Stiftelsen Norsk Luftambulanse årsrapport 2018

Ă…rsrapport 2018 VĂĽr forskning og utvikling redder liv

2 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 3 Foto: Ingar Næss, forsidefoto: Thomas T. Kleiven

NÅR DET BRENNER FOR DEG Hva trenger du når det virkelig brenner for deg – når liv og helse står på spill for deg eller dem du er glad i?

eks timer etter at Notre Dame sto i lys lue våren 2019, hadde to av Frankrikes rikeste bladd opp 300 millioner Euro til gjenoppbygningen av Paris-katedralen. Mange var takknemlige for gaven, andre spurte hvorfor mennesker som trenger hjelp ikke vekker den samme akutte generøsiteten.

Det gjorde meg ekstra takknemlig for folkedugnaden vi opplever her i landet: Over 300 000 privatpersoner og 3000 bedrifter synes det er så viktig at du får den aller beste hjelpen når det brenner for deg at de åpner lommeboka for å videreutvikle luftambulansetjenesten: Hvert år gir de oss i Stiftelsen Norsk Luftambulanse over 200 millioner kroner til forskning, utvikling, utdanning og implementering for at du skal møtes av

S

drømmelaget. Deres giverglede er nestekjærlighet i praksis og det er med stor ydmykhet at vi forvalter deres bidrag.

Som Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin utenfor sykehus, jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å bringe nye og avanserte behandlinger og løsninger inn i luftambulansetjenesten og ut til pasienter over hele landet. Det er nødvendig selv om Norge har en av verdens ledende luftambulansetjenester, fordi mange av oss bor langt fra sykehus, fordi sykdomsbildet i befolkningen endrer seg og fordi teknologiske- og medisinske nyvinninger gjør at vi kan møte utfordringene som gjenstår.

Fremdeles overlever bare 14 prosent av de 3000 som får hjertestans i Norge hvert år. I 2018 har en av våre 25 doktorgradsstipendiater begynt å forske på om gjenopplivningen kan gå bedre hvis man

putter en ørliten ballong i hovedpulsåra for å samle blodtrykk og oksygenrikt blod i hjertet og hjernen.

Fremdeles kommer bare 40 prosent av hjerneslagpasienter tidsnok til sykehus for blodproppløsende behandling. I 2018 har vi bygget ut slagforskningen vår i flere retninger: Vi forsker på effekten av å gi opplæring og et nytt undersøkelsesverktøy til de første på stedet; ambulansearbeiderne. Vi ser også på om vi kan få med oss CT-scanner og proppløsende behandling ut via legehelikopter, slik vi allerede gjør og forsker på i slagambulansen.

Fremdeles deles store mengder pasientinformasjon muntlig eller på papir når ambulanser og legehelikoptre kommer til sykehuset. Da kan viktig informasjon gå tapt på vei mellom behandlere. I 2018 har vi utviklet en elektronisk journal som

følger pasienten helt til utskrivelse fra sykehuset og en av våre stipendiater har startet sin forskning på det.

Når det brenner for deg, er det første avgjørende steget at de som skal hjelpe får beskjed og finner deg. Derfor er jeg glad for at 1,2 millioner nå har vår app Hjelp-113 som sender din posisjon til nødsentralen når du ringer med den. Og for at appen viser deg nærmeste hjertestarter samme hvor i landet du er.

De neste avgjørende faktorene er hvem som møter deg, hva de kan og hvor godt de samarbeider. I forlengelsen av Helsedirektoratets dugnad Sammen redder vi liv, har vi nå etablert team av akutthjelpere i et flertall av norske kommuner. I 2018 har vi holdt rekordmange kurs for dem, medisinsk personell og andre nødetater – å heve deres kompetanse gjør at du blir møtt med behandling fra øverste

hylle. Etter året som gikk kan du også risikere å bli møtt av de første legene, ambulansearbeiderne eller paramedisinerne i Skandinavia som har mastergrad i akuttmedisin utenfor sykehus, en grad vi startet sammen med Universitetet i Stavanger. Sist, men ikke minst, kan du regne med å bli møtt av luftambulansemannskap som vi hvert år samler til felles kompetanseheving og trening på Camp Torpomoen, som i år hadde dobbelt så mange deltakere som året før blant annet fordi nødetater som hovedredningssentralen, brannvesenet og redningsdykkere var invitert.

Når det brenner for deg, er det ideelt at helsetilbudet i Norge inkluderer luftambulanse. De som leverer dette helsetilbudet på vegne av staten bør ikke ta ut fortjeneste, men bruke pengene til det beste for pasienten slik vårt dattersel-

skap, Norsk Luftambulanse AS, gjør.

Sommeren 2018 tok de over driften på alle landets legehelikopterbaser. Det gjør at vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanses kan bygge vår forskning og utvikling på erfaringer fra hele landet og innføre ny kunnskap og løsninger i hele luftambulansetjenesten. Vårt arbeid er en bonus for helsevesenet; det koster ikke en skattekrone. Derfor håper vi at Stortinget, som nå ser på luftambulansens fremtid, vil gå for et samarbeid mellom det offentlige og ideelle aktører. Med givergleden i ryggen, vil vi fortsette å jobbe for at du skal møtes med rask og riktig medisinsk hjelp samme hvor i landet du bor. Det synes vi er det mest ideelle alternativet. hans morten lossius Generalsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

4 INGEN Å MISTE

NR. 1 2019

NR. 1 2019

INGEN Å MISTE 5 Foto: Thomas T. Kleiven

TALLENE SOM TELLER Resultater for 2018.

245

millioner i kostnader. 75 prosent av våre innsamlede midler gikk i 2018 til vårt formål. Det er et tall vi er stolte av og som vi alltid forsøker å forbedre.

300 000 293

private givere

deltakere på vår kompetansehevingsog treningsarena Camp Torpomoen

313

millioner i inntekter. Vårt arbeid er i finansieres i hovedsak av gaver. Vi mottar ikke statsstøtte utover momsrefusjon.

3150 20

bedrifter støtter oss fast

nye værkamera­ stasjoner, totalt 90

sum inntekt ��� mill.

25

5

doktogradsstipendiater og 14 andre forskere som jobber med akuttmedisin utenfor sykehus. De har i 2018 bidratt i 39 publiserte vitenskaplige artikler

forsknings­ klynger opprettet i 2018

1,2 millioner 4506

totale kursdeltakere. Vi har holdt 305 kurs og gjenoppfriskningskurs for medisinsk personnell, luftambulansepersonell og akutthjelpere

Langsiktige givere privat ��� mill.

Arv og sporadiske gaver �� mill.

Bedrift �� mill.

Refusjon merverdiavgift �� mill.

Tilskudd fra spilleoverskudd Norsk Tipping �� mill.

Diverse andre inntekter � mill.

Gevinst av anleggsmidler �� mill.

95

faste ansatte i Stif­ telsen Norsk Luft­ ambulanse, 4 engasjement.

Våre datterselskap norsk luftambulanse as Ansatte 212

mennesker har lastet ned nødappen Hjelp 113 som har blitt lastet ned 427 000 ganger i 2018 og sendt inn 24669 posisjoner til nødsentralene

4300

akutthjelpere fordelt på 230 lag i 180 kommuner. I 2018 har vi kurset 1600 av dem (14 grunnkurs og 135 gjenoppfriskningstreninger)

Som medlem i innsamlingsrådet og innsamlingskontrollen, er våre resultater offentlige og lett tilgjengelige.

De er også tilgjengelige i Årsregnskap- og beretning på vår nettside.

Legehelikopterbaser Tolv. Siden 1. juni 2018 har NLA AS hatt operatøransvaret for alle norske legehelikopterbaser. De er også opera­ tør på fire baser i Danmark, da finansi­ ert av Danske helseforetak.

Luftambulanseoppdrag i Norge 8 852

Søk- og redningsoppdrag i Norge 279 Oppdrag med legebil i Norge 1 811 nla solutions as Ansatte 10 Drifter og videreutvikler Seks av Stiftelsen Norsk Luftambulan­ ses apper

Eier To systemer for ressursstyring og navi­ gasjon i luftambulansen, LAT Samband og Værkamerasystemet HemsWX, som også er i bruk i Danmark og Sverige.

Erfaringer derfra hentes hjem og kom­ mer norske pasienter til gode. Tre bygg ved basene i Stavanger, Trondheim og på Dombås.

6 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 7

vårt oppdrag

OM OSS Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som forsker på og utvikler akuttmedisin utenfor sykehus. Arbeidet er finansiert av våre givere og fokuserer på å spare liv og helse for akutt syke og skadde i Norge. For dem er minutter avgjørende, og vi jobber for at de skal møtes med den raskeste og beste hjelpen der de er.

Som Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin utenfor sykehus, bidrar vi med livreddende forskning, kompetansehevende trening av luftambulansemannskap og nødetater, kursing av medisinsk personell, digitale løsninger for redningstjenesten, nød-app for publikum, og utvikling av prosedyrer og redningstekniske aspekter.

