Stikkordet 2 2016

ST I K KO R D E T NR. 2 2016

UTGIS AV NORSK SKUESPILLERFORBUND

s17

s11

s30

STIKKORDET NR. 2 ­­—2016 Ansvarlig utgiver: Knut Alfsen Redaktør: Mari Thune Husvik Layout: Lid&Wiken Korrektur: Inger Karin Zettergren Trykk: Thure Trykk Opplag:1650

s4

AKTUELT

Forsidefoto: Øverst: Helsce (foto: Øystein Eugene Hermstad), nederst til venstre: Jørgen Knudsen (foto: Mari Thune Husvik) og nederst til høyre: Eirik Djønne (foto: Anne Helene Gjelstad).

NSFs sekretariat: Generalsekretær: Anders Bredmose Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Marianne Roland, Gudrun Skuggedal, Mari Thune Husvik

Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91 Resepsjonstid: ma.–fre. 09.00 – 15.00 E-post: nsf@skuespillerforbund.no www.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/NorskSkuespillerforbund

s19

2

s8

REISEBREV

INNHOLD:

NSFS STYRE: Knut Alfsen (styreleder) Eventyrveien 2, 0851 Oslo Tlf: 98 47 85 94 knut@skuespillerforbund.no

Camilla Belsvik Ringgata 1 E, 0577 Oslo Tlf: 90 65 96 95 camilla.belsvik@gmail.com

Anne E. Kokkinn (nestleder) Malmøgata 9, 0566 Oslo Tlf: 97 59 41 41 anne@skuespillerforbund.no

Paul-Ottar Haga Nygaards allé, 0871 Oslo Tlf: 90 19 60 45 epohaga@gmail.com

Maria Bock Maridalsvn. 267 B, 0872 Oslo Tlf: 90 56 78 95 mariabock@gmail.com

Helga Guren Henrik Steffensgt. 11 4008 Stavanger Tlf: 99 59 19 05 helgaguren@gmail.com

Kristoffer S. Aalberg Møhlenprisbakken 2, 5006 Bergen Tlf: 90 95 14 45 aalbergacting@gmail.com

FAGFORENING

Forbundslederen

3

Aktuelt

4

Årlig audition & Showcase for etablerte skuespillere

7

Fagforeningskontingent: Er det verdt det?

8

Hva er egentlig forskjellen mellom lønnsmottakere og næringsdrivende?

9

– Kunstfaglig kompetanse må ikke undervurderes

11

Søknadsfrist – igjen!

14

Helsce – helsenettverk for scenekunstnere, musikere og dansere

17

Reisebrev: En uforglemmelig reise til India

19

En krone her og en krone der

22

Den atypiske arbeideren

23

Skuespillertrening med hele kroppen i fokus

26

Skuespillerliv

28

Portrettet: – Jeg skal sitte og glo til jeg blir lei av det

30

– Jeg har hele mitt yrkesliv vært vant til å ivareta medlemmenes interesser

32

Sjekk Brønnøysundregistrene!

33

FORBUNDSLEDEREN

Foto: Tanja Steen

AV KNUT ALFSEN

Å LIVNÆRE SEG SOM SKUESPILLER EN DEFINISJON av å være profesjonell er at man kan leve av virksomheten. Derfor vil alle profesjonelle kunstnere også måtte tenke på å tjene penger. Faren ved dette er at vi skal tilpasse oss vårt publikum i så sterk grad at kunsten blir tannløs og spekulativ.

På den annen side blir ikke kunst automatisk dårlig fordi om det er mange mennesker som liker den. Det er også viktig for kunstnere å være i stand til å skaffe penger til å finansiere sine kunstprosjekter.

Kort sagt: Penger må vi forholde oss til, selv om vi aldri så mye er idealistiske kunstnere.

HVIS DU SKAL VÆRE SIKKER på å få det du har krav på, må du følge med i timen. Vi håper å gi deg noen nyttige tips i dette nummeret av Stikkordet.

DE FÆRRESTE BLIR RIKE av å jobbe som skuespillere, og vi ser at arbeidsmarkedet blir stadig mer oppstykket i kortere og kortere kontraktsperioder. Da er det viktigere enn noen gang at vi står sammen og lager gode kollektive avtaler. Bare på den måten kan vi sikre et profesjonelt nivå – også teknisk og innholdsmessig, på de skuespillerprestasjonene vi leverer til scene, film og TV.

DET ER MANGE MÅTER skuespillere skaffer seg inntekter på. Vi nevner i fleng: stipend, prosjektstøtte fra offentlige fond, privat sponsing, lønn fra arbeidsgiver, næringsinntekt, oppdragsinntekt fra frilansvirksomhet, vederlag for opphavsrett, royalties, privatkopieringsvederlag, dagpenger, trygdeytelser og pensjon.

3

AKTUELT

Pressemelding NSF

NORSK SKUESPILLERFORBUND GÅR TIL SAK MOT DET NORSKE TEATRET Norsk Skuespillerforbund tar ut stevning mot Arbeidsgiverforeningen Spekter og Det Norske Teatret, som bryter tariffavtalen ved å innføre søndag som fast spilledag. Siden 1967 har skuespillere ved de faste teatrene hatt fri hver søndag.

Tariffavtalen åpner bare for unntak i spesielle tilfeller.

Skuespillere må naturlig nok arbeide når andre folk har fri, noe som medfører mye uregelmessighet og kveldsarbeid. Norsk Skuespillerforbund og Det Norske Teatret inngikk i 2014 en midlertidig avtale om at Det Norske Teatret kunne spille et begrenset antall søndager. Denne utløp i april 2016, men Det Norske Teatret har nå innført søndag som fast spilledag, med inntil to forestillinger hver søndag. Det er i strid med tariffavtalen, mener Norsk Skuespillerforbund.

– Etter gjentatte forsøk på å løse dette gjennom lokale forhandlinger med Det Norske Teatret og sentrale forhandlinger med Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter uten resultat, ser vi oss nå nødt til å la Arbeidsretten avgjøre saken, sier forbundsleder Knut Alfsen.

BRYTER 50 ÅR LANG PRAKSIS – Det har vært en entydig, bred og langvarig praksis at de stasjonære teatrene

4

STEVNING: Generalsekretær Anders Bredmose og forbundsleder Knut Alfsen leverte stevningen til Arbeidsretten 17. november. (Foto: Mari Thune Husvik)

de siste 50 årene ikke har operert med fast spilletid på søndager. Dette viser tydelig at arbeidsgiverne og skuespillerne har hatt en felles forståelse av at søndag er fridagen, sier Alfsen.

– Stevningen handler ikke om hvorvidt vi skal spille på søndager eller ikke, men faktum er at tariffavtalen ikke åpner for søndagsspilling som en fast ordning. Hvis søndag skal innføres som spilledag, skal hjemmelen for slikt arbeid avtales kollektivt, poengterer forbundslederen.

Skuespillerforbundet har engasjert advokat Christopher Hansteen fra advokatfirmaet Grette til å føre saken for retten. Han mener Det Norske Teatret

opptrer tariffstridig ved å innføre søndag som fast spilledag: – Søndagsfri er et viktig gode for skuespillere som for andre yrkesgrupper.

Når arbeidsgiver bryter 50-års praksis ved ensidig å innføre en fast ordning med søndagsforestillinger, har Skuespillerforbundet ikke annet valg enn å gå til rettslige skritt for å ivareta medlemmenes rettigheter, sier Christopher Hansteen.

AKTUELT

NORSK SKUESPILLERFORBUNDS INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET Forbundsleder Knut Alfsen og nestleder Anne Kokkinn deltok på åpen høring i Familie- og kulturkomiteen vedrørende statsbudsjettet 2017. Her er NSFs innspill.

Regjeringen la fram statsbudsjettet 6. oktober. Norsk Skuespillerforbund har disse kommentarene til satsingsområdene: • Næringsutvikling/Innovasjon Norge Den profesjonelle scenekunsten har alltid hatt et betydelig element av næringsvirksomhet. I dag skapes det en rekke nye virksomheter og arbeidsplasser særlig innen film, dataspill og det frie scenekunstfeltet. NSF støtter intensjonen om at staten skal bidra til denne utviklingen, men vi er skeptisk til å overføre midler fra kulturbudsjettet til Innovasjon Norge. Dette formålet kan etter vårt syn ivaretas like godt gjennom etablerte ordninger i Norsk kulturråd og Norsk Filminstitutt.

• Talentutvikling NSF ser ikke at det mangler talenter innen scenekunstfeltet. Imidlertid savner talentene muligheter til å arbeide fokusert med å utvikle seg. Dette skyldes at arbeidsmarkedene blir stadig mer fragmentert. En øket satsing på Skuespiller- og danseralliansen og basisfinansieringen til frie sceniske kompanier, ville etter vårt syn være mer effektive tiltak for å bidra til talentutvikling.

• Insentivordning for film NSF ser insentivordningen for film som et godt tiltak for å markedsføre Norge som turistmål. Det vil bare i begrenset omfang komme norsk filmbransje til gode. Vi beklager derfor at dette tiltaket synes å komme på bekostning av Norsk Filmfonds samlede ressurser til produksjon av nye norske filmer.

• Gaveforsterkningsordning NSF er av den oppfatningen at denne ordningen gir sponsorer en urettmessig stor innflytelse over hvordan offentlige kulturmidler skal disponeres.

denne virksomheten ytterligere gjennom bevilgningene til Norsk kulturråds poster til fri scenekunst. Spesielt vil en økning av antallet grupper på den såkalte basisfinansieringsordningen være av stor betydning.

• Opprettelse av ”kreativt Norge”som nytt desentralisert kontor i Norsk kulturråd NSF tror ikke den geografiske plasseringen av kontoret til Statens kunstnerstipend har betydning for fordelingen av stipender.

Det avgjørende her er sammensetningen av stipendkomiteene for de ulike kunstfeltene. Derfor ser vi liten grunn til å påføre Kulturrådet økte administrative kostnader på dette området.

• Skuespiller- og danseralliansen NSF slutter seg til alliansens eget høringssvar, og understreker at vi anser dette som det viktigste enkelttiltaket for å styrke frilansskuespilleres velferd.

REELL NEDGANG I BEVILGNINGENE TIL DE FLESTE ANDRE TILTAK De fleste øvrige poster på kulturbudsjettet videreføres med en økning på ca 1,8 %.

Dette kompenserer ikke for forventet prisog lønnsvekst, og derfor medfører de en reell nedgang. NSF ønsker særlig å henlede oppmerksomheten på følgende poster hvor det burde vært gjort en særskilt satsing: • Det frie scenekunstfeltet En stadig økende gruppe av skuespillere arbeider i det frie feltet, og når på denne måten ut til store publikumsgrupper i hele landet. Dette feltet produserer blant annet mye av scenekunsten som tilbys gjennom Den kulturelle skolesekken. NSF har i en årrekke påpekt behovet for å stimulere

• Teaterinstitusjonene Arbeid ved de faste teatrene er hjørnesteinen i skuespilleres arbeidsmarked. Økte kostnader til vedlikehold av bygninger og pensjon, har ikke blitt fullt ut kompensert i de senere års kulturbudsjett. Resultatet blir færre arbeidsmuligheter til skuespillere, og dårligere tilbud til publikum.

• Privatkopieringsvederlag Privatkopieringen øker. Samtidig legges det i forslaget til ny åndsverkslov opp til at flere grupper av rettighetshavere skal kompenseres gjennom ordningen. Det vil derfor anmode at posten økes i tråd med dette for å sikre fortsatt rimelig kompensasjon.

• Statens kunstnerstipend NSF ber om at posten til Statens kunstnerstipend økes slik at det blir mulig å oppjustere arbeidsstipendene for kunstnere i tråd med den øvrige lønnsutviklingen.

5

ALLIANSEN

FRILANSTREFF 7. DESEMBER Skuespiller- og danseralliansen ønsker velkommen til Frilanstreff, det fjerde i rekken. Denne gang har vi hentet gjester fra våre egne yrkesgrupper. Kom og hør Ingrid Bolsø Berdal og Guro Nagelhus Schia dele sine erfaringer fra det å jobbe i utlandet og i Norge. Kristin Valla intervjuer Ingrid og Guro.

PROGRAM Kl. 16.00–16.45 Mingel og enkel servering Kl. 16.45–17.00 Info fra Skuespiller- og danseralliansen Kl. 17.00–18.00 Å jobbe som skuespiller og danser i utlandet og i Norge – erfaringer og forskjeller.

Gjester: Skuespiller Ingrid Bolsø Berdal

Danser Guro Nagelhus Schia Intervjues av Kristin Valla Kl. 18.00–1900 Mingel Gå til nettsiden: www.skuda.no og meld deg på.

Arrangementet er gratis.

MENTORINGPROGRAM 2017 Vi mottok 52 søknader til 22 plasser i Mentoringprogrammet 2017. Takk til alle som har vist interesse. Adeptene er nå valgt ut og møter sine mentorer fra Skuespiller- og danseralliansen 8. januar 2017. Programmet strekker seg over ett år. Dette er tredje kull vi arrangerer. Vi benytter faglig ressurs i mentoring fra AFF.

BUDSJETT 2017 Skuespiller- og danseralliansen er ikke foreslått med noen økning i tilskudd i 2017. Alliansen har møtt partiene på Stortinget i høring om kulturbudsjettet, og har gitt innspill til partienes alternative budsjetter og budsjettforhandlingene. I skrivende stund er det kjent at KrF og Arbeiderpartiet har foreslått økning på 8 millioner kroner, og Venstre 2 millioner kroner til Alliansen i sine alternative budsjetter. Styret tar stilling til eventuell utlysning av ansettelser i 2017, når Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2017.

MÅNEDLIG NYHETSBREV Ønsker du månedlig nyhetsbrev fra Skuespiller- og danseralliansen?

Send oss en e-post på post@skuda.no eller legg inn e-postadressen din på vår nettside: www.skuda.no

6

AUDITION

TEKST OG FOTO: MARI THUNE HUSVIK

ÅRLIG AUDITION & ­SHOWCASE FOR ­ETABLERTE SKUESPILLERE De to arrangementene Årlig audition og Showcase for etablerte skuespillere var i år slått sammen til ett arrangement, og gikk av stabelen 24. oktober i Riksteatrets lokaler i Nydalen. Årlig audition & Showcase for etablerte skuespillere er et samarbeid mellom Norsk Skuespillersenter, Norsk Skuespillerforbund og NTO – Norsk teater- og orkesterforening/ NTLF – Norsk teaterlederforum. Hensikten med arrangementet er at skuespillere skal få vist seg fram for et bransjepublikum, bestående av teatersjefer, castere, regissører og andre arbeidsgivere. Vi håper både publikum og deltagere hadde en bra dag, og at mange vil møtes igjen!

VELKOMST: Linn Meyer Kongshavn fra Norsk Skuespillersenter, Knut Alfsen fra Norsk Skuespillerforbund og Tom Remlov, teatersjef på Riksteatret, ønsket publikum velkommen til Årlig audition & Showcase for etablerte skuespillere.

PROGRAM: Mika Blusztein Ore, daglig leder for Norsk Skuespillersenter, presenterer programmene for dagen.

MINGLING: Det ble tid også tid til mingling i pausene på en ellers hektisk dag.

HJELPEMANNSKAP: Madeleine F. Røseth, tillitsvalgt i krets Oslo og omegn, hjalp deltagerne med å registrere seg og finne fram til der de skulle være.

7

FAGFORENING

FAGFORENINGSKONTINGENT: ER DET VERDT DET? I Norsk Skuespillerforbund sendes faktura for kontingenten ut i januar og juli. Summen på fakturaene kan virke store der og da, men her ser du hva du får igjen for å være medlem i fagforeningen.

