Årsrapport Stiftelsen Norsk Luftambulanse 2021

TALLENE SOM TELLER SIDE 6

UTVIKLINGSHELIKOPTERET SIDE 8

FORSKNING SIDE 12

UTDANNING OG IMPLEMENTERING

SAMFUNNS- OG MYNDIGHETSKONTAKT

SIDE 24

SIDE 48

INNOVASJON OG BEREDSKAP

KOMMUNIKASJON

SIDE 32

MARKED

SIDE 52

SIDE 56

ÅRSRAPPORT 2021

Leder

Foto: Rolf Magnus Sæther

Ingen redder liv alene 2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

H

vis jeg skulle satt en annen overskrift enn pandemi for året 2021, ville det vært ­Friluftslivets år. Folk i Norge koblet av fra ­politikk og ­pandemi ved å utforske landet med ­camper-vans, selvplukk i skogen og ved å bestige alt fra gresstuster til tinder: 20-30 prosent flere enn året før dro på reise i Norge. Like mange som før gikk på lange fot- og skiturer, og andelen som dro på bærtur, sopptur og tur i nærområdet økte ­betraktelig. For mange av oss er nærområdet et stykke unna nærmeste sykehus og ved akutt sykdom eller skade, er rask behandling avgjørende uansett hvor vi befinner oss.

Uforutsigbarheten rundt nedstengninger og gjenåpninger var på ingen måte over i 2021, men ett år inne i pandemien var vi mer rutinerte på å møte den: Sammen, med fokus på det vi kunne gjøre noe med og blikket rettet fremover. Selv om denne tilnærmingen er mer prekær i en unntakstilstand, er den langt fra ny: Samspillet mellom de som støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse, vårt arbeid, de operative miljøene, helseforetakene og politikerne er alltid førende for hvordan pasienter utenfor sykehus ­møtes. Og i 2021 fikk vi til mye sammen.

I året som gikk ga de som støtter oss 367 millioner kroner til Stiftelsen Norsk Luft­ ambulanses arbeid. Det er ny rekord og en enorm tillitserklæring. Årsrapporten er blant våre kvitteringer på hvordan vi forvaltet deres ønske om å utgjøre en forskjell for pasienter i Norge. I takt med tilliten vi fikk, økte vi innsatsen i 2021: Forskerlaget vårt vokste seg større enn noen gang. Vi investerte ytterligere i innovasjon og systemer som tilrettelegger for økt beredskap, og – til tross for pandemien – sto vi bak 696 kurs og gjenoppfrisknings­ kurs for luftambulansemannskap, helse­ personell og andre nødetater. Mange av kursene gjennomfører vi i tett samarbeid med helseforetakene og kompetansehevingen av førstelinja gir lokal trygghet omgående.

Våre prosjekter blir bedre i samarbeid

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

«Våre prosjekter blir bedre i sam­ arbeid med andre og vårt mål er hele tiden at andre skal kunne dra nytte av dem.»

med andre og vårt mål er hele tiden at ­andre skal kunne dra nytte av dem. Et ­eksempel på det er at vi i året som gikk jobbet frem en avtale som gir Luftforsvaret og politiet mulighet til å ta i bruk våre systemer for flysikkerhet, da for å øke sin egen. Avtalen ble underskrevet på nyåret i 2022. Et annet e ­ ksempel er at ni nødsentraler og 52 legevaktsentraler ved utgangen av 2021 hadde tatt i bruk vår videoløsning for dialog med pasienter og pårørende. Det er revolusjonerende på to måter: Med videokommunikasjon kommer helsevesenet hjem i stua – eller til den aktuelle fjell­ knausen – og kan bistå pasienter og pårørende allerede før utrykningen er kommet frem. At helsepersonell har øyne på stedet gir også et bedre grunnlag for å vurdere ­situasjonen og sende ut riktige resurser.

Jeg synes det er fint at stadig flere av våre utviklingsprosjekter er en del av beredskapen i Norge. Når det offentlige og det ideelle jobber sammen, er det til det beste for pasientene. Vi har ulike roller og ressurser å spille på, og sammen oppnår vi mer enn hver for oss. Summen av et statlig helsevesen og en giverfinansiert videreutvikling er nemlig at Norge har en av verdens beste luftambulansetjenester. Det eneste som gjenstår nå er en langvarig og formalisert samarbeidsavtale mellom Norsk Luft­ ambulanse og staten om operativ drift i luftambulansetjenesten. Norge ville da ­sikret kontinuitet med en operatør som ikke tar ut økonomisk utbytte og som spiller en uvurderlig rolle i videreutviklingen av ­tjenesten. God lesning!

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3

Om oss Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell stiftelse som driver med forskning, innovasjon og trening for å ta akuttmedisin utenfor sykehus til nye høyder. Arbeidet er finansiert av våre givere og fokuserer på å spare liv og helse for akutt syke og skadde i Norge. For dem er minutter avgjørende, og vi jobber for at de skal møtes med den raskeste og beste hjelpen der de er.

Som et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin utenfor sykehus, bidrar vi med livreddende forskning, kompetansehevende trening av luftambulansemannskap og nødetater, kursing av medisinsk personell, digitale løsninger for redningstjenesten, nød-app for publikum og utvikling av prosedyrer og redningstekniske aspekter.

For å vite hvor skoen trykker, samarbeider vi tett med miljøene som leverer Norges legehelikoptertjeneste; vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter og deres statlige oppdragsgiver Luftambulansetjenesten HF. Vi samarbeider også med helseforetak i hele landet, andre nødetater som brann og redningsetater, Norges Dykkeforbund og Norske Redningshunder. Vi investerer i å utvikle dette samspillet for å redde flere liv og mer helse for flest mulig.

Alt dette gjør vi uten at det koster én skattekrone: Privatpersoner, bedrifter og andre som brenner for et stadig bedre luftambulansetilbud i Norge, gir årlig over 300 millioner kroner til vårt arbeid. Ettersom Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell stiftelse, tar ingen ut utbytte fra vår virksomhet. Det gir mer helse i hver krone for pasientene.

Du kan lese mer om våre datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter og Norsk Luftambulanse Teknologi i deres respektive årsberetninger.

4

Til nye høyder. Vårt utviklingshelikopter brukes til giverfinansiert forskning, utvikling og trening for å løfte luftambulansetjenesten i Norge til nye høyder. F.v.: Daværende kommunikasjonsdirektør Randi Johannessen Buckley, prosjektdirektør Jan Thormodsæter og pilot Geir Arne Mathiesen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marianne Wennesland

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at hele redningskjeden støtter opp under dette.

Vår visjon Først ute og lengst fremme for pasienten!

Vårt fortmål Å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Formålet realiseres blant annet gjennom å: • Fremme den spesialiserte akuttmedisinske utrykningstjenesten enten med legehelikopter, fly, båt eller bil.

• Støtte og utvikle tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanse- og primærhelsetjenesten.

• Fremme førstehjelpsopplæring for legfolk, prehospitalt personell og medisinsk personell.

• Støtte og utvikle tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling.

• Støtte og drive akuttmedisinsk forskning og utvikling.

Forankret i frivillighet Stiftelsen Norsk Luftambulanse er til stede over hele landet gjennom våre frivillige. De er organisert i fem regionråd; Nord, Midt, Øst, Sør og Vest, og er en viktig del av vårt ideelle arbeid. Regionrådene sikrer lokal forankring og er aktive pådrivere for å sette luftambulansens arbeid og utfordringer på politikernes dagsorden. Som representanter for våre støttemedlemmer, får de innsyn og påvirkningskraft i organisasjonen.

Styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse velges av Rådsmøtet som, i henhold til stiftelsens vedtekter, består av et utvalg støttemedlemmer som er valgt i en demokratisk prosess i regionrådene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

5

Tallene som teller

Inntekter

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Ansatte: 122 og 175 i feltvirksomheten Inntekter: 367 millioner kroner. Vårt arbeid finansieres i hovedsak av gaver.

Vi mottar ikke statsstøtte utover momsrefusjon og tilskudd fra spilleoverskudd fra Norsk Tipping.

Kostnader: 332 millioner kroner. 85,2 prosent av våre innsamlede midler gikk i 2021 til vårt formål. Det er et tall vi er stolte av og som vi alltid forsøker å forbedre.

Aktivitetsresultat: 35 millioner Som medlem i Norges Innsamlingsråd og Innsamlingskontrollen, er våre resultater offentlige og lett tilgjengelige. De er også tilgjengelige i årsregnskap og -beretning på vår nettside.

VÅRE DATTERSELSKAP

Norsk Luftambulanse Helikopter AS Ansatte: 230 Legehelikopterbaser: 13. Siden 1. juni 2018 har Norsk Luftambulanse Helikopter hatt operatøransvaret for alle norske legehelikopterbaser. De er også operatør på fire baser i Danmark, da finansiert av de danske helseregionene.

Teknisk tilgjengelighet for helikoptrene ved de norske basene: 99,2% Luftambulanseoppdrag i Norge i 2021: 9 727 Legebiloppdrag i Norge i 2021: 2 179

Norsk Luftambulanse Teknologi AS Antall ansatte: 26

g ter pin tek Tip inn rsk re No nd dd ea sku ers 90 ver Div 20 3 lleo 36 spi fra dd ku 959 t gif Tils 21 v 1 a rdi 38 rve ter me ite tiv jon 9 k a fus 20 s g Re 958 rin r ste 19 e ete v ivit g in akt s- o 1 lle an 04 ne 5 Fin 8 sjo 8 era 14 op fra ter tek 00 Inn 02 8 12 r vat 4 fte pri dri 28 er B e 588 gav 14 ske i rad spo 0 dre og 70 an 398 Arv 00 og 1 er 1 124 54 mm 22 dle me re tte give Stø vate pri

SUM INNSAMLEDE MIDLER

SUM INNTEKT

290 millioner kroner

367 millioner kroner

6

Drifter og videreutvikler: Stiftelsen Norsk Luftambulanses egenutviklede løsninger og apper. Eksempler på disse er værkamerasystemet, medlemssystemet og appene Hjelp 113, LAT-Samband, feltverver, eStroke, GameStroke, Tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid og Luftambulanse-appen.

Eier: fem basebygg/-fasiliteter ved luftambulansebasene i henholdsvis Stavanger, Dombås, Trondheim, Kirkenes og på Lørenskog. Eier også løsninger for ressursstyring og navigasjon i luftambulansetjenesten, herunder LAT-Samband og værkamerasystemet HemsWX, som også er tatt i bruk i Danmark og Sverige.

Erfaringer derfra hentes hjem og kommer norske pasienter til gode.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

49 forskere 30 doktorgradsstipendiater og 19 andre forskere forsker på akuttmedisin utenfor sykehus hos oss.

Kostnader

360 kommuner har akutthjelpere Ved utgangen av 2021 hadde Norge 4 800 akutthjelperlag fordelt på 360 kommuner. Disse er kurset av oss i livreddende førstehjelp og er i snitt på plass 16 minutter før ambulanse og legehelikopter.

696 kurs I 2021 sto Stiftelsen Norsk Luftambulanse bak 696 kurs og gjenoppfriskningskurs for luftambulansemannskap, helsepersonell og andre nødetater.

