Rørosløpet

Mens myggen har sin storhetstid og skiutstyret er i dvale, tørker vi støvet av minnene fra årets eventyr i Vauldalen. Rørosløpkomiteen står på tå hev for at vi skal kunne stille til startstreken – og forhåpentligvis også komme over målstreken to dager på rad. Atskillige dugnadstimer legges ned i forkant og etterkant, og mange står på i timevis hele helga for at hundekjørere i ulike aldersgrupper med ulike forutsetninger skal få det best mulig både i løypa og ellers denne helga.

Årets Rørosløp hadde noe færre deltagere enn rekordpåmeldingen i 2022, men 40 påmeldte ekvipasjer til 2x30 km, i tillegg startet to Polarhundprøve 1 (10 km) og åtte snørekjørere 10 km var nok til at det ble en flott helg i Vauldalen i år også. 17 stilte i nordisk klasse inkludert junior-rekrutt, de fleste med tospann, men også tre enspann og fire flerspann sto på startstreken, de øvrige 23 fordelt på slede 4-/6-/8-spann inkludert junior-rekrutt. Rørosløpkomiteen er opptatt av å promotere Rørosløpet som et løp for alle, fra proff til nybegynner, og legger godt til rette for at det er mulig å delta i mange ulike klasser. Det er, som nevnt, klasser fra 1-spann nordisk til 8-spann slede. I tillegg er det egne spannklasser for RNBregistered nordic breed, RNB1 for siberian husky og RNB2 for alaskan malamute, grønlandshund, samojed, yakutian laika og canadian eskimo dog ( https://www.polarhund.no/ dokumentasjon/roroslopet ).

En av debutantene, Lise Thorsvik (27), beskriver Rørosløpet som en unik opplevelse for sin del. Som førstegangs deltaker og som hun selv definerer seg «relativt amatør på ski» var hun meget spent da hun sto på startstreken med sin faste turkamerat, den tre år gamle samojeden, Kora. Lise forteller at hun har hørt ulike rykter om løypa, og ryktene var egentlig det eneste hun visste om løpet på forhånd. Været var heldig- vis på de startenes side begge dagene, best på lørdag og for Lise reddet været motivasjon til å stå løpet ut, selv om hun fort innså at kravet for Polarhundprøve 4 ikke var innen rekkevidde. Lise beskriver løpet som tungt og krevende, men samtidig syns hun det var en rå og fin opplevelse. «Det å få se hva hundene er i stand til er ganske fantastisk», sier Lise og forteller at de større spannene heiet de nordiske «tuslerne» frem i det de suste forbi. Hun fremhever at hun opplevde bare god stemning i løypa og at alt i alt var Rørosløpet en kjempekul opplevelse. «Den mestringsfølelsen man kjente på i det man gikk over målstreken ga såpass mersmak at man kanskje er villig til å la seg overtale til å stille på startstreken ved neste løp også,» avslutter Lise før hun klasker en blodig mygg på arma.

Familien Schønning-Stålvik stilte mannsterkt i årets løp. Frid Aurora (14) debuterte allerede i fjor i rekruttklassen med fem hunder, mens i år kjørte hun i juniorklassen. I juniorklassen kjører man helt på egen hånd, og Frid stilte i nordisk med tospann grønlandshunder. Frid stilte med familiens sju år gamle Pipaluq og Balto på to år. Hun syns det var veldig spennende, selv om hun mente ledertispa kunne ha gått enda bedre - «Pipaluq stoppet og gikk bak- over et par ganger... Men de var veldig flinke da! Ikke siste gangen jeg har kjørt Rørosløpet,» sier Frid. Lillesøster Sol Une (13) stilte til start i rekruttklassen med tre grønlandshunder foran nomesleden, Angisoq på sju år, Nuuna på to år og familiens faste treningspartner; Nuuna og Baltos kullsøster Hulda. Bak dette flotte spannet hang pappa, Torolf på slep. «Det var veldig gøy å kjøre løpet, men det var litt varmt. Jeg syns hundene gikk veldig bra, de var kanskje litt mindre motiverte andre dagen, da det var varmest», sier Sol og føyer til at hun vil kjøre flere ganger. Sol og Frid har vokst opp i hundegården og bruker egne hunder, i tillegg til

Hulda som de har trent og lånt for løpet. Pappa forteller at jentene trener hundene hjemmefra, på egne løyper på jorder og på vannet, når det er is på det. Mens på høsten kjøres det på grusveier og på jorder med vogn, så hundene har godt grunnlag når de stiller på startstreken. Alle familiens hunder er godt trente og mens pappa og jentene kjørte over fjellet, stilte mamma på startstreken til snørekjøring (10 km) med familiens eldste grønlandshund, elleve år gamle Lajka.

Blant de startende i nordisk tospann fant vi også avdeling

Midt-Norges leder Marthe Austad (30) som roste Rørosløpkomiteen for arrangementet, «her går alt på skinner, smil og lykkeønskninger uansett hvor man snur seg» sa en fornøyd Marthe før start. Mens tropevarmen har gjort sitt inntog også på Vikna, ser Marthe tilbake på Rørosløpet 2023 som en uforglemmelig helg, hun smiler fortsatt når hun forteller om følelsen da hun og hennes tospann, duoen Brage og Jenny, klarte å gå inn til godkjent Polarhundprøve 4 på søndagen. «Jeg gikk nordisk stil tospann RNB2 (samojed), og den ene hunden jeg gikk med ble norsk trekkhundchampion ved målovergang. Dette var min tredje deltagelse i Rørosløpet og det er alltid en glede å delta, både sportslig og sosialt. En utmerket arena, enten man er nybegynner eller gammel traver», sier Marthe og oppfordrer alle til å trene mot deltagelse i dette vakre vintereventyret. Det er ikke første gang Marthe står på startstreken i Vaulda- len, og hun vet godt at godværet i 2023 ikke nødvendigvis er en selvfølge, men opplevelsene med Rørosløpet er mer enn vær.

Rørosløpet er løpet for alle, her kan man komme med både reinrasede og blandingsraser. Det er mulig å være med i turklasse og konkurranse, det er mulig å delta i nordisk med ski og pulk eller kjøre slede. Løypa går fra Vauldalen fjellhotell over fjellet og ned til Brekken, så opp ei lita kneik, over fjellet og ned til Vauldalen. En naturopplevelse og trivsel i løypa, man har også hørt at kneika kan føre til mistrivsel – men i sommervarmen husker vi ikke det. Sett av høsten og vinteren til trening, og meld deg på til Rørosløpet 2024 – garantert fritt for mygg.

Lise og hennes Kora ble lagt merke til, Kora har akkurat mista alt av pels etter valpekull tidligere på vinteren.

Uansett hvor mange hunder hver familie har, er det minst en hund til hver. Her lånes det hunder og prøves utstyr slik at alle får delta. Av klubbens raser mangler vi grønlandshund, men til gjengjeld er alaskan malamute representer med et par tre eksemplar, sammen med yakutian laika og samojed.