Stikkordet 3 2015

ST I K KO R D E T NR. 3 - 2015

utgis av norsk skuespillerforbund

s19

s25

s3

HUSKET FORSIKRING?

STIKKORDET NR. 3 —2015

s19

Ansvarlig utgiver: Knut Alfsen Redaktør: Ida Willassen Layout: Lid&Wiken Korrektur: Marianne Roland Trykk: Thure Trykk

ULIK PENSJON

Forsidefoto: fra Galskapsprosjektet, Flaatenbjørk kompani (foto: Tanja Steen); Pernille Dahl Johnsen anno 2012 (foto: privat) og forbundsleder Knut Alfsen (foto: Tanja Steen)

s11

NSFs sekretariat: Generalsekretær: Eirik Djønne Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Marianne Roland, Gudrun Skuggedal

s29

Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91 Resepsjonstid: man.–fre. 09.00 – 15.00 E-post: nsf@skuespillerforbund.no www.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/NorskSkuespillerforbund

SKUESPILLERFAMILIELIV

innhold:

NSFs styre: Knut Alfsen (forbundsleder) Eventyrveien 2, 0851 Oslo Tlf: 98 47 85 94 knut@skuespillerforbund.no

Maria Bock Maridalsv. 267, 0827 Oslo Tlf: 90 56 78 95 mariabock@gmail.com

Anne E. Kokkinn (nestleder) Malmøgata 9, 0566 Oslo Tlf: +47 97 59 41 41 anne@skuespillerforbund.no

Camilla Belsvik Smedgata 34, 0561 Oslo Tlf: 90 65 96 95 camilla.belsvik@gmail.com

Yngve Seterås Parkveien 2b, 5007 Bergen Tlf: 48 14 12 13 seteraas@gmail.com

Kristoffer S. Aalberg Møhlenprisbakken 2, 5006 Bergen Tlf: 90 95 14 45 aalbergacting@gmail.com

Hilde Olausson Kruses gt. 13 a, 0263 Oslo o-ho@online.no Tlf: 97 57 46 33

2

Forbundslederen 3 Ny tv-dramaavtale 4 Skuespiller- og danseralliansen utvider 6 NAV om dagpenger 9 Arbeidstaker eller næringsdrivende?

10 Ulik alderdom?

11 Forsøk på oppsummering av pensjonssaken 14 NAV om pensjon 17 Hva da, forsikret?

19 NAV om folketrygdytelser ved sykdom 21 Skuespillersenterets vårprogram innstikk Hva, skal du bli flere?

25 NAV om foreldrepenger 28 Slik takler skuespillerfamilier tidsklemma 29 Guide til valg av selskapsform 31

Foto: Tanja Steen

FORBUNDSLEDEREN

av Knut Alfsen Vi burde snakke mer om kunst. I bunn og grunn handler alt det Norsk Skuespillerforbund holder på med, om kunst. Kunst er en relasjon; den oppstår i forholdet mellom en kunstner og hennes publikum. Selve kunstverket står selvfølgelig i sentrum, men uten kunstnere blir det ingen kunstverk, og uten publikum blir det ingen kunstopplevelser. Derfor slåss vi både for at skuespillere skal få gode betingelser for å lage scenekunst og film, og for at publikum skal få god tilgang til scenekunst og film. Vi slåss rett og slett for at det skal bli flere og bedre kunstopplevelser.

Våre motparter, arbeidsgiverne og produsentene, befinner seg i kunstens randsoner. Alle politikere, private kunstinvestorer og kulturbyråkrater vil gjerne sole seg i glansen av en viktig og populær kunstner. Men de er redde for å forplikte seg. De er redde for å sitte igjen med svarteper hvis kunstopplevelsen skulle utebli. Men – på samme måte som både innenfor idrett og forskning, er kunsten avhengig av at det finnes både bredde og elite. Ikke alle som forsøker noe nytt og dristig ender opp med å lage stor kunst. Når noen virkelig lykkes, går det dessuten fort noen tiår før publikum oppfatter hva som har skjedd. Dette frustrerer selvfølgelig de som har ansvaret for å finansiere kunst og administrere kunstnere. Det finnes ingen enkel oppskrift – selv om teft og erfaring kan hjelpe.

Dette er den bakenforliggende årsaken til at skuespillere stadig oftere presses til ta hele risikoen selv.

Både myndighetene og private kultursponsorer vegrer seg mot å påta seg ansvaret for driftskostnader og annen langsiktig finansiering. Det blir flere korttidsengasjement ved de etablerte teaterinstitusjonene. I stadig flere sammenhenger ellers i bransjen blir skuespillere presset til å fakturere. Dermed mister vi retten til dagpenger – og hvis oppdragsgiveren går konkurs, får vi ikke penger fra lønnsgarantifondet. Fylkeskommunene kjøper inn forestillinger til «Den kulturelle skolesekken» som scenekunstnerne har produsert på egen risiko. Normalt er det investert mye

Usikre arbeidsforhold gir dårligere kunst! gratis arbeid i dem. Når innkjøperne ikke liker en forestilling, opplever scenekunstnerne at de ikke får tilbake investeringen sin.

Nå må vi spørre hvilken betydning denne økte risikoen får for kunsten. Fører usikkerhet til at vi blir bedre eller dårligere kunstnere, eller er vi helt upåvirket av den? Jeg kjenner ikke til at noen har forsket spesielt på dette, men resultater fra andre deler av næringslivet tyder på at folk jobber mer effektivt og blir mer kreative når de er trygge og føler at deres innsats blir verdsatt. Det er liten grunn til å tro at dette ikke også skulle gjelde kunstnere.

Da blir konklusjonen at den økte midlertidigheten og usikkerheten som vi opplever i scenekunstbransjen, fører til dårligere kunst. Og det var vel ikke meningen?

De viktigste virkemidlene Norsk Skuespillerforbund bruker for å demme opp for denne utviklingen, er kollektive løsninger, tariffavtaler og bransjeavtaler. Når stadig færre av oss er så heldige å ha en arbeidsgiver som sikrer oss langsiktig økonomisk trygghet og tilgang til velferdsgodene, må vi bygge alternative løsninger i fellesskap. Det er «hullene» i velferdsstatens sikkerhetsnett, og hvordan skuespillere kan unngå å falle gjennom dem, som er tema for dette nummeret av «Stikkordet». en ny tariffavtale med Produsentforeningen Virke om medvirkning i TV-drama er blant de sist fremforhandlede avtalene våre. Dette er et område hvor den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig, både for bransjen og lovgiverne, å henge med i svingene. Som utøvere får vi opphavsrett til produksjonen, og dermed rett til vår andel av overskudd. Men antall visningsplattformer øker: Snart er alle program tilgjengelige på telefonen, bare et klikk unna. Det er vanskeligere å operere med begrep som "reprisevederlag", og å finne ut hvem som egentlig tjener penger. Samtidig ser vi at teknologien gir publikum mye større tilgang til filmkunsten.

Derfor har vi i forhandlingsutvalget gått inn for en løsning hvor skuespilleren får betalt for hovedtyngden av opphavsretten samtidig som hun får utbetalt lønnen for å spile inn serien. Lønnen økes med 54 prosent mot at produsentens kunde (kringkasteren) får rett til å tilgjengeliggjøre serien ubegrenset på «sine egne» plattformer i sju år. For annen utnyttelse fra produsentens side, skal det betales 14 prosent royalty som før. Skuespilleren beholder retten til å forvalte videresending og annen tredjepartsutnyttelse kollektivt gjennom Norsk Skuespillerforbund og Norwaco.

Vi mener dette er en moderne tariffavtale, som er tilpasset filmkunsten i en ny tid, og som bidrar til å legge forholdene til rette for både skuespillerne og vårt publikum.

3

ny tariffavtale

Ny tariffavtale for skuespillerarbeid i TV-drama Virke Produsentforeningen og Norsk Skuespillerforbund har blitt enige om ny tariffavtale for skuespillerarbeid i TV-drama.

Pressemelding fra NSF og Virke Produsentforeningen

Det har vært gode og konstruktive forhandlinger som har resultert i en tidsriktig avtale. Publikum får lettere tilgang til tvdramaproduksjoner og skuespillerne får økt betaling, sier leder i Norsk Skuespillerforbund, Knut Alfsen.

Lettere tilgang mot rimelig kompensasjon Partene moderniserer det gamle systemet med premiere og repriser og gjør tv-dramaer tilgjengelig for seerne i lengre perioder. Der tidligere tariffavtale opererte med visningsperioder på fire uker, legges det i den nye avtalen til rette for digital tilgjengeliggjøring i minst syv år.

– Folk vil kunne stupe inn i de spennende universene norske tv-serier skaper, når det passer dem best, sier Torbjørn Urfjell, direktør i Virke Produsentforeningen.

Skuespillerne får kompensert for utvidet visningsrett med et påslag på 54 prosent, i tillegg til en generell økning av minimumssatsene.

Gjelder alle skuespillere Norsk Skuespillerforbund organiserer over 1300 profesjonelle skuespillere i Norge, mens Virke Produsentforeningen er en bransje- og arbeidsgiverorganisasjon for omkring 120 uavhengige film-, tv- og spillprodusenter.

– Det er viktig for oss å understreke at tariffavtalen gjelder for alle skuespillere som

4

Forhandlingsleder i Virke, Geir Waage Aurdal, og forbundsleder i NSF, Knut Alfsen, kunne endelig signere ny TV-dramaavtale. (Foto: Ida W)

jobber i dramaproduksjoner med organiserte produsenter, avslutter Alfsen.

Norsk Skuespillerforbund sitt forhandlingsutvalg har bestått av forbundsleder Knut Alfsen, nestleder Anne E. Kokkinn og generalsekretær Eirik Djønne.

Forhandlingsresultatet er nå sendt på uravstemning blant skuespillerforbundets medlemmer. Dersom avtalen blir vedtatt, vil den gjelde nye produksjoner og fra og med 1. januar 2016.

ny tariffavtale

Hovedpunkter i ny tariffavtale for dramatiserte tv-produksjoner: Den framforhandlede avtalen mellom Virke produsentforeningen og Norsk Skuespillerforbund innebærer vesentlige endringer i forhold til tidligere tariffavtale.

Eirik Djønne, advokat og generalsekretær Endringene vil kunne gi vesentlig inntektsløft for skuespillerne.

Dagens minstesatser for audiovisuelle dramaproduksjoner økes først med 10 prosent for å komme opp på dagens lønnsnivå, så med 54 prosent for å kompensere for utvidet visningsperiode.

Bakgrunnen for forhandlingene: TV-dramaavtalen med den gamle Produsentforeningen ble sagt opp i 2012. Den har hatt ettervirkninger, men minstesatsene har ikke vært økt siden 2012. Behovet for endringer også på andre punkter har tvunget seg fram: Stadig flere ser på program via nettet og opptak. Kringkasterne har derfor ønsket å gjøre produksjonene enklere tilgjengelig for allmennheten og å redusere administrasjonen ved reprisering.

Regneeksempel minimumslønn: Den største endringen i forhold til tidligere avtaler, er at produsenten nå vil betale for en visningsperiode på inntil syv år i stedet for å etterbetale separat for eventuelle repriser. For dette får skuespillerne følgende kompensasjon: Gjeldende minstelønn for audiovisuelle dramaproduksjoner økes først med 10 prosent, for å komme opp til dagens lønnsnivå.

Deretter tillegges 54 prosent for tilgjengeliggjøring i inntil sju år.

Dette vil gi utbetaling på følgende minimumsnivå (høyre kolonne): Fullstendig avtale finner du på www.skuespillerforbund.no

Før:

Hovedinnhold i avtalen: Det er et viktig prinsipp for skuespillerne å få betalt for bruk.

Tidligere har dette skjedd gjennom betaling for rettighetskjøp hver gang en serie evt. ble sendt i reprise. Med nye, digitale utnyttelsesformer ble det tydelig at dette er en upraktisk løsning som fører til mindre reprisering.

I gammel avtale ble det operert med visningsperioder på fire uker. I tillegg kunne produksjonsselskapet betale skuespillerne et tillegg for retten til å tilgjengeliggjøre programmene utover dette.

En ny fireukers periode med repriser ville utløse 15 prosent av opprinnelig avtalt honorar til skuespiller, mens tre nye perioder ville betales med 40 prosent av opprinnelig honorar.

I den nye avtalen får den kringkaster som er produsentens samarbeidspartner i produksjonen, rett til å vise denne på egne kanaler/plattformer i inntil sju år. Til gjengjeld gis skuespillerne et vesentlig inntektsløft. I tillegg opprettholdes skuespillers rett til royalties av inntekter produsenten evt. får fra andre kilder.

Minimumssats per 2012

oppregulering grunnsats:

Total min. utbetaling inkl. tilgjengeliggjøringsvederlag

10 %

54 %

kr 432 688 kr 475 957

kr 732 973

Påslag: Per år

Nå:

kr 43 268

kr 47 595

kr 73 296

Per dag fra 1-3 dager

kr 4 326

kr 4 759

kr 7 328

Per dag for 4 dager eller mer

kr 3 089

kr 3 398

kr 5 233

Per mnd

5

ny tariffavtale

Noen spørsmål og svar til ny avtale:

Skuespiller- og danseralliansen styrkes

– Hva menes med minimumssatser og tilgjengeliggjøringsvederlag?

-Det er svært gledelig at kulturminister Thorhild Widvey og regjeringen satser videre på Skuespillerog danseralliansen, sier daglig leder Tone Øvrebø Johannessen.

– Minimumssatsen er det absolutt minste du skal ha betalt for å delta som skuespiller i en produksjon. Minimumssatsen kan forhandles opp. Tilgjengeliggjøringsvederlaget på 54 prosent av avtalt grunnlønn (se avtalens punkt 8.1) kommer i tillegg.

Det utbetales også som lønn - og gir dermed grunnlag for trygderettigheter og feriepenger. Det er viktig å merke seg at det fortsatt skal betales royalty for bruk som gir inntekter til produsent.

– Hvorfor endrer vi avtalen?

– Dagens tariffavtale gir TV2, TV Norge og TV3 rett til å tilgjengeliggjøre produksjonene i fire uker på alle egne plattformer.

Visning på fjernsyn er fortsatt den viktigste måten publikum ser drama på. Men nå ser stadig flere på program via nett og opptak.

Kringkasterne ønsker å konkurrere med Netflix, HBO og andre som tilbyr tilgang til audiovisuelle produksjoner, og gjøre produksjonene tilgjengelig for allmennheten utover dagens begrensede perioder på fire uker. Visningsperiode foreslås derfor utvidet til sju år. Denne perioden kan forlenges.

– Hva med produksjoner laget før 1.1.2016?

– Den nye ordningen vil ikke gjelde for gamle produksjoner.

Men det kan tenkes at produsenter og kringkastere vil kjøpe seg opp til nytt rettighetsbilde. Norsk Skuespillerforbund vil rådgi medlemmene til å åpne for mer bruk mot betaling av rettigheter som følger av ny modell.

– hvilke rettigheter overdras ikke?

– Rettigheter og vederlag etter kollektive ordninger som avtaleog tvangslisenser har skuespilleren i behold (som for eksempel videresending via kabelselskaper som Get og Canal Digital. Dette er rettigheter som Norwaco ivaretar etter oppdrag fra Norsk Skuespillerforbund). Det samme gjelder tredjepartsbruk, altså når andre enn opprinnelig kringkaster tilbyr tilgang til serien. Se pkt 7.4 i avtalen

Skuespiller- og danseralliansen tilrettelegger for at utøvende frilanskunstnere kan utvikle bærekraftige kunstnerkarrierer uten faste ansettelser. Alliansen er arbeidsgiver for dansere og skuespillere i periodene mellom kunstnernes midlertidige og kortvarige engasjementer ved teatre, i frie grupper og prosjekter, i dramaserier på tv, i spillefilmer, Den kulturelle skolesekken, osv.

Videreføres Skuespiller- og danseralliansen har i perioden høsten 2012 til desember 2015 vært et prøveprosjekt i redusert omfang. Kunstnerne har en ansettelse basert på et tidskontoprinsipp. Fra 2016 foreslås alliansen videreført og styrket med 1.6 millioner av kulturminister Widvey.

ØKTE MIDLER GIR FLERE SJANSEN Alliansen har i perioden 2012-2015 økt antall kunstnere med nær 50 prosent. Totalt har 29 kunstnere vært del av Alliansen i disse årene.

I 2015 var det søkerrekord der 105 kunstnere søkte på 4 stillinger.

– Vårt mål har hele tiden vært å ansette flere dansere og skuespillere slik at ordningen kan gi virkning inn i kunstnergruppene. Med økningen håper vi å kunne ansette noen flere kunstnere i 2016, eksakt hvor mange må vi komme tilbake til, sier Tone Øvrebø Johannessen.

I scenekunst- og film/TV-bransjen er svært korte midlertidige ansettelser og oppdrag mer og mer vanlig. Engasjementene kan være helt ned til én dags varighet.

–Som ansatt i Skuespiller- og danseralliansen kan kunstnerne fokusere på å bygge kontinuerlige karrierer og være sikret sosiale rettigheter mellom disse korte engasjementene, påpeker Øvrebø Johannessen.

Vellykket prøveprosjekt En spørreundersøkelse blant kunstnerne foretatt av eksternt firma viser at Alliansen har lykkes. Kunstnerne mener formålet

6

alliansen

Silje Breivik:

Tone Øvrebø Johannessen (t.v.) og Nina Bjørneby Kirkhusmo i Skuespiller- og danseralliansen er glade for økt støtte.

er oppnådd ved at de opplever en betydelig bedret situasjon yrkesmessig og økonomisk nå, enn tidligere. Alliansen utarbeidet og leverte en egenevaluering til Kulturdepartementet våren 2015.

