Årsrapport Stiftelsen Norsk Luftambulanse 2020

UTVIKLINGSHELIKOPTERET SIDE 8

FORSKNING SIDE 12

UTDANNING OG IMPLEMENTERING

SAMFUNNSKONTAKT

SIDE 24

KOMMUNIKASJON

UTVIKLING OG BEREDSKAP SIDE 32

SIDE 44

SIDE 48

MARKED SIDE 52

ÅRSRAPPORT 2020

Leder

Foto: Privat

Alt blir bra, men ikke av seg selv Alle som ser på nyhetene, vet at katastrofer, krig og ulykker finner sted i vår tid, men risikoen for at hele verden skulle stenge ned samtidig på grunn av et virus, var det få av oss som mistet nattesøvn over. Så kom 2020.

2

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

S

mitte, sykdom, død, frykt og usikkerhet var imidlertid ikke det eneste som spredte seg dette året: Det gjorde også folks engasjement for hverandre. I et år hvor mange mistet sine sosiale møteplasser, arbeidsfellesskap og levebrød, opplevde vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse at privatpersoner og bedrifter ga mer enn noen gang til vårt arbeid for norske pasienter. Det forteller oss at det vi gjør for å videreutvikle luftambulansetjenesten og akuttmedisin utenfor sykehus er så viktig for andre, at de midt i egne utfordringer strekker seg langt for å støtte det.

Folkets støtte rørte og inspirerte oss, og det var med stor ydmykhet at vi fortsatte jobben for dem under pandemien: Vårt største forskerlag gjennom tidene – de fleste av dem leger – ble gjort tilgjengelige for klinisk jobbing på sykehus ved behov, og vi startet flere forskningsprosjekter på korona-relaterte problemstillinger. Samtidig fortsatte vi vår øvrige forskning og utvikling rettet mot medisinske, operasjonelle og sikkerhetsmessige fremskritt som vi ønsker å løfte inn i den norske helsetjenesten så raskt som mulig. Vi gjennomførte også kurs og utdanninger som bygger lokal trygghet omgående: Vår kompetanseheving – levert i nært samarbeid med det offentlige – ruster nødetatene og går umiddelbart inn i tilbudet som møter syke og skadde over hele landet.

Alt i alt er vi glade for å kunne si at vi i dette dramatiske året gikk enda lengre for pasienter i Norge og i samarbeidet med det offentlige helsevesenet. I tillegg til det du kan lese om i denne årsrapporten, bidro vi med smitteverntiltak som holdt beredskapen oppe. Vi gjennomførte eksempelvis vaksinering av helsepersonell og skaffet til veie hurtigtester for at luftambulansebasene skulle kunne holde åpne. Vi mener at alle parter er tjent med et slikt offentlig/ideelt samarbeid hvor vi bidrar med det vi har

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

«I et år hvor mange mistet sine sosiale møteplasser, arbeids­fellesskap og levebrød, opp­ levde vi i Stiftelsen Norsk Luftambu­ lanse at privat­ personer og ­bedrifter ga mer enn noen gang til vårt arbeid for ­norske pasienter. »

muligheten til: I over 40 år har vi jobbet for at pasienter skal bli møtt med det beste akuttmedisinske tilbudet når liv og helse står på spill – uansett hvor de bor. Vår nærhet til luftambulansetjenesten gjør at vi ser utfordringer, muligheter og løsninger, og i 2020 fikk vi inn over 300 millioner kroner til å videreutvikle luftambulansetjenesten og akuttmedisin utenfor sykehus. Det vi leverer, kommer på toppen av den offentlige helsetjenesten og gir dermed et bedre helsetilbud per skattekrone for norske pasienter.

Mens regnbuene og slagordet «Alt blir bra!» stadig oppfordrer til å beholde håpet gjennom pandemien, så tenker vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse at når ting går bra, så skjer det som regel ikke av seg selv: Det avhenger av engasjement og at vi alle gjør det vi kan, jobber målrettet og samarbeider godt. I dag lener den statlig finansierte luftambulansetjenesten seg tungt på Stiftelsen Norsk Luftambulanses bidrag. Vi sørger for en smitteeffekt av kunnskap, kvalitet og fremskritt fra spydspissen av akuttberedskapen til den øvrige delen av kjeden som redder liv. Vi på vår side er i stand til å levere vårt bidrag takket være støtten fra privatpersoner og bedrifter som brenner for at medmennesker over hele landet skal få stadig bedre muligheter til å beholde liv og helse. Tusen takk for mulighetene dere gir oss og hverandre!

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

3

Foto: Kyle Meyr

Om oss

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell stiftelse som forsker på og utvikler akuttmedisin utenfor sykehus. Arbeidet er finansiert av våre givere og fokuserer på å spare liv og helse for akutt syke og skadde i Norge. For dem er minutter avgjørende, og vi jobber for at de skal møtes med den raskeste og beste hjelpen der de er.

Som Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin utenfor sykehus, bidrar vi med livreddende forskning, kompetansehevende trening av luftambulansemannskap og nødetater, kursing av medisinsk personell, digitale løsninger for redningstjenesten, nødapp for publikum og utvikling av prosedyrer og redningstekniske aspekter.

For å vite hvor skoen trykker, samarbeider vi tett med miljøene som leverer Norges legehelikoptertjeneste; vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS og deres statlige oppdragsgiver Luftambulansetjenesten HF. Vi samarbeider også med helseforetak i hele landet, andre nødetater som brann og redningsetater, Norges dykkerforbund og Norske Redningshunder.

Vi investerer i å utvikle dette samspillet for å redde flere liv og mer helse for flest mulig.

Alt dette gjør vi uten at det koster én skattekrone: Våre fantastiske givere; privatpersoner og bedrifter som brenner for et stadig bedre luftambulansetilbud i Norge, gir årlig flere hundre millioner kroner til vårt arbeid. Ettersom Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell stiftelse, tar ingen ut utbytte fra vår virksomhet. Det gir mer helse i hver krone for pasientene.

Du kan lese mer om våre datterselskaper; luftambulanseoperatøren Norsk Luftambulanse AS og NLA Teknologi AS (tidligere NLA Solutions AS), i deres respektive årsberetninger.

Forankret i frivillighet Stiftelsen Norsk Luftambulanse er til stede over hele landet gjennom våre frivillige. De er organisert i fem regionråd; Nord, Midt, Øst, Sør og Vest, og er en viktig del av vårt ideelle arbeid.

Regionrådene sikrer lokal forankring og er aktive pådrivere for å sette luftambulansens arbeid og utfordringer på politikernes dagsorden. Som representanter for våre støttemedlemmer får de innsyn og påvirkningskraft i organisasjonen.

Styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse velges av Rådsmøtet som, i henhold til stiftelsens vedtekter, består av et utvalg av støttemedlemmer som er valgt i en demokratisk prosess i regionrådene.

4

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at hele redningskjeden støtter opp under dette.

Vår visjon Først ute og lengst fremme for pasienten!

Vårt formål Å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Formålet realiseres blant annet gjennom å: • Fremme den spesialiserte akuttmedisinske utrykningstjenesten enten med legehelikopter, fly, båt eller bil.

• Støtte og utvikle tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanse- og primærhelsetjenesten.

• Fremme førstehjelpsopplæring for legfolk, prehospitalt personell og medisinsk personell.

• Støtte og utvikle tiltak som styrker den akuttmedisinske behandlingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling.

• Støtte og drive akuttmedisinsk forskning og utvikling.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

5

Tallene som teller

Inntekter

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Antall ansatte: 109 fast ansatte fordelt på 84 årsverk i tillegg til 142 feltververe fordelt på 30 årsverk. 55 av feltververne er fast ansatte og resten midlertidige i høysesongen.

Inntekter: 325 millioner kroner. Vårt arbeid finansieres i hovedsak av gaver.

Vi mottar ikke statsstøtte utover momsrefusjon.

Kostnader: 300 millioner kroner. 82,1 prosent av våre innsamlede midler gikk i 2020 til vårt formål. Det er et tall vi er stolte av og som vi alltid forsøker å forbedre.

Aktivitetsresultat: 25 millioner Som medlem i innsamlingsrådet og innsamlingskontrollen, er våre resultater offentlige og lett tilgjengelige. De er også tilgjengelige i Årsregnskap- og beretning under «Om oss»-lenken på vår nettside.

VÅRE DATTERSELSKAP

Norsk Luftambulanse AS Antall ansatte: 216 Legehelikopterbaser: 13. Siden 1. juni 2018 har NLA AS hatt operatøransvaret for alle norske legehelikopterbaser. De er også operatør på 4 baser i Danmark, da finansiert av danske helseforetak.

Luftambulanseoppdrag i Norge i 2020: 8 796. 80 prosent av disse var klassifisert som akuttoppdrag.

Oppdrag med legebil i Norge i 2020: 1 918 Teknisk tilgjengelighet for helikoptrene ved de norske basene var i 2020 på 99,2 prosent mot 99,3 prosent året før. Dette resultatet anses som meget bra, da selskapet har levert beredskap på en ekstra base i Kirkenes med samme antall fartøy som året før, og den kontraktbestemte flåten av reservehelikoptre er begrenset. Dette har de klart i et år med store utfordringer som følge av korona-pandemien.

g ter pin tek Tip inn rsk re No nd dd ea sku ers 00 ver Div 73 0 lleo 3 3 spi fra dd 0 ku 00 t gif Tils 17 v 0

a rdi 27 rve ter me ite tiv jon 0 k a fus 00 s g Re 561 rin r ste 13 e ete v ivit g in akt s- o 0 lle an 00 ne Fin 2 7 sjo 0 era 12 op fra ter tek 00 Inn 60 0 1 6 r fte dri vat be 0 pri tte 00 er Stø 823 gav 14 ske i rad spo dre 0 og 00 an 00 Arv 96 0 og 0 er 1 58 11 1 mm 24 dle me re tte give Stø vate pri

SUM INNSAMLEDE MIDLER

SUM INNTEKT

268 millioner kroner

325 millioner kroner

6

Norsk Luftambulanse Teknologi AS Tidligere NLA Solutions AS Antall ansatte: 21 Drifter og videreutvikler: Stiftelsen Norsk Luftambulanses egenutviklede løsninger og apper. Eksempler på disse er værkamerasystemet, medlemssystemet og appene Hjelp 113, LAT-Samband, HENSPE, feltverver, eStroke, GameStroke, HENSPE, Tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid og Luftambulanse-appen.

