Stikkordet 2/2018

ST I K KO R D E T NR. 2 2018

UTGIS AV NORSK SKUESPILLERFORBUND

s36

s38

s18

STIKKORDET NR. 2 – 2018 Ansvarlig utgiver: Knut Alfsen Redaktør: Mari Thune Husvik Layout: Lid & Wiken Korrektur: Marianne Roland Trykk: Thure Trykk Opplag: 1650

s9

Teatervitenskapen slår tilbake

Stikkordet kommer ut tre ganger i året. Deadline for 3/2018 er 20. oktober.

Forsidefoto: Øverst: Frilansprisen til #stilleforopptak. Her fra Nationaltheatret (foto: Øyvind Eide), nederst til venstre: Håkon Karoliussen (foto: Håkon Nordvik) nederst til høyre: Gro Ann Uthaug (foto: Kristin Aafløy Opdan).

Norsk Skuespillerforbunds administrasjon: Generalsekretær: Anders Bredmose Marianne Roland, Gudrun Skuggedal, Brynhild Mostad Ystgaard, Anna Dyrlie Johnsen og Mari Thune Husvik Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Resepsjonstid: Mandag til fredag 09.00 – 15.00 E-post: nsf@skuespillerforbund.no www.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/NorskSkuespillerforbund Instagram: skuespillerforbundet Stikkordet på nett: www.issuu.com/norskskuespillerforbund

NSFS STYRE:

s43

Historisk hjørne

INNHOLD: Innhold: Forbundslederen

S. 3

Aktuelt

S. 4

80 ansatte i skuespiller- og danseralliansen

S. 8

Teatervitenskapen slår tilbake

S. 9

Casterne forteller

S. 11

AGENT – nyttig rådgiver eller fordyrende mellomledd?

S. 14

25 år med Tema Teater

S. 18

Knut Alfsen (styreleder) Tlf: 98 47 85 94 knut@skuespillerforbund.no

Paul-Ottar Haga Tlf: 90 19 60 45 epohaga@gmail.com

Skuespillerliv

S. 21

Årlig audition

S. 23

Hva skjer videre nå med basisfinansieringen?

S. 24

Anne E. Kokkinn (nestleder) Tlf: 97 59 41 41 anne@skuespillerforbund.no

Helga Guren Tlf: 99 59 19 05 helgaguren@gmail.com

Frilanslivet

S. 26

Reisebrev

S. 28

Skuespillerleilighet i Berlin

S. 30

Kristoffer S. Aalberg Tlf: 90 95 14 45 aalbergacting@gmail.com

Ingvild H. Bygdnes Tlf: 41 68 87 22 ingvbygd@gmail.com

Tredjeprøve – et band om norske skuespillere

S. 32

Nye æresmedlemmer

S. 34

Frilansprisen til #stilleforopptak

S. 36

Kretsløpet

S. 38

Vi minnes

S. 40

Historisk hjørne

S. 43

Klipperommet

S. 44

Camilla Belsvik Tlf: 90 63 96 95 camilla.belsvik@gmail.com

2

s26

Frilanslivet

FORBUNDSLEDEREN

AV KNUT ALFSEN

MAKTSTRUKTURENE I BRANSJEN VÅR Vi er seksuelle vesener omtrent hele livet. Vi sender og responderer på seksuelle signaler.

Det finnes et vell av skrevne og uskrevne regler for hvordan vi skal gi og motta seksuell oppmerksomhet fra hverandre.

Noen av dem er ganske universelle, mens andre er kulturelt betinget. Noen er lovfestet, andre er religiøst forankret, mens atter andre er nedfelt som god folkeskikk. Vi skuespillere har mye kunnskap om disse tingene, for i mange forestillinger er seksuelle spenninger en viktig ingrediens. Vi i Norsk Skuespillerforbund er nå i innspurten med å lage en «code of conduct» for film-, scenekunst- og spillbransjene. Sammen med de andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene diskuterer vi oss fram til en form for regler for hvordan vi skal oppføre oss på jobb.

NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING arrangerte årsmøteseminar 20. juni. Her var det flere interessante debatter og innlegg, blant annet om hva som skjer på våre arbeidsplasser etter #stilleforopptak. Teatersjef Hanne Tømta på Nationaltheatret etterlyste en konkretisering når det gjelder de strukturelle mekanismene som ligger til grunn for seksuell trakassering i teaterbransjen.

Etter mitt syn er stikkordet makt. Vi vil alle både gi og få seksuell oppmerksomhet i større eller mindre grad. Mye av denne er ønsket, samtidig som mye vil være uønsket og også plagsom i større eller mindre grad.

Vi har alle våre metoder for å avvise uønsket seksuell oppmerksomhet. Når maktforholdet mellom den som utviser og den som mottar oppmerksomheten er så ubalansert at den som opplever plagsom uønsket oppmerksomhet ikke føler seg i stand til å håndheve sine grenser, blir det svært alvorlig. De strukturelle mekanismene vi snakker om

handler altså om maktstrukturene i bransjen.

Det er to fremtredende maktstrukturer i scenekunst- og filmbransjen. Den ene handler om makten til å gi folk jobb. Den andre handler om makten til å definere om en kunstner leverer kunst av høy kvalitet.

I noen tilfeller er denne makten helt reell, i andre tilfeller tror folk i bransjen at noen har større makt enn de i virkeligheten har.

Uansett om makten er formell eller uformell, reell eller innbilt vil det være vanskeligere for en med lavere rang i makthierarkiet å markere sine grenser overfor en «maktperson». Da er faren stor for at folk blir seksuelt trakassert.

BÅDE KULTURMINISTER Trine Skei Grande og Kristian Seltun, som er teatersjef på Trøndelag Teater og tidligere teatersjef på Black Box, snakket om kvaliteten på norsk teater. Kulturministeren hevdet at det var «empirisk belegg» for at norsk teater var blitt mye bedre de siste fem årene, siden norsk scenekunst har vunnet mange internasjonale priser de siste årene. Seltun hevdet på den andre siden at det store tilfanget av nye skuespillere de senere årene, resulterer i at det oppstår en lang rekke frie grupper og prosjekter som leverer scenekunst av for lav kvalitet. Det både kulturministeren og teatersjefen ikke nevner, er at kunstnerisk kvalitet ikke er en naturgitt, fast størrelse som er hugget i sten. Hva kunstnerisk kvalitet er, blir det derimot forhandlet om mennesker imellom. I ulike grupper av befolkningen og til ulike tider, vil det være forskjellige kvalitetskriterier som gjelder for scenekunst. Noen aktører har større tyngde i denne «kvalitetsforhandlingen» enn andre. De er for eksempel teaterkritikere, teatersjefer, medlemmer av Kulturrådets scenekunstutvalg og stipendkomiteer, castere

Foto: Gisle Bjørneby

eller etablerte scenekunstnere. Disse menneskene får stadig større makt i et felt hvor prosjektstøtte blir stadig viktigere for å kunne livnære seg som skuespiller.

VI ER OGSÅ INNE I EN UTVIKLING hvor teaterinstitusjonenes ønske om større fleksibilitet fører til at skuespillere ansettes for stadig kortere perioder. Stadig færre skuespillere har fast ansettelse og stykkekontraktene får stadig kortere varighet. I filmbransjen må skuespillere stille seg til rådighet i lange perioder for å kunne jobbe noen få opptaksdager. Det store flertallet av skuespillere er konstant på jakt etter neste jobb. Dette gir personer som kan påvirke om vi blir ansatt eller ikke stor makt, og derved en mulighet til å trakassere seksuelt.

DET ER DETTE SOM ER DE STRUKTURELLE FORUTSETNINGENE for at seksuell trakassering er et utbredt problem i våre bransjer.

Hvis vi skal få slutt på trakasseringen, må vi både jobbe med å endre holdningene til den enkelte, og med å begrense skadevirkningene av strukturene i bransjen.

3

AKTUELT

ENIGHET MELLOM NSF OG SPEKTER Etter lange og krevende forhandlinger kom partene på teaterområdet til enighet i årets hovedoppgjør.

I år har det vært hovedoppgjør, som innebærer at det kan forhandles om bestemmelsene i tariffavtalen i tillegg til lønnen.

Forhandlingene mellom Norsk Skuespillerforbund og Spekter startet tirsdag 17. april. Partene stod langt fra hverandre i oppgjørets første del, og de ble ikke enige i det som kalles fase en og to av forhandlingene. Forhandlingene ble gjenopptatt torsdag 26. april i fase tre, og klokken ett om natten ble partene enige og protokollen undertegnet.

– Det har vært en lang prosess, men vi har fått gjennomslag for våre krav om varslingsrutiner for søndagsarbeid, økningen av tillegget på delt dagsverk og et kronetillegg til alle ansatte, sier Knut Alfsen, forbundsleder Norsk Skuespillerforbund.

– Vi har riktignok akseptert et unntak fra varslingsregelen når det gjelder søndagsforestillinger. Det er ikke optimalt, men det var uunngåelig om vi skulle få en avtale, fortsetter han.

REGLER FOR SØNDAGSFORESTILLINGER Norsk Skuespillerforbunds forhandlingsutvalg har bestått av Knut Alfsen, Per Christian Ellefsen, Birgitte Victoria Svendsen, Paul-Ottar Haga og Per Emil Grimstad, i tillegg til generalsekretær Anders Bredmose og juridisk konsulent Brynhild Mostad Ystgaard fra administrasjonen.

Spekter og NSF ble enige om følgende: • Generell regel om 10 ukers varsling i forbindelse med søndagsarbeid. Det gjelder både selve søndagen og den «alternative» ukefridagen. Vi skriver «alternativ» for å understreke at søndagen som hovedregel fortrinnsvis er fridag, og at alle andre dager er alternative. Teatre som per 1. april 2018 har ordninger med kortere enn 10 ukers varslingsfrist kan fortsette med dette, men da med minimum 8 ukers varsel.

• En økning av tillegget på delt dagsverk på kr. 150 slik at tillegget nå er kr. 500.

• Et kronetillegg på 13 700 kr.

PENSJONSORDNINGEN FORTSETTER I 2016 ble det inngått avtale om innskuddspensjon som en midlertidig ordning i to år. Denne ble forlenget i årets oppgjør mellom Spekter og LO Stat, og varer nå fra 2018–2020. Det er fortsatt en målsetting om at den varige pensjonsordningen skal etableres med kjønnsnøytrale og livsvarige pensjonsytelser.

SIGNERING: Knut Alfsen ledet forhandlingsutvalget fra NSF sin side. Her signerer han protokollen sammen med Bjørn Skrattegård fra Spekter klokken 01.15 natt til fredag 27. april. (Foto: Anders Bredmose)

4

Forhandlingsresultatet ble sendt på uravstemning til NSFs medlemmer. 97 prosent godkjente resultatet. Oppdaterte satser finner du på nettsidene våre.

AKTUELT

SPØRREUNDERSØKELSE OM SEKSUELL TRAKASSERING På oppdrag fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene på film-, musikk- og scenekunstfeltet, gjennomfører Fafo en spørreundersøkelse om seksuell trakassering.

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle medlemmer i organisasjonene i juni. Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, skriver at hensikten med undersøkelsen er å få kunnskap om følgende spørsmål: 1. I hvilken grad utsettes ansatte innen film/teater/musikk/scenekunstfeltet for uønsket seksuell oppmerksomhet/seksuell trakassering i jobbsammenheng?

2. Hva er konsekvensene av å bli utsatt for seksuell trakassering for den enkelte?

3. Hvordan blir tilfeller av seksuell trakassering i jobbsammenheng fulgt opp/håndtert?

Resultatene vil bli publisert på Fafos nettsider: www.fafo.no

ÅNDSVERKLOVEN FERDIG BEHANDLET To år etter at det første forslaget til ny åndsverklov ble sendt ut på høring, ble åndsverkloven endelig vedtatt av Stortinget i midten av mai.

For å skape oppmerksomhet rundt lovforslaget, gikk NSF sammen med NOPA, Gramart, Norske filmregissører og Grafill om å lage en spesialutgave av åndsverkloven – en bok hvor kunstnerne selv kom med sine ønsker for den nye loven, formulert som fotnoter.

Vi visste ikke på forhånd hvordan boken ble til slutt, det visste vi først da familie- og kulturkomiteen kom med sin innstilling. Vi sa at dersom den nye lovteksten beskytter kunstnerne, skulle vi inkludere teksten i boken. Dersom den nye lovteksten ikke beskyttet kunstnerne, skulle sidene forbli blanke. Ettersom lovteksten ble en vi kan leve med, blir boken nå trykket med lovteksten i sin helhet sammen med fotnotene til alle kunstnerne som har bidratt. Boken forventes ferdigstilt høsten 2018. Selve åndsverkloven trådte i kraft 1. juli.

5

AKTUELT

KNUT ALFSEN GJENVALGT SOM FORBUNDSLEDER Forbundsleder Knut Alfsen fikk fornyet tillit fra medlemmene i Norsk Skuespillerforbund, og ble gjenvalgt som leder for tre nye år på forbundets generalforsamling.

Norsk Skuespillerforbund avholdt generalforsamling søndag 27. mai. Generalforsamlingen er Norsk Skuespillerforbunds høyeste organ, og bestod i år av 55 representanter fra forbundets 19 kretser. Saker på dagsorden var gjennomgang av årsberetning og regnskap for 2017, budsjett for 2018, innkomne saker fra kretsene, handlingsplan for Norsk Skuespillerforbund 2019–2022 og valg av styrerepresentanter, valgkomité, representanter til vederlagsfondet og stipendkomiteen. Knut Alfsen ble gjenvalgt som leder for forbundet.

TAKKNEMLIG FOR TILLITEN Knut Alfsen ble først valgt som forbundsleder i 2015, etter å ha vært nestleder i Norsk Skuespillerforbunds styre siden 2011. Nå venter tre nye år som leder.

– Jeg er veldig takknemlig for at medlemmene gir meg fornyet tillit.

Jeg gleder meg til å ta fatt på tre nye år med hardt, men viktig arbeid for skuespillerne, sier Knut Alfsen.

eralforsamlingen vedtok at forbundet skal arbeide for «moderat kvotering av kjønn og minoriteter i tildeling av filmstøtte og støtte til fri scenekunst.»

VIKTIG MED KONTINUITET Valgkomiteen har bestått av Kjersti Elvik, Jon Bleiklie Devik og Ellen Horn. Horn har ledet komiteen, og orienterte generalforsamlingen om valgkomiteens arbeid og innstilling. De har gjort et grundig arbeid med å intervjue styremedlemmene og innhente forslag fra kretsene. Valgkomiteen bemerket at det er positivt at styret og ledelsen ønsker å fortsette, det er viktig med kontinuitet i forbundet.

HELE STYRET FORTSETTER Valgkomiteens innstilling ble tatt til følge, og alle innstilte ble valgt ved akklamasjon. Anne E. Kokkinn fortsetter som nestleder for forbundet. Styremedlemmene Camilla Belsvik, Paul-Ottar Haga og Helga Guren ble gjenvalgt for en ny periode på to år.

– Det er gledelig at det hele det sittende styret ble gjenvalgt.

Generalforsamlingen har vedtatt en ny handlingsplan som gjelder fram til 2022, og styrets oppgave blir nå å sørge for at vi om fire år har nådd målene vi har satt oss, sier Alfsen.