TEKST OG FOTO: MARI THUNE HUSVIK

Som organisert i en fagforening får man fradrag i selvangivelsen for betalt kontingent. I 2016 er den fradragsberettigede summen inntil 3 850 kroner. Det følger også en rekke fordeler med medlemskapet: • Rett til rådgivning ved avtaleinngåelser og ­­ ­kontraktsforhandling • Rett til juridisk hjelp og veiledning i arbeidskonflikter • Tilgang til Kunstnerpakken: E-bøker med tips om økonomi og skatt for kunstnere • Rabatt på regnskapstjenester hos Causa AS • Rett til en times gratis veiledning fra advokat i ­forbindelse med etablering av eget firma • Rett til å søke tilskudd fra Fond for frilansere • Utbetaling av royalties og vederlag uten fratrekk av administrasjonsgebyr​ • Scenekort som gir rett til rabatterte billetter ved NTOs medlemsinstitusjoner • Rabatt på kurs og workshops ved Norsk ­Skuespillersenter • Rimelig leie av NSFs medlemsleilighet i Berlin, ­Tyskland og «Villa Thalia» i Albir, Spania (gjelder ­aktive medlemmer) • Rimelig leie av prøvelokaler i Oslo sentrum • En egen presentasjonsside i skuespillerkatalogen.no • Annonsering av egne forestillinger på Scenekunst. no­ (registrer deg hos redaktør for å kunne oppføre din forestilling i premierekalenderen) • Månedlig elektronisk nyhetsbrev og medlemsbladet ­Stikkordet tre ganger i året • Mulighet til å engasjere deg i en organisasjon som ­jobber for din yrkesgruppes beste!

8

TRYGGHET: Skuespillere har også behov for trygge ordninger i arbeidslivet. Som fagforeningsmedlem er du ikke alene.

VIKTIG Å STÅ SAMLET Den kanskje største medlemsfordelen ved et fagforeningsmedlemskap, er den styrken det er å stå samlet. Skuespilleryrket er i stadig endring, og for å sikre den enkelte skuespillers rettigheter stiller man sterkere jo flere man er. Norsk Skuespillerforbund teller rundt 1370 medlemmer, og jobber for at alle skuespillere – enten de driver med film, TV, stemmeskuespill, er ansatt på et teater, er Sykehusklovn eller spiller for tusenvis av barn gjennom Den kulturelle skolesekken – skal ha en trygg arbeidshverdag og en anstendig lønn for det arbeidet som hver dag legges ned.

RETTIGHETER

AV IDA WILLASSEN

HVA ER EGENTLIG FORSKJELLEN MELLOM LØNNSMOTTAKERE OG NÆRINGSDRIVENDE? Er du arbeidstaker, ikke-ansatt arbeidstaker (frilanser) eller næringsdrivende? Hvilken tilknytningsform du velger, har stor betydning for dine rettigheter og plikter.

Oversikt over viktige bestemmelser Skatteetatens brosjyre «Arbeidstaker eller selvstendig næringsdriv-

Det er forholdet mellom oppdragsgiver/arbeidsgiver og oppdragstaker/oppdragsgiver som bestemmer hvem som er arbeidstaker, ikkeansatt lønnsmottaker eller næringsdrivende. De fleste skuespillere vil jobbe under flere av kategoriene, mange opererer også som arbeidsgiver eller oppdragsgiver. Det er viktig å vite hvilke plikter og rettigheter man har i de ulike arbeidsforholdene.

ende?» omtaler forskjellene i rettigheter og plikter for arbeidstakere, for arbeidstakere som ikke er ansatt, og for næringsdrivende.

Bestemmelser

Arbeidstakere, omfattar også vikariater og engasjementer

Ikke ansatte arbeidstakere*

Selvstendig næringsdrivende

Sykepengeordningen i folketrygden

100% dekning opptil 6 x grunnbeløpet (arbeidsgiver dekker de første 16 dagene)

Ingen dekning første 16 dager.

100 % dekning fra og med 17. dag. Kan tegne tilleggstrygd.

Ingen dekning første 16 dager.

65% dekning fra og med 17. dag. Kan tegne tilleggstrygd.

Arbeidsmiljøloven Arbeidstvistloven Ferieloven Lønnsgarantiloven Permitteringslønnsloven Yrkesskadeforsikringsloven

Omfattes av lovene

Faller som hovedregel utenfor lovene

Faller som hovedregel utenfor lovene

Folketrygdlovens bestemmelser om særfordeler ved yrkesskade

Omfattes av loven

Faller utenfor loven med mindre det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd

Faller utenfor loven med mindre det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd

Folketrygdlovens bestemmelser om dagpenger ved arbeidsledighet

Omfattes av loven

Omfattes av loven

Faller som hovedregel utenfor

Trygdeavgift til folketrygden

Mellomsats (7,8%)

Mellomsats (7,8%)

Som hovedregel høy sats (10,7%)

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Beregnes og betales av arbeidsgiver

Beregnes og betales av arbeidsgiver

Godtgjørelsen er ikke avgiftsbelagt

Skatt

Arbeidsgiver trekker og betaler forskuddstrekk

Arbeidsgiver trekker og betaler forskuddstrekk

Betaler forskuddsskatt

Merverdiavgift

Faller utenfor loven

Faller utenfor loven

Registrerte næringsdrivende beregner og betaler mva

I dette skjema er de yrkesaktive delt inn i tre hovedkategorier. Vi gjør oppmerksom på at det for enkelte typer yrkesgrupper er egne lover og regler, slik at skjemaet ikke passer fullt ut. * Et annet vanlig brukt begrep for ikke-ansatte arbeidstakere er selvstendig oppdragstaker.

Illustrasjon: Skatteetaten

9

RETTIGHETER

TILKNYTNINGSFORMER

Her er en forenklet oversikt over rettigheter i de viktigste tilknytningsformene:

1. ARBEIDSTAKER/ANSATT: • Dette er den modellen som gir best beskyttelse til ­kunstneren.

• Arbeidsgiver trekker skatt og betaler arbeidsgiveravgift og feriepenger.

• Arbeidsmiljøloven gjelder.

• Kunstneren mottar sykepenger med 100 % fra første ­sykedag, og dagpenger ved arbeidsledighet.

• Arbeidsgiver betaler yrkesskadeforsikring.

• Statlig lønnsgaranti hvis arbeidsgiver skulle gå konkurs.

2. OPPDRAGSTAKER, IKKE-ANSATT ARBEIDSTAKER. • Med denne modellen står kunstneren i en friere stilling til å bestemme hvor og når arbeidet skal utføres.

• Arbeidsgiveren trekker skatt og betaler arbeidsgiveravgift, men ikke feriepenger.

• Arbeidsmiljøloven gjelder ikke.

• Arbeidsgiver betaler ikke yrkesskadeforsikring.

• Kunstneren mottar ikke sykepenger de første 16 dagene, men med 100 % dekning fra 17. sykedag.

• Sykepengeordningen gjelder hvis kunstneren har vært ansatt i fire uker før, eller er ansatt på ­sykemeldingstidspunktet. Er det snakk om kortere ansettelsesforhold gjelder spesielle regler.

• Kunstneren mottar dagpenger ved arbeidsløshet.

3. NÆRINGSDRIVENDE – ENKELTPERSONFORETAK • Kunstneren fakturerer oppdragsgiver og betaler selv ­forskuddsskatt.

• Arbeidsmiljøloven gjelder ikke.

• Oppdragsgiveren betaler ikke yrkesskadeforsikring.

• Kunstneren mottar ikke sykepenger de første 16 dagene, men med 65 % dekning fra 17. sykedag.

• Kunstneren mottar ikke dagpenger ved arbeidsledighet.

• Skuespillerarbeid er ikke momspliktig.

10

INTERVJU

– KUNSTFAGLIG KOMPETANSE MÅ IKKE UNDERVURDERES Jørgen Knudsen er Kulturrådets nye scenekunstkonsulent, og begynte i stillingen i august. Vi tok turen til Kulturrådets lokaler for en prat med den ferske scenekunstkonsulenten – om støtteordninger, hvordan skrive gode søknader og litt om scenekunstens manglende formidlerledd.

AV MARI THUNE HUSVIK

KONSULENTEN: Jørgen Knudsen er Kulturrådets nye scenekunstkonsulent.

(Foto: Mari Thune Husvik)

Jørgen Knudsen har bakgrunn som både skapende, utøvende og ikke minst utforskende kunstner. På scenen, som komponist og som performancekunstner.

I over fem og tyve år var han en del av Baktruppen, som var en av de første norske gruppene som kan betegnes som postdramatisk teater, der de ulike estetiske virkemidlene er likestilt med hverandre. Knudsen kommer fra stillingen som leder av Dansefestival Barents, og er nå klar for å ta imot søkerne til støtteordningene på Fri scenekunst – teater, Fri scenekunst – dans og ikke minst Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.

– Hvordan påvirker bakgrunnen din som skapende og utøvende kunstner jobben din som scenekunstkonsulent?

– Jeg har bred erfaring, både fra forskjellige former fra teater og dans, samt i uttrykk hvor kunstformene smelter sammen.

– Foruten Baktruppen har jeg vært med på veldig mange prosjekter av svært utforskende karakter. Arbeider som har vært tekstrelatert og som har vært visuelt orientert. Jeg har jobbet med frie sceniske dansekonstellasjoner, med mange koreografer og tilnærminger.

Dessuten har jeg jobbet i institusjonsteatre som Den Nationale Scene og Sogn og Fjordane Teater. Jeg har fått innsikt i hvordan livet er innenfor mange ulike

11

INTERVJU

kontekster for scenekunstproduksjon.

– Så du vet hvordan det er å være på den andre siden?

– Det vet jeg veldig godt. Mitt forhold til Kulturrådet har jo vært mest på den andre siden som søker. Baktruppen var heldige og fikk mye tilskudd over en lang periode.

Men jeg har også vært tilknyttet prosjekter som fikk avslag. Jeg forstår nok situasjonen kunstnerne står i som søkere.

KUNSTFAGLIG FORMIDLING GJENNOM SØKNADSSKRIVING – Hva legger du størst vekt på når du går gjennom en søknad?

– Det er veldig mange ting å legge vekt på. Jeg jobber ikke etter noen mal, men jeg legger stor vekt på det kunstfaglige innholdet. Jeg prøver først og fremst å forstå og forestille meg prosjektet. Søknader og budsjett er jo ting som forberedes før noe har skjedd. Så jeg ser på det kunstfaglige innholdet, formatet, relevansen, aktualitet, og gjennomføring. Mange er veldig flinke til å argumentere. Det finnes enkelte som kunne jobbet mer med å diskutere eller formidle det kunstfaglige i prosjektene sine, men det er ingen mal. Det er individuelt hvordan kunstnere har lyst til å framstille prosjektet sitt.

Jørgen fortsetter: – Vi har jo en annen støtteordning som heter Forprosjekt scenekunst, der man kan søke hvis man trenger å utforske noe. Denne ordningen bygger videre på det som tidligere het Scenetekstutvikling og Koreografiutvikling. Mange kunstnere ønsker egentlig å skape et forprosjekt, men tidligere hadde ikke Kulturrådet en ordning som var bred nok til å romme mangfoldet i tilnærminger. Det er bakgrunnen for den nåværende forprosjektordningen. Det er en del av Kulturrådets rolle, vi lytter og tilpasser ordningene til hva feltet trenger.

Kulturrådets scenekunstseksjon har ikke vært statisk i den tiden den har eksistert. Og sånn vil det forhåpentligvis være framover.

VURDERINGSKRITERIET «KUNSTNERISK SKJØNN» Søknadene på de tre støtteordningene vurderes blant annet etter det Kulturrådet

12

kaller «kunstnerisk skjønn», som del av en helhetsvurdering av alle innkomne søknader og det enkelte prosjekts kunstneriske potensial og egenart. Men hva legger man egentlig i begrepet «kunstnerisk skjønn»?

– Det betyr anvendelsen av scenekunstkonsulentens og fagutvalgets samlede kunstfaglige kompetanse til å vurdere og prioritere mellom søknader om kunstneriske prosjekter. Betydningen av kunstfaglig kompetanse i Kulturrådets arbeid, i fagutvalgene og i fagadministrasjonen, må ikke undervurderes. Det er det som gir Kulturrådet legitimitet. Fagutvalgene i Kulturrådet består av utvalgsmedlemmer med høy kunstfaglig kompetanse, men som har forskjellige erfaringer og roller i kunstfeltet.

Faglig utvalg for teater og Faglig utvalg for dans, som jeg samarbeider med, har for tiden seks medlemmer hver. Samlet sett har disse medlemmene bred kompetanse og erfaring. Noen har for eksempel dypere og lengre erfaring med barn og unge, dramatisk teater, noen har mer erfaring fra visuelle uttrykk. Derfor får man alltid en god og bred diskusjon rundt hver søknad.

– For det er utvalgene som fatter det endelige vedtaket? Hender det at de er uenige i innstillingen din?

– Ja, selvfølgelig. Det diskuteres, for det meste saklig, men det kan også bli temperatur. Vi går veldig seriøst inn i hver søknad.

Alle blir vurdert likt – vi har et prinsipp om en totrinnsbehandling: Først en innstilling av meg, og så en vurdering og avgjørelse fra fagutvalget.

– Som scenekunstkonsulent har du ganske stor makt. Hva tenker du om den påvirkningskraften du har på hele scenekunstfeltet?

– Jeg tenker ikke så mye mer på det enn at jeg leser alle søknadene veldig godt og går gjennom all relevant historikk, og gjør en innstilling i forhold til antall søknader og avsetningen vi har til rådighet. Det som er fint for feltet, er at denne stillingen bare er for fire år. Om fire år vil en annen person innstille søknader.

FRA FELTET SELV Kulturrådet er ansvarlige for langt flere støtteordninger enn de på scenekunstområdet – de har også musikk, litteratur og visuell kunst i sin portefølje. Vi lurer på hvorfor

det bare er scenekunstfeltet som har en egen scenekunstkonsulent, hva er det som skiller en saksbehandler fra en konsulent?

– Stillingen som scenekunstkonsulent er i større grad av faglig kunstnerisk enn administrativ karakter. Det betyr at det stilles høye krav til scenekunstkonsulentens innsikt i skapende, produserende og formidlende prosesser, og oversikt over utviklingen i scenekunstfeltet i Norge i særdeleshet, men også internasjonalt. Denne innsikten og oversikten er vesentlig for hvordan scenekunstkonsulenten skal vurdere prosjektene og kunstnerskapene enkeltvis og i et helhetsperspektiv, og begrunne sine vurderinger overfor fagutvalgene. Konsulenten har andre arbeidsoppgaver også. Man skal følge aktivt med på scenekunsten som produseres, for eksempel. Konsulenten er også en faglig ressursperson som skal delta aktivt i scenekunstfaglige sammenhenger, og tilby faglig veiledning til søkere til ordningene for fri scenekunst og basisfinansiering. Det er en sammensatt stilling med mye ansvar.

Derfor er det en åremålsstilling og ikke en fast stilling.

– Men gjør ikke de andre dette også? (inn kommer Yrjan Svarva) – Det er en lang historie, det går helt tilbake til 1998 da fri scenekunst-ordningen ble etablert, og det skulle ansettes en scenekunstkonsulent med erfaring fra kunstfeltet. Dette var etter scenekunstfeltets eget ønske.

– Fordi scenekunstkonsulenten har en påvirkningskraft gjennom sine innstillinger til fagutvalget, har det hele tiden vært viktig at ansettelse i stillingen ikke er fast. Da unngår man at ett kunstsyn preger diskusjonen om hvordan midlene skal tildeles over lang tid. En viss påvirkningskraft har jo egentlig alle saksbehandlerne, de er en del av vurderingsprosessen. Men scenekunstkonsulenten arbeider med de store ordningene som angår produksjon av scenekunst utenfor institusjonene. Det er et stort ansvar.

– Sammen med fagutvalgene fungerer åremålsstillingen som en slags dobbelt sikring for at nye, faglig forankrede perspektiver kommer til i vurderingen av søknader. Fagutvalgene skiftes ut hvert andre år. En ny scenekunstkonsulent ansettes hvert fjerde år. En scenekunstkonsulent på åremål bidrar samtidig til å sikre variasjon i måter

INTERVJU

«DET ER KULTURRÅDETS ROLLE, VI LYTTER OG TILPASSER ORDNINGENE TIL HVA FELTET TRENGER.» å reflektere over scenekunstfeltet på, også i fagadministrasjonen, svarer Yrjan, som er seksjonssjef for scenekunst i Kulturrådet.

– Men de andre saksbehandlerne er ikke på åremål?