Eier: Løsninger for ressursstyring og navigasjon i luftambulansetjenesten, herunder LAT-Samband og værkamerasystemet HemsWX, som også er tatt i bruk i Danmark og Sverige. Erfaringer derfra hentes hjem og kommer norske pasienter til gode.

5 basebygg/-fasiliteter ved luftambulansebasene i henholdsvis Stavanger, Dombås, Trondheim, Kirkenes og på Lørenskog.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

45 forskere

Kostnader

28 doktorgradstipendiater og 17 andre forskere forsker på akuttmedisin utenfor sykehus hos oss.

300 kommuner har akutthjelpere Ved utgangen av 2020 hadde Norge 4500 akutthjelpere fordelt på 300 kommuner. De er kurset av oss og er i snitt på plass 16 minutter før ambulanse og legehelikopter for å starte opp livredningen.

425 kurs Vi leverte 425 kurs og gjenoppfriskningskurs for medisinsk personell, luftambulansepersonell og akutthjelpere i pandemiåret 2020.

137 værkamerastasjoner Vi har plassert ut 137 værkamerastasjoner over hele landet, 30 av dem i 2020. Systemet ble brukt av luftambulansetjenesten og andre brukere 23 millioner ganger dette året.

1,8 millioner har Hjelp 113 1,8 millioner mennesker hadde nødappen Hjelp 113 innen utgangen av 2020. Den ble lastet ned 240 000 ganger dette året og brukt i 73 000 nødsamtaler, derav 6 500 med video-overføring.

278 000 givere 278 000 privatpersoner og litt over 4 000 bedrifter støtter vårt arbeid.

Ved utgangen av 2020 hadde 185 000 mennesker valgt å følge oss på Facebook.

På femte plass på omdømme Stiftelsen Norsk Luftambulanse har som mål å være på toppfem-listen i IPSOS omdømmeundersøkelse innen 2022. I 2020 rykket vi opp til femteplassen i undersøkelsen, mot sjetteplass året før.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

r dle mi av ling 0 sam 00 Inn 200 72 n sjo årt 0 tra til v 00 nis tte 51 mi 00 stø 38 1 Ad 74 0 og 8 1 m n p o nge ska ni t nn efolk tak ku re g i b kon Sik dra ets p igh op nd n my ste og ne tje ns- 0 av un mf 00 lse e v Sa 87 5

utø i 10 er ulig ng sni 000 st m /lø be 0 ap 174 re 00 Sik 10 nsk 52 0 un 31 v k n g a ste rin ne nte etje me ans ple ul Im amb g t luf klin tvi gu no sjo 0 ova 00 Inn 797 87

185 000 facebook-følgere

SUM FORMÅL

SUM KOSTNAD

220 millioner kroner

300 millioner kroner

7

Utviklingshelikopteret

UTVIKLINGS­ HELIKOPTERET Med kurs for glasstakene innen akuttmedisin utenfor sykehus skal vårt nye, banebrytende helikopter ta av for å løfte forskning, utvikling og trening. Så vidt vi vet er dette det eneste legehelikopteret i verden som er dedikert til innsamling av forskningsdata, testing av nye løsninger og operativ trening. For å gjennomføre dette arbeidet har vi tidligere vært avhengige av tilgang på legehelikoptre som allerede inngår i luftambulansetjenesten. Et eget helikopter gir oss et nytt og større rom for å styrke og videreutvikle luftambulansetjenesten for pasienten.

8

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Jon Tonning

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

9

Utviklingshelikopteret

1.

oktober 2020 landet Utviklingshelikopteret – et fembladet Airbus 145 – på norsk jord, hvor vi klargjorde det for flygning med medisinsk innredning, redningsteknisk utstyr og samme mannskapssammensetning som i norske legehelikoptre. Vi engasjerte dette året to piloter, to redningsmenn og fire luftambulanseleger som alle skal jobbe deltid på utviklingshelikopteret parallelt med operativt arbeid i luftambulansetjenesten. I tillegg fikk vi i 2020 på plass det apparatet som kreves – både i vår organisasjon og i vårt operatørselskap Norsk Luftambulanse AS – for å sikre drift, vedlikehold og målrettet bruk av ressursen.

Det nye helikoptret kan også settes inn i beredskap ved utfordringer i tjenesten.

Utviklingshelikopteret er et verktøy for vårt høythengende mål; å redde liv og livskvalitet for kritisk syke og skadde pasienter gjennom stadig utvikling av akuttmedisin utenfor sykehus og legehelikoptertjenesten.

Følgende prosjekter er valgt ut for å gi det flygende testlaboratoriet en god start innen forskning, utvikling og trening: Faglig trening for legehelikoptermannskap m.fl., testing av ultralydundersøkelser og redningsbøyen Stormy Life Saver, trening på uthenting av pasienter i bratt terreng, samt forskning på konsekvensene av og fordelene ved å ta i bruk en elektronisk pasientjournal som følger pasientene fra medisinsk utrykning og gjennom hele sykehusforløpet. I tillegg er det lagt opp til øvelser med redningskjeden, for eksempel Norske Redningshunder. Med påmontert heis vil det også bli mulig å se på ulike redningsmetoder i norsk terreng.

Som verdens første Airbus 145 helikopter med fem rotorblader har utviklingshelikopteret redusert vibrasjonsnivå om bord, noe som er positivt for både pasienten og mannskapet. Den oppgraderte helikoptermodellen kan frakte 150 kilo mer enn sine forgjengere og er optimalisert for luftambulansetjenesten med både skreddersydd fast inventar og moduler som kan skiftes ut avhengig av oppdragstype.

10

«Så vidt vi vet er dette det eneste legehelikopteret i verden som er dedikert til inn­ samling av forsknings­data, testing av nye løs­ ninger og operativ trening. Et eget helikopter gir oss et nytt og større rom for å styrke og videreutvikle luft­ ambulanse­ tjenesten for pasienten.»

Rustet for legehelikopteroppdrag i kaldt klima. Airbus H145 med fem rotorblader har gått igjennom omfattende testing i kaldt vær i Skandinavia og i Alpene. Det har til og med landet på Sør-Amerikas høyeste fjell, Aconcagua, rundt 7000 meter over havet. Foto: Jon Tonning

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

11

FORSKNING Med 28 doktorgradsstipendiater og 17 andre forskere er Stiftelsen Norsk Luftambulanse Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin utenfor sykehus. Vi forsker på hvordan flere liv og mer livskvalitet kan reddes for pasienter som rammes av ulykker eller blir akutt syke utenfor sykehus. Derfor kaster vi oss over eksisterende og nyskapende behandlingsmetoder, rutiner og samarbeidsmodeller og forsker frem grunnlag for videre utvikling av luftambulansetjenesten.

12

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Thomas T. Kleiven

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

13

Forskning

Forskning i Korona-tiden

A

lt vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjør, gjør vi for pasientene, og samspillet med det offentlige helsevesenet er viktig for oss. Da korona-pandemien traff Norge, var det derfor en selvfølge for oss å fristille alle våre forskere – de fleste av dem leger – til arbeid på sykehusene. Enkelte av våre forskningsprosjekter måtte ta en pause i datainnsamlingen sin av hensyn til smittevern, men ettersom belastningen på sykehusene ble mindre enn fryktet, fikk vi faktisk forsket videre med full kraft gjennom pandemiåret 2020. Med vårt største forskerlag gjennom tidene gjennomførte vi ikke bare planlagte prosjekter, men kastet oss også over korona-relaterte tema. Dette gjorde vi for å bidra til innsikt og best mulig håndtering av denne pandemien og eventuelle liknende kriser senere.

SMITTE OG SMITTEVERN I LUFT­ AMBULANSETJENESTEN Siden mars 2020 har vi sammen med luftambulanselegene ved Oslo Universitetssykehus samlet inn data fra alle oppdrag hvor det har vært mistanke om eller bekreftet at pasienten er korona-smittet: Fanger den akuttmedisinske nødsentralen opp risikoen for at pasienten har korona slik at luftambulansemannskapet er forberedt? Hva slags beskyttelses- og sikkerhetsutstyr bruker mannskapet? Og har de ved uhell blitt utsatt for smitte? Målet med å kartlegge dette, er å se hva som fungerer, identifisere risikoområder og optimalisere det

14

akuttmedisinske tilbudet i denne pandemien og liknende situasjoner. Vår Oslo-baserte forskningsklynge, som har fokus på avanserte behandlingsmetoder, forsker på dette.

FOR LITE OKSYGEN I BLODET VED KORONA Mange koronapasienter går hjemme i dagevis med dårlig pust uten at de selv eller de nærmeste merker det. Egentlig er de da veldig syke: Lungene klarer ikke å tilføre de røde blodcellene nok oksygen, og livsviktige organer får dermed for lite av det. Hvorfor merker de det ikke? Hvilke medisinske årsaker ligger bak dette? Og hvordan kan legene best behandle disse pasientene? Vår Oslo-baserte forskningsklynge på avanserte behandlingsmetoder forsker på dette i samarbeid med Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

KORONA-KOMMUNIKASJON Under pandemien har helsefagfolk og beslutningstakere stått på talerstoler og videooverføringer over hele verden for å snakke om avgjørelser, regler og beslutningsgrunnlaget som ligger bak. Men hvordan er det egentlig best å formidle helsevitenskap på en måte alle kan forstå? I samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere startet Universitetet i Stavanger et forskningsprosjekt som undersøker dette; Covid communication: Fighting a pandemic through translating science. Vår forskningsklynge på pasientsikkerhet i Stavanger er en aktiv partner i prosjektet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Privat

Smittevern på oppdrag. Smittevernkuvøsen Epishuttle gjør det mulig å transportere koronasmittede pasienter på en trygg måte. Luftambulanselege og seniorforsker Fridtjof Heyerdal fikk ideen til kuvøsen under Ebola-epidemien. Her tester han den ut i legehelikopter sammen med ingeniør Stine Næss fra vårt datterselskap NLA Helikopter.

