Akuttmagasinet 03 2022

Akuttmagasinet Nummer 3/2022

PUSTET LIV I PAPPA Det var tropevarme og feriens siste dag. De skulle bare ta et bad før hjemreisen. Ingen visste at familie­ faren Einar (60) skulle gjøre sitt livs siste stup – og at barna Sandra og Natanael skulle spille hovedrollene i et drama på liv og død.

SIDE 6

MIN HJERTESAK Olaug Bollestad brenner for luft­ambulansens plass i det norske helsevesenet.

SIDE 16

NYFØDT I HELIKOPTER Hvordan kan vi gjøre helikoptertransport så skånsomt som mulig for et nyfødt barn?

SIDE 28

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

1617 20 74689

REDAKTØR Hanna Norberg

OPPLAG 305 000

MARKEDS- OG KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00 E-post: post@norskluft­ambulanse.no

REDAKSJON Erland Kroken

COVERFOTO Thomas T. Kleiven

2113

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Bankgiro for gaver

Vipps

Om Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse Stiftelsen Norsk Luft­­ambulanse er en ideell ­organisasjon som støttes av 300 000 privat­personer og 4000 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forsk­ning­s­­­­­­ miljøer innen akutt­medisin utenfor sykehus.

Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter er et operatørselskap som driver lege­helikopter­­virksomhet på oppdrag fra staten.

Norsk Luftambulanse Helikopter er operatør på alle landets 13 baser for legehelikopter.

Vårt andre datterselskap, Norsk Luftambulanse Teknologi, utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Vi leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt­ medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

LEDER

vekket for alvor, og særlig opptatt ble hun av de pårørende. Møtene med mennesker i ­akutte situasjoner må være preget av en kunnskap som skaper trygghet, mener hun.

Det er det vanskelig å være uenig i.

Kunnskap er trygghet Noen historier går mer inn på meg enn andre.

Historien om Einar Stordahls siste stup, som du kan lese om på side 6 i dette magasinet, er en av dem.

E

inar hadde stupt fra den ­samme klippen i flere tiår.

Men en varm julidag i 2019 gjorde han sitt siste stup.

Vannstanden var for lav, og Einar ble liggende livløs i vannet. Det var barna som reddet livet hans. Å måtte redde livet til sin egen far, er det heldigvis de færreste som opplever. Men for KrF-leder Olaug Bollestad er ikke tanken så fremmed.

På side 16 i dette magasinet forteller hun at faren hennes overlevde hele tolv hjerte­ infarkt. Mannen hennes har overlevd hjerneblødning.

Opplevelsene førte til at den erfarne intensivsykepleierens engasjement for akuttmedisin ble

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Akkurat nå forbereder politikerne en endring av den norske luftambulanse­ tjenesten. I Hurdalsplattformen går det frem at regjeringen ønsker statlig over­takelse av luftambulansen, slik at anbudsordningen avskaffes. I tillegg ønsker de å utrede modeller for samarbeid med ideelle organisasjoner.

Dette er en utvikling vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse også ønsker.

Dersom staten ønsker å samarbeide med oss, får de nettopp kunnskap i retur.

Ikke bare har vi har over 40 års erfaring med å fly legehelikoptre på oppdrag for staten. Vi har også stått i spissen for å utvikle luft­ambulansetjenesten i disse 40 årene, blant annet takket være dere som støtter oss økonomisk – rundt 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Kompetanseheving er stikkordet for mye av arbeidet vårt. For tiden har vi i stiftelsen 27 stipendiater som forsker på akuttmedisin.

Deres forskning kommer luftambulanse­ tjenesten til gode. Vi gjennomfører også årlig kursing av nødetatene, i tillegg til å arrangere en treningscamp for pilotene, legene og redningsmennene. Alt dette gjør vi for å sikre at kompetansen i tjenesten er så god og oppdatert som mulig.

Ingenting av dette pålegger staten oss å gjøre, men vi gjør det fordi vi mener det er viktig for kvaliteten på luftambulanse­ tjenesten. Det er fordi kunnskap gir trygghet.

Jeg ønsker deg en trygg og god sommer!

Hans Morten Lossius Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3

Øyeblikket TURTAGRØ Kom mai, du skjønne, hvite Dette bildet er tatt ved Turtagrø natt til 4. mai i år.

Turtagrø ligger på nesten 900 meter over havet i Hurrungane, som er et fjellområde vest i Jotunheimen.

Området har 23 topper over 2000 meter, og mest kjent er kanskje de mektige Skagastølstindane. Du ser dem i midten av bildet, der Store Skagastølstind rager høyest med sine 2405 høydemetere.

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Fakta Værkamera

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre speil­­reflekskameraer, sensorer for temperatur og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin.

Stasjonen tar ett bilde fra hvert kamera hvert 15. minutt. Det blir ca. 35 000 bilder hver dag.

Over 135 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet er tatt i bruk også i Danmark og Sverige.

5

Ingen å miste

DET SISTE STUPET

I 30 år hadde Einar Stordahl (60) stupt fra den samme fjellhyllen.

En varm sommerdag sto han der på ny – sammen med barna sine.

Denne gangen ble den siste.

TEKST THOMAS T. KLEIVEN

T

FOTO THOMAS T. KLEIVEN/PRIVAT

re personer sto på svaberget.

Den eldste av dem tok sats og hoppet mot vannflaten – med hodet først. Sekunder senere var livene deres snudd på hodet.

Noen timer tidligere hadde familien Stordahl spist frokost på hytta ved trønde­ lagskysten. Det var siste dag av ferien og gradestokken viste 33 grader – et sjeldent syn på værharde Hepsøya. Skulle de virkelig dra hjem til hverdagen mens trope­ varmen trykte rundt hytteveggene?

– Nei, vi må bade en siste gang. Vi må gripe sjansen! sa pappa Einar Stordahl.

Etter frokost pakket de badetøyet og skrev følgende avskjedshilsen i hytteboka: «No fær vi te Kleppan».

– PASS PÅ!

Kleppan er en idyllisk vik på yttersiden av Hepsøya. Her har ekteparet Hilde og Einar Stordahl badet siden de ble kjærester.

6

Etter stupet. Einar Stordahl traff havbunnen og skadet seg stygt. Til høyre på dette bildet holdes han i live av sin familie.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Før stupet. Einar Stordahl gikk til sitt faste stupested og gjorde seg klar for å hoppe.

Dette bildet viser døtrenes film av hendelsen. Einar er mannen nærmest kanten.

BILDETEKST

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

7

Ingen å miste

LÆR FØRSTEHJELP

Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende tiltak.

norskluftambulanse.no/akutt-abc

Barna deres, Natanael (24), Maria (26) og Sandra (28), har vasset her siden de ble født.

Denne varme sommerdagen var alle barn, fosterbarn og svigerbarn med på tur. De koste seg i badebukta, men selv i strålende vær som dette hastet ikke alle etter å svømme.

– Det er jo iskaldt i vannet, sier Natanael Stordahl om følelsen av å gruglede seg til møtet med kaldt atlanterhav.

Sønnen i familien liker å varme seg på svaberget før kuldesjokket kommer. Pappa Einar er av det litt mer direkte slaget.

– Nå skal det bades, var farens klare beskjed.

Sammen med sønn og svigersønn klatret Einar opp på klippeveggen. Uvanlig lav fjære gjorde klippen ekstra høy denne dagen.

– Det er grunt i dag. Pass på så dere ikke stuper rett ned, sa Einar og telte til tre.

1-2-3. Så stupte han.

LIVLØS I VANNET 92 kilo kropp brøt vannskorpen i et brak.

Svevet er vanligvis 3-4 meter høyt. Ovenfra så Natanael hvordan farens kropp traff vannet. Han tenkte at faren måtte fullføre en forlengs salto under vann hvis han skulle klare å unngå kollisjon med havbunnen.

– Oi! ropte kona Hilde.

– Ka som skjer?

Natanael lurte på hvorfor faren ble så lenge under vann, men tenkte at han sikkert tok seg en liten svømmetur – slik han ofte gjorde. Så kom en rygg flytende opp fra dypet. Livløs, som en dupp, fløt faren foran barnas øyne.

– Hopp etter ham! HOPP! ropte datteren Maria.

FIKK LIVET SNUDD PÅ HODET

Einars barn. Maria, Sandra og Natanael spilte alle en viktig rolle i kampen for å redde livet til sin egen far. Du kan høre den dramatiske historien deres i NRK-podkasten «SOS Nødtelefonen».

«Han var helt hvit i ansiktet.

Leppene var blå. Jeg så ham inn i øynene, men han bare stirret rett gjennom meg.»

NATANAEL STORDAHL

Den første som hoppet, var Natanael.

Svømmende mot den flytende ryggen, trodde han at dette kom til å gå bra. Men så snart han la hendene rundt farens midje, forsto han at faren ikke kom til å svømme i land selv.

8

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Lufthjelp. Da Sea King-helikopteret kom, tenkte familien Stordahl at de var reddet. Snart kunne følelsene slippes løs.

