Stikkordet 3 2014/1 2015

ST I K KO R D E T NR. 3 - 2014 / 1 - 2015

utgis av norsk skuespillerforbund

s14

s29

s33

STIKKORDET NR. 3—2014/ 1—2015 Ansvarlig utgiver: Hauk Heyerdahl Redaktør: Ida Willassen / Marianne Roland Redaksjonsråd: Øystein Ulsberg Brager, Tove Kampestuen Heyerdahl, Ida Lou Larsen Layout: Lid&Wiken Korrektur: Marianne Roland Trykk: Thure Trykk Forsidefoto: Lise Risom Olsen og Albert Åberg under presslansering av Northern Lights (foto: Northern Lights), Hanne Dieserud i Høyt oppe i fjellet (foto: Tine Poppe) og Teaterværet Stamsund (foto: Knut Alfsen)

s10

DAHR OG WINGE HEDRET

KULTURRIKETS TILSTAND

s 23

NSFs sekretariat: Generalsekretær: Eirik Djønne Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Agathe Torgersen Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91 Resepsjonstid: ma.–fre. 09.00 – 15.00 E-post: nsf@skuespillerforbund.no www.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/NorskSkuespillerforbund

NSFs styre: Hauk Heyerdahl (styreleder) Meltzersgt. 3, 0257 Oslo Tlf: 95 96 60 02 hauk@skuespillerforbund.no

Maria Bock Silurveien 11, 0380 Tlf: 90 56 78 95 mariabock@gmail.com

Knut Alfsen (nestleder) Eventyrveien 2, 0851 Oslo Tlf: 98 47 85 94 knut@skuespillerforbund.no

Glenn André Kaada Hellelandsveien 1, 4015 Stavanger Tlf: 92 66 31 62 g_kaada@hotmail.com

Yngve Seterås Parkveien 2b, 5007 Bergen Tlf: 48 14 12 13 seteraas@gmail.com Hilde Olausson Kruses gt. 13 a, 0263 Oslo o-ho@online.no Tlf: 97 57 46 33

2

Camilla Belsvik Smedgata 34, 0561 Oslo Tlf: 90 65 96 95 camilla.belsvik@gmail.com

REISEBREV

s25

innhold: Forbundslederen 3 Dubbingkonflikten 4 Ny NRK-avtale 7 Nye æresmedlemmer 10 Den siste teaterviteren ved UiO 12 Northern Lights til Berlinalen 14 Norgesmastre 17 Norsk Skuespillersenters vårprogram 19 Makten i scenekunsten 23 Reisebrev fra Kamerun 25 Historisk hjørne 28 Teater for de minste 29 Fiskeværet som ble teatervær 33 Klipperommet 38

FORBUNDSLEDEREN

Ingen lever trygt på andres død AV: HAUK HeyERDAHL

I slutten av november kunne vi endelig avslutte en fire uker lang boikott av to dubbestudioer. NSF har brukt mye tid og ressurser på dubbing, fordi det er et av få områder hvor det ikke eksisterer tariffavtale, med det resultat at både dubbere og studioer presses på pris.

Vi vil benytte anledningen til å takke alle som lojalt støttet opp om boikotten. Dessverre opplevde vi at flere ikke-organiserte dubbere ikke fulgte opp boikotten, med den effekt at studioene ikke ble rammet på en effektiv måte. Boikotten ble avblåst uten at vi oppnådde våre opprinnelige krav om 750 kr timen, men vi stoppet i alle fall en varslet nedsettelse til 650 per time, og vi opprettholder ambisjonen om et hevet lønnsnivå og en tariffavtale. Et av kriteriene for å avslutte boikotten var at vi skulle møtes i slutten av 2015, for å gjenoppta forhandlinger om en kollektivavtale som opprettholder satsene på et tilfredsstillende nivå. Se egen sak om dette på side 3.

Parallelt med dubbingkonflikten innledet vi forhandlinger med NRK om en ny tv-dramaavtale. Folks tv-vaner er i drastisk endring, og NRK har et sterkt behov for å møte konkurransen fra kommersielle kanaler. Et absolutt krav fra dem var fri tilgang til tilgjengliggjøring av dramaserier på egne plattformer. En av utfordringene ble derfor å finne riktig betal-

ing for dette. Forhandlingsutvalgene kom i mål med en avtale vi er veldig fornøyd med, og som sendes til uravstemning blant forbundets medlemmer i januar. En presentasjon av avtalen med redegjørelse for sentrale momenter finnes på side 8-10.

Flere viktige forhandlinger og spennende utfordringer står for døren i året som kommer: I februar avholder vi et poenggivende filmkurs i samarbeid med Den Norske Filmskolen, og i februar støtter vi Skuespillersenterets promotering av nordiske skuespillere under Berlinalen. Tv og film er i en gullalder, noe som fører til at mange av våre medlemmer jobber eller ønsker å jobbe internasjonalt. Dette gir oss nye muligheter og utfordringer.

Allerede eksisterer det et høyt arbeidspress på de ansatte i organisasjonen, derfor skal vi I år foreta en grundig gjennomgang av skuespillerforbundets handlingsplan. Vi har behov for å gjennomgå våre prioriteringer, og eventuelt ansette flere folk slik at vi er best mulig innrettet for å møtekomme nye utfordringer.

2015 vil på alle måter bli et spennende år.

Godt nyttår!

3

AV KNUT ALFSEN, NESTLEDER I NORSK SKUESPILLERFORBUND

Dubberkonflikten: Boikotten er avblåst – hvor står vi nå?

Konflikten med dubbingstudioene SDI Media og Dubberman har vært en vanskelig sak for Norsk Skuespillerforbund i lang tid. Her besvarer nestleder Knut Alfsen en del av de spørsmålene forbundet har mottatt i fra medlemmer og andre.

28. november kunne Norsk Skuespillerforbund (NSF) avblåse den andre boikotten av SDI Media og Dubberman på under to år. Situasjonen er komplisert og til dels fortsatt uavklart. Faktaboksen på neste side oppsummerer kort hva som har skjedd i saken siden SDI Media og Dubberman varslet at de ville sette ned betalingen for dubbing med 100 kroner per time (fra kr 750,- til 650,-) våren 2013.

Viktig med tariffavtale – Forhandlingene varte over et halvt år.

Hvorfor brukte forhandlerne fra NSF så mye tid og ressurser på å forsøke å komme fram til en tariffavtale med dubbingstudioene?

– En tariffavtale er den avtaleformen som gir arbeidstakeren best beskyttelse og flest rettigheter til ulike velferdsordninger.

Etter vårt syn er en tariffavtale også den beste avtaleformen for dubbingstudioene, fordi den sikrer den konkurransevilkår.

De vil også kunne bruke tariffavtalen for å forklare kundene sine prisnivået for dubbing til nordiske språk, forklarer nestleder

4

i NSF, Knut Alfsen, som også har sittet i NSFs forhandlingsutvalg.

Tariffavtaler inngås mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon og reforhandles regelmessig. Stor fleksibilitet og midlertidig ansettelse kan inngå i avtalen.

– Som ansatte vil dubberne få rettigheter til sykepenger, dagpenger, feriepenger og foreldrepenger. De vil dessuten få medlemskap i lønnsgarantifondet, noe som gir rett til utbetaling av utestående lønn dersom arbeidsgiver skulle gå konkurs, forklarer Alfsen. Han legger til at tariffavtaler er bindende og gir ikke-medlemmer de samme rettigheter som medlemmer av fagforeninger.

Bransjeavtale – et alternativ Dubbingstudioene avslo å inngå en tariffavtale med NSF i desember i fjor. I dag er dubberne oppdragstakere, enten i næring (dersom de fakturer gjennom et enkeltmannsforetak), eller utenfor næring (dersom de er frilansere som leverer skattekort).

– For oppdragstakere skal det i prinsip-

pet være frie, individuelle forhandlinger. I praksis så vi at dubbingstudioene hadde lagt seg på et bestemt honorarnivå og viste liten vilje til å forhandle med dubbere hver for seg, derfor intensiverte motstanden seg, slår Alfsen fast.

– Hva er alternativet til en tariffavtale, hvilke andre avtaleformer finnes det?

– Der det ikke finnes tariffavtaler kan det inngås bransjeavtaler som for eksempel fastsetter størrelsen på et minstehonorar. Avtalen NSF inngikk med NorDubb i fjor sommer er en slik bransjeavtale, sier Alfsen.

Timessatser vs replikkbetaling NorDubb meldte interesse for fortsatt å forhandle med NSF etter bruddet i fellesforhandlingene desember 2013. De ønsket å prøve ut en såkalt replikkbetalingsmodell som kombinerer en timesats med betaling per «replikk», i betydningen ord eller lyd.

– Avtalen med NorDubb skal gi erfarne og effektive dubbere en bedre betaling.

Kritiske røster mener imidlertid at rep-

DUBBING

likkbetalingsmodellen vil gi mer stress, dårligere kvalitet og usikker betaling for dubberne?

– Det er svært ulike syn på hvordan replikkbetalingsmodellen vil fungere, både blant studioene og blant dubberne selv, men det er ikke noen grunn til å tro at den skal føre til mer stress for dubberen, mener Alfsen.

– For studioene er det viktigere at dubberen holder høyt tempo når det betales en fast timepris, siden timesatsen er konstant, uavhengig av hvor fort det arbeides. Vi har ingen indisier på at studioene er villige til å redusere på kvalitetskravet når det betales etter linjebetalingsmodellen. Hvis de ikke leverer akseptabel kvalitet, vil de raskt miste kunder, påpeker han: – Betalingen kan ikke sies å være usikker med linjebetalingsmodellen, selv om den vil variere med dubberens effektivitet.

Avtalen med NorDubb har mekanismer som skal fange opp de forholdene som gir størst utslag: en fast minstesats på 750 kroner ved kortere oppdrag på inntil én time, en fast absolutt minste timesats på

kr 600 kroner ved lengre oppdrag, samt muligheten for å inngå egne avtaler ved spesielle oppdrag, som sanginnslag og spesielt vanskelige oppgaver.

Poenget med fagforeninger – Kan NSF inngå en avtale når det er mange dubbere som ikke er medlemmer som ikke får sagt sin mening om den?

– NSF har mandat til å inngå avtale på vegne av sine medlemmer. Avtalen med NorDubb fikk solid tilslutning fra våre medlemmer i uravstemming. Hvis det inngås en tariffavtale får den virkning på hele bransjen, for da har ikke arbeidsgiverne lov til å tilby dårligere betingelser til ikke-medlemmer. En bransjeavtale er ikke like bindende når det gjelder parter som ikke har sluttet seg til den.

– En andel av dubberne er ikke organisert i forbundet. Under boikotten valgte noen av de uorganiserte å jobbe, noe som gjorde aksjonen mindre effektiv. Burde vi ikke hatt en forening som organiserte alle dubbere?

– Problemet er snarere at det eksisterer en saklig uenighet mellom dubberne enn at det mangler en organisasjon. Vi tror likevel ikke uenigheten er så stor at det ikke skal gå an å diskutere seg fram til en felles plattform i det videre arbeidet.

NSF er en fagforening som har eksistert siden 1898. Vi har en etablert administrasjon og stor kulturpolitisk og juridisk kompetanse. Forbundet vedtok i 2012 å åpne for å oppta rene stemmeskuespillere som fullverdige medlemmer. Det er organisasjonsfrihet i Norge, så det er fritt fram å starte en annen organisasjon, men vi mener at NSF er godt skikket til å ivareta dubbernes interesser.

Det svakeste leddet avgjør – Hvorfor avblåste NSF boikotten selv om SDI Media og Dubberman ikke hadde innfridd kravene?

– En kjetting er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi hadde problemer med å få boikotten til å bli effektiv. Dette skyltes dels at dubberne måtte gjennomføre avtaler som var inngått før boikotten ble

5

DUBBING

«Vi opplevde at våre medlemmer

i boikott mistet roller i serier som kunne gitt dem inntekter i lang tid framover.»

iverksatt, og dels at uorganiserte fortsatte å ta oppdrag. Vi opplevde at våre medlemmer i boikott mistet roller i serier som kunne gitt dem inntekter i lang tid framover. Selv om vi gir kompensasjon for økonomiske tap våre medlemmer har via konfliktfondet, ble det etter hvert store personlige offer vi krevde av enkeltmedlemmer. Da SDI Media og Dubberman tilbød å heve betalingen for første time til kr 730,- og kr 710,- for påfølgende timer – og videre sa seg villige til å gjenoppta forhandlingene om en avtale når NorDubb-avtalen utløper, bestemte vi oss for å avslutte boikotten.

Er det lov?

NSFs har et eget forum for stemmeskuespillere på Facebook. Her har debatten gått heftig de site to årene. Et spørsmål som kom inn på siden var: «Hvorfor finnes det ikke en lov som forbyr studioene å betale dårlig? Kan ikke NSF arbeide for å få innført en slik lov?»

– Når det gjelder oppdragstakere er det konkurranseloven som gjelder. Dubbere

6

selger en tjeneste til studioene for en pris som de har blitt enige om på forhånd.

Loven har riktignok en paragraf som forbyr urimelige priser, men selv om timebetalingen har stått mer eller mindre stille i mange år, for så å bli satt ned, vil nok ikke timesaten bli ansett som så urimelig att den rammes av denne paragrafen. NSF tror derfor det er mer realistisk å jobbe mot at vi kan få en tariffavtale i løpet av noen år.

Hva er framtidig lønnsnivå?

Inntil videre er avtalen NSF har med NorDubb den eneste bransjeavtalen som finnes i dubbingbransjen. Avtalen skal evalueres i løpet av våren 2015, og etter dette får man et mye bedre grunnlag for å vurdere hvor godt den fungerer. Avtalen varer til 1.9 2015, og etter det kan den sies opp av begge parter.

– Fem studioer har betalt en fast timepris på 750 kroner. Vil de nå gå ned til å betale det samme som SDI Media og Dubberman etter dette?

– Det er helt opp til individuelle

forhandlinger mellom dem og den enkelte dubberen. NSF vil ikke iverksette nye aksjoner så lenge de ikke går under nivået SDI-Media og Dubberman nå har lagt seg på.

– Har dubberne oppnådd noe som helst gjennom denne konflikten?

– Absolutt. Hvis vi ikke hadde reagert på prisnedsettelsen i april 2013, ville samtlige studioer i dag betalt 650 kroner eller lavere per studiotime. Slik situasjonen er nå ligger alle over 710 kroner i snitt. Vi har en bransjeavtale med ett studio og en intensjonsavtale om å forhandle videre med SDI og Dubberman høsten 2015. Vi håper fortsatt at dubbingbransjen i løpet av de neste par årene skal få et ryddig avtaleverk som alle parter vil se seg tjent med. For at NSF skal kunne bidra konstruktivt til dette er det viktig at så mange dubbere som mulig slutter opp om fagforeningen sin, avslutter Alfsen.

ny nrk-avtale

Nytt avtaleforslag åpner for mer visning av tv-drama Skuespillerforbundet og NRK kom 10. desember til enighet om forslag til ny tariffavtale for skuespillerarbeid. Her økes satser for lønnssatsene kraftig, mot at NRK får utvidet rett til tilgjengeliggjøring av materialet på egne plattformer.