Foto: Fredrik Naumann Forsket for fult gjennom pandemien. Da korona-pandemien traff Norge fristilte vi alle våre forskere – de fleste av dem leger – til arbeid på sykehus. Ettersom belastningen på sykehusene ble mindre enn fryktet, forske vi videre med full kraft med vårt største forskerlag gjennom tidene. På bildet: Ingrid Nygren Rognes.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

15

Forskning

Nytt fagmiljø for fjellmedisin og redningsteknikk Foto: Thomas T. Kleiven

16

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Internasjonalt samarbeid. Stiftelsen Norsk Luftambulanse besøker den sveitsiske legehelikopteroperatøren Rega for erfaringsutveksling om og felles trening på blant annet fjellmedisin og redningsteknikk. Foto: Fredrik Naumann

Å

samle forskere som brenner for samme tematikk og styrke deres tilknytning til universiteter, universitetssykehus og operative miljøer gir grobunn for solid og innovativ forskning. Det vet vi fra de fem forskningsklyngene vi tidligere har startet: Klyngene i Stavanger, Trondheim og Tromsø forsker på pasientsikkerhet, datafangst og hypotermi, og de to i Oslo som forsker på pasientnær diagnostikk og behandling, og avanserte behandlingsmetoder.

I 2020 etablerte vi en forskningsklynge i Bergen med fokus på fjellmedisin og redningsteknikk, da i samarbeid med Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus.

Den skal gi grobunn for flere tverrfaglige og -etatlige prosjekter, øke kompetansen på større studier i snøen og på fjellet og løfte undervisning og forebygging. Kort sagt skal miljøet bidra til å øke overlevelsen blant mennesker som blir skadet eller syke ute i terrenget.

Når snø, kulde eller mørke påvirker den medisinske behandlingen, kan selv enkle skader bli vanskelige og kompliserte. Fjellmedisin handler ikke bare om behandling av

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

«I 2020 etablerte vi en forsknings­ klynge i Bergen med fokus på fjell­ medisin og red­ ningsteknikk, da i samarbeid med Universitetet i Ber­ gen og Haukeland Universitetssjuke­ hus.»

skader og sykdom under disse forholdene, men også om forebygging: Om undervisning og formidling til befolkningen. Fjellmedisin utøves altså av luftambulansen, den frivillige og profesjonelle redningstjenesten, bil- og båtambulanse, vanlige turfolk – og ikke minst kommunehelsetjenesten som rykker ut til pasienter i terrenget. Redningsteknikk omfatter alt som har med søk og redning å gjøre; det vil si arbeidet som utføres av alt fra luftambulansens redningsmenn og politiet til redningsgrupper som Røde Kors og Norske Redningshunder.

Forskningsklyngen på fjellmedisin og redningsteknikk er den første av sitt slag i Norge, men samarbeider med store, etablerte miljøer på feltet i andre land og nasjonale aktører som SINTEF, de fire regionale helseforetakene og organisasjoner innen politi, brann og redning. Klyngens forskere har allerede publisert flere vitenskapelige artikler innen nedkjøling, temperaturmåling, hjerte-lunge-redning under transport, aktiv varme og fysiologiske målinger av simulerte skredtatte.

17

Forskning

Nye stipendiater Hvordan ivareta nyfødte og for tidlig fødte utenfor sykehus? · Tone Solvik-Olsen Barnelege og stipendiat Tone Solvik-Olsen forsker på nyfødte og for tidlig fødte barn som må transporteres mellom lokalsykehus og universitetssykehus med legehelikopter, fly eller ambulanse: De er små, de er syke og immunforsvaret deres er ikke ferdigutviklet. Deres følsomheten for stress, kulde og vibrasjoner er stor, og det skal lite til for at puste-tuben eller intravenøsnåla ikke ligger på plass. Å fly nyfødte og premature barn er blant luftambulansens mest utfordrende oppdrag. Med en mer sentralisert nyfødtomsorg blir det stadig flere av disse oppdragene i all slags vær, sommer og vinter. Hvordan kan vi ta vare på de aller minste pasientene – noen av dem på bare 500 gram – på veien mellom lokal- og universitetssykehus og gjøre etappen så skånsom og trygg som mulig? Det ønsker Solvik-Olsen å finne ut. Hun skal blant annet undersøke stress hos spedbarna under transporten og hvordan det påvirker dem.

Hvor god er traumehåndteringen Norge? · Inger Marie Waal Nilsbakken Store skader, også kalt traumer, er en av hovedårsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén, men hvor god er behandlingen traumepasienter i Norge får utenfor sykehus? Per i dag er måles kvaliteten på den kun på tid; hvor lang tid det tar fra akuttmedisinsk nødsentral blir varslet til hjelpen er fremme hos pasienten. Stipendiat Inger Marie Waal Nilsbakken skal ikke bare undersøke om helsetjenesten oppfyller de nasjonale målene på tid, hun vil også undersøke hvordan andre parametere spiller inn i hvordan det går med pasienten: Hva slags transport som brukes, hvilken behandling de får utenfor sykehus, og hva slags behandlingssted de fraktes til.

Nilsbakken skal også undersøke om det eksisterer demografiske forskjeller på disse kvalitetsindikatorene, da mellom distriktene og sentrale strøk. Ved hjelp av eksisterende data skal hun utrede faktiske forhold og se på hvordan man kan utbedre kvaliteten på landets traumehåndtering.

Ballongblokkade ved hjertestans utenfor sykehus · Bjørn Hoftun Farbu Hvert år rammes rundt 3000 personer i Norge av plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus. Mange er ellers ganske friske – sett bort i fra deres akutte hjertetilstand –, men likevel dør rundt fire av fem av dem. I samarbeid med St. Olavs Hospital og Luftambulansetjenesten i Trondheim forsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse på effekten av å bruke en ballongblokade ved gjenoppliving av disse pasientene: En liten ballong føres inn i hovedpulsåra, stanser blodtilførselen til mesteparten av kroppen og sikrer dermed blodtrykk til hjertet og hjernen ved gjenoppliving. Metoden kalles REBOA. Vår stipendiat Jostein Rødseth Brede og hans medarbeidere har tidligere vist at luftambulansepersonell i Norge trygt kan utføre den ved hjertestans utenfor sykehus, samt at den ikke påvirker kvaliteten på hjerte- og lungeredningen som vi vet virker og som brukes i dag. Nå skal stipendiat Bjørn Hoftun Farbu videreføre arbeidet i en klinisk studie hvor flere sykehus tar i bruk REBOA-metoden på hjertestanspasienter. Hoftun Farbu skal undersøke ulike effekter av denne behandlingen.

18

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Leverte doktorgrader Hva er egentlig et luftambulanse­oppdrag av høy kvalitet? · Helge Haugland Helge Haugland, som disputerte ved St. Olavs Hospital våren 2020, har forsket på hvordan man på best mulig måte kan måle kvaliteten på luftambulanseoppdrag for å sikre kontinuerlig forbedring av tjenesten. Han kartla ikke bare eksisterende praksis for måling, men identifiserte også forbedringspotensialet i den – og tok på seg jobben med å etablere en ny standard: Haugland involverte 18 eksperter fra hele verden i arbeidet med å identifisere hva kvalitet på slike oppdrag egentlig er og presisere hvordan det bør registreres og rangeres. Sammen kom de frem til 26 indikatorer for kvalitet ved legebemannet utrykning. Blant indikatorene er tidsbruk, tilgjengelighet, riktig bruk av ressursen, at behandlingen som gis er vitenskapelig dokumentert og at alle får et likeverdig tilbud. Vår stipendiat Ore Erik Ulvin skal fortsette arbeidet med å implementere denne standarden i tjenesten.

Hvilke data er nødvendige for å forske på behandling utenfor sykehus? · Kristin Tønsager Kristin Tønsager, som leverte sin avhandling ved Universitetet i Stavanger høsten 2020, har forsket på data som samles inn fra legebemannet utrykningstjeneste. Hun undersøkte om kvaliteten på dem er god nok til å kunne forske på og optimalisere behandlingen som foregår utenfor sykehus. Et viktig funn var at den eksisterende, lovpålagte dokumentasjonen ofte manglet data man trenger for å forske på det, og at det derfor var behov for et oppdatert system som sikrer riktig og kvalitetsmessig datainnsamling. Tønsager utviklet en ny registreringsmal og fikk testet at luftambulanseleger klarer å bruke et score-system som tar høyde for hva pasienten feiler fra før, noe som er viktig når det skal forskes på best mulig behandling.

Hennes forskning har ført til at malen som brukes i tjenesten ble oppdatert og nå er enda bedre egnet til å samle inn forskningsdata. På grunn av korona-sitasjonen ble disputasen hennes utsatt til og avholdt i februar 2021.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

19

Våre stipendiater

I 2020 hadde vi 28 doktorgradsstipendiater fordelt på følgende forskningsklynger. Sammen med 17 andre forskere utgjorde de vårt største forskerlag på akuttmedisin utenfor sykehus gjennom tidene. Laget publiserte 54 forskningsartikler dette året. Oversikten over disse finner du på våre nettsider.

STAVANGER

Pasientsikkerhet Anne Siri Johnsen (1) • Organisering av redning og medisinsk tilbud ved store ulykker Dag Ståle Nystøl (2) • Samspillet innen medisinsk utrykning Kristen Rasmussen (3) • Bemanning av luftambulansetjenesten Kristin Tønsager (4) • Dokumentasjonskvalitet i legebemannet utrykning Mathias Cuevas-Østrem (5) • Eldre traumepasienter Inger Marie Waal Nilsbakken (6) • Kvaliteten på traumehåndtering og -behandling Per Bredmose (7) • Trening av legehelikoptermannskap Tine Almenning Flaa (8) • Søvn og søvnighet hos redningsmenn og piloter Åke Erling Andresen (9) • Luftveisbehandling utenfor sykehus Alex Kottmann (10) • Luftveishåndtering utenfor sykehus

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

BERGEN

Redningsteknikk I 2020 etablerte vi en forskningsklynge i Bergen med fokus på fjellmedisin og redningsteknikk.