– Resultatene bekrefter at Alliansen både fungerer for kunstnerne som lever i en ekstremversjon av arbeidsmarkedet, og imøtekommer arbeidsgivernes behov for et fleksibelt arbeidsmarked, sier Tone Øvrebø Johannessen.

1. Jeg kan jo si når jeg sitter her i fødselspermisjon på andre uka: Det er ikke sikkert at jeg ville turt å få et tredje barn uten alliansen. Det har gitt meg, og min mann som har en «vanlig» jobb, den økonomiske tryggheten vi trengte. Jeg visste at jeg ville få ok fødselspenger fordi inntekten min har gått opp etter at jeg ble ansatt.

I tillegg føles det som et klapp på skuldra, en viss status, etter mange års arbeid. Jeg er veldig glad i å være mentor, det å gå inn i de gode samtalene med adeptene om kunsten og det å være frilanser – det er veldig givende og spennende. Samlingene, fellesskapet – og at vi får beskjed om auditions og ting som skjer. Og ikke minst pensjonspoeng! Det er veldig hyggelig å ha sjefer, det har jeg aldri hatt før. Jeg fikk blomster da sønnen min ble født! Tone og Nina er kjempeflinke. Jeg har bare godord å si om Alliansen.

2. Utfordringen er å få nok oppdrag og å prioritere eller få timeplanen til å gå opp når man plutselig får flere oppdrag på en gang. Jeg har tidligere jobbet mye i DKS. Nå har jeg en familie og verken lyst eller anledning til å reise så mye - og da blir arbeidsmarkedet mindre. Det å få jobb på institusjonsteatret som kvinne over 40 er heller ikke lett.

Regjeringen Solberg har som mål å prioritere det frie feltet og frilansere. Utredningen om kunstnerøkonomi som kom i januar i år, fremhevet at Skuespiller- og danseralliansen burde satses på, på scenekunstområdet.

– Det har hele tiden vært tverrpolitisk støtte for Skuespiller - og danseralliansen på Stortinget, og det er gledelig at kulturministeren følger opp slik at vi kan fortsette vårt viktige arbeid, sier Tone Øvrebø Johannessen.

foto: Tanja Steen

Tverrpolitisk støtte

Hva syns ALLIANSE -kunstnerne?

Vi spurte noen av de ansatte skuespillerne:

1.

Hva har Alliansen betydd for deg?

2.

Hva opplever du som de største utfordringene ved det å være frilansskuespiller?

7

alliansen Hanne Dieserud:

Duc Mai-The:

2. –Det å måtte ta brødjobber vil vel alltid være en nødvendighet. Men det kan være en stor utfordring når disse tar opp all tid, slik at man mister fokus. Med alliansen har jeg fått anledning til å fordype meg i det som faktisk er mitt arbeid og kunstneriske uttrykk. Jeg kan tørre å bli særere. Hvis man er politiker med respekt for kunst og kultur, bør man se at scenekunst kan være mer enn underholdning, det kan føre til at noe meningsfullt oppstår, noe som ikke har umiddelbar markedsverdi.

2. –Personlig syns jeg at hovedutfordringen, om man ser bort fra det rent praktiske, er nettopp det å være så mye alene.

Som frilanser får man sjelden mulighet til å ha en langvarig, yrkesmessig forbindelse til kolleger som det vi har fått mulighet til i alliansen. Selv om man er sammen med kolleger i prosjektperioder, er man alltid i en slags avventende posisjon. Noe av det jeg kan savne med å jobbe ved institusjonsteatrene, er det å ha kolleger å måle tiden sin sammen med: At noen vet at du har hatt en konfirmasjon i helgen og spør hvordan det gikk, eller hva du skal gjøre i sommerferien – sånne enkle ting.

Fordelen med å være frilanser er varierte og spennende oppgaver.

Man blir tvunget til å anerkjenne og oppdatere seg på hvor mye spennende som foregår – tvunget til å vurdere egen aktivitet hele tiden, hva man har lyst til å gjøre, og hvordan man skal få det til.

8

foto: John Andresen

1. –Økonomisk er det selvsagt bra, ikke minst i forhold til pensjon. Jeg har tidligere vært innom dagpenge-ordningen mellom oppdrag, men jeg orket ikke det lenger, fordi jeg alltid måtte svare på hvorfor jeg skulle være skuespiller. Det gir alliansen et svar på: Jeg liker at kriteriene for ansettelse er så objektive. For meg er det å være skuespiller en aktivitet snarere enn et yrke. Så i det jeg ikke jobber, er jeg ikke skuespiller. Jeg vet at mange ikke vil være enig, men for meg er det sånn.

Så er det fyllestgjørende å treffe de andre kunstnerne – ikke minst danserne. Det er inspirerende og givende å møte andre som både står overfor de samme problemstillingene som meg i min yrkeshverdag, og som har andre innfallsvinkler til det kunstneriske.

Administrasjonen også fin å forholde seg til.

foto: John Andresen

1. – Det viktigste for meg er anerkjennelsen – at det livet jeg lever blir sett og verdsatt. Man må jo ha jobbet mye for å bli ansatt, så det er ikke en stor økonomisk forskjell, men jeg har fått et tryggere liv, med en mer forutsigbar og overskuelig økonomi.

Det å hvile, altså å ha anledning til å lande mellom oppdrag, er en del av den kunstneriske prosessen. At det går an å ha en pause mellom to oppdrag og å være sikret økonomisk i det man henter seg inn, er viktig. Jeg får tid til et overblikk, og til å forberede meg til neste oppgave.

Det er en sosial bit som også er viktig; samlingene gir oss mulighet til å møte andre kunstnere, og gir en utvidelse av måten å se sitt eget arbeid på.

dagpenger

NAV om Dagpenger (Stikkordet har fått lov til å dele opp denne artikkelen om Folketrygdytelser, slik at du finner fakta om relevante ytelser etter intervjuer/ saker som angår disse.

Fullstendig artikkel ligger på skuespillerforbund.no. Se også nav.no, som til enhver tid er oppdatert på de ulike fagområdene) Av Solfrid Lie og Øystein Skovseth, NAV

Om begrepene «Arbeidstaker», «Frilanser» og «Selvstendig næringsdrivende»: Med «Arbeidstaker» menes etter Folketrygdloven (FTRL) enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Begrepet omfatter både ansatte og de som har midlertidige arbeidsavtaler, som vikariater og engasjementer.

Med «Frilanser» menes etter FTRL enhver som utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være i et ansettelsesforhold eller selvstendig næringsdrivende.

Med «Selvstendig næringsdrivende» menes etter FTRL enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.

Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende legges det blant annet vekt på: • Om virksomheten har et

visst omfang • Om vedkommende har ansvaret

for resultatet av virksomheten • Om vedkommende har arbeids- takere i sin tjeneste eller

nytter frilansere • Om vedkommende driver

virksomheten fra et fast forret-

ningssted (kontor eller lignende) • Om vedkommende har den

økonomiske risikoen for virksomheten

• om vedkommende bruker

egne driftsmidler NB! I skuespillermiljøet brukes begrepet «frilanser» om en som har flere arbeidsgivere i løpet av året, som i tillegg gjerne er selvstendig næringsdrivende – og veksler mellom å fakturere og å få utbetalt lønn for oppdrag. Denne bruken av ordet avviker altså noe fra Folketrygdlovens definisjoner.

Dagpenger er regulert i kapittel 4 i Folketrygdloven.

Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt. Ytelsen skal bidra til å søke og beholde arbeid. For å få rett til dagpenger må du ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. Som arbeidstaker regnes i denne sammenheng også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Dette betyr at arbeidstakere og frilansere vil kunne ha rett til dagpenger dersom øvrige vilkår er oppfylt, mens

Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du: • Har fått redusert arbeidstiden med minst 50 prosent.

• Har fått utbetalt arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i siste avsluttede kalenderår, eller minst tre ganger grunnbeløpet de siste 3 avsluttede kalenderårene.

• Er reell arbeidssøker.

•Er registrert som arbeidssøker, og sender meldekort hver 14. dag.

• Bor eller oppholder deg i landet.

selvstendige næringsdrivende ikke vil ha rett til dette. Det kan også foreligge rett til dagpenger ved hel/delvis permittering, etablering av virksomhet, arbeidsløshet grunnet konkurs mv.

For å søke om dagpenger må du først registrere deg som arbeidssøker på www. nav.no, eller ved personlig fremmøte ved NAV lokalt. Deretter må kravskjema om dagpenger, samt annen nødvendig dokumentasjon, sendes/leveres til det lokale NAV-kontoret.

Når det gjelder hva du kan få, så vil de første 3 dagene av den innvilgede dagpengeperiode ikke utbetales (ventedager).

Dagpengenes størrelse beregnes ut fra medlemmets dagpengegrunnlag. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser medlemmet fikk utbetalt i siste kalenderår, eller i gjennomsnitt for de 3 siste årene før krav om dagpenger ble fremsatt.

Dagpengene er skattepliktige og utbetales på bakgrunn av innsendte meldekort hver 14. dag.

Når det gjelder hvor lenge du kan få dagpenger, så avhenger dette av størrelsen på arbeidsinntekten fra kalenderåret før, eller av gjennomsnittet av de siste 3 kalenderårene før fremsettelse av krav om dagpenger.

Lengden er som følger: • 104 uker ved arbeidsinntekt på

minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

• 52 uker ved arbeidsinntekt

lavere enn to ganger

grunnbeløpet, men høyere

en ett grunnbeløp.

• Som hovedregel ikke skal være skoleelev eller student.

9

dagpenger

Ansatt, oppdragstaker eller Oversikt over viktige bestemmelser næringsdrivende?

Viktig forskjell!

Den som jobber for andre vil som regel ha en av tre tilknytningsformer: Ansatt, oppdragstaker utenfor næring (ikke tilsatt arbeidstaker) eller næringsdrivende. Se også NAVs informasjon om dette på forrige side. De ulike tilknytningsformene gir ulike rettigheter, se tabellen fra Skatteetaten under:

Bestemmelser

Arbeidstakere, omfattar også vikariater og engasjementer

Ikke ansatte arbeidstakere*

Selvstendig næringsdrivende

Sykepengeordningen i folketrygden

100% dekning opptil 6 x grunnbeløpet (arbeidsgiver dekker de første 16 dagene)

Ingen dekning første 16 dager.

100 % dekning fra og med 17. dag. Kan tegne tilleggstrygd.

Ingen dekning første 16 dager.

65% dekning fra og med 17. dag. Kan tegne tilleggstrygd.

Arbeidsmiljøloven Arbeidstvistloven Ferieloven Lønnsgarantiloven Permitteringslønnsloven Yrkesskadeforsikringsloven

Omfattes av lovene

Faller som hovedregel utenfor lovene

Faller som hovedregel utenfor lovene

Folketrygdlovens bestemmelser om særfordeler ved yrkesskade

Omfattes av loven

Faller utenfor loven med mindre det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd

Faller utenfor loven med mindre det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd

Folketrygdlovens bestemmelser om dagpenger ved arbeidsledighet

Omfattes av loven

Omfattes av loven

Faller som hovedregel utenfor

Trygdeavgift til folketrygden

Mellomsats (7,8%)

Mellomsats (7,8%)

Som hovedregel høy sats (10,7%)

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Beregnes og betales av arbeidsgiver

Beregnes og betales av arbeidsgiver

Godtgjørelsen er ikke avgiftsbelagt

Skatt

Arbeidsgiver trekker og betaler forskuddstrekk

Arbeidsgiver trekker og betaler forskuddstrekk

Betaler forskuddsskatt

Merverdiavgift

Faller utenfor loven

Faller utenfor loven

Registrerte næringsdrivende beregner og betaler mva

I dette skjema er de yrkesaktive delt inn i tre hovedkategorier. Vi gjør oppmerksom på at det for enkelte typer yrkesgrupper er egne lover og regler, slik at skjemaet ikke passer fullt ut. * Et annet vanlig brukt begrep for ikke-ansatte arbeidstakere er selvstendig oppdragstaker.

10

Pensjon

Far Even Stormoen er fast ansatt og er med nåværende ytelsespensjon sikret pensjonsutbetaling på en viss andel av lønn, livet ut.

For datteren Marianne (og alle andre født etter 1958) er fremtidig pensjonsordning fremdeles uavklart. (foto: privat)

Ulik alderdom?

Far og datter Even (60) og Marianne (28) Stormoen er begge skuespillere, men vil måtte planlegge pensjonisttilværelsen ut fra ganske ulike forutsetninger.

b

Av Ida Willassen

åde arbeidsmarked og framtidig pensjonsordning for de ansatte ved institusjonsteatre er i endring.

Even Stormoen er født i 1955 og har vært fast ansatt ved siden han begynte å jobbe som skuespiller. Han vil dermed omfattes av dagens ytelsespensjonsordning. Datteren Marianne er født 1987 og er for øyeblikket på en korttidskontrakt ved Nationaltheatret, der hun spiller i «Tre søstre». I likhet med alle kolleger født etter 1958, aner hun ikke hvilken

pensjonsordning som vil komme til å gjelde for henne.

Ikke øverst i bevisstheten Begge sier at de gjerne skulle vært mer oppdaterte på hvilke grep de selv bør ta om egen pensjonssparing: – Jeg har fått med meg at det er omlegginger på gang i pensjonsordningene våre, men jeg kan altfor lite om det og hva jeg eventuelt må tenke på. Så jeg ringte Pappa, men der var det ikke så mye hjelp å få, ler Marianne.

– Pensjonssparing er nok ikke det som har ligget øverst i bevisstheten, dessverre, innrømmer Even: – Men som eldste mann på Rogaland Teater, har jeg blitt tvunget til å tenke i de baner i det siste. Vår nåværende, tariffestede pensjonsordning fikk vi jo først i 1994.

De første årene jeg jobbet, var det andre ordninger: Teatrenes Pensjonskasse, Den Nationale Scenes Pensjonskasse, og hva vet jeg. For min del ble det jeg hadde oppspart der nennsomt omgjort til en såkalt fripolise.

De pleier å sende meg gledestrålende meldinger om hvor mye jeg kommer til å få utbetalt ved død og fordervelse – og ikke minst den nette sum av omtrent 1100 kr årlig når jeg når skjells år og alder.

Få endringer for de født før 1958 I utgangspunktet skal dagens ytelsespensjonsordning sikre de med full opptjening månedlige utbetalinger på 66 prosent av sluttlønna, livet ut. Men, med lavt rentenivå og økt lønnsnivå og levealder har ytelsespensjonen blitt for dyr – og siden i vår har arbeidsgiverforeningen Spekter og de ansattes organisasjoner argumentert

11

Pensjon

for henholdsvis innskuddspensjon og hybridpensjon som alternativer for framtidens teateransatte.

– Pensjonsforhandlingene har ikke akkurat vært en snakkis i dagliglivet, men ved Rogaland Teater har vi hatt besøk av forbundsledelsen og hatt felles møte med Film- og teaterteknisk. Jeg har bitt meg merke i at en omlegging ikke vil berøre de i min aldersgruppe i stor grad. Hvordan det blir for unge frilansere, er jo et stort spørsmål, medgir Even: – Jeg er vel representativ for mange i min aldersgruppe i at jeg har lang opptjeningstid i pensjonsordningen vi har i dag. Jeg har aldri vært frilanser. De engasjementene jeg har hatt siden jeg begynte i 1978, har bare vært faste. Jeg tror vi var toppen tre-firehundre skuespillere i landet på den tiden.

Endret arbeidsmarked For Marianne er situasjonen en ganske annen. Med over 1300 kolleger på landsbasis, og bare 160 tilgjengelige faste skuespillerstillinger, befinner hun seg i et ganske annet arbeidsmarked enn det faren gjorde da han var på samme alder. På spørsmål om hvem som har vært hennes hovedarbeidsgiver så langt, blir hun i stuss: – Jeg gikk ut fra skolen i mai i fjor.

Da begynte jeg ved Oslo Nye og jobbet der til oktober. Siste måneden jobbet jeg dobbelt, fordi jeg fikk en kontrakt ved Nationaltheatret, som varte ut desember – altså tre måneder. Så måtte jeg gå på NAV, men så kom Tre søstre opp på National igjen, så da fikk jeg kontrakt på 1,5 måned, fra april til midten av mai. Så var jeg arbeidsledig i noen måneder, og så har jeg hatt en kontrakt ved Haugesund fra august til november. Og nå går jeg inn i en ny kontrakt ved National, som varer til februar. Så jeg vet ikke helt hvem jeg skal regne som hovedarbeidsgiver?

Opptjening fra første krone?

– Det jeg har kjent på som vanskelig, er de der små månedskontraktene. Både

12

– Jeg er vel representativ for mange i min aldersgruppe i at jeg har lang opptjeningstid i pensjonsordningen vi har i dag. Jeg har aldri vært frilanser, sier Even. Datteren Marianne jobber i et helt annet arbeidsmarked. (Foto: Privat)

praktisk – å skulle få fire ulike engasjementer i en kort periode til å passe sammen – og personlig, er de faktisk litt stressende. Nå deltar jeg i koret, på yoga, går på møter på min arbeidsplass. Men i begynnelsen var jeg veldig usikker på om jeg egentlig hadde «rett» til å delta, i og med at jeg skulle være der bare midlertidig. Den manglende tilknytningen tror jeg det er mange frilansere som føler på. Hvis det i tillegg gir dårlig uttelling for pensjonen, er det jo ekstra ille, sier Marianne.

