NLA Magasin nr 1-2012

FORSKNING

Sjekklister kan hindre alvorlige feil DE VIKTIGE MINUTTENE

Harald (47) overlevde hjertestans MEDLEMSFORDELER

Førstehjelpskurs hjemme i stuen

V i vil nærmere deg Dersom dette hoppet ender galt, kan nærmeste luftambulanse være for langt unna. Norsk Luftambulanse krever tre nye baser for å bringe hjelpen nærmere.

Tre nye helikopterbaser kan redde liv

D

Åslaug Haga generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

et er vinterferietid. Ferietid betyr at mange flytter på seg. Flere enn vanlig skal ut på veiene for å kjøre til fjells, til hjembygda eller for å besøke venner eller familie.

Mange benytter anledningen til å bevege seg – komme seg ut på ski, akebrett, slalåm, kiting eller bare gå en tur i et forhåpentligvis solfylt og hvitt landskap. De færreste vurderer hva slags luftambulansetilbud det er der de skal på vinterferie. Det er slik det skal være. Vi lever i et land der alle heldigvis får tilbud om akutt helsehjelp uansett hvor de er. Men som generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal jeg, og vi, tenke på hva slags luftambulansetilbud det er der du har vinterferie.

I denne utgaven av magasinet møter vi David, Camilla Cecilie og Heidi. De kjører snowboard, alpint og telemark – helst utenfor løypene. De bruker hjelm og beskyttelsesutstyr, men de vet, og vi vet, at de kan være uheldige og komme ut for en ulykke. David og Camilla Cecilie kjører i Hemsedal. Dersom en av dem blir alvorlig skadet er det 13 minutter å fly fra nærmeste luftambulansebase. Heidi kjører i Trysil. Dersom hun blir alvorlig skadet, er de 51 minutter fra nærmeste

Ansvarlig utgiver Stiftelsen Norsk Luftambulanse Ansvarlig redaktør Åslaug Haga

2

Redaktør marte ramborg marte.ramborg@norskluftambulanse.no Redaksjonssekretær Erland Kroken erland.kroken@norskluftambulanse.no

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

luftambulansebase. Hun vil få hjelp av skipatrulje, ambulanse og legevakt selvfølgelig, men i de aller mest alvorlige tilfellene er det kompetansen og hurtigheten til et legehelikopter som kan skille mellom liv og død, eller mellom liv og et liv med alvorlige varige mén.

Retten til likeverdige helsetjenester står sterkt i Norge, og alle er enige om det prinsippet. Vi klarer ikke å lage en lik helsetjeneste overalt. Noen vil alltid bo nærmere sykehuset eller ambulansestasjonen enn andre. Men vi kan tette noen åpenbare hull. Vi i Norsk Luftambulanse mener det bør opprettes tre ekstra ambulansehelikopterbaser. En mellom Tromsø og Bodø, en i Innlandet og en i Telemarksdistriktet. Vi vet at dette kan redde liv og gi flere sjansen til å komme tilbake til et normalt liv. Vi mener politikerne kan spare penger ved å gjøre en slik investering. Og vi vet at politikerne kan gi befolkningen økt trygghet, det ligger verdi i det også. Med en luftambulansebase på Innlandet vil ikke avstanden til Trysil lenger være like lang, og Heidi vil kunne få raskere hjelp av spesialistene om bord. Vi håper David, Camilla Cecilie og Heidi kjører skadefritt gjennom vinterferien – kjør forsiktig du også, enten det er på ski eller i bil eller et helt annet fremkomstmiddel.

Design og produksjon Teft Design AS Trykk Aller Trykk Opplag 420 000 ISSN 1503-951X Coverfoto Nils-Erik Bjørholt

Medlemsservice Telefon: 64 90 43 00 E-post: medlem@norskluftambulanse.no Norsk Luftambulanse alarmog rådgivningssentral for utlandet Alarmtelefon: +47 64 90 99 99

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 720 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient.

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin.

Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser.

Foto: Fredrik Naumann

Vårt oppdrag

www.norskluftambulanse.no E-post: info@norskluftambulanse.no M

Ø M E R KE T ILJ

Bankgiro for gaver 1

24

1617 20 74689

8 Trykksak 6

4

Norsk Luftambulanse Postboks 94, 1441 Drøbak Telefon: 64 90 44 44 Telefaks: 64 90 44 45

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på.

Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

3

Tallene som teller Norsk Luftambulanse jobber for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skader utenfor sykehus.

2011

384.429 8/11

Fra 8 av landets 11 legehelikopterbaser har Norsk Luftambulanse AS døgnkontinuerlig vakt for å sikre befolkningen i landet et best mulig akuttmedisinsk tilbud.

Det er alltid en flyger, redningsmann og anestesilege på vakt. Trioen bor sammen på basen og rykker ut på få minutter når alarmen går.

Norsk Luftambulanse AS opererer legehelikoptre på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS

4 4

9

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har per 1. januar 2012 384.429 aktive medlemskap. Det utgjør cirka 720 000 personer.

Ni nye legebiler – en viktig ekstraressurs finansiert av medlemmene.

I 2011 fikk alle basene til Norsk Luftambulanse nye legebiler. De nye legebilene er av typen Volvo XC 70 Policepack. Bilen har modifisert understell og bremser samt andre detaljer som gjør den spesielt egnet for utrykningskjøring. Lege og redningsmann rykker ut med bil når været setter en stopper for helikopteret, når utrykningen er til basens nærområde eller i trange bygater. Legebilen har det samme medisinske utstyret som helikopteret. Legebiler er plassert ut også på baser der Norsk Luftambulanse AS ikke er operatør. Bilene er finansiert av støtte fra medlemmene og bidrar til å styrke den akutrtmedisninske beredskapen i hele landet.

Påbegynte oppdrag med legebil: 133 Arendal, 354 Lørenskog 1, 110 Lørenskog 2, 19 Dombås, 380 Bergen, 62 Førde, 359 Stavanger, 265 Trondheim, 15 Ål, 1697 Totalt.

norsk norsk luftambulanse luftambulanse magasin magasin nr. nr. 1 1 2012 2012

21

I 2011 hadde vi 21 doktorgradsstipendiater i Norsk Luftambulanse og vi lyste ut ytterligere 6 stipendiatstillinger. Det gjør oss til det største forskningsmiljøet i prehospital akuttmedisin i Europa.

Vi har definert 5 hovedområder for forskningen vår: 1 Luftambulansetjeneste 2 Gjenoppliving 3 Skader 4 Akuttmedisinske systemer 5 Pasientsikkerhet

6623

I 2011 hadde Norsk Luftambulanse AS 6623 påbegynte oppdrag med legehelikopter.

oppdrag med legehelikopter 490 Ål

730

Arendal

800

Trondheim

1138

Lørenskog 1

6623

843

Stavanger

Lørenskog 2

595

788

Bergen

667 Arendal 682 Lørenskog 1 683 Lørenskog 2 625 Dombås 442 Bergen 569 Førde 490 Stavanger 606 Trondheim 553 Ål

Nattflyving 753

Førde

flytimer

486

Dombås

197 Arendal 164 Lørenskog 1 177 Lørenskog 2 152 Dombås 88 Bergen 117 Førde 105 Stavanger 157 Trondheim 145 Ål

1200

I 2011 gjennomførte vi 1200 kurs og prosjekter med 16 500 deltakere.

Norsk Luftambulanse har en stor kursportefølje for leger, sykepleiere og ambulansepersonell. Vi holder også kurs i grunnleggende førstehjelp og bruk av hjertestartere for medlemmer og støttebedrifter. I 2011 holdt vi 175 kurs gratis for våre medlemmer.

Luftambulansens laboratorium (LAT-lab) er vår største satsing i 2011 for å gjøre luftambulansetjenesten i Norge enda bedre gjennom fagutvikling og nyskapende prosjekter. I 2011 drev LATlab 11 prosjekter for tilsammen 26 millioner kroner. 300 flyvere, redningsmenn, leger og flysykepleiere var involvert i våre LAT-lab prosjekter.

Vi har trent redningsetatene i Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS) i 50 kommuner over hele landet. Målet er å gjøre redningspersonellet bedre til å sortere og prioritere pasienter, øve samhandling og sette søkelyset på nytt utstyr som vil effektivisere pasientens behandlings- og skadestedstid.

Norsk Norsk luftambulanse luftambulanse magasin magasin nr. nr. 1 1 2012 2012

5 5

LHL deler ut en ærespris hvert tredje år, og denne gangen var det Norsk Luftambulanse som fikk prisen.

LHL begrunner prisen blant annet med at Norsk Luftambulanse bidrar til at mennesker med funksjonshemminger føler seg tryggere i friluftssammenheng.

Sentralstyret peker også på arbeidet organisasjonen gjør for å fremme kunnskap om førstehjelp blant befolkingen, fagkurs og undervisning for personell i hele redningskjeden, samt omfattende forskning innen akuttmedisin.

Generalsekretær Åslaug Haga tok imot prisen.

– Det er ekstra hyggelig å ta imot en pris fra så gode «kolleger». LHL var blant de viktigste støttespillerne da Norsk Luftambulanse ble opprettet.

Uten dere er det faktisk ikke sikkert at Norsk Luftambulanse hadde kommet på vingene. Da staten sa nei til støtte, sa LHL ja. Tusen takk for det, og tusen takk for gjev pris, hilste hun til LHLs årsmøte.

Foto: Linn Olsen

Ærespris til Norsk Luftambulanse

Codan Forsikring sørger for at Norsk Luftambulanse er på plass med legehelikopterberedskap på Birkebeinerrennet.

Vokter over birkebeinerne Når 16 000 mennesker skal gå 54 kilometer på ski, kan det fort oppstå både sykdom og ulykker. Med finansiering fra Codan Forsikring stiller Norsk Luftambulanse også i år med øremerket helikopterberedskap på Birkebeinerrennet.

Beredskapen med legehelikopter

kommer i tillegg til den akuttmedisinske beredskapen Birkebeinerarrangøren har fra før.

– Vi har et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse knyttet til å sette fokus på helse og sikkerhet, samt å øke det generelle kunnskapsnivået i befolkningen for å forebygge

ulykker og skader. Det å finansiere beredskap med et dedikert ambulansehelikopter under Birken inngår som en naturlig del av vårt samarbeid, og vil være et positivt sikkerhetstiltak under rennet, sier Mari Bræin Faaberg, informasjonssjef i Codan Forsikring.

Hoppende ververe

Foto: Scanpix

Hopplandslaget samarbeider med Norsk Luftambulanse, og målet er å rekruttere flere medlemmer.

– Det var hopperne selv som ville bidra med noe til Norsk Luftambulanse. De svarte at det de trenger er flere medlemmer, så da skal vi verve, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen.

6

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

MEDLEM

Nesten like fin som et helikopter

Foto: Scanpix

Innimellom er det bil som er det beste framkomstmiddelet, selv for dem som jobber i redningshelikoptret på Florøbasen. Medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har i mange år sørget for å styrke beredskapen på legehelikopterbaser og redningshelikopterbaser ved å tilby, og finansiere, legebiler. Legebilen brukes for å få lege og redningsmann fram til pasientene i de tilfellene det er for dårlig vær til å fly og når pasienten befinner seg nær basen. Legebilen inneholder det samme medisinske utstyret som helikoptret, og er et viktig supplement til beredskapen.

Medlem siden 13.09.2009:

Kjetil André Aamodt Kjetil André Aamodt (40) er en av Norges mest meritterte idrettsutøvere. Alpinisten har 20 mesterskapsmedaljer fra Olympiske Leker og verdensmesterskap. 13.september 2009 meldte han seg inn i Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen med hele familien.

Før jul kunne regionsjef i Norsk Luftambulanse region Vest, Steinar Sellevold, overrekke en ny legebil til redningsmann i 330 skvadron Dag Børslien. Til høyre er redningsmann i Norsk Luftambulanse, Asle Stenseter.

94 846

mennesker liker Norsk Luftambulanse på Facebook. Søk oss opp på Facebook og få med deg små og store nyheter, og kom med innspill og kommentarer!

Tall fra vi gikk i trykken

Frank Ove syklet inn penger Frank Ove Nilsen har syklet inn nærmere 15 000 kroner til Norsk Luftambulanse.

Det som startet med en slengbemerkning og at han skulle sykle til Ullevål dersom Brann kom til cupfinalen, endte med å bli en innbringende innsamlingsaksjon.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha

gjennomført turen, og ha samlet inn penger til et godt formål, sa Nilsen da han besøkte basesjef Steinar Sellevold på Bergensbasen. Sellevold er imponert over bragden over fjellet, og ikke minst over at Nilsen brukte anledningen til å samle inn penger til å styrke luftambulansetjenesten.

Foto: David E. Andersen

Hva var bakgrunnen for at dere meldte dere inn i Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

– Vi ønsket å støtte en god sak. Kona er opptatt av sikkerhet, og spesielt da vi fikk barn ble dette ekstra viktig.

Har du lært førstehjelp?

– Ja da. Vi inviterte familie og venner som også var medlemmer til førstehjelpskurs hjemme hos oss for litt over ett år siden. Fokuset var på barn, og instruktøren fra Norsk Luftambulanse gjorde en kjempejobb. Veldig lærerikt.

Hva har vært dine viktigste minutter?

– Det er vel kanskje når egne barn ble født selvfølgelig.

Jeg har drevet en risikofylt idrettsgren og opplevd flere dramatiske fall. I 1991 våknet jeg opp i et helikopter etter et stygt fall i Salbach i Østerrike.

Da hadde jeg vært bevisstløs i 15 minutter. Det var noen viktige minutter det og …

Hvem vil du helst bli reddet av?

– Det må være kona. Stine er veldig flink til å ta vare på meg.

Tekst Erland Kroken

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

7

Kjeden som reddet Harald Harald Thues (47) hjerte stoppet på en løpetur. Her er de som reddet livet hans.