20

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

TROMSØ

Hypotermi Adrina Kuzmiszyn (1) • Hypotermi Jan Harald Nilsen (2) • Hypotermi

1

2

TRONDHEIM

Data-capture Helge Haugland (1) • Kvalitetsmåling av luftambulanseoppdrag Jostein Rødseth Brede (2) • Hjertestans utenfor sykehus Bjørn Hoftun (3) • Hjertestans utenfor sykehus Ole Erik Ulvin (4) • Når og hvordan bør luftambulansetjenesten brukes Lars Eide Næss-Pleym (5) • Fra data til kunnskap

1

2

3

4

5

OSLO

Avanserte behandlingsmetoder Helge Eiding (1) • Tryggere intensivtransporter Lars Olav Fjose (2) • Smertebehandling utenfor sykehus Marit Bekkevold (3) • Nyfødttransporter Tone Solvik-Olsen (4) • Nyfødttransporter Martin Samdal (5) • Når og hvordan bør luftambulansetjenesten brukes

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

Pasientnær diagnostikk og behandling Ingrid Nygren Rognes (6) • Immunforsvaret etter store skader Karianne Larsen (7) • Hjerneslag Henriette Solberg (8) • Hjerneslag Helge Fagerheim (9) • Hjerneslag Mona Guterud (10) • Hjerneslag Van Tran Ngoc Phuc (11) • Hjertestans utenfor sykehus Lars Jacobsen (12) • Hjerteinfarkt

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

21

Forskning

Kronprins Haakon er Stiftelsen Norsk Luftambulanses høye beskytter og i 2020 fikk en av våre forskere audiens hos ham: Stipendiat Ingrid Nygren Rognes fortalte kronprinsen om sin forskning på hvordan immunforsvaret overreagerer etter store skader.

Traumer er en av hovedårsakene til at unge mennesker dør eller får varige mén. I minuttene og timene etter skaden setter immunforsvaret krisestab for å redde kroppen. Den kraftige immunreaksjonen er skadelig når den går for langt, og bidrar til økt dødelighet.

Rognes forsker på de biologiske mekanismene som står bak overreaksjonen, for å finne ut om det er mulig å stoppe dem før de gjør skade. På audiensen fikk Kronprinsen også vite mer om vårt fokus under koronapandemien, øvrig forskning og verdien av å ha en ideell eier av Norsk Luftambulanse AS. Generalsekretær Hans Morten Lossius og flygesjef i vårt datterselskap NLA Helikopter Lars Erik Bragstad (til venstre i bildet) deltok også på møtet.

22

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

23

Utdanning

UTDANNING OG IMPLEMENTERING Når et menneske blir akutt sykt eller skadet utenfor sykehus, er det avgjørende at de første som møter dem jobber effektivt og koordinert: Nødetater, akutthjelpere, ambulansearbeidere og luftambulansemannskap. Derfor jobber vi med å styrke kjeden av aktører som redder liv. Det gjør vi ved å heve kompetansen til medisinsk personell og drille dem i ferdigheter og samarbeid gjennom e-læring, kurs og høyere utdanning. Ved hjelp av vår omfattende portefølje av digitale undervisning, nedskalering av fysiske samlinger og strenge smitteverntiltak klarte vi å fortsette en god del av dette viktige arbeidet gjennom korona-året 2020.

24

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Reiser ST GmbH

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

25

Utdanning

Kurs for operativt personell i luftambulansetjenesten

M

annskapene drilles i ferdigheter og samarbeid for å være best mulig rustet for møtet med akutt, alvorlig skadde og syke. Hvert år inviterer vi leger, sykepleiere, piloter og redningsmenn i luftambulansetjenesten til kompetanseheving og trening på krevende situasjoner de ofte møter på jobb. Mannskapets samarbeid, seg imellom og med andre nødetater, er avgjørende for akutt syke og hardt skadde.

FLYSIMULATORKURS FOR ANESTESILEGER Flysikkerhet er avgjørende på legehelikopteroppdrag. Et samkjørt mannskap er en viktig del av denne sikkerheten. I 2019 lanserte vi e-læring og simulatortrening for anestesileger som skal jobbe som luftambulanseleger, slik at de får trene på flyoperative rutiner og situasjoner sammen med piloten og redningsmannen. Målet er å gi legene en standardisert opplæring som passer godt sammen med den piloter og redningsmenn på tvers av landet har.

Master i akuttmedisin utenfor sykehus Stiftelsen Norsk Luftambulanse var en pådriver for å etablere masterprogrammet Prehospital Critical Care som startet opp ved Universitetet i Stavanger i 2016, det første av sitt slag i Skandinavia. Vi finansierer fremdeles stillinger knyttet til studiet og er en viktig bidragsyter for gjennomføring av det faglige programmet i studiet. Den tverrfaglige masteren på 120 studiepoeng rekrutterer studenter med erfaring fra medisinsk arbeid utenfor sykehus, som leger, sykepleiere og ambulansepersonell.

Den videreutvikler deres evne til å håndtere kritisk syke og skadde i samarbeid med andre nødetater og sikrer at flere yrkesgrupper med ulike og verdifulle erfaringsgrunnlag blir kvalifisert til å forske på akuttmedisin utenfor sykehus. I 2020 tok to nye kull fatt på mastergraden – ett på heltid og ett på deltid – og ett kull ble uteksaminert.

I 2020 gjennomførte vi to runder med ­denne opplæringen for totalt åtte nye luftambulanseleger.

Vi evaluerte satsingen vår sammen med Luftambulansetjenesten HF og var også i dialog med dem om hvorvidt dette kurset kan innføres som en del av

26

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

425

Vi leverte 425 kurs og gjenoppfriskningskurs for medisinsk personell, luftambulansepersonell og akutthjelpere i pandemiåret 2020.

standardopplæringen for luftambulanseleger som blir ansatt i samtlige helseforetak over hele landet. Mens dialogen pågår har Stiftelsen Norsk Luftambulanse besluttet å finansiere opplæringen også i 2021.

KURS I FLYMEDISIN FOR LEGER OG SYKEPLEIERE For å gi luftambulanseleger og -sykepleiere inngående kunnskap i å utføre avansert akuttmedisin i lufta, utvikler vi et kurs i flymedisin som skal bidra til å standardisere opplæringen av medisinsk personell i norske ambulansefly og legehelikoptre. Prosjektet ble startet av statens luftambulansetjeneste og luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus i 2019. I 2020 har vi utviklet e-læringsdelen av kurset, som skal kombineres med praktisk trening. Kurset i flymedisin skal etter planen testes ut høsten 2021.

REDNINGSSVØMMING/ OVERFLATEREDNING Mannskapet. Legehelikoptermannskapet består av en redningsmann, en anestesilege og en pilot.

Deres kompetanse og samarbeid seg imellom er avgjørende for pasienten. Derfor bidrar Stiftelsen Norsk Luftambulanse med kurs og trening. Foto: Bjørn Carlsen

Foto: Reiser ST GmbH

Redningssvømming er en teknikk for enkel redning av pasienter som befinner seg i vannoverflaten eller direkte under den. Selv om forsvarets 330-skvadron tar seg av søk og redning over havet, møter redningsmenn denne situasjonen på jobb langs kysten, ved innsjøer og i elver. I 2020 skulle vi gjennomføre en trening på redningssvømming for alle landets redningsmenn, men dette ble stanset av pandemien. I løpet av året fikk vi likevel gjennomført opplæring av fire instruktører så snart det ble forsvarlig. Treningen som ble utsatt, skal etter planen inngå i et samlet kurskonsept i 2021.

AEROMEDICAL CREW RESOURCE MANAGEMENT (ACRM) For å unngå ulykker og optimalisere sikkerheten for pasient og mannskap under et luftambulanseoppdrag, er ikke bare tekniske flyferdigheter, men også kommunikasjon, lagarbeid, ledelse, situasjonsbevissthet og beslutningstaking avgjørende. På oppdrag fra Luftambulansetjenesten HF holdt vi i 2020 fire grunnkurs og seks gjenoppfriskningskurs i disse ikke-tekniske

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

27

Foto: Thomas T. Kleiven

Utdanning

ferdighetene for til sammen 300 ansatte i luftambulansetjenesten. For egen regning arrangerte vi også en instruktørsamling for deltakere fra 13 ulike land og deltok på to arbeidsgruppekonferanser i et europeisk nettverk hvor instruktører deler erfaringer og kompetanse på tvers av landegrenser.

gitt den alvorlige smittesituasjonen i landet lot heller ikke dét seg gjennomføre. Hvis forholdene tillater det, vil vi gjennomføre den planlagte treningsleiren høsten 2021.

FAGLIG TRENING FOR LEGEHELI­ KOPTERMANNSKAP M.FL.

I 2019 støttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomføring av en avansert treningsleir for personell som tjenestegjør på en anestesilegebemannet bil i Oslo. Bilens mannskap; en anestesilege og en paramedic, fikk da trene sammen på komplekse situasjoner de kan havne i og avanserte behandlingsmetoder innenfor deres ansvarsområde. I 2020 var planen å samle legebiltjenesten fra Haugesund, Skien, Viken, Oslo og Innlandet for å øve på håndtering av hjertestans, selvmord og sprengningsulykker. Politi og brannvesen skulle være med i treningen på det siste scenarioet. På grunn av korona-situasjonen ble det ikke mulig å gjennomføre samlingen, men dersom forholdene tillater det, vil den finne sted høsten 2021. Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer seks legebiler tilknyttet helikopterbasene som driver med redningstjeneste. Legebilene ved luftambulansebasene har siden 2018 vært finansiert av staten.

Hvert år inviterer vi leger, sykepleiere, piloter og redningsmenn i luftambulansetjenesten til felles kompetanseheving og trening på krevende situasjoner de kommer ut for på jobb. Mannskapets samarbeid, både seg imellom og med andre nødetater, er avgjørende for pasienten. Camp Torpomoen, oppkalt etter stedet hvor den første samlingen ble holdt i 2011, arrangeres for å styrke samarbeidet og sikre høy kvalitet og sikkerhet for pasienter og mannskap. I 2020 skulle vi samle legehelikoptermannskapene og Norske Alpine Redningsgrupper for en slik treningsleir med fokus på å hente ut vanskelig tilgjengelige pasienter fra steder hvor legehelikopteret ikke kan lande. Da pandemien traff Norge, så vi raskt at det ikke ville være forsvarlig å gjennomføre dette. Vi så på muligheten for å gjennomføre en alternativ, korona-vennlig trening for legehelikoptermannskapene, men

28

FAGLIG TRENING FOR MANNSKAP VED ANESTESIBEMANNEDE LEGE­ BILER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Kurs for samarbeidspartnere til luftambulansetjenesten

A

Illustrasjon: Björn Öberg

t nødetater, akutthjelpere, ambulansearbeidere og luftambulansemannskap samarbeider godt sparer livsviktig tid for pasienten. Derfor jobber vi med å styrke hele kjeden av offentlige og ideelle aktører som redder liv og samarbeidet mellom dem.