For å vite hvor skoen trykker, samarbeider vi tett med miljøene som leverer Norges legehelikoptertjeneste; vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS og deres statlige oppdragsgiver Luftambulansetjenesten HF. Vi samarbeider også med andre nødetater som 113-sentralen, brann og redningsetater, Norges dykkerforbund og redningshundene, og investerer i å utvikle dette samspillet for å redde flere liv og mer helse for flest mulig.

Alt dette gjør vi uten at det koster en skatte­ krone: Våre fantastiske givere; privatpersoner og bedrifter som brenner for et stadig bedre luft­ ambulansetilbud i Norge, gir årlig over to hundre millioner kroner til vårt arbeid. Ettersom Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon, tar ingen ut utbytte fra vår virksomhet. Det gir mer helse i hver krone for pasientene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har hovedkontor i Oslo sentrum. Vi flyttet hit fra Drøbak sommeren 2018 for å være nærmere viktige sparringsog samarbeidspartnere.

Du kan lese mer om våre datterselskap; luftambulanseoperatøren Norsk Luftambulanse AS og NLA Solutions AS, i deres respektive årsberet­ ninger.

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at hele redningskjeden støtter opp under dette.

vår visjon

Først ute og lengst fremme for pasienten!

Foto: Nadia Frantsen

FORANKRET I FRIVILLIGHET Stiftelsen Norsk Luftambulanse er tilstede over hele landet gjennom våre frivillige. De er organisert i fem regionråd; Nord, Midt, Øst, Sør og Vest.

Hvert regionråd består av fem til ni medlemmer i tillegg til regional og sentral valgkomité.

Regionrådene sikrer lokal forankring og er aktive pådrivere for å sette luftambulansens arbeid og utfordringer på politikernes dagsorden. Som representanter for våre givere får de innsyn og påvirkningskraft i organisasjonen og velger styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Dette skjer på det årlige Rådsmøtet, et samlingspunkt for hele vår organisasjon.

8 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 9

FORSKNING

Med 25 doktorgradsstipendiater og 14 andre forskere er Stiftelsen Norsk Luftambulanse Europas største forskningsmiljøer på akuttmedisin utenfor sykehus. Vi forsker på hvordan flere liv kan spares og mer livskvalitet reddes for mennesker som rammes av ulykker eller akutt sykdom. Derfor kaster vi oss over eksisterende og nyskapende behandlingsmetoder, rutiner og samarbeidsmodeller og forsker frem grunnlag for videre utvikling av luftambulansetjenesten.

Foto: Helge Skodvin

10 ÅRSRAPPORT 2018

ed utgangen av 2018 hadde vi 25 doktorgradsstipendiater ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. De fleste av dem jobber deltid hos oss slik at de kan fortsette å jobbe som leger, paramedics, m.m. mens de forsker. Det sikrer en solid forankring i fagfeltet de kommer fra og bedrer forholdene for å identifisere nye innsatsområder og sette ny kunnskap ut i livet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer også akademiske stillinger ved landets universiteter og universitets sykehus for å bygge opp og styrke viktige fagmiljøer.

FERDIG OG FERSK FORSKNING Vi forsker på aspekter som kan forbedre den akuttmedisinske tjenesten utenfor norske sykehus – fra diagnose- og behandlingsmetoder til rutiner, prosedyrer og informasjonsdeling. En fullstendig oversikt over våre forskningsprosjekter, inkludert vårt omfattende hjerte- og hjerneprogram, finner du på våre nettsider. I 2018 ble følgende avsluttet og startet opp:

Datafangst - Det vi driver med i dag er hviskeleken, sier Andreas Krüger, forsker og luftambulanselege. Han mener det er uholdbart at akuttmedisinsk pasientinformasjon fortsatt deles muntlig eller via håndskrev-

INTERNASJONALT SAMARBEID: Den europeiske prehospitale forskningsalliansen EUPHOREA, startet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 2011, er en viktig arena for vårt internasjonale forskningssamarbeid. 24 forskere fra fem land deltok på høstens samling i Aarhus, Danmark.

Fagerheim Bugge er våre stipendiater i prosjektet, som er et samarbeid med Oslo Universitetssykehus med mulighet for utvidelse til andre steder i landet.

DATAFANGST OG ELEKTRONISK JOURNAL Fra telefonen ringer på 113 sentralen til pasienten skrives ut av sykehuset, blir han eller hun undersøkt, vurdert og behandlet av flere ledd: Fra de som jobber i ambulansen og/eller legehelikopteret til ulike skift og eksperter på sykehuset. Mye av informasjonen deles fremdeles muntlig eller notert på papir.

Da kan viktige opplysninger gå tapt. For å øke pasientsikkerheten, startet vi forskningsprosjektet Nor Air Capture i samarbeid med St Olavs Hospital. I 2018 har prosjektet utviklet en elektronisk pasientjournal som følger pasienten fra legehelikopteret til sykehusutskrivelse.

Den sikrer presis og helhetlig pasientinformasjon til alle behandlere. Nor Air Capture forsker på effekten av dette, de

journaler som skal følge pasienten mellom behandlere og helt frem til utskrivelse fra sykehuset. Ifølge Krüger er det en revolusjon og en «game changer».

(Foto: Fredrik Naumann)

Foto: Nadia Frantsen

SLAGKOMPETANSE BLANT AMBULANSEARBEIDERE Bare 40 prosent av de som får hjerneslag kommer til sykehuset innenfor tidsrommet hvor effektiv behandling er mulig.

Noen skjønner ikke selv at de har hjerneslag, noen bor langt fra sykehus, og andre mister verdifull tid ved å sendes innom for mange helseinstanser før de kommer til behandling. I 2018 startet vi forskningsprosjektet Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project (Para-NASPP) som undersøker effekten av å styrke slagkompetansen til de som ofte møter pasienten først; ambulansearbeiderne. Vi gir testgruppen av ambulansemedarbeidere og nevrologer på sykehuset opplæring i slagsymptomer og den standardiserte undersøkelsesmetoden, og har utviklet et nettbrett-verktøy de bruker under undersøkelsen. Dette gir ambulansearbeiderne og sykehuspersonell felles referanserammer og verktøy for overføring av livsviktig informasjon om pasienten. Mona Guterud og Helge

ne notater mellom nødsentralen, ambulansen, legehelikopteret og ulike behandlere på sykehus. I forskningsprosjektet NorAir Capture vil han gjøre noe med det.

Krüger og hans kollegaer tester digitale

Foto: Marianne Wennesland

SLAGAMBULANSENS FØRSTE DOKTORGRAD For de 12 000 nordmennene som hvert år får hjerneslag, står mye på spill: Evnen til å bevege seg, snakke, se og begripe kan ryke når blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en blødning eller blodpropp.

Uten oksygentilførsel dør to millioner hjerneceller i minuttet – i verste fall også pasienten. Vi jobber for å bringe slagbehandlingen ut til pasientene og har flere forskningsprosjektet tilknyttet vår slagambulanse – sykebilen som er utstyrt med CT-scanner og blodproppløsende behandling. I 2018 ble prosjektets første doktorgrad ferdig: Maren Ranhoff Hovs avhandling beviste at anestesileger trygt kan diagnostisere hjerneslag ved hjelp av CT-bilder og en standardisert undersøkelsesmetode og igangsette proppløsende behandling. Slagambulansens andre forskningsprosjekter, om hvordan det går med pasienter som har fått hjelp av den vs. på sykehus, og om hjerneslagsmarkører i blodet som kan revolusjonere diagnostiseringen, fortsetter.

Foto: Marianne Wennesland

V

ÅRSRAPPORT 2018 11

SAMME HJERNESLAGUNDERSØKELSE SOM PÅ SYKEHUS: Som et ledd i vår

VIKTIG FORSKNINGSFORMIDLING: Våre forskere er debattanter, foredrags-

undersøkelsesmetoden for hjerneslag og et nettbrettverktøyet e-stroke som

nasjonale forskningsarenaer. Maren Ranhoff Hov, som i 2018 leverte slagambu-

hjerneslagforskning, gir vi ambulansearbeidere opplæring i den standardiserte hjelper dem med dette. Metoden er den samme som slaglegene på sykehus

bruker, og som vi tidligere har lært til anestesileger som Åke Egil Andresen i vår slagambulanse.

holdere og stiller til og med opp på forsknings-standup på nasjonale og inter­ lansens første doktorgrad, har tidligere vunnet Forsker Grand Prix for Oslo. I

2018 ble hun tildelt LHL Hjerneslags ærespris for sin innsats innen hjernehelse, hjerneslagområdet og for slagrammede og pårørende.

12 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 13

ulike sykdoms- og behandlingsløpene og hvilke data som er viktige å ha med i journalen. Datafangsten skjer i tråd med norsk lov om personvern. Vår stipendiat forskningsprosjektet er Lars NæssPleym.

