Stiftelsen Norsk Luftambulanse magasin 0420

MAGASIN 4 2020 FORSKER PÅ ELDRE PASIENTER

LUFTAMBULANSEN FORKLART

– SYSTEMET ER IKKE GODT NOK

Mathias Cuevas-Østrem jobbet som studentlege, men ble interessert i de eldste pasientene. Nå forsker han på eldre og skader.

Luftambulansetjenesten kan være vanskelig å forstå, og nå ser et utvalg på ny organisering. Her er det du trenger å vite.

Stipendiat Helge Eiding i Stiftelsen Norsk Luftambulanse etterlyser en nasjonal standard for intensivtransport.

SIDE 12

SIDE 28

SIDE 36

Hjertet som sluttet å slå Et 16 år gammelt hjerte skal ikke slutte å slå, men Toruns hjerte gjorde nettopp det. En dag bare stoppet det. – Da jeg fant Torun utenfor stallen tenkte jeg at hun var død, sier mamma Tone.

SIDE 6

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

Bankgiro for gaver

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

1617 20 74689

REDAKTØR Randi J. Buckley

OPPLAG 330 000

E-post: post@norskluft­ambulanse.no

Vipps

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Thomas T. Kleiven

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

2113

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell o ­ rganisasjon med rundt 300 000 støttemedlemmer og over 4200 støttebedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus.

Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS er et operatørselskap som driver lege­ helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten.

Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­ medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

LEDER

Aldri ved veis ende Helt fra noen ringer 113 til legehelikopteret lander på sykehuset, har du bidratt til at mannskapene i luftambulansen kan gjøre gode valg, få god støtte av nødetatene, og bringe pasienten raskest mulig til sykehus.

D

ette er unikt for den norske luft­ambulansen, og er bygd opp gjennom en folkedugnad som har pågått i over 40 år.

Det er et strålende eksempel på hvordan en offentlig tjeneste suppleres av en ideell organisasjon som bidrar med innovasjon, utvikling og utdanning. Vi håper denne folke­­dugnaden kan fortsette. I disse dager ser et utvalg på ulike måter å organisere luftambulansetjenesten på. Bakgrunnen og ulike modeller kan du lese mer om på side 30.

Vi mener at den beste løsningen for pasientene er å videreføre det gode samarbeidet mellom stat og en ideell aktør. Den nye

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

luftambulansebasen i Kirkenes er et eksempel på hvordan det gir mer helse pr krone.

Her har vi etablert midlertidig landingsplass ved sykehuset og hangar for helikopteret. Datterselskapet vårt, Norsk Luftambulanse AS, drifter basen på vegne av staten.

En slik modell gir også rom for videreutvikling av luftambulansetjenesten langt ut over det helsevesenet har mulighet til med sine trange budsjetter.

Vi setter nå inn det unike Utviklings­ helikoptret i jakten på de aller beste løsningene for fremtiden.

Det vil være med på å revolusjonere hjerneslagbehandlingen utenfor sykehuset. Dette kvantespranget ville vi ikke fått til uten deres støtte og et samarbeid mellom helseforetakene og datterselskapet vårt.

Det er lett å være tilfreds med tingenes tilstand her og nå, og glemme at denne tilstanden kan være utdatert om fem år.

Heldigvis har vi deg og 300 000 støttespillere bak oss når vi sier at vi aldri er ved veis ende for pasientene.

God lesing,

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3

Øyeblikket KJERRINGØY

Nordlys Nordlyset danser over Kjerringøy en natt i slutten av september. I denne perioden var nordlysaktiviteten spesielt høy. Store mengder partikler fra sola ble slynget ut, og ga oss vakre forestillinger på himmelen da partiklene traff jordas magnetfelt.

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Fakta Værkamera

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speil­­reflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet og 4G-ruter, i tillegg til en liten datamaskin. Stasjonen tar ett bilde fra hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir ca. 27 000 bilder hver dag.

Over 100 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Systemet er tatt i bruk også i Danmark og Sverige.

5

De viktige minuttene

6

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2020

Et 16 år gammelt hjerte skal ikke slutte å slå.

Det skal banke jevnt. Noen ganger skal det slå raskt, som i gymtimen. Noen ganger sakte, som om natten. Og noen ganger skal et 16 år gammelt hjerte hoppe over et slag av ren forelskelse.

Men Toruns 16 år gamle hjerte sluttet med alt det der. En dag bare stoppet det å slå.

– Da jeg fant Torun utenfor stallen tenkte jeg at hun var død, sier mamma Tone.

TEKST HANNA NORBERG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

7

De viktige minuttene

M

amma Tone Bjørgo sitter i sofaen i huset hjemme i Lier. Det er ti år siden hun fant datteren sin liggende livløs på bakken.

Ved siden av henne, med beina krøllet opp i sofaen, sitter Torun. 27 år gammel, med håret i en hestehale, pudderrosa ullgenser og blå jeans. Hun er sprell levende.

– Jeg var så død det er mulig å være når du overlever.

EN HELT VANLIG FAMILIE Det var en novemberdag i 2010. Mamma Tone og datteren Torun var i stallen på Gjerdal ved Drammensfjorden, slik de pleide.

De hadde vært en helt vanlig familie.

Mamma Tone og pappa Tore, storebror Øyvind, mellombror Håkon og lillesøster Torun. Og Torun hadde vært ei vanlig jente.

Frisk og livsglad. Gikk på skolen, danset ballett og lekte med venner. Helt til hun ikke var det lenger.

– Hun var mye sliten og hadde vondt i magen. Men da hun måtte legge seg ned i veikanten på vei hjem fra skolen, tok jeg grep, forteller mamma Tone.

Det ble gjort mange undersøkelser. De fant ikke noe. Ikke før de tok ultralyd av Toruns hjerte.

– Jeg så det på legen at det var noe. Vi fikk time på Rikshospitalet to dager senere, forteller Tone og ser bort på datteren.

11 år gamle Torun hadde en alvorlig hjertesykdom. Hypertrofisk kardiomyopati.

Fortykket hjertemuskel. «Plutselig død kan forekomme.»

HJERTESTANS SOM 13-ÅRING Toruns tilstand påvirket hele familien, men mest av alt påvirket det Torun selv: – De neste årene ble livet mitt mer og mer innskrenket. Først og fremst var det veldig ensomt. Jeg hadde mennesker rundt meg, men man kan ikke forvente at andre

8

Høydramatisk. Torun var bare 16 år da hjertet hennes stoppet. Det medførte noen tøffe måneder på sykehus, men hun overlevde – mot alle odds.

«Jeg var så død det er mulig å være når du overlever.»

TORUN BJØRGO

unge klarer å relatere seg til en sånn livssituasjon.

Et vanlig barneliv ble stadig mer uvanlig. Mamma Tone var med på alt Torun gjorde, fra leirskole til bursdager. Måtte alltid være i nærheten.

Det viste seg å bli livsviktig. Da Torun var 13 år gammel, stoppet hjertet hennes for første gang. Takket være mamma Tones hjertekompresjoner, kom Toruns hjerte i gang igjen ganske raskt. Kort tid etter fikk 13-åringen operert inn en hjertestarter.

RIDNINGEN GA LIVSKVALITET Men Torun ble bare dårligere.

– Til slutt falt jeg helt ut av skolen. Det siste halvåret på ungdomsskolen var jeg bare til stede noen få uker.

Legene fant ingen åpenbar årsak til at Torun følte seg stadig sykere. Verdiene var stabile og hjertet så ikke tykkere ut. Imens måtte familien Bjørgo forsøke å leve.

– Det var en ventesorg. Vi visste at det

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Hjertevenner. Det var mamma Tone som fant datteren Torun liggende livløs en novemberdag for ti år siden. Takket være hennes livreddende innsats og en redningskjede der alle ledd fungerte, overlevde den da 16 år gamle Torun.

var høy risiko for plutselig død, forteller mamma Tone. Årene gikk. Det ble vurdert om Torun skulle få et nytt hjerte, men verdiene viste at hun ikke var syk nok til å få transplantasjon.

Men Sannergutten orket hun. Turene med den lille, tykke hesten var terapi for Torun.

– Han var mer en kosehest enn en ridehest, forteller Torun. – Men det å ri en rolig runde med ham var en av de tingene som ga litt livskvalitet.

FINNER INGEN PULS Hun finner Torun på bakken utenfor stallen og Sannergutten ute i salatåkeren. Det er andre gang hun ser datteren sin livløs. Tone går umiddelbart i gang med hjerte- og lungeredning på Torun. 30 kompresjoner, 2 innblåsinger. Hun er lege, hun har akkurat vært på kurs – og hun har reddet Torun før.

Vil det gå like bra denne gangen?

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

«Du har sagt at da helikoptret dro, så satte du deg ned på bakken og tenkte at nå ser du meg aldri i live igjen.»

TORUN BJØRGO

Blålysene synes godt i det grå novemberværet. Ambulansen kommer og personellet roper at Tone skal flytte seg. De har hjertestarter og skal forsøke å få Toruns hjerte til å slå igjen.

Det går ikke. Få minutter senere kommer legehelikoptret. De forsøker å gjenopplive, men finner ingen puls. Anestesilege Hans Julius Heimdal avgjør at Torun skal flys til Rikshospitalet for å få avansert behandling. Luftambulansen tar med en fra ambulansen, slik at de får gjort optimal hjerte- og lungeredning under hele turen til Oslo.

– Du har sagt at da helikoptret dro, så satte du deg ned på bakken og tenkte at nå ser du meg aldri i live igjen.

Torun kikker bort på moren. Hun er blitt blank i øynene. Ti år etter hjertestansen er noen av detaljene fra hendelsen visket bort, men øyeblikket da legehelikoptret fløy av gårde er brent fast i minnet. Da skrek mamma Tone. Høyt.

9

De viktige minuttene

Hun hadde gjort sitt livs viktigste jobb.

Nå var datterens liv i hendene til luftambulansen og legene på Rikshospitalet.

– SJELDENT AT DET GÅR BRA Hjertet er blodets motor. Når motoren streiker, pumpes ikke lengre oksygenrikt blod rundt i kroppen. For hjernen er det krise.

Uten tilførsel av oksygen tar den raskt skade.