– Nei, de andre saksbehandlerne på scenekunstområdet er ikke på åremål, og det er jo ikke de andre ansatte i organisasjonen heller. Det er bare scenekunstkonsulenten som har en sånn stilling. Scenekunstkonsulenten arbeider med ordninger av særlig stor betydning for fri scenekunst – alt som skjer utenfor institusjonene. Det er feil å si det, men til tider blir jo konsulenten oppfattet som teatersjefen for det frie feltet. Det er jo ikke egentlig sånn, for det er alltid utvalgene som tar avgjørelsene – konsulenten kan komme med så mange innstillinger han bare vil – men utvalget trenger ikke være enig. Sånn sett er det likt med de andre saksbehandlerne, de lager også faglig vurderte tilrådninger innenfor ordningene de behandler, men konsulenten har et ansvar for å se scenekunstfeltet i sin helhet.

Konsulenten skal se på bredden i feltet, hvordan utviklingen er estetisk, hvilke typer arbeidsprosesser og organiseringsformer som vokser frem, hvordan utviklingen er hos etablerte og nyetablerte aktører. Sånn sett har scenekunstkonsulenten et større ansvar enn de andre saksbehandlerne.

– Scenekunstkonsulenten har ansvar for ordningene for fri scenekunst og for basisfinansiering. Det betyr at scenekun-

stkonsulenten har ansvar for 100 av de 145-147 millionene vi har til rådighet for det frie scenekunstfeltet i Kulturfondet. Det er en stor andel av midlene. Det var jo forstått som mye penger den gangen stillingen ble opprettet i 1998 også, men omfanget har økt enormt. Konsulentens ansvarsområde er alltid blitt forstått som en større portefølje enn de andre.

– I løpet av årene har scenekunstkonsulentene brakt forskjellig kompetanse med seg til stillingen, akkurat som fagutvalgsmedlemmene gjør. Noen har hatt bakgrunn i akademiske miljøer med en nærhet til det samtidige kunstfeltet, andre har vært forankret i praktisk erfaring med scenekunstproduksjon. Når både scenekunstkonsulenten og fagutvalgsmedlemmene på ulikt vis har oppdatert erfaring fra scenekunstfeltet, sikres det god forståelse av dynamikken og utviklingen i dette feltet. Det er det han der (peker på Jørgen) skal ha oversikten over, sier Yrjan og humrer.

MANGLER GODE FORMIDLERE Kulturrådet gir hvert år støtte til mange spennende og nyskapende prosjekter, men ifølge Knudsen kunne scenekunst vært tjent med å bli formidlet bedre: – Min påstand er at; etter å ha vært mye på festivaler og seminarer de siste tjue årene, noe teatersektoren i stor grad mangler er gode formidlere. Nå sist var jeg på den nye festivalen Bodø Biennale, hvor folk

betalte 250 kroner for å høre kunsthistoriker Gunnar Danbolt snakke om kunst. Min våte drøm er: Tenk hvis folk hadde betalt 250 kroner for å høre en snakke om teater uten å se en forestilling. Uten å komme opp med en eneste scene, men bare fordi det er så interessant å høre om scenekunst. Jeg hadde Danbolt som foreleser da jeg studerte kunsthistorie, og han hadde den egenskapen at han gjorde alt så interessant. Det er jo mye bra teater, men det formidles så utrolig svakt til tider. Publikum forstår faktisk ikke alltid hva det er de får servert rett foran øynene sine, de ser bare en som står der og peker og gjør noen rare greier. Du har ikke et formidlingsledd som klarer å skape engasjement og interesse slik Danbolt gjør.

– JEG GLEDER MEG HELE TIDEN Fristen for de tre støtteordningene Jørgen har ansvar for var 2. september. Han har vært gjennom sin første søknadsbunke, og vi spør ham hva som har vært det morsomste med jobben så langt: – Å få holde på med scenekunst. Jeg blir fortsatt fascinert av mennesker som skaper levende forestillinger for andre mennesker.

Om det er dans eller teater, eller om det er visuelt eller dramatisk, det er bare krydder det for meg, altså. Jeg har ikke noe sterkt behov for selv å skape forestillinger lenger.

Det er veldig fint å kunne få være med i scenekunstfeltet uten å være skapende, utøvende eller å programmere, avslutter han.

13

SØKNADSFRIST

SØKNADSFRIST – IGJEN! AV MARIANNE ROLAND

Ny søknadsfrist nærmer seg og jeg må sette av tid til å skrive søknaden, men utsetter i det lengste. - Hva vil de egentlig at jeg skriver, hvordan bør jeg best argumentere og ordlegge meg, og hva skal jeg legge ved? Og hvem er egentlig leseren av denne søknaden? Det koster blod, svette og tårer, og det kjennes livsviktig at den blir bra fordi resultatet er så avgjørende for framtiden, for å kunne betale regninger, og for mulighetene til å drive kunstnerisk virksomhet.

Vi må hoppe i det, og i det store perspektivet samtidig vite at finnes gode muligheter for støtte, og solide ordninger som håndterer søknadene.

DET ER ULIKE MULIGHETER for å søke støtte til prosjekter, og Kulturrådets mange ordninger er hovedkilden til finansiering for scenekunstproduksjoner utenfor institusjonene. Men det er sjelden prosjekter blir fullfinansiert med midler derfra, så andre kilder må også søkes. Avhengig av type prosjekt, er Fond for frilansere og Fond for utøvende kunstnere andre svært relevante fond å søke til produksjoner. Hele finansieringsprosessen for produksjoner tar lang tid, en søknadsbehandling i Kulturrådet kan ta inntil et halvt år. Gjennom blant annet Statens Kunstnerstipend kan kunstnere også søke om midler til å utvikle sitt kunstneriske virke. Her er ikke midlene direkte rettet mot prosjekter, men mot enkeltkunstnere og deres utvikling.

ANDRE MOTTAKERE AV SØKNADER er blant mange andre DKS (Den kulturelle skolesekken), Fritt Ord, ulike EØS-prosjekt, Nordiske fond og stikk.no. Norsk Skuespillerforbund har også to helt ulike søkemuligheter: Fond for frilansere, hvor frilansmedlemmer av NSF kan søke støtte til sine produksjoner, og Vederlagsfondets

14

reise- og studiestipend for aktive skuespillere i film og TV. På Skuespillerforbundets websider finnes en oversikt over mange søknadssteder under fanen «Stipend og støtteordninger».

VERD Å MERKE SEG er at Skuespillerforbundet også oppnevner komitémedlemmer til blant annet kunstnerutvalgene som behandler søknader sendt inn via Statens kunstnerstipend, Fagutvalget for UD sin reisestøtteordning, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Alle komiteer skal være bredt sammensatt med hensyn til geografi, kunstnerisk ståsted, alder og kjønn. Å få anledning til å inneha disse vervene gir en unik innsikt i søknadsprosessene og hvordan søknadsbehandling foregår. Alle som påtar seg slike verv er underlagt taushetsplikt både under arbeidet med søknadsbunken og etterpå.

AT FAGFORENINGENE OPPNEVNER stipendkomiteene og kunstnerutvalgene som bedømmer søknadene, er svært viktig for maktspredningen i Kunst-Norge. Fagforeningene som oppnevner komiteene har god oversikt over miljøet, de fleste som arbeider som skuespillere er medlemmer i NSF. Fagfellevurderingen, det at alle søknadene vurderes av spesialister, dvs. i vårt tilfelle av aktive skuespillere, er viktig fordi det ivaretar en god og rettferdig behandling. Skuespillere som kan tenke seg et verv i en komité som behandler søknader, er svært velkomne til å sende en mail til NSF! DET ER STADIG NYE SØKNADSFRISTER, og hva bør man så fokusere på? Jo, naturligvis på å skrive en god søknad, tilpasset den aktuelle søknadsordningen. Det er selvfølgelig umulig å komme med den ultimate oppskriften på en god søknad, og det som slår en ved gjennomlesing av en søknadsbunke er hvor utrolig mangfoldig scenekunstlandskapet og kunstnerskapene er. Planene, prosjektene og de gode ideene er nærmest uendelige. Jeg må også tilføye at min erfaring med å skrive søknader er langt større enn å lese søknadsbunker, selv om jeg også har erfaring fra lesersiden. Jeg har her samlet noen sjekkpunkter vi søknadsskrivere må tenke på:

1. PLANLEGGING OG FAGLIGHET Du planlegger kanskje de neste årene å utvikle kunstneriske prosjekter, og se etter muligheter til egenutvikling som kunstner. Det aller første du må gjøre er nøye å lese utlysningstekstene på de aktuelle støtteordningene. Når prosjektene dine er konkretisert kan de sammenholdes med søknadsmulighetene som finnes, på den måten kan mulighetene utnyttes best. Prosjektene kan deles opp i ulike tidsbolker som kan søkes på fra ulike fond: Planleggingsfase, prøver og premiere, forestillinger og gjestespill. Man kan også søke for de ulike fagfelt og kunstnere som skal delta som komponister/musikk, koreografi/dans og tekstutvikling.

Alle søknader må selvsagt spesialskrives til den aktuelle søknadsordningen.

SØKNADSFRIST

HER ER NOEN PUNKTER FOR GODE OG DÅRLIGE SØKNADER, FORSØKSVIS SATT OPP SKJEMATISK:

Du er ekspert på din egen faglighet og kunstneriske utvikling, bruk den fagligheten når du formulerer innholdet i søknaden. Ofte kjenner komiteene i kulturfondene til arbeidet ditt, men ikke til tankene bak dem og planene videre. Så når du har arbeidet fram konkrete planer, beskriv i søknaden den faglige nødvendighet for gjennomføring av dem.

2. TYDELIG OG TILGJENGELIG. Som læreren fortalte oss på skolen: Skriv hele setninger. Sett punktum så setningene ikke blir for lange. Pass på rettskriving. Ta søknadsarbeidet seriøst, også når det gjelder form.

En ubearbeidet og litt tilfeldig søknad gir dårlig inntrykk.

Gjør søknaden tilgjengelig, skriv pedagogisk sånn at leseren forstår og ser for seg hvor du vil. Skriv aldri underforstått med .... (prikk prikk prikk). Humor og aggressivitet egner seg også dårlig i søknadssammenheng. Bruk egne bilder og ord, forsøk å unngå klisjeer.

Komiteene leser mange søknader, så å kunne finne raskt fram i den, forstå hva du søker støtte til, omfanget, tidsperspektiv, medvirkende osv. er viktig. Ikke vær ullen og uklar. Få budskapet fram uten å irritere med utilgjengelighet og mange skrivefeil. Pass på så du ikke går deg vill i søknadsskrivingen og havner på viddene – å ha en partner å sparre med er til uvurderlig hjelp. Gå stadig tilbake til utlysningsteksten og sjekk igjen hva de er ute etter. Få noen til å lese korrektur.

GOD SØKNAD

DÅRLIG SØKNAD

Tydelig, saklig, faglig, formidlet med en nerve

Vag, ullen, vanskelig å forstå hva det søkes om

Gjennomarbeidet tekst og budsjett/vedlegg i tråd med utlysningsteksten

Har mange skrivefeil og klisjeer som kan bli irritasjonsmomenter for komiteen som leser mange søknader

Oversiktlig, lett å få tak i hovedtankene

Mangelfull og ufullstendig

Har en godt beskrevet idé med et potensial, plassert i en kunstnerisk kontekst

Dårlig kvalitet på showreels – foto

Kvalitet og sammenheng, også på vedleggene

Budsjett som ikke underbygger søknaden

Gjør komiteen nysgjerrig

Unøyaktig og selvmotsigende

Er nyansert, mye kan ligge i detaljene

For lite spisset, mangler en framdrift, er flat

Formidler noe viktig og nødvendig, viser en vilje, noe står på spill

En ubearbeidet tekst som spriker og som ikke har en retning og en vilje

3. RELEVANTE VEDLEGG Legg ved relevante og lett tilgjengelige vedlegg i tråd med det støtteordningen krever, og som understøtter søknadsteksten.

Ugyldig eller ufullstendig søknad kan bli forkastet og det er søkerens ansvar å passe på at alt er med. I verste fall kan en mangelfull søknad føre til at søkeren får avslag på søknaden.

Pass på at alt er med. Der foto og showreels er relevant er det bedre å legge ved linker til hjemmesider, Youtube og Vimeo. Dette blir flittig brukt av komiteene, og lenker funker bedre enn opplastet materiale.

Sett opp relevante budsjett som underbygger seriøsiteten og argumentasjonen i søknaden, undersøk hva ting koster.

Tallene i budsjettet og hva du argumenterer for i søknadsteksten må henge sammen. Budsjettet må være sannferdig, gjennomarbeidet, tydelig og i tråd med utlysningsteksten over hva som støttes/ikke støttes.

DET ER IKKE SÅ DUMT å være faglig orientert og oppdatert, da er det lettere å se sitt eget arbeid som en del av noe større. De beste søknadene har en tydelig og egenartet stemme. De evner å plassere søknadsobjektet inn i en samfunnsmessig og kunstnerisk kontekst, med tydelige og faglig funderte tanker, som gjerne har en høy himmel. Kunstneren må ha et ærend, en presserende vilje omkring det som skal formidles, en samlende idé, som får fram kvalitetene i det det søkes støtte til.

Det er hard konkurranse om midlene, og alle har opplevd avslag.

Det kan være en bitter pille. Men snart er det nye frister og man bør absolutt ikke la være å søke på ny fordi om man har fått avslag tidligere. Utlysningstekstene er i stadig endring, og hvis du lurer på noe er det sterkt å anbefale å ta en telefon til kontaktpersonen av den aktuelle søknadsordningen. Min erfaring er at de alltid vil hjelpe, og de gir gode råd. Tvi tvi!

15

Regnskap litt lettere Tilbud om rabatterte regnskapstjenester for medlemmer av Norsk Skuespillerforbund

Tilbud til medlemmer av Norsk Skuespillerforbund       

Få en smart økonomi Causa AS tilbyr rabatterte regnskapstjenester til medlemmer av Norsk Skuespillerforbund.

Moderne regnskap I et nettbasert system jobber du og regnskapsfører sammen. Det sparer deg tid og penger.

Velg mellom tilpassede pakker for små, middels og større foretak. Du kan også ta deler av jobben selv og spare enda mer.

Fakturaene dine for eksempel bokføres automatisk og du kan levere bilagene dine via mobiltelefon, e-post eller laste dem opp i skyløsninger.

Tilgjengelig regnskapsfører Causa AS ligger rett ved forbundet og er tilgjengelig for deg om du lurer på noe.

Et møte via internett er heller ikke noe problem.

En gammeldags papirperm kan du selvfølgelig også benytte. Akkurat som det passer deg.

Uansett pakken du velger, er noe personlig og bedriftsøkonomisk rådgivning inkludert.

Regnskapspakker fra NOK 3.790,- per år (+ mva.). Ingen oppstartskostnader.

Causa AS Holbergs Plass 4, 0166 Oslo Tel: +47 900 73 205, e-post: post@causa.no, www.causa.no

16

Regnskapspakker tilpasset kulturforetak Rabatterte priser Nettbasert oversikt døgnet rundt Innlevering av bilag via mobiltelefon, skyløsninger, e-post og papir Fakturering i samme system Elektronisk backup Rådgivning inkludert

HELSE

HELSCE – HELSENETTVERK FOR SCENEKUNSTNERE, MUSIKERE OG DANSERE

I Trondheim har man fått til et unikt tilbud – et helsenettverk for scenekunstnere! Nettverket jobber med å kartlegge og ­forebygge skader, men kan også bistå scenekunstnere med akutthjelp i forbindelse med forestillinger.

AV MARI THUNE HUSVIK

Helsce bygger på modellen Performing Arts Medicine, en veletablert ordning i andre skandinaviske land, men ordningen i Trondheim er den første i sitt slag i Norge.

Nettverket er tilknyttet Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olav hospital, og er utarbeidet i samarbeid mellom Luftforsvarets Musikkorps, Trondheim Symfoniorkester

og Trøndelag Teater. Wenche Strømdahl er skuespiller ved Trøndelag Teater, og har vært deres representant i prosessen.