BILDETEKST

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

9

Ingen å miste

– Der og da ble livet snudd på hodet, sier Natanael i dag.

– Han var helt hvit i ansiktet. Leppene var blå. Jeg så ham inn i øynene, men han bare stirret rett gjennom meg.

Sjokket var stort. Natanael følte på handlingslammelse, og kjente frykten ta overhånd. Nå måtte følelsene dyttes bort.

Dette var en tid for handling.

– Hjeeelp! Natanaels rop førte hele søskenflokken ut i vannet.

– Å kjenne på den hjelpeløsheten er mitt livs største traume, sier Natanael i dag.

Der og da tenkte han på den lange rekken av små mirakler som måtte inntreffe for at dette skulle ende godt. Datteren Maria tenkte at dette bare ikke kunne skje.

– Pappa, du kan ikke dra fra oss. Vi trenger deg!

PUSTET LIV I PAPPA Einars svigersønn, Kristoffer, fant dekning og brukte Hjelp 113-appen for å ringe etter hjelp. Redningsmaskineriet ble satt i gang, men enn så lenge var det Einars barn som spilte hovedrollene. På svaberget begynte de med hjertekompresjoner og innblåsinger.

– Luft!

Det plutselige ropet kom utrolig nok fra Einar selv. Barnas innblåsinger ga umiddelbar effekt. Einars kropp klarte å puste ut, men ikke inn. Hjertet slo, men lungene klarte ikke å dra inn luft.

– Vi merket at det var luft han trengte.

Derfor sluttet vi med kompresjoner og ga mer og mer luft, sier Sandra.

Ble lam. På St. Olavs hospital fant de en ryggmargsskade hos Einar. Til tross for den nedslående beskjeden bestemte han seg for å ikke være bitter.

Via telefonen ga nødetatene instruks om å legge Einar i stabilt sideleie, men barna så at det ikke fungerte.

10

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Fakta Når skal du ringe 113?

Ved disse tilfellene skal du ALLTID ringe 113: • Bevisstløshet • Sterke brystsmerter

• Store pustevansker • Plutselig problem med å prate, smile eller løfte

• Husk at ingen redder liv alene.

Av og til må du ta det første steget.

KILDER: STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE OG HELSEDIREKTORATET

• Alvorlig skade, store blødninger eller voldsomme akutte smerter

– Vi måtte handle etter hva vi så der og da, sier Sandra i dag.

Barna fortsatte å puste liv i faren. Mens han lå mellom beina på barna, oppmuntret han dem på utpust. Han ba dem bytte på å blåse, så de ikke skulle slite seg ut, og presiserte at de måtte ha helikopter med en gang hvis dette skulle ende godt.

Underveis ba barna høyt til Gud om hjelp. For Einar føltes bønnen like viktig som luften.

– Nå trenger jeg motivasjon. Er det lenge til hjelpen kommer? spurte Einar nok en gang.

Mellom innblåsingene ga Natanael faren et klapp på kinnet.

– Vær med oss. Ikke sovne ennå!

– BARNA ER HELTENE 50 minutter etter stupet, landet SeaKing-helikopteret på Hepsøya.

– Fortsett med det dere gjør, var lege Jostein Bredes klare beskjed til barna.

Mens barna holdt liv i faren, kunne legen klargjøre narkosen. Snart fløy de mot St. Olavs hospital i Trondheim, og barna kunne endelig slippe følelsene fri.

Livreddere. – Når det er din egen far aner du ikke hvordan du vil reagere, sier datteren Sandra Stordahl om det å plutselig måtte redde noen i sin egen familie. Her står hun sammen med broren Natanael.

Da NRK senere lagde podcasten «Einars siste stup» om ulykken, skrøt legen uhemmet av barnas innsats.

– Barna til pasienten er definitivt heltene denne dagen. De har gjort en helt imponerende og enestående innsats. De har gjort alt rett. Uten deres raske innsats går det ikke an å overleve en slik skade, sa Brede.

RASK REAKSJON REDDER LIV For barna føles det surrealistisk å ha vært med på å redde livet til sin egen far.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

11

Ingen å miste

Topptrente. Sandra og Natanael føler faren hadde forberedt dem på å håndtere dramaet på ulykkesdagen: – I hele livet har pappa trent oss til å sette følelsene til side og ikke bli hysteriske.

Du må løse oppgaven først. Så kan du deale med følelsene etterpå, sier Natanael.

– Det viser hvor viktig det er å reagere raskt, sier Natanael.

– Ofte kan man la være å ta ting ordentlig på alvor, fordi man tenker at det uansett vil ordne seg. Men jeg tror det som reddet pappa, var at vi alle reagerte fort og at alle fant sin plass i redningsaksjonen. Vi er bare veldig takknemlige for at vi klarte å gjøre det rette.

For Einar har tiden etter ulykken vært både fysisk og mentalt krevende. Da han våknet på sykehuset, føltes det som kroppen var støpt i betong. Det viste seg at han hadde fått en alvorlig ryggmargsskade etter sammenstøtet under vann, og at han måtte gjennom operasjoner og en lang rehabilitering.

Legene fortalte at han aldri ville kunne svelge eller puste uten hjelp, men til tross for dystre spådommer kjempet Einar seg tilbake i livet. Til tross for at han ble lam i store deler av kroppen, lærte han seg snart både å spise og drikke selv.

HUSKER ULYKKEN Halvannet år etter ulykken fikk han flytte hjem til en hverdag tilpasset rullestol. Livet er snudd på hodet, men gleden over å ha overlevd, er stor. Spesielt når han i vår fikk se datteren Sandra gifte seg.

– Jeg velger å tenke på det som fungerer, fremfor å tenke på at kroppen er uten funksjon i dag. Det gjør det mye lettere.

Takknemligheten er overskriften. Å få være med på livet. Med Hilde og ungene, sa Einar til NRK. Minnene fra den dramatiske dagen på Hepsøya sitter fortsatt godt i.

Fra sitt siste stup husker han hvordan hendene fløt ukontrollert oppover i vannet.

Selv om han så død ut, minnes han følelsen av å miste kontakten med fingrene.

Under vann holdt han pusten så godt han kunne – og håpet noen ville hoppe etter.

12

Fakta Vil du lære liv­reddende førstehjelp?

Akutt-ABC er et nettkurs i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, hvor du blant annet kan lære om førstehjelp og hvordan du kan håndtere livstruende situasjoner.

Kurset er gratis og består av flere kapitler, som kan gjennomføres når det passer deg.

Kurset er basert på tradisjonelle førstehjelpskurs, men satt sammen på en moderne og digital måte.

Ble lansert i 2014, som et ønske om å dele kunnskap om førstehjelp på en måte som tar hensyn til folks hektiske hverdag.

Over 50 000 personer har startet på kurset.

Kurset er utviklet ved hjelp av midler samlet inn til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

«Jeg velger å tenke på det som fungerer, fremfor å tenke på at kroppen er uten funksjon i dag. Det gjør det mye lettere.»

EINAR STORDAHL

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

13

Historien om VAKSINER

Livredderen For over 200 år siden utviklet Edward Jenner verdens første vaksine. Fortsatt utvikles vaksiner kontinuerlig, slik at vi skal overleve farlige virus og bakterier. Det redder millioner av liv hvert eneste år.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS

14

FOTO ISTOCK OG WIKIMEDIA COMMONS

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

B

lir vi syke av en infeksjon, blir vi så godt som immune etterpå, i hvert fall for en stund. Det oppdaget man for flere hundre år siden. Men det tok lang tid før noen fant en metode som ga så god immunitet som gjennomgått sykdom.

Nå vet vi at vaksiner gjør at kroppen danner antistoffer som styrker immun­ forsvaret.

Metoden ble kalt inokulasjon, og var blitt brukt i India og Kina siden antikken.

Det var en risikabel prosess; noen ble syke og døde. Men Jenner gikk vitenskapelig til verks og fikk godkjent verdens første vaksine i 1796. Den ble tatt i bruk i Norge i 1801.

VAKSINASJON SIDEN 1952

VERDENS FØRSTE VAKSINE Før vi fikk vaksiner, var menneskeheten utsatt for mange dødelige sykdommer. Et eksempel er kopper, som på 1700-tallet tok livet av over halvparten av alle som ble smittet.

Den britiske legen Edward Jenner la merke til at budeier som hadde vært syke med ufarlige kukopper fikk et mildere sykdomsforløp når de fikk den farlige koppesykdommen. Derfor begynte han å eksperimentere: De som fikk kukopper, fikk blemmer med væske i. Jenner stakk hull på blemmene, rispet i huden til friske mennesker og påførte væsken. Slik dannet de antistoffer mot det dødelige koppeviruset.

Første vaksine. Den britiske legen Edward Jenner påførte friske mennesker litt væske fra sykdommen kukopper. Det skulle vise seg å bli banebrytende.

Mot slutten av 1800-tallet produserte ­kjemikeren Louis Pasteur vaksiner i laboratoriet, og bidro dermed til at vi fikk faget immunologi. Han utviklet vaksine mot miltbrann rundt 1880, og senere mot rabies.