To av satsingsområdene for perioden er å sørge for trygge arbeidsforhold for alle skuespillere og mangfold i bransjen. Gen-

6

GJENVALGT: Knut Alfsen ble gjenvalgt som forbundsleder av Norsk Skuespillerforbund. Her holder han takketale til generalforsamlingen. (Foto: Marianne Roland)

6

AKTUELT

ETTER VALGET SER STYRET, VALGKOMITEEN, VEDERLAGSFONDET OG STIPENDKOMITEEN SLIK UT:

STYRET I NORSK SKUESPILLERFORBUND Knut Alfsen (forbundsleder), gjenvalgt for tre år Anne E. Kokkinn (nestleder), gjenvalgt for tre år Camilla Belsvik, gjenvalgt for to år Paul-Ottar Haga, gjenvalgt for to år Helga Guren, gjenvalgt for to år Ingvild Holthe Bygdnes, ikke på valg Kristoffer Sagmo Aalberg, ikke på valg

VARAREPRESENTANTER TIL STYRET

VEDERLAGSFONDET Thorbjørn Harr, ikke på valg Silje Breivik, gjenvalgt for to år Knut Alfsen, repr. fra NSF Hanne Dieserud, gjenvalgt for to år Maria Bock, ikke på valg

STIPENDKOMITEEN STATENS KUNSTNERSTIPEND

Madeleine B. Nilsen, ikke på valg Ingri Enger Damon, ikke på valg Heidi Goldmann, ikke på valg Jorunn Lullau, gjenvalgt for to år Iselin Shumba, ny for to år

Maja Zakariassen, repr. Nord-Norge, ny for to år Berit Rusten, repr. Midt-Norge, ikke på valg Petter Width Kristiansen, repr. Østlandet, ny for to år Huy Le Vo, repr. Østlandet, gjenvalgt for to år Kathrine Lunde Mackenzie, repr. Vestlandet, gjenvalgt for to år

VALGKOMITÉ

VARAREPRESENTANTER STIPENDKOMITÉ

Kjersti Elvik, gjenvalgt for ett år Per Emil Grimstad, ny for to år Eldar Skar, ny for ett år

Marius Lien, repr. Nord-Norge, ikke på valg Gunhild Hjertaas, repr. Midt-Norge, gjenvalgt for to år Duc Mai-The, repr. Østlandet, ikke på valg Ulla Marie Broch, repr. Østlandet, ny for to år Idun Vik, repr. Vestlandet, ny for to år

VARAREPRESENTANT VALGKOMITÉ Ingvild Holm, ny for ett år

7

7

SKUDA

80 ANSATTE I SKUESPILLER- OG DANSERALLIANSEN I midten av mai ble det klart hvilke skuespillere og dansere som blir ansatt i Skuespiller– og danseralliansen (SKUDA) i 2018. SKUDA øker antallet ansatte fra 56 til 80 scenekunstnere.

– At vi i år ansetter ytterligere 24 nye kunstnere er svært gledelig og gjør at vi holder følge med vår opptrappingsplan. Målet er 100 kunstnere innen utløpet av 2019, sier daglig leder Tone Øvrebø Johannessen.

Ansettelsene er et direkte resultat av budsjettøkningen på 5 millioner kroner etter forhandlingene mellom KrF, V, H og FrP for årets statsbudsjett. Ansettelsene er et betydelig virkemiddel i scenekunst- og kunstnerpolitikken, med den hensikt å tilrettelegge for at frilansdansere og -skuespillere kan utvikle bærekraftige kunstnerkarrierer.

– Årets nye ansatte representerer stor sjangermessig variasjon i det de arbeider innenfor; fra samtidsuttrykk i dans og teater, performance, urban dans og musikaler til de mer klassiske oppsetningene, sier Øvrebø Johannessen.

Følgende kunstnerne er nyansatt per 14.05.2018: Dansere: Sudesh Adhana, Ingeleiv Berstad, Ane Evjen Gjøvåg,

8

Ingrid Haakstad, Liv Hanne Haugen, Pernille Holden, Siri Jøntvedt, Mikkel Are Olsenlund, Andreas Roksvåg, Orfee Schuijt, Jens Jeffry Trinidad og Anette Lauenborg Waaler.

Skuespillere: Jonas Delerud, Petter Width Kristiansen, Espen Bråten Kristoffersen, Thea Borring Lande, Solveig Laland Mohn, Jørn Morstad, Rebekka Nystabakk, Janne Brit Rustad, Malin Skjolde, Mari Haugen Smistad, Dagfinn J. V. Tutturen og Martin Karelius Østensen.

– Kunstnerne som blir ansatt i år er bosatt i fem ulike fylker; Akershus, Hordaland, Oslo, Sør-Trøndelag og Troms. Imidlertid vet vi av erfaring at bostedsadresse ikke gjenspeiler hvor kunstnerne jobber. Vår statistikk fra 2017 viser at kunstnerne hadde arbeidsgivere i 18 fylker det året, forteller Øvrebø Johannessen.

Når søknader vurderes, er høy kunstnerisk aktivitet det viktigste kriteriet. Ansettelsene er en viktig investering i både kvalitet og økt verdiskapning, der SKUDA fungerer som en sikring for kunstnerskapets kontinuitet, ivaretagelse og utvikling.

REPORTASJE

TEATERVITENSKAPEN SLÅR TILBAKE Det var ikke bare tropevarmen og Festspillene som fikk det til å koke i Bergen den siste helgen i mai. Konferansen «Teatervitenskap – historiografi, teori og praksis» ga glød til hele det brede teaterfaglige feltet.

AV IDUN VIK

Konferansen ble satt ut i livet gjennom en storveis teatervitenskapelig dugnad som engasjerte teatervitere, scenekunstaktører, teater- og utdanningsinstitusjoner over hele landet. Programmet inkluderte nærmere 50 ulike innlegg, «lecture performances», paneldebatter og kunstneriske bidrag, og demonstrerte hvor bredt den teatervitenskapelige kompetansen anvendes både teoretisk og praktisk.

Som et lite og utsatt fag truet av marginalisering og nedlegging, var konferansen et krafttak for å samle og synliggjøre fagfeltet, og et rådslag for å styrke teatervitenskapens posisjon innen akademia, scenekunsten og det offentlige ordskiftet.

– Arbeidet ble satt i gang som en direkte reaksjon på de varslede nedskjæringene i teatervitenskap ved Universitet i Bergen, sier initiativtakeren til dugnaden, teaterviter og stipendiat Ine Therese Berg.

Høsten 2017 ble det fremmet forslag om å kutte en av tre stillinger ved teatervitenskap på UiB, som er landets eneste utdanningstilbud innen fagdisiplinen. Vedtaket ville fjernet muligheten for utdanning på masternivå, og ble tolket som en reell trussel om nedleggelse.

Etter sterkt press fra scenekunstnorge under emneknaggen #bevarteatervitenskap ble forslaget nedstemt, og da seieren ved UiB var sikret, ble kreftene stilt inn på en dugnad for faget. At det ikke er mange år siden teatervitenskap ble nedlagt ved Universitetet i Oslo, var ifølge Berg medvirkende for at feltet viste så stor handlekraft da Bergen var truet: – Jeg opplevde at teatervitenskap ved mitt eget studiested ved UiO ble nedlagt i 2012, og har lenge kjent på at det teatervitenskapelige miljøet i Norge er veldig splittet. Tidligere har jeg snakket med flere om å samle miljøet gjennom en konferanse. Hvis ikke nå – når?

En arbeidsgruppe ble født på Facebook, og kort tid senere ble det sendt ut en åpen «call for papers» som sanket nesten 60 søknader om akademiske artikler, kortere foredrag og «lecture performances» til konferansen. Et fagutvalg vurderte de ulike «abstractsene»,

Siri & Snelle stod for et av de kunstneriske innslagene på konferansen. (Foto: Eirik Arthur Blekesaune)

og fordelte de aksepterte bidragene i tematiske sesjoner navngitt Teatervitenskapelige grunnlagsproblemer, Forskningsmetodikk, Dramaturgi, Rom og sted, Scenekunst og sosiale virkeligheter, Deltakelse og Teaterhistoriografi. Berg forteller at i tillegg til å mønstre bredden innen faget, var det å stimulere til publisering en viktig drivkraft for å synliggjøre prosjektet og gjøre det tellende også i det akademiske tellekantsystemet. Flere av innleggene på konferansen skal nå i ettertid videreutvikles til artikler som skal fagfellevurderes senere i år. I tillegg har det blitt organisert et seminar på Black Box teater om forskningsfinansiering, og lignende tiltak planlegges av NTNU i samarbeid med Teaterhuset Avant Garden i Trondheim.

TEATERVITENSKAPENS PLASS I SAMFUNNET Konferansen ble høytidelig åpnet med en seremoni i universitetsaulaen, med kunstneriske bidrag og festtaler, og appeller om teatervitenskapens plass i samfunnet. Et tilbakevendende argument fra de ulike appellantene var at i en tid der markedskreftene får stadig større makt, er behovet for kritisk refleksjon og kunnskap mer prekært enn noen gang. Det ble sagt at om kunsten skal være

9

REPORTASJE

«TEATERVITENSKAPEN TILLEGGER SCENEKUNSTEN EN VERDI OG BETYDNING UTOVER ROMMET OG ØYEBLIKKET DEN UTSPILLER SEG I, OG TILBYR EN KRITISK BEVISSTHET RUNDT ULIKE ESTETISKE STÅSTEDER.»

levedyktig, må den kunne forstås, formidles og kontekstualiseres, og for det spiller teatervitenskapen en avgjørende rolle. Teatervitenskapen tillegger scenekunsten en verdi og betydning utover rommet og øyeblikket den utspiller seg i, og tilbyr en kritisk bevissthet rundt ulike estetiske ståsteder.

Scenekunstkonsulent i Kulturrådet og tidligere Baktruppen-medlem Jørgen Knudsen, delte tidlige erfaringer fra egen karriere som eksempler på viktigheten av faget. Etter hans første iscenesettelse, som var på Den Nationale Scene, fikk han beskjed fra daværende teatersjef Kjetil Bang-Hansen at han burde finne seg noe annet å gjøre, ettersom arbeidet hans ikke baserte seg på noe slags narrativ, og aktørene ikke drev med rollearbeid, var det tydelig at Knudsen ikke evnet å skille mellom teater og virkelighet. Han fikk høre at teateret, med stor t, var noe han ikke forstod. Erfaringen med hvilken motstand scenekunsten som utfordrer etablerte grenser kan bli møtt med, ble for Knudsen satt i en større sammenheng gjennom teatervitenskapen og kunsthistorien, som viste at det finnes en tradisjon for overskridende kunst som søker å utfordre forståelsen av fiksjon og virkelighet. – Ved å studere teatervitenskap og kunsthistorie oppdaget jeg verdien av hele tiden å prøve å finne andre innganger til forståelse, sa han.

Om Teatervitenskapelig dugnad skal ha fortsatt betydning, er det avgjørende å videreføre og synliggjøre engasjementet overfor makthavere. Teatervitere innen akademia oppfordres til å søke posisjoner i styrer og utvalg, og en arbeidsgruppe er allerede i gang med å planlegge en ny konferanse. Den utøvende delen av feltet kan bidra ved å oppsøke og anvende den kritiske og estetiskteoretiske kompetansen teatervitenskapen tilbyr. Ine Therese Berg tror skuespillere vil dra nytte av dette ikke bare for å kunne diskutere teaterkonvensjoner: – Nå som #metoo-debatten har blusset opp igjen ser vi et godt eksempel på hvordan det utøvende feltet benytter seg av og trenger maktkritiske perspektiver. Teatervitenskapen gir inngang til ulike analysemodeller og kritisk tenkning om og rundt teatret.

Teatervitenskapelig dugnad jobber nå med ambisjon om å få faget tilbake til Universitetet i Oslo innen ti år. Kreftene og kompetansen som viste seg på «Teatervitenskap – historiografi, teori og praksis» gir klare indikasjoner på at vi vil se mer til faget i tiden som kommer.

TEORI OG PRAKSIS Den siste dagen sto en paneldebatt om teatervitenskapelig utdanning på programmet, med representanter fra ulike institusjoner. Debatten ga innblikk i de ulike inngangene til faget og samspillet og vekselvirkningen mellom teori og praksis. NTNU og Universitetet i Agder viste til en integrert praksis i et ellers teoretisk utdanningsløp, mens UiB talte som den eneste institusjonen som tilbyr teatervitenskap i rendyrket, akademisk form. Selv om ønsket om å styrke og synliggjøre teatervitenskap er felles, ble det tydelig at det er ulike forestillinger og fokuspunkter innen faget på de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Teaterviter og dekan ved KHiO, Jon Refsdal Moe, rapporterte at skuespillerutdanningen har fått et stadig mer tungtveiende fokus på teori og kritisk tenkning de siste årene, og spådde at gode skuespillere som også er gode tenkere vil prege scenene og feltet i tiden fremover.

10

Konferansen i Bergen samlet mange teatervitere.

(Foto: Eirik Arthur Blekesaune)

CASTING

CASTERNE FORTELLER Vi har snakket med fire castere, og bedt dem fortelle om deres arbeidshverdag, erfaringer og tanker om bransjen.

AV ANNA DYRLIE JOHNSEN

JANNICKE STENDAL HANSEN, STENDAL CASTING 1. Hvordan kom du inn i bransjen?

Jeg har elsket teater og film siden jeg var bitteliten. Da jeg var ferdig utdannet økonom som 23-åring, lengtet jeg tilbake til det kreative og begynte på skuespillerskole i Sverige. I tillegg studerte jeg film- og teatervitenskap. I 2013 startet jeg som frilans caster og produksjonsleder, og i 2016 startet jeg Stendal Casting.

Jeg synes det er utrolig givende å få være med og prøve å gjøre en film så bra som den har potensial til å bli, ved å finne de riktige

menneskene med den riktige tilstedeværelsen for rollen og filmen.

2. Hvordan går du frem når du skal caste en rolle?

Det er litt ulikt fra gang til gang. Jeg prøver å utfordre meg selv, slik at det ikke bare er de mest selvfølgelige navnene som dukker opp og blir foreslått for regissøren.

Jeg ser mye film, teater og danseforestillinger og oppdager ofte folk på den måten. Jeg bruker også Skuespillerkatalogen, og setter inn annonser rundt omkring på internett.

3. Norsk film- og tv har den siste tiden blitt omtalt som «blendahvitt» og aldersdiskriminerende. Hva mener du er casterens rolle og ansvar for at det vi ser på skjermen bedre skal speile mangfoldet i samfunnet?

Jeg synes absolutt casteren har et ansvar her.

Regissøren har kanskje tenkt i en retning da de rollene ble laget, men en god caster kan komme med mange bud «utenfor boksen», som regissøren kanskje ikke har tenkt på.

Det vi ser på skjermen har en enorm påvirkningskraft hos publikum, både for selvbildet og for hvilke historier vi klarer å

identifisere oss med. Derfor er det synd om vi aldri blir eksponert for vanlige mennesker i forskjellige aldre med vanlige kropper og ansikter.

Når det gjelder det å ikke caste «blendahvitt», så er det heldigvis en revolusjon på gang, og produsenter har begynt å anerkjenne markedsverdien i det å speile hele befolkningen.

4. Har du noen selvpromotering-do’s and dont’s?

Det kan være lurt å være aktiv på sosiale medier – det er jo mange man har «i bevisstheten» fordi de er aktive på Facebook eller Instagram, og som man på den måten får med seg hva de er aktuelle med.

5. Har du et favorittøyeblikk eller -minne fra din castingkarriere?

Det var utrolig gøy og fint når Sarah Francesca Brænne vant en Amanda for beste birolle i The Rules for Everything!

Ellers synes jeg det er like gledelig hver gang jeg ringer noen og forteller at «du har fått rollen».

11

CASTING

JANNECKE BERVELL, CANNIBAL CASTING 1. Hvordan kom du inn i bransjen?

Jeg er egentlig utdannet art director fra Westerdals, men hadde lyst til å jobbe med film. Jeg startet som produksjonsassistent hos en reklamefilmprodusent,The Film Factory, og begynte å caste reklamefilmer for dem, rett og slett fordi de trengte hjelp. Sakte men sikkert opparbeidet jeg meg et arkiv og begynte å få jobber for andre produsenter.

Nå er det et kvart århundre siden!

2. Hvordan går du frem når du skal caste en rolle?

Først leser jeg manus. Mens jeg leser ser jeg ofte bilder, og inni hodet mitt plasserer jeg folk jeg tenker passer. Min kollega Tomas og jeg snakker gjennom karakterene, før vi tar et møte med regissøren og sammenfatter tankene våre. Det hender jo at vi er milevis fra hverandre, og da må jeg justere meg. Det er ikke alltid like lett, så det hender at jeg sniker inn noen favoritter.

Jeg har også et arkiv med over 13 000 skuespillere og amatører som er registrert på eget initiativ. I min verden er det ikke så viktig med nettsider og profiler, for jobben min er å vite hvem som beveger seg der ute,

men det skjer ofte at utenlandske regissører og «casting directors» etterspør showreels og nettsider, så det kan jo være smart. Her hos oss i Cannibal brukes det ikke mye.

3. Norsk film- og tv har den siste tiden blitt omtalt som «blendahvitt» og aldersdiskriminerende. Hva mener du er casterens rolle og ansvar for at det vi ser på skjermen bedre skal speile mangfoldet i samfunnet?

Vi castere må snakke direkte med regissør og produsent om å tørre å vurdere farger, alder og kjønn litt utover det som er beskrevet i manus. Tidligere var det slik at dersom man skulle ha med noen med en anelse mørkere hudtone, måtte man skrive om manus og forklare hvorfor vedkommende ikke var «helnorsk», men nå er verden annerledes.