– Jeg skulle ønske at standardkontraktene var av lengre varighet. Trøndelag Teater er flinke på det der, har jeg hørt; de ansetter gjerne for minst ett år. Det gir et helt annet grunnlag for å jobbe i ensemblet. Jeg kjenner at jeg har behov for å høre til en plass, kjenne at jeg har noe til felles med mine kolleger, ikke bare er på besøk. Det er mye ved dette yrket som er usikkert og stressende – med årskontrakter kan man i alle fall senke skuldrene en liten periode.

Men jeg skal jo ikke klage, jeg har jo tross alt jobb, sier Marianne.

Dagens pensjonsordning gir bare opptjening dersom du har jobbet minst tre år innenfor samme ordning. Både Spekter og arbeidstakersiden har ønsket å gå inn for én felles pensjonsordning for alle

yrkesgrupper, med opptjening fra første krone. For frilanserne som veksler mellom midlertidige engasjementer ved ulike teatre, kan det være en god nyhet - dersom man blir enige.

Hardere kår – Jeg har forstått at forhandlingene står bom fast, men skjønner ikke helt hvorfor, fordi så vidt jeg kan bedømme har man fra arbeidstakernes side strukket seg ganske langt, sier Even.

– Egentlig blir jeg rimelig rasende på vegne av den yngre generasjonen. En pensjonsordning for skuespillere har vært en fanesak for forbundet i over 100 år. På begynnelsen av 1900-tallet arrangerte man blant annet skuespillerball med utlodning og karneval på Nationaltheatret, der inntekten gikk til pensjonsfondet. Så kom det endelig i orden i 1994 – også skal man krangle igjen?

Søndagåpne teatre, søndagsåpne butikker, spar til pensjonen selv… nei, det er et varmt samfunn, sier Even sarkastisk.

– Det er ikke lett, dette teaterlivet! Skriv gjerne «PS: hun vil gjerne ha jobb fra februar», ler Marianne.

PENSJON

Hva kan de forvente?

Ståle Nerland i Sparebank1 har utarbeidet dette estimatet for hva en kan få utbetalt med ulike pensjonsordninger. Tabellen viser årlig utbetaling gjennom de ulike ordningene. Folketrygden kommer i tillegg til oppgitte beløp. Årlig utbetaling i tillegg til folketrygd

Innskuddspensjon

Hybridpensjon

Hybrid med teknisk rente 2 %

Moderat portefølje Mann født 1957, årslønn 480 000

11 906*

14 267*

17 140*

Mann født 1985, årslønn 411 000

65 545

75 719

92 773

Kvinne født 1985, årslønn 411 000

55 835

74 794

94 671

Kvinne født 1980, 33 % stilling, årslønn 140 333

15 269

20 391

25 615

Forutsetninger: • •

Tabellen viser pensjon i dagens kroneverdi fratrukket inflasjon 2,5 %.

Pensjonsytelsene er beregnet ut fra oppgitt lønn for de enkelte eksempelpersonene, det er ikke tatt høyde for reallønnsvekst.

Hybridpensjon: • •

•

Arbeidsgiver betaler omkostninger i utbetalingsperioden Kvinner har 15,5 % høyere innskudd som sikrer lik pensjon som menn livsvarig. Arbeidsgiver dekker dette som tillegg til eksempel 7% innbetaling av årslønn.

Dødelighetsarv - Pensjonskapitalen til medlemmer som dør går til forsikringskollektivet

* = For alle som er født før 1958, har mer enn 30 års opptjeningstid og omfattes av nåværende ordning, vil samlet pensjon utgjøre omtrent 66 % av sluttlønn.

Innskuddspensjon: • •

• •

Den ansatte (pensjonisten) betaler selv omkostningene i utbetalingsperioden Den ansatte kan selv velge utbetalingsperiode, minst til 77 år. Det er lagt livsvarig utbetaling til grunn for sammenlikning med hybridpensjon.

Det gis ikke kompensasjon for at kvinner lever lenger Pensjonskapitalen til medlemmer som dør utbetales som etterlattepensjon etter bestemte regler

Avkastningsforutsetninger investeringsvalg: • • • •

Moderat profil 50 % aksjer/ 50 % renter.

Netto avkastning = 2,78 % frem til 57 år deretter nedtrappet over 10 år til 20 % aksjer ved 67 år.

Netto avkastning ved 67 år = 1,18 % Arbeidstaker har risikoen for negativ avkastning

13

PENSJON

Vi kan ikke overta hele risikoen for egen pensjon – Forsøk på en lettfattelig oppsummering av pensjonssaken.

Av Knut Alfsen

1.

Pensjonen består av to deler: Folketrygdpensjonen og tjenestepensjonen.

Folketrygden utbetales av staten og gir normalt ca 50 prosent av sluttlønnen i pensjon. Tjenestepensjonen kommer i tillegg. Den administreres av arbeidsgiver og finansieres dels av trekk i lønnen og dels av arbeidsgivers påslag. Det er tjenestepensjonen arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Spekter om nå. Folketrygden berøres ikke av disse forhandlingene, den utbetales uansett.

Dagens ordning: Dagens tjenestepensjon er ytelsesbasert.

Det innebærer at arbeidstakeren får rett til tjenestepensjon som utbetales med et fast beløp hver måned livet ut. Vi kan si at dagens ordning er kollektiv, og inneholder et forsikringselement. Pensjonsutbetalingen stoppes ikke selv om du har «brukt opp» de pengene du har spart opp mens du var i arbeid. Størrelsen på pensjonen vil heller ikke være direkte avhengig av hvordan renteutviklingen blir.

Problemet: Dagens tjenestepensjonsordning ved institusjonsteatrene er imidlertid blitt for kostbar.

Det skyldes fire ting:

14

Vi lever lenger. Dermed tar vi ut mer fra pensjonsordningen enn vi betaler inn.

2. Det er lav rente for tiden.

Dermed blir det mindre renteinntekter på de pengene vi sparer gjennom pensjonsordningen.

3. Regnskapsreglene er endret.

Nå må teatrene sette av penger når de utbetaler lønn, for å kunne utbetale fremtidig pensjon.

4. Lønnsutviklingen i samfunnet

generelt. Vi må regne med at

det må utbetales mer ved pensjonsutbetalingstidspunktet enn da pengene ble satt av, hvis kjøpekraften skal opprettholdes.

Mulige løsning 1: Innskuddspensjon Arbeidsgiverne krever at vi skal gå over til en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning.

Det innebærer at de pengene som trekkes av lønnen og de pengene arbeidsgiver bidrar med til pensjon, settes inn i et fond hvor de forvaltes individuelt. Når du når pensjonsalder, vil du ha en oppspart pensjonsformue som består av de pengene som er spart, pluss renter.

(Hvor mye rentene utgjør, vil avhenge av utviklingen i finansmarkedet, og hvor godt dine penger har vært plassert. Hvis du har vært riktig uheldig, kan du også oppleve en negativ renteutvikling.) Pensjonsformuen blir så utbetalt i månedlige beløp. Du kan selv avgjøre hvor lang tid utbetalingen skal fordeles over, minimum 10 år. Størrelsen på de månedlige utbetalingene beregnes slik at pensjonsformuen er brukt opp ved utløpet av denne tiden. De som lever lenger, er henvist til å klare seg med folketrygden etter dette. Dersom du dør før pensjonsformuen er oppbrukt, vil arvingene motta arv fra pensjonsformuen. Med en innskuddsbasert ordning av denne typen, behøver ikke arbeidsgiverne sette av penger til fremtidige pensjonsforpliktelser. De har betalt ut alt én gang for alle i forbindelse med ordinær lønnsutbetaling.

Arbeidstakersidens motforestillinger Vi fra arbeidstakerorganisasjonene mener innskuddsordningen har noen store svakheter. Den viktigste er at den flytter hele risikoen ved ordningen over på den enkelte arbeidstaker. Hvor mye vi får i pensjon vil avhenge av utviklingen i pengemarkedet.

Hvis tidene er gode, får vi mer pensjon

PENSJON

enn hvis det er dårlige tider. Vi får heller ikke utbetalt pensjon resten av livet, slik vi fikk med den gamle ordningen, men bare i et avgrenset tidsrom. Det betyr at jo eldre du blir, jo flere år må du regne med å klare deg uten utbetaling fra tjenestepensjonsordningen. Siden kvinner i gjennomsnitt lever 3 år lenger enn menn, betyr det at flere kvinner enn menn vil være i denne situasjonen. Derfor vil innskuddspensjon virke kjønnsdiskriminerende i praksis.

Samtidig ser vi også svakhetene ved dagens ytelsesbaserte ordning. I tillegg til at den binder mye penger som teatrene burde kunne bruke til å produsere scenekunst, har den en klausul om at arbeidstakeren i løpet av sitt yrkesliv må ha arbeidet sammenlagt tre år eller mer hos arbeidsgivere som er omfattet av ordningen, før det blir snakk om utbetaling av pensjon.

Det betyr at frilansskuespillere blir trukket 2 prosent i lønn til pensjon når de er på stykkekontrakter på et institusjonsteater.

Ved oppnådd pensjonsalder summeres lengden på slike arbeidsperioder gjennom hele yrkeslivet. Hvis du ikke har vært ansatt i tre år til sammen innenfor ordningen, får du ikke noe igjen for disse pengene.

Mulig løsning 2: Hybridpensjon Arbeidstakersiden foreslår i stedet å gå over til en såkalt hybridmodell. Dette er en mellomløsning som løser teatrenes regnskapstekniske problemer, samtidig som den garanterer arbeidstakerne mot tap som følge av mulige framtidige finanskriser og som dessuten sikrer pensjonsutbetaling livet ut. Ved livsvarig utbetaling forsvinner problemet med forskjellsbehandlingen ut fra kjønn. Både ved en hybridmodell og en innskuddsmodell, vil vi kreve at arbeidstakeren får uttelling fra første krone som er skutt inn i ordningen.

Ekspertene i fagbevegelsen har regnet ut at teatrene samlet vil spare 45 millioner kroner i året på å gå over fra dagens ordning til en innskuddsbasert ordning. Ved å gå over til en hybridordning vil de spare 40 millioner i året. Forsikringselementet har riktig nok

«For de fleste skuespilleres vedkommende vil pensjonen være penger vi ikke har råd til å tape.»

en kostnadsside, men denne kostnaden dekkes i hovedsak av arbeidstakerne selv.

I praksis vil det bety at de som får en lang pensjonisttilværelse vil få mer ut av pensjonsordningen med en hybridmodell enn med en innskuddsmodell. I arbeidstakerorganisasjonene mener vi dette er en pris det er verd å betale for å få en trygg og forutsigbar tjenestepensjon for alle.

Helheten ligger i detaljene Det er altså 5 mill som skiller de to alternative ordningene. Men prisen vil avhenge av detaljene i den endelige avtalen: Også etter at vi eventuelt har blitt enige om hovedinnretningen på fremtidens tjenestepensjonsordning, gjenstår det mange detaljspørsmål som må avklares. Hvor mye skal arbeidstakerne og arbeidsgiverne bidra med i ordningen? Hvordan skal overgangen fra gammel til ny ordning gjennomføres?

Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har regnet på hvordan ulike grupper innenfor teatrene vil komme ut av det økonomisk i de to modellene som nå står opp mot hverandre. Slike prognoser vil alltid bygge på at man forutsetter visse ting for fremtiden. For eksempel kan man regne ut hvor stor den månedlige pensjonsutbetalingen vil bli under forutsetning av at man har jobbet så og så mange år til sammen, og at renteutviklingen vil ligge på over 3 prosent. Dersom forutsetningene endres,

blir resultatet også et annet.

Kan ikke gamble Spekter hevder at våre forutsetninger er for pessimistiske, og at det er rimelig grunn til å tro at pensjonsutbetalingene vil bli høyere enn våre anslag tilsier. Her er vi ved kjernen av problemet. Fremtiden vil det alltid være knyttet usikkerhet til. Usikkerheten kan slå begge veier, man kan både få mer eller mindre enn forusett. Imidlertid er livslønnen til en gjennomsnittlig skuespiller lav. Den økonomiske tommelfingerregelen er at du ikke skal ta risiko med penger som du ikke har råd til å tape. For de fleste skuespilleres vedkommende vil pensjonen være penger vi ikke har råd til å tape, og derfor kan vi ikke gi avkall på en pensjon som er forutsigbar, trygg og som varer livet ut.

Arbeidsgiversiden spiller høyt. De setter teatrenes økonomi på spill ved ikke å ville gå i reell dialog med oss om et kompromiss.

15

PENSJON

tre pensjonsordninger:

pensjonsforhandlingene:

A) YTELSESBASERT PENSJONORDNING

• Arbeidstakerne representeres av Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere, LO Stat (NTL, Fagforbundet, Musikernes fellesorganisasjon), SAN (Norsk Lektorlag, NITO), som går inn for hybridpensjon.

• Arbeidsgiversiden representeres av Spekter / NTO, som ønsker innskuddspensjon • Ingen av partene har brutt forhandlingene, som har stått på stedet hvil siden i vår.

Den ordningen teatrene har i dag

• Sikrer arbeidstaker 66% av sluttlønn i pensjon vedfull opptjeningstid i ordningen • Arbeidsgiver bærer risikoen for avkastning av investerte pensjonsmidler.

• Livsvarig utbetaling

B) INNSKUDDSBASERT PENSJONORDNING

Brukes bl.a. av flere privateide bedrifter.

• Arbeidsgiver setter en gitt prosentandel av arbeidstakers lønn i fond. Innskudd kan variere fra minstenivå på 2 % av brutto lønn og oppover. (Det er lagt frem forslag om at arbeidsgivers andel kan økes for å minske gapet mellom ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon.)

• Det spares like mye for menn som for kvinner.

• Arbeidstaker bærer risikoen for avkastning av investeringen. Et dårlig aksjemarked i perioden like før du går av kan dermed være dårlig nytt.

16

(Risikoen kan reduseres ved at investeringsprofilen endres til tryggere investeringer den siste tiden før pensjon.)

• Innskuddspensjon opphører som hovedregel ved 77 år, men arbeidstaker kan velge å fordele det oppsparte beløpet over flere år.

C) HYBRIDMODELL

Fakta

Fakta

• Pensjon var det viktigste temaet i årets lønnsforhandlinger for de ansatte ved landets teatre og orkestre.

Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden ønsker felles ordning for alle virksomhetene.

Lov om tjenestepensjon (hybrid tjenestepensjon) kom inn som et tredje alternativ i 2014.

• Gir en nullgaranti, dvs. sikrer arbeidstaker at pensjonskapitalen ikke faller under det nivået den hadde ved starten av året.

• Risikoen deles mellom forsikringsselskapet (dekker nullgaranti og levealdersrisiko), arbeidsgiver (dekker noe høyere premie for kvinner, rentegarantipremie og administrasjonsreserve) og arbeidstaker (ikke garantert regulering av pensjonsutbetaling og alleårsopptjening i stedet for 30 år).

• Det spares mer for kvinner enn for menn (begrunnet i at kvinner i gjennomsnitt lever lengre.)

• Livsvarig utbetaling (Dette er viktig, spesielt for yngre mennesker, og kvinner, som kan forvente å leve lengre.)

PENSJON

NAV om Pensjon Av Solfrid Lie og Øystein Skovseth, NAV

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden sikrer deg inntekt når du blir pensjonist. Alderspensjonen fra folketrygden er fleksibel og du kan starte uttak av pensjon fra måneden etter du fyller 62 år, dersom du har høy nok opptjening. Alle som har rett til alderspensjon kan ta ut pensjon fra måneden etter fylte 67 år.

For å ha rett til alderspensjon, må du som hovedregel ha hatt pensjonsgivende inntekt og/eller bodd i Norge i minst tre år. Det er mulig å ta ut full pensjon eller gradert alderspensjon.

Du kan fritt kombinere arbeid og alderspensjon. Pensjonen blir ikke redusert selv om du jobber ved siden av.

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt.

Dette kalles levealdersjustering. Hvis du er født i 1942 eller tidligere blir pensjonen din ikke levealdersjustert. Det samme gjelder

hvis du er født i 1943 og tok ut alderspensjon før 1. januar 2011.

Fra 1. januar 2010 trådte det i kraft et nytt regelverk for opptjening av alderspensjon. Det nye regelverket blir gradvis innført og hvilke regler som gjelder for deg avhenger av når du er født:

På NAV.no finner du tjenesten Din pensjon hvor du får en oversikt over pensjonsopptjeningen din og du kan gjøre en foreløpig beregning av pensjonen. Her kan du også lese mer om alderspensjon og hva som gjelder for det enkelte årskullet.

Alderspensjon etter gamle opptjeningsregler • Er du født før 1954 tjener du opp pensjon etter gamle opptjen ingsregler

Fakta

Alderspensjon er regulert i kapittel 19 og 20 i folketrygdloven.

• Er du født fra 1954 til og med 1962 får du alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler.

• Er du født etter 1963 får du alderspensjon etter nye

opptjeningsregler.

Opptjeningen baserer seg i hovedsak på perioder du har bodd i Norge og pensjonsgivende inntekt som gir pensjonspoeng.

Periodene du arbeider eller bor i Norge kalles trygdetid. Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og fram til du fyller 75 år. Trygdetid basert på perioder du har bodd i Norge gis fra det året du fylte 16 til og med det året du fyller 66.

I tillegg gir det trygdetid for kalenderår fra du fyller 67 til og med 75 år der det er opptjent pensjonspoeng. Pensjon etter det gamle regelverket er satt sammen av

17

PENSJON

Fakta

•

Grunnpensjon beregnes uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid.

• Tilleggspensjonen er først og fremst tjent opp gjennom den pensjonsgivende inntekten din og hvor mange år du har hatt pensjonsgivende inntekt.

