Polarposten 2-2020

POLARPOSTEN 02 2 020 Utdrag fra boken Frossen frihet

Nytt styre

Dobbel Coronautstilling i Midt-Norge

Passering og­ utagering Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb

Forsidebildet

Carsten Egevang

Layout

Elisabeth Høisveen

Redaktør

Tone-Lise Vilje

Neste utgave

15. mars

Materiellfrist

15. februar

Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no

Vil du annonsere i Polarposten?

Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser

Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året.

Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, trenings­tips, bilder, interessante observa­ sjoner eller meninger. Det viktigste er at ­stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet.

Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke ­nødvendigvis redaksjons­ komiteens eller styrets syn.

Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer.

02 | Polarposten | Nr. 2-2020

REDAKTØREN Tilbake fra glemselen. I alle fall for en liten stund. Polarposten har mistet sin ­eminente redaktør, John Petter ­Nordbø. Han roter rundt i fjellene rundt ­Ryfylkeheiene et sted sammen med T­uristforeningen i Stavanger. Det er han vel unt og jeg benytter anledningen til å både takke for strålende innsats og ønske han lykke til på ferden. Eller ferdene ­kjenner jeg han rett.

I påvente av ny fast redaktør, har jeg tatt stafettpinnen tilbake og skal forsøke å videreføre bladet til glede for nye og ­gamle medlemmer. Nå kommer ­Polarposten ­digitalt, noe som gir oss nye muligheter og nye utfordringer.

Det gleder jeg meg til.

Dette bladet blir fyllt av informasjon om ­styret og stell, avlsrådsarbeid og mye ­praktisk info. Sånn må det bli når nye kluter har k­ ommet til. Men vi har en ekstra godbit på lager også. Gisle Uren, Norsk P ­ olarhundklubbs egen ­friluftsguru, har skrevet bok om vinter­friluftsliv med polarhunder. En virkelig god innføring i hvordan vi best kan henge ute i all slags vær, hur lenge som helst og med komfort for både to- og firbente. Vi har fått lov å publisere et utdrag fra denne boken til glede og nytte håper jeg. (For ordens ­skyld er jeg ikke helt objektiv når det gjelder beskrivelsen av boken, da jeg lot meg lure til å være med på å designe den i sin tid).

For det er jo nå livet med ­polarhunder virkelig begynner? Med snø, is, ­kulde og fantastiske turer. Det skjer noe med hundene våre når gradestokken kryper nedover og de blå gradene

styrer både strømregninger, ­påkledning og humør. De våkner fra dvalen. Selv om polarhunder selvsagt brukes, eller skal brukes, hele året og tåler hard ­belastning også om sommeren, så er det vinteren som er deres årstid.

Det er nå de får brukt for alle sine ­fantastiske egenskaper. Gripeevne på is, pels som tåler sprengkulde og som ikke tar med seg halve snø­fonna i inn, snute som takler den kalde ­vinden, ørene som legger seg på siden når det s­ tormer rundt dem og den råe ­stayerevnen bare ­polarhunder har. Den evnen p ­ olarhunder har til å trøkke seg ­gjennom alskens føre og forhold. Det går ikke like fort som med hounds og alaska husky. Men det går jevnt. Og det går seigt og det går alltid hele veien.

Uansett hvor langt det er og hvor tungt lass de har. Når vi selv står der i føyka og lurer på hvorfor vi ikke har kjøpt oss katt og bestilt take-away, da kniper hundene våre bare litt på øynene, krummer nakken og hjelper oss til målet. Enten målet er hjem, ei hytte, et telt, ei gamme eller et hotell. Ett fett for dem. Hele forskjellen for oss.

For vi har brukshunder. Seige, gode ­polare brukshunder. De kan være små eller store, kraftige eller lette, de kan ha mye pels og kort pels, spiss snute, rund snute, svart snute og snøsnute. De kan være hvite, gule, grå, sorte, brune og ha digre poter eller smale poter. Men de er brukshunder. Og vi skylder dem å huske på det. Hver og en av oss. Hver eneste dag.

God lesing. Og riktig god jul.

Tone-Lise Vilje, red.

Polarposten | Nr. 2-2020 | 03

04 | Polarposten | Nr. 2-2020

INNHOLD

02 06 08 09 12 18 26 28 30 32 34 36 38

Redaktøren Tilbake fra glemselen Nytt fra Styret Nytt styre til Norsk Polarhundklubb Hvorfor digitalt?

Polarposten går digitalt.

De nye rasene i Norsk Polarhundklubb Canadian Eskimo dog og Yakutian Laika Passering og ­utagering Når turen ikke er hyggelig lenger Utdrag fra boken Frossen frihet Håndbok i friluftsliv med ­polarhund av Gisle Uren Kløvtester i Namdalen I høst har det blitt ­gjennomført tre kløvtester i Namdalen Dobbel Coronautstilling i Midt-Norge Rasespesial i Midt-Norge En annerledes Høstsamling Høstsamling på Hornsjø Høyfjellshotell på Øyer Avlsrådet for Grønlandshund Info Medlemsbilder Innsendte bilder fra våre medlemmer Avlsrådet for samojed Info Kastrering av hannhund Utgangspunkt i Lov om ­dyrevelferd § 9

Polarposten | Nr. 2-2020 | 05

NYTT FRA STYRET

Ved digitale årsmøtet avholdt i år ble det valgt nytt styre til Norsk Polarhundklubb.

Bilde og en liten beskrivelse av de som ble valgt inn kan sees på neste side.

Det har vært en veldig rart år for oss alle.

Mange avlyste arrangementer, mye å ta tak i og mye å sette seg inn i. Men vi begynner å få hodet over vannet.

• universelt utformet til alle flater • lett å finne informasjon om rasene, oppdrett og bruk • gode bilder • kompatibelt med nyhetsbrev, SoMe og det skal være enkelt å dele i­ nformasjon for både klubb og ­medlemmer Vi håper å få siden opp rett over nyttår.

Her er litt av det vi har drevet med siden august 2020.

Styret og øvrige tillitsvalgte i NP: www.polarhund.no/om-klubben/­ tillitsvalgte/ ORGANISASJON OG ADMINISTRASJON Klubben har fått på plass rutiner for deling av informasjon internt og for oppdatering av lovmaler (etter NKKs regler), fordeling av oppgaver og klare ansvarsområder. Nær kontakt med NKK har vært nødvendig og vi har forsøk å samle tråder, mailer og dokumenter så godt det lar seg gjøre. Styremøtene har vært relativt hyppige nå i starten og det har vært viktig for å bli kjent med både hverandre, klubben og historikk.

NY HJEMMESIDE Hjemmesiden vår har i mange år vært kilde til frustrasjon, både for de som ønsker å informasjon der, hente ­informasjon derfra og ikke minst fra de som skal oppdatere informasjonen. Klubben er i god økonomisk forfatning og har derfor besluttet å lage ny webside. Designer og programmerer er i god gang med siden og innholdsstruktur, samt sparringspartnere fra klubbens side er Tone-Lise Vilje og Trine Lysholm Hagan.

Fokuset her er: • brukervennlighet både front- og ­back-end • moderne design i tråd med klubbens profil 06 | Polarposten | Nr. 2-2020

NYE RASER I NORSK POLARHUNDKLUBB Årsmøtet ønsket velkommen to nye raser til Norsk Polarhundklubb. Med ­overveldende flertall ble rasene yakutian laika og canadian eskimo dog vedtatt tatt opp i vår klubb. Disse rasene har foreløpig ikke rasestandard på norsk og har ingen avskrav. Vi har startet jobben her og vil kontakte alle oppdrettere av rasen innen kort tid. Utdrag fra rase­ standard og bilder er publisert i denne utgaven av Polarposten.

FOKUS FREMOVER Fokuset de neste månedene blir blant annet å opprette avlsråd/avlsregler for våre to nye raser, drive utstrakt kommunikasjons­arbeid om rasene våre, informere og spre kunnskap om oppdrett og avl som er i tråd med ­klubbens og NKKs reglement, utforme etiske retnings­linjer for klubbens tillits­ valgte, samt aktiviteter og samlinger selvsagt. i tillegg er det stort fokus på å samle kreftene internt i klubben så vi alle t­ rekker i samme retning. Norsk ­Polarhundklubb er EN klubb. Det skal vi jobbe for å få enda tydeligere frem.

KOMMUNIKASJON Det er opprettet en kommunikasjons­ gruppe bestående av tillitsvalgte fra styret og avlsrådene. Det har i mange år vært lite fokus på å informere om rasene, rasenes bruksområder og ikke minst på

hva som er godt oppdrett, god bruk og gode treningsmetoder. Denne gruppen har hatt to workshoper for å komme frem til en god kommunikasjonsplan for klubben der vi alle jobber for å spre faktabasert kunnskap. Retningslinjer for hvordan vi skal kommunisere og på hvilke plattformer vi skal være tilgjengelige på er også i denne diskusjonen. ­Skriftlig materiale kommer til å sendes ut til ­medlemmer i løpet av januar 2021.

