Polarposten 1-2018

POLARPOSTEN 01 2 018 Vintertur i Femundsmarka

Mere fra Qimmeq-prosjektet

Årsmøte & hovedutstilling

Rørosløpet 2018 Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb

Forsidebildet

No work, all play foto av Elisabeth Høisveen

Layout

Elisabeth Høisveen

Redaktør

Tone-Lise Vilje

Trykkeri

Merkur Grafisk AS, Oslo

Neste utgave

10. juli

Materiell frist

10. juni

Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no

Vil du annonsere i Polarposten?

Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser

Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året.

Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observa­ sjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet.

Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjons­ komiteens eller styrets syn.

Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer.

02 | Polarposten | Nr. 1-2018

REDAKTØREN

All good things come to an end Etter 10 år som redaktør og fire år i styret i Norsk Polarhundklubb, er det på tide å takke for meg og slippe til nye og friske krefter begge steder. John Petter Riskedal Nordbø har sittet i redaksjonen dette året, er journalist av yrke og har nå flyttet hjem til vestlandet for å jobbe i DNT. Noe særlig bedre kvalifikasjoner for å være redaktør for Polarposten er det knapt mulig å ha. Jeg gleder meg til å lese bladet fremover!

I løpet av de årene jeg har fått være med i styret i Norsk Polarhundklubb har det skjedd mange positive ting.

Lokalkontaktene og aktiviteten der, innføring av distanse, kløv og aktivitetsmerker, retningslinjer for verv, dobling av antall følgere på sosiale medier, økning i medlemstall og ikke minst – kurs i friluftsliv både høst og vinter, samt noen riktig flotte samlinger. I tillegg har vi opplevd en økning i aktive medlemmer som ønsker å bidra til en levedyktig klubb.

Det er stor stas. Jeg ønsker å takke Øyvind Aas og de øvrige i styret for en spennende, lærerik og utfordrende tid.

Masse positivt altså.

Men noen ting har vi ikke fått til. Den viktigste av de ikke­så­vellykkede­ tingene er kampen mot useriøse oppdrettere og useriøs avl. Dette gjelder da særlig på samojed. Det produseres kull over en lav sko, mange utenfor klubbens minimums­ krav til helse, det tas stadig høyere pris, etterspørselen er høy og antall samojeder til omplassering på Finn.no er rekordhøy. Det er trist, det er leit og

det er provoserende. Og litt kvalmt.

Når man sitter som tillitsvalgt i en raseklubb er det enkelte ting man bør være forsiktig med å uttale seg om eller mene noe om i offentlig rom. Rett og slett fordi folk ikke skiller mellom privatperson og tillitsvalgt og tar våre private meninger som klubbens offisielle mening eller holdning. Derfor er det med engasjement jeg ser frem til å kunne bruke mer tid på å spre kunnskap, drive opplysningsarbeid og ta større ansvar for informasjon angående oppdrettere som driver det som nærmer seg valpefabrikker. Å avle på hunder skal være noe man gjør av kjærlighet til rasen og for å lage tilskudd til den. Ikke for å spe på pensjonen sin, skaffe penger til sydenferier eller bygge på garasjen.

Dette er rett og slett noe vi må til livs.

Måten å komme det til livs på, er å være åpen. Snakke om det, skrive om det, regne på det og melde fra om det.

Vi kommer ingen vei når beskyttelses­ vernet til de useriøse oppdretterne er viktigere enn beskyttelsesvernet til rasene og hundene våre. Og valpe­ kjøpere må bli mer kritiske, de må tørre å stille spørsmål, sjekke referanser, klare å vente, være tålmodige og ikke minst – sette seg inn i den hunderasen de ønsker seg. For når alt kommer til alt – den beste måten å stoppe valpe­ fabrikker på, er å slutte å handle der.

Så da har vi litt å henge fingrene i allikevel da, selv om tiden i klubben er over. For denne gang.

Takk for meg.

Det har vært en fornøyelse.

Polarposten | Nr. 1-2018 | 03

04 | Polarposten | Nr. 1-2018

INNHOLD

02 08 10 18 20 22 26 30 34 40 44 48 50 54 58

Redaktøren All good things come to an end Nærtur i påska Skjevdalen (Røros) med ubegrensede turområder Vintertur i Femundsmarka Vinterkurs med Norsk Polarhundklubb Enspannstest i Midt-Norge Lavterskel trekkhundtest, her kan amatørene stille Sledehunden har forskjellige gener i øst og vest Mere fra Qimmeq­prosjektet Polardistans 2018 Team Samochas Rørosløpet 2018 Et av vinterens høydepunkt for mange Rørosløpet For turister Samojedsamling Avlsrådet for samojed arrangerte samling på Spåtind Årsmøte & hovedutstilling På Fagernes Trøndersk vintereventyr Årlige vintersamling på Ismenningen MEDLEMSBILDER Innsendte bilder fra våre medlemmer Savner huskyer og malamuter i klubben Eivind Mjærum Årsrapporter 2017/2018 Fra styret, Midt­Norge, og begge avlsrådene Hunder som bor ute Mattilsynets tilsynsprosjekt 2018

Polarposten | Nr. 1-2018 | 05

GONIOSKOPI

– Kan vi stole på resultatene Jeg har tidligere skrevet noe om at jeg tror mange får fri på gonioskopi som ikke skulle hatt det. Dette fikk vi dessverre bevis for når Ropstad dobbeltsjekket en hund som bare måneder før hadde fått «fri» av en annen anerkjent øyelyser. I følge Ropstad hadde denne hunden 80 % occlusio! Jeg er redd for at mange øyelysere ikke vet hva de gjør når det gjelder gonioskopi og frem til vi vet mer om dette bør vi egentlig forholde oss til at den eneste som faktisk kan gi oss rett avlesning er Ropstad. Det er jo mulig at det er han som tar feil også, men dessverre tviler jeg på det.

Gonioskopi er et tema på øyelysernes årsmøte 14/4. Da skal de dope ned 6 huskyer og bedømme dem alle sammen og Ropstad kommer til å ta kontakt med meg igjen etter dette. Jeg har informert NKK og lederen av Veterinærforeningen som er ansvarlig for øyelyserne rundt dette og håper at de nå faktisk er sitt ansvar bevisst og gjør noe!

Det er mulig at det blir en screening hvor oppdrettere kan få sjekket hundene sine hos Ropstad uten at det koster «skjorta», men dette kommer vi ev. tilbake til og jeg håper for alles skyld at dere blir med på dette. Vi kan jo stikke hodet i sanda og være lykkelige over å ha fått «fri» på våre egne hunder men det er ingen tjent med, da blir resultatet syke hunder før eller senere og det ønsker ingen.

Mvh. Gro Moe-Gumø

DU VET DU ER PÅ UTSTILLING NÅR: – det er rush for å kjøpe polyestersløyfer i grelle farger

RAS RAS for samojed er gyldig til 31.12.2018 og for grønlandshund er den gyldig til 01.01.2019.I løpet av høsten må de derfor begge revideres. Vi ber om at innspill fra medlemmer av NP sendes på mail innen 01.08.2018, da får vi tid til å se på det som kommer før revisjonene skal være ferdige.

Bruk mailadressene til de respektive avlsrådene.

På forhånd takk for hjelpen.

06 | Polarposten | Nr. 1-2018

– alle hadde vunnet «hvis bare....»

– det er mer hårspray på bikkja enn eieren – handlerne ser ut som de skal på julebord. I juni.

– ansiktsfargen rekker å bli mørkelilla før klokken har blitt 10 – dommeren er en ku – når folk står i kø utenfor en hall i 25 minus. I småsko – når det selges mer kalde pølser enn varme

Har du en aktiv hund?

Godt utvalg til aktive hunder. Produkter som tørrfôr, slede, seler, kløv, snørekjører­ utstyr er noe av det du finner hos oss.

Tlf.: 72 87 72 00 – www.handlerimport.no – post@handlerimport.no

Nærtur i påska Sol fra skyfri himmel og gnistrende føre lokket rett ut om stuedøra. Vi er så heldige å bo i Skjevdalen (Røros) med ubegrensede turområder helt inn til husveggen.

TEKST & FOTO Kennel Wanvare

Når ledige dager til tur blir litt få er det en klar fordel å slippe noe som helst bilkjøring for å komme seg ut.

Planen var klar for tre flotte dager ute til fjells. Aberet her på Røros i mars med sol fra skyfri himmel er at vi gjerne får en del iskalde blå grader på natta. Disse dagene ble ikke noe unntak, grade­ stokken krøp ned på 30 tallet. Av erfaring vet vi at det er mildere til fjells enn hva vi har hjemme, men det ble å forberede seg godt for å ha gode netter i telt. Ingen av oss har som mål å ligge å fryse i teltet om natta, kunsten er å vite hva du skal gjør for å unngå det.

Valg av telt, vi plukket fram et gammelt og velbrukt bomullstelt. Innkjøpt tidlig på 80­tallet og har hatt sine turer både i Jotunheimen og Børgefjell, men da familien ble større ble dette teltet stuet bort. No er vi tre som skal i vei og vårt gamle iglotelt er det beste vi har med tanke på kulden.

2 nordisksleder type Fossum gir rom for bra med lass. Varme soveposer, 3 rein­ skinn og Exspeed underlag fra Ute Depot skal bidra til å få komfortable netter i teltet. I tillegg puttes med 2 gode ullpledd bare sånn i tilfelle...

08 | Polarposten | Nr. 1-2018

Starten går fra bikkjegården i den vanlige traseen vår opp Skjevdalslia til fjells.

Eldste (Iqqe) og yngste (Atka) står meget misfornøyd igjen i hundegården når vi legger av gårde. Iqqe er 11 år og Atka 7 måneder. Vi velger å sette de igjen til Trine, begge har en arbeidsiver og en trekkvilje som kan være usunne for dem opp lia med tungt lass, alderen tatt i betraktning. 7 hunder får holde for denne turen :)

sleden er også en god sekk ved, bålet fyres opp og siste rest av sol nytes før man kryper inn i teltet. Primusen fyres opp og teltlivet nytes. Vi har som alltid med 2 primuser, en Optimus 111, gammel god traver som har vært med på mang en tur.

I tillegg har vi med en liten enkel gass­ brenner, denne er kjapp å fyre opp om det skulle trengs mere varme i teltet i løpet av natta. Alltid smart å oppbevare gass­ boksen lunt så den virker når den trengs.

Nomesledene er byttet ut med nordisk­ sleder. Bikkjene sender oss undrende blikk opp lia, hva er det for lass vi har hengt på dem, og hva er det vi tobeinte baler med der bak. Det går i rykk og napp.

Fiskebein på ski opp bratte lia er ikke noe vi gjør ofte, siste skitur var vel i fjor på samme tida. Innser at dette vil kjennes i lårene utover kvelden.

Kjekt å ha med gradestokk! Vi pakker oss godt ned for natta, drar på ei god lue før vi kryper ned i soveposen, godt å unngå varmetap fra hode. Bikkjene har funnet seg vel til rette på kjettingen og ligger god sammenrullet i snøen.

Vi har sett oss ut en nydelig plass for teltleir, den ligger høyt og åpent så vi bør slippe vind for å slå oss til der. Vel framme og vindstille, 8 km hjemmefra og en helt magisk utsikt mot Vigelmassivet, Femunden med Svuku, over mot Flenskampene og i sør mot kjente fjell fra samlingene ved Johnsgård.

Fordelen med bra trekkraft og laste­ kapasitet er mengde utstyr, med på

Våkner av rypsteggen som driver sin flørt rett ved teltet, strålende sol og en liten morgenkonsert fra bikkjene. Det kaldeste på natta var ­17, teltet fungerte glimrende. Ved frokost legges en liten plan for dagens rundtur i området. Tar en enkel lunsj på turen og nyter middagen ved bålet når vi er vel tilbake. Samme nydelige været fortsetter. Det gir en egen ro og et annet tempo når man er på telttur. Antall timer ute blir vanligvis langt flere enn om man overnatter i hytte og opplevelsen av at tida går litt saktere nytes.

Vintertur i Femundsmarka Om vinterkurs med Norsk Polarhundklubb Om å kjøre nordisk 2-spann for første gang … og om å drite på draget …

TEKST Jonas W. Moe FOTO Jonas W. Moe & Gisle Uren

10 | Polarposten | Nr. 1-2018

Polarposten | Nr. 1-2018 | 11

Femundsmarka! Bare navnet lukter av tyrirøyk og urørt villmark. Det særpregede fjellområdet i Hedmark og Trøndelag er et yndet friluftsområde for både vandrere og kanofolk om sommeren og skiløpere og hundekjørere om vinteren. Nasjonal­ parken dekker et område på 597 kvadrat­ kilometer og ligger mellom den store innsjøen Femunden på den ene siden og riksgrensen mot Sverige på den andre.