Dette er grunnlaget for pensjonspoengene dine. Du må ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon.

grunnpensjon og tilleggspensjon.

Har du hatt lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon, vil pensjonen din også bestå av et pensjonstillegg, eller særtillegg dersom du er født før 1943.

Dette skal sikre at du får en pensjon som tilsvarer et minste pensjonsnivå.

Alderspensjon etter nye opptjeningsregler Opptjeningen etter det nye regelverket baserer seg i hovedsak på pensjonsgivende inntekt. For hvert år du har pensjonsgivende inntekt legges 18,1 prosent av inntekten inn i pensjonsbeholdningen din. Du tjener opp til pensjon fra første krone. Du kan maksimalt få en årlig pensjonsopptjening på 18,1 prosent av 7,1 ganger grunnbeløpet (G).

Du kan få pensjonsopptjening fram til og med året du fyller 75 år. Hvis du fylte 13 år i 2010 eller senere kan du få opptjening fra det året du fylte 13 år. Var du 17 år

18

«Alderspensjonen fra folketrygden består av inntektspensjon og garantipensjon.

Størrelsen på inntektspensjonen din er avhengig av hvor stor pensjonsbeholdning du har tjent opp. »

eller eldre i 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år. Alderspensjonen fra folketrygden består av inntektspensjon og garantipensjon. Størrelsen på inntektspensjonen din er avhengig av hvor stor pensjonsbeholdning du har tjent opp.

Har du hatt lav eller ingen opptjening, vil du få en garantipensjon. Dette skal sikre

at du får en pensjon som minst tilsvarer garantipensjonsnivå. Full garantipensjon krever 40 års trygdetid. Har du kortere trygdetid, blir garantipensjonen redusert.

Du kan få trygdetid for perioder du har bodd og/eller arbeidet i Norge fra det året du fylte 16 til og med det året du fyller 66.

bedriftsfastsatt aldersgrense: av eirik djønne Som kjent har Stortinget vedtatt å heve aldersgrensen (ikke pensjonsalderen) fra 70 år til 72 år. Endringen trådte i kraft fra 1.juli 2015.

Dette innebærer at skuespillere som er fylt 70 år 1. juli 2015 eller senere har rett til å stå i stillingen til 72 år. Det går an å jobbe etter fylte 72 år hvis bedrift og ansatt er enige om det (men en kan ikke kreve det).

Det går an å fastsette bedriftsfastsatt

aldersgrense på 70 på visse vilkår: 1) Grensen må være gjort kjent for arbeidstakerne 2) Den må praktiseres konsekvent av arbeidsgiver 3) Arbeidstaker har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning Av hensyn til punkt 3, mener NSF at spørsmål om bedriftsfastsatt aldersgrense bør utsettes til de sentrale pensjonsforhandlingene er avsluttet.

SYKEPENGER

Det er viktig å være kontruktiv og å sette seg inn i egne rettigheter og plikter, sier Jarl Flaaten Bjørk om å bli sykemeldt i en lengre periode. Bilde fra Flaatenbjørk kompanis «Galskapsprosjektet». (Foto: Tanja Steen)

Hva da, forsikret?

Du er delvis selvstendig næringsdrivende, delvis oppdragstaker og delvis stipendmottaker.

Men så blir du langtidssykemeldt. Er du forberedt? av Ida Willassen Det gikk ordentlig bra, sier en glad Jarl Flaaten Bjørk. Han driver Flaatenbjørk kompani og har akkurat hatt premiere på en ny forestilling som skal på turné fra april til juni.

– Siden jeg ikke fikk penger fra Kulturrådet, har jeg fått en avtale med Teater Innlandet og turnéorganisasjonen i Hedmark og Oppland som co-finansierer produksjonen. Kompaniet er et AS nå, så jeg ansetter også andre i perioder. Noen vil fakturere, men jeg anbefaler alle å være ansatt når vi skal på turné, forklarer han.

Kjenn deg selv Scenekunstneres kompliserte inntektsmodeller kan få den mest erfarne saksbehandler i NAV til å stusse. Dessverre er ikke heller alle selv klar over hvilke sikkerhetsnett de selv må sørge for å etablere når de jobber med kombinasjonsinntekt. Det har Jarl lært seg, og vi har etterspurt noen praktiske eksempler og råd.

– Min erfaring etter å ha vært inne i NAV-landskapet mange

ganger, er at man må forsøke å definere selv hva det er man har behov for. Noen ganger møter man folk og regler som gjør at man blir veldig frustrert. Men hvis jeg skal gi et tips, så er det å se forbi dette, og høre hva de faktisk ber om.

Og å ringe flere ganger. Som selvstendig næringsdrivende bør man nok også ha minimum en månedslønn på konto til enhver tid, legger han til.

Sak 1: Måtte bæres av scenen Jarls første møte med NAV fant sted etter en forestilling på Det Åpne Teatret i 2004.

– Det var søndag, siste forestilling. Applausen stod i taket, det var super stemning og jeg var så glad - så da vi løp fram tredje gang, tok jeg et sånt byks. I det jeg landet, kjente jeg at noe var galt. Først trodde jeg at det var scenelementet under meg som sviktet. Men det var det altså ikke. Venstre akillessene var røket.

Han måtte bæres av scenen, og så bar det rett på legevakta.

19

SYKEPENGER

Heldigvis ansatt – Det var vondt både psykisk og fysisk. Men jeg var ganske flink, for det første jeg tenkte var at «jeg på passe på å få sykemelding».

På den tiden hadde jeg ikke noen forsikring, men heldigvis var jeg registrert som ansatt og hadde en fem ukers skoleturné foran meg. Jeg bad DKS-kontakten skrive et brev som bekreftet hva jeg ville ha tjent på de fem ukene, slik at det ble regnet som min tapte månedsinntekt. Siden jeg stod som arbeidstaker, fikk jeg 100 prosent sykepenger fra første dag og muligheten til å ha en god rekonvalesensperiode.

Sak 2: Bingo i skibakken Åtte år etter var ulykken ute igjen: – Jeg var på slalåm med min datter, som da var fem år, stående mellom beina mine. Da vi kom ganske langt ned i bakken, holdt hun på å falle - så jeg lente meg fram for å fange henne inn. Du vet hvordan det er når alt liksom går i sakte film? Vi går langsomt i full stopp, og faller framover. Jeg, som ikke har staver og står i fiskebein, får vridd begge beina utover. Fordi vi har så lav fart, løses ikke bindingene ut. I stedet hører jeg to tydelige «pop». Det var fremre korsbånd i begge knærne som røyk. Bingo.

Seks måneders gjenopptrening Imidlertid klarte den uheldige å gå, så på akutten mente man at han bare hadde fått en kraftig strekk. Dyre MR-undersøkelser er ikke noe man får uten videre, så pasienten fikk beskjed å se tilstanden litt an. Og var kanskje vel tålmodig?

– Den umiddelbare smerten gikk jo over etter et par døgn, så jeg var på joggetur, jeg! Jeg måtte jo teste ut hvordan det gikk. Da nærmet det seg påske, så det var vel ca tre uker etter fallet. Men da skjønte jeg at noe var alvorlig feil.

Jarl endte opp hos Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, som konkluderte med at begge korsbånd var røket – for øvrig et ytterst sjeldent fenomen - og at det ikke var noen hensikt å operere.

Gjenopptreningsperioden ble et halvt år.

Verdifull forsikring – Hadde man hatt en arbeidsgiver, så hadde jo de betalt sykepenger den første perioden. Da dette skjedde var jeg ikke ansatt.

Men, klok av forrige skade, hadde jeg skaffet tilleggsforsikring gjennom NAV - så jeg fikk sykepenger relativt greit også denne gangen. Forsikringen innebærer at man får 100 prosent utbetaling av inntekt etter 16. sykedag. Det koster litt, men det er det verdt.

Samtidig hadde han arbeidsstipend fra staten, noe som tilsvarer 50 prosent stilling.

– Jeg fikk hjelp av Statens kunstnerstipend til å sende den riktige formuleringen til NAV. Sammenlagt ble det en ordning der jeg kunne få sykepenger basert både på arbeidsstipendet og på næringsinntekten.

Siden har ikke kunne jobbe fysisk selv, fikk han etter hvert være regissør på halv tid, og var sykemeldt 50 prosent.

20

– Det gikk i grunnen overraskende greit, men det er jo stress i det man står midt i det! Og så er jeg spent på hvordan det går med de knærne når jeg blir gammel…

Burde vært spesialområde – Hvis vi skal snakke om hvordan verden burde vært, så burde det vært folk hos NAV som hadde kunstnere og kombinasjonsinntekt som eget kompetansefelt. Men inntil videre tror jeg det beste er å bruke mye tid på å spørre, og få akkurat den dokumentasjonen på de faktiske forhold og i den ordlyden de ønsker. Hvis de får en sak med masse uklarheter blir det vanskelig, og saksbehandlingstiden blir mye lenger. Jo lettere man gjør det for saksbehandleren, jo lettere flyter det. Noen ganger føles det kanskje som om de snakker sitt helt eget, greske språk. Men hvis man legger fram saken sin muntlig, og spør mange ganger, løser det seg til slutt, mener Jarl, som også har en advarsel å komme med:

Sak 3: Kryss og gevær – Det man aldri må gjøre, er å sende inn skjemaer til NAV uten å snakke med dem på telefon først. For om man misforstår og krysser av feil, kan man havne i en veldig frustrerende papirmølle. Det opplevde vi da min kone var i barsel. Hun hadde fått fødselspenger, det hadde ordnet seg. Men så fikk hun prolaps, slik at hun måtte sykemeldes og jeg måtte ta ut foreldrepermen. Men det å havne mellom fødselspengeavdelingen og sykepengeavdelingen, viste seg å bli et problem: Den ene ventet på et vedtak fra den andre, og vi havnet i en Catch 22-situasjon som varte mange uker. Da tror jeg at jeg kunne blitt ravende gal. Men så plutselig traff vi på et menneske som på magisk vis tok tak i saken, og vips, hadde vi penger til mat og bleier. Det er litt frustrerende at hele situasjonen kunne vært unngått ved å flytte et lite kryss.

Føre var Han mener et nøkkelbegrep er å være konstruktiv.

Nav skal jo hjelpe deg. Min erfaring er dessverre at ikke alle som svarer på telefonen klarer det like godt, men da er det bare å ringe igjen. Hvis du ikke får gode svar første gang, ring en gang til og snakk med en annen, til du har skjønt det! Jeg er ikke sikker på hvordan det er nå, men i 2012 hadde man førstelinje og annen linje – saksbehandlerne. Det er fullt mulig å få snakke med dem, eller du kan be om at de kontakter deg, men man må ha en god grunn. Og en konstruktiv holdning til systemet slik det er. Det er jo mye som står på spill, og hvis man havner i en situasjon der man må klage på telefonen flere ganger om dagen, er det ikke lett å være rolig og positiv. Så mitt råd er å unngå dette ved å være føre var: Vær bevisst, sett deg inn i egen sitasjon, vær ansatt hvis du kan, og skaff deg forsikring hvis ikke.

SYKEPENGER

Red.anm: 20. november har Arbeids- og sosialdeparetementet sendt ut høringsforslag om endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgs- og opplæringspenger og pleiepenger. Det foreslås bl.a. at personer som kombinerer inntekt som oppdragstaker og næringsinntekt skal få beregnet sykepenger etter samme regler som arbeidstakere

NAV om folketrygdytelser ved sykdom Av Solfrid Lie og Øystein Skovseth, NAV

Sykepenger Sykepenger er regulert i kapittel 8 i Folketrygdloven.

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.

For å kunne få sykepenger må du: •

• •

Være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedset- telse som klart skyldes egen sykdom eller skade Ha vært i jobb i minst fire uker Tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst 50 % av grunnbeløpet (1/2G). Vedrørende arbeidstakere gjelder ikke denne inntektsgrensen for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

For arbeidstakere kan arbeidsuførheten dokumenteres med egenmelding (med enkelte begrensninger) eller erklæring fra lege.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere må dokumentere arbeidsuførheten med erklæring fra lege.

Arbeidstakere har rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler sykepenger de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Fra og med 17. sykedag er det folketrygden som betaler sykepengene. Vedrørende sykepenger

fra arbeidsgiver så er sykepengegrunnlaget den inntekten som sykepengene blir beregnet etter, dvs. den gjennomsnittlige ukeinntekten din i en nærmere bestemt periode før du ble arbeidsufør, som regel de siste fire ukene. I arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter kan en lengre periode legges til grunn. Vedrørende sykepenger fra folketrygden så vil den aktuelle ukeinntekten omregnes til en årsinntekt. Dersom denne inntekten avviker mer enn 25 % fra den pensjonsgivende årsinntekten, skal sykepengegrunnlaget likevel svare til den sistnevnte inntekten.

Etter hvilken inntekt som er mest representativ for deg kan den pensjonsgivende inntekten være beregnet på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene før du ble syk eller beregnet ved skjønn.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til sykepenger fra 17. sykedag. Det er et vilkår for rett til sykepenger at du som frilanser jevnlig har inntekt av oppdrag utenfor tjeneste.

For selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 65 % av sykepengegrunnlaget. For frilansere utgjør sykepengene 100 % av sykepengegrunnlaget. Sykepengegrunnlaget skal som hovedregel svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de siste tre inntektsårene. Det er din pensjonsgivende inntekt som gir rett til sykepenger, ikke næringsinntekten.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring med folketrygden for å få høyere dekning av inntektstapet.

21

SYKEPENGER

Hvem kan få uføretrygd?

Det kan for selvstendig næringsdrivende tegnes tre alternative forsikringer: • • •

For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene: • Du må være mellom 18 og 67 år.

• Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble ufør.

• Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.

Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.

• Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent.

Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Hva kan du få?

• Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade.

• Det er inntekten de siste årene før du ble syk eller skadet vi bruker når vi beregner uføretrygden din. Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt, har du rett til en minsteytelse.

• Du kan i tillegg til uføretrygd fra folketrygden ha rett til uføreytelse fra en tjenestepensjonsordning, som for eksempel Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

• Du opparbeider deg rett til alderspensjon selv om du er ufør. Les mer om uføretrygd og opptjening av alderspensjon.

• Hvis du i en periode oppholder deg på institusjon, kan det ha betydning for uføretrygden din.

22

65 % av sykepengegrunnlaget fra første sykedag 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag 100 % av sykepengegrunnlaget fra første sykedag

For frilansere omfatter forsikringen sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra første arbeidsdag, dvs. at det her kun er ett alternativ.

For arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere kan sykepengegrunnlaget ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Dette gjelder selv om forsikring er tegnet for selvstendig næringsdrivende eller frilansere.

Ved sykemelding i over ett år opphører rett til sykepenger.

Uføretrygd Kombinere arbeid og uføretrygd Du kan jobbe så mye du har mulighet til. Det lønner seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene.

Aktuelle tillegg og ordninger Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du ha rett til barnetillegg.

Hvis din samboer eller ektefelle dør, kan du ha rett til gjenlevendetillegg.

Hvis du har en uføregrad på 50 prosent eller mer, har du rett på honnørkort. Du mister ikke retten til honnørkortet hvis du har inntekt ved siden av uføretrygden.

Mottar du uføretrygd, kan hele eller deler av studielånet ditt slettes. Du kan lese mer om dette på lanekassen.no.

Har du lav inntekt og høye boutgifter, kan du ha rett til bostøtte.

Du kan lese mer om dette på husbanken.no.

Uføretrygd og skatt Uføretrygden blir skattlagt som lønnsinntekt. Det er ikke skattetrekk på utbetalingen av uføretrygd i juni og det er halvt skattetrekk i desember.

NAV får skattekortet automatisk fra Skatteetaten.

Hvordan søker du?

Mulighetene dine til å være i arbeid må være avklart før uføretrygd kan vurderes. Det er derfor viktig at du har kontakt med NAV før du søker om uføretrygd.

Du kan søke om uføretrygd elektronisk i nettjenesten Ditt NAV. Hvis du har bodd i utlandet eller har barn under 18 år, må du sende inn søknaden i posten.

Tiden det tar å behandle en søknad er blant annet avhengig av når NAV mottar nødvendig dokumentasjon. Les mer om saksbehandlingstider i NAV.

SYKEPENGER

Skal du flytte til utlandet?

Flytting til utlandet kan ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. Hvis du flytter til et annet EØS-land får du som hovedregel med deg uføretrygden. Dette gjelder ikke hvis du er flyktning.

Mottar du uføretrygd med rettighet som ung ufør, kan det være deler av uføretrygden du ikke får med deg når du flytter til et annet EØS- land. Det er spesielle regler også hvis du flytter utenfor EØS. Du kan lese mer om utenlandsopphold under «Internasjonalt».

Yrkesskade Yrkesskadedekning er regulert i kapittel 13 i folketrygdloven.

I henhold til FTRL § 13-3 menes med yrkesskade en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Det følger også av bestemmelsen at en konkret, tidsbegrenset ytre hending, som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid, også kan regnes som arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

Det følger av FTRL § 13-5 at skadetidspunktet er det tidspunktet da en arbeidsulykke skjedde. Dersom du tilhører en av de persongruppene som er nevnt i FTRL §§ 13-6 til 13-13 er du yrkesskadedekket. Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. De fleste arbeidstakergruppene er yrkesskadedekket gjennom sitt arbeidsforhold (obligatorisk yrkesskadedekket).

Av FTRL § 13-13 fremgår at selvstendig næringsdrivende og frilansere (under 67 år) må tegne en frivillig yrkesskadetrygd for å få rett til yrkesskadedekning. Denne yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår under utøvelse av virksomhet som frilanser eller selvstendig næringsdrivende.