Av Ida Willassen

– Forhandlingene har vært utfordrende, men både NRK og vi er veldig fornøyde med resultatet, sier forbundsleder Hauk Heyerdahl.

Påkrevet med ny løsning I det fremforhandlede resultatet økes lønnssatsene med hele 75 % fra gjeldende minstesats. Mot denne betraktelige økningen vil NRK gis mulighet til å tilgjengliggjøre egne dramaproduksjoner på alle sine egne plattformer uten ytterligere vederlag.

– Det er et viktig prinsipp for oss å få betalt for bruk. Tidligere har dette skjedd gjennom betaling for rettighetskjøp hver gang en serie ble sendt i reprise, men det var tydelig for alle at dette er en upraktisk løsning. Det har skjedd en dramatisk endring i seervaner, som fremtvinger nye løsninger, sier Heyerdahl.

NRK ha ervervet retten til økt tilgjengliggjøring av tv-drama på egne plattformer.

– Dette vil være til gunst både for oss og for tv-seerne som får økt adgang til NRK Dramas produksjoner. Økt tilgjengeliggjøring er med på å styrke NRK som allmennkringkaster, samtidig ønsket og betalingsviljen er en anerkjennelse av jobben skuespillerne og produksjonsavdelingen gjør, sier Heyerdahl.

«Det er et viktig prinsipp for oss å få betalt for bruk. »

Økt royalty Han understreker at rettigheter for all tredjepartsutnyttelse opprettholdes, noe som bestyr at skuespillere og andre rettighetshavere fremdeles vil få royalty ved salg til utlandet og vederlag for videresending.

Det nye avtaleforslaget innebærer også en betydelig økning av royaltysatsene.

Vinn-vinn Avtaleforslaget sendes til uravstemning blant forbundets medlemmer. Gitt et ja, vil

Fornøyde fjes på begge sider av forhandlingsbordet etter at forslag til ny avtale mellom NRK og NSF var på plass. (Øverst f.v. Bjørn A. Agersborg, Geir Kvarme, Hauk Heyerdahl, Knut Alfsen, Arne Helsingen, Eirik Djønne, Anne-Hilde Storm, Vegard Breimo, Elisabeth Mjøs, Espen Bjønnes og Maria Bock.)

7

ERIK DJØNNE. GENERALSEKRETÆR OG ADVOKAT i NSF

Ny tariffavtale med NRK: Spørmål og svar Viktige endringer i forslaget til ny NRK-avtale er at dagens minstesatser økes med 75 prosent for audiovisuelle dramaproduksjoner og 25 prosent radiodrama.

I tillegg økes royaltysatsene for skuespilleres andel av inntekter.

Q Q: Hvorfor disse endringene?

A: Dagens tariffavtale gir NRK rett til å tilgjengeliggjøre produksjonene i fire uker på alle plattformer. Visning på fjernsyn er fortsatt den viktigste måten publikum ser drama på, men stadig flere ser på program via nrk.no. NRK ønsker derfor å gjøre produksjonene tilgjengelig for allmennheten utover dagens begrensede perioder, også for å kunne konkurrere med andre som tilbyr tilgang til universer med audiovisuelle produksjoner. Derfor er det nå framforhandlet en avtale der det gjøres vesentlige endringer i tariffavtalen.

Endringene vil gi vesentlig inntektsløft for skuespillerne.

I dag kan nye fireukers perioder utover den opprinnelige «løses ut» med 15 % av opprinnelig avtalt honorar til de medvirkende per gang eller med 35 % for tre

8

nye perioder. NRK har opplyst at det ikke er sendt repriser av egenprodusert drama de siste tre årene. Det betyr at mange skuespillere bare har fått opprinnelig honorar og ikke mer enn det. Noen har likevel opplevd at NRK for å betale mer enn minstesats har krevet noe rettigheter forhåndskjøpt ved påslag i honorar, uten at sending eller annen tilgjengeliggjøring har funnet sted på ny.

NRK fikk i høst en særavtale med NSF for tre dramaserier for å legge disse ut på nett i 6 måneder.

Q: Produksjoner fra nittitallet og tidligere ligger allerede ute på nettet. Hvem har sagt ja til det?

A: Nowaco er en organisasjon som inngår kollektive avtaler om bruk av audiovisuelle produksjoner. NRK har inngått avtale om å legge produksjoner fra før 1.1 1997 ut på nett. For dette betaler NRK et årlig beløp til Norwaco, som igjen viderefordeler til sine medlemsorganisasjoner

og til sist kommer midlene til skuespillere og andre rettighetshavere. Arkivavtalen gjelder kun nett. For repriser på fjensyn gjelder fortsatt opprinnelig avtale. NRK har forespurt noen rettighetshavere om de vil godta lavere satser enn opprinnelig avtalt for å få sendt produksjoner i reprise.

Q: Hva med produksjoner laget i perioden 1997-2014, som ikke omfattes av arkivavtalen?

A: NRK ønsker også at disse dramaproduksjoner kan legges ut på nett. Norsk Skuespillerforbund vil rådgi medlemmene til å åpne for dette mot betaling som tilsvarer ny avtale.

Q: Betaling bare en gang?

A: Det er viktig å merke seg at satsene for royalty for betaling for bruk som gir inntekter til NRK også økes vesentlig.

Royaltyandelene basert på NRKs nettoinntekter (brutto minus 30%) økes

ny NRK-avtale

NRK ønsker å gjøre flere av sine produksjoner mer tilgjengelig for seerne, noe som kan bli mulig med ny tariffavtale. Her bilde fra Kampen om Tungtvannet (f.v. Tobias Santelmann, Endre Ellefsen, Ole Christoffer Ertvaag, Benjamin Helstad, Mads Sjøgård Pettersen, Eirik Evjen, Christian Rubeck, Rolf Kristian Larsen, Audun Sandem, Frank Kjosås og Torstein Bjørklund). Foto: Filmkameratene AS/Robert H. Dreier

«Andre tar sjansen på å bryte avtalen fordi kringkaster presser på for å få rettigheter de ikke har krav på. » fra 5, 10 og 14 % til hhv 20 % for samproduksjoner, arkivklipp og salg. Andre satser videreføres.

mer. Resultatet vil være klart 21. januar.

Dersom forslaget godkjennes, vil avtalen gjelde fra signeringstidspunktet.

Q Hvilke rettigheter overdras ikke?

A Rettigheter og vederlag etter kollektive ordninger som avtale- og tvangslisenser har skuespilleren i behold. Dette gjelder blant annet rettigheter som Norwaco ivaretar etter oppdrag fra Norsk Skuespillerforbund.

Q: Hvilke vilkår gjelder for dramaproduksjoner utenfor NRK? A: Produsentforeningen går nå inn i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som allerede forhandler med Filmforbundet.

Norsk Skuespillerforbund følger etter, og TV-dramavtalen med Produsentforeningen vil bli reforhandlet.

Q: Når vil avtalen tre i kraft?

A: Avtalen er sendt på uravstemning blant Norsk Skuespillerforbundsmedlem-

Q: Hva må du passe på i mellomtiden?

A: Det hender at produsenter tilbyr vilkår

i strid med den oppsagte TV-dramavtalen med Produsentforeningen. Noe av grunnen er at det dreier seg om produsenter som ikke er bundet av avtalen, fordi produsenten ikke er medlem av foreningen.

Andre tar sjansen på å bryte avtalen fordi kringkaster presser på for å få rettigheter de ikke har krav på.

Pass på og spør forbundet hvis det følgende står i kontrakten din: «På vegne av XXX erverves følgende rettigheter».

Dette er ofte forsøk på omgåelse av tariffavtalene.

9

æresmedlemmer

Stein Winge (t.v.), forbundsleder Hauk Heyerdahl og Juni Dahr under utdelingen av forbundets æresmedlemskap i desember.

Dahr og Winge hedret Instruktør Stein Winge og skuespiller Juni Dahr ble 15. desember utnevnt til æresmedlemmer av Norsk Skuespillerforbund.

Tekst og foto: Ida Willassen Forbundets æresmedlemskap tildeles «personer som har hatt spesiell betydning for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen». I år slo medlemmene fast at Juni Dahr og Stein Winge begge har hatt en slik betydning. Æresmedlemmene velges av generalforsamling etter forslag fra forbundets lokale kretser. Årets tildelinger fant sted under et arrangement i forbundets lokaler,

10

der blant annet mange av forbundets 22 andre æresmedlemmer var til stede. Æresmedlemsdatter Victoria Winge imponerte med solosang, og Thorbjørn Harr framførte deler av den kritikerroste Chet spiller ikke her.

En veiviser for frilanserne Slik introduserte forbundslederen Juni Dahr for forsamlingen. Hun er som

mange norske skuespillere i sin generasjon utdannet ved Statens Teaterskole. Da hun gikk ut fra skolen i 1977 ble hun umiddelbart fast ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen, hvor hun ble frem til 1988. Hun valgte selv å si opp en fast jobb i teatret for å etablere seg som frilanser, på et tidspunkt da dette var langt fra vanlig blant skuespillere i Norge.

Inspirert av teaterlegenden Grotowski

«DET ER EN ÆRE Å KUNNE UTNEVNE DISSE TO ÆRESMEDLEMMENE »

etablerte hun seg som en eksperimenterende skuespiller, som søker å møte publikum utenfor de tradisjonelle teatersalens rammer. I 1988 startet hun sitt eget produksjonsselskap, Visjoner, med formål å forske i kvinnelegender. Gjennom sine mange egenproduserte forestillinger har hun bidratt til en fornyelse av fremstillingen av kvinneskikkelser i norsk teater.

– Juni har vist at det er mulig å gå sine egne veier som skuespiller. Hun er nærmest en institusjon i seg selv – selvstendig og fri, alltid på vei et sted, ofte til et møte med en potensiell privat sponsor eller fra et møte med Norsk Kulturråd, gjerne litt smilende oppgitt over tildelingspolitikken og manglende prosjektstøtte, sa forbundsleder Hauk Heyerdahl i sin

Juni Dahr

tale til det nye æresmedlemmet.

Enestående karriere Stein Winge er opprinnelig utdannet skuespiller, men kom raskt til å skape seg ry som instruktør, ikke minst med sine moderne tolkninger av klassiske dramaer.

Fra 1971–76 var han fast ansatt regissør ved Nationaltheatret. Deretter var han frilanser med en rekke oppgaver ved bl.a.

Den Nationale Scene. Fra 1976-84 var han kunstnerisk leder for Teatret på Torshov og fra 1990-92 teatersjef på Nationaltheatret. Han har også vært sjefregissør og kunstnerisk rådgiver ved Den Norske Opera, og har gjestet som regissør ved de fleste teatre i Norge og på en rekke scener i andre land.

Victoria Winge

Han har heller ikke lagt skuespillertalentet på hyllen: For det norske tvpublikummet er han kjent for sin rolle i Koselig med peis, som skaffet ham en høythengende Emmy-nominasjon. Han har også en rolle i Bent Hamers 1001 gram, som i 2014 ble norsk kandidat til Oscar, og i tv-aktuelle Kampen om tungtvannet.

– Stein Winges karriere er fullstendig enestående i norsk sammenheng, sa forbundsleder Hauk Heyerdahl, som grep til Shakespeare i sin omtale av teatermennesket Winge.

– Det er en ære å kunne utnevne disse to æresmedlemmene, avsluttet han.

Thorbjørn Harr

11

INTERVJU

TEATERVITENSKAP ER NEDLAGT Både Skuespillerforbundet, NTO, studenter, teatre, enkeltkrefter og miljøet protesterte fånyttes.

Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo er lagt ned. De siste studentene ble uteksaminert i år, og når professor Live Hov går av til våren er det kun én universitetslektor igjen på faget: Siren Leirvåg.

Av MARIANNE ROLAND

H

un har i nærmere 25 år undervist og gitt kunnskap til et stort antall studenter. Disse innehar i dag posisjoner i kulturlivet, og flere av dem er skuespillere. Teatervitenskap og scenekunstnerne har de senere årene hatt et tett samarbeid.

Tidligere var skillet mellom teoretikere og praktikere i teaterfeltet i Norge stort, det var tildels helt adskilte områder, nå har mange i scenekunstfeltet et ståsted som både er praktisk og akademisk/teoretisk.

– Scenekunstlandskapet består av allsidige kunstnere med behov for allsidig kunnskap, og scenekunsten omfatter langt mer enn det litterære forelegget, og den er sterkt profesjonalisert. Vi har stadig behov for å undersøke kunstfeltet, fortsette å utvikle en felles hensiktsmessig terminologi og ha en akademisk parallell til det praktiske scenekunstarbeid som utføres av kunstnere og andre i feltet. Med økt kompleksitet innen kunstforståelsen og behov for å utvikle analytisk kompetanse estetisk og visuelt, er altså en sterk faglig plattform for forskning og undervisning blitt borte med teatervitenskapens nedleggelse.

– Vi har mistet en arena for kunnskapsproduksjon. Akademia og praksisfeltet beriker hverandre på flere måter. Ansatte og ferdig utdannede studenter ved teatervitenskap har publisert tekster som har tilbudt perspektiver til praksisfeltet, i mange ulike sammenhenger og omkring ulike sider ved teaterarbeidet. Dette har ofte ikke vært spesifikt nasjonalt, teatervitenskap har alltid hatt et internasjonalt perspektiv, og dette har kanskje gått på

bekostning av det nasjonale arbeidet. Det publiseres lite på norsk, men når det skjer, er teatrets folk raske til å påpeke mangler.

Dette tyder på et engasjement og at det er stor kunnskap blant teaterfolk, som gjør at de ser disse manglene. Og til grunn ligger kanskje et ønske om at det bør publiseres mer om teater i Norge.

– Organisasjoner som NTO, Norsk skuespillersenter og teaterinstitusjonene har

FAKTA OM TEATERVITENSKAP VED UIO Teatervitenskap har vært eget fag ved UiO siden slutten av 1950-tallet og det ble avlagt ca 100 eksamener årlig i faget før 2011.

22 studenter har hovedfag og 38 mastergrad i teatervitenskap. 18 har mastergrad i tverrestetiske emner med fordypning i teatervitenskap.

I 2011 ble det innført inntaksstopp til bachelorprogrammet i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. De siste fem masterstudentene ble uteksaminert i 2014.

Fra våren vil universitetslektor Siren Leirvåg være eneste ansatte på teatervitenskap ved UiO.

– Teatervitenskap ved UiO er formelt sett nå nedlagt. Hva har praksisfeltet innen scenekunst mistet?

12

Det undervises i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen og ved NTNU i Trondheim.