DE VIKTIGE MINUTTENE

Tekst Ann-Mari Gregersen

Foto Marie von Krogh

Det er lørdag 7. mai og Harald Thue bestemmer seg for å ta en joggetur. Etter at han fikk et hjerteinfarkt oktober året før, er han flink til å holde seg i form. I jobben som prosjektleder i Lyse Infra blir det mye passivt arbeid, så da er det ekstra viktig å bruke fritiden til trim. Han legger turen til Njåskogen på Bryne. Der treffer han faren Kåre som sykler. Han blir med, men velger å gå i turløypa. Harald springer sine seks kilometer, snur og løper mot faren. Sammen tar de en snarvei mot parkeringsplassen gjennom skogen. På stien faller plutselig Harald om. Hjertet har stoppet.

Publikumsreddere Samtidig er Ingunn Ellingsen snart ferdig med sin løpetur.

– Etter en mil kommer jeg opp bakken i Njåskogen og er på vei mot parkeringsplassen. Da ser jeg en eldre mann som vinker. Jeg hører ikke hva han sier før jeg kommer helt bort. «Hjelp, hjelp» ber mannen, og jeg oppdager en mann til som ligger livløs på bakken ved siden av, rød og blå i ansiktet. Jeg har ikke mobil, og ser mot parkeringsplassen og skriker om hjelp. Jeg ser så en mann som kommer løpende mot meg med en mobil i hendene. «Ring 113, vi trenger en ambulanse. Jeg tror det er en mann som holder på å dø», roper jeg.

Jeg ser det røde i øyene på mannen som ligger på stien og tenker: det er akkurat som på film. Da mannen med mobilen kommer helt opp, ser jeg at han er ung, omtrent på alder med min sønn. Automatisk tar jeg sjefsrollen. «Du er stor og sterk, jeg er liten og fysisk svak. Jeg tror det er best at du tar hjertekompresjon, så overtar jeg telefonen og sier hva vi skal gjøre.» Vi har fått kontakt med 113 som veileder oss. Jeg forteller: «Du må sjekke pust, og hvis det ikke er det – må vi starte hjertekompresjon.»

8

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

PUBLIKUMSREDDER 1 Ingunn Ellingsen

PUBLIKUMSREDDER 2 Pål Berge

ambulansearbeider Per Reidar Hille

luftambulanselege Olav Eielsen

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

9

Norsk Luftambulanses base

Stavanger sykehus

OPPDRAGET pasienten

UTSTYR

Hjertestans

Hjertestarter

Pasient Navn og alder: Harald Thue, 47 år.

Skader: Tette blodårer, som ble blokket ut på sykehus. Fikk satt inn hjertestarter.

MANNSKAP Lege: Olav Eielsen, Helse Stavanger Pilot: Per Audun Starheim Redningsmann: Ivar Fjeldseth

FÆRRE DØR AV HJERTEINFARKT Grafen viser antall døde av hjerteinfarkt og angina pectoris per 100 000 personer.

350

MENN KVINNER

300 250 200 150 100 50 0

1990

2000

2010

KILDE: FOLKEHELSEINSTITUTTET

flytid

distanse

8 23

minutter til ulykkesstedet, 9 minutter på returen.

Kilometer i luftlinje

Mannen med mobiltelefonen heter Pål Berge, er 23 år og han har gått på livredningskurs i speideren. Nå må han ta frem all kunnskapen han aldri før har brukt.

– Harald ligger strak ut, han er opphovnet i ansiktet og overtrekksjakken er åpen. Brystet ligger klart. Jeg husker at jeg har lært tre ting, frie luftveier, stabilt sideleie og hjerte-lungeredning (HLR). Det raste igjennom hodet at frie luftveier var vanskelig å kombinere med HLR. AMK veiledet, og Ingunn videreformidlet. «Start med hjertekompresjon». Jeg teller og teller, og vet ikke hvor mange minutter jeg holder på. Så hoster Harald, og det kommer rare lyder og blod ut av munnen. «Skal jeg blåse inn luft?» spør jeg, men svaret er at så lenge han ikke har puls, skal vi ikke blåse, svarer AMK. Fortsett med å ha knærne inntil ham og fortsett med hjertekompresjon. 1, 2, 3, 4, – 1, 2, 3, 4 … Adrenalinet pumper, men situasjonen er merkelig nok rolig likevel. Så hører jeg ambulansesirener. Det føltes som en evighet før de kommer, men jeg vet at det bare var snakk om minutter. Jeg kjenner at jeg er helt gåen når de overtar.

Ingunn og Pål blir bedt om å gå til sides, men får ikke forlate området. Redningspersonalet vil snakke med dem etterpå.

AMBULANSEN To ambulanser er sendt ut. De fire som sitter i bilene er vant til å takle alle situasjoner, men denne lørdagen blir ekstra spesiell for alle. Erfarne Per Reidar Hille er i bilen som kommer frem til som nummer to-bil. Da han oppdager hvem pasienten er, får han rett og slett sjokk.

– Det er jo Harald, han er jo vikar i ambulansetjenesten og jeg har kjørt mange ganger med ham. Jeg får hakeslepp, dette er en uvant situasjon etter over 30 år i jobben. Det fører til at jeg blir enda mer konsentrert.

Jeg ser at Haralds far er der, med en mann og en kvinne.

Vi vet at de har startet HLR, og det er bra. Det er bedre å gjøre noe, enn å ikke gjøre – Det verste du kan gjøre som første person på et skadested, er å stå og se på. Vi kobler på LP12, hjertestarteren, og fortsetter med HLR. Det er frustrerende, for ettermiddagssolen er sterk og det er vanskelig å se på skjermen til

10

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

Sandnes Ganddal

Njåskogen Bryne

hjertestarteren om hjertet slår. Dersom det ikke gjør det, ser du bare en strek på skjermen. Vi sjekker Harald, legger et teppe over maskinen og så intuberer vi ham. Vi legger altså en tube ned i lufterøret for å få frie luftveier. Så gir vi ham adrenalin. Ikke lenge etter lander luftambulansen.

Det er alltid en lettelse når helikoptret er på plass. Vi gir Harald ett sjokk med hjertestarteren, og hjertet starter.

Jeg kjører til sykehuset i Stavanger sammen med makker Harald Landa og luftambulansens lege Olav Eielsen.

LUFTAMBULANSEN Klokken 16.17 får luftambulansen melding om hjertestans i Njåskogen. Pilot Per Audun Starheim, redningsmann Ivar Fjeldseth og seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssykehus og vakthavende luftambulanselege Olav Eielsen går til helikoptret.

Alt de vet, er at det er hjertestans på en mann og at det drives med hjertelunge-redning. Eielsen har jobbet for luftambulansen siden 1979 , så det er mye erfaring som er på vei.

– Det er tett skog, og pasienten ligger slik til at vi ikke kan lande rett ved skadestedet. Etter å ha sirklet litt rundt for å lokalisere åstedet, lander vi på en parkeringsplass ved inngangen til skogsområdet kl 16.26. Det er et lite stykke fra parkeringsplassen til pasienten, og som lege i luftambulansen må du improvisere. Jeg ser at det står en varebil med nøkkelen i på parkeringen, så jeg rapper rett og slett bilen og kjører langs stien til skadestedet. Alle minutter teller i en slik situasjon.

Det er viktig å komme kjapt inn med utstyret. Ambulansepersonell er på stedet, og vi fortsetter med vanlig prosedyre. Jeg fokuserer på jobben. Publikum har trukket seg tilbake, så jeg jobber uforstyrret og effektivt. Vi får hjertet i gang etter et par forsøk, tar så pasienten med oss i ambulansen og kjører til sykehuset. Det er mer praktisk med bil fremfor helikopter, da den er klar og kan kjøre med en gang rett fra skadestedet. Det startes umiddelbart med nedkjøling av pasienten. Da vi kommer frem til sykehuset kort tid etter, står vakthavende kardiolog og hjertestansteamet klar til å hjelpe pasienten videre. Vår jobb er nå over.

Harald Thue er opptatt av å holde seg i form. Han trener på helsestudio og tar turer i skog og mark.

47-åringen er også med i en undersøkelse om trening etter infarkt.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

11

«Pål og Ingunn gjorde en fantastisk jobb.

Jeg tror det hadde gått veldig galt hvis ikke de hadde startet opplivningen.»

Harald thue

Tegn PÅ akutt hjertesykdom Smerter i brystet Smertene kan gå videre til arm, hals, mage og rygg Plutselig og uventet slapphet Pustebesvær Muligheten til å overleve et hjerteinfarkt er veldig gode om man kommer raskt til behandling. Akutt hjertesykdom krever øyeblikkelig hjelp

Ring

113 Se video:

Eller gå inn på www.viktigeminutter.no

12

REAKSJONER ETTERPÅ Både for Ingunn, Pål og Per Reidar var timene og dagene etterpå tunge.

– Det gikk inn på meg å redde en arbeidskamerat.

Da jeg kom tilbake på jobb, var det bare å reise hjem og ta resten av dagen fri. Det var lurt gjort, for selv om vi redder mennesker hver dag og det er jobben vår, blir vi preget vi også. Vi er bare mennesker, sier ambulansesjåfør Per Reidar.

Også Ingunn synes opplevelsen var veldig utmattende.

– Jeg følte meg helt utslitt og tom etterpå. Du skulle tro det var en maraton du var ferdig med. Da ambulansen dro, visste vi verken hvordan det hadde gått, eller hvordan det ville gå. Det vi fikk vite fra lege og ambulanse før de dro, var at det var bra Harald hadde fått hjelp så raskt.

Vi fikk også beskjed om at vi kunne ringe legevakten om vi fikk etter-reaksjoner. Da jeg kom hjem om kvelden til familien min, begynte jeg å gråte. Det hadde vært en sterk opplevelse, å være først på et ulykkessted og se et livløst menneske. Du tenker: gjorde jeg noe feil, kunne noe vært gjort annerledes? Jeg har lært mye av hendelsen. For det første jogger jeg nå aldri uten mobil på meg. For det andre er det viktig å kunne HLR. Jeg jobber i oljebransjen, og min bedrift har akkurat hatt kurs med hjertestarter og gjenoppliving via Norsk Luftambulanse.

Du vet aldri når du får bruk for en slik kunnskap.

Pål var også sliten.

– Jeg satte meg inntil et tre, og da kom flere fra redningstjenesten bort og snakket til meg. Vi fikk veldig god oppfølging, det ble jeg imponert av. Legen sa også at det bare var å ringe om vi opplevde ubehag i etterkant.

Det var en veldig heavy opplevelse å se redningsarbeidet på nært hold, og tiden etterpå var litt surrealistisk.

Da jeg fikk høre at det hadde gått bra med Harald, var det en utrolig god følelse. Jeg kunne legge vekk alle tankene om det var noe jeg kunne gjort bedre. Nå er det lenge siden dette skjedde, men jeg velger fremdeles helst en annen rute i Njåskogen enn der ulykken skjedde. Jeg har også med meg mobilen på hver eneste tur.

Både Pål og Ingunn er glade for at de har møtt Harald i etterkant.

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

– Det har vært veldig godt å få se han i levende live.

Det eneste bildet vi hadde av ham, var at han kjempet for livet liggende livløs på marka, blå i ansiktet. Det var ikke noe vakkert syn. Så det er godt å få visket ut dette bildet med ett av ham der han er frisk og rask.

HARALDS NYE LIV Harald Thue ble etter hjertestansen lagt på intensiven, kjølt ned til 32 grader i ett døgn og var så i kunstig koma i fire dager.

– Etter det ble jeg flyttet til hjerteovervåkning-avdelingen, så ble det hjerteutredning. Der fant de tette blodårer, som så ble blokket opp. Jeg fikk så satt inn en ICD hjertestarter. Du kjenner at det er en klump i brystet. Heldigvis har den ikke slått seg på så langt, et halvt år etterpå.

Harald Thue er på basen i Stavanger, og møter livredderne sine igjen. Han som selv har reddet mange tilbake til livet etter flere år som ambulansesjåfør på Jæren, opplevde for første gang å være på den andre siden.

– Det første jeg spurte om da jeg våknet, var hvem som reddet meg. Det var viktig for meg å vite, så jeg kunne takke. Ambulanse- og luftambulansepersonellet gjorde en strålende innsats. Pål og Ingunn gjorde også en fantastisk jobb. Jeg tror det hadde gått veldig galt hvis ikke de hadde startet opplivningen. Min historie er ikke viktig i denne sammenhengen. Det som er sentralt, er at vi får ut til alle at de må lære seg gjenopplivning og at alle som er først på et skadested må våge å starte HLR. Harald Thue har nå et annerledes liv enn før ulykken.

Treningen er den samme. Han er nå med i et undersøkelse om trening etter infarkt, og trener på Hjertelaget tre ganger i uka samt på treningsstudio og vanlige turer. Det som ikke er det samme, er hvordan han prioriterer resten av tiden.

– Målet nå er å komme tilbake i jobb, men livet er også mer enn jobb. Jeg har nå et enda større fokus på å være med familien og barna. Fotball opptar dem mye, og jeg er trener for to lag. Det er veldig kjekt å være med på barnas aktiviteter, og du får andre verdier etter en slik opplevelse.

Jeg var takknemlig for det jeg hadde før også, det er ikke det, men jeg setter så utrolig mye mer pris på alt nå!

Pilot Per Audun Starheim møter Ingunn Ellingsen, Pål Berge og Harald Thue på basen i Stavanger. Ingunn og Pål er glade for å få et bilde av Harald som frisk, fremfor et der han er livløs Wog blå i ansiktet.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

13

Den brutale forskjellen Når David står på ski i Hemsedal, er luftambulansen 13 minutter unna. Om Heidi er uheldig i Trysil, må hun vente i 51 minutter. Noen ganger handler disse minuttene om liv eller død.