ENHETLIG OG KVALITETSSIKRET PRAKSIS FOR AVANSERT LIVREDNING Med strenge smitteverntiltak gjennomførte vi i 2020 59 kurs i avansert medisinsk livredning og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus for 555 helsepersonell. Kursene bidrar til at akutt syke og skadde pasienter over hele landet møtes med samme, kvalitetssikrede metoder for undersøkelse og behandling. Målgruppen er helsepersonell som jobber med akuttmedisin utenfor sykehus., men stadig flere akuttmottak og akuttmedisinske nødsentraler ønsker også opplæringen for å sikre et felles fagspråk om pasientene og situasjonene de samarbeider om. Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier rettighetene til kurskonseptene Advanced Medical Life Support (AMLS) og Prehospital Trauma Life Support (PHTLS) i Norge og gjennomfører dem i tett samarbeid med landets helseforetak. Vi koordinerer tilbudet, kvalitetssikrer det faglige innholdet i opplæringen og tilbyr Norge som første land i verden. Disse kursene som en kombinasjon av e-læring,

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

kursdag og praktisk eksamen. Helseforetakene stiller med ansatte som blir lært opp til instruktører og gjennomfører opplæringen lokalt. Hvert år arrangerer vi fagsamling for disse instruktørene, som teller over 100 på landsbasis. I 2020 skulle vi gi dem faglig påfyll om blant annet infeksjon, nedkjøling og brannskader i samarbeid med eksperter fra Haukeland Universitetssykehus. Samlingen ble avlyst som følge av pandemien og skal gjennomføres i november 2021, hvis mulig.

29

Utdanning

Foto: Marianne Wennesland

PÅBYGGINGSKURS FOR AMBULANSEPERSONELL For ambulansepersonell som har gjennomført grunnkurset i avansert medisinsk livredning og livreddende behandling ved traumer utenfor sykehus, har vi nå utviklet et nytt kurs for viderekomne. Deltakerne hever sin kompetanse gjennom e-læring og møter så opp for praktisk trening på ulike relaterte scenarioer. I 2020 ble det nye konseptet testet ut av over 400 deltakere ved Møre og Romsdal HF, Oslo Universitetssykehus og Helse Førde.

SAMARBEID MELLOM NØDETATENE Vi har i 2020 gjennomført 9 kurs i tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid (TAS) med rundt 225 deltakere totalt. Kursene samler nødetatene (brann, politi og helse) til felles kompetanseheving på og trening i samhandling, slik at de kan spare livsviktig tid for pasienten. Kurset tar blant annet for seg ledelse på skadestedet, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, redningsarbeid med større kjøretøy og store ulykker med mange skadde. Målet er å spare tid som er livsviktig for pasienten. På grunn av pandemien ble antall kurs redusert i 2020. Det ble likevel gjort et betydelig arbeid for å forankre konseptet hos de nye politidistriktene som er etablert etter deres omorganisering og å videreutvikle kurskonseptet. Fra 2021 vil vi tilby egne kursmoduler for nødsentralene: TAS 11X.

AKUTTHJELPERE Siden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse etablert og kurs et nettverk av lokale akutthjelperlag i kommuner over hele

30

landet, som et supplement til andre nødetater og som en del av Helsedirektoratets nasjonale dugnad Sammen redder vi liv.

Ved utgangen av 2020 hadde Norge rundt 4 500 akutthjelpere i 300 kommuner. De fleste akutthjelperne er brannmannskaper tilknyttet de lokale brannstasjonene, men noen kommuner har også sykepleiere, ambulansepersonell eller annet helsepersonell med på laget. Ressursen disponeres av nødsentralene, og er i snitt på plass 16 livsviktige minutter før ambulansen. Derfor kurser vi dem i livreddende førstehjelp ved hjertestans, pusteproblemer, brystsmerter og andre vanlige utrykningsårsaker. I 2020 gjennomførte vi 450 akutthjelperkurs med e-læring og praktisk trening fordelt på 154 grunnkurs og 296 repetisjonskurs.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Først på plass: Ved utgangen av 2020 hadde Norge 4500 akutthjelpere fordelt på 300 kommuner. De er kurset av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og er i snitt på plass 16 livsviktige minutter før ambulansen/legehelikopteret for å starte livreddende behandling. På bildet: Akutthjelperne i Kvæfjord. Foto: David Gonzales.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

31

Utvikling og beredskap

UTVIKLING OG BEREDSKAP Et tett samarbeid med luftambulansemannskapene er en forutsetning for vårt arbeid med å utvikle luftambulansetjenesten: Legene, redningsmennene og pilotene vet hvor skoen trykker, hva som kan bli bedre for pasienten og hva som i verste fall hindrer at hjelpen kommer frem i tide. I samarbeid med dem oppdager vi forbedringspotensialer og løsninger vi kan jobbe for å skape. Derfor eier vi legehelikopterselskapet Norsk Luftambulanse AS, som leverer luftambulansetjenesten ved alle helseforetakenes 13 legehelikopterbaser. I samråd med deres mannskap igangsetter vi små og store prosjekter som bidrar til at pasientene får bedre og raskere hjelp

32

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Bjørn Carlsen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

33

Utvikling og beredskap

Flytekniske systemer Rundt ett av ti legehelikopteroppdrag blir avvist eller avbrutt på grunn av dårlig vær.

Det utgjør ca 700 potensielt livreddende oppdrag i året; 700 eller flere syke og skadde som ikke får hjelpen 113-sentralen mener de trenger. Derfor har vi utviklet et banebrytende og omfattende system for forhåndsdefinerte flyruter og værkamerastasjoner som muliggjør raskere og flere oppdrag. For å spare ytterligere, livsviktig tid for pasienten, utvikler vi nå løsninger med kunstig intelligens som skal bistå piloter på oppdrag.

M

Foto: Rolf Magnus Sæther

ens værkamerastasjonene HEMS Weather (WX) gir legehelikoptre oppdatert informasjon om vær og hindringer, gir navigasjonssystemet Point-In-Space (PINS) trygge, forhåndsdefinerte flyruter gjennom dårlig vær og sikt til og fra lokalsamfunn og sykehus.

Den kunstige intelligensen Oppdragsassistenten skal ta oss enda et skritt videre.

VÆRKAMERA-SYSTEMET Siden lanseringen i 2013 har HEMS WX gitt piloter tilgang på sanntidsinformasjon om lokal sikt, temperatur, skydekke, omgivelser og midlertidige hindringer når de skal planlegge et oppdrag. Systemet henter informasjon fra et stort nettverk av egne værkamerastasjoner, flyplasser og ordinære værmeldinger og tilbyr et samlet bilde av dette fra en lang rekke potensielle flyruter og destinasjoner. Ved utgangen av 2020 hadde Stiftelsen Norsk Luftambulanse satt opp 137 værkamerastasjoner og 27 helipad-kameraer over hele landet. 30 av dem ble opprettet dette året.

Systemet tok 11 millioner bilder som er tilgjengeliggjort ikke bare for legehelikoptertjenesten, men også hovedredningssentralene,

34

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

23 MILLIONER

Legehelikoptertjenesten, hovedredningssentralene, politiet, forsvaret, Meteorologisk Institutt og Avinor benyttet seg av bildene fra værkamerastasjonene 23 millioner ganger i 2020.

politiet, forsvaret, Meteorologisk Institutt og Avinor, som totalt sett benyttet seg av bildene 23 millioner ganger i 2020.

PUNKTBASERT FLYGNING Med sine forhåndsdefinerte flyruter til og fra lokalsamfunn og sykehus, gir det toppmoderne navigasjonssystemet Point-In-Space (PINS) mulighet til å fly sikkert gjennom værforhold som tidligere ville stukket kjepper i hjulene for å gjennomføre et legehelikopteroppdrag. Navigasjonssystemet gjør det mulig å fly i dårlig sikt eller til og med i blinde, eksempelvis gjennom tåke og lavt skydekke, og så lavt som 60 meter over bakken, hvilket reduserer risikoen for farlig ising på rotorbladene. Både når flyrutene etableres og brukes, baserer PINS seg på to sett med satellitter; GPS og EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay System), hvilket gir økt presisjon og sikkerhet. I 2020 ferdigstilte vi

åtte nye PINS-prosedyrer, oppgraderte tre og laget seks nye utflygninger. Vi bidro også til at Luftambulansen HF fikk en ny innflygning til Mo i Rana i sitt EILAT-nettverk og til å skape rom i nasjonalt og internasjonalt regelverk for denne typen flygninger.

OPPDRAGSASSISTANSE MED KUNSTIG INTELLIGENS Sist, men ikke minst, jobbet vi i 2020 med å utvikle en oppdragsassistent med elementer av kunstig intelligens. Oppdragsassistenten skal bistå legehelikopterpilotene slik at de kan ta enda raskere beslutninger både før og under oppdrag. Oppdragsassistenten sammenfatter ikke bare informasjonen fra våre andre systemer, den vurderer også tidligere valgte ruter når den presenterer sitt forslag for optimal rute. Slik skal den bidra til å øke sikkerheten og ytterligere redusere livsviktig tid på vei til pasienten og tilbake til sykehuset.

Foto: Fredrik Naumann

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

35

Utvikling og beredskap

Redningstekniske prosjekter Den tekniske gjennomføringen av redningsoppdrag påvirker ikke bare hvor raskt og ofte de kan utføres, men også pasienten og mannskapets sikkerhet. I tett samarbeid med mannskapene i vårt datterselskap Norsk Luftambulanse AS og eksterne utstyrsleverandører, jobber vi derfor med å identifisere forbedringspotensialer for utstyr og metoder, finne nye løsninger og ta dem i bruk. Målet er at den norske luftambulansetjenesten skal levere verdens beste redningstekniske beredskap. I 2020 jobbet vi med følgende prosjekter:

HENTING AV PASIENTER I BRATT TERRENG I 2020 har vi ved luftambulansebasen i Stavanger testet ut en ny teknikk for å hente ut pasienter som befinner seg i overhengende eller bratt terreng. Som et ledd i dette har legehelikoptermannskapet der fått opplæring i den, og vi har laget et system for å samle inn data når den brukes for læring og videreutvikling. Etter planen skulle det gjennomføres en erfaringsutveksling med Yosemite Search and Rescue i USA, men dette ble utsatt grunnet Covid-19.