Hvor lenge sto Toruns hjerte stille? Det er det ingen som vet. I dag har legehelikoptrene ultralydapparat om bord, slik at man blant annet kan avdekke om hjertet fortsatt har funksjon. Slik var det ikke for ti år siden.

– Det er ekstremt sjeldent at det går bra i slike situasjoner. Utgangspunktet er jo egentlig helt håpløst, forteller Heimdal.

Han har jobbet som lege på luftambulansebasen på Lørenskog i over 25 år og har tusenvis av oppdrag bak seg, likevel husker han novemberdagen i 2010 godt.

– Alle de viktige avgjørelsene som ble tatt den dagen, gikk i Toruns favør. Det reddet livet hennes.

I et puslespill er hver eneste brikke viktig. I en ulykke er de livsviktige. Hun i stallen som ringte 113, gårdbrukeren som fant en landingsplass til legehelikoptret og viftet det ned, moren som ikke nølte med å starte hjertekompresjoner, ambulansen som hadde med hjertestarter, luftambulanselegen som tenkte «hun skal til Riksen», spesialistteamet på sykehuset som sto klart med avansert behandling. Alle som aldri ga opp håpet, selv om det ikke så ut til å være håp.

Ingen visste om Torun kom til å overleve. Og hvis hun gjorde det – til hva slags liv?

FIKK NYTT HJERTE Hun overlevde. Torun lever riktignok med noen senskader, men har et godt liv: Hun bor i Trondheim, har kjæreste og tar profesjonsstudiet i psykologi.

– Her om dagen vurderte jeg å begynne med rynkekrem. Det var i grunn en hyggelig tanke. Perspektivet mitt har forandret seg

10

Ny sjanse. Ti år etter hjertestansen lever Torun et godt liv. Hun har fått transplantert inn et nytt hjerte og er takknemlig for å være i live.

«Alle de viktige avgjørelsene som ble tatt den dagen, gikk i Toruns favør. Det reddet livet hennes.»

HANS JULIUS HEIMDAL

veldig, forteller Torun.

Da hjertet hennes sto stille og legehelikoptret landet på Rikshospitalet en søndag ettermiddag i november 2010, sto hjertespesialistene klare. Torun fikk ECMO-behandling i fire døgn. Den avanserte behandlingen består av en maskin som pumper blodet ut av kroppen, tilfører oksygen og pumper det inn igjen. Etter to dager viste Torun tegn til liv, og familien kunne begynne å håpe. Men marerittet var ikke over. Torun trengte respirator i over en måned og komplikasjonene var mange. Først tre måneder etter hjertestansen ble hun skrevet ut av Rikshospitalet.

Men Torun var langt fra frisk. Nå startet en ti måneder lang ventetid – på et nytt hjerte.

I starten av 2012 kom telefonen. Endelig var det Toruns tur.

Og nå, nesten ni år etter hjertetransplantasjonen, lever Lier-jenta et godt liv.

Med et nytt hjerte og en ny sjanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

11

De eldste pasientene

SMÅ ULYKKER KAN GI STORE SKADER 12

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Det er forskjell på å skade seg som 20-åring og 70-åring, men det er lite forskning på behandlingen av eldre traumepasienter.

Det vil stipendiat Mathias CuevasØstrem gjøre noe med.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

13

De eldste pasientene

J

eg er mye ute, hver dag går jeg en times tur. Hvis jeg er alene går jeg i gatene, og hvis jeg er sammen med noen går vi i Bøkeskogen. Når jeg går alene er det trygt å bruke rullatoren. Men jeg syntes egentlig ikke jeg var gammel nok til å begynne med rullator da jeg var 90, altså!

Solveig Helene Bakkerud, nå 91, ler og byr på hjemmebakt kringle i huset i Larvik.

Hun er vant til å være i aktivitet. Det er ikke lenge siden hun sluttet som frivillig på sykehjemmet, der hun i mange år hjalp til med andakter og ettermiddagskaffe. Hjemme har fem barn, elleve barnebarn og ett oldebarn sittet til bords opp gjennom årene.

Og vennene deres.

– Ungene hadde alltid med seg kamerater hjem når de visste at det var pannekaker til middag. Da var det mesterskap i pannekakespising. Jeg har mye besøk nå også, og har kringle liggende i fryseren, jeg har åpent hus. Men nå må dere være så snill og spise!

AKTIVE PENSJONISTER Bestemor i Larvik er et godt eksempel på bakteppet for barnebarnet Mathias Cuevas-Østrems forskning: Vi lever stadig lenger, og mange eldre er spreke og lever aktive liv. Samtidig fører fysiologiske aldersforandringer i kroppen til at eldre pasienter har mindre marginer hvis de blir skadet.

– Men det er forsket lite på dette i Norge tidligere, sier Cuevas-Østrem. Han er lege og doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og forsker på eldre traumepasienter.

– Mange studier i andre land viser at mange eldre blir hardt skadet, og at det får alvorlige konsekvenser for dem som skader seg. De kan få økt behov for hjelp i hver­ dagen, langvarige smerter og redusert livskvalitet. Og selv om også de fleste overlever blant de eldre, så har eldre traumepasienter høyere dødelighet etter alvorlige skader enn

14

Forskning. – Jeg håper forskningen kan bidra til at vi kan gi enda bedre behandling til eldre som skader seg, sier Mathias Cuevas-Østrem.

«Når jeg går alene er det trygt å bruke rullatoren. Men jeg syntes egentlig ikke jeg var gammel nok til å begynne med rullator da jeg var 90, altså!»

SOLVEIG HELENE BAKKERUD

yngre har. Hvis vi får mer bevissthet rundt denne pasientgruppen og skader, kan det kanskje få et annet utfall for mange, tror Cuevas-Østrem.

SPESIALTRENT TEAM Hvert år er det rundt 8000 personer i Norge som skader seg så hardt at de fraktes til sykehus og tas imot av et traumeteam, ifølge Nasjonalt Traumeregister. Et traumeteam er et spesialtrent team bestående av ulike lege- og sykepleierspesialister, radiografer og bioingeniører som er forhåndsvarslet og står klare til å undersøke og behandle pasienten. Dette gjør at flere traumepasienter overlever.

– Jeg skal forske på de eldre traumepasientene – de over 65 år. Eldre pasienter skiller seg fra yngre pasienter på flere måter. De har oftere flere sykdommer og bruker flere medisiner, og kroppens respons på skade kan være annerledes enn hos unge. Alt inni kroppen endrer seg når man bli eldre.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

15

De eldste pasientene

Dermed vil de typiske symptomene hos eldre pasienter ofte være annerledes også, forklarer legen.

SNUBLER I TEPPEKANTEN De unge traumepasientene har ofte det vi kaller høyenergiskader – skader som oppstår når kroppen brått bremses ned fra høye hastigheter eller treffes av gjenstander med høy hastighet. Slike skader kan for eksempel skyldes kollisjon eller påkjørsel. Eldre, derimot, kan få alvorlige skader i ulykker med lav energi, som fall fra egen høyde.

– Hos eldre traumepasienter kan det være snakk om en skademekanisme som tilsynelatende er banal. Hvis man snubler på teppekanten inne i stua kan det bli en stor skade, sier Cuevas-Østrem.

ER DET FORSKJELLER? Alt dette kan bidra til å gjøre det vanskeligere for legen eller ambulansepersonellet å vurdere hvor skadet eldre traumepasienter er. Samtidig er det denne hastegradsvurderingen, på fagspråket triagering, som avgjør for eksempel hvilket sykehus pasienten fraktes til, hvor raskt pasienten transporteres, og om hun eller han blir tatt imot av et traumeteam.

– Jeg skal se nærmere på eldre traumepasienter i Norge: Hvilke skader har de?

Hva slags behandling får de i akuttfasen? Er det forskjeller i tiltak som blir gjort i den første fasen, tar det for eksempel lenger tid for eldre å komme til røntgenundersøkelse med CT-maskin? Hvilke faktorer påvirker hvilken behandling eldre traumepasienter får? Det er noe av det jeg skal se på, forklarer Mathias Cuevas-Østrem.

– JEG KOSER MEG PÅ TUR I Bøkeskogen er det flott turvær denne dagen. 91-åringen får støtte av barnebarnet i nedoverbakken, den var i bratteste laget.

På venninnetur i fjor var det nettopp i en bakke det gikk galt.

16

«Hos eldre traumepasienter kan det være snakk om en skademekanisme som tilsynelatende er banal. Hvis man snubler på teppekanten inne i stua kan det bli en stor skade.»

MATHIAS CUEVAS-ØSTREM

– Jeg mistet balansen og slo hånda, så jeg måtte til legevakta. Der fikk jeg konstatert et håndleddsbrudd, men det var heldigvis ikke verre.

– Tenker du på at det er fort gjort å skade seg når man blir eldre?

– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg koser meg på tur, da treffer jeg mange, jeg liker å prate med folk. Men om vinteren er jeg veldig forsiktig hvis det er glatt, sier Solveig Helene Bakkerud.

STUDENTLEGEN SOM VILLE JOBBE MED ELDRE Det var ikke gitt at det var de eldste pasientene barnebarnet skulle forske på. Før han begynte på doktorgraden jobbet Mathias Cuevas-Østrem jobbet som fastlege for studenter. Men det var da han arbeidet som turnuslege ved skadelegevakten og ved kirurgisk avdeling at interessen for den eldste aldersgruppen ble vekket: – Jeg begynte å se at eldre er en komplisert pasientgruppe å behandle. Ofte fikk vi inn eldre som det etter hvert viste seg var uventet hardt skadet. Det kunne for eksempel være en eldre pasient som var lagt inn med forvirring, og som hadde falt og skadet seg, kanskje hadde pasienten en hodeskade som ingen hadde fanget opp. I akuttmedisin er dette en reell problemstilling hver dag.

RIKTIG HJELP TIL RETT TID – Hva er det du håper forskningsarbeidet ditt skal resultere i?

– Jeg håper det kan bidra til at vi kan gi enda bedre behandling til eldre som skader seg. Det er selvfølgelig ikke mulig å oppnå like gode resultater for 75-åringer som 25-åringer, men det handler om å gjøre det best mulig og sikre best mulig livskvalitet. Da må vi etablere kunnskap om denne gruppen, og bruke denne kunnskapen til å finne målrettede tiltak – og få fraktet de eldre traumepasientene til riktig behandlingssted til rett tid.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Fakta Eldre traume­ pasienter

Mathias Cuevas-Østrem forsker på eldre traumepasienter. Prosjektet har tittelen «Geriatric Trauma – a rising tide.