NY GJENOPPLIVNINGSMETODE VED HJERTESTANS Hvert år rammes 3000 nordmenn av hjertestans. 20 prosent opplever dette hjemme og bare 14 prosent overlever. I 2018 startet vi et forskningsprosjekt som undersøker effekten av å møte pasienten med en ny, avansert behandlingsmetode: REBOA-metoden (Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta) går ut på å blåse opp en liten ballong inni en pulsåre, en metode som lenge har vært brukt ved blødninger, men som i dette tilfellet brukes for å konsentrere blodtrykk og oksygenrikt blod i blodomløpet mellom hjerte og hjernen under den livreddende behandlingen. Jostein Rødseth Brede er vår stipendiat i prosjektet, som er et samarbeid mellom luftambulansetjenesten i Trondheim, St Olavs hospital og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

SAMLET FORSKNINGSKREFTENE I 2018 har vi jobbet med å skape en enda bedre grobunn for solid, innovativ forskning ved å samle forskerne som brenner for samme tematikk og styrke deres tilknytning til universiteter og universitetssykehus. Vi har etablerte fem forskningsklynger rundt om i landet: Klyngene tilknyttet Universitetet i Stavanger, Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø forsker på henholdsvis pasientsikkerhet, datafangst og hypotermi ved ulykke og skade. Pasientnær diagnostikk og behandling, samt avanserte behandlingsmetoder, er temaene for de to klyngene tilknyttet Universitetet i Oslo.

INTERNASJONALT SAMARBEID For å styrke forskningen vår ytterligere har vi i året som gikk styrket båndene til relevante internasjonale forskningsmiljøer gjennom blant annet nye avtaler om samarbeid med miljøene i Bristol (Storbritania) og Aarhus (Danmark). Vi har fortsatt samarbeidet i den europeiske prehospitale forskningsalliansen EUPHOREA, som vi opprettet i 2011, og våre forskere har deltatt aktivt på en rekke internasjonale forskningsarenaer som debattanter, foredragsholdere og på forsknings-standup.

Hjerneslag i ung alder En vanlig arbeidsdag i mars, like etter frokost blir 30 år gamle Christian fra Østfold svimmel og nummen i kroppen. Kvalm. Det blir stadig vanskeligere å snakke, og plutselig kaster han opp. Han vet ikke selv at han har fått hjerneslag. En liten blodpropp har nettopp satt seg i fast i en blodåre i venstre hjernehalvdel. For hvert minutt som går, mister slagpasienter to millioner hjerneceller. Heldigvis bor Christian i området hvor Norges eneste slagambulanse patruljerer som en del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses hjerneslagsforskning. Den kan scanne hjernen og starte blodproppbehandling på vei til sykehuset. Når Christian kommer frem til sykehuset, er proppen allerede løst opp på grunn av behandlingen han fikk i ambulansen. Han slutter å snøvle samme kveld, og spiser frokost igjen neste morgen. (Foto: Geir Andres Rybakken Ørslien)

Foto: Ingar Næss

14 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 15

Ny i 2018

henriette solberg jæger

Våre stipendiater i 2018

TINE ALMENNING FLAA Søvn og søvnighet hos piloter og redningsmenn

ESPEN FEVANG Pasientbehandling

LARS JACOBSEN Hjerteinfarkt, infarktambulansen

ANNE SIRI JOHNSEN Store ulykker

HELGE EIDING Tryggere intensivtransporter

PER BREDMOSE Crewtrening i arbeidstiden

INGRID ELISE HOFF Blodsirkulasjon og væskebehov

Foto: Ole Martin Wold

KARIANNE LARSEN Hjerneslag, slagambulansen

Molekylærbiolog Henriette Solberg Jæger saumfarer blodprøver fra hjerneslagpasienter på jakt etter sladrehanker som kan vise forskjellen på blodpropp- og blødning i hjernen. Finner hun disse bio­markørene, vil man i fremtiden kunne diagnostisere hjerneslag med noe som likner en graviditetstest i alt fra luftambulansen til fastlegekontor.

WENCHE TORUNN MATHIESEN Førstehjelp

ÅKE ERLING ANDRESEN Prehospital luftveisbehandling

Ny i 2018

jostein rødseth brede

Anestesilege Jostein Rødseth Brede forsker på hjertestans, nærmere bestemt effekten av å sette inn en liten ballong i hovedpulsåra under gjenopplivningen for å samle blodtrykk og oksygenrikt blod i hjernen og hjertet. Metoden kalles REBOA (Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta).

Foto: Øivind Haug

16 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 17 Ny i 2018

mona guterud

Akuttmedisin utenfor sykehus involverer flere yrkesgrupper og tverrfaglig forskning er derfor viktig. Mona Guterud er ikke bare blant de første i Skandinavia med mastergrad i Prehostpital Critical Care, hun er også vår første doktorgradsstipendiat med erfaring som ambulansearbeider og sykepleier.

Guterud forsker på effekten av å styrke ambulansearbeideres hjerneslagskompetanse og gi dem et nytt verktøy til å gjennomføre den samme slagundersøkelsen som nevrologer på sykehus bruker.

VAN TRAN NGOC PHUC Hjertestans

MARTIN SAMDAL Utkallingskriterier

KRISTIN TØNSAGER Dokumentasjonskvalitet

DAG STÅLE NYSTØYL Samspill mellom prehospitale aktører

Ny i 2018 HELGE HAUGLAND Kvalitetsmåling

KRISTEN RASMUSSEN Bemanning av luftambulansen

MAREN RANHOFF HOV Hjerneslag, slagambulansen Disputerte i april 2018

ALEXANDRE KOTTMANN Luftveishåndtering utenfor sykehus

JAN HARALD NILSEN Hypotermi

GEIR ARNE SUNDE Avansert luftveishåndtering

lars eide næss - pleym

Som en del av vår forskning på datafangst, NorAirCapture, forsker Lars Eide Næs-Pleym på hvordan vi kan samle pasientdata fra ulike akuttmedisinske systemer helt fra 113-sentralen kontaktes til utskrivelse fra sykehus. Han vil utvikle et verktøy gjør det enklere å evaluere og planlegge pasientforløp og resursbruk i luftambulansen og helsevesenet for øvrig.

18 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT 2018 19 2018 19

FORSKNING

Vitenskapelige artikler Våre doktorgradsstipendiater og forskere har i 2018 publisert 39 vitenskapelige artikler. En fullstendig referanseliste for disse finner du på våre nettsider.

Zakariassen E, Waage S, Harris A, Gatterbauer-Trischler P, Lang B, Voelckel W, Pallesen S, Bjorvatn B. Causes and Management of Sleepiness Among Pilots in a Norwegian and an Austrian Air Ambulance Service – A Comparative Study.

Rehn M, Chew MS, Olkkola KT, Örn Sverrison K, Yli-Hankala A, Møller MH. Endorsement of clinical practice guidelines by the Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine.

Bache KG, Rehn M, Thompson J. Seven years since defining the top five research priorities in physician-provided pre-hospital critical care – what did it lead to and where are we now?

Larsen K, Bache KG, Franer E, Tveit LH, Hov MR, Lund CG, Solyga V, Lossius HM. Pre-hospital thrombolysis of ischemic stroke in the emergency service system – A case report from the Treat-NASPP trial.

Rehn M, Weaver AE, Eshelby S, Røislien J, Lockey DJ. Pre-hospital transfusion of red blood cells: the role of balanced transfusion protocols and survival bias.

Ushakova A, Søreide E, Bjørshol CA. Public knowledge and expectations about dispatcher assistance in out-of-hospital cardiac arrest.

Crewdson K, Rehn M, Brohi K, Lockey DJ. Response to Burns et al.

Crewdson K, Rehn M, Brohi K, Lockey DJ. Response letter to Voelckel et al.

Crewdson K, Rehn M, Lockey D. Airway management in pre-hospital critical care: a review of the evidence for a ’top five’ research priority.

Nystøyl DS, Hunskaar S, Breidablik HJ, Østerås Ø, Zakariassen E. Treatment, transport, and primary care involvement when helicopter emergency medical services are inaccessible: a retrospective study.

Uleberg O, Pape K, Kristiansen T, Romundstad PR, Klepstad P. Population-based analysis of the impact of trauma on longer-term functional outcomes.

Evaluating the ability of a trauma team activation tool to identify severe injury: a multicentre cohort study.

Langdalen H, Abrahamsen EB, Sollid SJM, Sørskår LIK, Abrahamsen HB. A comparative study on the frequency of simulation-based training and assessment of non-technical skills in the Norwegian ground ambulance services and helicopter emergency medical services.

Bøtker MT, Jacobsen L, Rudolph SS, Knudsen L. The role of point of care ultrasound in prehospital critical care: a systematic review.

