacyprus2025.com/), the 21st International Computing & Control in the Water Industry Conference (CCWI - https:// www.ccwi25.org.uk/), the 13th Urban Drainage Modelling Conference (UDM - https://www. uibk.ac.at/en/congress/udm2025/) and of course the Nordic Wastewater conference (NORDIWA - https://nordiwa.no/). Four main topics arose this year during those conferences:

1. Asset management of green infrastructure (GI)

2. Climate change adaptation for urban water systems

3. Digitalisation and automatization in the water sector

4. Wastewater treatment discussion in Europe, triggered by the new European Urban Wastewater Treatment Directive (UWWTD)

Asset management of urban water infrastructure

Asset management is a mature topic, but the widening of its scope to green infrastructure is a novel development, and a necessary one. The current need for investment into the replacement and maintenance of our systems (Norsk Vann Rapport 259, 2021; Norsk Vann Rapport 294, 2025) is not including green infrastructure, as it is relatively recently built but this is going to change with expected life cycles of 30 years. These infrastructures are expected to be a noregret cure for multiple urban challenges while contributing to sustainable and resilient urban water environments. Meanwhile, we are still lacking detailed and standardized assessment methods, reporting protocols and technical guidance for assessing and maintaining their effectiveness over their whole lifecycle. Research on this is necessary and done at NTNU contributing to this “growing field”, as it was put in a keynote at LESAM.

Urban water systems are under the stress from different drivers emerging from anthropogenic activities. Among them climate change directly questions the paradigm we follow for designing systems, as well as the method we use for designing systems. It is deeply entangled with the other topics mentioned. Green Infrastructures being a solution for climate change adaptation in cities with aging legacy infrastructures. Change in climate may induce a change in maintenance procedure, for instance of green infrastructures. The revised UWWTD require the development of integrated urban wastewater management plans that require to consider climate change adaptation as a driver. The water sector community and the climate

science community are, despite the links mentioned above two distinct communities with their own language. NTNU is working toward bridging the gap between the two community to untap the potential of better using climate information for water management, through workshops at UDM to identify the needs of the water community and research investigation to investigate the potential of state-of-the-art climate simulation.

Digitalisation and automatization

These are ongoing processes, and the topics are manyfold. Machine learning applications are still omnipresent but increasingly intermingled with the question of ethics and data quality and management. Better documenting our data is a key aspect for the implementation of the UWWTD which require to increase the level of digital maturity of utilities ad well as to enhance their potential for data interoperability Modelling and control of our systems requires better data to be able to optimally manage the limited resources we have available and increasingly robotics are looking to fill the gap for inspection and measurements within our pipes. NTNU is contributing to this field of research pushing for the standardization of data collection as well as exploring novel data collection methodologies using robotic technologies.

Implementation of the revised UWWTD

This topic has been under discussion for quite some time now in Norway. The directive has been adopted at European level and is now in the process of being adapted to Norwegian regulation. If implemented as written, it will require secondary, tertiary and quaternary treatment at many wastewater treatment plants. It aims at energy neutrality and requires cities to prepare integrated stormwater/runoff management plans. The directive, if complied with, will have a major contribution to preserve our water resources for future generations. Whether or not the Directive had been revised, many Norwegian

treatment facilities already needed upgrading. The new legislation simply makes the timeline explicit and the targets binding. What matters now is how Norway responds.

At NTNU, we are committed to supporting industries, governments and municipalities in this transition. This can be through joint research projects, pilot testing, and education. Our role is to build national competence in treatment process optimization, sewer network design, and risk assessment. The next decade will define the future of wastewater management in Norway. These upgrades will reduce pollution, balance investment costs through effective resource recovery, cut greenhouse gas emissions, and strengthen national competence for generations to come. We all share the same goal: to protect Norway’s waters. With science, competence, and collaboration, we can achieve it – and some of it is already the science of today, shortly described below.

Maintenance planning of green infrastructure:

In recent decades, Green Infrastructure (GI) has been adapted across the world to mitigate the environmental impacts of urbanization. While GI systems such as bioswales, rain gardens, and green roofs are increasingly recognized for their role in flood mitigation and climate adaptation, municipalities continue to face challenges in ensuring their sustained performance (Bahrami et al., 2024). One of the themes discussed by NTNU at the LESAM 2025 conference was the critical role of data in the proactive management of GI systems. Despite their importance, asset data on GI condition, performance, and failure modes remain scarce or inconsistent across municipalities, creating barriers to developing evidence-based maintenance strategies for GIs.

The research presented from NTNU at LESAM addressed this gap by introducing a methodology to identify external factors influencing GI performance and to define suitable proxies for spatial analysis. A proxy is a more simplified, more accessible representation of a

complex process, that is used when direct, high-resolution data are not available (Ferretti and Montibeller, 2016)water and soil, increasing the acceptance of the projects, reducing implementation costs. The first step of the approach involved identifying key external stressors that can accelerate degradation of GI components. Stressors such as sedimentation from nearby unsealed surfaces, trash accumulation, leaf accumulation from nearby trees, pollution from road activities such as heavy metal and micropollutants from cars, and misuse of GI areas were identified and discussed. The second step evaluated the data requirements for modelling these stressors, investigating the sensitivity, availability, and suitability of different Norwegian datasets as proxies. This proxy-based approach aimed to bridge the lack of detailed inspection data by linking observable spatial and environmental factors to expected maintenance needs. The study demonstrated that, although direct data on maintenance frequency or failure events are lacking, a range of external indicators can be utilized to approximate maintenance needs. For example, population density, proximity to commercial sites, surface slope, surface cover, and proximity to high-traffic roads or industrial sites can serve as practical proxies for trash accumulation, sedimentation, or heavy metal accumulation.

Building upon these insights, results from the LESAM study were further applied and tested in a case study presented at NORDIWA 2025 in Oslo. The Trondheim case focused on translating the identified proxies into spatial hotspot maps, illustrating zones of potentially high maintenance need across the city’s network of planned GI systems. An example of the application of the methods was shown by overlaying two proxy indicators related to trash accumulation and leaf falling on a risk map (see Figure 1). The map visualizes where GIs are most exposed to those external stressors, making it possible for planning inspection efforts and maintenance needs according to the location of GI and the time of the season. The map revealed distinct patterns, with higher stress from trash accumu-

Figure 1. An example showing how different spatial data could be used as proxies that illustrate the intensity of external stressors on GIs (Case study: Trondheim).

lation concentrated around dense commercial areas, and a higher leaf falling index near residential zones.

Achieving stormwater quality management objectives through targeted bioretention cell design

As the role of GIs in urban stormwater management continues to expand, there is a growing emphasis on designing systems that not only mitigate flooding but also improve stormwater quality (Strømberg et al., 2025). Traditionally, Norwegian design guidelines have focused on hydrological objectives, such as peak flow and volume reduction. However, the recent revised European Urban Wastewater Treatment Directive (UWWTD) extends its scope to include stormwater and urban runoff, underscoring the need for systems that also address pollutant removal. In this context, NTNU presented at the NORDIWA conference a case study demonstrating targeted bioretention cells design can help meet stormwater quality objectives.

As part of EU Horizon StopUP project (“Stop Urban Pollution” www.stopup.eu), a full-scale vegetated bioretention cell installed on NTNU’s campus in Trondheim was investigated. Eleven monitored events were analysed to assess inflow and outflow quality, alongside hydrological performance. The system achieved strong removal

of particle-bound pollutants, including an average 70% removal of total suspended solids (TSS) and more than 90 % removal of measured polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs). Particle-bound heavy metals were removed at rates of 40-90%, where zinc had highest and arsenic had lowest removal. Dissolved metals showed limited or negative removal, especially for dissolved arsenic and copper. The bioretention cell also reduced runoff volume and peak flow by 70-90%, fulfilling its original hydrological design objectives.

Although the system was primarily built for flow reduction, these findings highlight both the strengths and limitations of conventional bioretention cell design. Particle-bound pollutants are efficiently removed through surface filtration, but dissolved contaminants require targeted measures. However, such modifications often conflict with hydraulic performance, particularly in cold climates where high infiltration capacity is needed to ensure infiltration during freezing conditions. Two key design aspects were emphasized during the conference. First, GI systems should be based on well-defined priorities, balancing water quantity and quality objectives, and focusing on the pollutants most relevant to the local recipients. Second, design storms should correspond to smaller, more frequent events to enhance pollutant removal efficiency,

while larger events are managed through overflow or bypass systems. Example of targeted design for water quality was proposed using the case study in Trondheim, where some of the proposed improvements can be seen in Figure 2. Integrating targeted design criteria for stormwater quality objectives will be important for Norwegian municipalities to meet the future UWWTD requirements.

The impact of choice on urban drainage design

Traditional urban drainage system design often relies on a single design storm, which is not guaranteed to represent the different types of storms that are expected to stress the system (Pritsis et al., 2024). Following up on our previous work, in this year’s UDM we presented the results of a study based on different system designs created by students as part of an NTNU

MSc level course. The students were provided with a model of an urban drainage system and a set of three design storms which the system had to handle. Comparing the resulting designs to those created using a single design storm we saw a slight improvement in system robustness, but stressing the systems with an ensemble of 1000 storms still exposes weaknesses. This strengthens the main conclusion of our study, that system response must be assessed under a variety of rainfall conditions to correctly evaluate its performance.

During the last months we have conducted a literature review of different methodologies for selecting monitoring sites in urban drainage monitoring campaigns. Although this has been an active field of research in the last decades, we noticed a lack of implementation of these methods in real-world projects. To investigate the reason for this lack of connection/imple-

Figure 2. Proposed design modifications to the bioretention cell in Trondheim, where the system was evaluated based on water quality and quantity control.

mentation and identify what methods are actually being used in practice, we have been developing an interactive survey to investigate how researchers and practitioners in the field of urban drainage systems approach the task of monitoring site selection when planning a data collection campaign. We conducted this survey for the first time as part of Dag&Nät, a workshop organized in Sweden by Luleå University of Technology (LTU). We presented the participants (a mix of researchers and practitioners) with a model of an urban drainage system and asked them to assume the role of an engineer planning a monitoring campaign where seven flowmeters can be installed in the system to collect data to calibrate a hydraulic model. They were given half an hour to navigate the system, use any information they deem important (pipe diameters, catchment topography, etc.) and pick the locations. Afterwards they were asked to fill out a questionnaire describing the process they followed and the limitations they experienced. The preliminary results of this workshop were presented at NORDIWA. The next step is to expand the survey into an online accessible tool to try for a wider range of stakeholders.

Autonomous robots for sewer maintenance

Sewer assets represent a significant resource in terms of functionality and economic value (Tscheikner-Gratl et al., 2019). Therefore, asset

management is a key factor in ensuring the ongoing performance and structural integrity of all sewer systems. However, the extent of the system, often poor accessibility, and the harsh environment pose a challenge to further development in assessing the current condition of the sewer network. Although CCTV (closedcircuit television) is currently the most widely used method for sewer inspections, it can only offer limited data, plagued by uncertainties, with a limited spatial coverage and temporal resolution. Multiple sensor autonomous robots developed with efficient artificial intelligence (AI) sensing methods, incorporating mapping algorithms for sewers, allow for a step forward, providing more frequent updates, as well as temporal and spatial coverage regarding pipe features and defects. This improvement will allow the different stakeholders to have more complete information about the state of the network and facilitate sewer asset management.

The European Union-funded PIPEON (https://pipeon.eu/) project, which involves 12 partners from 8 different countries, aims to optimise sewer inspection and maintenance using AI-driven autonomous robotics (Autonomous inspection and monitoring robots working in sewer environments may change the way information about our systems is collected, both in spatial and temporal resolution, and could start a new information paradigm. This will lead to change into how we envision models could be

Figure 3. Monitoring site selection interactive survey (interested parties can follow the QR code to our mailing list for possible participants).

used by utilities to manage their urban drainage systems, ranging from deterioration models for contemporaneous sewer condition, to better calibrated hydrodynamic performance models for sewer systems. These changes can be threefold:

• The first is one of mainly accuracy, as more accurate geometrical data (collected by robots with better mapping capabilities and more appropriate sensors) will reduce network model uncertainty considerably.

• The second is the ability to pick up intermittent or unexpected changes, for example blockages, damages, or other physiochemical changes that can be registered by sensors equipped on robots.

• The third is that a moving robot can be the sensor collecting hydraulic data as it moves within a changing system (e.g., registering flows) resulting in a Lagrangian rather than a Eulerian calibration data set.

Investigating all these aspects of this emerging area of monitoring and inspection technology, and how it could interact with current and emerging modelling capabilities, is important if the urban drainage community is to benefit from both new monitoring and modelling advances.

