Din lokale hytteguide for Telemark 2016

Din lokale

HYTTEGUIDE 2016

Nepalsk nødhjelp til norske turister Generasjonsskifte på hytta – snakk sammen!

Hytteadvokaten hjelper deg TELEMARK

1

Vår spesialitet er handlafta hytter med særpreg fra Telemark

• Flatdal handlaft er leverandør av tømmer og stavhytter • Fagleg gjennomgang og ettertetting av hytter • Erfaring, kvalitet, seriøsitet og leveringsevne er våre fortrinn i ein marknad med mange aktørar • Innvendig og utvending beising og behandling

Vi har flotte tomter og prosjekter i Rauland, Farhovd og Angre i Åmotsdal Flatdal Handlaft AS • Sundbøhaugvegen 3 • 3841 Flatdal Tlf: 35057005 • Mob: 971 53 661 • post@flatdalhandlaft.no

flatdalhandlaft.no

Velkommen til fjellheimens største kjøpesenter

Hjå oss finn du: • Vinmonopol

• Jernvare

• Bank/minibank

• Apotek/medisinutsal

• Hus & hage

• Kafè

• Daglegvare

• Snofres etc

• Data- og teleservice

• Elkjøp

• Måling

• Lyd- og bildeservice

• Epoq kjøkken og vaskerom

• Kjøkken • Klede

• Servicebilar for levering og montering

• Sport 1

• Interiør

• Parabolmontør

I tillegg er det mange andre spanande butikkar og servicetilbod rundt i Åmot. Ta turen du òg – velkomen skal du vera!

Opningstider:

9 (10)- 17 (15)

Vinmonopolet:

Tys-tors 11-16

Haukeli Rauland

Hovden

Åmot

Fre 11-18 Laur 10-15 Daglegvare:

8-21 (20) Dalen

- sentralt for oss som likar oss lokalt www.fristadsenteret.no

Din lokale

HYTTEGUIDE S8

Store utfordringer for hyttekommuner etter valget - kommuneøkonomi under press

S 12

Fakta om kommunereformen

24

Makt og ansvar skal flyttes

S 16 S 24

Uvær kan føre til store skader Ikke la hytta bli mosegrodd - ta vare på hytta!

S 32

Hytteadvokaten hjelper deg - overdra hytta til ett av barna

S 34 Ikke ødelegg tregulvet ved å vask feil!

38

Seks vanlige feil vi gjør.

S 38 Tidenes veisatsning i Telemark 20 nye årsverk – skal jobbe for å forbedre veien!

S 40 Smak av Telemark Lokalprodusert mat

S 48 Røde Kors, Rjukan og Tinn S 50 Nødplakat Lag din egen og heng den opp på hytta!

S 51

Nødhjelp til norske turstier Sherpaer kommer til unnsetning

S 52 Den nye tomtefesteloven S 58 VI rømmer til hytta når økonomien vakler -et trygt og godt samlingssted for familien

S 66 Generasjonsskifte på hytta -snakk sammen!

S 68 Radio på hytta – DAB Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Bogstadveien 46 A • 0366 Oslo.

Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no • Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl • Forsidefoto: Isklatring i Telemark © Anders Gjengedal - Visitnorway.com • Opplag: 8 600 ex Layout: Fernando del Valle/Media Digital AS • Trykk: Polinor AS 4

51

TEKST LEVERT AV ATRĂ… HANDELSLAG

Informasjon fra ditt lokalmiljø

Velkommen til SPAR og AtrĂĽ Handelslag!

Vi er ikke bare en moderne dagligvareforretning, vi har ogsĂĽ tatt vare pĂĽ den gode gamle "Landhandler'n", - kort sagt, hos oss finner du det meste! - hĂĽper vi fĂĽr se deg...!

I Landhandler'n für du følelsen av "gode", gamle dager, her finner du det meste.

Kjøkkenutstyr, verktøy og redskaper, leker og spill, garn. Vi har ogsü godt utvalg av hundefor.

ATRĂ… HANDELSLAG - mat og mye mer Tlf. 35 09 89 00 www.atra-handelslag.no

Spar-butikk med ferskvare, takeaway pizza, tipping og medisinutsalg.

Landhandleri - byggevarer - gass.

Ă…PNINGSTIDER: PDQGDJ IUHGDJ 08.00-2 .00 OÂĄUGDJ

3656 ATRĂ… - TLF. 35 09 89 00 - FAX 35 09 72 00 www.handelslag.no - VSDU DWUD#VSDU QR

Byggevarer som blant annet: LECA • TAKPLATER • TAKRENNER REDSKAP • JERNVARER med mye mer til konkurransedyktige priser!

PUSSE OPP HYTTA I VINTER? Gode rabatter til medlemmer av Norsk Hyttelag 22. februar – 5. mars 2016

÷20% FAST MEDLEMSRABATT PÅ PARKETT

÷5%

EKSTRA RABATT PÅ PARKETT FRA BOEN OG KÄHRS

Rabatt gjelder på veiledende priser. Det gis ikke rabatt på kampanjepriser eller fast lavpris sortimentet. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på medlemsfordeler på www.norskhyttelag.no.

ALLTID GODE TILBUD til medlemmer av Norsk Hyttelag

÷40% PÅ SKRUER OG SPIKER

÷20% PÅ LISTVERK

Rabatt gjelder på veiledende priser. Det gis ikke rabatt på kampanjepriser eller fast lavpris sortimentet. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på medlemsfordeler på www.norskhyttelag.no.

Leder

Store utfordringer for hyttekommunene etter valget Etter valget i høst har 428 norske kommuner fått nye kommunestyrer. For mange av dem står utfordringene i kø.

I 2015 har vi for første gang over 450 000 hytter i Norge, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Stadig flere nordmenn eier eller har tilgang til hytte. Og enda viktigere: Vi bruker hytta stadig mer. Det betyr også at hytteeieren føler mer tilhørighet til hyttekommunen sin.

Den kommunale eiendomsskatten skulle være en mulighet til ekstra inntekter for kommuner som ønsker å gi et ekstra godt tilbud. I stedet har det blitt en nærmest obligatorisk skatt som ingen kommuner kommer utenom – men som det koster mye å innføre.

Kommuneøkonomi under press Det er sjelden vi leser om kommuner som rapporterer om overskudd og stor økonomisk handlefrihet. Dessverre leser vi alt for ofte om underskudd og kostnadsreduksjoner. I skrivende stund står 50 kommuner på regjeringens Robek-liste, noe som i praksis betyr at de er satt under statlig administrasjon.

Demokratisk underskudd For hytteeiere er eiendomsskatten ekstra urettferdig. Ikke har vi stemmerett i kommunen, så vi kan ikke påvirke velferdsnivå, forbruk eller investeringer. Vann, kloakk og hytteveier betaler vi stort sett selv, men eiendomsskatten kommer vi likevel ikke unna. Og det verste av alt er at vi ofte må betale mye mer enn de fastboende.

Det er gjerne de små kommunene som har det tyngst. Det er dyrt å drifte en kommune med få innbyggere og stort areal, og når næringslivet sliter, så sliter kommunen også. For kraftkommunene er det ekstra tøft om dagen. De har allerede reduserte inntekter på grunn av lave kraftpriser, og nå har regjeringen foreslått å fjerne eiendomsskatten på både kraftproduksjonsanlegg og kraftlinjer.

Nye regler gir nemlig kommunene anledning til å bruke ligningsverdi når de skattlegger primærbolig, mens de må taksere hver enkelt fritidsbolig. Det betyr at hyttefolket får skattegrunnlag helt opp mot markedsverdi, mens de fastboende får en betydelig rabatt. Nå har også kommunene bedt departementet om lov til å gi de fastboende høyere bunnfradrag enn hytteeierne.

Nå kommer hytteskatten Norsk Hyttelag frykter derfor at hyttekommuner som ikke har eiendomsskatt på hytter fra før, kommer til å få det i løpet av få år. Og hytteeiere som allerede betaler eiendomsskatt, kan regne med en økning opp mot lovens maksimalsats på 7 ‰.

8

Norsk Hyttelag oppfordrer kommunene til å bruke klokskap og vedta skatteregler som oppfattes som rettferdige og rimelige. Verken kommunen eller hyttefolket er tjent med konflikt og motsetninger. Derfor tilbyr vi kommunene bistand i dette arbeidet, både med å utarbeide takstregler og å kommunisere med hyttefolket, slik at hyttekosen ikke blir ødelagt.

Audun Bringsvor, Daglig leder i Norsk Hyttelag.

Foto: Norsk Hyttelag

Fornøyde hytteeiere Heldigvis er de fleste av landets 450 000 hytteeiere strålende fornøyde med tilværelsen.

Hvis eiendomsskatten ikke blir for urettferdig, blir vi gjerne med å bidra til fellesskapet. Hvis kommunen lar være å legge snøscooterløyper gjennom hyttetunet vårt, nyter vi naturen rundt hytta, sommer som vinter. Og er vi heldige og har hytte i en kommune som bidrar til gode langrennsløyper, friområder eller sykkelruter, blir vi gode ambassadører for hyttekommunen.

det er matvarer eller håndverkstjenester. Vi ønsker også å opprettholde bosetning, et variert næringsliv og et godt kulturliv. Vi vil også ha en kommune med livskraft, optimisme og overskudd. Husk at hytta er vårt andre hjem!

Norsk Hyttelag er også opptatt av at hyttefolket skal bli enda flinkere til å handle lokalt, enten

Audun Bringsvor Norsk Hyttelag

Viktig å stå sammen!

Når hyttefolket står sammen, vet vi at både ordfører og rådmann er interessert i å lytte til våre synspunkter. Jo flere medlemmer vi har, jo mer innflytelse får vi i din hyttekommune.

9

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV FJELLERUD BYGG AS

Velkommen til Fjellerud Bygg AS! Vi er et tømrerfirma med 35 ansatte som driver med både nybygg, tilbygg og restaurering.

Firmaet ble stiftet i 1970 av Helge Lars Fjellerud som også nå er daglig leder.

I tillegg til å utføre tømrerarbeid har vi også en maler/gulvleggeravdeling som tar seg av legging av gulv, membran og diverse malejobber.

Vi tar gjerne på oss jobber som er utenfor vår kommune. Vi kan stå som hovedentreprenør for ditt prosjekt og hjelper gjerne med rådføring og forslag til gode løsninger.

Vi har kontortid fra mandag til fredag 0800 – 1600, og holder til på Rjukan i Tinn.

Hvis du er interessert eller har spørsmål er det bare å ringe eller sende en mail: Tlf: 35 09 47 00 - post@fjellerudbygg.no

10

Tlf: 35 09 47 00 - Svaddeveien 145, 3660 Rjukan

• Hytter • Tilbygg •Nybygg • Restaurering

11

Fakta om kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn.

KILDE: REGJERINGEN.NO

fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.

2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover.

3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.

I Kommuneproposisjonen 2015 presenterte regjeringen den helhetlige planen for kommunereformen.

Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større 12

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre.

Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

Telemark – kommunereformen NHO mener at større og mer robuste kommuner i Telemark er viktig for næringslivet. Det arbeides med følgende alternativer for Vest-Telemark: - Seljord, Kviteseid, Nissedal - Tokke, Fyresdal - Alternativet med å opprettholde kommunene fortsetter, men med forpliktelse til mer interkommunalt samarbeid.

Det er foreløpig usikkert om Vinje vil være en del av sammenslåingsalternativene.

Tinn arbeider med tre alternativer: 1. Tinn som egen kommune 2. Tinn, Vinje 3. Tinn, Hjartdal, Notodden Arbeidet i Telemark vil pågå frem til medio 2016.

13

man-fred 9-16:30 lørdag 10-16

Midt i sentrum - Telefon: 400 05 939 Du finner oss pĂĽ Facebook!

Cafe Nye Tider AS, Sam Eydes gata 91, 3660 Rjukan

Eigen handverksavd.

Tlf. 35 95 13 50 Mob. 95 88 05 26

Varene har me pü lager i butikken i Bø!

Oppussing/nybygg t .BMF UBQFUTFSF t 5FQQF CFMFHH t 7JOZM J CBE EVTK t 'MJTMFHHJOH t 'BSHFSĂŒEHKFWJOH t 4WFJTCBS NFNCSBO VOEFSMBH UJM ĂžJT

Du er alltid velkomen til ein prat om vĂĽr bransje!

14

“Salg av fritidseiendom handler ikke bare om å selge en hytte - det handler i stor grad også om å selge en destinasjon. Vi har derfor etablert oss med lokal tilhørighet og lokal tilstedeværelse i Vinje og Tinn, noe som igjen sørger for at vi har den lokale kunnskapen som ofte kan være

avgjørende ved salg av fritidseiendom.”

Aktiv Eiendomsmegling har salgskontorer i Tinn Sparebank på Rauland og Rjukan.

Kom gjerne innom eller kontakt vår Sindre Tjønn direkte på tlf. 93 45 63 23 eller sindre.tjonn@aktiv.no

Foto: Leszek.Leszczynski/Flickr

Uvær kan føre til

brann og store skader

Det er enorme krefter i sving når lynet slår ned, og strømstyrken i et nedslag kan være opp til 300.000 ampere. Et vanlig sikringsskap er laget for å tåle strømstyrker fra 10 til 60-80 ampere.

Norsk Hyttelags samarbeidspartner WaterCircles forsikring

Høst og vinter byr ofte på uvær og mye nedbør og det er viktig å ta noen forholdsregler.

Hvordan forebygge vannskader • Ta vekk løv/avfall fra alle avløp, tak, nedløp og takrenner.