Samdal M, Haugland HH, Fjeldet C, Rehn M, Sandberg M. Static Rope Evacuation by Helicopter Emergency Medical Services in Rescue Operations in Southeast Norway.

Sunde GA, Kottmann A, Heltne JK, Sandberg M, Gellerfors M, Krüger A, Lockey D, Sollid SJM. Standardised data reporting from pre-hospital advanced airway management – a nominal group technique update of the Utstein-style airway template.

Valkov S, Mohyuddin R, Nilsen JH, Schanche T, Kondratiev TV, Sieck GC, Tveita T. Organ blood flow and O(2) transport during hypothermia (27°C) and rewarming in a pig model.

Thompson J, Rehn M, Sollid SJM; European HEMS and Air Ambulance Committee (EHAC).

EHAC medical working group best practice advice on the role of air rescue and pre hospital critical care at major incidents.

Røislien J, van den Berg PL, Lindner T, Zakariassen E, Uleberg O, Aardal K, van Essen JT. Comparing population and incident data for optimal air ambulance base locations in Norway.

Mathiesen WT, Birkenes TS, Lund H,

Vinjevoll OP, Uleberg O, Cole E.

Mathiesen WT, Bjørshol CA, Kvaløy JT,

Søreide E. Effects of modifiable prehospital factors on survival after out-of-hospital cardiac arrest in rural versus urban areas.

Gellerfors M, Fevang E, Bäckman A, Krüger A, Mikkelsen S, Nurmi J, Rognås L, Sandström E, Skallsjö G, Svensén C, Gryth D, Lossius HM. Pre-hospital advanced airway management by anaesthetist and nurse anaesthetist critical care teams: a prospective observational study of 2028 pre-hospital tracheal intubations.

Reid BO, Rehn M, Uleberg O, Pleym LEN, Krüger AJ. Inter-disciplinary cooperation in a physician-staffed emergency medical system.

Bache KG, Hov MR, Larsen K, Solyga VM, Lund CG. Prehospital Advanced Diagnostics and Treatment of Acute Stroke: Protocol for a Controlled Intervention Study.

Hardy S, Fattah S, Wisborg T, Raatiniemi L, Staff T, Rehn M. Correction to: Systematic reporting to improve the emergency medical response to major incidents: a pilot study.

Røislien J, Søvik S, Eken T. Seasonality in trauma admissions - Are daylight and weather variables better predictors than general cyclic effects?

Hardy S, Fattah S, Wisborg T, Raatiniemi L, Staff T, Rehn M. Systematic reporting to improve the

emergency medical response to major incidents: a pilot study.

Dietrichs ES, Håheim B, Kondratiev T, Traasdahl E, Tveita T. Effects of hypothermia and rewarming on cardiovascular autonomic control in vivo.

Fevang E, Haaland K, Røislien J, Bjørshol CA. Semiprone position is superior to supine position for paediatric endotracheal intubation during massive regurgitation, a randomized crossover simulation trial.

Bjørnsen LP, Solheim AM, Uleberg O, Skogvoll E. Compliance With a National Standard

by Norwegian Helicopter Emergency Physicians.

Rasmussen K, Røislien J, Sollid SJM. Does Medical Staffing Influence Perceived Safety? An International Survey on Medical Crew Models in Helicopter Emergency Medical Services.

Dehli T, Uleberg O, Wisborg T. Trauma team activation - common rules, common gain.

Eidstuen SC, Uleberg O, Vangberg G, Skogvoll E. When do trauma patients lose temperature? – a prospective observational study.

Crewdson K, Rehn M, Brohi K, Lockey

DJ. Pre-hospital emergency anaesthesia in awake hypotensive trauma patients: beneficial or detrimental?

Ellensen EN, Naess H, Wisborg T, Hunskaar S, Zakariassen E. Stroke identification by criteria based dispatch – a register based study. Østerås Ø, Heltne JK, Tønsager K, Brattebø G. Outcomes after cancelled helicopter emergency medical service missions due to concurrencies: a retrospective cohort study.

Hov MR, Zakariassen E, Lindner T, Nome T, Bache KG, Røislien J, Gleditsch J, Solyga V, Russell D, Lund CG; NASPP study group.

Interpretation of Brain CT Scans in the Field by Critical Care Physicians in a Mobile Stroke Unit.

Høiseth LØ, Hagemo JS. Predicting fluid responsiveness in whom?

A simulated example of patient spectrum influencing the receiver operating characteristics curve.

Reid BO, Rehn M, Uleberg O, Krüger AJ. Physician-provided prehospital critical care, effect on patient physiology dynamics and on-scene time.

Høiseth LØ, Hagemo JS. Comparing measurement methods using linear least squares regression.

20 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 21

UTDANNING

Når et menneske blir akutt sykt eller skadet utenfor sykehus, er det avgjørende at de første som møter dem jobber effektivt og koordinert: Nødetater, akutthjelpere, ambulansearbeidere og luftambulansemannskap. Vår seksjon for utdanning jobber med å heve medisinsk personells kompetanse, driller dem i ferdigheter og samarbeid gjennom e-læring, kurs og høyere utdanning.

Foto: Marianne Wennesland

22 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 23

SKANDINAVIAS FØRSTE FEMTEN: Sommeren 2018 ble det første kullet med masterstudenter

AKUTTHJELPERE I mange år har vi jobbet med å etablere nettverk av lokale akutt-team i kommuner over hele landet som et supplement til eksisterende nødetater. Prosjektet, som er en del av Helsedirektoratets nasjonale dugnad Sammen redder vi liv, startet i 2010 med 150 akutthjelpere i seks kommuner.

Ved utgangen av 2018 har vi fått på plass 4300 akutthjelpere fordelt på 230 grupper i 180 kommuner. De er i hovedsak lokale brannmenn og, i enkelte kommuner også sykepleiere, ambulansepersonell og annet helsepersonell. Nødsentralen sender daglig ut akutthjelpere som i snitt er på plass hos pasienten 16 minutter før lege og ambulansepersonell. Derfor er det viktig at de er drillet i hjertestans, pusteproblemer, brystsmerter og andre vanlige utrykningsårsaker. I året som gikk kurset vi 560 nye akutthjelpere og holdt repetisjonskurs for halvparten av alle kommuner som allerede har innført denne beredskapen. På forespørsel fra Avinor etablerte vi også et akutthjelperteam på Oslo Lufthavn Gardermoen.

KURS FOR MEDISINSK PERSONELL: I 2018 kurset vi ikke bare 1700 personer i avansert medisinsk

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Foto: Marianne Wennesland

ASTER I AKUTTMEDISIN UTENFOR SYKEHUS I 2018 ble det første kullet av leger, sykepleiere, paramedics og andre helsearbeidere uteksaminert fra den tverrfaglige mastergraden Prehospital Critical Care, opprettet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Universitetet i Stavanger i 2014.

Graden er den første høyere utdanningen i Skandinavia innen dette feltet og skal styrke studentenes evne til å håndtere kritisk syke og skadde på skadestedet i samarbeid med andre nødetater. Graden kvalifisere også flere profesjoner til videre forskning. Vi fortsetter å finansiere flere stillinger tilknyttet graden og bidrar i gjennomføringen av det faglige programmet. Tidligere har vi også bidratt med nødvendige utredninger for å få starte studiet, utvikling av studiets innhold og finansiering studieplasser frem til 2016.

M

av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Universitetet i Stavanger.

Foto: Marianne Wennesland

CAMP TORPOMOEN Hvert år inviterer vi leger, sykepleiere, flygere og redningsmenn i luftambulansetjenesten til felles kompetanseheving og trening på krevende situasjoner de kommer ut for på jobb. Mannskapets samar-

uteksaminert fra Skandinavias første høyere utdanning i akuttmedisin utenfor sykehus, opprettet

livredning og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus, vi hevet også kompetansen til våre instruktører på disse kursene. En av dem var Oddfrid Solheimsnes fra Helse Førde.

beid, seg imellom og med andre nødetater, er avgjørende for pasienten. Camp Torpomoen, oppkalt etter stedet hvor den første samlingen ble holdt i 2011, arrangeres for å styrke samarbeidet og sikre høy kvalitet og sikkerhet for pasienter og mannskap. I 2018 ble øvelsen arrangert på Fornebu utenfor Oslo og slo ny deltakerrekord med 293 deltakere – over dobbelt så mange som året før, blant annet fordi mannskap fra brann- og redningsetater, Hovedredningsentralene, AMK Oslo og paramedicstudenter fra Oslo Met også deltok dette året. Sammen gikk deltakerne løs på hovedtemaet Redning i vann og

ble konfrontert med et scenario hvor en bil hadde havnet under vann etter å ha mistet kontrollen og tatt med seg en barnevogn i utforkjøringen. Traumatisk amputasjon i fjellet og hjertestans hos en ung kvinne var også tema på øvelsen.