Noe av det som gjør Femundsmarka nasjonalpark spennende er kontrasten mellom den ville naturen vi kan oppleve her ­ og hvordan den historiske bruken har preget området. For, når vi beveger oss gjennom dødislandskap, (1) store steinblokker og høye furutrær, opplever de fleste av oss at vi beveger oss i urørt natur. Faktum er at hele Femundsmarka har vært snauhogd minst en gang i løpet 12 | Polarposten | Nr. 1-2018

av historien, og brukt som fyringsved for kobberverket på Røros. Så så veldig urørt er nå kanskje ikke Femundsmarka allikevel. At naturen i så stor grad i dag har tatt området tilbake skyldes naturligvis at et stort areal ble vedtatt fredet som nasjonalpark i 1971. Her er vedsanking og annen menneskelig inngripen forbudt. Når man allikevel kan overnatte både varmt og komfortabelt, skyldes det at Statskog (2) har over­ tatt ansvaret for en rekke av de gamle tømmerkoiene og buene her inne, og forsyner glade turfarere med ved året igjennom.

Statskog eier rundt 20 buer og koier i femundsområdet og mange av dem står såpass tett at det er gode muligheter for å besøke flere av dem på selv på kortere tur. De fleste av buene er åpne, og selv

om noen av dem er godt besøkt året rundt er det gode muligheter for å finne dem tomme.

I løpet av fire dager i februar 2018 opplevde jeg Femundsmarkas villmark i selskap med to og firbeinte turkamerater fra Norsk Polarhundklubb. Opplevelsen av vinternaturen fra hundeslede med tospann ble sterk. Stedene vi besøkte og naturen her har en slik tiltrekningskraft at du med en gang vet ... at hit vil jeg tilbake.

1. ETAPPE SYNNVERVIKA – RØOSBUA For tredje året på rad arrangerte Norsk Polarhundklubb vinterkurs for klubbens medlemmer. Hensikten med kurset er å gi en solid innføring rundt trygg ferdsel og overnatting i vinterfjellet – på det nivået deltagerne er. Selv har jeg vært på vintertur før – også med hunder – men

NORSK POLARHUNDKLUBB Stiftet 1937 (da som Norsk Grønlandshundklubb) er ansvarlig for rasene Samojed og Grønlandshund.

Klubben har i dag ca. 600 medlemmer fordelt over hele landet.

I motsetning til moderne løpshunder er ikke disse rasene avlet frem for å bringe mennesket raskest mulig frem gjennom naturen, men for å gjøre livet enklest mulig for mennesket i naturen. Derfor fremstår disse rasene også i dag som noe av det ypperste for aktive friluftsfolk, sommer som vinter.

NORDISK STIL Hvor hundene trekker sleden mens kjøreren står bak på ski, med mulighet til å gå selv i krevende terreng og derved avlaste hundene, er genialt til turbruk. Du trenger færre hunder enn om du skal stå på bak på meiene og har større mulighet til å forflytte deg raskt og sikkert om noe skulle skje med sleden eller hundene. Polar­ forskeren Eivind Astrup (1871–1894) var den første vi vet om som satte sammen inuittenes hundesleder og ski. Slik bevegde han seg trygt og effektiv over enorme avstander på Grønlands innlandsis. (3)

Polarposten | Nr. 1-2018 | 13

aldri kjørt med to hunder alene. Jeg var spent på hvor annerledes dette ville være kontra å kjøre med kun en hund. Sleden jeg brukte var en ny innkjøpt Polarisslede (5) beregnet på nordisk stil. På denne turen var vi 6 mennesker og 15 hunder.

Tre av hundene var Samojeder, en Sibirsk husky, resten Grønlandshunder.

Første etappe gikk fra utfartsparkeringen på Synnervika (med ærverdige Fæmund II stående i vinteropplag rett ved startpunktet), over Femunden over til Røosbua. Allerede fra start merket jeg at 1+1 hund er mer enn 2. Min 16 måneder gamle Grønlandshund Qajaq er ikke vant til å trekke sammen med andre, men klarte dette meget godt fra start. Det er moro å se hvor mye hundene lærer av hverandre når de jobber sammen. På denne turen fikk jeg låne Qajaqs mor.

14 | Polarposten | Nr. 1-2018

Eqqo (en tispe på 7 år) av oppdretter og kursleder Gisle Uren.

Med medias dekning av de store hunde­ løpene kan man fort tenke at det er nomestil som er ordentlig hundekjøring.

Men nordisk stil har en lang historie i vårt land – både Amundsen og Astrup – brukte ofte ski bak sine sleder. Nordisk er en sunn form for hundekjøring både for hunder og mennesker og bør ikke under­ vurderes som kjørestil.

2. ETAPPE – RØOSBUA – ROASTKOIA Fra Røosbua på bredden av Femunden, ved utløpet av elven Røa, gikk ferden vår neste dag inn i furuskog og kupert terreng opp mot Roastkoia ved elva Roasten. Rundt 1930 satte to arbeidsløse karer, Kåre Grådal og Hartvig Thørn opp en koie i nærheten av Roasten. De hadde planlagt å leve av jakt,

fiske og bærplukking. Koia var imidlertid ulovlig satt opp og da dette ble rapportert til Kopperverket som var grunneier, ble det rettsak og koia måtte rives. I stedet satte karene opp en slags gamme med stående stokker og skrå vegger. Denne fikk lov til å stå – og står der dag i dag. Roastkoias uvanlige konstruksjon forsterker villmarks­ følelsen, og selv om det er mindre godt om plassen enn i Røosbua fikk fire av seks kursdeltagere sove godt her inne.

3. ETAPPE – TILBAKE TIL RØOSBUA I boka «Øst for den store bre» skriver Helge Ingstad dette om Samojedene: «Først kom sibirhundene, det vakre trekløveret ... Alle var de krittende kvite med lang, silkebløt pels og en busket hale i krøll over ryggen. Aldri fusket de i selen.

Stort sett var de lageligere og klokere enn grønlenderne, men like hårdføre ...

Vel lette blev de kanskje, når sneen var dyp og lasset tungt...» Mye er skrevet om likhetene og ulikhetene mellom de polare rasene, og sannheten er vel ofte noe midt i mellom ytterpunktene. Både Samo­ jeden og Grønlandshundene er tøffe og sterke hunder som passer til denne type friluftsliv. For våre våre samojeder skapte mye løssnø skapte utfordringer på denne turen. De sank fortere igjennom den løse snøen enn de langbeinte grønlands­ hundene og holdt rett og slett et lavere marsjtempo. Derfor ble ruta vår endret underveis til å dra tilbake til Røosbua på turens nest siste dag.

GRØNLANDSHUNDENS APPETITT En hund er en hund har jeg hørt folk si.

Og mange nærmest skryter av hvor mye eller lite hundens deres spiser. (Være seg om det er vom eller tørrmat, ekorn eller

småfugl). Allerede Eivind Astrup og Roald Amundsen beskrev grønlandshundenes appetitt som utenom det vanlige.

Hundene gikk rett og slett løs på seletøy og liner (som på den tiden var laget av lær) om sulten ble for stor ­eller om de kjedet seg. Antagelig var dette rett og slett hovedårsaken til at vestlige ekspedisjons­ deltagere og hundekjørere gikk bort fra urfolkenes velfungerende og smidige lærseler og begynte å bruke andre materialer i seletøyet sitt. At moderne grønlandsunder også har en bra appetitt oppdaget jeg morgenen etter, da jeg fant igjen den gamle skistaven min mellom Gisles hunder. Borte var hele skinnhånd­ taket...revet av og fortært i løpet av natta!

VALG AV RUTE Uansett hvor du velger å dra i Femundsmarka vinterstid med hund har

du en viktig oppgave som må gjøres før du drar, som vil gjøre turen triveligere for deg og de andre markabrukerne – Det er å ta kontakt med de lokal reindrifterne i området. Den nordlige delen av Femundsmarka i inngår i Femund rein­ beitedistrikt som er vinterbeitemark for Saanti Sijtes og Gåebrien Sijtes reinsdyr.

For å unngå irritasjon og farlige situa­ sjoner i møte mellom reinsdyr og hunder er det en god idé å ta kontakt med reindrifterne for å høre hvor dyrene er akkurat nå. Slik minskes stresset mellom ulike brukerne av marka og flere kan fort­ sette å bruke dette utrolig fine området. Å DRITE PÅ DRAGET Hundekjøring, være seg med 14 alaska huskyer eller 2 grønlandshunder er en erfaringssport. Bare med trening og erfaring kan man over tid lære seg å Polarposten | Nr. 1-2018 | 15

beherske både skiteknikk (når skal man holde i sleden – når kan man henge bak i line?) og å hele tiden se på hundene og stanse i tide slik at man ikke kjører ned en hund som gjør fra seg i løypa, slik jeg klarte å gjøre med Qajaq i et uoppmerk­ somt øyeblikk. Heldigvis er grønlands­ hundene såpass mentalt sterke at han ikke ble mer affisert enn at han stirret olmt på meg og løp videre. At linesett og pels ble tilgriset fikk jeg heller ta med et smil. Det var uansett så kaldt at det meste datt av i løpet av turen. Og neste gang vet jeg jo bedre ....

ERFARINGER Å dra på vintertur over flere dager med ski og slede og gode turkamerater er noe av det fineste man kan gjøre med polarhund. Samarbeidet mellom hund og menneske og mennesker i mellom styrkes og man får en stor mestrings­ opplevelse av å klare å håndtere både hunder, ski og kulde samtidig. Både Gisle Uren og jeg er store tilhengere av å reparere utstyr fremover å kjøpe nytt – en filosofi som stort sett holder svært 16 | Polarposten | Nr. 1-2018

langt. Allikevel måtte jeg bare innse, etter at skistaven min var fortært, at av og til er utstyret rett og slett for gammelt til å tåle den røffe bruken man kan forvente på en lengre sledereise i Femundsmarkas villmark. Moralen må bli: sjekk utstyret nøye før du drar på tur og kassér utstyr som er for slitt.

NASJONALPARKSKATTEN Brått var turen over og sleden og skiene surret på taket. Qajaq hvilte i bagasje­ rommet. På bensinstasjonen utenfor Røros kjøpte jeg kaffe og nystekte vafler.

Jeg satte kursen mot Lørenskog mens jeg lot hodet bearbeide de første inntrykkene og erfaringene fra turen. Er det noe jeg sitter igjen med etter min første tur med tospann er det dette: Femundsmarka nasjonalpark er en av mange skatter vi turglade kan oppleve. Den friheten vi har til å fritt ferdes nær sagt over alt i naturen er det lett å ta for gitt – men den er ikk verken selvsagt eller noe vi uten videre bør ha krav på. Vi som ferdes her vinter eller sommer, med en eller mange hunder bør være aktsomme og respekt­

fulle – mot naturen og landskapet, mot koiene og de menneskene vi møter. Bare slik kan vi bevare områdene og friheten her inne for oss nå – og for dem som kommer etter oss. God tur!

Jonas Warme Moe er utdannet manus­ forfatter. Han arbeider på videregående skole og freelance som forfatter. Han har tidligere skrevet artikler om polarforsker Eivind Astrup og rekonstruksjons­ prosjektet Eivind & Kolotengva hvor han rekonstruerte Astrups hundeslede og seler.

— (1) Dødislandskap: Et uregelmessig landskap bestående av store steiner, senkninger og tjern som oppstår der isbreer ikke lenger er i bevegelse og smelter hvor den ligger.

(2) Statskog (opprettet i 1993) er et statlig foretak som har til formål å forvalte, drive og utvikle de statseide skog og fjellområdene våre.

(3) Eivind Astrup kan bla lese mer om i Hundekjøring nr 2, 2013 eller i hans egen bok Blant Nordpolens naboer.

www.turbulent.no

LAIKA ORIGINALKLØV

REISATELT

18 | Polarposten | Nr. 1-2018

Enspannstest i Midt­Norge

I samarbeid med Innherred Trekkhundklubb arrangerte Norsk Polarhund adv. Midt-Norge enspannstesten «Mila på timen» i slutten av januar.

TEKST & FOTO Berit Grydeland

Dette er en lavterskel trekkhundtest, her kan amatørene stille. Kravet er at hunden må være trent, og det foregår offisiell veiing av hund og pulk før start.

Pulk med innhold skal for samojedhund veie hundens vekt x 0,7. Og som navnet på testen tilsier, løype er 10 km og man kan bruke maks en time.

Testen ble avholdt på Hallemsvollen, i Leksdalen, hvor IHTK har sine løyper.

Styret i NP avd midt kom til dekket bord i så måte. Flotte oppkjørte løyper i idyllisk og vinterkledd terreng. Styrets løpsansvarlig, Inger Røliaunet, ønsket deltagerne velkommen og gikk gjennom løype og regler før start. Rundt 30 hunder av ulike speed­raser stilte sammen med enspannstestens fire polare amatører til start. Brede, flotte løyper, nyveide hunder og pulker, smånervøse førere og nyglida ski, og mange spann både foran og bak oss. Spennende for amatørene. Enspanns­ deltagerne ble passert av både store og små spann i løypa, det var vel spennende å møte 14­spann når man kommer med en hund. Men de store spannene var drevne, og det gikk stort sett smertefritt.

Det at Nærbus Christo valgte matfar til å henge bak på pulken, viste seg å være et

meget klokt valg. Matmor har trent dem begge godt, og Christo raste gjennom mila på under 39 minutter. Ingen av de andre deltagerne kunne konkurrere med dette, men det var heller ikke målet.

