NLA Magasin nr 2-2012

Vi er i den hytta med gress på taket.

Den som ligger rundt skjæret …

FORSKNING

Læreguttens forskning tar verden med storm DE VIKTIGE MINUTTENE

Vil behandle slag i ambulansen MEDLEMSFORDELER

Hele familien på førstehjelpskurs

H vor er du?

Når minuttene teller, er det viktig å finne deg.

Derfor får du som medlem i Norsk Luftambulanse en nødplakat med hyttas nøyaktige posisjon. Da kan alle i familien enkelt fortelle hvor dere er.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 20122

2

Høyere ambisjoner, takk!

p

Åslaug Haga generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

å vår facebook-side dukket denne meldingen opp i vår: «Takk for alt dere gjorde for meg 16/5 2011... Jeg er May Hilde Grøntoft, 46 år, som fikk hjerneslag og kom tilbake til alle barna mine i juni! Jeg måtte til Rikshospitalet for det var der de kunne hjelpe meg... Tusen takk skal dere ha for all hjelp! Klem til dere alle sammen!» (Les mer om May Hilde på side 12). Det er enkeltmennesker som May Hilde det handler om når vi snakker om hjerneslag. Det er en mor, en far, en sønn, en datter, en venn bak hvert tall i statistikken.

15 000 mennesker i Norge får hjerneslag hvert år. Alt for få av dem får riktig hjelp tidsnok. Mange dør, og hjerneslag er den hyppigste årsaken til uførhet.

Det haster når et menneske rammes av hjerneslag – tid er hjerneceller! Behandlingen bør startes umiddelbart, og effekten av behandlingen avtar dramatisk dersom den ikke startes innen to timer etter at hjerneslaget rammet. Norske helsemyndigheter baserer seg på at behandlingen må skje inne på en spesialavdeling/

Ansvarlig utgiver Stiftelsen Norsk Luftambulanse Ansvarlig redaktør Åslaug Haga

2

Redaktør marte ramborg marte.ramborg@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær Erland Kroken erland.kroken@norskluftambulanse.no

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

slagpost. Deres målsetting er at 20 prosent av pasienter med blodpropp i hjernen skal få hjelp innen 4,5 timer. Vi mener dette er en alt for lav ambisjon! Det tar tid å nå fram til spesialavdelingen i sykehuset for behandling.

Og mens tiden går, vil effekten av blodproppoppløsende behandling avta og faren for komplikasjoner øke. Vi vil ha behandlingen ut til pasienten, slik at behandlingen kan starte innen de viktige to timene. Dermed vil mange flere pasienter få blodproppoppløsende behandling, effekten av behandlingen vil være mye større og faren for komplikasjoner lavere.

I dag må hjerneslagpasienten til sykehus og gjennom en CT-scanning for at legene skal kunne avgjøre om slaget skyldes en propp i blodåren, eller en blødning.

Symptomene er like, men behandlingen helt forskjellig for disse to typene slag. Fra CT-undersøkelsen må pasienten ofte videre til en spesialavdeling for behandling.

Alt dette tar tid og tilstanden forverres raskt. Norsk Luftambulanse ønsker å flytte behandlingen ut til pasienten. Hvis legehelikopteret kan ta med verktøy for

Design og produksjon Teft Design AS Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Vidar Langeland

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 720 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient.

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin.

Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser.

å stille diagnosen ut i felt, kan legen starte behandling umiddelbart i de fleste tilfellene. De som trenger videre behandling på et universitetssykehus kan flys direkte dit, uten forsinkende undersøkelser på lokalsykehuset.

Da er behandling innen to timer et realistisk mål for majoriteten av de slagrammede, også i distriktene. Dette vil bety flere reddede liv og mindre uførhet.

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

24

1617 20 74689

8 Trykksak 6

4

Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Foto: Thomas Lindner/Norsk Luftambulanse

Vårt ønske er at mannskapet om bord i legehelikoptret kan ha med seg diagnoseverktøyet når de rykker ut. Foreløpig er utstyr som kan brukes for tungt til dette, men teknologien utvikler seg raskt! Vi kan starte med å innføre slagambulanser. Forskning fra Tyskland fastslår at dette sparer tid for pasientene, og det betyr liv og helse spart. Vi ønsker at flere slagpasienter kan fortelle en slik historie som May Hilde Grøntoft. Hun er tilbake hos barna sine uten store mén. Med over 700 000 medlemmer i ryggen skal vi jobbe intenst for å vise at det er fullt mulig å overgå helseministerens ambisjoner. Dette vil spare liv og lidelse og ha som bonus at det vil spare samfunnet for store penger. Takk for at du er med på laget!

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på.

Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

3

Ingen helsearbeider i Norge har mer varierte krav på seg enn redningsmennene i luftambulansen.

Disse kravene er satt av myndighetene gjennom Nasjonal standard for redningsmenn, og stiller både medisinskfaglige, fysiske og redningstekniske krav til redningsmennene. Under 10 prosent av de mange som søker en slik jobb kommer igjennom det første nåløyet. Foruten å ha en sentral rolle som pilotens assistent foran i cockpit og å være legens assistent i behandlingen av pasientene på bakken, har redningsmannen hovedansvar for de redningstekniske aktivitetene som også luftambulansen gjennomfører. I tillegg er redningsmenn sjåfør når det er mer hensiktsmessig å benytte legebilen til utrykning.

Foto: Flatangernytt.no

Å bli redningsmann henger høyt

Mannskaper fra alle grendene får opplæring i livreddende førstehjelp, og de blir utstyrt med hjertestartere og oksygen. Fra venstre: Halvor Trefjord, Vik, Birgit Fossvik, Hasvåg, Hans Flore, Utvorda, Lillian Dombu, Jøssund, Marius Olsen, Lauvsnes og kursleder Hans Willy Finseth fra Norsk Luftambulanse.

Mens vi venter på ambulansen Flatanger kommune deltar i Norsk Luftambulanses prosjekt «Mens vi venter på ambulansen».

Hensikten med prosjektet er ha kompetente personer som kan redde liv når det er mer enn 20 minutter til ambulansen kommer.

Pilotprosjektet ble startet i Troms i oktober 2010.

Mannskap fra det frivillige brannvesen får utdan-

På bildet f.v. Alexander Kjærstad, lærling hos Norsk Luftambulanse.

Avdelingsleder Ole Gunnar Bigum Flylinjen Skedsmo vgs. Ole Johan Heen, Hans Olav Kirkeland og Torjus Haakens, elever VG 2. (Foto: Ole Valen)

nelse og utstyr og knyttes til den lokale AMK sentralen. Nå står Flatanger, Roan, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Bindal for tur. Felles for disse er lange avstander, og at det dermed kan ta tid før ambulansen når fram. Prosjektet er finansiert av Fagforbundet og medlemskontingenten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Helikopterdeler til Skedsmo videregående Nylig fikk elevene på flylinjen på Skedsmo videregående skole helikopterkomponenter i gave fra Norsk Luftambulanse.

Reservedelene hørte til den forrige generasjonen helikoptre, men kan fremdeles brukes i skolen. Teknisk sjef Richard Kogstad hadde på forespørsel fra skolen satt sammen en pakke med helikopterkomponenter som nå skal brukes i undervisning av fremtidens flyteknikere. Norsk Luftambulanse AS flyr døgnkontinuerlig ni helikoptre og har i tillegg to i reserve.

For å kunne sikre at denne flyparken skal være i beredskap, er man avhengig av å ha dyktige flyteknikere som kan drive med vedlikehold og reparasjon.

4

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

KJENDISMEDLEM

Foto: Scanpix

Engelskmenn i fjell og skog på Torpomoen

Medlem siden 15.12.2011:

For stadig å bli bedre er det viktig å trene med de beste. London Air Ambulance er verdensmestre i behandling av alvorlig skadde pasienter, og er mer enn villige til å dele sin kunnskap med Norsk Luftambulanse. Samtidig fikk engelskmennene innblikk i, og prøvd seg på, operasjoner som deres norske kolleger har mer erfaring med.

Syv representanter fra Londons Air Ambulance og fjorten norske luftambulanseleger fikk i tre dager boltre seg fritt sammen på Utviklingssenteret på Torpomoen i mars i år. Slikt blir det ny læring, nye bekjentskaper og nye ideer til forskning og videreutvikling av.

Anders Bardal

Foto: Norsk Luftambulanse

Anders Bardal (29) vant verdenscupen i hopp denne sesongen. Han har fem sølv fra VM i laghopp og fem NM gull individuelt. Han er samboer, har to døtre og bor i Trondheim. Hopplandslaget og Norsk Luftambulanse inngikk dette året en to-årig samarbeidsavtale som innebærer at hopperne er Norsk Luftambulanses ambassadører og hjelper organisasjonen med å verve nye medlemmer.

20

TAS kurs (tverrfaglig akuttmedisinske samarbeid) og har hittil i år vært gjennomført for mannskaper fra politi, brann og ambulansetjenesten i følgende kommuner: Øvre/Nedre Eiker, Nesset, Senja, Finnøy, Målselv, Askim, Trondheim, Selje, Fræna, Kautokeino, Hurum, Asker, Sandnesjøen, Nordre og Søndre Land, Etnedal, Sauda, Salten og Hallingdal.

Foto: Jørgen Barth

Ny helikopterlandingsplass i Bergen I april ble den nye landingsplassen på Haukeland sykehus innviet med orkester og stas, men enda viktigere, med at flere pasienter allerede første dag hadde nytte av kort vei til akuttmottaket.

Legehelikopterbasen i Bergen ligger ikke på Haukeland sykehus og pasienter har til nå blitt kjørt

med ambulanse fra landingsplass til sykehuset. For mange pasienter haster det, og nå slipper de omlasting fra helikopter til ambulanse og så en biltur til endelig behandling på sykehuset.

Med den nye landingsplassen er nå transporttiden kuttet ned med minst 10 minutter.

Hva var bakgrunnen for at hopplandslaget ønsket å samarbeide med Norsk Luftambulanse?

– Vi ønsket å samarbeide med en organisasjon vi kunne identifisere oss med. Norsk Luftambulanse gjør en utrolig viktig innsats. Vi har i tillegg mange felles verdier, og de flyr og vi flyr. Og så håper vi å kunne hjelpe til med å skaffe flere nye medlemmer.

Har du lært førstehjelp?

– Jeg har hatt det på skolen en gang for lenge siden, men det er jo for lite. Jeg håper å få deltatt på et kurs i løpet av året.

Hva har vært dine viktigste minuttter?

– Jeg er nylig blitt pappa igjen, så det må bli når ungene ble født. Ellers har jeg, bank i bordet, ikke opplevd dramatiske fall, eller vært ute for andre hendelser.

Hvem vil du helst bli reddet av?

– Hvis ulykken er ute – en flink lege.

Tekst Erland Kroken

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

5

Hjelp til selvhjelp For ett år siden segnet Jan Sverre Sage (66) om på terrassen med hjerteinfarkt. Da er minuttene dyrbare, og hjelpen må finne raskt fram. Som medlem i Norsk Luftambulanse får du en nødplakat med hyttas nøyaktige posisjon. Da kan alle i familien enkelt fortelle hvor dere er. For Jan Sverre ble redningen lokalkjent mannskap.

de viktige minuttene

Tekst Marte ramborg

6

Foto vidar langeland

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

7

OPPDRAGET NLAs base pasienten

UTSTYR

Hjerteinfarkt

Hovedsekk og medikamentsekk

Pasient Navn og alder: Jon Sverre Sage, 65 år.

Skader: Tett blodåre som ble blokket ut på sykehus.

MANNSKAP Lege: Guttorm Brattebø, Helse Bergen Flyger: Geir A. Mathiesen Redningsmann: Anders Kroken

flytid

distanse

12 33 minutter fra basen til Austevoll

Haukeland sykehus

Austevoll

kilometer i luftlinje

«Vi opplever ofte at vi mister viktige minutter når vi skal rykke ut til hytter og fritidsboliger. Når vi flyr over et hyttefelt med 300 brune hytter med gress på taket, er det ikke alltid lett å vite nøyaktig hvor vi skal»

Sage har hatt hytta si på Austevoll i 30 år. Den er som så mange hytter: spekket med gode ferieminner, full av familie og venner, etterlengtet reisemål i helgen og den har ikke gateadresse. Det er vanligvis ikke noe problem, for når nye venner skal lete seg fram til hytta har man god tid til å forklare, tegne et kart, veilede på telefon. Men når guttungen har saget seg inn til leggbeinet, eller når far får sterke brystsmerter, har du ikke god tid.

– Vi opplever ofte at vi mister viktige minutter når vi skal rykke ut til hytter og fritidsboliger. Når vi flyr over et hyttefelt med 300 brune hytter med gress på taket, er det ikke alltid lett å vite nøyaktig hvor vi skal, sier flyger Bent Næss i Norsk Luftambulanse AS. Kajakktur Jan Sverre Sage har alltid vært en aktiv mann. I tiden før infarktet hadde han imidlertid merket at han følte seg sliten.

Utredninger viste ingen feil, og han gikk Skarverennet uten problemer den siste helgen i april. Første helgen i juni 2011 dro han på hytta med hele storfamilien, kona Torill, yngstedatter Una Marie (25), sønnen Jan Are (36), og eldstedatter Frid (39) med mann og tre barn. Lørdagen startet bra. Jan

8

bent næss, flyger i norsk luftambulanse as

Sverre hadde riktignok litt vondt i brystet, men tok seg en fin morgentur i kajakken.

– Jeg er bare lykkelig over at det ikke skjedde da, sier han i ettertid.

ke noe ekstra tid på å lete. Heng opp en plakat på hytta med riktig GPS-posisjon, så vet du og alle andre hvordan dere skal forklare hvor dere er, oppfordrer flyger Bent Næss.