REVISJON KLØVTESTER OG AKTIVITETSMERKE Kløvtestene og aktivitetsmerke er under revisjon. Det er stor pågang for å ta kløvtester og de har blitt en populær rekrutteringsarena for nye medlemmer.

Vi ser nå behovet for å lage retnings­ linjer som er mer tilpasset for våre ­medlemmer og endre regelverket for å sørge for at hundevelferden også får større fokus.

Aktivitetsmerket er populært og har i dag en vekting vi i styret ser forbedrings­ potensial hos. Vi ønsker å vekte mer bruksorienterte aktiviteter, samt skape bedre balanse mellom innsats hver aktivitet krever og hvor mange poeng aktiviteten får. Dette er en arbeid vi har satt i gang og forhåpentligvis vil kunne presentere i løpet av februar/mars neste år.

SMITTEVERN Covid-19 har gjort det nødvendig å lære seg mye om smittevern og om stadig skiftende reglement. Både nasjonale, regionale og lokale regler er tung materie og klubben har fått egen smitteverns­ ansvarlig i Beate Larsen. Hun arbeider med smittevern til daglig og har ­allerede spilt en viktig rolle i informasjon og beslutninger som har vært trygge for klubben vår. Det arbeidet fortsetter så lenge det er nødvendig.

ANDREA HAMMERSLAND VAD bor på en gård langt inni en Fjord, som heite Stordal i Møre og ­Romsdal.

Alder: 31 Hunder: Samojeder. Vi bruker ­fritiden på turer i skog og mark (ofte med kløv), favorittstedet er fjellet, på kickbiken, og selv­følgelig i sofakroken Målet er alltid å nyte.

VIKTORIA BORGETEIEN WÅGAN Leder for Norsk ­Polarhundklubb avdeling Midt Norge. Har hatt verv i styret de siste 4 år. Jeg er 21 år, bor i Namsos med min samboer og våre to samojeder, Christo (8) og Niita (1). Det meste av fritiden går til turer og trening med de firbente. Vi prøver å delta på det meste av ­aktiviteter for hund, men synes løp og kløvtester er ekstra gøy. Jeg syns det er motiverende å være en del av et aktivt hundemiljø og lar meg inspirere av erfarne polarhund­eiere i klubben. Til daglig jobber jeg i barnehage, og studerer til å bli barnehagelærer.

LISE PEDERSEN RÅNES 52 år gammel, bosatt i Trondheim.

Har fire hjemmeboende samojeder og driver Kennel Chief of Iroquoise.

I tillegg til friluftsliv, driver jeg mye med rallylydighet, besøkshund for Røde Kors og annen ­aktivitet. Jeg brenner spesielt for ­miljøtrening.

Sitter som leder av utstillings­ komiteen i tillegg til å sitte i styret.

THOMAS HJERTENES bor i Heggedal i Asker 47 år og samboer med Beate. Vi har to samojeder og akkurat fått ­godkjent kennelnavn og skal snart ha vårt første kull.

Har vært medlem i klubben 20 år og hatt samojed hele tiden med u ­ nntak av en kort ­periode på ca. 6 mnd. Jeg har ikke engasjert meg i styre og stell i ­klubben før og følte at det nå var på tide å e ­ ngasjere seg.

Vi liker å snørekjøre, kjøre nordisk, samt slede når vi har tilgang til nok hunder, i tillegg liker vi friluftsliv, kløving og bruk av hundene på både det mentale og fysiske plan.

KINE SANDVIK PEDERSEN Jeg er 32 år og bor i Froland ­kommune, Agder. Der bor jeg ­sammen med mine 2 h ­ under, ­Marley (Samojed) og Heilo (­Grønlandshund).

Sammen med dem drar jeg på turer i fjell og mark, hele året. Vi trener med kløv, kjetting­trekk, kickbike, ski og mye mer. Jeg synes det er bra å e ­ ngasjere meg i Norsk P ­ olarhundklubb slik at jeg får muligheten til å bli kjent med medlemmene og bevare og utvikle alle de kjekke ­aktivitetene vi gjør sammen med hundene våres.

TONE-LISE VILJE 46 år fra Oslo.

Bor i Nordmarka med to samojed­ hanner. Driver med friluftsliv hele året, mye kløving vår og høst, ski og slede på vinterstid og fjellturer om sommeren. Brenner for positive treningsmetoder, og etisk hunde­ hold og bevisst oppdrett av polare brukshunder. Jobber som konsulent med hovedvekt på omdømme, ­byutvikling og kommunikasjon.

Har vært med i klubben i 15 år.

Foto: Ida Ødegaard Skadberg Polarposten | Nr. 2-2020 | 07

HVORFOR DIGITALT? Polarposten går digitalt. For første gang i klubbens ­historie blir Polarposten sendt ut digitalt. Det vet vi skaper glede og frustrasjon, derfor tenkte vi å forklare bakgrunnen for beslutningen.

POLARPOSTEN 01 202 0 Koronaviruset fører til avlyste aktivi teter

POLARPOSTEN

Tips til kløvtester

1. TRYKKING AV POLARPOSTEN ER KLUBBENS STØRSTE UTGIFTSPOST. Vi ønsker å bruke mer penger på informasjon og kunnskapsspredning på plattformer der vi når flest mulig.

Det tror vi vi får til med blanding av digital Polarpost, ­spredning av artikler på sosiale medier og hjemmeside, samt fokus på å snakke sammen om hundene våre når vi møtes. Gammelt og nytt der altså.

Ny bok om friluft sliv med polarhund

03 201 9 n Hundesykdomme lig?

– hva skjedde egent

Røff runde i Rørosløpet

Rapport fra World ng Samoyed Meeti Medlemsblad for

Minner fra en fantastisk grønlandshund 50 år etter

Norsk Polarhundklu

bb

Skredtips for hundeeiere

POLARPOSTEN

undklubb

Norsk Polarh Medlemsblad for

02 2019

Kløvtester

Hørsfjell og Hægefjell

2. HISTORIKKEN BLIR MED. Når Polarposten blir digitalt blir den søkbar. Vi kan legge inn linker til kilder, til annen informasjon andre steder, direkte til epostadresser etc, noe som vi håper gjør kommunikas­ jonsveiene kortere for alle parter. Dessuten kan vi linke til samarbeidspartnere og øke verdien for de partnerne vi har.

Det settes stor pris på fra deres side.

3. BÆREKRAFTSASPEKTET ER VIKTIG. Det er ikke verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig å trykke magasiner som sendes i posten. Det må vi ta inn over oss. Vi har polare brukshunder og naturen er vår ­viktigste ressurs.

Austheiene – et undervurdert turparadis

4. COVID-19.

Pandemien har lært oss en del om smittevern og at det er mye mer enn bare varme og omsorg vi deler når vi henger sammen, deler ting eller tafser på fysiske gjenstander.

Prosjekt Nansen-slede

Obersten – Amundsens lederhund

Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb

5. ALLTID MED. Med digital Polarpost får alle tilgang alltid. Du kan lese den med tregt nett på hytta, på jobb (hvis du får lov), hjemme og overalt. Hvis du havner i krangel på samling om et løps­ resultat kan du bare flekke opp mobilen, søke det opp og slå i bordet med fakta. Eventuelt krype litt skamfull tilbake til hytta dersom du var den som tok feil.

God lesing.

08 | Polarposten | Nr. 2-2020

DE NYE RASENE i Norsk Polarhundklubb

Vi i Norsk Polarhundklubb fikk på årets årsmøte stort flertall for å ta over raseansvaret for rasene yakutian laika og canadian eskimo dog. Disse rasene har ikke norsk rasestandard ennå, men her er en ­oppsummering av rasestandarden hos FCI på engelsk. Vi legger ut de norske på hjemmesidene våre når de foreligger. Rasene er polare brukshunder, akkurat som grønlands­hund og samojed. De har mange fellestrekk med våre to «gamle» raser og hører absolutt hjemme i Norsk P ­ olarhundklubb.

Polarposten | Nr. 2-2020 | 09

CANADIAN ESKIMO DOG Opprinnelsesland Canada Publiseringsdato for rasestandard 28.02.2018 Bruksområder Sledehund FCI-klasse Gruppe 5

10 | Polarposten | Nr. 2-2020

HISTORISK OPPSUMMERING (på engelsk – rasen har ikke norsk oversatt rasestandard ennå) The breed has an 1100 to 2000 year history of being interdepen­ dent with the Thule culture of Inuit (Eskimo people) who, following the Dorset culture, occupied the coastal and archipelago area of what is now Arctic Canada. Although within the spitz family of dogs, the Canadian Eskimo Dog’s origin prior to this is lost in the Inuit prehistory which includes the migration of the Mongolian race from the Asian continent to North America. The existing strain of Canadian Eskimo Dog originated from stock primarily bred by the Eskimo Dog Research Foundation in the Northwest Territories.

The foundation’s work over a six-year period was primarily funded by the Governments of Canada and the Northwest Territories and involved the purchase of specimens from the remnant population of dogs kept by the Inuit of the Boothia Peninsula, Melville Penin­ sula and parts of Baffin Island. FCI-St. N° 211 / 07.11.2018 3 The Canadian Eskimo Dog, as a primitive dog, is primarily a carnivo­ rous breed, whose natural diet consisted of seal, walrus, fish, or caribou.