Vi filmfolk må rett og slett skjerpe oss litt.

4. Har du noen selvpromotering-do’s and dont’s?

Det er helt ok for skuespillere å ringe å «mase», så lenge det ikke skjer for ofte.

Det hender at man kommer på nye ideer og tanker når folk ringer og minner oss på sin «eksistens».

5. Har du et favorittøyeblikk eller -minne

fra din castingkarriere?

Et av øyeblikkene jeg husker best var da Tobias Santelmann ringte meg mens vi castet Kon Tiki. Jeg hadde satt opp alle prøvefilmingene og var godt i gang med å sette rollene, men han hadde jeg glemt i farta. Jeg tok ham selvfølgelig inn, og han endte opp med å være førstemann som ble tilbudt en rolle. Jeg forteller ofte den historien når folk spør meg om det er greit å ringe oss og si «hei, her er jeg».

NINA WIKSTØL, ECKERBOM CASTING 1. Hvordan kom du inn i bransjen?

Det var rett og slett slik at jeg rygget inn i bilen til Ingrid Lykkeslet Strømskag, partner i Eckerbom Casting, på toppen av Markveien på Grünerløkka. Skademelding og visittkort ble utvekslet, og Ingrid inviterte meg på en kaffe og samtale om jobb. Og nå sitter jeg her i dag, da. Er ikke det helt sprøtt?

2. Hvordan går du frem når du skal caste en rolle?

Det første vi gjør er å få oversikt over prosjektet; gjøre et nedbrekk og snakke med

12

regissøren om hva hun eller han ser for seg.

Når vi har gjort det, begynner vi å lete etter ulike aktører. Enten det er via databasen vår, streetcasting eller å oppsøke forskjellige miljøer. Det finnes ingen fasit, og det er det som gjør jobben så enormt spennende! Som caster er man egentlig alltid litt på jobb og på utkikk etter nye, spennende ansikter og personligheter. Jeg har visittkort i alle vesker og jakkelommer – man vet jo aldri hvem man kommer til å treffe på.

3. Norsk film- og tv har den siste tiden blitt omtalt som «blendahvitt» og aldersdiskrimi-

CASTING

nerende. Hva mener du er casterens rolle og ansvar for at det vi ser på skjermen bedre skal speile mangfoldet i samfunnet?

Jeg tror det er en misforståelse at alle aktører i et prosjekt er bestemt ene og alene av castere. Det er helt feil. Som castere har vi en påvirkningskraft og vi kan anbefale aktører, men vi er aldri dem som tar de endelige avgjørelsene om hvem som får rollen. Det er vår jobb å levere etter ønske til kunden, men det

betyr ikke at vi ikke også kan presentere noen uventede kandidater hvis vi syns at de kan tilføre noe spennende og friskt til rollen.

dine, også utover jobben. Ha troen på deg selv, men ikke bli arrogant. Som med alt annet så handler det om balanse.

4. Har du noen selvpromotering-do’s and dont’s?

Du trenger ikke å overdrive selvpromoteringen. Det er ikke nødvendig å dele alt du gjør og alle prosjekter du er med på. God sosial markedsføring handler også om å avsløre noen av de menneskelige sidene

5. Har du et favorittøyeblikk eller -minne fra din castingkarriere?

Den største opplevelsen har nok vært det å få være med å bygge opp et relativt nytt selskap, i en relativt ny jobb, for min del. Det har vært en fantastisk reise – og jeg håper den varer lenge!

CELINE ENGEBRIGTSEN, STELLA CASTING 1. Hvordan kom du inn i bransjen?

Jeg er grunnleggende interessert i folk, det er min absolutte hovedinteresse. I 1996 var jeg nyutdannet skuespiller fra Frankrike og drev en teatergruppe for barn på Grünerløkka.

Det var flere som foreslo for meg at jeg burde jobbe med casting, men på den tiden var det veldig få som drev med det – egentlig bare Jannecke Bervell og Kampen Casting.

Jeg hadde dårlig råd og likte ikke å være skuespiller, så da jeg ble kontaktet av min gamle venninne Torunn Lian som ba meg hjelpe henne å finne barn til Bare skyer beveger stjernene, takket jeg ja til det. Sånn begynte det egentlig, og siden har jeg holdt det gående.

2. Hvordan går du frem når du skal caste en rolle?

Vi har et arkiv på nesten 30 000 mennesker.

Det bruker vi mye, pluss at folk kommer hit for å registrere seg. I tillegg er vi mye ute og følger med i bransjen – vi har jo alltid et blikk på folk.

Jeg bruker også Skuespillerkatalogen og ser på showreels. Selvpromotering gjennom sosiale medier er derimot ikke så viktig for meg. Det er en fin balanse mellom det å selge

seg veldig inn og det å bare jobbe grundig.

Det har selvfølgelig også mye med smak å gjøre – alle castere har sin egen smak.

3. Norsk film- og tv har den siste tiden blitt omtalt som «blendahvitt» og aldersdiskriminerende. Hva mener du er casterens rolle og ansvar for at det vi ser på skjermen bedre skal speile mangfoldet i samfunnet?

Jeg mener vi har et veldig stort ansvar her, men at det er manusforfatterne som må slippes frem med andre fortellinger, slik at det blir naturlig for castere, regissører og produsenter å velge folk med annen etnisk bakgrunn til viktige roller. For ti år siden var det mange som sa at: «Nei, da kommer folk til å spørre hvorfor han er mørk i huden, og da må han ha en tilleggshistorie som peker bort fra hovedfortellingen». Sånn er det ikke lenger. Jeg føler at det er et ansvar som ligger på alle – og selvfølgelig spesielt på oss, å presentere skuespillere som ikke er etnisk norske for roller. Jeg jobbet veldig aktivt med dette i Okkupert, og har tre ganger arrangert speed-casting på blant annet Nordic Black Theatre. Alle i filmbransjen må ta dette på alvor. Det er virkelig en kjempeviktig politisk handling.

4. Har du noen selvpromotering-do’s and dont’s?

En bra showreel er veldig konkret. Det er enkle utdrag av ting man har gjort, men helst ikke scenearbeid – det funker aldri i en showreel. Pass på at den ikke blir for lang eller med for mye musikk og dans.

5. Har du et favorittøyeblikk eller -minne fra din castingkarriere?

Jeg har jo mange øyeblikk der jeg kjenner at alt stemmer. At du kan, etter å ha filmet kanskje 500 barn, ringe regissøren på vei hjem å si: «Nå har vi henne». Det synes jeg alltid er utrolig gøy.

13

AGENTER

AGENT – NYTTIG RÅDGIVER ELLER FORDYRENDE MELLOMLEDD? Er det nødvendig med agent for skuespillere som arbeider i Norge? Hva hvis man ønsker å satse internasjonalt? Hva kan en agent egentlig hjelpe deg med og hvordan får man seg en agent? Hvilke feller finnes og hva må du passe på?

AV MARIANNE ROLAND

Stikkordet ser nærmere på omfang og nytteverdi av det å knytte seg til en agent, og gir deg også nyttige juridiske tips. Ved opptelling via byråenes websider og enkel utregning ser vi at anslagsvis 10% av Norsk Skuespillerforbunds medlemmer er tilknyttet en agent eller et management.

RELASJONEN SKUESPILLER – AGENT

14

Samarbeidet med og relasjonen til en agent utvikles ofte over år, og det forventes lojalitet begge veier. En agent kan være den som bygger opp en ung skuespiller. Kontakten med agenten kan bli svært personlig og periodevis konfliktfylt med forventninger som ikke blir innfridd, og med påfølgende frustrasjon for skuespilleren.

Vi har snakket med mange skuespillere som er knyttet opp til en agent eller et management og felles for alle er at de gjerne vil snakke om det, men at de føler det vanskelig å skulle være offentlige omkring relasjonen og avtalene de har med sine agenter. Skuespillerne ønsker ikke å uttale seg negativt om de som rådgir og skaffer dem jobber.

Og de føler det blir galt å bare skulle være positive også. De ønsker heller ikke å snakke om personlig framforhandlede avtaler, som kan være både bedre og dårligere enn det andre skuespillere i samme byrå har.

Gjennom grovopptellingen av byråer med kontor i Norge, ser vi at i overkant av 200 skuespillere er tilknyttet et management eller en agent, og den store majoriteten av disse er medlemmer i forbundet. En del av dem som bruker agent er også i kategorien artister/ programledere, og noen er skuespillere med medlemskap i skuespillerforbund i andre nordiske land, noen er også knyttet til flere ulike agenter i forskjellige land og kontinent.

Det ser ut til at det er en liten prosentandel flere menn enn kvinner som er knyttet til en agent eller et management.

En skuespiller sier: – Det er en relasjon, jeg vil ikke uttale meg kritisk om min agent fordi jeg ikke vil risikere å ødelegge relasjonen.

Å ORIENTERE SEG Agentbyråene har ulike ambisjoner og mål for sine skuespillere. Vurderer man å skaffe seg agent er en researchrunde klart

å anbefale. Hvordan kan en være sikker på at agenten agerer til skuespillerens beste og har den kompetansen de søker?

En skuespiller- og agentrelasjon skal fungere begge veier. Agenten yter en service til skuespilleren, og skuespilleren bringer levebrød til agenten ved at agenten får en andel av honoraret til skuespilleren.

Agentbyråene har ulik profil og arbeidsmetode, og hvor høy prosentvis andel agenten tar varierer, og også av hvilke type jobber man betaler agenthonorar, og hvordan prosentandelen regnes ut varierer også.

Hva kan så agentbyråer hjelpe med? Byråene reklamerer med et mangfoldig tilbud. Noen konsentrerer arbeidet omkring juridisk hjelp med avtaler og kontrakter. Andre har mer fokus på karriereveiledning i tett samarbeid med skuespilleren med det formål å skaffe dem jobber. Noen byrå tilbyr en mer komplett løsning som inkluderer rådgivning, imageoppbygging, merkevarebygging, lønn- og kontraktsforhandling, krisehånd-

AGENTER

«SAMARBEIDET MED OG RELASJONEN TIL EN AGENT UTVIKLES OFTE OVER ÅR, OG DET FORVENTES LOJALITET BEGGE VEIER.»

tering, personlig veiledning og advokattjenester. Flere supplerer med tjenester som mediehåndtering, coaching, sponsing og forsikring. De fleste har hovednedslagsfelt i Norge, mens andre opererer mest eller kun internasjonalt.

VURDER BEHOVET FOR EN AGENT Langt de fleste skuespillerne Stikkordet har snakket med, som enten har agent eller vurderer å inngå et samarbeid med en agent, sier at de primært ønsker hjelp med kontrakts- og lønnsforhandlinger i et mer og mer komplisert farvann med kontrakter fulle av juridiske spissfindigheter.

En skuespiller forteller: – Jeg vurderer å skaffe meg en agent fordi jeg ønsker en som kan ta forhandlingsbiten for meg. Jeg har vurdert flere og funnet den jeg vil henvende meg til. Jeg vil gjerne ha noen til å forhandle kontraktene for meg.

Jeg kontaktet en agent for noen år siden, da sa de at de ikke hadde plass til meg.

Er man bekymret for å komme på kant med produsenter og andre i produksjonen, kan

det å la en agent forhandle på sine vegne kjennes som en bedre måte å kunne holde kunstnerisk fokus og demme opp for mulig uenighet på.

En skuespiller sier: – Jeg har veldig god hjelp av agenten min i visse deler av karrieren, særlig når det gjelder å forhandle honorar og få signert kontrakter i event-jobber og reklame, men også for film og TV-jobber. Jeg bruker ikke agentbyrået i teatersammenhenger. Det gjelder å skjønne hva de kan hjelpe deg med og hva de ikke kan. Det er ikke så ofte det er de som skaffer jobbene, her gjelder det å stå på selv.

I Norge tar arbeidsgivere som regel direkte kontakt med skuespillerne. De fleste skuespillerne Stikkordet har snakket med sier de skaffer jobbene selv, og forhandler også selv uten en agent som mellomledd. Norge har en flatere struktur og det er lett for arbeidsgivere å komme i kontakt med skuespillere.

I mange andre land er dette omvendt, hvor det normale og profesjonelle er å ha agent og all kontakt foregår via agenten.

En skuespiller sier: – Om jeg bare var basert i Oslo som skuespiller på teater og film er det ikke nødvendig med agent, men mer på utenlandske ting. De har fotografer og regissører også i stallen som kan kombineres.

Å SØRGE FOR GODE KONTRAKTER, SOM DET OGSÅ ER LETT Å KOMME UT AV Når en skuespiller knytter seg til en agent er det vanlig at det framforhandles en skriftlig avtale mellom skuespiller og agent. Her er det viktig at skuespilleren er påpasselig med hva avtalen omfatter, og hvilke vilkår som gjelder for oppsigelse av avtalen dersom relasjonen ikke står til forventningene.

Forbundet har opplevd å få henvendelser fra medlemmer som ønsker hjelp til å komme ut av avtaler med agenter. Det kan selvsagt være mange grunner til det, men ofte er begrunnelsen at byrået ikke har ivaretatt skuespillernes interesser slik det er forventet.

Iblant kan agenten ikke i tilstrekkelig grad ha orientert seg om skuespillerens formål

15

AGENTER

med kontakten, og har et annet tempo og andre mål enn skuespilleren har. I enkelte tilfeller kan skuespillere til og med føle seg presset til å signere kontrakter som ikke er i tråd med deres ønsker.

En skuespiller forteller: – Jeg opplevde at agenten var på meg hele tiden, med råd om det og det. Ville ha meg med på prosjekter jeg selv ikke følte for, men de mente det var riktig å bygge karrieren på den måten. Det ble for mye, jeg har familie og kunne ikke holde på sånn.

En skuespiller forteller hvor vanskelig det var å komme helt ut av en inngått avtale med en agent. I henhold til avtalen mellom denne skuespilleren og agenten skulle agenten ha en andel av inntektene hans i 18 måneder etter at avtalen hadde blitt avsluttet, og dette gjaldt både for eksisterende og nye oppdrag.

Det skal også sies at forbundet har god kontakt med mange av agentene. Flere agenter henvender seg regelmessig for å få informasjon om hvilke avtaler som gjelder fordi de vil holde seg orientert og innrette seg etter den bransjepraksis som gjelder.

Det er naturligvis viktig å ha et bredt samarbeid mellom alle aktører i bransjen, for å sikre skuespillerne et vern, ordnede forhold og rimelig betaling for rettigheter.

Derfor er byråene også viktige å ha med på laget.

EN NORSK MANAGER Stikkordet har vært i kontakt med Elise Christine Eide fra Pullman Management hvor de kaller seg «managere» og ikke «agenter», men hun tilføyer at det ikke bare er enkelt å skille mellom disse begrepene.

Pullman har knyttet til seg en lang liste norske skuespillere som ofte er å se på lerret, skjerm og teater. Hun forteller at de har størst fokus på den nasjonale arenaen, men sier også: – Vi har den siste tiden hatt flere gode prosesser med utenlandske prosjekter

16

og castere, og ser at verden blir mindre og mulighetene for norske skuespillere større.

Hun forklarer at de har en skriftlig avtale med skuespillerne: – Det aller viktigste er nok at det vi tilbyr er nettopp samarbeid og at vi opererer med samarbeidsavtaler. Det er ikke lange oppsigelsesfrister eller vanskelig å si opp for noen av partene, vi skal jobbe sammen fordi vi ønsker det og fordi begge parter finner det givende.

Hva tilbyr dere skuespillerne som er knyttet til Pullman? – Vi håndterer alt fra kontrakter, timeplaner, logistikk, presse og vurdering av oppdrag m.m. Hvor tett vi jobber med hver enkelt er litt opp til hver av dem og deres ønsker. Det blir litt sånn at 'her er døren alltid åpen og telefonen alltid på'.

Behovet for en manager vil nok variere i et langt karriereløp som skuespiller. Når vi spør hva hun tenker om behovet for manager/agent for norske skuespillere svarer hun: – Jeg vil ikke si at alle skuespillere nødvendigvis har behov for en manager. Og kanskje noen har større behov i noen deler av sin karriere og mindre i andre?

EN SVENSK AGENT Stikkordet har også snakket med Matilda Boström ved svenske Agentfirman som blant sine skandinaviske skuespillerklienter både har unge nyutdannede skuespillere, eldre teaterskuespillere som ønsker hjelp til å finne filmjobber og en del av de mest profilerte norske skuespillerne.