Problem å finne fram Senere på dagen skulle furuskogen ovenfor hytta tynnes ut. Jan Sverre, sønnen og svigersønnen setter i gang. Jan Sverre merker at han ikke har det bra. Når han skal ned for å hente mer bensin, må han sette seg og ake ned skrenten. På terrassen segner han om. Han blir borte noen sekunder og har sterke smerter. Yngstedatter og medisinstudent Una får lagt faren i sideleie. De varsler medisinsk nødtelefon 113, og får tak i den lokale legen. Han er til alt hell spesielt opptatt av akuttmedisin. Legehelikoptret kommer raskt til. De visste hvor de skulle. Sage er nabo med en tidligere redningsmann i Norsk Luftambulanse, Terje Engevik. Han har vist kolleger hytta fra lufta og hatt dem på besøk. Ambulansen hadde derimot problemer med å finne fram, men ble guidet fra hovedveien av Jan Sverres sønn Jan Are som møtte den med egen bil.

– Både ambulanse og luftambulanse har avansert kartverk om bord, og hvis vi får oppgitt en nøyaktig posisjon, er vi sikre på ikke å bru-

Rett på operasjonsbordet Helikoptret kunne ikke lande helt inntil hytta på grunn av en kabel i lufta. Så det ble ambulansen som fraktet Sage fra hytta til helikoptret som landet 600 meter unna.

– Nå har vi planer om å legge til rette for en landingsplass her i hyttefeltet, sier Sage.

Primus motor for prosjektet er hyttenaboen og pensjonert redningsmann Terje Engevik, så han vet hva som skal til. Han jobber også med å skaffe en hjertestarter til hyttegrenda.

Det tok 90 minutter fra Jan Sverre Sage segnet om på terrassen til han lå på operasjonsbenken på Haukeland sykehus.

Takket være rask respons fra familien, god hjelp fra lokal lege, hurtig utrykning med ambulanse og helikopter og kort vei til hjertespesialister på Haukeland fikk han satt inn en stent i den tette blodåren tidsnok, og hjertet og kroppen fungerer godt.

Alle minuttene som ble spart underveis, var viktige for at Jan Sverre Sage fremdeles kan passe barnebarn, padle kajakk og gå Skarverennet.

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Jan Sverre Sage og kona Torill er glade for at Jan Sverre fikk hjelp raskt nok da han fikk hjerteinfarkt i fjor. Hytta er fremdeles et kjært samlingspunkt for hele storfamilien.

Kan alle i familien forklare hvor hytta ligger?

Som medlem i Norsk Luftambulanse får du en nødplakat til å henge opp. Her står din hyttes nøyaktige posisjon. Da kan alle i familien og hyttebesøkende enkelt fortelle hvor dere er.

Det er lett å lage nødplakaten: Gå inn på www.norskluftambulanse.no/nodplakat/ Finn hytta på kartet som kommer opp Klikk på hytta Velg skriv ut nødplakat Skriv ut eller få tilsendt på e-post PS: Ønsker du at vi hjelper med utskrift, kontakt medlemsservice på 64 90 43 00

Slik leser du av din nøyaktige posisjon: Det er mange måter å skrive koordinatene på: Ur-metoden grader ( ° ) minutter ( ’ ) sekunder – eks: 23 ° 26 ’ 17 ’’ D en noe mer moderne varianten grader ( ° ) og desimalminutter ( ’ ) – eks: 23 ° 26,28 ’ Kortversjonen desimalgrader ( ° ) – eks: 23,438 ° Koordinatene i eksemplene peker (omtrent) på samme sted.

I Norsk Luftambulanses GPS-app og på nødplakaten brukes den skrivemåten som AMK og helikoptercrewet bruker seg i mellom: Grader og desimalminutter. På nødplakaten skriver vi dette ut også med bokstaver, for å forhindre misforståelser.

Nyttig app Det er ikke bare på hytta det er lurt å vite hvor man er. I alle nødtilfeller vil AMK-sentralen spørre hvor du ringer fra, og denne app’en hjelper deg ved å oppgi nøyaktig posisjon – i det formatet som AMK, ambulanse og legehelikopter bruker. Norsk Luftambulanses 113 app finnes for alle tre smarttelefonplattformene, og er gratis.

Scan koden for å laste ned appen!

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

9

LÆRDOMMEN ETTER 22. JULI

Ambulansehelikoptrene bør koordineres bedre Vi trenger én instans som har full kontroll over alle luftambulanseressurser i Norge, mener Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Tekst Marianne Alfsen/Felix Media foto Marcus Bleasdale/Scanpix

10

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Etter den største redningsaksjonen i Norgeshistorien, 22. juli i fjor, har Helse-Norge gått seg selv etter sømmene. Kunne de gjort noe annerledes? Reddet flere unge liv? Resultatet var rapporten «Læring for bedre beredskap» fra Helsedirektoratet, som ble lagt frem 9. mars i år.

– Vi har ikke funnet noe som tyder på at helsetjenesten kunne ha reddet flere liv. Tvert i mot er det mye som tyder på at helsetjenesten ved hjelp av god kunnskap, god organisering, mange tilgjengelige mannskaper og de mange frivillige bidro til å redde liv, uttalte helsedirektør Bjørn-Inge Larsen den gang.

Rapporten peker likevel på forbedringspotensial – blant annet koordineringen av landets ambulansehelikoptre.

Bør samles – Behovet for en bedre koordinering ble tydeliggjort 22. juli i fjor, men er noe vi har etterlyst lenge, sier Stephen Sollid.

Han er fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og overlege ved luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Sollid var på jobb som lege på Utøya. I dag blir de 12 luftambulansehelikopterene i Norge styrt av alarmsen-

tralen (AMK) i sitt distrikt. Det finnes ingen sentral instans som til enhver tid har oversikt over hvor alle helikopterressursene befinner seg. Dersom én AMK trenger helikopter når deres eget er opptatt, må de ringe andre andre AMKer og høre om «deres» helikopter er ledig.

– Verdifulle minutter går tapt når AMK må ringe rundt og «shoppe» helikopter. Det er frustrerende, sier Sollid. Én måte å løse det på, er at alle AMK-sentraler får tilgang til å se hvor alle helikoptre befinner seg i sine elektroniske kartsystemer. Sollid foretrekker imidlertid en løsning der én eller to AMK-sentraler får et særlig ansvar for å koordinere alle – der det finnes dedikert personell med spesialkunnskap om luftambulansetjenesten.

Bedre beredskap – De ansatte på AMK-sentralene kan alt om ambulanser, men de har i dag ikke spesialkunnskap om helikoptrenes begrensninger og muligheter, sier Sollid.

Helikoptermannskapet har for eksempel klare regler om flytid versus hviletid å forholde seg til, samt når været gjør at de må sette helikoptrene på bakken.

Utøya-aksjonen satte dessuten fingeren på en annen svakhet ved dagens system.

– Seks luftambulanser, nesten alle som finnes i SørNorge, var i sving på Utøya. Dermed var beredskapen i landsdelen forøvrig svekket i den perioden Utøya-aksjonen varte. Det fantes bare helikoptre i Bergen, Førde og Ålesund, forteller Sollid.

Ved å ha én instans som har full kontroll over alle ressursene, kan man også enklere omrokkere helikoptrene når store aksjoner pågår – og sikre bedre ordinær beredskap.

Hva nå?

Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste, som har det operative ansvaret for luftambulansetjenesten på vegne av de fire regionale helseforetakene, daglig leder Øyvind Juell forteller at en prosess for å bedre oppfølgingen av ambulansehelikoptre på oppdrag er i gang. – En naturlig oppfølging av det vil være å se på koordineringen av luftambulanseressursene i landet, sier Juell.

Han vil imidlertid ikke kommentere noen konkrete forslag til forbedringer før dette er utredet skikkelig.

Innsatsen 22. juli 70 ambulanser og fire luftambulanser deltok i redningsarbeidet i Oslo sentrum, etter bomben i regjeringskvartalet.

40 ambulanser, seks luftambulanser og to Sea Kingredningshelikoptre deltok i redningsarbeidet på Utøya.

Totalt finnes 12 ambulansehelikoptre (hvorav ni opereres av Norsk Luftambulanse) og seks redningshelikoptre i Norge (som opereres av Forsvaret).

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

11

norsk luftambulanse vil bringe sykehuset ut til pasientene

Er det mulig å få plass til en CT-scanner i et helikopter?

Hjerneslag er Norges fremste årsak til uførhet. Får pasientene behandling i tide, kan mange bli helt friske. Derfor vil Stiftelsen Norsk Luftambulanse flytte diagnostisering og behandling ut i ambulansen.

AKTUELT

Tekst Marianne Alfsen/Felix Media Foto Fredrik Naumann/Felix Features

12

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

13

16. mai 2011. May Hilde Grøntoft (47) følger sønnen på skolen. På veien hjem stikker hun innom nærbutikken.

Normalt slår hun av en prat med dem som jobber der.

Men i dag er May Hilde fåmælt. Vil bare hjem. Føler seg utilpass. De ansatte synes hun oppfører seg rart. Håret er bustete. Hun snakker usammenhengende. På vei hjem treffer hun en nabo. Også hun ser at noe ikke stemmer.

14

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

May Hilde Grøntoft (47) ble rammet av hjerneslag 16. mai 2011. I april besøkte hun og sønnen Sinjin Aleksander (11) lege Lars Jacobsen på Norsk Luftambulanses base i Arendal – som var med i helikopteret som fløy henne til den livsviktige behandlingen på Rikshospitalet i Oslo.

Hver eneste dag får mer enn 40 nordmenn hjerneslag. May Hilde fra Vennesla utenfor Kristiansand er én av menneskene bak statistikken.

Mamma til tre. Midt i livet og et engasjert menneske. Hun er blant de heldige. Hjerneslag er Norges fremste årsak til uførhet og tredje største dødsårsak. Over ett år etter hjerneslaget er May Hilde nesten uten men.

– Jeg har vanskelig med å finne ord noen ganger og drar litt på det ene beinet. Ellers er jeg som jeg var, forteller hun.

May Hilde ble rammet av hjerneblødning – én av to hovedårsaker til hjerneslag. 85 prosent rammes av en blodpropp som stanser blodtilførselen til deler av hjernen. Det kalles hjerneinfarkt. De resterende 15 prosentene rammes av brist i en blodåre med påfølgende hjerneblødning. Symptomene kan være de samme, men de to typene hjerneslag krever ulik behandling.

Hvert minutt teller – Utfordringen er at vi må vite hvilken type hjerneslag en pasient har før vi kan starte den viktige årsaksrettede behandlingen, forteller professor og leder for forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.

Hjerneslagpasienter med blodpropp kan få medisiner som løser opp proppen i hjernen, gjenoppretter oksygentilførselen og hindrer videre celledød. For pasienter som May Hilde, der hjerneslaget er forårsaket av hjerneblødning, vil samme behandling være katastrofal.

– Du kan jo selv tenke deg hva som skjer når en pasient med blødning får en medisin som løser opp blodpropper og koagler. Da vil blødningen bare bli verre, forklarer Lossius.

Blødning må ofte behandles med et kirurgisk inngrep ved et universitetssykehus.

Desto raskere en sikker diagnose stilles, jo raskere kan pasienten få den rette behandlingen. Og for hvert minutt som spares økes sjansene for at liv og helse reddes – enten det gjelder blødning eller propp.

Særlig ved blodpropp, som omfatter 85 prosent av tilfellene, er statistikken tydelig: Om en hjerneinfarktpasient får medisiner som løser opp blodproppen innen to timer etter at den oppstod, er sjansene store for at pasienten kan bli helt frisk. Så stuper kurven dramatisk. Fire til fem timer etter at proppen oppstod er effekten av medisinen liten, mens bivirkningene er store. Oftest velger Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

15

HJERNESLAG Om en hjerneinfarktpasient får medisiner som løser opp blodproppen innen to timer etter at den oppstod, er sjansene store for at pasienten kan bli helt frisk. Så stuper kurven dramatisk. Fire til fem timer etter at proppen oppstod er effekten av medisinen liten, mens bivirkningene er store.

Oftest velger legene da å avstå fra blodproppoppløsende behandling og konsentrerer seg om å redusere konsekvensene av skadene som har oppstått.

Effekt

1 t

1,5 t

2 t

3 t

Tid til blodpropp-oppløsende behandling

42

På side 42 kan du lese hvordan du kan gjenkjenne symptomene på hjerneslag eller du kan se filmen her:

legene da å avstå fra blodproppoppløsende behandling og konsentrerer seg om å redusere konsekvensene av skadene som har oppstått.

Diagnose i felt I dag er CT det eneste sikre diagnoseverktøyet – en avansert røntgenmaskin som gir et todimensjonalt bilde av hjernen og halsen. Den veier flere hundre kilo og finnes kun på sykehusene. Det vil Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjøre noe med.

Stiftelsen har som mål å få CT-maskinen ut fra sykehusene til der pasienten er. Det betyr at det må utvikles CT-maskiner som er små nok til å få plass i en ambulanse, og etter hvert lette nok til å tas med i det vektsensitive helikopteret.

– Dersom vi kan stille sikker diagnose allerede i ambulansen, vil vi for mange av pasientene med blodpropp i hjernen kunne begynne behandlingen før ankomst sykehus, forklarer Hans Morten Lossius.

For pasienter med hjerneblødning vil ambulanse- eller luftambulansepersonell umiddelbart vite at det haster å få pasienten til et universitetssykehus. Da taper man ikke tid på å frakte pasienten til nærmeste sykehus for CT, for deretter å overføre vedkommende til et universitetssykehus.