Assessing Patient Safety challenges in a vulnerable population. The GTAPSproject».

Prosjektet er samarbeid med Stiftelsen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Norsk Luftambulanse, Nasjonalt Traumeregister, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Stavanger.

Hovedveileder er Elisabeth Jeppesen, seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Medveiledere er Olav Røise, professor ved UiO og UiS og faglig leder for Nasjonalt traumeregister, og Torben Wisborg, professor ved Universitetet i Tromsø, anestesioverlege ved Hammerfest sykehus og forskningsleder i Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi.

17

Historien om AMBULANSE

En akutt revolusjon Fra ren transport til avansert akuttmedisin.

Dette er historien om ambulansetjenesten i Norge.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO ARKIV/FREDRIK NAUMANN

B

le du syk eller skadet for hundre år siden, ble du fraktet til lege på båre eller ved hjelp av hest og vogn, etterhvert på sykkel eller i bil. Fra 1920-tallet ble syke også fraktet av sivile sjøfly. Helt frem til 1970-tallet var oppgaven å transportere den syke raskest mulig, all behandling ble gjort på sykehuset. En drosjeeier kunne legge ned setene og kjøre ambulanse, hvem som helst kunne ta oppdrag. Det var ingen krav til prosedyrer, utdanning eller utstyr.

Begynnelsen. Legen Jens Moe (t.v) startet opp den såkalte ni-bilen, en legebemannet bil, i Oslo.

18

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Bilambulansetjenesten ble drevet av private, offentlige og frivillige organisasjoner, og det var stor variasjon i hele landet.

De fleste ambulanser var betjent med én person, og bilene hadde lite utstyr, kun enkelt førstehjelpsutstyr. Likevel var det mye omsorg å få for den som var syk eller skadet.

– Evnen til å skape trygghet, gi omsorg og prate med mennesker i sorg og krise er noe av det viktigste i møte med akutt syke og skadde. Det er egenskaper ikke alle innehar, sier Kjell Otto Fremstad.

MANGEL PÅ STANDARDISERING Fremstad er utdannet sykepleier, ambulansearbeider, paramedic, har master i prehospital akuttmedisin og jobber som seksjonsleder for utdanning i Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse. Han forteller at mangel på standardisering førte til store ulikheter. I 1975 kom det krav om at ambulansepersonell skulle ha bilteknisk-, redningstekniskog medisinsk utdanning, men opplæringen varierte fra 3 måneders kurs til toårig ambulanseskole. Først i 1996 ble det vedtatt en nasjonal læreplan om utdanning av ambulansepersonell i den videregående skolen.

– Helsemyndighetene så ikke behovet for kompetanse utenfor sykehuset og det manglet en nasjonal standard for utdanning. Tjenesten selv skrek etter økt kompetanse, forteller Fremstad.

I dag har helseforetakene ansvaret for ambulansetjenesten. Det legges vekt på å bygge fagmiljø for å sikre kompetanseutvikling og det jobbes for å standardisere utdanningen. Du kan ta fagbrev som ambulansearbeider, som er en beskyttet tittel, du kan ta bachelor i paramedisin og du kan ta en master i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger.

LIVREDDENDE FØRSTELINJE Nå er ambulansene utstyrt med stadig mer avansert utstyr og medikamenter, og personellet kan utføre avansert akuttmedisin.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

CT-scanner. Tove Anita Halvorsrud (t.v.), Camilla Sandsmark Søderholm, og Trond Fredrik Solhaug rykket ut pasienter med mistanke om hjerneslag i denne spesialbygde ambulansen med CT-scanner.

«I dag ser vi at jo tidligere ambulansepersonell kan avdekke for eksempel hjerneslag, jo tidligere kan behandling startes og flere liv reddes.»

KJELL OTTO FREMSTAD

Man har fått en CT-scanner i en ambulanse som del av et forskningsprosjekt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og jobber med å få den inn i et ambulansehelikopter, noe som kan revolusjonere behandlingstiden på slagpasienter. I 2014 understreket Helsedirektoratet at ambulansearbeideren utgjør grunnmuren i tjenesten, og at det er behov for ytterligere kompetanseheving slik at ambulansepersonell jobber tettere sammen med leger, spesialister og sykepleiere. Dette gjelder også ved mistanke om hjerneslag, hvor det er svært viktig at pasienten får riktig hjelp raskest mulig.

– I dag ser vi at jo tidligere ambulansepersonell kan avdekke for eksempel hjerneslag, jo tidligere kan behandling startes og flere liv reddes. Ambulansetjenesten må ha høy kompetanse til å undersøke slagpasientene, de må ha verktøy til å konferere med spesialistene på sykehuset og de må snakke samme språk. Det må satses enda mer på prehospital forskning slik at vi kan dokumentere effekten av det vi gjør, sier Fremstad.

19

MIN HJERTESAK

Tiden teller når et hjerneslag inntreffer.

Maren Ranhoff Hov er legen som vil redde enda flere hjerner.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS FOTO FARTEIN RUDJORD/YNGVE VOGT

MIN HJERTESAK Maren Ranhoff Hov har et stort engasjement for hjerneslag og prehospital behandling, altså behandling som skjer utenfor sykehuset. Hun brenner for å løfte kompetansen i ambulansetjenesten, bedre kommunikasjonen og ta i bruk ny teknologi for at flere hjerneslagpasienter skal få akutt behandling.

– I hjertet mitt er jeg ambulansearbeider, i hjernen min er jeg lege, sier Maren entusiastisk og understreker hvor viktig det er for henne å ha klinisk kompetanse om hjerneslag.

Ranhoff Hov jobber 50 prosent som lege i spesialisering ved slagavdelingen på Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Hun jobber 50 prosent som førsteamanuensis ved paramedisinutdanningen på Oslo Met og hun er ansatt 20 prosent som seniorforsker ved SNLA.

BAKGRUNNEN

Det store engasjementet for akuttmedisin og hjerneslagbehandling startet i Nord-Troms, der hun var stasjonert under

20

utdannelsen. Mellom 2007 og 2010 kjørte hun ambulanse, og disse årene har preget alt hun har gjort siden. Til tross for at hun var nesten ferdig utdannet lege, var det få tiltak for hjerneslagpasientene i ambulansen. Det var ikke rutiner for å stille diagnose, starte behandling eller påvirke sykdomsutviklingen. Maren var ofte frustrert.

– Det var en følelse av maktesløshet. Jeg ble sint på vegne av pasientene og sint på vegne av ambulansetjenesten, som fortjener gode verktøy for å kunne gjøre en større innsats for pasientene, forteller hun.

I Troms var det langt mellom pasientene og sykehuset. Maren satt bak i ambulansen, klamret seg fast på de smale veiene. Hun opplevde ofte et gap i situasjonsforståelsen mellom det prehospitale og sykehuset.

– Jeg følte jeg la mitt eget liv i potten for å redde pasientene. Vi kjørte det bilen tålte, i 170 kilometer i timen, og så

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

21

MIN HJERTESAK

kunne jeg oppleve at legen ventet i en annen etasje eller at teamet som tok i mot ikke hadde fått forståelse for det kliniske. All den tiden vi hadde kjørt inn, tidsgevinsten som skulle komme pasienten til gode, kunne være bortkastet, sier hun.

BEGYNNELSEN

Erfaringene fra ambulansen tar hun med seg da hun i 2012 får en stipendiatstilling i prehospital diagnostikk av hjerneslag hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Doktorgraden tar hun på slagambulansen i Østfold, en ombygget ambulanse med CT-scanner til bruk på hjerneslagpasienter.

Maren ville finne ut om hjerneslag kan diagnostiseres av anestesilegene fra luftambulansetjenesten helt selvstendig, på samme måte som nevrologer og radiologer gjør på sykehuset.

Forskningen hennes viste at det er mulig, dermed kan den tidskritiske behandlingen startes tidligere. For dette arbeidet fikk Maren LHL hjerneslags ærespris for ekstraordinær innsats for hjerneslagrammede.

Siden har Maren etablert seg som en engasjert fagperson og pådriver. Hun brenner for å formidle kunnskap, særlig innen paramedisin, har deltatt i Forsker Grand Prix og underviser ved Oslo Met. – Akademiseringen som gjøres i ambulansetjenesten er så viktig. For å heve kompetansen nasjonalt må vi ha et sterkt faglig fundament. Jeg ser en mulighet til å påvirke neste generasjon ambulansepersonell, sier hun.

DRIVKRAFTEN

Maren har møtt skepsis i eget fagmiljø, blant slagleger.

– Når noen tenker at det du tenker ikke er lurt, det er kanskje da du har en god idé. Det sa generalsekretær Hans Morten Lossius en gang, han var veldig progressiv med tanke på slagambulansen. Den gangen måtte vi kjempe, ingen trodde på idéen. Jeg vet at dette med kompetanse og bedre struktur rundt slagpasienter er veldig ønsket fra ambulansetjenesten selv. Jeg føler jeg har dem i ryggen og henter styrke og inspirasjon fra dem, sier hun.

Maren vil flytte grenser i helsevesenet og jobber for å etablere et tettere samarbeid mellom ambulansetjenesten og øvrig sykehuspersonell.

– Kommunikasjonen må bedres ved at det utarbeides et enhetlig språk mellom de som jobber utenfor sykehuset og inne på sykehuset. Ved å ta i bruk ny teknologi og nye verktøy kan vi sikre en effektiv kommunikasjonslinje, vi får bedre utnyttelse av sykehusressursene og det kommer alle pasientene til gode.

22

Forsker. Formidling er et av Marens hjertebarn. Her under delfinalen av Forsker Grand Prix i Oslo i 2018.

Som sykehuslege er hun ydmyk overfor ambulansetjenesten, hun er avhengig av å kommunisere godt med dem.

– Som lege er jeg helt avhengig av at de skal levere objektiv og trygg informasjon til meg, så jeg kan gjøre jobben min så bra som mulig. Derfor opplever jeg det er min oppgave å utvikle feltet sammen med dem, forklarer hun.