• Sjekk at dreneringen fungerer tilfredsstillende.

• Ta gjenstander opp fra kjelleren (verdigjenstander) og løft gjenstander opp fra gulvet.

• Sett ting i hyller eller plastbokser som tåler vann.

• Sørg for at avløp og kummer er åpne slik at vannet renner fritt unna.

• Lukk dører til kjeller og loft, samt alle vinduer i boligen.

• Avtal ettersyn på bolig om du ikke skal være hjemme.

16

Forholdsregler lyn/ tordenvær • Søk ly innendørs.

• Trekk ut støpsel til elektriske apparater, TV-, telefon- og bredbåndskabler.

• Hold deg borte fra vinduer, åpne dører og metallkonstruksjoner.

• Hold deg i bilen dersom du er ute og kjører. Der sitter du trygt. ●●

Foto: Fredrik Fjeld. eld eld.

TA BEDRIFTEN MED TIL

HAUKELISETER

FJELLSTUE

KONFERANSE, KURS ELLER SOSIALE SAMLINGER

www.haukeliseter.no info@haukeliseter.no / 35 06 27 77

Skal du bygge eller forandre?

Vi har bred erfaring innen rørlegger og elektrikervirksomhet, og kan gi deg råd og veiledning for å skreddersy våre arbeider etter dine ønsker VI HJELPER DEG MED: • Alt innen Elektro og VVS-installasjoner • Vannvarmeanlegg

• Belysning • Varmestyring • Fjernbetjening varme

• Alarmsystemer • Skjult anlegg i laftede hytter • BUTIKK MED HYTTEUTSTYR!

Svaddevn. 147, 3660 Rjukan • Tlf. 35 08 00 80 • Fax 35 08 00 88 • www.rjukan-vvs.no • post@rjukan-vvs.no

Høy standard gir dyrere skader

Den norske folkehytta blir stadig større og får bedre standard. Hytter bygget på 60- og 70-tallet hadde ikke flislagte bad og lekre kjøkken, men kanskje brønnvann og utedo. Nå bygges det knapt hytter uten vann og strøm. Det gir økt komfort, men også dyrere skader.

En ny hytte i 2014 er større og har høyere standard enn hyttene fra 60- og 70-tallet.

Først fikk hyttene strøm, deretter innlagt vann og WC, og i dag har hyttene stort sett samme standard som husene våre hjemme.

Verken flislagte bad, induksjonsovner eller lynraskt internett regnes som lusus i dag.

– Forsikringsutbetalingene etter hytteskader skyter i været som følge av høyere standard på hyttene, sier Jack Bråthen i WaterCircles Forsikring. – Siden 2000 har utbetalingene mer enn doblet seg i følge statistikk fra Finans Norge, og i 2013 ble det utbetalt hele 625 millioner kroner til uheldige hytteeiere.

– Det er ikke bare de nye hyttene som får høyere standard, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi som var unge på 60og 70-tallet og vokste opp med de gamle hyttene, vi som heter generasjon H, står nå klare til å overta hyttene fra foreldrene våre.

Og når vi overtar, så pusser vi opp og hever standarden samtidig.

Nå har Norsk Hyttelag og WaterCircles laget en egen hytteforsikring som skal dekke det meste. – Med høyere standard er det enda viktigere å velge en forsikring med riktig dekning, sier Jack Bråthen, men det aller viktigste er det du som hytteeier selv gjør for å unngå skader.

Dyrere hytteforsikring Det er hyggelig å se at hyttene utvikler seg og fyller en større rolle enn tidligere, men denne utviklingen har også en annen side.

18

Heldigvis er det slik at bedre standard på hytta også bidrar til å redusere skadene. Økt komfort gjør nemlig at vi bruker hytta oftere, og dermed oppdages skader raskere, avslutter en blid Jack Bråthen.

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Medlemmer i Norsk Hyttelag får 20% rabatt på det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Vi gir også vilkårsgaranti til alle nye kunder.

Samler du dine forsikringer hos oss, får du ytterligere 15% rabatt.

Vi tilbyr konkurransedyktige priser og personlig service til alle medlemmer i Norsk Hyttelag.

Ring 67 20 60 50 Personlig service og gode hytteråd watercircles.no/norskhyttelag

En bit av verdensarven

5 museer fra Rjukan til Notodden NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM Vemork I gamle Vemork kraftstasjon, omgitt av storslått natur, ligger Norsk Industriarbeidermuseum som et minnesmerke over norsk industrihistorie. Verdens største kraftverk i 1911.

FOTO: NIA

Under den andre verdenskrig var Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork en viktig del av nazistenes atomprosjekt. Det ble iverksatt fire militære operasjoner mot produksjonen.

Den vakre bygningen med rørgate ligger ovenfor juvet der sabotørene kjempet seg fram for å sprenge tungtvannsanlegget i Hydrogen fabrikken. Fabrikken som lå foran kraft-stasjonen ble revet i 1977. I 2016 er det planlagt å grave fram deler av kjelleren hvor tungtvannet ble produsert. Museet er konsolidert og består av 5 besøkssteder.

Tinn museum og Heddal bygdetun Friluftsmuseer på Rjukan og i Notodden med kulturhistoriske gårdshus fra 1000-tallet og fram mot 1900. Museene viser det gamle bondesamfunnet med de sosiale skillene mellom bonde og husmann og hvordan de etter hvert fikk bedre leveforhold. Her er minner om sed og skikk, bruksmåter og næringsliv. Her bevares sammenhengen og kulturverdiene.

Rjukanbanen Transportåren fra Rjukan til Tinnoset med jern20

bane og ferger var en av verdens mest kompliserte da den åpnet i 1909. Den ble bygget av Norsk Hydro for å frakte kunst-gjødsel fra Rjukan til Notodden og videre til alle verdenshjørner. Rjukanbanen ble elektrifisert allerede i 1911. Sam Eydes metode ble brukt som utgangspunkt for utbygging av elektrisk jernbane i Europa. Rjukanbanen er nå i ferd med å bli en levende museumsjernbane.

Lysbuen og Telemarksgalleriet Museum og galleri holder til i Tinfos papirfabrikks gamle sliperihall. Lokalene ligger nydelig til ved Tinfossen på Notodden. Lysbuen museum forteller historien om tidenes viktigste norske oppfinnelse, Lysbueovnen og produktet kunstgjødsel ble oppfunnet av professor Birkeland og tilgjengeliggjort for verden gjennom Sam Eyde og etableringen av Norsk Hydro på Notodden.

FOTO: TELEMARKSGALLERIET

Telemarksgalleriet presenterer profesjonelle kunstnere på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Kunstmuseet er arena for kunst fra samlingene til Norsk Industriarbeidermuseum og Norsk Hydro.

I juli 2015 ble industristedene Rjukan og Notodden oppført på Unescos verdensarvliste. Gamle Vemork Kraftstasjon, Rjukanbanen og Tinfos industriområde er fredet og viktige objekter i Rjukan-Notodden Industriarv.

Norsk Industriarbeidermuseum er mangfoldig og tar deg med på en reise fra det gamle bondesamfunnet og fram til vår egen tid.

FOTO: I. KÅRVAND/NIA

NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM

FOTO: H. D. FLEGER

VERDENS STØRSTE KRAFTVERK 1911 KAMPEN OM TUNGTVANNET – DOKUMENTARFILM: “IF HITLER HAD THE BOMB” Omvisning, Galleri Vemork, Cafe Vemork og museumsbutikk. Åpent hele året VEMORK, Rjukan, Tlf. 35 09 90 00

RJUKANBANEN

TRANSPORTÅREN MELLOM RJUKAN OG TINNOSET MÆL STASJON - FERGENE M/F STOREGUT OG D/F AMMONIA Omvisning, turer med Storegut og kafe. Åpent i sommersesong RJUKANBANEN, Mæl stasjon, Miland, Tlf. 35 09 90 00

www.visitvemork.com post@nia.museum.no

21

FOTO: HEDDAL BYGDETUN

TINN MUSEUM OG HEDDAL BYGDETUN

FOTO: TELEMARKSGALLERIET

FRILUFTSMUSEUM - DET GAMLE BONDESAMFUNNET FOLKEDRAKT – ROSEMALING – BYGNINGSVERN Omvisning og kafe i sommersesong TINN MUSEUM, Sam Eydes gate 299, Rjukan, Tlf. 35 09 90 00 HEDDAL BYGDETUN, Heddalsvegen 412, Notodden, Tlf. 96 62 58 19

LYSBUEN OG TELEMARKSGALLERIET TIDENES VIKTIGSTE NORSKE OPPFINNELSE INDUSTRIMUSEUM – KUNSTMUSEUM - KUNSTGALLERI Omvisning, kafe og museumsbutikk. Åpent hele året.

O. H. Holtans gate 27, Notodden, Tlf. 35 01 00 80

VELKOMMEN! 22

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM FOTO PER LONGUM

Kampen om tungtvannet Norsk Industriarbeidermuseum formidler historien fra den andre verdenskrig. Men stedet representerer mye mer enn det, Vemork Kraftstasjon er en viktig del av norsk industrihistorie, arbeiderhistorie og ikke minst vannkrafthistorie. Det har vært stor virksomhet på Vemork siden 1907.

Da kraftverket på Vemork stod ferdig i 1911 var det verdens største. Fabrikken leverte strøm til fabrikk-anleggene på Rjukan. Etter at nazistene okkuperte Norge under andre verdenskrig ble Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork en viktig del av nazistenes atomprosjekt. De allierte fryktet at nazistene lå foran i atomforskningen og bestemte seg for å ødelegge Vemorkanleggene.

Den 19. november 1942 ble 34 britiske soldater sendt til Norge i to glidefly trukket av hvert sitt bombefly. Glideflyene skulle lande på Hardangervidda hvor fire norske soldater ventet.

Soldatene hadde kodenavnet Grouse og var under britisk kommando. Grouse ventet forgjeves; begge glideflyene og ett bombefly styrtet.

Totalt døde 41 mennesker i operasjonen.

Britene bestemte seg for en ny operasjon – Operasjon Gunnerside. Denne gangen ble det besluttet at norske soldater under britisk kommando skulle utføre hele aksjonen. Grouse hadde nå flyttet langt inn på Hardangervidda, hadde lite mat, og soldatene måtte livnære seg på jakt. Gunnerside-soldatene ble sluppet over vidda i midten av februar, men en kraftig storm forsinket dem. Grouse fryktet at Gunnerside ikke hadde overlevd, men gruppen hadde tatt inn i en hytte og var i god behold. Den 27. februar var operasjon Gunnerside i gang.

Rett over midnatt lyktes sabotørene i å sprenge tungtvannsannlegget. Ikke ett skudd ble løsnet, og nazistene oppdaget ingenting før det var for sent. Sabotørene klarte derfor å ta seg opp på fjellet uten at de ble oppdaget. Noen av sabotørene flyktet deretter til Sverige på ski.

Tungtvannsproduksjonen kom raskt i gang igjen, og i november 1943 slapp amerikanske bombefly rundt 1000 bomber over Rjukan og Vemork. 21 sivile mistet livet under bombingen.

Skadene på anlegget var begrenset.

Nå bestemte nazistene seg for å flytte produksjonen til Tyskland. Tungtvannet skulle fraktes over Tinnsjøen på ferja Hydro, og de allierte gav ordre om at ferja måtte sprenges. Dagen før avgang klarte tre sabotører å plassere sprengladninger på ferjen uten at nazistene oppdaget det. På formiddagen den 20. februar 1944 detonerte ladningene, og 14 nordmenn og 4 tyskere omkom i denne aksjonen. Kampen om tungtvannet i Norge var forbi.

23

Ikke la hytta bli mosegrodd Mose kan være riktig så dekorativt i naturen og inspirerer for tiden mange designere med sin spesielle tekstur og fine farger. Men den har ingen ting på en hyttevegg å gjøre!

Har du hytte i lavlandet omkranset av skog bør du være ekstra på vakt. På skyggefulle steder trives både sopp og mose godt og de fester seg gjerne på hytteveggen hvis den får anledning.

- Dette er ikke noe problem hvis du er påpasselig med å fjerne det, sier Per Lund Nielsen malermester og teknisk sjef for Tyrilin hos Scanox, og spesialist på behandling av hytter.

- Vask hytta utvendig annethvert år, er hans råd. På steder som er ekstra utsatt kan det lønne seg å ta et tak med vaskemiddel og høytrykksspyler hvert år.

Pass på trykket Under den løse malingen skjulte det seg gamle synder. Etter vask var det klart at her må det handles raskt.

Lund Nielsen er ikke av dem som hever pekefinger mot bruk av høytrykksspyler.

- Men den må brukes med forstand, påpeker han.

Altfor høyt trykk skader treverket, og han har sett mange skrekkeksempler på folk som 24

har vært litt for ivrige med trykket.

-Det er skitt og begroing som skal vekk, da er det såpe og mengde vann som er avgjørende.

Noen tak med en skurekost er bedre enn fullt trykk på vannet. Mange uffer og ser for seg at dette er mye jobb, men det er bare før de har prøvd, forsikrer han.

Hyggelig å pusle litt På utsatte steder gror det lett. Med en skurekost på langt skaft rekker man det meste fra bakken.

- Også er det jo trivelig å ha litt å pusle med på hytta, sier han og legger til at når en vasker hytta regelmessig så er det lett å ha oversikt over den generelle tilstanden til bygningen.

Hans råd til alle hytteeiere er å ta vedlikeholdet etter hvert som behovet melder seg.

På denne måten blir det langt mellom de store jobbene. - Når panelet begynner å sprekke opp og en større skrapejobb er nødvendig før hytta males eller beises, da har man ventet litt for lenge, og jobben blir unødvendig stor, sier han.