Når det oppstår en yrkesskade skal din arbeidsgiver sende en skademelding til NAV. Du kan også sende skademeldingen selv.

Skademeldingsskjema finner du nå nav.no.

Ved en godkjent yrkesskade kan de trygdeytelser du får gis etter gunstigere regler enn vanlig. Etter FTRL. § 13-17 kan du, hvis du får varig medisinsk mén som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom, ha rett til menerstatning som i utgangspunktet løper så lenge du lever. Du kan også velge å få utbetalt menerstatningen som et engangsbeløp.

Arbeidsavklaringspenger Hvem kan få AAP? For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Hjelpen fra NAV kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Det må i hovedsak være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at du skal klare å skaffe og beholde arbeid i løpet av perioden med AAP. Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP. Hvis du har sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP. Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger. Du må ha vært arbeidsfør og helt eller delvis i jobb i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.

Du må være mellom 18 og 67 år. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp før du fikk nedsatt arbeidsevne.

Det kan gjøres unntak.

Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge for å ha rett på AAP. Aktivitetsplikt Det er et vilkår for å få AAP at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Med aktivitetsplikt menes at: • • • •

Du må være med og utarbeide en aktivitetsplan Du må møte når NAV innkaller deg til samtale Du må skaffe den informasjonen NAV ber om Du må aktivt være med å gjennomføre aktivitetene i planen din

23

SYKEPENGER

Du må gi beskjed til NAV hvis noe hindrer deg i å gjennomføre planen som avtalt. Hvis du ikke gjennomfører avtalte aktiviteter, kan NAV redusere eller stanse AAP.

Utbetaling og meldekort

Hva kan du få?

Fulle AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt. Grunnlaget fastsettes blant annet på bakgrunn av tidligere inntekt, og om du har barn.

AAP utbetales på bakgrunn av det du oppgir på meldekortet. Er meldekortet riktig utfylt og sendt til rett tid, vil utbetalingen skje 2-3 dager etter at meldekortet er registrert. Sender du meldekortet for sent, vil du få trekk i neste utbetaling tilsvarende det antall dager meldekortet kom for sent.

Dagsatsen din finner du ved å dele det årlige beløpet på 260. Hva du får utbetalt, avhenger av skattetrekket ditt og hva du fører opp av arbeid eller fravær på meldekortet, som du sender inn hver 14. dag.

Når må du søke?

Hvor lenge kan du få AAP? Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn fire år. Hvor lenge du får AAP avhenger av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år, etter en konkret vurdering av den enkelte sak.

For å få utbetalt AAP må du sende meldekort hver 14. dag. NAV bruker meldekortet til å følge deg opp, og til å beregne utbetalingen.

Du kan når som helst søke om AAP hvis arbeidsevnen din er blitt redusert med minst 50 prosent. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker.

Hvis du har sykepenger og fortsatt er syk ved slutten av sykepengeåret, kan AAP være en aktuell ytelse. Du må selv søke om AAP.

SKUESPILLER COACHING

Annonse:

Merete Vold har jobbet som caster siden 2000 og har rollebesatt en mengde spillefilmer og reklamefilmer. I snart 15 år har hun jobbet med skuespillere, barn og amatører til rollene sine. Hun er sertifisert profesionell Coach ved Ericsson Coaching Nordic.

COACHING handler om å hente frem mer av hvem du er så du er tydelig i ditt personlig uttrykk - uansett hva du jobber med. Det er dette som er din styrke sammen med de negative og positive erfaringene dine.

Her har du ditt private verktøy du kan ta i bruk til fordel for deg selv.

MERETE TILBYR skuespiller coaching og coaching samtaler.

Hun jobber med skuespillere som vil ha mer kameratrening, jobbe replikk og manus, eller som ønsker en coaching samtale for hvordan gå videre med den erfaringen og den personen du er nå.

“Når jeg coacher skuespillere jobber jeg så nært opp til skuespillerens personlige uttrykk som mulig i forhold til tanke, kroppspråk og replikk for å få et helt og autentisk bilde.”

WWW.MERETEVOLD.NO

24

Foreldrepenger

Hva, skal du bli flere?

NSF-medlemmer mener å få uklar informasjon fra NAV om grunnlaget for foreldrepenger.

Pernille anno 2012 (Foto: privat)

Av Ida Willassen

– Å tulle med gravide damer er livsfarlig, både for dem og barna de bærer på, påpeker skuespiller Pernille Dahl Johnsen.

Arbeidsstipend teller som lønn I jula 2011 oppdaget hun til sin store glede at hun var gravid.

For en frilansskuespiller med eget firma (Johnsen &Johnsen produksjoner) og kombinasjonsinntekt, er imidlertid ikke muligheten til fødselspermisjon noen selvfølge.

– Det første jeg gjorde da jeg fant ut at jeg var gravid, var å kaste meg på telefonen til NAV og spørre om hvordan de beregnet foreldrepenger for kunstnerstipend. De jeg snakket med innledningsvis ante ikke hva kunstnerstipend var, men etter mye om og men fikk jeg snakket med en ekspert langt inne i systemet. Hun kunne berolige meg med at: Jo da, arbeidsstipend som det skattes av, teller med i grunnlaget for beregning av foreldrepenger.

Kontrabeskjed en måned før fødsel Hun fikk tilsendt vedtaket som bekreftet dette. Ettersom et kunstnerstipend fra staten utgjør 50% stilling, utgjorde dette for Pernilles del «en god slump penger», som hun sier selv. Den vordende mor slo seg dermed til ro med at fødselspermisjonen var sikret. Helt til femte uke før termin: – Jeg vet ikke om jeg ble utvalgt til kontroll, eller hva som hendte.

I alle fall får jeg en måned før termin beskjed om at en annen

25

Foreldrepenger

saksbehandler har sett på saken min og at summen jeg tidligere har fått tilkjent, er halvert.

– Jeg tror at både jeg og de fleste andre frilansskuespillere er relativt vant til å beholde roen med hensyn til egen økonomi, vi er vant til en viss usikkerhet. Men der og da fikk jeg rett og slett et psykisk og fysikk sammenbrudd.

dramatisk Åtte måneder på vei med sitt første barn, stående på gulvet med brevet i hånden, opplevde hun at hele det trygge grunnlaget for barseltilværelsen forsvant.

– Beina knakk under meg, og jeg falt sammen på gulvet. Noe slikt har aldri skjedd meg tidligere, og jeg opplevde hele situasjonen som svært dramatisk.

Til alt hell hadde hun gode støttespillere i familien: – Min bror, som er jurist, satte i gang et helt apparat for å få ordnet opp i saken, og det endte med at jeg fikk tilkjent pengene mine og en beklagelse og det hele. Men han holdt på i noen uker, altså. Da vi for eksempel fikk beskjed fra NAV om at Statens kunstnerstipend måtte skrive et bekreftelsesbrev, som de på sin side mente det ikke var deres oppgave å skrive, stod vi fast i lang tid.

Manglende koordinering av statlige ordninger Pernilles problemstilling er dessverre ikke unik. NSF har bare i løpet av de to siste månedene fått flere henvendelser fra vordende foreldre som er frustrerte fordi de får ulike beskjeder om hvilke regler som gjelder for beregningsgrunnlaget for foreldrepenger. og hva de skal sende inn av dokumentasjon.

– Jeg tror mye av problemet ligger i at kunnskapen om regler ved kombinasjonsinntekt, og ikke minst at arbeidsstipend er å regne som lønnsinntekt, ikke er godt nok spredt i NAV-systemet.

Siden man ikke får kontaktinformasjon til én saksbehandler, men stadig henvises til nye personer, fremstår forutsigbarheten i hva man

Pernilles historie er dessverre ikke unik.

NSF har bare i løpet av de siste månedene fått flere henvendelser fra vordende foreldre som er frustrerte fordi de får ulike beskjeder om hvilke regler som gjelder for beregning av foreldrepenger får til svar lik null, påpeker Pernille.

– Høygravide, ikke minst førstegangsfødende, er en utsatt gruppe.

Det burde være unødvendig å måtte forklare situasjonen sin på nytt og på nytt hver gang, og i det hele tatt å måtte krangle på og forklare sine egne rettigheter til en etat som til daglig jobber med dette. Statens kunstnerstipend burde jo også ha en praksis for hva de skal gjøre i tilfeller der de får henvendelser fra NAV, det burde være en automatikk i dette. Det er jo ikke alle som kan belage seg på hjelp fra en storebror som er jurist, slår hun fast.

NB! Etter at dette Stikkordet var ferdig, har Arbeids- og sosialdepartementet sendt ut forslag om endring i regler for beregning av grunnlaget for syke-, foreldre-, svangerskaps-, omsorgs- og pleiepenger. De foreslår bl.a. at personer som kombinerer inntekt som oppdragstaker og selvstendig næringsdrivende skal få beregnet sykepenger etter samme regler som arbeidstakere. Høringsfristen er 20. februar, og eventuelle endringer vil dermed ikke skje med det første. NSF vil levere sine innspill til departementet. Red. anm.

26

Foreldrepenger

Viktig å kunne dokumentere egen inntekt – Vi har forståelse for at regelverket for beregning av sykepenger og foreldrepenger for personer som har kombinerte inntekter, kan være vanskelig å forstå, sier Anita Mølmesdal Sivertsen, kontorsjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Av Ida Willassen – Er regelverket for de med kombinasjonsinntekt, eller språket i dette, for uklart?

– Regelverket skal ta hensyn til mange ulike grupper og arbeidskategorier, og vi har forståelse for at det kan være vanskelig å få oversikt over dette. NAV sin oppgave er å forvalte de lovene som Stortinget vedtar. Vi ønsker oss også et klart og forståelig språk i regelverket og fremmer dette når vi har mulighet til det.

Skal få svar – Det er viktig å understreke at en sak blir behandlet av én saksbehandler og deretter kontrollert av en annen saksbehandler. Som bruker har man også rett til å snakke med en saksbehandler. Når en bruker ringer NAV, får hun kontakt med NAV Kontaktsenter som vil sørge for at brukere får svar på de spørsmålene de har.

– En av de vi har snakket med mener at kunnskapen om kunstneres inntektsformer, ikke er godt nok spredt i NAV-systemet. Er dette en kritikk dere kjenner dere igjen i?

– Det er ikke mulig for oss å kommentere på enkeltsaker når vi ikke er fritatt for taus-

hetsplikt. Kunstnere har ofte det som kalles kombinerte inntekter da de gjerne både er arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Dette gjør at stønadssaker hvor kunstnere sin inntekt inngår kan være noe mer utfordrende enn andre saker. For å lette denne type saksbehandling, er det viktig at brukere oppgir all informasjon rundt sine ulike inntektsforhold.

– Hvilken dokumentasjon kreves i dag fra de som har kunstnerstipend og søker om å få dette med i beregningsgrunnlaget for ulike ytelser?

– Det er ikke alle stipend som regnes som pensjonsgivende inntekt. Den som gir stipendet vil kunne bekrefte om stipendet skal beskattes som inntekt, og om det regnes som pensjonsgivende inntekt.

Krav til dokumentasjon

Send inn tildelingsbrevet

– En frilanser søker om sykepenger ved å fylle ut «Egenerklæring» på del D av sykmeldingen, og må i tillegg fylle ut skjema NAV 08-35.01 «Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende og/ eller frilansere som skal ha sykepenger».

NAV trenger også at frilansere dokumenterer hvilken inntekt de har hatt, gjennom lønns- og trekkoppgaver fra foregående år, eller dokumentasjon på hvem man har utført oppdrag for og hvilken inntekt man har hatt.

– Som dokumentasjon på kunstnerstipend trengs tildelingsbrevet fra den som har tildelt stipendet. Her må det fremkomme hva slags type stipend det er, hva det skal gå til, utbetalingsrater (månedlig, halvårlig, årlig) og om det er pensjonsgivende inntekt eller ikke.

– Har dere noen generelle råd til skuespillere som skal søke om trygdeytelser?

– Dokumentasjon av tidligere oppdrag og inntekt er viktig. Det er også viktig å være oppmerksom på at dersom en skuespiller har registrert et enkeltpersonforetak, regnes man som selvstendig næringsdrivende, og ikke frilanser.

Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt, og det er bare i de tilfeller hvor kunstnerstipendet bortfaller ved sykdom at det tas med i sykepengegrunnlaget.

27

Foreldrepenger

Oversikt over folketrygdytelser Foreldrepenger Foreldrepenger er regulert i kapittel 14 i folketrygdloven. Foreldrepenger skal erstatte bortfalt arbeidsinntekt.

Det er et vilkår for å få foreldrepenger at du har en arbeidstilknytning. Etter FTRL § 14-6 første ledd må du ha vært i lønnet arbeid i minst 6 måneder i løpet av de siste 10 måneder før uttaket av foreldrepenger tar til. Likt med slikt arbeid er at du har mottatt sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger (fra tidligere graviditet), stønad ved barns sykdom, arbeidsavklaringspenger eller dagpenger ved arbeidsløshet.

Jf. FTRL § 14-6 tredje ledd.

Graviditeten må ha vart i over 26 uker, eller ha ført til et levendefødt barn før den tiden.

Etter FTRL § 14-10 fjerde og femte ledd må du ikke være i arbeid samtidig som du mottar foreldrepenger og du må ha omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke vilkåret om omsorg for barnet i de første 30 dagene (6 ukene) etter fødselen.

Ve d b r u k a v g r a d e r t u t t a k k a n foreldrepengene porsjoneres ut over et lengre tidsrom ved delvis uttak av ytelsen samtidig med deltidsarbeid.

Stønadsperioden er i dag på 245 dager (49 uker) eller 295 dager (59 uker), avhengig av om du velger 80 eller 100 prosent dekningsgrad. Fedrekvoten inngår i disse ukene. Ved flerbarnsfødsler utvides stønadsperioden med 25 dager (5 uker) eller 35 dager (7 uker) avhengig av valgt dekningsgrad, for hvert barn mer enn ett. Foreldrene står fritt til å fordele disse flerbarnsukene mellom seg.

Stønadsperioden regnes alltid fra tre uker før fødselen, og disse tre ukene, samt seks uker etter fødselen, er forbeholdt mor.

28

Av Solfrid Lie og Øystein Skovseth, NAV

Ti uker er forbeholdt far (fedrekvoten) og ti uker er forbeholdt mor (mødrekvoten).

De seks første ukene etter fødselen inngår i mors mødrekvote. Resten av stønadsukene kan deles mellom foreldrene.

For selvstendig næringsdrivende beregnes foreldrepenger på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt for de siste tre inntektsårene.

Foreldrepengene utgjør 100 prosent av denne inntekten.

For frilansere beregnes foreldrepenger på samme måte som for selvstendig næringsdrivende. Stønaden utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget.

Det gis ikke stønad for den delen av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Kontantstøtte til småbarnsforeldre Kontantstøtte er en kontantytelse som gis til foreldre til barn mellom 1 og 2 år som ikke, eller bare delvis, benytter barnehage med statlig driftstilskudd.

Støtten gis maksimalt i 11 måneder. Se kontantstøtteloven.

Stønad til enslig mor eller far Stønad til enslig mor eller far er regulert i kapittel 15 i folketrygdloven.( Merk at det er endringer i folketrygdloven kapittel 15 fra 1. januar 2016, og at opplysningene gjelder fra denne dato.)

FTRL § 15-5 og 15-8 regulerer bestemmelsene om overgangsstønad til enslig mor eller far. Det framgår av § 15-5 første ledd at overgangsstønad kan gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn, eller fordi vedkommende først etter utdanningstid

eller omstillingstid kan få arbeid.

Stønad til enslig mor/far skal sikre inntekt for de som har aleneomsorg for barn, og stimulere til selvforsørgelse.

Det er et vilkår for å få stønad at du enten er ugift, skilt eller separert. Samlivsbrudd kan på visse vilkår likestilles med separasjon.

Du må også være alene om omsorgen for barn, og fylle vilkåret om ikke å leve sammen med den andre av barnets foreldre eller en du har vært gift med. Du kan heller ikke få stønad dersom du har samboer. Se FTRL § 15-4 om dette.

Du må ha vært medlem i folketrygden i de siste tre årene, og du og barnet må bo og oppholde dere i Norge. Noen av vilkårene kan fravikes etter bestemte regler.

Du kan i tillegg til overgangsstønad ha rett til: • Stønad til barnetilsyn dersom du er i arbeid.

• Tilleggsstønader (dekning av tilsynsutgifter, læremidler, reiseutgifter mv) og stønad til skolepenger når utdanning er nødvendig og hensiktsmessig for å beholde eller komme i arbeid.

• Tilleggsstønader (dekning av tilsynsutgifter) når du står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker.

• Tilleggsstønader (dekning av flytteutgifter) når flytting er nødvendig for å komme i arbeid.

Du finner den informasjonen du trenger vedrørende søknad om stønad på NAV sine nettsider www.nav.no. Du kan også kontakte NAV på telefon 55 55 33 33 eller ta kontakt med NAV-kontoret ditt.

tidsklemma

Hvordan oppleves tidsklemma for skuespillerfamilier?

Familien Lund Engnes har måttet takle flere logistikkutfordringer, som når mor og far må på turné samtidig. (Foto: Torunn Løveid)

Anne Marthe Lund Engnes og Jan Egil Engnes:

Mange har problemer med å takle «tidsklemma» med jobb, familie, barn - og det å være skuespillerpar kan utvilsomt være en ekstra utfordring!

Hvordan får man kabalen til å gå opp når mor skal på turné i en måned, eller når begge foreldre jobber kveld og barnehagen ikke har nattåpent?