VEIEN VIDERE

I høst satte Maren i gang et doktorgradsprosjekt der hun er hovedveileder. Hensikten er å undersøke om strukturert opplæring og nye teknologiske verktøy i ambulansetjenesten har effekt ved diagnostisering av hjerneslag, og målet er å forbedre kommunikasjonen mellom prehospitalt og inhospitalt helsepersonell. Resultatene kommer til sommeren og vil definere hva som blir Marens neste skritt.

– Jeg drømmer om å være med å utvikle hvordan vi håndterer slagpasienter i ambulansetjenesten. Og jeg drømmer om at paramedisinfaget skal stå seg alene, at vi skal bygge et sterkt fagfelt med fokus på utdanning, slik at flere vil være i faget i fremtiden og bære faget i fremtiden, avslutter Maren.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Bilulykke

Sikre, varsle, hjelpe. Før helsepersonell kommer til, er din innsats viktig. Følg 113-operatørens instruksjoner, sier lege Stephen Sollid.

Ett grep kan redde liv Lege Stephen Sollid har rykket ut til mange trafikkulykker.

Din hjelp som førstemann på et ulykkessted er uvurderlig, sier han.

TEKST RANDI BUCKLEY FOTO KYLE MEYR

D

et kan være skremmende å komme først til en ulykke, og det kan oppleves kaotisk. Men du kan gjøre en stor forskjell for den som er skadet, til og med redde liv med ett enkelt grep, sier Sollid.

Han er professor i akuttmedisin, og har lang erfaring fra luftambulansetjenesten.

Grepet han snakker om, er frigjøring av luftveiene. Dersom en person ikke puster godt

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

nok selv, må pusten prioriteres først. Ved å løfte haken litt opp og frem, vil luftveiene åpnes.

Dersom du kommer til en trafikkulykke, er du pliktig å stoppe og hjelpe. Det første du må gjøre, er å sikre deg selv og skadestedet.

Ta på deg den gule vesten, sett på nødlys på din egen bil og sett ut varseltrekant selv, eller få noen andre til å gjøre det. Så må du straks ringe 113. Bruk gjerne Hjelp 113-appen, som sender dine GPS-koordinater automatisk til 113-sentralen. Over telefon vil en erfaren fagperson veilede deg, blant annet hvis du må sjekke og åpne luftveiene.

– 113-operatøren vil gi deg den hjelpen du trenger mens nødetatene er på vei. Følg deres instruksjoner, og sørg for at de som er involvert i ulykken holdes varme. Jeg opplever at de fleste vil hjelpe og gjør en super innsats før vi kommer. Det kan redde liv, sier Sollid.

På neste side ser du det bør gjøre, og du får nyttige tips om utstyr du bør ha med i bilen.

23

Bilulykke

Sikre, varsle, hjelpe!

Din innsats på et ulykkessted kan redde liv. En ulykke kan øke i omfang ved at andre biler kjører inn i vraket. Ved å sette ut varseltrekant, og plassere din egen bil med varselblink i god avstand, bidrar du til å hindre ytterligere skade.

Ufri luftvei er den farligste konsekvensen av bevisstløshet. Dersom noen er bevisstløs med snorkende eller manglende pustelyder, er det et tegn på at luftveiene ikke er tilstrekkelig åpne. Ved å løfte hodet i nøytral posisjon kan du gjøre det mulig for den skadde å puste godt nok igjen.

113 besvares av sykepleiere som er øvet på å gi deg råd og veiledning når akutt sykdom eller skade rammer. Du får kyndig veiledning om hva du bør gjøre for best mulig å hjelpe den som er syk eller skadet - du er aldri alene! Operatøren vil lede deg gjennom samtalen og spørre etter informasjon som fort kan bli glemt. Det sitter en operatør på såkalt medlytt og styrer ressursene slik at hjelpen kommer frem så fort som mulig.

Mennesker med skader er svært utsatt for nedkjøling, også om sommeren. Ved å legge varme tepper eller klær over (og om mulig under) den skadde hindrer du nedkjøling.

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

AKUTT-ABC

Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende tiltak.

Sikre skadestedet og sørg for egen sikkerhet Skaff deg oversikt og vurder situasjonen.

Plasser egen bil i god avstand fra de involverte kjøretøyene slik at brannvesen og ambulanse får plass til sine kjøretøy.

Bruk refleksvest. Sett ut varseltrekanter i begge fartsretninger (helst 150 meter unna). Om det er mulig, kan du få noen andre til å hjelpe deg med varseltrekanten.

Skru av tenningen på bilen og hindre at noen røyker i området.

Varsle medisinsk nødtelefon så raskt som mulig Hold kontakten med 113-operatøren hele tiden.

Dersom samtalen brytes, ring raskt opp igjen.

Oppgi ett eller flere numre operatøren kan ringe til. Det er nyttig hvis du skulle gå tom for batteri.

Hold frie luftveier på bevisstløse Løft opp hodet til normal stilling og hold det stødig.

Lytt etter pust – om nødvendig forsøk å trekke underkjeven fram med fingrene – dette gjør det mulig for luft å passere samtidig som det stabile grepet gjør at eventuelle nakkeskader skånes.

Bevisstløse som ikke er inne i et vrak bør legges i sideleie – pass da på å bevege hodet, nakke og rygg som en enhet.

Kontroller at pasienten puster, og sjekk at luftveiene holdes frie.

Sjekk etter fremmedlegemer i munn og svelg. Hvis det er enkelt å få tak i, bør du fjerne det.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Hindre varmetap og stans ytre blødninger Forebygg varmetap – legg tepper, klær og bobleplast over, og hvis mulig også under den skadde for å hindre varmetap.

Legg trykkbandasje eller direkte trykk på store blødende sår – bruk om mulig hansker.

25

Bilulykke MIN HJERTESAK

Alltid beredt Du vet aldri når du blir den første som kommer til et ulykkessted. Har du disse tingene med deg i bilen, er du best mulig forberedt.

TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

Varseltrekant En ulykke kan bli mye verre om andre biler kjører inn i ulykkesbilene.

Varseltrekanten skal varsle andre i så god tid at de rekker å reagere og bremse ned. Loven krever derfor minst 150 meter avstand mellom ulykkesstedet og trekanten. Plassér din egen bil med varselblink i god avstand, så nødetatene får plass.

Mobil og nødlader

Varmt teppe

Hvis du bruker appen Hjelp 113 til å ringe etter hjelp på 110, 112 eller 113, sender appen automatisk en melding til nødsentralen med din nøyaktige posisjon. Nå testes også video i nødsamtaler. 113-operatøren kan forklare deg hva du skal gjøre på ulykkesstedet – så lenge du har strøm på telefonen. Ha en nødlader i bilen, for sikkerhets skyld.

Det er svært viktig å forebygge varmetap hos skadde personer, de er ekstra utsatt for nedkjøling – også om sommeren. Legg varme tepper, klær eller bobleplast over den som er skadet, helst også under, hvis mulig. Har du et ullteppe liggende i bilen, vil det være nyttig i en ulykkessituasjon.

Førstehjelpsutstyr

Refleksvest

Å stoppe blødninger raskt kan være livsviktig på et ulykkessted.

Sørg for at du har en god førstehjelpspakke lett tilgjengelig i bilen. Ditt nærmeste apotek har det du trenger. Velg gjerne en større pakke med godt utvalg av utstyr – i bilen har du plass til mer enn de små pakkene du har i tursekken.

Det er påbudt å ha CE-godkjent refleksvest på armlengdes avstand i bilen, slik at du raskt kan nå den før du går ut av bilen. Det betyr at den bør ligge i bildøra, i midtkonsollen eller i hanskerommet. Bruk den uansett tid på døgnet, slik at du blir sett av andre trafikanter hver gang du beveger deg utenfor bilen.

26

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Slik virker ULTRALYD Når legene i luftambulansen rykker ut, har de med seg et lite, håndholdt ultralydapparat.

Slike undersøkelser kan gi verdifull informasjon allerede utenfor sykehuset.

TEKST ERLAND KROKEN FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Ultralydapparatet som brukes i helikoptrene er små og håndholdte, og tar liten plass.

Et ultralydapparat består av en pulsgenerator og et lydhode.

Pulsgeneratoren produserer kortvarige elektriske spenninger.

Lydhodet sender stråler av lydimpulser inn i kroppen.

Ultralyd brukes i en rekke medisinske sammenhenger. For eksempel ved graviditet.

Ultralyd er en lyd med frekvensområde som er høyere enn det menneskelige øret kan høre. Ved hjelp av høyfrekvente lydbølger (ultralyd) er det mulig å danne bilder av de indre organene i kroppen.

Vevstruktur reflekterer noe av denne energien tilbake som et ekko. Dette fanges opp av lydhodet og omdannes til bilder av vev og organer på en monitor.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsket på bruk av ultralyd i luftambulansetjenesten. Det har bidratt til innføringen av disse apparatene som standard utstyr.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

27

Aktuelt

Regionale helseforetak • Norge er delt inn i fire helseregioner: Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord, • De fire regionale helseforetakene skal sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester.

• Det er staten, gjennom Helseog omsorgsdepartementet, som er eier de regionale helseforetakene.

Luftambulansen forklart Fly, helikopter, legebil. Staten, Babcock Scandinavian Air Ambulance, Norsk Luftambulanse. Og hvordan kommer en stiftelse med i bildet? Luftambulansetjenesten i Norge kan være litt forvirrende å forstå. Her er det du trenger å vite.

TEKST RANDI BUCKLEY

28

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Luftambulansetjenesten helseforetak • De fire regionale helseforetakene eier Luftambulansetjenesten HF. • Dette helseforetaket har ansvar for all drift av luftambulanse i Norge.

• Luftambulansetjenesten HF setter tjenesten ut på anbud, gjennom

Babcock Scandinavian Air Ambulance • Babcock Scandinavian AirAmbulance AS drifter ni ambulansefly på sju baser i Norge.

• Selskapet flyr fra Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen.

• Det er satt inn totalt 11 fly på åtte baser som ekstra beredskap på grunn av Covid-19.

• Selskapet drifter basene på kontrakt med Luftambulansetjenesten HF, og stiller med piloter og fly, samt teknikere.