Takrenner Han minner også om å ta en runde i takrennene og fjerne løv og barnåler.

- Fulle takrenner er grobunn for råte og det er raskere å holde dem rene enn å skifte råtne vindskier, sier han.

Foto:Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com.

Truger til folket Telemarks første merkede trugesti er åpnet på Skinnarbu! Den går langs «Oldemorstien» og det er én kort (500 m) og én lang (2,2 km) merket løype.

KILDE: DET SKJER I RJUKAN OG TINN, 1-2015

Noen tenker at truger er jo til for å gå i dyp snø, så hva skal man med en trugesti? Men her er det både informasjon ute i løypa og eget veiledningsopplegg knyttet til stien. Det er ikke alle som er like opptatt av å gå på ski og truger er et lavterskeltilbud for alle – klarer man å gå opp en trapp, klarer man å gå på truger også. Truger gjør at man kan gå i bratte bakker og der det er mer vegetasjon og slik kommer man nær naturen på en helt spesiell måte.

Hardangervidda nasjonalparksenter vil stå for gratis drift og utlån av truger og staver for alle som besøker senteret og ønsker en trugetur i nærområdet!

I over 40 år har vi laget god norsk hjemmelaget mat.

Gode råvarer, respekt og omtanke for maten, og sist men ikke minst; vi serverer den med et smil! aarnes-kafeteria.no

GVARV – tlf. 35 95 57 33

SELJORD – tlf. 35 05 05 02

Velkommen til bords!

TELEFON: 350 80900 TELEFAKS 350 80905 Adresse: Storgt. 4, 3660 Rjukan

Vinje Rør AS Vinje Rør as er ei rørleggarverksemd som held til på industriområdet i Åmot i Vinje. Me har 5 dyktige rørleggarar med brei og lang erfaring som er ute på montering og oppdrag.

I forretninga har me utstilling av baderomsinnreiingar og utstyr, samt tilbehør som handkle, badematter og diverse. Er det noko du treng av sanitærutstyr er sjansen stor for at du finn det hjå oss. Om du har eit gamalt bad som treng fornying eller skal bygge nytt så ta kontakt eller ta ein tur innom forretninga. Her kan du finne inspirasjon, idear og hjelp til løysingar. Me har og eit stort utval av rør og rørdelar på lager. Er forhandlar av minirenseanlegg og hyttetoalett.

Vinje Rør as har sentral godkjenning og tek på oss mindre og større oppdrag innan rørleggarfaget.

Måndag til fredag 08.00 - 16.00 - Laurdag 10.00 - 13.00 Verkstadvg 18, 3890 Vinje - Tlf: 350 70 110 / 906 21 018

Invest in your child’s future Quality International Education in Telemark

Scan the code to visit our website! www.istelemark.no 27

Dropp innom på hytteturen!

• KAFÉ • RESTAURANT • TAKEAWAY • CATERING • STOR UTESERVERING Brøløsvegen 42, 3840 Seljord (midt i sentrum) / tlf 994 93 700

ER MED VÅRE UNDERLEVERANDØRER ENE PÅ Å GI DEG DE BESTE TILBUD

TORVTAK Et godt og vakkert torvtak oppnår du ved å følge noen enkle råd for stell og vedlikehold. Bruk egnet torvtak jordblanding og plenfrø fra Nordic Garden. Vann godt det første året, fjern ugress og gjødsle regelmessig.

MILL GLASSOVNER Glasspanelovner med herdet glass.

Elektronisk termostat med dag/natt senkningsm. program. Godkjent for bruk i våtrom.

www.sunwind.no ALT I HYTTEUTSTYR! Sunwind er totalleverandør av produkter som gir deg økt komfort på hytta. Vi har lang erfaring medsol- og vindenergi, gass og varme og er spesialistpå alternative energiløsninger og kvalitetsprodukter til hytta.

Montér Rjukan 7-17 (9-14) Svaddeveien 158, 3660 Rjukan, tlf. 91 60 33 55

GODE IDEÉR TIL HYTTER OG HUS! Stort utvalg av lister og paneler, alle stilarter. www.stiltre.no

monter.no

Velkommen til hageglad handel!

Sesongåpent fra 1.mars – 1. oktober, og i desember.

I påsken er selvsagt årets ekte påskekyllinger på plass i butikken til glede for store og små.

Hagesesongen starter for alvor rundt 1. mai, avhengig av værforholdene. Søndagsåpent i mai og juni.

Vi har det meste av planter til pryd og nytte.

Hagesenteret Høns n´ Roses as Nyveg 17, 3840 Seljord - Tlf: 948 28 932 E-post: hagesenteret@honsnroses.no 30

Kanskje Norges mest spennende klesbutikk Klær til dame, herre, ungdom og barn

Vi har også store størrelser!

Velkommen innom!

Følg oss på 3840 Seljord – Tlf. 35 05 09 55

Hytte advokaten

Hytteadvokaten hjelper deg Jeg trenger hjelp til å overdra en hytte til min sønn. Hytta står i mitt navn etter en separasjon for en del år siden. Jeg har to barn, men min datter er enig i at broren skal overta hytta. Mitt spørsmål er: Hvordan kan jeg løse dette mest mulig rettferdig for barna?

Medlem fra Asker.

Jeg forstår det slik at du er separert og at det er gjennomført et skifte mellom deg og tidligere ektefelle hvor du blant annet overtok hytta.

til din datter som kanskje ikke får arv før du har falt fra. Det er derfor rimelig at beløpet som skal avkortes indeksreguleres.

I så fall står du fritt til å overføre hytta til din sønn, og det naturlige er da at verdien på hytta er forskudd på arv til sønnen og at dette skal avkortes i det han senere skal motta i arv etter deg, slik at dine to barn mottar like mye.

Du må gjerne forbeholde deg bruksrett til hytta som vilkår for overføringen. I så fall bør det lages en avtale mellom deg og din sønn som regulerer bruksretten og forholdene knyttet til denne, som for eksempel omfang av bruksrett, hvilke uker, om bruksretten er vederlagsfri, og det følger noe ansvar for dekning av utgifter eller vedlikehold o.l. Dersom du ikke skal betale for bruksretten slik at denne er vederlagsfri, er det naturlig at det reduserer verdien som senere skal avkortes i arven til din sønn. ●●

Arveavgiften ble som kjent borte fra 1. januar 2014, slik at en overføring ikke utløser arveavgift. Din sønn må imidlertid betale dokumentavgift for å få tinglyst skjøte. Denne avgiften er 2,5% av eiendommens markedsverdi.

I tillegg kommer gebyr på 550 kroner til Statens Kartverk.

Jeg vil anbefale at du oppretter et gavebrev hvor du bekrefter at du gir din sønn hytta som forskudd på arv og hva verdien er. Videre at denne verdien skal avkortes i det han senere skal få i arv etter deg.

Du må da ta stilling til hvorvidt det er det nominelle beløpet som skal avkortes eller om det skal skje en oppjustering av beløpet frem til det endelige arveoppgjøret. Det vil være en stor fordel for din sønn å få hytta nå i forhold 32

Randi Birgitte Bull Partner i advokatfirmaet Bull & Co og en av Norges fremste eksperter på arv og generasjonsskifte.

NYTT BYGG I SENTRUM

Holder til i 2. etg. i Juvlandsvegen 18

DIN LOKALE ELEKTRIKER

Me utfører alle typer el-installasjoner Tlf.: 35 06 21 90 – Fax 35 06 21 99 – www.rauel.no – E-post: post@rauel.no

Rauland Jernvare a/s

Holder til i 1. etg. i Juvlandsvegen 18

• Salg av Butinox og Jotun maling • Verktøy / Jernvare • Rørleggerdeler • El-produkter Tlf.: 35 06 21 95 – Fax 35 06 21 99 – www.raulandjernvare.no E-post: tove@rauel.no

Seks vaskefeil som ødelegger tregulvet Med et vakkert tregulv blir gulvet et smykke i rommet. Men bruker du feil metode når du rengjør tre- eller parkettgulvet, risikerer du å ødelegge det.

Her er tabbene du bør unngå Tekst: Chera Westman/ifi.no Foto: Kristian Owren/ifi.no, Jordan, Skattekammeret, Södra.

Tre er et naturlig materiale som aldres vakkert, og egentlig kun blir penere med alder og bruk. Tar du godt vare på gulvet, vil det vare i mange, mange år.

Men feilaktig pleie kan ødelegge gulvet på kort tid.

Her er seks vanlige feil vi gjør ved den ukentlige rengjøringen av hjemmet: 1. For mye vann Så mye som 90 prosent av det som skal fjernes ved rengjøring består av løst støv og smuss. Og det kan du enkelt få vekk med tørre rengjøringsmetoder.

Bruk støvsugeren, med børstene nede for å skåne parketten, eller en tørr mikrofibermopp. Har du fått en flekk på gulvet som ikke lar seg fjerne med tørre metoder, bruker du en mikrofiberklut og en dusjflaske med vann på flekken – du trenger normalt ikke å vaske hele gulvet.

- Vær nøye med å ikke la vann bli stående på gulvet. Søler du når du vanner blomstene, må det tørkes opp direkte, sier Katharina Sølvberg fra trevareprodusenten Södra.

For mye vann på gulvet, kan misfarge det eller få skjøtene mellom parkettbordene eller stavene til å svelle opp.

2. Feil rengjøringsmidler Hvilke rengjøringsmidler som anbefales, avhenger av hvilken overflatebehandling ditt gulv har, for oljede, hardvoksoljede og lakkerte tregulv finnes spesialmidler. Felles er imidlertid at grønnsåpe er 34

fy! Grønnsåpe brukes kun på ubehandlede furugulv, som kan være behandlet med lut og deretter såpeskurt.Et oljet eller hardvoksoljet tregulv tar ikke skade av å våttørkes ukentlig.

- Bruk en overfettet natursåpe og godt oppvridd klut, sier Arnstein Frøyse som driver Skattekammeret Gulv & Interiør AS. Såpen gjør gulvet rent og forsterkes beskyttelsen av treverket ved at litt fett tilføres. Bland ut vedlikeholdssåpen eller natursåpen i lunkent vann.

- Ha gjerne to bøtter, en med såpe og en med rent vann som du vrir opp kluten i, sier Frøyse.

Lakkert og malte tre- eller parkettgulv vaskes så sjelden som mulig. Og når det gjøres, brukes et mildt syntetisk rengjøringsmiddel uten ammoniakk.

Rengjøringsmidlet bør ha en nøytral pH-verdi, det vil si pH rundt 7. Løsninger med pH under 7 er sure, de som har pH over 7 er basiske. Glem vaskebøtten og bland heller vann og rengjøringsmiddel i en dusjflaske som du bruker for å fukte moppen – ikke gulvet.

De beste produktene for å vedlikeholde tregulvet får du der du kan kjøpe gulv. Med andre ord er en tur til fargehandlerne eller byggevarehuset bedre enn en tur innom matbutikken.

3. For mye rengjøringsmidler Kjemisk krigføring er ingen løsning. Doser rengjøringsmidlene etter oppskriften på emballasjen.

Det blir ikke renere hvis du bruker mer rengjøringsmiddel, snarere omvendt!

4. Galt utstyr Med riktig utstyr går gulvvasken mye raskere i dag, enn den gjorde før, og resultatet blir bedre. Mikrofiber har revolusjonert rengjøringen i private hjem, og i dag finnes spesielle kluter hjemmets alle flater, i tillegg til praktiske engangskluter og –mopper.

Mikrofiber har faktisk en sterkere rengjøringseffekt enn såpe og kjemikalier, og er effektiv både i våt og

Et oljet eller hardvoksoljet tregulv tar ikke skade av ukentlig våtvask. forutsetningen er at man bruker en såpe som opprettholder overflatebehandligen, og at man er sparsom med mengden vann.

Det viktigste å huske på ved rengjøring av tregulv, er å bruke lite vann. Vann som blir liggende på gulvet kan misfarge skjøter og få trematerialet til å svelle.

Mikrofiber rengjør like godt i tørr tilstand som i våt. En tørr mikrofibermopp virker ved at den gjennom elektrostatisk ladning trekker til seg støv.

tørr tilstand. Men husk at noen gulvtyper rengjøres best med bomullsfille, les i vedlikeholdsanvisningene om hvordan ditt gulv bør behandles.

Bruk en klut til små flekker som gnikkes på for hånd, eller sett en klut på et moppskaft for vask av større flater.

pleier gulvet, samtidig som det blir rengjort. Spesielt utsatte steder, som i gangsoner og på kjøkkenet, vil det oppstå behov for bruk av vedlikeholdsolje cirka en gang i året. Mindre utsatte områder, som på soverom og i stuer, vedlikeholdsoljes kanskje annethvert år. Behov for vedlikeholdsolje merkes ved at gulvet føles tørt, og at det er blitt mer vanskelig å fjerne flekker.

5. Sjeldent vedlikehold Overflatebehandlingen har til oppgave å beskytte mot slitasje og skader, og å gjøre gulvet lett å holde rent. Denne kan selv bli slitt, og da trengs litt vedlikehold som igjen gjør gulvet i stand til å takle hverdagens utfordringer.

Lakkerte flater kan etter mange års bruk få mikrosprekker, små rifter eller matt glans. Da kan en lakkrefresher friske opp overflaten, slik at gulvet får en ny glans og blir enklere å holde rent. På oljede tregulv brukes gjerne spesielle rengjøringsmidler som

6. Fri entré for skitt Mye av skitten på et tregulv kommer utenfra. Sand, vann og veisalt er noe av det som skitner til gulvene inne. Bruk derfor matter ved inngangspartiet – på begge sider av inngangsdøren.