Polarhaugens Amazing Snowchaser «Ice» og matmor klarte akkurat kravet og var meget fornøyd med det. Olybkas Loyal Lion «Aslan» travet jevnt og godt gjennom løypa, men klarte ikke kravet denne gangen. Men Aslan er ung, og kommer nok sterkere tilbake.

Ekstra artig var det at det stilte en alaskan malamute sammen med samojeden til start. Jailhouse Rock «Kenai» stilte også på startstreken for første gang, og det gjorde han med glans. 35 kg pulk og et par minutter til gode, det må man vel kalle å naile på første forsøk. For malamuten er kravet 8 km i timen, og fast vekt i pulken (30 kg for tisper/35 kg for hanner).

Samarbeidet med Innherred trekkhund­ klubb fungerte utmerket for vår del.

Og om værgudene spiller på lag med trønderne også neste vinter, regner vi med at vi gjør en ny avtale med IHTK. Klubbens nyinnkjøpte vekt er klar – og neste sesong regner vi med at flere tar turen til Hallemsvollen.

Polarposten | Nr. 1-2018 | 19

20 | Polarposten | Nr. 1-2018

Mere fra Qimmeq­prosjektet

Sledehunden har forskjellige gener i øst og vest I forskningsprosjektet «Qimmeq - den grønlandske slædehund» peker de foreløpige resultatene på at sledehundene fra Grønlands øst- og vestkyst har forskjellige stamtrær.

Publisert 5. og 10. oktober 2017 i KNR (Kalaallit Nunaata Radioa)

Sledehundene har vært på Grønland i mere enn 4000 år.

Men i den vitenskapelige verden vet man ikke noe særlig om de grønlandske hundene. Vertfall ikke enda. Forskerne bak prosjektet «Qimmeq ­ den grønlandske slædehund», er no i gang med å undersøke dens opprinnelse og genetiske utvikling.

Forskerne jobber nå med å samle inn munn/spyttprøver fra Grønlandshunden i Ittoqqortoormiit og Tasiilaq, men også fra hunder fra forskjellige steder langs vestkysten av Grønland.

Det synes tydelig at hundene fra Tasiilaq­området og hundene på vestkysten av Grønland er to grupper. De er begge slede­ hunder, de er i slekt med hverandre, men de er to grupper av hunder som har vært adskilt i lang tid. Som to familier.

Man kjenner ikke til den genetiske historien til Grønlands­ hunden enda. Dette har forskerne som mål å kartlegge. En teori er at Grønlandshunden kommer fra Sibir. Hva har den fått med seg på sin vei fra Sibir til Grønland? Forskerne skal også undersøke om Grønlandshunden deler gener med andre arktiske raser som Siberian Husky og Alaskan Malamute.

Forskerne vet også at hundene på veien har møtt mennesker som har hatt andre arter av forhistoriske hunder, som de arktiske hundene har fått blandet sine gener med.

Ved å se tilbake kan man finne ut av hvordan sledehundene ble så hardføre at de kan leve i det beintøffe arktiske klimaet.

De fleste hundene som man kjenner i dag ville jo dødd første vinterdag ute på Grønland. Men hundene der bor ute året rundt, så hundene må ha en vanvittig tilpasningsevne, helt spesielle egenskaper for å tåle kulden og overleve i dette klimaet.

Forskerne bak prosjektet skal kartlegge Grønlandshundens utvikling ved å ta gamle skinnprøver fra blant annet polarforsker Knud Rasmussens drakter/bekledning. I alt 76 gamle skinn fra sledehundene er samlet inn og skal vise hundens genetiske utvikling. Noen av draktene går tilbake til Canada. Så det blir veldig interessant å se hva de finner ut av disse prøvene. Med de historiske og levende prøvene som forskerne kaller dem, vil man forhåpentligvis vite hvordan sledehunden har tilegnet seg sin kuldetoleranse og hardførhet.

Forskerne håper å finne eldre drakter enn dem de har fra Knud Rasmussens ekspedisjoner rundt starten av 1900 tallet.

Det kan vise seg at sledehunden er blitt hardfør etter at den kom til Grønland eller at den europeiske hund engang har vært like hardfør som sledehunden.

Forskerne vil blant annet undersøke om de sterke genene stammer fra ulv, eller om det er noe som er forsvunnet fra den europeiske hunden. Det er enda ikke funnet spor etter polar­ ulvens gener i Grønlandshunden, men de utelukker ikke dette enda, da prøver fra andre hunder kan vise gener fra ulv.

Polarposten | Nr. 1-2018 | 21

Polardistans 2018 Team Samochas

Hemma igen efter en som vanligt fantastisk vecka i Särna. En dröm har slagit in då jag vann min klass 8 hundar 160.

TEKST Lars Jämtsved

Målet för i år var egentligen att försöka mig på långa PD 300 efter att ha klarat av två 160 på två försök. Men omständig­ heterna ville annorlunda. Vi flyttade i somras till Jämtland för att få möjlighet att träna mer på snö och få en riktig vinter i stället för isgatorna i Östhammar. Och vinter fick vi så det faktisk räckte och blev över. All snö gjorde det omöjligt att träna långt då det inte körts upp några skoterleder, pga av allt vatten på sjöarna som snön tryckt upp. Nåväl inför höstträningen så har teamet fått tillökning med två unga som blivit tillräckligt gamla och en omplacering på 2,5. Höstträningen har gått riktigt bra och med mycket tuffare backar och miljö än vi kört tidigare. Målet inför PD 300 var att ha tränat 300 mil men som sagt vintern ville annorlunda och när jag insåg att vi inte skulle komma upp i mer än 200 mil så valde jag att byta klass till PD 160 med 8 hundar.

Vi, jag o Lotta, anländer till Särna på måndagen med 11 tävlingssugna hundar o 3 unghundar/valpar som är med och med stora ögon tar in alla nya intryck. Registreringen går bra och vi bokar tid för Vet­check på förmiddagen på tisdagen.

Samtidigt går jag o funderar på vilka 3 som inte skall gå med i spannet. För första gången så har jag förmånen att behöva ”ta ut” ett lag o inte som förr bara köra med allt jag har. Lynx skall inte gå med då hon har en medfödd nervskada som gör att hon har svårt att få med baktassarna speciellt i djupare snö. Sen står valet mellan två stora starka hanar eftersom jag vill köra 4 tikar o 4 hanar. Funderar mellan Lazer och Nanook men lutar åt Nanook eftersom han är starkare men tyngre byggd. Jag har som mål att alla våra vuxna hundar nån gång ska ha gått PD vilket gör att jag absolut vill ha med våra 3 rookies. Sen lutar det åt att ställa över Leika.

22 | Polarposten | Nr. 1-2018

På veterinärbesiktningen upptäcker vi att Lexie löper, vilket var ungefär det värsta som kunde hända, då hon varit ledarhund på mina två tidigare PD. Hon är inte så snabb men helt obeveklig när det går uppför och blir tunga spår. I övrigt går vet­checken kanon och alla hundar är enligt vet. i ”perfect condition” vi får dessutom beröm för att de är så bra musklade och förberedda för längre lopp, vi blir väldigt glada såklart. Men nu följer ett dygn av svår beslutsångest hur jag skall formera spannet inför starten på onsdag. Kan knappt sova för att jag ligger o funderar på olika alternativ. Efter att ha fått höra att spåren är tyngre än förra året och det ser ut att bli riktigt grisföre så ändrar jag och väljer Lazer (som är lättare) och en timme före start tar jag även bort Lexie, för om hon pga löpet inte funkar fram så kommer det bli stökigt om hon skall gå bland hanarna. Det innebär att Leika får chansen att göra sitt 3:e PD. Övriga i spannet blir dom helt givna Hero och Ice, sen de tre nykomlingarna Raisa, Rizzo och Kaa­Tee. Som viktigaste ledarhund blir det nu Indra, som gick förra PD och hela hösten i led. Men från mitten på dec och framåt så har hon varit ”på en annan planet” och inte funkat alls. Enda testet inför PD var en kort 15 km veckan innan. Hon ska kampera ihop med Raisa som är 20 månader, oerhört talangfull och ivrig men väldigt orutinerad. Så jag känner mig en aning osäker inför start men tänker att det kommer att lösa sig på ett eller annat sätt.

Vi startar ut som sista spann i min klass och äntligen är vi iväg.

Jag njuter av känslan när vi kör över sjön och jag vet att jag har en stor, jobbig, tuff och emellanåt oerhört enformig resa framför oss. Men jag tillhör den lite udda sorten som tycker att ju värre desto bättre. Som jag förväntat mig tar det 8–10 km innan hundarna hittat in i rytmen. Sen flyter det på riktigt bra

och teamet känns starkt. Jag blir också förvånad att det dröjer så länge innan dom första huskyspannen börjar dyka upp bakom mig. Omkörningarna funkar utan problem och vi behöver inte ankra varje gång utan kan låta dom snabbare spannen köra om oss på vanligt sätt och mina hundar sköter sig perfekt.

Dom gånger jag ankrar är det för att hjälpa/leda förbi spannen som ska köra om och inte riktigt förmår det själva. Men allt flyter på och det är mycket god stämning mellan förarna. Det blir roligare för varje år då jag börjar känna igen fler o fler förare.

Så småningom närmar vi oss fjällen och stigningen mot Blåsut, jag tycker det känns som det är nu PD börjar på riktigt. Här får jag verkligen känna på att hundarna är starkare i år, då dom nästan drar mig upp utan att jag behöver hjälpa till. Sen ner mot Lövhögen där jag stannar och snacksar igen, vilket jag gör varannan timme, nu sätter på mig pannlampan. Sen körning i ”dalen” som känns lång i år. Nu är det dags att gå upp på fjället igen. Det är nu kolsvart, snödis men inte så kallt. Man ser bara vitt framför sig och max två kryss bort Jag tycker även här att hundarna känns riktigt fräscha och jobbar grymt bra uppför.

Efter det blir det fjällåkning på oerhört mjuka snöiga spår som dessutom lutar på skrå hela vägen vilket gör att släden hela tiden glider ner mot lössnön. Försöker jobba med att sparka oss på rätt sida igen men allt som oftast trampar jag igenom ner till knät och håller på att slå ut framtänderna på släden.

Det är jobbigt och väldigt tålamodsprövande men det planar ut och så småningom stiger det sakta uppför. Jag kommer till korset där vi på första varvet skall svänga vänster. Nu lite skön utförskörning, det börjar blåsa lite mer och sen väntar en rejäl stigning mot vad jag tror är en av banans högsta punkter.

Minns denna del som jättejobbig förra året men tycker den går skapligt. Jag får hjälpa till mycket nu med att sparka och känner att jag börjar få blodblåsor på framsidan av tårna. Nu väntar ganska mycket nedförskörning för att så småningom svänga av mot checkpoint, från checkpoint­skylten är det 15 km kvar. Hundarna känns ok men börjar krokna lite och jag har flyttat runt lite bak för o få bästa balans och motivation hos hundarna. Men alla jobbar riktigt bra och som vanligt så gör Hero och Lazer ett jättejobb.

Vi har nu kört ca 90 km och min körplan är att stanna nån km före checkpoint och mata och vattna hundarna ordentligt. In på checkpoint för obligatorisk vet­check o sen köra vidare. Kl är nu ca 03.30 och jag är rejält trött i huvet och funderar på att jag ska stanna o sova några timmar, men är för lat för att orka packa upp ”hela släden” och sen få ihop allt igen. Efter vetcheck utan problem så håller jag mig till min plan och startar ut på etapp två som mäter ca 75 km.

Nu bär det iväg uppför uppför och uppför, tror det stiger 300 meter på ca 6–7km, väldigt jobbigt för både mig o hundarna.