– Tanken bak springer ut fra at skuespillere, musikere, sangere og dansere jobber under høyt prestasjonspress, som ofte har ensartede bevegelsesmønstre og

stor arbeidsbelastning. Nettverket består av fagpersoner som har opparbeidet seg spesiell kompetanse på disse yrkesgruppene, og som skal kunne samarbeide og henvise til hverandre. I vårt nettverk inngår: ørenese-hals-spesialist, logoped, fysioterapeut, psykiater og allmennlege, kan Wenche fortelle.

17

HELSE

NESEBLOD TIL BESVÆR: For skuespiller Wenche Strømdahl var det en stor lettelse å få hjelp til å stoppe neseblødningen raskt, ettersom rollen krevde at hun stod på hodet hver kveld i Trøndelag Teaters oppsetning av Kongen dør av Eugène Ionesco.

(Foto: Øystein Eugene Hermstad)

GAVEPAKKE FOR SKUESPILLERE Fagpersonene tilknyttet ordningen kan bistå med akutthjelp for eksempel i forbindelse med forestillinger. Poenget er at man skal få hjelp når det er nødvendig, slik at «the show can go on», men nettverkets oppgave er først og fremst å kartlegge plager og jobbe forebyggende med de pasientene som tar kontakt. Bjørn Hilt, overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs hospital, er en av legene som er tilknyttet nettverket.

– Målet med Helsce er å være en kunnskapsbase for scenekunstnere. Vi er to overleger på St. Olavs hospital som fungerer som koordinatorer aktørene kan kontakte, og som vil hjelpe til med å finne ut hvor skoen trykker og hvem som videre bør kontaktes, sier Hilt.

– For oss skuespillere er dette en gavepakke! Vi er under stort arbeidspress med forestillinger seks dager i uka og prøver på dagtid. Dette medfører stor slitasje

18

over år. Det kan være stemmevansker, kranglete nakke/rygg, eller det kan være mentale problemer. Ofte er man overlatt til tilfeldige behandlere som ikke har spesiell kjennskap til yrket vårt, og dermed ikke kan yte adekvat hjelp. Nå har dette nettverket knyttet til seg aktører som både har genuin interesse for og erfaring med skuespilleryrket. Disse legene/behandlerne skal kunne samarbeide, slik at en kan henvise andre kompetanseområder ved behov. For eksempel samarbeider øre-nese-hals-lege og logoped nært, med gode resultater. Likeledes kan et mentalt problem trenge fysikalsk behandling, sier Wenche Strømdahl.

– DET SISTE VI VIL ER JO AT FORESTILLINGER SKAL BLI AVLYST! Det kan ofte ta lang tid å få time hos både allmennlege og spesialistene, og i et yrke der kroppen og stemmen er ens viktigste verktøy, er det viktig at denne til enhver

tid fungerer: – En liten, banal historie som kan ttillustrere behovet for dette tilbudet: Jeg hadde slitt med å blø neseblod i tide og utide, og ble mer og mer redd for at det skulle skje på scenen. Jeg stod nemlig på hodet hver kveld i Kongen dør av Ionesco.

Jeg trengte akutt hjelp og ringte Aleris.

Der var det ventetid på en uke! Jeg ble lettere desperat – men har heldigvis en forståelsesfull fastlege som tok en telefon til en privatspesialist, og etter en time var nesen min blitt brent og god som ny! I dag kan jeg ta direkte kontakt med øre-nesehals-legen på St. Olav, og hun tar meg inn uten ventetid. Det er en stor betryggelse å vite dette når en står i en krevende hverdag.

Det siste vi vil er jo at forestillinger skal bli avlyst!

REISEBREV

EN UFORGLEMMELIG REISE TIL INDIA Teaterkompaniet Konstellasjonen har de siste årene vært på en rekke turneer i utlandet. I oktober 2016 reiste vi til Mumbai for å spille forestillingen Ut av det blå for underpriviligerte barn i Mumbai i regi av Rupesh Tillu og Theatreact. Det ble en uforglemmelig reise på godt og vondt, men aller mest godt. Å få muligheten til å spille forestillinger i disse områdene og for barn med skjebner som stikker langt inn i hjerterota har vært en sterk, men ikke minst utrolig meningsfull opplevelse. Tilbake i Norge prøver vi nå å fordøye alt vi har opplevd, og her kommer et lite reisebrev fra oss.

AV ELIZABETH PIRO VOLAN, KONSTELLASJONEN

I en lengre periode har vi ønsket å observere arbeidet Rupesh Tillu og Theatreact gjør, og da invitasjonen om å reise til Mumbai kom, var vi ikke vonde å be. Med støtte fra Norsk Kulturråd og Fond for utøvende kunstnere, samt et visum som kom i siste liten, la vi ut på denne uforglemmelige reisen til India. Vi var utrolig spente på hva som ventet oss. Ingen av oss har vært i India før, så landet og kulturen var veldig fremmed for oss. Hvordan ville de ta imot tre «Måkkislorter» og tre norske skuespillere? Og ikke minst, hvordan skulle vi forberede oss på det vi skulle oppleve?

Vi skulle inn i områder så fremmed for det vi ser i Norge, og møte mennesker med skjebner vi ikke kan forestille oss her hjemme.

Mumbai er en av verdens største byer, og vi fikk virkelig kjenne på dette disse dagene. Flere av kjøreturene til spillearenaene tok flere timer, men vi var fortsatt i Mumbai. Vi hadde bil med egen sjåfør disse dagene, og det er vi veldig glade for. På den måten kom vi oss fram til de stedene vi skulle spille, og samtidig fikk vi også sett mye av byen gjennom bilvinduene.

solnedgang før vi ble hentet av Moumita, en av de som jobber i Theatreact. Da skulle vi ut og spise nordindisk mat med Moumita, Rupesh og hans familie, samt en kollega av dem. Alt i alt hadde vi en særdeles hyggelig kveld med godt selskap og nydelig mat.

DAG 2 – KAMATIPURA OG VERSOVA, MUMBAI Det var tre forventningsfulle skuespillere som våknet denne

DAG 1 – JUHU BEACH, MUMBAI Vi kom fram til hotellet 02.00 på natten indisk tid. Etter et langt reisedøgn, brukte vi første dag til å hente oss inn. Med en tidsforskjell på 3,5 timer, var det godt å få noen ekstra timer søvn denne natta. I en helt fremmed og stor by følte vi for å utforske omgivelsene i nærheten av hotellet denne dagen. Vi fikk oss en nydelig spasertur på Juhu Beach, med varmt vær og vakker

HJEMLØSE: Folk bor overalt, på gata, under broer.

(Foto: Konstellasjonen)

19

REISEBREV

morgenen. Nå skulle vi spille forestillinger i omgivelser vi aldri hadde spilt før. Vi var spente på hvordan vi kom til å ta innover oss det vi skulle oppleve, og ikke minst hvordan barna ville ta i mot forestillingen. Det første stedet vi skulle til lå i Kamatipura, Asias største «red light district». Kontrastene fra området vi bodde i, og ikke minst tilværelsen vi er vant med fra Norge, var enorme. Vi skulle besøke et «day care center» som ble drevet av YMCA, og barna vi skulle spille for var barn av prostituerte og fengslede. Å høre om skjebnene deres mens vi kjørte rundt i området var drøy kost, og det ble et veldig sterkt første møte med barna vi skulle spille for. Dette var deres første teateropplevelse noensinne, og vi kunne tydelig se hvor mye de satte pris på dette.

Barna satt kjempekonsentrerte gjennom forestillingen og smilte, lo og nøs sammen med Måkkislortene. Det ble en overveldende opplevelse – det var en fantastisk følelse å se de skjønne barna kose seg så mye som de gjorde.

Etter første forestilling var spilt, skulle vi videre til bydelen Versova for neste forestilling. Trafikkbildet i Mumbai er mye mer kaotisk enn vi er vant med hjemme, her kjører de på intuisjon og ikke like mye etter trafikkregler, og denne ettermiddagen ble vi sittende fast i trafikken. Vi hadde heldigvis god tid, og rakk å komme oss til neste spillested før forestillingen skulle starte.

Publikum denne kvelden bestod av teaterinteresserte voksne, og vi var veldig spente på hvordan forestillingen, som egentlig er for de aller yngste, ville bli mottatt av voksne indere. Det ble en herlig opplevelse med mye latter og smittende energi fra publikum. Etter vi var ferdigspilte fikk vi se en prøveforestilling av Panchatantra, en forestilling basert på indiske fabler som Rupesh hadde regi på.

Forestillingen var utrolig flott med nydelig musikk, strålende energi og tilstedeværelse fra skuespillerne og musikerne.

DAG 3 – CHEMBUR OG KHARGAR, NAVI MUMBAI Første stopp denne dagen var på Bal Anand, et privatdrevet barnehjem i bydelen Chembur, en times kjøretur fra der vi bodde, men fortsatt i Mumbai. Disse barna var stort sett i barnehagealder,

MØTE MED TEATER: Sammen med barna i «red light district» i Kamatipura etter forestillingen. Vi var deres første teateropplevelse. (Foto: Rupesh Tillu, Theatreact)

20

og av den grunn i målgruppa til Ut av det blå. Vi ble møtt av hyggelige ansatte og forventningsfulle barn, og også her hadde vi en utrolig fin opplevelse. Barn i India er mer vant til lyd og kaos, så vi måtte spille med mye mer lyd enn vi gjør i Norge, der barna ofte er mer sarte.

Siste stopp denne dagen var på et fosterhjem for tenåringsjenter i Khargar, Navi Mumbai. Disse jentene har vokst opp på bordeller, men har kommet til dette hjemmet hvor de bor sammen og får skolegang. Vi var fryktelig spente på hvordan en forestilling for de aller yngste kom til å kommunisere med en gjeng tenåringer, men også dette gikk over all forventing. Jentene var så skjønne og lo og nøs seg gjennom forestillingen med oss. Nysing er en stor hit i India har vi merket oss, også blant tenåringene. Det er herlig å se at en forestilling som blir regnet som en barneforestilling hjemme i Norge, faktisk kommuniserer så godt med ungdom og voksne her.

DAG 4 – VERSOVA, MUMBAI Dagen startet med forestilling på en skole for gatebarn i Versova.

Denne skolen lå i et lite hus i et slumområde og ble drevet privat.

Her kunne barna komme og gå som de ville, og av den grunn ante vi ikke hvor mange som kom for å se forestillingen. Skolen er et fantastisk initiativ og det er så godt å se at noen gjør noe for å hjelpe disse barna. Det er enorme klasseskiller og mye urettferdighet, noe man virkelig får kjenne på kroppen. Spillelokalet var i et lite rom og vi hadde backstage i en bakgård. Da vi kom ut på scenen var det lille rommet fylt opp med barn i alle aldre som satt rolig hele stunden forestillingen varte. Vi hadde på forhånd fått beskjed om at disse barna var litt villere, men dette merket vi ingenting til.

Barn fra tre år til tenårene satt med store øyne og så på og lo med Måkkislortene. Også dette ble en kjempesterk opplevelse for oss.

Det er fantastisk å se jobben Rupesh Tillu og Theatreact gjør for disse barna, og vi fikk høre rørende historier om hvordan det å spille teater og holde workshops virkelig utgjør en forskjell der nede. Som Rupesh sier, så kan man ikke redde disse barna, men man kan gjøre små ting som gjør en forskjell og som sakte, men sikkert skaper endring. Vi er fulle av beundring for jobben Rupesh og Theatreact gjør, og bare det å få lov til å oppleve dette er vi utrolig takknemlige for.

Tilbake i Norge er vi fulle av inntrykk som skal fordøyes og har fått nye perspektiver på hvordan hverdagen dessverre er for mange. Det er vondt, men føles samtidig viktig å se med egne øyne hvordan forholdene faktisk er, og man blir virkelig minnet på hvor heldige vi er som bor i Norge. Problemer vi møter her, blir små sammenlignet med hverdagen til mange av dem vi møtte i Mumbai, og det er godt å kjenne på at vi har gjort noe for å gjøre hverdagen bittelitt bedre. Vi håper det kommer flere muligheter som dette, og at vi kan besøke India igjen!

Takk til Rupesh, Theatreact, Moumita, Norsk Kulturråd og Fond for Utøvende Kunstnere for at dere gjorde denne turen mulig, og for at vi nå har fått minner vi aldri vil glemme.

REISEBREV

MIDDAGSBESØK: Middag med Rupesh Tillu, hans kolleger og familie. Vi ble presentert for både nordindisk og sørindisk mat.

(Foto: Konstellasjonen)

FAKTA OM THEATREACT OG THE LAUGHING CURRY PROJECT Theatreact produserer teater som omhandler internasjonale spørsmål og har en universell appell. De tror på eksperimentering og innovasjon som kan utfordre skaperen og teater som kunstform i seg selv. Teater som er provoserende, kan stimulere fantasien og få målgruppen til å stille spørsmål om tematikken. Humor er en viktig del av deres arbeid.

Målet er å skape en internasjonal plattform for teaterutøvere, der ulike kulturer kan blandes, utveksle ideer og fortsette å forske for å skape et teaterspråk og en stil som er unik og kan uttrykkes utover politiske grenser.

De mener at barn er universelle borgere, derfor er investering i barn gjennom teaterpraksis svært viktig for den globaliserte verden vi lever i. De ønsker å formidle teater av høy kvalitet til underprivilegerte barn uavhengig av etnisitet eller hvilket land de kommer fra.

TEATERFAGLIG UTVEKSLING: Vi fikk se forestillingen Panchatantra, som Rupesh Tillu hadde regi på.

(Foto: Konstellasjonen)

«The laughing curry project» ble startet i 2012 og har på fire år nådd mer enn 12.000 underpriviligerte barn.

I dag har prosjektet en spesifikk målgruppe som er sexarbeidere og deres barn, hovedsakelig jenter i Mumbais «red light district» og forstader. De besøker disse jevnlig og deres arbeid har stor positiv effekt på barna.

21

VEDERLAG

VEDERLAGSUTBETALING

EN KRONE HER OG EN KRONE DER Du har kanskje opplevd å få noen kroner inn på konto fra Norsk Skuespillerforbund som du ikke helt skjønner hvor kommer fra? Eller hvorfor? En av forbundets oppgaver er å fordele vederlagspenger til medlemmer, men også til ikke-medlemmer.

AV MARI THUNE HUSVIK

Vederlag er samlebetegnelsen for pengene du som skuespiller får for utnyttelsen av verk du har medvirket i. Administrasjonen i Skuespillerforbundet har ansvaret for å betale ut pengene som kommer inn fra de ulike områdene, men betaling utløses først når beløpet er over 500 kroner. Du kan derfor oppleve å få en sum som strekker seg langt tilbake i tid, men dette vil bli spesifisert på lønnslippen, samt hvilke produksjoner det gjelder. Alt av vederlag betales ut fortløpende.

22

DET ER FLERE FAKTORER SOM UTLØSER VEDERLAGSUTBETALING. HER SER DU EN FORENKLET OVERSIKT: 1. NORWACO Norwaco er en paraplyorganisasjon som forvalter rettighetene til åndsverk, prestasjoner og produksjoner. De forvalter rettighetene til medlemmer i Norsk Skuespillerforbund på følgende områder: • Videresendingsvederlag for TV-distribusjon • Bruk av audiovisuelle produksjoner i undervisning i skoler og barnehager • Vederlag for visning av opptak på bibliotek og museer, som for eksempel Rockheim og Notodden Blueseum • Arkivavtalen mellom NRK og Norwaco • Privatkopiering

2. ROYALTY Royalty er betaling for produkter knyttet til produksjoner, som for eksempel DVD, t- skjorter og lekefigurer. Royalties kan også være for videresalg av selve produksjonen til utlandet.

• NRK Aktivum: NRKs egen merchandiseavdeling • Videresalg til utlandet – blir betalt direkte til NSF fra produsenter eller via European Colleting Agency og andre

3. DANMARK/SVERIGE • Privatkopierings- og videresendingsvederlag for produksjoner som blir vist i Danmark og Sverige • Betales ut via danske Filmex og svenske TROMB

4. NRK DAB + SUPER • Omfatter hørespill og radioteater • Gjelder bare NSFs medlemmer

Lurer du på noe om vederlagsutbetaling? Ta kontakt med vederlagskonsulent Inger Karin Zettergren på telefon 21 02 71 92 eller e-post inger.karin@skuespillerforbund.no

RETTIGHETER

DEN ATYPISKE ARBEIDEREN Tanken bak en fagforening er at man står sterkere sammen enn alene. Norsk Skuespillerforbund er derfor medlem i det internasjonale aktørforbundet FIA – Federation Internationale des Acteurs som jobber for å gi kunstnere verden over en tryggere hverdag.