Av Marianne Roland Stikkordet synes det er viktig å synliggjøre de daglige og praktiske utfordringene yrket gir i denne situasjonen og forhørte oss derfor med noen av forbundets medlemmer: Hvordan fungerer kombirollen skuespiller og omsorgsperson/ familiemedlem?

Begge jobber mye innenfor Den kulturelle skolesekken, og er ofte på turné. Har tvillinger.

– Hvordan takler dere tidsklemma, hvem passer barna når mor og far er på jobb?

– Nå er våre barn blitt såpass store at de kan være alene et par timer. Men da de var mindre, krevde det enormt med planlegging og gode logistiske løsninger. Der vi bor har vi ingen familie i umiddelbar nærhet, så vi måtte alliere oss med gode venner, eventuelt be familie om å komme til oss.

Vi har jobbet mye dagtid begge to, med turneer i DKS. Men når den ene er på turné i Møre og Romsdal, den andre er ferdig på jobb klokken 16.30 i Oslo, og barnehagen på Langhus stenger 17.00 - da blir det vanskelig. Som regel hadde vi planlagt

god tid i forveien med venner at de kom og hentet i barnehagen, eller at en av de andre foreldrene tok dem med hjem inntil den av oss som var hjemme, kom seg til Langhus. Men det er vrient å be om dette for mange ganger, spesielt med tanke på at vi har tvillinger – én er én, og to er ti, som man sier.

– Når uforutsette ting hender, for eksempel: Far er på turné i Troms, mor har «hjemmeturné» i Buskerud, og den ene femåringen er syk - Hva gjør man da?

Løsningen har ofte blitt å ta med barnet på hjemmeturné – for man avlyser ikke en forestilling. Så da sitter den febersyke jenta bakerst i salen, eller bak scenen tullet inn i tepper med en Nintendo DS. Andre utfordringer er når togene fra Oslo er innstilt eller forsinket. Da har det gått ut over barnehagepersonalet, som skriver bot (!) for for sen henting av to barn.

– Det har også hendt at logistikken har kræsja. Den verste episoden var da vi klarte

29

tidsklemma

å booke hver vår «borteturné» i samme uke, med forskjellige forestillinger. Da løste vi det med å ta jentene med på turné. Søknad om fri fra skolen ble sendt med begrunnelse i at det ville være en verdifull opplevelse for dem begge. Dermed var begge med på turné en uke, noe de syntes var veldig stas, for det var basseng på hotellet og kakao til frokost.

– Hvordan ordnet dere med foreldrepermisjon da dere fikk barn?

– I og med at det var tvillinger, fikk vi syv ekstra uker i utgangspunktet, men fordi mor hadde hatt høyere gjennomsnittlig inntekt de siste tre år, tok hun mesteparten av permisjonen. Far var hjemme de første fire ukene sammen med mor og barn, og så måtte han jobbe igjen.

– Opplever dere forståelse fra arbeidsstedet for situasjonen?

– For min del gjør jeg det, sier Jan Egil: det har bestandig vært forståelse. For meg har det har vært viktig å komme hjem i helgene, og ikke være for lenge borte av gangen. Jeg har fått igjennom de ønskene jeg har hatt med å tilpasse arbeidstiden til familien. Men nå har jo jeg jobbet mest med frigrupper.

– Jeg er min egen sjef, så der har jeg møtt god forståelse, kan Anne Marte slå fast: Også fra kolleger i kompaniet mitt. De gangene jeg har hatt barna med på turné, av den ene eller andre grunnen, (jeg tok dem med et par ganger da de gikk i barnehagen, fordi det var koselig, og jeg savnet dem fælt da jeg var mye borte) har fylkene også vært ok med det. I de frigruppene vi begge har jobbet for, har de fleste også barn, og dermed stor forståelse for situasjonen. Det har hendt at en unge er med på prøve for eksempel, og da har vi lagt opp prøvene rundt det, eller vi har fått hjelp til å holde dem i aktivitet.

Jeg underviser også ved Westerdals Oslo ACT (tidligere NISS), og det har heller ikke her vært vanskelig. Her har jeg kunnet ta sykedager for sykt barn, eller hatt dem med i undervisningssituasjonen,

og

30

Familien Winther har fått barnevakthjelp fra pensjonerte besteforeldre. (Foto: privat)

Ellen Birgitte og Frode Winther Begge i permisjon fra faste stillinger ved Den Nationale Scene. Jobber nå i Oslo, på engasjementer i film, tv og institusjonsteater. Fire barn totalt, to felles og på heltid.

– Hvordan takler dere tidsklemma, hvem passer barna når mor og far er på jobb?

– Vi har hatt veldig mye hjelp fra besteforeldrene, forteller Ellen Birgitte, som har tatt oppgaven med å svare på vår henvendelse midt i tidsklemma: – Fordelen med å få barn i 30-åra er at besteforeldrene ofte er pensjonerte.

Det har vi hatt stor glede av. Da vi var ferdig med foreldrepermisjonen til yngstemann, i november 2012, fikk han ikke barnehageplass. Han ble født "på feil side av 31. august". Vi skjønte at han ikke ville få plass før neste høst. Det ble et strekk vi syns var for mye å be besteforeldrene om. Løsningen ble Angelyn fra Filippinene som var au pair hos oss i to år. Nå klarer vi oss uten au pair, men med god hjelp fra besteforeldre og fra min tante. I særlig hektiske perioder blir barna med venner hjem etter barnehage/skole og vi henter dem der etter jobb.

– Hvordan ordnet dere med foreldrepermisjon da dere fikk barn?

– Vi delte ca 50/50. Med den første

begynte begge på jobb igjen da babyen var 4 måneder, vi spilte sammen i «En sporvogn til begjær» på DNS. Etter teppefall var ungen 8 måneder og Frode tok ut rundt et halvt års perm. Med den andre tok vi ut permisjonen fortløpende og hadde cirka fem måneder hver. Frode hadde også to ukers velferdsperm ved begge fødslene.

– Opplever dere forståelse fra arbeidsstedet for situasjonen?

– Hmm. Som skuespiller har man jo en ekstrem arbeidsmoral. Det skal mye til før man ber om å bli tatt ekstra hensyn til, uansett grunn. Mesteparten av tiden har vi bare forsøkt å løse hjemmesituasjonen så godt det har latt seg gjøre, uten å be om forståelse fra arbeidsstedet. Ved noen situasjoner der vi har jobbet sammen, eller parallelt, ved samme teater, har vi bedt om ikke å jobbe samtidig på kvelden over for lang tid, dvs. helst ikke mer enn én, maks to, spilleperioder i året. Det er vanskelig at både mor og far skal være borte på kvelden seks dager i uka i alt for lange strekk, og vi har derfor ønsket at den ene kan jobbe dag mens den andre jobber kveld. Dette har vi noen ganger møtt forståelse for, andre ganger har vi følt at vi har måttet kjempe for å bli hørt og forstått.

Valg av selskapsform Vil du lage eget firma? Enkeltpersonsforetak er ikke den eneste muligheten.

NB: Dette er en forenklet oversikt, alle forbehold tas mht. unntak og endringer i regelverket.

Av Christian Wadahl Uhlen, advokat

Ansvarlige selskaper (min. 2 pers.)

Selskapsform:

Enkeltpersonforetak (1 person)

Problemstilling:

ENK

ANS

Ansvar

Fullt ut personlig

Personlig og solidarisk

Innskudd Registreringskostnad Registreringsdokumentasjon

Forenklet registermelding

Styre/ ledelse/ administrasjon

Ikke pliktig

Sosiale rettigheter

Sykepenger fra dag 17, evt. tilleggsforsikring fra NAV

Regnskapsplikt

Hvis > 20 mill. i eiendeler eller > 20 årsverk

Revisorkrav

Nei

Ligning

Med eieren personlig.

Næringsoppgave m/ overskudd/ underskudd l egges til personinntekt.

Økonomisk utbytte

Eieren har full tilgang til selskapets midler og tar ut overskuddet etter behov

Skattesats

27 % + 11,4 % trygdeavgift for næringsinntekten

Fleksibilitet

Overskudd må føres som næringsinntekt på det aktuelle året.

Samvirkeforetak (min. 2 pers.)

DA

Ingen innskuddskrav Gratis i Enhetsregisteret, frivillig i Foretaksregis¬teret (mot gebyr 2.265,-/ 2.832,-)

Aksjeselskap (min. 1 pers.)

Personlig ansvar begrenset til eierandel

Ingen innskuddskrav Pliktig i Foretaksregisteret, men til lav sats (2.265,-/ 2.832,-)

Registermelding + Selskapsavtale

Registermelding + Selskapsavtale.

Avtalen MÅ presisere ansvarsdelingen.

Kan velge å ha styre/ daglig leder

Sykepenger fra dag 17, evt. tilleggsforsikring fra NAV Ved omsetning >/= 5 mill. OG > 5 ansatte/

AS

Begrenset til aksjekapital

Med eieren personlig. Selskapsoppgave med (andel av) overskudd/ underskudd legges til personinntekt.

Ikke lønn fra eget ANS/ DA. Overskuddet deles mellom deltagerne 27 % + 11,4 % trygdeavgift for deltagerens andel av selskapsinntekten

Overskudd må føres som næringsinntekt på det aktuelle året, noen unntak.

Begrenset til medlemsandel

NOK 30.000,-

Ingen innskuddskrav

Pliktig i Foretaksregisteret

Pliktig i Foretaksregisteret

(kr. 5.666,-/ 6.797,-)

(kr. 5.666,-/ 6.797,-)

Registermelding + Stiftelsesdokument (m/ vedtekter) Bekreftelse på innbetalt aksjekapital. Må registreres innen 3 mnd etter stiftelse.

Registermelding + Stiftelsesdokument (m/ vedtekter) Bekreftelse på innbetalt aksjekapital. Må registreres innen 3 mnd etter stiftelse.

Må ha styre og daglig leder, Må ha styre og daglig leder, styremøter m/ protokoller, styremøter m/ protokoller, årlig generalforsamling mv. årlig generalforsamling mv.

Aksjonær: Ingen; Ansatt: Fulle rettigheter

Medlem: Ingen; Ansatt: Fulle rettigheter.

Alltid

Ved omsetning > 2 mill.

Ja, men kan fravelges

Ved omsetning over 5 mill.

Eget skattesubjekt

Eget skattesubjekt

deltagere Hvis regnskapspliktig

SA

Ansatte mottar lønn, aksjonærer mottar utbytte (andel av godkjent overskudd) AS 27 %, ansatt 27 % + 8,2 % trygdeavgift , aksjonær 27 % skjermingsfradrag Overskudd kan holdes i selskapet. Beskattes først når det tas ut (lønn/ utbytte).

Ansatte mottar lønn, medlemmer mottar etterbetaling (andel av godkjent overskudd) SA 27 %, ansatt 27 % + 8,2 % trygdeavgift , medlem 27 %.

Overskudd kan holdes i selskapet. Beskattes først når det tas ut (lønn/ etterbetaling).

Solidarisk ansvar betyr at alle deltagerne har fullt ansvar for selskapets gjeld. En kreditor kan gå på én deltager for hele selskapsgjelden.

Det er ikke noe krav at andelen er lik for alle deltakere: Et selskap med fire deltakere kan for eksempel ha 1/5, 1/5, 1/5 og 2/5 hver.

Aksjekapitalen kan benyttes til dekning av utgifter knyttet til etablering og registrering.

Det er to satser: lav sats for elektronisk registrering via Altinn, og høy sats for papirregistrering.

Vilkår for fravalg: Omsetning < 5 mill + eiendeler < 20 mill + < 10 årsverk Foreslått endringer i Statsbudsjett for 2016 – følg med!

I tillegg kommer Arbeidsgiveravgift som selskapet må betale.

Satsen er avhengig av landsdel, men vanlig sats er 14,1 % Som note 7

31

REISEBREV

Siden 2012 har denne gjengen fra Teaterproduksjon og skuespillerfag ved Høyskolen i Nord-Trøndelag vært på verdensturne med "Forget me not" - avgangsforestillingen de produserte med Philippe Genty.

Siste stopp Jekatarinburg I 2012 reiste avgangsklassen ved Teaterproduksjon og skuespillerfag ved Høyskolen i NordTrøndelag (HINT) til Frankrike for å produsere sin avgangsforestilling «Forget me not» med Compagnie Philippe Genty. Det endte med kollektiv ansettelse og tre år på turné.

Av Madeleine F. Røseth og Annie Dahr Nygaard De siste 24 timene av en tre år lang turné begynner med en busstur til grensen mellom Asia og Europa. Vi er i Jekaterinburg, en av Russlands største byer som ligger i i Uralfjellene, ikke langt fra grensen til Kazakhstan. Vi blir tatt godt vare på, vi bor fint og nå er vi på guida tur. Sjåføren vår spanderer tradisjonell Jekaterinburgs sjokolade, og guiden spretter en sjampanje; klokken har så vidt passert ti på morgenen.

Begynnelsen på slutten Russland er det siste landet vi besøker på turné med Compagnie Phillippe Genty. For ganske nøyaktig tre år siden stod vi på

32

hovedscenen i Nevers i Frankrike og spilte «Forget Me Not» for første gang. Siden da har vi besøkt så godt som alle tettsteder i Frankrike. Vi har spilt i Spania, London, Sverige, Finnland, Danmark, Norge, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Japan, Sør-Korea, Kina, og til sist; Russland. Når vi nå står på scenen i Jekaterinburg har vi kjent hverandre og jobbet sammen i seks år. Hvordan har vi holdt ut med hverandre?

Absurd Guiden vår snakker uavbrutt i mikrofonen som er satt på full styrke.

I et tempo som matcher bussens ferd over motorveien forteller hun om Jekaterinburgs historie som handelssentrum mellom Asia og

REISEBREV

Europa. Hun ramser opp argumenter for at grensen mellom de to kontinentene går akkurat her: Det er forskjellig stein på den Europeiske og den Asiatiske siden av Ural. Elvene renner i hver sin retning, og fiskene som bor i elvene som renner mot øst er annerledes enn fiskene i elvene som renner mot vest; ergo må dette være Den naturlige grensen. Hvorfor denne grensen er så viktig, forblir litt uklart. Som mye annet i Russland virker alt forståelig og gjenkjennelig i starten, men etter hvert fornemmes bare ett eller annet underlig poeng som er vanskelig å få taket på.

Kjendisstatus Vi startet turneen i Russland for tre uker siden, i Moskva, hvor «Forget Me Not» var en del av Chekhovfestivalen. Vi er så heldige at vi spiller for fulle saler nesten hvorhen vi kommer. Philippe Genty er et stort navn, og i Russland er han en stor stjerne. Det er absurd å være ung, norsk skuespiller og få besøk backstage etter forestilling av teatersjefer som forteller at forestillingen har vært utsolgt i mange måneder, og at teatret er så takknemlige for å ha oss på besøk. Når kostymedamen på gebrokkent engelsk forteller oss at det har vært slåsskamp utenfor teatret mellom folk som har prøvd å få tak i billetter, og at teatersjefen måtte sette inn en ekstra stol til en eller annen veldig kjent Russisk filmskuespillerinne som forlangte å få se forestillingen, får jeg en følelse av at det har skjedd en misforståelse ett eller annet sted. At noen snart og klapper meg på skulderen og hvisker: «Det har nok skjedd en feil her. Det er på tide at du blir med oss nå. Tilbake til Norge, til Oslo, til Røros, til Askim, til Drammen, til Svolvær, til Sarpsborg, til Tana, til Ramnes, til Mo i Rana; der du hører hjemme.»

Men lysene går på igjen, og vi spiller. Og teller ned; en forestilling mindre. Ten more to go. Etter Moskva drar vi til St. Petersburg, Pskov, Voronezh og til sist; Jekaterinburg.

Hvor går grensen?

Minibussen tar av fra motorveien og kjører et stykke inn i granskogen. Vi stiger av. Det duskregner. Guiden leder oss bortover en sti til en lysning hvor det står en rusten benk formet som to svaner i hjerteformasjon. Alle trærne rundt er dekket av fargerike stoffbånd. Hun tar entusiastisk fram en plastpose med fargede bånd og deler ut en til hver av oss. Hit kommer nygifte par, forteller hun, for å ta bilder på svanebenken og knyte bånd i trærne som symbol for forsoning. Vi er nemlig nøyaktig på grensen mellom Asia og Europa. Værsågod, sier hun, og vi knyter lydig hvert vårt bånd i hvert vårt tre, men tankene våre har allerede reist videre.

På vei tilbake til teateret er det stille i bussen.

Løsningsorientert turnétilværelse Når vi har fortalt folk hjemme om turneen, har vi ofte fått spørsmål som «blir dere ikke lei av forestillingen?» og «har dere jobbet sammen i seks år, er dere ikke dritt lei av hverandre?». Og folk har nok fått forskjellig svar alt etter som hvem de har spurt. For

Det danner seg en spesiell dynamikk i en gruppe som vet at de er dømt til å være sammen i så lang tid.

så klart har det vært tunge perioder. Perioder hvor man lengter hjem til et stabilt liv, til venner og familie, langt vekk fra svette tog, busser og de samme turnéslitne trynene dag ut og dag inn.

Det danner seg en spesiell dynamikk i en gruppe som vet at de er dømt til å være sammen i så lang tid. Man innstiller seg på å leve sammen og få det til å fungere, på godt og vondt. Det blir viktig å sørge for at alle er med og har det bra, for det er så mye som står på spill.