Jag passerar här en av mina medtävlare som haft oturen att tvingas bryta, vi pratar lite och han önskar mig lycka till. Sen kommer vi in på samma parti på fjället med det lutande spåret och nu är jag riktigt trött och tycker att det här är ju inte så himla kul. Men försöker känna känslan av målgång och lycka och mobiliserar fram lite ny energi. Vi skall snart stiga upp till banans högsta punkt 940 möh och den svarta himlen har börjar anta en aning ljusare färg. Väl uppe är det dagsljus men bara snödimma så allt är vitt vitt vitt. Bestämmer mig för att ringa Lotta o ta en kortare paus. Alla hundar lägger sig ner direkt och jag känner att jag är fruktansvärt trött både i kropp och huvud och vi har 4,5 mil kvar att köra. Men jag är fast besluten att köra på, bryta är inte ett alternativ om inte jag eller nån hund blir skadad. Lotta berättar att jag nu ligger några timmar före den som är bakom mig i min klass efter att ha vilat rejält på check­ point. Jag inser nu att även om hon normalt har lite snabbare hundar än mig så har jag nu en stor möjlighet att vinna Polard­ istans. Bara vi kan gå i skapligt tempo, inte få nån ”parkering” på hundarna eller annat strul som tar en massa tid. Hundarna är väldigt trötta och dom tre rookisarna är som väntat tröt­ tast. Här börjar nu det svåraste med racet, att kunna motivera dom att fortsätta jobba trots sin trötthet. Själv får jag dock en mental energiboost av den möjlighet som öppnat sig, samtidigt som jag blir lite spänd och känner mig lite stressad men på ett positivt sätt. Vi sätter fart,får först en del nerförskörning men väl nere i skogen väntar en del ruskigt jobbiga backar som avlöser varandra och jag tycker det går riktigt segt. När vi kommer fram till korsningen Checkpoint igen och svänger av mot Särna så kollar jag klockan, ringer Lotta o ber henne höra av sig när min medtävlare kommer dit. Vi jobbar på och nu är även unga Raisasom som går i led väldigt trött. Jag sätter bak henne eftersom det är lite lättare för henne att springa där. Jag är nu ruskigt rådvill och inser att mitt enda alternativ är att låta Indra, som varit exemplarisk och outtröttligt, gå i singelled sista tre milen. Hon tvekar lite i 15–20 sekunder och tävlingsmänniskan i mig känner att jag får nog nöja mig med silvermedaljen. Sen tittar hon på mig och det är som om hon vill säga: ok husse, tror du att jag klarar detta så ska jag inte göra dig besviken! Hon travar igång och vi håller ett högre tempo än på länge. Jag gråter en skvätt på släden över gåvan att få stå här och uppleva såna här stunder tillsammans med mina bästa vänner och teamkompisar! Det tuggar på och efter tre timmar när vi har ca 1,5 mil kvar ringer Lotta och säger att nu passerar dom bakom mig vid avfarten. Jag inser att jag tappat en timme på ca 6 mils körning och börjar förstå att det ska nog kunna gå vägen. Men dock finns oron att nån hund bara sätter sig och inte vill gå. Skulle det ske så går det ju inte att tvinga dom utan Polarposten | Nr. 1-2018 | 23

då är det bara att acceptera faktum. Jag tar till ett beprövat knep och börjar med trött hes stämma sjunga schlagers och gamla rocklåtar. Har provat det förr och det verkar som hundarna vill springa ifrån oljudet och till o med ökar takten.

Vi närmar oss sjön och all anspänning börjar släppa och jag blir alldeles varm i bröstet. Vi går i full galopp över sjön och kommer till backarna mot mål, sista kurvan och målskynket visar sig.

Lite segt sista biten men känslan att passera mållinjen med alla åtta hundar och mötas av applåder, hejarop från Lotta, funktionärer, domare, veterinärer och andra är helt obeskrivlig och jag bestämmer mig i samma stund att köra nästa år igen.

Eftersom jag är blödig gråter jag en rejäl skvätt av glädje, trötthet, tacksamhet och mår lite illa av att ha vart vaken i ca 34 timmar och stått på släden i 27,5 timmen. Men lyckan av att klara av detta en tredje gång är obeskrivlig, när jag dessutom vunnit min klass är det naturligtvis en fantasktisk känsla.

Bamsekram av Lotta och sen såklart gosa med hundarna som redan är vet­checkade, Leika ömmar lite i en handled annars är alla helt ok men rejält trötta såklart. Dom här ca 10 minuterna efter målgång är i ett sorts sagoskimmer och belöningen för all träningstid (ca 260 timmar) vi lagt ner sen i augusti/september.

Sen är det dags att sela av och ge hundarna mat och låta dom vila. Själv skriker kroppen efter kaffe och vi går in o fikar. Sen blir det en powernapp på en timme för att sen äta riktigt varm lagad mat. Blev ingen sen kväll och som vanligt somnade jag på väg ner mot kudden och vaknade i exakt samma ställning nästa morgon.

Fredagen är så härlig, mata hundar, frukost i lugn och ro, duscha, kolla hundar så att alla är ok, även Leika är redan återhämtad, packa upp släden och sedan kolbullelunch. Alltid lika trevligt att få snacka med ”alla” och höra om allas äventyr.

På kvällen bankett men först prisutdelning. Helt fantastisk känsla att bli uppropad som segrare i sin klass och få stå där o njuta. Här vill jag också passa på att säga att även om det är jag som tävlar o tränar hundarna så skulle det inte gå utan Lotta som gör allt det där jobbet i det tysta som ingen ser eller som syns i nåt rampljus. Hon har koll på alt som rör hundarna inklusive mig, sköta markservicen för både hundar och mig, gå alla dessa promenader med klövjeväskor, träna balans och styrka med hundarna och se till att alla mår bra på alla vis. Tack Älskling! Sen vill jag också nämna hundarna: 24 | Polarposten | Nr. 1-2018

Lazer 3,5 år: Gör sitt 2:a PD urstark som jobbar hela tiden med ett fantastiskt steg.

Ice 5,5 år: 3:e PD, som var lite ofokuserad första delen, men som klev fram mer o mer ju tröttare de andra blev.

Kaa-Tee 2,5 år: rookie som jobbar bra med ett långt härligt steg och känns oerhört lojal mot teamet.

Rizzo 20 månader: rookie, full fart framåt och med en enorm energi men kroknade också lite.

Leika 7,5 år: 3:e PD liten men alltid med spänd lina även om kraften inte är så stor Raisa 20 mån: rokkie som gick i led 13,5 mil. Full av energi, enormt talangfull ledarhund Hero 6,5 år: 3:e PD. Utan honom skulle vi inte hålla på, han som från början jobbat max och kan få en tokig med kisseri och luktning, men det han gör i selen förlåter allt.

Indra 5,5 år: 2:a PD utan henne hade vi inte tagit oss runt.

Hon ledde spannet med bravur. Styrde oss från lösare spår mot fastare partier, klockren på kommandon, härligt trav, känns outtröttlig och det hon gör på slutet, att efter 13,5 mils tung körning ta ansvaret att ensam leda oss hem sista 3 milen, WOW liksom!

Nu är det över för i år och jag tycker som vanligt att detta är det roligaste som finns.

Det är också ett ypperligt tillfälle att få visa att samojeden är en fantastisk draghund som gör sig allra bäst med tungt lastad släde i blytunga spår över branta fjäll och i polarliknande miljöer, under lång tid i travtempo.

Det är här den hör hemma tillsammans med huskys, malamuter och grönlandshundar.

Slutligen: Tack alla ni som jobbar med tävlingen det är ni som är dom SANNA HJÄLTARNA!

Fôr til den aktive hunden Fôr Fôr til til den den aktive aktive hunden hunden Fôr til den aktive hunden Fôr til den aktive hunden I

I

TT

I

E Y N ES TAN E ERNG YE RGGYY N ENRNG ER T

E

N

T

I

I

T

TAN NS TANSSTTAANN S N N

SPORTING LIFE - unike kombinasjoner SPORTING LIFE - unike kombinasjoner E LIFE -LIFE av karbohydrater imøtekommer SPORTING SPORTING unike kombinasjoner kombinasjoner Yog -fett N E R G unike av karbohydrater og fett imøtekommer til hunder i forskjellige aktiviteter avbehovene karbohydrater avbehovene karbohydrater og fett og imøtekommer fett imøtekommer til hunder i forskjellige aktiviteter ved behovene å ved tilføre energi de aktuelle behovene til hunder til hunder itilpasset forskjellige i forskjellige aktiviteter aktiviteter å tilføre energi tilpasset de aktuelle aktivitetene. ved å ved tilføre å tilføre energienergi tilpasset tilpasset de aktuelle de aktuelle aktivitetene.

SPORTING LIFE - unike kombinasjoner aktivitetene. aktivitetene.

Etav eksklusivt balansert næringsinnhold Et eksklusivt balansert næringsinnhold karbohydrater og fett imøtekommer god fordøyelse ognæringsinnhold sunne ledd.

Etfremmer eksklusivt Et eksklusivt balansert balansert næringsinnhold fremmer god fordøyelse og sunne ledd. behovene til hunder i forskjellige aktiviteter fremmer fremmer god fordøyelse god fordøyelse og sunne ogdesunne ledd. ledd. ved å tilføre energi tilpasset aktuelle aktivitetene.

Et eksklusivt balansert næringsinnhold fremmer god fordøyelse og sunne ledd.

Anbefalestiltil hunder hunder i Anbefales i i Anbefales Anbefalestil tilhunder hunder langvarig hard til aktivitet meget og og hard langvarig og hard aktivitet megetlangvarig langvarig hard i Anbefales Anbefales tiloghunder ihunder i Anbefales Anbefales til hunder til ihunder aktivitet aktivitet langvariglangvarig og hard og aktivitet hard aktivitet meget langvarig meget langvarig og hard og hard aktivitetaktivitet

Anbefales til hunder i

Anbefales til hunder i

Anbefales til hunder i kortvarig og Anbefales til hunder i kortvarig og intensintens aktivitet aktivitet

Anbefales til ihunder i kortvarig og Anbefales til hunder kortvarig og intens aktivitet intens aktivitet

LIFESTYLEHEALTH HEALTH NUTRITION – www.royalcanin.no LIFESTYLE NUTRITION langvarig og hard aktivitet – www.royalcanin.no meget langvarig og hard aktivitet LIFESTYLE LIFESTYLE HEALTH HEALTH NUTRITION NUTRITION – www.royalcanin.no – www.royalcanin.no

Anbefales til hunder i kortvarig og intens aktivitet

26 | Polarposten | Nr. 1-2018

Rørosløpet 2018 Rørosløpet er et av vinterens høydepunkt for mange. Både kjørere og vi som arrangerer ser frem til denne helgen i februar. Rørosløpet har nemlig alltid vært litt «annerledesløpet».

TEKST Gisle Uhren FOTO Berit Grydeland, Tone-Lise Vilje & Torgrim Volden

Polarposten | Nr. 1-2018 | 27

Vi har ikke akkurat samme fokus som andre. Vi fokuserer selvfølgelig på å gjennomføre et løp i tråd med hundekjørerforbundets reglement, som samtidig kvalifiserer til godkjente trekkhundprøver i henhold til NKKs reglement for norsk trekkhundchampionat (NTCH).

Samtidig har vi også et stort fokus på å være en ufarlig inngangsport til det å delta på et løp. Vi ser det som en viktig oppgave å være et lavterskeltilbud for både unge og voksne som har lite løpserfaring. Løp er selvfølgelig en konkurranse, men det skal også være en morsom opplevelse for både hund og hundekjører.

Dette fokuset har gjort at vi ofte har en litt annen deltagergruppe enn andre løp. Vi har blant annet en populær juniorklasse for aldersgruppen 15–18 år, vi har en rekruttklasse for de fra 12–14 år ifølge med en voksen og en nylig opprettet turklasse for de som ønsker å prøve seg på løpet uten å få registrert tid.

Premieutdelingen vår er også litt annerledes enn hos andre. Vi har heldigvis flere gode sponsorer som vi samarbeider med og som forsyner oss med premier.

De fleste år har vi nok premier til at i beste tredjedel i hver klasse får premie. Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men når vi årlig har mellom 12 og 15 ulike klasser, så blir det en del premier ut av det.

Deltagere i Junior og rekrutt får alltid premie.

Rørosløpet har vært arrangert i 32 år og ble opprinnelig startet opp av Røros Hundeklubb. I omkring 10 år nå har løpet blitt arrangert av Norsk Polarhundklubb avd.

Midt­Norge. Det har vært litt ulike lengder og traseer gjennom årene, men de siste årene blitt avholdt med start og mål ved Vauldalen Fjellhotell utenfor Røros.

Løypen er på 2 x 30 km og går gjennom variert fjell­ terreng. I år hadde vi 39 startende, som er en liten økning i forhold til de siste årene.

Det beste med årets løp var at det var en god del kjørere fra Norsk Polarhundklubb og flesteparten av disse innen nordisk stil. Dette er noe vi har ønsket i flere år og har hele tiden prøvd å gjøre løpet bedre kjent blant klubbens medlemmer. Dette er en glimrende inngangs­ port til det å kjøre løp, det er samtidig en fin fjelltur og gjennomføring av løpet kvalifiserer til langdistansetest C i norsk trekkhundchampionat.

Neste år håper vi selvfølgelig at du også vil være med.

Så om du er nysgjerrig på løp, ønsker en trekkhund­ premiert hund, eller om du bare trenger et mål å trene mot neste sesong, så sett gjerne opp Rørosløpet på planen.

28 | Polarposten | Nr. 1-2018

Polaris HUNDSLÄDAR & TOLKBÄLTE

Polaris Tolkbälte

Med lättöppnad hake och grenband Enkelt att ta på och av även med skidorna på.

Tillbehör: Fickor för vätska, mobil, kamera, gps, mm.

Enkla att haka på.

Släden finns i två storlekar för Nordisk körning Tillbehör: Fauna slädsäck

BORNS SNICKERI, RÄTTVIK

Gösta Karlberg 070-6214386 www.kallasgarden.se kallasgarden@telia.com

FOTO Oda Frogner

Rørosløpet for turister

I 2017 skulle jeg gå turistklassen i Rørosløpet for første gang.

Da var det 5–10 minusgrader hele helgen, flott føre og jeg hadde gledet meg i mange måneder. Så klarte jeg selvsagt å dra på meg noe sykdomsræl uken før og det var bare å bite i eplet som var surt og bli hjemme. Skuffelsen satt i en stund og når påmeldingen åpnet for 2018 var det ingen tvil om at vi skulle starte!

TEKST Tone-Lise Vilje

FARTSDUMPER OG LÅNTE FJÆR To hindre på veien: 1. Jeg har aldri gått med slede før og aldri deltatt i løp. Årsaken er at jeg har sansen for TUR, ikke konkurranser.