• Helseforetakene stiller med flysykepleiere og anestesileger.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Norsk Luftambulanse AS • Norsk Luftambulanse AS, drifter landets 13 baser for helikopter. Basene er Tromsø, Brønnøysund, Ålesund, Dombås, Lørenskog (2 helikoptre), Ål, Stavanger, Bergen, Førde, Arendal, Trondheim, Evenes og Kirkenes.

• Selskapet drifter basene på kontrakt med Luftambulansetjenesten HF, og stiller med piloter, redningsmenn og helikoptre.

• Selskapet har også egen teknisk base for vedlikehold.

• Helseforetakene bemanner helikoptrene med anestesilege og sykepleier (gjelder kun Ålesund).

kontrakter med operatører.

• To selskaper driver i dag luftambulanse: Norsk Luftambulanse AS og Babcock Scandinavian AirAmbulance AS.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse • En av Norges største ideelle organisasjoner, med rundt 300 000 støttespillere og mer enn 4200 støttebedriter.

• Innsamlede midler fra støttespillere og -bedrifter brukes til innovasjon, utvikling, trening og utdanning av mannskaper og nødetater. Dette kommer luftambulansetjenesten og pasientene til gode.

• Eier Norsk Luftambulanse AS, som flyr på kontrakt med staten. Finansierer også legebiler på 330-skvadronens baser, det vil si redningshelikopter.

29

Aktuelt

LUFTAMBULANSE Hvordan skal luftambulansen organiseres i fremtiden?

Det ser et utvalg på nå.

TEKST RANDI BUCKLEY

L

a oss spole litt tilbake i tid. Før 1978 hadde vi ingen organisert luft­ ambulanse i Norge. Pasienter ble transportert i sivile fly fra 30-tallet, også sjøfly ble brukt en del.

Så kom Jens Moe, legen fra Drøbak, med sin visjon: Å bringe legen og sykehuset ut til pasientene raskt. Han stiftet Norsk Luftam­ bulanse i 1978, og samme år begynte det før­ ste legebemannede helikopteret å fly fra Lø­ renskog. Flere baser kom etter hvert til.

Tjenesten ble finansiert av medlemmer og andre støttespillere, og gikk etter hvert fra å bli sett på som luksusmedisin, til å bli en uunnværlig del av akuttmedisin, finansi­ ert av staten.

TILGANG TIL EKSPERTISE Sosialminister Tove Strand, den gang Ger­ hardsen, valgte å gjøre luftambulansetje­ nesten offentlig i 1988 slik at større deler av befolkningen skulle få tilgang til denne

30

«Vår luftambulansetjeneste er blant verdens beste, og helt unik fordi staten har ansvaret, mens en ideell aktør jobber med innovasjon, utdanning og utvikling som sluses inn i tjenesten.»

GUNN LYNGVÆR

ekspertisen. Det ble gjort ved å legge kon­ trakter ut på anbud, og la grunnlaget for tjenesten slik vi kjenner den i dag.

– Det beste som har skjedd for pasien­ ten, er at luftambulansetjenesten ble statlig i 1988. Men dagens anbudsordning med kortvarige kontrakter er derimot ikke det beste for pasientene eller dem som jobber i luftambulansetjenesten, sier Gunn Lyng­ vær, som er direktør for samfunnskontakt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Da Babcock Scandinavian AirAmbulance AS overtok driften av ambulanseflyene i 2018, gikk oppstartsproblemer ut over beredskapen.

Det skapte en opphetet debatt om kontrakte­ ne for drift av luftambulansetjenesten, og før­ te til krav om gjennomgang av tjenesten. Disse kontraktene legges ut på anbud, med en varig­ het på seks år og mulighet for en forlengelse på to pluss to år. Det gir stor usikkerhet og uforutsigbarhet for de ansatte og struper kon­ tinuerlig utvikling, påpeker Lyngvær.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Fakta Ekspertutvalget

En uavhengig ekspertgruppe skal utrede framtidig drift av tjenesten.

Bakgrunnen er operatørbyttet i ambulanseflytjenesten i 2018 og hvordan dette påvirket beredskapssituasjonen, særlig i Nord-Norge.

Utvalget skal gjennomgå erfaringene med operatørbytte, beskrive aktuelle modeller for framtidig drift av luftambulansetjenesten, samt at de skal beskrive fordeler, ulemper og risiko ved de ulike modellene.

Gruppen er etablert av Helse- og omsorgsdepartementet, med medlemmer fra helseforetak, universitetssykehus og hovedredningssentralen, samt den danske luftambulansetjenesten.

Ekspertutvalget skal levere sin anbefaling mars 2021.

KILDE REGJERINGEN.NO

EN I STØPESKJEEN – Vi har samarbeidet med staten i 40 år. Vi ønsker å fortsette dette, til beste for pasientene, sier Gunn Lyngvær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Vi ønsker langvarige kontrakter for å trygge arbeidsvilkårene til de ansatte. Stif­ telsen Norsk Luftambulanse har vært med på å støtte luftambulansen gjennom et ufor­ melt samarbeid i over 40 år, og dette båndet mener vi er viktig å styrke gjennom et for­ melt offentlig-ideelt samarbeid, sier hun.

VURDERER FLERE MODELLER Denne modellen er en av flere mulige måter å organisere luftambulansen på. Et ekspert­ utvalg utreder nå flere modeller på oppdrag for Regjeringen: •

• •

Fortsette dagens ordning med kontrakter som legges ut på anbud med opp til ti års varighet, med mulige forbedringer.

Insource hele tjenesten, det vil si at sta­ ten selv driver luftfart.

Et offentlig-ideelt samarbeid der staten inngår langvarige kontrakter med ideelle aktører.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

– Vi har jo det samme formålet som sta­ ten; pasienten. Vi styrer ikke etter bunnlin­ ja, og tar ikke ut profitt. Et langvarig offent­ lig-ideelt samarbeid gir derfor mer for skat­ tepengene og mer for hver ideelle krone som samles inn, forklarer Lyngvær.

På neste side kan du lese om små og sto­ re bidrag som bidrar til at hvert enkelt opp­ drag for Norsk Luftambulanse AS kan løses bedre. Denne utviklingen er det støttespil­ lerne til eieren Stiftelsen Norsk Luftambu­ lanse som står for. Blir tjenesten insourcet, frykter Lyngvær at denne utslagsgivende innovasjonen blir vanskelig.

– Vår luftambulansetjeneste er blant ver­ dens beste, og helt unik fordi staten har an­ svaret, mens en ideell aktør kan ta kostna­ den og jobben med innovasjon, utdanning og utvikling. Det politiske og folkelige enga­ sjementet vi ser for tjenesten er bra. Nå har vi mulighet å bygge videre og sikre en enda bedre tjeneste for fremtiden, sier Lyngvær.

31

Aktuelt

Oppdrag pasienten Fra du ringer 113 til pasienten er trygt inne på sykehuset, har du som støttemedlem bidratt til store og små prosjekter som gir tryggere og raskere behandling og transport. Dette er noen av dem.

TEKST RANDI BUCKLEY ILLUSTRASJON BJÖRN ÖBERG

Vet hvor du er For å få raskest mulig hjelp, må nød­etatene vite hvor du er. Appen Hjelp 113 gir din eksakte posisjon til operatøren. Den fungerer for brann 110, politi 112 og helse 113. Nå testes også video i nødsamtaler ved flere legevakt- og AMK-sentraler.

Ekstra øyne Når luftambulansen kalles ut, er været avgjørende for å komme frem. Et avansert værkamera­system gir piloten informasjonen som trengs for å velge den raskeste og tryggeste ruten helt frem til pasienten.

32

Først fremme Mange av dem som kommer først frem når det står om liv, er kurset gjennom Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Brannvesenet kalles ofte ut på helseoppdrag, og har lært livsviktig førstehjelp og fått utstyr gjennom Akutt­hjelper-programmet.

Ambulansepersonell har gjennomført kurs i undersøkelse og behandling. Ved større hendelser må brann, politi og helse jobbe tett sammen. Kurs i samhandling gir dem viktig kompetanse for å for å gi best mulig hjelp til pasientene.

På vei En iPad erstatter kilo­vis med dokumenter som er lovpålagt å med i helikopteret.

Den logger også all flyvning automatisk, og har kartsystemer og andre viktige verktøy i back up.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Fakta Slik jobber vi med utvikling

De som jobber i luftambulansetjenesten vet selv hvor skoen trykker, og mange har ideer til løsninger som kan gagne pasientene.

Tryggere landing En egen app er utviklet for nød­ etatene. Her er alt de trenger å vite for å gjøre landingen så sikker som mulig samlet på ett sted.

Ideene settes i system og blir vurdert opp mot gitte kriterier. Det gir grunnlag for å avgjøre om en idé skal videreutvikles til et prosjekt med støtte til gjennomføring.

Egne produktutviklere jobber med innovasjonsprosjekter, for eksempel å gjøre en CT-scanner om til en mobil enhet kan brukes i helikopter eller andre steder.

Livsviktig trening Leger, piloter og redningsmenn som jobber på legehelikopter og legebiler får unik trening tilpasset deres behov. Realistisk trening i skred, amputasjon, hjertestans, hjerneslag, luftveishåndtering, drukning og redning i komplisert terreng er eksempler på temaer.

Stabil transport Når en pasient må bæres et stykke fra skadestedet til helikoptret, kan det være smertefullt. Det er viktig å holde kroppen stabil ved brudd og nakkeskader, det samme gjelder for pasienter i narkose med pusterør. En spesialtilpasset vakuum­madrass som former seg rundt pasienten er utviklet av to redningsmenn som har fått støtte av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Gjennom skyene Været setter en stopper for rundt hvert tiende luft­ambulanse­ oppdrag med heIikopter. Med GPS-teknologi kan helikopteret instrumentfly på egen hånd gjennom skyene i tilnærmet null sikt, helt til det henger rett over sykehuset eller en annen forhånds­ definert destinasjon. Selve landingen må piloten gjøre selv, og krever at han ser bakken fra ned til 60 meters høyde. Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse har til nå finansiert over 60 innflygingsruter til sykehus og småsamfunn i Norge, og flere kommer.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Trygt frem Trallene som møter luftambulansemannskapet når de lander på sykehusene har vært av variende kvalitet. Et prosjekt i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet en tralle som kan heises opp og ned, med plass til livsviktige medisinske apparater.

Slik kommer pasienten trygt inn sykehusdøra, og mange rygger spares for belastning.

