#Skredfag 04

1

Rise ved Sæbø, Ørsta, februar 1968 (foto. Aftenposten)

Rise ved Sæbø, Ørsta, 1954 (foto: ukjent)

Nyhetsbrev 1/2018 – 14.6.2018

ORDEN PÅ FAKTORENE Faktorenes orden er likegyldig, heter det i et utrykk basert på den kommutative lov i matematikken, nemlig at resultatet blir det samme uansett hvilken rekkefølge man tar for seg faktorene ved multiplisering av reelle tall.

Også i skredfagene opererer vi med faktorer, om enn i en annen betydning enn i matematikken. Jill Fredston og Doug Fesler lanserte tidlig skredtriangelet som en grafisk måte å framstille faktorer som er viktig å vurdere for å forstå skredfare (presentert bl.a. i boka «Snow Sense» fra 1994). De tok med terreng, vær og snødekke som selvfølgelige kanter i trianglet. De var også blant de første, allerede på 1970-tallet, som begynte å bruke menneskelig faktor som et fjerde begrep i tillegg til de tre teknisk-naturvitenskaplige. For å holde orden på alle disse faktorene, har skredtriangelet i ulike varianter blitt hyppig brukt i kursvirksomhet og annen opplæring.

Også i NORSKRED har baserer vi oss på innholdet i dette trianglet når vi utarbeider formål og presenterer faglig arbeid. Alle fire faktorene ligger til grunn i de tverrfaglige prioriteringene våre. I vinter og vår har vi opprettet arbeidsgrupper innen undervisning, terrengklassifikasjon, faresonekartlegging for bygg i utløpsoner og kompetansestiger. De fire faktorene er vesentlige i flere av disse oppgavene. I en egen side om fagressurser på nettsiden vår, har vi laget en oversikt over fagfellevurderte publikasjoner om nettopp menneskelig faktor.

Den menneskelige faktoren gjør seg gjeldende i flere miljø enn i grupper på tur. Også i fagmiljø og organisasjoner trengs det stemmer og synspunkter som kan nyansere debatten – og kritisk tenkning som kan belyse flere sider av et fenomen. Dette er med på å utvikle kunnskap og bringe fagene framover. Og det bygger tillit. NORSKRED skal først og fremst utvikle fag. Det er ikke vår hovedoppgave å fortelle samfunnsaktørene hvordan de skal bruke kunnskapen sin eller håndtere risiko. Vi kommer derfor til å fokusere mer på å løfte fram det faglige grunnlaget, enn å fyre opp, når temperaturen stiger i det offentlige ordskiftet. Men ordet kritikk må ikke forstås som noe negativt. Kritikk handler ikke først og fremst om å sette andre på plass, men mer om å bidra til bedømme kvalitet, enten kvaliteten er god eller mindre god. Kritikk som framføres med et ønske om å la andre lykkes, kan være til god hjelp for andre til å ta gode og velfunderte valg. Styret refererer derfor gjerne til debattsaker som har vært framme i media, også i dette nyhetsbrevet, uten at vi på vegne av medlemmene trenger å ta stilling til alle sakene av den grunn. Å se saker fra flere sider er bra i seg selv, til tross for at konklusjonene kan være ulike.

Samtidig oppfordrer vi alle, om det så er i skredterreng eller på arbeidsplassen, til å tenke selv og bidra med nettopp stemme og synspunkter når situasjonen krever det. Slik kan vi hjelpe hverandre og fagmiljøet til å holde orden på faktorene.

Det har vært en travel vinter for mange av dere, og det må regnes som menneskelig å glede seg til sommerferie nå. Vi takker for innsatsen og ønsker medlemmer, studenter og andre støttespillere en god sommer!