Jeg konkurrerer på så mange andre arenaer profesjonelt at jeg synes det er befriende å slippe det på tur. Turer i skog, mark og fjell er for ren rekreas­ jon, ikke for stress og startnummer.

2. Jeg har en hund som var 8,5 mnd i februar, og en som er åtte år, men som har to dårlige håndledd. Jeg hadde pågangsmot, men ingen hund altså.

30 | Polarposten | Nr. 1-2018

Løsningen ble å låne to hunder. Da er det jo et par ting å tenke på – for det første skal hunden være grunn­ trent og ha litt erfaring med å trekke rundt på slede. For det andre skal de to hundene gå godt sammen med hverandre og andre hunder. Dette er ikke stedet for hunder som får noia av å bli passert av ti­tolv storspann. For det tredje måtte det være hunder med sånn noenlunde lydighet innabords. Jeg visste jeg kom til å ha mer enn nok med å håndtere slede, staver og kulda som var meldt og siden jeg er over middels klønete UTEN ski, måtte hundene være på stell.

Til unnsetning kom oppdretteren til gutta mine, Gro Moe­Gumø og grønlands­ hundentusiast Gisle Uren. For hadde det ikke vært litt kult om man kunne gå dette løpet med en av hver av de to rasene Norsk Polarhundklubb har raseansvaret for? Og kanskje kunne de i tillegg ha et utstillingschampionat eller to for å vise at det går an å ha to tanker i hodet sam­ tidig og at ikke alle hunder som gjør det bra på utstilling er ubrukelige?

Det synes jeg var en god ide og i det lille tospannet mitt ble det da en liten og litt trinn samojedtispe, Conny, og en stor og staselig grønlandshundshanne, Nalle.

Polarposten | Nr. 1-2018 | 31

De to har en del felles. De har svært god grunntrening, de er lydige­ish og de har trukket rundt på eierne sine i årevis hele året. I tillegg er det totalt uinteresserte i andre hunder, har lite stress og ingen aggresjon. Perfekte paret for meg.

Nå kan det være noen tenker at den lille trinne samojeden var en stakkar som ble tauet rundt i løypa av den svære grønlandshunden. Det ville i tilfelle være direkte frekt og usant overfor Conny. De to hadde en knakende fin arbeidsfordel­ ing. Hun holdt oppe farten på flater og i slake bakker, han tok styringa av den rel­ ativt tunge sleden i den seige bakken mot slutten av løpet. Like godt driv i mål som ved start. Veldig imponert over hundene og svært takknemlig for at jeg ble vist tillitten med de to. Takk. Tror de koste seg like mye som meg.

KALDT OG GODT Vi startet lørdagen med noenogtyve­ minusgrader og dermed ekstra takk­ nemlig for to godt pelsede polarhunder.

Ikke behov for dekken, ikke behov for potesokker og med verdens tråeste føre der bare polarsmøring hadde funket (jeg gikk selvsagt på felleski… jada) gikk det behagelig tregt i de bratteste nedoverbakkene. Teknikken med sleden og skikjøring og strikker og bikkjer gikk over all forventning. I det hele tatt var turen over fjellet en helt rå opplevelse.

Så rå at slede er kjøpt inn og Nordmarka kan se frem til enda mer løypeherping fra vår side neste vinter. I tillegg blir det ski som kan smøres ja. Bare sånn i tilfelle det blir like kaldt igjen. Men resten av utstyret fungerte topp og vi fikk ikke bruk for verken spade, vintersovepose eller førstehjelpsutstyr. Heldgivis.

TURKAMERATER MÅ MAN HA Når jeg annonserte min turistklasse­ deltakelse på egen Facebookside, ble det raskt klart at jeg kom til å få følge i klassen og over fjellet av Lise Pedersen Rånes. På grunn av en rimelig herpa kropp kunne hun ikke starte på ski, men stilte med fresh racingslede og fire løpsglade samojedtisper. Det var en ekstra dimen­ sjon for meg å kunne dele denne opp­ levelsen med min gode venninne og ikke minst – ha trygghet for at vi kunne hjelpe hverandre dersom vi gikk på en smell.

32 | Polarposten | Nr. 1-2018

FOTO BERIT GRYDELAND

FOTO Tone-Lise Vilje

Vi hadde til og med fått med hodelykt i sleden fra Lises bedre, og litt bekymrede, halvdel. Han skulle komme å stå veivakt ved Brekken dersom vi trengte hjelp. Og det er med fryd, både skadefryd og ren glede, jeg kan si at når han fikk rotet seg dit hadde vi allerede passert! Ikke før vi kom til bunnen av helvetesbakken ble vi tatt igjen av de store spannene! Sprekk­ ferdige av stolthet når vi skjønte det.

Hodelykt du lizm. Makan!

PASSERINGER OG STORSPANN En av de tingene jeg husker best fra løpet var passeringene av storspannene. De ble kjørt av både erfarne folk og rekrutter og det var stor glede å se hvor flinke de var. Våre hunder var også helt supre på passeringer, men vi hadde da henholdsvis to og fire hunder. De hadde en hel haug.

Alle passeringer gikk som en lek og jeg er

fremdeles imponert over hvor bra både spannene og kjørerne var. I tillegg var det veldig godt hundehold både før, under og etter løpet på deltakerne i år. Stor stas for en pølsetante!

PÅ GJENSYN Rørosløpet 2018 var like velorganisert og hyggelig som jeg tror det har vært i alle år.

Primus motorene bak her, Rita Lysholm, Gisle Uren og Håkon Holmli gjør en helt vanvittig jobb for at dette løpet skal være lavterskel, hyggelig, sosialt og med fokus på opplevelser. Flere gode hundevenner som jeg har tilbragt mye tid med på sam­ linger og turer med Norsk Polarhundklubb hadde tatt turen opp for å være dugnads­ gjeng og det gjorde det enda litt triveligere å delta. Ganske kult gjort å stå ute i 25 minusgrader for å handle hunder frem til start… Bra jobbet! Alle sammen!

Neste år kommer jeg med egen hund (og en lånt en) og vi skal definitivt ikke delta i konkurranseklassen da heller.

Kan fort være vi tar to dager i stedet for en, men Rørosløpet er nettopp for at man også kan være med på moroa uten å konkurrere. Bare ta det som en tur og drite i plasseringer og tid. Det er et løp for alle. Og vi gleder oss allerede til 2019!

MultiCh BISS NV12 SV12 Rajumas Conny (samojed) NUCH Globaldog G Nalle (grønlandshund) Klasse

Turistklasse (en dag)

Distanse 30 km Tid

3:32

Polarposten | Nr. 1-2018 | 33

34 | Polarposten | Nr. 1-2018

Samojedsamling Avlsrådet for samojed arrangerte samojedsamling 2.–4. mars 2018 på Spåtind.

TEKST Gro Moe-Gumø

FOTO Berit Aas & Lisbeth Bergli

Polarposten | Nr. 1-2018 | 35

BIR & BIM

BIR & BIM Valp

BIR Veteran

BIR Avl

36 | Polarposten | Nr. 1-2018

BIR Oppdretter

På lørdag var det løp med 6 enspann, 3 tospann, 2 firspann og 10 som snøre­ kjørte. Vinner av enspann ble Øyvind Rånes, tospann Helga Jenshus og firspann Lise Rånes. På utstillinga var 32 voksne og 5 valper påmeldt.

Resultatlister fra aktivitetene finner du på hjemmesiden til NP. Vi arrangerte også barneløp og «barn og hund».

Fredag kveld hadde kjøremøte og «bli kjent» møte og så viste Anna­Sofie utstyr. På lørdag kveld hadde vi premie­ utdeling, loddsalg og trivelig samvær.

Tusen takk til utstillingskomiteen for flotte premier og super innsats denne helga! BIR på utstillingen for dommer Christina Bjerstedt­Ohlsen ble NUCH Polarhiet’s Let’s Dance Of Gucci og BIM ble Nordviken’s Lapka Barusovitj. Beste hund sammenlagt på løp og utstilling ble NUCH Polarhiet’s Let’s Dance Of Gucci med 65 poeng. Nummer to ble Chief of Iroquoise Washakie med 62 poeng og nummer tre ble Chief of Iroquoise Kateri Takawitha med 56 poeng. 13 hunder fullførte både på både løp og utstilling og var dermed med på sammenlagtlista.

Vinneren fikk en flott kick­spark som var sponset av sommerbutikken. Vi var vel mellom 50–60 personer på samlingen på lørdag. Avlsrådet synes det er viktig at denne samlingen arrangeres siden det er mulighet til å prøve utstyr og lære av de med mere erfaring, spesielt når det gjelder trekk. Flotte løyper og hyggelig vertskap gjør nok at vi også neste år velger å ha samlingen vår på Spåtind, men vi må finne et bedre sted å ha utstillingen, området ved hotellet blir for liten. Vi tror at et bra alternativ er den store parkeringsplassen der vi startet løpet.

Polarposten | Nr. 1-2018 | 37

Fabrikkutsalg

38 | Polarposten | Nr. 1-2018

Genesis Pure Canada – 80% kjøtt og 20% frukt, urter, grønnsaker og bær. Inneholder ikke kornprodukter.

Chicopee har 3 forskjellige serier; Chicopee Pro Nature Line Chicopee Classic Line Chicopee Holistic Line Vi fører også tørkede godbiter som okseører, oksehale, hjorteører, griseører, oksemuskel, kaninører og lammeører, samt et stort utvalg av leker.

I vårt sortiment vil du også finne MR produkter og Manmat Produkter.

Besøk oss på www.toppetproducts.no. Vi kan også treffes på 97152312 - 92292866 eller post@toppetproducts.no

Årsmøte & hovedutstilling på Fagernes

1

40 | Polarposten | Nr. 1-2018

2

3

4

5

6

1. BIS Rajumas Imre of Frenchy (SAM) og BIS2 N DK UCH NVV­15 Snow Cutter’s Great Akira (AM) 2. BIS & BIS Junior Rajumas Imre of Frenchy (SAM) 3. BIS Valp Frida av Rajumas Gina (SAM) 4. BIS Brukshund N DK NORDJV­12 NJV­12 DKJV­12 SEJV­12 Rajumas Daisy (SAM) 5. BIS Veteran JWW­08 NUCH EUVW­15 NVV­15 Rajumas Aurora (SAM) 6. BIS Oppdrett Rajuma (SAM) Polarposten | Nr. 1-2018 | 41

Siste helgen i april var det hovedutstilling og årsmøte på Fagernes Camping. Utstillingen gikk av stabelen lørdag formiddag og hovedpremien denne gangen var en Polarisslede fra Kallasgården og Gösta Karlberg!

TEKST Tone-Lise Vilje FOTO Berit Grydeland

Utstillingskomiteen i klubben gjør en strålende jobb, både med organisering og med å skaffe flotte premier som vi polarhundeiere virkelig har brukt for. Det settes pris på og vises også på antall påmeldinger. I år var det 100 katalognumre påmeldt for dommere Erna­Britt Nordin (grønlandshund og alaskan malamute) og Birgitta Svarstad (samojed og siberian husky). Svarstad dømte også BIS valp, BIS oppdretter og BIS veteran, mens Nordin dømte BIS bruks og Best in Show.

Med oppholdsvær og en gradestokk som ikke tok livet av verken handlere eller hunder ble det en flott dag. Underlaget var litt grovt, da campingen skal legge asfalt der når snøen går, men det var ikke noe verre enn en god fjelltur i litt stein og røys.

For resultater fra utstillingen, se faktaboksen på siden.

42 | Polarposten | Nr. 1-2018

Kvelden var satt av til årsmøte og medlemsmøte. Protokoll og referat kommer i neste nummer, men det ble gjort udramatisk valg på nytt styre og i tillegg ble det vedtatt et forslag om at klubben skal forlate fullcertordningen og gå tilbake til de gamle reglene. RS i NKK åpnet for at klubbene selv kan ta denne avgjørelsen. Vi kommer tilbake til når reglene vil gjelde fra.

Etter fire år i lederstolen, takket Øyvind Aas av på lørdag. Med fokus på frilufts­ liv, samlinger, medlemsaktiviter og innføring av merker for kløv, distanse og aktivitet, har Øyvind bidratt i stor grad til medlemsøkning i klubben, samt rekorddeltakelse på samlinger. Det har vært en fornøyelse, Øyvind! Takk for innsatsen og dedikasjonen du har vist for klubben.