140 værkamerastasjoner Vi har plassert ut 140 værkamerastasjoner og 46 helipad-kameraer over hele landet. Over 450 brukere fra legehelikoptertjenesten, hovedredningssentralene, politiet, forsvaret og Avinor, m.fl. benytter seg av vårt værekamerasystemet hver dag.

To millioner har nødappen Hjelp 113 Ved utgangen av 2021 hadde nødappen blitt lastet ned to millioner ganger. Ni nødsentraler og 52 legevaktsentraler i Norge har tatt i bruk Hjelp-113 video, og det ble gjennomført 29 000 videosamtaler dette året.

I 2021 valgte 291 000 privatpersoner og 4 300 små og store bedrifter å støtte oss.

708 000 besøker våre nettsider I 2021 var 708 276 brukere inne på våre nettsider.

På fjerdeplass på omdømme Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som mål å være på topp 5-listen over ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner på IPSOS’ omdømmeundersøkelse. I 2021 klatret vi fra femte- til fjerdeplass på listen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

r dle mi av ling 5 sam 53 Inn 352 78 n sjo årt 5 tra til v 11 nis tte 36 mi 38 stø 39 2 Ad 85 1 og 72 m n p o nge ska ni t nn efolk tak ku re g i b kon Sik dra ets p igh op nd n my ste og ne tje nsav un 14 e 7 s mf l e v Sa 52 ø 0 t u i 10 er ulig ng 6 sni st m /lø 69 be 72 7 ap 911 re Sik 90 nsk 65 3 un 37 vk n g a ste rin ne nte etje me ans ple ul Im amb g t luf klin tvi gu no sjo 1 ova 88 Inn 290 94

295 000 støtter oss

SUM FORMÅL

SUM KOSTNAD

247 millioner kroner

332 millioner kroner

7

UTVIKLINGS­ HELIKOPTERET Vårt eget legehelikopter, utviklingshelikopteret, brukes til giverfinansiert forskning, utvikling og trening for å løfte luftambulansetjenesten i Norge til nye høyder. Tidligere har vi vært avhengige av tilgang på legehelikoptre som allerede inngår i luftambulansetjenesten for å gjennomføre dette arbeidet. Å ha vårt eget helikopter gir oss større rom for å styrke og videreutvikle tjenesten for pasientene. Så vidt vi vet er utviklings­ helikopteret det eneste legehelikopteret i verden som er dedikert til innsamling av forskningsdata, testing av nye løsninger og operativ trening.

8

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marianne Wennesland

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

9

Utviklingshelikopteret

2

021 var året hvor utviklingshelikopteret for første gang lettet fra bakken og tok fatt på sine oppgaver i videreutviklingen av akuttmedisin utenfor sykehus, redningsteknikk og flyoperasjoner. Dette året brukte vi helikopteret i utviklingsprosjekt for blant annet legens arbeidsplass i og utenfor helikopteret, punktbasert flyvning, uthenting av pasienter i bratt terreng og testing av redningsbøyen Stormy Life Saver.

Vi brukte det også på vår treningsleir for legehelikoptermannskap, Camp Torpomoen.

Selv om forskning, utvikling og trening er viktig, prioriterte vi også å låne ut utviklingshelikopteret til den statlige luftambulansetjenesten. I 2021 fløy utviklingshelikopteret 107 oppdrag fra basene på Lørenskog og i Ålesund når tjenesten manglet riktig type helikopter. Mangelen bunnet i at Norsk Luftambulanse Helikopter i 2020 fikk i oppdrag å starte opp full drift på den nye legehelikopterbasen i Kirkenes tidligere enn planlagt på grunn av pandemien. I samråd med Luftambulansetjenesten Helseforetak (LAT HF) ble det inngått en avtale mellom NLA Helikopter og SNLA om å låne ut utviklingshelikopteret i tilfeller hvor beredskapen ellers ville blitt redusert. Avtalen gjaldt frem til oktober 2021.

I tillegg til å være et verktøy for Stiftelsen Norsk Luftambulanses prosjekter, bidrar utviklingshelikopteret til å synliggjøre aktuelle problemstillinger og løsninger for luftambulansetjenesten. I 2021 var det ikke bare med i innslag i Stiftelsen Norsk Luftambulanses egne kanaler, det vekket også oppmerksomhet i eksterne medier: Utviklingshelikopteret figurerte dette året blant annet i NRKs dekning av vår uttesting av termisk kikkert og mobilsøk, samt TV2s dekning av systemet vi har utviklet for punktbasert flyvning.

I 2022 skal utviklingshelikopteret jobbe videre med 15 prosjekter, deriblant flere medisinske forskningsprosjekter. Det skal også starte med å teste om en heis, som ikke finnes på dagens legehelikoptre, er egnet for tjenesten og om heisen kan bidra til å enklere og raskere nå frem til vanskelig tilgjengelige pasienter.

10

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marianne Wennesland

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

11

FORSKNING Med 31 doktorgradsstipendiater og 19 andre forskere er Stiftelsen Norsk Luftambulanse et av Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin utenfor sykehus. Vi forsker på hvordan flere liv og mer livskvalitet kan reddes for pasienter som rammes av ulykker eller blir akutt syke utenfor sykehus. Derfor kaster vi oss over eksisterende og nyskapende behandlingsmetoder, rutiner og samarbeidsmodeller og forsker frem grunnlag for videre utvikling av luftambulansetjenesten.

12

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Jon Tonning

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

13

Forskning

V

Foto: Jon Tonning

åre forskere jobber for å finne de beste løsningene for framtiden innen pasientbehandling, prosedyrer, systemer og medikamenter. For å kunne møte reelle behov, er vårt tette samarbeid med helseforetak og universiteter over hele landet avgjørende for vårt arbeid: Helsepersonell og spesialister – både de som jobber på og utenfor sykehuset – har uvurderlig innsikt i hva som er viktig for å kunne skape en best mulig helsetjeneste for pasientene.

Derfor lytter vi til og jobber tett sammen med klinikere og ledere i helseforetakene.

Forskningsklynger og kliniske studier Å samle forskere som brenner for samme tematikk og styrke deres tilknytning til universiteter, helseforetak, organisasjoner og operative miljøer gir grobunn for solid og innovativ forskning. Det vet vi fra de seks forskningsklyngene vi tidligere har startet i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Oslo. Fokuset i disse klyngene er på fjellmedisin, pasientsikkerhet, datafangst og hypotermi, pasientnær diagnostikk og behandling, og avanserte behandlingsmetoder. I 2021 valgte vi å slå sammen de to sistnevnte for å utnytte synergiene mellom disse forskningsfeltene: Vår nye Oslo-baserte forskningsklynge har fokus på pasientnær diagnostikk og avanserte behandlingsmetoder.

Vårt arbeid med å etablere gode forskningsklynger har dreid forskningen vår fra enkeltstående stipendiatløp og studier til store kliniske studier med flere stipendiater og forskere som jobber med samme eller tilgrensende behandlinger, metoder eller fagfelt. Klyngene gjør at vi kan gå

14

En av 31 doktorgradstipendiater. Lege og stipendiat Sole Lindvåg Lie forsker på hva som skjer i traumepasienter som har store indre eller ytre blødninger. Les om hvordan han simulerer blodtap hos friske, frivillige forsøkspersoner på side 19. løs på problemstillinger og satsinger som krever flere forskere. Resultatet av deres samarbeid er kvalitetsmessig og effektiv forskning. Klyngene og deres samarbeidsavtaler med helseforetak og universiteter skaper også større synlighet og anerkjennelse for prosjektene i andre fagmiljøer: Satsingen har resultert i at mange av våre forskere nå er med i viktige internasjonale arbeidsgrupper hvor de deltar aktivt i utvikling av faget gjennom bidrag til retningslinjer som forbedrer og standardiserer eksisterende klinisk praksis. Det styrker videre våre muligheter til å gjennomføre og bidra i kliniske studier på tvers av nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner, noe som gir tilgang på enda mer solide datagrunnlag.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Internasjonalt forskningssamarbeid

Forskning på tvers av landegrensene

Ny professor i Danmark Luftambulansetjenesten i Danmark og Norge er rimelig likt bemannet, organisert og drevet. Samarbeid med danske kollegaer er derfor særskilt relevant og fruktbart i arbeidet med å heve kvaliteten på og verdien av relatert forskning. I 2019 tok Stiftelsen Norsk Luftambulanse initiativ til å etablere et femårig professorat knyttet til Den Landsdekkende Akutlægehelikopterordning i Danmark. I juni 2021 ønsket vi vår nye professor i Danmark, Jacob Steinmetz, velkommen. Han jobber til daglig som anestesiog luftambulanselege. I sitt professorat for Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal han bidra til å koordinere den prehospitale forskningen i Danmark, samarbeide med det norske miljøet og skape mer internasjonalt samarbeid, med spesielt fokus på luftambulansen. Målet er å styrke grunnlaget for samarbeid om klinisk rettet forskning og innovasjon innen avansert prehospital akuttmedisin. Samarbeidet forventes å kunne bidra til å utvikle kompetanse, kunnskap og løsninger for avansert prehospital klinisk praksis i et nordisk perspektiv.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

EUPHOREA-gruppen (European Prehospital Research Alliance) er et uformelt nettverk av europeiske forskere som jobber for å fremme forskning innen avansert prehospital akuttmedisin. I 2021 ble det arrangert to EUPHOREAmøter, begge digitale på grunn av pandemien.

Representanter fra til sammen 14 land har vært med på samlingene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er initiativtaker for EUPHOREAnettverket, og har gjennom mange år sørget for å holde nettverket i live for å sikre et viktig forum for utveksling av erfaringer og vitenskap på tvers av Europa.

15

Forskning

Foto: Thomas T. Kleiven

En milepæl i slagforskningen 2021 var også året for en ny stor milepæl innen slagforskningen vår. Med CT-skanner og trombolysebehandling om bord, rullet slagambulansen for syv år siden ut på veiene i Østfold som et forskningsprosjekt i samarbeid med Sykehuset Østfold og Oslo universitetssykehus. I 2021 kunne en av våre tilknyttede doktorgrader bevise vitenskapelig at denne tilnærmingen til hjerneslag sparte livsviktig tid for pasienter med hjerneslag og har fått norsk dokumentasjon på det: Hele 15,2 prosent av pasientene fikk behandling innen én time etter at symptomene startet. Sammenliknet med slagpasienter som ble hentet av vanlig ambulanse, fikk da fire ganger flere behandling i løpet av den første, avgjørende timen. Det er viktig fordi behandling som gis den første timen fra symptomstart har bedre effekt og gir bedre utfall for pasienter med hjerneslag – en sykdom der to millioner hjerneceller går tapt hvert minutt. Pasienter som ble møtt av slagambulansen vår fikk også behandling 17 minutter raskere enn pasienter som ble møtt med en vanlig ambulanse, hvilket utgjør en forskjell på 34 millioner hjerneceller.

Resultatene fra forskningen ble publisert i en vitenskapelig artikkel i det anerkjente tidsskriftet European Journal of Neurology. Her oppsummerte nevrolog og stipendiat Karianne Larsen og hennes forskerkolleger sine data fra transport og behandling av 440 pasienter i Østfold. Nå jobber forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen med Folkehelseinstituttet om en helseøkonomisk analyse for å dokumentere samfunnsnytten av slagambulansen.