INTERVJU

Fra våren vil universitetslektor Siren Leirvåg være eneste ansatte på teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Ane Larsen.

vært flinke til å invitere meg og andre fra teatervitenskap til presentasjoner, paneldebatter og varianter av «scene-snakk» eller «baksnakk»i forbindelse med aktuelle forestillinger. Dette siste som ledd i en tanke om publikumsutvikling, hvor det skapes møteplasser mellom kunstnere, publikum og akademia.

Kontakten mellom akademia og praksisfeltet har ikke alltid vært så uttalt og synlig, men den har vært der. Og ja, vi sier jo alltid at det har vært tette skott mellom akademiske og det praktiske, men skottene har lekket som en sil… Blant annet inviterte teatervitenskap i mange år ukentlig skuespillere og regissører og andre fra scenekunstfeltet til foredrag og samtaler med studentene. Dette ble gjensidig satt stor pris på, studentene lærte mye, og jeg tror også teatrets folk tok med seg refleksjoner tilbake til teatrene etter disse møtene. Det vi nå har mistet er en utdannelse og en arena for fordypning i teaterfaglige spørsmål.

– Har du hatt mange skuespillere som studenter i løpet av de nesten 25 årene du har undervist i teatervitenskap?

– Gjennom årenes løp har unge studenter kommet til teatervitenskap og mange av dem har i dag sitt daglige virke i kulturbransjene, og særlig innen scenekunstfeltet, flere av dem også som kunstnere og en ikke så liten håndfull arbeider som skuespillere.

At de også har en akademisk bakgrunn er det kanskje ikke så mange som snakker så mye om, det ligger lite stolthet i det, men

navn og tall fra teatervitenskap viser at mange skuespillere har avlagt eksamen i teateremner gjennom årenes løp. Flere teatersjefer har studert teatervitenskap, og også ansatte ved høyskolene i Oslo og Fredrikstad. Mine kolleger og jeg, fra både Oslo og Bergen, har dessuten mer eller mindre jevnlig undervist unge skuespillerog regielever på KHiO. – Ser vi samme trenden internasjonalt?

Europa opplever store nedskjæringer på kulturfeltet, rammer det også akademia og studier tilsvarende det norske teatervitenskap?

– Ja, vi ser faktisk det samme ved teatervitenskaplige studier flere steder i Europa.

De har vært gjennom liknende prosesser, bl.a i Leipzig og Frankfurt. Det store bildet i Europa viser at hele kulturfeltet, inklusiv akademia er truet, men internasjonalt ser vi også at performative studier i større perspektiv er i frammarsj.

– Hva har egentlig skjedd i denne saken på UiO? – Teatervitenskap ble en del av det såkalte SAK-prosjektet (Samarbeid – Arbeidsdeling - Konsentrasjon) i offentlig sektor. Dette handler om nasjonale grep på mange samfunnsområder, og for universitetene også om en såkalt «småfagsproblematikk», altså fag med få ansatte, ble satt under lupen. Gjennom et vedtak i Nasjonalt Fakultetsråd, ble altså teatervitenskap i Oslo lagt ned, mens teatervitenskap i Bergen fikk såkalt «nasjonalt

ansvar» for faget. Jeg vil påstå at vedtaket, i tillegg til et økonomisk og ressursfordelingshensyn, også ble gjort ut fra et distriktspolitisk perspektiv, uten tanke på om dette faglig sett var et godt grep. Slik ble altså teatervitenskap i hovedstaden radert ut til tross for at Oslo er hovedarena for scenekunstfeltet. Fakultetsrådet på HF og styret på IKOS støttet forslaget, og gjennom det ble teatervitenskap gradvis utfaset fra september 2011.

NTO og Skuespillerforbundet, teatrene, enkeltkrefter og miljøet generelt stod kraftig på for å forhindre nedleggelse gjennom en høringsrunde og ellers i forskjellige sammenhenger. Til den massive støtten fra praksisfeltet uttalte HF: «Det var rørende». Det sier jo sitt og opplevdes svært provoserende.

– Hva kan vi gjøre med situasjonen? Hvor kan vi nå hente denne kunnskapen?

– Kunnskapsproduksjonen og nærkontakten som har vært, blir nå borte. I det faktum ligger det en utfordring til de praktiske utdanningsinstitusjonene, som dreier seg om at de sørger for å ivareta også den teoretiske kunnskapsproduksjonen. Det er nylig ansatt flere professorer i praktiske disipliner ved høyskolene, og vi ser at realkompetansen nå får en helt annen status. Gjennom dette har det skjedd en utjevning mellom praksis og akademia.

Denne utviklingen skjer også internasjonalt, og har for så vidt pågått lenge, der det er en selvfølge å undervise i praksis og teori på samme universitet.

– Hva skal du gjøre nå?

– Jeg skal være her (på Blindern) og teatervitenskap skal gjenoppstå, sannsynligvis i en annen form, men faget må være representert blant vitenskapene om mennesket, eller humaniora, ved Humanistisk Fakultet for at det skal fremstå som en helhet! Akkurat nå skriver jeg ferdig min doktoravhandling om teaterhistorie, Stein Bugge og teater i Norge. Paradoksalt nok i et fag som er nedlagt, men jeg er ikke nedlagt. Jeg kommer til å tilby mine faglige perspektiver på andre områder, gjennom en tverrfaglig strategi.

13

Northern lights

Julia Schacht styles etter alle kunstens regler av Northern Lights samarbeidspartner TMStudio og Adam&Eva før presselansering.

Nordiske stjerneskuespillere til Berlin Norsk Skuespillersenter og Northern Lights skal promotere 25 utvalgte, nordiske skuespillere til det internasjonale filmmarkedet. 18. desember ble prosjektet presentert for pressen.

Tekst.: Ida Willassen Foto: Northern Lights Ideen er enkel: Velg ut 25 skuespillere.

Ta dem med til den 65. internasjonale filmfestivalen i Berlin, og la dem møte så mange castere, produsenter og regissører som mulig i løpet av én intensiv dag.

– Initiativet kom fra vår nåværende prosjektleder, som jobber som caster i Tyskland.

Etter å ha castet flere produksjoner, etterlyste hun, mer synlighet for norske skuespillere på det internasjonale filmmarkedet, forteller Mika Ore. Hun er daglig leder ved

14

Norsk Skuespillersenter, som arrangerer Northern Lights.

Pilotprosjekt Omtalte prosjektleder og initiativtaker Linda Steinhoff mener at utenlandske castere er vant til å forholde seg til et apparat av agenter og etablerte castingsystem som ikke finnes i Norden.

– Dermed kan nordiske skuespillere fremstå som vanskeligere å finne for utenlandske castere, sier hun.

Likevel har mange nordiske skuespillere

fått framtredene roller i internasjonale produksjoner de siste årene.

– Det gir et signal om en markedsinteresse som vi ønsker å følge opp. Derfor prøver vi nå å kjøre dette pilotprosjektet som skal gi en smakebit av utvalget fantastiske skuespillertalenter vi har her i nord, skyter Mika inn.

Gullrekke Søknadsfrist for deltakelse under arrangementet var 1. desember 2014. Over 160 søknader fra skuespillere i Norge, Island,

Northern lights

Lise Risom Olsen bor i Berlin, men har fortsatt et nært forhold til Norden, her representert ved Albert Åberg.

Sverige, Danmark og Finland kom inn. En internasjonal jury har valgt ut 25 stykker som vil ta del i Northern Lights skreddersydde opplegg under Berlinalen.

– Det har vært en veldig vanskelig utvelgelsesprosess, sier Linda: – I tillegg til kravet om filmerfaring, har juryen ønsket en mest mulig sammensatt gruppe av skuespillere som også bør være aktuelle med produksjoner i perioden filmfestivalen utspiller seg.

– De vi sitter igjen med er noen av de beste skuespillerne Norden har å by på, med erfaring fra produksjoner som Lilyhammer, Anna Karenina og True Blood, sier Mika. (Se listen over deltakere på neste side.)

Glamour Den niende februar er det lagt opp til et heldagsarrangement for deltakerne i Berlin. Det inkluderer blant annet speeddating på ambassaden med internasjonale castere, brunch med over 150 internasjonale regissører og produsenter, styling og fotografering ved TM Studios. Det hele avsluttes med fest med rød løper om kvelden.

Linda Steinhoff og leder ved Norsk Skuespillersenter, Mika Ore.

Løperen var også på plass da de 25 utvalgte skuespillerne ble presentert under en pressekonferanse på Filmens hus (se foto) 18. desember.

– Vi forøker å gjøre det hele litt glamorøst, ler Linda Med et begrenset budsjett basert er hele prosjektet likevel et dugnadsprosjekt, innrømmer Mika: – Men vi har forsøkt å integrere andre deler av den norske filmbransjen og har opplevd en utrolig velvilje for prosjektet.

Guro Nagelhus Schia og Gard Eidsvold

… og dugnadsånd Julian Berntzen vil bidra med musikk spesialkomponert for anledningen, og Nils Petter Molvær har laget jingle til Northern Lights animerte vignett.

– Ettersom vi er så heldige å ha fått Scandinavian Locations med som partnere og en felles tilstelning på de nordiske ambassader i Berlin, gjorde vi dette om til å inkludere også nordiske skuespillere og ikke bare norske, forklarer hun.

Det er blant annet de svenske skuespillerene Fredrik Wanderup og Lisette Wagner glade for: – Jeg syns det er strålende om vi kan

Siste sjekk før lanseringen.

15

samarbeide mer, sier Lisette: – Broen er jo bare ett eksempel på godt samarbeid på tvers av sundet.

Store muligheter Norske Lise Risom Olsen har allerede gjort en større rolle den tyske krimserien Tatort og fått tilbud fra legendariske Schaubühne. Med egen leilighet i Berlin slår hun fast at hun trekker ned reiseutgiftene for arrangøren: – Jeg er så utrolig billig for dem, haha, ler hun.

Hva mener hun er den største forskjellen på tysk og norsk skuespillerliv?

– Først og fremst at det er så utrolig mye større der, sier hun, og får tilslutning fra Gard Eidsvold: – 300 filmer i året må jo nødvendigvis føre til et generelt høyt nivå og et uoversiktelig marked. Det å skubbe seg fram er unorsk, og selv er jeg er dessverre ikke utstyrt med spesielt spisse albuer, men jeg tror det er sunt for norske skuespillere å måtte lære seg å markedsføre seg selv.

Årlig event?

Arrangøren har i alle fall stor tro på arrangementet: – Om dette blir vellykket, håper vi at Nordic Lights kan bli et årlig event som de andre nordiske landene også vil støtte finansielt. Skuespillere har et fantastisk potensiale som ambassadører for nordisk film, avslutter Mika.

Lisette Pagler og Fredrik Wagner.

16

Northern Lights Northern Lights - Promoting Nordic Actors at the Berlinale er et initiativ som skal promotere nordiske skuespillere under en av Europas største filmfestivaler.

Northern Lights blir arrangert av Norsk Skuespillersenter, LS International Film Consulting og TMStudio i samarbeid med Norsk Skuespillerforbund, Scandinavian Locations og Rushprint. Norsk Filminstitutt bidrar med veiledning.

Skuespillerne som er plukket ut er Gard Eidsvoll (Norge), Gitte Witt (Norge), Guro Nagelhus Schia (Norge), Emil Johnsen (Norge), Mads Sjøgård Pettersen (Norge), Mariann Saastad Ottesen (Norge), Lise Risom Olsen (Norge), Nils Jørgen Kaalstad (Norge), Espen Klouman Høiner (Norge), Julia Schacht (Norge), Rolf Kristian Larsen (Norge), Dagny Backer Johnsen (Norge), Magne Håvard Brekke (Norge), Inga Lilleaas (Norge), Elias Munk (Danmark), Elmer Bäck (Finland), Pelle Heikkilä (Finland), Joi Johannsson (Island), Thora Karitas (Island), Lisette Pagler (Sverige), Lina Ljungqvist (Sverige), Fredrik Wagner (Sverige), Allan Hyde (Danmark), Laerke Winther (Danmark), Laura Bach (Danmark).

Kontakt: Linda Steinhoff: northernlighttalents@gmail.com Mika Ore, Norsk Skuespillersenter: +47 22 20 65 60 Nettside: skuespillersenter.no/northern-lights/ Facebook: facebook.com/NorthernLightTalents Instagram: instagram.com/northernlighttalents Her finner du skandinaviske skuespillere: Norge: Skuespillerkatalogen.no Sverige: Artistkatalogen.com Danmark: Skuespillerhaandbogen.dk

Emil Johnsen og Lise Risom Olsen er blant skuespillerne som deltar i Northern Lights.

master teater

Norgesmastre Historiens første norskproduserte kull av masterstudenter i teater er snart klare for yrkeslivet.

Ida Willassen å deres siste skoledag i året 2014 møter Stikkordet fem studenter som representerer en liten gruppe pionérer: De er historiens første kull med en norsk masterutdannelse i skuespill.

Kunsthøgskolen i Oslo opprettet i 2013 den første norske teaterutdannelsen på masternivå (til stor akklamasjon fra blant annet Skuespillerforbundet, som har argumentert for videreutdanningen i en årrekke). Den første klassen er sammensatt av tre dramatikere, tre regissører – og 11 skuespillere i alderen 24 til 46 år. Noen kom direkte fra bachelornivå, andre hadde jobbet flere år da de vendte tilbake til «skolebenken». Utdannelsene sine har de fra KhiO, HiNT, Akademi for scenekunst og ulike skoler i utlandet.

P

Tiltrengt rom – Masteren gir en unik mulighet til å reflektere over hvorfor man holder på med det man holder på med, fortsetter Oda, og får tilslutning fra medstudentene: – Jeg kom direkte fra bachelorutdanningen. Selv etter tre år der følte jeg meg nærmest som et skjelvende aspeløv, ler Ragne: Men jeg føler at jeg har mye sterkere ryggrad nå, i form av en tydeligere bevissthet om hvem jeg er som skuespiller og hva jeg har å bidra med. Det tror jeg kan lette overgangen til arbeidslivet.

– Jeg har jo jobbet i noen år allerede, og føler en enorm frihet i å ha fått tid til å feile og ha rom for prosess og forskning, sier Line.

– Enig. Selv om hovedfokus ikke ligger

på teknikk og det håndverksmessige, skjerpes det også i løpet av de to årene, legger Petter til: – Jeg er sykt lykkelig over å ha tatt valget om å søke på denne utdannelsen.

Tverrfaglig og skapende – I akademia er masteroppgaven ofte forbundet med en ensom og lang skriveprosess, hvordan blir prosessen for dere, som jobber innenfor et kollektivt utøvende fag?

– Det blir i alle fall alt annet enn en ensom prosess! Vi har jobbet lite alene, men det ligger jo litt i fagets natur, sier Madalena: – Vi har også jobbet mye tverrfaglig og på tvers av fordypningsemnene skuespill,

Styrket fagterminologi Studentenes varierte bakgrunn har vært en styrke, i følge Line Starheimsæter, Madalena Helly-Hansen, Petter Winther, Oda Aunan og Ragne Grande: – I møte med kolleger fra en annen fagtradisjon får man mange nyttige diskusjoner, for eksempel om noe så banalt som begrepsbruk, sier Line: – For å kunne forstå oss selv og hverandre må vi være sikre på at vi legger det samme innholdet i et begrep, og det har vist seg flere ganger at det er nødvendig å jobbe for et mer presist yrkesspråk. Det er vel også noe av misjonen til masteren.