Med årene fikk vi vaksiner mot mange ­virusinfeksjoner, som meslinger, kusma og polio. Vi fikk også vaksiner mot sykdommer forårsaket av bakterier, som tuberkulose, difteri og kikhoste.

Siden 1952 har vi hatt vaksinasjons­ program for barn i Norge.

Noen ganger kan en vaksine vare hele livet, men ofte trenger vi påfyll, som ved koronaviruset eller vanlig influensavirus. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) redder vaksiner årlig millioner av liv.

STRENGE KRAV Frem til 2020 tok det i gjennomsnitt 5-15 år å utvikle en vaksine. Etter at koronaviruset dukket opp for over to år siden har prosessene blitt effektivisert, blant annet ved at ny teknologi er tatt i bruk. Det er strenge krav til kvalitet og sikkerhet før en vaksine kan bli godkjent, den må blant annet testes på tusenvis av mennesker. Over 200 vaksiner mot koronaviruset har vært under utvikling, men kun et fåtall har blitt tatt i bruk.

Immunologi. Den franske kjemikeren Louis Pasteur utviklet flere vaksiner på slutten av 1800-tallet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

KILDER FOLKEHELSEINSTITUTTET, FORSKNING.NO, FN-SAMBANDET, WIKIPEDIA OG WHO

15

Min hjertesak

Farens mange hjerteinfarkt og ektemannens hjerneblødning vekket engasjementet hennes for akuttmedisin. Nå brenner KrF-leder Olaug Bollestad for luftambulansens plass i det norske helsevesenet.

TEKST INGVILD K. VEDERHUS

FOTO THOMAS T. KLEIVEN/PRIVAT

Bakgrunnen – Jeg vet hva det betyr når luft­ ambulansen kommer inn på et akuttmottak med en pasient.

Beskrivelsene fra de som har vært på stedet, som har gitt behandling og fulgt pasienten hele veien, er en utrolig gevinst for sykehusene.

Det sier Olaug Bollestad. Hun er leder for Kristelig Folkeparti og medlem av ­Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun har tidligere vært barne- og

16

familie­minister, landbruksminister og ordfører, men lengst erfaring har hun fra akuttmedisin. 60-åringen er utdannet intensivsykepleier og jobbet i mange år på ­Stavanger Universitetssykehus, der hun blant annet ledet akuttmottaket og svarte på telefoner til nød­nummeret 113.

– Uten en ideell aktør som Stiftelsen Norsk Luftambulanse hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært. Den ideelle aktøren gir noe det offentlige ikke klarer, som det offentlige er helt avhengig av.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

17

Bakgrunn Regjeringen vil avskaffe anbud

I Hurdalsplattformen fra 2021 ble det klart at «regjeringen vil forberede statlig overtakelse av luftambulansen og utrede modeller for samarbeid med ideelle organisasjoner for å avskaffe anbud i tjenesten».

I dag har de fire regionale helseforetakene det medisinske ansvaret. Sammen eier de Luftambulansetjenesten HF – som har det operative ansvaret for tjenesten.

Luftambulansetjenesten har siden 1988 vært organisert og finansiert av

staten, men driften av både ambulansefly og legehelikopter settes jevnlig ut på anbud.

Norsk Luftambulanse er glad for initiativet fra regjeringen. Anbudene har vært et usikkerhetsmoment i tjenesten, og

Ikke selvhøytidelige. KrF-lederen og ektemannen Jan Frode byr gjerne på seg selv i sosiale medier. De kaller seg «Herr og Fru Larkins» og viser stadig små glimt av hverdagen til følgerne sine.

Det er stiftelsen som eier Norsk Luftambulanse Helikopter, som opererer luftambulansetjenesten på oppdrag fra staten. For å gi pasientene enda bedre akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, finansierer stiftelsen forskning, innovasjon og utviklings­ prosjekter, som ofte gjennomføres i sam­ arbeid med helseforetak og universiteter.

– Over tid har samarbeidet med Norsk Luftambulanse Helikopter og Stiftelsen Norsk Luftambulanse vist at de har levert kvalitet, de har levert trygghet og de har vært til å stole på. I tillegg har de klart å etablere en tillit i befolkningen, mener Bollestad.

Hun fremhever at stiftelsen har bidratt til å skape kvalitet i tjenesten ved å kombinere kunnskap på tvers: – De har klart å tenke på helheten i det å drive akuttmedisin. Det startet med ildsjeler som ville forbedre et fag utenfor sykehuset. Det skaper både ring­virkninger inne på sykehuset, resultater hos ­pasienten og reduserte kostnader hos det offentlige.

18

«For mor var det trygt når han fikk dra av gårde med luftambulansen, det var liksom redningen.»

OLAUG BOLLESTAD

Begynnelsen Bak Olaugs engasjement ligger flere dramatiske livserfaringer.

Da hun var ni år gammel fikk faren hjerteinfarkt og ble hentet av luftambulanse for første gang.

– Jeg trodde jeg mistet ham. Jeg hadde en psykisk syk mor og følte jeg mistet pålen i livet.

Siden skulle faren overleve totalt tolv hjerteinfarkt.

– For mor var det trygt når han fikk dra av gårde med luftambulansen, det var liksom redningen.

For 22 år siden holdt Bollestad på å miste mannen, Jan Frode. Med de fire barna i bilen kjørte Olaug ham til akuttmottaket, der hun var leder. Hun mistenkte hjerneblødning. Jan Frode ble fløyet til Bergen i påvente av CT, men CT-maskinen på sykehuset virket ikke. Jan Frode var da så dårlig at han ikke kunne flyttes til Oslo.

– Det var helt forferdelig. Det var grusomt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

vi ønsker å videreføre det som i stor grad allerede er et offentlig-ideelt samarbeid.

Et mer formalisert samarbeid mellom Norsk Luftambulanse og det offentlige vil gi en forutsigbar luftambulansetjeneste, både for pasienten og de ansatte. Det vil

også sikre at tjenesten stadig forbedres av forsknings-og utviklingsarbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, slik det allerede har blitt gjort i 40 år.

Skryter av stiftelsen. – Det offentlige helsevesenet har alt å tjene på å samarbeide med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, mener Olaug Bollestad.

Drivkraften I løpet av natten insisterte Olaug på at legene burde måle trykket i hjernen til Jan Frode.

Så ble hun sittende alene på et venterom.

– Jeg husker legen sa at det var 50 prosent sjanse for at han kom til å dø og 50 prosent sjanse for at han kom til å overleve.

Deretter satt jeg der alene, fra klokken åtte om morgenen til halv ni på kvelden. Det kom ikke ett menneske. De spurte ikke engang om jeg ville ha en kopp kaffe.

Jan Frode overlevde hjerneblødningen og Olaugs engasjement for pårørende vokste. Under den lange ventetiden på sykehuset hadde hun opplevd påske­ vikarene som utrygge i jobben.

– I etterkant har jeg tenkt mye på hvor viktig det er med kompetanse. Menneskemøtene i akutte situasjoner og katastrofer må være preget av en kunnskap som skaper trygghet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Veien videre Nå bruker Olaug engasjementet sitt i politikken. Særlig er hun opptatt av bruken av ideelle aktører.

– Jeg er ekstremt opptatt av at vi må heie på dem, ikke holde dem nede. Vi må bygge fagmiljøer der vi kobler sammen industri, idealisme, kunnskap, universiteter og sykehus. Vi må legge til rette for å bruke ideelle aktører i det offentlige helse­ vesenet.

KrF-lederen mener det er viktig at ideelle organisasjoner får langsiktige avtaler.

– Vi kan ikke bruke ideelle aktører en lang periode, og så si at nå trenger vi dere ikke ­lenger. Vi kan ikke velge vekk en slik ideell aktør som Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Regjeringen må sørge for å bruke hele handlingsrommet for å ivareta den plassen luft­ ambulansen har i det norske helsevesenet.

19

Forskning NY DOKTORGRAD

Josteins hjertesak Kan en liten ballong som blåses opp i hovedpulsåren gi bedre effekt av hjerte- og lungeredning, og hjelpe flere å overleve hjertestans utenfor sykehus i fremtiden?

Det vil luftambulanselege Jostein Rødseth Brede finne ut – og nå har han tatt doktorgrad.

TEKST VIBEKE BUAN

FOTO OLE MARTIN WOLD

M

ange av pasientene som får uventet hjertestans utenfor sykehus er ganske friske, sett bort fra deres akutte hjertetilstand. Men dessverre dør rundt fire av fem. Hvis vi med denne behandlingen klarer å bedre overlevelsen, kan vi redde flere liv, sier Jostein Rødseth Brede.

Han jobber som lege på redningshelikopteret ved Luftforsvarets 330-skvadron og som overlege ved St. Olavs hospital, og vet at når et hjerte stanser teller hvert minutt.

GAMMEL METODE Hvert år rammes rundt 3000 personer i Norge av plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus. Rundt to av tre tilfeller skjer i hjemmet. Alle kan få hjertestans, men det rammer oftere menn og eldre over 65 år, ifølge helsenorge.no.