Legg en gummimatte utenfor døren som fanger opp slaps og grus, og en god avskrapingsmatte på innsiden som tar hånd om finere skitt, gress og annet som følger med skoene.

35

RJUKAN NÆRINGSPARK En veldrevet nÌringspark med infrastruktur og fagmiljøer som skaper vekst og trivsel Rjukan NÌringspark ligger i Tinn kommune ved foten av Gaustatoppen og innfallsporten til Hardangervidda.

NĂŚringsparken bestĂĽr av dekar landeiendom som eies av Rjukan NĂŚringspark KS og forvalter hovedmengden av byggene og infrastrukturen. Vi har ca 90% av bygningene utleid, fordelt pĂĽ industri, lager og kontorlokaler. Det er ca 30 forskjellige leietakere i nĂŚringsparken.

UTLEIE AV Kontorlokaler Møte- og konferanselokaler Produksjonslokaler Lagerlokaler ER DU INTERESSERT I Å VITE HVA VI KAN TILBY? TA KONTAKT VIA MAIL ELLER TELEFON:

www.rjukanQBSLFO.OP E-post: UPSHFJS@rjukanparken.no - Tlf. & QPTU FOI!FJFOEPNTJOWFTUPS OP 5MG

Ta turen innom Meny Seljord!

Du får så mye mer

La deg friste av vårt store utvalg!

• Stor betjent ferskvareavdeling!

• Bakeri med nystekte brød • Stort vareutvalg (inkl økolosisk, allergiprodukter) • God parkering • Hyggelig betjening

MENY SELJORD 9-20 (9-18) - tlf. 35 05 09 50

Tidenes veisatsing

i Telemark Vegvesenet i Telemark har fått 20 nye årsverk for å gjennomføre den storstilte satsingen på vei i årene som kommer.

KILDE: WWW.VEGVESEN.NO

Gjennom Telemark er veien mange steder smal, svingete og har dårlig standard. Spesielt veistrekningen E134 mellom Gvammen (Hjartdal kommune) og Århus i Seljord gir store trafikale utfordringer, særlig vinterstid. Omlegging av denne strekningen gjennom tunnel vil korte inn E134 med ca. 11 km og kutte vekk Ambjørndalen og Nutheimsbrekkene. I tillegg til at den nye veien blir tilnærmet flat, vil dette redusere kjøretiden for tunge kjøretøy med ca. 18 minutter.

Arbeidet ble påbegynt i 2013 og antas å være ferdig medio 2019.

E134 mellom Gvammen og Århus vil i fremtiden bestå av ca. 9,4 km tunnel og ca. 1,1 km tilførselsvei i dagen på hver side av fjellet. Tunnelen vil få ett løp med toveis trafikk.

Fakta om E134 Gvammen – Århus: Lengde ...................11 620 m, inkl. tunnel på 9,4 km Omfang ..................11 910 m med tilstøtende veier Total veibredde .................................................................. ............................... 10,5 m med én meters midtskille Finansiering.................................................................stat Totalkostnad .................................................. 2,3 mrd kr Oppstart ......................................................................2013 Antatt åpnet ......................................................juni 2019 38

E134 mellom Seljord og Åmot skal utbedres.

Hovedmålet med prosjektet er å bedre standarden på denne viktige veien mellom øst og vest og å bedre regulariteten, særlig for tunge kjøretøy, samt å øke trafikksikkerheten.

Det er utarbeidet i alt fem reguleringsplaner på strekningen. Hele strekningen utgjør ca. 50 km og strekningene som er regulert, er på til sammen 21,4 km. Alle reguleringsplanene er godkjente.

Det er bevilget 320 mill kr til finansiering av deler av prosjektet og i 2015 gikk startskuddet for utbedring av de første 7,5 km Veien blir 8,5 m bred og den blir forsterket så man unngår telehiv. Avkjørsler vil også bli vesentlig sikret.

Fakta om E134 Seljord – Åmot: Lengde ...................................................................7 500 m Finansiering.................................................................stat Totalkostnad ................................................. 320 mill kr Oppstart ......................................................................2015 Antatt åpnet .............................................. høsten 2018 Det er også godkjente reguleringsplaner for utbedring av tre parseller lang Seljordsvannet. Det gjelder Rv 36 Bø-Seljord. Utbedrin-

gen vil bestå i å rette ut svinger, bedre sikt og en generell heving av standard. Lengden på strekningen er 4 000 m og oppstart er satt til 2017 med ferdigstillelse i 2019. Prosjektet skal finansiert med bompenger.

Ny E134 Åmot-Vinjesvingen.

Status: utarbeidet planprogram Ny E134 over Haukeli.

Status: fire nye tunneler. Under planlegging.

Oppstart i Hordaland når godkjente planer foreligger.

Det foreligger krav om at alle riksveitunneler med lengde på over 500 meter skal oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften innen 2019. Tunnelene utsettes for stor slitasje og det er nå behov for en omfattende rehabilitering.

I Telemark skal det gjøres en omfattende jobb som starter med Høgenheitunnelen på Rv 354 tidlig høst 2016. I januar 2018 blir det oppstart i E18-tunnelene i Grenland med ferdigstillelse i løpet av sommeren 2019.

Samtidig gjøres det arbeider på Sjøormporten og Vabakken-tunnelen på Rv 36 og Vågslid-tunnelen på E134.

39

Knåosten. Foto Sondre Aasan.

Smak av

Telemark! «Å laga god mat var og er forbunde med stoltheit. Det var status å kunne laga til både god kvardagsmat og helg- og høgtidsmat. Den beste hagletta, den beste gommen, den gjævaste klingen.» (Bodil Nordjore) KILDE: OPPLEV VEST-TELEMARK

Mat fra Telemark er et begrep som fylkets matprodusenter satser stort på å innarbeide.

Det ystes, bakes, røkes og plukkes og det produseres økologisk kjøtt. Det lages is og det fôres opp villfisk av røye og aure i Totak.

Vesaaskurven er middagspølse laget av sau- og lammekjøtt, uten tilsetning av mel og melk.

Den er krydret og ildhusrøkt. Oppskriften stammer fra gården der Tarjei Vesaas ble født og derav navnet.

Flere steder i Telemark går høylandsfe og villsau ute hele året. De spiser kratt, gress og grovfôr om sommeren og om vinteren spiser de høy. De er så å si aldri syke. I økologisk husdyrhold er man svært forsiktig med bruk av medisiner og det brukes verken kunstgjødsel eller sprøytemiddel i fôrproduksjonen. Villsaukjøttet har en litt mildere smak enn annet sauekjøtt og det inneholder også mindre fett.

Jo mer variert fôr dyrene spiser, desto bedre blir smaken på kjøttet.

Kyrne gleder seg over friheten på stølen og over det gode fjellbeitet og kvitterer med rik melk morgen og kveld. Gode råvarer kombi40

nert med gamle familieoppskrifter forvandler melken til småskalamat av beste kvalitet.

Lokale oster med smør og knekkebrød, rømme, knåost, gomme og festmaten haglette – alt produseres lokalt i Telemark. Vi snakker virkelig om kortreist mat!

Telemarkis er et ekte gårdsprodukt fra Seljord, laget av melk fra Telemarkskyr. Telemarksku er en gammel, norsk kurase. I dag er det igjen bare ca. 300 kyr i Norge og de som driver med disse kyrne, innehar en god porsjon idealisme og pågangsmot!

Landbruksmessen Dyrsku’n arrangeres over tre dager hvert år i september på Dyrskuplassen i Seljord. Budeier og bønder fra hele Telemark demonstrerer, deler ut smaksprøver og selger sine spesialiteter til de som går forbi.

Hvorfor ikke handle inn til kveldens tapas på Dyrsku’n? Potetene kommer rett fra åkeren, honningen er nyslynget, fisken er fersk fra Totak og ostene er godt modne!

Ta en titt på www.vest-telemark.no for å bli kjent med de lokale produsentene og se hvor lokalmaten kan kjøpes!

Telemarksfe. Foto Sondre Aasan.

41

F MEDLEMSINF 7(/(0$5.

Stadig flere kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt for å finansiere kommunale oppgaver.

Ingen er glade i eiendomsskatt, men vi forstår at det av og til er nødvendig. Men vi har IKKE forståelse for Stranda kommune, som lar hyttefolket betale dobbelt så mye som de fastboende.

Norsk Hyttelag er på saken.

Les mer på norskhyttelag.no Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har spart flere tusen kroner på forsikringspremien sin. Har du sjekket hvor mye du kan spare på å bruke medlemsfordelene dine?

NORSK HY TTEL AG 42

F ORMASJON Medlemsfordeler i 7HOHPDUN Legg aldri ut på hyttetur uten medlemskortet ditt!

Det lønner seg å være medlem i Norsk Hyttelag. Nå kan vi friste med en rekke rabatter.

Opptil 40 % rabatt hos Montér

20 % rabatt på el-materiell

For komplett oversikt over tilbudene fra Montér til våre medlemmer, se www.monter.no

hos din lokale Elfag-forhandler.

Finn nærmeste forhandler på www.elfag.no

Spar opptil 35 % på hytteforsikringen

15 % rabatt på trelast

Alle medlemmer får 20 % rabatt.

Blir du totalkunde, sparer du hele 35 %.

WaterCircles Norge AS

20 % rabatt pr. time på juridisk hjelp

Tinnoset Bygg og Laft AS

Hyttestrøm med vintersikring Hallingkraft AS

Teknisk rådgivning Se www.norskhyttelag.no

Første konsultasjon er gratis.

Bull & Co. Advokatfirma AS

Tilbudene gjelder ikke kampanjevarer

20 % rabatt på vannanalyse LABforum Se www.norskhyttelag.no

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

43

Rjukanbadet - et sted for trivsel og velvære Rjukanbadet er et komplett badeanlegg for voksne og barn. Enten du har en lang skitur i beina, har i vært i bakken eller rett og slett ønsker litt vann og velvære er Rjukanbadet verdt et besøk.

TEKST SINDRE SOO TANUM FOTO RJUKANBADET

Familieavdelingen med lekebasseng tar gjerne imot de minste, mens Rjukanbadet frister de sporty med stupetårn og idrettsbasseng.

Boblebad, dampbad og badstue står klar om du skulle falle for fristelsen – og mat serveres i kafeteriaen. Er du en morgenfugl

44

er tirsdag og fredag dagene for deg. Fra 06.30 kan du nyte et morgenbad – dette høres kanskje tidlig ut for en hytteeier som ønsker å slappe av, men hytteguiden kan love at det absolutt kan være godt å starte dagen i bassenget!

Rjukanbadet

Et senter for idrett, trivsel og velvĂŚre Rjukanbadet kan tilby utebading ĂĽret rundt. Ă…pningstider se; www.rjukanbadet.no

45

46

47

Rjukan og Tinn Røde Kors Hjelpekorps

Rjukan og Tinn Røde Kors består av Besøkstjeneste og Hjelpekorps. Vårt mål er å bistå i lokalsamfunnet der det er behov, innenfor de rammer vi makter å ta på oss.

Våre inntekter er for det meste basert på flaskeinnsamling, gaver, grasrotandelen, medlemsinntekter, dugnader og vakter. Vi har de siste årene hatt god inntekt på flaskeinnsamling og vårt personell som utfører dette gjør en glimrende jobb.

Hovedforeningen er organisert med leder, sekretær, kasserer og personell fra grupper

48

og avdelinger. All post, regnskap og administrasjon utføres av hovedforeningen for alle.

Hjelpekorpset: Hjelpekorpset er en del av organisasjonen i Tinn, og Norges Røde Kors(NRK). Hjelpekorpset er en egen aktivitet som består av ca. 60 frivillige personer i hele kommunen. Vi er klare 24 timer, 7 dager i uken og 52 uker i året til å bli kalt ut til redningsaksjoner, snøskred, leiteaksjoner og andre katastrofer i Tinn.

Hjelpekorpset er organisert med eget utvalg

katastrofer eller andre aksjoner hvor liv og helse står på spill. Dette gir oss et bredt spekter i hva vi kan være med på. Våre oppdragsgivere er som regel Politiet, AMK-sentraler eller gjennom Bredskapsrådet i kommunen.

Hjelpekorpset i Tinn er primært et vinterkorps. Det betyr at hovedaktivitetene våre er på vinteren. Men vi rykker ut på oppdrag hele året og i tillegg stiller vi opp som sanitetsvakter på diverse arrangementer i kommunen: Gaustaløpet, Kjerringsveiven, Marispelet, TelemarkHelten, Norseman Xtreme Triathlon, Hydromarsjen, Rjukan Rockefestival og mange flere.

Krav til medlemmer.

Røde Kors hjelpekorps stiller krav til sine medlemmer. Alle som ønsker å være aktivt medlem må ha gjennomgått førstehjelpskurs, kunne kart/ kompass(GPS), bekledning og være i stand til å ta vare på seg selv i fjellet. Det er sjeldent fint vær når vi må ut. Derfor må vi kunne stole på hverandre og selv kunne oppføre oss etter vær og føreforhold. Vi legger opp til kurs og øvelser i dette slik at nye og gamle medlemmer får de rette kunnskapene med seg.

som består av Leder, nestleder, operativleder og fagledere. Regnskap kjøres i hovedforeningen.I samarbeid med Hjartdal Røde Kors Hjelpekorps har vi blant annet Gaustatoppen som et av våre områder hvor vi utøver redningstjeneste. I tillegg har vi områdene rundt Gaustablikk, Skirvedalen, Skinnarbu, Rjukan Fjellstue, Gvepseborg, Kaldhovd, Mogen, Lågaros, Mårbu, Tessungdalen og Hovin.