– KhiOs undervisning har jo lenge holdt seg hovedsakelig innen Stanislavskitradisjonen. I møte med den har jeg har blitt veldig bevisst på hva jeg selv har lært tidligere som skiller seg fra denne, og på hvor jeg står nå, sier Madalena, som har bakgrunn fra Høgskolen i NordTrøndelag.

Verdens første med norsk master i teater, fordypningsemne skuespill! Bak f.v.: Madalena, Line, Maja, Andreas og Kasper. Foran: Oda, Melina, Per, Ragne, Petter og Mari.

17

regi og scenetekst.

– Det har hele tiden vært rom for at vi kan samarbeide og støtte hverandre, og ikke minst er det lagt opp til at vi kan opprettholde det kollektive rommet vi har skapt, tilføyer Oda. Hun og fire av de andre samarbeider også om sin avsluttende masteroppgave.

– Vi skal gjøre en kollektiv gestaltning av et individ, en faktisk person som har søkt om å delta i romfartsprosjektet Mars One. Vi har tilbrakt mye tid med denne personen, både i form av samtaler og forskning i dokumentarisk materiale, forteller Line.

Masterteater Masterprosjektene er forskningsprosjekter som presenteres i form av visninger eller forestillinger, totalt fem i tallet. To av disse er individuelle, mens de tre andre er samarbeidsprosjekter.

– Vi kommer til å samle alle masterforestillingene under en felles paraply, et masterteater her i Seilduksgata. Vi vil gjerne at mange kommer, også folk som vanligvis ikke går i teatret, sier Line.

Før masterforestillingene vises for publikum, blir det også premiere på en felles forestilling med regi av den slovenske teaterpedagogen og regissøren Tomi Janezic.

– Det er faktisk første gang at alle elleve skuespillerne jobber sammen, opplyser Madalena.

– Vi har brukt psykodrama som verktøy, og det var en ny tilnærming for meg. Det er

–Mastergradsutdanning er med på å øke skuespillerens definisjonsmakt over sitt eget yrke. spennende å se at det finnes strategier for å bruke andre disipliner i teatret, sier Ragne.

Forestillingen har premiere 22. januar, mens masterprosjektene vises i perioden mars-mai.

henger kanskje sammen med en modningsprosess, å se at teater handler mer om å akseptere enn å prestere.

Aha-opplevelser

Flere framhever det tverrfaglige samarbeidet dette som en svært verdifull erfaring.

– Å få innsikt i hele prosessen har vært utrolig viktig. Før tenkte jeg på den skapende skuespilleren som en som gjorde alt selv, men nå ser jeg at man er skapende på ulike nivåer, sier Madalena.

Nå ankommer Trine Falch, tidligere medlem av den smått legendariske Baktruppen og nåværende veileder for fire av studentene. Hun har gjort seg flere tanker om det nye studiets rolle.

– Før var skuespilleren fri og skapende.

Dette studiet er med på å ta denne friheten tilbake, og øke bevisstheten om egen rolle.

Mastergradsutdanning er med på å øke skuespillerens definisjonsmakt over sitt eget yrke.

– Vil publikum merke at dere har fått anledning til å jobbe mer med faget enn de som har gått en bachelor?

Et øyeblikk blir det stille, mens kollektivet tenker.

– Jeg tror det. Når jeg har et større hjerte og forståelse for prosjektet og min rolle i det, tror jeg det bidrar til en større helhet, svarer Ragne.

– Jeg tror i alle fall masteroppgavene vil løses på en ganske annen måte enn hva som hadde vært tilfellet for to år siden, slår Line fast: – Disse to årene har gitt meg flere ahaopplevelser. De har fått meg til å stille spørsmålstegn ved hva teaterrommet er og hvorfor jeg har valgt å oppholde meg her. Å fjerne tidspress og kravet om å prestere gjør også at man får fram sider i spillet som jeg tidligere intuitivt ville skjult. Det

Avsluttende masterprosjekt i skuespillerfag våren 2015:

18

Skuespillerens definisjonsmakt

Master i teater 2015- 2017

Masterprosjektene er praktisk forskning i skuespillerfag, og vil resultere i fem visninger som presenteres i løpet av våren 2015. Følg med på khio.no for tid og sted!

Opptak av nye studenter :

• En kollektiv gestaltning av et individ: Melina Tranulis (BA fra Teaterhøgskolen), Oda Aunan (BA fra Western Australia Academy of Performing Arts), Ragne Grande (BA fra Teaterhøgskolen), Madalena Sousa Helly-Hansen og Line Starheimsæter (BA fra HiNT) • Strategier for en sanselig skuespiller: Maja Clementsen Hansen (BA fra Akademi for scenekunst) og Mari Dahl Sæter (BA fra Teaterhøgskolen) • Skuespillerens sentimentalitet: Per Bogstad Gulliksen (BA fra Art Educational, London) • Dokumentarteater om heteronormativitet og kjønnsidentitet: Petter Winther (BA fra Akademi for scenekunst) og Kasper Skovli Botnen (BA fra Teaterhøgskolen) • foreløpig uten tittel: Andreas Granerud Stoltenberg (BA fra Teaterhøgskolen)

• Spesialiseringen innen skuespill: hadde søknadsfrist 15. november og opptaket er nå avsluttet.

• Spesialisering innen scenetekst: Søknadsfrist 1.februar 2015 • Spesialisering innen regi: Søknadsfrist 15.april 2015 • Spesialisering innen scenografi: Søknadsfrist 15.april 2015

VÅREN 2015 – FILM OG SKRIVEGLEDE I HØYSETET! Vårprogrammet 2015 byr på mange muligheter for de som er interessert i filmskuespill eller har ambisjoner som skapende skuespillere.

Vi satser på flere gode filmkurs og dubbekurs. Det blir gjensyn med de populære kursholderne Pascal Luneau, Stig Krogstad og Audny Chris Holsen. I tillegg byr vi på et intenst filmseminar med Den Norske Filmskolen. Celine Engebrigtsen fra Stella Casting vil over to dager gi deg verktøy til å prestere på topp når du prøvefilmer. Vi er også veldig stolte over å kunne presentere vårt eksklusive prøveprosjekt NORTHERN LIGHTS Et event for å promotere nordiske skuespillere under Berlinalen!

På scenekunstfronten satser vi på en serie kurs; «Skuespillere som skriver». Tre kurs med kunstnere som er kjent for å spille, skrive og skape egenartede nyskapende scenekunst: Lisa Lie, Kate Pendry og Kim Atle Hansen. I tillegg gjør vi et monologkurs som fokuserer på å skape dokumentarisk materiale. Alle fire kurs presenterer ulike metoder og innfallsvinkler for skuespillere som ønsker å utvikle sine skapende sider og dyrke sine egne kunstneriske stemmer.

Vi fortsetter også våre leserom, vårt morgentreningstilbud og Norges svar på Actor´s Studio: Studio X, hvor man hver mandag kan ta med en monolog eller en scene og arbeide med etablerte regissører og nye spennende reginavn. Som om dette ikke var nok kommer Maja Ratke og skuespiller, regissør og legendarisk pedagog Per Sörberg til å holde lengre workshops.

Velkommen på kurs. Det er her det skjer!

Mika Ore Daglig leder

Ivar Furre Aam Kunstnerisk konsulent

PROGRAM / VÅREN 2015 Vær oppmerksom på at ikke alle arrangementer var på plass da programmet gikk i trykken. Endringer kan forekomme.

Sjekk hjemmesidene våre for fullstendig kursoversikt og for å melde deg på til kurs: www.skuespillersenter.no KODE

DATO

TITTEL / STED / INNHOLD

10 – 11. jan

CASTINGKURS med Kampen Casting og Teater Innlandet / HAMAR Samarbeid med Teater Innlandet. For scenekunstnere i innlandsfylkene.

12. – 13. jan

STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad hos NorDubb.

Foregår i NorDubbs lokaler i Sandakerveien 24c.

19. – 20. jan FORDYPNING I STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad hos NorDubb.

Foregår i NorDubbs lokaler i Sandakerveien 24c.

24. jan MORGENTRENINGS – KICK – OFF! I samarbeid med Kvadraten Studio. Test ut vårens treningsformer.

26. – 29. jan

30. jan

2.feb – 8. jun

TOKAMERAKURS med Audny Chris Holsen SHOWREELS med Pascal Luneau!

Lag en profesjonell showreel med en av Frankrikes mest erfarne skuespillercoacher.

STUDIO X – Det norske svaret på Actors Studio!

Vis en scene du jobber på og få tilbakemelding fra erfarne instruktører og nye reginavn.

2.feb – 28.mai MORGENTRENING FOR SCENEKUNSTNERE med Kvadraten Studio

2. – 7.feb

ACTING FOR THE CAMERA – Filmseminar med Den Norske Filmskolen

8. – 10. feb

NORTHERN LIGHTS – Promoting Nordic actors at the Berlinale

16. – 17. feb

INTRODUCTION TO SHAKESPEARE with Kate Pendry

18. – 20. feb

SKUESPILLERE SOM SKRIVER: Creating a character with Kate Pendry

22. feb MARKEDSFØRING I ET DIGITALT PERSPEKTIV. I samarbeid med Musikkteaterforum.

23. feb PENSJON FOR FRILANSERE. I samarbeid med Musikkteaterforum, MFO og MØST.

24. – 26. feb

EMOSJONER I POSTDRAMATISK TEATER med Ivar Furre Aam

28. feb IMPROMUSIKAL med Team Musikklab/Torshovteateret I samarbeid med Musikkteaterforum.

PROGRAM / VÅREN 2015 Om ikke annet er oppgitt blir arrangementet avholdt på Skuespillersenteret i Oslo, Welhavensgate 1. (fortsettelse fra foregående side) KODE

DATO

TITTEL / STED / INNHOLD

mars – april MONOLOGKURS med Hilde Brinchmann: Doku – monologer.

Lær å skape en monolog ut fra dokumentarisk materiale! Nøyaktige datoer bekreftes snart.

10. – 12. mars PRAKTISK LYSTEKNIKK FOR SMÅ TURNEER med Svein Inge Neergård

16. mars MESTERKLASSE I POP – MUSIKAL med Javed Kurd

I samarbeid med Musikkteaterforum

18. – 20. mars THE VOICE AS AN INSTRUMENT Workshop med Maja Ratke i samarbeid med ACTS.

21. – 22. mars STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad / TROMSØ I samarbeid med RadArt og Kompetansesenter for Rock i Nord – Norge.

23. – 27. mars MESTERKLASSE med Per Sörberg.

13. – 17. apr TOKAMERAKURS med Audny Chris Holsen / BERGEN I samarbeid med Proscen.

14. apr

LESEROM: Østerrike av Cecilie Løveid, med Terje Skonseng Naudeer

15. – 16. apr SANNHET OG PROSESS med Terje Skonseng Naudeer Arbeid med Draum om hausten av Jon Fosse.

20. apr

TEKSTLAB

24. apr

MONOLOGBONANZA: Doku – monologer i Bikuben

28. – 30. apr

SKUESPILLERE SOM SKRIVER: Auteurskap med Kim Atle Hansen

5. mai

LESEROM: En publikumsfornærmelse av Peter Handke med Ivar Furre Aam

7. – 8. mai

SPILL FOR KAMERA med Celine Engebrigtsen fra Stella Casting

26. – 28. mai

SKUESPILLERE SOM SKRIVER: DAEIMONOLOGI workshop med Lisa Lie

17. jun SKETSJING MED FORTELLERFESTIVALEN Mer informasjon kommer.

Kommer SHOWCASE FOR ERFARNE SKUESPILLERE

PROGRAM / VÅREN 2015 / FARGEKODER VÅREN 2015

GUL Kurs og workshops Åpent for profesjonelle skuespillere, dvs. treårig utdanning på høyskolenivå i skuespillerkunst, eller tilsvarende profesjonell erfaring.

RØD Kurs for viderekomne Åpent for profesjonelle skuespillere med lang erfaring.

Se søknadsteksten for spesifikasjoner.

ROSA Tverrfaglige kurs Åpent for profesjonelle skuespillere og andre profesjonelle deltakere med spesifisert bakgrunn og erfaring. Se søknadsteksten for spesifikasjoner.

GRÅ Åpne arrangementer Åpent for alle som jobber innen kulturfeltet, inkludert studenter.

/ REISESTØTTE

Vi minner om at du kan søke oss om reisestøtte dersom du bor langt unna stedet der et av våre kurs gjennomføres. Send en epost til post@skuespillersenter.no for å søke.

/ PRØVEROMSORDNINGEN

Prøveromsordningen er blitt en stor suksess! Mange scenekunstnere benytter seg av muligheten til å få prøverom på senteret i opp til fem dager og honorar til veileder i to dager.

Det er mange som søker, så vi anbefaler å søke minst et halvt år i forkant av prosjektstart. Informasjon om hvordan du søker finner du på våre hjemmesider.

/ KURS I DIN LANDSDEL?

For å arrangere kurs over hele landet er vi avhengig av å samarbeide med lokale krefter. Vil du og dine kolleger ha et kurs der dere holder til? Ta gjerne kontakt med oss!

GUL/ROSA Kurs med åpning for andre Åpent for profesjonelle skuespillere. En viss åpning for andre utøvende kunstnere med relevant erfaring.

RØD/GUL Kurs for viderekomne med åpning for andre Åpent for profesjonelle skuespillere med en viss erfaring, men ikke fullt så strenge krav som våre helt røde kurs. Noen års erfaring etter ferdig utdanning er påkrevd. Se søknadsteksten for spesifikasjoner.

Se våre hjemmesider for ytterligere detaljer.

Alle som ikke har vært på kurs hos oss tidligere bes legge ved CV når de melder seg på.

/ MORGENTRENING

Norsk Skuespillersenter samarbeider med Kvadraten Studio om jevnlig daglig trening for skuespillere. Morgentreningen ledes av profesjonelle pedagoger og scenekunstnere med bred erfaring innenfor områder som LeCoq, Pilates, Tai Chi, Viewpoints, Grotowski, Ashtanga Yoga og en rekke andre teknikker. Profesjonelle skuespillere kan kjøpe rabatterte klippekort gjennom Norsk Skuespillersenter til 750 kroner, mens medlemmer av NSF kun betaler 500,-. Full pris er 1350,-. I en tilbudsperiode vil det være mulig å kjøpe sesongkort til samme pris.

VELKOMMEN TIL EN INSPIRERENDE VÅR PÅ NORSK SKUESPILLERSENTER!

Norsk Skuespillersenter er på Facebook og Twitter (@skuespillersntr).

Lik oss, følg oss og få med deg de siste nyhetene om nye kurs og ledige plasser!