20

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Fakta Dette er forskningen

Jostein Rødseth Brede disputerte for doktorgraden ved NTNU 3. mars 2022.

Målet med REBOA-studiene er å undersøke om luftambulansepersonell kan bruke en teknikk for å blokkere hovedpulsåren hos pasienter

Og det er her forskningen til Brede og co kommer inn. Han har sett på om vi kan gi ­behandling til en ny pasientgruppe med en gammel teknikk som kalles REBOA. Det er kort for Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta, og handler om å blokkere hovedpulsåren med en ballong som føres inn via pulsåren i lysken. Teknikken har blitt brukt i lang tid, mest inne på sykehus, men de senere årene også utenfor sykehus. Da har ­REBOA blitt brukt for å behandle store blødninger. Dette er trolig det første forskningsprosjektet som ser på bruk av aortaballong ved hjertestans utenfor sykehus. Prosjektet har vært et samarbeid mellom St. Olavs hospital, luftambulansetjenesten i Trondheim og ­Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

FÅ HJERTET I GANG – Når vi gjør hjertekompresjoner i hjerte- og lungeredning forsøker vi å pumpe blod rundt i kroppen. Med REBOA vil luftambulansepersonell samtidig blokkere hovedpulsåren med en aortaballong som blåses opp og blokkerer blodstrømmen videre, slik at blodtrykket til hjertets blodårer og hjernen øker.

Vi tror kompresjonene da får bedre effekt, og at det er større sjanse for at hjertet kommer i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

med hjertestans utenfor sykehus, og senere se om denne behandlingen, som gis i tillegg til vanlig hjerte- og lungeredning, kan hjelpe flere pasienter å overleve plutselig hjertestans.

Jostein Rødseth Brede og med­ arbeidernes REBOA-studier har vært

publisert i tidsskriftene BMJ Open, Journal of the American Heart Association, TRIALS og BMC Emergency Medicine.

KILDER: ST. OLAVS HOSPITAL OG STIFTELSEN NORSK LUFT­ AMBULANSE

gang igjen. All annen behandling blir gitt på normal måte, både utenfor og inne på sykehuset, forklarer Brede.

I første studie utarbeidet Brede og ­medarbeiderne et utdanningsprogram der luftambulanseteam læres opp, trener og ­utfører REBOA-teknikken utenfor sykehus.

Neste skritt var å gjøre en analyse av ­gjennomførbarheten.

– Vi har vist at luftambulansepersonell i Norge, med lege og redningsmann, trygt kan gjøre en REBOA-behandling utenfor sykehus ved hjertestans. Vi har også vist at REBOA ikke påvirker kvaliteten på hjerte- og lungeredning, som vi vet virker, og som er behandlingen vi har for hjertestans i dag, sier Brede.

FLERE SKAL FORSKE I en behovsanalyse fant han ut at det hvert år er 240 pasienter i Norge som kan være aktuelle for REBOA-behandling med aortaballong.

– Vi la inn blodtrykksmåler i blodåren i venstre arm, slik at vi kunne måle endring i blodtrykket før og etter aortaballongen. Vi fant en tydelig blodtrykksstigning, som ­tilsier at blodtrykket sannsynligvis øker i hjertet og hjernen, forklarer Brede.

Sist i doktorgraden beskriver han arbeidet som skal gjøres i en oppfølgingsstudie.

Forskningen Brede og medarbeiderne har gjort danner grunnlaget for en klinisk studie hvor flere sykehus skal ta i bruk REBOA som tilleggsbehandling på hjertestanspasienter utenfor sykehus, og undersøke effekten av dette.

21

Utvikling

TESTER HEIS I HELIKOPTER Å bruke heis i legehelikopter har blitt lite utprøvd her til lands.

Nå brukes stiftelsens utviklingshelikopter til å undersøke om heis er nyttig for luftambulansen i Norge.

TEKST OG FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

D

et vanligste for luft­ ambulansetjenesten i Norge er å fly såkalte underhengende oppdrag når det er vanskelig å hente ut pasienter. I denne prosedyren henger både redningsmann og pasient i et tau som er festet fra undersiden av helikopteret. Dette tauet har en fastsatt lengde som ikke kan endres når ­helikopteret er i lufta.

– Med heis har man mulighet til å forlenge vaieren, og vi har mulighet til å heise pasienten helt opp til helikopteret. Vi har

22

«Med heis har man mulighet til å forlenge vaieren, og vi har mulighet til å heise pasien­ ten helt opp til helikopteret.»

ERIK NORMANN

en vinsj med en vaier på 90 meter, som gjør at vi kan bruke en lengre lengde, sier Erik Normann, pilot og fagsjef for flyoperativ utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

FØRSTE OPPLÆRING Klaus Hopf har jobbet som tekniker og heisoperatør i Airbus i 35 år. For ham er det første gang trening og opplæring i heis gjennomføres på denne typen helikopter.

Sammen med sine kolleger er han på besøk fra Tyskland for å veilede det norske crewet i heisprosedyren.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Fakta Heis i helikopter

Et forsknings- og utviklingsprosjekt som gjennomføres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

I prosjektet brukes stiftelsens utviklingshelikopter til å undersøke nytteverdien av å bruke heis med

justerbar vaier i redningsoppdrag.

Målet er å finne ut av om heis er et alternativ eller tilskudd til dagens løsning, som er et tau med fast lengde som henges på undersiden av helikopteret.

Prosjektet skal pågå de neste årene.

Ved prosjektslutt skal det tas stilling til om det bør anbefales å bruke heis i operativ tjeneste eller ikke.

Høydetrening. I heisopplæringen benyttes et lodd som løftes fra forskjellige høyder.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

23

Utvikling

– Å operere en heis under helikopteret er ingen enkel prosedyre, selv om det kan se sånn ut. Det krever god koordinering mellom heisoperatøren og piloten, sier han.

Helikoptertypen Airbus H145 er den nyeste helikoptertypen Airbus har produsert.

Hopf understreker at crewet i stiftelsens utviklingshelikopter er godt rustet for å håndtere utfordringene med å operere heis.

– Det har ikke vært noen kritiske situasjoner i opplæringen, alt virker som det skal, og jeg la merke til at mannskapet er veldig bevisste på farene som kan oppstå når en stålvaier henger fra et helikopter, forteller han.

– MÅ PASSE I DET NORSKE SYSTEMET Opplæringen er et ledd i et forsknings- og utviklingsprosjekt iverksatt av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Nordmenn er mer ute enn før, både på fjellet og i skogen. Det betyr at flere også blir syke eller skader seg i disse områdene, som igjen betyr flere oppdrag for luftambulansen. Pilot Erik Normann påpeker at heis er en metode som brukes på denne typen oppdrag i Alpene.

– Det er en veldig vanlig måte å hente ut pasienter fra terreng og fjell, og vi ønsker å se om det kan være en hensiktsmessig metode for oss. Men det må passe i det norske systemet, understreker han.

– Prosjektet går ut på å finne ut hvordan vi på en mest mulig effektiv måte kan komme oss frem til alvorlig syke og skadde pasienter som ligger utilgjengelig til. Vi sammenligner heis med andre metoder, og ser veldig bredt på hele tematikken.

24

Samkjørte. Opplæringen består av både en teoretisk og en praktisk del. Fra venstre: Erik Normann, Lasse Fossedal, Geir Arne Mathiesen, Klaus Hopf og Thomas Nordgaard Dahle.

Det innebærer å se om metodene som allerede brukes kan videreutvikles, hvordan bruk av redningsheis kan fungere, og også på hvordan bakkebaserte rednings­teknikker kan brukes videre. Det er med andre ord mye som skal vurderes før man vil anbefale å ta heisredning inn i legehelikopter­ tjenesten eller ikke.

– Det her er bare starten, og denne heisen er kun et verktøy i dette utviklingsprosjektet, påpeker Normann.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

«Prosjektet går ut på å finne ut hvordan vi på en mest mulig effektiv måte kan komme oss frem til alvorlig syke og skadde pasienter som ligger utilgjengelig til.»

ERIK NORMANN

Hjertestarter

«Vi må få flere hjertestartere tilgjengelig i registeret, slik at folk flest har mulighet til å få tak i en hjertestarter ved et akutt tilfelle.»

SIW LILLY OSMUNDSEN

Kart over hjertestartere. Appen Hjelp 113 har et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er, uansett hvor du befinner deg.

Kartet viser hvor du er og kan gi veibeskrivelse til alle hjertestartere i nærheten.

På jakt etter hjertestartere Mange har hjertestartere som er feilregistrert eller ikke registrert i det hele tatt. Dermed er de ikke tilgjengelige for 113-sentralene, nødetatene eller folk flest. Det jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å endre.

TEKST KAROLINE LERVIK SANDVOLD FOTO THOMAS T. KLEIVEN

26

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

HVOR ER DIN NÆRMESTE HJERTESTARTER?

Appen «Hjelp 113» har et kart som viser alle registrerte hjertestartere.