Matilda Boström sier at skuespillere vil utenlands, den døren er åpen nå, og de vil prøve seg. Hun har observert at mange unge er gode på språk, både skandinavisk og at de også kan engelsk godt nok til å ta roller som amerikanere eller briter. Hun mener det problematiske for skuespillerne er å finne de gode prosjektene på egenhånd, da kommer agenten inn: – Vi jobber med manusforfattere og regissører tidlig i prosessene, så vi vet hvilke

prosjekter som dukker opp og kan sette sammen skuespillere som kan passe. Vi hjelper til med å lese manus for å finne noe som er aktuelt. Behovene kan være veldig ulike. Noen vil ha mest hjelp med avtaler og kontrakter, og noen behøver å diskutere saker, mest som en karriereveiledning.

Om markedet generelt sier hun: – De fleste norske skuespillere som kontakter oss vil gjerne gjøre noe i Sverige også. Det er mange samproduksjoner nå for tiden. Markedet er i rask endring, og produksjoner nå er som regel blandet med norske, svenske og også danske skuespillere.

Manusforfattere jobber også over landegrensene, så språket er ikke lenger en begrensning. Så lenge det er rett person er språket ikke et hinder. Hun tilføyer: – Men det hender regissører som henvender seg spør om skuespillere prater Skavlan-norsk.

Vi spør hvordan et samarbeid oppstår: – Vi går mye på teater, ser film og TV-serier naturligvis, og det hender vi blir forelsket og tenker at denne personen er fantastisk, og så tar vi kontakt med skuespilleren. Men mange skuespillere tar også kontakt med oss. Så dette går begge veier.

Hun forklarer på spørsmål omkring økonomi: – Vi tar 10% på det vi forhandler, men vi inngår ikke en avtale direkte med skuespilleren. Vi vil bygge en relasjon, ikke binde opp skuespilleren slik det kan være i amerikanske forhold. Vi har bare muntlige avtaler med skuespillerne.

Avslutningsvis tilføyer Boström på spørsmål om hun anbefaler skuespillere å knytte seg til en agent: – Det er lettere med agent om man skal utenlands, men det er ikke noe krav for å ha en bra karriere, men det kan gjøre det enklere og mer bekvemt.

AGENTER

JURISTENES BESTE TIPS OM AGENTAVTALER Juristene i Norsk Skuespillerforbund gir deg her sine beste tips om hva agentavtaler bør og ikke bør inneholde.

AV BRYNHILD M. YSTGAARD

HVORFOR ØNSKER DU EN AGENT? Det aller viktigste spørsmålet en som skuespiller må stille seg selv før en eventuelt inngår et samarbeid med en agent er: Hvorfor ønsker jeg å ha en agent? Du bør velge en agent med kompetanse på det du ønsker hjelp til. Trenger du først og fremst hjelp i forhandlinger og med kontraktinngåelser? Eller ønsker du hjelp til promotering og til å skaffe deg flere jobber?

Kanskje ønsker du at agenten skal hjelpe deg med å få jobb i utlandet?

Svarene på disse spørsmålene bør gjenspeiles både i valg av agent og særlig i teksten i avtalen mellom deg og agenten.

Det er viktig å huske på at det er du som skuespiller som kjøper en tjeneste av agenten.

Dermed må avtalen også si hvilke typer tjenester skuespilleren ønsker å kjøpe, og betale for. En bør ikke si seg fornøyd med en standardformulering, men insistere på at avtalen begrenses til det en faktisk ønsker å kjøpe – og naturligvis til det agenten kan levere. Avtalen bør altså begrenses til de bestemte typer oppdrag og tjenester som skuespilleren ønsker hjelp med, istedenfor å definere det en ikke ønsker hjelp med.

Det er også viktig å være oppmerksom på i hvilken grad avtalen med agenten begrenser deg. Dersom du fortsatt ønsker å ha muligheten til å skaffe deg oppdrag på egenhånd, må kontrakten ikke blokkere for dette. Agenten skal naturligvis heller ikke, som utgangspunkt, betales for jobber som skuespilleren selv skaffer og forhandler på plass.

Endelig bør du alltid gjøre undersøkelser

og forsikre deg om at agenten du velger har erfaring med skuespilleres ansettelsesforhold og kjenner til de tariff- og rammeavtaler som Norsk Skuespillerforbund har inngått med ulike aktører i bransjen. Agenten må også kjenne til at du har inngått avtale om rettighetsforvaltning med Norsk Skuespillerforbund, og hva dette innebærer.

Agentavtaler, som alle andre avtaler, bør være skriftlige.

BEREGNING OG BETALING Agenters betaling beregnes normalt som en prosentandel av skuespillerens betaling for de ulike engasjementene som agenten hjelper skuespilleren med å forhandle frem.

Størrelsen på agentens andel (prosent) av skuespillenes betaling, hvordan dette skal beregnes, om det skal trekkes av skuespillerens brutto- eller nettoinntekt, og om agenten skal ha betaling også for oppdrag som er forhandlet fram uten hjelp fra agenten, varierer.

Det bør avtales tydelig hvem som utbetaler honoraret, både til deg selv og til agenten.

Som en tommelfingerregel tar profesjonelle agenter vanligvis 10-15% av skuespillerens inntekt i honorar for sitt arbeid, men det er naturligvis stor forskjell på om denne prosenten beregnes av skuespilleren bruttoinntekt (før skatt) eller nettoinntekt (det som faktisk utbetales til skuespilleren).

Avtalen bør begrenses slik at agenten kun får betaling for de av skuespillerens engasjementer hvor agenten faktisk har bidratt.

Vær oppmerksom på at det du sitter igjen med etter fradrag av agenthonorar som

minimum alltid bør tilsvare Norsk Skuespillerforbunds tariff- eller rammeavtalers minstesatser!

Du bør aldri akseptere en bestemmelse om at du er forpliktet til å betale agenthonorar for avtaler om arbeid som inngås etter at agentavtalen er opphørt.

Husk at agenten heller ikke skal ha andel av opphavsrettsbetingede eller avtalemessige vederlag som utbetales via Norsk Skuespillerforbund etter tariffavtalens bestemmelser, slik som royalty og vederlag for videreutnyttelse.

NÅR DU VIL UT AV AVTALEN Noen agentavtaler er løpende, andre er tidsbegrensede. Avtalen bør uansett til enhver tid kunne sies opp underveis og oppsigelsestiden bør ikke være mer enn tre måneder.

Velger du å inngå en tidsbegrenset avtale, bør du undersøke at avtalen faktisk løper ut etter den avtalte tiden. Mange slike avtaler forlenges automatisk for et eller to år av gangen etter utløpet av den første tidsbegrensede perioden. Slike bestemmelser bør en alltid unngå.

Du kan alltid henvende deg til Norsk Skuespillerforbund for en samtale om agenter.

Vi kan også bistå hvis medlemmer ønsker å knytte seg til en agent eller manager og har en agentkontrakt de vil diskutere. Vurderer du å inngå avtale med en agent, send gjerne en kopi til Norsk Skuespillerforbund, så vi kan gi deg en vurdering av avtalen før du skriver under.

17

INTERVJU

25 ÅR MED TEMA TEATER Gro Ann Uthaug kan i år feire at det 25 år siden hun startet Tema Teater. Her forteller Gro Ann om hvordan livet formes av både bevisste valg og morsomme tilfeldigheter.

AV MARI THUNE HUSVIK

– Rett før var det forferdelig nervepirrende. Jeg tror ikke jeg sov på fjorten dager, men så skjedde det, og da var det for sent å snu.

Det gikk veldig bra, og været var på min side hele uken. Vi hadde fire utendørs forestillinger, det var disse jeg var mest engstelig for, men det kom jo masse folk.

beinet for publikum.

Gro Ann Uthaug begynner med å fortelle om hvordan det har gått med Teaterdagene på Toten, en teaterfestival med 18 forestillinger på seks dager. Teaterdagene markerer tjuefemårsjubileet til Tema Teater, som hun startet i 1993. Gro Ann er kunstnerisk leder, manusforfatter, regissør og skuespiller i egne forestillinger. Det var hun også under Teaterdagene. Hun prøvde seg dessuten denne gangen på noe hun ikke hadde gjort før.

– Da jeg dramatiserte Amtmannens døtre for ti år siden, skjedde det ingenting. Alt gikk litt i stå, men så kom 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel, og i den anledning hadde jeg gjort noen skoleforestillinger på barneskoler i Eidsvoll. Jeg hadde tidligere snakket med kultursjefen om at jeg var veldig interessert i Camilla Collett, og plutselig ringer de meg og spør om jeg kunne tenke meg å lage en forestilling om Camilla Collett til jubileet. Slik ble forestillingen Camilla – ensom kvinne blant menn til. Det er en soloforestilling, som jeg nå har spilt 80 ganger. Det viste seg at arbeidet jeg gjorde med Amtmannens døtre var grunnen til at jeg kunne si ja til det. Det baller jo på seg, man tror at noe er meningsløst og bortkastet tid, men i virkeligheten så er det ikke det, for erfaringene og det arbeidet du nedlegger et sted kan du kanskje få brukt et annet sted.

– Vi hadde en dramalesning av Amtmannens døtre. Det var ute i parken på Stenberg gård, som er en gammel amtmannsgård. Jeg trodde at det hørtes såpass sært ut at det kanskje kom til å komme 20 stykker, men så kom det 130 i stedet, sier Gro Ann og ler.

– Jeg prøvde å profilere det med at dramalesning er sånn man gjør i Berlin, London og Paris, hvor man leser stykker og lurer på om man skal sette det opp eller ikke. Jeg har nemlig dramatisert Amtmannens døtre for mange år siden. Jeg prøvde å sette det opp, men jeg fikk ikke bevilgninger, og så har det bare ligget i skuffen.

Så da tenkte jeg: Søren tute, altså, nå prøver jeg, og så gjør vi det på en litt enklere måte. Vi fant fram noen rekvisitter, stoler og bord, kostymer og hatter slik at det skulle bli litt mer kjøtt på

18

Mangelen på finansiering til å realisere prosjekter er et tilbakevendende tema i det frie feltet. Men selv om det ikke er alltid en får satt alle ideer ut i livet, er arbeidet neppe bortkastet.

– JEG HAR LYST TIL Å GJØRE VALGENE MINE SELV Tjuefemårsjubileet markerer også en overgang i Gro Anns liv, fra en trygg tilværelse som fast ansatt ved et teater til et liv som frilanser i distriktet.

– Jeg var fast ansatt på Sogn og Fjordane Teater, og hadde vært

INTERVJU

– Det å synliggjøre kvinner, det tenkte jeg kunne være et prosjekt for meg, sier Gro Ann Uthaug. (Foto: Kristin Aafløy Opdan) der i ti år. Årsaken til at jeg begynte å få lyst til å gjøre noe annet enn å være skuespiller, var at jeg følte jeg ikke hadde noe kontroll over mitt eget liv, sier Gro Ann. – Som skuespiller står du ute i gangen og venter på hvilken rolle du skal spille og bruke tiden din på det neste halve året. Du har en teatersjef som bestemmer det meste – selv blir du en nikkedukke: ‘Ja, ok, jeg skal spille Nora, ok, tusen takk, å ja, vi skal til Bergen, ja, så gøy.’ Og det er veldig gøy, det å plutselig få noen muligheter, men samtidig lurer man på ‘hvem er jeg?’ og ‘hva er det jeg vil?’.

– I 1990 fikk jeg rollen som Nora i Et dukkehjem – jeg hadde for øvrig aldri trodd at jeg skulle spille Nora, for jeg har aldri identifisert meg med den rollen, men jeg fikk rollen, og ble forferdelig glad i den – men teatersjefen var mann, instruktøren var mann, scenografen var mann, kostymedesigneren var mann, sminkøren var mann, og hver gang jeg hadde en mening om et eller annet, om det så var håret mitt eller fargen på kjolen, eller om jeg skulle stå eller sitte eller hva jeg tenkte, så fikk jeg bare til svar: ‘Nei, nei, ikke bland deg opp i dette, du. Bare gjør som vi sier.’ Samtidig som vi holder på med en av de viktigste kvinnesakstekstene som finnes i norsk kulturhistorie – Et dukkehjem – som er så sentral når det gjelder kvinners rettigheter, så ble det helt absurd for meg.

Virkelig. Jeg var mor til to barn, men jeg fikk ikke lov til å tenke eller mene noe om hva Nora mente eller tenkte om barna sine da hun dro fra mannen sin, for dette visste de, jeg skulle ikke blande meg opp i dette. Jeg skulle bare gjøre jobben min og lære teksten.

– De var alle eldre enn meg. Regissøren var sytti, jeg var ikke fylt førti. Det er klart at han tilhørte en annen generasjon, det er ikke sikkert det hadde skjedd hvis det hadde vært en yngre regissør, men det ble påfallende. Jeg gikk og tenkte på det her, og kom frem til at jeg har lyst til å drive mitt eget liv. Jeg har lyst til å gjøre valgene mine selv.

TILFELDIG AT DET BLE TOTEN Gro Ann Uthaug kommer fra Oslo, er utdannet i London og har jobbet ved Riksteatret, Sogn og Fjordane Teater og Rogaland Teater. Hvorfor valgte hun å flytte til Toten?

– Det var egentlig helt tilfeldig og litt morsomt. Jeg sa til mannen min: ‘Skal vi ikke bare dra?’ ‘Jo, men hvor skal vi dra?’ ‘Jeg vet ikke, jeg.’ ‘Nei, nei, men da må vi finne ut av det’, sier han. Han finner frem norgeskartet, gir meg en dartpil og sier: ‘Nå kan du bestemme hvor vi skal dra.’ Jeg prøvde å sikte på Oslo, men den havnet på et sted som heter Toten, sier hun og ler hjertelig.

– Selvfølgelig var ikke det avgjørende, men mannen min var organist, og så var det selvfølgelig en ledig stilling på Toten. Svein Erik Brodal er fra Toten, og han hadde startet noe som het Toten Teater med Inger Lise Rypdal, som akkurat i den perioden hadde den kjempeforestillingen om Edith Piaf i Oslo. Jeg tenkte at dette er kulturbevisste folk, og Svein Erik Brodal vil sikkert være drahjelp for meg. Jeg hadde truffet ham noen få ganger. Jeg ringte ham og han var kjempebegeistret, men en ting er å si, en annen ting er å

19

INTERVJU

«JEG VAR MOR TIL TO BARN, MEN JEG FIKK IKKE LOV TIL Å TENKE ELLER MENE NOE OM HVA NORA MENTE ELLER TENKTE OM BARNA SINE DA HUN DRO FRA MANNEN SIN, FOR DETTE VISSTE DE, JEG SKULLE IKKE BLANDE MEG OPP I DETTE. JEG SKULLE BARE GJØRE JOBBEN MIN OG LÆRE TEKSTEN.»

gjøre, så da jeg kom til Toten, og vi fikk oss hus og alt det der, så var det veldig tomt.

rundt. Merkevarebygging handler om nettopp det, å finne noe som gjør at folk kjenner deg igjen og at de forbinder noe spesielt med deg.

– Det var jo ikke så fantastisk og rosenrødt som jeg hadde innbilt meg i hodet. Men valget var gjort. Teatersjefen på Sogn og Fjordane sa: ‘Er du nå sikker på at du skal flytte, da? Jeg gir deg permisjon i to år, så kan du komme tilbake hvis du ombestemmer deg.’ Ja, kjempefint det, men det ble nå ikke til det, da.

– Man må tenke helhetlig. Tenke gjennom hvordan man fremstår på sosiale medier – på Facebook, på Instagram. Man må hele tiden tenke på den bakenforliggende ideen om hvorfor du er på alle disse sosiale kanalene, at det er fordi du ønsker å profilere ditt kunstnerskap ut, og da må det vises i alt du gjør.

LØFTER FREM KVINNENE

Å lage soloforestillinger slik Gro Ann gjør har dessuten gjort det lettere å selge forestillingene.

Det har lenge vært pekt på at gode og selvstendige kvinneroller er en mangelvare. Gro Ann Uthaug har tatt saken i egne hender og skapt sine egne rollefigurer. Produksjonene til Tema Teater har ofte handlet om historiske kvinneskikkelser.

– Jeg er så luta lei av disse store mennene. Jeg aksepterer at det er mange store menn, for all del, men i lærebøker, i historien og i alle disse nye filmene som kommer som handler om hærførere og vikinger – alt dette mannlige og testosteronet på alle bauger og kanter. Det fantes jo kvinner, men det var ikke så lett for dem.