23

RETTIGHETER

AV MARI THUNE HUSVIK ILLUSTRASJONER AV CASPAR DE KIEFTE

Den norske modellen baserer seg på trygghet i fellesskapet, og er tuftet på sterke fagforeninger som gir trygge arbeidsplasser. Denne modellen er under sterkt press, blant annet med en oppmykning av Arbeidsmiljøloven som åpner for mer midlertidige ansettelser, mer søndagsjobbing og mindre forutsigbarhet for arbeidstakere.

For skuespillere betyr det at andelen frilansere stadig blir større.

DET ER IKKE BARE EN UTFORDRING LOKALT, men også globalt.

Euro FIA – European Group of the International Federation of Actors, har siden 2015 rettet søkelyset mot den atypiske arbeideren i prosjektet «Atypical Workers». Marianne Roland fra Norsk Skuespillerforbund deltok på seminaret «The Future of Work in the Arts, Media & Entertainment Sector – Meeting the Challenge of Atypical Working» i Brussel i september. Her ble det utvekslet erfaringer fra de ulike landene omkring atypiske ansettelser, og hvordan midlertidige ansettelser stadig blir mer utbredt i arbeidslivet generelt. Mange meldte om nedgang i medlemstall for fagforeninger,

24

negativ pressedekning vedrørende lovlige streiker og at folk ikke tør å være organisert i frykt for å ikke få jobb.

FOR Å MOTVIRKE DENNE TENDENSEN er det viktig viktig å informere folk, kanskje spesielt de unge, om hva som er i ferd med å skje. Man må snakke om viktigheten av fagforeninger, og hvor viktig det er med solidaritet. Å organisere seg er å gi folk kunnskap om hvilke rettigheter man faktisk har, og hvilke rettigheter man ikke har.

HVILKEN TILKNYTNINGSFORM man velger er ikke uvesentlig.

Ansatt, oppdragstaker, selvstendig næringsdrivende – de ulike tilknytningsformene gir alle forskjellig grader av vern, men alle har like fullt et behov for beskyttelse. Det er derfor viktig at arbeidstakere er godt orientert om konsekvensene de ulike tilknytningsformene kan få, i alle fall i en verden der gapet mellom fast ansatt og næringsdrivende stadig blir større.

RETTIGHETER

DET MAN OPPLEVER I EUROPA nå er at den vanlige arbeidstakerens posisjon er truet fordi tilknytningen til arbeidslivet endres. Mange arbeider under nye arbeidsformer, som også henger sammen med globaliseringen. Mange har sin arbeidsplass foran skjermen på et annet kontinent enn den som betaler for oppdraget er. Den nye delingsøkonomien gjør at arbeid kan utføres utenfor tradisjonelle arbeidsformer. Mange vil være frie entreprenører og arbeide når de ønsker. Det er mye positivt i endringene på mange plan, men sikkerhetsnettet har mange huller og sikkerheten er dermed truet for denne atypiske arbeideren. På FIA-seminaret stilte man spørsmål om de gamle plattformerne for arbeid er utdatert? I Norge er vi fortsatt relativt forskånet for de store endringene som skjer i Europa, men det er helt klart en utfordring for fagforeningene, som vi også her må ta inn over oss.

INNEN VÅRE BRANSJER er dette for så vidt ikke noe nytt. Det er lenge siden skuespillere hadde et fast arbeidssted, så på sett og vis er vi bedre rustet enn mange andre bransjer til å ta inn over oss hva som nå foregår. Hvis vi tenker på vårt hjemlige arbeidsliv så arbeider fagforeninger som NSF for trygge avtaler og vilkår for arbeidstakere, så vel som frilansere og de som utøver skuespilleryrket som selvstendig næringsdrivende. Fagforeningene er det beste verktøyet vi har for å forsvare arbeidernes rettigheter.

FAKTA European Federation of Journalists (EFJ), International Federation of Actors (FIA), UNI MEI og International Federation of Musicians (FIM) har lansert håndboken The Future of Work in the Arts, Media & Entertainment Sector under et seminar i Brussel 8.-9. september. Håndboken gir anbefalinger og setter fokus på noen av utfordringene mange land har med atypisk arbeid i medie-, kunst- og underholdningsbransjen: • Lite eller ingen jobbsikkerhet • Usikker, lav eller utilstrekkelig inntekt • Begrenset mulighet for arbeidere å påvirke grunnleggende arbeidsvilkår som arbeidsplass, stillingsbeskrivelse og arbeidstid • Fravær av sosiale rettigheter knyttet til svangerskap og fødselspermisjon, arbeidsløshet, alderdom, sykdom og ulykker • Svakt helse- og sikkerhetsvern

25

INTERVJU

– Vi tenker ofte at stemme og kropp er forskjellige fra hverandre, men som skuespiller må du beherske begge deler samtidig.

Du må derfor også kunne trene disse samtidig, sier Leon Ingulsrud, SITI Company. (Foto: Michael Broselow)

SKUESPILLERTRENING MED HELE KROPPEN I FOKUS AV MARI THUNE HUSVIK

– Det er ikke en kult, ikke en religion og heller ikke et dogme, sier Leon Ingulsrud, en av de tre kunstneriske lederne i New York-baserte SITI Company, i et forsøk på å avmystifisere treningsmetodene Suzuki og Viewpoints.

26

Leon Ingulsrud var tidligere i år i Oslo for å holde workshop i de to metodene Suzuki og Viewpoints. Som etternavnet tilsier, har han norske aner, men dette er første gangen han besøker Norge i voksen alder. Ingulsrud hadde mye på hjertet om både metodene, hvordan livnære seg som skuespiller og teaterlivet generelt.

INTERVJU

«DET ER EN MYTE AT «THE STRUGGLING ARTIST» PRODUSERER BEDRE KUNST. JEG TROR IKKE KUNSTNERE PLUTSELIG BLIR LATE OG UPRODUKTIVE HVIS DE BLIR GODT IVARETATT»

DEN SNAKKENDE KROPPEN Suzuki og Viewpoints er ulike måter å utvikle skuespilleren på. Der førstnevnte er en striks, hard og fysisk metode, er Viewpoints mykere, fleksibel og åpen.

Begge er ment å gi skuespilleren helhetlig trening: – Det er få skuespillerprogrammer i statene som tar for seg alt en skuespiller gjør. Du trener stemme og bevegelse, men Suzuki og Viewpoints integrerer hele skuespilleren. Du bruker stemmen, kroppen og sinnet – alt på en gang. Musikere og dansere øver og trener konstant, men skuespillere vet ofte ikke hva de skal trene på, forklarer Ingulsrud.

– Det er veldig viktig med fysisk trening i teatret, og det er viktig å ikke skille stemme og kropp, fordi skuespillerens kropp er en kropp som snakker. Selv om du ikke sier noe, så er det utrolig viktig at kroppen din gjør det. Vi tenker ofte at stemme og kropp er forskjellige fra hverandre, men som skuespiller må du beherske begge deler samtidig. Du må derfor også kunne trene disse samtidig.

FILM VERSUS SCENEKUNST Ingulsrud jobber for det meste med scenekunst, som skuespiller, regissør og kursholder, men de siste årene har han også vært å se på lerretet, i rollen som Doctor Major Augustus Bendix i TV-serien Hell on Wheels. Forskjellen mellom scenekunst og film/TV er stor: – Når jeg øver inn en scene for en

TV-serie, trenger jeg ikke tenke på den igjen etter at vi er ferdig med å skyte scenen. Når du jobber med en oppsetning, så jobber du med det i uke etter uke, og deretter spiller du det kanskje i en måned.

– Den største forskjellen er at du ikke har en direkte relasjon til publikum når du jobber foran kamera. Kameraet gjør mye av den jobben en teaterskuespiller må gjøre – når du står på scenen må du nå ut helt til bakerste rad.

SIKKERHETSNETT Workshopen med Ingulsrud ble arrangert av Skuespiller- og danseralliansen, som sikrer «de tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag». Å være ansatt i Alliansen gir kunstnere frihet til å konsentrere seg om å utøve yrket sitt. Leon Ingulsrud er henrykt over ordningen: – I USA er skuespillerpoolen så utrolig stor, med like mange forskjellige stiler som det er skuespillere. Det er veldig, veldig vanskelig å livnære seg som teaterskuespiller her. Det finnes så klart de som kan det, men det er mye mer penger i film- og TV-bransjen. Jeg fikk hakeslepp da Tone (daglig leder Skuespiller- og danseralliansen, red.anm.) fortalte meg om ordningen hun administrer. Det er så briljant – jeg får ikke fullrost det nok. Jeg kommer til å snakke om det til alle og enhver når jeg kommer tilbake, og de kommer ikke til å tro sine egne ører!

– Det gjenspeiler virkeligheten i en skue-

spillers liv. Når du jobber med en produksjon er du ansatt, men du trenger fortsatt å utvikle deg selv som skuespiller, og du må fortsatt forsørge deg selv. Denne ordningen hjelper deg ikke bare økonomisk, men den tilbyr i tillegg kompetanseutvikling. Det er stort! Og utrolig bra for kunstneren. Det sier også noe om at kunstnere er verdifulle.

Ingulsrud er av den oppfatning at det normale velferdssystemet ikke fungerer optimalt for kunstnere, fordi de ofte er i annen situasjon enn andre.

– Det er en myte at «the struggling artist» produserer bedre kunst. Jeg tror ikke kunstnere plutselig blir late og uproduktive hvis de blir godt ivaretatt, sier han, og avslutter: – For noen skuespillere, spesielt for meg den siste tiden med Hell on Wheels, blir TV-produksjoner til en viss grad et sikkerhetsnett. TV-bransjen og teaterbransjen i USA er helt separate, og ideelt sett burde disse vært nærmere hverandre, spesielt med tanke på planlegging. Film og TV pleier å diktere timeplanen. Jeg spilte i et stykke der den ene skuespilleren måtte ha en understudy fordi det kunne hende at han plutselig måtte stikke på grunn av filming. Han var ikke særlig glad for det, og ville heller sagt at «disse ukene er jeg ikke tilgjengelig», men i USA er det rimelig vanskelig å gjøre.

Skuespiller- og danseralliansen vil i samarbeid med Norsk Skuespillersenter arrangere en ny workshop i Suzuki og Viewpoints med SITI Company 8.-13. mai 2017.

27

SKUESPILLERLIV

SKUESPILLERLIV I denne spalten møter vi en erfaren og en nyutdannet skuespiller for å høre om deres erfaringer som skuespillere og livet generelt.

Hva er din største svakhet som skuespiller?

Sjenanse. Har lett for å vere sjenert, særleg i møte med nye folk.

REIDUN MELVÆR BERGE

Hva brenner du for?

Større aksept for ulikheitar hos menneske.

Diskriminering grunna hudfarge, legning, religion eller kjønn vil eg ikkje ha i samfunnet. Og eg er stolt miljø- og nynorskforkjempar.

Beskriv deg selv med tre ord: Reflektert, jordnær, engasjert.

Hvor lenge har du jobbet som skuespiller?

1 år.

Hvilken skuespiller ser du opp til?

Meryl Streep og Kyrre Eikås Ottersen.

Hvilken rolle har du likt best?

Borni i Kinnaspelet. Stor barndomsdraum å få spele ho.

Hva er din drømmerolle?

Eg har ikkje ei draumerolle. Eg trur ein ofte kan bli overraska over kva rolle ein finn kjekk å spele. Kanskje kan alle roller ha potensial til å bli draumerolla. Kva historie ein vil fortelje og kven ein får jobbe med trur eg er meir vesentleg.

28

Foto: David Zadig

Hvilken rolle er den vanskeligste du har gjort?

Merdith Parker i Batboy, eksamensforestilling Bårdar.

Og det verste?

To minutt før eksamenen min på dramalinja spjela slangeskinnsbuksa, altså kostymet mitt. Full panikk, rakk sjølvsagt ikkje å finne nytt kostyme, måtte nødgaffe den, noko som ikkje eigentleg funka. Det vart ein frontal eksamen.

Hva er ditt beste skuespillerrelaterte minne?

Som sekstenåring spela eg i ein større ungdomsproduksjon med profesjonell leiing.

Det var første gong eg tolka ei større rolle over lenger tid. Det var ei stor oppleving å lære om prosessen det er å bli kjend med og leve ut ei rolle.

Hva er din fremste egenskap som skuespiller?

Empati. Eg har lett for å bli emosjonelt engasjert på andre sine vegne, noko som kan vere både positivt og negativt i kvardagen, men eg trur det er styrken min som skodespelar.

Hva gjør deg redd?

Normalisering av rasisme og diskriminering.

Eg er redd for ein dag då ein ikkje lenger reagerer når ein er vitne til rasistiske handlingar.

Hva gjør deg lykkelig? Å vere med havet, i vinden slik at ein kan sjå store bølgjer slå mot svaberg, og når ein er skikkeleg sliten og nokon andre uventa lagar god mat til meg.

Hvilken scenekunst-/filmopplevelse har gjort sterkest inntrykk på deg som tilskuer?

Nå løper vi av Pia Maria Roll på Teaterfestivalen i Fjaler.

Hva hadde du jobbet med hvis du ikke var skuespiller?

Kanskje jobba i ein menneskerettsorganisasjon, eller handtverkar av noko slag. Ikkje godt å vite – eg har aldri vurdert noko anna.

SKUESPILLERLIV

Hvilken skuespiller ser du opp til?

Vi har nok aldri hatt så mange dyktige skuespillere her i landet som nå, så det er en del. Men Bjørn Sundquist kommer man ikke utenom.

SIGMUND SÆVERUD Beskriv deg selv med tre ord: Skuespiller, gammel, lang.

Hva gjør deg redd?

Ikke mye. Men at noen av mine nærmeste, som alle er yngre enn meg, skulle dø før meg, det er en engstelse.

Hva gjør deg lykkelig?

Mye. Mest relevant i denne sammenheng; å være i scenerommet å se og lytte på kolleger mens stikkordet nærmer seg, har gitt meg et og annet glimt av lykke.

Hvor lenge har du jobbet som skuespiller?

Forlot Statens Teaterskole, som det den gang het, i 1964 og jobber fremdeles når noen spør. Det blir et par og femti år.

Hvilken rolle har du likt best?

Det kan jeg ikke svare på. Jeg modnet sent, var ikke særlig pen, men alltid lengst. Skulle noen slåes, tortureres eller myrdes var jeg den som skulle gjøre det – sto det offiser eller politimann på rollelisten, visste jeg hva den nære fremtid skulle bringe. Da lærer man seg å «gilla läget» som svensken sier. Det vil si at man tvinger seg til å like det man har og ikke kaste bort tid på å klage over det man ikke har. Rollene bedret seg etter hvert, men holdningen beholdt jeg.

Hva er din drømmerolle?

Har ikke drømt stort.

Hvilken rolle er den vanskeligste du har gjort?

Spilte Lucky i Mens vi venter på Godot for noen år siden. Den er vanskelig. Men det var veldig gøy.

Hva er ditt beste skuespillerrelaterte minne?

Sammen med andre den gang unge kolleger, var jeg med på å starte opp et teater en gang.

Vi bestemte selv og kunne organisere vårt arbeid etter egne hoder. Vi gjorde mye rart, men også et og annet fornuftig. Blant annet inviterte vi publikum til prøver og spilte opp scenene vi ikke fikk til, og ba dem fortelle oss hva de fikk med seg og hva ikke. Vi lærte ydmykhet, og mye om hvor klar og nøyaktig man må være hvis de som ser og hører på oss skal klare å henge med på de historiene vi forteller dem.

Og det verste?