Hva driver vi med.

Hjelpkorpset skal bistå ved ulykker,

Hvilket utstyr har vi: 2 mannskapsbiler, 3 snøscootere og 2 ATV’er, tilhengere, beredskapsmateriell, 3 redningspulker, skredsats, sambandsutstyr, aggregater m/ lys, GPS’er, førstehjelpsutstyr og mye annet for redning og vakter.

VIL DU VÆRE MED? Kontakt informasjon: Leder: Gro Marit Haakanes Carlsson Operativleder: Mats V. Finnekås Fagledere: Hans Olav Olsen Vi treffes her: Vakt telefonnr: E-post:

9706 3701 hjelpekorps@rjukan.no

49

Nødplakat på hytta En nødplakat på hytta har all informasjonen nødetatene trenger for å finne fram når du trenger rask hjelp.

KILDE: KARTVERKET

NØDPLAKAT: Nødplakaten er gratis og en forsikring. Ta med nødplakat på hytta, så er du sikker på at nødetatene finner raskt fram om du skulle trenge hjelp.

Nødplakaten til Kartverket er gratis og er rett og slett en utskrift av en nettside som alle kan lage på PC-en sin. Utskriften inneholder den nøyaktige geografiske posisjonen for det stedet du velger å lage nødplakat for, for eksempel på hyttta.

Lag nødplakat Slik gjør du: • Klikk deg inn på Norgeskart.no • Zoom deg inn på kartet (eller bruk søkefeltet) og finn stedet du vil markere, for eksempel hytta di • Klikk på det røde korset i menyen til høyre • Klikk på stedet du vil lage plakat for • Godta vilkårene • Velg stedsnavn og huk av at du godkjenner stedsnavnet som er valgt • Klikk på klargjør for utskrift • Heng utskriften opp på et sted som er lett å finne.

I en krisesituasjon der det er nødvendig med akutthjelp fra politi, brannvesen eller ambulanse, kan en nødplakat være avgjørende for at hjelpen kommer raskt nok fram.

50

Nødplakat hytta N d l k påå h Nødetatene opplever ofte at folk som kontakter dem, ikke klarer å forklare godt nok hvor de er. Spesielt gjelder det om de ringer fra en hytte.

Har du en nødplakat lett tilgjengelig på hytta, kan du lett formidle hvor redningsmannskapene kan finne deg.

I tillegg til å henge en nødplakat på innsiden av hytta, kan det være en idé å henge ei utskrift også på utsiden slik at forbipasserende kan bruke plakaten til å skaffe hjelp.

Nepalsk nødhjelp til norske turstier Sherpaer fra Nepal kommer til unnsetning for å fikse nedslitte norske turstier.

KILDE: WWW.NRK.NO

Fire sherpaer fra Nepal ble hyret inn for å bearbeide tonnevis med monstersteiner og forvandle stien Falkeriset til et turistvennlig tråkk. Sherpaene er kjent som verdens sterkeste folkegruppe. I 3000 år har de bodd hele 3800 moh. og de er derfor erfarne og hardføre fjellfolk. De er unike ved at de kan bære tungt over veldig lang tid og er dermed godt rustet til fjell- og steinarbeid. Sherpaene som har jobbet på dette prosjektet, kommer fra Kunde i Nepal, en isolert landsby på nesten 4000 moh.

Stien Falkeriset er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Tinn og Vinje kommune, kalt Viddavinn. Stien går opp til Falkenuten som ligger knapt 1100 moh. Steinene ligger fjellstøtt og vannet blir ledet i egne grøfter. Nå kan både gamle og unge komme seg opp på Falkeriset!

SHERPA • Sherpa er en folkegruppe som bor i fjellområdene Øst i Himalaya, i Nepal, India og Tibet.

• Sherpa betyr en som kommer østfra – «østlending».

• Ordet sherpa blir i Nepal også brukt synonymt med fjellfører/guide, til forskjell fra kooli (bærer).

KILDE: WIKIPEDIA

51

FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORG

Den nye tomtefesteloven Les festeavtalen Har du hytte på festetomt, må du aller først lese gjennom avtalen din. Endringene i tomtefesteloven tar nemlig ikke sikte på å endre det som er avtalt mellom deg og grunneier.

Avtalen går nemlig foran loven på de aller fleste punkt, men med ett viktig unntak: Dersom avtalen sier at du bare har tomten til låns i et visst antall år, så gir loven deg likevel rett til å forlenge festetiden så lenge det står en hytte på den.

Det er dette misforholdet grunn-eierne har ønsket kompensasjon for og som Menneskerettdomstolen har gitt dem medhold i.

Dersom tomten har steget i verdi i løpet av festetiden, skal grunneier få ta del i verdistigningen gjennom høyere festeavgift eller høyere innløsingssum.

Løpende festeavtale Så lenge festetiden løper, skal du ikke ha annen prisøkning enn en ren indeksregulering, så fremt det ikke står noe annet i avtalen.

Vi ser ofte avtaler hvor det står at festeavgiften ikke skal reguleres, og da gjelder en slik bestemmelse foran loven. Det er fortsatt mange hytteeiere som bare betaler 100 kroner året for attraktive tomter.

52

Festetiden er allerede ute Har du en festeavtale hvor festetiden kanskje løp ut for noen år siden, er det ingen fare for at du må flytte fra tomten.

Loven sier at slike avtaler automatisk blir forlenget.

I og med at festet er forlenget ut over det som står i festeavtalen, sier loven at grunneier har rett til å kreve regulering av festeavgiften. Siden dette er en overgangsregel, må kravet fremsettes senest i løpet av 2017.

Grunneier kan kreve festeavgiften økt til 2 prosent av råtomteverdien. For mange kan det bety en kraftig prisøkning. Derfor er det også satt et maksimalbeløp på 11 378 kroner (beløpet er egentlig 9 000 kroner etter pengeverdien i 2002, men beløpet skal reguleres hvert år).

En annen overgangsregel sier at prisøkningen maksimalt kan være på 8 000 kroner for 2015 og 2016. Har du en festeavgift på 1 000 kroner i dag, kan den maksimalt økes til 9 000 kroner i første omgang, men fra og med 2017 må du regne med å betale full festeavgift.

Pass på at du ikke aksepterer en økning i festeavgiften uten at grunneier dokumenterer, eller i alle fall sannsynliggjør,

53

FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORG

hvilken råtomtverdi reguleringen er basert på. Mange hytteeiere har fått krav om regulering til 11 378 kroner, uten at tomten er verdt 570 000 kroner eller mer (se egen artikkel).

Taket på 11 378 kroner gjelder for alle tomter inntil ett mål. Har du en attraktiv og verdifull tomt på bare 400 kvadratmeter, kan du altså få en ny festeavgift på 11 378 kroner.

Er tomten større enn et mål, gjelder høyestebeløpet per mål. For en tomt på 4 mål, betyr det at bortfester kan øke festeavgiften helt opp til 45 512 kroner per år uten å komme i konflikt med loven.

Men det forutsetter at han kan vise til en råtomtverdi på 2,3 millioner kroner eller mer.

Når avtalen forlenges Har du en avtale som fortsatt løper, kan du regne med en justering av festeavgif-

ten etter samme regler som ovenfor når festetiden er ute. Dersom avtalen ikke tydelig sier noe annet, vil grunneier ha rett til å regulere festeavgiften til 2 prosent av råtomtverdi, men ikke høyere enn høyestebeløpet (som indeksreguleres hvert år) per mål tomt.

Merk deg også at den nye loven åpner for at begge parter kan kreve regulering dersom tomteverdien i fremtiden utvikler seg slik at det blir misforhold mellom tomteverdi og festeavgift. Regulering etter denne bestemmelsen kan bare skje når det er minst 30 år siden forrige regulering.

Innløsing av festetomt Når festeavtalen har løpt i 30 år, og deretter hvert tiende år, har du rett til å løse inn festetomten. Det samme gjelder når festetiden er ute og avtalen skal forlenges.

Hovedregelen i loven sier at innløsingssummen skal settes til 25 ganger årlig fes-

RÅTOMTVERDI For å finne råtomtverdien, tar du utgangspunkt i markeds-verdi. Du kan få en pekepinn på markedsverdien ved å se hva tilsvarende tomter er verdsatt til på finn.no. For å dokumentere verdien, bør du innhente takst fra en autorisert takstmann.

Hvis det er mulig å skille ut en ekstra tomt eller å bygge ut mer for å øke verdien på tomta, skal dette ”uutnyttede potensialet” ikke tas med i råtomtverdien, men verdien skal settes som om det ikke er lov å sette opp flere hus enn de som står der i dag.

Verdier som er tilført tomta i festetiden, uansett om det er i din festetid eller av forrige fester, skal trekkes fra før råtomtverdien fastsettes. Ta derfor godt vare på all doku-

54

mentasjon på arbeid som er utført.

Du kan trekke fra investeringer som adkomstvei, tilknytning til vann og avløp, el-tilkobling, drenering, planering og lignende, og dette gjelder uansett om du har kjøpt tjenesten eller utført arbeidet selv.

Bruker du takstmann til å finne markedsverdien på tomta, vil han også kunne vurdere hvor stor verdi du har tilført tomta.

Sjekk alltid at takstmannen har forstått at det er råtomtverdi i henhold til tomtefesteloven du skal ha. Enkelte takstmenn bruker også begrepet råtomtverdi om teknisk verdi eller råtomtens markedsverdi, men da kan resultatet bli et helt annet.

teavgift. For tids-begrensede festeavtaler kan bortfester kreve at innløsings-summen i stedet settes til 40 prosent av råtomtverdien.

Krav om innløsing må sendes senest et år før innløsingstiden er inne, og husk at du har rett til å angre hvis prisen blir for høy.

Oppregulert festeavgift Hvis du venter til festetiden er ute før du løser inn tomten, kan bortfester oppregulere festeavgiften før innløsingssummen beregnes.

Hvis du ønsker å løse inn tomten før festetiden er ute, er det viktig å være klar over tiårsregelen. Den sier nemlig at slik oppregulering også skal skje dersom det er ti år eller kortere igjen av festetiden etter avtalen. Men hvis det er mer enn 10 år igjen av festetiden når du innløser tomten, er det altså den gamle festeavgiften som skal legges til grunn.

For en tomt med råtomtverdi på 500 000 kroner betyr dette at innløsingssummen øker fra 200 000 til 250 000 kroner når det er mindre enn ti år igjen av festetiden.

Er tomten verdt mer enn 700 000 kroner vil maksimalbeløpet for festeavgiften slå inn, og da vil ikke tiårsregelen ha noen betydning.

De viktige unntakene Du har ikke krav på innløsing om bortfester er bygdeallmenning, statsallmenning, Finnmarkseiendommen eller omfattet av det såkalte landbruksunntaket.

Avtaler inngått før den første loven kom i 1975 må tolkes med større vekt på datidens kontraktsrettslige prinsipper enn nyere avtaler.

De fleste kan likevel forholde seg til hovedreglene, i alle fall som et godt utgangspunkt – og inntil grunneier hevder noe annet.

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG Les mer på www.norskhyttelag.no 55

Hvilken strøm skal du ha på hytta?

Det er det lokale elverket som fører strøm frem til hytta, og dermed er du helt avhengig av hvordan nettleien prises i din hyttekommune. Men selve strømmen kan du kjøpe fra hvem du vil.

Mange hytteeiere velger å kjøpe strøm fra det lokale elverket, enten fordi det “alltid har vært sånn” eller fordi de ønsker å være lojale til hyttekommunen. Og hvis prisene hos det lokale elverket er fornuftige, er det positivt at både hytteeiere og lokalbefolkningen kjøper strøm lokalt.

Imidlertid er det ofte slik at det lokale elverket tar høyere priser i sitt eget område, nettopp fordi de vet at mange lar være å sjekke strømprisen. Strømavtaler av typen “standard variabel pris” er ofte priset på en måte som gir deg dyrere strøm over tid.

– Vi anbefaler alle å sjekke at de har en fornuftig strømavtale, sier Sverre Refsum i Norsk Hyttelag. Dersom det lokale elverket er konkurransedyktig, er det positivt. Ellers er det mange strømleverandører som mer enn gjerne vil ta over leveringen til hytta di.

56

For de aller fleste vil det være riktig å velge en avtale basert på spotpris eller innkjøpspris.

Statistikken viser at det over tid gir deg de laveste prisene.

– Utfordringen er at strømprisen svinger ganske mye gjennom året, påpeker Refsum, og dessverre er det slik at strømprisen gjerne er på topp om vinteren når forbruket er høyest. Derfor er det mange som ønsker en fastprisavtale som gir mer forutsigbare strømregninger, særlig i de kaldeste vintermånedene.

En avtale som balanserer pris og risiko, kan være et godt alternativ, både for vinterhytter og andre. – Vi tilbyr en egen “Hyttestrøm med vintersikring”, sier Kirsten Helling i Hallingkraft. Da binder vi strømprisen i den aller kaldeste perioden, men gir deg lav spotpris resten av året. En uavhengig komité nedsatt av Norsk Hyttelag, avgjør bindingsperioden, som kan variere fra år til år.

VELG RIKTIG STRØM PÅ HYTTA Hyttestrøm for sommerhytter Stenger du hytta for vinteren? Strømavtale uten regning de tre vintermånedene, ideelt for hytter med forbruk under 5 000 kWh/år.