Der kan du se hvor din nærmester hjertestarter er.

I

dag er omtrent 8 800 aktive hjerte­ startere i Norge synlige i det offentlige hjertestarterregisteret (www.113.no). I løpet av to år skal dette tallet dobles, og på sikt er målet at registeret skal inneholde mellom 25 000 og 30 000 ­hjertestartere.

Siw Lilly Osmundsen, leder for det ­offentlige hjertestarterregisteret, er sykepleier og jobber som seniorrådgiver ved ­NAKOS på Ullevål sykehus. NAKOS er en forkortelse for Nasjonal kompetanse­ tjeneste for prehospital akuttmedisin.

Osmundsen er overbevist om at vi kan redde flere liv ved å tilgjengeliggjøre flere hjertestartere.

– Vi må få flere hjertestartere tilgjengelig i registeret, slik at folk flest har mulighet til å få tak i en hjertestarter ved et akutt tilfelle. 8 800 hjertestartere er altfor lite, forteller hun.

STIFTELSEN BISTÅR STATEN Det var i 2021 at NAKOS, som er ansvarlig for den daglige driften av hjertestarter­ registeret, henvendte seg til Stiftelsen Norsk Luftambulanse for hjelp. Stiftelsen sa ja, og skal derfor bidra til at flere hjertestartere blir registrert – og på sikt også bistå med å forbedre hjertestarterregistret.

Arbeidet har allerede startet, og flere tusen eiere av hjertestartere har fått oppfølging.

– Mange hjertestartere sto oppført som inaktive i systemet, og falt derfor ut av registeret. Dette skjer som følge av at alle hjertestartere må sjekkes minimum hver sjette måned, verifiseres og reaktiveres, forteller Espen Welding. Han er ansvarlig for arbeidet med hjertestarterregisteret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

MÅ VITE HVOR HJERTESTARTERNE ER Utplasserte hjertestartere kan brukes av hvem som helst, og det er derfor viktig at man raskt kan finne nærmeste hjertestarter uansett hvor i landet man er.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Fakta To hjertestarterregistre – dette er forskjellen Det offentlige hjertestarterregisteret: Finnes på www.113.no. Driftes av helsemyndighetene.

Viser hvor man finner nærmeste hjertestarter. Registeret brukes av 113-sentralene.

Oversikten er også tilgjengelig for folk flest i nød-appen «Hjelp 113» (utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse).

Registeret eies og driftes av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), som ble etablert i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet.

Norsk Hjertestarterregister: Privat register etablert i 2012. Dette registeret er ikke direkte koplet til helsemyndighetene, 113-sentralene eller nød-appen «Hjelp 113».

Kongelig hjertestarter. Kongefamilien har hjertestarter hjemme og har registrert den i det offentlige registeret. Har du?

I «Hjelp-113»-appen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse kan du enkelt finne en oversikt over hjertestartere i nærheten av deg.

Målet er at så mange hjertestartere som mulig er med i oversikten, og at de er klare til bruk når det er nødvendig.

Life saver. Hjertestartere redder mange liv årlig. Men det haster når det står om liv, derfor ønsker staten å oppdatere oversikten over landets hjertestartere.

Espen Welding forteller at dette sam­ arbeidsprosjektet passer godt med formålet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er et eksempel på hvordan organisasjonen kan bidra med kompetanse og bistand der ­offentlige midler ikke strekker til.

– Det er flott at vi kan bidra med den kompetansen vi har, for å gjøre det tryggere for pasientene der ute. Det er lite hjelp i hjertestartere som ingen vet hvor er. Vi oppfordrer derfor alle privatpersoner, bedrifter, idrettslag og andre med hjertestarter til å registrere den i det nasjonale, offentlige ­registeret på nettsiden www.113.no.

27

Forskning

Å FLY DE MINSTE PASIENTENE Å frakte de minste pasientene er blant de mest krevende oppdragene ambulansepersonell har, og transporten kan være en påkjenning for nyfødte barn. Hvordan kan vi gjøre det så skånsomt som mulig for dem? Det skal Tone Solvik-Olsen forske på.

TEKST VIBEKE BUAN

K

FOTO JON TONNING

abinen er klar, sier Tone Solvik-Olsen over sambandet.

Hun er barnelege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse, og sitter i utviklingshelikopteret, stiftelsens flygende forskningslaboratorium.

På få sekunder er helikopteret i lufta over Lørenskog. Jevn motordur høres inne i øreklokkene mens piloten manøvrerer maskinen i ulike høyder. I tre dager skal Solvik-Olsen og medforskerne teste vibrasjoner og støy i og rundt kuvøsen under flygninger.

28

«Nyfødte er ekstra følsomme for ytre påvirkninger.

Slike transport­ reiser kan være en stor påkjenning for barna.»

TONE SOLVIK-OLSEN

TRANSPORT MELLOM SYKEHUS Mannskapene på legehelikoptrene gir ikke bare akutthjelp til syke og skadde personer utenfor sykehus. De frakter også pasienter fra mindre sykehus og inn til spesialister på de største sykehusene for livsnødvendig hjelp, og senere tilbake til lokalsykehusene igjen. Noen er nyfødte, for tidlig fødte eller har medfødte sykdommer, og tåler lite. Kanskje er de i kuvøse, og ofte trenger de nøye oppfølging og medisinsk behandling underveis. Små endringer, som uønskede vibrasjoner ved flytting, kan være alvorlig for spedbarn som er syke. Samtidig må de flys i all slags vær, vinter som sommer.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

29

Forskning

– Nyfødte er ekstra følsomme for ytre påvirkninger. Slike transportreiser kan være en stor påkjenning for barna. Hvordan kan vi gjøre det så skånsomt som mulig for dem? Det ønsker vi å finne ut, forklarer Solvik-Olsen.

EKSTRA FØLSOMME Da må vi først vite akkurat hva det er som er stressende for barna underveis på reisen, og hvordan vi best kan måle stress hos de små, som ikke kan uttrykke seg på samme måte som voksne pasienter. Og derfor jobber ulike fagfolk nå med å teste metoder som kan brukes i forskningsarbeidet. Barne­ legen fester utstyr i kuvøsen, hvor det ligger en testdukke.

– Det er gjort studier på støy og vibrasjoner i helikopter, men det er hovedsakelig på voksne. Hvordan oppleves vibrasjon for et lite barn i en kuvøse, for eksempel? Det er noe av det vi skal undersøke, sier Solvik-Olsen.

Hun kom til Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse etter to år ved nyfødtintensiv­ avdelingen ved et av USAs største barne­ sykehus. Tilbake i Norge jobber hun som overlege ved Nyfødtintensiv ved Riks­ hospitalet ved siden av forskningsarbeidet.

– Inne på en nyfødtintensivavdeling på et sykehus er det lettere å beskytte babyene mot temperaturforandringer, støy og lys, forklarer legen.

TING SOM KAN FORTELLE Først skal forskerne se på slike miljøfaktorer, som det kalles på fagspråket. Senere planlegger de å gjøre målinger under virkelige pasienttransporter både i helikopter, ambulansefly og veiambulanse, for å se hvordan miljøfaktorene kan påvirke stressnivået hos spedbarn under transport.

30

Fakta Nyfødt­ transporter I forskningsprogrammet NEOTRANS forsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse på transport av nyfødte og for tidlig fødte barn som må fraktes med helikopter, fly eller veiambulanse mellom lokalsykehus og universitetssykehus.

Overlege og barnelege Tone Solvik-Olsen er stipendiat på en del av prosjektet, og skal forske på stressfaktorer og stressrespons hos de små pasientene under transport.

Overlege og luftambulanselege Marit Bekkevold er stipendiat på en annen del, og forsker på hvordan transporten påvirker barna og det videre forløpet.

Prosjektleder og hovedveileder for Tone Solvik-Olsen er Fridtjof Heyerdahl, overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Biveiledere er Jostein Hagemo og Marius Rehn, begge overleger ved Luftambulanseavdelingen ved OUS og seniorforskere i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og Astri Lang, avdelingsoverlege ved Nyfødtmedisinsk intensiv, Akershus universitetssykehus.

Forskningsprosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

– Hvor høye lyder har vi, hva er t­ emperaturforandringene i kuvøsen på en kald vinterdag eller en varm sommerdag, hvordan påvirkes barn av lyd og lys?

Solvik-Olsen skal også se på hvordan stress kommer til uttrykk hos de små under transport, og hva slags ny teknologi som kan brukes for å måle dette. For om babyer ikke kan fortelle selv hvordan de har det, så er det andre ting som kan fortelle: Endringer i ­barnets blodtrykk, puls eller blodstrøm til hjernen, eller en økning av stresshormoner i spytt, for eksempel. Til sammen gir dette ­legen et bilde av tilstanden til den lille og hvordan babyen påvirkes av å flys eller kjøres i ambulanse.

LITE FORSKNING Litt senere, inne i forskningsbygget ved luftambulansebasen: Leger og andre fagfolk studerer målinger fra dagens testflygninger.