Norsk Skuespillersenter | Welhavensgate 1 | 0166 Oslo | 22 20 65 60 | post@skuespillersenter.no | www.skuespillersenter.no

KULTURRIKETS TILSTAND

Maktens betydning i scenekunstens verden Fem ulike maktforhold har ulik betydning for på den ene siden institusjonsteatrene, på den andre de frie gruppene, og til slutt privatteatrene, kom det fram under «Kunst og makt», årets konferanse om kulturrikets tilstand. av IdaLou Larsen

29. oktober ble den femte konferansen i rekken «Kulturrikets tilstand» som vanlig avholdt på Litteraturhuset i Oslo. Arrangørene, Telemarksforskning og Høgskolen i Telemark, samarbeider for tiden med Universitetet i Oslo om «Kunst! Makt!», et tverrfaglig prosjekt som tar for seg maktproblematikken i norsk kunst i dag, og «Kunst og makt» var derfor konferansens hovedtema.

«Blåblå frihet» Kulturforsker Heidi Stavrum, som i høst har disputert med en doktorgradsavhandling om norsk dansebandkultur, holdt dagens hovedinnlegg, «Blåblå frihet? Kulturpolitikk i lys av regjeringsskiftet». Hun minnet om institusjonsteatrenes sterke misnøye over at statens tildelingsbrev i 2011 grep inn i deres kunstneriske frihet ved å forvente at de satte i gang «arbeid med å planlegge prosjekt og arrangementer i tilknytning til Grunnlovsjubileet i 2014», mens det i 2014 ble pålagt dem å sørge for «inkludering og kulturelt mangfold».

– Det er forståelig at den nye regjeringen mener at privat kapital vil gi institusjonene større frihet. Den politiske tvangen som følger de statlige midlene er ett problem. Kulturminister Widvey står for en ny ideologi der statens makt skal begrenses, og institusjonene slipper offentlige inngrep. Hun står fram som både mektig og handlekraftig, konkluderte Heidi Stavrum.

Hun ble fulgt på talerstolen av professor Tore Slaatta som leder «Kunst! Makt!», og som forklarte at hensikten med prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om ulike prosesser hvor makt i kunstfeltet oppstår, styrkes og svekkes, om makt og kvalitetsforståelse,

makt og kunstens autonomi, og ikke minst, hvilken makt har kunstneren over sitt arbeid.

– Det er også viktig å huske at i dag er absolutt alle kunstfelt utsatt for de samme to viktige og helt ukontrollerbare maktfaktorene, globalisering, dvs. internasjonalisering, og digitalisering, understreket Tore Slaatta som er overbevist om at «Kunst!

Makt», som understreket han, ikke er oppdragsforskning, kommer til å bli en viktig del av den offentlige samtalen.

Ulik makt i teatrene Tidligere teatersjef og regissør Catrine Telle og forsker Ole Marius Hylland holdt innlegg under tittelen «Scenekunst – allmektige teatersjefer eller intervenerende stat?» Catrine Telle tok utgangspunkt i sine erfaringer som teatersjef på to svært ulike institusjoner, Trøndelag Teater og Oslo Nye Teater der Oslo kommune nå har gått til det uvanlige skrittet å gjøre administrerende direktør Dag B. Sørsdahl til teatrets egentlige sjef.

Ole Marius Hylland snakket om fem ulike maktforhold – markedsmakt, karismatisk makt, politisk makt, korporativ makt og estetisk makt – og deres betydning for tre ulike teatertyper: Institusjonsteatrene, de frie gruppene og privatteatrene.

Skjønte jeg ham riktig, brukte han her begrepet markedsmakt som et mål på i hvilken grad de ulike teatrene er avhengige av å skaffe seg inntekter.

– Statens tilskudd er tungt institusjonalisert, mellom 75 og 95 prosent av institusjonenes inntekter kommer fra staten, og selve billettsalget utgjør bare mellom 2 og 20 prosent. Det sier seg selv

23

KULTURRIKETS TILSTAND

Hvem har størst makt i kultur-Norge? Aftenposten hadde Anne Aasheim og Thorhild Widvey på henholdvis første og andre plass i sin kåring før jul, mens Dagbladet konkluderte med at en gjennomsnittelig 25-åring er den største kulturkonsumenten, og dermed den med mest makt.

at for dem har markedsmakten liten betydning, sa Hylland.

Han mener også at selv om de frie gruppene totalt bare mottok 112 millioner i tilskudd, var markedsmakten ikke særlig viktig for dem, ettersom de spiller i små teatre og i liten grad er avhengige av billettinntekter.

– For de private teatrene, som er helt usynlige i kulturpolitikken, er derimot markedsmakten avgjørende. Billettsalget utgjør selve grunnlaget for deres eksistens.

Den politiske makten har en viss betydning for institusjonene, som må innrapportere til Kulturdepartementet, men likevel ikke opplever innskrenket kunstnerisk autonomi. Den politiske makten er viktig for de frie gruppene som er avhengige av Kulturrådet. Men for så vidt også for de private teatrene som føler seg dårlig og urettferdig behandlet av kulturpolitikerne.

Den «karismatiske», det vil si den kunstneriske makten, spiller fremdeles en viss rolle for institusjonene, men mindre enn tidligere, ettersom teatersjefene blir mer og mer byråkrater. For de frie gruppene er bildet mer blandet, og for de private teatrene har den kunstneriske imagen overhodet ingen betydning.

Ole Marius Hylland sneiet også innom den «korporative» makten, som er irrelevant både for frie grupper og for privatteatre, men har en viss betydning for institusjonene, blant annet ved at Skuespillerforbundet kan kreve at disse teatrene har så og så mange fast ansatte. Men etter hvert blir det færre fast ansatte skuespillere, og flere ikke-kunstnerisk ansatte, og pensjonsutgiftene blir en stadig større belastning.

24

Til slutt tok han opp den estetiske makten, det vil si hvordan teatrets kunstneriske virksomhet blir evaluert.

– Kritikken spiller liten rolle for institusjonene, viktigst der er den interne estetiske evalueringen. Men den spiller en meget viktig rolle for de frie gruppene, og er helt avgjørende for privatteatrene: dårlige kritikker kan føre til at en oppsetning må legges ned.

Skeptisk Da ordet ble fritt, sa kommunikasjonssjef på Nationaltheatret, Ida Margreta Halvorsen, at hun ønsket forskning på scenekunstfeltet velkommen, men at hun stilte spørsmålstegn ved flere punkter i Hyllands analyse.

– Det er feil å ta utgangspunkt i at billettsalg og løpende inntekter kun betyr noe for privatteatrene, sa hun. – Publikumsbesøk og inntekter er svært viktig for oss. Det samme gjelder den estetiske omtalen: Dårlige kritikker kan føre til at publikum uteblir slik at vi må avslutte en forestilling. Og det er klart at det får konsekvenser.

Generelt er Ida Margreta Halvorsen litt bekymret for den absolutte fremstillingen av maktundersøkelsen i teaterverdenen.

– Jeg gjenkjente ikke den virkeligheten som omgir meg til daglig. Men så vidt jeg skjønner er arbeidet med teatrene bare i sin begynnelse, det skal jo holdes et seminar om scenekunst i februar, og jeg håper at forskerne etter hvert vil nyansere sine synspunkter. Det er det viktig at de gjør, for forskningen deres kan få avgjørende innflytelse på kulturpolitikken.

REISEBREV

Jobbreise full av inntrykk og inspirasjon av Konstellasjonen/Aud Kristine Horseng eaterkompaniet Konstellasjonen ser tilbake på en fantastisk reise til Kamerun, hvor vi spilte forestillingen «Over stokk og stein» for fulle hus på Assitej-festivalen. En uke fikk vi besøke dette fascinerende landet som gav opplevelser vi sent vil glemme. Her er vårt reisebrev fra turen: Det hele startet for et drøyt år siden da vi kom i kontakt med festivalsjefen for FATEJ festival i Yaounde i Kamerun, som ønsket Konstellasjonen til sin festival november 2014. Å få muligheten til å spille teater for en kultur som er så annerledes enn vår var noe vi ikke kunne si nei til, og planleggingen var i gang. Ett år med forberedelser, og vi var klare for avreise.

T

AVREISE Umenneskelig tidlig natt til 10. november var vi klare for å starte på den lange og spennende reisen. Vi visste overhodet ikke hva

som ventet oss, og vi klarte ikke helt å ta inn at vi faktisk skulle spille teater i Kamerun. Reisen var lang, men gikk overraskende bra og vi landet trygt i Yaounde sent samme dag, med all scenografi inntakt. Her ble vi møtt av festivalarrangørene, og fraktet til sentrum av hovedstaden.

FØRSTE DAG I YAOUNDE Tidlig neste morgen ble vi hentet av festivalbussen for å se forestillinger. Teater i Kamerun er ganske annerledes enn det vi kjenner til, med større grad av rytmer og dans, og det var utrolig inspirerende å se hvordan dette fenget det unge publikummet. Vi skulle i ilden dagen etter og var veldig spente på hvordan de ville ta imot tre «kronkelmonker» med norsk rytmesans.

Senere på dagen skulle vi rigge opp vår scenografi og vi fikk kjenne på den såkalte «African time»: Etter flere timer venting

Konstellasjonen med festivalsjefen for Fatej.

25

REISEBREV

Nesten 400 entusiastiske publikummere i en sal med plass for 150!

fikk vi utstyret på plass i teatersalen. Til tross for noen språkutfordringer fikk vi rigget oss til i salen vi skulle spille, med lyd og lys. Vi kunne se at det lille de hadde av teknisk utstyr var gammelt og slitt og det kom tydelig frem at det ikke ligger mange midler i Kamerunsk kulturliv.

FORESTILLINGENE Vi spilte i alt tre forestillinger med plass for 150 publikummere i salen. Det var varmt nok for «Kronkelmonkene», i fatsuits og vadmelskostymer, med full sal og airconditioning på tjuefem grader, men responsen gjorde at vi glemte varmen. Barna var veldig engasjerte og ropte, sang og danset med stor glede og innlevelse underveis. Til andre forestilling stod det nesten 400 barn og ventet spent på hva de skulle få se, og etter en god dose tålmodighet og møysommelig arbeid fra arrangørens side ble alle 400 plassert i en sal som egentlig var beregnet for 150. Det ble en euforisk opplevelse, et engasjement som satte spor i oss, og gledestårene kom raskt backstage etter endt forestilling. En opplevelse som vi aldri vil glemme. De kamerunske barna ble veldig glade i kronkelmonkene og forestillingen kommuniserte som bare det. Vi er på et annet kontinent med en helt annen kultur, men likevel er tematikken like aktuell og den engasjerer på akku-

26

rat samme måte, om ikke mer! Det å ha laget en forestilling som så mange forstår og kan relatere seg til er stort for oss. Vi har vel heller aldri opplevd så stor oppmerksomhet fra et publikum etter forestilling. De flokket seg rundt oss for å snakke med oss og ta på oss. Mange av barna hadde nok aldri opplevd så vinterbleke ansikt før. Mange fascinerende møter fant sted ved scenekanten.

FRIDAG Dagen startet som vanlig med havregrøt på hotellrommet. (Vi nordmenn er jo avhengig av skikkelig bondefrokost og flere måltider i løpet av dagen. Her var det vanlig å starte dagen med loff, for så ikke spise mer før middag, godt utpå kvelden. Løsningen ble vår medbragte proviant. Vi er veldig glade for at vi tok med oss havregrøt og knekkebrød.) Denne dagen skulle vi oppleve mer afrikansk teater og ble fraktet til en ny spillearena for å se et kamerunsk kompani fra Douala som vi hadde fått god kontakt med i løpet av disse dagene. Det ble drøye fire timer venting i skinnende sol og 30 grader før forestillingen omsider var i gang, og vi sammen med 500 barn fikk nok en opplevelse. Nordmenn er kanskje mer opptatt av effektivitet og punktlighet enn i mange andre land, så på mange måter hadde vi bare godt av å senke skuldrene og la ting gå sin gang. Vi var forberedt på afrikansk tid

REISEBREV

Her var det nærmest uberørt natur, stille og rolig og det var trygt å ferdes alene. før vi reiste til Kamerun, så vi tok det hele med knusende ro og en god dose humor, der vi satt og forsøkte å få grillet litt vinterhud.

UTFLUKT Det siste døgnet var vi lovet utflukt til Nkolandom, en landsby like utenfor byen Ebolowa. Etter to timer i en varm og trang buss, fem passkontroller sirlig utført av uniformerte menn, åpenbarte et av de vakreste og magiske landskapene seg. Dette var en enorm kontrast til Yaounde, som er en hektisk by med mye bråk og eksos. Her var det nærmest uberørt natur, stille og rolig, og det var trygt å ferdes alene. Vi gikk en tur i den eksotiske skogen før vi tok kvelden blant mange småkryp og gekkoer. Morgenen etter gikk vi opp på en bergklippe for å spise frokost samt diskutere nye, aktuelle samarbeid med festivalsjefen. Det er så flott å være på denne type festivaler for man møter så mange spennende kollegaer, som gir inspirasjon og mulige nye samarbeid.

HJEMREISE Like etter at vi returnerte til Yaounde kom bussen som skulle kjøre oss til flyplassen. Her ventet 31 timer med reise før vi var

Frakt av sceongrafi i Kamerunsk stil.

tilbake på trøndersk jord.

Vi er så utrolig glade og takknemlige for denne opplevelsen. Vi har fått nye kollegaer, venner og en opplevelse vi sent vil glemme og vi håper det kun var første gang, ikke siste. Vi reiser gjerne tilbake for å utveksle kultur på forskjellige vis.

Oppfordring fra Konstellasjonen: Fatej-festivalen trenger sårt teknisk utstyr så hvis du eller noen du kjenner sitter på teknisk utstyr dere ikke bruker lenger, ta gjerne kontakt med oss så vi kan få donert det videre til dem: http://konstellasjonen.wordpress.com konstellasjonen@gmail.com

Det tekniske utstyret var ikke så mye å skryte av...

27

HISTORISK HJØRNE

Eit draumspel?

Det fyrste møtet med teatret blei ikkje heilt som i draumen.

Av Liv Bernhoft Osa g var 14 år fyrste gongen eg såg havet, og var i nærleiken av «ekte» skodespelarar. Utanfor Risør, i Krabbesund var familien inngift med hytteigar med utsikt til Skagerak – Danmark neste stopp. Det var overveldande for ei ung jente som berre hadde sett ut over Vangsvatnet og Tinnsjøen i Telemark.

Endå meir overveldande var det å sjå hyttenaboane Ingolf Rogde, med fullskjegg farga til innspelinga av Rosa og Benoni, Per Gjersøe med kvite korte vantar, og instruktøren Ellen Isefjær med lange, grøne hanskar koma dansande over heia, sprudlande og lattermilde etter bakalao-middag hjå Siri Rom og Ingolf Rogde.