På det teatret hvor vi organiserte arbeidet etter egne hoder, besluttet disse hodene å skrive og oppføre en revy med temaet

Foto: Riksteatret

forurensing. Den ble ikke god og var ikke særlig morsom heller. Dessverre ble den, av grunner ingen har forstått til denne dag, en kjempesuksess på premieren under Festspillene i Nord-Norge, og det tvang oss til å reise på turné med den. Det ble en hard høst. I slagregn og blåst, gjennom tåke og sno dro vi fra sted til sted med vitser som ingen lo av og et budskap som ingen forsto. Den store engelske skuespiller David Garrick (1717-1779) skal ha sagt til en ung kollega som hadde hatt en viss suksess: «I tragedier kan du lure ditt publikum i sesong etter sesong, men komedie, ser du, det er en alvorlig sak». Man burde høre mer på Garrick.

Hva er din fremste egenskap som skuespiller?

Jeg tror jeg er litt bedre enn gjennomsnittet til å lese stykker.

Hva er din største svakhet som skuespiller?

Det har nok bedret seg en del, men intellektet sto lenge i veien. En grunnleggende ferdighet er at man må kunne tenke én ting av gangen og bare tenke korte tanker. Det hadde jeg litt vondt for å lære.

Hva brenner du for?

At publikum skal kunne følge med på de fortellingene vi forteller dem.

Hvilken scenekunst-/filmopplevelse har gjort sterkest inntrykk på deg som tilskuer?

En smarting har sagt; «en teaterutdannelse lager ikke nødvendigvis en skuespiller, men ødelegger alltid en publikummer», så det bør vel være noe fra før utdannelsen. Jeg var blind en gang, en tuberkuløs øyesykdom påført av en vaksine. Den kunne greit behandles, men det glemte de å fortelle meg, de var ikke så nøye med slikt den gang. Ikke med barn i alle fall. Den første natten på sykehuset ble jeg forferdelig redd, og famlet etter høretelefonene som jeg, fra tidligere besøk, visste hang over hodegjerdet.

Radioteatret spilte akkurat da Antigone av Sofokles. Jeg lyttet og lyttet, og en stor ro falt over meg. Jeg godtok vel på et vis at livet skulle være som det var. Det kalles visst katarsis. Har sett og hørt veldig mye fint siden gang, men den der er vanskelig å toppe.

Hva hadde du jobbet med hvis du ikke var skuespiller?

I min tid søkte man ikke så mange ganger på teaterskolen. Kom man ikke inn, og det var det jo mange som ikke gjorde, tok de fleste det som et tegn på at skuespiller burde man ikke bli, og vandret videre for å utdanne seg til noe nyttig. Min plan b var å rusle ned til det juridiske fakultet på Universitetet, og be dem gjøre advokat av meg. Men slik skulle det altså ikke gå.

29

PORTRETTET

MARKERING: 21. november var det avskjedsmarkering for Eirik Djønne, som i januar går av med pensjon etter å ha vært tilknyttet Norsk Skuespillerforbund i over 25 år. (Foto: Anne Helene Gjelstad)

– JEG SKAL SITTE OG GLO TIL JEG BLIR LEI AV DET AV MARI THUNE HUSVIK

Siden 2012 har Eirik Djønne vært Norsk Skuespillerforbunds generalsekretær, og i over 25 år har han vært forbundets advokat. Over nyttår takker han for seg i stillingen.

30

Eirik Djønne kan se tilbake på et langt, innholdsrikt yrkesliv når han på nyåret går av med pensjon. Djønne var med å bygge opp Datatilsynet på åttitallet, hvor han var nestleder, før han i 1990 begynte som advokat hos Bae, Rognlien, Aarbakke, Haugestad og Moland. Han var i mange år fast advokat for en rekke skribent- og

kunstnerorganisasjoner, deriblant Skuespillerforbundet, på fagområder som personvern, medierett, opphavsrett og arbeidsrett, før han i 2012 takket ja til å bli forbundets generalsekretær.

– Hva er du mest stolt over å ha fått til som generalsekretær?

– Jeg er glad for å ha bidratt til rekrutter-

PORTRETTET

«DET HAR SKJEDD EN EKSPLOSJON I KAMPEN OM OPPHAVSRETT OG IMMATERIELLE RETTIGHETER. IMMATERIELLE RETTIGHETER ER NÅ EN AV DE STØRSTE ØKONOMIENE I VERDEN, OG ANTALLET ADVOKATER SOM JOBBER MED ­OPPHAVSRETT HAR ØKT ENORMT.»

ing av dyktige og hyggelige medarbeidere.

Det har lagt grunnlaget for en enda bedre administrasjon, sammen med de dyktige veteranene. Jeg har satt pris på godt og utviklende samarbeid med styre og administrasjon. Utvikling av avtaleverk i god dialog med motparter er også en viktig del av jobben. Arbeidet med rettighetsforvalteren Norwaco har også vært viktig, og bidratt til penger i kassa til skuespillerne, sier Eirik.

BOKUTGIVELSE Om ikke mange ukene går han av med pensjon. Hva skal han da fylle tiden med?

– Jeg skal sitte og glo til jeg blir lei av det.

Jeg har lyst til å få tid som jeg kan fylle selv.

Jeg har en avtale om utgivelse av en fagbok sammen med to advokatkolleger, og endelig får vi gjort noe med den. Jeg har jo også muligheten til å jobbe som advokat eller mekler, dersom pensjonisttilværelsen ikke skulle være tingen.

Som ung jusstudent på syttitallet hadde Eirik en statistrolle som birkebeiner i en TV-serie– er statisteri noe han kunne se for seg å bruke pensjonstilværelsen på, kanskje?

– Det er 40 år siden jeg slutta med det.

Men vi fikk 200 kroner per dag, og etter rasling med sablene dobbel lønn om natta.

Det var min første «forhandling» med NRK. Det er et tankekors når betalinga i dag er mellom 500 og 1000 kroner. Litt dårlig lønnsutvikling, sier han og ler.

UTFORDRENDE BRANSJE Det har skjedd store endringer i bransjen siden advokat Eirik Djønne begynte å ta saker for Skuespillerforbundet tidlig på nittitallet. Kanskje spesielt når det gjelder opphavsrett og immaterielle rettigheter i sammenheng med utviklingen på det audiovisuelle feltet og digitaliseringen av samfunnet for øvrig.

– Det har skjedd en eksplosjon i kampen om opphavsrett og immaterielle rettigheter.

Immaterielle rettigheter er nå en av de største økonomiene i verden, og antallet advokater som jobber med opphavsrett har økt enormt. Det ene er kampen mot pirateri, og det andre er kampen for rimelig betaling for lovlig bruk.

– Hva ser du på som den største utfordringen for skuespillere i dag?

– Kommersielle kringkastere og andre som vil ha alle rettigheter uten å inngå skikkelige avtaler. Men vær ansatt og følg tariffavtaler.

Da har du en tryggere tilværelse, tilråder Eirik.

– Hva husker du best fra tiden du har vært tilknyttet Norsk Skuespillerforbund?

– Det var veldig hyggelig å få medhold i saken til Gørild Mauseth mot NRK. – Hvilke oppgaver ser du på som Norsk Skuespillerforbunds viktigste oppgaver å jobbe med framover?

– «Det er godt det finst ting ein ikkje har noko med», som Helge Seip pleide å si. Det er i trygge hender hos min etterfølger og styret, sier Eirik.

GODE NABOER Tilværelsen i Welhavens gate 1 har til tider vært hektisk og preget av lange dager. De litt for lange dagene og helgearbeidet er ikke noe han kommer til å savne.

– Og kanskje er det noen motparter jeg heller ikke kommer til å savne, sier Eirik humrende.

Kontakten med medlemmer og kolleger, derimot: – Daglig kontakt med medlemmer, medarbeidere og forbundsledelse med godt humør og stå på-vilje er noe jeg kommer til å savne. Også naboene i huset, Norske Dansekunstnere, Norsk Skuespillersenter og Skuespiller- og danseralliansen.

31

INTERVJU

– JEG HAR HELE MITT ­YRKESLIV VÆRT VANT TIL Å IVARETA MEDLEMMENES INTERESSER Anders Bredmose er Norsk Skuespillerforbunds nye generalsekretær. Som tidligere fagsjef i Virke Produsentforeningen er han vant til å jobbe for at produsentene skal ha best mulig rammebetingelser, mens nå blir jobben å styrke skuespillernes vilkår i bransjen. vant til å ivareta medlemmenes interesser, så på den måten er det ingen forskjell.

– Jeg tenker at bordet er rundt. Produksjoner som skuespillerne skaper sammen med produsentene er produksjoner som alle involverte har et stort personlig engasjement for. Vi har en felles interesse i at de produksjonene vi lager sammen blir best mulig, både kunstnerisk, kommersielt og på alle mulige måter. Det er selvfølgelig områder hvor vi har en naturlig motstridende interesse, men da må vi ta en diskusjon om det, og begrense krangelen til de områdene vi er uenige, sier Anders.

TETTERE PÅ NATUREN – Det sies at det er «dejlig å være norsk i Danmark» – er det like «dejlig å være dansk i Norge»?

– Ja, det er dejlig! Det er selvfølgelig noen ting som sikkert er bedre i København, men så er det sikkert noen ting som er bedre i Oslo. Her er det mye tettere på naturen. Jeg vet jo ikke hvordan det er å være norsk i Danmark, smiler Anders, og tilføyer: – Jeg liker Norge veldig godt, jeg.

– Hva gjør du når du ikke er på jobb?

– Jeg er alltid på jobb. Neida. På vinteren står jeg på ski, og går litt på ski. Er med venner, går på kino og teater. Spiller golf på sommeren.

INGEN SKUESPILLER Anders er godt kjent med film- og TVbransjen, men noen skuespiller har han ingen ambisjon om å bli: – Jeg var selv med i skolerevyen da jeg gikk på videregående, det er vel min eneste personlige skuespillererfaring, og det fant jeg fort ut at jeg ikke skulle være.

– Hvorfor ikke?

– Jeg var dårlig. Jeg var altfor selvbevisst og kom ikke ut over scenekanten på noen som helst måte, avslutter Anders leende.

KLARE OG GJENNOMSIKTIGE REGLER TEKST OG FOTO: MARI THUNE HUSVIK

Anders Bredmose begynte i jobben som generalsekretær 17. oktober. Fram til da har han vært juridisk fagsjef i Virke Produsentforeningen, som organiserer produsentene – arbeidsgiverne til mange av forbundets medlemmer. Anders har tidligere jobbet for den danske produsentforeningen, og begynte sin juridiske yrkeskarriere i en interesseorganisasjon for landbruket i Danmark. Å «skifte side» ser ikke Anders på som noe problem: – Jeg jobber for å skape bedre rammebetingelser for andre – om det nå er for arbeidsgiversiden eller arbeidstakersiden. Det føles bra å kunne ivareta noens interesser best mulig. Jeg har hele mitt yrkesliv vært

32

– Hva er dine ambisjoner som generalsekretær i Skuespillerforbundet?

– Overordnet er det å skape de beste rammebetingelsene for at skuespillere kan utøve yrket sitt. I tillegg er det viktig å legge til rette for et velfungerende kontor – at de som jobber her skal være like glad som meg for å gå på jobb.

– Jeg har lyst til å få til at vi, som en del av det opphavsrettslige økosystemet, skal få rimelig andel av den verdien vi er med på å skape. Når jeg uttaler meg, så er det på bakgrunn av film og TV, jeg har ikke det fulle overblikket over teater ennå. Det å skape klare og gjennomsiktige regler og vilkår er veldig mye bedre å forholde seg til, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Å unngå flest mulig misforståelser, som ofte er det som fører til konflikt.

ANDERS’ FAVORITTER x

Film

TV-serier

Kaffe

x

Te

Storbyferie

x

Charter

Facebook

x

Twitter

Øl

x

Vin

Bil

x

Sykkel

Dronning Margrethe

x

Kong Harald

Musikk

x

Stillhet

BAKGRUNNSSJEKK

(Illustrasjon: brreg.no)

SJEKK BRØNNØYSUNDREGISTRENE! Skal du ha ny bruktbil? Ja, da har du sikkert lært at det er lurt å sjekke heftelsene på bilen i Brønnøysundregistrene før du kjøper den. Mange ganger kan det være like lurt å sjekke mulige oppdragsgivere før du inngår arbeids- og oppdragskontrakter.

AV GUDRUN SKUGGEDAL

SLIK SJEKKER DU OPPDRAGSGIVER

I Brønnøysundregistrene får du opplysninger om foretaket er registrert, og om det blant annet er registrert i NAV/arbeidstakerregisteret. Det siste er en fordel dersom du skal ha honorar som lønn, da alle som er arbeidsgivere plikter, som hovedregel, å være registrert som arbeidsgiver i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) hos NAV Registerforvaltning. Alle lønnsutbetalinger skal innberettes ved A-melding. A-meldingen er en månedlig innberetning av forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift, arbeidsforhold og andre statistiske opplysninger til blant annet skattemyndighetene, NAV og Aa-registeret. Men, vær oppmerksom på at dette er hovedregelen. Det er ingen forutsetning for å kunne få utbetalt lønn at foretaket allerede er registrert i Aa-registeret, da foretaket kan være i oppstartfasen og først vil registrere seg ved ditt oppdrag/ lønnsutbetaling.

• Sjekk hos Brønnøysundregistrene på: https://www.brreg.no/

RETT FORETAK?

• For enda mer utfyllende opplysninger kan du også sjekke disse sidene: - www.proff.no - www.purehelp.no

En annen god grunn til å sjekke Brønnøysundregistrene er om du inngår kontrakt med rett foretak. Noen kan faktisk operere med et foretaksnavn og organisasjonsnummeret til et annet foretak.

Finner du dette, er det greit å ta det opp med oppdragsgiveren hvilket foretak du faktisk inngår avtale med. Noen ganger sier det seg selv, dersom foretaksnavnet ikke er registrert i det hele tatt. Da blir det organisasjonsnummeret og dets foretak som er oppdragsgiveren. Det kan også hende at verken foretaksnavnet eller organisasjonsnummeret er registrert. Da bør nok varselklokkene ringe. Da kan det hende du i ferd med å inngå en avtale med en oppdragsgiver som privatperson, og da kan det være en fordel å be om å få dokumentasjon for likviditet/oppgjør til prosjektet.

• Tast inn organisasjonsnummer eller navn.

• Les nedover siden og bemerk spesielt feltet «Særlige opplysninger». Her vil det fremgå om firmaet er registrert i NAV/ Aa-registeret og om siste årsregnskap er innsendt. Bemerk at når det gjelder enkeltpersonforetak har ikke disse plikt til å sende inn årsregnskap, så for disse foretakene er det mindre opplysninger å hente.

• Rull videre nedover siden til du kommer til punktet «Flere opplysninger om enheten», og sjekk hva som ligger av opplysninger over kunngjøringer. Her kan du se endringer av styresammensetninger, deltakere, innsending av årsregnskap og eventuelt åpning av konkurs.

Her vil regnskapene til foretak som er pliktig til å sende inn årsregnskap ligge. Regnskapet gir viktig informasjon dersom du vil gjøre deg godt kjent med en mulig kontraktspartner.

Regnskapspliktige foretak er blant annet aksjeselskap (AS og ASA), stiftelser, større foreninger og større ansvarlig selskap ANS og DA. Igjen; enkeltpersonforetak har ikke plikt til å sende inn årsregnskapet, så fremt de har mindre enn 20 mill. i omsetning eller mindre enn 20 ansatte.

33

HISTORISK HJØRNE

TRANSFORMASJON: Nina Ossavy i forestillingen Bios – som handler om muligheten for transformasjon og om viktigheten av «shapeshifting». (Foto: Knut Utler)

AV NINA OSSAVY

SHAPESHIFTING DET VAR SOMMER og jeg var høygravid. En bie landet på hånden min, vindene beveget bladene sakte i trærne. Bien ble sittende lenge, som om den ville fortelle meg noe. Etter at bien hadde fløyet, åpnet jeg opp avisen og leste om den store biedøden. Colony Collapse Disorder. Da visste jeg at jeg hadde funnet inngangen jeg hadde lett etter. Jeg hadde lenge ønsket å inkludere spørsmål om økologi i scenekunsten, men jeg hadde ikke klart å finne ut av hvordan.

Tematikken er så altfor stor. Men bienes verden og biedøden var noe jeg kunne forstå og forholde meg til, det som skjer med biene er et symptom på de problemene vi har, de kollapsene vi ser utspiller seg i dag.