Styret

Norsk skredfaglig forening (NORSKRED) ble stiftet 22. desember 2016 og er en medlemsstyrt forening av fagfolk som gjennom sin virksomhet arbeider for å øke kunnskapen om snø og snøskred samt begrense ulykker, skader og andre ulemper som følge av snøskred Medlemmer Personlige medlemmer: 98 Studentmedlemmer: 13 Støttemedlemmer: 8 Tallene er oppdatert pr. 6.6.2018 Les mer om medlemskap og opptakskriterier på norskred.no/medlemskap Styret Tore Humstad (leder) Birgit K. Rustad (nestleder) Andrea Mannberg Stian Langeland Kalle Kronholm (1. vara) Ulrik Domaas (2. vara) Styret ble valgt av årsmøtet 2.11.2017 og konstituert i styremøte 27.11.2017.

Neste styrevalg blir årsmøtet i 2019.

Kontaktinfo norskred.no norskred@norskred.no Tlf. styreleder: 901 40 850 Bank Konto: 3785 13 23903 VIPPS: #129471 Organisasjonsnummer 918 884 637 Sosiale medier facebook.com/norskred twitter.com/norskred instagram.no/norskred linkedin.com/company/norskred #skredfag Forsidebilde Gården Rise ved Sæbø i Ørsta ble for 50 år siden rammet av et tragisk snøskred som kostet tre menneskeliv i tillegg 2 til gård og grunn (foto fra 1954 og 1968)

NYHETER Siden forrige nyhetsbrev kom før jul, har vi gjennomført en lang vintersesong, hatt ordinært årsmøte og tre styremøter. I dette nyhetsbrevet, som blir ekstra langt, oppsummerer vi noen nyheter og aktiviteter.

Sesongen 2017/2018

Det har vært en lang vinter med et uvanlig sammenhengende og langvarig snødekke i store deler av landet. Særlig fikk Østlandet og lavlandet i Sør-Norge ellers mer snø enn vanlig. I fjellet var forholdene mer normale. I Nord-Norge var det lenge lite nedbør med kaldt stabilt vintervær. De store snømengdene kom ved påsketider. Vi fikk en del utfordringer på både på Østlandet og Sør-Vestlandet og etter hvert også, til gangs, i Nord-Norge.

Særlig i påska stilte mange av våre medlemmer opp med ekstraordinær innsats for å håndtere situasjonen for arbeidsgiver, myndigheter, lokalt hjelpekorps eller for andre.

Dessverre fikk vi heller ikke i år en vinter uten alvorlige skredulykker. Antall innmeldte ulykker har økt i forhold til fjoråret, det samme har antall innmeldte observasjoner av faretegn etc. i regObs. Det er uklart om økningen av innmeldte ulykker skyldes flere ulykker enn normalt, eller en økende tendens til å melde fra. Uansett har det vært mange «close calls» og dessverre også tre dødsulykker i Norge: • Russelvfjellet i Lyngen 10.4.2018: En person falt gjennom skavl og utløste skred under. Omkom av skadene.

• Sydalsfjellet i Vågan, Lofotoen, 1.4.2018: Skiløperutløst skred. En tatt.

En omkom.

• Kildalen i Nordreisa, 29.3.2018: Snøskuter utløste skred. En tatt og omkom.

Tre omkomne er èn mer enn i fjor- og samtidig tre for mange. Til sammenlikning omkom to i Sverige den siste sesongen, og snittet for Norge de ti siste sesongene er 6,7. Listen over innmeldte ulykker og nestenulykker den siste sesongen finnes på varsom.no.

Årsmøtet 21. mars 2018

NORSKRED gjennomførte ordinert årsmøte 21. mars. 17 medlemmer deltok på årsmøtet via Skype, og 37 deltok i avstemningene på nett i etterkant. På møtet ble det gitt en del medlemsinformasjon, og en faglig halvtime var viet til Emily Grady fra Canadian Avalanche Association som ga informasjon om kursstiger i vår kanadiske søsterorganisasjon. Gjennom avstemningene ble medlemskontingenten for 2019 satt til NOK 500,-, og styrets forslag til vedtektsendringer ble vedtatt slik de nå ligger på norskred.no/om/vedtekter. Som valgkomite ble følgende valgt inn: Christian Jaedicke, Marit Svarstad Andresen, Markus Eckerstorfer og Halgeir Dahle.