Dei kom forbi som eit karnevalsfylgje, helste overstadig utadvendte på meg og familien, og alle var «helt bedårende!». Tenk å få vera i nærheiten av så fresande festlege folk, tenk om ein fekk lov å verta skodespelar….

Berre fem år seinare var eg på same hytta, og kunne ta i mot beskjeden om at eg var komen inn på Statens teaterskole. Ein av dei lykkelegaste dagane i mitt liv. Det skulle ikkje verta like fresande festleg å koma inn i norsk teaterliv.

E

Eg byrja våren 1979 på Nationaltheatret. Nærare ein krig på teatret har det vel aldri vore. Den store skodespelarstreiken var akkurat avslutta. Skuespillerforbundet av 1978 og NSF var likt fordelt på National. Det var ikkje spesielt festleg å vera ung nyansatt NSFmedlem på Nationaltheatret. Av ein eller annan grunn kokte det over for enkelte skodespelarar då eg byrja. Ein kveld vart eg dregen inn i garderoben til ei respektert og moden skodespelarinne, klynga opp mot veggen, og fekk passet mitt påskreve. Spyttklysene hagla, og vreden freste ut av munnvikane. Eg hadde ingenting på Nationaltheatret å gjera, «du kan jo ikke engang snakke!». Så på hovudet ut i gangen. Neste kveld pusta eg letta ut då eg trudde eg hadde passert garderoben hennar, men døra flaug opp, ut kom ei lang arm og hanka meg inn. Igjen klint opp mot veggen så fråden stod, og så på hovudet ut. Eg byrja å tenkje om det fanst ein omveg til garderoben min. Kort tid etterpå skulle vi spela mor og dotter…

Langt meir muntert er det når eg tenkjer på ein fin kollega som hadde skjenkt seg litt for mykje ein kveld. Det er nulltoleranse for promille på scenen, men har jo hend no og då. Alle merka at han var ein smule påverka, men det gjekk greitt. Då han kom neste dag, og var endå ein smule meir påverka, var det enkelte som murra, no var det vanskeleg å forhalda seg til stikkord og innhald. Men tredje dagen var han overstadig berusa, tok scenen

28

Ung Liv i «Protest» av Vaclav Havel og «Attest» av Pavel Kohout på National si Amfiscene i 1980. Foto frå Nationaltheatret sitt arkiv.

elegant og overbevisande, men snakka berre babbel. Mellom oss andre på scenen gjekk det føre seg ein dialog gjennom munnvikane: «Hvem skal få ham ut av scenen, dette er skandaløst!»

Diskret og bestemt vart han losa ut, og litt foruretta over dette, tok han plass, gjorde full reverens, og slengkyss ut i salen som svara med applaus for open scene. Publikum trudde sjølvsagt at det var ein eminent opptreden. Og det var det kanskje? Tilbake på scenen stod ein flokk kollegaer litt stive i maska.

Eg sender stafettpinnen til Anne Marie Ottersen!

teater for de minste

Lydhørt publikum på forestilling. Foto: Tine Poppe

Teater for de minste Hva kan kunst for veldig små barn være? Stikkordet har fått være med på forestillingen Høyt oppe i fjellet som er laget spesielt for barn fra null til tre år.

Av Marianne Roland Vi skal til Drammen, med forestillingen Høyt oppe i fjellet. Skuespiller Hanne Dieserud reiser alene på gjestespill med denne forestillingen, og jeg skal få være med henne denne tidlige høstmorgenen.

Hanne forteller engasjert om prosjektet.

Hun er medskaper av forestillingen hvor målgruppen er barn fra null til tre år.

Det er forventning blant publikum før start, noen morer seg med å gå opp og ned

trappen, noen må spise litt, gode venner fra barnehagen møtes. Voksne filmer sine små før de skal inn på sitt livs første teaterbesøk. Det er spennende, og noen har tatt med kosedyret sitt.

Denne lørdagen er forestillingen på gjestespill til Union Scene. Den har vært vist ca. 160 ganger før, land og strand rundt, og er produsert av Dieserud/Lindgren med Teater Innlandet som produsent.

Bak forestillingen Høyt oppe i fjellet står kunstnere med ulik kunstfaglig bakgrunn: Christina Lindgren, scenograf med spesialkompetanse på det visuelle, Maja Ratkje, komponist med kompetanse på klanger, og skuespiller Hanne Dieseruds spesialfelt er det fysiske og vokale. Denne sterke tverrkunstneriske gruppen har satt sammen et totalkunstverk med de aller yngste som målgruppe. Hva er det som fenger så små mennesker? Hva kan kunst

29

for veldig små barn/babyer være?

Scenografien er en høy og lys lavvo, med myke madrasser, puter og en foss av lyseblått silkestoff, og klingende blanke instrumenter. Alle må krype inn under den hvite lette teltduken, men det er ikke noe problem, de fleste hopper inn, noen bæres inn. Publikum er halvparten voksne og halvparten veldig små barn.

Trioen har fra før laget babyoperaen Korall Koral sammen. Hanne forteller meg i forkant at denne nyeste forestillingen er krassere, med strammere lyder, litt farligere. Kostymet hennes har likheter med en blid folkloredukke, full av farger, det er mye sminke, røde kinn, parykk, en hatt som minner om noe som kunne vært brukt i en Wagner-oppsetning. Kan dette kommunisere med små barn?

Hanne forteller om ærbødighet i tilnærmingen av de små, hun vil ikke presse seg på barna. Hun utfører sitt skuespillerarbeid. Barn lytter med hele kroppen, og det er lov å bevege seg rundt mens forestillingen pågår. Hanne forteller at forestillingen ikke er skapt med tanke på det pedagogiske, her er det ikke noe som skal læres, eller forstås. Barna skal motta og sanse det umiddelbare. Det kan virke som kraften i denne forestillingen, og i tanken bak den, er hentet fra noe urmenneskelig hvor babyer har samme forutsetninger og mottakerapparat som voksne. Det lille barnet liker ritualer, at ting gjentas, som det menneskelige urvesen som trekkes mot det rituelle. De små barna som naturlig trives når de er sammen omkring en opplevelse. Jeg tror det er dette landskapet som så å si er bakenfor det kultiverte menneske, Hanne og de andre skaperne av babyforestillingene vil bringe oss inn i.

Forestillingen er språkløs, men det er mange ord, fylt av intensitet, mening og innhold, men uten at man forstår dem som norske ord. Virkemidlene er klang, stemning, lyder, rytmer og musikalitet; form mer enn innhold. Mangel på språklig innhold utvider et annet rom. Kanskje det ordløse lille barnet er i dette rommet, før

30

språket kommer. Et visuelt og sanselig landskap. Hanne utdyper: Forestillingen søker å treffe noe vi mennesker har i oss, det som er før ordene og som fordufter gjennom språklig fortolkning og ordenes utilstrekkelighet.

Nå er vi alle plassert under teltduken.

Lange pappabein, små kropper fulle av hopp og sprett, døsige babyer og bestemødre tett i tett på madrassene.

Skuespilleren i sitt store kostyme foran oss, en liten fugl hengende over hodet hennes, instrumenter foran, bak og på kostymet, og også på tærne som kommer fram under skjørtet. Tærne har bjeller på, og de snakker sammen, en har lys og blid stemme, prøver å overtale den andre. Den andre er mørkere, både i stemme og sinn.

Stiliserte og rolige bevegelser, hele bevegelsen kan følges i store buer. På undersiden av forkleet vises en video med gressende store kuer, -og en traktor, som en liten publikummer begeistret roper ut.

Hva gjør hun hvis barna skriker og er urolige? Hanne forteller om en metode hvor skuespilleren ikke responderer på barnas mange krumspring underveis, men er i sitt univers. Forestillingen følger en stram regi, ingen improvisasjon, ingen tilpassing til de ulike barnas sterkt fysiske tilstedeværelse. Men hvis gruppen består av robuste treåringer kan hun dra på litt ekstra på de mer høylytte og ekspressive partiene. Består gruppen av babyer, tones lydene noe ned og tilpasses utvikling-

«BARN LYTTER MED HELE KROPPEN, OG DET ER LOV Å BEVEGE SEG RUNDT MENS FORESTILLINGEN PÅGÅR.»

snivået til de aller minste.

Forestillingen varer i 20 minutter, toåringene sitter pal med åpen munn, fascinert.

Babyene følger også med, holdt oppe av mødrene, fireåringene vil undersøke, hvor kommer kuene fra, traktoren, forsøke å finne det ut. De ler når Hanne gjør en grimase og finner humor i ulike sekvenser.

Den minste i Drammen er fem uker, og sover fredelig. En baby på fem måneder fulgte rolig med på nesten hele forestillingen.

Det er åpenbart at dette treffer strenger hos de små. De aller minste forstår dette.

Barna blir trygge i dette lune og bestemor slapper av, hun også. Kunst laget for små mennesker, men som ikke gjenkjennes som barnlig. Skuespilleren leder oss alle

om teater for de alle minste - Noe av det som fasinerer meg personlig med disse forestillingene er at de også når den voksne publikummer på et slags anti-intellektuelt plan. De voksne opplever sammen med og gjennom de små barna, og er åpne for nye utrykk på en helt annen måte enn når de ser «voksenteater». Det kan se ut som om voksne glemmer å prøve og forstå når de er på babyteater, og dermed tar imot inntrykk med åpne sanser. Mange forestillinger for målgruppen 0-3 år er modige og grensesprengende. Det er spennende!

Janne Langaas, teatersjef ved Teater Innlandet

innover i dette ukjente, men kanskje også så kjente men glemte landskapet.

Skuespilleren i dukkekostymet fascinerer, klangene og lydene er spennende, hun er så rar, og så fin, smiler og undrer seg hun også.

Til slutt faller skuespilleren bakover, inn i den lyseblå store fossen og blir borte. Når hun setter seg opp igjen er forestillingen over og varm applaus følger. Barna vil ta på det store blå silkestoffet, og på alle de spennende instrumentene. Fram kommer også halvstore gråsteiner av stoff som lager lyd om man rister på det. Barn og voksne bruker lang tid på å forlate teltet, de vil være lengst mulig i denne oppløftede atmosfæren. Dette har kommunisert og

gjort inntrykk og har gitt små og store noe å snakke om, en god felles opplevelse.

Skuespilleren forsvinner, tilbake kommer Hanne i vanlige klær, ingen kjenner henne igjen. Like greit, for nå er det nedrigg, det tar en drøy time og er tungt arbeid, telt med stativ og stenger, kostymer, puter og rekvisitter pakkes, det er omfattende. 127 kg i 3 svære flightcases, stenger pakkes for seg i fire meter lange plastsekker, putene i en spesialtilpasset duk. Sju kolli, som skal hentes og fraktes til Bodø, som er neste spillested.

«BARNA VIL TA PÅ DET STORE BLÅ SILKESTOFFET, OG PÅ ALLE DE SPENNENDE INSTRUMENTENE.»

Hanne Dieserud i forestillingen «Høyt oppe i fjellet». Foto: Tine Poppe

31

teater for de minste

Affektiv inntoning – Det er ingen tvil om at teatret som kunstform har mye å tilby det aller minste publikummet, mener Lise Hovik. Hun er kunstnerisk leder i Teater Fot og har en PhD i teater for de yngste.

Av Lise Hovik I forestillingen Høyt oppe i fjellet (2012) møter barna teatret og kunsten som noe fascinerende og fremmed; en helt levende pyntedukke som lager fine lyder og bevegelser, som undrer seg og som undersøker det som skjer i øyeblikket. Figuren kan også minne om en slags gammeldags mekanisk opptrekksdukke. Fargene, bevegelsene og lydene danner sammen en levende installasjon som barna ser på og lytter til med nysgjerrig oppmerksomhet. Uttrykket snakker til dem både visuelt, lydlig og bevegelsesmessig, selv om de ikke involveres kroppslig i forestillingen. Det er ingen tvil om at teatret som kunstform har mye å tilby det aller minste publikummet.

I mitt eget forskningsprosjekt laget jeg interaktivt teater for de minste, og var opptatt av på hvilke måter utøverne kommuniserer med barna. Her gikk jeg langt i å inkludere barna i det sceniske rommet og i samspillet med utøverne. Jeg undersøkte barnas musiske kommunikasjonsformer, hvordan de responderte kroppslig og musikalsk. Jeg fant meget stor variasjon i kommunikasjonsformer, men oppdaget at de bruker sin egen lek-kompetanse til både å lytte og bidra. De minste barna inntar ulike roller som publikum; de finner et felles fokus sammen med resten av publikum, de går inn i et helt eget indi-

32

viduelt fokus der de fordyper seg i det de selv er mest opptatt av, og de kan åpne for et slags multifokus der det er mer stemningen i rommet eller det affektive møtet med teatrets sanselige impulser som beveger dem. Jeg fant også ut at barna lever et sosialt liv som publikum. De er som regel ikke bare opptatt av det kunstneriske uttrykket, men like gjerne av hverandre, både barn og voksnes reaksjoner, og de ser ut til å sette stor pris på å få være med i et slikt kunstnerisk fellesskap som teatret kan tilby.

Jeg har særlig vært opptatt av de minste barnas affektive møte med kunst. Affekt kan forstås som det som påvirker oss, eller virker på oss uten at vi tenker over det, og uten at vi gir det en bestemt mening.

Teatret skaper en intensitet uavhengig av både meningsdimensjonen og det subjektive, som de små barna lett kobler seg på. Små barn kommuniserer godt gjennom det spebarnsforskeren Daniel Stern kaller inntoning, en måte å henvende seg følelsesmessig til hverandre på, som inneholder både musikken, dansen og teatrets virkemidler og kvaliteter. De kan oppleve sterk glede og ikke minst begjær knyttet til det å oppleve intense teatrale uttrykk. Trangen til å berøre, ta eller delta kan være overveldende, og hos noen barn utløse raseri eller sterk frustrasjon dersom de blir forhindret. Utøverne kan imøtekomme eller avvise slike reaksjoner, og de blir gode til å regulere sitt uttrykk i følge barnas respons. Men det mest

«JEG HAR SÆRLIG VÆRT OPPTATT AV DE MINSTE BARNAS AFFEKTIVE MØTE MED KUNST.» interessante er at barna selv som regel er svært sensitive og merker gjennom sin affektive tilnærming hva som er mulig eller ikke mulig i akkurat dette rommet, i møte med akkurat disse menneskene og dette særegne uttrykket. Det oppstår noe vi kan kalle for musisk kommunikasjon, en kroppslig og musikalsk måte å snakke på som både barn og voksne kan ta del i på en likeverdig måte.

Jeg gjetter derfor at Dieserud som regel får akkurat den oppmerksomheten fra barna som hun er ute etter eller inviterer til, og at de affektivt toner seg inn mot hennes særegne kunstuttrykk, lyttende, undersøkende, kanskje stillferdig, kanskje begeistret, overrasket, humoristisk eller lekent. Det er utøverens evne til å lytte og tone seg inn mot barna som er nøkkelen til god kommunikasjon i teater for de minste.

DER INGEN SKULLE TRU...