– Ved å flytte hjerneslagdiagnostikk og behandling ut i ambulansen har vi håp om å eliminere hjerneslag som hovedårsak til uførhet og rykke hjerneslag mange hakk ned på listen over våre dødeligste sykdommer, sier Lossius, og legger til: – Potensialet er stort!

På veien i 2013?

Før måtte man nærmest bygge røntgenavdelingene rundt de enorme CT-maskinene. Bare de største sykehusene hadde plass og råd.

Nå har de fleste norske sykehus CT, men fortsatt er de store og tunge. Med den enorme teknologiske utviklingen er det likevel ikke Science Fiction å tenke at de skal få plass i en ambulanse, også et luftambulansehelikopter.

– Vi har som mål å ha den første ambulansen utstyrt med CT-maskin på norske veier allerede i 2013, sier en entusiastisk Hans Morten Lossius.

For faktum er at en nettere utgave av sykehusets CT alle-

16

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

4 t

4,5 t

5 t

Lancet 2004 Mar 6;363(9411):768-74

rede finnes på markedet. Den er designet for å kun skanne hodet. Sykehusversjonene kan skanne hele kroppen.

Forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nær kontakt med en forskergruppe ved universitetssykehuset i Saarland i Tyskland. De har allerede gjennomført de første testene av mobil hjerneslagdiagnostisering og såkalt prehospital behandling.

De tyske forskerne utstyrte en ambulanse med en mobil CT-scanner, avansert telemedisinsk teknologi og lege som var spesialist i hjerneslagbehandling. Pasienten ble undersøkt med CT og der blodpropp ble påvist startet blodproppløsende behandling i ambulansen.

Som ekstra sikkerhet ble CT-bildene sendt elektronisk til sykehuset, som kvalitetssikret diagnosen.

Resultatene, som nylig ble presentert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Neurology, er oppsiktsvekkende. I det urbane testområdet ble tiden fra det ble slått alarm til behandling ble igangsatt mer enn halvert. Antallet som fikk behandling innen én time etter at symptomene oppstod var på hele 57 prosent, mot fire prosent for referansegruppen som ble behandlet ved sykehus.

– Den tyske gruppen har revolusjonert hjerneslagbehandlingen, mener Hans Morten Lossius, og legger til: – Det er absolutt ingen grunn til at vi ikke kan få til dette i Norge også, og med en framtid med hjerneslagbehandling som en del av luftambulansen, vil effekten hos oss bli enda større. Denne tyske forskergruppen vil samarbeide med oss i det videre arbeidet, sier Lossius.

I verdenstoppen 16. mai 2011: Sinjin Aleksander (11) kommer hjem fra skolen. May Hilde kan ikke si hei, hun får ikke frem et ord. Sinjin Aleksander tror mamma har fått vondt i halsen. May Hilde skriver en lapp og der det står at hun går og legger seg.

Barna Ida Mari (21) og Johan (19) kommer hjem. Lillebror forteller at mamma er syk i halsen og sover. Ida Mari drar på trening. Da hun kommer hjem ligger mamma fortsatt og sover, mens brødrene holder på med sitt. Ida Mari går inn til moren for å høre om hun trenger noe.

Hun får ikke kontakt. May Hildes ansikt henger på den ene siden.

– Jeg er sykepleierstudent så jeg forstod at det var

1 1 Forskere ved universitetssykehuset i Saarland i Tyskland har gjennomført de første testene av mobil slagdiagnostisering og såkalt prehospital behandling.

Resultatene er oppsiktsvekkende gode. Norsk Luftambulanse har innledet et samarbeid med de tyske forskerne. Målet er ikke bare å få CT inn i norske ambulanser, men med tiden også inn i ambulansehelikoptrene. Her ser vi Hans-Morten Lossius, Thomas Lindner og Ann-Kristin M. Wik fra Norsk Luftambulanse på besøk hos de tyske forskerne rett før påske. 2 3 De tyske forskerne utstyrte en ambulanse med en liten CT-scanner, som kun scanner hodet, samt en lege med slag som spesiale og avansert telemedisinsk teknologi. Der blodpropp ble påvist ble behandlingen startet allerede i ambulansen. Som ekstra sikkerhet ble CTbildene sendt elektronisk til sykehuset, som kvalitetssikret diagnosen.

2

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

17

3

«Det vil bli ett av de største gjennombruddene som har kommet mens jeg har jobbet med hjerneslag, og det er lenge.»

hjerneslag Hjerneslag er Norges fremste årsak til uførhet og tredje største dødsårsak.

Hvert år får 15.000 nordmenn hjerneslag.

Behandlingen og rehabilitering koster samfunnet mellom 7 og 8 milliarder kroner årlig.

Helsemyndighetene forventer at antallet slagtilfeller vil øke 50 prosent de neste 20 årene, fordi det blir flere eldre.

Omlag 85 prosent av slagtilfellene skyldes blodpropp. 15 prosent forårsakes av blødning.

De fleste rammede er eldre, men også barn og yngre voksne får slag.

Kilde: Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ve d hjerneslag.

ved mistanke om hjerneslag – Ring alltid

113

18

David Russell, professor i nevrologi ved Oslo Universitetssykehus

alvorlig, at hun kanskje hadde fått hjerneslag, forteller Ina Mari. Hun rakk ikke bli redd, men handlet på instinkt. Ba moren løfte armer og bein. Det klarte hun ikke. Den ene foten og armen var lammet. Ida Mari ringte 113. På Kristiansand sykehus tok legene CT og konstaterte hjerneblødning. May Hilde måtte til Rikshospitalet i Oslo for operasjon. Umiddelbart.

Hjerneslagbehandlingen i Norge har utviklet seg i positiv retning de siste årene.

– Før ble man nærmest kjørt rett til sykehjemmet.

Det var ingen behandling å få. Sykdommen måtte gå sin gang og så var det bare å vente og se, forteller spesialrådgiver Aage W. Karlsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som også har bakgrunn som ambulansesjåfør.

I dag er hjerneslagbehandling regnet som akuttmedisin. Norske helsemyndigheter skryter av å være blant de beste i verden når det gjelder behandling av hjerneslag. Nummer fire på listen over land med lavest dødelighet, ifølge en fersk rapport fra OECD. – Men helsemyndighetenes fokus har vært på å bedre behandlingen som skjer i det pasienten trår over terskelen til sykehuset, påpeker Hans Morten Lossius.

Faktum er at bare fem prosent av alle pasienter med hjerneslag forårsaket av blodpropp får den beste behandlingen.

Hovedårsaken er at pasientene ikke kommer fram i tide – altså innen fire-fem timer etter at proppen oppstod.

Enda færre får behandling innen de viktige to timene.

Må flytte fokus Myndighetene forutsetter at all diagnostisering og behandling skal utføres i hjerneslagenheter på sykehuset, og baserer sine retningslinjer på at pasienten skal transporteres raskt dit.

– Alle forstår, og alt for mange har dessverre erfart, at pasientens vei til hjerneslagenheten er lang og tidkrevende, selv i byene der avstandene er korte. Helsemyndighetenes begrensning gjør det viktige totimersvinduet helt uoppnåelig for de aller, aller fleste, sier Lossius og etterlyser en holdningsendring i hele fagmiljøet.

– Vi kan ikke la helsemyndighetene og fagmiljøet sove i timen, her har Stiftelsen Norsk Luftambulanse en viktig rolle å spille, sier han. Han lover å legge press på både helsemyndigheter, fagmiljø og CT-produsenter for å mentalt skyve dem over terskelen fra sykehuset

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

og ut i felt til pasienten. CT-produsentene er en viktig brikke, ifølge Lossius.

– De kommer nemlig ikke til å utvikle CT-maskiner som er små og lette nok til å transporteres i helikopter om ikke fagmiljøet etterspør dem. Det samme gjelder utviklingen av de alternative diagnoseteknikkene.

Fremtidens hjerneslagbehandling I Norge samarbeider Norsk Luftambulanse med landets fremste hjerneslagspesialister ved Oslo Universitetssykehus, om å gjøre prehospital diagnostisering og behandling av hjerneslag til en realitet i Norge.

– Dette er fremtiden, det er det ingen tvil om, sier professor i nevrologi ved Oslo Universitetssykehus, David Russell. Han beskriver muligheten for diagnostisering og behandling av hjerneslag i ambulansen som «et enormt fremskritt». – Det vil bli ett av de største gjennombruddene som har kommet mens jeg har jobbet med hjerneslag, og det er lenge, påpeker Russell.

Helsedirektoratet hilser forsknings- og utviklingsarbeidet som nå pågår velkomment: – Det er positivt med alle initiativ fra fagmiljøene som driver fagutviklingen videre, sier divisjonsdirektør Cecilie Daae, men påpeker at dagens retningslinjer er klare på at hjerneslagpasienter skal legges inn på sykehus for behandling: – Vi må holde fokus på å få alle pasienter så raskt som mulig til sykehus som kan diagnostisere og gi kunnskapsbasert behandling, sier Daae. Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil også i fortsettelsen bidra til at alle pasienter som trenger det kommer raskest mulig til sykehus.

– Men vi skal ha to tanker i hodet samtidig, sier generalsekretær Åslaug Haga, og forteller at Stiftelsen har satt hjulene i full sving for å gjøre det praktisk og økonomisk mulig å få på plass en ambulanse med innebygd CT i løpet av 2013. – Får vi det til, vil vi skape en revolusjon, sier generalsekretær Åslaug Haga.

– Her kommer medlemmene våre inn. Det er ene og alene deres støtte som gjør det mulig for Stiftelsen Norsk Luftambulanse å være med og videreutvikle den akuttmedisinske kjeden i Norge, understreker hun.

På Sørlandet går May Hilde sommeren i møte i visshet om at hun har vært heldig.

– Jeg har skjønt hvor viktig det er å få hjelp i tide, sier hun.

Foto: lthomas@icu.no

Per Kristian Foss

Fikk hjerneslag – ventet i to dager med å gå til legen

Illustrasjon: Medfield Diagnostics

Lovende «hjerneslaghjelm» Forskere ved Chalmers tekniske universitet i Gøteborg har utviklet en «hjerneslaghjelm» – som nå testes ut av den medisinske ekspertisen ved Sahlgrenska sykehus. Hjelmen, som kan brukes av ambulansepersonell, benytter ultralyd for å fastslå om hjerneslagpasienten har blødning eller blodpropp. Bildene sendes elektronisk til ekspertene på sykehuset, som gjør den medisinske avveiningen og gir klarsignal for om blodproppløsende medisin kan administreres eller ikke. Testene er lovende, men det er fortsatt et stykke igjen før diagnosen kan stilles med samme sikkerhet som med CT – som bruker røntgen.

Diagnose med blodprøve Biomarkører er et hyppig brukt diagnoseverktøy innen medisinen. En biomarkør er fellesnavnet på ulike stoffer vi har i kroppen som øker eller minker ved sykdom. Ved hjerneslag lekker for eksempel et spesielt protein (GFAP) ut av hjernecellene som dør.

Ved en blødning har man etter kort tid mer av dette stoffet i blodet enn ved blodpropp. Fortsatt mangler imidlertid både kunnskap og sikker teknologi for å bruke slike biomarkører som diagnoseverktøy når det gjelder hjerneslag. Fordelen med biomarkører vil være at man ikke trenger tungt eller dyrt utstyr i ambulansen.

Det gikk to dager fra Per Kristian Foss (61) fikk trøbbel med taleevnen til han oppsøkte lege.

– Jeg visste ikke nok om hjerneslag og var ikke klar over hvilke symptomer jeg skulle lete etter, forteller Per Kristian Foss til Norsk Luftambulanses magasin. Det var natt til 3. januar i år at Stortingsrepresentanten for Høyre og vår tidligere finansminister våknet en morgen og slet med å snakke rent.

Foss hadde lammelser i tungen, munnen og det ene beinet – men ingen smerter. Derfor ventet han to dager med å gå til legen.

– De fleste er bevisste på at brystsmerter er tegn på hjerteinfarkt, og slår alarm raskt. Men når det gjelder hjerneslag er kunnskapen om symptomer liten blant folk, mener spesialrådgiver Aage W. Karlsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Ofte forstår verken den rammede eller pårørende hva som skjer.

– Det er ikke alltid slik at man faller om med voldsomme symptomer. Det kan være små tegn, som synsforstyrrelser eller svekket taleevne. Ofte er det ikke smerter involvert, sier Karlsen.

Mange venter og ser om det blir bedre før de kontakter lege. Men for hvert minutt som går reduseres muligheten for å bli frisk, uten varige men.

– Vet mistanke om hjerneslag, ring alltid 113, sier Aage Karlsen.

Selv om tilstanden bedrer seg, bør man kontakte lege. Har man fått et lett hjerneslag, en mindre blodpropp som ofte kalles drypp, kan det være et forvarsel. Med behandling kan et senere, mer alvorlig hjerneslag avverges.

– Det er viktig å komme raskt til behandling, og det har man selv et ansvar for også, mener Foss.

Han var tilbake i jobb to uker etter hjerneslaget, som var forårsaket av en hjerneblødning. Han slet lenge med diksjonen, men taleevnen er nå fullt restituert.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

19

58° 28,07’N 8° 45,28’Ø

Trondheim 10 mi n 20 mi n

Dombås

Førde

10 mi n

10 mi n

20 mi n

20 mi n

Bergen 10 mi n

10 mi n 20 mi n

20 mi n

Lørenskog 10 mi n

Stavanger 10 mi n 20 mi n

20 mi n

Arendal

H

elikopterbasen i arendal: Sakte strammes tauet. Trekantselen er godt festet. Så løftes vi oppover.

Under oss ligger skjærgårdsidyllen. «Pasienten» er i trygge hender. Norsk Luftambulanse magasin har fulgt basen i Arendal høyt og lavt i ett døgn.