KURS I AVANSERT LIVREDNING I 2018 gjennomførte vi 105 kurs i avansert medisinsk livredning og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus for 1700 helsepersonell. Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier rettighetene til kurskonseptene Advanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma

GODT SAMARBEID ER AVGJØRENDE: Når et menneske blir akutt sykt eller skadet utenfor sykehus, er det avgjørende at de første som møter dem jobber effektivt og koordinert. Derfor kurset vi i 2018 1000 personer fra ulike nødetater i samhandling.

Life Support (PHTLS) her i landet og tilbyr Norge, som første land i verden, deler av kursene som e-læring, da i kombinasjon med én kursdag og praktisk eksamen.

E-læringen har resultert i at fler kan delta. Årets 1700 deltakerne besto av blant annet anestesileger, redningsmenn, ambulansepersonell, akuttleger og -sykepleiere, redningsmenn i 330/337-skvadronen, offshoresykepleiere og forsvarets sanitet. Ved årsslutt hadde vi avtaler med 17 av landets 18 helseforetak om å arrangere kurs for deres ansatte. Dette gir oss mulighet til å på sikre en god nasjonal standard på disse livredningsformene.

TVERRETATLIG AKUTTMEDISINSK SAMARBEID Vi har i 2018 gjennomført 35 kurs i tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid (TAS) med rundt 1000 deltakere totalt, inkludert 200 fra politiet. TAS-kursene gir deltakerne kunnskap om og ferdigheter i samhandling mellom nødetatene; brann, politi og helse. De tar blant annet for seg ledelse på skadestedet, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, redningsarbeid med større kjøretøy og store ulykker med mange skadde. Målet er å spare tid som er livsviktig for pasienten. Dette året har vi også utviklet deler av

TAS-kurset til e-læring slik at flere kan delta og få mer tid til praktisk trening på kursdagene.

AEROMEDICAL CREW RESOURCE MANAGEMENT I 2018 holdt vi 16 gjenoppfriskningskurs i Aeromedical Crew Resource Management for til sammen 206 ansatte i luftambulansetjenesten. Opplæringen er krav fra Luftambulansetjenesten HF. Siden 2011 har vi i gjennomført 60 + kurs med over 1000 deltakere. I år arrangerte vi også en samling for relaterte kursinstruktører fra 13 land.

24 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 25

Trener sammen En mor er påkjørt. Barnevognen, barnet og bilen som traff dem ligger på bunnen av fjorden. Minst to mennesker har befinner seg et sted under vann. Dette var et av scenarioene som møtte luftambulansens leger, sykepleiere, piloter og redningsmenn på Camp Torpomoen i 2018. Hvert år inviterer Stiftelsen Norsk Luftambulanse til denne arenaen for felles kunnskapsløft og trening. I året som gikk var hovedredningssentralen, redningsdykkere fra brann- og redningsetaten, og paramedics-studenter fra Oslo Met blant dem vi hadde invitert med. (Foto: Thomas T. Kleiven)

26 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 27

UTVIKLING OG BEREDSKAP

Et tett samarbeid med luftambulansemannskap er en forutsetning for vårt arbeid med å utvikle luftambulansetjenesten: Legene, redningsmennene og pilotene vet hvor skoen trykker, hva som kan bli bedre for pasienten og hva som i verste fall hindrer at hjelpen kommer frem i tide. I samarbeid med dem at oppdager vi forbedringspotensialer og løsninger vi kan jobbe for å skape. Derfor eier vi legehelikopterselskapet Norsk Luftambulanse AS som nå leverer luftambulansetjenesten ved alle helseforetakenes helikopterbaser.

I samråd med deres mannskap igangsetter vi små og store prosjekter som bidrar til at pasientene får bedre og raskere hjelp.

Foto: Thomas T. Kleiven

28 ÅRSRAPPORT 2018

FLYOPERATIVE PROSJEKTER

Slik gjør vi flyturen tryggere og raskere for pasient og mannskap år et akutt sykt eller skadet menneske trenger luftambulanse, er flysikkerhet helt avgjørende for å komme frem, kunne hjelpe og ivareta pasient og mannskap. Ett av ti legehelikopteroppdrag blir avvist eller avbrutt på grunn av dårlig vær. Det utgjør ca 700 potensielt livreddende oppdrag i året – 700 pasienter eller flere som ikke får den hjelpen de trenger. Derfor utvikler vi løsninger som bedrer flysikkerheten også i dårlig vær.

N

PUNKTBASERT FLYGNING Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet et GPS-basert navigasjonssystem, Point in Space (PINS), som gjør det mulig å fly, også i dårlig sikt, til sykehus eller forhåndsdefinerte destinasjoner pasienten kan tansporteres til med ambulanse. I året som gikk la vi til tre nye luftambulansebaser og den nye helikoptertypen AW 139 i systemet og utviklet simulatortrening for sistnevnte. Vi laget nye innflygningsruter til Arendal, Kongsberg, Fagernes, Hamar, Stokmarknes og Mysen og forbedret eksisterende til blant annet Sandnessjøen sykehus, Mosjøen sykehus, Lovund, Trones, strekningen mellom Harstad/Evenes, samt områdene rundt Mjøsa, Trondheimsfjorden og sør for Trondheim. I sistnevnte to områder har vi forbedret systemet slik at det kan brukes i enda kaldere vær enn før.

Vi har et stort fokus på å lære opp luftambulansemannskap i våre systemer, og har i år kjør opplæring for blant annet mannskapet på Norsk Luftambulanse AS’ tre nye helikopterbaser og personell ved Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral (AMK).

Full utnyttelse av PINS krever endringer i regelverk utenfor landets grenser. I 2018 har vi fortsatt arbeidet med å skape forståelse for systemets potensiale i EUs luftfartssikkerhetsorgan, the European Union Aviation Safety, og skape rom for det innenfor disse rammene.

VÆRKAMERAER Presis informasjon om været i området luftambulansen skal fly og lande i er avgjørende for at pilotene skal kunne ta raske og treffsikre beslutninger når de planlegger et oppdrag. Derfor har vi utviklet den komplette værapplikasjonen HEMS WX. Den gir pilotene detaljert informasjon om sikt, temperatur, vind, skydekke, omliggende landskap og midlertidige hindringer. I 2018 plasserte vi ut 20 nye værkamerastasjoner og nådde da 90 stasjoner totalt i Norge. Stasjonene er plassert over hele landet på steder som ikke har flyplass og henter hvert femtende minutt inn informasjon fra bakkenivå og opp til 15 000 fot. Dette året satte vi også i gang arbeidet med å gi norske sykehus

helipad-kameraer som hvert femte sekund gir piloter og 113-sentralen oppdateringer om forholdene der. Ti kameraer ble tatt i bruk i løpet av året. Ytterligere ti ble sendt ut og er klare til montering, og 20 ekstra skal opp og gå i løpet av 2019.

HEMS WX henter i tillegg inn værdata fra alle norske flyplasser, Metrologisk institutt og utvalgte webkameraer.

I løpet av året har vi utviklet en ny lufttrykksfunksjon: Hvis barometeret på en plassering svikter, får piloten automatisk opp lufttrykket ved nærmeste fungerende barometer og sikkerhetsmarginen hun må kalkulere med basert på avstanden til nabobarometeret.

I løpet av et døgn brukes HEMS WX av 100-250 brukere fra luftambulansetjenesten. Systemet er tilgjengelig på nett, smarttelefon og nettbrett, og vi har i 2018 utviklet en storskjermvisning til hovedredningssentralen. Systemet vekker interesse utenfor landets grenser: Det er allerede tatt i bruk i Danmark og i 2018 startet vi et prøveprosjekt i Sverige med seks værkamerastasjoner.

ÅRSRAPPORT 2018 29

Livreddende kameraer

Snøbygene pumper inn over Lofoten når alarmen går: En syk person i Svolvær trenger hjelp.

Piloten i legehelikopteret flyr over skyene og beregner landing mellom to bygder. Pasienten lastes om bord og helikopteret tar av mellom to nye snøbyger. Deretter flyr de over skyene til sykehuset i Tromsø. – Jeg hadde aldri, aldri gjort det uten værkamerasystemet, sier luftambulansepilot Jens Fjelnset. Han hadde en drøm om å kunne se hvordan været var på ruten før han startet. Hvert år blir nemlig 10 prosent av alle luftambulanseoppdrag kansellert på grunn av dårlig flyvær. Mer enn 700 pasienter får ikke den hjelpen de trenger. I 2013 kom Fjelnset på den enkle, men geniale ideen: Å ta bilder av været.

Da han ikke fant noe system for dette ute på markedet, laget han den første prototypen selv.

Systemavdelingen vår foredlet ideen til et fungerende verktøy, og ved utgangen av 2018 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse plassert ut 90 værkamerastasjoner over hele landet. De er en viktig del av flysikkerheten i Norge, og bidrar til at mange pasienter får hjelp raskere.