A workshop was organised to collect a wide range of expertise from different specialists in

the field in an international setting as part of the strategies that arose during the discussion with the partners. UDM was the ideal event to hold such a workshop. Therefore, last September, NTNU hosted the workshop titled “Autonomous robotic inspection and monitoring and the implications for the urban drainage modelling community”, in Innsbruck, Austria.

The workshop assessed and discussed the expectations of the urban drainage community on the autonomous robots as information source. Three main discussion topics were presented, involving hydrodynamic and deterioration models, as interactions between them are expected. The first topic addressed what data the existing models demand from autonomous robots. The second topic focused on the anticipated shift in modelling considering the new asset and monitoring data opportunities provided by the robots and sensing. The final discussion point centred on the feedback loop from modelling back to the robots. Ten countries from nearly every continent (Europe, America, Africa and Asia) were represented among the workshop attendees. Such a diverse environment provided valuable insights into the discussion topics. The workshop’s documentation was retrieved and is currently under revision to extract the most significant outlooks, as the aim is to publish an opinion paper next year.

Figure

Modelling of inhouse plumbing systems

Water quality in premise plumbing systems (PPS) is a complex phenomenon, wherein the initial quality can change dramatically due to varying periods of stagnation and flow (Lee et al., 2023). Of particular concern is the growth of pathogenic Legionella—the cause of Legionnaires’ disease—which grows optimally at 25 to 45°C (Bartram, 2007). Predicting Legionella concentrations in buildings requires comprehensive modelling, considering nutrients, water temperature, and water-biofilm interactions. Notably, PPS models have been developed in recent years to better understand water temperature (Hillebrand and Blokker, 2021). To estimate temperature changes over time, these models have used net water flow and heat transfer driven by temperature differences between system water and the room air. However, when net flow and temperature differences are small, existing models predict little to no temperature change. Still, considerable heat transfer and flow exchange can occur in some locations,

such as near hot-water tanks or mixing valves. For instance, cold water in pipes upstream of hot-water heaters can significantly heat up overnight when the net flow is nearly zero. Because cold water should remain below 25°C–and ideally below 20°C–to prevent Legionella (Bartram, 2007), deviations above 25°C due to heat transfer can be considered thermal contamination.

During long periods of stagnation or low flow in PPS, water temperature inside the system approximates room temperature, reducing heat transfer between the system and its exterior as time passes. Similarly, when connected elements have similar temperatures, heat transfer between them is negligible. However, in some parts of a PPS, heat transfer between connected elements can be more significant than with the surroundings. In such cases, temperature changes between connected elements result from two mechanisms: heat conduction (diffusion) and heat convection.

A heat convection model was calibrated (Vargas et al., 2025) and used to reproduce tem-

Figure 5. Case study measurements (solid lines) and model results (dashed lines) for water temperatures in the cold-water pipe upstream of the hot water heater. Data provided by Karolina Stråby (SINTEF Community, Oslo).

perature fluctuations observed in a real case study at a nursing home in Moss, Norway, as part of the SESSILE project. This case included water temperature and flow measurements in a cold-water pipe located upstream of a hot-water heater. Temperature measurements from the nursing home, showed notable increases in the cold-water pipe during periods of low hot-water demand and highwater age, especially overnight. The modelling results demonstrate that even with limited system information, temperature fluctuations can be predicted to some extent (see Figure 5).

The main takeaways from this study were that:

• Axial heat transfer is significant under low/ stagnant flow in the vicinity of water heaters and mixing valves.

• Location and positioning of system components can be used to control heat transfer from convection.

• Axial thermal contamination is predictable (i.e. can be modelled), even with limited input information.

• PPS modelling should include axial heat transfer to assess the possibility of thermal contamination of cold-water components.

A risk assessment framework to evaluate soil improvers derived from sewage digestates in Norway

Recovering valuable resources from sewage sludge offers significant potential to address resource scarcity and reach circular economy goals. However, land application of these resources also raises legitimate public health and environmental concerns due to potential contamination by pathogens and persistent chemicals.

This study (presented at NORDIWA), conducted under the EU WIDER UPTAKE Project (https://wider-uptake.eu/), implemented a thorough quality monitoring and risk assessment framework to evaluate soil improvers derived from sewage digestates in Norway (Ardiyanti et al., 2024). The framework assessed compliance with fertilizer regulations, microbial safety, and environmental risks from 168 chemi-

cals. These include heavy metals, polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS), and pharmaceuticals. The study found that organic contaminants such as PFAS and pharmaceuticals in the soil improver samples posed negligible risks due to their low concentrations (see Figure 6). Environmental risk characterization revealed a cumulative RQ of 3.4, driven primarily by heavy metals, contributing 57 % of the total risk. Longterm risk analysis showed that repeated application of the soil improver could gradually increase heavy metal accumulation in agricultural soils, with overall risks rising by 10% over 50-year simulation.

The results demonstrated that the soil improver met most fertilizer quality standards required by both the Norwegian fertilizer regulation and the revised European Fertilising Products Regulation, including nutrient and pathogen limits, except for elevated zinc levels in some samples.

Quantitative microbial risk assessment (QMRA) showed that infection risks from E. coli and Salmonella were consistently below the WHO benchmark of 10 ⁶ disability-adjusted life years (DALYs), even under conservative assumptions. Quantitative chemical risk assessment (QCRA) indicated that heavy metal risks for human health were below the risk thresholds (Risk Quotients (RQ) < 1), with cumulative RQ values of 0.5 (median) and 0.9 (95th percentile).

These results emphasize that the benefits of nutrient recovery and soil improver must be balanced against long-term contamination risks. They also demonstrate the value of an integrated risk framework that ensures product safety, regulatory compliance, and protection of both human health and the environment. These pillars are essential for the safe and wider uptake of wastewater resource recovery.

Reflections on the discussion on the UWWTD at NORDIWA

At NORDIWA, many presentations and workshops were naturally related to the revised UWWTD and its implementation. It was

encouraging to see that many municipalities have already begun planning, evaluating the directives’ implications and considering how to meet its requirements. For example, Maria Barrio from the municipality of Trondheim and Solveig Alvik from Vann og avløpsetaten in Oslo presented details from the plans the two cities have for upgrading and extending their water and wastewater infrastructure, how to tackle economic challenges and how to include a larger organization in such an effort. Many presentations further focused on advanced wastewater treatment, removal nutrients and chemical pollutants like PFAS. For example, Nordre Follo municipality has carried out pilot studies for advanced nitrogen removal using Membrane Aerated Biofilm Reactors (MABR), that have the potential to efficiently remove nitrogen in an energy and cost-efficient way. Katrine Jansen from HIAS IKS presented results from pilot scale testing of a novel combined nitrogen and phosphorus removal configuration at HIAS WWTP, also using MABR technology, that requires less energy than conventional processes and can help Norway achieving the stricter requirements for energy neutrality and nutrient removal of the UWWTD.

In many presentations, the Nordic perspective on relevant challenges was compared, what happens currently in Denmark, Sweden, Finland or Norway. Interestingly, the Norwegian perspective was often absent, starting with the opening plenary session. After a strong message from Veronica Manfredi, the Director for Zero Pollution, Water Resilience and Green Cities, about the role of European wastewater services in safeguarding water resilience, representatives from national ministries/agencies in the Nordic countries presented and discussed the “Main challenges and solutions for the Implementation of the recast Urban Wastewater Treatment Directive in Denmark, Finland, Sweden and Norway.” Representatives from Denmark, Sweden and Finland discussed their specific challenges, but Norway did not send a representative. Perhaps this says more about Norway’s current stance towards the topic than a participation in the discussion could have.

Similar Aha! moments were observed in other sessions, for example then Jose Antonio Baz Lomba from the Norwegian Institute of Public Health talked about the Nordic perspective on challenges, opportunities, and best practices related to implementing of Article 17

Figure 6. Distribution of soil risk quotients (RQsoil) by chemical class. The red dashed line indicates the risk threshold (RQ ≤ 1).

of the UWWTD on Urban wastewater surveillance. The article requires states to set up a national system for cooperation and coordination between competent authorities responsible for both public health and urban wastewater treatment. Setting up of such national systems should aim to identify and monitor public health parameters in the inlet of urban wastewater, including pathogens such as SARSCoV-2, antimicrobial resistance (AMR), poliovirus, influenza virus, emerging pathogens, and other relevant indicators. While Sweden, Denmark and Finland have established strategic sampling for this purpose and publish the data on public websites or repositories, no such things are happening in Norway right now. Another example for the lack of coordinated national activity in Norway was the absence in a workshop about the greenhouse gas nitrous oxide (lystgass) in wastewater treatment. Under the topic “Taming the Laughing Gas: Serious N2O Mitigation Approaches in WWTPs”, representatives from Sweden, Denmark and Finland were invited to present the national perspective on the topic. Norway was missing again, in spite the fact that municipalities are working on this topic, for example HIAS IKS.

The discussions at NORDIWA highlight that this transition is more than a legal obligation; it has significant technical and environmental consequences. Higher contaminant removal efficiency in the effluent, required by the UWWTD, is expected to subsequently shift the contaminant profile in the sewage sludge. This will have direct implications, particularly given Norway’s continued reliance on land application as the primary strategy for sewage sludge management. As wastewater technologies evolve, risk management practices must also adapt. Continuous evaluation is needed to ensure that reuse applications, once deemed safe, continue to meet health and environmental safety standards under changing treatment conditions.

References

Ardiyanti, R., Azrague, K., Medema, G., Hallé, C., 2024. Navigating quality, health and environmental risk: A novel framework for wastewater resource recovery products. Journal of Cleaner Production 434, 140260. https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2023.140260

Bahrami, M., Roghani, B., Tscheikner-Gratl, F., Rokstad, M.M., 2024. A deep dive into green infrastructure failures using fault tree analysis. Water Research 257, 121676. https://doi.org/10.1016/j.watres.2024.121676

Bartram, J. (Ed.), 2007. Legionella and the prevention of legionellosis. World Health Organization, Geneva.

Ferretti, V., Montibeller, G., 2016. Key challenges and meta-choices in designing and applying multi-criteria spatial decision support systems. Decision Support Systems 84, 41–52. https://doi.org/10.1016/j.dss.2016.01.005

Hillebrand, B., Blokker, E.J.M., 2021. Modeling the Influence of District Heating Systems on Drinking Water Temperatures in Domestic Drinking Water Systems within Domestic Properties 961–968. https://doi.org/10.1061/9780784483466.088

Lee, J., Burkhardt, J.B., Buchberger, S., Grayman, W., Haxton, T., Janke, R., Murray, R., Platten, W.E. (Eds.), 2023. Premise Plumbing Modeling. American Society of Civil Engineers, Reston, VA. https://doi.org/10.1061/9780784485101

Norsk Vann Rapport 259, 2021. Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021 – 2040. Norsk Vann BA, Hamar, Norway.

Norsk Vann Rapport 294, 2025. Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2025 – 2045. Norsk Vann BA, Hamar, Norway.

Pritsis, S., Pons, V., Rokstad, M.M., Clemens-Meyer, F.H.L.R., Kleidorfer, M., Tscheikner-Gratl, F., 2024. The role of hyetograph shape and designer subjectivity in the design of an urban drainage system. Water Science and Technology 90, 920–934. https://doi.org/10.2166/wst.2024.261

Strømberg, M., Pons, V., Tscheikner-Gratl, F., Muthanna, T.M., 2025. Exploring green infrastructure planning through catchment modelling with stakeholder-informed scenarios. Blue-Green Systems 7, 396–411. https://doi.org/10.2166/bgs.2025.021

Tscheikner-Gratl, F., Caradot, N., Cherqui, F., Leitão, J.P., Ahmadi, M., Langeveld, J.G., Le Gat, Y., Scholten, L., Roghani, B., Rodríguez, J.P., Lepot, M., Stegeman, B., Heinrichsen, A., Kropp, I., Kerres, K., Almeida, M. do C., Bach, P.M., Moy de Vitry, M., Sá Marques, A., Simões,

N.E., Rouault, P., Hernandez, N., Torres, A., Werey, C., Rulleau, B., Clemens, F., 2019. Sewer asset management – state of the art and research needs. Urban Water Journal 16, 662–675. https://doi.org/10.1080/1573062X.2020.1713382

Vargas, K., Waak, M., Tscheikner-Gratl, F., Rokstad, M., 2025. Modelling temperature in premise plumbing systems. Journal of Hydroinformatics 27, 1157–1173. https://doi.org/10.2166/hydro.2025.023

Vann- og miljøteknikk

Vann er verdens viktigste næringsmiddel.