AKTUELT

David Underland

Hemsedal

1 3

minutter

unna Norsk Luftambulanses base på ål

Tekst geir anders rybakken ørslien

14

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

Foto nils-erik bjørholt og jonas hasselgren

Heidi Myrvold Burås

TRYSIL

51 minutter

unna Norsk Luftambulanses base på løreskog

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

15

Tromsø

Eksisterende luftambulanseog redningshelikopterbaser

10 mi N 20 mi N

Områder hvor Stiftelsen Norsk Luftambulanse foreslår nye luftambulansebaser

Brønnøysund 10 mi N 20 mi N

Trondheim 10 mi N

Ålesund 10 mi N 20 mi N

20 mi N

Dombås

Førde

Hemsedal Trysil

10 mi N 20 mi N

Bergen 10 mi N

Ål Lørenskog

20 mi N

10 mi N

Stavanger 10 mi N 20 mi N

20 mi N

Arendal 10 mi N 20 mi N

Sett deg ved kjøkkenbordet, finn et Norgeskart. Sett en passerspiss på Tromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog og Dombås. Trekker du like sirkler rundt hver av disse 11 luftambulansebasene, ser du at landet er godt dekket.

Med noen kritiske unntak.

Se på området mellom Bodø og Tromsø, indre deler av Hedmark og Oppland – eller Telemark. Der er hullene i kartet. Der er det for langt til nærmeste luftambulansebase. Dette var konklusjonen i en rapport fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse i fjor vår. Deres råd var klart: Det må etableres nye helikopterbaser i disse tre områdene.

Hullene i kartet har vært der lenge. Men sykehuslandskapet er i bevegelse: Akuttmottak legges ned og flyttes. Spesialistene samles i mer sentrale sykehus. Det øker avstandene mellom pasienten og den riktige behandlingen. Den som er alvorlig skadet eller akutt syk, må oftere fraktes lenger enn før. Transporten tar tid. Og noen ganger handler minuttene om liv eller død.

Tenk bare på skikjøreren i vårt eksempel, som ligger livløs i snøen med en alvorlig hodeskade.

Behandlingen som gis i løpet av den første halvtimen, har svært stor betydning for overlevelsen. Nye og bedre akuttmedisinske metoder har revolusjonert behandlingen i felten. Nå handler det ikke bare om hvor raskt den syke eller skadde kan fraktes til operasjonsbordet.

Det er like viktig hvor raskt anestesilegen kan fraktes ut til pasienten.

La oss for eksempelets skyld si at skiulykken skjer et sted i Hemsedal. La oss for sammenlikningens skyld si at en helt tilsvarende ulykke skjer et sted i Trysil. To personer, begge alvorlig skadet. To oppkall til 113.

Så starter vi stoppeklokkene.

00:00

MINUTTER

D

e kommer så brått, øyeblikkene som snur livet på hodet. Og de kan skje hvor som helst. En feil, et fall. En skikjører som treffer en stein, eller et tre. Som plutselig ligger bevisstløs i snøen. En kamerat som fortvilet ringer 113. Når kommer hjelpen?

16

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

Når kommer hjelpen?

Det tar i snitt fem minutter fra den lokale AMK-sentralen varsler sin luftambulansebase til helikopteret løfter seg fra bakken, med redningsmann, flyger og lege om bord. Så langt er begge de skadde skikjørerne i vårt tenkte eksempel like heldige: De nærmeste basene har et helikopter som er ledig, flyværet er godt – og hjelpen er underveis.

05:00

MINUTTER Så kommer den dystre forskjellen.

Hemsedal ligger 8 minutters flytid fra nærmeste legehelikopter på Ål. Mens Trysil ligger 46 minutter unna sin nærmeste base, som er Lørenskog. Begge regnet ut fra like forhold i vindstille, høyt skydekke og en rute som går i strak luftlinje.

Begge de skadde skikjørerne i vårt eksempel er bevisstløse. Et hardt slag mot hodet har ført til en indre blødning. Blodet som lekker ut presser hjernen til side. Blodtilførselen til hjernen blir dårligere – og verdifullt hjernevev ødelegges.

Begge skikjørerne trenger noen som kan legge dem i narkose, føre

Camilla Cecilie Underland jobber som lege i Hemsedal, men når snøen laver ned vil hun helst ut på ski.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

17

en slange ned i luftveiene, koble til en respirator og fylle lungene deres med tilstrekkelig oksygen. De trenger noen som på stedet kan kontrollere blodtrykk, puls, kroppstemperatur og hvor mye CO2 kroppen kvitter seg med gjennom lungene.

Det kan ikke skipatruljen gjøre. Heller ikke ambulansepersonellet som kommer i bil kan gjøre alt dette.

Ambulansehelikopteret, derimot, er et flyvende akuttmottak.

Med en spesialutdannet anestesilege som vet nøyaktig hvordan han sikrer at hjernen får best mulig tilgang på blod og oksygen. En lege som vet at denne behandlingen kan stabilisere hevelsen som legger press på hjernen.

For hvert minutt som går uten denne hjelpen, vil det bli mer krevende å rette opp skaden. Uten behandling vil hevelsen legge større og større press på hjernen. Blir det kritisk, vil den begynne å presse seg ned mot basen av hodet, og klemme på delene som holder både pust og hjerte i gang.

Etter at AMK i Drammen får nødsamtalen på 113 og kaller opp basen i Ål, tar det gjennomsnittlig 13 minutter før en anestesilege er på skadestedet i Hemsedal.

13:00

MINUTTER Det er en god responstid som flere burde nyte godt av, mener Åslaug Haga. Hun er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og leder kampen for tre nye baser i Norge.

– Ingen skal bo mer enn 20 minutters flytid fra en luftambulansebase. Det er nødvendig hvis vi skal sikre befolkningen et likeverdig tilbud. Og det ansvaret legger vi nå på regjeringen, sier Haga.

Hun mener de helsepolitiske myndighetene ikke forholder seg til konsekvensene av en stadig mer sentralisert spesialisthelsetjeneste.

– Når det handler om å redde liv, er legehjelpen som gis på stedet helt avgjørende. Derfor må helseministeren sørge for at hele landet er forsvarlig dekket med legehelikoptertjenester.

– Men å drifte en luftambulansebase koster omlag 30-35 millioner kroner årlig. Det tilsvarer omtrent kostnaden ved å drifte seks bilambulanser. Når kampen om kronene fra statsbudsjettet står, kreves det solid dokumentasjon av hvilken effekt nye luftambulansebaser vil gi, påpeker Andreas Krüger. Han er anestesilege og ph.d-stipendiat hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Dokumentasjonen vi har i dag, gir oss ikke nok kunnskap om den akuttmedisinske gevinsten ved nye luftambulansebaser, sammenliknet med alternative måter å bruke disse pengene på, påpeker Krüger. Åslaug Haga er ikke bekymret for kravet om dokumentasjon.

– Vi arbeider kontinuerlig med forskning som bidrar til dette, men ønsker ikke at pasienter skal miste livet mens vi forsker. Derfor kjemper vi aktivt for at regjeringen skal sette av de nødvendige ressursene snarest mulig, fastholder generalsekretæren.

Hans Morten Lossius er leder i forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han satt selv i arbeidsgruppen som i fjor påpekte behovet for tre nye baser. Lossius legger ikke skjul på at dokumentasjon er et krevende punkt i debatten om nye baser.

– Selv om det foreligger stadig mer omfattende dokumentasjon på betydningen av tidlig avansert behandling ved alvorlig skade eller sykdom, er det forskningsmessig uhyre komplisert å måle økt overlevevelse eller redusert sykelighet som en direkte effekt av luftambulansetjenesten, sier Lossius.

Men det er et paradoks at vi utenfor sykehuset, i de første viktigste minuttene, aksepterer en behandlingsstandard som ville være uakseptabel i et moderne akuttmottak. Dette påfører pasienten, helsevesenet og samfunnet store kostnader ved lengre sykehusopphold og dårligere sluttresultat for pasienten. Luftambulansetjenesten flytter den spesialiserte legebehandlingen ut til pasienten. Det gir oss muligheten til å starte den livsviktige behandlingen mye tidligere,

18

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

og dermed bedre prognosen for den enkelte pasient. I tillegg vil en luftambulanse raskt kunne fly pasienten direkte til det riktige sykehuset, som ikke alltid er det nærmeste sykehuset.

Vi vet at dagens luftambulansekapasitet ikke utnyttes godt nok, men uavhengig av en bedre koordinering, finnes det fortsatt minst tre folkerike områder i Norge hvor tiden fra alarm til luftambulansen ankommer er for lang med dagens basestruktur. Det er uakseptable hull i kartet.

28:00

MINUTTER Tilbake på skadestedet i Hemsedal bruker legen fra helikopteret et par minutter på å kartlegge tilstanden til den skadde, legge ham i narkose og ta kontroll over pustingen med respirator. I løpet av et kvarters tid er akuttbehandlingen over og pasienten stabilisert, 28 minutter etter at AMK først varslet legehelikopterbasen.

Loggene viser at legehelikoptere på utrykning til Trysil og Hemsedal står på skadestedet i 26 minutter i snitt, før de beveger seg videre.

I vårt eksempel ville det bety at skikjøreren fra Hemsedal er lagt trygt på plass i helikopteret og underveis til Ullevål i Oslo 39 minutter etter at alarmen gikk hos AMK.

39:00

MINUTTER Det tar 42 minutter å fly videre til Oslo, regnet ut fra optimale forhold. Men denne avstanden er mindre viktig, fordi pasienten

Når helikopteret fra Norsk Luftambulase AS letter fra Hemsedal tar det 42 minutter å fly til Oslo.

Men da har allrede pasienten fått effektiv akuttbehandling.

– Trenger flere helikoptre Tore Hagebakken representerer Oppland fylke, og gikk i november 2011 fra helse- og omsorgskomiteen over til justiskomitéen på Stortinget. Der er han Arbeiderpartiets ansvarlige for samfunnssikkerhet, beredskap og nasjonal krisehåndtering.

Hagebakken har stor forståelse for Norsk Luftambulanses krav om nye helikopterbaser.

– En styrket luftambulansetjeneste vil sikre flere riktig behandling på stedet - og gjøre det enklere å bringe pasientene raskt og direkte til sykehus med rett kompetanse. En styrking har ikke bare en utgiftsside, det vil gi innsparinger på andre områder. Dette må de aktuelle helseforetakene få fram i sine alternative strategier og planer. Vi trenger flere helikoptre, sier Hagebakken.

Tore Hagebakken, Stortingspolitiker (AP)

– Kravet kommer for tidlig

allerede har fått akuttbehandling, like effektivt som legene inne på sykehuset selv kunne gjort det.

Hva skjer så i Trysil?

Der befinner den uheldige skikjøreren seg i et av de kritiske hullene i luftambulansenes Norgeskart. De indre delene av Hedmark og Oppland tilhører ett av de tre områdene i landet med dårligst luftambulansedekning.

Det betyr at den fortvilte kameraten fortsatt speider etter legehelikopteret, mens den skadde i Hemsedal forlengst har fått akutt behandling og er på vei til operasjonsbordet.

Den skadde i Trysil vil få god hjelp av skipatruljen i anlegget, og den lokale ambulansen vil være på stedet med lege. Men den kommunale legevakten i Trysil har ingen egen anestesilege. Hvis ikke tilfeldighetene gjør at en vikarlege har denne kompetansen, befinner den nærmeste seg på sykehuset på Elverum.

En snau times kjøring unna.

51:00

MINUTTER 51 minutter etter nødtelefonen til AMK lander helikopteret med en spesialutdannet anestesilege i Trysil, 38 minutter etter at helikopteret i Hemsedal var på plass. Og alle vet det: Verdifull tid er allerede tapt.

Ingen vet hvordan blod- og oksygentilførselen til hjernen er. Ingen har ennå kunnet gjøre stort for å bremse blødningen og hevelsen der inne. I verste fall kan ventetiden ha gjort skade som er vanskelig å snu. Forhåpentligvis vil det gå bra til slutt. Heldigvis vet de at hjelpen som kommer fra lufta, er den beste den skadde kan få.

De skulle bare så gjerne hatt den her forlengst.

Folke Sundelin er assisterende fagdirektør i Helse Sør-Øst, og innser at deler av denne regionen mangler en optimal luftambulansedekning. Men før de vurderer spørsmålet om nye baser, vil Helse Sør-Øst først bedre flåtestyring og koordinering av sine eksisterende bil- og luftambulanser.

– De ulike AMK-sentralene har i dag ikke muligheten til å se og følge hverandres ressurser fra minutt til minutt. 22. juli viste oss at en slik løsning er et nødvendig grep for å gi oss bedre samordning og en mer effektiv tjeneste, slår fagdirektøren fast.

– Etter at vi har gjennomgått dette og fått til bedre støttesystemer for de prehospitale tjenestene, vil vi til høsten vurdere om kravet om nye baser er noe vi må løfte videre i systemet. Da havner vi i så fall i en kamp om disse ressursene på nasjonalt nivå.

Terje Strand er leder for luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus og har ansvaret på Lørenskogbasen. Han utelukker ikke at nye baser vil komme, men mener kravet kommer for tidlig. Han vil først la helseregionene og AMK-sentralene forbedre dagens rutiner.

– Dårlig koordinering mellom basene gjør i dag at nærmeste ledige helikopter ikke alltid blir benyttet når det haster.

Andre ganger blir vi for sent varslet – og i tillegg brukes vi på for mange oppdrag som kunne ha vært løst på andre måter, sier Strand.

– En bedre utnyttelse av dagens ressurser vil gi et bedre tilbud. Først når det er på plass, vil vi se hva det faktiske behovet for nye baser vil være, mener Strand.

folke sundelin Assisterende fagdirektør i Helse Sør-Øst

terje strand Leder for luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

19

N 600 37’ 797” Ø 080 34’ 019”

Trondheim 10 mi n 20 mi n

Dombås

Førde

10 mi n

10 mi n

20 mi n

20 mi n

Bergen

Ål

10 mi n

Lørenskog

20 mi n

10 mi n

Stavanger 10 mi n 20 mi n

20 mi n

Arendal 10 mi n 20 mi n

H

elikopterbasen PÅ ÅL: Alarmen går når som helst. Hele døgnet.

Livet på en luftambulansebase er å være på vakt. Klar til innsats for å redde liv og helse. Norsk Luftambulanse magasin tilbrakte ett døgn på luftambulansebasen på Ål.

Tekst Erland Kroken

20

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

21

Et døgn på luftambulansebasen på Ål:

«Neste oppdrag nærmer seg med 6o sekunder i minuttet»

V

Norsk Luftambulanses base på Ål Norsk Luftambulanse operer legehelikopter på vegne av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Luftambulansebasen på Ål er en av 8 baser som Norsk Luftambulanse AS drifter.