Teknikken testes ut i samarbeid med Norsk Luftambulanse AS, en beslutning som er forankret i Luftambulansetjenesten HF.

TERMISK KIKKERT

Termiske kikkerter brukes for å søke etter personer i mørket og på/under overflater som har en annen temperatur enn menneskekroppen. De har eksistert lenge, men det har nå blitt utviklet utgaver av som er lette, enkle å lære og ta med seg på luftambulanseoppdrag, effektive i bruk og har en rimelig pris. I 2020 har vi testet ut bruk av

36

denne typen termisk kikkert i luftambulansetjenesten i Bergen, Arendal og på Ål og konkludert med at den er av avgjørende betydning for funn av savnede personer under nevnte forhold. Fra 2021 til sommeren 2022 vil vi derfor utvide testingen til alle landets legehelikopterbaser.

REDNINGSBØYEN STORMY LIFE SAVER

For å lettere kunne hjelpe pasienter som befinner seg i vannflaten slik at de ikke går under før redningsmannen rekker frem, har vi i 2020 planlagt uttesting av redningsbøyen Stormy Life Saver: Pakket i et skall formet som en amerikansk fotball er den enkel å slippe eller kaste fra legehelikopteret. Den blåser seg opp når den treffer vannflaten og er utstyrt med både lys og drivanker. Vi har i 2020 planlagt hvilke legehelikopterbaser vi skal teste den ut ved og hvordan, laget prosedyrer for bruk av redningsbøyen og vurdert relatert risiko. Etter planen skal vi teste konseptet i første halvdel av 2021 og vil da blant annet bruke vårt nye utviklingshelikopter i arbeidet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Terje Heiestad

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

37

Utvikling og beredskap

Medisinske prosjekter Luftambulansetjenesten tar seg av de aller sykeste og hardest skadde pasientene.

Den medisinske behandlingen som settes i gang utenfor sykehuset må derfor være så god som mulig. Behandlingen kan alltid bli bedre, derfor setter vi oss nye og ambisiøse mål. Våre medisinske utviklingsprosjekter tar for seg teknologiske løsninger, systemer og arbeidsrutiner som kan sikre effektiv behandling av høy kvalitet og kontinuerlig utvikling av denne. Prosjektene foregår i hovedsak i samarbeid med andre aktører i Helse-Norge, særlig luftambulansebaser og helseforetak. Med fremtidens løsninger for øyet, har vi også tett dialog med internasjonale eksperter, produsenter og operatører.

GODE PASIENTDATA FRA HELE BE­ HANDLINGSFORLØPET SIKRER PA­ SIENTEN, LÆRING OG FORBEDRING Når informasjon om pasienten og behandlingen som gis overleveres på håndskrevne lapper mellom ulike deler av helsetjenesten, eller lagres på over ti ulike servere, så utgjør ikke dette bare en risiko for at viktig informasjon glipper mellom behandlere. Det gjør det også vanskelig å kartlegge hva som gjøres, lære av det som fungerer eller ikke fungerer like godt, og forbedre helsetjenesten. Det jobber vi med å endre gjennom prosjektet NorAirCapture. Tidligere har vi utviklet en elektronisk pasientjournal som følger pasienten fra ambulanse og luftambulanse og gjennom hele behandlingsforløpet. I 2020 har vi gått flere steg videre: Vi mener at kvaliteten på luftambulansetjenesten ikke bare bør måles i tid, men at andre indikatorer også er viktige. Et eksempel på en slik indikator er om pårørende får god nok informasjon om hvor deres nærmeste fraktes videre fra en kritisk og ofte

38

opprørende situasjon. I 2020 har vi derfor utviklet en applikasjon som henter informasjon fra akuttmedisinsk nødsentral og hvor luftambulanseleger registrerer et bredt sett av kvalitetsindikatorer og legger inn hva de erfarer underveis. Hvert oppdrag får en sammensatt kvalitets-score, og hver uke utarbeides en rapport som legehelikoptermannskapet kan diskutere og lære av. Appen skal testes ut i 2021.

I tillegg til denne satsningen har vi i 2020 – i tett samarbeid med Helse Midt-Norge RHF – videreutviklet det akuttmedisinske datavarehuset som sammenstiller data som opprinnelig lå i 10-15 databaser. Systemet ble tilgjengeliggjort for alle luftambulansebaser i regionen, og benyttes allerede som kilde for en automatisk, årlig rapportering av virksomhetsdata. Sist, men ikke minst, videreutviklet vi i 2020 systemets dashboard, det vil si hvordan den samlede informasjonen blir presentert for medisinsk personell.

CT I LEGEHELIKOPTER OG ANDRE

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Fredrik Naumann

BEHANDLINGSSTEDER UTENFOR SYKEHUS Hjerneslag dreper to millioner hjerneceller i minuttet, er nummer to på lista over verdens vanligste dødsårsaker og i tillegg en ledende årsak til uførhet globalt. Behandlingen for dette er mest effektiv de første 60 minuttene etter slaget, og proppløsende behandling har effekt de første 4,5 timene.

60 prosent av norske slagpasienter når ikke frem til sykehuset innenfor dette tidsrommet, og de som bor langt fra nærmeste sykehus har liten eller ingen mulighet for å få rask nok behandling. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for å tilby hjerneslagsbehandling i tide og jevne ut forskjellene i behandlingstilbudet for pasienter i Norge.

Vår forskning har allerede vist at en slagambulanse som møter denne pasientgruppen med en CT-skanner, kan skille mellom blodpropp og blødning i hjernen og dermed både starte blodproppløsende behandlingen på vei til sykehuset og frakte hjerneblødningene til rett sted. Men vi sikter enda

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

høyere: Vi jobber med et konsept for CT-skanning for luftambulansetjenesten, som også kan ha flere bruksområder, som fly, bil/båt-ambulanse, eller utplassert på strategiske steder i landet. Ved utgangen av 2020 hadde vi slanket en konvensjonell CT-skanner til omtrent halvparten av opprinnelig vekt, og redusert volumet betraktelig. Teknisk sett er det nå mulig å få den inn et helikopter, selv om vekt og teknologi fortsatt byr på utfordringer. I tillegg utviklet vi en prototype for inn- og utlasting av CT-konseptet, og videreutviklet en av båreløsningene i det nye utviklingshelikopteret med et fremdriftssystem som posisjonerer pasienten under skanningen. Helikopterprodusenten Airbus og produsenten av medisinsk innredning i legehelikoptre, Aerolite, er uvurderlige partnere i prosjektet vårt.

De siste årene har det skjedd en spennende utvikling internasjonalt innen CT og røntgen-teknologi. Ny teknologi kan resultere i nye og lettere skannere, eventuelt andre banebrytende diagnostiseringsverktøy som er bedre egnet til bruk utenfor

39

Utvikling og beredskap

sykehuset. Vi vurderer disse fortløpende, da vårt mål er å nå frem til hjerneslagpasienter med egnet diagnoseverktøy så raskt som mulig,

FORBEDRING AV LEGENS ARBEIDS­ PLASS I HELIKOPTERET I dagens legehelikoptre er cockpiten skreddersydd for pilotens ulike arbeidsoppgaver. Uansett hvilket legehelikopter hun setter seg inn i, er arbeidsplassen oversiktlig og standardisert. Det tilrettelegger for gode rutiner og reduserer muligheten for å gjøre feil i krevende situasjoner. Rommet bak i helikopteret, hvor legen jobber med pasienten, er ikke optimalisert og standardisert på denne måten. For å forbedre legens arbeidssituasjon og pasientens sikkerhet, jobber vi med å organisere utstyr i legekabinen med tanke på rekkevidde, synsfelt og funksjonalitet. Arbeidet foregår i en fullskalamodell av Airbus 145-helikopteret som brukes i luftambulansetjenesten og er identisk med vårt nye utviklingshelikopter. Workshops med luftambulanseleger og besøk på legehelikopterbasene, som er en essensiell del av utviklingsprosessen, var ikke mulig å gjennomføre i 2020 på grunn av pandemien. I påvente av bedre tider brukte vi tiden på å skaffe eller 3D-printe modeller av det nødvendige utstyret som vi fyller legehelikopteret med. Vi installerte også et komplett båresystem, tilsvarende det vårt utviklingshelikopter har, for å se om dette påvirker annet utstyr og for å jobbe med inn og utlasting av pasienter.

syke og skadde, avgir aktiv varme og hindrer nedkjøling. Vi har i 2020 samarbeidet med norske produsenter av varmeplagg og gjort forundersøkelser på de medisinske godkjenninger som kreves. Vi har utviklet to ulike løsninger for en lue med hals: Én med oppbevaringslommer for batterier og varmepads, og én med varmetråder printet på stoff eller papir. Sistnevnte åpner for engangsbruk som vil være rengjørings- og vedlikeholdsfritt. Uttesting av løsningene i kuldekammer ble utsatt til 2021 grunnet pandemien.

COVID-WEB Helt i begynnelsen av pandemien etablerte vi i samarbeid med vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Teknologi to redaksjoner og nettportaler for kunnskapsdeling og debatt om COVID-19 blant medisinske ledere: Én for luftambulansemannskap i Norge og Danmark og én tilsvarende internasjonal portal. I starten var det mye aktivitet på portalene. Ettersom andre kilder og fora kom på plass, trappet vi ned dette arbeidet.

HODEPLAGG SOM HINDRER NED­ KJØLING Nedkjøling av syke og skadde er noe av det luftambulansemannskapet frykter mest: Det kan gjøre pasientens tilstand mye verre.

I dag pakkes pasienter inn i bobleplast eller dyner for å holde varmen. Vi utvikler et hodeplagg som dekker hodet og halsen og som i tillegg til å være skreddersydd for

40

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Privat

Signalord. Bildetekst.

SmartLab: Fra idé til virkelighet De som jobber i luftambulansetjenesten vet best hvor skoen trykker: De kjenner ikke bare utfordringene de møter i arbeidshverdagen, men ser også muligheter for å løse dem gjennom forbedringer eller helt nye idéer. SmartLab er vårt system for å fange opp, teste ut og utvikle deres gode ideer til forbedringer i legehelikoptertjenesten som kan gi pasientene enda bedre hjelp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

I 2020 mottok vi 13 slike ideer og 9 av dem kom gjennom til videre utredning: Vi ser på behovet og mulighetene for blant annet en ny medisinsk sekk, varmeelementer i madrassen nedkjølte pasienter plasseres på, støydemping av mannskapets mikrofon, standardiserte videoer om bruk av redningstau, å utruste alle legehelikopterbasene med en utrykningssekk fra Norske Alpine Redningsgrupper og

forbedring av redningsmannens medisinske utstyr.