Siden 1990 har det blitt etablert flere teatre i Stamsund, som ligger i naturskjønne omgivelser i Vestvågøy i Nordland. (Foto: Knut Alfsen)

Fiskeværet som ble teatervær «Skuld’ torsken os feyle, hvad havde vi da», spurte dikterpresten Petter Dass for 300 år siden.

For Stamsund i Lofoten ble svaret teater.

Av Kari Frøyland å slutten av 1980-tallet slet norsk fiskerinæring i motvind.

Myndighetene fryktet for framtiden for den arktiske torsken, og fiskekvotene ble kraftig redusert. For fiskeværet Stamsund i Vestvågøy kommune i Nordland kom nordavinden fra begge kanter. Parallelt med kvotekuttene, som innebar betydelig inntektssvikt for så vel kystfiskerne som den havgående flåten, sto handelshuset J.M. Johansen AS på randen konkurs. Selskapet eide så og si hele Stamsund – fra krematoriet, fiskemottaket og bensinstasjonen til butikken, filetfabrikken og hotellet. Selskapet hadde dominert fiskeværet i hundre år. «Sjokket i lokalsamfunnet var stort, det stod om arbeidsplasser og Stamsunds framtid.

Svartsynet ble forsterket av den inngrodde overbevisningen om at firmaet J.M. Johansens skjebne var Stamsunds skjebne», skriver

P

Geir Berge i Lofoten – en kulturhistorisk reisebok.

Det var på denne tiden at Thorbjørn Gabrielsen flyttet til Stamsund. Gabrielsen var sjef for Nordland Teater, og var ansatt av Nordland fylkeskommune for å iverksette Teaterplan for Nordland 1988-2000.

Fikk figurteatersenter – Jeg husker Stamsund som et forfallent sted. Mange hus sto tomme, lysene var avslått, sier han.

Stamsund hadde et lite kunstnermiljø. Men det skulle snart bli større. En av oppgavene til Thorbjørn Gabrielsen var å opprette Nordland Dukketeaterverksted, som skulle være et nasjonalt senter for utvikling av figurteater. Opprinnelig var

33

Skapte en teaterfestival Parallelt jobbet Gabrielsen med å opprette et fylkeskommunalt nettverk av amatørteaterinstruktører, den såkalte Sceneinstruktørordningen, som eksisterer den dag i dag. I tillegg skulle han starte en slags scenekunstutdanning for unge fra fylket, i form av et AMO-kurs. Da kurset var over, dannet Gabrielsen og fem av ungdommene Lofoten Teater. Etter fem år splittet gruppen seg, og Gabrielsen dannet frigruppa Teater NOR. – Det var med Teater NOR at vi begynte å nå ut i verden. Vi kjøpte oss en gammel buss, og var mye rundt på turne. Det var fint å jobbe i Stamsund, men vi måtte ut for å få inspirasjon og nye ideer, sier Gabrielsen.

Så ble ideen født. Hva om Stamsund inviterte verden til Lofoten? Nordland Dukketeaterverksted var med. I 1998 ble den første utgaven av Stamsund Internasjonale Teaterfestival arrangert med scenekunst fra hele den nordre del av verden.

Endret organisasjon Utad virket alt vellykket.

– 1500 mennesker var på festivalkroa hver kveld. Vi vakla rundt i halvfylla midt på natta med bæreposer fulle av 1000-lapper som skulle inn i en eller annen nattsafe. Vi ble rett og slett tatt på senga over hvor store summer dette dreide seg om, sier Gabrielsen.

Festivalen gikk konkurs. Da oppvasken var unnagjort, kastet Gabrielsen festivalen på havet. Bokstavelig talt.

– Vi heiv alt utstyret utenfor kaia, og lovte oss selv at dette skulle vi ikke gjenta før vi gadd å dykke ned og hente det opp igjen, sier Gabrielsen.

I 2001 ble dykket gjennomført. Da hadde Gabrielsen og Teater NOR bestemt seg for å eie og drive festivalen som et aksjeselskap.

Siden 2002 har det vært en årlig suksess.

– Det har blitt Norges flotteste scenekunstfestival, sier Gabrielsen ubeskjedent.

Etablerte eget teater – Det spesielle med festivalen er dette stedet. Vi jobber med to ekstremer. Stamsund, med alt det innebærer av natur, kultur og folk, og de som kommer hit fra hele verden.

Stamsund Teaterfestival 2014 trakk 4000 publikummere til konserter, seminarer og 25 forestillinger med blant andre Transiteatret, Anna Piratti, Erna Omarsdottir og Kurt Johannessen.

Under festivalen får også de øvrige teatrene i Stamsund vist seg

34

fram – både Figurteatret i Nordland (tidligere Nordland Dukketeaterverksted) og EG Teater.

Andreas Eilertsen var en av ungdommene som kom til Stamsund som 17-åring i 1990 for å delta på AMO-kurset i teater.

Han var lenge en del av Teater NOR, men under en reise i Spania møtte han kunst- og litteraturstudenten Cristina Granados. Siden da har paret holdt sammen både kunstnerisk og privat. I 2006 opprettet de to EG Teater, og i 2009 flyttet de inn i det som skulle bli Stamsunds tredje teater – en gammel kino som hadde fungert som bilverksted i mange år.

EG Teater har fem forestillinger på repertoaret og har spilt rundt 300 forestillinger og konserter siden opprettelsen. Både Eilertsen og Granados er musikere ved siden av å være skuespillere og regissører.

– Vi har mange planer, og får ikke akkurat mindre å gjøre med årene, sier Eilertsen.

Menneskelige ressurser I dag er 12 personer ansatt ved de ulike teatrene i Stamsund. Hva er oppskriften bak den vellykkede kultursatsingen?

– En gang hadde vi en delegasjon fra Buskerud fylkeskommune på besøk som ville finne svaret. Vi forsøkte først å tegne et organisasjonskart over hvem som hadde de ulike rollene i fylke, stat, kommune, kulturrådet og teatrene. De forsto fremdeles ikke hvorfor vi hadde lyktes. Så tegnet vi et kart over hvem som hadde ligget med hvem. Da skjønte de alt, sier Thorbjørn Gabrielsen og flirer. Å lykkes med kultursatsing handler om å ha de rette kontaktene. Men det handler først og fremst om menneskelige ressurser.

Gabrielsen har ofte blitt invitert til andre steder for å fortelle om fenomenet Stamsund. Da har han budskapet klart.

– Det skjer ikke noe lignende hvis du ikke får tak i høyt utdanna, ressurssterke personer som er villige til å vie hele livet sitt til prosjektet. Finn dem, så får du dette til hvorsomhelst, sier Gabrielsen.

Stamsund er et tettsted i Vestvågøy kommune i Nordland, og er et betydelig fiskevær som ble bygd opp av J. M. Johansen rundt 1900. Stamsund har ett av landets største og mest moderne filetanlegg, og en allsidig f iskeforedlingsindustri.

FAKTA

planen at senteret skulle ligge i Bodø, men da kommunen ikke hadde avsatt penger til tiltaket, ble resten av Nordlands over 40 kommuner oppfordret til å melde sin interesse. Kriserammede Vestvågøy trakk det lengste strået, og Stamsund ble valgt som lokaliseringssted. I 1991 ble Figurteatret offisielt åpnet som et spleiselag mellom stat, fylkeskommune og kommune med Knut Alfsen – nåværende nestleder i Norsk Skuespillerforbund - som daglig leder.

I 2008 bodde det 1004 personer i Stamsund.

Siden 1990 har det blitt etablert flere teatre i Stamsund.

I dag byr stedet på både Figurteatret i Nordland (FiN), Teater NOR, Eilertsen og Granados Teater og Stamsund Teater-festival. Flere kunstnere bor og arbeider i Stamsund, blant andre billedkunstnerne Vebjørg Hagene Thoe og Scott Thoe og multikunstner Ragnhild Lie.

Kreativt rom Selv har Thorbjørn Gabrielsen magistergrad i teatervitenskap fra Universitetet i Oslo. Kollega Preben Faye-Schjøll, daglig leder ved Figurteatret i Nordland, er utdannet scenekunstinstruktør ved Statens Teaterhøgskole.

– Spørsmålet er om de frie sceniske gruppene og Figurteatret vil bestå i framtiden. Vi er jo veteraner. Vi tåler denne måten å jobbe på, vi er anarkister som liker friheten vi har, sier Faye-Schjøll.

Hvert år får han en rekke søknader fra teatergrupper fra hele verden som vil til Stamsund for å produsere figurteater.

Fire-fem kommer gjennom nåløyet. Neste år skal blant andre nederlandske Etienne Borgers og tyske Ulrike Quade produsere teater i Stamsund. Gruppene bor i ei rorbu ved kaikanten under oppholdet, og kan jobbe med forestillingen når det passer dem i Figurteatrets lokaler hvor de får både kunstnerisk, teknisk og praktisk støtte fra teatrets stab.

– Vi tiltrekker oss folk som vil ha et frirom. Dette er et sted hvor du finner konsentrasjonen, sier Faye-Schjøll.

Nytt skudd på stammen Jack Markussen, daglig og kunstnerisk leder i figurteatergruppa Dukkenikkerne, flyttet til Stamsund i år. Dukkenikkerne har eksistert i 29 år med base i Bergen, har spilt 100-150 egne forestillinger årlig og produsert kostymer og utstyr for andre.

– Jeg satt på den grønne gren i Bergen, men etter et samlivs-

brudd fant jeg ut at jeg likså godt kunne bo i Stamsund som i Bergen. Verkstedet der nede består, produksjonen går videre, mens jeg ligger «på været» og tenker at det ikke er så sikkert at jeg skal være så mye på scenen som jeg har vært framover.

Jeg har kjøpt meg et stort hus med verksted i første etasje, og tenker at jeg kanskje kan være i miljøet her og bidra med det jeg kan, sier Markussen, som har jobbet mye som dukkemaker, kostymemaker og scenograf – senest i høst på Nord-Trøndelag Teaters oppsetning av «Tonje Glimmerdal».

Stamsund har gjenreist seg I 2014 framstår Stamsund som en velstelt norsk bygd med et oppegående fiskevær. Det er lys i stort sett alle husene, fasadene er nymalte og fiskeindustrien går som aldri før. At fisken – og i all hovedsak torsken – er og blir Stamsunds viktigste ressurs, er det liten uenighet om.

– Stamsund har reist seg igjen. Hovedgrunnen er selvfølgelig at fiskeindustrien har reetablert seg. Men jeg liker å tro at kulturlivet også har bidratt til stemningen, pulsen og oppvekstmiljøet her, sier Thorbjørn Gabrielsen.

Han opplever at teatermiljøet er blitt en del av Stamsund.

– Det virker som om folk synes det er greit at vi er her. Vi er jo blitt kjent med innbyggerne etter hvert, og jeg tror at de har sett at vi står opp ganske tidlig og jobber en god del.

Skjærbrygga, årets festivalkro. Foto: Kari Frøyland

Fra EG Teaters forestilling Julios labyrinter. Foto: EG Teater

Fra FiNs nyeste samproduksjon, Outpost. Foto: FiN

35

BOKOMTALE

En skattekiste om scenekunst for barn og unge Ådne Sekkelsten (red.) og Sidsel Graffer (fagred.): Scenekunsten og de unge. En antologi fra Scenekunstbruket.

Vidarforlaget, 2014 I de 20 årene Scenekunstbruket har vært i virksomhet, er det formidlet et stort antall og svært mangfoldig og sammensatt scenekunsttilbud til barn og unge. Fra en sped start i 1996 med 7 oppsetninger som ble vist 30 ganger for 3 831 tilskuere, ble det 2013 formidlet 56 oppsetninger som ble spilt 2 462 ganger for 251 623 publikummere. Tallene vitner om en gedigen kvantitativ økning, men sier intet om innholdet eller kunstneriske aspekter i oppsetningene. Det forteller imidlertid Scenekunstbrukets jubileumsbok Scenekunsten og de unge usedvanlig mye om.

I et sekstitalls tekster av ulik lengde på vel 300 tettpakkede sider gir et tilsvarende antall forfattere svært forskjellige og spennende tilnærminger til Scenekunstbrukets

36

virksomhet gjennom 20 år. Bidragsyterne er både akademikere, journalister, formidlere og scenekunstnerne selv.

Selvfølgelig inneholder boken en rekke illustrasjoner. Til fulle visualiserer de mye av innholdet i tekstene.

Scenekunsten og de unge leser man neppe under ett og fra perm til perm. Boken er lagt opp slik at man lett kan hoppe fra tekst til tekst. Jeg vil anbefale å starte med Ådne Sekkelstens samtale med Tove Bratten og Svein Gundersen for deretter å studere billedkavalkaden «Det levende arkivet». Samlet gir dette en glimrende innføring i Scenekunstbrukets historie.

Leser man så Anne Helgesens utmerkede oversikt «Norsk barneteaters habitus», har man det historiske grunnlaget på plass. Dette kan suppleres med to meget innsiktsfulle artikler: Sekkelstens «Noe større enn oss selv» og Berlinda Brazas «Å lytte til ungdom».

Deretter anbefales de mange kortere tekstene skrevet av medvirkende i oppsetninger Scenekunstbruket har formidlet.

Tekstene er velformulerte, åpne og tilkjennegir dype og sterke personlige opplevelser og erfaringer forfatterne har hatt når de har fremført scenekunst for barn og unge. Til tross for at disse tekstene er meget kortfattede, ligger refleksjonene og bevissthetsnivået på et meget høyt nivå.

Ja, de fleste arter seg som små perler av bekjennelser og programartikler i miniformat. Selv om det er vanskelig å plukke ut noen, er det umulig å unngå å peke på Janne Langaas’ kloke tekst «Viljen til å berøre».

Med det historiske perspektivet og utøvernes egne tekster som ballast er man velutrustet til å gå løs på de omfattende og fagfellevurderte artiklene. Utvilsomt vil flere av disse, som redaktør Sekkelsten og fagredaktør Sidsel Graffer påpeker i forordet, bidra til «videre utvikling og forskning, styrke kunnskapen og språksette ny teori».

Boken inneholder også en interessant grafisk oversikt med tittelen «Publikum, produksjoner og penger». Den viser en god utvikling og økning innen disse tre områdene, men med en påfallende vri for 2013: Aldri har pengesekken vært så

stor samtidig som antallet oppsetninger, forestillinger og publikummere viser tilbakegang. Kanskje en tilfeldighet? I alle fall vil det bli interessant å følge relasjonen bevilgninger og antallet oppsetninger, forestillinger og publikummere for Scenekunstbruket de kommende årene.

Scenekunsten og de unge er en skattekiste av en bok om scenekunst for barn og unge. Forhåpentligvis vil det komme en oppfølger til 25-årsjubileet, men da kanskje litt mindre ambisiøs. Det viktigste er å synliggjøre betydningen av Scenekunstbruket, som denne jubileumsboken gjør på en helt fortreffelig måte.

Thoralf Berg

Praktverk om teaterbygg Alette Scavenius: Magiens Huse.