Her er det et stort fagmiljø som samarbeider om forskning på nyfødttransporter.

– For å kunne redusere belastningen for disse sårbare pasientene må vi vite hva som påvirker dem mest, og dette finnes det lite forskning på rundt i verden. Dette prosjektet er innovativt og banebrytende, og vil være et kjærkomment bidrag i behandlingen av pasienter, sier Fridtjof Heyerdahl.

Han er seniorforsker og prosjektleder for forskningsprosjektet, og har selv lang fartstid som luftambulanselege.

– Hvis vi kan identifisere faktorene som gjør at nyfødte blir stresset under transport, kan vi senere gjøre endringer. Er det for eksempel mulig å lage en kuvøse som er mer lydtett, eller et filter som kan beskytte mot lys? Forhåpentligvis kan vår forskning bidra til at vi får enda mer skånsomme transporter i fremtiden, sier Tone Solvik-Olsen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

«Hvordan opp­leves vibrasjon for et lite barn i en kuvøse, for eksempel? Det er noe av det vi skal undersøke.»

TONE SOLVIK-OLSEN

Nyfødttransport. – Nyfødte er ekstra følsomme for ytre påvirkninger, sier Solvik-Olsen.

En testdukke brukes for å gjøre målinger i utviklingshelikopteret.

Flygende lab. Utviklings­ helikopteret er et flygende forskningslaboratorium. I tre dager jobbet forskerne med målinger i lufta.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

31

Stort og smått

PRESENTERTE FOR SLAG­ FORSKERE FRA HELE VERDEN I stiftelsens store hjerneslag-prosjekt har forskerne sett på om ambulanse­ personell kan gjøre en undersøkelse av pasienter med mistenkt hjerneslag ved hjelp av en app (et dataprogram på et nettbrett). Forskerne har også undersøkt om dette verktøyet kan gi bedre kommunikasjon mellom fagfolkene ute i felt og inne på sykehus – og om dette kan føre til at flere pasienter med hjerneslag legges direkte inn på sykehus.

Studien er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Rett før magasinet gikk i trykken presenterte stipendiatene Mona Guterud og Helge Fagerheim Bugge forskningsresultater for deltakere fra hele verden på slagkonferansen ESOC i Frankrike, sammen med prosjekt­leder Maren Ranhoff Hov og resten av teamet. S ­ tudien heter ParaNASPP og har positive ­resultater, og forskerne mener dette er første skritt på veien til å utvikle en standardisert kommunikasjon og ­kompetanse for ambulansepersonell.

På Arctic Race for tredje gang Også i år stiller Stiftelsen Norsk Luftambulanse opp på sykkelrittet Arctic Race of Norway.

FOTO MARIANNE WENNESLAND

I år starter rittet på Mo i Rana torsdag 11. august. Tre dager senere kommer rytterne i mål i trønderhovedstaden Trondheim. Det er tredje gang Stiftelsen Norsk Luftambulanse stiller opp som medisinsk partner under sykkelrittet. Følg gjerne med på vår Facebook- og Instagramkonto for stemningsbilder og live-rapporter langs løypa.

32

MØTTE RUSSEN Stiftelsens regionråd i vest var til stede på Bergens-russens årlige rebusløp i mai i år. Med støtte fra medlems­ververne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ­arrangerte de et lynkurs i livreddende førstehjelp og 113-varsling. De fokuserte på mantraet «sikre - varsle – redde», og russen fikk et lynkurs i undersøkelse av bevisstløse personer og hvordan man skal legge dem i stabilt sideleie. Trygg Trafikk var arrangør av rebusløpet, i samarbeid med politi, Statens vegvesen, brannvesen, helsesykepleiere, fylkeskommune og mange andre aktører.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

SPARER LIVSVIKTIG TID

Med nødappen Hjelp 113 har du alle nødnumrene samlet på ett sted – også til nærmeste legevakt. I appen ser du også hvor det er hjertestartere i nærheten av der du er.

Akuttaksjonen nådde store deler av befolkningen Fikk du med deg Akuttaksjonen i dagene før påske? Det var det mange som gjorde.

TEKST ERLAND KROKEN

Å

rets aksjon var den tredje på rad til samme tid, i dagene før påske. Bakgrunnen for å bruke tid og ressurser på dette er noe Stiftelsen Norsk Luftambulanse brenner for: Det er for mange som ikke ringer medisinsk nødnummer 113 så raskt som de burde. En undersøkelse viser at 1 av 3 ikke ringer 113 som det første de gjør i en akutt situasjon. Dermed går livsviktig tid tapt før hjelpen kommer.

Budskapet i aksjonen var: «Redd for at liv eller helse er i fare? Ikke vent og se, ring 113.» Dette budskapet nådde ut til svært mange over hele landet. Også bedrifter delte oppfordringen i sine kanaler.

Prosjektleder for Akuttaksjonen hos stiftelsen, Karl Magnus Rohde-Næss, er svært fornøyd med oppmerksomheten:

– Jeg håper virkelig at folk nå har fått med seg at man skal ringe 113 aller først om en ulykke eller alvorlig sykdom har rammet, forteller han.

Trolig har 113-budskapet nådd ut til så mange som halvparten av landets befolkning.

For å få til dette har det blant annet vært sendt reklame på radio, blitt laget artikler og filmer til nettsider og sosiale medier, sendt ut nyhetsbrev på e-post, laget en spesialutgave av Akuttmagasinet og fått pressedekning om luftambulansen og Akuttaksjonen på TV2 og NRK radio.

Flere store bedrifter har delt dette innholdet i sine kanaler. Dermed fikk det viktige budskapet enda større oppmerksomhet. Blant bedriftene var butikkjeden SPAR og Thon Hotels.

Martin Munthe-Kaas, markedssjef i SPAR, syntes det var en fin måte å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse på: – Å spre dette budskapet til våre kunder syntes jeg var viktig.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

33

Utvikling REDNINGSHJELM

Men hadde det ikke vært mer praktisk å bare ha én hjelm med alle disse egenskapene?

Jo visst, men den finnes ikke i dag.

Derfor jobber Norsk Luftambulanse for å utvikle en ny redningshjelm, som skal produseres av en norsk hjelmprodusent med mange års erfaring.

Hjelmen for enhver anledning Redningsmannen i luftambulansen har en tøff arbeidsdag. Man må kunne ferdes på isbreer, i bratte fjellsider, i vannet, inne i bilvrak og oppe i lufta. Da er det viktig å ha en god hjelm.

TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

F

ør avanserte, redningstekniske oppdrag må redningsmannen bytte til en tilpasset hjelm: • Til redning i vannoverflaten egner en padlehjelm seg best, med sine gode tørke- og dreneringsegenskaper.

• I bratte fjellsider brukes en lett klatrehjelm, som gir god beskyttelse mot fallende stein.

• Ved alpin ferdsel brukes en hjelm for alpin skisport, som også egner seg til snøscooterkjøring.

34

«Sikkerheten både for pasient og mannskap av­henger av godt og riktig utstyr.»

GÁBOR MAGYARI

Det var redningsmann Thomas Dahle som fremmet ideen om en egen hjelm til luft­ ambulansetjenesten. De andre redningsmennene har kommet med innspill, og vil delta i testing av hjelmen for å komme fram til den mest ideelle.

I stiftelsens «innovasjonslaboratorium» i Lommedalen jobber industridesignere nå med tegninger og 3D-modeller av frem­ tidens redningshjelm.

– Det er utfordrende å lage én hjem som oppfyller alle ønsker og sertifiseringskrav samtidig. Den endelige hjelmprototypen må gjennom en meget avansert testprosedyre for å bli godkjent før den kan settes i produksjon. Det må gjøres noen kompromisser, men vi begynner å nærme oss et godt resultat, sier prosjektleder Gábor Magyari i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hjelmen vil være lett og kompakt, så den ikke hekter seg fast i noe. Den vil få god lufting og drenering. Utviklerne ser også på muligheten for å feste kamera, lys, briller og hørselvern på hjelmen.

Dersom sertifiseringsprosessene går hurtig, kan den nye redningshjelmen komme i produksjon allerede neste år. Men før den kan tas inn i luftambulansetjenesten, må den gjennom en anbudsprosess. Også andre aktører kan ha nytte av en slik hjelm, for eksempel Røde Kors Hjelpekorps, alpine redningsgrupper og skipatruljer.

– Sikkerheten både for pasient og mannskap avhenger av godt og riktig utstyr. Derfor er dette prosjektet viktig, sier Magyari.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Industridesigner. Gábor Magyari jobber med tegninger og 3D-modeller av en ny type redningshjelm.

På tegnebrettet. Den nye hjelmen må være lett og kompakt, og ha god lufting og drenering.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Mange varianter. Det er utfordrende å samle egenskaper fra flere typer hjelmer i ett nytt produkt.

35

Tåkelys

GRØNT LYS FO Hvorfor skal det være sikrere at du kommer deg til Syden i fly, enn at et legehelikopter kan fly deg når du er syk eller skadet?