(Foto: Thomas T. Kleiven)

30 ÅRSRAPPORT 2018

REDNINGSTEKNISKE PROSJEKTER

I kompliserte redningsoppdrag kan riktig utstyr være avgjørende en tekniske gjennomføringen av redningsoppdrag påvirker ikke bare hvor raskt og ofte de kan utføres, men også pasienten og mannskapets sikkerhet. I tett samarbeid med mannskapene i vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS og eksterne utstyrsleverandører jobber vi derfor med å identifisere forbedringsmuligheter for utstyr og metoder, finne nye løsninger og ta dem i bruk. Målet er at den norske luftambulansetjenesten skal levere verdens beste redningstekniske beredskap. I 2018 jobbet vi med følgende prosjekter:

D

BEDRE TAULØSNING TIL UNDERHENGENDE OPERASJONER Til nå har det kun vært en produsent som lager tau for underhengende operasjoner. Tauene har innsydde karabinkroker som ikke kan skiftes ut og vi må derfor skrote fungerende tau når krokene skal byttes. Det er kostbart og upraktisk.

Sammen med en alternativ tauprodusent har vi i 2018 undersøkt utfordringer med og muligheter for å lage tilsvarende tau med utskiftbare karabinkroker. Et krokskifte vil da koste en sjettedel av prisen og frigir midler til annet nødvendig utstyr. Prosjektet fortsetter i 2019.

NY OPPBEVARINGSBAG I HELIKOPTER For noen år siden ble vi introdusert for en oppbevaringsbag for redningsteknisk

utstyr som var skreddersydd etter helikoptertypene og dermed passer perfekt inn i lagringsplassen der. Problemet var bare at ingen laget denne baggen lenger.

Etter mye leting fant vi i 2018 rett produsent for jobben med å blåse liv i konseptet for oss: Sammen med EMT Group i Danmark laget vi en prototype og testet den på basene. I 2019 jobber vi videre med bagger til helikoptertypen som ble introdusert i luftambulansetjenesten sommeren 2018.

NYE SNØSKREDSØKERE Når et menneske blir tatt av snøskred teller hvert sekund og snøskredsøkeren er et viktig verktøy for å finne vedkommende. Signalene fra mange snøskredsøkere forstyrres av mobiltelefoni og nødnett som er essensielle kommunikasjonskanaler i en redningsoperasjon. Derfor har vi i 2018 testet nye generasjoner skredsøkere mot denne typen støy, funnet en type som ikke er sårbar for forstyrrelser og gått til innkjøp av denne. De nye skredsøkerne vil bli tatt i bruk i Norsk Luftambulanse AS’ legehelikoptre i 2019 etter at landets luftambulansemannskap har fått opplæring i dem på Camp Torpomoen før påske.

Foto: Thomas T. Kleiven

KOMBINERT OPPHENTINGSSLYNGE OG REDNINGSSELE Det er begrenset med plass i et legehelikopter og mye medisinsk og teknisk utstyr skal med. Tradisjonelt har luftambulansetjenesten brukt en pickup-slynge for å hente opp pasienter fra sjøen og en redningssele for å løfte opp mennesker som står på land.

I 2018 har vi i samarbeid med utstyrsprodusenten Tyromont utviklet en prototype som kombinerer de to. Den tar mindre plass i helikopteret og gjør det enklere å ha med begge deler fremfor å måtte innom helikopterbasen for å bytte utstyr. Det kan spare livsviktig tid for pasienten.

HEADSET TIL UNDERHENGENDE OPERASJONER I 2018 bestemte vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS seg for å kjøpe inn headsettene vi hadde testet grundig ut året før. Headsettene tilrettelegger for bedre kommunikasjon mellom, pilot, lege og redningsmann da de har bedre støydemping enn tidligere og kan festes direkte på hjelmen. De er nå tatt i bruk i luftambulansetjenesten fra januar 2019.

ÅRSRAPPORT 2018 31

32 ÅRSRAPPORT 2018

MEDISINSKE PROSJEKTER

Det siste og beste til de sykeste og hardest skadde

ÅRSRAPPORT 2018 33

setter seg inn i, er arbeidsplassen hennes oversiktlig og standardisert. Det tilrettelegger for gode rutiner og reduserer muligheten for å gjøre feil i krevende situasjoner. Rommet bak i helikopteret, hvor legen jobber med pasienten, er ikke optimalisert og standardisert på denne måten. Det vil vi gjøre noe med. I 2018 startet vi arbeidet med å utvikle fremtidens behandlingsrom i helikopteret. En legehelikoptermodell i full størrelse ble bygget og flyttet inn på hovedkontoret.

Der simulerer vi ulike oppdrag sammen med et representativt mannskap og ser

på hvilke endringer i medisinsk utstyr og oppsettet av dette som kan bedre legens arbeidsforhold og komme pasienten til gode. I året som gikk har vi også etablert god dialog med helikopterprodusentenes utviklingsteam, et viktig skritt på veien mot å sette fremtidens behandlingsrom ut i livet.

LEGEBILENE I juni 2018 overtok staten driften av 14 legebiler tilknyttet landets luftambulansebaser, en ekstra ressurs som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har bygget opp og

drevet i mange år. Legebilene rykker ut på rundt 2000 av basenes årlige 7000 oppdrag, for å møte ambulansene med ytterligere medisinsk kompetanse og utstyr, og i vær hvor legehelikopterene ikke kan fly. Nå blir de en del av Norges medisinske utrykningsapparat: Fra juni 2018 finansierer Luftambulansetjenesten HF utrykningen av legebilen i likhet med legehelikoptrene. Vi vil fortsette å investere utvikling av bilene og medisinsk-teknisk utstyr, samt bilteknisk drift. Seks legebiler ved Forsvarets 330-skvadroner vil fortsatt eies og driftes av oss.

uftambulansetjenesten tar seg av de aller sykeste og hardest skadde pasientene. Den medisinske behandlingen ombord må derfor være så god som mulig. Behandlingen kan alltid bli bedre, så når vi når ett mål, setter vi oss et nytt og mer ambisiøst. Våre medisinske prosjekter skjer i stor grad i samarbeid med andre aktører i Helse- Norge, særlig luftambulansebaser og helseforetak.

L

NYTT DASHBOARD TIL DATAFANGST En viktig del av vårt datafangstprosjekt NorAir Capture, beskrevet under forskning, er å utvikle det mobile verktøyet for datainnsamling i pasientjournalen som følger pasienten fra ambulansen eller legehelikopteret til utskrivelse fra sykehus. I 2018 har vi inngått et tettere samarbeid med nasjonalt ledende IT-kompetanser ved NTNU og utviklet et nytt dashboard som gir en grafisk sammenstilling av informasjonen om pasient og behandlingsforløp. Det forenkler både det daglige kvalitetsarbeidet og uttak av innsikt om lærerike hendelser og trender til forskning, utvikling og Luftambulansens Helseforetak. Luftambulansebasen i Trondheim kombinerer data fra alle overvåkningsmonitorer pasienten er innom for å identifisere faser hvor behandlingen har vært optimal og faser hvor den kunne vært bedre.

som kan møte dem med en CT-scanner, starte blodpropp­ løsende behandlingen på vei til sykehuset og frakte hjerneblødningene til rett sted. Å tilby CT via legehelikopter kan spare livsviktige minutter for blant annet slagpasienter, ikke minst dem som bor langt fra sykehus. I 2018 undersøkte vi om det er mulig å «slanke» den 450 kilo tunge CT-scanneren slik at vi kan få den med i et legehelikopter. Ved å ta bort deler vi ikke trenger, fikk vi den ned til 250 kilo og kan nå med stor grad av sikkerhet si at vi kan få den med i både Norges vanligste legehelikoptre. Vi har også sett på hvor mye strøm CT-scanneren har brukt i slagambulansen vår og konkludert med at det finnes nok tilgjengelig strøm i legehelikopteret. I fortsettelsen skal vi utvikle en prototype for installasjon og bruk og se på hvordan CT i helikopter kan møte flytekniske krav.

CT-SKANNER I LEGEHELIKOPTER Mennesker som får hjerneslag mister to millioner hjerneceller i minuttet. Derfor har vi allerede bygget en slagambulanse

HELIKOPTERETS BEHANDLINGSROM I dagens legehelikoptre er cockpiten skreddersydd pilotens ulike arbeidsoppgaver. Samme hvilket legehelikopter hun

Luftambulanselegens arbeidsrom Behandlingsrommet i legehelikopteret er litt større enn en dobbeltseng. Trekk fra plassen pasienten tar og fyll på med medisinsk utstyr, så får du legens arbeidsrom. På denne begrensede plassen skal hun ta vare på et akutt sykt eller skadet mennekse. I en fullskalamodell av

et legehelikopter jobber vi med løsninger som kan forbedre legens arbeidsplass og pasientsikkerheten. Vi ser også på løsninger for å få med oss en CT-scanner i behandlingsrommet på enkelte helikoptre, til bruk ved blant annet hjerneslag.