Tekst Erland Kroken

20

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

21

«Vi har mange forskjellige besøk i løpet av ei uke, også bedrifter med landingsplassplaner.» jørn holmestrand, redningsmann

E

Luftambulansebasen i Arendal Norsk Luftambulanse opererer legehelikopter på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Luftambulansebasen i Arendal er en av åtte baser Norsk Luftambulanse AS opererer.

Basen startet som sommerbase i 1986, og ble drevet som sommerbase i fem år. 22.juni 1991 åpnet basen som permanent prøvebase.

1 januar 1994 ble basen permanent!

Dekker området Aust- og Vest- Agder, deler av Telemark Mellom 700-800 utrykninger i året med legehelikopter eller legebil.

Ansatte som er knyttet til basen: 4 piloter, 4 redningsmenn, 8 leger.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse region sør har også sine kontorer i basen.

Ambulansestasjonen tilknyttet Sykehuset Sørlandet HF, har sin stasjon på basen.

Basesjef: Svenn Arild Dyvik Østrem (pilot).

Medisinsk ansvarlig: Hans Julius Heimdal, Sørlandets Sykehus HF. Adresse: Dydens vei 18, 4838 Arendal.

Bli med på en øvelse i underhengende redning i Sørlandsskjærgården.

Gå inn på: http://vimeo.com/41839859

22

tt døgn tidligere. Det er en tirsdag i april. Klokken er 12. Inne på luftambulansebasen i Arendal rusler redningsmann Jørn Holmestrand rundt i sandaler og T-skjorte. Det ringer på døren. Pilot og basesjef Svenn Arild Dyvik Østrem tar i mot gjesten og følger ham opp i hangaren. En bedrift planlegger en privat landingsplass og de vil se hvordan landingsplassen på luftambulansebasen ser ut. – Vi har mange forskjellige besøk i løpet av ei uke, også bedrifter med landingsplassplaner, smiler Holmestrand.

Norsk Luftambulanse magasin er på besøk på luftambulansebasen i Arendal. I ett døgn skal vi oppleve Sørlandet sett fra livredderne på luftambulansebasen. historien Luftambulansebasen i Arendal er historien om stort lokalt pågangsmot, folkeaksjoner og det som ble fem år med sommerbase.

Det hele startet i 1986. Luftambulansetjenesten i Norge var fortsatt ikke en offentlig tjeneste. Sørlandet stod for tur. I et område av landet hvor befolkningen dobler seg i løpet av sommermånedene. Uten støtte fra staten, men med godvilje fra ansatte i Norsk Luftambulanse, lokale ildsjeler og tett samarbeid med ambulansetjenesten fikk de til sommerbase i 1986 på Buøya i Arendal. Her fikk de låne den gamle direktørboligen til Arendal smelteverk til innlosjering av mannskap og familier.

Dugnadsånd Det hele skjedde i tradisjonell norsk dugnadsånd: Gratis jobbing mot at familiene fikk være med og fikk gratis kost og losji. Behovet var stort. I perioden 27. juni til 3. august i 1986 fikk legehelikoptret 30 utrykninger. Dermed ble det sommerbase også de påfølgende fire årene. Jørn Hol-

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

mestrand var en viktig brikke i alle disse årene. Parallelt med dette ble det arbeidet for å få til en permanent base på Sørlandet.

Det var behov for luftambulansen hele året. Da politikerne på «Tinget» ikke hadde Sørlandet på kartet da Staten iverksatte luftambulansetjeneste på landsbasis i 1988, fortsatte sommerbasen og i 1991 ble det satt i gang en stor underskriftskampanje for å vise politikerne at dette var noe befolkningen ønsket. 33 000 underskrifter ble levert helsepolitikerne på Stortinget. Målet ble nådd. 22. juni 1991 og blir stående som en merkedag. Da åpnet luftambulansebasen i Arendal som en helårs prøvebase.

Vel 25 år senere jobber Jørn Holmestrand fortsatt samme sted med å redde liv.

Luftambulansebasen i Arendal er blitt et livsviktig knutepunkt på Sørlandet. alarmen går Klokken er rett over 1500. Da går alarmen.

Mannskapet på tre, lege, redningsmann og pilot er raskt i gang. Medisinbag og annet utstyr klargjøres samtidig som pilot Østrem gjør helikoptret klart. En alvorlig ulykke med sykkel er meldt i Farsundregionen. Det haster. Legehelikoptret stiger mot blå himmel. 90 minutter senere kan vi høre ambulanser i det fjerne. Inne på akuttmottaket på Sørlandets Sykehus, som ligger rett ved siden av luftambulansebasen, gjør de seg klar til å ta i mot pasienter.

Etter en stund kommer legehelikoptret tilbake. Pilot Østrem er alene. Det er mye som har skjedd i disse minuttene. I tillegg til sykkelulykken var det en pasient som var blitt alvorlig syk på sykehuset i Kristiansand som skulle flyttes til Oslo, men på grunn av en alvorlig trafikkulykke i Arendal (som ble prioritert) ble lege og redningsmann igjen på ulykkesstedet og fulgte ambulansen inn.

1

2

Han er den eneste i Norsk Luftambulanse som har hentet opp en av de kongelige i forbindelse med underhengende trening.

Kronprins Haakon opplevde Norsk Luftambulanse og Jørn Holmestrands trygge håndtering i forbindelse med et arrangement i Asker, september 2009 (bilde til høyre).

Han er politimannen som ble redningsmann i Norsk Luftambulanse. Men aller først ble han ansatt i 1987 for å verve medlemmer til organisasjonen. Allerede året etter ble han redningsmann. Med et brennende engasjement og evne til å gjennomføre, ble han en viktig støttespiller i arbeidet med å få luftambulansebase i Arendal. Etter 25 år er han like entusiastisk. Oppdragene har vært uttallige. Legger man sammen alle timene i lufta kommer han til ca 4-5000 timer. Han gleder seg fortsatt til å gå på jobb hver eneste gang han skal på vakt.

3

Foto: Lars-Erik Vollebæk

Arendal-profilen: Jørn Holmestrand

4

5

Livet på en luftambulansebase handler om å være på vakt 24 timer i døgnet.

Mannskapet skal trene, holde utstyr i orden, sove og spise - og selvsagt løse oppdragene. 1. Pilot Østrem ser over helikopteret mellom oppdragene. 2. Helikopteret er av typen EC135. 3. Jørn Holmestrand, ledende redningsmann med 25 års fartstid. 4. Kronprins Haakon og Jørn Holmestrand under trening i Asker i 2009.

5. Utstyr sjekkes. Fra venstre: Svenn Arild Dyvik Østrem, Jørn Holmestrand og Arnfinn Ingvaldsen.

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

23

«AMK er utrolig flinke til å finne frem, men hvis folk kan ha hyttas posisjon eller kartreferanse liggende på hytta, eller for eksempel få laget en såkalt nødplakat, er det til stor hjelp.»

Livretten Kommentar: Hva spiser de på en luftambulansebase? Så gikk det som ofte gjør på luftambulansebaser, alarmen gikk, og tiden til å lage en middag forsvant.

Norsk Luftambulanse magasins utsendte ordnet pizza i stedet til kveldsmat. Vi fikk en stor spesial og en biffen fra den lokale Pizzabakeren. To gode pizzaer som faktisk holdt seg varme lenge, god og fyldig bunn, og passe mengde fyll.

Karakter:

Middagen vi kanskje kan glede oss til neste gang, har vi likevel oppskriften på her: Reke Saganaki Ta frem en gryte og putt oppi følgende: 1 pose Spicy Szechuan Tomato (Blue Dragon) 1 bx hakkede tomater 1 finhakket løk 2 fed hvitløk ½ ts timian 1 ts basilikum 2 laurbærblad 2 ss tomatpure 2 ss sitronsaft 1 dl hvitvin 1 dl matfløte 1 chili Dette blander du bare godt sammen og så lar du den stå å småkoke i 1 time. Så gjør du følgende: 1 kg reker legges i en ildfast form.

Innholdet i gryten helles oppi sammen med rekene. Så «smuldrer» du en eske (grønn) med Fetaost over det hele. Settes så i stekeovn på GRILL i 10 minutter – HØYT OPPE –passe på så ikke brennes. Serveres absolutt best med Foccaciabrød, men annet brød kan godkjennes. Dette er volum for to store eller tre små mennesker!

Svenn Arild Dyvik Østrem, pilot og basesjef

Noen minutter senere kommer ambulansen med fulle sirener og blålys. Båren med pasienten trilles inn på akuttmottaket.

Lege Arnfinn Ingvaldsen og redningsmann Holmestrand følger ambulansepersonellet inn på mottaket.

De blir møtt av traumeteamet som består av 10-12 leger og sykepleiere. Ambulansepersonellet avgir rapport. Hva har skjedd?

Hva slags skader har pasienten? Alle må få samme informasjon samtidig før de setter i gang behandlingen.

Klokken nærmer seg 18:00. Inne på sykehuset kjemper traumeteamet for å redde livet til pasienten. Luftambulansemannskapet får beskjed om at det er mulig pasienten bør flys til Ullevål Universitetssykehus for spesialbehandling. – Da må vi få oss noe mat, sier Holmestrand. oslotur Klokken 18:30 går alarmen på nytt og tidligere omtalt pasient skal til Oslo. De henter pasienten og triller over til hangaren. Luftambulansebasen og Sykehuset Sørlandet er knyttet sammen med en egen bro. Som en hovedpulsåre. Pasienten er pakket inn i bobleplast. Båren løftes inn i maskinen. Legen overvåker pasienten hele tiden. Rotorene starter og ferden mot hovedstaden er i gang.

Det haster.

Klokken 20:20 ringer pilot Østrem fra Oslo. Pasienten er avlevert. De starter på turen mot Arendal. Vi lover å stille med pizza når de kommer tilbake. Den planlagte Arendalsbasespesialiteten rekesaganaki måtte skrinlegges. Vel en time senere hører vi maskinen komme. – Synes jeg lukter pizza, jeg, ler Østrem da han kommer inn i hangaren

etter nok en lang flytur. På fritiden liker han også å fly, men da med modellfly. – Jeg flyr nok helikopter med jobben, smiler han.

Klokken er nærmere 22:00 og vi sitter med to rykende varme pizzaer på bordet.

Maten fra den lokale Pizzabakeren går ned på høykant. – Vi er flinke med mat, og lager stort sett egen middag hver eneste dag, sier Ingvaldsen. Han har jobbet som luftambulanselege i 14 år og er den eneste av mannskapet som avslører sitt Sørlandske opphav med bløte konsonanter.

Alarm til sted uten adresse Klokken 22:25 ljomer alarmen nok en gang.

Mannskapet går inn i OPS-rommet som domineres av et digert kartverk. AMK melder om en pasient inne i fjellheimen innover i landet. Anestesilege Ingvaldsen stiller en rekke spørsmål til AMK-operatøren.

Innringer er på en hytte uten adresse. Pilot Østrem leter på det digre kartet. AMK-operatøren melder at innringer skal gå ut med en GPS og finne posisjonen.

Er det viktig at folk lærer seg kartreferansene eller posisjonene på slike steder? Spør vi. – Å ja, veldig viktig. AMK er utrolig flinke til å finne frem, men hvis folk kan ha hyttas posisjon eller kartreferanse liggende på hytta, eller for eksempel få laget en såkalt nødplakat, er det til stor hjelp, sier Østrem.

Litt over 22:30 er det av gårde igjen. Nå mot en tidlig nattehimmel. Rundt midnatt kommer maskinen tilbake med en pasient som trilles i en rullestol. Inn på sykehuset via «hovedpulsåren». Under returen fikk de nok et oppkall til en av nabobyene langs sørlandskysten, forteller pilot Østrem, men det oppdraget slapp de. Et annet

Crewet på vakt i arendal Pilot Svenn Arild Dyvik Østrem Alder: 44.

Jobbet i NLA: Siden 2007.

Bakgrunn: Utdannelse fra USA, jobbet tidligere for Luftransport AS (fløy offshore). Basesjef for Arendalbasen.

Fritid: Familie, modellfly og båtliv.

Bor i Grimstad.

24

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Anestesilege Arnfinn Ingvaldsen Alder: 50 Jobbet som luftambulanselege: Siden 1998.

Bakgrunn: Ansatt på Sørlandets Sykehus HF. Fritid: Familie, båtliv og trening.

Bor i Arendal.

Redningsmann Jørn Holmestrand Alder: 55 Jobbet i NLA: Siden 1987.

Bakgrunn: Politimann, en av ildsjelene bak Arendalbasen og ledende redningsmann ved basen.

Fritid: Familie, idrett og lokalt engasjement. Ivrig håndballsupporter. Bor i Arendal.

NLa-Mesterskapet i fjernstyrt helikopter Norsk Luftambulanse magasin har startet fast spalte på våre basebesøk. Vi inviterer mannskapet på en uformell flykonkurranse med Norsk Luftambulanses fjernstyrte modell helikopter.

Pilot Østrem med fantastisk utsikt over Arendal fra «kontorvinduet» sitt.

legehelikopter fikk oppdraget. – Ingen tvil om behovet for luftambulansetjenesten.

Mannskapet er også opptatt av det gode samarbeidet med de andre blålysetatene og Redningskøyta.

Nå står loggføring og papirarbeid for døren. Spesielt legen har mye å gjøre før han kan krype til køys. – Jeg liker å gjøre papirarbeidet så raskt som mulig, spesielt etter slike dager som i dag hvor det har gått i ett hele tiden med flere pasienter, sier Ingvaldsen. Ved 01:30 tiden er det nattestille. neste dag Ved 08:15 tiden kommer en opplagt redningsmann ruslende. – Ingen oppdrag i natt.