YAKUTIAN LAIKA Opprinnelsesland Russland Publiseringsdato for rasestandard 04.09.2019 Bruksområder Slede- og jakthund FCI-klasse Gruppe 5

HISTORISK OPPSUMMERING (på engelsk – rasen har ikke norsk oversatt rasestandard ennå) The Yakutian Laika is an ancient native dog breed which was naturally bred by aboriginal people of the North East of Russia as a sled dog and a hunting dog. Certain archaeological discoveries confirm that the local people used dogs for sledding and hunting as far back as 8000 years ago. The very first references about dogs in this region date back to 1633. The first published account of the Yakutian dogs was entitled “How Yakutians travel in winter” which was included in the book “Northern and Eastern Tartary” by Nicho­ las Witsen (Amsterdam, 1692). The first description of the Yakutian Laika appeared in the book “Geography of the Russian Empire” (Derpt, 1843), which announced it to be a “dog of a special breed”.

The first mention of the Yakutian Laika’s total number found in the book “Statistical tables of the Russian Empire” (St. Petersburg, 1856): “There are 15157 dogs in the Yakut region used for sled work”. The first Breed Standard for the North-East Sled Dog was adopted in 1958 and it formed the basis for the Yakutian Laika Breed Standard published in 2005 by the Russian Kynological Federation. For many centuries, the Yakutian Laika accompanied the northern man in everyday life, helping him to hunt, vigilantly watch his home, herd reindeers and transport goods in the severe conditions of the Far North. These skills have glorified the Yaku­ tian Laika as a versatile breed not only in Russia but also in many countries on different continents.

Polarposten | Nr. 2-2020 | 11

12 | Polarposten | Nr. 2-2020

Passering og ­utagering Tekst Cecilie Sæther (https://doggiebag.no/blogg/author/cecilie/)

NÅR TUREN IKKE ER HYGGELIG LENGER For mange er det å gå på tur med hunden sin blitt noe de gruer seg til.

Mange ­hunder sliter med utagerings­ problematikk i forbipasseringer av andre.

Det må ikke nødvendigvis bare være andre hunder det er vanskelig å passere, det kan være mennesker, sykler, biler – ja, alt vi finner utenfor husets fire vegger.

I denne artikkelen vil jeg skrive litt om hva som kan være årsaken til at hunden utagerer og jeg vil gi dere noen trenings­ tips slik at dere kan trene dere frem til roligere passeringer.

HVORFOR UTAGERER HUNDEN? Det er mange mulige årsaker til at ­hunden din utagerer på tur: De vanligste årsakene er: • Hunden din elsker andre hunder/­ mennesker og den har høye forvent­ ninger til å hilse på eller leke med de man skal passere på tur.

• Hunden din har tidligere fått dårlig erfaring med andre hunder/­ mennesker. Den husker det negative møtet og går i forsvar. Ofte er hunden usikker og redd.

• Det kan være at hunden din ikke liker andre hunder, eller at den reagerer på språket, eller utseendet, til enkelte hunder.

• Mangelfull, eller feil sosialisering.

• Hormonell ubalanse. Hunden din er i en av pubertetsfasene og tester grenser, eller er usikker.

• Hunden din er syk, har smerter, eller er gammel. I dyrenes verden er disse individene svakere og mer sårbare.

Det er derfor naturlig for dem å ville forsvare seg.

• Hunden din viser gjeter- eller jakt­atferd.

Viser det seg at hunden din har smerter, eller er syk er det kanskje ikke etisk f­ orsvarlig å skulle begynne en lang trenings­prosess for å få bedre ­passeringer? Kanskje man heller da skal ta en v­ urdering om man kan unngå passeringer den tiden hunden har igjen, og kanskje skal man la hunden få slippe?

Har du d ­ erimot en hund i puberteten er det veldig viktig å få trent skikkelig på dette, slik at ­problemet ikke bare blir større etterhvert som hunden blir voksen.

Det alle hunder som utagerer har til felles er at de opplever at oppførselen deres lønner seg. For eksempel vil hunden som ikke ønsker at andre skal komme nær oppleve en løsning på problemet fordi vi beveger oss bort. De oppfatter at de har klart å skremme vekk det som er uønsket.

Fordi hunden oppfatter at atferden deres lønner seg for dem vil det være selvfor­

sterkende. Derfor vil hunder som utagerer fortsette å u ­ tagere, og selve utageringen vil som oftest også eskalere. For hver gang de utagerer kan man se på det som at de trener og de blir rett og slett skikkelig gode på en atferd vi ikke ønsker.

BYGG ET GODT GRUNNLAG Heldigvis er det mulig å trene bort de fleste passeringsproblemer, men det tar ofte mye tid og mye trening. Det aller beste å starte treningen av rolige passeringer med ­hunden allerede som valp og unghund, FØR man eventuelt får problemer.

Det første som bør ligge til grunn hos hunden for å få en god ­passering er at den har god forståelse for en ­kommando som betyr den skal gå inntil deg på tur.

Hvis du ikke har lært ­hunden din dette vil jeg begynne med det. Jeg beskriver ­hvordan jeg trener inn dette i artiklene De første ukene med ny valp (her beskriver jeg hvordan jeg ­legger grunn­ laget fra hunden er valp) og Hvordan lære hunden å gå pent i bånd? Som med all trening er det viktig at du begynner i rolige, kjente omgivelser. Øk vanskelighets­graden etterhvert som hunden mestrer de ulike miljøene.

Mens du jobber med å lære hunden en «være her» kommando er det viktig at Polarposten | Nr. 2-2020 | 13

du så langt det lar seg gjøre unngår at den får flere erfaringer på å utagere. Ta hensyn til at hunden din ikke vet hva den skal gjøre i situasjonen og bruk avstand og mat til å hjelpe dere ­gjennom ­vanskelige passeringer. Kjefting og all fokus på hva hunden ikke skal gjøre hjelper ikke. I de fleste tilfeller vil det kun gjøre s ­ ituasjonen verre.

Når dere går på tur er ikke tiden for å hilse på andre. Dere kan gjerne gå tur sammen med andre hunder, det er fint med noen faste turkamerater, men ­hunden din skal ikke hilse på alt og alle. Skill mellom tur og sosialisering. Slik vil du unngå at hunden din får et forventnings­stress knyttet til møter på tur. Det å ha et hilseforbud på tur er ofte en god regel. Da lærer hunden seg at den ikke trenger å bry seg om andre når dere er på tur.

HVORDAN BØR VI TRENE PÅ PASSERINGER? Nå tar jeg utgangspunkt i at hunden allerede har fått en forståelse for at det lønner seg å være ved din side. For noen hunder vil det å lære en kommando for å gå rolig ved siden av deg være nok, mens 14 | Polarposten | Nr. 2-2020

andre vil ha behov for å lære flere verktøy for hvordan de skal håndtere situasjonen.

For disse hundene velger jeg å lære inn en kontaktlyd. Når hunden har lært denne lyden vil de ta kontakt når de hører den, slik at de etterhvert vil kunne gå forbi for­ styrrelsen (den andre hunden f.eks) mens de holder øyekontakt med deg.

Det første hunden skal lære da er at kontakt med deg lønner seg. Hvordan du kan begynne å trene kontaktøvelser kan du lese om her.

Bestem deg for en lyd du vil bruke (test gjerne ut noen forskjellige og se hvilken hunden reagerer best på). Forsterk denne lyden ved å gi hunden en godbit hver gang den du lager lyden. Det neste steget er å lage lyden, vente på kontakt og så belønne. Denne treningen er best å gjøre uforstyrret innendørs.

Når hunden mestrer dette er det tid for å utvikle øvelsen. Ha hunden i bånd og beveg dere bortover. Lag lyden og se om hunden snur seg og ser på deg. Gjør den det belønner du. Beveg dere videre og repeter. Se om hunden nå også beveger

seg mot deg. Belønn hver gang hunden tar kontakt med deg. Kommander nå hunden til å gå ved siden av deg. Når dere har beveget dere litt lager du lyden.

Om hunden ser opp på deg belønner du masse! Nå begynner hunden virkelig å forstå hva vi ønsker å lære den. ØK VANSKELIGHETSGRADEN GRADVIS Nå er det tid for å begynne å legge på forstyrrelser. Den første tiden du skal begynne å trene med forstyrrelser bør dette også foregå hjemme. F ­ orstyrrelser kan da være leker, matskåler, eller andre i familien som beveger seg rundt dere. Du kommanderer hunden til å gå ved siden av deg og når dere nærmer dere f­ orstyrrelsen lager du kontaktlyden. Målet er nå at hunden skal kunne holde kontakten forbi forstyrrelsen før du belønner. Når dette går bra med de forstyrrelsene du finner hjemme er det på tide å ta treningen ut i den virkelige verden.

I starten kan du gjerne samarbeide med noen slik at du kan iscenesette en forstyrrelse. Da vil du ha en viss kontroll over ­miljøet samtidig som at hunden får en mer reell trening. Du kan også dra et

sted du vet det vil være noen, men ikke for vanskelige forstyrrelser. ­Gradvis skal dere bevege dere i mer og mer krevende m ­ iljøer.