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN/ISTOCK

T

rygg innflyging og landing i dårlig sikt er en utfordring for luftambulansetjenesten. Livsviktig tid for den syke eller skadde går tapt. Kan avanserte innflygningslys være en løsning?

Du ser dem på flyplasser over hele landet. Gule master på rullebanen, på rekke og rad med lys i toppen. De viser en trygg innflygningsrute for fly som skal lande. De gjør at pilotene på lang avstand kan se at de er på rett vei. Kan dette også

36

fungere på landingsplasser for legehelikoptre?

Et unikt pilotprosjekt, sannsynlig det første i verden på denne måten for lege­ helikoptre, er satt i gang. Hvorfor? Svaret er enkelt: Ti prosent av alle luftambulanseoppdrag må avbrytes på grunn av dårlig sikt eller vær. Det vil si at cirka 700 pasienter i året ikke får den medisinske hjelpen de trenger raskt nok. Livsviktig tid går tapt.

Dette vil Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjøre noe med.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

OR TÅKELYS LIVSVIKTIG INNOVASJON For vanlig flytrafikk er regulariteten ­omtrent 100 prosent. For luftambulansen er den cirka 90 prosent. Hvorfor skal det være sikrere at du kommer deg til Syden i fly, enn at et legehelikopter kan fly deg når du er syk eller skadet?

Denne utfordringen grunnet fagsjef i flyoperativ avdeling i Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse og mangeårig pilot, Erik ­Normann, lenge på. Den kreative piloten fikk etter hvert følgende idé: La oss «flytte»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

«Vi har tett samarbeid med offentlige myndig­ heter. Teknologi skal testes og virke.»

LARS AMDAL

de avanserte innflygningslysene fra flyplassen til en helikopterlandingsplass. Dermed ble et pilotprosjekt (!) født, og internt i den innovasjonshungrige organisasjonen ble det gitt grønt lys.

Pilotkollega Lars Magne Amdal ble med på laget, og sammen med utviklerne i Norsk Luftambulanse Teknologi satte de i gang det som i dag betegnes som et unikt ­prosjekt.

– Dette er fantastisk spennende å jobbe med, sier Amdal.

37

Tåkelys

«Det vi finner ut av her kan være svært viktige innspill når nye luft­ ambulansebaser skal bygges.»

ERIK NORMANN

HØY GJENNOMFØRINGSEVNE Etter knappe to år er pilotprosjektet godt i gang. Alt fra ingeniørarbeid, bygging, systemutvikling og prosedyrearbeid er påbegynt.

I skogholtet, rett ved luftambulansebasen på Lørenskog utenfor Oslo, er det nå satt opp en rekke gule lysmaster. De står på strak linje. Elektronikk og data er koblet sammen. Lys virker. Tryggere landing er målet.

– Vi har tett samarbeid med offentlige myndigheter. Teknologi skal testes og virke.

Prosedyrer og regler må skrives og godkjennes, forteller Amdal.

Mens vanlige flyplasser gjerne ligger et stykke unna befolkningen, ligger landingsplassene for legehelikopter ofte i mer ­urbane strøk – og nært sykehus og akuttmottak. Nå testes det å slå av og på lyset via en egen app mens helikopteret er i lufta.

– Vi er opptatt av å ikke skape mye lysstøy i nærheten av folk, sier han.

Erik Normann er svært spent på prosjektet i årene som kommer.

– Nå skal vi utvikle dette videre og teste løsningene. Det vi finner ut av her kan være svært viktige innspill når nye luftambulansebaser skal bygges, og ikke minst for eksisterende baser for legehelikopter. Dette hadde vi aldri kunnet fått til uten Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ryggen.

38

Tåkelys i sikte. Avanserte lysmaster ved luftambulansebasen på Lørenskog.

Pilot Lars Amdal jobber for å få til enda tryggere landing.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

MIN DOKTORGRAD

Hvordan påvirker blodtap kroppen?

Lege og stipendiat Sole Lindvåg Lie forsker for å finne svar på hvordan alvorlig blodtap påvirker blodsirkulasjonen i kroppen.

Målet er å oppdage blodtap raskere og gi riktig behandling.

TEKST VIBEKE BUAN

FOTO JON TONNING

Hva forsker du på?

Mange hardt skadde pasienter mister blod, på grunn av indre eller ytre blødninger. Dette kan føre til at livsviktige organer som hjernen, hjertet og nyrene får for lite blod og slutter å fungere, og derfor er det viktig å gjøre noe med det før det er for sent.

Samtidig kan det være vanskelig å oppdage et alvorlig blodtap hos kritisk syke pasienter. Blodtrykk – altså trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen – kan være et dårlig mål for å fange opp blodtap. Det er fordi blodtrykket er normalt veldig lenge hos pasienter som har mistet blod.

Hvordan skal du finne ut av det?

Vi ser på både blodtrykk og hjertets minuttvolum – mengden blod som ­pumpes ut fra hjertet hvert minutt – under simulert blodtap hos frivillige, friske personer. Målet er å finne ut hvordan blodtap påvirker sirkulasjonen i ­kroppen, spesielt blodsirkulasjonen i hjernen, slik at vi lettere kan fange opp og behandle folk som har alvorlig blodtap. I motsetning til det man har trodd lenge, at det kun er blodtrykket som er viktig, så har vi funnet ut at også ­hjertets minuttvolum har noe å si for hjernen. I tillegg vil vi prøve å finne ut om oksygenbehandlingen som brukes i dag kan gjøre at kroppen tåler bedre å miste blod.

Hvorfor er dette viktig?

I de fleste akuttsituasjoner med blodtap måles blodtrykk. Men hvis blod­ trykket ikke gir oss hele bildet, klarer vi kanskje ikke å oppdage blodtapet eller avdekke hvor dårlig blodsirkulasjonen til hjernen er. Derfor er det viktig å forske på nye målemetoder for pasienter med blodtap.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

39

Øvelse

40

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Redning blant isflak En gruppe redningsmenn trener på vannog overflateredning på Mønevannet i Østmarka. Denne gangen er det heldigvis bare en plastdukke som skal berges opp fra dypet under isen.

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO ANDRÉ KORSVOLD

I vinter arrangerte Stiftelsen Norsk Luftambulanse treningssamling for alle redningsmenn i luftambulanse­tjenesten. De 66 deltakerne fikk ­gjennom fire dager terpet på ferdsel og redning i alpint terreng, søk og redning i snøskred, redning i urbane konstruksjoner og vann- og overflateredning. Dette er utfordringer enhver redningsmann må kunne håndtere. Men det kan være vanskelig å få øvd på slikt i den daglige tjenesten. Derfor er treningssamlinger viktig for å opprettholde ferdighetsnivået.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

41

Gaver

Gir 150 000 kroner til stiftelsen Stadig flere bedrifter ønsker å bruke noe av overskuddet på samfunnsnyttige formål. To bedrifter som har gitt rause gaver til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er Mediq Norge og Bonheur ASA. TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

BONHEUR ASA Det børsnoterte selskapet Bonheur ASA bidrar hvert år med betydelige midler til samfunnsnyttige formål. Arbeidet har de organisert gjennom en egen arbeidsgruppe som kalles Fred. Olsen Social Engagement Group.

Gruppen består av en rekke ansatte i de Fred. Olsen-relaterte selskapene, og disse bruker fritiden til å identifisere og følge opp formålene Bonheur velger å støtte. Og det er mye å følge opp: – Vi har valgt å støtte ulike sosiale tiltak med en bærekraftig profil, og gjerne rettet mot barn og unge. Det er en del jobb, smiler Kristin Alm, som har vært med i gruppen i flere år.

– Dette er en fin måte å engasjere de ansatte på. Vi synes det er veldig hyggelig å bidra til Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktige arbeid, og vet at gavebidraget på 150 000 kroner kommer godt med.

Fakta Bonheur ASA Grunnlagt i 1897.

Norsk holdingselskap for Olsen-familien.

Notert på Oslo Børs og har eierskap i en rekke selskaper innen energi, skipsfart og andre sektorer.

Glade givere. Pål Gjesdal (fra venstre), Anne Gro Rikheim og Kristin Alm fra Fred. Olsen Social Engagement Group.

42

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

«Dette er en fin måte å engasjere de ansatte på.

Vi synes det er veldig hyggelig å bidra til Stiftelsen Norsk Luftambulanses viktige arbeid.»

KRISTIN ALM, BONHEUR ASA

MEDIQ NORGE Selskapet leverer førstehjelpsutstyr til blant annet apotek, byggevarebransjen, HMS- og førstehjelpskonsulenter, sykehus og legekontor. Noraid er en kjent merkevare innen førstehjelp og er Mediq Norges eget skredder­sydde merke. Under varemerket «Den første hjelpen» formidler Noraid sin visjon om å bistå både den skadde og personen som behandler den skadde, ved hjelp av veiledning og riktig utstyr.