Det var godt å få sove noen timer, sier Holmestrand og setter i gang med frokosten. Etter noen minutter sitter alle rundt bordet og spiser. Radioen ligger ved siden av gulosten.

Morgentimene planlegges med trening. – Vi har et nøye beskrevet system på hva vi skal trene på og hvor ofte. Vi må være drillet på oppgavene hele tiden, forteller Ingvaldsen.

«Pasient» i trygge hender En time senere står «pasienten» helt alene, på en naken holme. Rundt ham er det skjærgårdsidyll. Mannskapet er i gang med treningen.

Rotorlyden nærmer seg og pilot Østrem styrer maskinen sakte ned mot «pasienten». Under henger redningsmannen i langt tau. Lege Ingvaldsen følger nøye med på hva som skjer under fra en åpen dør i helikoptret. Kommunikasjonen foregår på intercom mellom lege og pilot, mens redningsmannen gir tegn med armene som legen formidler til piloten, som ikke kan se hva som skjer under helikoptret. Jørn Holmestrand setter føttene rolig ned på bakken, tar tak i tauverket og setter i gang med å feste en trekantsele på «pasienten».

Så gir han tegn til helikoptret. Sakte strammer tauet seg og vi stiger til værs. Redningsmann Holmestrand kontrollerer at alt er OK med «pasienten». Vi flyr avgårde.

«Pasienten» er i trygge hender. På treningen i dag har mannskapet også tatt med Redningskøyta som alltid vil være en aktør i forbindelse med sjøen og kysten.

Tilbake på basen igjen setter mannskapet i gang med rutinearbeidet. De gir seg i kast med å teste nytt utstyr. Alle tre samarbeider. Da går alarmen. Klokken er 11:25.

Plutselig sykdom har rammet en person ute på en av øyene. Nok et oppdrag. Nok en gang livsviktig innsats.

Vi vinker farvel etter ett døgn i Arendal da maskinen letter. Ett av 365 døgn.

Regler: Fly helikoptret fra landingsplaten fra bakken – ved føttene – til en ny landingsplate, stående på et bord fem meter unna.

Helikoperet skal starte fra bakken – lande på platen 5 meter unna, og fly tilbake og lande igjen. Hvor lang tid bruker de?

Resultat: 1. Svenn Arild Dyvik Østrem 28 sek 2. Jørn Holmestrand 39 sek 3. Arnfinn Ingvaldsen 1 minutt og 4 sek Vi gratulerer pilot Østrem med seieren i Arendal og ledertrøya i NLA-mesterskapet i fjernstyrt modellhelikopter. Vi skal besøke alle Norsk Luftambulanses baser før vi kårer en mester.

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

25

«Læregutt» tar verden med storm Hans forskning gjør at sykehus over hele verden endrer sin dokumentasjonspraksis. Selv føler Kjetil Gorseth Ringdal seg som en læregutt etter nettopp å ha startet sin spesialistutdanning i anestesiologi.

FORSKNING

Tekst og foto Lars-Erik Vollebæk

Kontrastene i Kjetil G. Ringdals liv er store akkurat nå. På den ene siden har han i løpet av knapt fire år som forskningsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse opparbeidet seg nærmest en unik internasjonal anerkjennelse med sin forskning. Ringdal er på fornavn med flere av de aller største og viktigste personene innen forskning på behandling av hardt skadde verden over.

På den andre siden har han akkurat fått ny jobb, utdanningsstilling i Vestre Viken HF hvor han i løpet av de neste 4-5 årene skal utdanne seg til spesialist i anestesiologi.

Etter to uker i jobben legger han ikke skjul på at han føler seg ganske fersk.

Han rakk knapt å starte i sin nye jobb før han måtte be om et par ukers permisjon for å forberede seg til sin doktorgradsdisputas.

Lang historie Doktorgraden som Ringdal skal forsvare dreier seg om hardt skadde pasienter og hvilke observasjoner og data som registreres om den enkelte. Og selv om dette kanskje ikke har store konsekvenser for behandling av den enkelte pasient der og da, så har det enormt stor betydning for fremtidige pasienter og mulighet for å sammenligne behandlingsformer. Det er i det hele tatt en avgjørende faktor for at man skal bli bedre.

Et tenkt eksempel: En hard skadd jente tas hånd om utenfor Roma. Ambulansepersonellet stabiliserer, behandler og noterer. I akuttmottaket stilles diagnoser, det gjøres undersøkelser og behandlingen startes. Sykehus-

26

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

oppholdet går bra og den skadde skrives ut. På sykehuset eksisterer det nå en betydelig informasjon og data om denne personen.

Samtidig behandles en annen person for alvorlige skader i Oslo. Behandlingsforløpet er det samme og også her sitter man igjen med utførlig dokumentasjon om behandlingen. Også denne gangen gikk det bra.

Burde man ikke nå være i stand til å sammenligne behandlingen som de to fikk, og komme fram til hvem som er best, hva Roma kan lære av Oslo eller omvendt? Bør ikke resten av verden kunne se på erfaringene fra disse to byene og sammenligne med sine egne rutiner? Jo, det burde de, men de kan det kun i begrenset grad. Forklaringen er enkel – det eksisterer ikke noe felles datasett for dokumentasjon, analyse og rapportering av data. Det gjør det vanskelig – av og til umulig – å sammenligne. Og det er dette Kjetil Ringdal har gjort noe med. Han har gjennom sitt arbeid foreslått et sett av kjernedata, sett på om det lar seg gjennomføre og evaluert om man kan stole på disse dataene. Takket være gode kontakter og hardt arbeid har det ført til muligheter for at det snart kan la seg gjøre å sammenligne systemene, for eksempel i Oslo og Roma.

God timing Nesten hele England og Tyskland, store deler av Italia, store amerikanske sykehus, Melbourne, Amsterdam, Aten, Porto, Vilnius, Helsinki, Stockholm, København og et sykehus i Sveits deltok i et av hans prosjekter. Listen er enda lenger.

Nærmere 500 sykehus i Europa har allerede tatt i bruk

land som har tatt i bruk traumeregistreringen Danmark, 3 sykehus Finland, 1 sykehus Tyskland, 300 sykehus Italia, 10 sykehus Nederland, 1 sykehus Norge, 4 sykehus.

Når Norsk Traumeregister kommer i drift er det antatt at 53 sykehus vil levere data.

Portugal, 1 sykehus Sverige, 3 sykehus.

Nytt traumeregister på trappene med antatt 35 deltakende sykehus Sveits, 1 sykehus.

Nummer to på trappene United Kingdom, 175 sykehus Litauen, 1 sykehus Hellas, 1 sykehus

Tilbake i hvitt. Kjetil G. Ringdal har hatt voldsom gjennomslag for sin forskning, men synes det egentlig er fint å ta fatt på spesialistutdanning i anestesiologi.

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

27

«For å bli god forsker må man ha øye for detaljer. I tillegg må man være villig til å legge ned mye tid. Et avgjørende krav er selvfølgelig at man er oppriktig interessert i utvikling av faget.» Kjetil Gorseth Ringdal

Ringdals måte å registrere data på. Hvordan forklare den voldsomme gjennomslagskraften?

– Vi satset stort og gikk ut bredt. Dessuten så gjorde vi god research i forkant. Vi tok også det skrittet å invitere folk til Norge slik at vi kunne møtes. Å møte folk er viktig, ikke bare kommunisere via e-post. I tillegg har jeg gjennom andre fått tilgang på et godt nettverk og blitt introdusert til de riktige personene. Så har vi selvfølgelig lagt ned betydelig med tid og arbeid i dette, forteller han.

Arbeidet med standardisering av data har en lang historie. I Norge startet man allerede i 1999. Arbeidet startet på Utstein kloster i Rennesøy kommune utenfor Stavanger.

Derfra stammer også navnet på malen som Ringdal har laget. Utstein-mal er et begrep som mange innen akuttmedisin kjenner godt. I tillegg til maler for skadde finnes det også en mal for hjertestans. Opp igjennom tiden har en rekke fagpersoner og miljøer jobbet med dette. Men det er først nå at Utsteinmalen for traumedata har gjort et betydelig gjennomslag.

I sitt forskningsarbeid har Ringdal ledet en forskningsgruppe med europeiske eksperter i traumebehandling og traumeforskning. Sammen har de blitt enige om en mal for hva som bør registreres og analyser (Utstein-mal). 20 europeiske eksperter ble enig om et kjernedatasett med 36 variabler i tre ulike kategorier.

Men å bli enige om hva som skal registreres er ikke nok. Det må vitenskapelig undersøkes om dataene lar seg registrere og om det dermed blir brukt, og det må undersøkes om de dataene som registreres faktisk gjenspeiler det samme fra sted til sted. Konklusjonen er at registreringen var gjennomførbar, men at enkelte punkter var vanskelig å registrere likt.

Ringdal har også arbeidet i Nasjonalt traumeregister, og forskningen har bidratt i etableringen av dette.

Detaljer I forskning er detaljer viktig. I denne typen forskning er det mye detaljer. Er du en petimeter?

– He, he. Noen tror nok det. Jeg synes ikke det selv. Men jeg er nøye og ganske sta. For å bli god forsker må man også ha øye for detaljer. I tillegg må man være villig til å legge ned mye tid. Et avgjørende krav er selvfølgelig at man er oppriktig interessert i utvikling av faget. Og så er jeg nok kritisk og nysgjerrig som person, sier han.

Som nyansatt på sykehuset i Drammen, helt i startgropen i sin spesialisering, er kravene om nøyaktighet også viktige.

28

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

– Jeg begynner jo på bunnen igjen. I anestesifaget er det mye som skal læres og trenes på. Jeg er opptatt av å gjøre det som er riktig og å være nøye.

Han liker for øvrig overgangen til å være ny.

– Jeg har vært ny flere ganger. Som lege, som sykepleier og som ambulansepersonell. Muligheten til å lære nye ting er stimulerende, sier han.

Rød, rastløs tråd Parallelt med kravene om nøyaktighet og tålmodighet går det en rød tråd gjennom livet til Ringdal som er av en mer rastløs karakter. Det er ikke uvanlig for leger som er engasjert i akuttmedisin. Det er noe med hurtige omskiftninger og raske avgjørelser som fascinerer denne gruppen. Også privat kan man kjenne igjen denne livsanskuelsen.

– Jeg har svart belte i Ju Jitsu og har trent forskjellig typer kampsport i 15 år. Dessuten liker jeg å reise og være i aktivitet. Men jeg er ingen ekstremsporter, til det er jeg for trygghetssøkende. Yrkesmessig har jeg hele tiden vært knyttet til akuttmedisin. Har kjørt ambulanse, vært sykepleier og nå under utdanning til anestesilege. Jeg liker vel litt spenning, sier han. Leger i luftambulansetjenesten er anestesileger og Ringdal tror han også blir en av dem med tid og stunder.

Men forskningen har også gitt mersmak, og på en eller annen måte skal det fortsette.

– Jeg har blitt engasjert som bi-veileder for en kirurg som skal ta doktorgrad ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm. Han skal gjøre sammenligninger mellom Karolinska og Oslo Universitetssykehus-Ullevål, forteller han.

Han ønsker gjerne å jobbe med det han beskriver som en naturlig forlengelse av sitt eget doktorgradsarbeid.

– Når det nå er enighet om hvilke data som bør registreres ligger det godt til rette for forskning gjennom å registrere disse dataene i gode registre. Gode traumeregistre blir en kilde til mye spennende og viktig forskning, mener Ringdal. takker medlemmene Kjetil G. Ringdals doktorgradsarbeid er basert på fire vitenskapelige produksjoner. Det er sedvane å gi takk til alle som har bistått. Det er derimot ikke vanlig å være så direkte og konkret som Ringdal. På de to siste artiklene har han skrevet en takk til Stiftelsen Norsk luftambulanses nærmere 800 000 medlemmer som har gjort det mulig for ham å gjøre denne forskningen.

– Det er medlemmene som har gjort det mulig. Bedre rammer for forskning enn hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse skaper er det vanskelig å finne, avslutter han.

Kunnskapsløftet En uke til trening og kunnskap. En sjelden luksus å kunne fordype seg i emner som er viktige for jobben og for pasientene – uten å bli avbrutt av at alarmen går.

Camp Torpomoen er Stiftelsen Norsk Luftambulanses nyeste bidrag til å gjøre luftambulansetjenesten bedre.

KOMPETANSEHEVING

Tekst og foto Lars-Erik Vollebæk

En uke på Torpomoen. På Gardermoen møtes en gruppe redningsmenn av en instruktør i utrykningskjøring. Reisen til Torpomoen, 20 mil unna skal brukes til å trene utrykningskjøring med legebil. De legger i vei opp Hallingdalen. Samtidig letter et helikopter fra Langhus.

Pilotene setter kursen mot Torpomoen og skal trene underveis. Det blir nesten mørkt før alle er samlet på Norsk Luftambulanses utviklingssenter på Torpomoen ved Ål i Hallingdal.

Skredkunnskap Neste dag, i en snøfonn på toppen av alpinbakken i Ål, går en gruppe med skredsøkere målbevisst rundt på leting under myndig ledelse av den Sveitsiske skredeksperten Manuel Genswein. Samtidig trener en annen gruppe i et skredområde lenger borte. De skal finne flere markører, grave dem fram og gi nødvendig medisinsk behandling. Nederst i bakken svever helikoptret med søkeantenne under. Kunsten å gjøre effektive søk skal Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

29

3

1

2

«Det å få trene sammen med veiledning og instruksjon uten å bli avbrutt av oppdrag er noe vi er litt underernærte på.» GEIR ARNE MATHIESEN

1 Det er mye god læring i å se på hva kollegene driver med.

2 Søkestang og spade er viktige redskap når man leter etter skredofre.

3 Pilot Bent Næss kan sine brystkompresjoner.

Lege Tom Surlien tar ansvar for behandlingen av pasienten etter at han er gravd ut av snøskredet.