Vann handler om trygg og energiøkonomisk vannforsyning og rent vann i krana; om kostnadseffektive og driftsvennlige anlegg

Vann er også noe mer, det er en ressurs for estetiske opplevelser, for lek og rekreasjon. Dessuten skal det temmes.

Våre tjenester:

Vannbehandling / Vannmiljø / Grunnvarme / VA-modellering / Overvannshåndtering / No Dig / Forurenset grunn / Skred / VA-transportsystemer / Hydrologi og vassdragsteknikk / Avløpsrensing / Avfall og renovasjon / VA-planer og forvaltning / Grunnvann og hydrogeologi / Ingeniørgeologi asplanviak.no

Former samfunnet – ser mennesket

Hydrologi – en vitenskap basert på behov

Av Hege Hisdal

Hege Hisdal (Ph.D.) er hydrolog fra Universitetet i Oslo. Hun har siden 2020 vært direktør ved Hydrologisk avdeling i NVE, og har bakgrunn som forsker blant annet på temaer som tørke, flom og klimaendringer.

Summary

Hydrology – a science driven by societal needs. This article presents an overview of the development of hydrology as a scientific discipline with a focus on Norway, tracing its evolution from early philosophical and religious ideas about the origin of springs to today’s advanced research landscape. Empirical studies in the 17th and 18th centuries demonstrated that precipitation could account for river discharge, laying the foundation for modern understanding of the hydrological cycle. In Norway, the rise of hydropower in the late 19th century created a strong demand for systematic measurements and hydrological expertise, culminating in the establishment of NVE’s Hydrological Department in 1895. International initiatives, particularly UNESCO’s International Hydrological Decade and later the IHP, fostered Nordic and global collaboration, development of representative catchments, and methodological innovation. Over recent decades, amongst others, advances in modelling, statistics, remote sensing and AI have further developed the field. National research evaluations confirm that Norwegian hydrology is internationally strong yet vulnerable due to few academic positions at the universities and limited national funding. The article concludes that continued data collection, methodological development, and stronger research environments are essential for addres-

sing both climate-driven changes in water resources availability and society’s growing hydrological challenges.

(This summary was made by ChatGPT. The content has been read and adjusted by the author prior to publishing.)

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over hydrologiens utvikling som vitenskap med søkelys på Norge, fra tidlige idéer om «kildenes opprinnelse» til dagens avanserte forskningsfelt. Historisk ble forklaringer på vannets kretsløp diskutert gjennom religion, filosofi og tidlig naturvitenskap, før empiriske beregninger på 1600–1700-tallet etablerte nedbørens betydning som kilde til vannføringen i elver. I Norge fikk vannkraftutbygging fra slutten av 1800-tallet stor betydning for etableringen av systematiske hydrologiske målinger og institusjonsbygging, ikke minst gjennom opprettelsen av Hydrologisk avdeling i NVE i 1895. Internasjonale programmer som UNESCOs hydrologiske tiår og senere IHP styrket fagfeltets utvikling og førte til etablering av forskningsnettverk, representative nedbørfelt, nye målemetoder og utviklingen av såkalte nedbør-avløp-modeller. Artikkelen beskriver også de siste tiårenes utvikling, inkludert modeller, statistiske metoder, fjernanalyse og KI. Evalueringer av hydrologi som forskningsfelt

viser at Norge har sterke, men sårbare hydrologiske forskningsmiljøer. Avslutningsvis understrekes behovet for robust forskningsmiljøer ved universitetene, tilstrekkelig forskningsfinansiering og videre datainnsamling som grunnlag for å styrke av både anvendt og grunnleggende hydrologisk forskning. Dette er særdeles viktig for å løse utfordringer i møte med klimaendringer og økende press på våre vannressurser

(Sammendraget er laget av ChatGPT, men er kvalitetssikret og justert av forfatteren før publisering.)

Innledning

«Vann» fyller 60 år. Da passer det med et kort tilbakeblikk på vitenskapen om vann, hydrologi, som har enda lengre tradisjoner. Hydrologi er vitenskapen om vannets kretsløp og vannets forekomst og fordeling på landjorda. (Figur 1). I figuren ser man at vannets kretsløp også inkluderer vann i fast form, kryosfæren (bre, snø og is), og vann i gassform (fordampet vann).

Studier av isbreer og prosesser knyttet til dem, utgjør en egen vitenskapelig disiplin, glasiologi.

Kildenes opprinnelse

Ett viktig spørsmål kan sies å være hydrologiens spede start: Hva er kildenes opprinnelse? I Gottschalk (1997) gis en god oversikt over hydrologiens historie, og hvordan både kirkens

2. Oppkomme/kilde i Oppland, tørkesommeren 2018. Foto: Inger Karin Engen, NVE.

lærde, filosofer og vitenskapsmenn fra ulike disipliner, forsøkte å svare på dette spørsmålet. I bibelen (Predikeren 1:7) lyder svaret slik: «Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.» Det tyder på en forståelse for at vannet sirkulerer. Fra antikken og fram til 1600-tallet ble teorien om at vannet tok underjordiske veier heftig diskutert. Jesuitten Athanasius Kircher (1664) beskriver et system av underjordiske kanaler fra havet til store hulrom i fjellet der vannet renner tilbake til kildene. Saltstraumen i Nordland var sentral og ble sett på som forårsaket av et sluk i havbunnen, der vannet rant inn til de underjordiske vannårene, og derfra opp til kildene.

At kildevann stammet fra regnvann, ble også diskutert. Utfordringen med denne forklaringen mente man, var at kildene eksisterte og rant også i de tørre årstidene (Figur 2). Mot slutten av 1600-tallet begynte vitenskapsmenn i Frankrike å gjøre beregninger som viste at de sammenlagte nedbørmengdene over et større område er tilstrekkelig til å dekke mengden av vann som strømmer i vassdraget. Den engelske matematikeren og astronomen Edmond Halley (ja, han som Halleys komét er oppkalt etter) viste på begynnelsen av 1700-tallet at den totale tilførselen av vann til Middelhavet bare utgjør en tredjedel av alt vannet som fordamper fra havet.

I Norden gikk det tregere, og på slutten av 1700-tallet var det fortsatt delte meninger om

Figur 1. Det hydrologiske kretsløp (kilde: NVE)

Figur

det hydrologiske kretsløpet. Mange trodde fortsatt på de underjordiske kanalene, og denne overbevisningen finnes også i dag. Imidlertid publiserte Birger Wassenius (1758) vannballanseberegninger for Vänern som viste at man kunne utelukke teorien om underjordiske kanaler.

Vannkraftens betydning

I Norge utnyttet man selvfølgelig vannressursene til mange formål lenge før hydrologi ble en vitenskap. Direkte utnyttelse av vannkraften til møller og sagbruk fant sted i hele landet i mange hundre år. De første kanalprosjektene kom på 1500-tallet og gruvedrift skapte behov for tilgang til og kontroll over vannet. Det samme gjelder landbruket, om enn i mindre skala. På starten av 1800-tallet begynte man å interessere seg for å bruke elvene som transportveier. Som en følge av dette ble Canaldirectionen opprettet i København i 1804 (Aars og Østrem, 1995; Tollan, 2017). Noe senere kom en norsk Kanal- og havneinspektør (1813-1847), og i årene 1824-1827 var det systematiske observasjoner av vannstand i Glomma og Vorma i sammenheng med planer om kanalisering for transportformål. Mot slutten av 1800-tallet begynte man å utnytte vannkraft til industriformål. Behovet for kunnskap om vannmengder og hvordan disse kunne variere gjennom året og mellom år, økte i forbindelse med vannkraftens inntog. I 1895 ble Hydrologisk avdeling opprettet i det som den gang het Kanalvesenet (18471907), senere Vassdragsvesenet (1907-1921), Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (19211986) og nå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). En av avdelingens første ledere, Olaf Rogstad, konkluderte i et foredrag i 1915: «Av hvad jeg her har anført, haaber jeg det vil fremgaa, at et godt bearbeidet hydrologisk materiale maa være hovedgrundlaget for enhver rationel reguleringsplan. Det er for store interesser ved vasdragsreguleringer til, at man kan gaa ivei med omfattende planer paa slump.»

Nytteaspektet var og er en drivkraft i utviklingen av hydrologi som vitenskap. Ikke minst kom behovet for målinger. I Norge er de eldste

Figur 3. Hydrologisk målestasjon for vannstand/ vannføring, Skoganvarre i Finnmark. Foto: Jørgen Håvardslien, NVE

vannføringsmålingene fra Glomma ved Blaker fra mai 1854, men først mot slutten av 1800-tallet skjøt målingene fart. Ved århundreskiftet ble det målt daglig i flere elver. Vi har derfor i Norge noen svært lange måleserier med daglige observasjoner. Figur 3 viser målestasjonen Skoganvarre i Porsanger i Finnmark som har vært i drift siden 1921. Det er observasjoner av ulike hydrologiske variabler, f.eks. vannstand/vannføring, grunnvannstand, snøens vannekvivalent og breers massebalanse som danner grunnlaget for det hydrologiske vitenskapelige arbeidet.

Internasjonalt samarbeid

Utviklingen av hydrologi som vitenskap hadde praktiske problemer som utgangspunkt, og slike problemstillinger er en viktig driver også i dag. I 1965 da den internasjonale hydrologiske dekaden (IHD) ble etablert av UNESCO, representerte dette imidlertid en milepæl for hydrologi som vitenskapelig disiplin (Sælthun, 2015). IHD og senere det internasjonale hydrologiske programmet (IHP) initierte internasjonalt samarbeid som første til hydrologisk kunnskapsbygging. For Norge betød dette en utvikling av hydrologifaget fra å være nasjonal og vannkraftrettet til å bli en internasjonal bred vitenskapelig disiplin.

Norsk Hydrologisk Komité (senere Norsk Hydrologiråd) ble etablert i 1966, og samtidig ble det etablert tilsvarende komitéer i de andre Nordiske landene. Dette første til et utstrakt

“vann-samarbeid” i Norden, og behovet for å organisere et bredt vannrelatert forum for utveksling av forskningsresultater og praksis mellom Nordiske hydrologer ble identifisert, og Nordisk Hydrologisk Forening ble stiftet i 1970. Sistnevnte fikk også sitt eget internasjonale tidsskrift for fagfellevurderte artikler, Nordic Hydrology, som nå heter Hydrology Research.

IHD førte til at man identifiserte såkalte representative nedbørfelt med detaljerte hydrologiske måleprogrammer. Blant disse er Filefjell som et representativt felt for det norske høyfjellet, der både vannstand/vannføring, grunnvann og snøens vannekvivalent fortsatt måles. Innsamlingen av data initierte forskning ved de nasjonale hydrologiske institusjonene og universitetene i Norge, og etter noen år kom de første undervisningsstillingene og professoratene i hydrologi. En viktig faktor for den hydrologiske forskningen i denne perioden var også at man fikk betydelig forskningsfinansiering fra Konsesjonsavgiftsfondet (tidligere statlig fond med midler fra de som fikk vassdragskonsesjoner).

Siden starten i 1985, har IHP FRIEND (Flow Regimes from International Experimental and Network Data) gitt norske forskere og studenter et unikt internasjonalt rammeverk for samarbeid. Norge har vært en viktig bidragsyter, inkludert etableringen av det såkalte «European Water Archieve», en database med tidsserier av vannføring fra hele Europa. Norske forskere har bidratt aktivt til ulike forskningsaktiviteter innen FRIEND. Et eksempel er studier av langtidsvariasjoner og endringer i ulike hydrologiske variabler. Dette har bidratt til forståelsen av hvordan klimaet påvirker hydrologisk variabilitet og endringer. Samarbeidet har vært et viktig nettverk med stor innflytelse på hydrologi som vitenskap i Norge.

IHP samarbeider med andre store organisasjoner som også dekker hydrologi som vitenskap. Viktigst er International Association of Hydrological Sciences (IAHS) en av mange underorganisasjoner i International Union of Geodesy and Geophysics (IUGG), der Norge er medlem. Foreningen arrangerer vitenskapelige

konferanser og har sitt eget vitenskapelige fagfellevurderte tidsskrift, Hydrological Sciences Journal. Foreningen har satt agendaen for mye forskningsaktivitet, blant annet innen temaet Prediction in Ungauged Basins (2003-2012) og Phanta Rei: Change in hydrology and society (2013-2022)

Også World Meteorological Organization (WMO) omfatter hydrologi og har en egen forskningsstrategi. WMO samarbeider med både UNESCO-IHP og IAHS. Der har særlig temaet konsekvensbasert varsling av ekstremvær og naturfare påvirket forskningsagendaen.