33

SMÅSTOFF

200

ganger i uka bruker 113-operatøren video i nødsamtaler. Videoløsningen testes ut ved flere legevakt- og 113-sentraler.

Bevilger penger til ny base Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til et permanent legehelikopter i Kirkenes i neste års statsbudsjett.

ALTA

KIRKENES

TROMSØ

– En permanent ambulansehelikopterbase i Kirkenes innebærer en historisk styrking av ambulanseberedskapen i Øst-Finnmark og er viktig for å sikre befolkningens liv og helse, sier Bent Høie.

Fra desember i fjor til juli i år var et helikopter fra Forsvaret midlertidig stasjonert i Kirkenes. Norsk Luft­ ambulanse AS har overtatt ambulansehelikopterberedskapen i Øst-Finnmark i perioden fram til 31. januar 2021.

BRØNNØYSUND

Professor med hjerte for det akutte Erik Zakariassen er utdannet sykepleier, og begynte som instruktør i Stiftelsen Norsk Luftambulanse for 20 år siden. Han har hatt en rekke roller, og disputerte for sin doktorgrad i 2010. Den handler om hvordan organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus virker.

Nylig ble Zakariassen tilsatt som professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. I tillegg til professorstillingen er han også forsker I ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Norce). Vi gratulerer!

34

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

MIN DOKTORGRAD

Best mulig bruk av luftambulansen Hvordan kan vi sikre at luftambulansen brukes på best mulig måte, til pasientene som trenger den mest? Det vil luftambulanselege og stipendiat Ole Erik Ulvin se på.

TEKST VIBEKE BUAN

Hva forsker du på?

Jeg forsker på det vi kaller ressursoptimalisering i luftambulansetjenesten.

Luftambulansen får stadig flere oppdrag, det er store kostnader knyttet til tjenesten, og da er det viktig å bruke ressursene best mulig. Vi ønsker å finne metoder og tiltak for å bli enda flinkere til å fly på de riktige pasientene, og sørge for at vi har best mulig tilgjengelighet og færrest mulig samtidighetskonflikter - at det er behov for samme luftambulanse flere steder samtidig.

Hvordan skal du finne ut av det?

Jeg vil se på hvilken effekt det har hatt å innføre en luftambulansekoordinator i 113-sentralene. Det er én 113-sentral i hvert regionale helseforetak som har ansvar for koordinering og oppfølging av helikopteret når alarmen går.

Så skal vi se på nytten av å ha en luftambulanselege på 113-sentralen sammen med luftambulansekoordinatoren, som støtte for 113-sentralen og helikopterlegen hos pasienten. Har det noe å si for hvilke oppdrag vi flyr på?

Sist vil vi undersøke om det er forskjeller på når helikopterleger vurderer at luftambulansen skal brukes, og prøve å finne metoder for å standardisere legenes vurderinger.

Hvorfor er dette viktig?

I Norge har vi en godt utbygd luftambulanse som sikrer akutthjelp ved sykdom og ulykker. Men det er mange ting som påvirker om luftambulansen er tilgjengelig - vær, pålagte hviletider og oppdrag som kommer samtidig. Hvis vi flyr på mange pasienter som ikke trenger det, risikerer vi at vi ikke er tilgjengelig for de sykeste pasientene.

Virkeligheten på vakt er sjelden svart-hvit. Noen ganger er det åpenbart behov for luftambulanse, som ved store ulykker. Andre ganger er det en vurdering om luftambulansen skal rykke ut. Mangel på informasjon i akuttfasen gjør det ofte vanskelig å få viktige avklaringer før helikopteret drar. Så det er viktig å se på måter å organisere varsling og tjenestetilbud på, slik at luftambulansen brukes best mulig.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

35

Forskning

– SYSTEMET ER IKKE GODT NOK Når alvorlig syke pasienter må flyttes mellom sykehus, blir svært få hendelser som oppstår rapportert i sykehusets avvikssystem.

Dette er ett av funnene i en studie ledet av stipendiat Helge Eiding i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han etterlyser en nasjonal standard for intensivtransport.

TEKST VIBEKE BUAN FOTO KYLE MEYR/FREDRIK NAUMANN

36

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

37

Forskning

E

ttersom fagmiljøer og spesialisttjenester i økende grad har blitt sentralisert fraktes flere alvorlig syke pasienter fra ett sykehus til et annet, i ambulanse, helikopter eller ambulansefly.

Intensivpasientene er de sykeste, de som trenger støtte til en eller flere sviktende organfunksjoner. De må få spesiell overvåking og behandling på en intensivavdeling.

Intensivtransportene er for slike intensivpasienter – de som trenger å bli flyttet til et universitetssykehus som har enda mer avansert behandling, eller som skal fraktes tilbake til sitt hjemsykehus.

«Det viktige er at ikke alle må gjøre de samme feilene eller oppleve samme hendelsene for å lære.»

HELGE EIDING

ANDRE FORHOLD I dag er det ikke nasjonale retningslinjer eller standarder for disse transportene – for eksempel hvem som skal være med i ambulansen, hva slags erfaring de skal ha, eller hvordan de skal forberede seg eller trene.

– Det er opp til det lokale sykehuset å legge til rette for intensivtransporter, sier Helge Eiding. Siden 2013 har han forsket på hvordan vi kan gjøre intensivtransporter tryggest mulig ved å sikre gode systemer og rutiner.

Inne på sykehuset er det standarder og retningslinjer for behandling av disse sykeste pasientene, og et helt apparat som samarbeider. Når disse pasientene skal flyttes til et annet sykehus gjelder samme krav til behandling som inne på sykehuset. Men underveis, på veien eller i lufta, er betingelsene annerledes. Det man ikke har tatt med seg av medisiner, strøm og gass er ikke tilgjengelig, og man er alene uten et stort fagmiljø å dra veksler på.

HENDELSE BETYR IKKE FEIL I studien ønsket Eiding å undersøke om hendelser under intensivtransporter meldes i sykehusets avvikssystem. Ettersom det ikke finnes nasjonale retningslinjer for intensivtransporter spesielt, bør alle hendelser meldes, for å samle opp erfaring og dermed unngå at de samme feilene gjøres flere ganger, mener han. Samtidig; en

38

Stidepndiat. Helge Eiding forsker på intensivtransporter.

hendelse betyr ikke nødvendigvis at det er gjort en feil.

– En hendelse er noe som skjer, uten at det nødvendigvis er et avvik. Det kan være at en pasient får blodtrykksfall. Et avvik er en hendelse som ikke skal skje, som at en pasient faller av båren, at utstyr glemmes og at utstyr slutter å fungere, forklarer Eiding.

ERFARING SPILLER INN Han understreker at det kan være mange årsaker til at en hendelse ikke blir meldt videre i avvikssystemet.

– At det skjer hendelser og at det ikke meldes inn, betyr ikke nødvendigvis at tjenesten gjør en dårlig jobb. Dette handler om de aller sykeste pasientene, og da vil det ofte være uønskede hendelser. Mange av de som jobber med disse transportene er dessuten så erfarne at de kanskje ikke definerer en hendelse som en hendelse, fordi den for dem er forventet og blir håndtert der og da.

Andre, som er mer uerfarne, er kanskje ikke forberedt på hva som kan skje og har

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

kanskje heller ikke kompetansen til å håndtere det. Det kan være ulike oppfatninger om hva som skal meldes eller ikke, sier Eiding.

– De fleste er svært dyktige fagfolk, men systemet er ikke godt nok. Viljen til å rapportere hendelser er der, for jeg fikk jo inn mange. Men avvikssystemene rundt om på sykehusene er kanskje tungvinte. Man må logge seg inn, registrere, si noe om alvorlighetsgrad, hva som har skjedd og foreslå forbedringer. Dette tar tid og kanskje får man et nytt oppdrag som må prioriteres.

EKSPERTENE VAR IKKE ENIGE I studien etablerte Eiding og medforfatterne en ekspertgruppe med fagfolk fra de tre andre regionale helseforetakene. De hadde ulike vurderinger av alvorlighetsgrad for hendelsene, og hvilke hendelser de mente burde ha blitt rapportert i avvikssystemet (se faktaboks).

– Igjen, det kan være flere grunner: Ulik erfaring, ulike kulturer og ulike holdninger til hva som skal meldes. Dette viser nødvendigheten av en nasjonal standard eller nasjonale retningslinjer, mener Eiding.

Han har mange års erfaring som anestesilege, og har både gjennomført intensivtransporter og tatt imot intensivtransporterte pasienter. Men han husker godt hvordan det var å være ny i jobben.

– Det viktige er at ikke alle må gjøre de samme feilene eller oppleve samme hendelsene for å lære. De som er nye burde lære av de erfarne og de feil og hendelser de har opplevd. På den måten blir intensivtransporten sikrest mulig.

SOM I LUFTFARTEN Og sikkerhet, det dreier seg om å eliminere så mye som mulig av det som kan gå galt – også de små tingene. Eiding tar til orde for et system likt det som er i luftfarten og i oljeidustrien: – Her er de svært opptatt av hendelser. Hvis den minste lille ting går feil prøver de å unngå at det skjer igjen, og når det skjer noe, ser de på systemet: Hva var det med systemet som gjorde at for eksempel piloten gjorde en feil.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

«De fleste er svært dyktige fagfolk, men systemet er ikke godt nok.»

HELGE EIDING

Fakta Dette er forskningen Studien «Potentially Severe Incidents During Interhospital Transport of Critically Ill Patients, Frequently Occurring But Rarely Reported: A Prospective Study» ble nylig publisert i Journal of Patient Safety. Medforfattere er Olav Røise (professor ved OUS og UiO) og Ulf Kongsgard (professor II ved OUS og UiO).

To ulike tjenester som utfører intensivtransporter ved Oslo universitetssykehus var med i studien. For disse laget Eiding et «lavterskel»-skjema som deltagerne kunne fylle ut raskt og anonymt og levere inn etter hvert oppdrag.

Totalt 455 intensivtransporter var med i studien, der både anestesileger, intensivsykepleiere, anestesisykepleiere, redningsmenn, paramedics og ambulansearbeidere har rapportert inn.

Det ble meldt inn 294 hendelser. Flesteparten handlet om menneskelig svikt eller kommunikasjonsproblemer og noen dreide seg om medisinske eller tekniske hendelser, samt utstyr som manglet. Bare 3 av disse hendelsene ble rapportert i sykehusets eget avvikssystem.