Et skritt videre i prosessen – i utviklingsfasen – begynte vi dette året utviklingsarbeidet for blant annet avanserte innflygningslys og -prosedyrer: Vi tester ut om innflygningslys, automatisk måling av sikt og skreddersydde innflygingsprosedyrer kan øke oppdragsgjennomføring uten avvik ved luftambulansebaser.

41

Utvikling og beredskap

Apper

D

Foto: Thomas T. Kleiven

e siste årene har vi utviklet en rekke applikasjoner til smarttelefon og nettbrett for folk flest, ansatte i luftambulansetjenesten, samarbeidspartnere og relevante fagmiljøer. Våre største app-satsninger i 2020 har vært å utvikle en videoløsning for vår nød-app som gjør at alarmsentralen kan se det du ser og bedre hjelpe deg. Ettersom smittevern ble enda viktigere enn tidligere år, har vi også utviklet en app som sikrer null kontaktflater mellom de som ønsker å støtte vårt arbeid og våre ansatte som de møter.

HJELP-113 Dette er appen som kan redde deg eller de du er glad i. Når du bruker den til å ringe nødsentralen fra fjellet, havet eller en grøft som er litt vanskelig å beskrive, sender appen inn GPS-koordinatene dine, slik at de som kan hjelpe vet nøyaktig hvor du er. Det gjelder også når du bruker den for å ringe politiet eller brannvesenet.

I 2020 ville vi inkludere mulighet for videosamtale gjennom vår nød-app Hjelp 113.

Vi mente at muligheten til å se hverandre ville hjelpe alarmsentralen å vurdere situasjonen og at det ville gjøre det enklere for den som ringer å få hjelp til hva hun eller han bør gjøre før nødetatene dukker opp.

Da pandemien kom, vurderte Helse- og Omsorgsdepartementet at en slik videoløsning ville være nyttig i arbeidet med å diagnostisere korona-syke pasienter, og vi satte da opp farten ytterligere: Etter en intens utviklingsperiode startet vi uttestingen av videosamtaler ved et utvalg nød- og

42

legevaktsentraler. I andre del av 2020 ble det gjennomført 6 500 videosamtaler. Hjelp 113 var blant Norges ti mest nedlastede apper i 2020, da den ble lastet ned 240 000 ganger og brukt i 73 000 nødsamtaler. Appen er totalt lastet ned 1,8 millioner ganger.

SMITTEVERN AV NYE STØTTEMED­ LEMMER Når våre ansatte snakker med medmennesker som har lyst til å støtte vårt arbeid, er det helt avgjørende for oss at de ikke sprer koronasmitte. I tillegg til å følge myndighetenes regler og selvpålagte smitteverntiltak, har vi derfor utviklet en feltverver-app som gjør at de som vil støtte oss ikke trenger å røre noen andres nettbrett; de kan i stedet signere med bank-ID på sin egen smarttelefon. Slik unngår vi alle kontaktflater mellom feltververne og nye støttemedlemmer. I 2020 rekrutterte vi over 11 000 nye støttemedlemmer gjennom dette systemet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Kyle Meyr

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

43

SAMFUNNS- OG MYNDIGHETSKONTAKT Norge har en god luftambulansetjeneste, men sykdomsbildet i befolkningen endrer seg stadig, og ny teknologi og medisinske nyvinninger sørger for at vi kan ta i bruk ny og annen avansert behandling utenfor sykehusene. Derfor bør ikke dagens luftambulansetjeneste være standarden for morgendagens, og derfor jobber vi i Stiftelsen Norsk Luftambulanse kontinuerlig med å sette debatten om hva som er best for pasienten på dagordenen.

44

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

KUN ET AV DISSE, TA MED BILDE AV HM

Foto: Thomas T. Kleiven

Samfunnskontakt

Foto: Marianne Wennesland

M

yndighetenes organisering og prioritering av avansert akuttmedisin utenfor sykehus avgjør hvilket tilbud norske pasienter får. Vår avdeling for samfunnskontakt jobber med å fortelle politikere og helsemyndigheter hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener vil være det til det beste for pasienten og hva vi ser av utfordringer og muligheter. Som Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin utenfor sykehus, ønsker vi å bidra til at pasienter hele landet får et stadig bedre og mer likeverdig helsetilbud når det gjelder som mest.

LEVERANSE TIL EKSPERTUTVAL­ GET FOR FREMTIDIG DRIFT AV LUFTAMBULANSETJENESTEN Samarbeidet mellom ideelle aktører og det offentlige er langt fra nytt, men det kan alltid bli bedre eller endre seg som følge av politiske prosesser: I 2020 jobbet vi for å få på plass langsiktige rammer for dette samarbeidet, som vi mener gir mer helse i hver krone for pasienten. På toppen av statens helsetjeneste kan vi nemlig bidra med relevant forskning, utvikling, utdanning og implementering verdt flere hundre millioner kroner. Dette får vi til takket være våre givere, samt vår erfaring og nærhet til det operative luftambulansemiljøet.

For et par år siden satte Stortinget ned et ekspertutvalg for å utrede fremtidig drift av luftambulansetjenesten, med tre alternativer: Ville det være best å la den eksisterende ordningen med kortsiktige, kommersielle kontrakter fortsette? Burde man heller gå over til 100 prosent statlig drift, eller inngå samarbeid med ideelle aktører?

Ekspertutvalget ba oss i Stiftelsen Norsk Luftambulanse om å hente inn juridiske vurderinger for det siste alternativet, det vil si å finne ut om et langvarig offentlig/ideelt

46

Vår avdeling for samfunnskontakt jobber med å fortelle politikere og helsemyndigheter hva Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener vil være det til det beste for pasienten og hva vi ser av utfordringer og muligheter.

samarbeid er mulig innenfor norsk lov og EØS-reglene. I 2020 leverte vi derfor en utredning om dette samt hvordan vi vurderer det alternativet: Den juridiske utredningen vi fikk gjennomført, viser at ordningen er juridisk mulig innenfor både norske lover og EØS-regelverket. Den EU/EØS-rettslige risikoen ved å tildele kontrakten direkte til en ideell leverandør vurderes som lav.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse anbefalte ekspertutvalget å gå inn for en modell for langvarig offentlig/ideelt samarbeid fordi vi mener at en samfunnskritisk tjeneste som luftambulansetjenesten ikke egner seg for kortsiktige, kommersielle kontrakter. Det er behov for kontinuerlig videreutvikling av kvaliteten i luftambulansetjenesten og for å sikre ansattes jobber, kompetanse og erfaring. Vi mener et langvarig offentlig/ideelt

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Terje P. Iversen og Bodil Margrethe Holm fra regionrådet i Midt-Norge møter Marit Aklestad, medlem av SV’s programkomite. Foto: Privat

samarbeid – som i praksis er en videreutvikling av dagens organisering – er det alternativet som i størst grad vil levere på dette.

Med en slik løsning vil staten ha god kontroll over luftambulansetjenesten, ingen vil ta ut profitt av midlene som er satt av til tjenesten, ideelle aktører vil kunne fortsette å bidra til en positiv utvikling og det gode samarbeidet vil kunne fortsette.

Kombinasjonen gir videre mer helse i hver krone for pasienten, fordi det ideelle bidraget kommer på toppen av statens egen tjeneste. Innovasjonen Stiftelsen Norsk Luftambulanse har bidratt med i luftambulansetjenesten og implementert i samarbeid med staten, har allerede gitt kostnadsbesparelser i andre deler av den offentlige helsetjenesten. Et langsiktig offentlig/ideelt samarbeid vil sikre forutsigbarhet og stabilitet i driften av luftambulansetjenesten, og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

risikoen ved å innføre en slik modell vil – fordi den bygger på en den eksisterende ordningen – være lav.

FORANKRING I DE POLITISKE PARTIENE

I året som gikk har også Stiftelsen Norsk Luftambulanses frivillige apparat (omtalt i årsrapportens innledning) engasjert seg i fremtidens organisering av luftambulansetjenesten: Regionrådene har tatt initiativ til møter med lokalpolitikerne i sitt område og formidlet sitt budskap: Når politikerne skal avgjøre dette spørsmålet, må de sørge for å ta vare på den store folkedugnaden som Stiftelsen Norsk Luftambulanse representerer, og de innsamlede midlene støttemedlemmene gir til oss for å videreutvikle luft­ ambulansetjenesten i Norge.

47

Kommunikasjon

KOMMUNIKASJON Støtte og gjennomslagskraft er avgjørende for at vi kan fortsette å bidra i utviklingen av luftambulansetjenesten i Norge. For oss i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er ikke god pressedekning og mange Facebook-følgere et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå de strategiske målene vi setter oss. Vår kommunikasjon setter akuttmedisinske problemstillinger på dagsorden på vegne av skadde og syke. Vi forteller historiene om hvordan liv og helse reddes for å bygge den kunnskapen, bevisstheten og det engasjementet som er nødvendig i befolkningen for å redde enda flere.

48

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Kristine Grønli Schjerven

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

49

Kommunikasjon

S

tiftelsen Norsk Luftambulanses innsats får stor oppmerksomhet i media og er godt synlig på våre egne kanaler og i sosiale medier. I pandemiåret 2020 ble samfunnet og helsevesenet tvunget til å løse oppgavene sine på helt nye måter. Det gjaldt også utførelsen av akuttmedisin utenfor sykehus. Vi var stolte av å kunne fortelle historiene om hvordan Stiftelsen Norsk Luftambulanse deltar i den store korona-dugnaden og om vårt tette samarbeid med ulike deler av helsevesenet.

PRESSEDEKNING

I 2020 ble Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norsk Luftambulanse AS omtalt i til sammen 1 444 redaksjonelle oppslag. Dette er en liten nedgang fra året før, noe som ikke er overraskende i en tid hvor noen av aktivitetene våre har vært avlyst på grunn av smittevern og korona-nyheter har dominert nyhetsbildet .

Mediene hadde dette året mange oppslag om Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid for å styrke luftambulansetjenestens beredskap og smittevern under pandemien.