Hyttestrøm med vintersikring Trygg fastprisavtale når risikoen er høy, lav spotpris resten av året. Passer for hytter med høyest forbruk om vinteren.

Hyttestrøm til innkjøpspris Vår beste avtale for deg som ikke ønsker binding om vinteren. Avtalen passer også om du vil ha en gunstig strømavtale hjemme.

Ring 815 68 044 eller send HYTTESTRØM på SMS til 26112 Les mer på hallingkraft.no

Elnan Kåre.

I hytt(e) og pine?

I takt med at urbaniseringen av det norske folk tiltar, ser det ut til at hytta blir stadig viktigere for oss. Det er på hytta vi kan roe ned fra en hektisk hverdag, det er på hytta vi kan realisere våre basale behov, innendørs og utendørs.

Tekst: Kåre Elnan/Prognosesenteret, Foto: Cecilie Bjørnerud Knap/ifi.no og Prognosesenteret

Historisk sett har hytta vært ensbetydende med et enklere liv. Stedet der vi «likte» å vaske oss i en sinkbalje, der vi syntes det var hyggelig å fryse litt hver morgen før vedovnen hadde fått overtak, eller der vi lot oss sjarmere av duften fra en flittig brukt utedo…

Vi setter naturligvis dette litt på spissen, men det er viktig å huske på at mange hytter fortsatt er ganske små, og relativt enkle.

Hytta oppgraderes Våre målinger av hva som skjer i hyttemarkedet tyder på at dette er et svært interessant marked, ikke bare i forbindelse med at vi bygger mer enn 6.000 nye hytter årlig, men i like stor grad fordi det skjer noe med de eksisterende hyttene. Det gamle hyttene er i ferd med å oppgraderes! De utvendige arbeidene er vanligst, ved at nesten 4 av 10 hytteeiere svarer at de har gjort noe med hytta utvendig i løpet av det siste året. Nesten 8 av 10 som gjør noe utvendig, maler eller beiser hytta. Det betyr at nesten 150.000 hytter males eller beises utvendig, hvert år! I tillegg krever hytteholdet også innsats på andre områder utvendig. Vi bytter vinduer, dører og tak, og ikke minst bygger terrasse. Denne anretningen har en tendens til å vokse en kvadratmeter eller to – hvert år.

Strøm og vann viktig Men det er ikke utvendig hytterevolusjonen skjer – det er inne! I takt med at velstanden i befolkningen øker, kommer også ønsket om mer komfort, også på hytta. Når vi spør potensielle hyttekjøpere om hva de synes er viktigst ved valg av hytte, får vi noen interessante svar.

58

På førsteplass kommer naturligvis at prisen skal være fornuftig, det sier seg nesten selv.

Fra et interiør- og oppussingsperspektiv er det imidlertid interessant å konstatere at strøm og vann/avløp kommer på de neste plassene over viktige kriterier for kjøp av hytte. Hva betyr det – at hytter uten strøm og vann ikke selges.

Nei, langt ifra!

Nesten 100.000 husstander går med planer om å skaffe seg hytte i Norge, og det omsettes mellom 20.000 og 25.000 hytter årlig, mange av dem med relativt nøktern standard, uten strøm og innlagt vann.

Hytta for nytelse I takt med at eldre hytter bytter eiere eller brukere, skjer det også noe med hytta. Rundt regnet en fjerdedel av hytteeierne pusser opp hytta innvendig, og majoriteten maler hytta innvendig. De siste målingene vi har gjort av dette markedet viser en interessant trend, det er en stadig større andel av hytteeierne som gjør større og mer omfattende oppussingsarbeider.

De foretar elektrikerarbeider, de gjør noe med kjøkkenet, og ikke minst med badet!

Konklusjonen er klar – det gamle koselige hyttelivet står for fall! Utedoen og sinkbøtta må vike plass for innlagt vann og høy komfort!

Hytta er ikke lenger et sted vi drar til for å sjekke om vi overlever, men er et sted vi reiser til for å nyte. Et glass vin, en god bok, fritiden og hverandre!

For å nå dit vil vi ha det mer lettvint, med bedre standard.

Hytte(r)evolusjonen har startet, i hytt(e) og pine!

59

Telefon: 35 05 29 58 Åpningstider: Mandag-Torsdag: .00 – 18.00 Fredag: .00 – 20.00 Lørdag: .00 – 16.00

Velkommen til NÌrbutikken Åmotsdal Vi har Tipping - Salg av lokalproduserte varer Salg av reseptfrie medisiner - Propan - Vedsalg & QPTU OBSCVUJLLFO BNPUTEBM!OBSCVUJLLFO OP /ŽSCVUJLLFO ªNPUTEBM LBO PHTÇ LPOUBLUFT WJB GBDFCPPL #FT‘LBESFTTF ªNPUTEBMTWFHFO ªNPUTEBM

Vi selger propan!

Din lokale leverandør av stavlaft og laftebygg.

Vi benytter lokale håndverkere og malmfuru fra Telemark.

Besøk oss i vår laftehall på Tinnoset, eller ta kontakt på mail eller telefon.

Tinnoset Bygg og Laft AS Tinnsjøvegen, 3691 Gransherad Tlf: 35 01 93 50 www.tinnosetbyggoglaft.no Mail: post@tinnosetsag.no

Velkommen innom oss!

61

Informasjon fra ditt lokalmiljø

TEKST LEVERT AV VINJEBUE AS

Vinjebue AS I Vinjebue as driv vi med litt av kvart. Vest Telemarksbundad er vår spesialitet, Vi har mange roser å velgja mellom. Fargar kan du bestemme sjølv, slik at bunaden din blir spesiell for deg. Du kan få den påteikna og gjera resten av arbeidet sjølv, eller få den fiks ferdig.

Vil du ha eit strikketøy kan vi hjelpe deg med det, vi har mange ulike strikkegarn. Har du meir lyst til å brodere deg ein duk eller liknande har vi materiell til deg og.

Det er koseleg om du tek ein tur og ser kva vi har å bjode på - det er lov berre å sjå: tre, keramikk, strikkevare, pledd og dukar med meir.

Du finn oss i Åmot rett ovanfor Vinje Kro. Her har vi vore sidan 1947. Kom innom då!

Helsing damene i Vinjebue as.

• Garn • Broderi • Brukskunst • Vest Telemarksbunad Velkommen innom!

Vinjebue AS Åmotvegen 6, 3890 Vinje • Tlf. 35 06 27 20 Opningstider: Måndag-fredag 09.00 - 17.00, Laurdag 10.00 - 15.00 62

Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab første administrasjonsbygg fra 1906. Foto: Wikipedia.

Lysbueovn brukt på Rjukan fra 1912 til 1940, oppstilt i en park på Rjukan. Foto: Wikipedia.

Ammoniakkvannfabrikken Notodden. Foto: David Aasen Sandved.

Vemork kraftstasjon ved Rjukanfossen. Kraftverket sto ferdig i 1911. Foto: Wikipedia.

Gratulerer, Telemark! www.visittelemark.no

Så er det endelig et gledelig og viktig faktum: Rjukan og Notoddens industrihistorie er kommet gjennom nåløyet og står nå på UNESCOs verdensarvliste som Norges åttende verdensarvsted! Rjukan-Notodden Industriarv er dermed en del av verdens felles kulturarv.

UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv inneholder områder og objekter av uerstattelig kultur- eller naturverdi. UNESCO er et internasjonalt kvalitetsstempel som gir store muligheter for Telemark.

Rjukan og Notodden var åsted for Norsk Hydro sin pionervirksomhet i norsk og internasjonal sammenheng innen utvikling av den elektrokjemiske industrien. Som verdensarv kan regionen fortelle om industrieventyret der vannet ble gjort om til

elektrisk kraft, og skaper grunnlag for industri og arbeidsplasser til folket. -Norge har tatt på seg et stort ansvar med spennende historie, innhold og utvikling. Verdensarvstatus forplikter og det gir muligheter. Rjukan og Notodden blir kjent langt utover Norges grenser, men verdensarv betyr også at lokalbefolkningen kan være stolt av historien og bidra til den gode balansen mellom bevaring og utvikling, sier UNESCO-kommisjonens leder.

Unesco og verdensarv • Unesco er FNs organ for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

• Verdensarvkonvensjonen fra 1972 er den FN-konvensjon med størst oppslutning.

Det er en miljøvernkonvensjon som omfatter både kultur og natur. Den handler om å ta vare på verdens kultur- og naturarv på vegne av fellesskapet.

• Verdensarvlisten fra 1978 er den mest kjente delen av konvensjonen. Det er en fortegnelse over kulturminner, kulturmiljø eller naturområder som er av fremragende universell verdi fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. Litt over 1000 steder står på listen i dag.

www.visittelemark.no

63

Har du trygt vann i brønnen?

Mange lurer på om brønnvannet de har er trygt å drikke.

Det finnes noen enkle forholdsregler du kan ta for å sikre vannkilden.

Av: Lone Grønbech, Næringsmiddelteknolog, v/LABforum SA

Fjern forurensningskilder i nærheten, sørg for god drenering rundt brønnen og før jevnlig tilsyn. Kontroller gjerne noen ganger i året at det ikke har skjedd noe i, eller i nærheten av drikkevannsbrønnen. Sjekk at brønntopper og lokk er hele og tette, at det ikke ligger noe nede i brønnen, og at det ikke har skjedd noe i nærheten som kan forurense vannet. Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen har gått, og hver høst før frosten kommer.

Er du usikker på om vannet er trygt å drikke, så kan det være fornuftig å få utført en undersøkelse på et laboratorium.

Vann, vårt viktigste næringsmiddel I vårt land drikkes det for det meste overflatevann, det vil si vann fra innsjøer. Slikt vann er utsatt for påvirkning av miljøet rundt vann-

LABforum: Totalleverandør av analysetjenester Kjemiske- og mikrobiologiske analyser Laboratorier over hele landet Lokal tilhørighet og forankring

64

kilden i langt større grad enn grunnvann. Det er stilt krav til at drikkevann skal ha barrierer mot forurensning. Slike barrierer kan være at drikkevannsinntaket ligger dypt i kilden, beskyttet mot overflateforurensninger, og at vannet hygeniseres med tilsats av klor eller ultrafiolett stråling. Vannverk og andre som produserer vann er ansvarlig for at vannkvaliteten skal være av tilfredsstillende kvalitet, drikkevannet skal ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig være helsemessig betryggende.

Et vannforsyningssystem er godkjenningspliktig dersom det forsyner minst 20 husstander/hytter eller minst 50 personer, helseinstitusjon, skole eller barnehage. I Drikkevannsforskriften er krav til vannkvalitet angitt, for eksempel ulike typer bakterier og grenseverdier for disse. Det er det lokale Mattilsynet som fører tilsyn med vannverkene.

Undersøkelse av drikkevann For de som ikke er tilknyttet godkjenningspliktig vannforsyningssystem er det opp til den enkelte å ta ut prøver for analyse. Alt etter vannklide kan vannet bl.a. undersøkes på: Surhetsgrad og bufferevne: Vann bør ha en surhetsgrad mellom pH 6,5 og

8,5 for å unngå at vannet har negativ innvirkning på rørnettet med korrosjon, rustdannelse og utløsing av tungmetaller fra rørnett og sanitærinstallasjoner i bygninger.

Fargetall: Organisk stoff (humus), jern og mangan gjør vannet brunt og smaker vondt. Indikasjon på tilførsel av overflatevann til grunnvannsbrønner, tilførsel av myrholdig vann til innsjøer. Dersom kilden endrer farge ved regnskyll kan dette indikere tilførsel av forurensninger.

Konduktivitet (vannets innhold av mineraler/ioner): Indikerer saltvannsinnslag i brønner, tilførsel av forurenset overflatevann til drikkevannsledninger.

Turbiditet (innhold av grums/svevepartikler): Indikerer forurensning og løsning av innvendige belegg (rust, slam) i drikkevannsledninger.

Metaller: Gir informasjon om vannet løser ut tungmetaller fra rørnett.

Høyt kopperinnhold kan også representere en viss helserisiko. Kopperinnholdet vil være høyest i vann som står i rørene (henstandsvann), og det er uansett et godt tips å tappe vannet en stund før man benytter kranvannet til drikke og matlaging. Varmtvannet bør aldri benyttes ved tillaging av mat eller drikke.

Jern og mangan har liten helsemessig betydning i drikkevannssammenheng, men ved store

mengder kan de gi store bruksmessige ulemper som dårlig smak på vannet, og misfarging av klesvask og sanitærutstyr.

Bakterier: Kan gi helsemessige problemer i seg selv eller indikerer at vannet kan inneholde smittestoffer fra mennesker og dyr. Vanligvis vil man analysere for kimtall 22 °C, koliforme bakterier og E.coli for å vurdere innholdet av bakterier i vannprøven. Dersom koliforme bakterier blir påvist i vannprøven, tyder dette på at vannkilden er forurenset av avføring fra mennesker eller dyr. Dersom det blir påvist E.coli, tyder det i tillegg på at det er snakk om ganske fersk forurensning, og vannet kan da også inneholde andre tarmbakterier som kan skape sykdom hos mennesker. Dersom det blir funnet tarmbakterier i vannet, bør man ikke bruke det som drikkevann uten å koke det først.

En enkelt prøve vil ikke være nok til å gi et komplett bilde av den bakteriologiske kvaliteten på vannet, men det kan gi et situasjonsbilde av tilstanden da vannprøven ble tatt. Hvis man vil ha et mer komplett bilde av tilstanden, bør det tas flere prøver, helst i de ulike årstidene og ved ulike værforhold.