34 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 35

APP-UTVIKLING

Livsviktige verktøy i lomma e siste årene har vi utviklet en rekke applikasjoner til smarttelefon og nettbrett for folk flest, ansatte i luftambulansetjenesten, samarbeidspartnere og relevante fagmiljøer. Våre største app-satsninger i 2018 er Hjelp-113 er appen for alle som skal ringe nødnumre eller finne en hjertestarter.

Appen eSTROKE skal hjelpe ambulansearbeidere og hjerneslagpasienter.

D

HJELP 113 Dette er appen som kan redde deg eller de du er glad i. Når du bruker den til å ringe nødsentralen fra fjellet, havet eller en grøft som er litt vanskelig å beskrive, sender appen inn GPS-koordinatene dine slik at de som kan hjelpe vet nøyaktig hvor du er. I 2018 har vi videreutviklet appen og gitt deg muligheten til å også ringe 110/ brannvesenet og 112/politiet via den. I tillegg har vi lagt inn plasseringen til alle landets hjertestartere slik at du ser hvor den nærmeste er når det gjelder. I løpet av året ble appen lastet ned 427 000 ganger og brukt til å sende inn 24 669 posisjoner fra nødsamtaler, derav 15 462 til 113-sentralen, 1 255 til politiet og 7 952 til brannvesenet.

ESTROKE I 2018 har vi utviklet appen eSTROKE for å hjelpe ambulansearbeidere med å gjennomføre den samme hjerneslagsundersøkelsen som nevrologer bruker på sykehus. Appen visualiserer hvert enkelt trinn i undersøkelsen: Ambulansearbeideren får opp illustrasjoner som viser ulike grader av symptomene pasienten

undersøkes for og trykker så på det som stemmer. Målet er å gi ambulansearbeiderne og sykehuset felles referanserammer for kommunikasjon om hjerneslagpasienter og et verktøy for overføring av livsviktig informasjon. eSTROKE skal brukes i vårt nye forskningsprosjekt Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project, som du kan lese mer om under forskning. Den er utviklet i nært samarbeid med ambulansetjenesten og Oslo Universitetssykehus’ personvernombud og tjeneste for håndtering av sensitive data.

Skikjører reddet med Hjelp 113 Mats og vennegjengen står på toppen av Skårasalen på Sunnmøre. De skal stå på ski ned, og Mats er sistemann utfor. Han velger en litt enklere rute enn de andre, men når han får opp farten, skjer likevel det som ikke skal skje: Han faller stygt og slår hodet rett i isen. Alt blir svart. Når han kommer til seg selv igjen, skjønner både Mats og kammeraten som kjørte foran at hodeskaden kan være alvorlig og at de trenger hjelp raskt. De har mobildekning og appen Hjelp 113 som sender posisjonen deres til nødsentralen. I løpet av 20 minutter er legehelikopteret på plass og Mats, som har pådratt seg en kraftig og tidskritisk hjernerystelse, får hjelp.

(Foto: Morten Eik, Se & Hør)

36 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 37

SYNLIGHET

I over 40 år har vi vært et talerør for akutt syke og skadde. Vi har satt deres behov på dagsordenen helt siden vi i 1978 startet opp luft­ ambulansetjenesten i Norge. Etter at staten i 1988 overtok finansier­ ingen av den, har vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fortsatt å være en pådriver for at ny forskning og utvikling skal settes ut i livet slik at stadig flere pasienter får stadig bedre medisinsk hjelp der de befinner seg – utenfor sykehuset. Vi er avhengige av at befolkningen, nærings­ livet og politikerne vet hva vi jobber med og står for, og ser verdien av det, for å få støtte til og gjennomslagskraft for arbeidet med å vi­ dereutvikle luftambulansetjenesten. Vår samfunns- og myndighets­ kontakt, kommunikasjon og markedsføring er derfor en viktig del av arbeidet med å redde liv og helse.

Foto: Kristine Grønli Schjerven

38 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 39

TETT PÅ LUFTAMBULANSEN: Kronprins

Håkon, Stiftelsen Norsk Luftambulanses høye

beskytter, besøkte i høst vår arena for kompetanseheving og trening av luftambulanse-

SAMFUNNS- OG MYNDIGHETSKONTAKT

mannskap og andre nødetater. Han ble med luftambulansemannskapene på øvelsen om

Setter pasientens beste på den politiske dagsordenen orge har en god luftambulansetjeneste, men sykdomsbildet i befolkningen endrer seg stadig og ny teknologi og medisinske nyvinninger sørger for at vi kan ta i bruk ny og annen avansert behandling utenfor sykehusene. Det påvirker også kapasiteten og den optimale strukturen i luftambulansetjenesten. Derfor bør ikke dagens luftambulansetjeneste være standard for morgendagens, og derfor jobber vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse med å stadig sette debatten om hva som er best for pasienten på dagsordenen.

Vår avdeling for samfunnskontakt jobber for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal være premissgivende for myndighetens organisering og prioritering av avansert akuttmedisin utenfor sykehus.

I 2018 jobbet vi for at ny medisinsk og teknologisk kunnskap skal tas inn i luftambulansetjenesten, for å få til et langsiktig samarbeid mellom det offentlige helsevesen og ideelle aktører, som vi mener pasientene tjener på. Vi jobbet også med å rekruttere givere inn i regionrådene, vårt frivillige apparat, for å bygge lokal tilstedeværelse og øke aktiviteten der. Regionrådene har i året som gikk vært aktive pådrivere for å belyse utfordringer tilknyttet luftambulansens kapasitet og basestruktur og sette dem på politikernes dagsorden.

DEBATTEN OM LUFTAMBULANSETJENESTEN Organisering av luftambulansetjenesten preget den politiske debatten våren 2018.

I kjølvannet av konflikter innen flyambulansetjenesten behandlet Stortinget et forslag om at helseforetakene kunne ta over driften av tjenesten. Selv om vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse ikke var en del av konflikten, ble saken viktig for oss fordi den omhandlet framtidens organisering av luftambulansetjenesten.

Foto: Thomas T. Kleiven

N

amputasjon ute i felten.

OFFENTLIG/IDEELT SAMARBEID For å lykkes med vårt oppdrag er vi avhengige av et godt samarbeid med det offentlige helsevesenet. Vi mener at et langsiktig samarbeid mellom det offentlige helsevesen og Stiftelsen Norsk Luftambulanse vil gi mer helse i hver krone: Mens vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS leverer luftambulansetjeneste på oppdrag fra helseforetakene, leverer Stiftelsen Norsk Luftambulanse giverfinansiert forskning og utvikling som stadig forbedrer tjenesten. At Stortinget i 2018 ba regjeringen om å utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjensten ser vi på som et viktig skritt på veien mot en ordning som kommer pasientene til gode.

Som en del av vårt samarbeid med det offentlige, har vi i 2018 hatt møter med en rekke helseforetak og faste møter med

Luftambulansetjenesten HF. Vi har også jobbet med å formidle våre hjertesaker til Stortingets helse- og omsorgskomité og har deltatt på høringer om blant annet budsjett og luftambulansesaken. For å gi komitemedlemmene økt innsikt i luftambulansens arbeid og problemstillinger, inviterte vi dem i høst til Camp Torpomoen, vår årlige samling av luftambulansepersonell og andre nødetater for felles trening, kunnskapsløft og utvikling. Der deltok de på simulering av avanserte redningsoppdrag, blant annet i vann, og fikk se vårt samarbeid med andre redningsetater og inkludering av fremtidens ambulansearbeidere; studenter under utdanning. Kronprins Håkon, Stiftelsen Norsk Luftambulanses høye beskytter, besøkte øvelsen av samme årsak. Han deltok blant annet i øvelsen om amputasjon ute i felten.

HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN PÅ FØRSTE RAD: – Vi kan snakke med politikerne på stortinget, men får aldri denne virkeligheten inn dit, så vi inviterte dem til campen så de får komme tett på og kjenne nerven i arbeidet vårt, sa vår direktør for Samfunnskontakt, Gunn Lyngvær, da Helse- og omsorgskomiteen besøkte

den samme arenaen som kronprinsen. Fra venstre: Marthe Høyer, Gunn Lyngvær, komitéleder Olaug V. Bollestad (KrF), Sheida Sangtarash (SV), Kirsten Gjemdal (komitésekretær) og Astrid Nøkleby Heiberg (H).

40 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 41

Foto: Kristine Grønli Schjerven

KOMMUNIKASJON

Bygger kunnskap i befolk­ ningen og blant politikere tøtte og gjennomslagskraft er avgjørende for at vi kan fortsette å bidra i utviklingen av luftambulansetjenesten i Norge. For oss i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er ikke god pressedekning og mange Facebook-følgere et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå de strategiske målene vi setter oss. Vår kommunikasjon setter akuttmedisinske problemstillinger på dagsorden på vegne av skadde og syke. Den bygger kunnskap og engasjement blant politikere og i befolkningen slik at enda flere ønsker å støtte vårt arbeid.