Hjertestans og smertebehandling i ambulanse I 2021 har vi også satt i gang to store kliniske

16

Slår et slag for hjernen. Nevrolog Karianne Larsen er en av flere stipendiater som forsker på hjerneslag i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

studier på henholdsvis hjertestans og smertebehandling utenfor sykehus. At organisasjonen er rustet til å drive og koordinere avanserte forskningsprosjekter som kan få stor betydning for medisinsk praksis, liv og helse ser vi på som en milepæl: I samarbeid med Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har vi startet en studie på smertebehandling i ambulanse. Smertebehandling er like viktig utenfor som på sykehuset, men ute i felt kan det være vanskelig å sette denne intravenøst, blant annet på grunn av kulde og mørke. Finnes det andre egnede måter å gi smertestillende på utenfor sykehus?

Det skal forskerne undersøke i dette prosjektet, som har fått navnet PreMeFen-­ studien.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

49 FORSKERE

30 doktorgradsstipendiater og 19 andre forskere forsker på akuttmedisin utenfor sykehus hos oss.

Foto: Jon Tonning

Lindrer smerte utenfor sykehus. Luftambulanselege og stipendiat Lars Olav Fjose (t.v.) forsker på smertebehandling i ambulanse hvor det kan være vanskelig å sette den intravenøst, blant annet på grunn av kulde. Her med seniorforsker og prosjektleder Fridtjof Heyerdahl og studie-paramedic Randi Simensen.

I samarbeid med St. Olavs hospital og luftambulansetjenesten i Trondheim forsker vi på uventet hjertestans utenfor sykehus. Våre forskere ser blant annet på effekten av å sette inn en liten ballong i hovedpulsåra for å samle blod og oksygen i kretsen rundt vitale organer under hjerte- lungeredning. I 2021 åpnet vi for at prosjektet blir en multisenterstudie på tvers av landegrenser og med flere helseforetak inkludert. Det betyr at studien er internasjonalt anerkjent, og at den får et enda mer solid datagrunnlag.

Hvordan er det best å gi informasjon til folk under en pandemi?

I 2021 inviterte Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttemedlemmer med flere til å delta i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

forskningsprosjektet Covid communication: Fighting a pandemic through translating science og svare på spørsmål rundt temaet videokommunikasjon i en pandemi. Målet med studien er å funne ut hvordan myndigheter og fagfolk på best mulig måte kan formidle det vitenskapelige grunnlaget for beslutninger som tas i kriser. Med andre ord: Hvordan de bør snakke om det som skjer, hva de gjør og hvorfor, på en måte som folk skjønner. Prosjektet ledes av Universitetet i Stavanger og vil gjennomføres i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere, deriblant Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Svært mange av våre støttemedlemmer valgte å delta, noe som styrker datagrunnlaget forskerne nå analyserer. Resultatene er ventet å være klare i løpet av 2022.

17

Forskning

Nye og avsluttede forskningsprosjekter I 2021 startet fem nye doktorgradsstipendiater sine forskningsprosjekt hos oss.

Prosjektene skal bidra til at akutt syke og alvorlig skadde får rask og riktig behandling.

June Holter • Ny stipendiat

Linn Therese Hagen • Ny stipendiat

Er barnelivet farligere på bygda enn i byen?

Kvalitetsindikatorer for pasientsikkerhet utenfor sykehus

Alvorlige skader er den hyppigste dødsårsaken for nordmenn under 40 år. Studier fra utlandet og Norge viser at flere dør av skader i distriktene enn i byen. I sin tidligere masteroppgave viste lege June Holter at barn i Finnmark dør dobbelt så ofte av skader som i resten av landet. Som doktorgradsstipendiat for Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil hun forske på om dette gjelder for hele landet: Er barnelivet farligere på bygda enn i byen, og i så fall hvorfor?

Hvilke faktorer spiller inn? Holter ønsker å bruke data fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Nasjonalt traumeregister, m.m. for å finne svar på dette.

Hvis hun får tillatelse til det, vil hun også inkludere politi- og skadestedsrapporter. Holter vil også se på om det finnes årsaker som peker seg ut og risikofaktorer som kan møtes med forebyggende tiltak. Prosjektet er tilknyttet vår forskningsklynge for Tromsø og gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Nasjonalt traumeregister.

Selv om helsetjenesten i Norge fungerer godt, kan kvaliteten på behandlingen variere, på godt og vondt. Pasientsikkerhet handler om hvor gode vi er på å gi pasientene riktig behandling til riktig tid og på riktig måte. Vi vet mye om hva som skal til for å legge til rette for god pasientsikkerhet inne på sykehusene, men arbeidssituasjonen utenfor sykehuset er helt annerledes. Som ambulansearbeider, sykepleier og fagutvikler har Linn Therese Hagen 20 års erfaring fra ambulansetjenesten. I sin doktorgrad vil hun kartlegge hvilke utfordringer som påvirker pasientsikkerheten utenfor sykehuset og finne ut hvordan man kan måle om pasientsikkerheten blir ivaretatt der. For å definere indikatorene å måle etter, vil hun samle vurderingene fra en ekspertgruppe. Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for pasientsikkerhet i Stavanger og gjennom­ føres i samarbeid med Universitetet i Stavanger.

18

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Sole Lindvåg Lie • Ny stipendiat

Hvordan påvirker blodtap kroppen?

Hardt skadde pasienter blør ofte – enten på innsiden eller på utsiden. Når for lite blod pumpes rundt til livsviktige organer, kan de slutte å fungere. Lavt blodvolum må derfor behandles, men kan være vanskeligere å oppdage enn man kanskje skulle tro: Blodtrykket hos en pasient med lavt blodvolum er ofte tilnærmet normalt helt til livet er nær tapt. Lege og stipendiat Sole Lindvåg Lie forsker på hva som skjer i traumepasienter som har store indre eller ytre blødninger. Han plasserer sine friske og frivillige forskningsobjekters føtter i en trykktank som holder deler av blodvolumet i beina og registrerer hvordan det simulerte blodtapet påvirker kroppen og da særlig hjernen.

Målet er å finne ut hva som skjer og hva som bør måles for å få et riktig bilde av situasjonen, slik at lavt blodvolum kan oppdages før det er for sent. Lindvåg Lie forsker også på hvilken effekt oksygenbehandling egentlig har. Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for pasientnær diagnostikk og avanserte behandlingsmetoder i Oslo og gjennomføres i samarbeid med Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

19

Forskning

Cassandra Frisvoll • Ny stipendiat

Ane Marthe Helland • Ny stipendiat

Immunforsvarets respons etter store skader

Håndtering av nedkjølte pasienter

Traumer er en av hovedårsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. I minuttene og timene etter skaden setter immunforsvaret krisestab for å redde kroppen.

Den kraftige immunreaksjonen er skadelig når den går for langt og bidrar til økt dødelighet: En pasient som har fått knust bein og bekken i en ulykke kan eksempelvis få hjerte- og lungesvikt selv om disse organene i utgangspunktet ikke var skadet. Lege og stipendiat Cassandra Frisvoll forsker på hvorfor immunforsvaret non ganger overreagerer ved kritiske skader og hva som skjer på celle og molekylnivå i slike situasjoner. Målet er å finne en årsaksrettet behandling som kan øke overlevelse og redusere senskader og behovet for intensivbehandling.

Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for pasientnær diagnostikk og avanserte behandlingsmetoder i Oslo og gjennomføres i samarbeid med Oslo universitetssykehus Ullevål og Universitetet i Oslo.

20

En kald kropp har problemer med å regulere viktige prosesser i kroppen, som syrebase-balansen, blødninger og hjerterytme.

Nedkjøling, eller hypotermi som det heter på fagspråket, forekommer ofte hos skadde pasienter utenfor sykehus, og vi vet at det er en risikofaktor for økt dødelighet. For å redusere dødeligheten må man hindre videre nedkjøling og varme opp pasientene raskt. Det som skjer fra pasienten blir funnet til han eller hun er fremme på sykehuset er derfor avgjørende. Lege og stipendiat Ane Marthe Helland forsker på nedkjølingshastighet og metoder for effektiv oppvarming av pasienter. Som et ledd i forskningen skal hun utvikle og validere en metode for nedkjøling av friske frivillige, slik at man kan forske på nettopp denne problemstillingen på en trygg måte. Metoden skal testes i kuldekammer på SINTEF og skal brukes i feltforsøk på fjellet. Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for fjellmedisin og redningsteknikk i Bergen og gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Anne Siri Johnsen • Disputert

Bruk av luftambulanse ved store ulykker De er uoversiktlige, krever hjelp fra nabodistriktene og fordrer en finjustert samspill mellom mange ulike nødetater: Store ulykker kommer i alle farger og fasonger og vil alltid være en utfordring. Hvordan organiseres redningsarbeidet og det akuttmedisinske tilbudet i slike situasjoner? Luftambulansen har ofte en sentral rolle, men det har tidligere ikke har vært forsket systematisk på bruk av lege- og redningshelikoptre ved store ulykker i Norge. Derfor har overlege og stipendiat Anne Siri Johnsen forsket på organiseringen av redningsarbeidet ved store ulykker og bruk av luftambulansetjenesten i dem. Prosjektet inngår i vår forskningsklynge for pasientsikkerhet i Stavanger og i juni 2021 disputerte Johnsen ved Universitetet i Stavanger. Både spørreundersøkelse blant leger, redningsmenn og piloter i luftambulansetjenesten og i Forsvarets redningstjenestes 330-skvadron, samt journaler fra helikopterbaser i Norge, inngikk i Johnsens forskningsgrunnlag.

Forskningen hennes viste blant annet at mange av de store ulykkene er trafikkulykker i grisgrendte strøk og at ulykkene oftest skjer om sommeren. Det er ofte vanskelige forhold på ulykkesstedet, og samarbeid og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

kommunikasjon med nødetater kan være krevende. Avhandlingen hennes viste også at luftambulansetjenesten er med på håndteringen av de fleste store ulykker: Den bringer spesialisert personell, har mulighet for å frakte ekstra personell og utstyr ut til ulykkesstedet og behandler flere hardt skadde på skadestedet enn de frakter til sykehus.

I samarbeid med europeiske leger utarbeidet Johnsen en felles mal for rapportering ved store ulykker på www.majorincidentreporting.net. Målet er at mange skal ta den i bruk, slik at man kan bygge opp en internasjonal kunnskapsdatabase.

Johnsen håper forskningen kan bidra til at ressursene i luftambulansen blir brukt til de riktige pasientene. Erfaringene fra studiene kan tas med i planlegging av øvelser og utvikling av retningslinjer for respons i store ulykker.

21

Våre stipendiater

I 2021 hadde vi 31 doktorgradsstipendiater fordelt på fem forskningsklynger. Sammen med de 19 andre forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse utgjør de vårt største forskerlag noensinne. Laget publiserte dette året 60 forskningsartikler.

Oversikt over disse finner du på våre nettsider.