I Europa ble European Geophysical Society stiftet i 1971. I 2002 ble foreningen innlemmet i den nyopprettede European Geosciences Union (EGU). Hver vår arrangerer foreningen den største vitenskapelige konferansen i ulike geofysiske disipliner. Hydrologi har stått sterkt i EGU i alle år, og for perioden 2027-2029 vil en hydrolog overta som leder for foreningen.

Utviklingen

av faget de siste

35 årene

EDB, elektronisk databehandling, innen hydrologi, ble tatt i bruk i NVE allerede på 1960-tallet. Matematiske modeller som beskrev vannets vei fra nedbør til avrenning (begrepsmessige hydrologiske modeller), ble tidlig utnyttet både for å lage prognoser for hvor mye vann som ville komme de nærmeste dagene, og for å estimere tilgjengelige vannmengder der hvor det ikke måles. Et viktig tema var også forskning for å se på effekten av menneskelige inngrep i det hydrologiske kretsløpet. Senere har ulike hydrologiske modeller blitt utviklet og tatt i bruk for å studere og forstå hydrologiske prosesser og for å gjøre hydrologiske analyser for mer praktiske formål. Ulike statistiske metoder ble også tidlig tatt i bruk. Selv om enkle versjoner av KI har blitt brukt i hydrologien i flere tiår, gir større regnekraft en rask utvikling av faget gjennom stadig bedre KI-modeller. Nye målemetoder inkludert bruk av fjernanalyse har også lenge vært en viktig del av FoU-tematikken.

Store flomhendelser (Figur 4) har enkelte ganger ført til at myndighetene har gitt økt støtte

Forsknings

og undervisningsinstitusjoner i hydrologi

I dag er et viktig forsknings- og undervisningsmiljø i hydrologi ved Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for geofag. Ved NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk er det en stor faggruppe i vassdragsteknikk som også dekker hydrologifaget. Også på NMBU forskes og undervises det i hydrologi, inkludert hydrogeologi.

både til datainnsamling og FoU. Slike ekstremer har også reist spørsmålet om effekten av klimaendringer på hydrologi. De første studiene av hvordan økt temperatur og nedbør ville påvirke hydrologien i Norge ble gjennomført allerede på slutten av 1980-tallet (f.eks. Sælthun m.fl., 1990). Konklusjonene var relativt klare. De har blitt forsterket i senere studier, og ikke minst gjennom at vi ser at klimaendringer allerede har en effekt på hydrologien i Norge. Flere vitenskapelige publikasjoner dokumenterer for eksempel tidligere snøsmelting, kortere snøsesong, flere regnflommer, færre snøsmelteflommer og mindre isbreer. I kjølvannet av klimaendringene spør man seg om såkalte naturbaserte løsninger kan redusere problemene med for lite og for mye vann. Der er det behov for ytterligere forskning og vitenskapelig dokumentasjon av en mulig effekt.

Data og målinger har vært og er helt grunnleggende for hydrologi som vitenskap. Noen av prosessene og variablene i det hydrologiske kretsløpet er vanskelig å måle. Eksempler er fordampning og markfuktighet. Det ble gjennomført målinger av disse variablene i den hydrologiske dekaden, men slike målinger er utfordrende og størstedelen av målenettverket er lagt ned. Hvor mye av nedbøren som kommer i Norge som faktisk fordamper i løpet av et år, er fortsatt svært usikkert. Selv om modellene og metodene blir stadig bedre, trenger vi data for å verifisere modellresultatene.

Hydrologi henger tett sammen med og omfatter delvis disipliner som meteorologi, hydrogeologi, glasiologi, geografi, hydraulikk, vassdragsmiljø, klima, oseanografi, limnologi, vannkjemi, osv. Det betyr at det foregår forskning og undervisning i deler av hydrologifaget også ved andre universiteter i Norge, og det undervises i tilgrensende disipliner ved alle de store studiestedene.

NVE, Hydrologisk avdeling har en stor gruppe forskere med hydrologi og glasiologi (snø, bre og is) som spesialfelt. Som nasjonal faginstitusjon i hydrologi, har NVE et ansvar for de nasjonale hydrologiske databasene, for å levere samfunnskritiske tjenester innen naturfarevarsling og gode hydrologiske analyser til ulike formål. NVE driver også egen anvendte forskningen, og det er helt sentralt for å levere best mulig tjenester.

Evaluering av hydrologisk forskning i Norge, 2024

I 2022-2024 ble den naturvitenskapelige forskningen i Norge evaluert, og geovitenskap kom generelt godt ut (NFR, 2024 a). Både FoU-aktiviteten i Hydrologisk avdeling i NVE og ved Institutt for Geofag ved UiO var inkludert. Evalueringen peker imidlertid på at det er en svakhet at det er liten nasjonal finansiering av hydrologisk FoU, inkludert fra Norges forskningsråd.

Ved Institutt for Geovitenskap på UiO, får forskningen svært høy score (NFR, 2024 b), og det påpekes at hydrologigruppen er svært sterk med solid internasjonal anseelse. Men, det understrekes samtidig at forskningsmiljøet er svært sårbart fordi det er lite.

I hovedrapporten trekkes hydrologi og naturfare fram som et godt eksempel på at

Figur 4. Hønefossen under «Hans» i august 2023.

Foto Trond Reitan, NVE

forskningsmiljøer leverer viktige tjenester til samfunnet. I tillegg poengteres det at nasjonale institusjoner vedlikeholder databaser som utgjør en basis for all hydrologifaglig forskning. Den hydrologiske forskningen i NVE får også svært høy score (NFR, 2024 c). Det trekkes fram at den er godt drevet med god forskningsstrategi, at FoU-resultatene gir viktige resultater til det norske samfunnet, og resulterer i produkter og tjenester som vurderes å være «beste praksis» internasjonalt. Det at NVE skal levere tjenester som f.eks. varsling av naturfare, sees på som en styrke fordi det motiverer til innovasjon og gode forskningsspørsmål. Forskningen gir også vesentlige bidrag internasjonalt både gjennom egne publikasjoner og ved å bidra i samarbeid på høyt nivå.

Framtidsutsikter

Hydrologien i Norge er, og vil fortsette å være, drevet at et stort anvendelsespotensial. Koblingen mot andre disipliner gir stadig nye anvendelsesområder. Vann og helse, urbanhydrologi, naturbaserte løsninger, konsekvensbasert varsling av flom, tørke og ulike typer skred – dette er bare noen av temaene, og bruk av KI som metode for å skaffe ny kunnskap er på full fart framover. Forskningen i Norge er på mange områder i front, til tross for relativt beskjedne finansieringsmuligheter.

Det er viktig å opprettholde et forskningsmiljø i den nasjonale faginstitusjonen for hydrologi, NVE. Bare slik sikres anvendt forskning med stort fokus på å ta kunnskapen i bruk. Det er også helt sentralt å styrke sårbare hydrologiske forskningsmiljøer ved universitetene, for også å bygge kunnskap som ikke er like drevet av et anvendelsespotensial. Bedre forståelse av de hydrologiske prosessene og deres viktige del av samspillet mellom landoverflaten, vegetasjonen og atmosfæren er grunnlaget for hvordan vi kan utnytte våre vannressurser på en bærekraftig måte. Det vil samfunnet tjene på i det lange løp.

At hydrologifaget henger sammen med mange andre fagdisipliner, gjør disiplinen svært anvendelig, men det betyr også en stor spred-

ning som bidrar til at det kan være vanskelig for hydrologi å hevde seg som selvstendig vitenskapelig disiplin. Det tverrfaglige aspektet blir stadig viktigere, men behovet for spisskompetanse i hydrologi og det å dyrke hydrologi som en vitenskapelig disiplin blir ikke mindre av den grunn.

Referanser

Aars, Ø., Østrem, G. (red.) (1995) Tiden går - vannet består, Hydrologisk avdeling gjennom 100 år 1895-1995, Meddelelse nr. 86, Hydrologisk avdeling, NVE

Gottschalk, L. (1997) Hydrologiens historie, Kompendium GF141 – Kapittel 2, Institutt for Geofysikk, UiO, Oslo

Kircher, A. (1664) Mundus Subterraneus

NFR (2024 a) National report Evaluation of Natural Sciences in Norway 2022-2024, March 2024, justert-evalnat-national-report-final-march-2025.pdf

NFR (2024 b) Evaluation of Natural Sciences 2022-2024, Evaluation report Department of Geosciences University of Oslo, January 2024, Microsoft Word - UiO Geosciences Final Report

NFR (2024 c) Evaluation of Natural Sciences 2022-2024 Evaluation report Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), January 2024, Microsoft Word - NVE_Final Report

Rogstad, O. (1915) Hydrologisk grundlag for vasdragsreguleringer, Foredrag 26.2.1915 i Norske Ingeniørers Forening, Kristiania

Sælthun, N.R. (2015) Arven etter UNESCOs internasjonale hydrologiske dekade – norsk hydrologi i et nordisk og internasjonalt perspektiv. VANN 02, 210-217

Sælthun, N.R., Bogen, J., Flood, M.H., Laumann, T., Roald, L.A., Tvede, A., Wold, B. (1990) Climate change impacts on Norwegian water resources, Publikasjon Nr. V 42, NVE

Tollan, A. (2017) Kapittel 5 Hydrologi, Norsk Geofysisk Forening 100 år (Magnar Gullikstad Johnsen, red.), Norsk Geofysisk Forening

Wassenius, B. (1758) Anmärkningar om insjön Wänern, Den Swenska Mercurius (bihang), Vol. 4:1, s. 406-415

VANN på nett

Søkbare og nedlastbare artikler fra Tidsskriftet VANN

Norsk vannforening har en nettbasert tjeneste for søk etter artikler i Tidsskriftet VANN. Alle artikler fra og med første nummer i 1966 er tilgjengelige.

Søkemuligheter

Tittel – Tema – Forfatter(e)

Tlf: 22 94 75 00 | post@vannforeningen.no www.vannforeningen.no

Intervju med vinneren av årets Vannpris for 2025

Av Morten Kraabøl (Ph.D), redaktør i tidsskriftet VANN

Som redaktør i VANN har jeg hatt gleden og æren av å intervjue årets vinner av Norsk Vannforenings Vannpris for 2025; Bjarne Paulsrud. Intervjuet foregitt på Teams, der jeg hadde forberedt noen spørsmål om hans virke som faglig og privat person. Mine forventninger var nok korte og konsise svar, slik man ofte får fra sivilingeniører. Men Bjarne svarte fyldig, engasjerende og utdypende på spørsmålene. Han serverte også en kraftig brannfakkel om forvaltningsmyndighetenes kunnskapsnivå innen vannfagene. Dette var en interessant, morsom og lærerik seanse mellom to vannarbeidere. Det gjelder både faglig og personlig.

Før vi går inn i intervjuet, gis en kort presentasjon av vinneren Bjarne Paulsrud. Bjarne Paulsrud (f. 1946) er sivilingeniør i VA-teknikk fra NTH (nå NTNU) og har mer enn 45 års erfaring innen behandling av avløpsvann, slam og organisk avfall. Etter en tidlig forskerkarriere ved Norsk institutt for vann-

forskning (NIVA) og forskningslederstillinger i både NIVA og NTNF, etablerte han seg som en av landets fremste eksperter på slambehandling og biogassprosesser. Han var daglig leder i Aquateam AS i over 20 år før han senere etablerte Paulsrud Consulting AS og ble tilknyttet Norconsult som fagspesialist. Gjennom en lang karriere har han deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale FoU-prosjekter, vært norsk ekspert for EU-kommisjonen og bidratt aktivt til europeisk standardisering innen slamområdet. For sin faglige innsats og sitt engasjement for kunnskapsdeling i vannsektoren er han tildelt Norsk Vannforenings Vannpris 2025.

Intervjuet ble innledet med noen spørsmål om hans bakgrunn og motivasjon for vannarbeidet

Kan du fortelle litt om hvor interessen for vann og miljø begynte?

- Den oppsto mens jeg gikk på gymnaset. Jeg hadde en god naturfaglærer som klarte å inspirere. Ettersom jeg er født på landsbygda, var vann

Bjarne Paulsrud (Foto: Privat)

og miljø var en naturlig del av min hverdag. Jeg husker at jeg kjøpte populærvitenskapelig litteratur og bøker som omhandlet vann. På denne måte lærte jeg mye grunnleggende om vannfagene.

Da jeg begynte som student på NTH, visste jeg at vann og avløp (VA) ville bli mitt hovedfag. Vi hadde en entusiastisk foreleser som var kompetent på ledningsnett, men i mindre grad på prosessteknikk. Det ble derfor naturlig å følge den veien videre som bygningsingeniør innen prosessteknikk.

Hvordan havnet du i Norconsult, og hva har holdt deg der?

- Jeg har vært tilknyttet Norconsult i de siste 6 årene. Ikke som ansatt, men som innleid selvstendig næringsdrivende og samarbeidspartner.