Danske teatre gennom 300 år.

Foto av Kurt Rodahl Hoppe

Strandberg Publishing, 2013

Danmark ikke et stort land arealmessig - litt mindre enn Finnmark. Når det derimot gjelder bevaring av gamle teaterbygg, overgår Danmark de fleste land. Av

BOKOMTALE

opprinnelig 46 teaterbygg er fortsatt 30 bevart. Disse samt en rekke nyere, er nå grundig dokumentert gjennom tekst og bilder i Anette Scavenius’ utgivelse Magiens Huse. Som undertittelen sier, handler dette om en gjennomgang av danske teaterbygg laget de siste 300 årene.

Scavenius står for teksten. Hun tok initiativ til og var hovedredaktør for det glimrende Gyldendals Teaterleksikon, utgitt i 2007. Nå har hun skrevet «biografiene» til de 44 teaterbygningene som omtales i Magiens Huse. Hun beskriver ikke kun bygningshistorien og arkitekturen. Vi får en bred bakgrunnshistorie for hvert teater hvor Scavenius velformulert gjør rede for økonomiske, sosiale og kulturelle forhold som dannet bakgrunnen for etableringen av de enkelte teatrene. Vi får også høre om initiativene som ble tatt for å reise byggene; enten en sterk lokalpatriotisme med god dugnadsånd, eller en pengesterk mesen.

Hvert enkelt teaterbygg settes dermed inn i en bred samfunnsmessig kontekst. Samlet utgjør disse beskrivelsene en dansk teaterhistorie med vekt på de fysiske rammene rundt teatervirksomheten i de enkelte byene.

Kurt Rodahl Hoppe har så å si gjennomfotografert de enkelte teatrene. Dette gjør Magiens Huse til en storslagen visuell opplevelse. Samtidig er det tatt med flere historiske bilder. Hoppes bilder dekker detaljer i eksteriøret og interiøret, er flotte oversiktebilder av scene og sal, og de viser teaterbygningene i sine nærmiljøer.

Sammen fungerer tekstene og bildene som i en billedbok ved at de bygger opp om og utfyller hverandre. Samlet gir de et fantastisk helhetsinntrykk. Glimrende!

Av norske teatre er maken gjort for Den Nationale Scene i utgivelsen Hundre år på Engen. Selvsagt burde det samme vært gjennomført for flere norske teaterbygg.

De utgjør bygningsmessige skatter det ikke er lett å oppdage under et teaterbesøk.

Scavenius’ Magiens Huse er en utmerket kombinasjon av en praktbok det er godt å bla i, og et informasjonsrikt og nyttig oppslagsverk med en rekke registre.

Thoralf Berg

nalist og genialt språkmenneske.

Biografien har en rammefortelling som bokstavelig talt rammer inn Wesenlunds liv. Den starter med hans grunnleggende år i Horten. Gjennom jazzen fikk han inn improvisasjonsevnen og sansen for timing som er helt avgjørende for å oppnå suksess som komiker. Boken ender med Wesenlunds begravelse og avsluttes med en oversikt over det han angrer og ikke angrer, vil huskes for og helst vil glemme. Ærlig, åpent og oppriktig, som Wesenlund selv.

Den mangfoldige Rolv Wesenlund Per Egil Hegge: Rolv Wesenlund … og takk for det!

Juritzen forlag, 2014

Per Egil Hegges autoriserte biografi Rolv Wesenlund … og takk for det! bekrefter mye av det vi kjenner til fra tidligere, blant annet Wesenlund som en svært mangfoldig kunstner og sammensatt menneske. Han utfoldet seg på så mange og forskjellige scener og arenaer at det nærmest er umulig å beskrive hans liv og virksomhet mellom to permer.

Til tross for stoffrikdommen; Per Egil Hegge makter på en mesterlig vis å «fange» inn svært mange og vesentlige sider ved Wesenlunds mangfoldige virksomhet. Etter lesingen sitter vi igjen med et utfyllende bilde - vi kjenner Wesenlund litt nærmere.

Mye av grunnen ligger i måten Hegge har komponert biografien på, kildene han har benyttet, samt Hegge som ypperlig jour-

Rammen fyller Hegge med en rekke tematiske avsnitter som kort og fokusert åpner for de mange sidene ved Wesenlunds virksomhet. Som den erfarne og dyktige journalist Hegge er, stiller han mange viktige spørsmål. De lar han Wesenlund selv besvare gjennom klipp fra intervjuer han ga og portretter som ble skrevet om ham. Dessuten har den oppsøkende journalisten Hegge snakket med Wesenlunds familie, venner og bekjente. Dermed får vi også stemmer fra Wesenlunds nærmiljø. Vi kommer tett på, men Hegge vet å stoppe i tide – og takk for det.

Den viktigste kilden Hegge har øst av, er Wesenlunds «Etterlatte skrifter» - tekster som ble skrevet i seine nattetimer, men ble liggende i skrivebordskuffen. Ikke fordi de er private eller uten interesse for andre, snarere tvert imot. De avdekker meningsmennesket Wesenlund med synspunkter på det meste - også om den perioden i norsk revyhistorie han var en helt sentral del av. Derfor må dette arkiv overføres til Teatersamlingen på Nasjonalbiblioteket til bruk for teaterhistorikere.

Hegges lette, assosiative språk gjør det en å fryd å lese biografien om den dypt seriøse komikeren, skuespilleren og medmennesket Rolv Wesenlund.

Thoralf Berg

37

klipperommet

Sceneweb.no vokser Forbundslederkandidater 2015 På siste generalforsamling ble forbundsleder valgt for ett år.

Det betyr at generalforsamlingen 2015 skal velge ny forbundsleder.

Dersom nestleder rykker opp til forbundsleder, vil nestledervervet bli ledig.

Forslag til kandidater kan sendes til valgkomiteen ved KariAnn Grønsund (Kari.ann.gr@gmail.com), Toni Usman (toniusman12@gmail.com) og Jon Bleiklie Devik(jonbdevik@gmail.com).

Alle fullverdige medlemmer kan sende inn forslag til kandidater.

Eventuelle lederkandidater bør gjøre det klart om de eventuelt ønsker å stille som kandidat til nestledervervet.

Valgkomiteens innstilling fremmes for generalforsamlingen som stemmer frem endelig resultat. Antatt dato for generalforsamling 2015 er søndag 31. mai

Sceneweb.no har nå passert 38 000 objekter i Scenewebdatabasen!

For tiden arbeider de med disse hovedområdene: Trøndelag Teaters repertoardatabase (1937-2014), Riksteatret på 1990-tallet, teater i Christiania på midten av 1800-tallet, digitaliserte programmer fra Nasjonalbiblioteket og nye premierer.

Sceneweb er en scenekunstdatabase med oversikt over noe av det som spilles på norske scener i dag og et historisk arkiv. Med tiden er målet å gi fullstendig oversikt over bransjen, både institusjoner og frie grupper. Formålet med Sceneweb er å dokumentere og formidle norsk kulturarv fra både fortid og nåtid, og med det øke kunnskapen om norsk scenekunst.

Mer på http://sceneweb.no/

Showcase for etablerte skuespillere I slutten av april arrangerer Norsk Skuespillerforbund og Norsk Skuespillersenter i samarbeid med Norsk Teaterlederforum en ny Showcase for etablerte skuespillere..

Hensikten med arrangementet er å gi erfarne utøvere få vise hva de har å by på for et profesjonelt publikum bestående av castere, instruktører, produsenter, m.fl.

Om arrangementet: Showcase for etablerte skuespillere er ikke en vanlig audition, men en forestilling der skuespillerne skal få best mulig rammer for å vise seg fra sin beste side for et profesjonelt publikum bestående av teatersjefer, castere, regissører osv. En instruktør vil bistå deltakerne i å sy de ulike innslagene sammen til en helhet.

Hvor og når: Arrangementet vil finne sted i Oslo sentrum på kveldstid, sannsynligvis 4.mai Endelig sted og dato for arrangementet vil være klart i løpet av kort tid, følg med på forbundets og senterets hjemmesider.

Søknadskriterier: Medvirkende skuespillere må ha minst 10 års profesjonell erfaring som skuespiller etter endt utdanning. Har man ikke en bachelorgrad i

38

skuespill er kravet 13 års profesjonell erfaring som skuespiller. Man må i denne tiden ha hatt skuespillerarbeid som hovedbeskjeftigelse.

Påmelding: Søknadsfrist er 1. mars, Påmelding skjer via Norsk Skuespillersenters hjemmesider: www.skuespillersenter.no/ pamelding. Legg ved en oppdatert CV. Alle søkere må derfor legge ved informasjon om hva de ønsker å framføre. Vi ønsker et variert innhold, og oppfordrer søkerne til å velge også andre ting enn monologer.

Det går for eksempel an å søke to eller flere sammen.

Maksimum lengde på monologer / individuelle framføringer (f.eks. sang) er 4 minutter, mens dialoger kan være maksimum 8 minutter.

Uttak: Det er begrenset antall plasser. Deltakerne velges av en uttakskomité. Svar sendes innen 17. mars.

Vil du være publikum? Arrangementet er kun åpent for et bransjepublikum. Vi inviterer teatersjefer, regissører, castere, produsenter, filmregissører, dramaturger til en spennende og variert forestilling!

Påmelding for publikum skjer på e-post til: ivar(a)skuespillersenter.no.

Pris til Jakob Oftebro Jakob Oftebro mottok 8. desember Foreningen Nordens språkpris 2014. Han får prisen for sitt brennende engasjement for nordisk språkforståelse.

I sin begrunnelse sier juryen blant annet at prisvinneren gjennom sitt virke bruker hele spekteret av det skandinaviske språket, og leker med ulike dialekter. Juryen trekker også fram at Oftebro har uttalt at han gjerne vil se et enda mer integrert Norden, især på kulturfronten

STILLING LEDIG: Skuespiller- og danseralliansen utlyser ansettelse for 2 dansere og 2 skuespillere fra 20. april.

Skuda skal tilrettelegge for bærekraftige kunstnerkarrierer. Som ansatt har du alliansen som arbeidsgiver i periodene mellom andre kunstneriske engasjementer. Alliansen startet høsten 2012 og har for tiden 12 dansere og 12 skuespillere ansatt. Søknadsportalen åpner 2. februar, frist er 4. mars.

Se full utlysning og søknadskriterier på www.skuda.no .

klipperommet

PRIS TIL LARS ØYNO Lars Øyno var blant mottakerne av Rolf Gammleng-prisene 2014. Prisene deles ut av Fond for utøvende kunstnere til sju musikere, en danser, en skuespiller og en «veteran».

Juryens begrunnelse: «Gjennom tretti års virke har Lars Øyno og Grusomhetens Teater etablert seg som institusjoner i norsk teaterliv. Etter fullført utdannelse fra Statens Teaterhøgskole i 1984 var Øyno fram til 1990 ansatt ved Trøndelag Teater. Etter dette jobbet han som frilansskuespiller med oppdrag for flere teatre, film og fjernsyn. I 1992 startet han Grusomhetens Teater, basert på den franske skuespilleren, regissøren og teaterteoretikerens Antonin Artauds arbeid og teorier. Øyno er en utholdende, uredd og kompromissløs kunstner. Han setter svært høye mål for selv og sin kunst, og har tidligere blitt tildelt ett- og flerårige arbeidsstipend både som skuespiller og sceneinstruktør. I sine roller har Lars Øyno vist en særegen teaterstemme som tilfører noe helt eget til det norske teatermiljøet.» Vi gratulerer!

fØDSELSDAGER Vi gratulerer: • • • • • • • • • • • • •

Britt Langlie som fylte 70 år den 14. januar Ane Hoel som fylte 70 år den 15. januar Anne- Mari Dale som fyller 85 år den 21. januar Per Tofte som fyller 80 år den 24. januar Rolf Sand som fyller 95 år den 21. februar Geo von Krogh som fyller 75 år den 25. mars Arne O. Reitan som fyller 70 år den 25. mars Eva von Hanno som fyller 70 år den 13. april Anne Marie Ottersen som fyller 70 år den 29. april Gørli Mathisen som fyller 70 år den 14. april Kine Bendixen som fyller 70 år den 5. mai Ingrid Valvik som fyller 75 år den 25. mai Liv Thorsen som fyller 80 år den 31. mai

PRIS TIL CICI HENRIKSEN Norsk Skuespillersenter hedrer årlig en frilansskuespiller med Frilansprisen.

Frilansprisen skal hedre en frilansskuespiller som i løpet av det siste året og i sin foreløpige karriere har jobbet målbevisst og variert i sitt skuespillerarbeid, har vist vilje til å videreutvikle seg og fornye sine kunnskaper, har bidratt positivt til frilansmiljøet og som gjerne har gjort en innsats utenom det vanlige for å fremme frilansskuespilleres kår og miljø i Norge.

Etter at hun var ferdig med Teaterhøgskolen var Cici Henriksen ansatt på Trøndelag Teater i en rekke år. Men tross en rekke spennende roller fristet frilanslivet mer - særlig på grunn av Cicis pasjon for en foreløpig lite kjent, men stadig mer populær sjanger innen moderne sceneuttrykk, nemlig Hiphop-teater.

Inspirasjonen hentet hun blant annet fra et studieopphold i New York. Derfra tok hun med seg kontakter og kollegaer til Norge og skapte Norges første hiphopteaterfestival, SPKRBOX. Festivalen gikk av stabelen ikke bare i en, men i to byer, både Trondheim og Oslo, og trakk fulle hus på en rekke forskjellige teatre og spillesteder. Festivalen ble et møtepunkt Gjennom kurs med Skuespillersenteret og andre samarbeidspartnere ble festivalen også en kime til utveksling av kunnskap og kompetanse. NSF gratulerer!

39

B

­- blad

Returadresse: Norsk Skuespillerforbund Welhavens gate 1 0166 Oslo

Replikken

«Når spaserstokken blir rykket bort under eldre folk, hender det at noen blir liggende og kave. Slik gikk det også denne gang, men interessant nok er det helseminister Høie og kulturminister Widvey som ligger på alle fire og lurer på hvor de mistet alle de gode argumentene.»

Aftenpostens Torstein Hvattum om regjeringens foreslåtte kutt i tilskudd til Den kulturelle spaserstokken, før forslaget falt under budsjettforliket.

«Erik Bauck Bårdstu må være den mest følsomme dukkespiller som noen gang har gitt liv til en åndssvak måke.»

Anmelder for Ånd i Handske, Jaap den Hertog, lar seg begeistre av dukkespillet i Nord-Trøndelag Teaters forestilling Tonje Glimmerdal.

«I et kollektiv i Oslo, der kultur konsumeres raskere enn Åsheim kan si «fond for tilskudd til visuell scenekunst», er ikke kulturelitens innflytelse spesielt lett å få øye på.»

Journalist Steinar Solås Suvatne kommenterer Dagbladets kåring av den jevne 25-åring som kulturNorges mektigste.

Sagt siden sist

skuespillerforbund.no

40