Eiding og medforfatterne etablerte også en ekspertgruppe med fagfolk fra de tre andre regionale helseforetakene. Ekspertene hadde ulike vurderinger av alvorlighetsgrad for hendelsene som ble rapportert, og hvilke hendelser de mente burde ha bitt rapportert i avvikssystemet.

Dette er Eidings andre artikkel i doktorgradsarbeidet. I den første artikkelen intervjuet han leger, sykepleiere, paramedics og ambulansepersonell for å undersøke hvordan de opplevde å utføre intensivtransporter, hva som var utfordringer og mulige forbedringstiltak.

Eiding mener det bør innføres nasjonale retningslinjer eller standard for intensivtransport, blant annet hvem som skal være med under transporten, hva slags erfaring de skal ha og hvordan de skal forberede seg eller trene.

39

I media

– En vanlig dag på jobben Vann og tett skog på alle kanter var ikke til hinder for piloten under oppdrag utenfor Narvik. – Vi har alltid fokus på sikkerhet, sier flygesjef Lars Erik Bragstad.

TEKST RANDI BUCKLEY FOTO TROND LAKSAA

D

et var Trond Laksaa som forevi­ get det gule helikopteret på oppdrag i Tøttadalen utenfor Narvik. Han ble mektig impo­ nert over at piloten kunne lan­ de på en smal sti med skråning i forkant, vann bak og skog rundt. Avisen Fremover omtalte saken først.

– Det er jo som ei lita hylle de landet på.

Det skal ikke gå an, uttalte Laksaa til avisen etter å ha sett helikopteret lande og ta av med hårfine marginer.

Helikopteret er av typen H145 fra Airbus Helicopters. Her i Norge flyr denne typen helikopter på sju av 13 legehelikopterbaser.

– Vi har alltid fokus på sikkerhet når vi flyr. Pilotene er nøye selektert, og det nyeste av teknologi i helikoptrene gir et godt situa­ sjonsbilde for piloten og resten av mann­ skapet. Vi har blant annet kartsystem som viser alle kjente hindringer (kraftlinjer, master o.l.), kamera montert under halen og fireakset autopilot, sier flygesjef Lars Erik Bragstad i Norsk Luftambulanse AS.

40

«Vi er glade for at pasienten fikk nødvendig hjelp og selv om landingen ser «umulig» ut, er dette innenfor det våre crew beskriver som en vanlig dag på jobben.»

LARS ERIK BRAGSTAD

Det er optimalt med en flate på 25x25 meter ved landing, men i enkelte tilfeller, som her, må helikopteret lande i terreng for å komme til pasienten. Pilotene følger stren­ ge krav for forsvarlig landing. Blant annet av­ gjør sikten på stedet, avstand til hindringer rundt rotorene, og hvor mye bakken heller om det er mulig å lande. Det stilles også krav til jevnlig trening.

– Vi er glade for at pasienten fikk nødven­ dig hjelp og selv om landingen ser «umulig» ut, er dette innenfor det våre crew beskriver som en vanlig dag på jobben, sier Bragstad.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Trygg landing. Selv om det ser umulig ut, er denne landingen ingenting utenom det vanlige.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4  | 2020

41

Utviklingshelikoptret

VIL DU BIDRA?

Gi et ekstra gavebidrag på 595 kr og motta helikoptermodell som takk!

Første landing i Norge. Helikoptret fløy fra Tyskland via Billund i Danmark. På teknisk base på Gardermoen installeres innredning tilsvarende de andre legehelikoptrene.

– En stor dag, for oss og pasientene Utviklingshelikoptret landet på norsk jord i begynnelsen av oktober. – Dette er begynnelsen på en ny tid, sier generalsekretær Hans Morten Lossius.

TEKST RANDI BUCKLEY FOTO PATRICK HEINZ/AIRBUS HELICOPTERS

42

J

eg har hatt æren av å hente over 20 helikoptre her i Donauwörth.

Men dette helikoptret er spesielt. Ikke bare er det det aller første H145 med fem rotorblader.

Det er også det første helikopteret jeg vet om som skal dedikeres forskning og utvikling for en bedre luftambulansetjeneste i fremtiden.

Det sa Erik Normann, som er fagsjef for flyoperativ utvikling, da han formelt overtok Utviklingshelikoptret på vegne av Stiftelsen Norsk Luftambulanse under en seremoni hos Airbus Helicopters i Donauwörth i Sør-Tyskland den siste dagen i september i år.

Han satte seg bak spakene og satte kursen mot Norge. På Norsk Luftambulanses tekniske base på Gardermoen startet arbeidet med å

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Fakta Airbus H145

Fem rotorblader gir en økning i nyttelast på 150 kilo til totalt 1905 kilo.

Svært godt egnet som luftambulanse, med plass til to bårer.

Et nyutviklet og innovativt design på rotorsystemet med få komponenter forenkler vedlikehold. Det gir også bedre komfort for pasient og mannskap, og reduserer støy.

Det nyeste innen avionikk, kartsystemer og navigasjon, samt en fireakset autopilot, gir piloten god situasjonsforståelse i svært krevende operasjoner. Dette gir økt sikkerhet.

Maks rekkevidde: 647 kilometer Diameter rotor: 10,8 meter Tomotors helikopter (Motorprodusent: Safran Arriel 2E)

Unikt. – Dette er det første helikopteret jeg vet om som skal dedikeres forskning og utvikling for en bedre luftambulansetjeneste i fremtiden, sa Erik Normann under overtakelsen.

sette inn medisinsk innredning, slik at helikopteret er rigget som et legehelikopter. Med sertifisering på plass, blir helikopteret klart til å fatt på jobben som et viktig verktøy i jakten på de beste løsningene for pasientene når det står om livet. Fordi alle legehelikoptre i dag er i beredskap døgnet rundt, hele året, er det så å si umulig å drive utvikling eller forskning som krever bruk av helikopter.

– Vi har satt oss som mål å installere en CT-scanner inn i kabinen. Den kan ta bilder av hjernen ved mistanke om hjerneslag. Det er et ambisiøst mål, det vet vi. Vi tror at om noen år kan vi vise teknologi som vil endre behandling av hjerneslag utenfor sykehuset, sier Erik Normann.

Det er også behov for å videreutvikle og finne nye løsninger for å fly i vær som i dag

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

«Vi har satt oss som mål å installere en CT-scanner inn i kabinen. Den kan ta bilder av hjernen ved mistanke om hjerneslag.»

ERIK NORMANN

hindrer helikopteret i å nå pasienten, og heis skal brukes til å teste metoder for effektiv redning av pasienter i vanskelig terreng i krevende, norske forhold.

– Dette er virkelig en stor dag. For oss, men ikke minst for pasientene. Dette er starten på en ny tid, og nå har et stort mulighetsrom åpnet seg, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse.

Utviklingshelikoptret er finansiert av innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanses rundt 300.000 støttespillere.

Det gjør denne satsingen mulig, sier Lossius.

– Det er fantastisk at våre støttemedlemmer viser oss tillit gjennom sin støtte. Det forplikter, og vi skal forvalte dette helikopteret best mulig for pasientene, avslutter han.

43

Støttebedrift

Stolt støttebedrift siden 2003. Fra v. Johnny BIrkeland og Kenneth Birkeland.

Hjelper alltid når det haster Norva24 Birkeland AS er opptatt av mer enn å tømme fulle kjellere og løse opp tette avløp.

Siden 2003 har bedriften vært støttebedrift til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

V

i ligner jo litt på luftambulansetjenesten. Vi blir ringt etter når nøden er som størst, og så har vi gule biler med røde elefanter på. Vi er også på vakt 24/7 hele året, men har andre «pasienter», humrer Kenneth Birkeland. Han er avdelingsdirektør i selskapet. Elefanten skal symbolisere størrelse og kraft, og snabelen er til oppsuging av alle typer masser. En av oppgavene de løser for sine mange kunder.

– Det haster virkelig når for eksempel en vannlekkasje har skjedd. Skjer det på et sykehus eller en annen institusjon, kan det være svært alvorlig, sier avdelingsdirektøren.

TEKST ERLAND KROKEN FOTO NORVA24

BEVISST VALGT Å STØTTE – Her på Vestlandet har vi ofte langt til nærmeste sykehus, kanskje flere timer unna, da er det å ha en best mulig

44

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

Fakta Norva24 Birkeland AS Bedrift med 220 ansatte og hovedkotor i Sløvåg i Gulen kommune. Støttebedrift siden 2003.

dag i bedriften, og selskapet er svært opptatt av å ta vare på alle sammen.

– Vi har alltid HMS i fokus, og har stadig kurs, opplæring og sertifiseringer.

Og så synes vi det er viktig å vise at vi er opptatt av samfunnet rundt oss, som det å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forteller Birkeland.

I 2015 slo bedriften seg sammen med flere liknende selskaper i Norden, og inngår i dag i et stort konsern under navnet Norva24.

STØTTEBEDRIFT – Å være støttebedrift er perfekt for oss.

Vi føler at vi bidrar til noe viktig. Bare det å se hvor stor appen Hjelp 113 er blitt på noen få år. De fleste ansatte hos oss har selvfølgelig appen på telefonen sin.

Disse værkamerastasjonene som lege­ helikoptrene bruker for å vurdere flyværet, er gode eksempler.

Bilpark. Norva24 har en stor park med biler til å løse oppgavene.

luftambulansetjeneste svært viktig, og noe vi vil bidra til. Å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse er viktig og noe vi bevisst har valgt å gjøre, forteller Birkeland. Årlig har de betalt støtte som støttebedrift, og gjerne bidratt med gavebidrag slik at både kalendere, bamser og jubileumsbok står i hyllene på hovedkontoret på Sløvåg i Gulen kommune. Selskapet har også avdelinger i Odda, Stord, Haugesund, Mongstad og på Straume. Bedriften driver utstrakt virksomhet innen tømme- og spyletjenester, rør og industritjenester, samt farlig avfall.

ETABLERT I 1982 Selskapet ble etablert i 1982 av Kenneths far. Bedriften hadde lenge navnet Johnny Birkeland Transport AS. I starten drev de med innsamling, transport og slam fra septiktanker og renseanlegg. 220 jobber i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

«Her på Vestlandet har vi ofte langt til nærmeste sykehus, kanskje flere timer unna, da er det å ha en best mulig luftambulansetjeneste svært viktig.»