STAVANGER

Pasientsikkerhet Dag Ståle Nystøyl (1) • Samspillet mellom prehospitale aktører Kristen Rasmussen (2) • Bemanning av luftambulansen Mathias Cuevas-Østrem (3) • Eldre traumepasienter Inger Marie Waal Nilsbakken (4) • Kvalitet på traumehåndtering og bemanning Tine Almenning Flaa (5) • Søvn og søvnighet hos redningsmenn og piloter Åke Erling Andresen (6) • Luftveisbehandling utenfor sykehus Alex Kottmann (7) • Avansert luftveishåndtering utenfor sykehus Per Bredmose (8) • Trening av legehelikoptermannskap Linn Therese Hagen (9) • Pasientsikkerhet utenfor sykehuset

1

2

3

4

6

7

8

9

5

BERGEN

Fjellmedisin og redningsteknikk Ane Marthe Helland • Håndtering av nedkjølte pasienter

22

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

TROMSØ

Hypotermi Adrina Kalasho Kuzmiszyn (1) • Hypotermi Jan Harald Nilsen (2) • Hypotermi June Alette Holter (3) • Er barnelivet farligere på bygda

1

2

3

TRONDHEIM

Datafangst Ole Erik Ulvin (1) • Når og hvordan bør luftambulansetjenesten brukes Jostein Rødseth Brede (2) • Hjertestans utenfor sykehus Bjørn Hoftun Farbu (3) • Hjertestans utenfor sykehus Lars Eide Næss-Pleym (4) • Fra data til kunnskap

1

2

3

4

OSLO

Pasientnær diagnostikk og avanserte behandlingsmetoder Karianne Larsen (8) • Hjerneslag Henriette Solberg (9) • Hjerneslag Helge Fagerheim Bugge (10) • Hjerneslag Mona Guterud (11) • Hjerneslag Lars Jacobsen (12) • Hjerteinfarkt Van Tran Ngoc Phuc (13) • Hjertestans utenfor sykehus Sole Lindvåg Lie (14) • Blodtap

Helge Eiding (1) • Tryggere intensivtransporter Lars Olav Fjose (2) • Smertebehandling i ambulanse Marit Bekkevold (3) • Nyfødttransporter Tone Solvik-Olsen (4) • Nyfødttransporter Martin Samdal (5) • Når og hvor bør luftambulansen brukes Ingrid Nygren Rognes (6) • Immunforsvaret etter store skader Cassandra Frisvoll (7) • Immunforsvaret etter store skader

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

23

UTDANNING OG IMPLEMENTERING Når et menneske blir akutt sykt eller skadet utenfor sykehus, er det avgjørende at de første som møter dem – akutthjelpere, ambulanse­ arbeidere, luftambulansemannskap og andre nødetater – jobber effektivt og koordinert. Derfor jobber vi med å styrke kjeden av aktører som redder liv. Gjennom e-læring, kurs og høyere utdanning hever vi deres medisinske kompetanse og driller dem i ferdigheter og samarbeid.

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marianne Wennesland

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

25

Utdanning og implementering

Kurs for operativt personell i luftambulansetjenesten Leger, piloter og redningsmenn møter et bredt spekter av situasjoner ute på oppdrag. På våre kurs og samlinger drilles mannskapene i samarbeid og ulike ferdigheter de har bruk for i møte med akutt syke og skadde.

Faglig trening for luftambulanse­ tjenesten ­ Hvert år inviterer vi leger, piloter og redningsmenn i luftambulansetjenesten til felles kompetanseheving og trening på krevende situasjoner de kommer ut for på jobb. Mannskapets samarbeid – seg imellom og med andre nødetater – er avgjørende for deres og pasientens sikkerhet. Derfor er undervisning, samtrening og erfaringsutveksling på tvers av faggrupper og geografi et viktig fokus på vår årlige samling, Camp Torpomoen. Med strenge korona-tiltak fikk vi i 2021 gjennomført samlingen som måtte avlyses året før: Hovedtemaet var denne gang uthenting av pasienter som befinner seg på steder hvor legehelikopteret ikke kan lande. Medisinske og redningstekniske ferdigheter og iscenesatte ulykkesscenarioer sto på programmet. 146 legehelikoptermannskap og 30 klatrere fra Norske alpine redningsgrupper deltok.

Foto: Marianne Wennesland

Øver på realistiske scenarioer. Redningsmann Espen Witsøe, lege Lars Olav Fjose og pilot Robert Paulsrud trener på å behandle en jeger som ved et uhell har blitt skutt av sin jaktkammerat på Camp Torpomoen 2021.

26

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

696 KURS

I 2021 sto Stiftelsen Norsk Luftambulanse bak 696 kurs og gjenoppfriskningskurs for luftambulansemannskap, helsepersonell og andre nødetater.

Flysikkerhet er avgjørende på legehelikopteroppdrag, og et samkjørt mannskap er en viktig del av denne. I 2019 lanserte vi e-læring og simulatortrening for anestesileger som skal jobbe som luftambulanseleger, slik at de får trene på flyoperative rutiner og situasjoner sammen med piloten og redningsmannen. Målet er å gi legene en standardisert innføring i luftambulansetjenesten på lik linje med den piloter og redningsmenn har, og at disse komplementerer hverandre. I 2021 gjennomførte vi to runder med flysimulatorkurs for totalt ti nye luftambulanseleger. Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter har tatt i bruk opplæringen og jobber sammen med sin oppdragsgiver, Luftambulansetjenesten HF, med å få den inkludert i sin kontrakt. I påvente av utfallet har Stiftelsen Norsk Luftambulanse besluttet å finansiere opplæringen også i 2022.

Foto: Marianne Wennesland

Flysimulatorkurs for anestesileger

Første fellestrening for Kirkenes. Høsten 2021 var første gangen mannskap fra Kirkenes-basen – etablert i 2020 – var med på vår faglige trening for luftamulansetjenesten.

Luftambulanselege Toril Munthe Strickert var blant dem som deltok. Da hun tidligere på året tok med seg sin lange anestesierfaring opp i lufta og ut til pasienten, gjennomførte hun også flysimulatorkurset for leger.

For å unngå ulykker og optimalisere sikkerheten for pasient og mannskap under et luftambulanseoppdrag, er ikke bare tekniske flyferdigheter, men også kommunikasjon, lagarbeid, ledelse, situasjonsbevissthet og beslutningstaking avgjørende. På oppdrag fra Luftambulansetjenesten HF holdt vi i 2021 to grunnkurs og åtte gjenoppfriskningskurs – noen fysisk og noen digitalt grunnet pandemien – i disse ikke-tekniske ferdighetene. Til sammen deltok 370 ansatte i luftambulansetjenesten. For egen regning arrangerte vi også en fysisk instruktørsamling for Norge og Danmark og en digital samling for deltakere fra 15 ulike land. Vi deltok også på arbeidsgruppekonferanser i et europeisk nettverk hvor instruktører deler erfaringer og kompetanse på tvers av landegrenser

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Reiser ST GmbH

Aeromedical crew resource management (ACRM)

Fra anestesilege til luftambulanselege. I 2021 gjennomførte vi to runder med flysimulatorkurs for totalt ti nye luftambulanseleger.

27

Utdanning og implementering

Kurs for samarbeidspartnere At nødetater, akutthjelpere, ambulansearbeidere og luftambulansemannskap samarbeider godt sparer livsviktig tid for pasientene. Derfor jobber vi med å styrke hele kjeden av offentlige og ideelle aktører som redder liv og samarbeidet dem imellom.

Samarbeid mellom nødetatene Våre kurs i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS) samler nødetatene – brann, politi og helse – til felles kompetanseheving på og trening i samhandling.

Godt samarbeid dem imellom sparer nemlig livsviktig tid for pasientene. Kurset tar blant annet for seg ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, redningsarbeid med større kjøretøy og store ulykker med mange skadde. Med strenge smittevernregler gjennomførte vi i 2021 seks vanlige TAS-kurs med totalt 150 deltakerne.

Disse kursene er en kombinasjon av e-læring og praktisk trening. I tillegg gjennomførte vi 19 heldigitale kurs for 190 deltakere.

2021 var også året hvor vi begynte å tilby et eget TAS-kurs for nødsentralene: TAS 11X. På grunn av pandemien fikk vi ikke holdt det nye kurset for deltakergruppen, men tilbudet står ved lag i 2022.

Foto: Fredrik Naumann

28

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier rettighetene til kurskonseptene Advanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS) i Norge og gjennomfører dem i tett samarbeid med landets helseforetak. Kursene bidrar til at akutt syke og skadde pasienter over hele landet møtes med samme, kvalitetssikrede metoder for undersøkelse og behandling.

De fleste deltakerne er helsepersonell som jobber med akuttmedisin utenfor sykehus, men stadig flere akuttmottak og akuttmedisinske nødsentraler ønsker også opplæringen for å sikre et felles fagspråk om pasientene og situasjonene de samarbeider om.

Vår rolle er å utvikle kurskonseptet (en kombinasjon av e-læring, kursdag og praktisk eksamen), kvalitetssikre innholdet, koordinere kurstilbudet og utdanne instruktører fra helseforetakene som holder kursene lokalt. For å sikre at instruktørene underviser på samme måte og er faglig oppdaterte, arrangerer vi samlinger for dem.

I 2021 samlet vi 130 instruktører fra helseforetakene, akuttmottakene og forsvarets sanitet rundt temaene forgiftning, EKG-tolkning, oksygenbehandling utenfor sykehus, simulering og tilbakemeldingskultur.

Instruktørene fikk høre fra eksperter fra vår egen organisasjon, Sørlandet Sykehus, Rikshospitalet og prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus. De fikk også trening og veiledning. På tross av pandemiske utfordringer, gjennomførte instruktørene 79 kurs for over 1 000 helsepersonell i 2021.

Anestesileger, akutt- og offshore-sykepleiere, ambulansepersonell, forsvarets sanitet, og redningsmenn fra 330-skvadronen var blant deltakerne.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marianne Wennesland

Enhetlig og kvalitetssikret praksis for avansert livredning

Kurs i avansert livredning. Legevakslege Anne Lill Høegh Hodnesdal møtte et scenario hvor en dame hadde hoppet ut fra et brennende hus på kurs i avansert medisinsk livredning og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus.

29

Utdanning og implementering

Foto: Privat

Øvelse gjør mester. Bjørn-Tore Haugen og Espen Waberg trener på hjertekompresjoner på akutthjelperkurs for Vanylven Brann og Redning.

Akutthjelpere Siden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse kurset et nettverk av lokale akutthjelpere i kommuner over hele landet, som et supplement til andre nødetater og som en del av Helsedirektoratets nasjonale dugnad Sammen redder vi liv. De fleste akutthjelperne er brannmannskaper tilknyttet de lokale brannstasjonene, men noen kommuner har også sykepleiere, ambulansepersonell eller annet helsepersonell med på laget. Ressursen disponeres av nødsentralene og er i snitt på plass 16 livsviktige minutter før ambulansen. Derfor kurser vi dem i livreddende førstehjelp ved hjertestans, pusteproblemer, brystsmerter og andre vanlige utrykningsårsaker. Stiftelsen Norsk Luftambulanse tilbyr et kurskonsept bestående av e-læring, praktisk trening og en smittevernveileder, og samarbeider med eksterne instruktører fra hele Norge. I 2021 ble det gjennomført 217 grunnkurs med totalt 1 085 deltakere og 363 repetisjonskurs med 2 909 deltakere. Ved utgangen av 2021 hadde Norge rundt 4 800 akutthjelpere i 360 kommuner.

30

Lokal trygghet. Rune Nessa er brannmann ved Gilja brannstasjon i Gjesdal kommune. Han er også akutthje Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

360 KOMMUNER

Ved utgangen av 2021 hadde Norge 4 800 akutthjelperlag fordelt på 360 kommuner. Disse er kurset av oss i livreddende førstehjelp og er i snitt på plass 16 minutter før ambulanse og legehelikopter.