Vi har ikke så veldig mange kvinnelige malere, vi har noen få, og vi har noen få som skrev, og det de skrev og det de gjorde, er kjempebra. Det å synliggjøre kvinner, det tenkte jeg kunne være et prosjekt for meg. Verden kommer ikke til meg, det er jeg som må komme ut, forteller en engasjert Gro Ann. Å løfte frem kvinnene har dessuten vært noe å bygge kunstnerskapet

20

– Hvis jeg skal engasjere en skuespiller til, så er det to stykker som skal ha til mat på bordet. Det å selge en forestilling blir mye dyrere når vi er to og ikke en, så det å jobbe med soloforestillinger, da kan jeg sette ned prisen og det er lettere å selge.

Etter 25 år med Tema Teater har Gro Ann vært gjennom mange runder med søknadsskriving til støtteordninger, nye prosjekter, turneer og co-produksjoner. Selv om det er tøft å drive for seg selv, så har det på et eller annet vis ordnet seg likevel.

– Det er mange ganger jeg tenker: Hva skal jeg finne på nå? Hva blir det neste? Jeg har ingen ideer i hodet, men plutselig er det et eller annet, og det kommer gjerne fra siden. Det er ofte tilfeldigheter, sier Gro Ann.

INTERVJU

SKUESPILLERLIV I denne spalten møter vi en erfaren og en nyutdannet skuespiller for å høre om deres erfaringer som skuespillere og livet generelt.

BRIT STEINSVIK Beskriv deg selv med tre ord: Kreativ, mangfoldig, en smule galskap.

Hva er din drømmerolle?

Den jeg enda ikke har skapt.

Hvor lenge har du jobbet som figurspiller?

Siden 1990.

Hvilken rolle er den vanskeligste du har gjort?

Reka Doggfrid i figurteaterforestillingen Polarsirkus, Tromsø Dukketeaters profesjonelle del.

Hvilken rolle har du likt best?

Sonja i figurteaterforestillingen Forbrytelse og straff, Dukkoppteatret.

Hva er ditt beste figurspillerrelaterte minne?

Fra øya Røst. Tromsø Dukketeater spilte forestillingen Skarven og Ea, hvor en av ungene med englenavnet Ruben kom fram etter forestillingen og viste oss hvordan skarven flyr over havet. Han ba inderlig om å få bli med til Tromsø for å lage dukketeater.

Og det verste?

Premiere på Sommarøya i Troms med Skarven og Ea. En kjent kunstmaler som besøkte oss rett før forestillingen la igjen hatten sin i scenografien, på steinene ute mot havet.

Foto: Privat

Hva er din fremste egenskap som figurspiller?

Rytme.

Hva er din største svakhet som figurspiller?

Kan glemme tekst og improviserer hva som måtte falle meg inn.

Hva brenner du for?

Kunstfilm og skyggeteater i scenisk liveutstilling, og klimateater.

Hvilken skuespiller ser du opp til?

David Bowie.

Hva gjør deg redd?

Politikere uten ordentlig peiling på området de har ansvaret for.

Hva gjør deg lykkelig?

Livet selv.

Hvilken scenekunst-/filmopplevelse har gjort sterkest inntrykk på deg som tilskuer?

Tilværelsens uutholdelige letthet, basert på Milan Kunderas roman.

Hva hadde du jobbet med hvis du ikke var figurspiller?

Immunhematologisk forskning innen biokjemi.

21

INTERVJU

«DE SÅ IKKE HUDFARGE, SÅ IKKE KJØNN, DE SÅ IKKE LEGNING ELLER RELIGION. DE SÅ EN DE VILLE VÆRE VENN MED. DE SÅ SEG SELV.»

GHOPI PRABAHARAN Beskriv deg selv med tre ord: Ambisiøs, empatisk og nysgjerrig.

Hvor lenge har du jobbet som skuespiller?

Jeg har jobbet profesjonelt siden 2013, da jeg kom ut av teaterskolen.

Hva er din største svakhet som skuespiller?

At jeg ikke pugger replikker.

Hvilken rolle har du likt best?

Jeg spilte en synsk trollmann i et spel som heter Herøyspelet. Det var gøy!

Hva brenner du for? Å fortelle, å formidle, å skape, å bygge. Og så på repeat!

Hva er din drømmerolle?

Den jeg kommer til å skape selv!

Hvilken skuespiller ser du opp til?

Hmmf…Reese Witherspoon.

Hvilken rolle er den vanskeligste du har gjort?

Guy of Gisbourn i teaterstykket Jeg er Robin Hood ved Teater Innlandet.

Hva gjør deg redd?

Jeg har en sånn drøm som kommer i ny og ne. At jeg løper og noe jager meg. Har prøvd å tolke og tyde drømmen. Jeg tror jeg er redd for at noen skal ta meg, låse meg fast, og så får jeg aldri holde på med det jeg elsker.

Hva er ditt beste skuespillerrelaterte minne?

Dette er et av de fineste øyeblikkene, der barna kom bort og sa: «Jeg vil være din venn». De så ikke hudfarge, så ikke kjønn, de så ikke legning eller religion. De så en de ville være venn med. De så seg selv.

Og det verste?

Den holder jeg for meg selv.

22

Hva er din fremste egenskap som skuespiller?

At jeg ikke pugger replikker.

velge mellom at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Nivået på scenekunst er virkelig høyt i Norge. Filmopplevelsen må ha vært første gang jeg så Star Wars i kino-salen. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, og hva jeg skulle få. Det åpnet opp en kreativ luke som jeg ikke trodde fantes.

Hva hadde du jobbet med hvis du ikke var figurspiller?

Godt spørsmål! Det har jeg aldri tenkt på!

Politi?!

Hva gjør deg lykkelig?

At jeg får stå opp hver dag, og føle meg trygg nok til å gjøre akkurat som jeg vil.

Hvilken scenekunst-/filmopplevelse har gjort sterkest inntrykk på deg som tilskuer?

Som scenekunstner, så har jeg så mange å

Foto: Remi Salievski

AUDITION

ÅRLIG AUDITION Årlig audition gir skuespillere muligheten til å presentere seg for potensielle arbeidsgivere: Alle landets teatersjefer, instruktører, dramaturger, film- og TV-produsenter og castingbyråer inviteres.

Søknadsfrist 4. oktober. Årlig audition er et samarbeid mellom Norsk Skuespillerforbund, Norsk Skuespillersenter, Riksteatret og NTO/NTLF. I år arrangeres auditiondagen 19. november i Riksteatrets lokaler i Nydalen.

Både nyutdannede og etablerte skuespillere kan søke om å delta.

• Søkere med godkjent skuespillerutdanning fra Norge kan også søke. Skoler utenfor Oslo blir prioritert.

• Som hovedregel kan en utøver delta maksimum to ganger på Årlig audition.

DELTAKERKRITERIER

Etablerte skuespillere:

Åpent for profesjonelle skuespillere, dvs. med godkjent treårig utdanning på høyskolenivå i skuespillerkunst, eller tilsvarende profesjonell erfaring.

• Minst fire års profesjonell erfaring som skuespiller etter endt bachelorgrad.

• Har du ikke en bachelorgrad i skuespill er kravet sju års profesjonell erfaring. Du må i denne tiden ha vært jevnt over aktiv som skuespiller.

• Som hovedregel kan en utøver delta maks to ganger på Årlig audition.

Nyutdannede skuespillere: • Det må være maks tre år siden du avsluttet utdanningen.

• Krav for deltakelse er treårig, utøvende skuespillerutdannelse på høgskolenivå, primært fra skole utenfor Norge.

Les full utlysning på skuespillerforbund.no

Årlig

audition 23

SCENEKUNST

HVA SKJER VIDERE NÅ MED BASISFINANSIERINGEN?

AV MARIANNE ROLAND

Det har vært knyttet spenning til evalueringsrapporten av basisfinansieringen, ordningen som er så viktig for det frie scenekunstfeltet fordi den gir betydelig og stabil finansiering over år. Hva skjer videre nå med ordningen og kompaniene som kommer inn under den?

TELEMARKSFORSKNING har levert sin forskningsrapport om tilskuddsordningen kalt basisfinansieringen. På lanseringsseminaret 19. april og i et åpent møte i Danse- og teatersentrum 3. mai, inviterte rådsmedlem og leder av Faglig utvalg for teater, Thorbjørn Gabrielsen, aktørene i scenekunstfeltet til diskusjon og til å komme med tilbakemeldinger på rapporten.

BASISFINANSIERINGSORDNINGEN er administrert av Kulturrådet og ble opprettet i 2007. De to første kompaniene som kom med på ordningen var Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret. Basisfinansieringsordningen har det frie scenekunstfeltet som målgruppe, og omfatter teater og dans.

I dag er det 14 kompanier som mottar denne støtten som er på inntil 4 millioner i året.

Disse 14 kompaniene mottok i 2017 til sammen 47 millioner kroner. Ordningen

24

utgjør ca. en tredel av de midlene som Kulturrådet disponerer til fordeling på scenekunst.

DET SOM SAVNES MEST i det frie scenekunstfeltet er muligheter for langsiktig planlegging, slik at man kan planlegge produksjoner og formidling over tid, og disponere midler etter egne prioriteringer uten å måtte søke støtte til alle de ulike formål. Med en forutsigbar økonomi, som basisfinansieringen gir, kan skuespillere, andre kunstnere og fagpersoner knyttes til produksjoner i god tid fordi man slipper å vente på langvarig søknadsskriving og søknadsbehandling for å få finansiert produksjonene. Kompaniet gis muligheter for å vokse, produsere etter egen prioritet, og utvikle og ivareta eget nettverk.

DET FRIE FELTET har stor grad av internasjonal orientering og samarbeider ofte over

landegrensene med enkeltkunstnere, ulike kunstgrupperinger, teatre og festivaler. Med en stabil økonomi kan kompaniet planlegge gjestespill nasjonalt og internasjonalt, overholde frister og tegne kontrakter med festivaler.

KOMPANIENE PÅ BASISFINANSIERING kan også prioritere å ruste opp administrativt og bygge opp et solid og profesjonelt produsentapparat. Slik har kompaniene langt bedre mulighet for å framstå som en profesjonell og reell partner, følge opp eget nettverk og få til gode avtaler for gjestespill med festivaler, og eventuelle co-produksjoner med festivaler og teatre internasjonalt.

AT KOMPANIENE under denne ordningen får midler til produksjon og drift har vært en svært positiv faktor for norsk scenekunst.

Og det har bedret arbeidsforholdene for

SCENEKUNST

«RAPPORTEN GIR ET GODT BILDE AV BÅDE DEN KUNSTNERISKE MANGFOLDIGHETEN OG DEN ORGANISATORISKE ULIKHETEN KOMPANIENE INNEN BASISFINANSIERINGSORDNINGEN UTGJØR.»

mange skuespillere, med mer profesjonalisering omkring strukturer for ansettelser, kontrakter og utbetaling av lønn.

og kunstneriske diskusjoner om kvalitet vil tas med i den videre diskusjonen omkring scenekunstfeltet og finansieringsordninger.

RAPPORTEN ANBEFALER at den omstridte 12-års regelen, som gikk ut på at kompanier maks kunne være innenfor ordningen i 12 år, fjernes. Hovedprinsippet framover blir at støtten er fireårig med en evaluering etter fire år hvor det vurderes om kompaniet kvalifiserer til videre støtte, samtidig som det ikke lenger er en øvre grense. Det anbefales i rapporten at det ikke skal ligge generelle premisser og føringer for virksomheten, som antall produksjoner, antall visninger, publikumstall og inntjening.

Begrepet nyskaping er stadig nevnt, og rapporten framholder at basisgruppene har en viktig rolle som kunstneriske innovatører. Nyskapende og innovatør er ikke uproblematiske begreper, og faglige

RAPPORTEN GIR ET GODT BILDE av både den kunstneriske mangfoldigheten og den organisatoriske ulikheten kompaniene innen basisfinansieringsordningen utgjør. Det rapporten utelater er å se basiskompaniene i relasjon til resten av kompaniene i det frie feltet. I scenekunstens økosystem gjødsles nå basisfinansierte kompanier relativt godt.

Ordningen fungerer og har kommet for å bli, men når nå en videre kurs skal settes for denne ordningen, er det vel verdt å ha i tankene at den reelle konteksten er at det er mellom 80 og 100 frie scenekunstgrupper her i landet, og at mange av disse har vokst ut av prosjektstøtteordningene.

DET SOM SKJER FRAMOVER nå er at Kulturrådet har mottatt skriftlige innspill og tilbakemeldinger på evalueringsrapporten fra feltet siden lansering. Fristen for innspill ble satt til 1. juni.

YRJAN SVARVA I KULTURRÅDET sier dette om den videre prosessen: «Disse tilbakemeldingene vil bli presentert for, og diskutert i Faglig utvalg for dans og Faglig utvalg for teater i september. Utvalgene planlegger å legge frem justerte eller endrete retningslinjer i rådets møte i desember 2018 eller i det første rådsmøte i januar 2019, i god tid før neste søknadsfrist i juni neste år.

Det er rådet som vedtar eventuelle endringer som gjelder ordningens retningslinjer.»

25

SCENEKUNST INTERVJU

FRILANSLIVET Podkasten som tar frilansere på alvor.

AV MARI THUNE HUSVIK

– Jeg har i mange år opplevd at folk synes synd på meg som er frilanser. ‘Det hadde jo vært fint om du fikk deg en fast jobb’.

Men jeg har ikke lyst på fast jobb, jeg har det helt supert, sier Christina Skreiberg.

Christina Skreiberg og Hanna von Bergen står bak podkasten Frilanslivet. Selv beskriver de den som «en podkast om hvordan det er å jobbe som frilanser innenfor den kreative sektoren i Norge». Det var Hanna som først kom opp med ideen om å lage en podkast om livet som frilanser.

– Jeg hadde gått og drodlet på det ganske lenge. Podkast er et veldig fint forum, og temaet egner seg godt til podkastformatet.

Frilansere jobber ofte hver for seg, og når det er ting man lurer

på, er det å kunne dele erfaringer og informasjon med hverandre viktig, sier Hanna.

Hanna og Christina er selv frilansere. Hanna er utøvende musiker, prosjektleder og kulturarrangør, og Christina er journalist og fotograf. Tverrfaglig fellesskap er et viktig aspekt når de lager podkasten.

– Som frilanser har jeg alltid vært veldig opptatt av å ha en heiagjeng, eller et fellesskap med andre frilansere som ikke nødvendigvis er journalister eller fotografer som meg, de kan gjerne være illustratører, designere eller noe annet. Jeg har vært i kontorfellesskap der jeg har hatt folk rundt meg, og det har vært veldig viktig, sier Christina.

Hanna von Bergen (t.v.) og Christina Skreiberg lager podkast om frilanslivet. (Foto: Marte Vike Arnesen)

26

SCENEKUNST INTERVJU

Det er fint å vite at det er flere som er i samme situasjon som en selv, og som har de samme utfordringene.

en som er fast ansatt. Det er viktig å vite hva man bør ta seg betalt.

Ikke bare for ens egen skyld, men for hele bransjen sett under ett.

– Denne podkasten er en slags forlengelse av det. Et miljø som bygger deg opp som frilanser, som viser at vi er flere der ute som knoter med de samme tingene. Det kan være uavhengig av fagfelt, men når man jobber for seg selv, er man nysgjerrig på å finne de beste arbeidsmetodene og møte likesinnede som har valgt å gå sin egen vei. Det er noe positivt i det å både lære av hverandre, inspirere hverandre og ha en følelse av fellesskap.

– Det er fort gjort å undergrave hverandre fordi man selv ikke har behov for å være så hard på penger og økonomi. Man må tenke timer når man jobber. Penger er sentralt i det å være frilanser, sier Hanna.

VIL AVKREFTE MYTER I podkasten intervjuer Christina og Hanna andre frilansere, de prater med hverandre og henter inn eksperter på relevante områder for frilansere. Målet er å avkrefte myter om frilanslivet, representere bredden på tvers av fagene og vise at det går an å overleve som frilanser – i alle stadier av livet.

– Går det an å få barn, går det an å kjøpe leilighet? Det er noe man er usikker på når man ikke har noe sikkerhetsnett. Vi ønsker for eksempel å snakke med noen om regnskap, å snakke med noen om det faglige. Noen frilansere liker å snakke om sånt, noen liker ikke å snakke om det, men man må forholde seg til det uansett, sier Hanna.