RESULTATER BIS VALP 1. Frida av Rajumas Gina (SAM) 2. Team Snowquest Snowy Ymelstind (AM) 3, La Dam Latea Navir (SIB) 4. Atka X av Wanvare (GR) BIS JUNIOR 1. Rajumas Imre of Frenchy (SAM) 2. Gelido Vento Montana Black & White (SIB) 3. Terra Polar’s Jolly Windy (AM) BIS BRUKSHUND 1. N DK NORDJV­12 NJV­12 DKJV­12 SEJV­12 Rajumas Daisy (SAM) 2. Terra Polar’s In Usu Spica (AM) 3. NUCH Milak U av Wanvare (GR) BIS VETERAN 1. JWW­08 NUCH EUVW­15 NVV­15 Rajumas Aurora (SAM) 2. N DK UCH NVV­15 Snow Cutter’s Great Akira (AM) BIS OPPDRETT Rajuma (SAM) BIS 1. Rajumas Imre of Frenchy (SAM) 2. N DK UCH NVV­15 Snow Cutter’s Great Akira (AM) 3. La­Dam Latea Dark Moonlight (SIB) 4. Nukittoq Av Tasermiut (GR)

NYTT STYRE i Norsk Polarhundklubb det neste året Leder

Jon Erik Kristiansen

Nestleder

Marius Foldøy,

Medlem

Elisabeth Riskedal Nordbø

Medlem

Marit Ånes

Medlem

Solvår Wågø

Vara

Christine Sandelin

Vara

Ronny Remen Smolan

Valgkomite

Tone-Lise Vilje

Valgkomite

Rita Winther Kramvig

Revisor

Arild Breivold

Vararevisor

Øyvind Aas Polarposten | Nr. 1-2018 | 43

Trøndersk vintereventyr Styret i NP avd. Midt har arrangert sin årlige vintersamling på Ismenningen i Snåsafjellene og sier seg godt fornøyde med at i alt 26 tobeinte og 29 firbeinte samlet seg til blant annet hundeprat og enspannstest, bålkos og tacoaften.

FOTO Sigmund K. Ås/Viktoria B. Wågan/Solfrid Bolkan/Berit Grydeland 44 | Polarposten | Nr. 1-2018

Polarposten | Nr. 1-2018 | 45

Grønlandshundene utforsket litt større områder med sine eiere og vi andre nøt det vakre synet når de kom over isen og opp til hytta. Samojedene fikk snust på hverandre og de tobeinte fikk seg fine turer på ski med sine håpefulle i det flotte området.

ikke hvor mange samojeder vi måtte spenne foran en slede, den farten og kustusen vil i alle fall aldri undertegnede klare å få til.

Men vi lar oss inspirere både av det vakre synet, og de mange rådene og morsomme historiene vi fikk ta del i rundt bålkosen på ettermiddagen.

I år ble samlinga lagt til Ismenningen Lodge og hytteutleie, blant annet for å sikre snøforhold, som kan være så ymse på disse kanter på denne tiden av året. Ismenningen skuffet ikke, selv om dette ikke var året til å bekymre seg for snøforhold. Vi fylte opp alle rom i hovedhytta og måtte i tillegg supplere med de to småhyttene som tilhører anlegget. Dette er vi meget godt fornøyd med. Det tyder på at interessen for arrangementet absolutt er tilstede.

Etter en bedre middag tilberedt på dugnad ble årsmøtet avholdt. Styret takket av noen og ønsket nye krefter velkom­ men. Årsberetningen viser at det blomstrer i miljøet i Midt­ Norge, og at det er mange dyktige krefter som trår til og stiller på dugnad både seint og tidlig. Rørosløpet er selvfølgelig det største og mest omfattende arrangementet, sammen med høstutstillinga, men også flere mindre arrangement har vært gjennomført dette året. Styret ønsker å rette en stor takk til alle som har stilt opp som arrangører – og som deltagere.

Lørdagsformiddag ble i all hovedsak preget av enspannstesten, hvor fem samojeder stilte til start. Terrenget og løype var nokså krevende, scooterspor er ikke det som er best for å få fart på ski og pulk. I tillegg var det en ganske så hasardiøs nedkjøring halvveis i løypa, som man skulle tro kortet inn på den totale tiden, men dette minnet vel mer om kuleløyper i Kitzbühel enn langrennsspor, og handlerne falt som fluer og staver knakk som saltstenger. Og resultatet av dette ble at fire av fem deltagere ble gående sammen de siste kilometerne, som delvis gikk over innsjøene Grønningen og Ismenningen. Det høres kanskje også lett ut å skøyte over isen, men det ble tunge kilometer hvor alle unntatt den hunden som til enhver tid gikk fremst, ville dra.

Da går det trått. Og det gikk som det måtte gå, ingen av de fem startende klarte kravet om mila på timen. Men turen var fin, selskapet hyggelig, og ingen ble skremt fra å stille til start ved en senere anledning.

To flotte grønlandshundespann utforsket større områder og kjørte seg en fin tur på over fem mil på lørdagen. De syntes løypene var utmerket og hadde nok en helt annen fart over Grønningen enn det samojedgjengen hadde. Det hjelper vel 46 | Polarposten | Nr. 1-2018

Tradisjonen tro gikk årsmøtet over i kaffe og kaker, og loddsalg.

Mange fine premier sponset av det lokale næringsliv fikk nye eiere. Her var det noe for enhver smak. Praten gikk laust og ledig rundt bordet, og alle gledet seg til søndagens fellestur.

Fellestur ble det, men at det skulle være bak en brøytebil det var det de færreste av oss som tenkte på før søndagens snøkaos vekte oss. Etter en lang og god frokost og noen forsøk på ski ble det nemlig kolonnekjøring ned til bygda. Felles­ski­ turen settes opp på programmet neste år. Vi ønsket et snø­ sikkert sted, og det fant vi.

Det nye styret består av: Leder Viktoria Borgeteien Wågan Nestleder og sekretær Berit Grydeland Kasserer Christine Sandelin Styremedlem Inger Røliaunet og Solfrid Bolkan Varamedlem Hildegunn Thorsvik og Tine Solbakk Valgkomité: Sarah Fino Aas og Sigmund K. Ås.

Effektiv trening for hunden og deg

Les mer på

www.kickbike.no Vi har originalen, Kickbike, i mange ulike modeller og farger. Finn den som passer best for deg og din hund.

Enkel bestilling og rask levering på www.sparking.no

E-post: kontakt@kickbike.no, telefon: 4010 6139

MEDLEMSBILDER FOTOGRAFER

1

5

1. Ida Nelvik 2. Line Albertsen 3. Emilie Konradsen 4. Joanna E. Z. Nerland 5. Gisle Uren 6. Monica A. Sundset 7. Fredrik Skeie 8. Marit Ånes 9. Marit Ånes 10. Berit Grydeland 11. Bjørn Martin Olsen 12. Cathrine Wisbech 13. Magnar Bruvik 14. Mari Nymoen

6 Send oss bilder av din hund! p-posten@polarhund.no

2

4

48 | Polarposten | Nr. 1-2018

3

7

8

9

12

10

13

14

11

Polarposten | Nr. 1-2018 | 49

50 | Polarposten | Nr. 1-2018

Savner huskyer og malamuter i klubben Eivind Mjærum mener det hadde vært bedre for aktivitetene og miljøet om alle de fire polare hunderasene var samlet i én klubb.

TEKST John Petter Nordbo

– Polarhundklubben har en god og stolt 81­årig historie. Klubben er inne i en god periode med vekst og gode aktiviteter. Jeg synes likevel det er veldig synd at de polare rasene ikke er under samme paraply, sier Mjærum.

Han mener rasene fortsatt kunne hatt sine egne avlsråd, men vært sammen i klubben.

– Miljøene hver for seg er såpass små at vi hadde trengt alle sammen for å greie å skape gode miljøer, spesielt ute i distriktene. Det gjelder både utstillinger og opplæring til bruk, sier klubbveteran Mjærum.

MEDLEM I 51 ÅR Han er én av klubbens ordentlige veteraner, og meldte seg inn da han og kona Grete Sofie skaffet seg sin første samojedhund i 1967. Den gangen besto klubben av grønlandshunder, samojedhunder, malamuter, siberian huskyer og faktisk også chow chow. Sistnevnte var riktig nok kanskje mer på grunn av hvem som satt i styret, enn slektskapet til de andre rasene.

Mangfoldet ga inspirasjon og styrke. Klubben startet som Norsk Grønlandshundklubb i 1937 med Åge Hermannsen som primus motor.

FOTO Privat

– En ting er miljøet på landsbasis, men ute i distriktene hadde vi som nevnt definitivt trengt alle rasene. Det var et tap da klubben ble splittet opp, sier mannen fra Hobøl i Indre Østfold. En kunne jobbe rasespesifikt under samme organisatoriske overbygning, hevder han.

Mange polarhundfolk har nok fått med seg Mjærums nylige bokutgivelse. Sammen med sin gode venn Ole­Johan Sætre har han skrevet en praktbok om samojedhundene.

Her står alt fra historien til rasen og anekdoter fra gamle dager, til tips og triks til kjøring og kløving. Grunnleggende informasjon om enkelt friluftsliv med hund er detaljer beskrevet. De to har dratt sammen på tur siden slutten av 1970­tallet, og har siden den gang tilegnet seg svært mye kunnskap. Boka «Samojedhunden» er den eneste i sitt slag på et nordisk språk.

Forfatterne har vært aktive med hundene sine og i klubbmiljøet siden 60­tallet.

KLIMATOLERANT HUND For Eivind Mjærum er samojedhunden en fantastisk allroundhund. Som kløvhund er den blant de aller beste, mener han.

Polarposten | Nr. 1-2018 | 51

– Jeg mener det er vanskelig å finne noen som er særlig bedre. En ting den har felles med de andre polare rasene er at den er svært klimatolerant. Om vinteren kan den ligge ute på tur, uten problemer, og om sommeren er den ikke så plaget av insekter. Samojedhunden er jo i tillegg til sine bruksegenskaper en flott familiehund, sier Mjærum, som i dag er pensjonist.

Han har sin hovedutdanning fra landbruksuniversitetet på Ås (NMBU).

Der han også hadde sitt arbeid noen år. Han arbeidet også i lang tid som generalsekretær i barne­ og ungdoms­ organisasjonen 4H Norge. Her kom hans biologiske bakgrunn og interessen for friluftsliv med hund til nytte.

Han forteller om sitt friluftsliv med hund og turer som han og Ole­Johan Sætre har hatt blant annet til Femundsmarka, med både samojedhunder og golden retrievere.

– Der kan det være milliarder av mygg.

Retrieverne blir lettere spist opp av mygg hvis de ikke får sove inne i teltet.

Samojedhundene får noen stikk rundt nesen og øynene, men får ellers ingenting. Tusener av år med naturlig utvalg i Sibir har sørget for dette.

HAR DØMT OVER HELE VERDEN Eivind Mjærum holder fortsatt koken som oppdretter. På Kennel Mjærumhøgda har det nylig vært kull av både samojedhunder og golden retrievere. I tillegg er han en erfaren dommer. Dommergjerningen har tatt ham til alle verdensdeler, unntatt Afrika. Gjennom mange år 52 | Polarposten | Nr. 1-2018

har dessuten Mjærum sittet i styret i Polarhundklubben og i avlsrådet for samojedhund. Han har også hatt en rekke andre verv i hundemiljøet, blant annet som styreleder i Norsk kennelklub (NKK), styreleder i Norsk retrieverklubb og i Norsk shibaklubb. Han var også leder i Kennelklubbens sunnhetsutvalg i over 20 år.

– Hvordan synes du rasen har utviklet seg siden du kjøpte din første samojed?

– Det mest positive er at det ikke har vært noen stor endring, og at vi har greid å bevare rasen slik den var for mer enn 100 år siden. Hvis du ser bilder i samojed­boka av hundene som Nansen brukte, ser du at de er mye den samme typen som i dag. Det er det ikke så mange raser som kan oppvise, konkluderer Mjærum. I avlen er det like viktig å bevare som å utvikle. Blant annet å bevare rasens gemytt og bruksegenskaper, kan være en utfordring i en rase som er så vakker, sier han.

Han trekker frem Kåre Pedersen fra Askim, som han mener gjorde en fantastisk innsats for rasen i hele Norden. Fra 1940­tallet og fram til 1970 var hans Kennel Ibur et kjent navn for samojedhundfolk.

– Vi var hjemme hos ham mange ganger, og han var en interessant kilde til kunnskap for oss, og mange andre med interesse for rasen sier Mjærum.

Han har også hatt god kontakt med flere oppdrettere i andre land i Norden, England og i USA, som Bob og Dolly Ward, som har skrevet boka «The Complete Samoyed». Mjærumhøgda

kennel har også importert avlshunder fra disse landene.

– Hva synes du om dagens grønlandshunder da?

Jeg er begeistret for alle de polare rasene. Grønlandshundene hadde sin storhetstid i Norge fra de ble med fangstmennene hjem på begynnelsen av 1900­tallet og fram til 1970­tallet, blant annet fordi de ble brukt til ambulanse­ kjøring. Bare inne på Skjelbreia i Østmarka sto det 40 hunder klare til å rykke ut. Den gangen hadde vi et stort antall i Norge, og en fremragende standard. Norsk Trekkhundklubb gjorde også et stort arbeid her. Rasen er ikke dårlig nå heller, men det er få hunder, sier Mjærum. Snøscooterne overtok ambulansekjøringen, og grønlands­ hundene fikk en oppgave mindre.

Mjærum husker godt Togo, en av Norges­historiens mestvinnende grønlandshunder. Han nevner også legendariske Reidar «Rulle» Schou.

– Han importerte hunder fra Grønland og er en legende i klubben. Han var den første som sydde ordentlige kløver i Norge. «Rulle» deltok aktivt i Polarhundklubben og lærte opp hunde­ eierne i bruk av riktig utstyr forteller Mjærum.