Møteplasser

Her er noen kommende konferanser og møtepunkter vi kjenner til: •

International Snow Science Workshop, ISSW 2018, holdes i Innsbruck i Østerrike 7.-12. oktober.

Fristen for å sende inn abstract gikk ut 30. april. Mer info på issw2018.com.

•

Geofaredagen 2018 blir arrangert på Lillestrøm kultursenter med NORSAR som vertskap 1. november. Dette er et møtested for studenter, undervisere og folk som jobber med geofarer i Norge. Frist for å levers abstract er satt til 15. oktober. Følg med på www.norsar.no/geofaredagen2018/

•

Konferanse på Island: I Siglufjörður på Island 3.-5. april 2019, blir “Symposium on Mitigation Measures against Snow Avalanches and Other Rapid Gravity Mass Flows” arrangert.

Frist for å levere abstract er satt til 31. oktober. Les mer på norskred.no og følg med på www.vfi.is.

For de som tenker langsiktig, kan vi også nevne at konferansen Interpraevent skal arrangeres i Bergen 11.-14. mai 2020.

Hjelp oss gjerne med å holde oversikten på norskred.no/kalender oppdatert.

3

•

Ny snøskreddoktor: PhD-kandidat Christopher J. D'Amboise ved Universitetet i Oslo disputerte 6. juni med sin avhandling “Snowpack hydrology and how it pertains to snow avalanche forecasting”. Vi gratulerer!

•

Faregrad 5: Den regionale snøskredvarslinga har i egen rapport evaluert varselet om faregrad 5 – meget stor skredfare for Helgeland lørdag 21. april 2018. Konklusjonen er at det ikke var mer enn faregrad 4.

Derimot hadde Sveits faregrad 5 i januar i år.

•

Stillinger i akademia: Det såkalte Undredal-utvalget har sett på stillingsstrukturen ved universiteter og høgskoler og foreslår å innføre en såkalt forsker-lektor-stige og en fagstøttestige (for praktikere) i tillegg til en justert professor-stige. Dosentstigen bør fases ut, mener utvalget i sin rapport.

•

Geofarerådet ble oppretta i 2016 med mål å samordne utdanning innen naturfarer i Norge. Her deltar alle universitet og høgskoler som tilbyr geofarerelevante kurs, institutt (Norut, Norsar, NGI m. fl.), NVE, Statens vegvesen og Bane NOR. NVE har sekretæransvaret i rådet.

•

Et nytt universitetsfag, «Geofarer i Norge», er under planlegging mtp. start høsten 2019. Dette er et kurs som kan tas ved flere læresteder, og faget får undervisningskrefter fra både UiT, UNIS, UiO, HVL, UiB og NTNU. Geofarerådet jobber med kursinnhold, og NORSKRED har stilt seg til rådighet for å gi oversikt over faglige behov og ressurser som kan bidra.

•

Ny app: Nettportalen researchgate.net, der mange av medlemmene våre tilgjengeliggjør flere av siner artikler, papers og

Bloggen på norskred.no

Bloggen vår har denne vinteren tatt for seg flere ulike saker. Blant annet har en av pionerene våre, Karstein Lied (se bilde fra NRK, 1976 under), gitt oss en innføring hvordan skredforskningen fikk fotfeste i Norge fra 1940-tallet og fram til årtusenskiftet.

Her er en kort oversikt blogginnleggene fra denne vinteren (med link): - Vil regionreformen påvirke skredfaget? Andrea Mannberg, 6. juni - GIS-algoritme for ATES klassifisering, av Håvard Toft Larsen, 23. mai - Etablering av snøskredforskning i Norge, Av Karstein Lied, 1. mai - Snøskredet på Rise 19. februar 1968, av Astor Furseth, 18. februar - Podcast om folk og snøskred, 17. februar - Dei største skredulykkene i Noreg, av Astor Furseth 11. februar - Norgeshistoriens verste skredulykke, av Petter Ingeberg, 11. februar - Snøskred gjennom tidene, av Astor Furseth 17. januar

Faglige nyheter

Når det gjelder faglige nyheter som aktualiserer seg gjennom en sesong, så vil vi anbefale å følge med på twitter-feeden vår.