Vi er venner. Samtidig må vi være profesjonelle når vi jobber sammen. Private konflikter kan ikke bringes inn i arbeidet – og omvendt. Men hvor går egentlig grensen? Og av ni forskjellige fortolkninger av grensen; hvilken skal man forholde seg til? Finnes det egentlig grenser i det hele tatt?

Det er en innstilling. Man finner løsninger. Man finner nye ting i forestillingen å jobbe med for å holde materialet varmt. Og man finner nye sider ved hverandre for å holde hjertet varmt.

Rutinesjekk Det nærmer seg den siste og vi møtes som avtalt 1 time og 45 min før forestilling for småjusteringer, sangoppvarming og stepping.

Mot slutten av turneperioden prøvde vi forsiktig å endre på disse tidene og rekkefølgen, noe som endte med full forvirring og enighet om å holde på rutinene våre.

Etter oppvarming løper vi alle rundt med dukkekopier av oss selv, rekvisitter, hatter og hansker. De fine hvite kjolene og de sorte dressene synger på siste vers nå. Hull og flekker er kamuflert, også det for siste gang. Vi samles i en sirkel. Det er femten minutter igjen.

Det er mye vi vil si til hverandre, men det får vente. Nå handler det om forestillingen, konsentrasjon og fokus.

Vi må huske «å ta inn hverandre, være der for hverandre, løfte hverandre, og selvfølgelig gjøre den beste forestillingen vi noen gang har gjort». Over intercomen bables noe uforståelig på russisk.

Vi vet hva det betyr.

33

Reisebrev

Følelsen av at dette er slutten, virker fjernt. Egentlig er det bare noe vi har snakket om, tenkt på, fryktet, og ikke minst gledet oss veldig til. Vi står der sammen, på scenekanten i et ukjent teater, i en by som har utnevnt seg selv til Russlands navle. Et fjernt og ukjent sted for oss, men med en gjeng og en forestilling som på mange måter har vært vårt hjem, vår trygghet og usikkerhet, vår arbeidsplass og faste holdepunkt i tre år. Hva skjer nå? Hva skal man egentlig føle når noe som har vart så lenge plutselig er over?

Plutselig daler tusenvis av roseblader ned på hodene våre og røde hjerteballonger blir sluppet over publikum.

Det er så klisjéaktig fint. I lykke og utmattelse blir vi liggende og bade i vann, scenografi, kostymer, dukkekopier, hverandres svette og roseblader.

Vi gjennomførte! Vi klarte det! Vi er klare for å reise igjen, men denne gangen er eventyret veien hjem.

Ballonger og roseblader Vi sklir ut på den våte scenen for ca. 250 gang. Arm i arm bukker vi dypt og takknemlig til publikum. Hvordan det oppleves å se forestillingen vet vi ikke, men vi prøver å stole på den spontane reaksjonen. Det virker som genuin begeistring. Det er denne følelsen og dette møtet med publikum vi nå blir sittende igjen med som det aller siste, etter tre år på reise.

34

• «Forget me not» hadde premiere i Nevers 22. mai 2012 og fikk svært gode kritikker.

FAKTA

I lykke og utmattelse blir vi liggende og bade i vann, scenografi, kostymer, dukkekopier, hverandres svette og roseblader.

• I februar 2012 reiste avgangsklassen ved Bachelorutdanningen i Teaterproduksjon og skuespillerfag ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HINT) til Nevers i Frankrike for å produsere sin avgangsforestilling med Compagnie Philippe Genty.

• Fra og med sommeren 2012 ble hele klassen ansatt i Compagnie Philippe Genty for å gjøre en større Frankrike-turné i 2013 og deretter verdensturné de neste to årene.

• «Forget me not» turnerte frem til 10.juni 2015.

• I løpet av turneen har ensemblet bestått av Ánne Mággá Wigelius, Annie Dahr Nygaard, Håvard Paulsen, Morten Anda Berg, Lena Kvitvik, Henrik Hoff Vaagen, Benedikte Karine Sandberg, Sjur Marqvardsen, Maja Bekken, Stine Fevik og Madeleine F. Røseth.

Acting Festival

Oslo International Acting Festival

Oslo International Acting Festival har etablert seg som en årlig begivenhet.

Festivalen fyller et behov, mener Tor Ivar Hagen, deltaker på en av årets mange workshops.

Oslo International Acting Festival Oslo International Acting Festival har etablert seg som en fast begivenhet. Festivalen fyller et behov, mener Tor Ivar Hagen, deltaker på en av årets mange workshops.

Av Tor Ivar Hagen Jeg har jobbet profesjonelt som skuespiller siden jeg gikk ut fra Bårdar Akademiet i 2003, og har gjennom de siste 12 årene fokusert mye på å utvikle danse- og sangferdighetene (parallelt med engasjement både i teater og i masse musikaler, som er både en krevende og en ypperlig sjanger. Sist jeg hadde litt faglig påfyll skuespillermessig - utenom alt jeg har lært av å jobbe med flere gode regissører - var et kurs hos Yngve Markussen høsten 2011. Jeg hadde ikke kalenderen full i høst, og siden jeg ble ansatt i Skuespilleralliansen i vår, og de ber oss prioritere kompetanseheving om vi ikke har engasjement noe sted, var det både tid og anledning til å delta på Oslo International Acting Festival.

Motivasjon Jeg så virkelig frem til en uke med input og refleksjon over eget arbeid som skuespiller, og hadde ikke så store forventninger ut over dette. Denne festivalen var noe jeg visste litt om, men ikke helt forsto hva kunne tilby.

Det var flere spennende kursholdere fra hele Norden, og jeg valgte å følge kurset til Ville Sandqvist: «Intellect and emotions in physical life.» Syv dager med studioarbeid, «back to basics» så og si, 14.00 til 18.00 hver dag.

Jeg hadde Alexandra Myskova (Sasha) i skuespill på Bårdar, og har siden i arbeid med regissør Tyra Tønnesen fått praktisk erfaring i metoden for handlende analyse. Villes bakgrunn virket i denne sammenhengen relevant for meg. Jeg gledet meg til å fokusere på grunnleggende skuespillerteknikk, og være en del av en gruppe som kunne utforske og erfare dette sammen. Han har gjort et stort selvstendig arbeid i å hele tiden utvikle seg som skuespiller, mye erfaring med å undervise skuespillere, og det var tydelig at han hadde gjort masse research og studert flere innfalsvinkler til skuespillerarbeidet gjennom flere år. Han hadde også stor kunnskap om det Stanislavski har skrevet. Han fremhevet hvordan man som skuespiller bør fokusere på hva en uttrykker, hva som kommuniseres

i øyeblikket, og hvordan skuespilleren fysisk og retorisk interagerer med sitt publikum.

Samhold Vi var en gruppe på 15 skuespillere - flere en god del yngre enn meg - elever fra bla. KhiO, og Det Multinorske, samt noen nyutdannede fra Akademi for scenekunst, og et par til som hadde jobbet noen år. Det var en glede å dele uken med denne gjengen. Alle jobbet veldig konsentrert, og vi fikk tidlig en sterk trygghetsfølelse i gruppa. Mye sikkert på grunn av Villes opplegg. Hver «time» startet med gruppeøvelser, for å få en gruppefølelse; kjenne at teater er noe kollektivt, at man er alene, men sammen.

Mye av det vi erfarte av oppvarmingsøvelsene i gruppa handlet om å prøve å få det til, lytte til gruppa, akseptere det som skjedde av «feil», ta ansvar, ta valg og gå videre. Konsentrasjonen ble skjerpet, og kroppen klar til arbeid og observasjon. Vi hadde flere gøyale oppvarmingsøvelser, bl.a. noe han kalte rumpefotball.

Vi ga alt – og endte med sterk lagfølelse

35

Acting Festival

Refleksjon I arbeid med tekst gjorde vi ingen tekstanalyse, men gikk rett på teksten - grep den an mer teknisk utenfra og inn; jobbet med den mer musikalsk - dvs tempo, volum, rytme, som for å la kroppen få mulighet til å eie teksten, fremfor å la intellektet og hodet styre.

Hele tiden ga han rom for samtale og refleksjon rundt hver øvelse: «Hva erfarte du? Hvorfor skjedde det?» Dette var nyttig for å kunne få et bedre eierskap til hvert valgte uttrykk i øvelsene, noe som har en stor praktisk verdi jeg kan ta med i det daglige arbeidet.

Ville fokuserte på å forsterke vår evne til å bli mere bevisst hva vi uttrykker mer enn hva vi føler og gjennomlever psykologisk.

Publikum sitter jo og ser, lytter, sanser - så øvelsene han ga oss hadde som mål å få oss til å være til stede som observatører mens vi spilte/handlet. «Jeg er her, der er dere, og dette ser sånn ut.»

Skuespillerens ansvar Slik jeg forstår Ville, mener han at skuespilleren har et ansvar for å være bevisst hva han / hun uttrykker, og gjøre sitt ytterste for å foredle dette, og ja - være interessant eller underholdende for sitt publikum. Ofte er det en situasjon hvor publikum har betalt en god del penger for å se deg, eventuelt i samspill med andre, gi noe.

Spørsmålet om sannferdighet kom stadig opp, hvor Ville sa «det er teater - alle skjønner at dette ikke er sant». Man vil uttrykke noe, og leter - gjerne i selvstendig studioarbeid - etter en måte å uttrykke dette på, tar sine valg og forsøker å gjennomføre dette.

Regissøren er essensiell som en representant for publikum - og vi var også hverandres regissører - eller samtalepartnere. «Hva ser du når jeg gjør dette? Hva om du prøver dette?»

Det var nyttig for meg å delta på dette kurset for å bli påmint at det er viktig å være bevisst hva man uttrykker. Egen innlevelse trenger ikke nødvendigvis bety at tilskueren opplever det jeg opplever - og det var fint å drille plutseligheter/ vendepunkter.

Veldig basic, og veldig bra å øve mer på. Felles refleksjon rundt eget arbeid i samhørighet med andre var også givende - uten at det hele skulle bli en forestilling noen skulle betale for å se i slutten av uken. - Jeg tenker det ikke er noen tydelige grenser mellom arbeid/ skole/kurs. Jeg har alltid en interesse av å søke i hvordan kan jeg få til dette - innenfor hver tekstlinje, hver scene, hvert stykke, hver dialog. Man blir aldri ferdig utlært.

Unge deltakere Oslo International Acting Festival preges veldig av at det i det for det meste er elever fra og i ulike utdanningsløp som deltar. Dette er kanskje naturlig forklart i at de har tid, og blir bedt om å delta på dette. Det kunne kanskje vært interessant om festivalen kunne legges opp på en måte slik at flere også etablerte skuespillere kunne finne tid og anledning til å delta.

36

Dagene startet med presentasjon og intervju med én av de sju kursholderne. Etter dette en time diskusjon og debatt som innbefattet de andre. Det var interessant med daglig presentasjon av hver av kursholderne; sin metode, sin filosofi, med etterfølgende debatt hvor alle kursholderne drøftet gitte tema/ spørsmål som «hva er sant teater for deg?»..

Noen dager ble temperaturen høy, og det vitner om stort engasjement, som alltid er hyggelig, også mellom panelet og oss kursdeltagerne i salen. Disse bar ofte preg av at mange er elever, og søker å orientere seg i et mylder av definisjoner, begreper og dogmer i sin vei mot å bli skuespillere og kunstnere. Disse spørsmålene finner jeg relevante også for meg, og spredningen i alder og erfaringsnivå, og arter av erfaring og innganger til teater, syns jeg var det flott å være en del av denne uken.

Fyller et behov Jeg tror festivalen fyller et behov for dialog og det å stadig finne måter å snakke sammen om ulike måter å lage bra teater på – hvordan man som skuespiller kan bruke ulike metoder, ulike tradisjoner, i henhold til formålet med hvert prosjekt, hver oppgave - som Tore Vagn Lid sier: «En ny bygning krever nye verktøy» - som endres med hvert prosjekt. Å ha et møtepunkt hvor man praktisk kan erfare ulike innfallsvinkler til arbeidet som skuespiller, og drøfte og reflektere for økt forståelse og videre horisonter, er noe jeg opplever denne festivalen lykkes med.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk tid og mulighet til å delta, og jeg føler meg rikere etter Oslo International Acting Festival.

OIAF ble arrangert for tredje gang 24. til 30. august 2015. Festivalen består av konferanser og debatter på formiddagen, workshop på ettermiddagen, og ulike workshop og aktiviteter på flere av kveldene. Årets tema var «Nordiske Profiler».

FAKTA

og istykkerrevne buksebaker.

Enkle klappeleker, som i all sin enkelhet likevel ble krevende nok.

Og etter dette flere praktiske øvelser én og én. To og to. For å heve bevisstheten rundt det performative, ta sitt ansvar som handlende.

Oslo International Acting Festival (OIAF) er en internasjonal arena for kunstnerisk forskning i og utvikling av performative metoder, estetikk og tilnærminger. Festivalen organiseres av Teaterhøyskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo og Norsk Skuespillersenter. oversatt tekst fra osloactingfestival.com

BOKOMTALE Informativ inngang til stemmearbeid!

Eldbjørg Lognvik: «Publikum på alle kantar – ei stemmehandbok» Fagbokforlaget

vare på og behandle stemmen og forslag til øvingsprogrammer, runder hun av en svært informativ og lett forståelig gjennomgang av stemmearbeid.

«Publikum på alle kantar» bør være pensum på alle utdannelser som innebærer noen form av kommunikasjon, fra videregående til universitet – et førstevalg for enhver som vil bevisstgjøre seg sin egen stemme og sitt eget uttrykk på noen måte, fra hobbysangere til profesjonelle av alle slag.

En god investering for alle skuespillere og utøvere som ønsker en skikkelig håndbok i stemmebruk, som samler alle triksene i verktøykassen mellom to permer.

Omtalt av Stig Krogstad

Enhver utøver som bruker stemmen på noen måte i sitt virke er godt kjent med både jungelen av gode råd og øvelser, og ikke minst panikken som slår til når stemmen ikke fungerer som den skal. Nå har det kommet en snerten håndbok som enkelt og begripelig guider en fra grunnprinsippene i god stemmebruk til avanserte øvelser beregnet for profesjonelle.

Eldbjørg Lognvik er logoped og mangeårig stemmepedagog ved Khio Teaterhøgskolen, i tillegg til kursholder og stemmebehandler. Her har hun samlet sin erfaring og deler sin kunnskap så lettfattelig (og humoristisk!) at det blir enkelt og forståelig å begynne å jobbe med eller gjenoppfriske stemmen som instrument.

Boken er bygget opp helt fra grunnprosessen om stemme som kommunikasjon, via kroppsholdning og grunnøvelser til konkret stemmeutviklingsarbeid, diksjon og språkarbeid. Alt grundig men konkret forklart, glimrende illustrert med humoristiske fyrstikkmennesker av forfatteren selv.

En fordel ved denne boken sett mot mange lignende, er den lave terskelen Longvik legger for å begynne arbeidet med stemmen og gradvis bygger vanskelighetsgraden og kompleksiteten i både tekst og øvelser, uten på noe tidspunkt bli doserende eller akademisk. Selv på det krevende feltet språk- og dialektendring er tekstene og øvelsene konkrete og direkte.

Med et avsluttende kapittel om hvordan ta

Lettlest og viktig om skuespillerens umulige oppgave Hilde Sophie Plau: «Femte akt» Humanist forlag

Hilde Sophie Plau har skrevet en nøkkelroman fra Nationaltheatret, hvor hun var ansatt som skuespiller fra 1975 til 1995.

Vi følger hovedkarakteren Sissi, eller Cecilie, fra hun som nyutdannet og siste elev i sitt kull på teaterskolen får ansettelse ved Nationaltheatret. Ikke fast ansettelse, som var vanlig på den tiden, men åremål.

Sissi kommer fra et møblert hjem som det heter, med utearbeidene mor – en nokså kjølig dame som slett ikke er begeistret for datterens valg av yrke.

70-tallet er rødt politisk, ikke minst blant skuespillere og sceneteknikere, det er stor møtevirksomhet.

«Når det blir revolusjon, skyter jeg deg» er

en melding hun får fra en av sine medspillere mens de sminker seg til kveldens forestilling.

Teatret får en ny, omstridt sjef. Noen mener han ble ansatt på feil grunnlag, at han har jukset seg inn. Som sagt, klimaet i teatermiljøet er rødt, den nye sjefen legger et repertoar store deler av ensemblet mener raserer den kursen som er staket ut. Engelske komedier er ikke i tråd med hva som er politisk korrekt. Skuespillerstanden deler seg, noen bryter med Norsk Skuespillerforbund og Forbundet av 1978 oppstår.

Mot dette historiske bakteppet utspiller Sissis personlige historie seg. Sissi reiser på ferie til Italia og ferieflørten på Sicilia er noe mer, det er kjærlighet. Men avstand, kulturforskjell og Sissis lidenskap for teater, gjør forholdet alt annet en lett.

Så får hun sammen med 7 andre oppsigelsesbrev. Etter hvert får de oppsagte en individuell begrunnelse for oppsigelsen.

Sissis er blant annet at hun er «for intelligent».

Sissi føder et barn, går inn i ammetåke med kort barselpermisjon. Det blir streik blant skuespillerne. Dugnadsånden er stor og massevis av arrangementer oppstår for å skaffe penger til streikekassa. (Til og med Sissis borglige mor trår til, sitter i luka på Chat Noir og selger billetter til en av dugnadsforestillingene.) Men Sissi går forbi streikevaktene, går på jobb på teatret. Gjør hun ikke det, er det juridisk sett oppsigelsesgrunn, fordi hun er i konflikt med sin arbeidsgiver.

Det blir vanskelige tider for Sissi. Hun drømmer vonde drømmer, angsten banker på døra og ulike somatiske sykdommer herjer.