Selv om han så smått nærmer seg de 80, er det fortsatt full fart på Mjærumhøgda, med både retrievere, samojeder og shibaer. I over 50 år har kennelen vært et sted folk kommer for å søke råd og prate om hunder. Slik kommer det fortsatt til å være, selv om Mjærum sier at han trapper ned.

Polarposten | Nr. 1-2018 | 53

Årsrapporter

fra styret, Midt­Norge, avlsrådet for grønlandshund og avlsrådet for samojed 2017/2018 STYRET Styret har hatt følgende sammensetning i perioden fra forrige årsmøte: Leder Nestleder

Medlem Medlem Medlem

Varamedlem Varamedlem

Øyvind Aas Kim Arne Lindstrøm (erstattet av Tone Lise Vilje i perioden) Elisabeth Riskedal Tufte Marit Ånes Tone Lise Vilje (erstattet av Marius Foldøy i perioden) Marius Foldøy (gikk inn i styret i perioden) Odd Lund

STYREMØTER Styret har hatt en godt samarbeid.

Sakene har blitt håndtert på en god måte. Styremøtene har i hovedsak blitt avholdt på Skype med tillegg av samlinger. Kontakten har ellers blitt opprettholdt på mail og på egen gruppe på Facebook. Dette har fungert godt.

Styret har hatt en godt samarbeid med avlsrådene. ØKONOMI Klubben ønsker at klubbens midler skal brukes på medlemmene. Vi har derfor styrt mot et lite overskudd og er meget fornøyd med et positivt resultat på kr 42 000,–.

HJEMMESIDE OG FACEBOOK Det er en prioritert oppgave for klubben å ha god kommunikasjon med medlemmene. Det er derfor en kontinuerlig oppgave å stadig utvikle og forbedre våre kommunikasjons­ kanaler. Det jobbes for at disse skal være levende sider med stor nytteverdi for medlemmene.

54 | Polarposten | Nr. 1-2018

ANTALL MEDLEMMER Klubben opplever en stadig medlemsvekst og antall betalende medlemmer i 2017 var 578. Dette er en oppgang på 16 medlemmer fra året før og 78 flere enn i 2014.

UTSTILLINGER 2017 Klubben har som vanlig arrangert 3 utstillinger. Vi har nå en meget hardt­ arbeidende utstillingskomite som har arrangert flotte utstillinger med masse flotte premier og øvrige tiltak. Klubben ønsker å rette en stor honnør til komiteen og leder Lise Rånes Pedersen.

TILLITSVALGTKONFERANSE Klubben hadde i år planlagt en redusert utgave. Dessverre viste det seg ikke mulig å få til. Bør prioriteres i det nye styreåret.

SAMOJEDHUNDEN Klubben har gitt ut praktboka «Samojedhunden» som forlegger. Dette har vært en stor satsning og det er gledelig å se den gode mottakelsen boka har fått. Å bringe kunnskap til samojedeiere og potensielle eiere av rasen anses som en meget viktig oppgave for klubben. Klubben vil takke forfatterne, Ole Johan Sætre og Eivind Mjærum, for en fantastisk jobb og for at klubben blir tilgodesett på denne måten.

MERKER Våre merker har blitt svært godt mottatt og spesielt kløvmerket har skapt stor lokal aktivitet rundt omkring i hele landet. Vi har slitt litt med utsendelse av merkene, men dette skal nå være under kontroll.

SAMLINGER OG KURS Klubben ønsker å skape lokal aktivitet men også å kunne samles på større fellesarrangementer. Disse krever mye innsats fra de ansvarlige og må holdes på et håndterbart nivå for klubben. Det er

imidlertid gledelig å observere det gode miljøet som vi opplever på samlingene.

Medlemmene kommer med svært gode tilbakemeldinger. Det er utfordrende å finne gode steder for samlinger, men vi opplever at både Tyinholmen og Spåtind er steder hvor medlemmene trives selv om kjøreveien for noen er lang.

KURS I FRILUFTSLIV Dette har vært særdeles populære tiltak hvor antall påmeldte har sprengt alle grenser.

STYRESAMMENSETNING Øyvind Aas og Tone Lise Vilje er nå ferdige med sin valgperiode og har valgt å takke nei til gjenvalg.

STYRET MIDT-NORGE Styret har i 2017 bestått av: Leder Kim Arne Lindstrøm (fram til oktober 2017) Kasserer Christine Sandelin (fungerende leder fra oktober 2017) Nestleder Lise Raanes (fram til oktober 2017) Styremedlem Inger Røliaunet Styremedlem Viktoria Borgeteien Wågan Styremedlem Åse Kristine Williksen (fram til oktober 2017) Sekretær Berit Grydeland

STYREMØTER Styret har hatt et godt samarbeid på tross av at vi har vært litt ustabile i forhold til styremedlemmer. I 2017 har

det vært 7 styremøter. Sittende styre har hatt 4 styremøter på Skype og en rekke møter på Messenger. Før årsmøtet hadde forrige styre 3 styremøter på Skype.

MEDLEMSTALL Hovedklubben/NKK har ikke et sys­ tem der medlemmer med postnummer automatisk legges til avdelingen i Midt­ Norge. Det etterlyses derfor fortsatt et system som tar sikte på å rette opp i dette.

RAPPORT FRA RØROSLØPSKOMITEEN 2017 Komiteen har bestått av: Håkon Holmli, Rita Lysholm, Siri B. Gellein og Gisle Uren.

Før løpet har vi avholdt møter over Skype og ellers holdt kontakt via telefon og meldinger på digitale media til plan­ legging av løpet. Under løpet fikk vi i tillegg hjelp av flere frivillige fra ulike steder som villig hjalp til der det var nødvendig.

Rørosløpet 2017 ble avholdt ved Vauldalen Fjellhotell utenfor Røros. Plassen fungerte utmerket i år som tidligere år og vertskap viste seg som alltid fra sin beste side.

Registrering, kjørermøte, fellesmiddag og premieutdeling ble avholdt inne på hotellet. Det var i år brøytet et enda større område for parkering av biler og opp­ stalling av hunder. Dette var til god hjelp med å få en ryddig og velorganisert start.

Løypa ble planlagt i samråd mellom Ole Peder på Vauldalen og komiteen og gikk i år i stort sett samme trasé som tidligere år. Ole Peder har lagt ned en god jobb i pakking av sporet med beltevogn og vi fikk stor hjelp av Gösta Karlberg som med medbrakt skuter og slodd ga løypen en god finish. Håkon stikket løypa fredag før løpet.

Deltagelsen i år var svært god og vi føler løpet nå er tilbake på gamle høyder. Det var 34 startende i årets løp mot et antall på kun omkring 20 startende de 3–4 siste årene. Dette er veldig positivt og hjelper til med å holde løpet som et pluss­ foretagende. Økonomisk sett har løpet et vippepunkt på omkring 25 deltagere med nåværende startkontingent og utgiftsnivå.

Slik komiteen oppfattet det var kjørerne godt fornøyde etter endt løp og vi fikk gode tilbakemeldinger under evalu­ eringen som foretas i forbindelse med premieutdelingen hvert år.

Før neste års løp vil det være nødvendig å gå til anskaffelse av ca. 100 brøyte­ stikker med refleks, for å supplere dagens løypeskilt på de mest værutsatte strekkene av løypen.

For Rørosløpskomiteen Håkon Holmli, Rita Lysholm, Siri B. Gellein og Gisle Uren VINTERSAMLING LANGVASSHEIMEN 2017 Vintersamling 2017 ble avlyst pga liten påmelding. Samlinga var annonsert på facebook.

For å få opp interessen for samlinga skal styret se seg om etter et nytt sted. Det er ytret ønske om å få ha hundene inne, og det vil derfor undersøkes både i forhold til dette, samt sikrere område i forhold til snø.

TESTER Lokalkontaktene har gjennomført kløvtester.

3. September 2017 arrangerte lokal­ kontakt i Trondheim kløvtest i sølv­ og bronsemerke. Turen fant sted i selve kjernen av Bymarka i Trondheim med

start og mål fra Granåsen skistadion. På turen deltok 3 samojeder i sølvtesten og 1 samojed i bronsetesten. I tillegg deltok 2 samojedvalper og en samojed med gulltesten fra tidligere for turens skyld.

21.–22. oktober 2017 arrangerte lokal­ kontakt i Namdalen, i samarbeid med styret, kløvtest for gull­, sølv­ og bronse­ merker i bymarka i Namsos­Overhalla. I alt stilte 11 samojeder til tur begge dager, inkludert to valper og en veteran som var med for turens skyld. 4 samojeder tok bronse og sølv og tre klarte gullmerket denne gangen.

RAPPORT FRA UTSTILLING 2017 Norsk Polarhund avd. Midt­Norge arrangerte sin raseutstilling på Sona camping 23.september 2017.

Britt Nyberg og Per Harald Nymark dømte de 103 påmeldte hundene. 58 Samojeder, 9 Siberian Husky, 9 Grønlandshund og 10 Alaskan Malamute, og 16 Samojedvalper, samt en Grønlandshundvalp. Øyvind Fåne tok seg av Barn og hund.

Etter utstilling og loddtrekking samlet rundt 50 seg til pizzakveld og foredrag.

Kveldens hovedgjest og foredragsholder var Marit Ånes. Også på fredagskveld, i forkant av utstillingen ble det lagt opp til sosialt samvær med grilling for de som hadde ankommet Sona.

Styret i Norsk Polarhund avd. midt og utstillingskomiteen takker handlere, publikum og foredragsholder for en trivelig utstilling og ønsker velkommen tilbake til utstilling i 2018.

Utstillingskomiteen besto av Lise Pedersen Rånes, Grete Larsen, Øyvind Fåne, Eli Bromseth og Helene Marie Braa.

Polarposten | Nr. 1-2018 | 55

VALG Leder 2017

Fungerende leder Christine Sandelin

2018

Viktoria B. Wågan (2år)

Nestleder 2017

–

2018

Berit Grydeland (1år)

Kasserer 2017

Christine Sandelin

2018

Tar gjenvalg (1år)

Sekretær 2017 2018

Berit Grydeland Ikke på valg (2 år, valgt i 2017)

Styremedlem 2017

Viktoria B. Wågan

2018

Solfrid Bolkan (1år)

Styremedlem 2017

Inger Røliaunet

2018

Tar gjenvalg (1år)

Varamedlem 2017

–

2018

Hildegunn Thorsvik (1 år)

Varamedlem 2017

–

2018

Tine Solbakk (1år)

VALGKOMITÉ Sigmund Ås og Sarah F. Ås tar ansvar for valgkomitéen.

AVLSRÅDET FOR GRØNLANDSHUND

Avlsrådet har i perioden april 2017 til april 2018 bestått av: Tine Solbakk som leder og Rita Lysholm som medlem.

Avlsrådet har hatt skypemøter månedlig og ellers hatt kontakt via digitale medier ved behov. Alle møter har vi sammen med avlsrådet for samojed.

56 | Polarposten | Nr. 1-2018

REGISTRERINGER OG STATISTIKK FOR 2017 (1/1–31/12) Det totale antallet registrerte hunder i 2017 var 72 stk. fordelt på 14 kull og en import. Dette er det høyeste antall nyregistreringer enn det har vært på flere år. Antallet kull/registrerte hunder svinger en del fra år til år.

Tallene er henholdsvis: År

Antall kull Registrerte hunder

2017

14

72

2016

8

36

2015

25

63

2014

10

38

2013

17

75

Den gjennomsnittlige innavlsprosenten på kull i 2017 er 2,766 %. Dette er et akseptabelt nivå å ligge på for rasen.

Alle kullene ligger under NKKs anbefalte øvre grense på 6,25 %.

Det er i utgangspunktet ikke ønskelig at paringer overstiger NKKs anbefalte grense.

Når det gjelder HD så ble 16 individer HD­røntget i 2017. Av disse ble 12 hunder røntget fri for HD. Av disse hadde 9 HD­A og 3 HD­B. Av de øvrige 4 hundene hadde 2 HD­C og 2 HD­D. Det har vært en markert nedgang i antall røntgede hunder de 2 siste årene.

før i 2019 og forslag til endringer vil bli lagret og vurdert da.

AVLSREGLER Vi vil oppfordre alle oppdrettere til å følge klubbens regler for avl og oppdrett.

Punkt 2. under krav til oppdretter sier: «Oppdretter forplikter seg til å drive sitt oppdrett i samsvar med NP’s formåls­ paragraf for å bevare rasen og dens egenskaper. Oppdrettere skal lojalt følge de avlsrestriksjoner som til enhver tid gjelder for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer».

GRØNLANDSHUNDSAMLING Avlsrådet har i mange år hatt et utmerket samarbeid og felles rasesamling med SPHK raseklubben for Grønlandshund.

Samlingen skal gjennomføres 13.–15. april 2018 på Johnsgård Turistsenter i Sømådalen, Hedmark.

Samlingen har som hovedmål å være en arena for rasemiljøet til å bli kjent med hverandre og til å bygge opp gode relas­ joner som vil gavne rasearbeidet fremover.

Fokuset under grønlandshundsamlingen er derfor på sosialt samvær gjennom felles turer, felles måltider og noe faglig innhold i og omkring rasen og bruk av rasen.

Matadorgrensen (maks antall avkom en hund bør ha i sin levetid) er av NKK anbefalt å ikke overstige 5 % av antallet registrerte hunder i en fem års periode.

