4 minute read

Ingen å miste

kompetanse på førstehjelp som gjorde at jeg fikk livet tilbake. Uten Vigdis, vennene mine, akutthjelper Roy og helsepersonellet hadde jeg ikke vært her i dag.

et helikopter som landet på stranda for å ta ham med til Rikshospitalet.

Der fikk Kjell Ola en overraskelse. Han trengte ikke bare behandling for ett hjerteinfarkt, men to:

– De satte inn en stent to steder, for det viste seg at jeg hadde et gammelt hjerteinfarkt som jeg ikke visste om, forteller Kjell Ola.

VAR «GRISEHELDIG»

Etter operasjonen kom overlegen og fortalte hvor utrolig heldig Kjell Ola var som fortsatt levde. Om ikke hjerte- og lungeredning settes i gang umiddelbart, ender det ofte ikke så bra. Kona Vigdis blir rørt når hun forteller om det:

– Overlegen sa at han har vært griseheldig! Og det har han virkelig vært. Jeg er så utrolig lettet og takknemlig for at vi hadde folk rundt oss som visste hva de gjorde.

Kjell Ola legger til at han ønsker å takke de som var med å redde livet hans.

– Det var hele «teamets» kompetanse på førstehjelp som gjorde at jeg fikk livet tilbake. Uten Vigdis, vennene mine, akutthjelper Roy og helsepersonellet hadde jeg ikke vært her i dag.

SPESIELT MØTE

Det er en tydelig takknemlig Kjell Ola som treffer akutthjelper Roy og de andre livredderne igjen. Også for Roy er det et viktig gjensyn. Han har reist helt fra Nordmøre til

Tøffe tak: Kjell Ola fikk åtte ribbeinsbrudd og en punktert lunge etter hjerte- og lungeredningen. Han måtte tilbringe 18 dager på sykehuset før de fikk satt inn pacemaker på grunn av hevelsen.

Melhus utenfor Trondheim for å treffe de andre:

– I andre lignende tilfeller går det ofte ikke så bra. Derfor er det veldig spesielt og hyggelig å kunne sitte ved siden av Kjell Ola nå, sier Roy.

Akutthjelperen legger til:

– Ting skjer når du minst aner det. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle måtte gjøre hjerte- og lungeredning mens vi var på sommerferie på Nøtterøy. Det viser bare hvor viktig det er å kunne førstehjelp, og hvor avgjørende det er at folk tør å gjøre noe.

Akutthjelpere

Når ambulansen ikke rekker frem, sendes en helt spesiell gruppe frivillige ut for å hjelpe. Akutthjelperne er den profesjonelle helsetjenestens forlengede arm.

Siden 2010 har Stiftelsen Norsk Luftambulanse kurset lokale brannfolk og andre frivillige i akutt nødhjelp på skadested eller hos alvorlig syke pasienter.

Akutthjelpere er som regel brannvesen eller frivillige personer som kan kalles ut for å være hos pasienter frem til ambulanse eller lege er på plass.

Et supplement til den eksisterende akuttberedskapen i kommunen, ikke en erstatning.

Alle akutthjelpere får opplæring i å håndtere det de kan møte hos pasientene. Fokuset ligger på tiltak som frie luftveier, stans av blødninger, forebygging av nedkjøling, bruk av hjertestarter, samt hjerte- og lungeredning med god kvalitet.

I snitt er akutthjelperne hos pasienten 16 minutter før helsepersonell ankommer.

Ordningen består av et kurs ved oppstart, med nettkurs på Akuttportalen.no og en praktisk dag.

Man får også en sekk med alt man trenger til akutt nødhjelp, hjertestarter og vest merket «Akutthjelper». Deretter får man kursing én gang i året.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært med på å etablere nettverket av akutthjelpere. Arbeidet med å kurse kommunale brannvesen er et bidrag til Helsedirektoratets dugnad «Sammen redder vi liv».

Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomfører, finansierer og utvider stadig ordningen. Prosjektet er i sin helhet finansiert av penger fra støttemedlemmer og andre givere.

Nå omfatter ordningen over 7000 akutthjelpere over hele landet. Hele 330 brannstasjoner har akutthjelpere.

Har din kommune akutthjelpere?

Sjekk kartet på norskluftambulanse.no/ akutthjelpere

To biler har frontkollidert, ulykkesstedet er uoversiktlig og skadeomfanget uklart. En politipatrulje ankommer som første nødetat. Hva nå? Hvordan skal de gjøre brann- og ambulansepersonell mest mulig forberedt når de ankommer skadestedet?

Det er essensen i Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS), kursene i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. På kursene får nødetatene teoretisk og praktisk opplæring i å løse oppgavene sammen på et skadested.

Det Handler Om Tid

Det første TAS-kurset ble arrangert i 1998, da brann og politi trente på skadebehandling og hjerte- og lungeredning, mens helsepersonell øvde på å håndtere traumatiserte pasienter. Kurset ble avsluttet med en felles øvelse for alle enhetene.

Siden har totalt 30 000 personer i politi-, brann- og ambulansetjenesten gjennomgått totalt 950 kurs om samarbeid i akuttsituasjoner. Hovedmålet med kursene er å spare livsviktig tid for pasientene. Kursdeltakerne lærer om ledelse på skadested, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, livreddende førstehjelp og redningsarbeid når det er mange skadde på en gang. Det handler om å få tre tunge fag til å samvirke raskt og effektivt. Fordi tid er avgjørende for pasienten, og tapt tid kan bety tap av liv og helse.

Fortsatt Stort Behov

Det første innsatspersonellet som ankommer et skadested, skal derfor først få rask oversikt og sende en beskjed til andre nødetater:

Hva har skjedd, hvor er ulykken og hvor alvorlig er den? Nivå 1 er minst alvorlig og nivå 3 er katastrofe. Deretter går tjenestepersonene ut av bilen og beskriver detaljene, samtidig som livreddende tiltak iverksettes. Hvor mange er skadet? Hva slags skader? Hvor kan helikopteret lande? Situasjonsrapporten fra de først ankomne gir da innsatsledere fra politi, brann og helse en felles forståelse av skadestedet, slik at de kan lage en overordnet plan for innsatsen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr.

Nytt kurs. I 2022 ble HeliTAS lansert. På kurset lærer nødetatene om hvordan de kan samarbeide og kommunisere best mulig når helikopter er involvert i redningsarbeidet.

Er TAS en suksess, 25 år etter oppstarten? Absolutt, ifølge Knut Styrkson, som overtok ansvaret for TAS i 2015.

– Ulykkesbeskrivelsene er mer presise og samhandlingen på skadestedet mer effektive, sier han.

Men han er rask med å presisere: Alt kan bli bedre.

Evalueringsrapporten etter kvikkleireskredet på Gjerdrum i romjulen 2020 pekte også på at det var «tidvis utfordrende å skape lik situasjonsforståelse» i redningsaksjonen.

Selv om stiftelsen i 2022 gjennomførte 55 kurs for 1400 deltakere, en all time high i TAS’ 25-årige historie, er behovet for opplæring fremdeles stort.

For kunnskap glemmes fort. Og repetisjon er all lærings mor.