HØYERE UTDANNING

Master i akuttmedisin utenfor sykehus

Foto: Thomas T. Kleiven

Stiftelsen Norsk Luftambulanse var en pådriver for å etablere masterprogrammet Prehospital Critical Care som startet opp ved Universitetet i Stavanger i 2016, det første av sitt slag i Skandinavia.

Vi finansierer fremdeles stillinger knyttet til studiet og er en viktig bidragsyter for gjennomføring av det faglige programmet i studiet. Den tverrfaglige masteren på 120 studiepoeng rekrutterer studenter med erfaring fra medisinsk arbeid utenfor sykehus, som leger, sykepleiere og ambulansepersonell. Den videreutvikler deres evne til å håndtere kritisk syke og skadde i samarbeid med andre nødetater og sikrer at flere yrkesgrupper med ulike og verdifulle erfaringsgrunnlag blir kvalifisert til å forske på akuttmedisin utenfor sykehus. I 2021 tok to nye kull fatt på mastergraden – ett på heltid og ett på deltid.

elper, noe som betyr at han rykker ut på medisinske nødsituasjoner i området.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

31

INNOVASJON OG BEREDSKAP Et tett samarbeid med luftambulansemannskapene er en forutsetning for vårt arbeid med å utvikle luftambulansetjenesten. Legene, redningsmennene og pilotene vet hvor skoen trykker, hva som kan bli bedre for pasientene og hva som i verste fall hindrer at hjelpen kommer frem i tide. Uten dem hadde vi ikke kjent til utfordringene, forbedringspotensialet og løsningene. Derfor eier vi operatørselskapet Norsk Luftambulanse Helikopter som – på oppdrag fra staten – leverer legehelikoptertjenesten ved alle de 13 basene i Norge. I samråd med mannskapet igangsetter vi små og store prosjekter som bidrar til at pasienter får bedre og raskere hjelp. Og når teknologi er en del av løsningen, henter vi inn eksperter fra Norsk Luftambulanse Teknologi.

32

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Rune Millerjord

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

33

Innovasjon og beredskap

Flytekniske systemer Hvert tiende legehelikopteroppdrag stoppes av dårlig vær. Derfor utvikler vi banebrytende systemer for å øke flysikkerheten i møte med krevende værforhold. Målet med vårt værkamerasystem og våre forhåndsdefinerte flyruter er å nå enda raskere og sikrere frem til flere pasienter. For å spare ytterligere livsviktig tid, utvikler vi også en oppdragsassistent med kunstig intelligens som gir beslutningsstøtte til piloter på oppdrag. Sist, men ikke minst, videreutvikler vi et system som skal gi mannskapet enda bedre oversikt over søvn og søvnighet slik at ingen drar ut på oppdrag uten at det kan gjøres på en sikker måte.

Punktbasert flygning Med sine forhåndsdefinerte flyruter til og fra lokalsamfunn og sykehus, gjør det toppmoderne navigasjonssystemet vårt Point­In-Space (PINS) det mulig å fly sikkert gjennom krevende værforhold og nå frem til flere pasienter. Med PINS kan pilotene fly i dårlig sikt eller til og med i blinde – eksempel­vis gjennom tåke og lavt skydekke – og så lavt som 60 meter over bakken, hvor risikoen for farlig ising på rotorbladene er lavere. PINS baserer seg på to sett med satellitter; GPS og EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay System). Det gir økt presisjon og sikkerhet. I 2021 lanserte vi ni nye innflygningsruter til blant annet Karasjok, Kautokeino, Sørkjosen, Storsteinnes i Balsfjord og Rosendal i Hardanger.

Sykehuset i Lillehammer og Tromsø Universitetssykehus fikk også nye innflygningsruter fra andre retninger enn tidligere, og innflygningene til Gjøvik og Namsos ble oppgradert. Totalt var 103 inn- og utflygningsruter på plass ved årsslutt.

Foto: Fredrik Naumann

34

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marianne Wennesland

Tilbake der det hele startet. Oppfinner og pilot Jens Fjelnset ved den første værkamerastasjonen Stiftelsen Norsk Luftambulanse satte opp; på Stavn i Viken. Ved utgangen av 2021 hadde vi satt opp 140 slike rundt om i Norge.

Værkamerasystemet Siden lanseringen i 2013 har vårt værkamerasystem HemsWX gitt piloter tilgang på sanntidsinformasjon om lokal sikt, temperatur, skydekke, omgivelser og midlertidige hindringer som er relevante når de skal planlegge et oppdrag. Systemet henter informasjon fra et stort nettverk av værkamerastasjoner, flyplasser og ordinære værmeldinger og tilbyr et samlet bilde av dette fra en lang rekke potensielle flyruter og destinasjoner. Ved utgangen av 2021 hadde vi satt opp 140 værkamerastasjoner og 46 helipad-kameraer i Norge, 12 av dem dette året. Systemet mottok værinformasjon fra hele landet 120 000 ganger i døgnet og tok over 13 millioner bilder. Over 450 brukere fra blant annet legehelikoptertjenesten, hovedredningssentralene, politiet, forsvaret, Avinor og Meteorologisk Institutt ­benytter seg av systemet hver dag.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

35

Innovasjon og beredskap

Oppdragsassistanse med kunstig intelligens Sammen med våre datterselskap utvikler vi en oppdrags­assistent med elementer av kunstig intelligens som kan bistå legehelikopterpilotene. Målet er å tilrettelegge for at beslutninger kan tas enda raskere og sikrere og å spare ytterligere livsviktig tid på vei til pasienten og tilbake til sykehuset.

Oppdragsassistenten sammenfatter ikke bare informasjonen fra våre flyoperative systemer, den vurderer også tidligere valgte ruter og en rekke andre parametere når den presenterer sitt forslag for optimal rute.

Beslutningsstøtte før og under oppdrag. Pilotene har ikke bare tilgang til oppdragsassistenten på skjermer i legehelikopterbasen, men også på mobil og iPad når de er ute på oppdrag.

36

I tilknytning til dette prosjektet utviklet vi i 2021 en av verdens mest komplette hinderdatabaser. Blant de mange andre funksjonene vi integrerte i oppdragsassistenten dette året var snøskredvarsler, skred- og bratthetskart, bølgehøyde og muligheten for at også mannskapet om bord kan få se video fra skadestedet når pasient eller pårørende ringer med videoløsningen i Hjelp-113 appen. De nye funksjonene tas i bruk fortløpende.

Fatigue risk management At legehelikoptermannskapet er uthvilt på oppdrag er avgjørende for deres og pasientenes sikkerhet. De er pålagt strenge arbeids- og hviletidsordninger, men hvor mye og hvor godt de bør sove for å rykke ut er ikke regelbundet. Det er likevel relevant for hvor opplagte og utslitte de er, og vi har derfor tidligere forsket på søvn og søvnighet i luftambulansetjenesten. Siden 2019 har vi finansiert et prosjekt hvor Norsk Luftambulanse Helikopter og Teknologi utvikler et system som måler og risikostyrer fatigue, herunder søvn, de syv døgnene legehelikoptermannskapet er på vakt. Dette gjør vi for å sikre at ingen flyr eller kjører ut på oppdrag med mindre de er opplagte nok til å gjøre det på en sikker måte. Systemet bygger på Karolinska Institutets søvnmodell og samler informasjon om hvor lenge mannskapet sover, når på døgnet de sover og hvor lenge de har vært våkne. Informasjonen kan loggføres manuelt, men det krever sitt i en utrykningsjobb. I 2021 testet vi derfor sovematter som ligger oppå madrassen, registrerer dataene og sender dem til systemet som gir beslutningsstøtte for fatigue risk management. Løsningen ble testet på fire legehelikopterbaser i åtte uker og justert basert på erfaringene derfra. I kjølvannet av dette besluttet Norsk Luftambulanse Helikopter å tilby mattene og systemet til at alle norske legehelikopterbaser og startet utrullingen i februar 2022.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Redningstekniske prosjekter Den tekniske gjennomføringen av redningsoppdrag påvirker ikke bare hvor raskt og hvor ofte de kan utføres, men også pasienten og mannskapets sikkerhet. I tett samarbeid med mannskapene i vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter og eksterne utstyrsleverandører, jobber vi derfor med å identifisere forbedringspotensial for utstyr og metoder, finne nye løsninger og ta dem i bruk. Målet er at den norske luftambulansetjenesten skal levere verdens beste redningstekniske beredskap. I 2021 jobbet vi med følgende prosjekter: Foto: Rolf Magnus W. Sæther

Industridesigner. Gábor Magyari jobber med tegninger og 3D-modeller av en ny type redningshjelm.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

37

Innovasjon og beredskap

Arbeidsklær som jobber for legehelikoptermannskapet Leger, redningsmenn og piloter utfører jobben sin i og utenfor helikopteret i all slags vær og terreng. Da er det viktig at klærne de har på seg er funksjonelle og ikke til hinder. I dag bruker de en flydress som ble utviklet for mange år siden og da i hovedsak for menn. I vårt prosjekt Flight Suit jobber vi med å utvikle en ny, modulær drakt som er tilpasset dagens legehelikoptermannskap, - utstyr og -operasjoner. Vi ser på hva piloten, redningsmannen og legen trenger av funksjonalitet, sikkerhet og ergonomi i ulike situasjoner. Et eksempel på dette er hvordan de på en sikker måte kan bære med seg kommunikasjonsutstyr og medisinsk utstyr på kroppen slik at det er lett tilgjengelig. Prosjektet tar også høyde for at leger, redningsmenn og piloter i dag er både menn og kvinner med ulike høyder og kroppsfasonger: En undersøkelse vi utførte i 2021 viste at mangelen på tilpasning av passform og funksjonalitet er en utfordring i arbeidshverdagen til flere kvinnelige operative. Vi kartla da hvilke egenskaper som manglet, og tar dette med videre i arbeidet mot bedre og mer likestilte arbeidsklær for mannskapet.

Redningshjelm Luftambulansetjenestens redningsmenn har én redningshjelm. Den de bruker i dag kommer fra forsvaret og er utviklet for bakkeoperasjoner, det vil si ikke for det brede spekteret av situasjoner redningsmenn møter på jobb. De trenger en hjelm som fungerer like godt når de henger i et tau under helikopteret og blir senket ned til pasienten mellom trærne, når de må inn i et bilvrak, ned i en bresprekk eller ut i elva. Med andre ord trenger de en hjelm som er lett, solid, sikker, har minst mulig volum og fungerer i tørre og våte elementer. En slik hjelm har vi ikke funnet på markedet, og derfor tok vi i 2021 på oss jobben med å utvikle den. Dette

38

gjør vi sammen med en erfaren, norsk hjelmprodusent. At vi kan bruke deres hjelmplattform i utviklingen gjør at prototypene møter to av tre sertifiseringskrav, noe som sparer tid og penger. Samarbeidet er også verdifullt med hensyn til testing av prototyper og prosessen med å få den nye redningshjelmen godkjent internasjonalt slik at også redningsaktører i andre land kan ta den i bruk.

Redningsbøyen Stormy Life Saver For å lettere kunne hjelpe pasienter som befinner seg i vannflaten slik at de ikke går under før redningsmannen rekker frem, har vi i 2021 gjennomført testingen av redningsbøyen Stormy Life Saver: Den er pakket i et skall formet som en amerikansk fotball og er dermed enkel å slippe eller kaste fra legehelikopteret. Den blåser seg opp når den treffer vannflaten og er utstyrt med både lys og drivanker. Testperioden for produktet pågår frem til sommeren 2022.

Foto: Marius Svaleng Andresen

Foto: Marianne Wennesland

Uthenting av pasienter i vanskelig tilgjengelig terreng Å hente ut pasienter som befinner seg i tett skog eller bratt terreng kan være utfordrende, særlig når området har overhengende formasjoner eller er dekket av høye trær.

I samarbeid med Luftambulansetjenesten HF og Norsk Luftambulanse Helikopter tester vi derfor ut en ny metode for å nå disse pasientene ved legehelikopterbasen i Stavanger. Metoden er et supplement til standard underhengende operasjoner og kan bidra til økt sikkerhet og lettere adkomst. I løpet av 2021 ble denne basen og 32

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

mannskap klarert for bruk av metoden. Den ble også brukt på to reelle legehelikopteroppdrag. Metoden var også tema på nasjonal øvelse for Norske alpine redningsgrupper i samarbeid med Luftambulansetjenesten HF. I 2021 satte vi også opp et system som samler data ved bruk av metoden og gjennomførte i samarbeid med universitetet i Stavanger en pilot for datainnsamling til vitenskapelige artikler om underhengende operasjoner. I 2022 ønsker vi å vurdere om opplæring i metoden kan gjennomføres som e-læring og egentrening.

Testperioden løper frem til sommeren 2024.

39

Innovasjon og beredskap

SmartLab

Fra idé til virkelighet De som jobber i luftambulansetjenesten vet best hvor skoen trykker: De kjenner ikke bare utfordringene de møter i arbeidshverdagen, men ser også muligheter for å løse dem gjennom forbedringer eller helt nye ideer. SmartLab er vårt system for å fange opp, teste ut og utvikle deres gode ideer til forbedringer i legehelikoptertjenesten, som igjen kan gi pasientene enda bedre hjelp.

I 2021 mottok vi åtte slike ideer. Fem av dem gikk – sammen med ideer fra høstsemesteret året før – videre til utredning. Vi så dette året på behovet og mulighetene for blant annet: • Videobriller som gir pilot og lege en direktesending fra redningsmannen på bakken • En app som gir pilot og redningsmann sanntidsinformasjon om teknisk status på legehelikopterbasen • Hundeseler som kan være egnet for underhengende operasjoner

• Standardisert opplæring og sjekkliste for redningsmannen dersom piloten skulle få et illebefinnende i lufta • Standardisering og optimalisering av prosedyrer for elveredning • Et skritt videre i prosessen begynte vi dette året utviklingen av blant annet • Standardisering av medisinsk utstyr ved redningsoppdrag hvor redningsmannen er alene med pasienten • Avanserte innflygingslys og -prosedyrer • Trenings- og instruksjonsvideo til redningstauoperasjoner • Registrering av fly- og redningstekniske data til beslutningsstøtte og forskning

• Prosedyrer for når og hvor ravinehunder og redningsmann kan fungere godt sammen, basert på kartlegging av om rotorstøy- og vind påvirker effektiviteten på hundesøk

40

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Medisinske prosjekter Luftambulansetjenesten tar seg av de aller sykeste og hardest skadde pasientene.

Den medisinske behandlingen som settes i gang utenfor sykehuset må derfor være så god som mulig. Behandlingen kan alltid bli bedre, derfor setter vi oss nye og ambisiøse mål. Våre medisinske utviklingsprosjekter tar for seg teknologiske løsninger, systemer og arbeidsrutiner som kan sikre effektiv behandling av høy kvalitet og kontinuerlig utvikling av denne. Prosjektene foregår i hovedsak i samarbeid med andre aktører i Helse-Norge, særlig luftambulansebaser og helseforetak. Med fremtidens løsninger for øyet, har vi også tett dialog med internasjonale eksperter, produsenter og operatører.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

41

Innovasjon og beredskap

CT i legehelikopter og andre behandlingssteder utenfor sykehus Hjerneslag dreper to millioner hjerneceller i minuttet, er nummer to på lista over verdens vanligste dødsårsaker og i tillegg en ledende årsak til uførhet globalt. Behandlingen for dette er mest effektiv den første timen etter slaget, og proppløsende behandling har effekt de første 4,5 timene. I Norge bor mange langt fra nærmeste sykehus og har liten eller ingen mulighet for å få rask nok slagbehandling. Derfor jobber vi for å tilby hjerneslagsbehandling i tide og jevne ut forskjellene i behandlingstilbudet for pasienter i Norge.

Vår hjerneslagsforskning har allerede vist at personell på en slagambulanse som møter denne pasientgruppen med en CT-skanner kan skille mellom blodpropp og blødning i hjernen. Da kan blodproppløsende behandling startes på vei til sykehuset, og pasienter med hjerneblødning fraktes til rett sted raskere. Forskningen vår har også vist at pasienter som ble møtt av slagambulansen vår fikk hjelp 17 minutter raskere enn pasienter som ble møtt med en vanlig ambulanse. Fire ganger så mange fikk behandling innen den første timen etter symptomutbrudd.

Foto: Nadia Frantsen

42

Fra ambulanse til helikopter.

Hjerneslagpasienter som ble møtt av vår slagambulanse med CT-scanner fikk hjelp 17 minutter raskere enn pasienter som ble møtt med vanlig ambulanse. Å få et slikt konsept inn i luftambulansetjenesten ville tatt diagnostisering og behandling av hjerneslag til nye høyder.

På bildet: Slagforsker Karianne Larsen.

CT via luftambulanse vil kunne ta diagnostisering og behandling av hjerneslag til nye høyder. Derfor har vi i flere år jobbet for å finne alternativer som kan fungere i luftambulansetjenesten, på legebil, ambulansebåt eller andre behandlingssteder hvor plass er en faktor. I 2021 la vi bort arbeidet med å tilpasse og redusere vekten og størrelsen på en konvensjonell CT-skanner, både fordi CT-produsentene ikke ønsket ikke å endre sine produkter basert på våre ideer og fordi den internasjonale utviklingen av CT- og røntgen-teknologi presenterte bedre alternativer: CT-skannere basert på nanoteknologi vil være mindre og lettere, og de mest offensive produsentene mener å kunne ha slike klare for godkjenning allerede i 2023. I året som gikk har vi derfor fordypet oss i forskningsartikler, patenter og konsepter fra flere produsenter og sett på hvilke alternativ som passer best inn i legehelikoptertjenesten.

Mens en vanlig CT-skanner har en røntgenkilde som snurrer rundt pasienten i høy hastighet og tar 600-1 000 bilder per runde, har skannere basert på nanoteknologi flere stillestående kilder og en mottaker. Å sette inn 600-1 000 kilder for å generere like mange bilder er det ikke plass til. Oppsettet av kildene og algoritmene som omdanner signalene til bilder er da avgjørende. I 2021 har vi jobbet med to ulike konsepter for oppsett av røntgenkilder: rundt hele pasienten (Multi Beam) og i en halvsirkel over (Cone Beam). Sistnevnte er basert på et konsept fra australske Micro-X og vil kunne skanne et område tilsvarende hjernen på under ett minutt. På algoritmefronten har vi fått god hjelp av Emil Sidsky fra University of Chicago, som er medforfatter på flere av forskningsartiklene vi bruker i vårt arbeid. Vi har også jobbet med hvordan disse to konseptene kan plasseres og fungere i legehelikopteret sammen med annet utstyr, mannskapet og arbeidsflyt. Dette har vi gjort i samarbeid med både slagambulansen og legehelikoptertjenesten.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Legens arbeidsforhold utenfor sykehuset påvirker pasientsikkerheten. Derfor jobber vi med å optimalisere legens arbeidsplass utenfor og inni helikopteret: Vi jobber både med å forbedre oppsettet av dagens utstyr og med hvordan legekabinen bør se ut i fremtiden. Med en fullskalamodell av et Airbus 145-helikopter, utviklingshelikopteret vårt og tett samarbeid med legehelikoptermannskap, simulerer vi realistiske scenarioer, diskuterer løsningsforslag og tar disse videre. I 2021 har vi jobbet med å forbedre plasseringen og opphenget av medisinsk utstyr og overvåkningsutstyr i legekabinen, samt å gi legen bedre tilgang til pasienten der inne. Den første kontakten med pasienten foregår ofte utenfor helikopteret, og vi har derfor jobbet med hvilket utstyr som bør være pakket klart, og hvordan, for at pilot og redningsmann skal kunne bistå legen på best mulig måte.

Vi har også sett på om mer av behandlingen kan gjøres etter at pasienten er fraktet inn i helikopteret hvis været eller omgivelsene er krevende. Sist, men ikke minst, har vi sett på hvordan det å flytte pasienten inn i helikopteret kan gjøres på en bedre måte: Hvordan det medisinske utstyret kan festes på båra og pasienten på måter som reduserer antallet frakoplinger og dermed risikoen.

Hodeplagg til bruk ved nedkjøling Å bli nedkjølt kan gjøre pasientenes tilstand mye verre. Tidligere har vi utarbeidet ulike prototyper for et hodeplagg som hindrer og reverserer nedkjøling. I 2021 konkluderte vi på den utformingen, teknologien og det materialet som fungerte best, og tok fatt på jobben med å realisere hodeplagget. Vi inngikk et samarbeid med en produsent av varmeplagg til bruk i helsesektoren, Mini Tech AS. Sammen med dem utvikler vi prototypen til et ferdig produkt som kan tas i bruk av Norges prehospitale tjenester. Vi tok

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Jon Tonning

Legens arbeidsplass i helikopteret

Stort ansvar, mye utstyr og lite plass. Vi jobber med å forbedre legens arbeidsplass i og utenfor helikopteret og hvordan den bør se ut i fremtiden. Barnelege Tone Solvik-Olsen som forsker på transport av premature og nyfødte barn. Utviklingshelikopteret og en testdukke brukes for å finne ut mer om blant annet vibrasjon og støy.

også fatt på jobben med å få hodeplagget medisinsk godkjent, noe det må være for at det skal kunne brukes på en pasient. Medisinsk godkjenning er en omfattende prosess som krever spesialkompetanse. Vi valgte å få med oss eksperthjelp fra Malsen Medical AS i prosessen for å få fortgang og for å lære med tanke på liknende, fremtidige prosjekter. Målet er å lansere hodeplagget i 2023.

Samler pasientdata til læring, forskning og utvikling Vårt prosjekt Nor Air Capture jobber med å samle data fra første kontakt med pasienten til utskriving fra sykehus på ett sted.

Dette er ikke bare viktig for å sikre at informasjon ikke går tapt mellom ulike instanser og behandlere; det er også essensielt for læring, forbedring, forskning og

43

Innovasjon og beredskap

Foto: Fredrik Naumann

Digital samling av pasientdata er ikke bare viktig for å sikre at informasjon ikke går tapt mellom behandlere. Et samlet datagrunnlag av høy kvalitet kan også brukes til forskning, utvikling og læring slik at pasienter i fortsettelsen ivaretas på en enda bedre måte. På bildet: Luftambulanselege og forsker Andreas Krüger.

Foto: Erland Kroken

utvikling. Prosjektet foregår i samarbeid med St. Olavs hospital i Trondheim og flere av våre doktorgradsstipendiater og forskere inngår i det. Nor Air Capture har både sett på hvilken informasjon som bør registreres for å kunne forbedre tjenesten og utviklet en nettbrettapplikasjon for registrering og læring underveis. I 2021 tok luftambulansetjenesten i Trondheim i bruk applikasjonen i sitt daglige arbeid og måler nå kvaliteten på sin tjeneste ut fra den. Dette ønsker vi å få til over hele landet. Datavarehuset hvor all informasjonen samles ble dette året et formelt godkjent forskningsverktøy til glede for tilknyttede forskere. Datavarehuset er det bærende systemet for kvalitet i luftambulansen i Trondheim og benyttes også av øvrige luftambulansebaser i Helse Midt. I 2021 forankret vi prosjektet hos viktige eksterne samarbeidspartnere som Helse-Midt IKT og Norsk Helsenett for å sammen se på muligheten for et nytt og bedre klinisk fagsystem for luftambulansetjenesten.

Sammen med Norsk Luftambulanse Teknologi så vi også på mulighetene for å samkjøre flere tilgrensende informasjonssystemer for luftambulansetjenesten.

Legebiler Det medisinske utstyret i et legehelikopter og en legebil er det samme. Hvis pasienten befinner seg nært basen eller det av andre årsaker er mer hensiktsmessig å kjøre enn å fly ut, rykker luftambulanselegen og redningsmannen ut i legebilen. Denne typen utrykning utgjorde 18 prosent av de totale utrykningene fra legehelikopterbasene i 2021. Legebilene ble frem til 2018 finansiert av våre støttemedlemmer, men har siden da vært en del av den statsfinansierte luftambulansetjenesten. De seks legebilene som er tilknyttet forsvarets redningshelikopterbaser i Banak, Bodø, Florø, Rygge, Sola og Ørland finansieres for øvrig fremdeles av våre støttemedlemmer.

44

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Karoline Sandvold

Internasjonalt samarbeid om fremtidens legehelikoptre For å kunne påvirke utviklingen av fremtidens legehelikoptre har vi etablert tett kontakt med våre største internasjonale partnere og leverandører. Vår dialog med dem går på alt fra flyoperative forbedringer som kan hjelpe i dårlig vær, til medisinsk innredning og praktiske løsninger som tilrettelegger for pasienten og arbeidet mannskapet gjør. Dette internasjonale

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

samarbeidet er blant annet tett knyttet til vårt arbeid med CT i helikopter og forbedring av legens arbeidsrom i helikopteret. I 2021 jobbet vi tett med Airbus, som produserer de legehelikoptrene Norge har flest av, og Aerolite, som produserer den medisinske innredningen.

I 2022 vil vi også involvere produsenter av medisinsk utstyr og overvåking.

45

Innovasjon og beredskap

Apper og læringsteknologi De siste årene har vi utviklet en rekke applikasjoner til smarttelefon og nettbrett for folk flest, ansatte i luftambulanse­ tjenesten, samarbeidspartnere og relevante fagmiljøer. I 2021 har vi satset videre på nød-appen Hjelp 113 og på å rulle ut videokontakt mellom pasienter og pårørende på den ene siden, og de som skal hjelpe dem. Med vår app e-Stroke og den nye læringsteknologien Game Stroke, fortsatte vi også satsingen på å ytterligere øke ambulansepersonells kompetanse på å gjenkjenne hjerneslag.

Nød-appen Hjelp 113 Dette er appen som kan redde deg eller de du er glad i. Den gir deg ikke bare oversikt over nærmeste hjertestarter, men også mulighet til å ringe brann, politi og helse (AMK og legevakt) og bli funnet der du er: Når du bruker appen til å ringe nødsentralen fra fjellet, havet eller en grøft som er litt vanskelig å beskrive hvor er, sender den inn GPS-koordinatene dine. I 2020 inkluderte vi mulighet for videosamtale, slik at nødsentralene kan se det du ser for å bedre kunne vurdere situasjonen og bistå deg mens nødetatene er på vei. I 2021 videreutviklet vi systemet slik at også involverte leger, og etter hvert luftambulansemannskap, har muligheten til å se det du viser frem. Ved utgangen av 2021 hadde ni nødsentraler og 52 legevaktsentraler i Norge tatt i bruk Hjelp 113, og det ble gjennomført 29 000 videosamtaler dette året. Hjelp 113-appen ble lastet ned over 261 000 ganger i 2021 og det totale nedlastningstallet for samtlige år var ved årsslutt over to millioner.

Foto: Thomas Kleiven

46

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

2 MILLIONER

Ved utgangen av 2021 hadde nødappen blitt lastet ned to millioner ganger. Ni nødsentraler og 52 legevaktsentraler i Norge har tatt i bruk Hjelp-113 video, og det ble gjennomført 29 000 videosamtaler dette året.

Foto: Fredrik Naumann

E-Stroke er en del av vår hjerneslagssatsing, og forskningsprosjektet PARA-NASPP (Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project) og appen har så langt blitt brukt på 800 pasienter. Relaterte forskningsresultater kommer sommeren 2022. Appen er utviklet i nært samarbeid med ambulansetjenesten og Oslo Universitetssykehus’ personvernombud og tjeneste for håndtering av sensitive data.

Game Stroke – hjerneslagopplæring via dataspill

Forsker på appen. Helge Fagerheim Bugge og Mona Guterud forsker på effekten av at ambulansearbeidere bruker den samme hjerneslagsundersøkelsen som nevrologene på sykehuset, da ved hjelp av appen e-Stroke.

I fortsettelsen av e-Stroke, har vi i 2021 utviklet og testet ut et spillbasert læringsprogram for ambulansepersonell: Game Stroke. Her møter deltakerne 3D-animerte personer og blir testet i hvor godt de klarer å gjenkjenne og rangere hjerneslagsymptomer. Deltakerne får også øve på hjerneslagsundersøkelse. Spillet er utviklet i samarbeid med Norsk Luftambulanse Teknologi og OsloMet. Målet er å finne ut om opplæring gjennom spill kan gi bedre læringsutbytte på hjerneslag enn tradisjonell opp­læring gjør. I 2021 ble Game Stroke testet ut ved opplæring av ambulansepersonell på OsloMet: 30 studenter fikk hjerneslagopplæring med spillet og 30 uten.

Forskningsresultatene kommer i løpet av 2022.

Hjerneslag-appen e-Stroke hjelper ambulansearbeidere med å gjennomføre den samme hjerneslagsundersøkelsen som nevrologene på sykehuset bruker: Appen visualiserer hvert trinn i undersøkelsen på mobilen. Målet er å skape felles tilnærming og referanserammer på tvers av ambulansetjenesten og sykehusene, optimalisere kommunikasjonen om hjerneslagpasienter og effektivt overføre livsviktig informasjon mellom systemer. Per i dag er appen installert på nettbrettene og mobiltelefonene til ambulansetjenesten i Oslo og alle Oslo universitetssykehus’ hjerneslagleger på Ullevål. I 2021 har vi forbedret brukeropplevelsen og effektiviteten i appen. Vi har også utviklet et web-grensesnitt for å kunne integrere applikasjonen med Nordlandssykehusets elektroniske pasientjournalsystem, da sykehuset ønsker å ta i bruk e-Stroke i 2022.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Fredrik Naumann

e-Stroke – identifisering av hjerneslag med app

Gaming for hjernen. I 2021 ble Game Stroke testet ut ved opplæring av ambulansepersonell på OsloMet: 30 studenter fikk hjerneslagopplæring med spillet og 30 uten.

47

SAMFUNNS- OG MYNDIGHETSKONTAKT Norge har en god luftambulansetjeneste, men sykdomsbildet i befolkningen endrer seg stadig. Teknologiske og medisinske nyvinninger sørger for at vi kan ta i bruk ny avansert behandling utenfor sykehusene. Dagens luftambulanse­tjeneste bør ikke være standarden for morgendagens, og derfor jobber vi kontinuerlig med å sette debatten om hva som er best for pasienten på dagordenen.

48

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marianne Wennesland

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

49

Samfunns- og myndighetskontakt

M

yndighetenes organisering og prioritering av avansert akuttmedisin utenfor sykehus avgjør hvilket tilbud norske pasienter får. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har over 40 års erfaring med utvikling og operativ drift av luftambulansetjenesten. Vi bruker denne faglige tyngden til å fortelle politikere og helsemyndigheter hva vi mener vil være det til det beste for pasientene, samt hva vi ser av utfordringer og muligheter.

Stortinget vedtok at luftambulansetjenesten skulle bli statlig i 1988. Siden da har staten eid tjenesten, Norsk Luftambulanse Helikopter har operert på kontrakt med staten og Stiftelsen Norsk Luftambulanse har bidratt med giverfinansiert forskning og utvikling verdt over 300 millioner kroner i året. Det uformelle offentlig-ideelle samarbeidet har sørget for at Norge har en luftambulansetjeneste i verdensklasse.

Stortingsvalget Hvordan staten velger å organisere fremtidens luftambulanse har ikke bare stor betydning for de som jobber i tjenesten, det har også stor betydning for de akutt syke og skadde pasientene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker å samarbeide tett med staten også i fremtiden. For å løfte frem fordelene med et slikt samarbeid, jobber vi med innspill og høringssvar i relevante prosesser og er i direkte dialog med politikere.

I 2021 var det stortingsvalg og det var klart at regjeringen i stortingsperioden 2021-25 skulle forberede statlig overtakelse av luftambulansen. Derfor var det av stor betydning at den kommende regjeringen – uavhengig av hvilke partier den ville bestå av – ønsket seg et offentlig-ideelt samarbeid. De partipolitiske landsmøtene i forkant av valget var viktige arenaer for vår samfunnskontakt dette året. Vi kontaktet

50

Fortalte om nødappen Hjelp 113. Bjørgun Haugland er tidligere paramedic ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og leder av vårt regionråd i Nord-Norge. Under sykkelrittet Arctic Race of Norway snakket hun med folk langs løypa om viktigheten av å laste ned nødappen Hjelp 113.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marianne Wennesland

Dialog med politikere. Samfunnskontakt Sten Magne Berglund (til venstre) og sjeflege Stephen Sollid snakker med daværende statsminister Erna Solberg. politikere fra alle partier og fortalte om hvorfor vi mener at luftambulansetjenesten og pasientene er tjent med et offentlig-ideelt samarbeid. Vi var glade for å se at samtlige partiprogram løftet frem ideell sektor og dens merverdi for det offentlige, og at en offentlig-ideell luftambulansetjeneste ble særlig nevnt i mange av dem.

Lokalt engasjement og forankring

Foto: Erland Kroken

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Vi opplevde i 2021 et sterkt engasjement rundt vårt arbeid, særlig i områder som er avhengige av luftambulansetjenesten for å få rask avansert behandling. I 2021 jobbet vi med å sikre lokal tilstedeværelse og forankring gjennom våre frivillige i regionrådene (mer om regionrådene finner du i kapittelet Om oss). Dette året møtte regionrådene lokale og regionale politikere for å spre kunnskap om Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid og hvordan dette bidrar i lokalsamfunnene. Regionrådsmedlemmene var også med oss for å snakke med folk på Arendalsuka og under Arctic Race of Norway, hvor Stiftelsen Norsk luftambulanse stilte med legebil og to ambulanser slik at beredskapen rittet krevde ikke skulle belaste lokale ressurser.