4

30

perfeksjoneres. Først sent på ettermiddagen samles alle til en evaluering. Middagen blir sen og ikke lenge etter finner de fleste sengene sine for å hvile og lade opp til neste dag.

Terping Dagen etter står flygerne på kne over en øvingsdukke for å gjøre avansert gjenoppliving. Flygere i Norsk Luftambulanse må kunne mer enn å fly. Ute hos pasienten kan de ofte være bare de tre i mannskapet, og da trengs alle hender. Resten trener på sikker og rask intubering, en prosedyre som skal sikre at pasientene puster ved å legge en plastslange ned i luftveiene. Teori og øvelser går om hverandre. Jordmødre forteller om fødsler. Den ene pasientsituasjonen avløser den andre og man bytter på å være mannskap og tilskuer.

Ny dag og igjen trekkes helikoptret ut av hangaren.

Det skal flys mange timer denne dagen. Pilotene trener presisjonsflyging ved å forsøke å holde et lodd i riktig posisjon. Redningsmennene kler seg opp og er klare for å trene på såkalte underhengende operasjoner. Samtlige må gjennom utstyrskontroll, oppkobling av tau, sjekkliste før gjennomføring og selve redningen av en person i en fjellskrent nord for landingsplassen. De flyoperative

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

bevegelsene ble filmet og dette ble aktivt brukt i evaluering den siste dagen.

– Bidrag fra medlemmer og givere har sørget for at vi har kunnet sette av hele uker til intensiv trening, så har de operative mannskapene fylt dagene med det innholdet de har mest behov for å øve på, forteller prosjektleder Christian Mørdre.

I løpet av tre uker på senvinteren og tre uker tidlig høst skal samtlige av mannskapene være igjennom treningsuka. Neste år gjentas det slik at de som trente på snø i år får barmarkstrening neste år og motsatt.

Kommer pasienten til gode – Det var et veldig vellykket opplegg. Det å få trene sammen med veiledning og instruksjon uten å bli avbrutt av oppdrag er noe vi er litt underernærte på, sier fagutvikler og flyger Geir Arne Mathiesen.

– Vi endret litt på innholdet underveis. Vi så hva vi burde justere etter første uke, og forbedret opplegget til uke 2 med neste «kull». Det er en løpende prosess. For Camp Torpomoen til høsten må vi se på om vi skal ha færre temaer med muligheter for å gå enda mer i dybden, sier Mathiesen.

Et tettpakket program går litt ut over den sosiale delen, og den er viktig.

Foto: Privat

doktorgraden min

Hvordan sikre luftveiene best mulig?

Navn: Geir Arne Sunde Alder: 45 Tittel på forskningsprosjektet: Advanced airway management in physician manned helicopter medical systems

4

– Jeg er alltid den eneste flygeren på jobb når jeg har vakt. Å kunne treffe kolleger, diskutere og lære er uvurderlig. Når vi får trent sammen med instruktører gir det oss også muligheter til å få bedre kvalitet på egentreningen når vi kommer tilbake til basene, sier han.

Det er nærmest uendelig mange ting man kan trene på. Og det er også sånn at man må trene på det man gjør sjelden, men også det man gjør ofte. Hvis det er en ting Mathiesen ønsker seg så er det at flere leger får mulighet til å delta på samlingene.

– Legene er ansatt i helseforetakene og vi kunne ønske oss at flere hadde fått mulighet til å delta. Forhåpentligvis vil de det etter hvert, tror Mathisen.

Mathiesen får støtte av sin kollega redningsmann og fagutvikler Lasse Fossedal.

– Det er jo vi som jobber der ute som vet hvor skoen trykker og som vet hva vi trenger å trene mer på. Tilbakemeldingene så langt viser at vi traff godt, sier han.

Fossedal ønsker at folk skal forstå at dette er viktig og hvem de skal takke for muligheten.

– Jeg må understreke hvor fantastisk takknemlig vi er overfor medlemmene som gjør at vi får denne muligheten. Dette vil komme pasientene til gode fremover, understreker han.

Forsker på: Avansert luftveishåndtering i luftambulansetjenesten. Hos pasienter som er hardt skadd eller kritisk syke så er det aller viktigste enkelttiltaket å sørge for at pasientene har frie luftveier og puster tilstrekkelig. Dette kan sikres ved at legen plasserer et plastrør ned i luftveiene på pasienten. Dette gjøres daglig i luftambulansetjenesten, likevel finnes der ingen felles retningslinjer for når eller hvordan dette skal gjøres. Vårt forskningsprosjekt bruker en felles forskningsdatabase og data-mal for å registrere luftveisdata, slik at disse er sammenlignbare på tvers av luftambulansebaser og mellom pasientgrupper. 20 luftambulansebaser i fem land deltar i prosjektet, hvorav syv norske (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Ål og Arendal).

Forskningsinstitusjon: Institutt for helsefag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger. og Forsknings- og Utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hvorfor forsker du på dette?

Det eksisterer i dag ingen sammenlignbar forskning på avansert luftveishåndtering som går på tvers av luftambulansetjenester og pasientgrupper, selv om luftveishåndtering er meget sentralt i den behandlingen vi gir til våre pasienter. Prosjektet er også en videreføring av tidligere arbeid i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og er kun mulig takket være støtte fra medlemmene våre.

Hva kan kunnskapen brukes til?

Riktig håndtering av luftveier er livsviktig for den enkelte pasient, og vi håper denne forskningen i fremtiden kan bidra til bedre og mer standardiserte metoder i luftambulansetjenesten, som igjen kan være med å redde liv og helse til våre pasienter.

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

31

F

LIVREDDEREN

lyger Liss Amdal ble i fjor første kvinne bak spakene i et av Norsk Luftambulansens helikopter, uten at hun føler seg så veldig spesiell av den grunn.

– Det finnes ingen fornuftig forklaring på at denne bransjen så til de grader skal være dominert av menn.

Tekst Tom Hanssen

LISS amdal Alder: 36 Stilling: Flyger Arbeidssted: Norge

32

1

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Det første oppdraget jeg var ute på i Norsk Luftambulanse vil jeg nok aldri glemme. Det var et helt «vanlig» oppdrag flyoperativt, uten de store utfordringene. Men skadestedet som møtte oss var spesielt, en ulykke der en mann hadde omkommet og hvor sønnen var involvert. Det var en tragedie som følelsesmessig var vanskelig for mange og som var tøff å takle.

Til tross for at det bare er et år siden hun startet arbeidsdagen i Norsk Luftambulanse, har Liss Amdal solid erfaring som helikopterpilot. Hun har 11 års fartstid som flyver i USA, fem av dem i luftambulansetjenesten i Ohio. En viktig ballast som hun har måttet skaffet seg for å nå målet om å få fly luftambulanse i Norge.

I løpet av de årene var jeg selvfølgelig med på en del hendelser som har brent seg fast i hukommelsen. Størst inntrykk gjorde imidlertid en svært alvorlig trafikkulykke der seks barn og barnevakten på 25 år kjørte av veien. Fem av dem som var i bilen omkom. En tid etterpå fikk jeg møte de to som til tross for store skader overlevde krasjen. De ønsket å takke oss for at vi reddet livet deres. Det ble et utrolig sterkt møte der jeg virkelig fikk opplevelsen av at det jeg gjør er viktig.

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

2

Hva liker du best ved denne jobben?

For meg er dette den optimale jobben rett og slett fordi ingen dag er lik og fordi jeg får kombinert lidenskapen for å fly med å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon. Det handler om å utgjøre en forskjell, i de ekstreme tilfellene mellom liv og død. Når folk tar kontakt for å takke oss for jobben vi har gjort blir jeg ydmyk. Det er en bonus som på mange måter veier opp for de tøffe opplevelsene der det ikke går så bra. Det setter ting i perspektiv og gjør noe med meg som menneske.

3

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Hovedoppgaven er å ivareta luftambulanseberedskapen og til enhver tid være klar til å rykke ut.

Det betyr at fly- og værforhold må sjekkes kontinuerlig, i tillegg til at utstyret må kontrolleres.

Tida mellom oppdragene brukes også til å trene på forskjellige flyoperative rutiner – det være seg alt fra å plukke opp folk fra vann til instrumentell flyving. Vi øver også en del på medisinske prosedyrer. Selv om det ikke er vårt fagfelt er det nyttig for å skjønne helheten og å for bedre kunne forstå legens prioriteringer. På toppen av det hele må vi sørge for å holde oss fysisk i form.

33

Foto: Bjørn Carlsen

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Foto: Eivinn Skjærseth

Se filmen: Liss og hennes mannskap var med på den norske versjonen av Pink Glove Dance til støtte for Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon.

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

Jeg er en del av et crew eller mannskap som er helt avhengige av hverandre for å kunne utføre jobben vår. Så svaret må bli at jeg ikke kunne klart meg uten gode kolleger. På samme måte kunne ikke vi i luftambulansetjenesten klart oss uten kollegene i de andre utrykningsetatene. Spesielt imponert er jeg over brannmannskapene rundt om i kongeriktet som nærmest på dugnad står i beredskap for å hjelpe andre. Jeg har stor respekt både for menneskene og for den jobben de gjør.

5

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Da jeg vokste opp på småbruket i Overhalla i Nord-Trøndelag omgitt av dyr i mange varianter, var jeg fast bestemt på å bli veterinær. Etter hvert skjønte jeg at dyrlegen også avlivet dyr og dermed dalte interessen for det yrket radikalt. Jeg skulle jo hjelpe dyra til å bli friske, ikke ta livet av dem!

Dermed begynte jeg å legge nye framtidsplaner.

Sterkt påvirket av søskenbarnet Lars Amdal, som også er pilot i luftambulansen, og bror Eskil som er jagerflypilot, ble interessen for flyving vekket.

Spesielt Lars har vært en større inspirator enn både ham og jeg har vært klar over. Han er nok hovedårsaken til at jeg valgte dette som levevei.

34

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Foto: Norsk Luftambulanse

4

Med kollega Bjørn Carlsen under trening.

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

1991

Planene om å bli veterinær ble skrinlagt da Liss forsto at den jobben også innebar å avlive dyr. Dermed begynte mer høytsvevende tanker å gjøre seg gjeldene og inspirert av søskenbarnet Lars som også er flyver i NLA, bestemte hun seg for å bli pilot. 20 år senere ble hun første kvinnelige fartøysjef i Norsk Luftambulanse.

6

Har du et skjult talent?

Jeg har absolutt ingen skjulte talenter. I tilfelle må de være så godt skjult at verken jeg eller andre har oppdaget dem ennå. Derimot har jeg en stor interesse som har fulgt meg hele livet: Hester og hestesport. Jeg ble lykkelig eier av en hoppe med føll i tenårene og drev med hest og ridning til jeg dro til USA for å ta pilotutdanningen. Vel tilbake i Norge har jeg igjen hest på stallen, araberhoppa Ebonee. Det blir noen timer i stallen når jeg har fri og nå har jeg begynt på kurs for å bli en bedre rytter. I tillegg driver jeg med litt dressurridning, sånn på hobbybasis. Bedre rekreasjon går det ikke an å få. Selv lidenskapen for å fly må vike plass når jeg tar plass i sadelen, smiler Liss Amdal.

Satelitt 2.

Satelitt 3.

Satelitt 1.

Satelitt 4.

Redning i 3D Ved hjelp av GPS lager Norsk Luftambulanse nå sine egne innflygningsruter til landets sykehus. Målet er å spare tid og redusere antall avbrutte oppdrag.

VISSTE DU AT:

Tekst TORBJØRN EKELUND

G

illustrasjon TERJE TØNNESEN/Byhands

PS (Global Positioning System) er et veldig presist, avansert og anvendelig navigeringssystem, også for oss, forklarer Erik Normann, som er flygesjef i Norsk Luftambulanse.

– Rundt jorda, 20 000 kilometer ute i rommet, går det satellitter i bane. Det er minst 24 av dem, gjerne litt flere. Den mottakeren du sitter med i hånda, for eksempel telefonen din, måler tiden et signal bruker fra flere av disse satelittene. På bakgrunn av denne tiden vil den kunne fastslå det punktet i rommet hvor du faktisk befinner deg, helt ned til noen få meters nøyaktighet.

– Hvilken nytte har Norsk Luftambulanse av GPS? – Veldig stor, særlig i innflygningsrutene våre. Alle flyplasser har sine egne innflygningsruter, som er utviklet før GPS ble tilgjengelig for andre enn det amerikanske forsvaret. Men det er sjelden våre pasienter skal til eller fra en flyplass, derfor

jobber vi nå med å lage våre egne innflygningsruter, blant annet til sykehusene. I det arbeidet er GPS uunnværlig.

– Dere lager rett og slett en slags veibeskrivelse inn til landingsplassen på sykehusene?

– Helt riktig. Vi kaller det instrumentinnflygning. Å lage tilsvarende innflygningsruter som flyplassene har til alle sykehus i landet ville vært ekstremt kostbart. Å bruke GPS er mye billigere, dessuten har GPS veldig stor nøyaktighet og dekker hele verden. Ved hjelp av GPS lager vi altså en slags konstruksjon om du vil, en rute. Hvis flyveren følger den under innflygningen kommer han trygt fram nesten helt ned på bakken uten at han trenger å styre visuelt.

– Nesten?

– I landingsøyeblikket må piloten faktisk se, han kan ikke lande i blinde. Vi kaller det beslutningspunktet, det øyeblikket da piloten må vurdere hvorvidt det lar seg gjøre å lande eller ikke, sier Erik Normann.