Ja, dette høres usigelig mørkt ut, men likevel er ikke boka det. Den inneholder mange presise beskrivelser av hvordan et skuespillerliv er – på scenen, i kulissene og privat. Oppsigelsen vil jeg si er knutepunktet i boka, hva det gjør med et menneske å bli oppsagt, fordi en er «for intelligent»?

Boka er lettlest. Den er viktig fordi handler om den umulige oppgaven det er å være en vare, når en er et menneske med alle behov og følelser som hører livet til.

Alt dette en må ha i haugevis for å være en god og intelligent skuespiller. Les boka.

Omtalt av Hilde Olaussen

37

HISTORISK HJØRNE

Historisk hjørne – en stafett der skuspillere og andre teatermennesker forteller selvopplevde historier fra sitt yrkesliv

InstitutionaLI(E)zed

Av Ola G. Furuset I forbindelse med at Catrine Telles sjefsperiode ved Trøndelag teater var over, ble det avholdt en avskjedsfest som startet som en form for vandreteater rundt på hele huset. Ideen vokste ut av forestillingen«24 mislykte nordmenn» som Catrine selv hadde hatt regien på noen år før. Alle ansatte hadde ansvar for en liten opptreden et eller annet sted på huset. Selv var jeg sammen med Tone Mostraum og Per Ananiassen. Vi hadde en performance i foajeen som vi kalte «The fox in the box» . Catrine skulle komme til vår stasjon og rive ned en søppelpose foran en av montrene. Inni sto Per, iført et svært tettsittende revekostyme. Jeg og Tone hadde også på oss trange, trange tights og sto foran og ropte ukvemsord.

Hele runden rundt på huset fulgte vi Catrine mens vi ropte: «InstitutionaLIEzed! It's all a lie! The institution lies»– på en sånn måte at jeg tror hun ble oppriktig lei av oss. Hun endte opp inne på hovedscenen hvor hun ble tvunget til å se utdrag fra Les Miserables, som hun selv hadde lovet at «aldri» kom til å bli satt opp i hennes periode. Dette til den legendariske inspisienten Bjørn Olufsen sin store fortvilelse. Han lovet henne på tro og ære at han kom til å være der lenger enn henne, og det fikk han for så vidt rett i. Les Miserables ble satt opp kort tid etter at Catrine dro fra Trondheim. Så sånn var det med det.

MEN, noen ganske få år tidligere ble forestillingen «Lilleskogen» ved samme teater invitert til festivalen Neues stücke aus Europa i Wiesbaden. Vi var ti skuespillere og et relativt stort teknisk apparat som reiste ned. Dessuten var det flere fra administrasjonen som

38

Fra"Lilleskogen". Foto: GT Nergaard/ Trøndelag Teater

HISTORISK HJØRNE

InstitutionaLIEzed! It's all a lie! The institution lies

ble med, så alt i alt var vi den desidert største delegasjonen. Vi var stolte av forestilingen vår og syntes i all beskjedenhet at den var ganske god. De aller fleste andre produksjoner tilhørte det frie feltet, og vi var sånn sett en av de få forestillingene med et helt institusjonsteaterapparat i ryggen. Eller sagt på en annen måte: Vi var ganske privilegerte. Og i møte med kolleger ute i verden ble vi fort klar over at våre betingelser var relativt gode, tross alt.

Da vi omsider kom oss inn på scenen vi skulle spille på, ble det fort tydelig at vi ikke klarte å gjennomføre forestillingen helt på samme måte som på studioscenen hjemme i Trondheim.

Den omstilingsevnen hadde vi ikke i blodet og tiden strakk i all rettferdighet ikke til denne ene dagen - forestillingen klarte vi å gjennomføre litt under middels.

om hvordan arbeidsbetingelsene var for kunstnere i det frie feltet i Tyskland. Men dette er det jeg husker at jeg sa: «How are the conditions for..I mean outside...eh...for the not professional artists in Germany?»

Jeg skjønte med en gang jeg sa det at det kom feil ut, og jeg sverger på at ordene jeg lette etter var: «outside the institution»– som et slags spøkefullt spark på min egen legg. Men det var ikke det som kom ut. Og roturen etterpå ble ikke særlig pen. Jeg vet ikke om begrepet synkehull fantes på den tiden, men det er en viss mulighet for at jeg indirekte skapte et nyord denne sommerkvelden i Wiesbaden.

Jeg sender stafettpinnen videre til Marius Kolbenstvedt.

Så det var med en viss bismak vi satt og tok en øl samme kveld.

Under hele festivalen hadde vi hatt en kontaktperson som fulgte oss. Hun var en hyggelig dame som hadde jobbet i det frie feltet hele sitt liv og denne siste kvelden satt vi og utvekslet erfaringer fra arbeidet vårt.

Og det er nå jeg skal sette meg selv i et så dårlig lys at jeg angrer på at jeg skriver disse ordene: Min intensjon var å spørre henne

39

Klipperommet

Nye kontingentsatser fra 2016 Nye satser for kontingenten i Norsk Skuespillerforbund ble vedtatt på generalforsamling 31. mai 2015. De nye satsene vil gjelde fra 2016.

Av Gudrun Skuggedal, regnskapsfører

Bakgrunn for endring av satsene var at dagens kontingent etter styrets mening er høye for de med inntekt over kr 350 000,-.

Forbundets økonomiske stilling er god. De nye satsene er satt til runde beløp. I tillegg har vi redusert antall kategorier.

40

Kontingentsatser fra 2016 Beregningsgrunnlag: Årlig brutto inntekt

Per år

Pr.halvår

Kr. 0-150 000

2 400

1 200

Kontingenten beregnes, som tidligere, på grunnlag av fjorårets samlede bruttoinntekt av all inntekt. Medlemmer som ber om å få redusert kontingenten må fremlegge dokumentasjon av inntektsopplysninger. Vi minner også om at medlemmer kan søke om fritak fra minstesats ved varig sykdom eller ved meget lav inntekt som følge av arbeidsledighet.

Kr. 150 000 – 350 000

3 600

1 800

Kr. 350 000 og over

4 800

2 400

Student ved godkjent teaterhøgskole

600

300

Pensjonist (medlem i mindre en 25 år )

600

300

Frilanser utland

1 400

700

Fagforeningskontingenten kan trekkes fra på skatten med inntil kr 3.850,- (gjeldende for 2015). Pass på å føre det du har betalt inn i post 3.2.11 i selvangivelsen.

Student (ikke teaterskole)

1 400

700

Passivt medlem

1 400

700

Pensjonist (medlem i over 25 år)

0

0

Månedlig trekk

400

klipperommet

Styrket sekretariat Forbundets medlemstall og oppgaver vokser stadig, og etter vedtak i styret er sekretariatet i Norsk skuespillerforbund nå styrket med to personer: Gudrun Skuggedal vil de fleste medlemmene allerede kjenne til. Hun har ført regnskapene til NSF i noen år allerede, men er nå ansatt fast i 50 prosent.

Marianne Roland er ansatt i en nyopprettet stilling som medlemskonsulent, og vil blant annet ha ansvar for medlemsopptak, stipender, kontakt med kretsene og enkeltmedlemmer.

Bransjen er på ingen måte ny for henne: – Jeg har vært frilanser og selvstendig næringsdrivende i arbeid med scenekunst i 20 år, og regner meg som et teatermenneske.

Som jeg nettopp hørte en kjent scenograf si: ”Hvis man stikker fingeren borti teater, sprer smitten seg fort til hele kroppen – og man blir ikke kvitt den”. Jeg har hatt funksjonen som produsent i det frie scenekunstfeltet, i nært samarbeid med

Fond for frilanserE kunstnere og kompanier – blant annet Visjoner Teater sammen med Juni Dahr i omkring 12 år, og nå også kompaniet Dieserud/Lindgren. Jeg har jobbet med strategisk planlegging, gjestespill, som turnéleder, med formidling, utvikling av produksjoner og ulike kulturprosjekter, nasjonalt og internasjonalt. Visjoner Teater avslutter i disse dager et stort EØS-prosjekt i Portugal.

–Jeg er utdannet teaterviter fra Universitetet i Bergen, har jobbet på UiO, og har også undervist og vært sensor på NISS og BI. Dette var en kort presentasjon, men nå ser jeg fram til å møte alle dere medlemmene, lære av dere og sammen med gode kolleger utvikle Skuespillerforbundet enda videre til det beste for dere!

Gudrun Skuggedal (t.v.) og Marianne Roland styrker NSFs sekretariat.

Norsk Skuespillerforbunds Fond for frilansere (tidl. Per Gjersøes fond) yter støtte til produksjoner av og med frilansmedlemmer av forbundet. Søknaden må være NSF i hende før lanseringsdato/premiere, gjenopptakelser støttes ikke.

Støtte blir gitt som tilsagn på maksimalt 16 000. Pengene blir utbetalt etter lanseringsdato/premiere mot innsendt utbetalingsanmodning og prosjektregnskap.

Fondet har søknadsfrist 1. april og 1. september hvert år. Vennligst bruk elektronisk søknadsskjema som finnes på skuespillerforbund.no.

Vi gratulerer Rhine Skaanes som fylte 70 år 7. oktober Gudmund Groven som fylte 70 år 9. oktober Lillian Lydersen som fylte 70 år 18. oktober Jon Skolmen som fylte 75 år den 1. november Ulrikke Greve som fylte 75 år den 15. november Lars Mjøen som fylte 70 år den 13. november Merete Moen som fyller 70 år den 7. desember

41

Klipperommet

Frilansprisen deles ut årlig av Norsk Skuespillersenter. Prisen består av et stipend à kr. 10.000,- samt et diplom spesialdesignet av Linn Ramm Østgaard. Frilansprisen skal hedre en frilansskuespiller som i sin foreløpige karriere har jobbet målbevisst og variert i sitt skuespillerarbeid, har vist vilje til å videreutvikle seg og fornye sine kunnskaper, har bidratt positivt til frilansmiljøet og som gjerne har gjort en innsats utenom det vanlige for å fremme frilansskuespilleres kår og miljø i Norge.

I år har alle hatt mulighet til å sende inn forslag til kandidater.

Vinneren velges av en jury bestående av fjorårets vinner, Cici Henriksen; leder av Norsk Skuespillerforbund, Knut Alfsen og Norsk Skuespillersenters kunstneriske konsulent, Linn Meyer Kongshavn.

Tidligere vinnere av Frilansprisen:

Vederlagsfondets reise og studiestipend

2014 – Cici Henriksen 2013 – Bernt Bjørn 2012 – Nils Petter Mørland og Mats Eldøen 2011 – Ane Skumsvoll 2010 – Hanna Kavli Lund

Skal du foreta en reise med faglig innhold i år? Norsk Skuespillerforbunds vederlagsfond utlyser 300 000,- i reisestipend til skuespillere som har vært aktive i film- og tv-produksjoner.

Leiepriser Berlin 2016 Norsk Skuespillerforbund forvalter kollektivt kabelvederlag utbetalt gjennom NORWACO. Styret i Norsk Skuespillerforbunds Vederlagsfond har bestemt at rundt 300 000,- av disse pengene skal gå til reise- og studiestipend til skuespillere.

Det forutsettes at søker:

Ukesprisen for leilighet i Berlin økes med kr 100 for både medlemmer og ikke-medlemmer med virkning fra 1.1.2016 Nye priser blir da: Husleie: kr. 2 500 (medlemmer) /3 000,- (ikke-medlemmer) pr. uke Renhold: kr. 500,- pr. opphold Maksimum leietid: 2 uker

a) har vært aktiv i film- og tv-produksjoner b) kan dokumentere at rettigheter til videresendingsvederlag ikke er overdratt til produsent/kringkaster.

Søknadsfrist: 15. januar 2016

Leietiden er fra mandag til mandag. Det må betales leie for hele uken selv om leietaker skulle velge å ankomme senere eller dra tidligere.

Les mer/bestill på skuespillerforbund.no/utleie

SØKNAD: Vennligst bruk søknadsskjemaet du finner på skuespillerforbund. no og legg ved kopi av aktuelle kontrakter fra tre siste år. Søknaden sendes til Norsk Skuespillerforbund, Welhavensgate 1, 0166 Oslo eller nsf(at)skuespillerforbund.no

Frilanspris og -fest 28. januar Frilansprisen for 2015 deles ut torsdag 28. januar 2016 kl 19.00 i Caféteatret på Grønland i Oslo!

Det blir sprudlende underholdning, pomp og prakt. Sett av datoen og bli med på feiringen!

42

Nytt Scenekunst.no Scenekunst.no endret den 27. august organisasjonsform fra forening til aksjeselskap. Andreas Wiese, tidligere teaterkritiker og nåværende daglig leder for Litteraturhuset i Oslo, er valgt til styreleder i det nye selskapet – som fremdeles skal drive nettavisen Scenekunst.no.

Nettavisen Scenekunst.no gikk den 27. august fra å være organisert som en forening til å bli stiftet som et aksjeselskap 2015. Det nye selskapet ble stiftet av fire bransjeorganisasjoner som også var blant eierne i foreningen Scenekunst.no: Danse- og teatersentrum, Norsk skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Norsk teater- og orkesterforening.

Selskapets virksomhet består i å drive nettavisen Scenekunst.no.

Klipperommet

Avisen skal omtale aktuelle saker og begivenheter i det profesjonelle scenekunstfeltet, både kunstnerisk og politisk. Avisen følger Norsk Redaktørforenings redaktørplakat. Redaktør er Hild Borchgrevink.

Styret i Scenekunst.no • Andreas Wiese (styreleder), daglig leder Litteraturhuset • Carl Morten Amundsen, sjefdramaturg

Det Norske Teatret • Ine Therese Berg, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og

Akershus, scenekunstkritiker • Ida Willassen, informasjonsansvarlig Norsk skuespiller- forbund • Kristine Karåla Øren, danser og koreograf,

styremedlem Norske Dansekunstnere Varamedlemmer: • Erik Årsland, kommunikasjonssjef Dansens Hus • Ane Smørås, koreograf og danser, styremedlem Norske Dansekunstnere

Hun ble presentert som teatrets nye leder på en pressekonferanse i Tromsø 9. november.

Buresund er utdannet danser og koreograf. Hun har tidligere vært teatersjef ved Teater Ibsen i Skien og ved Black Box Teater i Oslo, som hun også var med på å starte, skriver Scenekunst.no.

Inger Buresund leder i dag sitt eget produksjonsselskap Ibsen International. Her har hun de siste årene arbeidet internasjonalt, tverrfaglig og tverrkulturelt med å realisere kunstneriske prosjekter som tar utgangspunkt i Henrik Ibsens verker.

Blant de siste produksjonene Ibsen International har vært involvert i som har kunnet sees her hjemme, er operaen NORA too Late med nyskrevet libretto av Jon Fosse og musikk av den kinesiske komponisten Du Wei. Operaen hadde premiere i Kina i fjor og ble framført i Bodø, Tromsø og Trondheim i oktober i år.

Buresund overtar jobben 1. januar 2017.

Refsdal Moe blir ny dekan Kunsthøgskolen i Oslo har i styremøte 26. oktober ansatt Jon Refsdal Moe som ny dekan ved avdeling Teaterhøgskolen.

– Jon Refsdal Moe er en tydelig og kunnskapsrik teaterperson med stort faglig mot, sier rektor ved KhiO, Jørn Mortensen i en uttalelse på KhiOs nettsider: – Kunsthøgskolen i Oslo får en dekan med kunstnerisk integritet, kritisk kompetanse og interdisiplinær nysgjerrighet som jeg vet vil videreutvikle Teaterhøgskolen som landets fremste utdanning innen teaterfag.

Jon Refsdal Moe har Ph.D i teatervitskap fra Universitetet i Oslo.

Han har siden 2009 vært teatersjef ved Black Box Teater og har tidligere erfaring som teaterkritiker, medlem av Heddakomitéen og jurymedlem for Ibsenprisen. Refsdal Moe tiltrer stillingen i mai 2016.

nytt skolekorps Forbundets fantastiske, frivillige og fotogene velkomstgruppe ble sitftet i høst. Skolekorpset, som de har døpt seg selv, vil sørge for at nye og unge forbundsmedlemmer blir godt ivaretatt. Skolekorpset har allerede vært med forbundsleder på skolebesøk, og de har arrangert et velkomment ettertreff for deltakerne på Årlig audition 26. oktober. Her er korpset under tillitsvalgtkonferansen i september: (f.v.) Jon Arne Arnseth, Line Starheimsæter, Jo Adrian Haavind, Madeleine F. Røseth og Knut Steen. Ghopi Prabaharan var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Buresund til Hålogaland Teater Inger Buresund blir teatersjef for Hålogaland Teater fra 2017.

43

B

­- blad

Returadresse: Norsk Skuespillerforbund Welhavens gate 1 0166 Oslo

Replikken

«The attackers struck at powerful symbols: the neighborhood of the cafés, restaurants and the theatre they targeted is a quarter that is socially, economically and culturally diverse, and particularly tolerant of the many lifestyles that co-exist within it; music is a unifying force, particularly among young people whose minds and hearts are open to fellow members of the community, whatever their origins.

The response of the professional artistic community has thus far been unanimous: live performance will go on.

The arts and entertainment are a force for enlightenment and tolerance, among the best ramparts against the hatred and dictatorship conveyed by the criminal gunslingers of Friday night.

Your messages of solidarity go straight to our hearts.

Thank you once again. The show will go on. It must.»

Jimmy Shuman i det franske artistforbundet Syndicat Français des Artistes-interprètes, i svar på kondolansebrev etter terroraksjonene i Paris.

skuespillerforbund.no

44