Dette kan du gjøre, enten ved å gå inn på twitter.com/norskred eller ved å klikke på #skredfag-fanen på norskred.no. I resten av denne spalten gir vi uansett en oppsummering av nyhetssakene vi har videreformidlet denne sesongen. Listen er ekstra lang denne gangen:

4

postere, markerte tiårsjubileet sitt med å lansere en iOS app.

•

Dronetest på Andøya: Statens vegvesen inviterte leverandører av droner og GPR-radarer til Andøya 17. og 18. april for å teste hvordan instrumenterte droner kan finne skredtatte mennesker og kjøretøy under skredtunga – og lagdeling i løsneområdene. Rapport er venta ila. sommeren.

•

Regionreform: Hva har det å si for skredfaget at oppgavene som Statens vegvesen i dag løser for fylkesveger i stor grad skal overføres til de 11 nye fylkene? Vi har oppsummert det vi vet om dette i bloggen.

•

Dingser som måler skred: Statens vegvesen inviterte 22. mai leverandører av automatisk skreddeteksjon til et dialogmøte i Vegdirektoratet om hvordan denne delen bransjen bør rigge seg for framtida. Dette skal munne ut i oppdaterte veiledere og konkurransegrunnlag. 13 firma deltok i dialogen med Vegvesenet.

•

Den regionale skredvarslinga på varsom.no er bygget opp i perioden fra 2013 til 2017 (etter forutgående FoU i 2010-2012) som et finansielt og faglig samarbeid mellom bl.a. NVE, Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Jernbaneverket med flere. De tre førstnevnte etatene har laget avtale som forplikter dem til å videreføre samarbeidet i fem nye år.

•

Skred og traumer: Ved påsketider videreformidlet vi en artikkel fra Tidsskriftet for den norske legeforening (Skaiaa og Thomassen, 2016) om behandling av skredtatte.

Der hevdes det at «en skredpasient er en traumepasient til det motsatte er bevist».

•

Tryggest på jenteturer? Dagens næringsliv hadde 21. mars et oppslag om skredulykker og menneskelig faktor. Artikkelen belyste en rekke tema, deriblant at ingen rene jentegrupper har endt opp i fatale skredulykker i Troms-regionen. Menn er overrepresentert i ulykkene.

•

Skredfare og bebyggelse: NVE har ila. av vinteren levert ny kartlegging av faresoner og skredfare for bebyggelse i Norge, bl.a. for Longyearbyen (utført av NVE, NGI, Skred AS og UNIS), Gol/Hemsedal (Skred AS), Strand (Rambøll AS), Seljord/Vinje (Skred AS), Kåfjord/Skjervøy (Skred AS) og Nord-Fron (Skred AS).

•

Menneskelig faktor: NORSKRED har laget en oversikt over fagfellevurderte publikasjoner fra 2014-2017 om menneskelig faktor i skredterreng.

Prosjektet White Heat, med flere norske og svenske forskere, har dessuten presentert noen av sine foreløpige funn om samme tema.

•

Sørpeskredvinter for 90 år siden: Varslingstjenesten på varsom.no har markert at februar 1928 ga uvanlig mange fatale sørpeskred på Vestlandet.

•

Nasjonal standard i NF: Norsk Fjellsportforum (NF) har utgitt sin 14. utgave av Nasjonal standard for instruktører, førere og kursarrangører i fjellsport. Standarden har en oppdatert utdanningsstige for snøskred

•

Skuterfører og skredkunnskap: Kunnskap om skredfare- og redning

5

har kommet inn som ett av flere nye element i læreplanen for de som tar skuterlappen (SVV Håndbok V860).

NVE har laget en del tilpasset undervisningsmateriell som ligger på varsom.no.

•

•

•

Skredkonferansen: Presentasjonsfiler fra konferansen på Åndalsnes ble i januar lagt ut på skredkonferansen.no.

Viten og vilje: NRK-programmet "Viten og vilje", som ble sendt i torsdag 19.4 kl.

19:45, var i sin helhet viet til snøskred.

Nå kan du finne det på NRKs nettspiller.

I programmet møter du flere som har vært utsatt for skred og skredfare og noen av oss som har snøskred som fag i yrke, forskning eller verv.

Lovendring: Ved årsskiftet kom en lovendring som medfører at hus som bare er delvis skadd av flom og skred, vil kunne få fullverdig erstatning for hus og tomt dersom det ikke gis tillatelse til gjenoppføring på «gammel» tomt.

Debatt

Som nevnt i lederen, har vi tatt med et par saker som har skapt debatt i mediene ila. vinteren.

Førstelektor André Horgen ved Høgskolen i Sørøst-Norge stilte i en kronikk på friflyt.no 4. april spørsmål ved hvordan effekten av skredvarsling i Norge blir dokumentert. Han spør om skredfaren blir overkommunisert og effekten av varsling blir overvurdert, mens effekten av andre variabler blir tilsvarende underkommunisert? Dette ble gitt som en kommentar til en pressesak fra den regionale snøskredvarslinga, på nve.no den 5. mars, om en stor økning i antall innmeldte nestenulykker.

En noe tilsvarende debatt kom senere hos Medier24 der journalist og medieleder Trygve Aas Olsen 9. april bl.a. hevder at NRK i «påskejournalistikken» skremmer folk mer enn nødvendig. I et motinnlegg 17. april tar Kjetil Brattlien til orde for at det var spesielt gode grunner til å gi skredfaren spesiell oppmerksomhet denne påska.

Komitearbeid i NORSKRED

I følge vedtektene (§ 15) kan styret opprette egne midlertidige arbeidsutvalg som kan ta seg av spesielle saker. Dette kan du lese mer om på norskred.no/om/komiteer. Følgende arbeidsutvalg er enten i gang eller under planlegging: • • • • • •

Innspill til ATES Studentutvalg Valgkomite Praktisk skredundervisning Kompetansestiger Faresonekartlegging for byggesak

Ingen av utvalgene er ferdig «bemannet», så om du har lyst til å bidra selv eller anbefale andre å bidra, så setter styret pris på gode forslag. Generelt gjelder det at styret tar tak i de arbeidsutvalgene som medlemmene tar initiativ til og som styret vurderer det er behov for.

6

Vi benytter anledningen til spesielt å takke studentutvalget som består av Thomas Austin Stormoen (leder, geofag, NTNU), Eivind Nordgaard Hermstad (medisin, UiO), Ørjan Søderblom (geofag, UiO) og Petter Edvardsen Westgaard (friluftsliv, HiVolda). De har opprettet kontakt med flere av lærestedene mtp. utvikling av fagtilbudet. Vi gleder oss til å høre mer fa dem til høsten.

snø. Oppgaven gjøres i samarbeid med NVE.

Ferske studentoppgaver

Vi spurte de øvrige studentmedlemmene om de hadde noen ferske studentoppgaver å fortelle om. Her er det vi fikk inn: •

Finn Kristoffer Hovem ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ved UiT Norges Arktiske Universitet, forsvarte 4. juni sin bacheloroppgave innen samfunnssikkerhet og miljø. Tittelen er “Do trends in forecasted avalanche danger affect our perception of the current avalanche hazard?”

•

Marius Jenssen forsvarte 11. juni masteroppgaven “Atmospheric circulation patterns associated with avalanche cycles in the Troms region".

Oppgaven er levert Institutt for geovitenskap ved UiT Norges Arktiske Universitet.

•

Lene Nyberg ved Universitetet i Stavanger leverer 15. juni sin masteroppgave innen samfunnssikkerhet om hvilke faktorer som påvirker toppturgåeres risikovurderinger i skredterreng, og hvordan disse vurderingene innvirker på rutevalg.

•

Sunniva Skuset på studieretningen miljø- og geoteknologi ved NTNU skal 1. oktober levere oppgaven med arbeidstittel «Utvikling av metodar for undersøking av sørpedanning i ulike snøtypar». Oppgaven tar for seg snøtyper og sørpeskred og omfatter feltforsøk for å se hvor mye vann som skal til for å danne sørpe i ulike typer

Bilder fra feltarbeidet til student Sunnvia Skuset, student ved NTNU.

Forskningsmiljø og kompetansesenter

I vår inviterte vi forskningsmiljø og ulike kompetansesenter til å fortelle litt om diverse aktiviteter som foregår. Denne gangen fikk vi litt fra CARE og NVE. CARE, Center for Avalanche Research and Education, i Tromsø melder at de nå er godt etablert ved UiT Norges Arktiske Universitet i nært samarbeid med NVE. Prosjektleder Espen Nordahl melder om innsats på den utadrettete virksomheten, deriblant mye mediekontakt og seks skredseminarer på Studenthuset Driv i Tromsø og turné til øvrige UiT-campuser i Harstad, Narvik og Alta. CARE har bidratt med foredrag på fagkveld for UFUtrykningsfellesskapet i Troms som omfatter Politi, Brannvesenet og Ambulansetjenesten.

23.-25.mai var CARE vertskap for 20 representanter fra EAWS, den europeiske foreningen for snøskredvarsling som jobber for å legge grunnlaget for nye standarder og bedre praksis innen snøskredvarslingen.

Leder av forskningsgruppen ved CARE, Audun Hetland, forteller at også forskningen er godt i gang. - Vi jobber ganske bredt med forskning på menneskelig faktor. Målet vårt er å tilrettelegge for at folk kan gjøre bedre vurderinger i skredterreng. Derfor ser vi for eksempel på faktorer som hvordan gruppen påvirker våre valg, hvordan vi forstår snøskredvarselet og hvordan det best kan

7

kommuniseres, hvordan man best kan gjøre vurderinger i et enkeltheng, hvilke faktorer som ubevisst påvirker beslutningene våre og hva som gjør at vi kan ha skummelt god tro på egne evner. CARE er et tverrfaglig samarbeid hvor psykologer, økonomer filosofer, samfunnsvitere, teknologer jobber sammen. I tillegg har vi etablert samarbeid med noen av de beste miljøene på skredforskning i verden.

- Det er utrolig kjekt, krevende og lærerikt på en gang, sier Audun Hetland.

Til slutt takker vi våre støttemedlemmer

NVE: Under samme spalte minner NVE om at neste sesong vil navnene på skredstørrelser endres. Dette vil innebære endringer for flere enkeltpersoner og organisasjoner, og det er lurt å forberedt på dette. Les mer om dette her. Øvrige nyhetssaker fra NVE finner du under «faglige nyheter» (fra s. 4).

Andre: Øvrige forskningsmiljø og kompetansesenter har ikke meldt inn noe spesielt denne gangen. Vi viser derfor til spalten faglige nyheter og kommende nyhetsbrev.

Hjelp oss gjerne å holde oversikten over aktiviteter innen forskning- og utvikling på siden norskred.no/skredfag/forskning.

Kriteriene for å støttemedlemskap er for øvrig omtalt her: norskred.no/medlemskap/stottemedlem

Dine bidrag

Du kan fortsatt bidra med å tipse oss om ferske forskningsresultater, spennende studentoppgaver eller annen informasjon om hva som rører seg – som andre kan ha interesse av. Har du en idé til et webinar eller et Skype-møte for hele eller deler av medlemsmassen, så er det mye som kan slå an. Styret vil gjerne hjelpe til med å vurdere nytte, vinkling, informere og ellers legge til rette.

8