34

BIEN PÅ HÅNDEN ledet meg inn i en langvarig scenisk undersøkelse hvor Krisetrilogien ble utviklet i samarbeid med Marius Kolbenstvedt. Den første forestillingen ble kalt Bios, som betyr liv på gresk. Dypest sett handler Bios mest av alt om muligheten for transformasjon, om viktigheten av «shapeshifting», om å lytte til lyden av løv i vinden og hva biene som forsvinner prøver å si oss.

Fortellingene våre svikter? Hva gjør vi nå? Hvordan lever vi nå?

Hva kan kunstens rolle være?

HELE TRILOGIEN som sådan har vært et forsøk på å ta det sceniske arbeidet ut fra teatret og inn i andre rom. Relasjonelle og offentlige

HISTORISK HJØRNE

«600 STYKKER SOM SKJØNTE HVERT ORD JEG SA, SOM TOK REFERANSENE, SOM UTRYKTE IVER. INGEN TILBAKELENTE FJES, INGEN LUKKEDE ARMER I KORS. INGEN BISTRE MINER SOM ETTERLYSTE IRONI, TVEDYTYDIGHET, AVSTAND.»

rom. Skape sosiale skulpturer. Som å etablere CAN (Concerned Artists Norway), for å initiere nye kunstrom og tverrfaglige samarbeid. For å finne måter å dykke ned i våre samtidige fortellinger på. Det å flytte arbeidet ut fra den mørke teatersalen og ut på gata, eller inn på kommunestyremøter, har vært usedvanlig befriende for en teaterrotte. Det sorte rommet kan kjennes så trangt, selv om det på sitt beste også kan være sted for magi og dype eksistensielle erkjennelser.

EN STUND ETTER PREMIEREN på Bios, ble CAN spurt om å gjøre en performance på en global marsj mot Monsanto. Vi var noen teaterfolk og musikere som hadde laget et band hvor vi blant annet spilte sanger som Jeg er havren og Bjørnen sover. Jeg hadde en tekst fra Bios om frø og sprøytemidler, som jeg gjerne ville prøve ut i en slik setting. Det var ikke en politisk tekst, forsøkt skrevet i en åpen og mer poetisert form, men kanskje kunne det være en del referanser for deltagerne i denne marsjen? Folk mot Monsanto vet jo et og annet om frø. Vi fant noen dyremasker, mikset band og tekst og gikk på scenen. Bandet dronet under mens jeg gjorde teksten. Den var noe omskrevet, men i all hovedsak den samme som jeg gjorde i det lukkede rommet på Black Box. Minus lekker scenografi, video og lys. Strippet og rått. Ofte sier vi at vi spiller for menigheten, for en liten teatermenighet. På Eidsvolls plass utenfor

Stortinget denne dagen opplevde jeg en annen type menighet. For meg som skuespiller var det et stort øyeblikk å være en del av den.

Folk ropte spontant ut, kommenterte teksten og klappet underveis.

600 mennesker i kampglød. 600 stykker som skjønte hvert ord jeg sa, som tok referansene, som utrykte iver. Ingen tilbakelente fjes, ingen lukkede armer i kors. Ingen bistre miner som etterlyste, ironi, tvetydighet, avstand. Jeg følte takknemlighet fra deltagerne i marsjen, de virket som om de virkelig satt pris på det kunstneriske arbeidet som hadde blitt gjort, på at tematikken var bearbeidet i en annen form en oppleste taler, satt pris på at vi var der med dem, men på vårt vis som kunstnere. Takknemligheten kjentes som en god omfavnelse. Jeg fikk en fornemmelse som jeg sjelden opplever på scenen. En fornemmelse av vi som gruppe skiftet form og ble til noe annet. Noe større. Noe felles. Som om vi var én og samme levende skulptur.

KUNSTEN skal også være kontrær, skal stå alene, provosere og være utenfor. Men som utøvende kunstner var dette en vakker opplevelse jeg ennå henter næring fra. Næring til nettopp det, å kunne stå alene. Gå sin egen vei.

Jeg sender stafettpinnen videre til Monica Borg Fure.

35

KRETSLØPET

FRILANSKRETSEN I VEST

– ET SAMARBEID PÅ TVERS AV KUNSTUTTRYKK

VI I KRETS VESTLANDET er en gjeng på rundt åtte-ti skuespillere som har møter ca. tre ganger i året. Det er over 40 medlemmer i kretsen vår, men ikke alle er like aktive. På møtene utveksler vi erfaringer og hjelper hverandre med de utfordringene enhver måtte stå i. Vi har medlemmer som kun jobber i det frie feltet, mange har egne grupper og noen av oss går inn og ut av institusjonsteatrene.

Vi har egen Facebook-side der vi oppdaterer medlemmene om kurs og annet som skjer.

DET SISTE ÅRET har det dukket opp flere unge, nyutdannede skuespillere i kretsen vår som vi håper blir boende og klarer å etablere seg her i vest. Vi håper å få til en egen vestlandsshowcase, med nye og etablerte skuespillere sammen. Det skal noe til for teatersjefer og castere å kjenne til alle, så vi satser på å få dette til.

VI HAR OGSÅ hatt gratis morgentrening én gang i uka, der medlemmene selv bytter på å lede klassen. Dette var åpent for andre kulturarbeidere, og ble en naturlig møteplass der prosjekter og

36

samarbeid blir sådd. Dette er noe vi har fokusert på, det å samle de ulike kunstgrenene i byen. Det er en liten by, men det skjer utrolig mye bra innen kunst og kultur, og det er viktig for oss frilansere å bli synlige og at vi kan møtes på tvers av kunstuttrykk. Film- og musikkmiljøet har tatt oss godt imot og inviterer oss på samlinger der vi kan bli kjent og møte fremtidige samarbeidspartnere.

DET FRIE SCENEKUNSTFELTET i Bergen er så heldige å ha Proscen, produsentenhet for scenekunst, som holder til på Cornerteatret.

Som medlemmer i Proscen har vi tilgang på kurs, samlinger og rådgivning. Og ikke minst prøve/visningslokaler til en god pris.

Cornerteatret er den viktigste scenen for det frie feltet i Bergen, og krets Vestlandet er utrolig takknemlig for dette huset!

FAKTA

DET ER VIKTIG FOR OSS tillitsvalgte å skape en solid krets som møtes og kjenner hverandre godt. På den måten vet vi hva som rører seg i Bergen og omegn. Utfordringen vår er å få samlet medlemmene, om det er til møtene eller de kursene vi er så heldige å få hit. Det er mange som ønsker seg ulike workshops, men det er ikke lett å få det til å passe for alle, da mange av oss jobber på dagtid. Men vi klarer alltid å samle en gjeng som får glede av faglig påfyll. Kurs er velkomne. Vi har arbeidet mye i kretsen om å få alle kulturkontor og aktuelle spillesteder til å forholde seg til tariffsatser når det gjelder kjøp av forestillinger i fylket. Et viktig arbeid – som nå bærer frukter. Vi har sendt ut et eget skriv med de satsene de skal forholde seg til, som for øvrig er Den kulturelle skolesekken sine satser.

MØTE I KRETSEN: Krets Vestlandet møttes på Cornerteatret mandag 24. oktober. God stemning blant de fremmøtte! (Foto: Karin Stautland)

Norsk Skuespillerforbund er organisert i kretser – både regionale og kretser tilknyttet teatre. I Kretsløpet kan du lese om hva som rører seg i de forskjellige kretsene. I denne utgaven gir vi ordet til krets Vestlandet.

BOKOMTALE

Bår Stenvik Å bli en annen – Hva ett år i hælene på seks skuespillere kan lære deg om film, teater og livet sånn generelt Cappelen Damm

Å bli en annen er en velskrevet, gjennomtenkt og lett tilgjengelig beskrivelse av det norske samtidsteatret i dets fulle bredde.

Det er underlig at forfatteren Bår Stenvik og hans forlag Cappelen Damm ikke markedsfører boka med dette som utgangspunkt. I stedet er den utstyrt med denne beskjedne og allmenne undertittelen: Hva ett år i hælene på seks skuespillere kan lære deg om film, teater og livet sånn generelt.

Slikt får meg til å stusse. Er dette en lærebok i skuespillerkunst? Eller er det kjendislitteratur? Bokas forside prydes av seks skuespillere som Stenvik har valgt med omhu: Ane Dahl Torp, Eldar Skar, Helén Vikstvedt, Kristofer Hivju, Juni Dahr og Bjørn Sundquist. Alle er de profilerte i norsk offentlighet, de representerer ulike genrer innen teater og film. Stenvik behandler alle med respekt og siterer dem flittig.

Dessuten leser han grundig gjennom all den litteraturen og de saksområdene som hans studieobjekter oppgir som viktige for skuespillerarbeidet. Stanislavskijs metode og avlegger-metodene er med. Dessuten har han lest både Jerzy Grotowski, Peter Brook og Richard Schechner. Keith Johnstones og andre store navn innen improteatret blir også sitert på forbilledlig vis.

Lista over filmartikler er lang. Stenvik har også satt seg inn i jazzens improvisasjon og historiefortelling ettersom Bjørn Sundquist gjentatte ganger hevder at jazzen er viktig for hans skuespillerkunst. Litteraturliste overgår pensum til mastergrad i teatervitenskap, og Stenviks analytiske evne til å bruke kunnskapen kvalifiserer til toppkarakter.

Den akademiske kunnskapen blir kombinert med en evne til observasjon og skildring av personer og miljøer. Dette gjør boka underholdende og lettlest. Samtidig

bringer det systematisert kunnskap om norsk scenekunst. Når hovedrolleinnehaver Ane Dahl Torp i første kapittel ankommer første leseprøve på Mor Courage på Det norske Teatret, bemerker forfatteren at hun er blant de siste som kommer. Han gjengir hennes små, vennlige replikker til dem som allerede sitter rundt bordet: «Så gøy!» «Så hyggelig!» «Deg har jeg googla!» Scenen er satt, hun er den vennlige stjernen i et strengt hierarkisk system. Stenvik hekter leseren med seg i en beskrivelse av institusjonsteatrets innstuderingsrutiner.

Rollen som livvakt og dobbeltagent i fjernsynsserien Okkupert er utgangspunktet for at den neste skuespilleren blir portrettert, men det tar tid før leseren får møte ham.

Først kommer castingbyrået til orde, så regissøren, for ifølge dem har skuespillere

it, han er mørk og mystisk og egner seg for fjernsynsruta, føler de: «Til den nye fjernsynsserien Okkupert castet jeg nylig Eldar Skar, en ung skuespiller som har vært litt bortgjemt oppe i Molde. Eldar er en sånn person jeg av og til ser og tenker at han må jeg bringe inn i det sterke lyset.

Av og til kan jeg føle det i magen.» Skar blir framstilt som en skuespiller klemt inn i TV-produksjonens apparat med liten råderett over egen framstillingskunst. Han er tvilende og motvilllig, kaller fjernsynet en oppmerksomhetsmaskin – et nødvendig onde. Han lengter tilbake til regionteatrene og til gruppa Fjerdeklasses produksjoner.

I sistnevnte skaper han forestillinger sammen med tidligere medelever fra Statens Teaterhøgskole.

Heller ikke Helén Vikstvedt gjør umiddelbart entré i sitt kapittel. Først presenteres det pulserende og vitale miljøet på Det andre teatret, det ungdommelige publikummet.

Så får gruppa Teatersport Oslo plass på bakrommet med sine oppvarmingsrutiner og tilsynelatende minimale forberedelser.

De leverer en forrykende forestilling, for deretter igjen å forsvinne backstage der de dissekerer kveldens forestilling og hverandres innsats med faglig presisjon. De har holdt sammen i 25 år, de trener fremdeles på å mislykkes, hevder de. De jakter på de magiske øyeblikkene der de løfter sammen, der teatret blir felleskap.

Improteatret framstår som den rake motsetningen til actionfilmen Birkebeinerne, der en skjegget Kristofer Hivju øyeblikkelig vandrer inn på Breiseth hotell på Lillehammer. I neste øyeblikket taler han til forfatteren fra sminkestolen. Her handler det om dominans. Hivju jobber for å gjøre sin karakter til den drivende. Han lykkes.

Både regissør og medspillere gir etter.

37

BOKOMTALE Irina Eidsvold Tøien Skapende, utøvende kunstnere.

Beskyttelse av utøvende kunstneres prestasjoner etter norsk rett Universitetsforlaget Kontrasten mellom actionsfilmens ressurser og friteatrets fattigdom blir enorm. Også Juni Dahr opptrer øyeblikkelig i sitt kapittel, mens hun bærer rundt på en lyskaster og er fortvilet fordi hun ikke har råd til teknikerhjelp. Hun skal ikke bare være skuespiller, hun leder Visjoner Teater, er budsjettansvarlig, daglig leder, kunstnerisk leder og problemløser i alle tenkelige og utenkelige sitasjoner. Hennes arbeidssituasjon bryter med forventningene forfatteren har til «en skuespillerinne av Juni Dahrs format.» Men han konkluderer med at grupper som hennes er livsviktige for utvikling og eksperimentering i norsk teater.

Så til slutt Bjørn Sundquist og innspillingen av filmen Høst – det er ro og ettertenksomhet over dette kapitlet. Et portrett av en skuespiller som elsker sitt fag, men som heller snakker om jazzmusikk enn om skuespillerkunst, og som nekter å røpe sitt viktigste knep som scenekunstutøver fordi «det er så banalt».

For en dramaturgi i ei bok om skuespillerkunst! Jeg har slukt den! Når jeg lukker boka med en liten skuffelse, er det fordi forfatteren ikke er villig til å gjøre en liten sammenfatning, bare en kommentar om skuespillernes ulike arbeidskår i norsk teater og film. Bår Stenvik vil visst ikke skrive akademisk. Han bruker skjønnlitterære teknikker i sin skrivekunst, og han gir ikke leseren noen fasit. Han overlater til oss å trekke konklusjonene.

Omtalt av Anne Helgesen

Sceneinstruktører har i mange år ønsket seg en endring i åndsverkloven. Dette for tydelig å bli anerkjent som skapende kunstnere. Mange skuespillere blir bedt om å lage manus og/eller forestå regi. Noen ganger utvikles en forestilling i fellesskap uten at manus foreligger. Enkelte skuespillere har erfart at et teater betrakter en monolog skuespilleren har skrevet og innstudert som sin. På en tillitsvalgtsamling i Skuespillerforbundet reiste en av de tillitsvalgte spørsmålet om ikke hun eier sin rolle eller sin tolkning.

Irina Eidsvold Tøien forsvarte i fjor sin doktoravhandling Skapende, utøvende kunstnere. Denne er nå utgitt på Universitetsforlaget. Sceneinstruktørene regnes i dag både som utøvende kunstnere og opphavsmenn. De har ønsket å bli listet opp i åndsverkloven § 1 på linje med filmregi og koreografi. Det er ikke nødvendig for å få vern for det som skapes eller som opphavsmann. Irina er inne på Huldra-dommen der Høyesterett på sitt vis ikke anerkjente at instruktøren hadde vern for åndsverk.

Dommen er omstridt hva angår spørsmålet om det forelå såkalt verkshøyde eller ikke.

Når det gjelder tilfellene som er nevnt ovenfor, er det det siste, om skuespilleren eier sin rolle eller ikke, som ligger i området for kjernen boka behandler. De første eksem-

plene finner klart sin løsning. Det hører med at Irina engasjerte seg i disse spørsmålene allerede på nittitallet.

Irina er skuespiller, advokat og forsker.

Alle tre plattformene har gitt henne en unik mulighet til å gjennomføre dette arbeidet. Hun illustrerte et av de sentrale poengene med å framføre et dikt som hun også lot sine skuespillerbrødre framføre.

Diktet framsto som svært forskjellig. Skuespilleren framfører normalt et språkverk.

Det vises til Stanislavskij som konkretiserte utøverprestasjonen til å være formidling av undertekst. Det er den fortolkede utgaven som framføres. Irina viser til følgende faser: fortolkningsfasen, fremføringen og bruk av personligheten. Endelig improvisasjon under fremføring og dialogen med publikum.