Kontakten oppsto via bekjentskaper. Det som

har holdt meg der i disse årene er at Norconsult praktiserte en nokså lik kultur som jeg var vant til i min tidligere jobb som daglig leder i Aquateam. Jeg er veldig opptatt av delingskultur, noe som er grunnleggende viktig. Kravene til å fylle timelister preger konsulentbransjen, og det kan lett bli slik at man samler på timer til eget forbruk. Dette er jo vanlig i konsulentbransjen. Jeg liker å sy sammen tverrfaglige team som skal gjennomføre prosjektene. Aldri gjøre jobber alene, men heller lære opp de unge. Delingskultur og tverrfaglighet er en viktig årsak til at jeg trives i Norconsult. Her er vi opptatt av prosessløsninger, og det er alltid viktig å overføre erfaringen som vi seniorer har opparbeidet gjennom mange år i bransjen. Dagens unge ingeniører er jo heldigitale, og dermed er det viktig å finne måter å videreføre og inkludere all kunnskap fra tidligere tider.

Bjarne Paulsrud hadde ansvar for VA-prosess for installasjon av kalkbehandlingsutstyr (ORSA-metoden) for hygienisering av slam ved Tangen renseanlegg, MIRA IKS (Foto: Norconsult)

Hva motiverer deg fortsatt etter mange år i bransjen?

- Jeg synes bransjen fortsatt er kjempespennende, nettopp fordi den er flerfaglig. Alle prosjekter inneholder flere fag, og det er både motiverende og spennende. I tillegg har jeg et ønske om å fortsette med erfaringsoverføring. Husk at alt vi gjorde før 1990 er viktig kunnskap som fortsatt er relevant og gyldig. Ettersom jeg føler meg frisk og rask, så er jeg motivert til å jobbe videre i bransjen. Men, jeg har begynt å trappe litt ned.

Litt mer om Bjarnes faglige utvikling og karrierevei

Hvilke fagområder har du jobbet mest med gjennom karrieren?

- Slamhåndtering har vært det jeg har jobbet mest med. Det er innen dette fagfeltet jeg har

skapt meg et navn nasjonalt og internasjonalt. Rensing av avløpsvann har også vært en stor del av jobben gjennom årene, både som forsker og rådgiver.

Er det noen prosjekter du er spesielt stolt av?

- Jeg jobbet nye for Norsk Vann med en del utredningsprosjekter. Etter gjødselvareforskriften i 2003, som regulerte slamfagområdet, var det et ønske fra Mattilsynet om at bransjen skulle dokumentere metoder som kunne tilfredsstille hygienekravene. Forskriften er spesifikk på nettopp dette. Jeg jobbet i 5-6 år met testing og validering ved bruk av parasittegg i prosessene. Testene ble gjort med mikrobiologiske og veterinære fagmiljøer i Sverige og Norge. Det var omfattende prosjekter som endte opp med lister over slambehandlingsmetoder og driftsbetingelser som ga tilstrekkelig hygienisert slam.

Biodammer med kjemisk felling ved Gamlestølen renseanlegg i Etnedal, der Bjarne var ansvarlig for utslippssøknad og oppgradering av anlegget (Foto: Norconsult)

Faktorer som behandlingstid og temperatur viste seg å være viktige kriterier for å lykkes. Resultatene ble presentert på mange internasjonale konferanser. Steinar Nybruket i Norsk Vann, som nå er pensjonist, fortjener sin del av æren for at dette ble gjennomført. Siden den gang har dette vært spikret i forvaltningssystemet. Dette er nå godkjente metoder som står seg fortsatt i dag. Hygienebiten er altså løst, men noe gjenstår vel når det gjelder lukt.

Hvordan har arbeidet ditt endret seg fra de første årene til nå?

- De første 10 årene jobbet jeg som forsker i NIVA. For å unngå å bli ren teoretiker, var jeg ute i praksis i Avløpssambandet i Nordre Øyeren i 3 år. Jeg følte at jeg måtte få litt realitet inn i arbeidet, og ikke bare forskning og utredning.

I 1984 startet jeg firmaet Aquateam sammen med 4 medarbeidere fra NIVA, og vi fikk 80 000 kroner hver av NTNF for å etablere denne virksomheten. Begrunnelsen var at mye av kunnskapen som var i spill ble lite brukt ute i kommunene, og behovet var stort for å få dette ut i praksis. Her jobbet jeg nokså spisst med prosessløsninger og bygging av slambehandlingsanlegg og renseanlegg. Det var nyttig for å gjøre den teoretiske kunnskapen mer anvendelig og praktisk orientert. Dermed ble min forskning mer og mer preget av anvendte løsninger.

Hva mener du er de viktigste endringene i vann- og avløpssektoren de siste 20–30 årene?

- Jeg vil trekke frem fagkompetanse og profesjonalitet. Bransjen har blitt mye mer proff over tid. Fagkompetanse er nå spredt over hele landet, og det finnes mye bra kompetanse i kommunene og interkommunale selskaper for VA. Det har vært en nødvendig utvikling med å spre denne kompetanse. Nå er det slik at kommunene løser en god del av VA-oppgaver selv.

Deretter gikk vi nærmere inn på Vannprisen og hvilke prinsipper som er viktige for Bjarnes arbeid

Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du var årets vinner av Vannprisen?

- Jeg tenkte faktisk «WOW»! Det var fullstendig overraskende. Jeg tenkte nok litt på prisen da jeg rundet 67 år, men følte ikke at det ville vært spesielt fortjent. Mange av de som har fått prisen tidligere jobbet gjerne innen forvaltning, forskning og utdanning. Det er ikke så mange fra rådgiversektoren, der jeg har jobbet i store deler av min karriere.

Hvordan opplever du at juryen har begrunnet sitt valgt?

Jeg har lest juryens begrunnelse og synes at den dekker arbeidet mitt ganske så bra.

Bjarne tenker seg litt om og fortsetter: - Noen må nominere, og rådgiverbransjen bruker kanskje ikke mye tid til å nominere fra egne rekker, selv om det er mange derfra som fortjener prisen. Nominasjonsprosessene burde kanskje plukke flere fra rådgiverbransjen?

Hvilke prinsipper eller verdier ligger til grunn for arbeidet ditt med vannfaglige løsninger?

Faglig grundighet har alltid stått sentralt i mitt arbeid. Så vidt jeg vet, så har jeg aldri levert noe som er «på hælen». Det må alltid foreligge god dokumentasjon. VA-bransjen er kjent for å være en konservativ bransje som bør bli flinkere til å prøve ut nye løsninger og prinsipper. Det gjelder ikke små kommuner, men det bør gjennomføres der hvor det er statlige bidrag inn i prosjektene. Slike støtteordninger finnes, og de må brukes. Jeg har alltid vært opptatt av innovasjon. VA-bransjen kan fort bli litt «sidrompa». Faglig grundighet er altså viktig hele veien, men samtidig må vi ikke glemme at det er viktig å prøve ut det nye som kommer inn i markedet. Da jeg ble forespurt om råd fra Forskningsrådet, var jeg alltid positiv til finansiering av prosjekter som rettet seg inn mot nye og innovative utprøvinger.

Litt mer inngående om faglige perspektiver og bransjeutvikling

Hva mener du er de største utfordringene VA-sektoren står overfor i dag?

- Det er helt klart håndtering av overvann og nye krav til avløpsrenseanlegg som følge av nytt

Avløpsdirektiv fra EU. Disse sektorene står overfor store utfordringer som jeg antar bare vil øke i tiden fremover. Som nevnt er det viktig å tenke nytt med nye og bedre løsninger. Det gjøres mye bra lokalt med grønne løsninger for overvannshåndtering, noe jeg mener er kjempeviktig. Overvann er nå kommet inn som en tredje sektor i tillegg til vannforsyning og avløpsteknologi. Dette blir bare mer og mer viktig, ettersom det også medfører økende press på kritisk infrastruktur.

Mange snakker om «bærekraft» og «innovasjon» i vannfagene. Hva betyr disse begrepene i praksis for deg?

- For meg ligger dette i ryggmargen. Nå er disse begrepene som regel godt innarbeidet i de fleste prosjekter og i deres konkurransegrunnlag. Gjenbruk av egnede materialer er viktig nå som før. Materialvalg har betydning for å redusere klimafotavtrykk, og dette er nå på god vei inn i bransjen. Dette erfarer jeg til daglig i Norconsult. Innovasjon er kanskje ikke like godt dekket, og det bør trykkes på litt hardere i den sammenheng.

Hvilken rolle spiller tverrfaglig samarbeid i å lykkes med gode vannløsninger?

- Alfa og Omega i alle prosjekter, helt klart. Vi må alle være såpass mye «potet» at vi kan snakke fornuftig med alle fagområder. Samtidig må noen vøre såpass eksperter at de kan ivareta grunnleggende prinsipper for eget fag. Seniorer har gjerne det store overblikket, noe som ikke kan forventes av de unge.

Bjarne utfordres med å se litt inn i krystallkula for VA-fagets fremtid Hvordan tror du VA-sektoren ser ut om 10–20 år?

- Det blir nok ingen revolusjon innenfor et så kort tidsperspektiv, selv om den nok blir mer digitalisert. Erfaringer fra 10-års sykluser i bransjen viser at det stadig skjer noe, men sjelden store og revolusjonerende endringer. Vannforsyningen vil vel også forbli nokså lik seg selv, men forhåpentligvis kan lekkasjer av verdifullt vann reduseres ytterligere. Avløpsrensing,

slambehandling og ledningsnett har fått nye løsninger som har gjort dem mer avansert. Man alt-i-alt vil nok sektoren se noenlunde lik ut om 10 - 20 år. Jeg kan faktisk ikke se noen kommende revolusjoner i glasskula. Det er nok enklere å spå inn i fremtiden innen VA sektoren enn i aksjemarkedet.

Hvilken rolle kan digitalisering, sensorteknologi og dataanalyse spille i fremtidens vannforvaltning?

- Alt dette vil få gradvis økt betydning og innflytelse i alle vannfaglige områder. Her kommer nok den største utviklingen i vannforvaltningen generelt.

Hvis du kunne endre én ting i norsk vannforvaltning i morgen – hva ville det vært?

- Her vil jeg kaste ut en brannfakkel til Statsforvalterne og Miljødirektoratet. Forurensningsmyndighetene er etter min oppfatning nærmest totalt blottet for kunnskap om det de skal forvalte!! Ja, jeg vet at dette er en hard påstand, men erfaringen min tilsier at det er for lav VA-kompetanse hos forvaltningsmyndighetene. Jeg oppfatter at det er, med noen hederlige unntak, nærmest total mangel på dialog mellom VA-bransjen og tilhørende myndigheter. Dette er et stort handicap for VA-bransjens virke. Kommunens rådgivere sliter også med dette. Myndighetene må kunne føre en faglig dialog når det gjelder tillatelser og deres vilkår. De er ofte urealistiske og bør kunne drøftes.

Mattilsynet, som har myndighet innen slamhåndtering med ansvaret for oppfølging av gjødselvareforskriften, oppfordret og holdt tak i slike dialoger. Jeg ser at det gis hinsides krav i tillatelser som blir tredd ned over hodet på kommuner og interkommunale selskaper. Det blir derfor nødvendig med klagesaker i stedet for dialog i forkant, eller underveis. Unnskyldningene er gjerne at de ikke har kapasitet til dialog. Gode fagfolk innen VA havner åpenbart sjelden inn i forvaltningen. Jeg mener derfor at det burde vært flere medarbeidere med VA-kompetanse på myndighetsnivå. For øvrig tror jeg at dette også gjelder for de fleste vannfaglige tema.

Noen personlige refleksjoner fra en erfaren fagperson

Hvilket forhold har du til praktisk arbeid ute i felt? Unge VA-fagfolk kommer jo rett ut fra en teoritung utdanning.

- Jeg sier til unge fagfolk at de må komme seg mye mer ut i felt. Jeg har selv vært mye ute og ser viktigheten av dette i nær sagt alle prosjekter. Jeg pleier ofte å si at jeg ikke kan gjøre utredninger uten å ha sett lokaliteten i felt.

Hva gjør du for å koble av fra jobben?

Har du et forhold til vann i fritiden også? Friluftsliv med turer skog og fjell har alltid vært viktig for meg. Når vi var på biltur med familien pleide jeg å fortelle om de renseanleggene vi passerte og som jeg hadde vært involvert i på en eller annen måte. Når det er sagt, så er jeg god på å koble av fra jobben i fritiden. Jeg nyter likevel synet av vann. Når jeg blir invitert, så driver jeg litt med sportsfiske. Hvem eller hva har inspirert deg mest på veien?