Ofte er dette vanskelig å ­planlegge, for plutselig kan det komme en jogger, en sykkel eller en hund som bjeffer.

For å få til øvelsen i vanskelige miljøer er det også viktig at hunden verdsetter belønningen den får. Så bruk den maten hunden syns er aller best.

Om hunden din skulle kaste seg ut etter forstyrrelsen er det viktig at du rygger, lager lyden og belønner masse så snart hunden kommer mot deg. Det spiller ingen rolle om den kastet seg ut først, det er ikke det du belønner, men at den velger å komme mot deg istedenfor å fortsette den uønskede atferden.

Progresjon i treningen varierer ut i fra ulike faktorer som: • Hvor alvorlig problemet er i utgangs­ punktet. Altså hvor kraftig utagering hunden viser.

• Hvor godt atferden har fått etablert seg hos hunden.

• Hvor treningsvillig hunden er • Hvor motivert den er for belønninger.

• Hvor motivert den er for å følge med på mennesket sitt i stedet for det som er rundt den.

Det er viktig at du alltid har verdifulle belønninger i lommene dine når dere skal ut å gå.

Det er ofte slik at vi går tom for godbiter når vi trenger dem mest.

HOLD DEG ROLIG Forsøk å forholde deg rolig og følg planen du har. Dette er oftere lettere sagt enn gjort. Du har jo også fått negative ­erfaringer med møtesituasjoner, og dette har satt spor hos deg som hos hunden.

16 | Polarposten | Nr. 2-2020

Om du kjenner deg usikker, skap den avstanden du behøver for å kunne holde deg rolig. Hvis ikke vil du ubevisst sende signaler til hunden din om at den må være på vakt, og da kan du nærmest garantere at den vil utagere.

TREN SÅ MYE SOM MULIG I FREDSTID. Jo mer dere får trent jo større sann­ synlighet er det for at hunden vil kunne kjenne igjen øvelsen og ikke minst klare å gjennomføre den i en vanskelig situasjon. Øvelser som er blitt gode vaner er enklere å gjøre selv om situasjonen er krevende.

Hvis problemene likevel vedvarer, eller du føler at du ikke får det helt til er det viktig at du kontakter en hundetrener med erfaring på området.

OM FORFATTEREN: Minipina hundekurs ­startet opp i Hvittingfoss, høsten 2016. ­Instruktør, Cecilie Sæther, er utdannet hos Lundqvist ­Hundeskole og har flere års erfaring med ­hundetrening og ­hundehold. Hun er i ­tillegg g ­ odkjent instruktør i ­Rallylydighet gjennom Norsk ­Rallylydighetsklubb, og godkjent instruktør i Weight Pull gjennom Norwegian Weight Pull Club.

Hun har lang utdannelse innenfor ­pedagogikk og læringsteori, noe som er byggestenene til hvert kurs.

Les mer: minipina.com/kurs/

Lykke til med treningen!

Foto: fjellfeber.com

Siden 1981

www.seleverkstedet.no Polarposten | Nr. 2-2020 | 17

18 | Polarposten | Nr. 2-2020

HUNDEKJØRING Dette er utdrag fra kapittel 3 - Hundekjøring fra boken Frossen frihet - håndbok i friluftsliv med ­polarhund av Gisle Uren.

Polarposten | Nr. 2-2020 | 19

HUNDEKJØRING – NORDISK STIL Uansett hvilken type hundekjøring du skal i gang med, vil det kreve kunnskap og teknikk for å få det til på en god og sikker måte. Å styre en slede bortetter en opp­kjørt skogsløype er ingen stor sak, men hunde­kjøring er langt mer enn bare det. Du må også kunne håndtere bratte utfor­kjøringer, steinete terreng, tett skog, store mengder løssnø, blankpolert stålis, og utallige andre utfordringer. Du vil bli stilt overfor ­utfordringer du ikke en gang har tenkt gjennom på forhånd. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om å ­håndtere hundene ennå. Øvelse gjør mester og jo oftere du kjører, jo flinkere blir du.

Denne delen av boken vil ikke omhandle nome-stil også kjent som sledestil, der hundekjøreren står på sleden. Det er to grunner til det. Den første er at dette primært skal være en håndbok for de som er i oppstartsfasen av hundekjøring. Til friluftsliv med et begrenset antall hunder, er nordisk stil den mest egnete form for hundekjøring. For det andre så antar jeg at om en person har nok hunder til å kjøre nome-stil, så har de også ­tilegnet seg den nødvendige kunnskapen til å pakke og kjøre sleden på en trygg måte.

Snørekjøring, der skiløperen er koblet direkte til hunden vil heller ikke bli ­gjennomgått. Snørekjøring er en ­glimrende måte å trene både seg selv og hunden på, men det er ikke en særlig effektiv måte å drive hundekjøring i ­kombinasjon med friluftsliv.

Man kan iblant se både på TV, i artikler eller i moderne ekspedisjonslitteratur at enkelte bruker en variant av snøre­kjøring til friluftsliv og ekspedisjonsbruk. ­Skiløperen går da foran pulken og har ansvaret for å trekke, styre og bremse pulken med sin egen kropp, som pulktrekkere flest. I tillegg 20 | Polarposten | Nr. 2-2020

er en eller flere hunder koblet direkte til hundekjøreren for å bidra med trekkraft.

Det er nok flere grunner til at det gjøres på den måten; manglende erfaring med trekkhund, svært tunge pulker, og gjerne at hunden er med primært som isbjørnvarsel, og ikke som trekkraft.

Til vanlig friluftsliv i Norge er det greit å være enda mer bevisst og kanskje forsiktig. Snørekjøring med hunden foran deg og pulken bak deg kan være en farlig måte å kjøre hund på. I en utforkjøring har skiløperen både belastningen av å bremse og styre hunden, samtidig som skal ha kontroll på den blytunge pulken bak seg. Det er krevende å skulle holde kontroll over det hele, og du skal ha en svært lydig hund for å få det til på en trygg måte. Med en ekte trekkhund som gir på det den til enhver tid klarer, er dette en svært krevende måte å kjøre på.

Det er ikke lang vei fra kos til katastrofe.

Skal hunden og du trekke samme pulk, så er den mest forsvarlige måten å gjøre det på at dere trekker i hver deres line som begge er festet direkte til pulken.

Benytt gjerne lengre line til hunden slik at den kommer framom deg. Den store fordelen med egen line er at kan du svinge unna, koble deg fra, eller gå bakom pulken etter behov.

SPANNOPPSETT I dag definerer vi nordisk stil primært ut fra hvordan hundekjøreren tar seg frem, måten hundene er spent for sleden på er egentlig ikke vesentlig. Går hunde­ kjøreren på ski definerer vi det som nordisk. Står eller sitter hundekjøreren på sleden er det ikke nordisk. De fleste kjørere av nordisk stil vil være enige i denne inndelingen. Tidligere definerte stilarten i langt større grad også hvordan hundene var spent for sleden.

Selv om måten hundene er spent for sleden verken definerer, eller defineres av kjørestilen, så har det likevel praktisk betydning for kjøringen. Vi skal derfor starte med å se litt på ulike spannformer.

Jeg kommer til å gå gjennom tre hoved­ typer av oppsett; tandem, nome og vifte.

Det finnes også varianter og mellomformer av disse tre, men det går vi ikke inn på her.

TANDEM Da hundekjøring begynte å få litt ­utbredelse her i Norge på første halvdel av 1900-tallet, ble hundene oftest spent opp enkeltvis etter hverandre mellom stive drag eller liner. Sett ovenfra er ikke dette så ulikt syklister på en tandem­ sykkel. Dette er en effektiv oppspenning i områder med dyp snø. Hundene går bak hverandre og tråkker i hverandres fotspor.

Dette er ikke opprinnelig en norsk måte å kjøre hund på. Som det meste innen hundekjøring i Norge, så stammer også denne spannformen fra Nord-­ Amerika. De som studerer bildene i boken ­Pelsjegerliv av Helge Ingstad, vil se at tandem går igjen i så godt som alle ­bildene som viser hunder og slede. ­Ingstad opererte i et område av Canada hvor det var til dels dype og løse snø­ forhold, så tandem var nok den mest effektive spannformen der, så vel som i skogområder i Norge.

Den gang var det ikke vanlig med like store spann som det ofte brukes til hunde­kjøring i dag, verken her i Norge eller i Alaska og Canada. Et stort spann i nordisk-/tandemstil var gjerne 4–5 ­hunder. Det er flere grunner til det, den ene er selvfølgelig at i tandem vil et større spann bli veldig langt sammen­ lignet med andre måter å spenne i ­hundene på. En annen er at for de aller

Polarposten | Nr. 2-2020 | 21

22 | Polarposten | Nr. 2-2020

fleste ble det en både økonomisk og praktisk stor byrde å skulle holde og fore et større antall hunder.