– Disse tingene har mye å si for en frilanser. Mange lurer jo på om de kan fortsette å jobbe på denne måten når de får barn og familie, sier Christina.

En av mytene de avkrefter, er myten om den frie frilanseren. I en av episodene har Hanna intervjuet Ruben Steinum, styrelederen i Unge Kunstneres Samfund (UKS), som er en av forfatterne bak boken Å leve av kunsten – om kunstnernes arbeidsvilkår og myten om den frie frilanser. Her snakker Hanna og Ruben om hvordan det er å leve av kunsten, hvilke rettigheter kunstnerne har og hvor viktig det er å organisere seg.

UNDERGRAVE HVERANDRE Noen er frilansere fordi de vil være selvstendige, uavhengige og ikke underlagt en arbeidsgiver, mens andre er ufrivillig frilansere i mangel av fast jobb. Podkasten retter seg mot både dem som selv har valgt det, og dem som ikke har noe valg.

– Uansett om det er selvvalgt eller ei, kan det være nyttig med noen verktøy som kanskje kan gjøre arbeidssituasjonen bedre.

For eksempel det å kunne posisjonere seg bedre i forhandlinger og gjøre det beste ut av det, sier Christina.

Forhandlinger er en del av arbeidslivet, men for en som jobber prosjektbasert, vil forhandlinger være et hyppigere tema enn hos

– Er du blakk, er du ikke fri, skyter Christina inn.

FORVENTES Å STILLE OPP GRATIS En gjenganger i kulturlivet er en forventning om å stille opp gratis, fordi man jobber med «hobbyen» sin. Som utøvende musiker er det noe Hanna kjenner seg igjen i.

– Det er veldig destruktivt at en tenker på utøvende i kultursektoren som at de bare driver med sin «passion», og derfor er det greit at man ikke kan leve av det. Det er skikkelig negativt, sier hun.

TØR Å STÅ I DET Hanna og Christina ønsker å vise alle aspektene ved det å være frilanser – også de vanskelige sidene. Men selv om livet som frilanser ikke nødvendigvis er lett, er det for mange en givende tilværelse.

– Det er ikke lett å være frilanser, og det er litt derfor vi lager podkasten også, for å gjøre det mindre vanskelig. Det er veldig mange som har valgt det selv, og vi ønsker å gi frilansere en form for oppreisning, og vise at det er utrolig mye kunst og kultur som skapes fordi folk har valgt å gå sin egen vei og tør å stå i det. Og at det ikke nødvendigvis er synd på oss, sier Christina.

– Ambisjonen vår er at podkasten skal ha en verdi for frilansere, men også for andre, og at vi kan ha masse fine samtaler med folk, avslutter Hanna.

FRILANSLIVET • En podkast om hvordan det er å jobbe som frilanser innenfor den kreative sektoren i Norge.

• Laget av Hanna von Bergen og Christina Skreiberg, som selv er frilansere.

• Disse er intervjuet så langt: Tegneserieskaper Hanne Sigbjørnsen (Tegnehanne), scenekunstner og poet Fredrik Høyer, fotograf Linda Bournane Engelberth, UKS-styreleder og kunstner Ruben Steinum, musiker Bendik Giske, journalist Sigurd Leganger, regnskapsfører Fred Gerhard Strand, programleder Marthe Sveberg, kommunikasjonstrener Marianne Mørk Larsen og kunsthistoriker Silje Sigurdsen.

27

REISEBREV

UGLER I MOSEN I SPANIA Konstellasjonen har vært på teaterfestivalen og scenekunstmarkedet FETEN i Spania og spilt forestillingen Ugler i mosen.

AV KONSTELLASJONEN

Fra 19.–24. februar gjestet Konstellasjonen den spanske festivalen FETEN i Gijón. Festivalen er Spanias største scenekunstmarked for barn, og det er andre gang vi gjester FETEN. Forrige gang var i 2015 med Over stokk og stein – som blant annet resulterte i en tre uker lang turné i Baskerland.

forestillinger og nettverking. I tillegg fikk vi også hjertelige gjensyn med gamle bekjente fra vår forrige spaniaturné. Ekstra stas var det å se at de viste klipp fra vårt forrige besøk. Gjennom hele uka kunne man se våre dansende «Kronkelmonker» på storskjerm i publikumsfoajeen.

I år var det i alt 85 kompanier, 700 programmerere, og det ble spilt over 200 forestillinger, der vår produksjon Ugler i mosen var en av de utvalgte. Vi benyttet anledningen til å få faglig påfyll i form av

Ut fra tidligere erfaringer, er det få som snakker engelsk i Spania og kommunikasjon kan være utfordrende i enkelte sammenhenger.

Derfor var vi spente på om vi måtte mime og gestikulere teknisk

«Huttistuttene» møter sitt spanske publikum. På denne forestillingen bestod publikum av skoleklasser, og det var god og livlig stemning i salen.

(Foto: FETEN)

28

REISEBREV

opprigg da det ble vår tur til å spille. Heldigvis ble vi møtt av en særdeles hyggelig tekniker som snakket engelsk og som sørget for at vi fikk den visuelle utformingen på lyset som vi ønsket.

Vi spilte to forestillinger som begge fikk god mottakelse. På den første forestillingen satt det skolebarn i målgruppealderen seks til ni år i salen, som ble engasjerte fra første sekund. De var ivrig deltakende, og etter forestillingen fikk vi mange fine kommentarer både verbalt og gjennom hilsener i gjesteboka vår. Lærerne var også veldig begeistret og overøste oss med lovord. Det er alltid

hyggelig med god mottakelse i utlandet der vi ikke vet hvordan forestillingen vil kommunisere. «Huttistuttene» sjarmerte det spanske publikummet med spanske gloser for anledningen, noe som passet dem ypperlig!

Som eneste norske kompani var det ekstra hyggelig å møte Theis Irgens fra Assitej Norge. Vi opplever at det er ganske eksotisk å være norsk i denne sammenhengen – selv om man skulle tro at Spania var godt vant med solhungrige nordmenn. Den kjølige temperaturen til tross, etter å ha besøkt byen to ganger kan vi anbefale den på det varmeste!

Vi reiser fra FETEN fulle av inspirasjon, nye bekjentskaper og henvendelser fra programmerere. Vi er spente på om «Huttistuttene» vil legge ut på nye eventyr i det store utland.

I Konstellasjonsboka, som vi alltid har med oss på tur, kan publikum tegne eller skrive en hilsen til oss etter forestilling.

(Foto: Janne Brit Rustad)

Vi tar oss tid til litt sightseeing i Gijón mellom slagene.

(Foto: Janne Brit Rustad)

29

ANNONSE

SKUESPILLERLEILIGHET I BERLIN Norsk Skuespillerforbunds 130 kvadratmeter store leilighet i Charlottenburg leies ut på ukesbasis til aktive skuespillere.

Alle medlemmer av Norsk Skuespillerforbund, med unntak av studentmedlemmer og passive medlemmer, kan leie leiligheten i Berlin. Skuespillere som ikke er medlemmer, men som har vært aktive innen film- og tv-produksjon, har også anledning til å søke om opphold.

Den gamle herskapsleiligheten ligger i annen etasje i Kantstraße 63 i Charlottenburg – en veldrevet bygård med atten leiligheter. Den består av to soverom, stor stue, fullt utstyrt kjøkken, spisestue, to bad og en balkong. Det er til sammen seks sengeplasser og én barneseng i leiligheten.

Leiligheten er utstyrt med det du trenger av kjøkkenutstyr og servise, med sengetøy og håndklær som skiftes av renholder før og etter oppholdet, og med oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel.

Det er trådløst nettverk i hele leiligheten og en TV i stuen.

RESERVASJON Søknadene vurderes av administrasjonen etter fullmakt fra styret og behandles etter «først til mølla»-prinsippet. Leiligheten leies

30

ut fra mandag til mandag (innsjekk fra kl. 12.30 og utsjekk før kl. 09.30) i perioder på maksimum to uker. Dersom leietiden er mindre enn en uke, må det likevel betales leie for hele uken.

På grunn av stor pågang vil det ikke være anledning til å leie leiligheten igjen før etter to år. Dersom det er mindre enn to måneder igjen til ledig leieperiode, kan denne regelen fravikes.

Reserver leiligheten ved å sende en e-post til Anna Dyrlie Johnsen i forbundets administrasjon: anna@skuespillerforbund.no Leiligheten er endelig reservert når kontrakt er underskrevet og returnert, og husleie er betalt. Er leieperioden bekreftet av leietaker, og kontrakt og faktura sendt, vil det ved en evt. avbestilling bli belastet et avbestillingsgebyr på kr 300. Leiebeløpet refunderes ikke ved avbestilling senere enn fire uker før utleieperiode.

PRISER Pris for medlemmer: 2700 kr. per uke Pris for ikke-medlemmer: 3200 kr. per uke Rengjøringsgebyr på 500 kr. per opphold kommer i tillegg.

ANNONSE

HØSTPROGRAM CHUBBUCK NORWAY Se: www.chubbucknorway.no Vil du lære mer om Chubbuck-teknikken?

Ivana Chubbuck er en av Hollywoods mest ettertraktede skuespillercoacher og har utviklet en teknikk som passer utmerket for film og TV-skuespill. Chubbuck Norway arrangerer workshops og individuell coaching, og har sertifiserte coacher av Ivana Chubbuck. ”Win your objectives. Not in spite of your fears and pain, but because of them!”

– Ivana Chubbuck

31

INTERVJU

TREDJEPRØVE – ET BAND OM NORSKE SKUESPILLERE Bandet som gir folk det de ikke vet de vil ha.

AV MARI THUNE HUSVIK

– Vi hadde bare lyst til å spille i et band, så da startet vi et band. Det bandet var til slutt ti medlemmer, og da het vi The Balls. Da skjønte vi at det går ikke. Vi må spisse det, begynner Petter Holthe Hanssen, vokalist i Tredjeprøve.

– Vi hadde én låt, som het Trond Espen Seim, og tenkte at vi kanskje bare skal fortsette i det sporet? fortsetter Stian Andreassen, bandets gitarist og låtskriver.

Stikkordet møter Petter Holthe Hanssen og

Stian Andreassen i Oslo en varm maidag.

De begynner med å fortelle om hvordan bandet ble en realitet.

Vi startet på nytt, og da hadde Stian og jeg hundretusen runder på hva vi skulle hete. Vi syntes Tredjeprøve var et passende navn – ettersom det er et rockeband – og vi mener noe av det tøffeste en skuespiller kan gå igjennom er tredjeprøven på KHiO. Det er selvsagt ikke et krav at man må ha gått på KHiO for å bli sunget om, men i skuespillermiljøet så vet man at den tredje

prøven er hard, sier Petter.

– Dessuten var det viktig at navnet hadde fire stavelser, sier Stian.

– Ja, vi fant ut at det er et triks. Det viser seg at mange suksessfulle band har fire stavelser: AC/DC, Mumford and Sons, Turbonegro, Metallica – plutselig begynte vi å se et mønster, og vi tenkte at skulle vi slå an, måtte vi ha en snarvei inn, sier Petter.

– Hva er hovedmotivasjonen? Er det først

Tredjeprøve synger om norske skuespillere. F.v. Emilie Skolmen, Stian Andreassen, Jørn Gunnar Akerhaugen, Petter Holthe Hanssen, Kristian Åfløy og Eivind Bjørnevåg Helgeland. (Foto: Emil Håseth Gurvin)

32

INTERVJU

«JEG HAR ALDRI HØRT NOEN SI: ‘JEG HAR LYST TIL Å HØRE ET NORSK ROCKEBAND SOM KUN SYNGER OM NORSKE SKUESPILLERE’.»

og fremst det å spille i band?

– Ja, det vil jeg si, svarer Petter.

– Da vi startet bandet var det litt sånn at Petter kan være frontfigur og dernest vokalist, sier Stian og ler.

– Det var mer sånn: ‘Trenger jeg å synge, eller? Er det viktig?’

ET UNIVERS SOM IKKE EKSISTERER Tredjeprøve består — foruten Petter og Stian – av gitarist Eivind Bjørnevåg Helgeland, Emilie Skolmen på synth, bassist Kristian Åfløy og trommeslager Jørn Gunnar Akerhaugen. Bandet har spilt sammen siden april i fjor, men flere av medlemmene møttes da de gikk sammen på Romerike Folkehøgskole.

De har i skrivende stund sluppet én låt, men de har skrevet ferdig fjorten. Felles for låtene er at de alle handler om norske skuespillere.

Den første låten heter Fridtjof Såheim, og ble skrevet til premierefesten til tv-serien Roeng kommune, der Tredjeprøve var hyret for å spille sin første konsert. Bandet har også laget en musikkvideo til låten. Stian forklarer nærmere hva konseptet går ut på.

– Fridtjof Såheim-låten handler bare om han, og at han er en kul type. Noen av låtene er litt mer historiedrevet med én historie gjennom låten, og noen er mer bruddstykker av ting. Det kan være veldig rart.

Både Stian og Petter er tydelige på at det skal være ok for skuespillerne, og bandet har sendt materialet de har skrevet til de respektive skuespillerne før låtene slippes.

– Vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mobbete, selv om det kan høres sånn ut. Vi lager et univers som ikke eksisterer, sier Petter.

– Det er godt å ha et band der du slipper å tenke på hva du skal skrive om, sier Stian.

– Du slipper å være gjennom en kjærlighetssorg for å komme opp med noe nytt materiale, supplerer Petter.

– Dere er ikke redd for at konseptet skal gå tomt?

– Jeg skjønner ikke det hvordan det skal skje, egentlig. Det er mange skuespillere å ta av, og det kommer stadig flere, sier Stian.

– Jeg synes det er naturlig å ha bilde av dem vi synger om på coveret. Hun tegner jo folk, men det er noe ekkelt med dem.

De har hoggtenner og ser litt «psycho» ut.

Stilen hennes treffer akkurat der den skal.

Jeg synes det er gøy med hoggtennene og den rocka touchen. Alle coverne blir i samme stilen. Det blir fint når vi får flere låter, da blir det som et galleri, sier Petter.

De forteller at de har lekt med tanken om å gi ut låtene i fysisk format, men foreløpig er musikken bare tilgjengelig digitalt. Med fjorten låter klare, har de materiale nok til å fylle et album, men planen er å slippe én og én digitalt først, med hver sin tilhørende musikkvideo.

– Hva er ambisjonene til Tredjeprøve?

– De andre låtene dere har lagd, er de i samme sjangeren?

– Ja, de er rocka. Noen er litt mer pop, noen er litt mer rocka, sier Stian.

– Det kommer en ballade også – vi har jo lyst til å fylle spekteret innenfor rock.

Det blir nok ikke noe elektronisk med det første, men vi snakket om å lage et elektronisk sideprosjekt som synger om norske programledere, sier Petter og flirer.

HOGGTENNER OG VERDENSHERREDØMME Covermotivet er laget av Tegnetara, eller Tara Lina Shahin som hun heter. Tegningene hennes er av kjente fjes, men med en liten vri, noe som er midt i blinken for Tredjeprøve.

– Verdensherredømme? svarer Stian og ler.

– Jeg tenker at ambisjonene våre er at norske skuespillere begynner å sende oss mail i smug om å få egen låt. Hvis det skulle skje, da tenker jeg at vi har oppnådd noe veldig bra. At det blir litt sånn: ‘Dette her må du ikke si til noen, men det hadde vært veldig kult om dere kunne laget en låt til meg’, sier Petter.

– For min del, så er det bare å spille masse konserter. Det er det jeg har lyst til, å spille masse konserter. Det er litt sånn at folk ikke nødvendigvis vet hva de trenger og hva de vil ha. Jeg har aldri hørt noen si: ‘Jeg har lyst til å høre et norsk rockeband som kun synger om norske skuespillere’, sier Stian.

33

ÆRESMEDLEMMER SCENEKUNST

GURI JOHNSON OG YNGVE SETERÅS ER NYE ÆRESMEDLEMMER Norsk Skuespillerforbund utnevner Guri Johnson og Yngve Seterås til æresmedlemmer av forbundet. De mottok utmerkelsen under arrangementet Frilansprisen på Caféteatret 11. juni.

AV MARI THUNE HUSVIK

Yngve Seterås og Guri Johnson fikk tildelt utmerkelsen under Frilansprisen, som arrangeres av Norsk Skuespillersenter i samarbeid med Norsk Skuespillerforbund og Nordic Black Theatre. De to nyutnevnte æresmedlemmene mottok utmerkelsen til stående applaus fra salen.