Mange tar kun prøver når lukt, smak eller utseende på vannet endres. Det kan være sterkt misvisende da alvorlige problemer kan være både lukt- og smakløse. LABforum anbefaler mikrobiologisk- og kjemisk status hvert tredje år og mikrobiologisk status årlig. ●● 65

Bruk tiden til å snakke om hvem s Vi står foran tidenes generasjonsskifte i Hytte-Norge. Halvparten av alle hytteeiere i Norge er over 60 år.

I løpet av de neste 10-20 årene skal over 100 000 hytter overlates til neste generasjon, viser beregninger gjort av Norsk Hyttelag. Nå ber de deg bruke påskeferien til å snakke om hvem som skal overta hytta, slik at generasjonsskiftet ikke ødelegger familiefreden.

familiehytta, sier Audun Bringsvor, daglig leder i Norsk Hyttelag. – Vår erfaring er at de som starter tidlig og lar beslutningen modne over tid, får bedre løsninger og færre konflikter enn de som venter til arveoppgjøret.

– Det er ikke lett å bestemme hvem som skal overta hytta hvis det er flere arvinger. For den generasjonen som har vokst opp med hyttelivet, er det svært vanskelig å gi slipp på

– Nordmenn elsker hytta, og følelsene knyttet til en familiehytte er sterke. Derfor opplever mange at de får sorgreaksjoner når de forstår at de må selge eller gi fra seg hytta. Hvis denne

66

Tidligere var det vanlig å overdra hytta til sine barn relativt tidlig. Ved å gi mor og far bruksrett til hytta, ble verdien redusert, og dermed kunne man spare betydelige beløp i arveavgift. Etter at arveavgiften forsvant, er det mange som utsetter generasjonsskiftet til arveoppgjøret, men det er ikke nødvendigvis en god idé i følge Bringsvor.

m som skal overta hytta prosessen skjer samtidig som et arveoppgjør etter at mor og far har gått bort, er det duket for konflikter selv i den mest harmoniske familie. Heldigvis kan slike konflikter unngås, beroliger Bringsvor, men det krever at du begynner å snakke om det allerede nå.

Skal en av dere overta hytta alene, må dere bli enige om hvem det skal bli. Skal hun kjøpe ut dere andre kan, det bli dyrt for henne, men dere kan løse det ved å avtale skjevdeling i det endelige arveoppgjøret. Hvis dere velger en slik løsning, er det viktig å inngå skriftlige avtaler.

Husk også at arveloven er under revisjon, og det er mulig at eksisterende avtaler og testamenter blir helt eller delvis ugyldige når den nye loven trer i kraft.

Mange velger også å la alle søsknene overta

hytta i fellesskap, og dele på rettigheter og plikter i et sameie. Det kan fungere svært bra, i alle fall om dere ikke er for mange søsken som deler. Men lag en avtale som tar høyde for både nåværende og fremtidige ektefeller, barn og bonusbarn. Hvem bestemmer hvor mye dugnad som kreves av hver enkelt, og hvem bestemmer hvor mye penger dere skal bruke på oppussing og investeringer?

– Vårt klare råd er å bruke ferien til å snakke sammen om hvilket forhold dere har til hytta og hvordan dere kan tenke dere å bruke den i fremtiden, sier Bringsvor. – Vi i Norsk Hyttelag har utarbeidet 10 gode råd for generasjonsskifte på hytta. Følger du disse rådene og tar tiden til hjelp, kan du forhåpentligvis se frem til mange tiår med både hyttekos og familiefred. ●●

Norsk Hyttelags 10 beste råd for et vellykket generasjonsskifte I samarbeid med hytteadvokat Randi Birgitte Bull i advokatfirmaet Bull & Co har Norsk Hyttelag utarbeidet 10 råd for familier som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte for hytta på en måte som sikrer både hyttekosen og familiefreden.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Snakk med familien om dine ønsker Sett deg inn i de viktigste begrensningene i arveloven og ekteskapsloven Skal hytta overdras etter din død, skriv et ordentlig testament Skal du gi bort hytta i gave mens du lever, skriv et gavebrev som beskriver dine ønsker Hvis du gir hytta i gave til et av barna, ta stilling til om andre arvinger skal kompenseres for dette i arveoppgjøret Eier du hytta sammen med ektefelle, avklar om lengstlevende ektefelle skal beholde hytta i uskifte så lenge han eller hun lever Ønsker du å fordele arven ut over begrensningene i arveloven, kan du likevel løse det om du inngår en avtale med barna dine Skal du gi bort hytta, bør du vurdere å forbeholde deg bruksrett Skal barna dine overta hytta i fellesskap, bør dere lage en avtale som bestemmer hva som skjer om familieforholdene forandrer seg Følg med på endringer i den nye arveloven og gjør endringer i avtalene om nødvendig 67

Radio på hytta De aller fleste kan bruke vanlige DAB radioapparater – men i noen tilfeller kreves det spesielle apparater og ekstrautstyr.

Her er tips for hytteeiere med manglende eller svak dekning.

DAB-nettene har større arealdekning enn FM-nettene og mange har fått stort kanalutvalg på hytta. Undersøk dekningsforholdene på din hytte via dekningskartet på www.radio.no.

Kartet er imidlertid basert på teoretiske beregninger, så du bør også sjekke faktisk dekning.

Områder som på kartet ligger på grensen av dekning eller i noen tilfeller er helt blanke, kan i praksis gi greit mottak med utendørs antenne (se lengre ned).

Hytte i områder uten DAB-dekning Dersom hytta ligger i et område uten DAB-dekning trenger det ikke bety at du mister radiosingalene. Radio sendes også over satellitt og internett/mobilnett.

Har du allerede digital-tv på hytta kan du hente frem radio-menyen og velge kanal her.

Alle digital-tv-aktører har radio som en del av sitt innholdstilbud, men vær oppmerksom på at kanalutvalget er annerledes enn pakken i DAB-nettene. Har du digital kabel-tv på hytta vil de også som regel ha et radiotilbud, ta kontakt med din lokale leverandør.

Disse sender tv via parabol, Viasat og Canal Digital 68

Radio over internett Dersom du har tilgang til internett, via fastnett eller mobile nett, kan du også høre radio. De aller fleste radiokanaler finnes også på internett, ikke bare norske men all verdens radiokanaler.

Det finnes en rekke radioapparater som kan spille av internettradio. Sjekk apparatliste nederst på siden og pass på at apparatet har internett/internettradio).

Mobildekning Dersom du ikke har en fast internettforbindelse på hytta kan du få tilgang på internett via mobile nett (telenett). Det er god 3G-dekning i Norge og 4G-nettet bygges stadig ut. Du kan fint streame radio over disse, men vær oppmerksom på at lyttingen da vil koste penger.

Radiolytting via mobile nett bruker mye datatrafikk. Sjekke mobil-dekningen i ditt område via operatørenes egne dekningskart. Telenor Netcom Ice.net Internett og DAB utfyller hverandre Både DAB og internett brukes til å sende digital radio, men internett kan ikke med dagens kapasitet erstatte DAB. De to teknologiene utfyller hverandre. Les hvorfor i denne artikkelen.

F-kontakt på DAB-radio og kabel.

Ekstern DAB-antenne – yagi

Ekstern DAB-antenne – dipol

(FOTO: TRIAX.COM)

(FOTO: TRIAX.COM)

Hytte i område med svak dekning Har du dårlig dekning kan du bedre på dette med en utvendig antenne. En utvendig antenne festes på veggen eller gavlen og kobles til DAB-radioen inne med en kabel. Prinsippet er det samme som for tv-antennene.

Ikke alle radioer kan bruke utvendig antenne Det bare er DAB-radioer med spesielle antenneinnganger på baksiden som kan brukes. Disse kalles for F-kontakt og finnes på et begrenset antall apparater. På enkelte modeller et den integrerte DAB-antennen koblet til apparatet med en kontakt. Se liste nedenfor over radioapparater med antenneinngang eller se i

radioens bruksanvisning. Du kan også høre med forhandler om din radio kan benytte en ekstern antenne. Slik ser en ekstern antenneinngang ut.

Montering av ekstern antenne Ulike typer DAB-antenne Det finnes flere typer antenner tilpasset ulike situasjoner. En antennes utforming står i forhold til hvilken frekvens den skal motta og de fleste antenner er kvart- eller halvbølgeantenner. Signalstyrken i området og dermed behovet for forsterkning vil avgjøre type antenne som bør benyttes.

De enkleste antennene er ofte best egnet.

Vi anbefaler å vurderer passive antenner, som ikke krever strøm for å fungere. Aktive 69

antenner, altså antenner med en forsterker som krever strøm for å fungere, kan ende med å forsterke støy fra andre støykilder. Dette gjelder særlig de rimeligste aktive antennene, som ikke har gode nok signalforsterkere.

Utendørsantenner til DAB Yagi-antenner I de mest krevende områdene der man har svake signaler og/ eller forstyrrende refleksjoner anbefaler vi Yagi-antenner. Disse antennene er retningsbestemte og må således monteres slik at de i utgangspunktet peker på den beste DAB-senderen, men må dreies inntil man har best mottak. Dette fordi i enkelte tilfeller vil refleksjonen i fjell og andre naturlige hindringer representere et bedre signal enn direkte fra senderen. Se mer om montering av antenner under.

Dipol-antenner En alternativ antennetype er dipol-antenner. Disse er ikke like retningssensitive som yagi-antennene. På f.eks. en fjellhytte kan en dipol-antenne være et godt alternativ da den vil kunne motta signaler fra flere hold også i kraft av refleksjoner fra omgivelsene. En dipolantenne kan også med fordel monteres på taket hvor antennen kan motta signaler fra alle kanter.

Hvilket frekvensområde benyttes til DAB? DAB benytter VHF bånd III 174 – 240 MHz. Ofte står det «DAB/DAB+» for å indikere at antennen kan motta dette frekvensområdet.

Slik monterer du en ekstern antenne Hvor på bygningen skal jeg montere antennen og hva må jeg huske på?

For alle antennetyper er beste fremgangsmåte å benytte en vanlig batteridrevet DAB-radio og bevege seg rundt bygningen til man har funnet stedet der signalstyrken gir best resultat. Vi anbefaler at man bruker skalen “Signal Error”/ “Signalfeil” på radioen for å bedømme dette.

Her må man se etter så lavt tall som mulig.

Noen radioer viser “signal quality”, og da er det 70

Rørantenner, som her er avbildet mot rød vegg, er også svært godt egnet. Antennen heter antennensysteme 4929.01

høyeste verdi som gjelder.

Når den beste siden er avklart, starter man høyt med antennen med antennen rettet mot beste sender, hvis man vet hvor denne befinner seg. Innendørs starter man ved et vindu.

Viktig å montere antenne vertikalt Monter den også så høyt som mulig. Hvis mulig må den rettes mot beste senderpunkt. Ved å flytte den litt rundt dette punktet oppnår man best resultat.

Hvis man ikke vet hvor DAB-senderen er plassert kan en alternativ fremgangsmåte være å se for seg de 360 gradene som en urskive. Fremgangsmåten er da som følger: koble til og skru på DAB-radioen med den eksterne antennen montert. Pek antennen i én himmelretning og kall retningen kl. 12:00 jmfr. «urskiven» og noter kvaliteten på mottaket.

Repeter øvelsen for kl. 15:00 (hvis 12:00 var nord, blir kl. 15:00 øst), og gjør så det samme for kl. 18:00, kl. 21:00. Ved hjelp av en slik øvelse kan man bedre bedømme hvor mottaket er best og hva som vil være hovedretningen for antennen.

For å oppnå minst mulig signaltap på veien fra antennen til DAB-radioen anbefaler vi å

Bruk av DAB-radio for å finne beste plassering (bildet til høyre viser det beste mottaket av de to).

benytte så få koblinger som mulig (f.eks. skjøter mm.) fra antennen til radioen. Itillegg bør man forsøke å unngå å legge kabelen i skarpe 90 graders vinkler f.eks. når man fester den innendørs, men å legge den i myke buer. Da en del av antennen blir liggende utendørs bør tåle å være ute. Kontaktene som sitter ferdig

montert på kablen er å foretrekke, men disse er ofte vanskeligere å dytte gjennom hull i veggen. F-kontakter man selv skrur på kabelen er gode nok, men det er viktig å avisolere kabelen riktig slik at kontaktflatene mellom ledningene og kappen inne i kabelen og selve kontakten er så gode som mulig.

Steg for steg En DAB-radio med ekstern antenneinngang Husk at radioen må ha en antenneinngang for ekstern antenne.

Antennekabel Sjekk at den har kontakter som passer til inngangen på antennen og på radioen, som oftest leveres disse med F-kontakt han i begge ender, men ikke alltid. Det finnes overganger mellom for eksempel koaksial til F-kontakt mv.

DAB-antenne Velg en antenne til formålet og som er egnet for signalstyrken på plassen den skal brukes.

Radioer med ekstern antenneinngang Vi har laget en oversikt over radioer som kan kobles med ekstern antenne. For enkelte radioer kan antennekontakten sitte vanskelig til, sjekk dette på forhånd om du ønsker en så enkel monteringsjobb som mulig. Kompakte lydanlegg / mikro-anlegg med DAB kan ha inngang for ekstern antenne, selv om de ikke står i vår liste. Spør forhandler hvis du er i tvil. Produktguiden er en hjelp til orientering, men dekker ikke nødvendigvis alle produkter. Den er heller ikke en kvalitetsgaranti. Det tas forbehold om feil i informasjonen om produktene.