Han forteller at Norsk Luftambulanse allerede har 18 slike innflygningsruter programmert.

Om ikke lenge er de oppe i 26.

– Hver enkelt konstruksjon er avansert. Vi befarer området, finner alle hindringer, lager den beste kursen, beregner minstehøyde og så videre. Nøkkelen med hele prosedyren er at flyveren skal kunne ta seg trygt fram nærme bakken, uten å treffe noen hindringer. Denne jobben gjør vi i samarbeid med eksperter. Når konstruksjonen er ferdig blir den programmert inn i navigasjonssystemet vårt.

– Piloten kan bare trykke på en knapp, og vips, så kommer ruten til Ullevål sykehus opp?

– Riktig. Han må riktignok trykke på noen flere knapper, men ruten til Ullevål ligger inne.

I tillegg til de store sykehusene lager vi også ruter til mindre steder, legekontorer eller strategiske punkter, for eksempel en øy i grisgrendte strøk, der vi ønsker å ha muligheten til å komme fram i dårlig vær.

– Har dere noen oversikt over hvilken effekt de nye innflygningsrutene har hatt i det praktiske redningsarbeidet?

– Vi merker alle oppdragene våre opp mot innflygningsrutene, vi kan for eksempel skrive at de ikke ville vært mulig å gjennomføre uten innflygningsrutene eller at vi sparte tid. Cirka ti prosent av våre oppdrag blir enten avvist eller avbrutt på grunn av værforholdene. GPS er et viktig virkemiddel når det gjelder å redusere antall oppdrag vi ikke kan gjennomføre.

– Hva er forskjellen på Norsk Luftambulanses GPS-system og det systemet de fleste etter hvert benytter seg av daglig, for eksempel i telefoner?

– Vår GPS har atskillig flere avanserte funksjoner enn den typen som brukes av folk flest.

Blant annet vil den oppdage eventuell skjerming av satelittsignaler og gi beskjed om signalene kan stoles på eller ikke. Vi vet alltid at den informasjonen vi får er korrekt. Vi ville aldri foretatt en innflyvning basert på iphone.

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

35

Støttet Norsk Luftambulanse med en gravemaskin!

Slik kan du støtte oss For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes.

Pon Equipment markedsfører Caterpillar anleggsmaskiner i Norge. Deres hovedkunder er i anleggsbransjen og det sier seg nesten selv at dette er en bransje som er opptatt av sikkerhet.

Men ulykker skjer, og det er viktig at den kollegaen som er først på et skadested er forberedt. Dette har Pon Equipment tenkt å gjøre noe med, og har innledet et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Som sitt bidrag, ga Pon stiftelsen en splitter ny

gravemaskin, som begge parter håpet skulle bli en «gavemaskin». Markedsverdien er 250 000, men ved å lodde den ut, kan støttebeløpet fort bli mer.

Loddene ble solgt over sms, med høydepunktet på den årlige messen Vei og Anlegg på Hellerudsletta 9. – 13. mai i år. Når du leser dette er loddsalget over og den heldige vinner er trukket. Hvem det ble kan du lese på våre hjemmesider. Tusen takk til PON for den flotte gaven!

Gave via internett Gå inn på norskluftambulanse.no.

Velg «Gi en gave».

Konto for gave Bankonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/adresse.

Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

Foto: Norsk Luftambulanse

fastgiver Faste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrag med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00.

Gave på SMS Send TID til 2380 og du støtter med kr 200.

Støttebedrift Bli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter. info For informasjon om minnegaver og testamentariske gaver, kontakt medlemsservice 64 90 43 00.

36

En maritim hilsen fra Aberdeen «Hei Norsk Luftambulanse! Jeg er Kaptein på et dykkerskip som heter DSV Bibby Topaz og som eies av det norske rederiet Volstad Maritime AS. Vi jobber for tiden for et selskap basert i Aberdeen i Skottland som heter Bibby Offshore som videre har utført et oppdrag for oljeselskapet Exxon Mobil. I anledning sikkert og godt utført arbeid på den siste jobben har vi fått 2000 pund fra Bibby Offshore og Exxon Mobil som kan brukes til veldedige formål. Vi ønsker at dere skal få disse pengene.»

Kjell Ivar Seipajaervi, Master, DSV Bibby Topaz.

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Foto: Volstad Maritime AS

Medlem Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse. no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00.

Foto: Thai Messe Mat Foto: Privat

«Skal vi få innpass i Norge har vi forstått at det er viktig å støtte en god sak»

Foto: Børre K. Dervo

Thai Messe Mat AS ville støtte en god sak, og valget falt på Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Like etter påske fikk Stiftelsen Norsk Luftambulanse en hyggelig henvendelse fra Thai Messe Mat AS. De ønsket å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og så det som viktig for å utvikle sin egen forretning.

«Mitt navn er Pathinya Stoeckert. Jeg er leder for Thai Messe Mat som er i oppstartsfasen. Vi er to godt voksne thailandske damer som ønsker å skaffe oss et levebrød. Virksomheten vår er å servere thai varm mat på martnader, messer, festivaler o.l. Vår sesong er fra slutten av april til midten av oktober.

Vi har hatt pilotprosjekter med martnader i fjor, og forstår at om vi skal få innpass rundt omkring i Norge, må vi aktivt støtte en god sak ved å inngå et samarbeid med en anerkjent norsk veldedighets organisasjon som har et godt omdømme.»

Og slik ble det. Thai Messe Mat har gitt 24 000 kroner og ønsker å få være ambassadører for Norsk Luftambulanse og kunne si det til kundene sine. Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker Thai Messe Mat lykke til og takker varmt for raus gave!

Stiftelsen Norsk Luftambulanse takker elevene fra Rauland for flott gave og hyggelig hilsen!

Brev fra en skoleklasse i Rauland Norsk Luftambulanse hadde påskebase på Rauland, og opplevde stort engasjement hos lokalbefolkningen – også de yngste!

«Hei att! Ja no er påska over og me har seld påskeaviser i stor skala. Som eg nemde for deg, går inntekta i år også til Norsk luftambulanse. Me ynskjer veldig

ein varig helikopterbase her på Rauland og er glade for å kunne vera med å bidra. Elevane i 6. og 7.klasse har seld godt over 200 aviser. Det har gitt eit resultat på kr. 6455,50. Dei opplevde at folk betala litt ekstra for avisa, samt at me også fekk pengegåver. Me ynskjer i den samanheng og

invitere Norsk luftambulanse opp hit til Rauland, så elevane kan overrekke sjekken sjølve.

Dette hadde dei sett stor pris på.

Pengane er overført til konto. nr.1617.20.74689. Vonar på positivt svar. Hege Guttelvik, kontaktlærar i 6.klasse og Signe Årdalen Tveiti, kontaktlærar i 7.klasse.»

NINA meldte inn alle sine ansatte Norsk institutt for naturforskning (NINA) har 20 ansatte på sin avdeling for naturbruk på Lillehammer. Nå er samtlige medlemmer i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Mange bedrifter ser medlemskap i Norsk Luftambulanse som en fordel som kommer både bedriften og de ansatte til gode.

Tilgang til førstehjelpskurs var et hovedmotiv for at vi meldte inn våre ansatte, sier Margrethe Tingstad hos NINA. Når bedrifter melder sine ansatte kollektivt inn som støttemedlemmer i Stiftelsen Norsk

Luftambulanse, får bedriften regningen. Den ansatte får medlemskort og fordeler som tilgang til medisinsk rådgivningstelefon ved utenlandsreiser og tilsendt sykepleier hvis man blir lagt inn på sykehus i utlandet.

Medlemmer får tilbud om gratis førstehjelpskurs. Norsk Luftambulanse kan også holde kurset hos bedriften når det er minst 15 medlemmer som skal delta.

Vil du vite mer, ta kontakt med medlemsservice på telefon 64 90 43 00 eller info@norskluftambulanse.no.

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

37

Hele familien på førstehjelpskurs Familien Borge synes at det er viktig at alle kan førstehjelp, og dro likegodt fulltallig på medlemskurs i Tromsø.

Grunnleggende livredning sto på programmet.

MEDLEMSFORDEL

Tekst og foto lars åke andersen

førstehjelpskurs Norsk grunnkurs i førstehjelp dekker de grunnleggende kunnskaper i førstehjelp alle bør kunne gi hvis de kommer ut for en akutt syk eller alvorlig skadet person. Kurset baserer seg på Norsk Førstehjelpsråds kurshefte som deles ut ved kursstart.

Kurset omfatter: Vurdering av syke og skadde; varsling av 113 Pasienten reagerer ikke; sikring av luftveier Pasienten puster ikke normalt; HLR-teknikk Fremmedlegemer Akutte hjertesykdommer Undersøkelse av en skadet Tiltak ved trafikk-ulykke Førstehjelp ved blodtap Førstehjelp ved daglige hendelser: forbrenning, sår, brudd, ytre blødning Kurset er gratis for medlemmer av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Varighet: 5 – 6 timer

38

– Hører du meg?

– Ja. – Lat som du ikke gjør det. Ring 113!

Vi er på grunnkurs i førstehjelp i Tromsø, og de ni deltakerne ligger og sitter rundt på gulvet i et klasserom og trykker på dukker og gir munn til munn. Peder Stenvold (65) ligger på gulvet og instruktør Ragnar Glomseth forklarer hva man skal se etter hos en livløs person. Etter at Glomseth har forklart det grunnleggende går deltakerne i gang med å prøve selv. De sjekker om det er liv, og ruller hverandre over i sideleie.

Hele familien Runar (15) og Line (17) Borge er søsken og er tatt med på kurs av foreldrene som syntes det er viktig at alle kan førstehjelp. Hele familien har tatt turen fra Nordkjosbotn til Tromsø – og til og med hunden er med på byturen.

– I dag har vi lært hjerte- og lungeredning, om indre og ytre blødninger, fremmedlegemer i halsen og hva man skal gjøre på et skadested. Vi har hatt livredning på skolen, men lærte mye nytt i dag. Jeg tror helt klart at vi kan få bruk for det vi har lært, sier Line. Som synes at alle unge burde ta kurset.

– Sjansene for at noen overlever en ulykke er større når noen kan førstehjelp, sier Line.

Ragnar Glomseth er instruktør og leder medlemmer i Norsk Luftambulanse gjennom grunnleggende livredning. Han har

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

hatt lignende kurs over 50 ganger, tidligere gjennom Røde Kors, de siste fem årene for Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– I dag er første gangen med det reviderte kurset. Det er samme innhold, men med litt ulik rekkefølge på det hele, så jeg må passe på at det blir riktig. Det er viktig som instruktør å gripe fatt i deltakernes egne erfaringer og bygge på det. Livredning er jo noe som må praktiseres for at det skal sitte, så man bør helst gå en gang i året på kurset, sier Glomseth.

Oppfriskning Noen av deltakerne har aldri lært livredning, andre lærte det for 40 år siden og trenger oppfriskning. Gjennom medlemskapet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har man mulighet til gratis kurs i førstehjelp. Jan og Gunnlaug Jakobsen har selv opplevd å ringe 113 da et barnebarn fikk et dypt kutt. Før hjelpen kom hjalp de til og prøvde å stoppe blødningen. Catrine Solheim måtte få ambulanse da en venninne fikk blodpropp og foten hovna opp.

Ragnar fortsetter: – Nå skal vi late som vi går i Storgata, og så ligger denne personen i gata, det er ingen pust. Jeg starter kompresjoner, og så tar Jan og gir munn til munn.

Ragnar teller opp til 30, og da går Jan i gang med innblåsinger.

Alle får muligheten til å prøve selv. Det klikker i dukkene etter som det trykkes, 100

Runar (15) og Line (17) Borge er tatt med på kurs i førstehjelp av sine foreldre.

Norsk luftambulanse magasin nr. 122012

39

Jan Jakobsen ser etter at det kommer luft i lungene på dukka mens han prøver seg på munn til munn-metoden.

trykk i minuttet skal det være, og noen tar tiden med mobiltelefonen.

– Det er bra tungt, sier Berit Iversen (63).

– Ja, det er kjempetungt, det må litt kraft til, spesielt om det er en stor person og du må holde på lenge, da blir du bra sliten, svarer Catrine Solheim (28). De sitter bøyd over dukka og gir kompresjoner.

Pusteduk Ragnar viser fram en pusteduk, og demonstrerer hvordan den skal legges på når man skal gi munn til munn. Han klemmer sammen nesa, bøyer hodet bak ved å løfte under haka, og begynner å gi pustehjelp.

Man blåser til man ser at brystet begynner å heve seg. Blåser man for mye kan det komme luft ned i magen, og det kan gi oppkast.

Ekteparet Jan (64) og Gunnlaug (62) Jakobsen prøver seg på munn til munn på dukka.

De synes ikke det var så vanskelig.

– Men det er veldig godt å trene på det, og spesielt i lag med hjertekompresjoner. Vi har heldigvis ikke hatt behov for livredning selv om vi kjører mye langs veiene. Men det er godt å kunne, og vi ser at vi burde gå jevnlig på kurs, og så kan vi jo også trene hjemme, sier de.

40

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Hvorfor er du på førstehjelpskurs?

Aud Inger Nilsen (55), Nordkjosbotn, medlem i 5 år.

Jeg meldte meg på fordi jeg føler at det er nødvendig å kunne førstehjelp, og har også med mine to barn. Man vet jo aldri når man kan få bruk for dette. Jeg har vært på kurs tidligere både gjennom jobben og hos Røde Kors, men det er nok fem år siden sist, så det var på tide med en oppfriskning.

Jeg føler jeg fikk godt utbytte av kurset.

Torbjørn Borge (62), Nordkjosbotn, medlem i 5 år.