Som nevnt spennes hundene mellom parallelle liner eller stive drag. Hundene bruker da en trekksele med inn­festing langs begge sider. Tidligere var det nesten utelukkende komteseler som ble brukt til denne typen kjøring, både i Nord-Amerika og her i Norge. I dag er det trolig vanligere med en form for kombi­ sele eller nordisk-sele som i grunnform ser ut som en nome-sele, men som har trekkpunkt i sidene.

TANDEM LINESETT/DRAG Til tandemoppspenning har det vært brukt enten kun liner på begge sider av hundene, eller liner i kombinasjon med stivt drag. Stivt drag i tillegg til liner har hatt flere oppgaver; både å hjelpe til med å styre sleden, men kanskje viktigst å holde hundene i riktig avstand fra hverandre. Det siste for å unngå linekluss og ikke minst hindre at hundene kunne snu seg for å slåss.

I dag har vi heldigvis en annen t­ ilnærming til hundekjøring, hundehold, avl og sosialisering enn man hadde for 50–100 år siden. Faren for at hundene skal slåss med hverandre bør være betydelig mindre nå enn før, i hvert fall hvis man bygger opp spannet sitt på en fornuftig måte. Behovet for å holde hundene fysisk adskilt under arbeid bør derfor også i stor grad være borte. Oppbygging av flokk/spann er gjennomgått i kapittel 1.

I dag er tandem mest brukt til en-spann og iblant til to-spann, men ytterst sjelden til større spann. Det er fortsatt vanlig å bruke stive glassfiberdrag for en- og iblant to-spann, gjerne med en aluminiumsbøyle som går over nakken på hunden, for å gi den et stivere og mer komfortabelt drag

å jobbe i og styre pulken med. Ved to eller flere hunder er det vanlig å bruke trekk­ reimer i nylonweb i tillegg til stive drag, fordi belastningen med trekkreftene kan bli for stor for glassfiberdraget alene.

Drag til en-spann er gjerne å få kjøpt ­gjennom pulkforhandlere og enkelte hunde­ utstyrsforhandlere. To- og flerspannsdrag kan være vanskeligere å få tak i. Fjellpulken selger opp til 3-spanndrag, men jeg kjenner ikke til andre som forhandler dette. Det kan alltid lønne seg å sjekke på bruktmarkedet for å få tak i det en ønsker.

NOME Denne formen for oppspenning er den som trolig har størst utbredelse til hunde­kjøring i Norge i dag. Den kom også til Norge fra Nord-Amerika og har fått navnet sitt fra gullgraverbyen Nome i Alaska. I Nord-Amerika kalles den gjerne både Nome hitch og Alaskan hitch, og har trolig enda flere lokale navn. ­Hundene spennes her parvis langs en felles midtline. Hundene er festet til midtlinen ved bakliner (trekkliner) som er festet til trekkpunktet på selen, og som regel også med nakkeliner til halsbåndet.

Jeg har en mistanke om at dette ikke er et opprinnelig nordamerikansk spann­ oppsett. Det ser i hvert fall ut til å være av nyere opprinnelse. Dette oppsettet finner man også på gamle bilder fra Sibir/ Asia og ble kanskje importert derfra til Nord-Amerika i sin tid.

Nome oppsettet gir et relativt kompakt spann der hundene går godt samlet og trekkraften overføres direkte til midt­ linen. Et nomespann blir bare halvparten så langt som et tandemspann med samme antall hunder. I tillegg virker det som om det er mer sosialt for ­hundene å jobbe parvis enn enkeltvis, Polarposten | Nr. 2-2020 | 23

og at de t­ rekker med kanskje enda større iver. Alle disse ­fordelene er nok medvirkende til at dette er den mest populære opp­spenningen i moderne hunde­kjøring.

Til nomestil brukes den hunde­selen som er mest kjent i dag, nomeselen. Det finnes flere varianter av denne typen sele, den mest populære kalles X-back sele grunnet krysset over ryggen på hunden, Felles for alle variantene er at det har en myk og god utforming som er formsydd til å passe hunde­ kroppen. En sele av ­riktig størrelse til hunden, gjør at belastningen blir godt overført til nakke, skulder og brystparti uten å hindre ­bevegelsene i hundens frambein.

På slutten av 1800 og tidlig på 1900-­tallet var det ikke uvanlig å bruke en form for komtesele også for denne spannformen.

Som illustra­sjonen av tidlig komtesele viser, så er det montert en tverrpinne bakerst

på selen som skal holde trekk­ reimene fra hverandre selv om ­trekkreftene overføres midt bak. pulk. Vekten av den lastede pulken gjør at én hund ikke klarer å bremse den aleine og to eller flere hunder vil neppe klare å lære seg å samarbeide om å bremse pulken.

Bruk kun drag utformet til hund. Drag beregnet for ­mennesker har ofte en tverr­pinne midt på draget. ­Hunden vil sparke borti denne tverr­pinnen, særlig når den ­strekker ut i trav og galopp. Den vil kunne få vondt eller i verste fall kunne skade bakbeina. Drag med bøyle over hunden er bedre enn drag uten. Bøylen gjør draget stivere og det gjør også at endene på draget ikke k ­ ommer så lett i kontakt med hundekroppen. Et drag uten bøyle vil kunne vri seg så ­hunden kommer i klem dersom pulken velter på siden eller havner opp ned.

Lyst til å lese mer av denne boken om friluftsliv med polarhund?

Kontakt forfatteren på gisle@rennfokk.no.

24 | Polarposten | Nr. 2-2020

VI SØKER FOLK POLARPOSTEN Er du glad i å skrive, liker litt korte tidsfrister og er god på å snuse opp godt polarhundstoff? Vårt medlems­ blad Polarposten søker ny redaktør! ­Redaktøren har ansvaret for ­utvelgelse av stoff, skrive saker, hente inn gode artikler og for å sende materiell til grafisk formgiver. Polarposten er nå ­heldigital og sendes til alle ­medlemmer på epost, legges ut på nettsider og sosiale medier.

Ta kontakt med konst. red. Tone-Lise Vilje på tonelisevilje@gmail.com hvis du har lyst på en lærerik og morsom utfordring.

AKTIVITETSKOMITE Vi arrangerer en rekke aktiviteter i løpet av et år. Til disse aktivitetene trenger vi både planleggere og gjennomførere!

Samlinger, løp, utstillinger og turer med polarhunder og eiere er frynsegoden for å være med i aktivitetskomiteen.

Er du interessert i å bidra til at ­aktivitetsnivået holdes oppe og at alt vi arrangerer blir både lærerikt og sosialt?

Ta kontakt med leder Thomas Hjertenes på leder@polarhund.no.

  

   



Kløvtester i Namdalen I løpet av høsten har det i Namdalen blitt ­g jennomført tre kløvtester utifra medlemmenes ønsker. Det ble ­arrangert to bronsemerke kløvtester med godt ­oppmøte, samt en ­gullmerke kløvtest for spesielt ­interesserte.

BRONSE Strålende høstvær førte til godt oppmøte for å være med på den første bronse­ merket testen med kløv. Det var til ­sammen tolv samojeder med på turen, derav sju som deltok for å ta kløvmerket, og i tillegg var det fem unghunder som var med for å øve seg på å gå med tom kløv. Det var mange spente som møtte opp på et slikt arrangement for første gang, og noen kom langveisfra for å være med. Her er det plass for alle, og vi synes det er moro å være med på slike ­arrangement selv, spesielt når det er så mange som deltar. Tre av hundene som var med tok sitt første kløvmerke og er dermed klare for å trene til sølvmerke i neste runde. ­Samtidig var det også fem som var med og tok merket for både andre og tredje gang. Det er fint for ­hundene å være sammen med både de godt voksne og de yngre, god miljøtrening for alle dette!

Allerede uken etter var det duket for en ny bronsemerke kløvtest. Også denne gangen debuterte ferske kløvtest­ deltagere, selv om de fleste av oss var med kun for turen, treningen og ­selskapets skyld. Vi var også heldige å få selskap av en alaskan malamute blant de hvite ­samojedene som deltok, og det er alltid trivelig at flere har lyst til å være med oss.

26 | Polarposten | Nr. 2-2020

GULL Etter fjorårets mislykkede forsøk på å få til gullmerke kløvtest med overnatting i Blåfjella- Skjækerfjella Nasjonalpark, forsøkte vi på ny denne høsten med håp om flere påmeldte to- og firbente. Mange ønsket å delta, men på grunn av den spesielle tiden vi er i, ble flere begrenset av karantene og uavklart smitte. Likevel ble vi fire tobente med våre samojeder som ivrig pakket til overnattingstur i ekte trøndersk vær. Slik deg seg hør og bør på senhøsten.

Gjennom skog og myr, og over b ­ ekker og fjell gikk turen via Norges Geografiske Midtpunkt og videre mot ­Skjækerdalshytta, hvor vi var booket inn for overnatting. Til tross for at det var meget vått, opplevde vi en vakker natur, før mørket kom krypende og hodelyktene måtte fram. I skimret av fire hodelykter kom vi etter hvert fram til dagens mål. Gleden over at hytta fremde­ les var varm, etter de som hadde vært der før oss, var ubeskrivelig. I tillegg til å være klissvåte, var vi både sultne og slitne etter vel 20 km gjennom allsidig terreng. Men det var allikevel hundene som var første pri og de ble både fôret og fikk stell etter turen før vi kom oss innomhus. Sammen tilberedte vi og spiste nydelig kyllingrett og nanbrød, før vi tok kvelden.

En liten overraskelse under kartlesing under frokosten neste dag, avdekket

raskt at vi hadde startet turen ved feil parkeringsplass dagen før, og derfor måtte vi endre på den planlagte løypa for å komme oss tilbake til bilene. Flaks at vi alle fire parkerte på samme parkering, egentlig. Turen tok en ny vending, men ble nok like fin som den vi hadde plan­ lagt. Fordelen er at vi neste gang har en plan for ei rundløype som vi enda ikke har testet ut. Dag to sto ikke tilbake for fine turopplevelser, både hundene og vi nøt både naturen og det gode selskapet.

En god lunch, kjekt med real turmat, fikk vi også til, da været var langt bedre enn dagen før.

Bjarki fikk god trening med tomkløven sin, Niita bar stolt sin egen matpakke og begge er nok klar for tester neste år.

Ice nøyde seg med å fylle kløven med sølvvekt denne helga, så etter 40 km i ­terrenget, med 35 % av kroppsvekta i kløven gratulerer vi Brage for vel ­gjennomført gullmerke kløvtest. Sterk og sprek kar! Lokalkontakten i Namdalen håper flere benytter seg av muligheten neste gang, til å bli med på tur både med og uten kløv. Det er høy trivselsfaktor på en slik tur – og vi var omtrent elleve timer på beina, så det var god tid til å nyte turen!

HUNDER

MERKER

EIERE

«Brage» Perle Brage av Vinterborgen

Gull, Bronse

Marthe Austad

«Ice» Polarhaugen Amazing Snowchaser

Sølv, Sølv, Bronse

Berit Grydeland

«Christo» Nærbus Christo

Bronse, Bronse

Tone Borgeteien

«Siku» Polarhiet’s Born to be a White Star

Bronse

Berit Grydeland

«Albin» Altairs Green Pistasj

Bronse

Hildegunn Thorsvik

«Frost» Altairs Hunter of the North

Bronse

Nina Skorstad Iversen

«Eir» Altairs Loving Angel

Bronse

Kristina Fremstad

«Sanna» Polarhiet’s Dream About Love

Bronse

Nina Kristin Eggen

«Aslan» Olybkas Loyal Lion

Bronse

Christine Sandelin

«Sayan» Polarhaugens Captain of the World

Bronse

Christine Sandelin

Med på turene var også unghundene Alma, Kora, Bjarki, Munin og Niita, som sikkert debuterer på kløvtest når de har fått trent og blitt gamle nok.

Polarposten | Nr. 2-2020 | 27

Dobbel Coronautstilling i Midt-Norge

Høst og rasespesial i Midt-Norge hører sammen.

At det er komplikasjoner på ­veien fram til utstillinga er også helt vanlig, men at påmeldingen og gjennom­ føringen blir god, det er det aldri tvil om.

At oppslutningen blir god er også en god, midt-norsk tradisjon, tett oppunder 200 hunder fordelt på to dager. Årets ­utstilling på Levanger camping skriver seg inn i historien på mange vis.

Da NKK gikk ut med tilbudet om ­STOR-CERT etter en vår og sommer med få utstillinger, heiv Norsk ­Polarhundklubb avd Midt-Norge seg rundt og sendte 28 | Polarposten | Nr. 2-2020

inn en søknad. Kriteriene var at det måtte være en dobbelutstilling, men med avtalen styret allerede hadde med Levanger camping skulle ikke det bli noe problem. Styret brettet derfor opp ermene og gikk all in for dobbel rase­ spesial til glede for klubbens ­medlemmer og andre polarhundeiere. Det å ­arrangere utstilling i seg selv er ikke så veldig ­avansert, så lenge man klarer å skaffe

gode sponsorer, mannskap med bein i nesen og et styre som ikke er redd for å ta i ett tak selv. Styret har tidligere ­kjempet mot vær, vind og hundepest, så ett Covidfritt arrangement så vi ikke mørkt på å få til.

Dommerkabalen måtte gå opp, ring­ personell på plass, samt smitteansvarlig, som var nytt for året, og en knakende

god utstillingsleder mikset med en haug ­frivillige polarhund-­entusiaster fra et langstrakt land. Unntaks­tilstander krevde nye, kreative tankesett fra et løsnings­orientert styre. Da NKK annonserte dobbel NKK-utstilling i Tromsø, samme helg som vår planlagte ­rasespesial gikk alle dommerplaner i vasken og vi var nødt til å tenke i nye spennende baner. På laget for helgen var vi så heldige å få med oss dommere Frank Christiansen, Bjørge Christiansen og Karl Eddie Berge. Kortreist kvalitet!

BIS søndag Cabaka’s Crazy About Mary.

I siste liten før påmeldingsfristen gikk ut fikk vi også endelig innvilget å åpne utstillingen for klubbens to nye raser.

Yakutian Laika og Canadian Eskimo Dog. For en forrykende helg dette skulle bli. Så artig at vi klarte å få med de nye rasene, når de offisielt er blitt en del av Norsk Polarhundklubb!

Med Antibac, TopPet, Kickbike, ­Fjellpulken og RS-Gulv som hoved­ sponsorer lå helgen an til å bli super.

En splitter ny Kickbike sto og gliste på podiet gjennom helgen, og på søndag skulle den heldige vinneren av lotteriet trekkes. Den lykkelige vinneren hadde lenge ønsket seg en kickbike og var så heldig å få med seg hovedpremien hjem til Trondheim. Tårer og latter viste at dette var en premie som falt i smak, veldig artig å kunne gi Kickbike den tilbake­melding etter ­utstillinga.

Premiebordet bugnet av flotte premier fra våre sponsorer, det er artig å være arrangør når deltagerne sikler over premiene og gir masse gode tilbake­ meldinger. Årets BIS-vinner lørdag og søndag fikk ekte, håndstrikkede villmarksgensere sponset av designeren selv, Linka Neumann, og Husqvarna Namsos. Vi håper at begge genserne blir flittig brukt på mange turer med ­utstillingas vakreste hunder.

Til slutt ønsker vi å rette en stor takk til alle gode hjelpere, og sist, men ikke minst til alle deltagere som hjalp oss å overholde alle smittevernregler og på den måten sørget for et smerte- og smittefritt arrangement.

BIS lørdag Terra Polar’s Mighty Yukon.

RESULTATER LØRDAG

BIS 1 Valp BIS 1 Junior BIS 1 Brukshund BIS 1 Veteran BIS 1 Oppdrett

Catch My Spirit’s New Year’s Faith Terra Polar’s Mighty Yukon Toorneq U Av Wanvare Polarhaugens Bianco Padrone Polarhiet

Kristin Lundin Lauritzen Karstein Sletvold Tine Ingebjårg Solbakk Solfrid Bolkan Nina Kristin Eggen

BIS 1 BIS 2 BIS 3 BIS 4

Terra Polar’s Mighty Yukon Zaltana Kisses In The Mist At Barka Kajoq Av Aqisseq Triumf Temnaya Loshadka

Karstein Sletvold Rune Harald Dalby Stine Imelda Haas Nina Mari Eilertsen

BIS 1 Valp BIS 1 Junior BIS 1 Brukshund BIS 1 Veteran BIS 1 Oppdrett

Catch My Spirit’s New Year’s Faith Snutegrendas Aiziju Of Washakie Catch My Spirit’s First Lady Tinka’s Wamp Pilskaret

Kristin Lundin Lauritzen Kjersti Fauske Kristin Lundin Lauritzen Tor Erik Hartvig Stig Nevander Nather-Aafarli

BIS 1 BIS 2 BIS 3 BIS 4

Cabaka’s Crazy About Mary Triumf Temnaya Loshadka Zaltana Kisses In The Mist At Barka Branoq Av Rennfokk

Kristin Lundin Lauritzen Nina Mari Eilertsen Rune Harald Dalby Gisle Uren

SØNDAG

Polarposten | Nr. 2-2020 | 29

En annerledes

HØSTSAMLING

FOTO Bård S. Solem

Høstens vakreste eventyr er ­høstsamlingen vår.

Den pleier å være på Tyinholmen i ­fantastiske Jotunheimen og samler hvert år mange ­polarhundeiere og polarhunder til kjøring, tur, kløvtester og sosialt samvær.

30 | Polarposten | Nr. 2-2020

FOTO Beate Larsen

FOTO Lise Pedersen Rånes

FOTO Beate Larsen

I år var det lenge usikkert om vi i det hele tatt fikk til noen ­samling, og Tyinholmen stengte dørene. Forståelig nok.

Smittevern og smittevernsregler har vært fokus for en hel verden siden mars i år. Så også hos Norsk Polarhundklubb som har måttet avlyse de fleste av sine ­arrangementer, i likhet med hele landet.

Gleden var derfor stor når vi fikk til å invitere til høstsamling, riktignok på kort varsel, på Hornsjø Høyfjellshotell på Øyer.