Irina bruker intervjuer med instruktører, dirigenter, skuespillere, dansere og musikere. Alle kategoriene får anerkjennelse for å kunne være mer enn bare utøvende kunstnere. Tradisjonelt har det normalt ikke skjedd. De utøvende har fått krabbe litt inn under opphavsrettens lune teppe, men ikke fått alle rettigheter som opphavsmenn har.

Blant annet har de ikke etterlikningsvern og vernetiden er kortere.

Irina reiser spørsmålet om EU-regelverket er til hinder for vern. Siden det dreier seg om minsteregler, det vil si at det enkelte land selv kan vedta bedre vern, konkluderes det med at så kan skje. Kulturdepartementet jobber nå med en ny åndsverklov. Advokatforeningen har under henvisning til avhandlingen foreslått en tilføyelse til åndsverkslovens bestemmelse om utøververn. Det vil da tydeliggjøres at en utøver som skaper også får vern som det. Utøvere må i alle fall ikke fratas det vern de faktisk kan ha når de skaper. Skaper man, så skaper man. Kan det oppstå nye tvister mellom bidragsyterne i en kunstnerisk produksjon? Skal flere dele kaken ideelt og økonomisk? Eller blir kaken større? Dette er spørsmål i kjølvannet av denne solide gjennomgangen.

Omtalt av Eirik Djønne

38

VI MINNES

DAVID DEVON ALLEN 22.08.1967–02.09.2016

Foto: Tor Richardsen/NTB Scanpix

David Devon Allen døde brått fra oss 2. september, så altfor tidlig.

Han ble bare 49 år gammel.

David hadde i årenes løp en rekke engasjementer ved Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Teater Ibsen og Nationaltheatret.

Alle som møtte David, ble berørt av hans personlighet, da han hadde en unik blanding av engasjement, kritisk sans, sunn skepsis, grundighet og lojalitet. David levde nærværende og med kjærlighet til dem han hadde rundt seg – medmennesker, kolleger eller venner.

Davids første rolle etter at han flyttet til Norge i 1998, var ved Det Norske Teatret, i oppsetningen Turandot. I 2000 var han regiassistent på Angsten et sjela ved samme teater. Ved Den Nationale Scene medvirket han i Festen i 2002 og i Sarah Kane-stykkene Renset (2002) og Blasted (2005). Alle tre var norgespremierer. Rollen i Festen gjorde han også da Nationaltheatret satte opp stykket i 2003. Han vil også huskes som en som brakte eleganse og høflighet til prøvene på oppsetningen Uskyld ved Nationaltheatret i 2011, der han spilte en av de mannlige hovedrollene.

David er beskrevet som en dannet og høflig mann med mange interesser. Han skrev skuespill, var lidenskapelig opptatt av poesi, Shakespeare, film og fotografi og hadde de siste årene tatt opp igjen sin ungdoms interesse for å male. Som venn var han pålitelig, trofast, oppmerksom og hjertevarm og alltid en god samtalepartner.

David var opptatt av å holde en høy standard, i arbeidet så vel som i sitt private liv. Han var en omtenksom og bevisst far for August, som han hadde en lysende og stor kjærlighet for. Det var derfor et stort tap da han så brått gikk bort i forbindelse med komplikasjoner ved diabetes. Våre tanker går til hans familie i England og USA, til Silje og August. Hvil i fred, vår alles kjære kollega og venn, David.

Av Erland Bakker, Morten Borgersen, Eirik Nilssen Brøyn, Nadir Guendouz, Victoria Meirik, Finn Schau.

Minneordet stod på trykk i Aftenposten 27. september. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle teksten.

39

VI MINNES

HELEN BRINCHMANN 18.08.1918–10.08.2016

Den 10. august i år måtte selv ranke, faste Helen Brinchmann bøye seg og gå ut av tiden til slutt.

Hun var født i 1918 og tilhørte min foreldregenerasjon. Allerede som barn og ungdom så jeg opp til denne sterke, kultiverte skuespillerinnen. Da jeg selv kom til teateret, var hun i full gang med fru Alving i Gjengangere. Jeg hadde allerede sett en formiddagsprøve med henne og Svein Sturla Hungnes, og det var et mor/sønn-forhold som sto til troende. Bak scenen så jeg hennes nitide forberedelser.

Hun brukte minst to timer før hver forestilling. Det siste hun gjorde, var å sminke hendene. Hennes fru Alving hadde ikke røde arbeidsnever.

Hun hadde tre barn. De var unge da jeg traff henne. Hun smålo av glede når hun snakket om dem. Hun gledet seg så hun nesten sto og trippet når hun skulle på formiddagsbesøk til ett av dem.

Barnebarna gjorde ikke gleden mindre.

Da det ble skuespillerstreik i 1979, tok Helen på seg sin beste pels og gikk streikevakt med plakat på brystet. Og hun fikk høre det når hun møtte sitt publikum på bakkeplan slik: «De skulle skamme Dem, fru Brinchmann, De som er en sånn fin dame!» Og det var hun jo. Men ikke for fin til å melde seg for Fransiskushjelpen og vaske og stelle for folk som trengte det.

Hun ringte til ordfører Albert Nordengen, presenterte seg og ga beskjed om at nå måtte han sørge for at folk i Oslo fikk den veden de trengte. De kunne da ikke sitte og fryse!

På Torshov spilte hun Noras amme i Et dukkehjem og hadde det fint. En saktmodig, stillfaren skikkelse skapte hun der. Siden takket hun for seg og levde videre uten teateret.

Jeg ser henne for meg på sykkel, godt opp i årene, i fin fart innover i Maridalen på vei til en rolle der. Til stede, målrettet. Helt Helen.

Av Hilde Sophie Plau Minneordet stod på trykk i Aftenposten 17. august. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle teksten.

40

Foto: Jan Schwarzott

KLIPPEROMMET

ÆRESMEDLEMMER: Forbundsleder Knut Alfsen overrakte diplomer og blomster til de nyutnevnte æresmedlemmene Jorunn Kjellsby og Helge Jordal. (Foto: Mari Thune Husvik)

JORUNN KJELLSBY OG HELGE JORDAL UTNEVNT TIL ÆRESMEDLEMMER Under tillitsvalgtkonferansen 11. september mottok Kjellsby og Jordal utmerkelsen æresmedlemmer av Norsk Skuespillerforbund.

Norsk Skuespillerforbunds æresmedlemskap ble innstiftet 1900, da det ble tildelt Bjørn Bjørnson. Ifølge forbundets vedtekter tildeles æresmedlemskap «personer som har hatt spesiell betydning for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen».

MARKANTE SCENEPERSONLIGHETER – Jorunn Kjellsby og Helge Jordal er begge markante scenepersonligheter. Både i kraft av sitt talent, sin faglige dyktighet og sin personlighet har de vært sentrale i norsk scenekunst, film og TV gjennom mange tiår, sier forbundsleder Knut Alfsen.

Jorunn Kjellsby startet sin karriere ved Trøndelag Teater, hvor hun debuterte i Tennessee Williams’ Forbudt område i 1962. Fra 1968-1970 var Kjellsby på Oslo Nye Teater, i Fjernsynsteatret fra 1973-1977 og fra 1977 har hun vært ansatt på Det Norske Teatret.

Der har hun blant annet spilt i Den kaukasiske kritringen, i Lærde Damer av Molière, i Faust, Jokaste i Oidipus, fru Stockman i Ein folkefiende, moren i Lerka Jeanne d'Arc av J. Anouilh og Ruth i Frode Gryttens Bikubesong. Jorunn Kjellsby er også en kjent

film- og TV-skuespiller – hun har blant annet spilt i samtlige filmer av Wam & Vennerød, både hovedroller og biroller, og i en rekke TV-serier som for eksempel Fleksnes fataliteter og Sejer – Djevelen holder lyset. En annen rolle som bør nevnes er rollen som Karen Marie i filmen En ganske snill mann, en rolle som ga Kjellsby Kanonprisen 2010 for beste kvinnelige hovedrolle.

Helge Jordal er utdannet ved Statens Teaterskole 1968-1971, og etter et praksisår på Trøndelag Teater debuterte han som jotunkjempen Mokkurkalve i Loke på Nationaltheatret i 1972, der han ble værende fram til 1977. Fra 1981 har han vært både fast ansatt og jobbet som frilanser på Den Nationale Scene i hjembyen Bergen, og spilt en rekke roller i teatrets oppsetninger, deriblant Jeppe i Jeppe på Bjerget. Jordal er også kjent for sine rolleprestasjoner i norsk film og TV, i filmer og serier som Orions belte, Landstrykere og Nattseilere.

41

KLIPPEROMMET

ER DU INTERESSERT I SCENEKUNST PÅ OSLOS TEATRE – OG IKKE MEDLEM AV TEATERMUSEETS VENNER? Teatermuseet åpnet i 1939. Samlingen ble overdratt til Norsk Skuespillerforbund i 1947 og ble i 1972 etablert som en stiftelse. Teatermuseet holdt tidligere til i «Det Gamle Rådhus» i Rådhusgaten, men ble i 2005 slått sammen med Oslo Bymuseum i Frogner Hovedgård og Interkulturelt Museum på Grønland til Oslo Museum.

Foreningen Teatermuseets Venner ble stiftet i 1972, og har som formål å støtte Teatermuseet, som en del av Oslo Museum.

Foreningen skal stimulere og øke kjennskapen til Oslos teaterhistorie og Teatermuseets samling, arrangere teaterfaglige arrangementer og være en pådriver til å få flere teaterrelaterte arrangementer og utstillinger på Teatermuseet/Oslo Museum. En spesialutstilling om Tramteatret åpnet 12. juni. Som medlem får du informasjon og gratis adgang til det som foregår.

For å bli medlem, kontakt: Teatermuseets venner Frogner Hovedgård, Postboks 3078 Elisenberg, 0207 Oslo E-post: teatervenn2013@gmail.com Årskontingent kr. 200,-

ARRANGEMENTER VINTEREN 2017 LISE FJELDSTAD Skuespiller Lise Fjeldstad kommer til Havesalen på Frogner Hovedgård, søndag 5. februar kl. 13.00, og forteller fra sin karriere i norsk teater, i samtale med scenograf Einar Dahl. Lise Fjeldstad må regnes som en ener i sin generasjon av skuespillere og har først på Det Norske Teatret og senere på Nationaltheatret skapt gripende rolletolkninger i mange minneverdige forestillinger. Lise Fjeldstad har også spilt på andre norske scener og i film og mye i Fjernsynsteatret. Hun har i de senere år også virket som regissør.

BARTHOLD HALLE Sceneinstruktør Barthold Halle kommer til Ballsalen på Frogner Hovedgård, søndag 26. mars kl. 13.00, og forteller fra sin karriere i norsk teater, i samtale med scenograf Einar Dahl. Barthold Halle er en nestor innen norsk teater og har vært en ener blant norske sceneinstruktører. Han har satt i scene utallige minneverdige forestillinger og var også en periode teatersjef på Oslo Nye Teater. Han vil fortelle om en del norske urpremierer han har vært med å få frem på norske scener og litt om Folketeatret og Oslo Nye Teater, da Toralv Maurstad og han overtok teatret.

NOMINÉR KANDIDATER TIL FRILANDSPRISEN

UTSTILLING: Teatermuseet har i dag en liten utstilling på Frogner Hovedgård, med bilder, scenemodeller, kostymer og andre teaterrelaterte gjenstander, med informerende tekster om teater, revy, musikaler, opera og dans i Oslo.

42

Frilansprisen har siden 2010 blitt delt ut av Norsk Skuespillersenter, og datoen for utdeling er satt til 23. mars 2017. Du kan nå sende inn forslag på hvem som bør få prisen, sammen med en grundig begrunnelse for hvorfor nettopp denne kandidaten fortjener Frilansprisen.

Send inn ditt/dine forslag til post@skuespillersenter.no innen 15. desember 2016.

KLIPPEROMMET

VAKTSKIFTE I KOMMUNIKASJONSJOBBEN AV EIRIK DJØNNE

Ida Willassen, vår utmerkede kommunikasjonsansvarlige gjennom ti år, har nylig sluttet i forbundet etter avsluttet permisjon siste halvår. Mari Thune Husvik har vært vikar for Ida og er nå hennes etterfølger. Willassen har følgende å si om tiden i forbundet: – Det er viktig å snakke med kolleger om arbeidsbetingelsene man møter. Å se at digitale kommunikasjonsplattformer har bidratt til at dette faktisk skjer, og at det gir resultater, har vært utrolig gøy. Det kan være en tung og treg prosess å arbeide for økte rettigheter, men skuespillerne har bevist at det nytter å stå sammen. Takk til mine 1350 arbeidsgivere for ti fine år i en variert og meningsfull jobb! Jeg ønsker dere hell og lykke i videre arbeid for rimelig pensjon, opphavsrett og forutsigbare fridager.

(Foto: Tanja Steen)

Mari er teaterviter og har jobbet i Norges Bygdeungdomslag, som medlemskonsulent og informasjonskonsulent. Hun har vikariert som informasjonskonsulent i Norsk Skuespillerforbund siden februar, og er fra 1. september fast ansatt i samme stilling.

– Jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten. Å jobbe for at skuespillerne skal ha en arbeidshverdag preget av trygge og ordnede forhold, er motiverende, og ikke minst veldig viktig. Det har vært mye å sette seg inn til å begynne med, samtidig som det har vært veldig spennende så langt.

Jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Mari.

DIGITAL KOMMUNIKASJON Det har skjedd mye på kommunikasjonsfronten i løpet av ti år, og Ida har vært sentral i arbeidet med å utvikle forbundets sider på web, sosiale medier og å få Skuespillerkatalogen over fra trykk til skjerm: – Ida har gjort en flott jobb for forbundet i mange år og har brakt oss inn i den digitale kommunikasjonsverden. Vi ønsker henne lykke til med nye utfordringer. Mari har allerede kommet godt i gang og hun var det selvfølgelige valg da Ida sluttet, sier Eirik Djønne.

(Foto: Privat)

VI GRATULERER! Joachim Calmeyer som fylte 85 år 23. juni Ragnhild Vannebo som fylte 75 år 4. juli Karin Hox som fylte 80 år 10. juli Tone Danielsen som fylte 70 år 15. august Grethe Selius som fylte 80 år 27. august Hege Rohde som fylte 75 år 27. september Helle Ottesen som fylte 70 år 29. september Sverre Bentzen som fylte 75 år 6. oktober Agnes Mowbray Schou som fylte 75 år 6. oktober Kalle Øby som fylte 70 år 27. oktober

FAGLIG VEILEDNING – TETT PÅ Norsk Skuespillersenter tilbyr to eksklusive arrangementserier hvor skuespillere kan utvikle seg som utøvere og få påfyll i sine verktøykasser: Studio X – Skuespillerens studio og Værsågod – visningsarena for skuespillere. Begge byr på en uformell, fordomsfri og hyggelig atmosfære, med fokus på materialet skuespillere ønsker å teste ut, prosessarbeidet og konstruktiv tilbakemelding fra faglig veileder så vel som skuespillerkolleger. Veilederne er veletablerte og aktuelle regissører og skuespillere – så dette er også en god mulighet for nettverking. Vær modig og gi deg selv muligheten til å arbeide med mange ulike veiledere - som alle benytter ulike innfallsvinkler for å bidra til at du skal kunne utvikle deg! Neste mulighet for å delta er våren 2017.

Toralv Maurstad som fylte 90 år 24. november Anne Marit Jacobsen som fylte 70 år 7. november Per Jansen som fyller 75 år 14. desember Helga Wendelborg som fyller 75 år 28. desember Bernhard Ramstad som fyller 70 år 29. desember Kai Remlov som fyller 70 år 30. desember

43

B

­- blad

Returadresse: Norsk Skuespillerforbund Welhavens gate 1 0166 Oslo

REPLIKKEN «VI SKAL IKKE JOBBE I ET FJØS. DET FINNES BARE ÉN ARBEIDSPLASS HVOR ANSATTE GÅR PÅ JOBB I ET FJØS – DET ER BØNDER, IKKE TEATERANSATTE. Teatersjef Rolf Degerlund til nrk.no om manglende bevilgning til Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš i forslaget til statsbudsjettet.

SAGT SIDEN SIST

skuespillerforbund.no

44