Basen startet som prøvebase 1. september 1994.

Dekker fjellområdet i sør Norge mellom Oslo og Bergen med hovedområde Hallingdal.

Mellom 700-800 utrykninger i året med legebil eller helikopter.

Ca 5 % er sekundæroppdrag (transport mellom sykehus).

Ansatte som er knyttet til basen: 8 leger 4 piloter 4 redningsmenn Basesjef: Redningsmann Dan Halvorsen.

Medisinsk ansvarlig, Vestre Viken Helseforetak ved Ann-Elin Tomlinson.

Adresse: 3570 Ål.

GPS-koordinater: N 600 37’ 797” Ø 080 34’ 019” Se intervjuet med pilot Knut Olav Sundbrei på Ambulansehelikopterbasen på Ål.

Gå inn på: http://vimeo.com/36469117

22

i har en kollega, redningsmann Christen Tellefsen, som har sagt det ganske godt, «neste oppdrag nærmer seg konstant med 60 sekunder i minuttet», sier Knut Olav Sundbrei.

Piloten sitter tilbakelent i sofagruppen med en kaffekopp i hånden. Klokken er 12 midt på dagen. Utenfor basebygget er det, til Ål og Hallingdal å være, en mild januardag.

Bare noen få minusgrader. Legehelikoptret står godt parkert inne i hangaren. Trafikken fra Riksvei 7, hovedveien gjennom Hallingdal, passerer rett utenfor og suset fra bilene høres i det fjerne. I sofagruppen sitter også redningsmann Øyvind Dalen og anestesilege Ann-Elin Tomlinson. Alle sitter i sine røde kjeledresser. Radioen; livsnerven og kontakten med akuttmedisinsk nødtelefon 113, er ikke langt unna der den ligger midt på bordet. Et sted mellom 700-800 ganger i året får luftambulansebasen på Ål alarm og rykker ut, enten med legebil eller legehelikoptret.

– Vi er jo vant til dette, alarmen kan gå når som helst. Om vi spiser middag, trener eller sover. Det ligger i ryggmargen, forteller Øyvind Dalen. Redningsmannen på 31 år har jobbet i Norsk Luftambulanse AS i to år.

Startet som prøvebase Luftambulansebasen på Ål ble etablert som prøvebase med start 1. september 1994. Årene før hadde Norsk Luftambulanse hatt påskebaser fra Geilo og Fagernes, mens fjellet var fylt av turister. Spørsmålet om hvorfor ikke legehelikopterberedskap var på plass hele året i området kom raskt opp.

«I påska, når fjellet er fullt av friske mennesker, er det stasjonert eit helikopter på kvar haug. Resten av året er det visst ikkje så farleg om nokon ute i distriktet blir råka av alvorleg sjukdom eller ulykker. Vi blir frista til å spørje om byfolk sine liv er mer

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

verdt?», sa kommunelege Harald Lystad til lokalavisa Hallingdølen på begynnelsen av 90-tallet. Etter blant annet sterkt lokalt engasjement og arbeid startet luftambulansen på Ål prøvedrift 1. september 1994. I dag er basen på Ål en av 11 luftambulansebaser i landet. Norsk Luftambulanse AS drifter basen på vegne av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Inne i basebygget som inneholder soverom for dem som er på vakt, kjøkken og sofadel med TV i tillegg til trimrom og kontorer, er det rolig stemning. Anestesilege og medisinsk ansvarlig for Ål-basen, Ann-Elin Tomlinson, rusler inn på kontoret for å gjøre noe papirarbeid. Redningsmann Øyvind og pilot Knut Olav forteller at de har fått vite at 1500 ungdom fra Bærum og Bergen er på treff i Hemsedal. Skikjøring og annen moro. – Slikt er kjekt å vite. Vi har egen landingsplass på Hemsedal, forteller pilot Knut Olav.

Alarmen går Alarmen går. Klokken er 1310. «AMK Buskerud her – luftambulansen Ål …» gjaller det.

Umiddelbart er alle tre på plass i OPSrommet. Tomlinson stiller noen spørsmål og bekrefter tilbake på radioen. Raskt får de på seg ytterklærne og kommer seg ned i hangaren. Noen minutter senere kjøres legehelikoptret ut av hangaren. Redningsmann Øyvind tar på seg hjelmen, går rundt maskinen og ser at alt er i orden. Lege Ann-Elin setter seg inn med medikamentvesken. Dørene lukkes og rotorene starter.

I en hvit snøføyke letter maskinen og drar av gårde. Det dreier seg om en overflytting av en pasient mellom to sykehus. Et såkalt sekundæroppdrag. Tilbake på basen står halvdrukne kaffekopper på bordet. Plutselig er det tomt og stille inne i basebygget.

Vi får tekstmelding om at de har motvind

2

1

4

Han var der da en buss med skolebarn krasjet i Måbødalen i 1988, og han var der da to tog kolliderte i Østerdalen i 2000. Redningsmann Arild Thorseths yrkeskarriere har vært en reise mellom død og elendighet på den ene siden og gode oppdrag hvor menneskeliv har blitt reddet, på den andre.

Arild Thorseth jobbet ved Ål-basen siden oppstarten i 1994, til han gikk av med pensjon i juli 2011. I 1978 satt han på trappa til ambulansestasjonen i Drøbak og snakket med lege Jens Moe. Thorseth var ambulansepersonell i Drøbak.

– Tenk hvis vi hadde hatt et legebemannet helikopter, da kunne vi reddet flere, uttrykte Moe. – Blir du med å starte Norsk Luftambulanse, spurte Moe. – Klart det, svarte Thorseth. Sånn startet en lang yrkeskarriere for Thorseth, en jobb som ble livsstil og hobby. I juli fylte Thorseth 58 år og nådde aldersgrensen for redningsmenn.

3

Foto: Lars-Erik Vollebæk

Ål-profilen: Arild Thorseth

5

Livet på en luftambulansebase handler om å være på vakt.

Det handler også om å trene, holde utstyret i orden – og å lage mat. 1. Lege Ann-Elin Tomlinson og pilot Knut Olav Sundbrei sjekker at alt ustyr er i orden inne i hangaren. 2.

Sundbrei forbereder middagen på kjøkkenet. 3. Tomlinson og redningsmann Åge Kirkestuen sjekker snøforholdene under trening i fjellet. 4. Legehelikoptret lander i fjellheimen. 5. Pilot Sundbrei har flott utsikt fra «kontorvinduet» i Ål-traktene.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

23

«Det er ikke så stort utvalg av fastfood her på Ål»

Knut Olav sundbrei, pilot

Livretten Hva spiser de på en luftambulansebase? Ål-basen tok utfordringen på strak arm.

Med liv og lyst satte alle tre i gang med sin livrett: Foccacia ala Ål.

Oppskrift: 1 fersk gjær 1 liter lunken vann 1 kg hvetemel 20 gram salt 1 god neve fersk rosmarin, finhakket 3-4 fedd hvitløk, presses Bland sammen alle ingrediensene og elt sammen til en smidig deig. La deigen heve i 30 minutter. Hell deigen utover et stekebrett kledd med bakepapir og fordel jevnt utover. Skvett over litt olivenolje.

Strø på litt grovt havsalt. Stekes i 240 grader i 25 minutter – nederste rille i ovnen.

Serveres med ovnsbakte poteter kuttet opp og stekt i olje, salt og timian, og gresk salat, med hjemmelaget tsatziki.

Kommentar: Et fantastisk måltid. Stort pluss for delaktighet fra alle sammen.

Karakter:

og vil bruke litt lenger tid på returen. Etter to og en halv time lander de på basen. Pilot Knut Olav fyller drivstoff og ser over maskinen før den trilles inn i hangaren igjen.

Redningsmann Øyvind kommer først inn og setter fra seg utstyr. De andre kommer tett etter. Nok et oppdrag utført. Først noe rutinearbeid, så dumper redningsmann Øyvind ned i sofaen.

– Det jeg setter veldig pris på nå er at tjenesten er så standardisert at jeg kan jobbe på hvilken som helst base, men det er veldig trivelig å jobbe her på Ål da, smiler han.

Hvorfor ble du redningsmann?

– Det var en langsiktig plan. Jeg hadde lenge lyst til å forsøke å bli redningsmann i luftambulansetjenesten. Jeg er sykepleier av utdannelse, har drevet mye med klatring, dykking og med skred. Og nå er jeg heldig og får jobbe her på Ål med mye fjellredning.

Jeg trives som bare det, smiler han.

Medisinsk ansvarlig for basen, Ann-Elin Tomlinson, kommer ut fra kontoret og setter noen permer på plass i OPS-rommet.

Går på kjøkkenet og fyller tekoppen. I fem år har hun jobbet med å redde liv og helse fra Ål-basen.

– Det å velge anestesi og ikke minst jobbe for luftambulansetjenesten var et helt be-

visst valg fra min side. Vi ser at vi utgjør en forskjell. Å være interessert i fjell og natur er ikke noen ulempe heller, smiler hun.

Tomlinson er ansatt i Vestre Viken Helseforetak som har det medisinske ansvaret for driften av luftambulansen på Ål.

Området som basen på Ål dekker er mangfoldig, og preget av hendelser i fjell og natur i tillegg til ulykker og sykdomstilfeller.

– Vi samarbeider tett med andre aktører som Norske Redningshunder og skipatruljene ved flere av de store skianleggene i nærheten. Geilo og Hemsedal er steder vi ofte må rykke ut til, forteller anestesilegen.

Middag Klokken er rett over 18 og tid for middag.

Utenfor har mørket falt på. Alle tre deltar i middagsforberedelsene. Tomlinson forteller at de er flinke med maten på basen.

– 99 prosent av det vi lager er hjemmelaget, smiler hun mens grønnsakene kuttes opp. Middagsvanene bekreftes av de andre.

– Det er ikke så stort utvalg av fastfood her på Ål, ler pilot Knut Olav.

Hvordan er det å sitte slik og spise og vite at alarmen kan gå når som helst? Vi har satt oss til bords med tente lys. Radioen ligger på bordet.

Crewet på vakt på Ål PILOT Knut Olav Sundbrei Alder: 43.

Jobbet i NLA: Siden 2005.

Bakgrunn: Forsvaret.

Har fløyet helikoptrene Bell 412 og Lynx.

24

REDNINGSMANN Øyvind Dalen Alder: 31.

Jobbet i NLA: Siden 2009.

Bakgrunn: Sykepleier.

Fagarbeider ambulanse og redningsmann i Forsvaret. Drevet med klatring, dykking og skred.

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

REDNINGSMANN Åge Kirkestuen Alder: 34.

Jobbet i NLA: Siden 2009.

Bakgrunn: Fagarbeider ambulanse, sykepleier.

Drevet mye med elvepadling, klatring, aktiv i fjellet.

ANESTESILEGE Ann-Elin Tomlinson Alder: 43.

Jobbet som luftambulanselege: Siden 2007.

Ansatt i Vestre Viken Helseforetak.

Medisinsk ansvarlig for basen på Ål.

åge kirkestuen

1 min 56 sek NLa-Mesterskapet i fjernstyrt helikopter Knut Olav Sundbrei

Vi inviterte basecrewet til vår uformelle konkurranse i å styre fjernstyrt helikopter.

Med klare og definerte regler deltok pilot Knut Olav Sundbrei og redningsmann Åge Kirkestuen med Norsk Luftambulanses egen fjernstyrte modell.

56 sek

Regler: Fly helikoptret fra landingsplaten – fra bakken ved føttene – til en ny landingsplate, stående på et bord 5 meter unna. Frem og tilbake på kortest mulig tid.

– Det venner man seg raskt til, sier redningsmann Øyvind. De andre nikker og tygger. Praten går rundt bordet om smått og stort.

Utpå kvelden er det vaktskifte for Øyvind. Kollega og redningmann Åge Kirkestuen kommer inn. Han har vært på kurs på Gardermoen hele dagen og Øyvind har steppet inn. Slik gjør de når behov dukker opp. Bytter seg i mellom. Øyvind skifter til sivil og setter kursen hjemover til familien på Gjøvik.

Nye alarmer Det nærmer seg sengetid da alarmen nok en gang gjaller. Klokken er 22.58. Anestesilege Ann-Elin Tomlinson får alle viktige opplysninger, pilot Knut Olav Sundbrei sjekker været hvor de skal, og redningsmann Åge Kirkestuen setter raskt i gang med å organisere utstyret. På få minutter letter legehelikoptret og forsvinner i nattemørket. Lyden av helikoptret svinner hen.

På vei til et nytt livsviktig oppdrag. Først etter 01.00 på natten hører vi maskinen returnerer. Redningsteamet banker av seg snø og hekter av seg utstyr. Litt rutinearbeid før de kryper til sengs. Luftambulansebasen på Ål faller til ro i januarnatten.

Men ikke lenge. Noen få timer senere får basen et nytt oppkall. Ny alarm. Opp fra gode varme dyner. Alle tre står klare.

Det dreier seg om en fødsel. Kanskje de må av gårde igjen. Ambulansepersonell og jordmor er på plass hos den fødende. De snakker direkte med luftambulansebasen og Ann-Elin Tomlinson via radioen. Tomlinson hører straks barneskrik gjennom radioen. Hun smiler bredt.

– Jordmor forteller at alt har gått bra og at det ikke er behov for oss denne gangen.

Crewet på tre kan krype under dynene igjen.

Ny dag Frokosten drøyer litt. Vanligvis er de i gang med 07.00-07.30 tiden, men i dag sitter de rundt frokostbordet 09.30.

– Det er viktig å få hvile, forteller Åge Kirkestuen.

– Innimellom jobber vi hele natten, da er det ekstra viktig å få hvilt nok, fortsetter han.

Formiddagen brukes til trening. Legehelikoptret drar av gårde og innover fjellheimen. Inn blant fjellhyller og juv. Områder de stadig blir utkalt til. Ål-basen er en av to fjellbaser som Norsk Luftambulanse

Resultat: 1. Knut Olav Sundbrei 56 sekunder.

2. Åge Kirkestuen 1 minutt og 56 sekunder.

Vi gratulerer Knut Olav med første stikk i mesterskapet. Vi vil besøke alle Norsk Luftambulanses baser før vi kårer en mester.

Se filmen med flyturen som leder konkurransen.

Gå inn på: http://vimeo.com/36468157

AS driver. Den andre, Dombås, har mye av samme naturen og topografien. Etter et par timer kommer de tilbake. Trening er et viktig element for de ansatte på luftambulansebasen. Flere ganger i uka terpes fagene, teknikk, redning og utstyr testes. Ål-basen er den som har flest utrykninger i landet med underhengende redning. Det vil si at redningsmannen henger under helikoptret i tau og henter ut pasienter fra steder der helikoptret ikke kan lande.

Klokken er blitt 12 i igjen. Et døgn i luftambulansebasen på Ål. Ett av 365 døgn.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

25

Sjekklisten komplett! Øyvind Thomassen har disputert for sin doktorgrad som handler om bruk av sjekklister på operasjonsstuen. Sjekklister er billig og effektivt og kan hindre feil. Vi tok i bruk samme metode for å intervjue den ferske doktoren.

FORSKNING

Tekst Lars-Erik Vollebæk

Foto helge skodvin

1

Kartlegge de viktigste funnene i avhandlingen.

– Avhandlingen viser at bruk av sjekklister reduserer antall hendelser før innledning av narkose. Sjekklister er effektivt og billig. Å innføre sjekklister i helsevesenet er derimot mer komplisert enn først antatt.

2

Beskrive i mer detalj hva avhandlingen handler om.

– Avhandlingen er basert på publikasjon av tre vitenskapelige artikler.

Den første artikkelen beskriver prosessen med å utvikle og ta i bruk sjekklister før innledning av narkose. Hensikten var å finne eventuelle mangler før pasienten blir lagt i narkose og løse disse. Vi ønsket å måle hvordan de ble brukt, hvilke problemer som eventuelt ble plukket opp og hvor lang tid det tok å gjennomgå sjekklisten. Sjekklisten ble brukt på 502 pasienter. I 17 prosent av tilfellene var det noe som manglet og som ble identifisert av sjekklisten. Sjekklisten ble brukt i 61 prosent av alle narkoser.

I artikkel to ønsket vi å kartlegge hvilke erfaringer leger og sykepleiere hadde med sjekklistene. Til tross for funnene i artikkel en, om at den var effektiv, ble den «bare» brukt i 61 prosent av tilfellene. Hvorfor? Stu-

26

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

dien viser at mange var bekymret for at pasientene skulle bli utrygge hvis de overhørte at legen gjennomgikk en sjekkliste. Sjekklisten brøt også med innarbeidede rutiner. Studien viser også at ledernes holdning til sjekklisten påvirket bruken hos andre.

Artikkel tre omhandler andre sektorers utvikling og bruk av sjekklister. I luftfart, kjernekraftverk, Forsvaret og andre potensielt farlige bransjer har man lang erfaring med dette. Konklusjonen er at helsevesenet kan dra nytte av denne kunnskapen. En viktig lærdom er at man skal være enige om hva som er problemet og om en sjekkliste er rette verktøy for å løse problemet. Lærdom nummer to er at den enkelte medarbeider ikke må føle at sjekklisten står i veien for bruk av sunn fornuft i en gitt situasjon.

3

Klargjøre eventuelle viktige nyanser i forskningen – Selv om studien viser at det var mangler i 17 prosent av tilfellene, er ikke det ensbetydende med at det var noen fare for pasienten. Vi har ikke undersøkt konsekvenser for pasientene i denne forskningen. Man kan derimot tenke seg at en eller annen gang så kan en sjekkliste plukke opp avvik som kan hindre alvorlige konsekvenser.

Hensikten med sjekklister er at de skal være et verktøy som supplerer den omfattende kompetansen som finnes i helsesektoren, sier Øyvind Thomassen.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

27

«Sjekklistekulturen utfordrer arbeidsrutiner, kommunikasjon og tradisjon. Det ville nærmest vært rart om det ikke var en viss skepsis.»

Sjekke om doktoranden er fornøyd med disputasen.

– Veldig fornøyd. Det skal jo være en dialog, og det ble det. Jeg følte at jeg fikk sagt det viktigste. Jeg hadde noen gode, lange resonnementer i hodet underveis, men siden disputasen var på engelsk, klarte jeg ikke helt å fremføre dem. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd.

5

Beskrive konsekvenser av avhandlingen.

– Det jeg ønsker er at sjekklisten vi laget blir brukt, og at den blir videreutviklet og revidert. Jeg har ikke forsket på konsekvenser for pasientene, men internasjonal forskning viser at sjekklister nærmest kan halvere antall dødsfall i forbindelse med kirurgi.

Sjekklisten vi har utarbeidet er på 26 punkter og dreier seg i stor grad om å forsikre seg at nødvendig utstyr er på plass og at man har en plan for det man skal gjøre.

6

Beskrive eventuell motstand mot sjekklister – I luftfart ville en pilot som ikke gjennomfører sjekklister, men isteden velger å «gjøre det på sin måte», umiddelbart bli satt på bakken. Sjekklistekulturen har eksistert i luftfart siden et katastrofalt havari på 30-tallet. I helsevesenet er det nytt. Det utfordrer arbeidsrutiner, kommunikasjon og tradisjon. Det ville nærmest vært rart om det ikke var en viss skepsis. Jeg tror derimot virksomheten i større grad vil bli kontrollert av systemer, sjekklister og andre verktøy og at den enkelte helsearbeiders kunnskaper kvalitetssikres. Hensikten er jo at sjekklister skal være et verktøy som supplerer den omfattende kompetansen som finnes i helsesektoren.

7

Sjekke doktorandens motivasjon for forskning – Jeg er generelt interessert i å finne ut av ting. Jeg liker samhandling med mennesker og jeg mener jeg er god til å observere. Jeg føler jeg er flink til dette. Derfor valgte jeg også denne typen forskning.

28

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

Det er to typer å være phd-stipendiat på.

Enten kan du være en del av en forskergruppe hvor hver enkelt bidrar med et arbeid i fellesskapets retning, eller man kan være mer selvstendig som jeg har vært. Jeg følte at jeg satt i et fly og ble sluppet over et øde område uten å vite helt hvor jeg skulle. Det har passet meg bra.

8

Forsikre at doktoranden har et liv utenfor forskningen – Et klokt menneske sa en gang at forskning er en ubetydelig del av livet. Jeg er litt enig i det. Jeg er familiekjær og synes det er smertefullt å være så mye borte fra familien som jeg har vært nå. Jeg har et voldsomt engasjement for miljø og brenner for en rettferdig verden. Det kan kanskje høres ut som tenåringssvermeri, men jeg har faktisk det. Det dominerer i alle fall samtalene rundt middagsbordet hjemme. Og så liker jeg å gå på ski og klatre. Jeg har vært leder i fjellmedisinsk selskap og der dreier det seg grovt sett om helse der det enten er høyt eller kaldt, eller begge deler. Joda, jeg har absolutt et liv utenfor forskning selv om det i det siste har dreiet seg mye om nettopp det.

9

Undersøke om doktoranden har planer for å feire at han nå har blitt dr. med.

– Vi starter med middag i dag for 70 stykker. Kona er fantastisk til å arrangere fester.

Fredag er det et symposium på Haukeland sykehus som en oppfølging av disputasen.

Lørdag er det enten skitur på fjellet for de som ønsker det, eller kulturvandring i Bergen for de som vil det. På kvelden er det åpent hus hjemme med mat og drikke og fyr i badestampen!

10

Intervjuobjektet leser og godkjenner intervjuet.

– Jeg godkjenner herved intervjuet men har lyst til å legge til at sjekklister er en papirlapp. Det er i samhandlingen mellom sykepleier og lege at sikkerheten for pasientene bygges. Kanskje derfor at innføringen av dette verktøyet er en utfordring, og derfor viktig og spennende.

Foto: Lars-Erik Vollebæk

4

Øyvind Thomassen

Øyvind Thomassen forsvarer sitt arbeid overfor både opponenter og publikum ved Universitetet i Bergen.

Klar for Camp Torpomoen

Foto: Lars-Erik Vollebæk

Tar pulsen på AMK-sentralene

Foto: Bjarte Ellingsen

En av de store løftene til Norsk Luftambulanse denne vinteren skal skje på Torpomoen i Hallingdal, på Norsk Luftambulanses utviklingssenter for luftambulanse.

Camp Torpomoen er seks uker med systematisk trening og videreutvikling av både piloter, redningsmenn og leger i løpet av året.

– I løpet av året skal alt mannskap i Norsk Luftambulanse tilbringe en uke med trening.

Dette kommer i tillegg til den pålagte treningen som gjennomføres kontinuerlig. Dette er en fantastisk mulighet til å videreutvikle kunnskapene og bli enda bedre, forteller prosjektleder Christian Mørdre i Stiftelsen Norsk luftambulanse. Treningsuka er gjort mulig takket være penger fra medlemmene.

doktorgraden min

Forsker på: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp er et oppslagsverk som brukes ved AMK-sentralene som mottar 113-henvendelser. Oppslagsverket skal hjelpe helsepersonellet i å snevre inn innringerens problem, bestemme hvor mye det haster og hva som skal skje videre. Vi vet i dag veldig lite om hvor mye Indeks brukes, hvordan den brukes og om den «virker» etter planen.

Camp Torpomoen blir en unik mulighet for trening og utvikling som ikke lar seg gjennomføre i en travel vakthverdag.

det finnes et forbedringspotensial både når det gjelder teknisk utstyr og organisering.

Sambandsproblemer ved Utøya, delvis sammenbrudd i pasientregistreringssystemet AMIS samt mangel av en nasjonal standard for katastrofetriage (prioritering av pasienter) er områder som kan forbedres. Ingen av disse faktorene fikk i dette tilfellet negative konsekvenser for pasientbehandlingen.

Forskningsinstitusjon: Universitetet i Bergen, ph.d.kandidat ved Institutt for samfunnsmedisin. Jobber ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Hvorfor forsker du på dette?

Det er litt skremmende hvor lite vi faktisk vet om bruken av Indeks og om Indeks selv, samtidig som vi vet hvor avgjørende den kan være for prioritering og håndtering av pasientene. Det gjorde meg nysgjerrig.

Redder liv og sparer penger Flere pasienter får riktig hjelp og sykehuset sparer ressurser. Det er resultatet av en omorganisering av mottaket av hardt skadde pasienter ved Stavanger Universitetssykehus.

Phd-stipendiat Marius Rehn i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og kolleger innførte i 2009 et nytt system for å organisere mottak av hardt skadde pasi-

enter. Istedenfor at et komplett team skulle ta imot alle, valgte de å lage et todelt system med et mindre team og ett fullt team. Resultatene var at flere pasienter ble møtt av de riktige fagpersonene, og organiseringen viste at man i mindre grad brukte for mye ressurser på pasienter som viste seg ikke å trenge det. Artikkelen er publisert i British Journal of Surgery.

Foto: Marte Monsen Strandskog

Foto: Lars-Erik Vollebæk

Nok helseressurser 22. juli 2011 Den første vitenskapelige gjennomgangen av hjelpearbeidet etter terroranslaget mot regjeringskvartalet og Utøya viser at det var tilstrekkelig helseressurser til å gi tilfredsstillende hjelp.

Det tok seks timer fra bomben gikk av i regjeringskvartalet til siste pasient var evakuert fra Utøya. Studien, som er publisert i Anestesilege Stephen Sollid deltok «Scandinavian Journal of Traui redningsarbeidet 22. juli 2011 og ma, Resuscitation and Emergency medicine» peker likevel på at er hovedforfatteren bak studien.

Navn: Eirin Nybø Ellensen Alder: 32 år Utdanning: Lege fra Universitetet i Bergen.

Doktorgradsprosjekt: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp – bruk og validering.

Traumeteamet ved Universitetssykehuset i Stavanger under øvelse.

Hva kan kunnskapen brukes til?

I første omgang er det viktig å finne ut hva som skjer når man ringer 113 og hvordan Indeks påvirker valgene som blir tatt.

Kunnskapen kan føre til mer bevisst og fornuftig bruk av Indeks, og det kan føre til forbedringer i selve verktøyet. Forhåpentligvis vil det komme pasienter til gode.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

29

LIVREDDEREN

edningsmann Vegard Landsem er klokkeklar på at jobben som «livredder» ikke er et solospill.

– Jeg er en del av den akuttmedisinske kjeden. Skal vi lykkes med å redde liv må alle ledd fungere – både hver for seg og sammen, sier han.

Tekst og foto tom hanssen

VEGARD LANDSEM Alder: 45 Stilling: Ledende redningsmann Arbeidssted: Trondheim

1

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Etter å ha jobbet som redningsmann i snart 17 år er det mange oppdrag som har brent seg fast i hukommelsen, både på godt og vondt. De tilfellene jeg husker best har uten unntak barn vært involvert. Det kan være hendelser der utfallet er positivt eller det kan være tilfeller der det ikke går så bra. Det gjør noe med en som menneske å ta hånd om unger som svever mellom liv og død, snakke med pårørende og takle den enorme sorgen det er når et menneske som nettopp har startet på livet dør. Jeg legger ikke skjul på at det er tøft og sånn skal det være. Den dagen en tragedie ikke går innpå meg skal jeg finne på noe annet å gjøre. Da er jeg ikke lenger skikket til å være redningsmann.

2

Hva liker du best ved denne jobben?

For meg er det å jobbe i et sammensveiset team som har et felles mål om å hjelpe mennesker i en svært vanskelig situasjon veldig inspirerende.

Det er vanskelig å se for seg et mer meningsfylt arbeid. Jeg setter stor pris både på kollegene i luftambulansen og i redningskjeden for øvrig og synes det er både motiverende og meningsfylt å bidra til at hele kjeden fungerer. Vi som jobber i

30

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

luftambulansen er helt avhengige av våre samarbeidspartnere dersom vi skal lykkes i jobben vår. Å redde liv og helse er alt annet enn et solospill, men et lagarbeid der alle er gjensidig avhengige av hverandre, det handler om å gjøre hverandre gode. De siste årene har denne teamfølelsen blitt ytterligere forsterket ved at vi på basen i Trondheim har bygd opp et godt fagmiljø. I tillegg til luftambulansetjenesten har vi nå både de ansatte i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og en ambulansestasjon under samme tak. Denne samlokaliseringen og den daglige fagutvekslingen har utvilsomt bidratt til å heve tjenesten.

3

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Å ivareta luftambulanseberedskapen er selvfølgelig hovedbeskjeftigelsen i vaktuka. Vi er i beredskap for å hjelpe mennesker som blir alvorlig syke eller som utsettes for en ulykke. Det betyr imidlertid ikke at vi ligger på sofaen mellom oppdragene. Alt utstyr skal kontrolleres etter en oppsatt plan, i tillegg til at vi skal gjennomføre både flyoperativ, redningsteknisk og medisinsk trening. Dessuten må vi holde oss i form både for å kunne løse fysisk krevende oppdrag og for å være på hugget mentalt. Det blir derfor en del økter i treningsrommet i løpet av vaktuka.

De siste årene har Vegard Landsem ledet prosjektet for innfasing av utrykningskjøretøy i Norsk Luftambulanse.

Etter en møysommelig prosess med testing av en rekke biltyper er nå de nye legebilene satt i drift ved samtlige baser.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

31

4

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

Gode kolleger og samarbeidspartnere. Som sagt; å redde liv og helse er et lagspill. Det er et teamarbeid med mange involverte der alle er like viktige og avgjørende for at oppdraget skal bli løst med best mulig resultat. Gjennom mange år som redningsmann har jeg virkelig lært meg å sette pris på alle som står på for å hjelpe folk i en vanskelig situasjon og jeg kunne ikke gjort jobben min uten deres innsats.

5

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Jeg har egentlig aldri vurdert noe annet yrke enn redningsmann. Allerede tidlig i tenårene ble valget tatt og jeg har siden hatt et klart mål om å jobbe i luftambulansen. Ser ikke bort i fra at den store interessen for nettopp dette yrket har sammenheng med at jeg har en far som jobbet i tjenesten og en mor som også er helsepersonell.

6

Har du et skjult talent?

Vet ikke som jeg kan påberope meg et skjult talent, men jeg har en stor lidenskap: kampsport!

I en årrekke har jeg vært engasjert innenfor flere grener. Først som aktiv utøver, de siste årene som trener, organisator og inspirator. Nå bruker jeg det meste av det jeg har av fritid som administrator og tilrettelegger i taekwondomiljøet. Med to sønner som konkurrerer på internasjonalt nivå har jeg mer enn nok å henge fingrene i og jeg stortrives i miljøet.

«Den dagen en tragedie ikke går innpå meg skal jeg finne på noe annet å gjøre. Da er jeg ikke lenger skikket til å være redningsmann.»

32

vegard landsem norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

1985

Beslutningen om å bli redningsmann ble tatt tidlig i tenårene. – Jeg startet løpet mot målet i ambulansetjenesten i 1985. 10 år senere tok jeg plass i helikopteret for første gang og siden har jeg vært her.

Vegard og kollegene hans trener mye på redningsteknikk. Når kolleger blir bedt om å beskrive Vegard trekker de fram egenskaper som pågangsmot og vilje til å lære sammen med andre.

Kjeledress byttes ut med treningsdress. På fritida er Vegard aktiv i taekwondomiljøet i Midt-Norge.

Foto: Privat

72 60 51

51 60 72

Øyne i natten Siden Norsk Luftambulanse AS tok i bruk Night Vision Goggles (NVG) har de flydd ca. 7000 timer og gjort 18 000 landinger i mørket.

VISSTE DU AT:

Tekst TORBJØRN EKELUND

Objekt

Lysfotoner

E

illustrasjon TERJE TØNNESEN/Byhands

Objektivlinse

Elektroner

rlend Segtnan er basesjefspilot i Norsk Luftambulanse AS. Han forteller at nattflyvning er mer risikofylt enn dagflyvning. De fleste helikopterulykker finner sted om natten, eller under veldig dårlige værforhold – og en viktig årsak er nedsatt sikt. Etter at de for ni år siden tok i bruk night vision goggles, eller nattbriller på godt norsk, er dette problemet delvis borte.

– Vi opererer mye sikrere med større marginer og har mye høyere regularitet om natten nå enn vi hadde tidligere, forklarer Segtnan. – Vi får gjort flere oppdrag, og vi gjør dem sikrere med NVG.

Fotokatode

Mikrokanalplate

Multipliserte elektroner

Lysfotoner i kontraster av grønt

– Fordi dere ser bedre?

– Bedre og mer. Nattbrillene ser ut som en liten kikkert som man fester i hjelmen. Piloten ser inn i kikkerten, men han ser ikke gjennom optikken som man gjør på et fotoapparat eller en vanlig kikkert. På nattbrillene ser man på en skjerm som forsterker alt lys som er synlig. Men det geniale er at den også forsterker det lyset som vi ikke ser, det – Ja, det meste av det naturlige lyset om natten er infrarødt. Vi kan ikke se det, men mange dyr gjør det. Og altså denne brillen.

– Så når vi sier at det er mørkt, så er det egentlig fordi vi ikke kan se lyset?

– Det kan du godt si. Det geniale

Fosforskjerm

Linse

Øyelinse som fokuseres for synsfeil +/-

med nattbrillene er at det lille lyset som kommer inn – såkalte lysfotoner – gjøres om til elektroner. Et foton er det lyset vi ser med øyet, men vi kan ikke se et elektron. Brillen gjør om fotonene til elektroner og forsterker elektronene opptil 3000 ganger.

Så gjør den elektronene om til lysfotoner igjen.

– Og dermed har vi 3000 der vi tidligere hadde ett?

– Riktig. Lyset er altså forsterket opptil 3000 ganger.

– Finnes det noen ulemper med disse brillene?

– Å fly med optikk foran seg er jo ikke noen fordel i seg selv. Piloten ser faktisk en projisert bilde på en

skjerm. Dessuten blir sidesynet ganske redusert. Et vanlig menneske har 180 graders sidesyn.

Med nattbriller blir det redusert til 40, sier Erlend Segtnan.

Han forteller at nattbriller nå er en del av basisutrustningen.

Fram til midten av 1990-tallet ble brillene betraktet som militært utstyr, men siden har de vært frigitt og tilgjengelig for sivile operatører.

– I luftambulansesammenheng har Norge vært veldig tidlig ute. Vi opererer døgnet rundt, året rundt, vi flyr lavt og vi er eksponert for mye dårlig vær og mye topografi. Da er disse brillene ekstremt verdifulle. De gjør ikke natten til dag, men du kommer mye nærmere.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

33

Slik kan du støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse Gave via internett

Gave på SMS

Støttebedrift

Gå inn på www.norskluftambulanse.no.

Velg «Gi en gave».

Send TID til 2380 og du støtter med kr 200.

Konto for gave

Medlem

Bli støttebedrift ved å gå inn på www.norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter.

Bankonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anledning + givers navn/adresse.

Ved minnegave oppgi avdødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

Ønsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse.no eller kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00.

info For informasjon om faste gaver, minnegaver og testamentariske gaver kontakt medlemsservice telefon 64 90 43 00.

Dette støtter du Akuttmedisinsk forskning Kunnskap om akuttmedisin er i stadig utvikling. Bak denne utviklingen ligger intens forskning både i Norge og internasjonalt.

Norsk Luftambulanse har gjennom mange år aktivt bidratt til å fremme akuttmedisinsk forskning, og har nå Europas største forskningsmiljø på avansert akuttmedisin utenfor sykehus. Forskingsbidragene fra Norsk Luftambulanse består av et tyvetalls doktorgradsstipendiater og en rekke vitenskapelige stillinger. I tillegg finansierer vi flere forsknings- og utviklingsprosjekter.

Forskning og utvikling er et av våre viktigste satsningsområder for årene framover.

Luftambulansens laboratorium Luftambulansens laboratorium (LAT-lab) er etablert etter initiativ fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Programmet skal bidra til å utvikle luftambulansetjenesten i hele Norge.

Prosjektene skal være åpne, landsdekkende og operatøruavhengige. Samarbeid er nøkkelen til suksess. Skal luftambulansetjenesten i Norge være blant de beste i verden må vi jobbe på

Trening av piloter og redningsmenn på Torpomoen.

34

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

tvers av yrkesgrupper, tilhørighet og faglig ståsted. Ny kunnskap, ny teknologi og nye rammebetingelser gjør at vi hele tiden må tilpasse oss og sørge for at vi benytter de beste metodene – medisinsk, redningsteknisk, flyoperativt og teknisk.

LAT-lab skal være et forum for utvikling, utdanning og kunnskapsdeling.

Kursing og utdanning av redningspersonell og befolkning I 2011 gjennomførte vi nesten 1200 kurs med mer enn 16 500 deltakere. Norsk Luftambulanse har en stor kursportefølje med avanserte, medisinske kurs for leger, sykepleiere og ambulansepersonell. Vi holder også kurs i bruk av hjertestartere over hele landet og grunnleggende førstehjelpskurs for medlemmer og støttebedrifter.

De siste årene har vi utviklet en kursserie I Tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid som vi tilbyr redningsetatene i kommuner i hele landet. I 2011 gjennomførte vi for eksempel slike kurs i 40 norske kommuner.

Kurs i grunnleggende førstehjelp er en medlemsfordel. I 2011 holdt vi 175 medlemskurs. Vi holder medlemskurs på planlagte datoer og steder, men vi kan også holde kurs eksklusivt for dine venner og kollegaer. Du må samle 15 medlemmer og finne sted, så stiller vi med instruktør.

Foto Lars-Erik Vollebæk

For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulansetjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes.

Foto: Per Flakstad/Fagforbundet

Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Åslaug Haga og leder i Fagforbundet Jan Davidsen samarbeider om å øke tryggheten ved akutt sykdom og skade.

Fagforbundet bidrar til å styrke akuttberedskapen I Troms har Norsk Luftambulanse utdannet brannmannskaper til avanserte førstehjelpere. Nå utvides pilotprosjektet «Mens du venter på ambulansen» til flere deler av landet takket være midler fra Fagforbundet.

STØTTER

F

agforbundet støtter prosjektet med ni millioner kroner fordelt over tre år.

– Vi ser dette som et bidrag til økt samfunnssikkerhet i distriktene. I tillegg er det en fornuftig bruk av kapasiteten og kompetansen til deltidsbrannmannskapene våre, sier forbundsleder Jan Davidsen.

I deler av Norge kan medisinsk hjelp være langt unna når det haster, blant annet på grunn av sentralisering både av ambulansetjeneste og legevakt.

– Ved å bygge ut en lokal beredskap der mennesker som er alvorlig syke eller skadet får hjelp i påvente av at helseressursene kommer fram, kan redde liv. I tillegg bidrar det til å skape trygghet, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Åslaug Haga.

Satsingen på lokal beredskap er i tråd med Samhandlingsreformen og med signalene som ble gitt i Nasjonal handlingsplan for legevakt.

«Mens du venter på ambulansen»-prosjektet har utstyrt og utdannet 140 førstehjelpere i 13 brannkorps i seks kommuner Troms. Tilbakemeldingene er positive både fra pasienter, pårørende og fra dem som jobber i akuttkjeden. Nå kan prosjektet utvides. I første omgang er det åtte kommuner i Midt-Norge og fire kommuner i Sogn og Fjordane som vil få tilbud om å være med i pilotprosjektet. I 2013 skal ordningen bygges ut videre til å omfatte ytterligere 13 kommuner.

– Vi er nå i gang med planleggingen og har som mål å starte utdannelsen av personell i løpet av første kvartal 2012. Det betyr at vi i løpet av det neste halvåret vil ha beredskapen på plass i en rekke kommuner, sier Haga.

I regi av forskningsavdelingen i Norsk Luftambulanse gjennomføres det en studie som danner grunnlaget for evalueringen av pilotprosjektet.

«Lokal beredskap kan redde liv. I tillegg bidrar det til å skape trygghet.»

Åslaug Haga

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

35

Hanne tar grep om livet Hannes bestevenninne hadde flaks. Hun ble reddet av en forbipasserende jogger som kunne hjerte-lungeredning. Hanne var der da det skjedde. Det var da hun bestemte seg for å lære livredning.

FØRSTEHJELPSKURS

Tekst Silje Berggrav

36

Foto Torbjørn Grønning

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 20122

37

1

1 Samler du 10-15 venner hjemme hos deg selv, kan dere få gratis livredningskurs i regi av Norsk Luftambulanse.

– I snitt tar det fem til ti minutter før en ambulanse kommer fram. Vi er avhengige av dere for å redde liv, sier kursleder Trond Arild Samuelsen til vennegjengen i Bærum.

3

2

2

3 Hanne Wengaard setter stor pris på endelig å få muligheten til å lære førstehjelp.

– Denne kunnskapen burde vært obligatorisk, mener hun.

– Trykk litt hardere. Jeg har aldri vært ute for noen som har trykket for hardt. Det er helt vanlig å knekke noen ribbein, og ikke noe farlig, sier Trond Arild Samuelsen ambulansesjåfør og instruktør i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hanne Wengaard (45) henvendte seg til Norsk Luftambulanse etter venninnen Carina Bengtssons hjerteinfarkt for å høre om mulighetene for å lære seg livredning. Hun fikk tilbud om gratiskurs dersom hun meldte seg inn. Nå har hun samlet 15 venner og kolleger i slutten av 40-årene til førstehjelpskurs hjemme i stua. De fleste kjenner Carina, og historien har gitt dem en støkk.

Flere har aldri tidligere gått på kurs. Andre minnes vagt at de gikk gjennom et kurs i militæret eller da de tok lappen. Nå har de satt av fem timer en mandagskveld for å gjenoppfriske kunnskapene.

– Jo tidligere dere forstår faresignalene, jo bedre er det. I snitt tar det fem til ti minutter før en ambulanse kommer fram. Hjernecellene begynner å dø uten oksygen etter bare tre-fire minutter. Vi er avhengige av dere for å redde liv, sier Samuelsen til gjengen i sofaen. rammet uten forvarsel Det var en regntung søndag i oktober at Carinas hjerte stoppet, uten forvarsel. En av de største blodårene til hjertet var helt tett. Kroppen hennes var slik innrettet at et infarkt skulle avslutte livet, akkurat som det hadde skjedd med faren hennes, og mange i hans familie, lenge før de nådde alderdom. Det stred mot naturen at livet ikke skulle ende nå.

Men tilfeldighetene ville det annerledes for femtiåringen.

Carina og venninnen Hanne Wengaard, som begge jobber i reiselivsbransjen, hadde bestemt seg for å trosse været og gå en liten tur i Kolsås-området i Bærum. De gikk i sakte tempo, for Carina har en prolaps i nakken som gjør at hun kan få smerter og må ta det med ro. Da de var 200 meter hjemmefra, spurte Hanne om det var greit at hun gikk i forveien, hun hadde en tung bære-

38

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

pose med matvarer. I dag husker ikke Hanne hvorfor – også dette skulle være en livsviktig detalj – men hun snudde seg for å se hvordan det går med venninnen.

Carina lå rett ut på stien. › ›› Forsøkte livredning med én hånd – Jeg løp tilbake, ristet i henne og så at hun var begynt å bli blå i ansiktet. Da skjønte jeg at det var ille, forteller Hanne.

Hun løper til nærmeste hus, men der er ingen hjemme. Hun ringer 113, som lover å sende to ambulanser – en fra Oslo, en fra Bærum.

– Hun jeg snakket med på 113, ba meg holde linjen, samtidig som jeg skulle gjøre hjertekompresjon. Det var bortimot umulig å utføre med én hånd. Å sette på høyttaleren og legge fra meg telefonen i høljregnet ville kortsluttet den. Men det største problemet var at jeg var usikker på hvordan jeg skulle gjennomføre hjertekompresjonen. Jeg har aldri kunnet førstehjelp, sier Hanne.

Siden skal hun lære: For hvert minutt som går uten livredning, reduseres sjansen for å overleve med ti prosent.

Tilfeldighetenes spill Hvor ofte i livet forbanner vi ikke tilfeldighetene når de slår feil ut. Strømbruddet som skjedde akkurat i ferien, så alt i fryseren smeltet. Det toget vi ikke rakk, så vi ikke kom oss på den festen og fikk møtt han kjekke. Av og til, oftere enn vi tenker over, er tilfeldighetene på vår side. Den søndagen i oktober inntraff to tilfeldigheter, to lykketreff som skulle få livsviktige konsekvenser.

Lykketreff nummer én: To joggere har planlagt en lengre runde, men er dårlig kledd for regnværet og bestemmer seg for å korte ned løpeturen. Et par minutter etter Carinas kollaps kommer de løpende på stien. Det er de første menneskene Hanne og Carina treffer på 45 minutter.

Lykketreff nummer to: Den ene joggeren kan livredning.

«Jo tidligere dere forstår faresignalene, jo bedre er det. I snitt tar det fem til ti minutter før en ambulanse kommer fram. Vi er avhengige av dere for å redde liv.»

Trond Arild Samuelsen

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 20122

39

2.5% Dødeligheten for pasienter med akutt hjerteinfarkt er dramatisk redusert de siste årene.

Bare 2.5 prosent av de som fikk akutt hjertesykdom i 2009 døde. I 2000 døde 9 prosent.

Bare Danmark, med en dødelighet på 2,3 prosent, er bedre enn Norge.

Kilde: LHL/Health at a glance 2011. OECD

«Jeg kan det!»

– Jeg har deltatt på flere livredningskurs etter at jeg fikk barn, og var med på det siste gjennom jobben for under et år siden. Kunnskapen satt veldig friskt i minne. Jeg skjønte intuitivt hva som måtte gjøres. Hun var blå i ansiktet, og jeg kjente ingen puls, forteller Kristin Trandem, den ene av de to joggerne.

Bak seg hører hun Hanne rope fra telefonen: 30-2!

– Jeg svarte: «Jeg kan det!». Hanne ga beskjeden videre til 113: «Hu kan det!»

Kristin gikk raskt i gang med hjertekompresjon og innblåsninger etter 30-2-systemet: 30 hjertekompresjoner, to munn-til-munn-innblåsninger. Om igjen og om igjen. Adrenalinet har tatt over, Kristin kjenner ikke at hun blir sliten, at det verker i armmusklene, at hun får skrubbsår på knærne. Hun ser resultater: fargen begynner å komme tilbake til Carinas ansikt.

Kristin fortsetter, 30-2, 30-2. Hun er ikke klar over det, men får siden høre fra venninnen at hun har nynnet Bee Gees’ «Staying Alive».

– Det var et triks jeg lærte på livredningskurset for å finne rytmen, ikke trykke for sakte eller for fort. Først etterpå gikk ordene opp for meg.

Ti runder med hjertestanser Hannes mobiltelefon har gitt henne full oversikt over minuttene som gikk etter Carinas kollaps. Tolv minutter etter at hun ringte 113, ankom begge ambulansene. Ambulansepersonellet ber Kristin fortsette kompresjonen mens de klipper opp Carinas klær for å feste hjertestarteren.

– Det føltes som en god anerkjennelse for at jeg gjorde ting riktig, sier Kristin.

Det skal vise seg at Carinas infarkt er blant de mer alvorlige. Ambulansepersonellet setter en adrenalinsprøyte i halsen på Carina, og bruker dels hjertekompresjon, dels hjertestartermaskin. Hjertet starter, men stopper igjen. I 45 minutter holder de på før pulsen er stabil nok til at hun kan legges på båre og fraktes til sykehus. Vanligvis gis elektriske støt maks tre-fire ganger med hjertestarteren, men Carina fikk totalt ti runder før hjertet gikk av seg selv igjen.

Kvinner har andre symptomer Nattbordet til Carina på Lønnås bo- og rehabiliteringssenter i Bærum er dekket av en müslipakke, frukt og knekkebrød. Etter infarktet har hun stumpet røyken og gått over til snus. For øvrig har hun levd et aktivt liv og drevet mye med idrett. Men hjerte- og karlidelser er utbredt i farens familie, og arv er blant de viktigste risikofaktorene. Hun har fått operert inn en hjertestarter i

Medlemskap gir gratis livredningskurs

Samler du 10-15 venner hjemme hos deg selv, kan dere få gratis livredningskurs i regi av Norsk Luftambulanse.

Hvert år får rundt 5000 nordmenn utenfor sykehus hjertestans. Bare mellom fem og ti prosent

brystet i tilfelle hun skulle rammes av et nytt infarkt.

– Det var veldig spesielt at de joggerne kom forbi akkurat da, sier Hanne.

– Jeg vil gjerne treffe dem igjen. Men foreløpig har jeg ikke bearbeidet dette nok til at jeg er klar, sier Carina.

Holdt nedkjølt I ettertid er det flere ting Hanne har skjønt at hun burde vite om livredning. Siden det var en kald dag, hadde hun som omsorgsfull venninne tenkt at hun burde bre jakken sin over Carina.

– Etterpå har jeg fått vite at for å unngå hjerneskader er det mye bedre at kroppen er nedkjølt. Carinas kropp ble avkjølt til 31 grader mens hun senere lå i koma, forteller Hanne.

Først etter fire dager våknet Carina opp fra koma på Bærum sykehus. Da var Hanne den første hun spurte etter.

– Jeg håper ikke familien din ble fornærmet for det, sier Hanne.

– Men du er jo min beste venn, bemerker Carina.

– Da jeg fikk treffe deg, sa jeg til deg at jeg hadde forsøkt å gjøre mitt beste. Men samtidig tenkte jeg at: «Herregud, jeg må ha mer kompetanse!» De første dagene tenkte jeg mye på at hvis det ikke gikk bra med deg, ville jeg klandret meg selv, sier Hanne.

Kristin Trandem er på sin side takknemlig for at hun fikk muligheten til å redde et liv.

– Det føles egentlig helt uvirkelig. Jeg er bare utrolig glad for at det har gått så bra. Og for at jeg var på rett sted til rett tid.

– Burde vært obligatorisk Trond Samuelsen har beordret en deltaker ned på gulvet.

– Hva er galt med Frank? Har han falt sammen, eller tatt seg en hvil på en fest?

Humoren sitter løst, men budskapet er alvorlig.

– Jeg kjenner Carina og har tenkt mye på hvordan jeg selv ville reagert. Jeg er redd jeg ville holdt meg unna, fordi jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjøre. Det er flott å få muligheten til å friske opp denne kunnskapen, sier Ida Nilsson.

Hanne Wengaard mener livreddingskunnskap burde være obligatorisk.

– Tenk hvor mange mennesker du møter i løpet av en dag! På T-banen, på jobben, på gaten. Jeg vil lære meg når det er riktig å legge noen i sideleie, hvordan jeg skal fri luftveiene og utføre hjertekompresjon sånn at det går automatisk. Uten at jeg er i tvil, sier hun.

av disse reddes. Eksperter mener at tallet kan dobles, kanskje tredobles, dersom pasientene får riktig og effektiv hjelp av forbipasserende fram til kyndig helsepersonell kommer til.

– 99 av 100 nordmenn oppgir at de ønsker å

hjelpe dersom de kommer først til en person med hjertestans. Men bare 16 prosent kjenner riktig framgangsmåte for hjerte-lungeredning, sier generalsekretær Åslaug Haga i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

«De første dagene tenkte jeg mye på at hvis det ikke gikk bra med deg Carina, ville jeg klandret meg selv.»

Hanne Wengaard

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 20122

41

FØRSTEHJELP VED BEVISSTLØSHET

01

Mennesker kan miste bevisstheten av en rekke forskjellige årsaker.

02

Når noen ser ut til å sove, men ikke våkner til liv når du snakker høyt til, eller rister i vedkommende, er det alvorlig.

Hei er du våken?

03

05

Det første du må gjøre er å sørge for at vedkommende puster. Bøy hodet forsiktig tilbake mens personen ligger på ryggen. Legg eget kinn og øre mot munn/nese og lytt og føl om han eller hun puster.

04

Finner du pust, vent i ett minutt og rull så personen over på siden ved å trekke i armen og kneet på motsatt side. Trekk den nederste armen fram og bøy den øverste slik at hånden ligger stødig under den bevisstløses kinn. Trekk deretter den nederste armen frem og legg den «øverste» slik at hånden ligger stødig under den bevisstløses kinn.

Ring 113 og overvåk pusten mens du venter på ambulansehjelp. Jo raskere man får profesjonell hjelp, jo større er sjansen for at det går bra.

B evisstløshet Du er første ledd i den akuttmedisinske redningskjeden. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle hjelperne gjort jobben sin.

Lasse Fossedal (53) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 24 år. Han har vært på utallige oppdrag med en oppgave for øye – å redde liv og helse. Her deler han en liten historie for oss om hvor viktig det er å kunne hjelpe til om du kommer først til en person som er bevisstløs : «For en del år siden ble legehelikopteret kalt ut til en ulykke der en jente var blitt kastet av en hest. Hun var hardt skadet og bevisstløs fikk vi beskjed om. Da vi kom fram til pasienten, lå hun bevisstløs og i sideleie. De som var med henne hadde lagt henne i sideleie slik at hun fikk puste. Det reddet sannsynlig livet hennes.»

Scan inn koden og se vår «bevisstløs»-video direkte på din mobil

Lasse Fossedal Redningsmann i Norsk Luftambulanse AS

42

norsk luftambulanse nr. 1 2012

Du kan se alle våre førstehjelpsvidoer på www.viktigeminutter.no

Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemer

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn» Kursnr.

Sted

Region Øst

20120507 20120508 20120509 20120510 20120511 20120512 20120513 20120514 20120515 20120516 20120517

Oslo Vest Oslo Vest Gjøvik Lørenskog Lørenskog Asker Lillehammer Moss Bærum Bærum Dombås

Dato

Klokkeslett

03.03. 10.00 - 15.30 07.03. 17.00 - 22.30 10.03. 10.00 - 15.30 17.03. 10.00 - 15.30 21.03. 17.00 - 22.30 24.03. 10.00 - 15.30 24.03. 10.00 - 15.30 14.04. 10.00 - 15.30 18.04. 17.00 - 22.30 21.04. 10.00 - 15.30 21.04. 10.00 - 15.30

Region Vest

20120531 20120532 20120533 20120534 20120535 20120536 20120537 20120538 20120539 20120540 20120541 20120542 20120543 20120544 20120545 20120546

Haugesund Førde Sandnes Bergen Stavanger Bergen Stavanger Bergen Sandnes Bergen Sandnes Bergen Stavanger Bergen Stavanger Bergen

10.03 10.03 11.03 11.03 24.03 24.03 25.03 25.03 21.04 21.04 22.04 22.04 05.05 05.05 06.05 06.05

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Sør

20120556 20120557 20120558 20120559

Audnedal Kristiansand Rødberg Drammen

10.03.

31.03.

14.04.

28.04.

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Midt-Norge

20120568 20120569 20120570 20120571 20120572 20120573 20120574 20120575

Trondheim Trondheim Røros Namsos Ålesund Ålesund Trondheim Trondheim

17.03.

18.03.

24.03.

25.03.

21.04.

22.04.

05.05.

06.05.

10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30 10.00 - 15.30

Region Nord

20120586 20120587 20120588 20120589 20120590 20120591 20120592 20120593

Mosjøen Tromsø Fauske Bodø Tromsø Narvik Andenes Kirkenes

23.02 09.03 16.03 29.03 19.04 04.05 11.05 08.06

17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30 17.00 - 22.30

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted?

Du kan ta initiativ – så kommer vi til deg!

Passer ikke dato eller sted for førstehjelpskurs som vi har satt opp? Bli lokal ambassadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted.

Hva du må gjøre: Skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i Norsk Luftambulanse. Send oss navnelisten, aktuelt kurssted og forslag til dato.

Hva gjør Norsk Luftambulanse: Stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset.