Administrerende direktør for Mediq Norge AS, Trond Dahl Hansen, forteller at selskapet er svært opptatt av samfunns­ ansvar. At Noraid gir et gavebidrag til ­Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid, mener han er i tråd med Mediq og Noraid sine verdier om å sette mennesket i fokus: – Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør et svært viktig arbeid, og vi ønsker å støtte deres arbeid med forskning og utvikling innen livreddende medisinsk behandling, sier Trond.

Gavebidraget er på 150 000 kr.

Fakta Mediq Norge AS Vært leverandør av medisinsk forbruksmateriell og sykepleieartikler i over 100 år.

Leverer både til offentlige og private institusjoner og bedrifter i Norge, og til det internasjonale nødhjelpsmarkedet.

Viktig arbeid. Adm. dir. Trond Dahl Hansen i Mediq Norge er opptatt av samfunnsansvar og ønsker å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

43

Arv og testament

I 32 år har hun betalt inn årlig støttemedlemskap. Nå ønsker hun å bidra enda mer.

Tove (53) har bestemt seg – Testamentet gjør at engasjementet mitt lever videre.

– Det å gi en del av arven, synes jeg er et fint tillegg. Da blir mitt engasjement i dette ført videre, smiler hun.

Tove forteller at det å testamentere er en fin måte å sikre en ekstra støtte til stiftelsen.

Brosjyren hun fikk tilsendt fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse ga god informasjon om alt det formelle, og hvordan man skriver et testament: – Det er også veldig bra at det er mulig å få advokathjelp, og det helt gratis, sier hun.

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

SIKKERHET I LUFTEN

T

ove Fredriksen fra Sandnes har tatt en viktig beslutning: Deler av arven skal hun gi til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Dette har jeg tenkt på en stund. Jeg synes også det er viktig å gjøre et slikt valg før det er for sent, smiler den ­rause 53-åringen, som også har vært støttemedlem i stiftelsen siden 1990. Luftambulansetjenesten er noe hun brenner for.

Etter mange år i sivil luftfart, de siste 20 som kabinansatt i Norwegian, er storbyer, sydligere destinasjoner og lange flyturer noe hun kjenner godt. Hun elsker jobben sin. Det er aldri en lik dag.

FINT Å GI DELER AV ARVEN – Med tusenvis av timer i lufta er jeg nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av en god luftambulansetjeneste. Jeg vet hvor viktig denne tjenesten er for folk, sier hun.

Fra hjemmet sitt i Sandnes har hun i alle år sett legehelikoptrene fare over himmelen. Hun fortsetter: – Arbeidet til Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanse imponerer meg, og hvis jeg skal trekke frem noen prosjekter må det være arbeidet deres med værkameraene, i tillegg til forskningen på hjerneslag.

44

«Dette har jeg tenkt på en stund.

Jeg synes også det er viktig å gjøre et slikt valg før det er for sent.»

TOVE FREDRIKSEN

Som erfaren kabinansatt er hun vant til å tenke på sikkerhet: – Vi som jobber i sivil luftfart har mye til felles med luftambulansetjenesten. Vi er et team, vi også. Sikkerhetsfokuset er høyt.

Også vi skal få passasjerene trygt frem. Det er noe jeg tenker på når pilot, redningsmann og lege er ute på oppdrag i all slags vær og utfordringer.

Ofte kan det være 186 passasjerer og en besetning på seks personer i Norwegian-­ flyet. For de kabinansatte er det viktig å følge med på at alle har det bra. Men hva gjør de hvis en av passasjerene blir alvorlig syk mens de er i lufta? Det er ikke bare å ringe 113 for å få hjelp?

– Nei, det kan vi ikke, smiler hun og ­fortsetter: – Vi trener jevnlig på livreddende førstehjelp, og har hjertestarter i flyet. Og vi spør alltid om det er en lege eller sykepleier om bord ved slike hendelser.

Når hun ikke jobber i lufta, trives hun ute i marka, og gjerne med sykkel rundt i det vakre landskapet i Rogaland. 53-åringen setter stor pris på både jobb og fritid, og hun nyter livet. Men hun er fornøyd med å ha testamentet på plass – og har derfor en ­oppfordring til leserne: – Tenk på dette med arv før det blir for sent.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Fakta Informasjon og gratis advokatbistand

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Har du et engasjement du ønsker skal leve videre?

Det kan være fint å etterlate seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre. Med en testamentarisk gave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til at vi redder flere liv i fremtiden.

Ønsker du å vite mer om arv og testament?

Bestill vår gratis informasjonsfolder, så får du den tilsendt hjem i postkassen. Send oss navn og adresse på e-post: post@ norskluftambulanse.no eller ring oss på 64 90 44 44.

Har du et ønske om å gi deler av arven din til Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

Vi tilbyr gratis advokatbistand. Ta kontakt med oss eller les mer på norskluftambulanse.no/testament.

45

Støttespilleren

KETIL DRAGSTEN Ketil ble støttemedlem i oktober 2000, og bor i Svolvær med familien.

Til daglig er han å finne på jobb som avdelingsleder i Rødsand Kontorspar.

Han har også bodd i Oslo i flere år. Ketil bruker fritiden på friluftsliv, elgjakt og baneskyting. Han er samboer, og har to gutter på 16 og 18 år.

Rundt i vårt langstrakte land er det mange som støtter arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Ketil Dragsten (46) har vært støttemedlem i snart 22 år.

TEKST ERLAND KROKEN

FOTO PRIVAT

Svolvær

Hvorfor velger du å støtte Stiftelsen Norsk Luft­ambulanse?

Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av 300 000 privatpersoner og 4000 bedrifter.

Det å ha en god luftambulansetjeneste i dette landet er ­viktig. Spesielt for folk i distriktene, som ofte har lang vei til sykehusene. Da jeg tok valget om å bli støttemedlem bodde jeg riktignok i Oslo, med kort vei til Ullevål sykehus. Likevel tror jeg at jeg tenkte på dette med avstand til sykehus også den gangen.

Har du selv hatt bruk for luftambulansetjenesten, eller vært den som måtte ringe etter hjelp?

Nei, heldigvis ikke. Men vi måtte ringe 113 for 16 år siden da yngstesønnen vår, som var nyfødt, trengte hjelp. Ambulansen kom raskt fra akuttmottaket på Ullevål sykehus og alt gikk heldigvis bra. Da bodde vi på Torshov i Oslo, kanskje to kilometer unna sykehuset.

Leser du Akuttmagasinet og følger med på hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver med?

Ja, det gjør jeg. Kikker alltid på magasinet når det kommer, og innom nettsidene hvis det er behov.

Hvor skal sommerferien tilbringes?

Vi har ikke bestemt oss ennå. Vi liker oss godt her i vakre Lofoten, men det er godt å komme seg litt bort også. Jeg benytter anledningen til å ønske alle leserne en riktig god sommer.

46

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3 | 2022

Takk for din støtte!

Støtten går til forskning og utvikling for bedre og raskere behandling utenfor sykehuset.

TELEFON 64 90 43 00

ADRESSE Storgata 33A, 0184 Oslo

Ta gjerne kontakt med oss.

E-POST post@norskluftambulanse.no

norskluftambulanse.no

Det finnes flere måter å støtte vårt arbeid på.

Testamentarisk gave

Gi en gave

Mange mennesker har et engasjement de ønsker skal leve videre. De finner gjerne glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.

Med en testamentarisk gave bidrar du til at vi redder flere liv i fremtiden enn hva vi kan i dag.

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasientene. Rask og riktig behandling på skadestedet kan være avgjørende for utfallet til den akutt syke. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

norskluftambulanse.no/testament

norskluftambulanse.no/gave Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 SMS: 2113 (200 kr)

Bli støttemedlem Hver dag jobber vi for at hjelpen skal komme raskest mulig frem og livreddende behandling skal kunne utføres på skadestedet, slik at den akutt syke har større sjanse for å overleve. En støtte til Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en verdifull hjelp til dette arbeidet. norskluftambulanse.no/stott-oss

En gave til alle anledninger Enten det er en bursdag, en feiring eller en merkedag, er et bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanse en fin måte å hjelpe andre. La en gave til en du er glad i være en gave til vårt arbeid. norskluftambulanse.no/gratulasjonsgave

Støtt som bedrift Vi samarbeider med en rekke små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp som støttebedrift. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/bedrifter eller send mail til erland.kroken@norskluftambulanse.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 35 | 2022 2021

47

Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Gi et bidrag på kroner 625,Da mottar du bilpakken som takk.

Skadeskjema forsikring

«Trygg på veien» Praktisk og nyttig bilpakke. Pakken inneholder det du trenger når uhellet er ute, blant annet en ruteknuser, beltekutter og redningsfolie. På selve pakken står de livsviktige rådene om hva du skal gjøre dersom du er førstemann til en trafikkulykke.

Riktig god sommer!

Kjør forsiktig

Trekanttørkle Enkeltmannspakke Engangshansker

Foto: Erland Kroken

Redningsfolie

Sterile kompress

Munn-tilmunn maske

Ruteknuser, beltekutter og en liten kniv

Sikre deg bilpakken i dag. Gå inn på: norskluftambulanse.no/bilpakke eller skann koden til venstre.

Plasterpakke

Refleksvest