- Mine ti år hos NIVA var en fantastisk reise som innebar mye inspirasjon. Denne tiden ga meg mye viktig lærdom til videre bruk. Vi hadde nemlig godt med penger til forskning på 70-tallet. Når vi fikk akseptert en fagartikkel i et tidsskrift, fikk vi lov til å reise på konferanser. Gjerne internasjonale sådan. Min første konferanse med foredrag var i Sydney i forbindelse med en IWA-konferanse. Jeg fikk antatt en artikkel i Water Research Journal, noe som ledet til en invitasjon. Det var stas.

Peter Balmér, som var svensk, var en god og inspirerende mentor for meg. Han fikk jobb som leder av PRA-programmet hos NIVA samtidig med at jeg begynte å jobbe der i 1972. Vi gjennomførte mye forskning som ble matnyttig. Svenskene var tidligere ute med avløpsrensing enn oss, og han kunne mye teori og hadde praktisk erfaring i tillegg. Det er viktige kombinasjoner den dag i dag.

Seniorrådgivere har mye og variert kompetanse. Jeg spør om Bjarne har noen råd til neste generasjon av fagpersoner

Hvilke råd vil du gi til unge fagfolk som er på vei inn i vannfagene?

- Med min bakgrunn vil jeg si følgende: - Prøv å bli god på noe som er ganske spisst. Det er alltid viktig å være «potet», men det er også viktig med gode fageksperter. Dette gjelder så vel ingeniører som biologer og andre. Å rendyrke noen områder, der man blir god, vil som regel vise seg nyttig. Da må man følge med på internasjonal forskning for å holde seg i front. Les publikasjoner innen ditt fagfelt og følg med på nyvinninger og erfaringene som de gir. Men, ikke bli ren nerd heller, da hører du hjemme i akademia. For øvrig ser jeg stadig flere med doktorgrad i rådgiverbransjen, og dette er viktig for å ivareta spisskompetanse.

Hva kjennetegner en god vannfaglig rådgiver, slik du ser det?

- En god vannfaglig rådgiver må ha tilstrekkelig oversikt og kunne mye. Ofte må man kunne en del om tilgrensende fagområder. Dyp faglig kompetanse kreves stadig oftere, og jeg ser en positiv utvikling gjennom de siste årene. Før ble SINTEF- og Ås-miljøene, samt NIVA, koblet inn når det var krevende oppgaver. I dag finnes flere av disse ekspertene i rådgiverfirmaene. Det er viktig at rådgiverfirmaene tar seg råd til å ha fagfolk som inntar slike ekspertroller.

For å bli god, spiss og bred, må man være med på fagkonferanser både innen- og utenlands. Skriv inn forslag til presentasjoner på relevante konferanser. Dette er nok en utfordring for arbeidsgiverne til rådgivere, ettersom dette koster en del i form av reise og ikkefakturerbar arbeidstid. Men det lønner seg på sikt. Fremoverlente fagfolk må få lov til å reise rundt og vise seg frem. Knytt kontakter og etabler faglige nettverk. Jeg var veldig bevisst på dette i min tid som daglig leder i Aquateam. Deltakelse der ute hvor faget beveger seg vil alltid svare seg.

Hva håper du å bli husket for i fagmiljøet?

- Slam!

Bjarne ler når han svarer så kontant. – Jeg snakker lite om akkurat det i familiære sammen-

Krogstad mellomlagerplass for slam. Bjarne var ansvarlig for søknad om utslippstillatelse og bygging av renseanlegg for avrenningsvann. Foto: Norconsult

henger, selvsagt, for det gir ikke alltid positive assosiasjoner. Men det faglige omkring slam er veldig viktig, både før, nå og i fremtiden.

Avslutningsvis om Vannprisens betydning

Hva betyr Vannprisen for deg – personlig og faglig?

Personlig synes jeg det var veldig hyggelig å bli satt pris på! Det betyr mye for meg! Faglig sett så må jeg likevel innrømme at det har liten betydning sammenlignet med en yngre person som trenger påfyll på CV-en. Jeg jobber jo på overtid aldersmessig, sier Bjarne med glimt i øyet.

Hva ønsker du at denne prisen skal inspirere andre til?

At man ikke går av med pensjon ved 67! Det er fortsatt håp etter at pensjonsalderen er oppnådd. Hva mer kan jeg si? Kanskje dette; hvis du fortsetter å jobbe, så får du Vannprisen en dag. Bjarne ler godt av sitt eget finurlige svar. Hvis du skulle oppsummere ditt forhold til vann i én setning, hvordan ville den lyde?

- Det er utrolig at det har vært mulig å fylle et 55 år langt og rikt yrkesaktivt liv med vann.

Bli med i fagnettverket Tekna Klima

Er du Tekna-medlem og engasjert i klima og fornybar energi er Tekna Klima nettverket for deg. Bli med på faglige arrangementer og møt likesinnede fra ulike sektorer som jobber med klimaspørsmål både nasjonalt og internasjonalt.

Bli med i nettverket på tekna.no/teknaklima eller send Teknaklima til 2007

Norges største

rådgivermiljø

rådgivermiljø innen vann

innen vann

Vi jobber tverrfaglig i prosjektene med spesialister fra mange fag. Teamene skreddersys og våre leveranser har god bredde fra VAteknikk og vann i byer til overvåking og tilstandsvurderinger av ferskvann og marint miljø.

Våre medarbeidere har solid kompetanse innen alle relevante fag, så som VAteknikk, miljøkjemi, fisk og ferskvannsøkologi, hydrogeologi, hydraulikk, hydrologi, vassdragsteknikk, teknisk infrastruktur og prosessteknikk.

Slik gir vi råd som tar vare på miljøet og sikrer gode tekniske løsninger.

norconsult.no/vann

Styret har ordet

Ekstremvær er ikke lenger noe som skjer langt unna – det er her, og det påvirker oss alle. For to år siden rammet ”Hans” Norge med enorme skader på bygg og infrastruktur. I år kom ”Amy” på besøk, og vi vet fortsatt ikke hvor stort skadeomfanget ble.

Den nye rapporten Klima i Norge fra Norsk klimaservicesenter gir et tydelig bilde av fremtiden: mer ekstremnedbør og hyppigere styrtregn. Klimatilpasning er et felles ansvar og både statlige, regionale og lokale myndigheter har en særskilt rolle.

Vann på avveie er dyrt – etter Hans ble forsikringsutbetalingene 638 millioner kroner, mens de totale kostnadene nærmet seg 7 milliarder. Vann- og avløpssystemene er kritisk infrastruktur. Hvis de svikter, får vi store problemer. Tradisjonelle avløpssystemer er ofte dimensjonert for historiske nedbørsmengder og klarer ikke å håndtere dagens og fremtidens belastning med økte nedbørsmengder og mer intense regnbyger. Kommunene må derfor planlegge for bedre overvannshåndtering, og det haster spesielt i tettbebygde områder.

Overvann er ikke bare et teknisk problem, men en integrert del av byutvikling og klimatilpasning. Fremtidens løsninger må være helhetlige, kombinere naturbaserte tiltak med moderne teknologi, og forankres i planlegging og regelverk. Slik kan vi redusere skader, beskytte miljøet og skape mer robuste byer.

Et forslag som har vært på høring i høst åpner for at kommunene kan innføre et overvannsgebyr for eiendomseiere. Gebyret vil kunne brukes til å finansiere tiltak som reduserer skader og belastning fra overvann. Det kan være til planlegging og kartlegging av utsatte områder, bygging av overvannsanlegg og naturbaserte løsninger som eks. regnbed, grønne tak og åpne bekker.

Å investere i forebygging av skader vil være langt billigere enn å betale for kostnader ved å reparere skader i etterkant.

Vi står foran store endringer og mange utfordringer, men også muligheter. Dette er tiden for innovasjon, samarbeid og nytenkning. Behovet for kompetanse innen vannfag vil sannsynligvis øke betydelig fremover.

Styret i Vannforeningen ønsker alle en fin førjulstid!

BOKOMTALE: Urent farevann – Om sårbare forbrukere

Boken er skrevet av Siv Henningstad, som har bachelor i ernæring og jobber som forfatter og foreleser innen helse, livsstil og kosthold. Boka handler om det aktuelle temaet trygt drikkevann. Dette er livsnødvendig og grunnlaget for god helse og et sunt liv. Boken forteller også om Olavskilden i Lørenskog og de gravde og borede brønnens historie. Alt dette med relasjon til utviklingen av drikkevann og det som hører til i disse fagfeltene.

Henningstad har skrevet boken i samarbeid med blant annet følgende personer, fagpersoner og instanser: Julie Christensen, Ragnar Wiik, Arne Holthe, Jan Kaare Wickstrøm, Nils Henrik Varmann Jørgensen, Odd Steinar Edland, Christin Caspersen, Trine Klausen Aunan, Morten Kjensli,

Morten Tveten, Per Johnny Nygård, Erlend Hårstad, Sissel Sem Stoltenberg, Tore Kamfjord, Christopher Kunøe, NGU, Mattilsynet, Forbrukertilsynet, Forbrukerrådet, Sivilombudet, DSB og Konfliktrådet. Fotografier av Siv J. Henningstad og illustrasjoner av Hannah J. Henningstad og Lundqvist/NGU.

Boka ble lansert ved Olavskilden i Lørenskog den 13. oktober 2025.

På forespørsel om å gi VANN-leserne et innblikk i boka, har Henningstad sendt følgende tekst (noe forkortet av redaktøren):

Overordnet om bokas innhold

Boken handler om historien om bestilling av en brønn for å få innlagt drikkevann som endte opp som en sak i rettssystemet. Boken forteller også om brønnens historie fra gravde brønner til dagens borede brønner og drikkevann. Hvem har oversikt over alle brønner i Norge? Hvordan ivaretar Mattilsynet drikkevannskvaliteten? Hvordan er sikkerhet rundt drikkevann? Hvordan renses overflatevann? Intensjonen med denne samfunnsaktuelle boka, er å gi noen smakebiter og mer bevissthet om det store fagfeltet vann. Boken ønsker å bevisstgjøre viktigheten av trygghet til rent drikkevann, enten du er hjemme eller på hytta. Vann er livsviktig. Boken gir oversikt over de ulike instanser angående mulighet for å få hjelp og klage på forbrukersaker. Her får du også en guide til hvordan rettssystemet fungerer.

Om kildevann

Kildevann er historisk sett nøkkelen til vannkilder som ble brukt som kilde til rent og trygt drikkevann for både mennesker og dyr gjennom tidene. Olav den hellige var norsk konge fra 1015 til 1028. Han er kjent for innføring av kristendommen i Norge og ble rikshelgen etter sin død i slaget på Stiklestad i 1030. Det mange kanskje ikke vet, er at det finnes hundrevis hellige kilder i hele Norge som er oppkalt etter Olav den hellige. Disse hellige kildene ble brukt for å finne helsebringende drikke til både mennesker og dyr. Selv her i mitt lokalområde Akershus, finnes det like ved Lørenskog kirke en Olavs kilde. Den blir tatt vare på av Lørenskog kommune. Den ligger på en høyde med god utsikt og er vakkert beskyttet med sort smijerns gjerde. Snorre forteller at hvis Olav den hellige vasket seg i en kilde, ble syke dyr friske om de drakk vann fra den. Det første kommunale vannverket som var basert på vannledninger, var Svartediket vannverk i Bergen i 1855. I løpet av de etterfølgende omkring 20-30 årene fikk de fleste byene kommunale vannverk, til erstatning for private eller kommunale brønner/vannposter. Oslos vannforsyning ble egen virksomhet i 1876. Historisk ble det blant annet i 1971 at kommunene Fet, Sørum, Nittedal, Lørenskog,

Rælingen og Skedsmo gikk sammen for å etablere felles vannverk. Renseanlegg ble i første halvdel av 60-tallet etablert for et systematisk og omfattende renseanlegg for Skedsmo, Lørenskog og Rælingen. I 2025 blir råvannet fra Glomma renset, for å bli trygt drikkevann for Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal og Gjerdrum.

Helseinteressen for kildevann har skapt mange arbeidsplasser for produksjon av kildevann på flasker i Norge. Eksempel på produsenter for kildevann, er blant annet Telemark Kildevann, Voss Kildevann og Water of Norway. Viktigheten av rent og trygt drikkevann er for å ta vare på kroppen, og er livsnødvendig for å forhindre alvorlige sykdommer.