Der hadde vi hele hotellet for oss selv, gode rutiner på mathåndtering, ­håndvask og avstand og vi takker vertskapet for en veldig hyggelig helg med super ­service!

17 mennesker og noenogtyve hunder tok turen til fjells og fikk litt snø og litt sol og litt av alle årstider. Tre kløvtester ble bestått på lørdagen, to bronse­ tester og en sølvtest. Vi ­gratulerer. Top Pet ­Products sponset flotte premier til

loddsalget på lørdags­kvelden som også kunne by på quiz om polarhunder og Norsk Polarhundklubb, samt god mat og masse latter.

Søndagen var det skikkelig ruskevær, så dagen frem til lunsj ble brukt til å vise og teste utstyr av ymse slag. Stor stas.

Vi håper 2021 blir et år der vi igjen kan samles på løp, ­utstillinger, turer og ­samlinger, og gleder oss til vi sees igjen.

Polarposten | Nr. 2-2020 | 31

INFO FRA AVLSRÅDET FOR GRØNLANDSHUND

Vi ønsker Kine Pedersen velkommen inn som nytt medlem i avlsrådet! Hun går inn etter at Tine Solbakk, som har bidratt med sin kunnskap og store ­engasjement, gikk ut tidligere i år. Avlsrådet er ­avhengig av å ha engasjerte medlemmer for å ­fremme god avl og oppdrett og vi er derfor glade for at flere vil være med på å påta seg denne rollen.

Som følge av at vi ser at færre og færre tar kontakt med avlsrådet ved planlagteog foretatte parringer, for formidling av valpekull, omplassering av hunder, etc. har vi forsøkt å oppdatere vår egen ­Facebook-side og håper denne kan benyttes mer som kanal for ­formidling av informasjon og kontakt med ­avlsrådet.

Det vil også på sikt bli jobbet med ­hjemmesiden for Grønlandshund for lettere tilgang til tjenester og verktøy.

VI er bekymret for utviklingen hvor kull selges utenfor dette nettverket og hvor prisene er maks og til tider ikke i tråd med NKK og klubbens retningslinjer for god avl.

flott anledning hvor nye og kjente ­Grønlandshund-entusiaster kan tref­ fes for en trivelig helg med fokus på rasen vår, flotte turer og sosialt samvær.

Det er som ved tidligere år opprettet egen Facebook-side for samlingen «­Grønlandshundsamling Johnsgård 2021» og annonse vil også finnes her i Polarposten. Ta gjerne kontakt med oss for eventuelle spørsmål om samlingen.

HD Avlsrådet jobber for å fremme god helse hos vår rase, og et ledd i dette arbeidet er å følge med på statistikk for HD-avlesning. Vi ønsker at flest mulig blir røntget for at statistikken skal kunne gjenspeile rasens status når det ­kommer til HD. For at vi skal fortsette å ha en frisk brukshund-rase er dette en viktig del av arbeidet med god avl. Uansett om din hund skal brukes i avl eller ikke, så oppfordrer vi til at det tas HD-røntgen av din hund.

Hittil i år er det nå røntget 30 hunder, hvor av 19 er HD-fri, 7 grad-C og 4 grad-D.

Vi ønsker et bedre samarbeid mellom avlsrådet og oppdrettere med det beste for rasen i tankene.

Vi ønsker alle velkommen til å ta kontakt med avlsrådet for spørsmål, diskusjon og rådføring angående Grønlandshund.

VINTERSAMLING 2021 Det planlegges samling ved ­Johnsgård i 2021 19.-21. mars! Dette er en

Rita, Stine, Kine og Marit

32 | Polarposten | Nr. 2-2020

Sjekk hva som faktisk er i fôret du bruker…

MEDLEMSBILDER FOTOGRAFER

1

5

1. Janne Fjellhammer 2. Kjell Rune Røstberg 3. Kristine van Rijn 4. Grethe Marie Haug 5. Alex Lund 6. Klaus Østmark 7. Ida-Helene Sivertsen 8. Nina Eilertsen 9. Kine Pedersen 10. Wiktor Hagan

2

3

34 | Polarposten | Nr. 2-2020

4

6

7

8

9

10

Polarposten | Nr. 2-2020 | 35

INFO FRA AVLSRÅDET FOR SAMOJED

NYTT MEDLEM I AVLSRÅDET Vi ønsker Beate Larsen velkommen inn i avlsrådet. Viktig med nye mennesker som ønsker å lære og som kan gi oss som har vært med en stund et «dytt bak». Vi har også to nye raser i klubben og som det ser ut nå så blir en eller flere oppdrettere av yakutian laika også med i vårt avlsråd i starten. Det blir ­interessant, vi ser frem til et godt samarbeid.

SAMOJEDSAMLING Helgen 26.-28. februar 2021 ønsker avlsrådet forhåpentligvis velkommen til samojedsamling på Hornsjø igjen.

Et sted med hundevennlig vertskap og ­fantastiske skiløyper. En samling hvor man kan treffe andre likesinnede og teste både løp og utstilling i et trivelig miljø. Vi hadde en flott samling der i 2020 med rekordstor deltagelse og håper at 2021 blir enda bedre, egen annonse finnes i bladet, velkommen skal dere være!

GONIOSKOPI Avlsrådet har utarbeidet statistikk på hunder som har tatt gonioskopi og resultat på dette for 2019 og hittil i 2020. Ønsker du denne tilsendt kan du sende en mail til saraadet@polarhund.no. NKK ønsker ikke at den publiseres men man kan sende den til oppdrettere for eget bruk. Det er helt umulig som informa­ sjonen i dogweb er nå å få noen god oversikt over dette. Av resultatene hittil i år ser vi at det fortsatt er ca. 70 % av de som er sjekket som har anmerkning men prosenten av de med uttalt er lavere så det er bra.

36 | Polarposten | Nr. 2-2020

Avlsrådet råder alle til å ta gonioskopi på sin hund og at alle avlsdyr sjekkes ved 1,4 og 7 år eller minimum hvert 3. år.

NY HJEMMESIDE Det jobbes med ny hjemmeside som forhåpentligvis kommer opp å gå rundt nyttår og det gleder vi oss stort til! Den gamle er lite oversiktlig og tung å bruke så denne investeringen er viktig og riktig.

Vi håper at dere alle blir med oss og bruker denne så vi får flere hunder på ­hannhund-lista og kull på valpelista. Ideer til annet stoff mottas også med takk. Det er ekstremt stor etterspørsel etter valper om dagen så folk føler nok at det er liten vits å stå på valpeliste men det er viktig å vise at man er en del av klubben og at avlsregler følges tenker nå vi. Det er bedre å skrive at alle valper er reservert når man sender inn informasjon.

FRITAK FRA AVLSREGLER Vanligvis er det krav til en «good» fra utstilling for å stå på valpelista. Som tidene er nå er det vanskelig å få stilt ut hunden så dette kravet gir vi dispensa­ sjon fra. Avl er uansett oppdretters ­ansvar og man må da vite at man avler på en hund som har et rasetypisk utseende og gemytt. Er det hannhunden som ikke er stilt ut så er kravet fra NKK at man må ha attest fra en veterinær om at den har 2 testikler i pungen.

REGISTRERING AV ARVELIG KLINISK SYKDOM I DOGWEB Norsk Kennel Klub (NKK) har åpnet muligheten til å publisere diagnoser på

arvelig klinisk sykdom i NKKs database DogWeb. Registreringen er individ­ basert. Hensikten med systemet er å lage et avlsverktøy slik at oppdrettere og eiere har muligheten til å være åpne om sykdom på individer i sine linjer, og få registrert dette på en måte som gjør informasjonen lett tilgjengelig. Registre­ ringen er dermed nyttig i arbeidet mot uheldig avl på hund, og gir raseklubbene en pekepinn på hva de bør jobbe med framover. For å registrere diagnoser må sykdommen være antatt arvelig.

Sykdommen må ha betydelig effekt på hundens livskvalitet, eller kreve livslang medisinering eller operasjon. Eksempler på slike diagnoser er epilepsi, atopi, nyresvikt, syringomyeli, entropion, albueleddsdysplasi (AD)*, etc. Diagnosen må være sikker. Man trenger imidlertid ikke være spesialist eller inneha andre spesielle godkjenninger for å legge inn diagnoser i registeret. Alle veterinærer kan gjøre dette, så lenge de er trygge på at de har satt riktig diagnose.

Be veterinæren benytte seg av dette systemet hvis hunden din skulle få en alvorlig og arvelig sykdom.

Til slutt vil vi ønske alle en fin jule og nyttårsfeiring i denne rare tiden. Godt vi kan kose oss med lange turer i vår flotte natur med våre kjære firbente til tross for corona. Vi med hund som hobby er ­heldige sånn sett. Håper vi sees i ­nærmeste fremtid!