Det vil si at beregnet på de siste fem års registreringsantall, bør ingen enkelt hund være opphavet til flere enn 15 valper.

ØVRIG AKTIVITET Avlsrådets medlemmer har fått en del henvendelser fra personer med ulike raserelaterte spørsmål og vi svarer etter beste evne. Vi opplever en økende grad av henvendelser fra folk som er interessert i å lære mer om rasen grønlandshund.

Dette opplever vi som veldig positivt.

Noen spør om råd i forhold til hvor man bør kjøpe valp og da viser vi naturligvis til oppdretterliste og valpeliste. Vår jobb er å være nøytrale og informative.

RAS RAS for grønlandshund ble evaluert etter punkter NKK har satt opp, i felles møte mellom avlsrådet for samojed og avlsrådet for grønlandshund i desember 2017. Det ble laget en evaluering som ble sendt til styret. RAS skal ikke revideres

Tallene som er grunnlaget for statistikkene våre ligger også ute på www.polarhund.no hvis noen er interessert i ytterligere detaljer. Avlsrådene har også hatt flere innlegg i P­Posten for å informere medlemmene om problemstillinger rundt avl og oppdrett.

Det har vært et svært godt samarbeid med avlsrådet for samojed og med styret.

Vi håper og tror at dette gode samarbeidet kommer til å fortsette fremover.

Avlsrådet for grønlandshund

AVLSRÅDET FOR SAMOJED

Avlsrådet har i perioden april 2017 til april 2018 bestått av: Gro Moe­Gumø som leder og Anna­Sofie Mørland og Regina Bock som medlemmer. Avlsrådet har hatt telefonmøter ca. månedlig og ellers hatt kontakt via e­post og telefon ved behov. Alle møter har vi sammen med avlsrådet for grønlandshund.

REGISTRERINGER OG STATISTIKK FOR 2017 (1/1-31/12) Det totale antallet registrerte hunder i 2017 var 269 stk. Av disse var 23 stk. importer.

Snitt antall med importer fra 1998–2017 er 157,3 pr. år. Vi har sett en markant økning i registreringstall de siste 5–6 årene og det er stor etterspørsel etter valper.

Når det gjelder HD så ble 143 individer HD­røntget i 2017. Av disse ble 108 hunder røntget fri for HD, altså 75,5 %. Av disse hadde 60 A­hofter og 48 B­hofter. De øvrige hundene ble avlest med følgende resultat: 23 C, 12 D og 0 E. Snitt HD­frie hunder de siste 5 åra er 74,9 %. NKK anbefaler at en kombinasjon bør ha en HD­index på over 200. I 2017 inneholder statistikkene våre index­tall på forel­ dredyr der det ligger inne i dogweb, men eneste indexberegning som ligger der nå er den fra 29/1­18, de historiske er fjernet.

Dette viser 8 kombinasjoner med totalin­ dex på under 200 og 26 med en total på over 200. Det vil si at nesten 24% av kulla med full beregning har lavere enn snittet i rasen og dette er noe oppdretterne bør se nøyere på nå som muligheten er tilbake i dogweb.

Det ble øyelyst til sammen 172 samojeder i 2017. Av disse ble 107 øyelyst UA (62,2 %). 3,5 % hadde ulike typer katarakt, 17,4 % hadde øyehår (Disticiasis/ekt.Cillier), 11 % hadde anmerkning på gonioskopi, 2,9 % hadde RD, 5,8 % CD og 1,8 % andre anmerkninger.

Den gjennomsnittlige innavlsprosenten på kull i 2017 er 0,92 % (1,72 % i 2016) og det er bra for den genetiske popula­ sjonen. Matadorgrensen (maks antall avkom en hund bør ha i sin levetid) er inklusive importer 55,8 for 2017. Siden år 2000 har vi ikke i følge NKK sin statistikk hatt noen matadorer og det er også bra for rasens variasjon.

KRAV OM KJENT ØYELYSINGSSTATUS Det ble i 2017 krav om kjent øyelysings­ status for foreldredyr ved registrering av valper i NKK for rasen samojed, dette ble enstemmig vedtatt på NP sitt årsmøte i 2016. Kravet gjelder alle foreldredyr, også utenlandske. Vi har registrert at dette har ført til at flere dyr øyelyses noe vi mener er bra for rasens helse.

RAS RAS er gyldig til 31.12.18 og revideres i løpet av dette året. Innspill mottas gjerne på mail til saraadet@polarhund.no SAMOJEDSAMLING Avlsrådet for samojed arrangerte samojedsamling 2.–4. mars 2018 på Spåtind. På lørdag var det løp med 6 enspann, 3 tospann, 2 firspann og 10 som snørekjørte. Vinner av enspann ble Øyvind Rånes, tospann Helga Jenshus og firspann Lise Rånes. På utstillinga var 32 voksne og 5 valper påmeldt. Resultatlis­ ter fra aktivitetene finner du på hjemme­ siden til NP. Vi arrangerte også barneløp og «barn og hund». Fredag kveld hadde kjøremøte og «bli kjent» møte og så viste Anna­Sofie utstyr. På lørdag kveld hadde vi premieutdeling, loddsalg og trivelig samvær. Tusen takk til utstillings­ komiteen for flotte premier og super innsats denne helga!

BIR på utstillingen for dommer Christina Bjerstedt­Ohlsen ble NUCH Polarhiet’s Let’s Dance Of Gucci og BIM ble Nordviken’s Lapka Barusovitj. Beste hund sammenlagt på løp og utstilling ble NUCH Polarhiet’s Let’s Dance Of Gucci med 65 poeng. Nummer to ble Chief of Iroquoise Washakie med 62 poeng og nummer tre ble Chief of Iroquoise Kateri Takawitha med 56 poeng. 13 hunder fullførte både på både løp og utstilling og var dermed med på sammenlagtlista.

Vinneren fikk en flott kick­spark som var sponset av sommerbutikken. Vi var vel mellom 50–60 personer på samlingen på lørdag. Avlsrådet synes det er viktig at denne samlingen arrangeres siden det er mulighet til å prøve utstyr og lære av de med mere erfaring, spesielt når det gjelder trekk. Flotte løyper og hyggelig vertskap gjør nok at vi også neste år velger å ha samlingen vår på Spåtind, men vi må finne et bedre sted å ha utstillingen, området ved hotellet blir for liten. Vi tror at et bra alternativ er den store parkeringsplassen der vi startet løpet. ØVRIG AKTIVITET Avlsrådet har jevnlige henvendelser fra mennesker som kommer med mange ulike spørsmål og vi svarer etter beste evne. Noen spør om råd i forhold til hvor man bør kjøpe valp og da viser vi naturligvis til oppdretterliste og valpeliste. Vår jobb er å være nøytrale og informative. Talla for 2017 som er grunnlaget for statistikkene våre ligger også ute på hjemmesiden hvis noen er interessert i mer detaljer. Avlsådet ved Anna­Sofie og Tine har ansvaret for løpsregistrering hos NKK nå som dette begynner å komme i orden og også terminlister for løp. Det har vært et svært godt samarbeid med avlsrådet for Grønlandshund og med styret. Vi håper og tror at dette gode samarbeidet kommer til å fortsette fremover.

Avlsrådet for samojed

Polarposten | Nr. 1-2018 | 57

Hunder som bor ute Mattilsynets tilsynsprosjekt 2018

MATTILSYNET GJENNOMFØRER I 2018 ET TILSYNSPROSJEKT PÅ HUNDER SOM BOR UTE Mattilsynet ønsker økt bevissthet om hva hunder som bor ute trenger. Derfor gjennomfører vi i år et nasjonalt tilsyns­ prosjekt, hvor vi sjekker hvordan disse hundene har det.

Målet er tilsyn med 600 hundehold hvor hundene tilbringer hele eller store deler av døgnet ute.

Trekkhunder prioriteres, men andre typer hunder som stalles opp på denne måten vil også få besøk av oss.

VI ØNSKER Å GI INFORMASJON OM FORVENTNINGENE VI HAR TIL DEG SOM HUNDEHOLDER I forbindelse med at prosjektet kjøres i gang, ønsker vi å gi informasjon til deg som kan bli berørt av tilsynene, om hva vi kommer til å legge vekt på.

I korte trekk er tilsyn og stell, egnethet til å bo ute, oppstalling, og aktivisering det viktigste.

Oppfølgingen av hver enkelt hund er utgangspunktet vårt når vi drar på tilsyn.

I PROSJEKTET LEGGER VI STOR VEKT PÅ DEN ENKELTE HUNDENS HELSE OG VELFERD Som hundeholder er du ansvarlig for hundens helse og velferd. Skader og syk­ dom skal du kunne oppdage gjennom det daglige stellet. I tillegg er det viktig å ta en grundigere sjekk av hunden hver uke.

En ukentlig sjekk av holdet til hunden vil fortelle deg om fôringen er riktig.

Husk å sjekke tenner. Tannskader er som oftest smertefulle og bør følges opp av veterinær. Vi vil også legge vekt på at veterinær brukes når det er behov for det.

58 | Polarposten | Nr. 1-2018

Vaksinering og parasittbehandling er viktig for å forebygge sykdom hos hunden. Spesielt i store hundehold er smittepresset stort.

ER HUNDEN EGNET TIL Å BO UTE OG HAR DEN HUNDEHUS SOM ER TILPASSET DEN? Det er stor variasjon i pelskvaliteten hos de ulike hunderasene. Derfor legger vi vekt på hundens egnethet til å bo ute, uten oppvarmet oppholdsrom. Veilederen for hold av hund utendørs er godt kjent og gir retningslinjer for disse vurderingene. Der står det blant annet hvilke hunder som er egnet til å bo ute og hvilke type hunder som trenger isolert hundehus.

Forutsetningene en hund har for å bo ute kan endre seg gjennom livet til hunden. Syk­ dom og skade, vekttap og alderdom er ting som kan påvirke hvor godt en hund tolererer kulde. Dette må du som hundeeier vurdere for hver enkelt hund du har, og tilpasse oppstallingen etter det. Tisper med valper og valper under 6 mnd, skal ha tilgang til oppvarmet oppholdsrom på vinteren.

For at hunden skal kunne hvile, holde varmen og trives er det også viktig at den har tilgang til en tørr, ren og myk ligge­ plass, hele året.

av hundegården, hver dag, for å tilby nok stimulerende aktivitet.

Hunder som står oppbundet, skal kobles fra oppbindingen i minst 10 timer per uke, fordelt på flere ganger i uka, helst daglig.

Husk at også fri bevegelse er viktig for hundens trivsel og fysiske utvikling.

Kravet om stimulerende aktiviteter gjelder hele året, ikke bare i treningssesongen.

VANN ER VIKTIG! Det er ikke god dyrevelferd å være tørst.

Vi ber derfor inspektørene vurdere om hunden får nok vann. Veilederen om hold av hund utendørs sier at hundene skal få vann minst 2 ganger daglig. Det er viktig å huske på at dette er et minimumskrav som er satt av praktiske grunner, fordi vann fryser i kalde perioder.

Skal du holde deg på minimumskravet, forutsetter det at mengden vann hunden får tildelt er tilpasset den og at den faktisk får det i seg. Stress og velting av vann og matskåler kan påvirke dette.

I varmt vær bør hunden ha tilgang på drikkevann hele tiden.

Mottaker av biprodukter skal være registrert hos Mattilsynet

EN HUND TRENGER AKTIVISERING OG MOSJON ÅRET RUNDT Hunder har behov for daglig aktivisering og jevnlig mosjon for å trives.

Slakteavfall (animalske biprodukter) er god hundemat, dersom det oppbevares fryst eller kjølig, og det er god hygiene i forbindelse med fôring.

Å løpe løs på et egnet område, gå tur, trening (trekk, jakt, gjeting), oppleve nye miljøer, sosial omgang med andre hunder, lydighetstrening, søke etter god­ biter, gnage på kjøttbein eller være inne i bolig sammen med folk, er eksempler på stimulerende aktiviteter.

Du som mottar slakteavfall skal være registrert hos Mattilsynet. Det er også krav til transport og sporbarhet av slakte­ avfallet. Er dette aktuelt for ditt hunde­ hold, vil vi gi deg veiledningen du trenger.

Det vil normalt være nødvendig å koble en hund løs fra oppbinding eller ta den ut

Har du spørsmål? Ta kontakt med ditt lokale Mattilsyn på tlf: 22 40 00 00.

Vi ser frem til en hyggelig hundeprat med deg når vi kommer på tilsynsbesøk!

Vi vilVisevil flere se flere friskefriske og og lykkelige lykkelige dyr dyr

18 klinikker 18 klinikker Lang Lang og bred og erfaring bred erfaring AlltidAlltid GRATIS GRATIS tannsjekk! tannsjekk!

Les mer Lesog mer finn og din finnklinikk din klinikk © Kartverket

© Kartverket

evidensia.no evidensia.no

Returadresse: Norsk Polarhundklubb v/Øyvind Aas Stiklestadveien 101 1866 Båstad

450 kr En bok for alle polarhundentusiaster!

Eivind Mjærum og Ole Johan Sætre øser av all sin erfaring og kunnskap i denne praktboken om samojedhunden.

Boken kan bestilles på leder@polarhund.no