Innsatsen som legges for dagen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse får stor oppmerksomhet i media og er godt synlig på våre egne kanaler og i sosiale medier.

S

MEDIEDEKNING I 2018 ble Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse omtalt i til sammen 1388 redaksjonelle oppslag.

Media hadde flere store oppslag om våre forsknings- og utviklingsprosjekter.

Forskning på hjerteinfarkt, treningsleiren Camp Torpomoen og værkamerasystemet er blant prosjektene som fikk bred omtale.

En TV-reportasje om vår nød-app, Hjelp-113, fikk tusenvis av TV-seere til å laste den ned umiddelbart. Appen kan brukes til å ringe brann, politi og 113-sentralen, sender innringers posisjon til nødsentralen og viser nærmeste hjertestarter samme hvor i landet du befinner deg. På denne måten bidrar mediedekning til å redde liv.

DETTE SIER VÅRE FACEBOOK-FØLGERE: I løpet av 2018 nådde vi 178 000 følgere på Facebook – en av

MEDIEDEKNING KAN REDDE LIV: Vi løfter frem tema som kan bedre situasjonen til akutt skadde og syke mennesker. En TV-reportasje om vår

Ordskyen ovenfor viser de ordene våre følgere bruker mest i sine kommentarer til oss.

overfor snakker Lasse Fossedal, fagsjef for redningsteknisk utvikling, med NRK Dagsrevyen om hva som er viktig ved et snøskred.

kanalene vi bruker for å bygge kunnskap om og engasjement for Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid.

EGNE KANALER OG SOSIALE MEDIER I løpet av 2018 har vi sendt ut fire magasiner til alle som støtter oss. De inneholder egenprodusert stoff fra forsknings- og utviklingsarbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, pasienthistorier som viser nytten av arbeidet vi gjør og nyttige forbrukersaker for å forebygge sykdom, skader og ulykker. Magasinet som ble gitt ut i anledning 40-årsjubileet vårt i sommer gav historiske tilbakeblikk på menneskene, innsatsen og engasjementet som ligger bak utviklingen av luftambulansetjenesten i Norge. For første gang har vi også hatt vår kongelige beskytter, Hans Majestet Kronprins Haakon på førstesiden av magasinet, da han deltok

som hospitant på treningsleiren Camp Torpomoen. Hver utgave av magasinet har et opplag på rundt 330 000 eksemplarer.

Vi bruker Facebook for å spre kunnskap og skape engasjement. I løpet av 2018 vokste følgerskaren vår fra 171 000 til 178 000 og interessen for innholdet økte. Vi publiserte 182 innlegg som i gjennomsnitt ble delt 154 ganger, fikk 26 kommentarer og 520 liker-klikk. Flere av dem nådde frem til over 500 000 personer.

I 2018 klikket 200 000 personer seg videre fra vår Facebook-side og inn på våre nettsider som jevnlig oppdateres med aktuelle artikler om arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

nødapp Hjelp 113 førte til at tusenvis av seere lastet den ned umiddelbart og nå står bedre rustet til å få rask hjelp i livstruende situasjoner. På bildet

40 ÅR

Jubileumsmagasin

LIVREDDERNE

Møt gründerne, ildsjelene, forskerne, teknikerne og mannskapene.

De er mange og ulike – men alle har samme mål: Å redde flere liv.

Dette er vår historie.

1,3 MILLIONER MAGASINER OM FORSKNING OG UTVIKLING: Vårt egenproduserte magasin løfter frem forsknings- og utviklingsarbeidet som Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør. Det kommer ut fire ganger i året i et opplag på 330 000 eksemplarer.

42 ÅRSRAPPORT 2018

ÅRSRAPPORT 2018 43

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

MARKED

Våre givere er livreddere vert år gir de flere hundre millioner for at akutt syke og skadde mennesker i vårt langstrakte land skal få en stadig bedre luftambulansetjeneste. Deres støtte fører til konkrete forbedringer som redder liv og helse – ikke bare for dem selv og sine kjære, men for folk de ikke kjenner. Giverne gir oss ikke bare vårt spillerom – deres støtte inspirerer oss!

I 2018 hadde vi en samlet inntekt på 312 millioner kroner. 202 av disse kom fra private faste givere og 11 fra bedrifter.

VÅRE GIVERE Mer enn 300 000 personer ga oss sin støtte i 2018. Halvparten av våre givere har støttet oss fast i over 15 år og 84 000 av dem i mer enn 25 år. Vi er utrolig takknemlige for å ha så lojale støttespillere! Vi har også 3 150 bedrifter som støtter oss fast. De bidrar med økonomisk støtte og er samtidig en viktig kanal for opplæring i livreddende førstehjelp for støttebedriftenes ansatte.

NYE, FASTE STØTTESPILLERE På veien gjennom endringsåret 2017, hvor vi faset ut personlige medlemsfordeler og innførte større valgfrihet i måter å støtte vårt arbeid på, mistet vi noen givere. I 2018 har vi derfor jobbet med å øke andelen faste givere og deres årlige bidrag ved å gi folk økt kunnskap om hva deres gaver bidrar til og hvordan det kommer samfunnet til gode. Som et ledd i dette har vi satset sterkere på dialog i digitale kanaler inkludert sosiale medier og innholdsmarkeds­ føring. Personlige møter rekrutterte likevel flest nye, faste givere: 5500 nye støttespillere kom på banen da våre feltververe banket på norske dører for å fortelle om vårt arbeid. Ved utgangen av 2018 var en større andel givere med oss inn i neste kalenderår enn ved forrige årsslutt.

Foto: Erland Kroken

H

SAMLET INN 10 000 PÅ FACEBOOK: Etter at datteren Sanne (12) ble hardt skadet i en trafikkulykke, samlet Siw Ødegård inn mer enn 10 000 kroner til vårt arbeid via Facebook. I året som gikk har vi fått 2,3 millioner kroner fra slike private innsamlingsaksjoner.

FACEBOOK-ILDSJELER SAMLET INN 2,3 MILLIONER Våre 178 000 facebookfølgere er en engasjert gjeng som daglig viser sin støtte og deler mange av våre historier og budskap med sine nettverk. I året som gikk tok de initiativ til 1014 private innsamlingsaksjoner på Facebook, ofte i anledning egen bursdag, og samlet inn 2,3 millioner kroner.

JUBILEUMSBOK GAV 9 MILLIONER I OVERSKUDD Jubileumsboken som ble laget i anledning Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS’ 40 årsjubileum ble en bestselger: 17 500 privatpersoner og bedrifter gav oss en ekstra jubileumsgave i bytte

mot jubileumsboken Reddet, en coffee-­ table-bok av Hanna Nordberg om glimt og personer fra vår historie. Boken genererte et overskudd på 9 millioner kroner.

MARKEDSFØRING FOR Å REDDE LIV En del av vårt markedsføringsarbeid i 2018 fokuserte på å redde liv ved å få flest mulig til å laste ned eller oppdatere 113-appen som nå ikke bare sender innringerens GPS-koordinater til 113-sentralen slik at hjelpen finner frem raskere; den har nå samme funksjon for å ringe brannvesenet og politi, samt muligheten til å finne nærmeste hjertestarter. Vår påskekampanje i sosiale medier førte til 220 000 nedlastninger av appen, som ved årsslutt hadde 1,2 millioner brukere.

FRA GJENBRUK TIL FORSKNING OG UTVIKLING: Fileks AS er en av de 3150 bedriftene som støtter vårt arbeid.

De startet med å gi 5000 kroner i måneden og har nå økt til 8000. – Når vi tjener mer penger, støtter vi mer, sier

Plamen Petkov, daglig leder i den lille bedriften som sørger for at folk på Vestlandet kan levere inn tekstiler, klær og

sko til gjenbruk. – Vi er rett og slett opptatt av at luftambulansetjenesten stadig blir bedre og kan gjøre enda mer

medisinsk for pasientene. Bare se på naturen rundt oss. Det er et stykke til nærmeste sykehus.

VET DU HVOR DU ER?

På en bilvei noen kilometer fra Gol? Mellom to hytter på Hardangervidda?

Hvis du eller noen du er glad i blir rammet av en alvorlig ulykke eller sykdom, haster det å få hjelp.

Når du ringer nødsentralen med Hjelp 113-appen, sender den inn din posisjon slik at de som skal hjelpe vet nøyaktig hvor du er og finner deg raskere.

Appen kan brukes til å ringe medisinsk nød­ nummer, brann og politi og hjelper deg å finne nærmeste hjertestarter.

Vær forberedt – last ned appen gratis til iOS, Android eller Windows.