Vårt nye utviklingshelikopter – som skal brukes til forskning og utvikling – og bidrag til den nyopprettede luftambulansebasen i Kirkenes fikk også bred omtale. Det gjorde også vår hjerneslagforskning og livreddende nød-app, Hjelp 113. Hver gang mediene forteller om appen, laster flere mennesker den ned, og det øker sjansen for å finne dem raskt ved akutt sykdom eller skade.

Pressedekningen i 2020 var fordelt jevnt over hele landet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse fikk generelt positiv omtale.

NETTSIDER OG SOSIALE MEDIER

Antibac, munnbind og avstand preget også kommunikasjonsarbeidet i 2020. Foto: Marianne Wennesland

50

Stiftelsen Norsk Luftambulanse fortsatte i 2020 vår sterke satsing på egne nettsider og sosiale medier. Der deler vi engasjerende poster, artikler og videoer fra akuttmedisinsk forskning og utvikling, samt temaer som ruster befolkningen til å håndtere ulike akuttsituasjoner på en god måte.

Dette året hadde vi 780 731 besøkende på våre nettsider. Det er en økning på 64 prosent fra året før og et resultat av målrettet arbeid med engasjerende innhold av høy

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

780 731

Dette året hadde vi 780 731 besøkende på våre nettsider. Det er en økning på 64 prosent fra året før.

MAGASIN 3 2020

kvalitet og distribusjon av dette.

Ved utgangen av 2020 hadde vi 185 543 følgere på Facebook; en økning på 2 799 personer fra året før. Det som engasjerte dem mest, var filmer om Hjelp 113-appen og filmer med gode råd fra vår sjeflege om smittevern og varsling av akutt sykdom og skade. Filmer og poster om arbeidet vårt med å styrke akuttberedskapen og smittevern under pandemien engasjerte også svært mange.

BLODETS SMÅ SLADREHANKER

OVER ALL FORVENTNING

BÆREKRAFT OG KOMFORT

Biomarkører kan avsløre mye om oss, og nå forsker Henriette Solberg Jæger på om de kan brukes til å påvise hjerneslag. Målet er å erstatte CT-maskinen med et lite stikk i fingeren.

Alexander Neuhaus (56) har utallige timer bak seg som testpilot. Det var også han som satt bak spakene da det unike Utviklingshelikoptret skulle lette for første gang.

Klærne til mannskapet på Utviklingshelikoptret er unike og skreddersydd for luftambulansemannskapenes behov og arbeid. Ingenting er overlatt tilfeldighetene.

SIDE 14

SIDE 28

SIDE 32

Jakten på Svarttjernet Lotte ble slukt av flammene da stormkjøkkenet eksploderte på skogstur. Men da kjæresten desperat ringte 113, greide de ikke å forklare nødetatene hvor de var.

SIDE 6

MAGASIN 4 2020

MAGASINET I 2020 ga vi ut fem utgaver av Stiftelsen Norsk Luftambulanses medlemsblad, Magasinet, med et opplag på 330 000 eksemplarer av hver utgave. Magasinene inneholder egenprodusert stoff om forsknings- og utviklingsarbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, pasienthistorier som viser nytten av arbeidet vi gjør, og praktiske reportasjer om hvordan leserne kan forebygge akutt sykdom, skade og ulykker eller handle riktig dersom det oppstår. Bladet har tidligere kommet ut fire ganger i året, men i 2020 økte vi til fem utgaver for å lage et eget blad tilknyttet den årlige Akuttaksjonen. Målet var å øke bevisstheten rundt hvor viktig det er å varsle 113 når det haster.

FORSKER PÅ ELDRE PASIENTER

LUFTAMBULANSEN FORKLART

– SYSTEMET ER IKKE GODT NOK

Mathias Cuevas-Østrem jobbet som studentlege, men ble interessert i de eldste pasientene. Nå forsker han på eldre og skader.

Luftambulansetjenesten kan være vanskelig å forstå, og nå ser et utvalg på ny organisering. Her er det du trenger å vite.

Stipendiat Helge Eiding i Stiftelsen Norsk Luftambulanse etterlyser en nasjonal standard for intensivtransport.

SIDE 12

SIDE 28

SIDE 36

Hjertet som sluttet å slå Et 16 år gammelt hjerte skal ikke slutte å slå, men Toruns hjerte gjorde nettopp det. En dag bare stoppet det. – Da jeg fant Torun utenfor stallen tenkte jeg at hun var død, sier mamma Tone.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

SIDE 6

51

MARKED Våre støttespillere er livreddere. Hvert år gir de flere hundre millioner for at akutt syke og skadde mennesker i vårt langstrakte land skal få en stadig bedre luftambulansetjeneste. Deres støtte fører til konkrete forbedringer som redder liv og helse – ikke bare for dem selv og sine kjære, men for folk de ikke kjenner. Våre støttemedlemmer, -bedrifter og andre givere skaper ikke bare vårt spillerom – deres støtte viser oss at jobben vi gjør er viktig for dem. Det inspirerer oss.

52

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Foto: Maria Lindberg

Marked

278 000

278 000 privatpersoner og litt over 4 000 bedrifter støtter vårt arbeid i 2020.

S

største bidraget til vårt arbeid. I 2020 takket 16 500 nye privatpersoner ja til å støtte oss og ved utgangen av 2020 hadde vi 263 000 støttemedlemmer. Dette året bidro de med 200 millioner kroner, det vil si fem millioner kroner mer enn hva vi hadde håpet på.

11 500 av de nye støttemedlemmene ble rekruttert av våre feltververe som hadde som mål å få ja fra 8 000 personer. Dette til tross for at de var permittert en periode som følge av pandemien. De resterende 5 000 nye støttemedlemmene ble rekruttert via telefon, digitale kanaler og forespørsler per post.

Ikke alle ønsker å binde seg til faste bidrag. Vi har derfor en gruppe på nesten 15 000 personer som støtter oss med bidrag

Foto: Jon Tonning

tiftelsen Norsk Luftambulanses markedsavdeling engasjerer eksisterende og potensielle støttemedlemmer, –bedrifter og andre givere. Vi viser frem det viktige arbeidet stiftelsen utfører takket være innsamlede midler, at vi er en tydelig og ryddig organisasjon, og inviterer andre til å bli med på denne folkedugnaden som redder liv og helse over hele landet.

Pandemiåret 2020 medførte for oss – som for mange andre – en usikkerhet på hvilke planlagte markedsaktiviteter vi kunne gjennomføre. De fleste lot seg gjennomføre, men situasjonen førte til at arrangementer vi pleier å være til stede på, ble avlyst, og gikk også utover vår utstrakte feltververaktivitet: Stiftelsen Norsk Luftambulanses egne feltververe som banker på dører, forteller om organisasjonens arbeid og spør om folk har lyst til å støtte det, ble permittert i en periode. Aktiviteten ble etter hvert tatt opp igjen i samråd med Norsk Innsamlingsråd, og våre feltververe tok igjen fatt på oppgaven utstyrt med strenge smittevernrutiner. I tillegg fikk de med seg vår egen app-løsning som gjør at nye støttemedlemmer kan signere med bank-ID på egen telefon. Slik kan de unngå all direkte kontakt med feltververen de snakker med.

INNSAMLINGSRESULTAT Ved utgangen av 2020 hadde vi samlet inn 269,1 millioner kroner mot et budsjett på 259,7. Det positive resultatet skyldes at Stiftelsen Norsk Luftambulanse har klart å være relevant i denne utfordrende perioden og at vi har en stor, lojal og stolt gruppe støttemedlemmer og -bedrifter. Vi er takknemlige for at de velger å støtte oss i utfordrende tider, noe de også gjorde under finanskrisen i 2008.

VÅRE STØTTEMEDLEMMER Våre private støttemedlemmer står for det

54

Støttebedrift. Baneservice er en av 4000 støttebedrifter, her ved administrerende direktør Ingvild Storås.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

Samlet inn penger med Facebook- konsert: I mars 2020 arrangerte artist Daniel Kvammen den digitale støttekonserten ‘Einsam i lag – Kvammen til inntekt for heltane i helseNoreg’. Rundt 35 000 personen var innom konserten som samlet inn 116 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. . Foto: Brusjan

når de har anledning. Mange av dem har på denne måten støttet vårt arbeid i en årrekke.

VÅRE STØTTEBEDRIFTER Ifølge en undersøkelse fra Deloitte fryktet mange ideelle organisasjoner en nedgang i støtte fra næringslivet under pandemien.

Det gjorde også vi. Vi var derfor ekstra takknemlige da vi ved årets slutt kunne konstatere at vi i løpet av 2020 hadde fått 850 nye støttebedrifter. Totalt talte vi da 4000 støttebedrifter – kun en liten nedgang i antall fra året før. Støttebedriftene gav dette året 15,8 millioner kroner til vårt arbeid, som var over to millioner mer enn vi hadde håpet på.

EKSTRA BIDRAG Vi har i flere år hatt kampanjer hvor vi spør våre faste støttemedlemmer, støttebedrifter og andre givere om de kan tenke seg å gi et ekstra bidrag og få et takkeprodukt. I 2020 håpet vi å samle inn 13,6 millioner kroner på slike kampanjer, men endte i stedet opp

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020

«Ved utgangen av 2020 hadde vi samlet inn 269,1 millioner kroner mot et budsjett på 259,7.»

med å få hele 21,9 millioner kroner. Som takk for den ekstra gaven, fikk giverne en førstehjelpspakke og en kalender.

ANDRE AKTIVITETER

I likhet med tidligere år gjennomførte vi en akuttaksjon rundt påsketider 2020 for å øke befolkningens bevissthet rundt hvor viktig det er å varsle tidlig ved akutt skade og sykdom. Dette var på et tidspunkt hvor usikkerheten om varslingsrutiner for korona var en faktor, og vi måtte omformulere budskapet i aksjonen til å bli enda tydeligere på hvor, når og hvordan man skal varsle i akutte situasjoner.

I 2020 jobbet vi også med å videreutvikle kundereiser for å øke lojaliteten blant våre støttemedlemmer og bidra til at sporadiske givere i større grad skal konvertere til varige støttemedlemmer. Vi jobbet også med å oppdatere og videreutvikle den visuelle identiteten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse og våre to datterselskaper. Arbeidet sluttføres i 2021.

55

Marked

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius REDAKTØR Marianne Wennesland DESIGN Spoon Agency COVERFOTO Kyle Meyr

56

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Årsrapport 2020