Hilsen avlsrådet for samojed

SAMOJEDSAMLING 2021

Avlsrådet for samojed ønsker alle samojedelskere velkommen til Hornsjø 26.–28. februar

Samlingen er en ypperlig anledning til å møte andre eiere av verdens vakreste brukshund! I tillegg til å snakke hund og treffe trivelige folk, blir det 10 km løp, utstilling og andre ­aktiviteter. Det blir mulighet til å ta trekkhundtest (mila på timen) både på løpet på lørdag og på søndag. Lørdag kveld etter felles middag kåres det beste samojed s ­ ammenlagt (løp og utstilling) og vi har utlodning av supre premier. ­Samojedsamlingen er stedet for å teste både løp og utstilling uten å være redd for gjøre feil eller føle at man driter seg ut. ­Aktivitet med samojed skal være moro!

Barn 15–18 år: 1290,– Telt/lavvo: 100,– per døgn med gratis tilgang bad Bobil/campingvogn: 100,– per døgn inkl. strøm

Dommer på utstillingen er Eva Liljekvist Borg fra Sverige.

Bindene påmelding til samlingen gjøres på mail til gro-m-gu@online.no som bekrefter at påmelding er mottatt. Bestilling innen 1. februar garanterer plass.

PREMIER

Hundene er velkommen på rommet!

Vil du komme opp på dagstur, er prisen på måltider: Frokost: 125,– Lunsjbuffet: 175,– Middag: 270,– Gratis tilgang til basseng og badstu

Vi har masse fine premier til løp, utstilling og loddsalg.

OVERNATTING & PRISER FOR HELE HELGA (middag fredag kveld tom. lunsj på søndag) Pr. person i dobbeltrom med full pensjon kr. 1790,– Enkeltromstillegg: 350,– Hundetillegg kr. 300– pr. rom Barn under 0–4 år: gratis Barn 5–14 år: 895,–

AVBESTILLING 2 uker innen ankomst belastes med 50 % av ordinær pris. 1 uke innen adkomst belastes 100 % av ordinær pris.

Vil du se mer om Hornsjø www.hornsjoe.com

BLI MED PÅ VINTERENS VAKRESTE EVENTYR MED LØP, UTSTILLING, TUR OG MASSE HUNDEPRAT!

Fabrikkutsalg

Kickspark for hundetrekk

Kastrering av hannhund Fra tid til annen får avlsråd for samojed spørsmål ­angående kastrering av samojed.

Tidligere (PP 2/2014 s. 15) har Gro skrevet om kastering av tispe, denne artikkelen omtaler kastering av hannhunden.

for kreft. Det må derfor regnes som tillatt etter loven å fjerne den kryptorkide testikkelen.

Jeg tar utgangspunkt i Lov om ­dyrevelferd § 9: (LOV-2009-0619-97; sist endret LOV-2018-06-15-38 fra 20.07.2018)

Noen ganger kan kastrering gi hunden bedre velferd ….

Noen hannhunder plages av unormalt høy kjønnsdrift som gir langvarig frustrasjon, vekttap eller andre problemer.

I slike tilfeller kan kastrering være lovlig fordi inngrepet gir en velferdsgevinst for hunden, som overgår ulempene.

«§ 9. Medisinsk og kirurgisk ­behandling Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferds­messig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kropps­ deler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. … og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.»

Under spørsmål og svar finner vi ­Mattilsynets nærmere­ ­tolkning av denne p ­ aragrafen: (www.mattilsynet.no/dyr_og_ dyrehold/kjaledyr_og_­konkurransedyr/hund/kastrering_av_ hund__er_det_tillatt.13955) «Rutinemessig kastrering av hunder er ikke tillatt etter den norske dyrevelferds­loven.

NÅR ER KASTRERING LOVLIG? I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd, eller hvis andre særlige grunner gjør det ­nødvendig.

Kreft i en testikkel … er typiske eksempler på at ­kastrering er tillatt av hensyn til hundens helse. Kastrering kan også inngå i behandlingen av andre sykdommer, …

En kryptorkid testikkel ligger i hundens bukhule. Dette er en unormal tilstand som bl.a. gjør testikkelen mer utsatt 38 | Polarposten | Nr. 2-2020

Mange ønsker å kastrere hunden for å løse atferds­ problemer. Uønsket atferd kan være en «særlig grunn» dersom atferden er et reelt problem for eieren, o ­ mgivelsene eller hunden selv, og problemet ikke lar seg løse på annen måte. Normal løpetidsatferd hos både tisper og hann­ hunder er derimot forutsigbare og normale reaksjoner som man må ta med i vurderingen før man velger å skaffe seg en hund. Ulempene slik normal atferd medfører, kan derfor ikke regnes som en «særlig grunn» i et vanlig hundehold.

Men dersom hunden skal brukes til spesielle oppgaver, er kastrering ofte nødvendig for at hunden skal kunne ­fungere godt nok i sin viktige jobb. Førerhunder og visse andre tjenestehunder er typiske eksempler på at kastre­ ring er tillatt av «andre særlige grunner».

Det er bare når hundens problematferd skyldes påvirkning fra kjønnshormoner at kastrering vil være et effektivt tiltak. Problematisk atferd har ofte andre årsaker enn kjønnsdrift. Aggresjon eller utfall mot andre hunder kan for eksempel skyldes at hunden er engstelig eller usikker.

I slike tilfeller vil ikke kastrering avhjelpe problemet. Tvert imot kan hundens problematferd bli verre, eller det kan oppstå nye problemer.

Ofte er den beste måten å behandle problematferd på å få hjelp til å trene hunden til å endre atferd. Hvis du ønsker

JULEMAT TIL BESVÆR?

å få hunden din kastrert, må du forsikre deg om at dette er den riktige behandlingen av problemet, og at hunden din vil få et bedre liv etter inngrepet. Dette kan veterinæren og andre personer med faglig kunnskap om temaet (atferds­ terapeuter) gi deg råd om. Veterinæren har ikke lov til å kastrere hunden din hvis han/hun ikke kan godtgjøre ut fra en veterinærfaglig vurdering at inngrepet faller inn under et av de tre kriteriene: helse, dyrevelferd og særlig grunn.»

Aforismen «Ingen virkning uten bivirkning» kan vel brukes i overført betydning for kastrering også. Bland kjente risiko for sjukdom og forandringer i hundens konstitusjon etter både medisinsk og kirurgisk kastrering nevnes i ­litteraturen: ­Inkontinens, overvekt og forandringer i pelskvalitet og -­kvantitet.

Risiko for inkontinens anslås som mindre enn 1 % men i de tilfeller hvor det oppstår er det vanskeligere å kontrollere enn på tisper.

Overvekt hos kastrater oppstår fordi de tenderer til økt fôropptak og mindre kroppslig aktivitet. Med tiltagende kropps­ masse utvikles en insulinresistens som kan være forstadium til en typ-2-diabetes. Sekundært kan fettvevet også bidra til redusert utholdenhet, lavere varmeproduksjon, økt risiko under narkose og osteoartritt. Forventet levetid kan dermed bli kortere.

Forandringer i pelskvalitet og -kvantitet er spesielt frem­ tredende hos samojed. Pelsen blir lengre og mykere og det blir gjerne mer og mer av det. Pelsstell blir dermed heller mer krevende for hunden og eieren. Mens overvekt kan forebygges med mosjon og fôring er omfanget av forandringer i pelskvalitet og -kvantitet uforutsigbar, men forandringer i negativ retning blir det.

Konklusjon: Må hunden kastreres av helsemessige ­årsaker er det ingen utvei. For øvrige indikasjoner burde samojedeiere tenke seg spesielt godt om før man ­kastrerer.

En av de beste tingene med julen er maten. Hundene våre får ofte mye ekstra godt i julehøytiden, men en god del av det vi mennesker spiser bør hunder ikke få.

Her er noen tips og råd om mat, godis og matglede for våre firbente venner i julen.

HVA SKAL HUNDEN IKKE SPISE? • Kokte, stekte eller på annen måte varmebehandlede ben • Mye salt • Mye fett • Sjokolade • Rosiner • Druer • Tyggis/pastiller • Gjærdeig • Søtsaker HVA KAN HUNDEN GJERNE FÅ?

• Rent, ukrydret kjøtt • Rå ben • Litt ekstra griseøre/oksestrupe etc • Plantebaserte tyggeben • Rå fisk • Tørrfisk • Mos av grønnsaker med litt rent kjøtt (ikke løk eller hvitløk) • Godbiter beregnet på hund DET ENKLE ER OFTE DET BESTE Den enkleste måten å være sikker på å slippe dyrlegebesøk natt til første juledag, er å rett og slett gi hunden det den pleier å få av mat, snacks og god­ biter. Hunder som får ekstra mye snop i julen må også få ekstra mye mosjon.

Det er ikke bare på oss mennesker at ribbefettet setter seg på sidebena…

Bruk fridagene til å gå ekstra lange turer på ski eller på bena, så tåler både vi og hundene litt ekstra kalorier akkurat i juletiden.

Riktig god, og trygg jul.

Polarposten | Nr. 2-2020 | 39

450 kr En bok for alle polarhundentusiaster!

Eivind Mjærum og Ole Johan Sætre øser av all sin ­erfaring og kunnskap i denne praktboken om samojedhunden.

Boken kan bestilles på leder@polarhund.no