KENNETH BIRKELAND

Avdelingsdirektøren forteller at han kjenner værkameraene ekstra godt, og kan ikke få fullrost dem nok.

Han tok sertifikat for småfly for noen år siden, og bruker dem hele tiden når han får luft under vingene.

– Det at vi som flyr småfly privat har fått tilgang til dette systemet, er utrolig raust av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Det løfter flysikkerheten til nye høyder.

Han kjenner også til den utstrakte medisinske forskningen på akuttmedisin.

– Alt dette er gode eksempler på at støtten vi bidrar med kommer dit den skal, forteller Birkeland. Han synes også det er helt fint å få flere henvendelser om å støtte, enten det er den årlige støtten eller gaveaksjoner.

– Dette er jo helt frivillig, og er en fin og enkel måte å bidra til samfunnet på.

45

Sosiale medier

D

I studio. Eli Rygg leste nylig inn ny en bok om Pulverheksa.

Samlet inn over 5000 på Facebook – Det var kjempeenkelt å ordne, og enda enklere å bestemme seg for at pengene skulle gå til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forteller Eli Rygg, kjent fra NRK. TEKST ERLAND KROKEN FOTO PRIVAT

46

et er en god idé, tenkte Eli Rygg, og ba om bursdagsgavebidrag på Facebook til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det ble over 5000 kroner fra venner og kjente til livsviktig arbeid.

– Det var kjempeenkelt å ordne, og enda enklere å bestemme seg for at pengene skulle gå til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forteller Eli Rygg, for mange kjent fra NRK-serien «Portveien 2», på 80-tallet.

Kulturprofilen fylte 65 år i høst og hadde et stort ønske om å gjøre noe annet med bursdagen og gaver. Hun ville heller støtte en ideell organisasjon. Helse, omsorg og redningsarbeid ligger hennes hjerte nært.

Da var det enkelt å varsle at bursdagsgaven i år kunne være et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. Hun la det ut på Facebook i god tid før bursdagen i september, og gavebidragene strømmet inn.

– Jeg er kjempefornøyd, tusen takk til alle venner og kjente som bidro, sier Eli Rygg.

Som 19-åring utdannet hun seg til barnepleier, og har vært sanger, skrevet bøker, vært programleder på TV og holdt foredrag.

Nylig leste hun inn lydbok om Pulverheksa, skrevet av Ingunn Aamodt, for tjuende gang.

I 2015 fikk hun hjerteinfarkt, men fikk heldigvis varslet, og fikk hjelpen hun trengte raskt. Den medfølelsen og omsorgen hun møtte fra ambulanse og luftambulansemannskapene, den vennlige tonen og omsorgen, er noe som har gjort stort inntrykk.

Dette har hun tenkt mye på i etterkant – Det var helt utrolig å oppleve hvordan disse redningsmenneskene behandlet meg, sier hun.

– Jeg husker at faren min hjalp til under redningsaksjoner hjemme på Veblungsnes i Romsdal. Det gjorde så inntrykk, dette arbeidet de gjorde for å hjelpe andre mennesker. Jeg tror dette preger meg mer enn jeg er klar over. Omsorg for andre har vært viktig i hele mitt liv, derfor hadde jeg så lyst til å gi en ekstra skjerv til Stiftelsen Norsk Luftambulanse på denne måten, avslutter Eli.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

STØTTEMEDLEM / FAST STØTTE norskluftambuanse.no/stott-oss

MINNEGAVE norskluftambulanse.no/minnegave

SMS Send SMS med kodeord «gave» til 2113 (200 kr.)

TESTAMENTARISKE GAVER norskluftambulanse.no/testament

TELEFON 64 90 43 00

GRATULASJONSGAVE norskluftambulanse.no/ gratulasjonsgave

E-POST post@norskluft­ambulanse.no

STØTTEBEDRIFT norskluftambulanse.no/bedrifter

ADRESSE Storgata 33 A, 0184 Oslo

Gi et gavebidrag og få førstehjelpspakken vår Årets julegave? Ved å gi et gavebidrag sender vi deg vår førstehjelpspakke som takk. Har vi bidraget fra deg innen mandag 7. desember, rekker vi å sende pakken til deg før jul.

Gå inn på vår nettside: https://norskluftambulanse.no/ forstehjelpspakke. Lurer du på noe?

Kontonummer for gaver

1617 20 74689 Vipps

2113

Ny innpakning av magasinet Vi har gått over til biofilm når vi pakker våre magasiner! Det er 100 % nedbrytbart og skal kastes sammen med matavfall eller hjemmekompostering.

Ring oss på telefon 64 90 43 00.

Slik starter du en innsamlingsaksjon Vil du også gi en ekstra støtte til vårt arbeid ved å starte innsamlingsaksjon?

Dette kan gjøres enkelt på to måter:

• Finn frem til Innsamlingsaksjoner

Bursdagsinnsamling på Facebook • Besøk vår side på Facebook (facebook. com/stiftelsennorskluftambulanse) i forkant av bursdagen din

Innsamling på våre nettsider • På siden innsamling.norskluftambulanse.no kan du opprette en innsamlingsaksjon enten du har bursdag eller det er en annen anledning

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2020

• Opprett din egen bursdagsinnsamling.

• Følg de enkle stegene, og du har opprettet innsamlingsaksjon på få minutter • Din innsamlingsaksjon kan enkelt deles i sosiale medier eller via mail for å få dine venner til å gi et bidrag Vi er svært takknemlige for alle bidrag!

47

I tillegg til en nyttig kalender, vil du også motta en praktisk refleks med karabinkrok. Enkel å hekte f.eks. på sekken eller jakken.

Gjør deg synlig når du ferdes ute i mørket.

Refleks med karabinkrok Illustrasjon av kalender 2021. Kalenderen har store flotte bilder og fine ruter til å skrive egne aktiviteter.

Foto: Thomas Kleiven

2021 Telefon 64 90 43 00 I post@norskluftambulanse.no I norskluftambulanse.no

5

6

7

8

9

10

11

3

12

13

14

15

16

17

18

4

19

20

21

22

23

24

25

5

26

27

28

29

30

31

2021

1. nyttårsdag

2

3

4

fredag

lørdag

søndag

JANUAR Uke

man

53

4

1

11

2

18

3

25

4

MAI Uke

6

5

ons

tir

12

13

19 26

4

3

tir

man

17 18

21 22

20

tor

7 14 21

27

ons

25

24 31

og enda bedre. Vår forskning en i Norge til å bli på kontrakt luftambulansetjenest tolv legehelikopterbaser nses mål er å utvikle driver alle landets e i Danmark.

Stiftelsen Norsk Luftambula kapet Norsk Luftambulanse AS nde luftambulansetjenest Dattersels utvikling redder liv. driver også landsdekke Luftambulanse AS med staten. Norsk

fre

1 8 15 22

28

lør

2 9 16 23

lør

fre

30

29

søn

3 10 17 24

FEBRUAR Uke

man

1

5

8

6

15

7

22

8

tir

2 9 16 23

ons

3 10 17 24

tor

4 11 18 25

fre

5 12 19 26

lør

6 13 20 27

søn

7

14

21

28

31

JUNI

tor

søn

Uke

MARS Uke

man

1

9

8

10

15

11

22

12

29

13

JULI tir

man

22

2

1

søn

tir

2

9

16

23

ons

3

10 17 24

APRIL fre

tor

5

4

12

11

19

18 25

26

lør

6 13 20 27

søn

7 14 21 28

31

30

Uke

man

13

5

14

12

15

19

16

26

17

tir

6 13 20 27

AUGUST lør

fre

tor

4 11

10

9

8

søn

3

2

1

7

6

5

27

ons

tir

man

26

13

12

11

Uke

6

5

4

3 10

9

lør

fre

tor

2

8

Uke

tir

man

30

ons

7 14 21 28

tor

1 8 15 22 29

fre

2 9 16 23

lør

3 10 17 24

søn

4 11 18 25

30

lør

fre

søn

1 8

7

6

5

15

14

13

12

22 29

28

27

søn

lør

fre

tor

12

11

19

18

26

25

24

23

5

4

3

2

1

17

16

31

30

29

21

20

26

ons

tir

man

Uke

19

25

DESEMBER søn

tor

4 11

10

9

32

ons

3

2

31

18

17

24 31

23 30

34 35

18

17

16

33

31

30

29

25

24

23

22

28

27

NOVEMBER

16

15

21

20

26

30

14

13

19

29

27

26

30

29

48

7

6

5

10

9

8 22

28

27

52

15

21

20

51

28

14

13

50

21

30

7

6

49

14

27

26

25

24

20

19

18

17

13

12

11

10

lør

fre

tor

ons

tir

man

4

3

2

1

44

3

2

1

Uke

søn

lør

fre

tor

ons

tir

12

28

20

19

25

24

23

22

18

17

16

15

28

26

ons

1

7 21

25

30

29

14

24

23

22

28

23

16

15

21

27

9

8

7 14

20

OKTOBER man

Uke

søn

lør

fre

tor

ons

23

29

48

31

16

22

47

24

9

8 15

46

17

30

29

45

10

23

22

28

27

16

15

21

20

9

8

7 14

13

26

25

43

6

5 19

18

42

26

30

12

11

41

19

25

4

40

12

18

24

39

5

4 11

17

23

29

28

10

16

22

21

3

2

1

9

8 15

14

27

13

26

tir

man

SEPTEMBER Uke

6

5 19

18

17

20

12

11

10

19

7

6

35

1

torsdag

20

onsdag

13

tirsdag

39

mandag

38

Uke

37

& Jensen.

Design: Wittusen

Brann 110 I Politi 112 I Medisinsk nødhjelp 113

2 1

Januar

Fra treningscampen i Hallingdal for luftambulansemannskapene, mars 2019. Foto: Thomas Kleiven

36

norskluftambulanse.no/kalender Gi et bidrag i dag!

Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk. Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid. Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter.

Gi et julegavebidrag på kroner 295

!

VÅRT ARBEID AT DU STØTT ER TUSEN TAKK FOR

T A R B E ID !

R Å V T T Ø T S Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby