Årsrapport 2014 | Stiftelsen Norsk Luftambulanse

ÅRSRAPPORT 2014

Målene våre forplikter

O Hans Morten Lossius konstituert generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

2

VER 700 000 NORDMENN støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse. De vet at luftambulansetjenesten er en del av den offentlige helsetjenesten som finansieres via skatteseddelen. Likevel velger de å betale ekstra for å støtte opp om Stiftelsen Norsk Luftambulanses formål. De ønsker trygghet for seg og sine.

Dette forplikter. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har en strategi hvor det heter «Ingen skal si at vi kunne gjort mer». Det er ekstremt ambisiøst. Men vi tar mål av oss til å gi en garanti til medlemmene. Det gjør vi gjennom flere typer arbeid. I vår strategiske plan sier vi at: ○○ Vi skal bidra til at luftambulansen i Norge representerer det siste og det beste medisinsk, flyoperativt, teknisk og redningsteknisk. ○○ Vi skal gjennomføre forskning som gjør luftambulansetjenesten stadig bedre og dokumentere at den blir det. ○○ Vi skal bidra til at den profesjonelle redningskjeden styrkes slik at luftambulansens ressurser utnyttes på best mulig måte.

For å få dette til, er vi pådrivere som presser det offentlige til stadig å gjøre luftambulansetjenesten bedre. Men vi må også være en aktiv utøver. Det holder

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

ikke å være en pådriver alene. Vi må være en premissleverandør.

Som utvikler av en stadig bedre luftambulanse omfatter vårt arbeid fire områder; medisinsk viten, effektiv undervisning, implementering og kvalitetssikring. Det er en rød tråd i arbeidet vårt, og faktorenes rekkefølge er ikke tilfeldig. Et godt eksempel er hjerneslagprosjektet.

For å kunne innføre slagbehandling i luftambulansetjenesten, og dermed gi pasientene et bedre helsetilbud, må vi først forske fram kunnskap som gjør at anestesileger kan stille en trygg hjerneslagdiagnose utenfor sykehus, i tillegg til å utvikle egnede diagnostiske hjelpemidler. Det er derfor slagambulansen nå kjører i Østfold. Deretter må kunnskapen omsettes til kompetanse hos de anestesilegene som bemanner luftambulansen, og til slutt må utstyr og prosedyrer implementeres i den offentlige luftambulansetjenesten. Det var etter samme modell vi innførte bruk av ultralyddiagnostikk og overvåkning som en nødvendig del av luftambulansetjenesten; forskning, utvikling, undervisning og implementering.

AKUTTMEDISINEN ER I STADIG ENDRING. Hvis vi ikke har endringsvilje, stopper vi utviklingen. Dette gjelder både for oss i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og for

Ingen skal si vi kunne gjort mer Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansetjenesten bedre på.

Vi har satt en høy standard på luftambulansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Vi kan gjøre dette takket være støtten Stiftelsen Norsk Luftambulanse får fra støttemedlemmer, bedrifter og givere.

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

myndighetene som til syvende og sist er ansvarlig for tjenesten. Men en ting er sikkert: Som Norges største ideelle medlemsorganisasjon har vi mange i ryggen. Det er medlemmene og pasientenes rett å påvirke utviklingen og prioriteringene innen den offentlige akuttmedisinen.

ET AV DE VIKTIGSTE FORMÅLSARBEIDENE Stiftelsen Norsk Luftambulanse utfører er å være luftambulanseoperatør. Vi vil sørge for at den alvorlig syke eller skadde pasient til enhver tid er sikret den mest moderne og effektive luftambulanse. Derfor eier stiftelsen et operatørselskap. Fordi luftambulansetjenesten er konkurranseutsatt, er dette organisert som et aksjeselskap, Norsk Luftambulanse AS. Men aktiviteten i vårt operatørselskap er ideell og en del av vårt formålsarbeid. Norsk Luftambulanse AS konkurrerer ikke om kontrakter basert på kommersiell interesse, men for å sikre at pasientene får den best mulige luftambulansetjeneste.

VI I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE vil alltid være tro mot vårt formål, nemlig at det vi gjør skal gjøre verden tryggere for den enkelte.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med over 700 000 medlemmer, med mål om å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for akutt syke og skadde pasienter.

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin.

Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på ni av Norges tolv luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten er nasjonal og offentlig finansiert.

Fra og med 1. oktober 2014 ble Norsk Luftambulanse AS også operatør på Danmarks tre luftambulansebaser. Tjenesten er statlig finansiert gjennom de fire danske helseregionene.

Forsidefoto Fredrik Naumann/Felix Features Design/produksjon Teft Trykk Aller Trykk

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

3

Årsberetning 2014 STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Stiftelsen Norsk Luftambulanses (SNLA) oppdrag er å bidra til at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjeneste og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansetjenesten bedre på.

På den måten vil vi søke å oppnå vår visjon: - Ingen skal si vi kunne gjort mer!

Vi kan gjøre dette takket være støtten Stiftelsen Norsk Luftambulanse får fra støttemedlemmer, bedrifter og givere.

STRATEGI

NOEN HOVEDPUNKTER

Norsk Luftambulanse har fire satsingsområder:

Med 703 000 medlemmer er Stiftelsen Norsk Luftambulanse Norges største ideelle medlemsorganisasjon. Medlemstallet er stabilt.

Luftambulanseoperatør gjennom datterselskapet Norsk Luftambulanse AS Støtte og videreutvikle luftambulansetjenesten Forskning relatert til luftambulansetjenesten Samarbeid relatert til luftambulansetjenesten

4

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Slagambulansen er i drift. Viktige milepæler nådd i hjerneslagprosjektet.

Lokale akutt-team redder liv og var ved årsskiftet etablert i 83 kommuner.

Foto: Terje Heiestad/Millimeter Press

Innhold Strategi 4 Utvikling 6 Forskning 10 Utdanning 14 Lokalt arbeid over hele landet 18 Medlemmene 22 Synlighet 24 Samfunnskontakt 27 Indre og ytre miljø 28 Rådgivere fra hele landet 32 Årsregnskap 38 Noter til regnskapet 42 Revisors beretning 48

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

5

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 UTVIKLING

Utvikling

FOR EN BEDRE LUFTAMBULANSETJENESTE Utviklingsprosjektene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal være forsknings- og kunnskapsbasert. Målet er at løsningene som utvikles skal tas i bruk i luftambulansetjenesten og gjøre den bedre. Utviklingsarbeidet som ble gjort i 2014 fungerte i tråd med denne strategien.

89

TRENTE PÅ CAMP TORPOMOEN

23 31 35 LEGER

REDNINGSMENN

PILOTER

HJERNESLAGSPROSJEKTET Raskere behandling av hjerneslag Målet er å finne ut om anestesileger utenfor sykehus kan gi hjerneslagpasienter riktig diagnose og på sikt behandling, noe som kan spare livsviktig tid for pasientene.

Da en fullt bemannet slagambulanse i oktober 2014 kjørte ut på veiene i Østfold, ble en av de viktigste milepælene i hjerneslagprosjektet nådd. Datainnsamlingen til forskningsprosjektet er godt i gang og vil gi grunlag for evidensbasert kunnskap om diagnostikk og behandling utenfor sykehus av pasienter med akutte tilstander i hjernen. Slagambulansen er utstyrt med CT-maskin og annet avansert diagnostisk verktøy som allerede i høst har vist seg å være livbergende for flere pasientgrupper utover hjerneslag. Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold, med støtte fra Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

CAMP TORPOMOEN Verdifull trening Camp Torpomoen 2014 har gitt det operative personellet mulighet til å trene utover den treningsaktiviteten som normalt foregår på basene. Å trene uforstyrret og fokusert sammen med et større antall kolleger skal bidra til å styrke samarbeidet i crewet og øke standardisering av tjenesten. Dette

6

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

vil gi høyere kvalitet på luftambulansetjenesten samt bedre sikkerhet for pasienter og personell.

Det ble gjennomført fem treningsuker fra midten av august. Nesten alle piloter og redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS har deltatt; til sammen møtte 23 leger, 31 redningsmenn og 35 piloter.

Tilbakemeldinger og evalueringer viser at Camp Torpomoen i 2014 var en suksess. Prioritering av relevant og virkelighetsnær, praktisk trening ble svært positivt mottatt blant deltakerne. En rekke av deltakerne vurderte treningen som så effektiv at Camp Torpomoen antas å ha betydning for fremtidig forbedret pasienthåndtering.

CAMP DEVELOP Trening for Lufttransport AS Camp Develop er vår trenings- og utviklingscamp for luftambulanseoperatøren Lufttransport AS. Den er bygget opp og iverksatt etter samme prinsipper som Camp Torpomoen. Det ble gjennomført to vellykkede samlinger i 2014 for redningsmennene. Årsaken til at det bare ble redningsmenn, var ressursknapphet i Lufttransport AS. Årets temaer var utrykningskjøring med trening og øvelser på bane samt et komplett PHTLS-kurs med instruktører fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Tilbakemelding fra både ledelse og mannskap i Lufttransport AS er at de setter pris på å få muligheten til disse samlingene. Opplegget videreføres i 2015.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Camp Torpomoen Høsten 2014 fikk 100 leger, flygere og redningsmenn i Norsk Luftambulanse gjennomgå de mest realistiske medisinske øvelsene noensinne, da Will Scott og flere av hans kolleger fra den britiske organisasjonen Amputees in Action ble leid inn for å spille hardt skadde pasienter. I likhet med Scott, har alle det til felles at de i virkeligheten mangler et lem.

– Jeg opplevde dette som helt reelt. Det var som å se en hardt skadet pasient. Du blir veldig fokusert og jobber godt i hodet under en slik øvelse, sa redningsmann Arnt Ole Mathisen etter øvelsen.

– Vi vet at det hjelper å øve. Etter dette vil vi møte en lignende situasjon ute med mer kompetanse, kommenterte anestesilege Lars Olav Fjose. På bildet er også flyger Hans Ivar Kubberød.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

7

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 UTVIKLING

Tester redningsteknisk utstyr

Begge foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Redningsmann Espen Witzøe har hoppet i vannet. Sammen med kollegene skal han teste ulike tørrdrakter denne dagen i midten av august. Svarene testdeltakerne gir skal være med på å danne grunnlaget for valg av nye tørrdrakter til redningsmennene i Norsk Luftambulanse AS. Tørrdrakter er et viktig redskap for redningsmennene, som må kunne utføre krevende redningsoppdrag i vann. I kampen om tiden blir riktig utstyr viktig.

- Til syvende og sist vil en god tørrdrakt kunne komme pasienten til gode ved at vi sparer tid, forklarer redningsmann Arne Sveinhaug, som sammen med kollega Ola Haug leder dette redningstekniske utviklingsprosjektet, finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

UTVIKLINGSSENTERET Stedet for læring og samtrening Utviklingssenteret på Torpomoen i Hallingdal skal være det beste lærings- og utviklingsstedet for luftambulansetjenesten innenfor en operativ ramme. Senteret skal også bidra til en nasjonal standardisering av den medisinske og operative leveransen i tjenesten.

REDNINGSTEKNISK UTVIKLING For best mulig utstyr og prosedyrer Det stilles høye krav til personell og utstyr i luftambulansetjenesten, og utviklingen av utstyr, metoder og kunnskap går raskt. Dette prosjektet skal bidra til at redningsteknisk avdeling i Norsk Luftambulanse AS fanger opp relevante utviklingstrekk, og eventuelt implementerer prosedyrer og utstyr i tjenesten som vil bidra til enklere og tryggere jobbhverdag og bedre pasientbehandling.

Ikke alt redningsteknisk utstyr er skreddersydd for luftambulansetjenesten. Det finnes rom for forbedringer, men ikke alle utstyrsleverandørene har kapasitet til selv å kartlegge

8

de spesielle behovene i luftambulansetjenesten. Eksempler på pågående prosjekter er utprøving av tørrdrakter, tilpasning av utstyrsbagger og nyutvikling av vakuummadrass. Dersom forsøkene er vellykkede, er målet å implementere utstyret i tjenesten.

FATIGUE RISK MANAGEMENT SYSTEM Kartlegger tretthet for å øke sikkerheten Prosjektet «Fatigue Risk Management System» skal bidra til en tryggere luftambulansetjeneste.

Høsten 2013 startet et samarbeid mellom Norsk Luftambulanse AS, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Universitetet i Bergen med mål om å samle data om hvordan skiftarbeidet til flygere og redningsmenn påvirker muligheten til å få nok søvn og om en eventuell søvnmangel påvirker deres evne til å utføre jobben.

Kunnskapen er en forutsetning for å utvikle et godt «Fatigue Risk Management System».

Bakgrunnen for prosjektet er at European Aviation Safety Agency (EASA) vil innføre nytt regelverk for flyge- og hviletid. Det er

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

ikke gitt at et generelt regelverk for europeisk luftfart vil være det beste for luftambulansevirksomheten i Norge. Et ”Fatigue Risk Management System” som er tilpasset vår organisasjon og operasjon, basert på vitenskapelig forskning, vil trolig være et bedre verktøy til å styre flyge- og hviletid.

POINT IN SPACE – PINS Gjør det mulig å fly i dårlig sikt Omkring hvert tiende luftambulanseoppdrag blir avlyst eller avbrutt på grunn av dårlig vær. Point in Space-teknologien (PinS) gjør det mulig å fly inn mot landingsplasser ved hjelp av instrumenter når sikten er dårlig. Målet er at luftambulansen skal ha tilnærmet lik regularitet som rutefly.

I løpet av 2014 ble PinS-prosedyrer satt i drift i Drammen, Elverum og Lillehammer, og i to nye innflyginger til Ullevål. Disse gir et spesielt viktig bidrag til overføringsflyginger til sykehusene på Østlandet. Det er også godkjent to nye ruter på Hitra og Frøya som settes i drift i januar 2015.

Endringer i regelverket som omfatter GPS-innflyginger har ført til nye muligheter,

Fotograferer været –Det føles som vi har slått på lyset så vi kan se hvordan været egentlig er, sier flyger Jens Fjelnset i Norsk Luftambulanse AS. Gjennom et prosjekt i SNLA har Fjelnset det siste året utviklet et «værkamera», plassert i en værbestandig boks og med en spesialdesignet styringsenhet som sender bilder via mobilnettet til en egenutviklet applikasjon for smarttelefoner og nettbrett.

–Med mer spesifikk informasjon kan vi lettere velge korteste vei. Eller vi kan avgjøre tidligere at et helikopter fra en annen base vil komme raskere frem, eller at bakkeambulanse må ta pasienten helt inn til sykehus. Da kan vi vinne verdifulle minutter. Som bonus oppnår vi større flysikkerhet, forteller Fjelnset, som selv monterer kameraboksene omkring i landet.

helikoptret skal fly, noe som kan øke sikkerheten for mannskap og pasienter. Etter uttesting og evaluering rulles nå prosjektet ut over hele landet. De ni stasjonene som så langt er i drift blir mye brukt og har fått svært god tilbakemelding fra brukerne.

Bildene har god kvalitet.

De øvrige stasjonene er klare for montering. Fremdeles gjenstår befaring av noen lokasjoner og avtaler med enkelte grunneiere. Målet er å få opp ca 50 værkamerastasjoner.

FAGUTVIKLING FOR FLYSYKEPLEIERE Kurs og simuleringstrening Formålet med prosjektet har vært å styrke fagutviklingen for flysykepleierne. Det er en gruppe som tradisjonelt har fått lite fagutvikling i helseforetakene.

I løpet av 2014 har det vært gjennomført flere kurs, blant annet i Pre Hospital Trauma Life Support og fasilitatorkurs som følges opp med simulatortrening på basene i regi av helseforetakene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har kjøpt inn utstyr til denne treningen. Prosjektet er ferdigstilt i 2014.

LAT-REGISTER (NORAIR CAPTURE) Bedre dokumentasjon av tjenesten

men utfordringen er å tilpasse luftambulansens operasjon til å utnytte disse fordelene.

Instruktørene i simulator har gjort en formidabel innsats for å spre god og nødvendig kunnskap om hvordan systemet skal brukes. Dette arbeidet fortsetter i 2015.

PinS-prosjektet vekker oppsikt internasjonalt og var tema for et foredrag på Helitech i Amsterdam høsten 2014.

ELECTRONIC FLIGHT BAG All informasjon på ett brett Electronic Flight Bag har vært gjennom sitt første år med full drift på alle baser i Norge.

Gjennom en mini-iPad erstatter Electronic Flight Bag (EFB) alle publikasjoner om bord i helikoptret og gir Norsk Luftambulanse muligheten til å fly alle instrumentprosedyrer fra avgang til landing uten papirkart om bord.

Brukerne er svært tilfredse med Electronic Flight Bag. Den muliggjør nøyaktig planlegging, gjennomføring og loggføring av oppdrag, spesielt av krevende oppdrag. Det er ikke avdekket en eneste feil i oppdateringer av publikasjoner i Electronic Flight

Bag, noe som var vanlige avvik tidligere med papirmanualer. Det rapporteres også om færre feil og større nøyaktighet i loggføring enn tidligere. En bonus er dessuten at Norsk Luftambulanse AS sparer mer enn ca. 600 timer med revisjonsarbeid av papirmanualer.

Alle hovedmål og milepæler for 2014 er nådd, med unntak av strøm-installasjon i cockpit. Reservebatteri brukes i påvente av fast installasjon av strøm.

Prosjekt EFB vant kåringen av ”Årets IT-prosjekt 2014” av Management Events rådgiverpanel, som består av IT-direktører i noen av Norges største bedrifter.

HEMS WEATHER Gode værbilder i mørket I løpet av 2014 er ni værstasjoner satt i drift i HEMS Weather-prosjektet. Det ble startet i juni 2013 og skal etablere værstasjoner på strategiske steder for å øke luftambulansens regularitet. Værstasjonene inneholder speilreflekskameraer som tar værfoto også i mørket. Bildene sendes over til luftambulansebasene gjennom en web-løsning. De gjør det mulig å se hvordan været er der

Luftambulansetjenesten har behov for en mer samordnet, kvalitetssikker, effektiv og fremtidsrettet registrering av pasientdata.

Dette er en forutsetning for forskning på tjenesten og utbedring av den, men det eksisterer i dag ingen online registrering av pasientdata fra akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) til luftambulansetjenesten.

Gjennom LAT-registeret vil Stiftelsen Norsk Luftambulanse etablere fremtidens system for dokumentasjon i luftambulansetjenesten og teste dette gjennom vitenskapelige studier.

LAT-registerprosjektet startet i 2013 i samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, St Olav HF og Helse Midt Norge IT. IMPLEMENTERING AV ULTRALYD I TJENESTEN Nyttig diagnoseverktøy i helikoptret Ultralydapparater i lommeformat har vist seg å være gode diagnoseverktøy i luftambulansen. Likevel er de ikke innført som standard utstyr i luftambulansetjenesten.

Gjennom dette prosjektet blir bruk av ultralyd i luftambulansetjenesten registrert, kvaliteten på undersøkelsene etterprøves og resultatene danner grunnlag for PhDforskning.

Ultralydutstyret som er tilgjengelig i luftambulansetjenesten er anskaffet gjennom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og tatt i bruk som en midlertidig ordning.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

9

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 FORSKNING

Forskning TIL GODE FOR PASIENTENE

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har etablert seg som en ledende forskningsinstitusjon innen prehospital akuttmedisin i Europa. Målet er at våre forskere, i tett samarbeid med universiteter og helseforetak, skal levere faglige bidrag av høy kvalitet. Dette skal føre til en stadig forbedring og utvikling av tjenesten. Slik kan Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidra til medisinsk forskning som kommer pasientene til gode.

22

VED UTGANGEN AV 2014 VAR 22 STIPENDIATER ANSATT I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE.

○○ Ved utgangen av 2014 var 22 stipendiater ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. ○○ To doktorgrader ble ferdigstilt med disputas. ○○ Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar ved utgangen av 2014 med finansiering av åtte professorater/amanuensisstillinger fordelt på tre universiteter.

Samarbeidet med viktige aktører i det internasjonale fagmiljøet knyttet til luftambulanse har vært godt i 2014. Det innbefatter samarbeid med London’s Air Ambulance og forskningsnettverket European Pre-Hospital Research Alliance (EUPHOREA).

Forskningsavdelingen samarbeider i stadig større grad med universitetssykehus og andre forskningsinstitusjoner/universiteter. Dette fører til faglig utvikling og gir dessuten viktige innspill på hva som kan være nyttig for pasientene og luftambulansetjenesten. Sammen kan vi gjøre mer for pasientene og bygge en enda bedre luftambulansetjeneste.

En betydelig mengde av arbeidene og publikasjonene fra 2014 er presentert for et internasjonalt og nasjonalt publikum. ○○ I løpet av 2014 er det publisert 14 vitenskapelige artikler i forbindelse med doktorgradsavhandlinger. ○○ 12 andre vitenskapelige artikler er publisert av forskere tilknyttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse. ○○ 23 abstrakter og sju presentasjoner er presentert på konferanser, mens 11 populærvitenskapelige artikler er publisert.

10

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Forsker på blødninger Et lite protein kan hindre at alvorlig skadde pasienter blør i hjel før de når sykehuset. Anestesilege og doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Jostein Hagemo, undersøker blodet til hardt skadde pasienter for å finne ut hva proteinet fibrinogen betyr for blodets evne til å koagulere. Målet er å finne ut hvilke pasienter som trenger tilførsel av dette proteinet, og på sikt å kunne bruke det i luftambulansetjenesten.

– Det er ikke tvil om at dette potensielt er livreddende. Det er vanskelig å tallfeste i hvor stor grad, men jeg vil si det er rimelig å anta at på landsbasis vil tilførsel av dette proteinet være livreddende eller bidra til betydelig mindre sykelighet for om lag 60 mennesker hvert år, sier Hagemo.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

11

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 FORSKNING

12

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Slagambulansen Siden oktober 2014 har denne unike ambulansen med CT-skanner om bord rykket ut til pasienter i Østfold. Bemannet med en paramedic, en spesialtrent anestesilege og en erfaren sykepleier, har den gitt pasienter med symptomer på hjerneslag eller skader og andre sykdommer i hodet mulighet til å bli undersøkt i god tid før de kommer på sykehus.

Hvis det viser seg at de spesialtrente anestesilegene i slagambulansen kan stille riktig diagnose og etter hvert også behandle slagpasienter utenfor sykehuset, er neste trinn å få slikt utstyr inn i luftambulansetjenesten.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

13

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 UTDANNING

Utdanning

FOR ØKT KUNNSKAP OG SAMARBEID Norwegian Air Ambulance Academy omfatter drift av kurs og undervisning for personell i luftambulansetjenesten, fagområdet Prehospital Critical Care ved Universitetet i Stavanger og kurs for samarbeidspartnere til luftambulansetjenesten.

Ny master­ grad i Pre­ hospital Critical Care

KURS OG UNDERVISNING FOR PERSONELL I LUFTAMBULANSETJENESTEN For å jobbe bedre sammen Kurset Aeromedical Crew Resource Management skal styrke kommunikasjon og samhandling mellom lege, redningsmann og flyger. Kurset har vært drevet siden 2011, men ble fra 2014 et permanent kurs for luftambulansepersonell ved alle baser drevet av Norsk Luftambulanse AS. I 2014 er det gjennomført Aeromedical Crew Resource Management-kurs for alle baser i tråd med krav fra oppdragsgiver for luftambulansetjenesten.

Samtrening for luftambulansepersonell har vært drevet som et pilotprosjekt ved basen på Lørenskog. Prosjektet gir mannskapet mulighet til å drive medisinsk samtrening mens de er på vakt og ble i 2014 lansert som et nasjonalt konsept for alle luftambulansebaser i Norge. I september 2014 ble det gjennomført kurs for instruktører som skal stå for samtreningen på de enkelte basene.

Kurset ble gjennomført i samarbeid med fagpersoner fra Stavanger Acutemedicine Foundation for Education and Research (SAFER).

FAGOMRÅDET PREHOSPITAL CRITICAL CARE Høyere utdanning innen prehospital akuttmedisin Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som mål å få på plass et helhetlig studieløp innen prehospital akuttmedisin, helt fra grunnutdanning, bachelorgrad, til doktorgrad.

Høsten 2014 ble en viktig milepæl nådd da første studentkull begynte sitt mastergradsstudium i Prehospital Critical Care (PHCC). Studiet er et

14

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Universitetet i Stavanger (UiS). 25 av 116 kvalifiserte søkere fikk plass på det tverrfaglige studiet. Studentene har bred erfaring fra ambulansefaget og spenner fra leger i spesialutdanning til ambulansearbeidere med grunnutdanning i sykepleie. Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer studiet i sin helhet for første kull, men arbeider sammen med UiS for at en offentlig studiepoengfinansiering kommer på plass for neste kull.

Ved utgangen av 2014 fikk en arbeidsgruppe ledet av Utdanningsseksjonen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse tillatelse til å utrede opprettelsen av en bachelor-utdanning i paramedic. Utredningsarbeidet er planlagt å starte våren 2015.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har siden 2013 arbeidet med å etablere samarbeid med Stavanger Acutemedicine Foundation for Education and Research (SAFER) og Sandnes Education and Research Center Høyland (SEARCH), som på hvert sitt område er viktige byggesteiner i arbeidet med å etablere PHCC som fagområde ved Universitetet i Stavanger.

KURS FOR SAMARBEIDSPARTNERE TIL LUFTAMBULANSETJENESTEN For bedre samarbeid med andre etater «Norsk Luftambulanse skal bidra til at den profesjonelle redningskjeden styrkes slik at luftambulansens ressurser utnyttes best mulig til livreddende oppdrag.»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har etablert flere gode samarbeid med andre nødetater, og i 2014

TAS Samarbeid med og utdanning av andre nødetater er en viktig del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses virksomhet. På kursene Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS) underviser instruktører fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse deltakere fra ambulanse, politi og brannvesen i livreddende samarbeid og lederskap på skadested. Godt samarbeid mellom etatene sparer livsviktig tid for alvorlig skadde og akutt syke pasienter.

– Det viktige er ikke hvem som gjør hva, men å sammen finne løsninger som gir optimal behandling. Det er systemet som er livreddende, ikke den enkelte redningsarbeider, sier prosjektleder Jan Einar Andersen.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

ble det gjennomført rundt 900 kurs med totalt over 9 000 deltakere. Opplæring og utdanning bidrar til å styrke luftambulanseoppdraget ved å sikre enhetlige og nasjonale metoder for undersøkelse og behandling av pasienter før luftambulansen når fram. Kursporteføljen omfattet i 2014 følgende: Tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS): TAS skal etablere kunnskap og ferdigheter innen ledelse og samarbeid blant rednings- og utrykningsetatene. Hovedmålet er å spare livsviktig tid for pasientene. Kursene trener blant annet deltakerne i ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil og gjør dem bedre forberedt på ulykker med større kjøretøy og mange skadde.

Nasjonal lederutdanning for innsatspersonell: I 2014 gjennomførte Stiftelsen Norsk Luftambulanse et pilotkurs rettet mot operativt personell for bedre samhandling mellom lederne på skadested. Målet er å etablere en studiepoenggivende utdanning.

Akuttmedisinske fagkurs: Stiftelsen Norsk Luftambulanse arrangerer og holder en rekke avanserte medisinske kurs for leger, sykepleiere og ambulansepersonell. Gjennom kursporteføljen Kompetanseutvikling i Akuttmedisin (KiA) holder Stiftelsen Norsk Luftambulanse kursene Advanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS) med ambulansepersonell som hovedmålgruppe. PHTLS fikk en ny oppdatering i 2014. Samtlige helseforetak tilbys å fritt benytte seg av Stiftelsen Norsk Luftambulanses tre øvingsambulanser til simulering av pasientbehandling.

Repetisjonskurs for utrykningskjøring: Målgruppen for 2014 var i hovedsak førere av Stiftelsen Norsk Luftambulanses legebiler på basene til alle landets luftambulanse- og redningshelikopteroperatører.

Disse kursene gjennomføres i alle landets regioner.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

15

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 LOKALT ARBEID

Lokalt arbeid over hele landet FOR EKSTRA BEREDSKAP OG TRYGGHET

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er til stede med aktiviteter og kursvirksomhet over hele landet.

83

VED ÅRSSKIFTET VAR DET LOKALE AKUTTTEAM I 83 KOMMUNER

EKSTRA BEREDSKAP FOR TRYGGHET Den største enkeltsatsingen fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses regionkontorer i 2014 kom i form av region øst sin påskebase på Trysil. Den midlertidige luftambulansebasen var fullt utstyrt med materiell og mannskap på vakt hele døgnet, og fungerte som en ekstra beredskap for området, samt avlastning for nærliggende baser. Innbyggertallet i Trysil mer enn tidobles i påskeferien, og området har en av landets mest trafikkerte gjennomfartsårer. Det var flere utrykninger med både helikopter og legebil i løpet av de elleve dagene med ekstra beredskap.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse stod også for dedikert helikopterberedskap under Birkebeinerarrangementene og VM i terrengsykkel på Hafjell.

LEGEBILER PÅ ALLE LUFTAMBULANSEBASER I NORGE Legebilordningen er en viktig del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses virksomhet for å bygge opp under og styrke luftambulansetjenesten i Norge.

Bilene er en viktig ekstraressurs som sørger for at lege og redningsmann kan rykke ut når det ikke er flyvær eller når oppdraget er i basens nærområde.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier og drifter 19 legebiler som er plassert ut på alle landets luftambulansebaser, uavhengig av operatør. Bemanningen og utrykningene er offentlig finansiert, mens anskaffelser, investerings- og driftskostnader dekkes av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

16

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

I 2014 ble det gjennomført totalt 2 341 utrykninger med legebil fordelt på: ○○ 330-skvadronen: 296 ○○ Norsk Luftambulanse: 1 834 ○○ Lufttransport AS: 211 LOKALE AKUTTEAM REDDER LIV I alvorlige, akutte situasjoner står det om minutter. Sjansene for å lykkes med oppdraget styrkes hvis pasienten får hjelp i påvente av at helseressurser kommer frem. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har derfor etablert et nettverk av lokale akutteam over hele landet gjennom sitt regionapparat, hovedsakelig bestående av brannmannskaper, som tar vare på pasienten frem til medisinsk hjelp når fram. Stiftelsen Norsk Luftambulanse gir opplæring i grunnleggende førstehjelp gjennom kurset «Mens Du Venter På Ambulansen» (MDVPA). Beredskapen er ment som et supplement til de eksisterende nødetatene i kommunene, ikke en erstatning. Mannskapene disponeres av medisinsk nødtelefon 113, og er utstyrt med hjertestarter, oksygen og annet førstehjelpsutstyr.

Ved utgangen av 2014 hadde 83 kommuner slik beredskap i form av 1 500 førstehjelpere som er kurset av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I samarbeidsavtalen forplikter kommunene seg til å retrene mannskapene årlig. 37 nye kommuner fikk MDVPA-beredskap i 2014, og over 500 utrykninger ble gjennomført. I flere av disse har akutteamene vært direkte livreddende.

Kurs reddet Marthins liv I mars 2014 stoppet hjertet til Marthin Haugen (33). Han satt på jobb på brannstasjonen i Skien, og den nærmeste ambulansen var allerede ute på oppdrag. Få uker tidligere hadde kollegene hans deltatt på det utvidede førstehjelpskurset «Mens Du Venter På Ambulansen» i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, der de også fikk utdelt hjertestarter.

Det reddet livet hans.

– Det var en fantastisk følelse da vi skjønte at hjertet hans slo igjen. Denne opplæringen har gjort oss tryggere og mer kompetente. Nå vet vi hva vi skal gjøre, og vi vet at også vi kan redde liv, sier brannsjef Guttorm Liebe (i midten bak).

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

17

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 LOKALT ARBEID

SESONG: I 2014 etablerte Stiftelsen Norsk Luftambulanse en midlertidig påskebase i Trysil.

Det var flere utrykninger med både helikopter og legebil i løpet av de 11 dagene med ekstra beredskap. Her fra en skredøvelse som ble arrangert sammen med de lokale redningsgruppene.

18

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

«Mens Du Venter På Ambulansen» støttes økonomisk av Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen.

BASEVISE FORMÅLSMIDLER For en bedre luftambulansetjeneste I 2014 delte Stiftelsen Norsk Luftambulanse ut totalt 1,2 millioner kroner til luftambulansebasene i Norge, uavhengig av operatør.

Ordningen med basevise formålsmidler har vart i noen år, og midlene skal bistå basene i sine spesielle behov som ikke dekkes av kontrakten med helseforetakene. Dette kan være utstyr, mindre prøveprosjekter, kurs og konferanser, velferdstiltak og treningsutstyr.

Midlene forvaltes av regionapparatet.

LIVREDDERPRISEN 2014 Modig innsats fra ung livredder En gutt (6) og en jente (8) reddet seg opp på en holme etter å ha gått gjennom isen i Loddefjord utenfor Bergen. Jenta beholdt roen, hjalp gutten opp på holmen og ringte 113. Luftambulansen rykket ut fra basen i Bergen og fikk barna kalde og redde, men uskadet inn i helikopteret. Hendelsen kunne fått et helt annet utfall dersom barna ikke hadde reagert slik de gjorde, og jenta ble derfor tildelt Stiftelsen Norsk Luftambulanses livredderpris for 2014.

REGIONALT SAMFUNNSKONTAKTARBEID Regionapparatet er Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktigste samfunnskontakter. De møter jevnlig representanter fra helseforetak og andre nødetater, en jobb som er uvurderlig for Stiftelsen Norsk Luftambulanses formål om å gjøre den prehospitale behandlingen for pasienten raskere og bedre.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

19

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 MEDLEMMENE

Medlemmene ALLE DE VI JOBBER FOR

Stiftelsen Norsk Luftambulanse hadde 703 907 medlemmer ved utgangen av 2014. Medlemsmassen er stabil. Strategisk arbeid har dessuten ført til økte inntekter fra fastgivere og bedrifter.

HVA PENGENE GÅR TIL Stiftelsen Norsk Luftambulanse er medlem av Innsamlingskontrollen, hvor alle kan lese våre årsberetninger, revisjonsberetninger og få et raskt overblikk over hvor stor grad av innsamlede midler som går til formålsarbeid, og hva vi bruker på administrasjon og arbeidet for å verve nye medlemmer. ØKENDE STØTTE FRA FASTGIVERE OG STØTTEBEDRIFTER Stiftelsen Norsk Luftambulanse har de siste årene drevet systematisk arbeid med å gi utvalgte medlemmer og givere muligheten til å bidra med gaver i tillegg til medlemskontingenten. Responsen har svært positiv, og på relativt kort tid har vi bygget opp en base på flere tusen fastgivere som bidrar med betydelige beløp hvert år. I 2014 bidro mer enn 6 000 medlemmer og givere med faste månedlige gaver til stiftelsen.

I 2004 startet et strategisk arbeid med inntekter fra bedrifter. Ti år senere får vi inntekter fra over 5 000 støttebedrifter, og 2014 var dermed det beste året resultatmessig så langt. I tillegg kommer inntekter fra gaver, samarbeidsavtaler og kollektive innmeldinger av bedriftenes ansatte.

MEDLEMSFORDELER Helt siden starten i 1978 har stiftelsens medlemmer fått fordeler som takk for støtten.

Stiftelsen har en egen alarmsentral for medlemmer som blir syke eller skadet i utlandet, der våre sykepleiere og leger kan gi medisinsk rådgivning.

I alvorlige tilfeller kan Stiftelsen Norsk

20

Luftambulanse sende en egen sykepleier for å assistere hvis medlemmet er lagt inn på sykehus og har gyldig reiseforsikring. I 2014 ble det registrert totalt 634 henvendelser om utenlandshjelp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse tilbyr i tillegg medlemmene førstehjelpskurs, noe flere tusen har benyttet seg av.

Vi ønsker å ta hensyn til folks hektiske hverdag, og lanserte derfor i 2014 det digitale førstehjelpskurset Akutt-ABC for alle våre medlemmer. Kurset er fleksibelt, interaktivt, morsomt og brukervennlig, og gir blant annet en innføring i hjerte- og lungeredning, hjerneslag, hjertesykdom og hva man skal gjøre ved en trafikkulykke. Kurset kan gjennomføres på PC/Mac, nettbrett eller smarttelefon. Medlemmer som gjennomfører kurset får tilbud om et privat oppfølgingskurs med instruktør der det passer deltakeren. I 2014 arrangerte Stiftelsen Norsk Luftambulanse 165 førstehjelpskurs med totalt 1 180 deltakere.

TEKNOLOGISKE NYVINNINGER FRA EGET HUS Systemavdelingen i stiftelsen har tidligere laget og lansert appen «113», som gir brukerne muligheten til å ringe medisinsk nødtelefon samtidig som de får oppgitt sin GPS-posisjon, samt «Hjelp Utland» for våre medlemmer i utlandet. I 2014 utviklet og lanserte vi to nye apper: «LAT Samband» for vårt operative personell, en app som forenkler kommunikasjonen mellom de ulike basene, samt med andre viktige samarbeidspartnere i redningskjeden. I tillegg er appen «TAS» (Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid) ment som en digital huskelapp for nødetatene som har blitt kurset av instruktører fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

INNOVATIVT SYNLIGHETSARBEID I 2014 fikk vi i samarbeid med reklamebyrået Try/apt. laget nyskapende reklamefilmer sammen med noen av byråets andre kunder; Canal Digital Norge og Aftenposten. Konseptet baserer seg på at andre annonsører låner bort sine reklamefilmer til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og lar oss slippe til med våre budskap på deres flater. Dette har gitt oss en svært kostnadseffektiv synlighet i viktige kanaler, og konseptet vant i februar 2015 gull i filmkategorien i reklamebransjens egen prisutdeling «Gullblyanten».

703 907

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

MEDLEMMER VED UTGANGEN AV 2014

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Medlemsarbeid Stiftelsen Norsk Luftambulanse er Norges største frivillige medlemsorganisasjon og er helt i toppen blant organisasjonene som samler inn mest penger til et godt formål.

Medlemskontingenten er den viktigste inntektskilden, men Stiftelsen Norsk Luftambulanse har i løpet av de siste årene arbeidet frem nye betydelige inntektsområder som bidrag fra næringsliv og større bidrag fra privatpersoner. Dette gjør oss i stand til å redde flere liv i dag enn vi klarte i går!

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

21

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 SYNLIGHET

Deler kunnskapen med TV-seerne: Aktivitetene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble grundig dekket av pressen høsten 2014. Her har stipendiat Lars Jacobsen med seg et TV-team fra NRK Schrödingers katt opp på isbreen på Finse under Camp Torpomoen. I programmet demonstrerer mannskapet fra NLA AS breredning og Jacobsen viser hvordan ultralydapparater i lommeformat kan brukes til å undersøke pasienter, et tema han selv forsker på.

Synlighet

FOR EN LIVSVIKTIG TJENESTE Kommunikasjon både internt og ut fra Norsk Luftambulanse har ett hovedformål: Å bidra til å gjennomføre oppdraget og de strategiske målene som er fastsatt i strategisk plan. «Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.»

22

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

3,7

FOR DEN TOTALE OMTALEN AV NORSK LUFTAMBULANSE ER PR-SCOREN 3,7. ALT OVER 3,0 REGNES SOM SVÆRT BRA

PRESSEOPPSLAG Stor interesse for Norsk Luftambulanse Det er vanlig å måle synlighet ved å telle antall presseoppslag og estimere annonseverdi. Norsk Luftambulanse er omtalt mer enn 2 000 ganger i norske medier i 2014 og det gir en estimert annonseverdi på cirka 117 millioner kroner.

Det er imidlertid viktigere å se på om vi lykkes med å nå fram med budskap som bygger opp under organisasjonens strategiske mål.

«Mens du venter på ambulansen» og flere kurs og aktiviteter over hele landet er godt stoff for lokale og regionale medier og omtales jevnlig.

Vi ser også at FoU-arbeidet fenger både fagmedier og riksmedier. Vi har i 2014 har hatt mange reportasjer i de store, landsdekkende kanalene NRK Dagsrevyen og TV2 Nyhetene. Et av årets høydepunkter i media var da NRK Schrödingers katt viet mesteparten av en sending til tre av våre forsknings- og utviklingsprosjekter: slagambulansen, værkameraprosjektet og ultralydforskning.

RETRIEVER MEDIEANALYSE 2014 Norsk Luftambulanse har talsperson i 53 prosent av omtalen, noe som regnes som høyt sammenlignet med andre analysekunder i Retriever. Spesielt gjelder dette i omtalen som i hovedsak fokuserer på Stiftelsen Norsk Luftambulanse, der andelen omtale med talsperson er 64 prosent. Dette viser at Norsk Luftambulanse har god innvirkning og kontroll på informasjonsflyten i egen omtale.

POSITIV OMTALE OG HØY PR-SCORE Sammenlignet med andre virksomheter har Norsk Luftambulanse både god og hyppig medieomtale.

For å gjøre mediomtale til en målbar verdi utover antall oppslag, omregner Retriever medieomtalen i PR-score. Dette er en poengsum som beregnes ved å vekte omtalen som god, nøytral eller dårlig, og sammenholde det med mediets rekkevidde.

For den totale omtalen for Norsk Luftambulanse er PR-scoren 3,7, og henholdsvis 3,2 og 4,8 for omtalen av Norsk Luftambulanse AS og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Vanligvis regnes alt over en gjennomsnittlig PR-score på 3,0 som svært bra.

Høyest PR-score får Norsk Luftambulanse i forbindelse med temaene «forebyggende», «sikkerhet i lufta», «forskning og utdanning» og «livreddende samarbeid». De samme temaene har også flest artikler med talsperson, selvfølgelig i tillegg til omtalen av helikopterulykken i januar. Det er altså innenfor disse temaene Norsk Luftambulanse har størst gjennomslagskraft og får mest positiv omtale

i løpet av 2014. Bare tre artikler om Norsk Luftambulanse kategoriseres som negative i løpet av hele 2014.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NLA Magasin er vår viktigste informasjonskanal ut til medlemmene.

Gjennom gode leseropplevelser skal NLA Magasin gi de som støtter Norsk Luftambulanse informasjon, kunnskap og innsikt som bekrefter at det er viktig, riktig og nyttig å støtte organisasjonen.

Magasinet kommer ut fire ganger i året i et opplag på 420 000 eksemplarer.

De viktigste magasinsakene i 2014: ○○ 1/14: Helikopterhavariet, Eirin ble flydd med kuvøsetransport, Forskning for å gjøre tjenesten mer treffsikker, Electronic Flight Bag ○○ 2/14: Thor ble reddet fordi kona kunne hjerte-lungeredning, Livsviktige landingsplasser, 330-skvadronen på Rygge, Forskning på hjertestans. ○○ 3/14: Bodil og Johannes ble hentet fra bresprekken, Vil fly pasienter i all slags vær, Torpomoen, Forskning på blødninger, Simuleringstrening på basene. ○○ 4/14: Tom Robert overlevde trafikkulykken, Ekstremsport, Politihelikoptret, Forskning på uplanlagte fødsler utenfor sykehus, Realistiske øvelser med «Amputees in Action.» ○○ Air Rescue Magazine: I løpet av 2014 ble tre artikler fra NLA Magasin også trykket i Air Rescue Magazine, et fagblad for luftambulansetjenesten med lesere fra hele Europa.

57 % NORSK LUFTAMBULANSE HAR TALSPERSON I 53 PROSENT AV OMTALEN

HELIKOPTERULYKKEN

Takk for innsatsen 1975–2014 975–2014

Anders Rostr Rostrup Nakstad lu ambulanselege

1961–2014

Bjørn Nergård

AKTUELT

Bedre landingsplasser kan spare liv.

flyger

LIVREDDEREN

Redningsmann Dan Halvorsen: Vi gjør hverandre gode.

1_cover.indd 1

19.02.14 13:27

Forsvarer liv og helse

FORSKNING

Et lite protein kan hindre at pasienter blør ihjel

Forsvarets 330-skvadron er en viktig del av luftambulansetjenesten. I fjor fløy de 1360 pasienter. Vi har besøkt basen på Rygge i Østfold.

DE VIKTIGE MINUTTENE

Tiden gikk langsomt da Ole Johannes og Bodil satt fast i en bresprekk MEDLEMSFORDELER

Snart kan du bli med på vårt nye, digitale førstehjelpskurs

SOSIALE MEDIER:

NLA_02_2014.indb 49

20.05.14 15:07

Kampen mot værgudene Dårlig vær hindrer nesten hvert tiende luftambulanseoppdrag. Norsk Luftambulanse arbeider intenst for å kunne fly pasienter i all slags vær.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN

NR. 3 2014

NLA_03-2014.indb 49

49

03.09.14 13:00

livredderen

○○ Facebook: 154 053 følgere. For Norsk Luftambulanse er Facebook en viktig kanal med større rekkevidde enn mange tradisjonelle medier.

○○ Twitter: 10 800 følgere

○○ YouTube: I løpet av 2014 samlet vi alle reportasjefilmer og animasjonsfilmer vi har laget de siste årene i vår egen kanal på YouTube. De ligger nå mer tilgjengelig enn tidligere, da de lå på Vimeo.

Blant annet er filmen om Camp Torpomoen sett over 2 500 ganger.

Som legestudent sto hun på akuttmottaket da luftambulansen kom inn med pasienter. Siden har luftambulanselege Ann-Elin Tomlinson glødet for akuttmedisin.

UTVIKLING

AKTUELT: EKSTREMSPORT

Bli med Norsk Luftambulanse på tidenes mest realistiske øvelse.

Mange utfordrer grensene i bratt friluftsliv. Men redningsmennene kan ikke ta sjanser.

DE VIKTIGE MINUTTENE

De var to i bilen da ulykken skjedde. Bare en av dem overlevde.

NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN

NLA_0414.indb 1

NR. 3 2014

1

16.10.14 15:05

GJENNOM GODE LESEROPPLEVELSER SKAL NLA MAGASIN GI DE SOM STØTTER NORSK LUFTAMBULANSE INFORMASJON, KUNNSKAP OG INNSIKT SOM BEKREFTER AT DET ER VIKTIG, RIKTIG OG NYTTIG Å STØTTE ORGANISASJONEN.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

23

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 SAMFUNNSKONTAKT

SAMFUNNSKONTAKT: Tett dialog med folkevalgte og ledelse innen norsk helsevesen er viktig for å sikre en god luftambulansetjeneste i Norge.

24

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Samfunnskontakt PÅ VEGNE AV MEDLEMMENE

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en samfunnsaktør som skal delta i offentlige debatter og påvirke den akuttmedisinske fagutviklingen til akutt syke og skadde pasienters beste. Dette gjøres blant annet ved å vise frem egen utviklings- og forskningsvirksomhet, avgi høringssvar, utforme kronikker og delta i relevante faglige og politiske fora.

– Jeg er helt enig i at Norsk Luftambulanse representerer et veldig viktig og bra kompetansemiljø på akuttmedisin. Jeg er veldig glad for at vi i Norge har en ideell stiftelse som engasjerer seg så sterkt i dette – med et betydelig medlemsantall som gjør at befolkningen bidrar gjennom sin medlemskontingent, men at de også ikke minst får kompetanse og kunnskap om akuttmedisin gjennom sitt engasjement og medlemskap i Norsk Luftambulanse. Dette miljøet skal vi selvfølgelig bruke i alt arbeid, og det er da også fagpersoner fra Norsk Luftambulanse med i Akuttutvalget.

(Helseminister Bent Høie, Stortingets spørretime, 14. mai 2014)

partier, helseforetak og regionale helseforetak i løpet av året. Vi deltok i tillegg på flere høringer i Helse- og omsorgskomiteen og Justiskomiteen.

SAMFUNNSDEBATT OG POLITIKERMØTER Også i 2014 var det debatt rundt luftambulansetjenesten, både i mediene og på Stortinget. Blant annet laget NRK i mai en større reportasje om luftambulansedekningen i Norge som ble etterfulgt av spørsmål i spørretimen og TV-debatt.

Våren 2014 fikk vi gjennomført en omdømmeundersøkelse blant viktige interessentgrupper innenfor politikk, byråkrati og helsemyndigheter.

Et av de viktigste svarene vi fikk var at flere gjerne vil snakke enda mer med oss. Vi gjennomførte derfor en rekke møter med politikere fra alle

Også i 2014 var det debatt rundt luftambulanse­ tjenesten.

ARENDALSUKA Stiftelsen Norsk Luftambulanse var for første gang til stede og godt synlige under Arendalsuka, møteplassen for aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv, både med stand og to frokostarrangementer, der vi presenterte noen av våre forskningsprosjekter. I tillegg besøkte helseminister Bent Høie byens luftambulansebase.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

25

Ulykken Tirsdag 14. januar 2014 skjedde det som ikke skulle skje. Denne formiddagen havarerte et legehelikopter fra Norsk Luftambulanse AS, og to av de tre om bord omkom. Flyger Bjørn Nergård og anestesilege Anders Rostrup Nakstad døde. De etterlot seg begge ektefelle og barn. Den tredje om bord, redningsmann Sondre Bjartland, ble hardt skadet.

ALLE SOM JOBBER innen luftfarten er forberedt på en slik hendelse og har trent på det. Det er likevel helt annerledes når dette blir virkelighet, og når de som omkommer er nære kolleger.

Anders Rostrup Nakstad beskrives som en dedikert lege som har lagt ned en betydelig innsats i luftambulansetjenesten. Han brant for faget og for pasientene.

Han var en dyktig praktiker, omsorgsfull lege og kollega og hadde en enorm arbeidskapasitet.

Kollegene gir avdøde flyger Bjørn Nergård mye av æren for at Norsk Luftambulanse i dag har en av verdens mest moderne helikopterflåter. Flygeren beskrives som framsynt og innsiktsfull med iver etter å iverksette nyvinninger for å øke sikkerheten og gjøre at luftambulansetjenesten kommer raskere fram til flere pasienter.

SAMTIDIG SOM Norsk Luftambulanse skulle håndtere organisasjonens egen krise, gikk hverdagen rundt

oss videre. Samfunnet har behov for en tjeneste som er operativ 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det ble gjort grundige vurderinger av om det var nødvendig å sette alle helikoptrene på bakken. Det var det ikke. Alle mannskap fikk tilbud om å gå av vakt om de trengte det. Men alle våre åtte baser opprettholdt sin beredskap.

Dette var i de vi hadde mistet sin ånd: de brant for denne tjenesten, og ville ønsket at vi gjorde vårt beste for å opprettholde den.

Allerede kort tid etter ulykken startet arbeidet med å finne svarene. Da kom Havarikommisjonen til Sollihøgda. Norsk Luftambulanse etablerte også en intern undersøkelsesgruppe med flyoperativ, redningsteknisk, medisinsk og teknisk kompetanse. I løpet av året er det lagt ned et formidabelt arbeid for å samle inn fakta og finne ut hvordan en slik ulykke kunne skje. Målet er å gjøre tjenesten tryggere for alle som jobber der.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

27

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 ORGANISERING

Organisering Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) er eier av datterselskapet NLA Holding AS (NLAH) som igjen eier Norsk Luftambulanse AS (NLA AS).

Hans Morten Lossius tiltrådte som konstituert generalsekretær 1. februar 2015.

5

ORGANISASJONEN ER REPRESENTERT MED FEM REGIONKONTORER: REGION NORD (NORDLAND, TROMS, FINNMARK) REGION MIDT (NORD-OG SØRTRØNDELAG, MØRE OG ROMSDAL) REGION ØST (OSLO, AKERSHUS, ØSTFOLD, HEDMARK, OPPLAND) REGION SØR (AUST- OG VESTAGDER, TELEMARK, BUSKERUD, VESTFOLD) REGION VEST (SOGN OG FJORDANE, HORDALAND, ROGALAND)

SNLA har hovedkontor i Drøbak i Frogn kommune. I tillegg til hovedkontoret har SNLA fem regionkontorer; sør, vest, midt, nord og øst. Regionkontorene er bemannet med regionsjefer, assisterende regionsjefer og instruktører med arbeidssteder i Arendal, Bergen/Stavanger, Trondheim, Bodø og Drøbak.

Organisasjonen er representert med egne regionråd i hver av våre fem regioner.

Regionrådene er sammensatt med én til tre representanter fra hvert fylke i den aktuelle regionen. Regionrådsarbeidet er frivillig og ulønnet. Regionrådene har en viktig rolle som representanter for SNLAs støttemedlemmer og som lyttepost og ambassadører for SNLAs arbeid i regionen. I tillegg innehar regionrådet den viktige rollen å foreslå kandidater til SNLAs styre som velges på det årlige rådsmøtet der SNLAs delegater fra alle regionene deltar. Regionrådene møtes minimum fire ganger per år. Regionrådene har gjennom tildelte midler anledning til å bevilge støtte til akuttmedisinske tiltak i regionen, samt iverksette egne aktiviteter for å synliggjøre organisasjonens arbeid.

SNLA består av fem avdelinger; Forskning og utvikling, Region og produksjon, Kommunikasjon, Marked og Administrasjon og eierstyring.

28

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

29

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 REGIONRÅD

Rådgivere fra hele landet - BIDRAR MED LOKALKUNNSKAP

Regionrådene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal spre kunnskap om stiftelsens formål og virksom­het, samt samle informasjon om akuttmedisinske behov i regionen for å gjøre Stiftelsen Norsk Luftambulanse i stand til å ivareta lokale behov og forskjeller.

1-3

HVER REGION HAR ET REGIONRÅD BESTÅENDE AV 1-3 MEDLEMMER FRA HVERT FYLKE.

30

REGION MIDT Terje P. Iversen, Trondheim (leder) Nils Johnsen, Trondheim (nestleder) Ida Lise Salberg, Orkdal Karl-Petter Hove, Volda Kirsten Ophaug Lade, Ålesund Idar Eidem, Molde Sturla Røiseng, Levanger Rune Reinsborg, Levanger Hilde Berg Olsen, Steinkjer

REGION ØST John Eeg, Oslo (leder) Einar Holstad, Akershus (nestleder) Reidun Øvre Øygard, Oppland Trond Pehrsen, Østfold Atle Festervoll, Oppland Lena Lundberg, Hedmark Christian Bendz, Akershus Tor Lagmannsveen, Hedmark Ingrid Christine Bjørnstad, Akershus

REGION SØR Steinar Aa. Frydenlund, Telemark (leder) Guttorm Liebe, Telemark (nestleder) Thrine T. Carlsen, Buskerud Guro Wright, Buskerud Anja Holmeide, Aust-Agder Ove A. Frigstad, Aust-Agder Wenche Andersen, Vestfold Dorthe Månsson Hinlo, Vestfold Terje Furuvald, Vest-Agder

Valgkomiteen: Morten Sørhøy, Iris Ristesund og Frank T. Nygård

Valgkomiteen: John Hofseter og Olav Wagenius

Valgkomiteen: Nina R Løken, Åge Nøkland og Kjell Pedersen-Rise

REGION NORD-NORGE Jon Petter Dahlen, Bardu (leder) Geir Braathu, Kirkenes (nestleder) Hallbjørg Wartiainen, Kirkenes Rune Samuelsen, Tana Terje Lillegård, Harstad Bjørgun Haugland, Harstad Anders Samuelsen, Stokmarknes Mette Vindstad, Mosjøen Tommy Johansen, Mosjøen

REGION VEST Stein Gjøsund, Os (leder) Amy Bruvik Næss, Askøy (nestleder) Trygve Hillestad, Bergen Vebjørn Moa, Nordfjordeid Marita Aarvik, Stadtlandet Hans Ole Hjelle, Eid Alf Reksten, Haugesund Stein Atle Puntervoll, Stavanger Fredrik Jomaas, Stavanger

Valgkomiteen: Kjell Kristian Johansen, Bjørn Bjerkan og Willy André Engås

Valgkomiteen: Egil Bjelland, Amy Bruvik Næss og Are Fagerli

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

31

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 ØKONOMISKE RESULTATER

32

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Foto: Steinar Bleken

Økonomiske resultater Totale inntekter i SNLA ble i 2014 329,9 MNOK (2013: 284,9 MNOK). Årets aktivitetsresultat er 49,0 MNOK (2013: 27,4 MNOK). Årets aktivitetsresultat foreslås overført annen formålskapital.

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter utgjorde i 2014 72,7 MNOK (2013: 38,6 MNOK). Totale investeringer i 2014 er 6,0 MNOK (2013: 14,8 MNOK). SNLAs likviditet er meget god og med begrenset risiko. SNLA har en formålskapital på 91,5 % (2013: 92,6 %) av totale eiendeler.

91,5% SNLA HAR EN FORMÅLSKAPITAL PÅ 91,5 %

SNLA har plassert midler til aktiv forvaltning. Midlene er plassert med lav risiko i fond med høy grad av likviditet.

SNLA har ingen eksterne lån og er således ikke eksponert for svingninger i lånerenten. Valutaeksponeringen i SNLA er svært begrenset.

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

33

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 INDRE OG YTRE MILJØ

Indre og ytre miljø ARBEIDSMILJØ Stiftelsen Norsk Luftambulanse har jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser blant sine ansatte. Resultatene viser at tilfredsheten med arbeidsplassen generelt er god. Innspillene som fremkommer gjennom undersøkelsen tas hensyn til i det videre arbeidet med å styrke arbeidsmiljøet.

Sykefraværet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse var 947 dager (2013: 654 dager), som gir et fravær på 4,6 (2013: 3,3 %). Alt sykefravær følges opp i tråd med IA-avtalen. Det ble ikke registrert skader eller ulykker av vesentlig art i 2013.

Ved utgangen av 2014 var det 88,05 årsverk (2013: 87,7) i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fordelt på 105 personer (2013: 106).

LIKESTILLING Styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse består av fem kvinner og fem menn. Ledelsen bestod ved årsskiftet av 4 kvinner og 4 menn. Totalt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er kvinneandelen 38 % (2013: 39,6 %) DISKRIMINERING Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Stiftelsen Norsk Luftambulanse etterlever lovens formål innenfor våre virksomheter.

YTRE MILJØ Stiftelsen Norsk Luftambulanses virksomhet påvirker ikke det ytre miljøet i noe vesentlig grad.

Selskapet har ordninger for kildesortering av kontoravfall og har returordninger for elektrisk materiell.

gang ble gjennomført i 2012, viser mange positive resultater. Det er særlig gode resultater på glede og engasjement i arbeidet, og de ansatte er svært fornøyde med både medarbeidere og ledelse, positive utfordringer og muligheten for kompetanseutvikling.

HENDELSER I 2015 31. januar 2015 sluttet Erik Kreyberg Normann som generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hans Morten Lossius ble 1. februar konstituert i stillingen frem til ny generalsekretær er ansatt.

Styret og ledelsen i SNLA kjenner ellers ikke til forhold som vil påvirke stiftelsens resultat.

REISEVIRKSOMHET Ansatte i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har mye reisevirksomhet og mange møter, men organisasjonen er i gang med å legge til rette for bedre samordnet kommunikasjon. Dette vil vi gjøre ved å blant annet ta i bruk digitale møteplattformer.

Stiftelsen Norsk Luftambulanses virksomhet påvirker ikke det ytre miljøet i noe vesentlig grad.

ARBEIDSMILJØUNDERSØKELSE Det ble i 2014 gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte. Undersøkelsen, som sist

34

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

35

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 FREMTIDSUTSIKTER

Framtids­utsikter Det omfattende forsknings- og utviklingsarbeidet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fortsetter, blant annet med videre drift av slagambulansen som i 2015 driver datainnsamling og trolig starter neste fase i forskningsarbeidet. Det omfatter trombolysebehandling av hjerneslag utenfor sykehus.

Det forventes at 3-4 doktorgrader i akuttmedisin utenfor sykehus ferdigstilles i løpet av 2015.

Vi arbeider med å utvikle «Next Generation Helicopter», et helikopter med enda mer avansert medisinsk utstyr, i 2015.

Som medlemsorganisasjon med mål om å videreutvikle luftambulansetjenesten i Norge, er medlemmene vår viktigste ressurs. Vi jobber kontinuerlig for å rekruttere nye medlemmer og kommer til å utvikle digitale løsninger for verving og kommunikasjon med medlemmene.

36

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

I 2015 ble vårt nye førstehjelpskurs, Akutt ABC, startet. Det er en moderne digital medlemsfordel. Målet er at kurset skal bidra til å redde flere liv.

I mai 2015 vil kommune nr 100 slutte seg til prosjektet «Mens du venter på ambulansen». Det er ventet at flere kommuner iverksetter denne beredskapen i løpet av året.

Norsk Luftambulanse AS er tildelt driften av den nye luftambulansebasen på Evenes. Basen åpner 30. april 2015.

Kontraktene på alle luftambulansebasene i Norge går ut i 2018.

Prosessen med å levere tilbud på drift av basene er godt i gang i Norsk Luftambulanse AS. Den kommende anbudsrunden krever at Norsk Luftambulanse AS har god økonomisk bæreevne. Som eier legger Stiftelsen Norsk Luftambulanse opp til å bidra med kapital i datterselskapet NLA AS slik at selskapet er i stand til å gi et tilbud med det utstyret kravspesifikasjonen krever.

Begge foto: Fredrik Naumann/Felix Features

31. desember 2014 4. mai 2015

Knut Oscar Fleten styreleder

Terje P. Iversen nestleder

Linda K. Drazdiak styremedlem

Anne B. H. Gundersen styremedlem

Barbro Lill Hætta styremedlem

Astrid Huitfeldt styremedlem

Knut E. Schrøder styremedlem

Eldar Søreide styremedlem

Randi Johannessen Buckley styremedlem (ansattvalgt)

Tom Hanssen styremedlem (ansattvalgt)

Hans Morten Lossius kst. generalsekretær

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

37

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 ÅRSREGNSKAP

Årsregnskap AKTIVITETSREGNSKAP Beløp vises i tusen kr

Note

2014

2013

ANSKAFFEDE MIDLER Inntekter fra støttemedlemmer (gaver) Innsamlede midler 1 Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter 2 Finans- og investeringsaktiviteter 8, 16 Andre inntekter 3

204 794 59 646 14 598 7 761 43 073

193 558 51 994 15 372 9 286 14 749

TOTALE INNTEKTER

329 872

284 958

FORBRUKTE MIDLER

5

KOSTNADER TIL ANSKAFFELSE AV MIDLER: Innsamling av midler Operasjonelle aktiviteter Verving og oppfølging av støttemedlemmer

11 041 1 462 48 120

11 316 2 675 43 669

TOTALE KOSTNADER TIL ANSKAFFELSE AV MIDLER

60 623

57 660

% av totale forbrukte midler 14 21,6 % 22,4 %

KOSTNADER TIL ORGANISASJONENS FORMÅL: 5 LAT støtte og videreutvikling LAT forskning LAT samarbeid Medlemsfordeler

96 559 28 547 57 674 24 695

77 961 30 505 55 656 22 706

TOTALE KOSTNADER TIL ORGANISASJONENS FORMÅL

207 475

186 828

% av totale forbrukte midler 14 73,9 % 72,5 %

KOSTNADER TIL ADMINISTRASJON Administrasjon

12 793

13 047

TOTALE KOSTNADER TIL ADMINISTRASJON

4, 5

12 793

13 047

% av totale forbrukte midler

14

4,6 %

5,1 %

TOTALE FORBRUKTE MIDLER 280 892 257 536

AKTIVITETSRESULTAT 48 980 27 423

TILLEGG ANNEN FORMÅLSKAPITAL 48 980 27 423

38

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

BALANSE PR. 31. DESEMBER Beløp vises i tusen kr

ANLEGGSMIDLER

Note

2014

2013

Andre driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Helikopter Biler Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o l

6 6 6 6

45 355 9 13 733 9 607

47 011 30 14 279 11 710

Sum andre driftsmidler

68 705

73 030

49 148 66 756 454 2 427

49 148 49 067 454 6 723

Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til konsernselskaper Investering i aksjer og andeler Pensjonsmidler

7

8 12

Sum finansielle anleggsmidler

118 785

105 392

SUM ANLEGGSMIDLER

187 490

178 422

OMLØPSMIDLER

Beholdninger Varer

Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Kortsiktige fordringer konsernselskap

Sum fordringer

Investeringer Pengemarkedsfond Sum investeringer

9

713

272

1 179 65 1 092

3 005 3 288

2 336

3 297

16 122 635

117 470

122 635

117 470

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd, kontanter og lignende 10

128 633

84 528

Sum omløpsmidler

254 318

205 567

SUM EIENDELER

441 807

383 990

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

39

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 ÅRSREGNSKAP

BALANSE PR. 31. DESEMBER Beløp vises i tusen kr 2013

EGENKAPITAL (FORMÅLSKAPITAL)

Note

Grunnkapital Grunnkapital

Annen formålskapital Annen egenkapital

11

SUM EGENKAPITAL

2014

510

510

11

403 958

354 979

404 468

355 489

GJELD

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Kortsiktig gjeld til konsernselskaper Annen kortsiktig gjeld

10 014 7 570 5 525 14 230

10 210 7 220 2 888 8 182

Sum kortsiktig gjeld

37 340

28 501

SUM GJELD

37 340

28 501

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

441 807

383 990

31. desember 2014 4. mai 2015

Knut Oscar Fleten styreleder

Terje P. Iversen nestleder

Linda K. Drazdiak styremedlem

Anne B. H. Gundersen styremedlem

Barbro Lill Hætta styremedlem

Astrid Huitfeldt styremedlem

Knut E. Schrøder styremedlem

Eldar Søreide styremedlem

Randi Johannessen Buckley styremedlem (ansattvalgt)

Tom Hanssen styremedlem (ansattvalgt)

40

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Hans Morten Lossius kst. generalsekretær

KONTANTSTRØMOPPSTILLING Beløp vises i tusen kr

KONTANTSTRØM

2014

2013

Årets aktivitetsresultat Gevinst ved salg av andre driftsmidler Ordinære avskrivninger Endringer i beholdninger Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordningene Endringer i andre tidsavgrensninger

48 980 -228 10 319 -441 1 827 -196 4 296 8 166

27 443 -215 9 519 1 174 -506 1 701 120 -628

NETTO KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER

72 724

38 607

Innbetalinger ved salg av andre driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av andre driftsmidler

248 -6 014

237 -14 810

NETTO KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER

-5 765

-14 573

Innbetalinger fra andre finansielle aktiviteter Endringer i andre finansielle aktiveter Utbetalinger av lån til selskaper i samme konsern

2 311 0 -20 000

2 311 0 0

NETTO KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER

-17 689

2 311

Bankinnskudd, kontantekvivalenter og lignende pr 1.1.

Netto endring i likvider

201 999 49 269

175 654 26 345

BANKINNSKUDD, KONTANTEKVIVALENTER OG LIGNENDE PR 31.12

251 268

201 999

Bankinnskudd, kontantekvivalenter og lignende omfatter bankinnskudd, kontakter og lignende, herunder pengemarkedsfond.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

41

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 ÅRSREGNSKAP

Noter til regnskapet Alle beløp i tusen kroner

REGNSKAPS­PRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har fra og med regnskapsåret 2008 implementert regnskapsstandard for ideelle organisasjoner. Dette innebærer at Stiftelsen Norsk Luftambulanse presenterer resultatregnskapet klassifisert basert på aktivitet fremfor art. Enkelte kostnadsarter opplyses likevel i note.

INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER Stiftelsens inntekter fra sine støttemedlemmer har tidligere år blitt periodisert over en medlemsperiode på 12 måneder med bakgrunn i at medlemskapet gir rettigheter til definerte medlemsfordeler. Kontingentinn-betalingen blir periodisert over perioden betalingen gir rett til medlemsfordeler, og innbetalt, ikke inntekts-ført støttekontingent ble ført som uopptjent inntekt under kortsiktig gjeld i balansen. Over tid har innholdet i medlemskapet endret seg og de direkte medlemsfordelene blitt redusert, og fra 2012 ble det foretatt en fornyet vurdering og nå vurderes medlemsfordelene å være så små at innbetalingene fra medlemmene i sin helhet er å anse som gaver. Innbetalingene fra Støttemedlemmene inntektsføres når disse mottas.

Arv og gaver inntektsføres når disse mottas, med unntak av mottak av midler som er øremer­ket særskilte tiltak. Disse avsettes i balansen som en forpliktelse inntil disse benyttes til det øremerkede tiltaket.

Inntekter fra sponsorer inntektsføres når avtalen er inngått og periodiseres over avtalens løpetid.

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelses-tidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmid-del/langsiktig gjeld.

42

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er Iavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk.

Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlenes kostpris og avskrives i takt med disse. Utskiftning av hele driftsmidler blir balanseført.

Leieavtaler vurderes som finansiell eller operasjonell leasing etter en konkret vurdering av den enkelte avtale.

Finansielle leieavtaler kjennetegnes ved at leietaker overtar det vesentlige av risiko og kontroll knyttet til leieobjektet. Finansielle leieavtaler balanseføres og avskrives over leieperioden, renteelementet i leiekostnaden klassifiseres som finanskostnad. For operasjonelle leieavtaler beholder utleier det vesentlige av risiko og kontroll knyttet til leieobjektet. Operasjonelle leieavtaler kostnadsføres over leieperioden.

DATTERSELSKAP/TILKNYTTET SELSKAP Investering i NLA Holding AS og Ambulanseforum AS er vurdert etter historisk kost­metoden. Tidligere år er NLA Holding AS ført etter egenkapitalmetoden.

Investering i tilknyttet selskap regnskapsføres etter kostmetoden.

Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

VAREBEHOLDNINGER Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste verdi av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans.

FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.

KORTSIKTIGE PLASSERINGER Kortsiktige plasseringer (pengemarkedsfond) verdsettes til virkelig verdi på balansedagen iht. regnskapslo-vens § 5-8. Avkastningen inntektsføres som annen finansinntekt.

PENSJONER Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening og er videre basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner som skyldes endringer i og avvik fra beregningsforutsetninge-

ne (estimatendringer og -avvik) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid.

Påløpte kostnader til innskuddsbasert pensjonsordning resultatføres i den perioden denne er ment å dekke.

BRUK AV ESTIMATER Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av ei-endeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnska-pet i henhold til god regnskapsskikk.

VALUTA Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Valutakursendringer resultatføres lø-pende i regnskapsperioden.

SKATT Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver ikke skattepliktig virksomhet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.

Kontanter og kontantekvivalenter om-fatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

43

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 ÅRSREGNSKAP

NOTE 1 – GAVEAKSJONEN Av totale gaveinntekter i 2014 kommer 14 millioner fra årets gaveaksjon. Budskapet i gaveaksjonen dreide seg om økt beredskap under overskriften, «Hvor raskt vil du ha hjelp hvis ulykken er ute?». Fratrukket inn-samlingskostnader på 2,1 millioner kroner ble resultatet av gaveaksjonen 11,9 millioner kroner.

Andre gaveinntekter SNLA mottar gaver i form av minnegaver og gaver hvor man er tilgodesett i testamenter. I tillegg har SNLA utviklet et giverprogram som er i stadig utvikling. Antall fastgivere ved årets slutt var 6 390 (2013: 3 472).

NOTE 2 Stiftelsen Norsk Luftambulanse har i 2014 hatt Toyota og Codan som hovedsponsor.

NOTE 3 Som følge av merverdiavgiftsreformen som ble innført 01.07.01, vedtok Stortinget å kompensere frivillige organisasjoner for merkostnaden dette medførte. I tråd med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet søkte og fikk Stiftelsen Norsk Luftambulanse refundert merverdiavgift for perioden 01.01.13 til 31.12.13. Denne kompensasjonen beløp seg til 14,6 millioner og er resultatført under andre inntekter i aktivitetsregn-skapet i 2014.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse søkte i 2014 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spill-overskuddet til Norsk Tipping og fikk tilskudd på 25,4 millioner.

NOTE 4 - LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, LÅN TIL ANSATTE OG GODTGJØRELSE TIL REVISOR

LØNNSKOSTNADER 2014 2013 Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser

63 887 9 804 4 270 9 096

62 634 10 294 4 788 8 647

Sum

87 056

86 363

Gjennomsnittlig antall årsverk

86

86

Pensjonspremie

Annen godtgjørelse

YTELSER TIL LEDENDE PERSONER

Lønn

Generalsekretær 1 422 24 107 Styret 914

Erik Kreyberg Normann har vært generalsekretær i 2014 Styreleders godtgjørelse for 2014 utgjør kr 138 TNOK. Lån og sikkerhetsstillelse til ledende ansatte, tillitsvalgte og aksjeeiere mv.

Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for generalsekretær, ansatte, styremedlemmer, ansatte eller andre nærstående parter.

LØNNSKOSTNADER 2014 2013 Lovpålagt revisjon Annen finansiell revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjonen

Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.

44

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

239 0 21 8 290

232 137 21 0 264

NOTE 5 Stiftelsen Norsk Luftambulanse implementerte i 2008 ny regnskapsstandard for ideelle organisasjoner, som medførte at kostnader blir splittet i kostnader til anskaffelse av midler, kostnader til organisasjonens formål og kostnader til administrasjon. Direkte inntekter og kostnader er tilordnet hver aktivitet. Kostnader fra støttefunksjonene er allokert til aktivitetene ut fra antall årsverk som er knyttet opp mot aktiviteten.

NOTE 6

Biler

Tomter, bygninger og annen eiendom

Utstyr helikopter og lignende

Driftsløsøre

Sum

Anskaffelseskost 01.01.14 Avgang avskrivinger

30 413 -1 385

88 415 1 946

124 0

49 872 -9 449

168 824 -8 888

29 028

90 361

124

40 423

159 936

Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang solgte driftsmidler

3 390 -1 648

795 0

0 0

1 829 0

6 014 -1 648

Anskaffelseskost 31.12.14

30 770

91 156

124

42 252

164 302

Akk.avskrivning 31.12.14

-17 037

-45 800

-115

-32 645

-95 597

Balanseført pr. 31.12.14

13 733

45 355

9

9 607

68 705

3 915

2 547

21

3 836

10 319

Årets avskrivninger

Dersom det finnes indikasjoner på at et driftsmiddel har falt i verdi, blir driftsmiddelet nedskrevet til gjen-vinnbar verdi dersom denne er lavere enn bokført verdi.

Tomter avskrives ikke.

NOTE 7 – DATTERSELSKAP

SELSKAP

Anskaffelsestidspunkt

Eierandel

Anskaffelseskost

Bokført verdi

2004

100%

49 148

19 148

NLA holding AS

Datterselskapet regnskapsføres etter kostmetoden pr. 31.12.14. For tidligere år ble investeringen ført til egenkapitalmetoden. Justering i 2013 regnskapet for investering i 2012 er i henhold til regnskapsloven § 6-6.

Det er ikke utarbeidet et konsolidert aktivitetsbasert regnskap da datterselskapene benytter andre regns-kapsprinsipper enn Stiftelsen som morselskap. Det henvises til det ordinære konsernregnskapet for Stiftelsen Norsk Luftambulanse for ytterligere informasjon.

NOTE 8 – TILKNYTTET SELSKAP

Eierandel

Ambulanseforum AS

NOTE 9

Anskaffelseskost

41%

Balanseført verdi

454

454

2014

2013

Innkjøpte varer for videresalg

713

272

Sum

713

272

NOTE 10

AV BANKINNSKUDDENE UTGJØR BUNDNE MIDLER

Skattetrekksmidler

2014

2013

4 540

4 312

NOTE 11 – EGENKAPITAL

Aksjekapital

Annen egenkapital

Sum

Egenkapital (formålskapital) 01.01.14 Årsresultat

510 0

354 977 48 980

355 487 48 980

Egenkapital (formålskapital) 31.12.14

510

403 958

404 468

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

45

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014 ÅRSREGNSKAP

NOTE 12 – PENSJONER Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Stiftelsens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har pensjonsordninger som omfatter i alt 60 aktive personer og 7 pensjonis-ter. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. De ansatte har rett til avtalefestet pensjon fra 62 års alder. Estimert forplik-telse er medtatt i beregningene nedenfor.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse besluttet å gå over til innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP) pr 01.09.08. Den ytelsesbaserte ordningen ble samtidig lukket for nye innmeldinger og det ble opprettet en innskudds-basert tjenestepensjon for nye ansatte etter 01.09.08 med en innskuddsramme på 5%/8%.

2014 2013

Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter Avkastning på pensjonsmidler Administrerings kostnader Resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift

3 290 2 277 -2 125 205 1 498 514

2 646 1 829 -1 601 242 570 482

NETTO PENSJONSKOSTNAD

5 659

4 168

Estimert nåverdi av fremtidige pensjonsforpliktelser Estimert pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført virkning av estimatavvik Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) aga

71 083 -47 575 3 315 -26 541 -2 775

53 930 -48 095 823 -12 664 -818

ESTIMERT PENSJONSMIDLER (-) /FORPLIKTELSE INKLUDERT ARBEIDSGIVERAVGIFT

-2 493

-6 824

AVSETNING UNDERDEKNING I GAMMEL AFP ORDNING** KOSTNADSFØRT INNSKUDD

66

100

1 284

1 594

Økonomiske forutsetninger:

Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet G-regulering Pensjonsregulering Forventet turnover Arbeidsgiveravgift

2,3% 2,75% 3,2% 2,5% 0 4% 14,1%

4% 3,75% 4,4% 3,5% 0,6% 4% 14,1%

**Gammel AFP-ordning ble avviket pr 31.12.10. Gevinsten ved avviklingen av ordningen er inntektsført i 2010 og presentert som en reduksjon av lønnskostnadene. En gjenværende avsetning gjelder stiftelsens egenandel for personer som er førtidspensjonister i den gamle ordningen. Ved avviklingen av den gamle AFP-ordningen viste det seg å være en betydelig underdekning i ordningen.

Denne underdekningen må medlemsbedriftene dekke opp gjennom økt innbetaling av premier for de kommende tre årene. Stiftel-sens andel av denne underdekningen er estimert og avsatt for i regnskapet med TNOK 66 pr 31.12.14.

Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flereforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regn-skapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Premien er fastsatt til 1,4 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene.

46

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

NOTE 13

DnB Nor har pant i Stiftelsen Norsk Luftambulanses faste eiendom begrenset oppad til

2014

2013

20 000

20 000

Garantiansvar For Norsk Luftambulanse AS har Stiftelsen Norsk Luftambulanse avgitt restverdigaranti for verdi på leasede helikopter ved avtalens utløp overfor følgende finansinstitusjoner: SEB Finans: i forbindelse med inngåtte leasingkontrakter for tre EC 135 helikoptre som ble Ievert høsten 2005 SG Finans AS: i forbindelse med inngått leasingkontrakt for ett EC 145 helikopter Ievert høsten 2005, to EC 135 Ievert i 2007 og ett EC 135 Ievert i 2008 samt for tre EC 135-helikoptre som ble Ievert i 2004 og som ble refinansiert i 2011. Samt ett EC 135 som ble levert ved årsskiftet 2014/2015.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har stilt betalingsgaranti for Scandinavian Airlines Systems på kr 100 000.

NOTE14 Aktivitetsbasert regnskap ble avlagt første gang i 2008.

Tabellen under viser andel totale kostnader til formålsutøvelse for de siste 5 årene:

KOSTNADER TIL FORMÅLET Sum forbrukte midler Innsamlingsprosent Administrasjonsprosent

2014

2013

2012

2011

2010

73,9% 77,6% 4,6%

72,5% 70,4% 71,8% 69,8% 77,6% 75,9% 75,3% 78,7% 5,1% 5,0% *1,8% 5,4%

* Administrasjonsprosenten i 2011 fremkommer som lav på grunn av planendring pensjoner, ref. note 12.

Ser man bort fra denne ekstraordinære inntekten, blir administrasjonsprosenten 5,3 %.

NOTE 15 - DRIFTSKOSTNADER

2014

2013

Prosjekter luftambulansetjenesten Varekostnad Lønnskostnad Ordinære avskrivninger Annen driftskostnad Finanskostnader

37 860 780 87 056 10 319 110 344 152

29 974 1 642 86 363 9 519 123 940 81

Sum

246 511

251 518

NOTE 16 Stiftelsen Norsk Luftambulanse plasserte i 2010 overskuddslikviditet i kortsiktige plasseringer. Fondene for-valtes av Formuesforvaltning AS. Plasseringene tilfredsstiller kravene i regnskapslovens § 5-8 og defineres som markedsbaserte finansielle omløpsmidler som bokføres til virkelig verdi.

2014 2013

Pengemarked/bank Norske obligasjoner Utenlandske obligasjoner Norske aksjer Utenlandske aksjer

46 466 48 636 7 716 6 457 13 360

52 637 39 180 7 414 6 081 12 159

Sum

122 635

117 471

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

47

48

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

49

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Etter å ha vært en del av en prøveordning på Karup i Danmark i tre år, vant Norsk Luftambulanse anbudet om å drive Danmarks luftambulansetjeneste. 1. oktober 2014 startet Stiftelsen Norsk Luftambulanses datterselskap driften på Danmarks tre baser; Skive, Ringsted og Billund. Tjenesten er statlig finansiert gjennom landets fire helseregioner.

Helikoptrene er av typen EC135 P2e, og bemannes på samme måte som i Norge med flyger, redningsmann og anestesilege.

50

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE ÅRSBERETNING 2014

51

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Besøksadresse: Holterveien 24, 1448 Drøbak Postadresse: Postboks 39, 1441 Drøbak telefon 64 90 44 44, info@norskluftambulanse.no www.norskluftambulanse.no