Send forespørsel til: e-post:medlem@ snla.no, telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45

Nye kurs vil bli satt opp til høsten.

Påmelding senest 14 dager før kursstart. Tlf.: 64 90 43 00 E-post: meldem@snla.no Aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.:

Dato:

Medlemsnummer: Etternavn: Fornavn: stiftelsen norsk luftambulanse Svarsending 4012 0093 Oslo

Ev. andre familiedeltakere: adresse: Postnr.: Poststed: Tlf. arbeid:

tlf. privat:

43

norsk luftambulanse nr. 1 2012

Odd og Kari tok i bruk medlemskapet Da Odd Gundersen (70) fikk blødende magesår og havnet på sykehus i Egypt, slapp kona Kari å være alene. Ved sin side hadde hun en sykepleier fra Norsk Luftambulanse. Det kan du også få – om du er medlem.

MEDLEMSFORDEL

Tekst Marianne Alfsen/Felix Media Foto Fredrik Naumann/Felix Features

– Den hjelpen vi fikk i Egypt var ubetalelig, sier Kari (69).

Reiseforsikringen tok sykehusregningen og bekostet hjemtransport med ambulansefly. Men i uken som gikk fra Odd ble syk til han var frisk nok til å sendes hjem, trengte Kari noe mer. Noe reiseforsikringen ikke dekker. Hun trengte noen å snakke med. Noen som kunne fortelle henne hva som skjedde, som kunne sette foten ned når ektemannen ble tilbudt en skitten seng og mase på sykehusdirektøren så Odd fikk blodoverføringen han trengte.

– Jeg tror ikke det er så mange som vet at man som medlem

44

i Norsk Luftambulanse kan få tilsendt en sykepleier i slike tilfeller, sier Kari.

Det tok Kari et par dager med frustrasjon og fortvilelse før hun husket på medlemskortet i lommeboken, og ringte medlemmenes alarmtelefon.

– Men da gikk det raskt, smiler Kari. Litt over ett døgn senere var sykepleier Tazmina Makhani Thue (39) på plass.

– Det var så fint å ha en som var sterkere språklig der.

Jeg kan bare turistengelsk.

Tazmina snakket til og med arabisk, forteller Kari.

– Du får jo en psykisk knekk når noe slikt skjer. Men når Tazmina kom, følte jeg meg så

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

Odd ble innlagt på sykehus med blødende magesår under ferieoppholdet i Egypt i 2010. mange som vet at du som medlem i Norsk Luftambulanse kan få tilsendt en sykepleier i

trygg. Jeg hadde mye praktisk å ordne, og det var godt å vite at noen satt hos Odd når jeg var borte, fortsetter hun.

I september 2011, under ett år senere, var det reiseglade ekteparet fra Oppsal i Oslo på tur igjen – til Kreta.

– Da fikk Odd sterke magesmerter. Denne gangen ringte jeg Norsk Luftambulanse med én gang. Vi fikk tilbud om tilsendt sykepleier igjen, men det var nok å ha noen å snakke med på telefonen, forteller Kari.

Ekteparet har ikke mistet lysten på å reise, og håper å komme seg på vingene igjen snart. Med medlemskortet i kofferten.

medlemsfordeler Som medlem i Norsk Luftambulanse bidrar du til å redde liv, gjennom å støtte forskning på og videreutvikling av den akuttmedisinske kjeden – apparatet som settes i sving for å hjelpe når ulykken er ute. I tillegg har du medlemsfordeler som kan hjelpe deg hvis du blir syk på reise: M edisinsk rådgivning under utenlandsreise A larmsentral 24 timer i døgnet T ilsendt sykepleier hvis du blir alvorlig skadet eller syk på utenlandsreise Gratis førstehjelpskurs E t nyttig medlemsblad fire ganger årlig

Endring i medlemsfordelene Vi vet at medlemmene setter pris på medlemsfordelene, men de er ikke hovedårsaken til at folk støtter oss. Vi vurderer hvert år kostnadene opp mot bruk og nytteverdi på de medlemsfordelene vi har.

Kona Kari ringte medlemmenes alarmtelefon: – Jeg tror ikke det er så slike tilfeller, sier hun.

Odd Gundersen på Red Sea Hospital i Hurghada i november 2010.

Foto: Privat

Ny app «Hjelp utland» I vinter lanserer vi vår nye app «Hjelp utland». Den blir tilgjengelig både for iPhone og androidtelefoner. Appen vil koste kr 28. Salg av apper er en ny måte for oss å samle inn penger til vårt arbeid. Vi har hatt stor suksess med appen «Hjelp 113-GPS». Den er nå lastet ned nesten 23 000 ganger.

Den nye appen «Hjelp utland» er tilgjengelig for alle. Den har nødnummer i de fleste land i verden. Vi har også lagt inn nummer til norske ambassader og konsulat der det finnes.

Medlemmer kan i tillegg ringe direkte til alarmsentralen fra appen. Det er også mulig å bestille og administrere smsvarsler rett i appen.

Slutt på råd før reisen Vi legger ned det reisemedisinske nettstedet reiseplaster.no.

– Reiseplaster.no er for lite brukt til at vi vil bruke medlemmenes penger til å drive det. Alarmsentralen vår melder også at de får svært få henvendelser om råd før reisen.

I fjor tok bare 92 medlemmer kontakt. Det forteller oss de

fleste søker råd andre steder før de reiser utenlands, sier leder for kommunikasjon og inntekt Marte Ramborg.

Vi er der hvis noe skjer Det er bare rådgivning før reisen vi slutter å tilby. Blir du syk mens du er i utlandet kan du ringe alarmsentralen som før.

Våre sykepleiere og leger svarer på små og store medisinske spørsmål hele døgnet. Og er du så uheldig at du havner på sykehus i utlandet, kan vi fortsatt sende en sykepleier fra Norge for å støtte og hjelpe deg.

Populær sms-varsling Vi ser at medlemmene setter pris på tilbudet om sms-varsling på reise. Vi samarbeider med selskapet AidCom om denne tjenesten hvor medlemmene blir varslet på sin mobil om sykdomsutbrudd, opptøyer, naturkatastrofer og andre hendelser på sitt reisemål. SMS-varsling var tidligere tilgjengelig fra reiseplaster.no. Nå flytter vi den til norskluftambulanse.no. Du kan også ringe medlemsservice og bestille sms-varsling hvis du ikke bruker internett.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

45

Luftambulanse

QUIZ Hvilke nødnummer skal du ringe ved behov for øyeblikkelig medisinsk assistanse fra lege, ambulanse eller luftambulanse?

1

Når ble Ål-basen etablert som prøvebase på helårsbasis?

2

Hvilke medlemsfordeler har man som medlem av Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

Har legebilen det samme utstyret som et legehelikopter?

Foto: Privat

Legehelikoptervirksomheten til Norsk Luftambulanse AS er finansiert av staten gjennom kontrakter med helseforetakene. Hvordan er medlemsorganisasjonen Stiftelsen Norsk Luftambulanses aktiviteter finansiert?

4

Foto: Henning Jensen/Se og Hør

3

Morten Grimsgård fikk førstehjelp av sin kone Maria Cappelen da han falt under isklatring (bildet til høyre).

Her hedres Maria av generalsekretær Åslaug Haga med Livredderprisen.

5

Hvor lenge har du vært medlem hvis du er gullmedlem?

6

mange baser 7 Hvor opereres av Norsk Luftambulanse AS? Hvor mange personer består crewet i ambulansehelikoptret av?

8

9

Hva står forkortelsen NVG for?

Kan en bedrift melde inn alle sine ansatte samlet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

10

svar: 1. 113. 2. 1994. 3. Gratis førstehjelpskurs, råd og hjelp ved sykdom og skade i utlandet fra helsepersonell på døgnbemannet alarmsentral og tilsendt sykepleier ved sykehusinnleggelse i utlandet.

4. Av medlemskontingenter, gaver og bidrag fra næringslivet. 5. Ja, legebilen har akkurat det samme medisinske utstyret. 6. 15 år eller mer. 7. Åtte. Lørenskog, Ål, Dombås, Trondheim, Førde, Bergen, Stavanger og Arendal. 8. 3. Lege, flyger og redningsmann.

9. Night Vision Goggles. 10. Ja.

46

Holdt hodet kaldt i kulda Hun så mannen sin falle 20 meter rett ned på isen.

Og så gjorde Maria Cappelen (29) akkurat det hun skulle. Derfor ble hun vinner av Livredderprisen 2011 fra Norsk Luftambulanse.

Livredderprisen

Tekst Marte ramborg

M

orten Grimsgård og Maria Cappelen var i Golsjuvet seinvinteren i 2010. De hadde hatt en perfekt dag med isklatring sammen med vennen Lars Christian Mathiesen. Så skulle Morten «bare» klatre opp og hente noe utstyr. Knuten på selen gikk opp og han falt 20 meter ned på isen. Maria var straks borte ved Morten – som hun først trodde var død. Men han var i live, hardt skadd.

Maria og Lars Christian fikk varslet medisinsk nødtelefon, og holdt Morten mest mulig rolig og varm. Ambulansepersonellet kom først. De kunne ikke

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

komme seg ned til Morten, det var for glatt på fossen. Maria hadde stegjern og nødvendig utstyr, så det ble hun som fikk Morten festet på båren. Legehelikoptret på Ål hadde vært på annet oppdrag, men de kom og klarte å lande helikoptret i det trange juvet. Legen måtte blåse opp den punkterte lungen og de fikk Morten til Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Der konstaterte de punkterte lunger, diverse indre skader og mange brukne ben.

Ett og et halvt år senere, og nå med åtte måneder gamle Elise som nytt familiemedlem, besøker Morten og Maria

Norsk Luftambulanse sammen med fire stolte besteforeldre.

– Livredderprisen tildeles en person som har bidratt til å redde liv. Maria holdt hodet kaldt selv når hun skjønte hvor alvorlig Morten var skadet, og selv om det kan være ekstra krevende å handle rolig og systematisk når det er noen som står en så nær. Det er med stolthet og glede jeg overrekker prisen til Maria Cappelen på vegne av oss si Norsk Luftambulanse, sa generalsekretær Åslaug Haga.

– Det er flott å få pris, men den beste prisen er jo at Morten er i live og at vi er en familie, sier Maria Cappelen.

Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som formål å fremme akuttmedisin. Dette gjøres blant annet gjennom å: remme den spesialiserte F akuttmedisinske utrykningstjeneste enten med legehelikopter, fly, båt eller bil Støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanseog primærhelsetjenesten Støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling remme førstehjelpsF opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell Støtte og drive akuttmedisinsk forskning

Medlemsfordeler (gjeldende fra 1.1.2012) Støttemedlemmer har mulighet for medisinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin.

Alarm- og rådgivningssentral ved medisinske problemer på reise i utlandet Støttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. Alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støttemedlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig.

Assistanse av sykepleier under sykehusopphold i utlandet Støttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunnlag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale sykehuset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjelpetiltak på det praktiske og medmenneskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. Beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger.

Støttemedlemskapet er ikke et alternativ til reiseforsikring.

For å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støtte-medlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epidemier eller der Utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse.

Det samme gjelder for behandlingsreiser og ekspedisjoner.

Førstehjelpskurs Alle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i Norge.

Medlemsmagasin Alle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt Norsk Luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, førstehjelpstips og annet aktuelt stoff.

Kategorier støttemedlemskap Stiftelsen Norsk Luftambulanse utsteder støttemedlemskap til enkeltpersoner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i Skandinavia.

A. Enkeltpersoner B. Ektepar/samboere eller 1 voksen og 1 barn C. Familie Barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år. gull-, sølv- og bronsemedlemskap Bronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gullmedlemskap etter 15 år.

Norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012

47

B

Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse Postboks 253 1441 Drøbak

Norsk Luftambulanse skal utvikle fremtidens luftambulansetjeneste.

Da trenger vi engasjerte medlemmer og søker medlemmer i regionrådet som skal fortelle om hvem vi er, påvirke hva vi gjør og hjelpe oss dit vi vil.

Vi trenger deg til å være lyttepost og gi oss innspill Regionrådets oppgaver: være aktiv overfor den sentrale valgkomiteen for valg av styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidra med innspill til strategisk plan og overordnede handlingsplaner engasjere seg i regional handlingsplan vurdere behovet for nye lokale tiltak innenfor formålet behandle og innvilge lokale formålssøknader være et korrektiv og rådgivende organ være rådgiver og støttespiller for regionsjefene, samt bidra med kontaktnett og lokalkunnskap Arbeidet i regionrådene er frivillig og ulønnet arbeid.

Direkte utgifter knyttet til reise blir dekket etter regning.

Kontakt ditt lokale regionkontor – vi hører gjerne fra deg!

Bruk din stemmerett!

Som medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan du påvirke hva organisasjonen skal drive med – til beste for pasienten.

På regionrådsmøtene kan du møte opp og bruke din stemmerett.

Medlemmer som har betalt kontingent og møter selv, har stemmerett på regionrådsmøtet.

Påmelding og forslag til saker må være innsendt senest to uker før regionrådsmøtet.

Her kan du delta:

1

REGION NORD

REGION MIDT-NORGE

REGION VEST

REGION SØR

REGION ØST

Sted: Tromsø, Clarion Collection Hotel With Tid: 18. april kl 1700 Tlf.: 975 24 201 E-post: jens.fredrik.irgens@ norskluftambulanse.no

Sted: Molde Fjordstuer Tid: 19. april kl 1800 Tlf.: 913 95 241 E-post: elin.staveli@ norskluftambulanse.no

Sted: Luftambulansebasen i Bergen Tid: 25. april kl 1800 Tlf.: 906 55 915 E-post: steinar.sellevold@ norskluftambulanse.no

Sted: Torpomoen Rednings- og øvingspark Tid: 14. mars kl 1800 Tlf.: 918 24 698 E-post: arild.sorensen@ norskluftambulanse.no

Sted: Legehelikopterbasen på Dombås Tid: 3. mai kl 1700 Tlf.: 906 77 560 E-post: ole.valen@ norskluftambulanse.no

norsk luftambulanse magasin nr. 1 2012