Jeg er her mest for ungene, sønnen min hadde ikke vært på kurs før, og en vakker dag kan man få bruk for dette. I dag har jeg lært om en del små forandringer, spesielt det med i å blåse for mye ved munn til munn-metode. Jeg er fornøyd og synes han var en god foreleser.

Gunnlaug Jakobsen (62), Kvaløysletta, medlem i over 15 år.

Det er over 10 år siden jeg var på kurs sist, og man trenger jo en oppfriskning. Jeg har vært i situasjoner der livredning har vært nødvendig, men da var det andre som kunne dette. Jeg synes jeg har lært masse nytt, man skjønner jo når man blir eldre at dette er godt å kunne.

me r e r tn nse a p a ids bul e arb uftam m L a lt s or sk o t rs nN e an telse d Co Stif

d

Codan Barn

- en forsikring for deg med barn som flyr både høyt og lavt

Forsikringen dekker ditt barn over hele verden, tjuefire timer i døgnet.

Les mer på codanforsikring.no eller ring 06300 Norsk luftambulanse magasin nr. 122012

41

FØRSTEHJELP VED HJERNESLAG

01

03

Hvis noen nær deg får et uventet illebefinnende kan det være et hjerneslag. Hjerneslag rammer mennesker i alle aldre.Hjerneslag kjennetegnes av flere symptomer avhengig hvor i hjernen slaget rammer. Ikke alle tegn behøver å være tilstede samtidig.

Sjekk om han eller henne kan løfte begge armene.

Lammelser gjør at armene ikke kan løftes likt.

ring 113

02

04

Du kan be vedkommende om å smile, lammelser i ansiktet gir skjevt smil.

Problemer med å finne ord eller har utydelig uttale. Be personen om å gjenta en enkel setning.

Å komme raskt til behandling er avgjørende for gode resultater og et mest mulig normalt liv i etterkant. Har du mistanke om at noen er rammet av hjerneslag må du handle raskt.

H jerneslag Du er første ledd i den akuttmedisinske redningskjeden. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle hjelperne gjort jobben sin.

Lasse Fossedal (53) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 24 år. Han har vært på utallige oppdrag med en oppgave for øye – å redde liv og helse. Her forteller ham om hvor viktig det er varsle 113 om det er mistanke om hjerneslag: «Hjernelag rammer mennesker i alle aldre, og kan være vanskelig kjenne igjen. Dette er en pasientgruppe hvor vi i luftambulansetjenesten ofte ikke er blant de første som ankommer. Det er som regel familie, venner eller forbipasserende som oppdager at noe ikke er bra hos en person. Derfor er det så viktig å lære symptomene og varsle 113 raskest mulig.»

Scan inn koden og se vår «hjerneslag»-video direkte på din mobil

Lasse Fossedal Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS

42

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Du kan se alle våre førstehjelpsvidoer på www.viktigeminutter.no

Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemmer

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn» Kursnr.

Sted

Region Øst

20120613 20120614 20120615 20120616 20120617 20120618 20120619 20120620 20120621 20120622 20120623 20120624 20120625 20120626 20120627 20120628 20120629

Oslo Øst Oslo Øst Moelv Sarpsborg Lørenskog Lørenskog Gjøvik Dombås Vestby Kongsvinger Oslo Vest Oslo Vest Asker Bærum Bærum Ås Drøbak

Dato

Klokkeslett

22.09 10.00 - 15.30 26.09 17.00 - 22.30 03.10 10.00 - 15.30 13.10 10.00 - 15.30 17.10 17.00 - 22.30 20.10 10.00 - 15.30 20.10 10.00 - 15.30 24.10 17.00 - 22.30 27.10 10.00 - 15.30 27.10 10.00 - 15.30 31.10 17.00 - 22.30 03.11 10.00 - 15.30 10.11 10.00 - 15.30 14.11 17.00 - 22.30 17.11 10.00 - 15.30 21.11 17.00 - 22.30 24.11 10.00 - 15.30

20120650 20120651 20120652 20120653 20120654 20120655

Stavanger Bergen Sandnes Bergen Sandnes Bergen

04.11 04.11 17.11 17.11 18.11 18.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Sør

20120666 20120667 20120668 20120669 20120670 20120671 20120672 20120673 20120674 20120675 20120676 20120677

Ål i Hallingdal Fyresdal Drammen Nesbyen Notodden Tønsberg Mandal Arendal Hemsedal Flekkefjord Kristiansand Rauland

08.09 08.09 15.09 06.10 06.10 06.10 13.10 10.11 24.11 24.11 01.12 08.12

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Vest

Region Midt-Norge

20120640 20120641 20120642 20120643 20120644 20120645 20120646 20120647 20120648 20120649

20120688 20120689 20120690 20120691 20120692 20120693 20120694 20120695 20120696 20120697

Stavanger Bergen Stavanger Bergen Egersund Florø Sandnes Bergen Stavanger Bergen

29.09 29.09 30.09 30.09 20.10 20.10 21.10 21.10 03.11 03.11

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Trondheim Trondheim Kristiansund Trondheim Trondheim Namsos Ålesund Ålesund Trondheim Trondheim

08.09 09.09 22.09 13.10 14.10 03.11 17.11 18.11 01.12 02.12

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Nord

20120708 20120709 20120710 20120711 20120712

Harstad Mo i Rana Honningsvåg Bodø Tromsø

04.09 19.09 09.10 25.10 15.11

17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30

Nye kurs vil bli satt opp til våren.

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted?

Du kan ta initiativ – så kommer vi til deg!

Passer ikke dato eller sted for førstehjelpskurs som vi har satt opp? Bli lokal ambassadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted.

Hva du må gjøre: Skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i Norsk Luftambulanse. Send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato.

Hva gjør Norsk Luftambulanse: Stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset.

Send forespørsel til: e-post:medlem@ norskluftambulanse.no, telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45

Påmelding senest 14 dager før kursstart. Tlf.: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.:

Dato:

Medlemsnummer: Etternavn: Fornavn: stiftelsen norsk luftambulanse Svarsending 4012 0093 Oslo

Ev. andre familiedeltakere: adresse: Postnr.: Poststed: Tlf. arbeid:

tlf. privat:

43

norsk luftambulanse nr. 1 2012

Fikk gode råd på tur Thea (5) fikk vannkopper med komplikasjoner på ferie i Spania. Da var mamma og pappa snare med å innhente råd fra Norsk Luftambulanse.

MEDLEMSFORDEL

Tekst Marianne Alfsen/Felix MediA

FOTO Fredrik Naumann/Felix Features

«Medlemskap i Norsk Luftambulanse – i orden. Forsikring – i orden. Liste over sykehus i nærheten av feriestedet – i orden». Mikael Jansen overlot ingenting til tilfeldighetene da familien på fire skulle reise på ferie til Spania våren 2011.

– Jeg ble irritert på Mikael fordi han ordnet så fælt med alle disse papirene. «Du ødelegger gleden», sa jeg. Men da Thea ble syk, var jeg glad han hadde gjort det, sier Lolita Jansen.

Nyttig app «Hjelp utland» gir deg raskt tilgang til nødnumre i utlandet, og er en app for deg som reiser. Appen inneholder informasjon om lokalt medisinsk nødnummer, kontaktinformasjon for norske ambassader og utenlandsstasjoner. Medlemmer av Norsk Luftambulanse får i tillegg direkte tilgang til nødsentralen for medlemmer. Den fungerer også som medlemskort og gir mulighet for å oppdatere din medlemsinformasjon.

Scan koden for å laste ned appen!

44

Vannkopper til besvær Det startet som ferier flest, med lek og moro i solen. Så fikk Thea prikker i huden. Typisk.

Vannkopper midt i ferien. Kjedelig, men håndterbart. Mikael, som hadde gjort hjemmeleksen sin, visste at han som medlem av Norsk Luftambulanse kunne ringe og få råd – også for noe så uskyldig som en barnesykdom.

– Jeg ville bare vite om det var noe spesielt vi burde passe på i varmen og i et land med en annen bakterieflora enn hjemme, forteller Mikael.

Som sagt, så gjort. Men så skjedde det noe.

Utover dagen ble den normalt så aktive Thea usedvanlig slapp. Hotell-legen ble tilkalt. Han skrev ut resept på medisiner og familien reiste til apoteket. Pillene var merket med røde varseltrekanter og bare spansk tekst.

– Jeg ville vite hva det var før jeg ga det til Thea, så jeg ringte Norsk Luftambulanse igjen, forteller Mikael.

Vondt til verre Dagen etter våknet Thea med store, væskende blemmer over hele kroppen. Thea var så pla-

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Thea (5) hadde store, væskende blemmer over hele kroppen. (Foto: Privat)

get at hun bare orket å sitte på knærne og lene pannen mot puten. Det gjorde vondt overalt.

– Da ble vi bekymret, forteller Mikael.

De neste ti dagene var Thea innlagt på sykehus. Foreldrene forteller om god behandling lokalt. Men Thea ble veldig mye verre før hun ble bedre, og en stund var legene redde for at hun hadde hjernehinnebetennelse.

– Det var en stor trygghet å ha Norsk Luftambulanse i ryggen hele veien, sier de.

Mikael tok bilder av de væskende blemmene, av etiketter på drypp og alt annet som var relevant. De sendte han til Norsk Luftambulanse, som videreformidlet dem til eksperter ved Ullevål sykehus. Norsk Luftambulanse

Mikael og Lolita Jansen fra Ytre Enebakk i Akershus hadde god nytte av sitt medlemskap i Norsk Luftambulanse da datteren Thea (5) fikk vannkopper med komplikasjoner på ferie i Spania våren 2011.

Med på bildet er også storebror Stian (7).

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

45

«Norsk Luftambulanse ringte også oss flere ganger, bare for å høre hvordan det gikk. Oppfølgingen var veldig god.» mikael Jansen, pappa

Thea (5) er en aktiv og glad jente – som gjerne drar på ferie til utlandet igjen. Foreldrene Michael og Lolita Jansen fikk seg en støkk da Thea fikk vannkopper med komplikasjoner og havnet på sykehus i Spania, og lar utenlandsferien bero akkurat i år. Men kanskje neste år?

tok også direkte kontakt med sykehuset og fikk tilgang til Theas journal. På den måten kunne Mikael og Lolita hele tiden føle seg sikre på at Thea fikk riktig behandling.

– Vi ringte ikke bare dem. Norsk Luftambulanse ringte også oss flere ganger, bare for å høre hvordan det gikk. Oppfølgingen var veldig god, sier Mikael.

Må ikke stå om livet Ingen spørsmål er for dumme og det trenger ikke stå om livet før du ringer for å få medisinske råd av Norsk Luftambulanse. – Bitt av rart innsekt? Ring oss! Tråkket på noe og fått et sår som ikke ser bra ut? Ring oss! sier Norsk Luftambulanses sykepleier Kitty Heinila. Hun bistod familien Jansen da Thea (5) fikk vannkopper i Spania.

– Selv vanlige barnesykdommer uten komplikasjoner, kan gi foreldre bekymringer når de er utenlands. Da er det bare å ringe oss og få råd, understreker hun.

46

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Vannkopper + flyreise = trøbbel Vannkopper smitter via luft og kan spre seg raskt i et trangt fly.

Selv uskyldige sykdommer kan være katastrofale for mennesker med nedsatt immunforsvar.

Derfor kan flyselskapene nekte smittsomme passasjerer å fly.

Praksisen er relativt lik fra flyselskap til flyselskap: Vannkoppene må være helt tørre før barnet ikke lenger er smittefarlig og får lov å fly. Det kan ta opp til én uke etter utbruddet. Reiseforsikringen dekker både avbestilling ved vannkopputbrudd før avreise og utgifter dersom man må forbli på feriestedet lenger enn planlagt.

medlemsfordeler Som medlem i Norsk Luftambulanse bidrar du til å redde liv, gjennom å støtte forskning på og videreutvikling av den akuttmedisinske kjeden – apparatet som settes i sving for å hjelpe når ulykken er ute. I tillegg har du medlemsfordeler som kan hjelpe deg hvis du blir syk på reise: M edisinsk rådgivning under utenlandsreise A larmsentral 24 timer i døgnet T ilsendt sykepleier hvis du blir alvorlig skadet eller syk på utenlandsreise Gratis førstehjelpskurs E t nyttig medlemsblad fire ganger årlig

Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å: remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Medlemsfordeler (gjeldende fra 1.1.2012) Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin.

Alarm- og rådgivningssentral ved medisinske problemer på reise i utlandet Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig.

Assistanse av sykepleier under sykehusopphold i utlandet Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger.

Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring.

For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støtte-medlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse.

Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner.

Førstehjelpskurs Alle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i Norge.

Medlemsmagasin Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelpstips og annet aktuelt stoff.

Kategorier støttemedlemskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia.

A. Enkeltpersoner B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. gull-, sølv- og bronsemedlemskap Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

Norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

47

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253, 1441 Drøbak

Legehelikoptret til Norsk Luftambulanse fra Dombås, BO 105, fotografert ved Jorekstad i 2001 av redningsmann Bjørn Carlsen.

Bjørn har jobbet som redningsmann siden 1988, både på Dombås- og Trondheimsbasen.

25

TRONDHEIM DOMBÅS

Norsk Luftambulanses baser på Dombås og i Trondheim fyller 25 år i juni. To viktige baser for by og fjell midt i landet. Dombåsbasen begynte med Landsskytterstevnet på Lesja i 1985 hvor legehelikoptret var til stede. Med lange avstander til sykehusene, stor lokal oppslutning, folkeaksjoner og folketog ble luftambulansebasen et permanent tilbud for 25 år siden. Også i Trondheim var lokalt pågangsmot og ildsjelers innsats viktig for å få til luftambulansebasen. Oppslutningen om basene er i dag like stor. Gratulerer med dagen!

1

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012