51

KOMMUNIKASJON Støtte og gjennomslagskraft er avgjørende for at vi kan fortsette å bidra i utviklingen av luftambulansetjenesten i Norge. For oss i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er ikke god pressedekning og mange Facebook-følgere et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå de strategiske målene vi setter oss: Vår kommunikasjon setter akuttmedisinske problemstillinger på dagsorden på vegne av syke og skadde. Vi forteller historiene om hvordan liv og helse reddes for å bygge den kunnskapen, bevisstheten og det engasjementet som er nødvendig i befolkningen for å redde enda flere.

52

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Marius Svaleng Andresen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

53

Kommunikasjon

S

Foto: Marianne Wennesland

tiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid finansieres av innsamlede midler, og det forplikter: Som en kvittering til dem som støtter oss, må vi fortelle hva vi bruker pengene på, hvilken forskjell det gjør og hva organisasjonen står for. Derfor jobber vi med å være godt synlige i media og sosiale medier, på nettsiden vår og gjennom vårt magasin Akuttmagasinet. Der forteller vi blant annet om organisasjonens tette samarbeid med helsevesenet, våre forsknings- og utviklingsprosjekter, hvordan disse bidrar til å gjøre en forskjell for liv og helse i Norge og om enkeltmennesker de har gjort en forskjell for. Slik bygger vi kunnskap og engasjement som er avgjørende for å kunne fortsette vårt livreddende arbeid.

Det er lettere å melde seg på noe man har hørt om. Eksempelvis Camp Torpomoen – vår årlige og største enkeltstående kompetansesatsning for legehelikoptermannskap. Her fotograferer Marianne Wennesland et av scenarioene som møtte deltakerne i 2021.

Trygghet på sykkeltur. Under sykkelrittet Arctic Race of Norway oppfordret Dag Otto Lauritzen alle syklister til å laste ned nødappen Hjelp 113 før de legger ut på landeveien eller suser ut i naturen.

54

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

708 000 BESØKENDE PÅ NETT

I 2021 var 708 276 brukere inne på våre nettsider.

Det er derfor gledelig at befolkningen ser på oss som troverdig og tillitsvekkende: I 2021 kom Stiftelsen Norsk Luftambulanse på fjerdeplass i IPSOS’ omdømmeundersøkelse i kategorien ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner. Det er en plass opp fra året før. Dersom man ser på ideelle organisasjoner isolert, ligger vi på andre plass.

Pressedekning Mediebildet var også i 2021 preget av pandemien. Dette året ble Stiftelsen Norsk Luftambulanse og datterselskapet Norsk Luftambulanse Helikopter omtalt i til sammen 994 redaksjonelle oppslag. Det er en nedgang fra 2020, samtidig som andelen positive oppslag økte. Blant prosjektene som vekket stor interesse og fikk mye pressedekning, var videoløsningen vi har utviklet og inkorporert i vår nødapp Hjelp-113. Videoløsningen muliggjør visuell kontakt mellom pasienter og pårørende på skadestedet, nødsentralen og behandlere. Den ble dette året tatt i bruk av enda flere legevakt- og nødsentraler rundt om i landet. Våre flytekniske systemer, som gjør at legehelikoptertjenesten og andre helikoptertjenester kan fly tryggere i dårlig vær, fikk også mye oppmerksomhet.

Nettsider og sosiale medier I 2021 fortsatte vi vår sterke satsing på egne nettsider og sosiale medier. Der deler vi engasjerende poster, artikler og videoer fra akuttmedisinsk forskning og utvikling, samt temaer som ruster befolkningen til å håndtere ulike akuttsituasjoner på en god måte.

Dette året hadde vi 708 276 besøkende på våre nettsider. I siste kvartal lanserte vi vår nye nettside. Den har et forbedret brukergrensesnitt og skal gjøre det enklere for besøkende å navigere seg gjennom innholdet vi deler.

Ved utgangen av 2021 hadde vi 190 535 følgere på Facebook. Det som engasjerte

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Det Erna sa. Rolf Magnus W. Sæther videreformidler samtalen med statsminister Erna Solberg om hvordan den akuttmedisinske beredskapen i Norge bør være.

mest i sosiale medier dette året var våre egenproduserte videoer fra blant annet vår treningsleir for legehelikoptermannskap Camp Torpomoen, pasienthistorier og tips og råd om blant annet akutt førstehjelp.

Akuttmagasinet I 2021 ga vi ut fem utgaver av vårt medlemsblad, som i løpet av året ble omdøpt fra Magasinet til Akuttmagasinet. Det synes vi er et navn som bedre speiler formålet Stiftelsen Norsk Luftambulanse har og jobben vi gjør. Hver av de fem utgavene kom ut i et opplag på 330 000 , og blad nummer to var også i år dedikert til Akuttaksjonen – vår aksjon som skal få enda flere til å varsle 113 når det haster. I Akuttmagasinet kan leserne fordype seg i saker om forskning og utvikling som gjør luftambulansetjenesten enda bedre og lese engasjerende historier om dem som har blitt rammet av akutt sykdom eller skade. Her finnes også nyttige råd og tips som gir leserne enda mer kunnskap om hva de må gjøre dersom uhell eller sykdom rammer.

55

MARKED Våre støttespillere er livreddere. Hvert år gir de flere hundre millioner for at akutt syke og skadde mennesker i vårt langstrakte land skal få en stadig bedre luftambulansetjeneste. Deres støtte fører til konkrete forbedringer som redder liv og helse – ikke bare for dem selv og sine kjære, men for folk de ikke kjenner. Våre støttemedlemmer, -bedrifter og andre givere skaper ikke bare vårt spillerom – deres støtte viser oss at jobben vi gjør er viktig for dem.

56

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Foto: Maria Lindberg

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

57

Marked

S

tiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid er finansiert av støttemedlemmer, –bedrifter og andre givere. I over 40 år har deres støtte bidratt til å redde liv og helse over hele landet, og det er denne folkedugnaden som sørger for at organisasjonen kan jobbe for bedre og raskere løsninger for pasienten.

Vårt markedsarbeid er givernes kvittering og bevis: Det viser frem hvorfor det er en god idé å støtte vårt arbeid – enten man allerede gjør det eller kunne tenke seg å begynne – og dokumenterer hvordan midlene brukes på best mulig måte.

Samlet inn mer enn forventet I 2021 forventet vi å samle inn 282,1 millioner til å finansiere formålsarbeidet vårt.

Ved årsslutt kunne vi konstatere at våre støttespillere bidro med 289,9 millioner kroner, det vil si 8,8 millioner mer enn hva vi håpet på. Dette bidrar til å sikre formåls­ arbeidet fremover og gjør at vi kan få til enda mer enn vi opprinnelig håpet.

Antall støttemedlemmer i vekst I 2021 valgte 291 000 støttemedlemmer og andre private givere å støtte vårt arbeid. De to siste årene har vi lykkes med å rekruttere flere nye støttemedlemmer enn på lenge. Årsaken til det er at vi har et godt organisert og effektivt vervekorps av feltververe. I begynnelsen av 2021 satte pandemien klare begrensninger for deres arbeid med å banke på dører, informere om vårt arbeid og ­spørre om de kunne tenke seg å støtte dette.

Etterslepet fra denne perioden ble i stor grad tatt igjen i løpet av sommeren, og ved årsslutt hadde feltververne rekruttert over 15 000 støttemedlemmer. I tillegg rekrutterte vi over 4 000 via blant annet henvendelser per post og i digitale kanaler. De fleste av de nye støttemedlemmene valgte å gi oss månedlige bidrag. Nyrekrutteringen og det at våre støttemedlemmer blir værende har bremset opp de siste årenes synkende ­medlemstall og bidratt til å snu utviklingen.

Landets mest lojale støtte­ medlemmer?

Foto: Maria Lindberg

Opp mot 93 prosent av dem som er støttemedlemmer fortsetter å være det i mange år. Forutsigbarheten de gir oss gjør at vi tør å satse på nye prosjekter som i fremtiden kan sette oss i stand til å nå frem til og hjelpe flere. Det var knyttet en viss usikkerhet til fjorårets budsjett som følge av pandemiens uforutsigbare utvikling, men våre støttemedlemmer bidro med 6,7 millioner mer enn budsjettet på totalt 202,3 millioner.

Ekstra bidrag fra privatpersoner

Banker på døra. Over 15 000 ble støttemedlemmer etter å i 2021 ha snakket med våre om Stiftelsen Norsk Luftabulanses arbeid. Feltvervingen ble gjennomført med strenge smitteverntiltak og av ansatte som Linn Solem og Nathali Shirvanifar.

58

Vi har i flere år hatt kampanjer hvor vi spør faste støttemedlemmer og andre givere om de kan tenke seg å gi et ekstra bidrag. I 2021 fikk vi 16 000 ekstra gavebidrag fra støttemedlemmer og 6 000 bidrag fra folk som ikke er faste støttemedlemmer. Dette utgjorde totalt 4,9 millioner kroner.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

295 000 STØTTER OSS

I 2021 valgte 291 000 privatpersoner og 4 300 små og store bedrifter å støtte oss.

Foto: Erland Kroken

Fra kampanjer hvor vi ba om et ekstra bidrag i bytte mot et takkeprodukt, fikk vi inn totalt 25,1 millioner kroner. Beløpet fordelte seg på 16 000 førstehjelpspakker, 7 000 modellhelikoptre og hele 28 000 kalendere.

Økende bidrag fra støttebedrifter Vi har mange støttebedrifter som har vært med oss i mange år.

I 2021 valgte 4 300 små og store bedrifter å støtte vårt arbeid. Det er 300 flere enn året før.

Dette året spurte vi dem om de kunne tenke seg å øke beløpet de støtter med, noe de aller fleste var positive til. Noen velger i tillegg å gi oss ekstra bidrag på toppen av sine faste støttebeløp. I 2021 gav støtte­bedriftene oss til sammen 14,5 millioner kroner.

Andre høydepunkter i 2021 I 2021 gjennomførte vi i likhet med tidligere år en informasjonskampanje, Akuttaksjonen, rundt påsketider for å øke folks bevissthet rundt hvor viktig det er å ringe 113 tidlig ved akutt skade og sykdom: Den fikk stor oppmerksomhet i mediene og nådde bredt ut også i våre egne kanaler. I løpet av 2021 passerte vi to millioner nedlastninger av vår nødapp Hjelp-113 totalt sett fra den ble lansert.

Akutt-ABC er en digital opplæringsplattform hvor vanlige folk kan lære livreddende førstehjelp. Her får man inn innsikt i temaer som varsling, bevisstløshet, hjerneog hjerteproblemer og trafikkulykker. I 2021 fullførte 4 500 personer alle temaene i opplæringen. Det er en klar oppgang fra året før, da 3 275 personer gjorde det samme.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som mål å være på topp fem-listen i IPSOS’ omdømmeundersøkelse i kategorien ideelle- og interesseorganisasjoner innen 2022. I 2021 rykket vi opp fra femte til fjerdeplass i denne kategorien.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2021

Støttebedrifter. Siden starten i 2015 har Fileks AS vokst hvert eneste år. Det har også støtten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Bedriften fra Stranda er en liten bedrift som tar stort samfunnsansvar. De driver med retur av klær, tekstiler og sko over hele Vestlandet.

59

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius REDAKTØR Marianne Wennesland COVERFOTO Marianne Wennesland DESIGN Spoon Agency