Historisk om brønner

Vann har gjennom tidene vært hentet fra kilder, elver, sjøer og har også vært samlet opp fra nedbør. For å få tilgang til vann har mennesker i alle tider utviklet system for å finne vann. Gårder var avhengig av vannforsyning for å drive gården for å gi vann til dyrket mark og for å gi vann til dyrehold og var sannsynligvis de første som gravde sin egen brønn for å få vann. Helt fra Romerens tid har tilgang til vann vært grunnlaget for å lage et samfunn og utvikle byer. Akvedukt er et vannanlegg fra romertiden for å frakte vann fra vannkildene i fjellene og frem til

de store byene for å gi vann til befolkningen. Den kjente Trevi-fontenen i Roma er fortsatt i bruk takket være vann fra et slikt vannsystem. Historiske dokumenter viser at Norge hadde vannforsyning basert på brønner helt frem til 1800-tallet. De fleste eiendommer hadde egne brønner eller hentet vann fra kilder. Rensing av vann til befolkningen for å gi trygt drikkevann ble først etablert rundt slutten av 1800-tallet. Første vannverk i Bergen ble bygget i 1855. Tilgang til rent drikkevann til norske husstander blir finansiert gjennom kommunale avgifter. Grunnet strenge krav til klimaendringer er det store kostnader knyttet til vedlikehold og nye anlegg i det norske vann- og avløpsnettet.

Historiske utgravinger viser at de første brønnene ble etablert i Norge rundt 1700-tallet. En kulturhistorisk rapport av arkeologisk utgraving av brønn i sentrum av Lillesand kommune høsten 2017 viste trolig en brønn fra 1700-tallet. Den var tørrmur av naturstein gravd ned til 2,5 meter og hadde en steinsatt bunn med naturlig tilsig av ferskvann. Brønnens funksjon var å gi ferskvann til mennesker og dyr på denne gården samt også viktig for sjøfolk som kom til Lillesand.

Et gammelt kulturminne i Skotselv ble funnet i forbindelse med utvidelse av Tregata i Skotselv. Der fant man en laftet brønn som sannsynligvis har fungert som en vannpost for hestene ved Hassel Jernverk som ble anlagt i 1649 og er et av Norges eldste. Denne laftede brønnen var mer enn 2 meter dyp. Det er lagd et tak over brønnen og det står en enkel informasjonstavle som viser historien. Tregata har vært en gammel ferdselsvei med mange hundre års historie.

Kulturhistorisk Museum foretok en utgraving av en brønnkonstruksjon i forbindelse med utbygging av E18 på strekningen Gulli-Langåker ved Tønsberg. Brønnen ble datert helt tilbake til renessansen rundt 1630. Brønnen hadde en

kvadratisk, laftet konstruksjon i tømmer, med målene 3x3 meter. Tømmer fra brønnen ble etter funnet og undersøkelsen overtatt av Henning Olstad ved Norsk Håndverk.

En gammel brønn ved Sætra ved tidligere Urskog-Hølandsbanen (i dag; Aurskog-Høland banen) ble oppdaget av fotograf Jan Lysaker i 1960. Denne gamle brønnen fungerte sannsynligvis som en vannpost ved driften av banen. De gamle gravde brønner har med tiden utviklet seg og de dype borede brønner er nå arbeidsmetoden for å lage en privat brønn der man ikke kan koble seg på det offentlige vannsystemet. Brønn er kanskje for mange en ukjent verden, da de fleste av oss har tilgang på vann som er godkjent og trygt drikkevann levert fra det offentlige vannverk. Tilgang på trygt drikkevann gjør at vi er sårbare for mangel på drikkevann. Vårt forbruk av vann er i mange kommuner i Norge blitt regulert via avgift i det offentlige gebyret til kommunene. Det kan være med å påvirke vårt forbruk av vann. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget en beredskapsplan for alle norske husstander. Der står det at hver person bør ha 20 liter drikkevann som skal være et beredskapslager for vann for syv dager.

Min brønnhistorie er kanskje litt spesiell. Jeg vokste opp på et lite sted litt utenfor Oslo som heter Nittedal. Da jeg vokste opp på 60-tallet var dette en liten landlig kommune. Mine foreldre kjøpte boligen på 60-tallet og den gang var det ikke innlagt drikkevann. Vi hentet faktisk vann fra en pumpe utenfor huset og fikk koblet oss på det offentlige vannforsyningssystemet sommeren 1971.

De store klimaendringene påvirker vannressursene og fremtiden for rent og trygt drikkevann er utfordrende. Vårt forhold til drikkevann og vannforsyning er viktig for en stabil og sikker fremtid for trygt drikkevann.

egen organisasjon. Når prosjektresultatene benyttes i skriftlig materiale, må kilde

Videresalg/formidling av resultatene utover dette er kun tillatt etter skriftlig avtale med Norsk Vann BA.

Norsk Vann har ikke ansvar for feil eller ufullstendigheter som måtte forekomme i rapporten og kan ikke stilles økonomisk eller på annen måte til ansvar for problemer som måtte oppstå som følge av bruk av rapporten.

NYTT fra Nye verktøy fra Norsk Vann Prosjekt

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2317 Hamar

Tlf: 62 55 30 30 E-post: post@norskvann.no www.norskvann.no

Norsk Vanns prosjektsystem genererer stadig nye rapporter, veiledninger og andre verktøy på vann- og avløpsfeltet. Prosjektsystemet er fullt ut brukerstyrt, for å sikre at prosjektene har størst mulig aktualitet og nytteverdi.

Her kommer en oversikt over nye verktøy siden forrige nummer av VANN. Alle Norsk Vanns rapporter kan nå lastes ned fritt fra norskvann.no.

Metodikk for planlegging av reservevannforsyning (Norsk Vann rapport 292/2025)

Denne rapporten gir en systematisk tilnærming for å sikre reservevannforsyning. Rapporten foreslår en metodikk som tar for seg dagens og fremtidens situasjon, risikovurdering, og tiltaks-/ kostnadsanalyser. Den understreker viktigheten

av dialog med Mattilsynet og politisk nivå, kartlegging av abonnenter og vannbehov, samt vurdering av eksisterende systemers tilstand og kapasitet. Rapporten inkluderer en basisliste over uønskede hendelser fra Mattilsynets veiledning for økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, som kan brukes som utgangspunkt for å vurdere varigheten av aktuelle hendelser. Den diskuterer også hvordan kost-nytte-analyser og kostnadsvirkningsanalyser kan anvendes for å identifisere de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltakene.

Forfatter av rapporten er Kristin Jenssen Sola, Norsk Vann.

Håndtering av personopplysninger i vannbransjen (Norsk Vann rapport 293/2025)

Forsidefoto: Lise Marit Brodal (Hias), Ivar Helleberg og Johan Tømte

Digitaliseringen i vannbransjen gir ansatte nye verktøy, men fører også til mer behandling av personopplysninger. Denne rapporten forklarer regelverk, vanlige behandlingsaktiviteter og typiske systemer som brukes. Rapporten peker på ni personvernutfordringer, blant annet svak internkontroll og uklare rutiner. Den tar også opp personvern ved bruk av digitale vannmålere. Til slutt gir rapporten praktiske råd for hvordan kommuner og selskaper kan sikre bedre personvern i en mer digital hverdag.

Forfattere av rapporten er Christine Ask Ottesen, Henrik Gullaker og Ine Møllegaard, PwC.

Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 20252045 (Norsk Vann rapport 294/2025)

Denne rapporten anslår at kommunenes investeringsbehov i vann- og avløpssektoren fra 2025-2045 ligger på mellom 411 og 535 milliarder kroner. Hovedårsakene er aldrende ledningsnett, strengere krav til avløpsrensing, behov for bedre beredskap og store investeringer i reservevann. Det store behovet vil gi kraftige økninger i VA-gebyrene, med store forskjeller mellom fylker og kommuner. Usikkerheten i beregnin-

gene er betydelig, men utfordringene er uansett så store at Norsk Vann mener sektoren må diskutere organisering og gjennomføringsevne for å sikre framtidige, trygge og bærekraftige vann- og avløpstjenester.

Forfattere av rapporten er André B. K. Holthe, Håkon Reksten, Kenneth Frisk Svendsen, alle Norconsult, Sebastian Winther-Larsen og Simen Pedersen, begge Menon Economics, Stian Bruaset, SINTEF og Camilla Grande, Berngaard.

Håndbok i kildesporing etter spillvann på avveie – en praktisk håndbok

(Norsk Vann rapport 295/2025)

Utslipp av urenset spillvann skjer ofte gjennom feilkoblinger, lekkasjer og overløp i ledningsnettet, og kan forurense elver og vassdrag. Kildesporing kan være planlagt (del av kommunens langsiktige arbeid) eller akutt (utløst av synlige hendelser som lukt eller søppel i vann). Arbeidet krever ulike metoder som prøvetaking, hurtigtester, fargetesting, røyktesting og kamerakjøring. Denne håndboken gir en beskrivelse av de forskjellige metodene, samt tips til både når og hvordan de bør brukes. God dokumentasjon er avgjørende for å følge opp feil både på kommunale og private ledninger. Etter utbed-

ring må feilen kontrolleres, og et område kan først «friskmeldes» når alle avvik er rettet.

Forfattere av rapporten er Frida Celius Kalheim (hovedforfatter), Gunnar Fredrik Aasgaard, Maria Asklund, Sara Duun og AnneMarie Bomo, alle Norconsult Norge AS.

Plikt til å knytte eksisterende bygninger til kommunens hovedledninger

(Norsk Vann rapport 296/2025)

Mange bygg er fortsatt ikke tilknyttet kommunale vann- og avløpsledninger, ofte fordi kommunen ikke har formelt konstatert tilknytningsplikten. Med EUs reviderte avløpsdirektiv vil plikten gjelde i flere tettsteder. Rapporten forklarer hvordan kommunene skal forstå og praktisere plikten etter plan- og bygningsloven. Hovedregelen er at alle bygg skal knyttes til kommunale hovedledninger når de ligger på, ved eller nær eiendommen (ofte inntil ca. 500 m). Unntak kan gis ved uforholdsmessig høy kostnad eller særlige hensyn, men må begrunnes og dokumenteres. Kommunen må følge reglene for enkeltvedtak, og vedtak kan klages til statsforvalteren. Rapporten omtaler også kostnadstak, tilskudd og bruk av private stikkledninger.

Forfatter av rapporten er Elin Riise, Norsk Vann.

Drikkevannets

mikrobiom (Norsk Vann rapport C18/2025)

Tradisjonelle dyrkningsanalyser fanger bare opp rundt 1 % av mikrobene i drikkevann. I dette prosjektet ble moderne metoder som 16S rRNA-sekvensering, flowcytometri og ATPmålinger brukt for å få bedre innsikt i bakteriesamfunnet i vann fra Bergen og Oslo. Studien viser at råvannet har et stabilt mikrobiom, mens vannbehandling endrer sammensetningen betydelig. Ute i distribusjonsnettet øker mangfoldet igjen, ofte med vanlige vann- og jordbakterier som kan bidra til et stabilt system. Enkelte punkter viste avvik, blant annet bergsprengte bassenger med mulig innlekking og et funn i Oslo der råvann ble tilsatt etter hygieniske barrierer. Resultatene viser at selv om drikkevannet er trygt, finnes sårbarheter i distribusjonssystemene, og at moderne analysemetoder kan forbedre forståelsen og driften av infrastrukturen.

Forfattere av rapporten er Urd Eriksen, Bergen Vann, Hege Hovland, Bergen Vann, Anne Lunde, Oslo kommune VAV, Ingvild Falkum Ullmann, Oslo kommune VAV, Gunhild Hageskal, SINTEF, Tonje Marita Bjerkan Heggeset, SINTEF og Tone Haugen, SINTEF.

NYTT fra

Rapport frå arbeidet i CEN/TC164/WG9/TG9

–Filtermassar i vassverk – endringar i terminologi og analysemetodikk

Av Karl-Jan Erstad, Rådgivande Agronomar AS Korssund 2025-12-01

Introduksjon

Siste møte i Oppdragsgruppe TG9 under Arbeidsgruppe 9 (CEN/TC164WG9) Vassverkskjemikalie var 17. november. Denne gruppa arbeider stort sett med inerte materiale for bruk i filtersenger i vassverk, men omfattar likevel aktivt kol som spesielt fangar luktstoff og mange andre organiske forureiningar. Kjemisk meir reaktive filtermateriale som kalkprodukt sorterer under TG5.

Dette møtet arbeidde spesielt med pågåande revisjon av EN 12901 Uorganiske støtte- og filtermateriale – definisjonar, og vidare med EN 12902 Uorganiske støtte- og filtermateriale –testmetodar. Det var 11 ekspertar som deltok, med spesiell tyngde frå Tyskland og Frankrike, men også Nederland og Belgia. Underteikna representerte Noreg.