– Guri Johnson og Yngve Seterås har gitt publikum et bredt spekter av gode rolletolkninger gjennom mange år som skuespillere.

De er begge allsidige, hardtarbeidende skuespillere som står på for sine kolleger, sier forbundsleder Knut Alfsen.

Norsk Skuespillerforbunds æresmedlemskap ble innstiftet 1900 og kan ifølge forbundets vedtekter tildeles «personer som har hatt spesiell betydning for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen».

Det er generalforsamlingen i Norsk Skuespillerforbund som utnevner æresmedlemmer, og som ordet tilsier, er det en ære å bli utpekt til dette av sine skuespillerkolleger. Johnson og Seterås har

34

begge hatt tillitsverv i Norsk Skuespillerforbund.

– Forbundsstyret har nytt godt av å ha solide støttespillere som Yngve og Guri, som har delt av sin kompetanse og sine erfaringer fra film-, tv- og teaterbransjen, sier Alfsen.

GURI JOHNSON er utdannet ved Statens teaterhøgskole 1984–1987, og har siden utdannelsen vært fast ansatt ved Hålogaland Teater og medvirket i en lang rekke produksjoner ved teatret.

Johnson har blant annet spilt Laura i Glassmenasjeriet (1992), Johanna Isaksen i Isblomst (1994), tittelrollen i Mor Courage ved Tromsø Danseteater (1994), Rebekka West i Rosmersholm (1994), Gina i Vildanden (2001), Alice i Dødsdansen (2003), Helene Alving i Gjengangere (2006), Laura Kieler i Jeg er ikke Nora (2009), Indras datter i Et drømspill (2010) og Katrine Stockmann i En folkefiende (2011). I 2015 spilte hun monologen Et år med

ÆRESMEDLEMMER SCENEKUNST

Guri Johnson og Yngve Seterås er utnevnt til æresmedlemmer av Norsk Skuespillerforbund. Her sammen med forbundsleder Knut Alfsen på Frilansprisen. (Foto: Marianne Roland)

magiske tanka, og det samme året spilte hun Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf? og var med i produksjonene 2 x Ibsen og Den sommeren pappa ble homo. De to siste årene har hun spilt i Hålogaland Teaters oppsetninger av Twigs – Hele hælvetes slekta (2017), Sønnen (2017) og Faren (2018).

Hun har også gjort seg bemerket i tv-serier som Offshore (1998), Himmelblå (2008), Elven (2017) og Monster (2017), og hun medvirket i filmene Piratene (1983) og Svidd neger (2003).

Guri Johnson har vært vararepresentant til styret i Norsk Skuespillerforbund fra 2004 til 2016.

YNGVE SETERÅS er frilansskuespiller. Han spilte Vladimir i Optimistenes oppsetning av Mens vi venter på Godot (1986), og han har senere spilt i en rekke produksjoner både utenfor og innenfor institusjonsteatrene.

Han har vært tilknyttet Nordahl Grieg Teateret, Cabaretgruppen

Olê, Hordaland Teater, Bergen Familieteater, Bergen Prosjektteater og Sogn og Fjordane Teater. I 2003 spilte Seterås rollen som Oddvar i Det Norske Teatrets Bikubesong, som i 2013 turnerte med Riksteatret.

Ved Den Nationale Scene har Yngve Seterås blant annet spilt i Tartuffe (1997), Kejser og Galilæer (2000), Festen (2002), Pippi Langstrømpe (2004), Den stundesløse (2006), Folk og røvere i Kardemommeby (2009), Jan Herwitz (2009), Sånne som oss (2014) og Hellemyrsfolket (2014).

Seterås har medvirket i flere film- og tv-produksjoner, og han har hatt roller i serien Aber Bergen (2016) og filmene Violent (2014) og En helt vanlig dag på jobben (2010). Han medvirket også i Radioteaterproduksjonen Varg Veum – Bitre blomster, i rollen som Harald Schrøder-Olsen.

Yngve Seterås har sittet i styret i Norsk Skuespillerforbund i ti år, fra 2006–2016.

35

FRILANSPRISEN SCENEKUNST

FRILANSPRISEN TIL #STILLEFOROPPTAK – Et tydelig signal til hele bransjen om at det som skjedde høsten 2017 ikke var et blaff, men et veiskille.

AV NORSK SKUESPILLERSENTER

Tre svært sterke kandidater ble hedret under utdelingen av Frilansprisen.

Patrik Stenseth har i årevis stått på for teatermiljøet i Østfold.

Blant annet gjennom lokale initiativer som festivalen FestiBorg og forestillingen Olav den Heldige, og som sterk pådriver for opprettelsen av et eget regionteater. Tove Karoliussen grunnla Sykehusklovnene i 2001. I dag er rundt 40 frilansere ansatt i organisasjonen. De jobber ved 16 sykehus landet over, og i fjor spilte klovnene for om lag 20 000 barn i krevende livssituasjoner.

Sammen med #stilleforopptak ble de feiret av kolleger og venner i det festpyntede og smekkfulle Caféteatret.

Kveldens regissør, Cici Henriksen, hadde satt sammen et variert og sprudlende program. Anja Bibby, Ole Christian Gullvåg, Anne Marit Jacobsen og Beatur var blant dem som skapte latter og stemning i salen.

– EN BEVISSTHET SOM FORPLIKTER OSS Jurymedlemmene Siri Seljeseth og Linn Meyer Kongshavn sa følgende da de delte ut prisen og pengepremien på 20 000 kroner til #stilleforopptak.

– Som regel er det en enkeltskuespiller som får denne prisen, men i fjor skjedde det noe stort og uvanlig, som fikk betydning for alle i teater- og filmbransjen. Særlig for frilansere, og særlig i en bransje hvor maktstrukturene gjør frilansere spesielt utsatte og sårbare.

I begrunnelsen for tildelingen vektla juryen betydningen oppropet og debatten i etterkant har fått.

36

– Det er en stor seier at frilansskuespillerne som kommer etter oss får en annen inngang til yrkeslivet enn mange av oss her i kveld fikk. I hele bransjen er det skapt en bevissthet som forplikter oss, hver og en, til å reagere på uakseptabel oppførsel, sa Siri Seljeseth fra scenen.

GIR PREMIEPENGENE TIL FILM Iselin Shumba takket på vegne av #stilleforopptak, da scenen fyltes av kvinnelige skuespillere som tok imot prisen.

– At #stilleforopptak tildeles Frilansprisen sender et tydelig signal til hele bransjen om at det som skjedde høsten 2017 ikke var et blaff, men et veiskille, sa Shumba til applaus fra salen.

Shumba benyttet takketalen til å snakke om representasjon og trakk frem at kjernepublikummet til norsk utøvende kunst er kvinner over 50 år.

– Likevel er historiene og livene til kvinner i den aldersgruppen enormt underrepresentert på både scener, kinolerreter og TV-skjermer. Det er med den største glede og stolthet at vi gir Frilansprisens premie direkte videre til Anja Breien, og hennes fullfinansiering av «Hustruer 40 år etter».

Filmen er den fjerde i Hustruene-serien, som harselerer med rollene samfunnet pålegger kvinner. Den første filmen kom i 1975, den andre i 1985, og den tredje i 1996. Anja Breien har regissert samtlige, med Anne Marie Ottersen og Frøydis Armand i hovedrollene. Ifølge Norsk filminstitutt har ingen fiksjonskarakterer noensinne vært fulgt på film over like lang tid av samme regissør og ensemble.

– Vi gleder oss til premiere, avsluttet Shumba.

FRILANSPRISEN SCENEKUNST

Frilansprisen gikk i år til #stilleforopptak. Her fra markeringen på Nationaltheatret i desember i fjor. (Foto: Øyvind Eide)

Fra prisutdelingen på Caféteatret. Foto: Scream Media/Alexander Ramsland

Prisvinnerne, de nominerte og juryen samlet. (Foto: Scream Media/ Alexander Ramsland)

FAKTA Frilansprisen er et samarbeid mellom Norsk Skuespillersenter, Norsk Skuespillerforbund og Nordic Black Theatre/ Caféteatret. Prisen har blitt delt ut årlig siden 2010, og utdelingen var i år del av Heddadagenes program.

Frilansprisen går til frilansere som i løpet av det siste året og/eller sin foreløpige karriere har jobbet målbevisst og variert, vist vilje til å videreutvikle seg og fornye sine kunns-

kaper, har bidratt positivt til frilansmiljøet og som gjerne har gjort en innsats utenom det vanlige for å fremme frilansskuespilleres kår og miljø i Norge. Årets jury besto av Knut Alfsen, leder i Norsk Skuespillerforbund, Linn Meyer Kongshavn, kunstnerisk konsulent ved Norsk Skuespillersenter, og fjorårets vinner Siri Seljeseth.

37

KRETSLØPET

FRILANSERNE I ROGALAND

AV HÅKON KAROLIUSSEN, KRETSLEDER SØR-VESTLANDET

Norsk Skuespillerforbunds krets Sør-Vestlandet er en relativ fersk krets i forbundssammenheng, og består av frilansere i hele Rogaland fylke.

Vi er to kretsledere, en i Haugesund og en i Stavanger, hvor nok en del av hovedaktiviteten ligger.

Vi teller 26 medlemmer, hvorav 6 har hjemsted i Haugesund. Jeg er kretsleder i nord, og snakker derfor mest fra og for Haugalandet.

Pål Espen Kilstad er kretsleder i den sørlige delen av fylket.

Når det gjelder forbundsarbeid, har Haugesund aldri hatt noen kontinuitet eller gjennomslagskraft. Kanskje fordi det kun eksisterer en offentlig arbeidsgiver her, Haugesund Teater, som i mange år har vært for lite til at noen har lagt merke til det i særlig stor grad. Det har heller aldri, fra teaterets side som arbeidsgiver, vært særlig interesse for å knytte lokale utøvere til seg fast over lengre perioder. Så frilansere som har valgt å bosette seg i hjembyen, må regne med å drive vekselbruk og kombinere virksomheten med alternative jobber for å få endene til å møtes.

Men det er et lite, men aktivt teatermiljø i byen. Som har bidratt til en større oppmerksomhet og interesse for arbeidet vårt. Det merkes, blant annet i form av spørsmål om tariffer og avtaler.

38

Spesielt blant lokale produsenter av reklamefilm og lignende, de henvender seg ofte med spørsmål om gasje, tariff og arbeidstid.

Det er en positiv utvikling, vi har i mange år nå gitt beskjed om tilbud som er for lave eller ugunstige.

Fra den eneste institusjonen vi har her på berget, merker vi derimot det motsatte, der er det nå et press på maksimering av arbeidstiden, mer midlertidighet og intensiv utnyttelse av arbeidskraft.

Men samtidig har teatret dermed mer og oftere samarbeid med frilansere og frie grupper, kanskje for å dra nytte av den kompetansen og forankringen som finnes, men uten å ha den økonomiske byrden alene. Det er jo for så vidt bra for begge parter.

Nå har det også kommet en ny teatersjef til Haugesund, som har signalisert at det kommer til å bli mulighet for et tidsbegrenset fast ensemble ved teateret, i ett og et halvt år fra 2020. Det er jo noe å følge med på.

Jeg tror ikke situasjonen er så veldig annerledes for frilansere i andre regioner, men det er kanskje flere arbeidsgivere i større byer som gjør det litt enklere å ha teater som hovedgeskjeft.

Planer fremover: Vi ønsker å få til en litt tettere dialog mellom

KRETSLØPET

«VI ER KANSKJE SMÅ, PÅ HAUGALANDET, MEN VI FÅR MYE GJORT OG HAR MYE PÅ HJERTET.»

nord- og sørfylket, sosiale treff, kurs, seminar og lignende.

Men vi er nokså unge ennå, og medlemmene er spredt utover et ganske langt fylke, så det tar kanskje litt tid. Det er uansett godt å vite at vi, selv om vi er litt små og hemmelige, får god hjelp og oppmerksomhet fra forbund og tillitsvalgte. Og vi vil sørge for å spre informasjon og hjelp til de som måtte ønske det.

Det er heller ingen castingbyrå eller andre aktører innen jobbformidling her, så vi jobber mye for å bli synlige på den måten også.

Vi er kanskje små, på Haugalandet, men vi får mye gjort og har mye på hjertet.

FAKTA Norsk Skuespillerforbund er organisert i 19 kretser – både regionale og kretser tilknyttet teatre. Her kan du lese om hva som rører seg i de forskjellige kretsene. I denne utgaven gir vi ordet til krets Sør-Vestlandet.

Foto: Haakon Nordvik

39

VI MINNES

30.03.1933 – 21.03.2018

ANNA-LISA RUUD Skuespiller Anna-Lisa Ruud ble født i Oslo, og var i 1952–53 danser i Flaggermusen og South Pacific på Centralteatret i Oslo.

Teatret var hennes store kjærlighet med mange gode minner fra karrieren og menneskene hun arbeidet med i Norge og USA.

Anna-Lisa reiste til Hollywood som au pair i 1954. Det fantes en rekke småteatre i nabolaget, og hun fikk rollen som bruden i Lorcas Blood Wedding. Talentspeideren Paul Kohner (1902–1988) tok henne under vingene. Filmindustrien i Hollywood hadde fått konkurranse fra fjernsynet som trakk publikum ut av kinosalen.

Anna-Lisa gjorde sin debut i tv-serien Sugarfoot (1958). I løpet av de neste årene fikk hun gjesteroller i andre serier, men fikk fast rolle som Nora Travis i tv-serien Black Saddle (1959-60). I samme periode spilte hun i filmene Have rocket, Will Travel (1959) og 12 to the Moon (1960) for Columbia Pictures.

Anna-Lisa døde i Oslo 21. mars.

Av Niels Petter Solberg, forfatter av boken «Norske filmdivaer i Hollywood».

Fram til 1970 var Anna-Lisa gjesteartist i flere titalls tv-serier i USA: Kruttrøyk, Bonanza, Sea Hunt, Laramie, Man from U.N.C.L.E., 77 Sunset Strip og Perry Mason. I tillegg på teaterscenen med Marriage-Go-Around ved Players Ring i Los Angeles, The Tunnel of Love ved Sumbrero Theatre i Phonix, Tartuffe ved The Commedia Theatre i San Francisco og And So to Bed ved Beverly Hills Playside.

Hjemme i Norge var hun i perioden 1976–1995 ansatt som skuespiller ved Oslo Nye Teaters Dukketeater. Listen over produksjoner er lang og imponerende: Pierrot og månen (1980), Fru Fin (1981), Den hvite Selen (1983), Speiltrollet (1986) og Hedda Gabler (1994) for å nevne noen. Senere ved Haugesund Teater i Stepping out (1998) og Den usynlige by (2000).

Som pensjonist gav hun ut sin egen diktsamling og fikk sin karriere dokumentert gjennom boken Norske filmdivaer i Hollywood, gitt ut på Samlaget i 2002, samt tv-serien ved samme navn. Anna-Lisa var et lunt og fint menneske som var samfunnsengasjert og glad i den gode samtalen. Alltid med en god replikk på lager som kunne løfte på stemningen, og med et ironisk blikk på livets utfordringer.

40

Foto: Oslo Nye Teater

VI MINNES

21.02.1920 – 20.05.2018

ROLF SAND Rolf Sand sitt livsverk kaster lys over store deler av nyere norsk teaterhistorie. Han ble tatt opp på den første elevskolen på Nationaltheatret i 1947. Elevskoler ved teatrene var den utdanningen som fantes for skuespillere fram til Statens Teaterskole ble stiftet i 1953.

Det står skrevet at Rolf fikk en lovende start i tittelrollen i Holbergs Den pantsatte bondedreng. Han ble umiddelbart klassifisert som morsom, så type-cast er ikke et nytt fenomen. Det sier også sitt at samme kilde opplyser at Rolf Sand gjorde seg bemerket som «gutt med tåpelig utseende i Nordahl Griegs Barrabas». Det er et spesielt yrke vi har.

Norsk Skuespillerforbund hadde på den tiden en restriktiv praksis når det gjaldt opptak av medlemmer. Det var bare de etablerte skuespillerne som ble tatt opp. De unge var organisert i den mer radikale konkurrerende organisasjonen «Unge Skuespilleres forening», og her ble Rolf Sand formann i 1949. Han var altså tidlig engasjert i skuespillernes arbeidsforhold og rettigheter. Unge Skuespilleres Forening skiftet siden navn til Skuespillerunionen, og de to foreningene gikk sammen på midten av 1970-tallet.