EN 12901 Definisjonar

Det er mange målemetodar og dermed spesifikke termar for densitet av filtermassar, og desse må vere svært presise. Det gir eit formuleringsarbeid for termar og utviklar nøyaktige metodereferansar som er ein krevjande modningsprosess i ekspertgruppa. Metodane er tilvist i EN 12902.

Tab. 1 viser framlegg til densitetstermar for den reviderte standarden. Termane 3.6, 3.7 og 3.9 i avsnitt Densitet er nye.

Porøsitetsmålingane og -likningane i avsnitt 4 var ikkje alle ekspertane like komfortable med, og Mr. Stephan Evers (BE) vil gjennomgå desse til neste møte.

Den viktige parameteren alkaliresistens skal definerast som term 7.7.

Tabell 1. Densitetstermar i framlegg til revidert EN 12901 Definisjonar.

Term nr. Densitetsterm Analyse-stad

3.1 Absolutt densitet * Lab.

3.2 Partikkeldensitet tørr Lab.

3.3

3.4

3.5

Partikkeldensitet våt Lab.

Bulkdensitet laus Lab.

Bulkdensitet pakka Lab.

3.6 Tilsynelatande densitet ** Lab.

3.7 Dunka densitet (støt) Lab.

3.8 Filtersengdensitet Vassverk

3.9 Tilbakespylt og drenert densitet Vassverk

* materialdensitet, utan porar og luftblærer

** materialdensitet, med luftblærer, men utan porar

Avsnitt 8 Utsjånad var også under diskusjon, spesielt term 8.4 Rundleik som det enno ikkje var semje om.

EN 12902 Testmetodar

På overordna plan vil ein gjere ei omgruppering av nærståande metodar for å betre søk, lesbarleiken og samhøyret i standarden.

Det vert fastsetting av metodetillegg for alkaliresistens i EN 12902, parallelt med den nemnde tilføyinga av ein definisjon for alkaliresistens i EN 12901, avsnitt 7.

Det kjem eit utkast til å byte ut underavsnitt 8.2.2 Fuktingsevne i EN 12915-1 Granulært, aktivert karbon med ein metode som er omtalt i US-standarden AWWA B604 for granulert, aktivert karbon. Arbeidet for europeisk bruk vert gjort av Philipp Droste,(DE) og Geoffroy Ladavid (BE).

Når det gjeld slitasje på filtermateriale, var det fremja eit utkast til metode for abrasjonstest ved å bruke AWWA B604 som ein alternativ metode til ballpannehardleik, og i tillegg eit avsnitt i Vedlegg A til EN 12915-1 som viser typiske verdiar i samsvar med og for karbonmateriale.

Det var omfattande diskusjon om prøvetaking av filtermateriale. I alle tilfelle må ein byte ut referansar til prøvetakingsstandardar som er utdaterte.

Uttak frå filtersenger er ikkje muleg å få gjort representativt. Det må gjerast i produksjon, under flytting/til transport eller frå storsekkar

under spesifiserte vilkår, i si mest omfattande form gitt i EN 1482-1, i den gjeldande standarden for gjødsel, kalkprodukt og biostimulantar under CEN/TC260. Ein kan ikkje vise direkte til denne standarden, for det er ikkje tillate å vise til ein standard med anna materiale enn det ein arbeider med. Det er utanfor det definerte føremålet i avsnitt 1 i alle standardar.

Men tekst kan nyttast frå ein gitt, nyttig standard, og inn i ein ny standard med endra føremål – her filtermateriale. Dette var etter Karl-Jan Erstad (N) si tilråding, men val av metode og standardtekst var framleis under diskusjon og vurdering.

Vidare vart sikteanalysar diskutert, og KarlJan Erstad (N) viste til EN 12948 for landbrukskalk som metodisk også kan eigne seg for filtermateriale som aggregat, og ISO 3262 : 1975 for pulvermateriale frå malingsindustrien (Extenders for paint), og som gir referansemetodane for mikronisert materiale. Aktuelle, moderne instrument kan aldri inngå i normative delar av ein standard, men informativt tilvisast som døme på utstyr i NOTE til hovudteksten.

Framdrift i arbeidet

Neste møte vert eit heildags hybridmøte onsdag 28. januar 2026 hos AFNOR i Paris, den franske standardiserings-organisasjonen som er sekretariat for heile CEN/TC164 Drikkevatn.

Annonser

i Tidsskriftet VANN og få gratis profilering på Norsk vannforenings nettsider!

Tidsskriftet VANN og få gratis Norsk vannforenings nettsider!

– Alle annonsører lenkes opp til egne nettsider

Priser:

opp til egne nettsider

En halvsides annonse pr. nr. kr 1 800170 x 120 mm + 3 mm utfallende alle kanter

En helsides annonse pr. nr. kr 3 000170 x 240 mm + 3 mm utfallende alle kanter

nr. kr 1 800170 x 120 mm + 3 mm utfallende alle kanter kr 3 000170 x 240 mm + 3 mm utfallende alle kanter

Fire halvsides annonser, fire nr. kr 6 600

Fire helsides annonser, fire nr. kr 11 500

fire nr. kr 6 600

nr. kr 11 000

post@vannforeningen.no

Kontakt: post@vannforeningen.no

FORSKNING

Vannrensing fra Rentdrikkevann med Aquablu

Virus

Bakterier

Mikroplast

Hormoner

Antibiotika

Beggeenhetenerenserferskvannved omvendtosmose,og gir deg

Enheteneerapp-styrtog leverer kunvannnårvanneter rent. Avherding avdrikkevann Soft Shield-serien behandler hardtvann uten behovforstrømtilkoblingellernoen

tilsetningsstoffer (eks. salt). Seriens 3modeller har kapasitetfra

l/t Avherding skjerved enkrystalliseringsteknikksombeholder alle mineraler. Ikke spillvann. Konstant effektivitet på99%. Aquablu produseres Nederland

Daglig leder

Hanne Bonge-Hansen

Karvesvingen 2, 0579 Oslo

+47 977 32 342 htbo@aquateam.no aquateamcowi.no

VANNPRISEN 2026

Kandidater ønskes!

Prisen består av en kunstgjenstand, en pengepremie til fri benyttelse, samt et seminar til ære for prisvinneren.

Forslag til kandidat skal være skriftlig og inneholde:

• Navn på kandidat

• Presentasjon av kandidaten

• Begrunnelse for kandidaturet

Prisen kan bare tildeles kandidater som er foreslått.

Forslag til kandidater mottas av sekretariatet senest 15. februar 2026.

Forslagene merkes «Kandidat vannprisen» og sendes til: post@vannforeningen.no

RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER

TIL TIDSSKRIFTET VANN

For artikler som ikke skal fagfellevurderes og annet fagstoff som ønskes tatt inn i VANN, gjelder følgende:

1. Artikler og annet fagstoff skal leveres redaksjonen som Word-filer.

2. Artikler skal starte med tittel på artikkel og enkel biografi (utdanning, nåværende yrkestittel og arbeidssted).

3. Artikkellengde skal ikke være mer enn 25 000 tegn med mellomrom eller 4000 ord ved ordtelling. Lange artikler skal ha sammendrag. Sammendraget skal inneholde høyst 150 ord, og skal gjengi hovedbudskapet i artikkelen. Artikler som inneholder referanser skal ha referanseliste der referansene er ordnet alfabetisk etter forfatternavn. Figurer og bilder bør så langt mulig leveres som originalfiler, i Excel, PowerPoint eller høyoppløselig jpeg-format.

Artikler basert på innlegg fra foreningens fagtreff/seminarer kan presenteres i «kortform» (600 til 1000 ord). Artikkelen bør da fokusere på formidling av erfaringer/vurderinger. Artikkelen bør innledningsvis kort beskrive bakgrunn for innlegget og deretter i et antall avsnitt oppsummere de erfaringene/vurderingene som er formidlet i innlegget. Illustrasjoner hentet fra innlegget holdt under fagtreff/ seminar kan/bør brukes som illustrasjoner i artikkelen også ved slik publisering. Artikler og annen innsendt tekst som ikke er fagfellevurdert står for forfatternes/ innsendernes egen regning.

4. Fotografier og andre illustrasjoner skal ha referanse til rettighetshavere når dette ikke er forfatteren selv.

5. Det forutsettes at forfatteren selv har kvalitetskontrollert språket ved å la f.eks. en kollega lese gjennom artikkelen eller ved minst å kjøre stavekontroll. Artikler sendes normalt ikke til forfatterne for korrektur

6. Frister for slikt fagstoff til VANN er hhv. 15. februar, 15. mai, 1. september og 1. november. Redaktøren vil i sin kontakt med aktuelle bidragsytere kunne sette andre frister for å sikre utgivelse til rett tid.

For innsendte artikler som skal fagfellevurderes gjelder egne frister og krav. Se RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER SOM SKAL FAGFELLEVURDERES FOR PUBLISERING I TIDSSKRIFTET VANN.

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

MFTlevererprodukterforregnvannshåndtering -frakildetilutslipp.Vitilbyrsmarte,driftssikre

ogdokumenterteløsningersomgirhydraulisk kontrollogredusererrisikoforoversvømmelser ogforurensning.Sortimentinkluderer standardiserteprodukterogskreddersydde løsninger.Viprodusererenstorandelavvåre produkteriNorge.Etomfattendelagerutvalgav ferdigeprodukterogkomponenterpåeget verkstedsørgerforrasklevering-selvav tilpassedeløsninger.Lesmerpå mft.no

Miljø-og Fluidteknikk AS

Miljø-og Fluidteknikk AS Mengderegulatorer

Mengderegulatorer

Tilbakeslagsventiler

Nivåregulatorer

Stengeventiler

Partikkelavskillere

Miljø-ogFluidteknikkAS

Partikkelavskillere

Avløpsrenner

AxFlow tilbyr en bred portefølje av pumper, munchere, instrumentering, målere og ventiler for blant annet renseanlegg, vannverk, drikkevannsdistribusjon og kommunale pumpestasjoner.

VANN Nr. 4, 2025

Norwegian Journal of Water

VANN

Norwegian Journal of Water

ØVRIGE ARTIKLER

Våre kjerneprodukter:

SAMFUNNSLØSNINGER FOR VANN OG MILJØ

Redaksjonskomiteen for Tidsskriftet Vann / Norwegian Journal of Water

NIBIO Miljø og naturressurser

Redaktøren har ordet

Hva er en flomvei? Begrepsavklaring, reliabilitet og et rammeverk for implementering

Sammendrag

Introduksjon

Metode

Terminologi

Oppsummering og konklusjoner

Anerkjennelse av bidragsytere

References

RETNINGSLINJER FOR ARTIKLER SOM SKAL FAGFELLEVURDERES FOR PUBLISERING I VANN

VANNPRISEN 2026

Kandidater ønskes!

Small sedimentation devices and tanks: Comparability and TSS63 annual efficiency

Sammendrag

Summary

Introduction

Material and Methods

Fractioned sedimentation in steady flow

Settling velocity distribution for TSS63

Settling velocity distribution for TSS63

Calibration of device sedimentation efficiency curves by sedimentation tests

Calibration of device sedimentation efficiency curves by sedimentation tests

Results

Comparison of different sedimentation devices

Steady-flow efficiency for TSS63

Calculation of the annual total efficiency

Conclusions

References

FORSKNING

NTNUs research and reflections from water conferences in 2025

Sammendrag

Summary

Introduction

Digitalisation and automatization

Implementation of the revised UWWTD

Maintenance planning of green infrastructure:

Achieving stormwater quality management objectives through targeted bioretention cell design

The impact of choice on urban drainage design

Autonomous robots for sewer maintenance

Modelling of inhouse plumbing systems

Reflections on the discussion on the UWWTD at NORDIWA

References

Vann- og miljøteknikk

Hydrologi – en vitenskap basert på behov

Summary

Sammendrag

Kildenes opprinnelse

Vannkraftens betydning

Internasjonalt samarbeid

Utviklingen

Forsknings­

Evaluering av hydrologisk forskning i Norge, 2024

Framtidsutsikter

Referanser

VANN på nett

Søkbare og nedlastbare artikler fra Tidsskriftet VANN

Intervju med vinneren av årets Vannpris for 2025

Bli med i fagnettverket Tekna Klima

Norges største

Norges største

innen vann

Styret har ordet

BOKOMTALE: Urent farevann – Om sårbare forbrukere

Overordnet om bokas innhold

NYTT fra Nye verktøy fra Norsk Vann Prosjekt

Drikkevannets

NYTT fra

Rapport frå arbeidet i CEN/TC164/WG9/TG9

–Filtermassar i vassverk – endringar i terminologi og analysemetodikk

EN 12901 Definisjonar

EN 12902 Testmetodar

Forsknings