På 1950-tallet arbeidet han på flere teatre, blant annet Trøndelag Teater og Riksteatret. Han fikk en allsidig erfaring fra scene, radioteater og film. Han ble ansatt på Det Norske Teatret i 1962 og ble der til han gikk av med pensjon.

Ved siden av arbeidet som skuespiller på teatret, jobbet han også som filmskuespiller og som regissør – særlig av barneteater.

På Det Norske Teatret var ringen sluttet da han fikk i oppgave å undervise skuespillerelevene på elevskolen på slutten av 1970-tallet.

Hans elever forteller om en lærer som ga dem mye kunnskap om skuespillerfaget (diksjon for eksempel…) og om bransjen.

De sier ellers om ham: «Han ga gode råd som: 'Pugge kan du gjøre hjemme, når du er på prøve så lukk opp alle sansene.' Som skuespillerkollega var han dedikert, snill, sa fra hvis det var noe.

Som skuespiller var han flink og påpasselig, kom aldri for sent. En god ensembleskuespiller og en god kollega. En ekte skuespiller, av den gode gamle sorten.»

Han var sterkt engasjert under skuespillerstreiken i 1978: «Han var en klippe under streiken», sier en av våre tillitsvalgte fra den gang.

I 2016 ble Rolf Sand utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund. Det er den høyeste utmerkelsen en skuespiller kan få fra sine kolleger. Den vitner om en kollega som i tillegg til det rent kunstneriske også er engasjert i faget, og fungerer som en god lagspiller. Vi er mange som har sett opp til Rolf Sand, og som allerede savner ham.

Av Knut Alfsen, forbundsleder. Minnetale fra Rolf Sands bisettelse.

Foto: Ida Willassen

41

VI MINNES

20.03.1956 – 07.06.2018

MINKEN FOSHEIM LEKENDE OG SJENERØS Den entusiastiske stemmen og den engasjerte latteren til Minken Fosheim har stilnet. Men de dype spor hun har satt består.

Minken var den talentfulle skuespiller som etter hvert så ut over sine egne kunstneriske ambisjoner. Hun ville formidle sine kunnskaper, ideer og sin kulturelle bagasje på en måte som igangsatte handling og kreativitet hos andre: først og fremst hos barn.

Første gang jeg møtte Minken, var under innspillingen av John Hollens Nattsvermere i Per Bronkens regi. Minken og Svein Tindberg hadde de eneste rollene i forestillingen som ble sendt på Fjernsynsteatret i 1981. Allerede den gang var hun blant landets lovende, unge skuespillere, med roller både i Fjernsynsteatret og på andre store scener.

stnerisk vei i voksen alder. Poenget var at de, uten at de kanskje skjønte det selv, lærte en god del om det å få til noe sammen, om å bruke kreativiteten og lekelysten. Alt dette er vesentlig i oppbyggingen av barns selvtillit; troen på – og stoltheten over – at en har utfordret seg selv.

Minkens bragd med dette har satt spor i noen generasjoner. Hun var i seg selv en hyllest til det lekende og letende menneske. En sjenerøs kulturformidler av rang.

Av Borghild Maaland, journalist. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle minneordet som opprinnelig stod på trykk i VG.

Intervjuet med de to skuespillerne sitter som spikret fremdeles; to unge skuespillere med fremtidsvyer, kunstneriske ambisjoner – og en sjenerøs og varm holdning til sine medmennesker – helt uten jåleri.

Men Minken ville noe mer enn å stå på en scene. Som det kunnskapsrike mennesket hun var, og med en glød for et bredt spekter innen kulturfeltet, ville hun ha barna med på laget. Hun ville få unger til å se at det ikke nødvendigvis er noen motsetninger mellom å like Knutsen & Ludvigsen og Mozart. Dette gjorde hun gjennom syv album kalt Eventyret om..., med store klassiske komponister. Fire av dem var nominert til Spellemann-pris i kategorien beste barneplate.

Humor, lek og latter var det rom for i TV-programmer som Karl & Co – og for barn – Huset med det rare i.

Hennes livsverk var «Minkens barneteater» i det store huset i Josefines gate. Der var hun den suverene lagleder som dirigerte troppene med stødig hånd, et stort hjerte, et varmt smil – og en klokkeklar tro på barnets iboende skaperevne – og skaperlyst.

Det myldret av unger i ulike aldre, alle fikk prøve seg. Forestillingene var bonusverdi både for barn og voksne. Men det viktigste var ikke om de små skuespillerne skulle legge ut på en kun-

42

Foto: Anne Lill Eide

HISTORISK HJØRNE

PÅSEILET BÆREHJELP AV KETIL HØEGH

På turné benytter Hålogaland Teater bærehjelp på de forskjellige spillestedene. Tidligere ble honoraret utbetalt i klingende cash. Det førte til at på denne, akkurat nå anonymiserte øya i Vest-Finnmark, gikk bærehjelpa rett på pub etter innlastinga, og var i god form da han tok plass på første rad for å hygge seg med aftenens forestilling, det nordnorske eposet Hemmel og Hav.

Han sier ha det, legger på og ser utålmodig opp på meg: «Jammen, kom igjen. Fortsætt da.»

Det er god stemning i salongen, og fortsatt ganske tidlig da jeg midt i en monolog, hører en mobil ute i salen. Det ringer og ringer, og endelig ser jeg bærehjelpa grave den fram, og svarer høyt: «Hallaissssen.»

Jo visst, man kan oppleve mangt på turné i Nord-Norge.

Vel, skuespillere er jo vant til regi, så jeg serverer et overbærende sikksakk-glis, går inn i rollen og fortsetter. Men jeg må medgi at jeg ikke gikk på puben den kvelden.

Jeg sender stafettpinnen videre til Iren Reppen.

Alle i den fylte salen får med seg hva som skjer, og jeg føler at noe må sies. Jeg prøver å parere: «Bare si at jeg ikke er her» – og kjenner at jeg er godt fornøyd med replikken og føler at jeg kan gå videre.

Bærehjelpen peiver mot meg med en krokete finger og et langt «hyyyysssj» før han fortsetter høyt og tydelig i telefonen: «Neida, æ e på Samfunnshuset på nåkka teatergreier.»

Pause. «Nei, ikkje nåkka særlig.»

Pause. «Æ vet ikkje når det e ferdig, vent litt.»

Han legger hånda over mobilen og ser opp på meg: «Du skuespellar, katti e dokker ferdig?»

Jeg: (usikker) «Ehhh, om en time…»

Han: (tilbake i telefonen) «Dem e ferdig om en time. Åsså skal æ bære ut, så vi kan møtes på puben i elleve-tida»

Ketil Høegh i forestillingen «Hemmel og hav». (Foto: Ola Røe)

43

KLIPPEROMMET

VI GRATULERER Grethe Ørbeck Bjørner som fylte 75 år 2. mai Bjørn Sothberg som fylte 80 år 2. mai Marit Kolbræk som fylte 70 år 11. mai Sigrun Enge som fylte 80 år 18. mai Christin Elisabeth Smit som fylte 70 år 30. mai

KALENDER

QUIZ

15. august Søknadsfrist Fond for utøvende kunstnere

1. I hvilket år ble Norsk Skuespillerforbund stiftet?

2. Hvem har skrevet Balansedame fra 1985?

18. august Amandaprisutdelingen

3. Hva heter den internasjonale paraplyorganisasjonen for skuespillere, artister og dansere?

1. september Søknadsfrist Fond for frilansere Søknadsfrist UD reisestøtte – stikk.no

4. Hvor lenge var Baktruppen aktive?

4. september Søknadsfrist Fond for lyd og bilde – prosjektstøtte

5. Hvem vant Amandaprisen for beste kvinnelige birolle i 2017?

6. Hvor mange elementer inneholder Sceneweb?

Bjørn Richard Sundquist som fylte 70 år 16. juni

4. september Søknadsfrist Norsk kulturfonds støtteordninger: • Fri scenekunst – teater • Formidling/gjestespill • Forprosjekt scenekunst • Gjesteoppholdsstøtte for arenaer • Kompetansehevende tiltak – scenekunst

Liv Aakvik som fylte 70 år 23. juni

4. oktober Søknadsfrist Årlig audition – deltakere

9. Hvem var teatersjef ved Trøndelag Teater i perioden 1966–69?

Brit Steinsvik som fylte 70 år 25. juni

19. november Årlig audition

10. Hva er UNIMA, og hva står forkortelsen for?

Jakob Margido Esp som fylte 75 år 7. juni Elisabeth Mortensen som fylte 70 år 12. juni

7. Hvilken film regnes for å være den første norske dramatiske fiksjonsfilmen?

8. Hvor mange æresmedlemmer har Norsk Skuespillerforbund?

Kjersti Døvigen som fylte 75 år 27. juni

SVAR

Vivi Sunde som fylte 70 år 30. juni

44

1.

1898

6.

75 671 (per 29. mai 2018)

2.

Cecilie Løveid

7.

Fiskerlivets farer (alternativ tittel: Et drama på havet) (1907)

3.

Federation Internationale des Acteurs (FIA)

8.

85

4.

I 25 år (fra 1986 til 2011).

9.

Erik Pierstorff

5.

Sara Francesca Brænne (The Rules for Everything)

10. UNIMA er den internasjonale foreningen for figurteater. Forkortelsen står for Union International de la Marionette.

KLIPPEROMMET

HEDDAPRISEN Søndag 17. juni ble Heddaprisen delt ut. Prisen deles ut av Norsk Teater- og Orkesterforening.

Oslo Nye Teater var, i år som i fjor, vertskap for prisutdelingen. NSF gratulerer!

• Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle Ragne Grande for rollen som Laura Wingfield i Glassmenasjeriet av Tennessee Williams, regi Johannes Holmen Dahl – Trøndelag Teater.

• Beste mannlige skuespiller/hovedrolle Hermann Sabado for rollen som Prior Walter i Engler i Amerika av Tony Kushner, regi Marit Moum Aune – Nationaltheatret.

• Beste kvinnelige skuespiller/medspiller Ågot Sendstad for flere roller i Engler i Amerika av Tony Kushner, regi Marit Moum Aune – Nationaltheatret.

• Beste forestilling for ungdom Utafor av Svein Tindberg i samarbeid med JustUnity, regi Svein Tindberg – Det Norske Teatret.

• Beste scenografi/kostymedesign Gilles Berger for scenografi til Garage, regi Espen Dekko – Cirka Teater og Turnéteatret i Trøndelag.

• Beste audiovisuell design Elisabeth Nesset for slagverk, Alf Lund Godbolt for komposisjon, Norunn Standal for lysdesign og Vibeke Blydt-Hansen for lyddesign til Antigone av Sofokles, regi Johannes Holmen Dahl – Det Norske Teatret.

• Beste scenetekst Are Kalvø for oversettelse av The Book of Mormon av Trey Parker, Robert Lopez og Matt Stone, regi Vidar Magnussen – Det Norske Teatret.

• Særlig kunstnerisk innsats Svein Tindberg, Faten Mahdi-Al-Hussaini, Yousef Bartho Al-Nahi, Siri Marie Seim Sønstelie og Tor Itai Keilen for Utafor, av Svein Tindberg i samarbeid med JustUnity, regi Svein Tindberg – Det Norske Teatret.

• Heddakomiteens ærespris Therese Bjørneboe

• Beste mannlige skuespiller/medspiller Preben Hodneland for rollen som Eldste McKinley i The Book of Mormon av Trey Parker, Robert Lopez og Matt Stone, regi Vidar Magnussen – Det Norske Teatret.

• Beste regi Johannes Holmen Dahl for Glassmenasjeriet av Tennessee Williams – Trøndelag Teater.

• Årets forestilling The Book of Mormon av Trey Parker, Robert Lopez og Matt Stone, regi Vidar Magnussen – Det Norske Teatret.

• Beste barneforestilling Tobias og dagen det smalt av Jenny Svensson, regi Morten Røsrud – Rimfrost Produksjoner og Hålogaland Teater.

PRISVINNERNE: Heddaprisvinnerne samlet på scenen etter utdelingen.

(Foto: Mari Thune Husvik)

45

KLIPPEROMMET

FOND FOR FRILANSERE Norsk Skuespillerforbunds Fond for frilansere yter støtte til produksjoner av og med frilansmedlemmer av forbundet. Gjenopptakelser støttes ikke. Støtte blir gitt som tilsagn på maksimalt 16 000.

Søknaden må være NSF i hende før lanseringsdato/premiere.

Søknadsfrist 1. september. Les mer på skuespillerforbund.no

VIL DU VÆRE REPRESENTANT I FAGUTVALG FOR FOND OG STIFTELSER? NSF blir årlig bedt om å oppnevne kandidater til verv i ulike stipendordninger som Statens kunstnerstipend, ulike støtteordninger i Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere og mange flere. Å sitte i disse komiteene innebærer ofte mye arbeid med lesing av søknader og deltakelse i komitémøter, og man må på forhånd også sjekke habilitetsbestemmelsene for det aktuelle vervet.

Det gir en innsikt som er veldig nyttig å ta med seg, i systemene

som omgir oss og hvordan behandlingen av søknader foregår.

Er dette interessant for deg, og har du lyst til å være på liste over kandidater vi kan foreslå? Send en e-post til marianne@ skuespillerforbund.no Dette er ikke forpliktende, og vi kontakter deg før vi foreslår navnet ditt.

RIMELIG LEIE AV STUDIO I SKI Ny medlemsfordel! Empo Tv er et studio med mye ledig kapasitet hvor du kan leie studiotid rimelig.

Empo Tv er en tv-kanal for mennesker med utviklingshemming eller nedsatt arbeidsevne, og har et studio som de bruker til å filme egne sendinger. Studioet er lokalisert i Ski. Medlemmer i Skuespillerforbundet kan booke studioet rimelig ved ledig kapasitet.

Studio inneholder: Tre kamera, grønnvegg og lys til enkle oppsett.

46

Her kan du: Gjøre prøvefilming, få filmet auditiontaper for å sende til produsenter etc. Det kan også streames live fra studio, til f.eks. Youtube, Facebook eller for at en instruktør kan gi tilbakemelding fra en annen del av verden.

Pris: 1000 kr. dagen eller 150 kr. timen Kontakt: Rune Hagerup, avdelingsleder Empo Media rune.hagerup@tempo.no Telefon: 48 05 69 54 Teglvegen 27, 1400 Ski

KLIPPEROMMET

NYE EØS-MIDLER UTLYSES SNART Nå blir det igjen mulig for norske kunstnere å søke midler til europeiske samarbeidsprosjekter finansiert av EØS-midler.

I disse dager undertegnes nye avtaler med land i Sentral-Europa og Portugal, og høsten 2018 lyses det ut midler til samarbeidsprosjekter med 9 land. I perioden 2014–2021 er det satt av hele 2,8 milliarder euro til ulike EØS-finansierte programmer og prosjekter.

EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Ideen er også at kultursamarbeid via EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa, og styrke relasjonene mellom land i Europa.

kan inneholde ulike betingelser for de ulike landene. Kulturrådet er rådgiver i prosessene, også når norske interesserte skal finne fram til egnede europeiske samarbeidspartnere. Kunstneriske grupper, organisasjoner og kulturinstitusjoner i Norge som har en samarbeidspartner i mottakerlandene vil som regel kunne søke om prosjektstøtte. Et av delmålene for utlysningene er formidling av samtidens kunst og kultur til et bredt publikum.

Følg med på Kulturrådets sider, kanskje et EØS-prosjekt kan være interessant og aktuelt for deg og dine samarbeidspartnere.

Kulturrådet administrerer disse kulturprogrammene, og bidrar til å utforme dem i samarbeid med mottakerlandene. Avtalene

47

B

­- blad

Returadresse: Norsk Skuespillerforbund Welhavens gate 1 0166 Oslo

REPLIKKEN «MANGE AV DE GRUNNLEGGENDE PRINSIPPENE I DAGENS LOV VIDEREFØRES. MEN DET ER OGSÅ EN DEL SOM ER NYTT. LOVENS VIKTIGSTE FORMÅL ER Å VERNE AVTALEFORHANDLINGER, HVOR KUNSTNERNE OFTE VIL VÆRE DEN SVAKERE PART, OG DEN NYE LOVEN VIL PÅ FLERE PUNKTER STYRKE DERES STILLING, MEN OGSÅ GI BORGERNE TILGANG PÅ GOD KUNST.» Kulturminister Trine Skei Grande skriver om den nye åndsverkloven i Dagbladet.

SAGT SIDEN SIST

skuespillerforbund.no

48