71

Sett & Hørt har medlemstallet passert 260 000, noe som er ny rekord med god margin. Fra og med denne høsten tilbyr Turistforeningen også familiemedlemskap for familier på tre eller flere.

Vinje Større forhold Rauland Skisenter har fått utarbeidet nytt skikart – og snart er det åpning. Hytteheisen og nedfartene Akebakken og Kirkebakken bygges til denne sesongen. I fjor kom Snarvegen og året før Silkedalen. Senteret har nå bl.a. åtte skitrekk og 28 nedfarter. Sammen med Vierli og Raulandsfjell gjør dette området til Norges 10. største skisted.

Seljord Fjellmarkering

Seljord Kostbart drikkevann i Seljord For alle som er tilknyttet offentlig vannverk: drikkevannet i Seljord vil bli nesten 50 prosent dyrere fra 2017. Dagens vannverk blir drevet på dispensasjon og byggingen av det nye vannverket ved Vallaråi i Seljord er derfor helt nødvendig. Prisen er faktisk 1 000 kroner lavere pr. snute i forhold til hva man hadde forventet. – Man fikk godkjent løsninger som var bedre enn de som lå til grunn og man greide å få senket prisen på arbeidet i forhold til anbudet, sier ordføreren i Seljord.

I november hadde Statens vegvesen en markering i forbindelse med at grensen mellom Seljord og Hjartdal var nådd inne i den mørke og dype Mælefjelltunnelen. Vegvesenet og entreprenørselskapet informerte de fremmøtte om hvordan man finne fram inne i prosjektet og om framdriften for arbeidet i tiden som kommer.

Nordmenn + hytte = sant Foto: Peter Fiskerstrand

Medlemsrekord Medlemmene strømmer til DNT som aldri før. Nå 72

Det fnnes i dag 450 000 hytter i Norge. Statistikk viser at hver hytte disponeres av 2,6 husstander, noe som betyr at 1,2 millioner familier har tilgang til egen hytte. Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret kan også fortelle at 110 000 nye husstander planlegger å kjøpe hytte i løpet av de neste 3 årene.

Når nordmenn skal kjøpe hytte, er det reisevei, solforhold, gode turområder, utsikt og bilvei helt hvem som betyr mest, sier Bjørn Erik Øye.

Ting & Tang

EcoEgg Vaskeegg Vask og kast Biologisk nedbrytbare engangskluter gjør det lett å holde kjøkkenet rent. Klutene fra Jordan Vaskerull egner seg godt til den daglige vaskingen av småsøl på kjøkkenet, særlig for deg som ikke har vaskemaskin på hytta.

EcoEgg fylles med små kuler som svekker bindemidlene mellom skitt og tøy og samtidig ioniserer oksygenmolekylene i vannet. Resultatet er rent tøy uten at fibrene i tøyet eller fargene svekkes. Et egg koster rundt 200 kroner og holder til rundt 200 vask.

Musebørste Når vinteren kommer, øker sannsynligheten for at mus og andre skadedyr trekker inn i hytta for å finne mat og varme. Da kan denne musebørsten være effektiv for å sperre veien under bordkledning eller rundt rørgjennomføringer.

Børsten er laget av syntetisk fiber festet på en metallkjerne og fås i lengder fra 5 meter fra blant andre Skadedyrbutikken.

Gnagsårsokk Denne smarte sokken har en tynn gelehinne inni sokken som beskytter føttene dine mot gnagsår. Kan både brukes forebyggende og etter at gnagsår har oppstått. Får for under 200 kroner i apotek og utvalgte sportsbutikker.

Les mer på basisfot.no.

73

Viktige telefonnummer: Tinn kommune .......................................................................................... 35 08 26 00 Legevakt ................................................................................................................................. 35 09 54 00 Legesenteret ........................................................................................................................ 35 08 29 60 Turistkontoret.......................................................................................................................35 08 05 50 Vinje kommune..........................................................................................35 06 23 00 Legevakt .................................................................................................................................. 35 06 25 55 Legekontor Åmot ................................................................................................................35 06 25 00 Legekontor Edland ............................................................................................................. 35 06 21 40 Legekontor Rauland .......................................................................................................... 35 06 27 30 Vann og avløp (vakttelefon) ............................................................................................913 62 400 Sauherad kommune ..................................................................................35 95 70 00 Legevakt (Notodden sjukehus) .....................................................................................815 68 094 Sauherad Legesenter......................................................................................................... 35 95 71 00 Vei/vann/avløp vakttelefon .............................................................................................. 952 37 611 Notodden kommune ................................................................................. 35 01 50 00 Legevakt (Notodden sjukehus) .....................................................................................815 68 094 Teknisk vakt .............................................................................................................................970 53 441 Nome kommune ........................................................................................ 35 94 62 00 Legevakt ..................................................................................................................................35 00 25 00 Legesenter Lunde .............................................................................................................. 35 00 86 50 Legesenter Ulefoss...........................................................................................................35 00 86 00 Vei/vann/avløp vakttelefon ........................................................................................... 909 14 625’ Hjartdal kommune ................................................................................... 35 02 80 00 Legevakt (Notodden sjukehus) .....................................................................................815 68 094 Vann og avløp vakttelefon .................................................................................................918 12 700 Bø kommune ............................................................................................. 35 05 90 00 Legevakt (Notodden sjukehus) .....................................................................................815 68 094 Legesenter ............................................................................................................................. 35 05 91 00 Teknisk vakt .............................................................................................................................. 917 57 522

74

Drangedal kommune................................................................................ 35 99 70 00 Legevakt .................................................................................................................................35 99 60 90 Drangedal legekontor ........................................................................................................35 99 71 00 Fyresdal kommune.................................................................................... 35 06 71 00 Legevakt (Arendal) .............................................................................................................. 815 32Â 999 Legekontor Fyresdal .........................................................................................................35 06 73 00 Sektor for plan og teknikk (teknisk etat) .................................................................35 06 71 00 Kviteseid kommune .................................................................................. 35 06 81 00 Legevakt ..................................................................................................................................35 05 00 05 Legekontor Kviteseid ........................................................................................................35 06 82 50 Teknisk drift .............................................................................................................................35 06 81 12 Nissedal kommune...................................................................................35 04 84 00 Legevakt Treungen ............................................................................................................ 35 04 84 20 Legevakt (Arendal) .............................................................................................................. 815 32Â 999 Legekontor Nissedal ........................................................................................................ 35 04 84 20 Treungen tannklinikk ......................................................................................................... 35 04 52 33 Teknisk drift ..........................................................................................................................35 04 84 00 Seljord kommune ...................................................................................... 35 06 51 00 Legevaktsentralen..............................................................................................................35 05 00 05 Legevakt (Notodden sjukehus) .....................................................................................815 68Â 094 Seljord legekontor ..............................................................................................................35 06 52 50 Seljord tannk linikk ...............................................................................................................35 05 01 59 Teknisketat ............................................................................................................................ 35 06 51 60 Tokke kommune ........................................................................................ 35 07 52 00 Legevakt (Ă…mot) .................................................................................................................. 35 06 25 55 Teknisketat ..............................................................................................................................35 07 52 61 Giftinformasjonen Ved mistanke om forgiftning, ring 113 eller giftinformasjonen......................22 59 13 00 Viltberedsskap/skadet vilt ....................................................................................02800 (politi) 75

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje

ADVOKAT Advokat Bergesen AS Gamlev 6, 3550 Gol Tlf 911 91 290/915 26 262 ..................................................Side 60

AKTIVITETER-ATTRAKSJONER-OPPLEVELSER Haukeliseter Fjellstue 3895 Edland Tlf. 35 06 27 77 ..........................................................................Side 17 Norsk Industriarbeidermuseum Vemork 3660, Rjukan Tlf. 35 09 90 00 ........................................................................Side 21 Rjukanbadet Svaddev 6, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 22 70 ....................................................................... Side 45

APOTEK Fristadsenteret Åmot3890, Åmot Tlf. 35 07 11 00 ..................................... Side 3

BAD-KJØKKEN Fjellerud Bygg AS Svaddev 145, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 47 00......................................................................... Side 11

BANK-FORSIKRING-EIENDOM Aktiv Eiendomsmegling Kongsberg (Vinje) Christian Augustsgate 4, 3602 Kongsberg Tlf. 93 45 63 23 .........................................................................Side 15

BANK-FORSIKRING-EIENDOM Fristadsenteret Åmot 3890, Åmot Tlf. 35 07 11 00 .................................... Side 3

Storemoen Nytt-Brukt DA Åmotsdalsvegen 1221 / 3844 Åmotsdal Telefon: Lene 917 98 873 / Åse 958 25 997

BEIS-MALING Fargerike, Bø Maling AS Bøgata 28, 3800 Bø i Telemark Tlf. 35 95 13 50 ......................................................................... Side 14 Trend, Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 95 .........................................................................Side 33 Fristadsenteret Åmot 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ............................................................................ Side 3

BLOMSTER - PLANTER Hagesenteret Høns ’n Roses Nyv 17, 3840 Seljord Tlf. 948 28 932 ....................................................................... Side 30

BYGGEVARER Montér Se www.montér.no ....................................................................Side 7 Montér Rjukan Svaddev 158, 3660 Rjukan Tlf. 916 03 355 ......................................................................... Side 29 Trend, Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 95 .........................................................................Side 33

DAGLIGVARER Atrå Handelslag 3656 Atrå. Tlf. 35 09 89 00 ................................................. Side 5 Meny Seljord Vekanv 1, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 50........................................................................Side 37 Nærbutikken Åmotsdal Åmotsdalsv 1254, 3844 Åmotsdal Tlf. 35 05 29 58 .......................................................................Side 60

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

76

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje

ELEKTRO

GASS-PARAFIN-PROPAN

Fristadsenteret Åmot 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ............................................................................ Side 3

Fristadsenteret Åmot 3890, Åmot Tlf. 35 07 11 00 ............................................................................ Side 3

Rauland Elektriske AS Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 90 ........................................................................Side 33

GAVER-INTERIØR

Rjukan VVS og Elektro AS Svaddev 147, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 00 80 ........................................................................Side 17

ENERGILEVERANDØR

Evelyns Magasin AS Nyv 5, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 55 ........................................................................Side 33 Fristadsenteret Åmot 3890, Åmot Tlf. 35 07 11 00 ............................................................................ Side 3

Hallingkraft AS Sundrejordet 4, 3570 Ål Tlf. 815 68 044.........................................................................Side 57

Minas Kreative Hjørne Sam Eydes Gate 95, 3660 Rjukan Tlf. 47 37 32 25 ......................................................................... Side 14

Tinn Energi AS Storg 4, 3660 Rjukan - Tlf. 35 08 09 00 ..................... Side 26

Rjukan Interiørsenter AS (Møbelringen) Svaddev 141, 3660, Rjukan Tlf. 35 08 12 80........................................................................Side 84

ENTREPRENØR Fjellerud Bygg AS Svaddev 145, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 47 00......................................................................... Side 11

Storemoen Nytt-Brukt DA Åmotsdalsv 1221, 3844 Åmotsdal Tlf. Lene 917 98 873/Åse 958 25 997 ...........................Side 76

FORSIKRING

Vinjebue A/S Åmotv 6, 3890 Vinje Tlf. 35 06 27 20 ....................................................................... Side 62

WaterCircles 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50........................................................................ Side 19

GARN-HOBBY - HUSFLID Minas Kreative Hjørne Sam Eydes Gate 95, 3660 Rjukan Tlf. 47 37 32 25 .......................................................................... Side 14 Vinjebue A/S Åmotv 6, 3890 Vinje - Tlf. 35 06 27 20 ........................ Side 62

GRAVING-GRUNNARBEID Fjellerud Bygg AS Svaddev 145, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 47 00......................................................................... Side 11

KLÆR-MOTE Evelyns Magasin AS Nyv 5, 3840 Seljord Tlf. 35 05 09 55 ........................................................................Side 33

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

77

Annonse-

register

Annonseregister sortert etter bransje

Fristadsenteret Åmot 3890, Åmot Tlf. 35 07 11 00 ............................................................................ Side 3 Storemoen Nytt-Brukt DA Åmotsdalsv 1221, 3844 Åmotsdal Tlf. Lene 917 98 873/Åse 958 25 997 ...........................Side 76

LAFTING Flatdal Handlaft AS Sundbøhaugv 3, 3841 Flatdal Tlf. 35 05 70 05 .......................................................................... Side 2 Tinnoset Bygg og Laft AS 3691 Gransherad Tlf. 35 01 93 50 ......................................................................... Side 61

MØBLR Rjukan Interiørsenter AS (Møbelringen) Svaddev 141, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 12 80........................................................................Side 84

OVERNATTING Haukeliseter Fjellstue 3895 Edland Tlf. 35 06 27 77 ..........................................................................Side 17

RØRLEGGER

SERVERING Cafe Nye Tider AS Sam Eydesg 91, 3660 Rjukan Tlf. 40 00 59 39 ....................................................................... Side 14 Fristadsenteret Åmot 3890, Åmot Tlf. 35 07 11 00 ............................................................................ Side 3 Haukeliseter Fjellstue 3895 Edland Tlf. 35 06 27 77 ..........................................................................Side 17 Rjukanbadet Svaddev 6, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 22 70 ....................................................................... Side 45 Storemoen Nytt-Brukt DA Åmotsdalsv 123, 844 Åmotsdal Tlf. Lene 917 98 873/Åse 95825 997 ............................Side 76 Wassanas Thaimat AS Nordbygdivegen 307, 3840 Seljord Tlf. 994 93 700 ....................................................................... Side 28 Aarnes kafeteria AS Strannav 302, 3810 Gvarv Tlf. 35 95 57 33 .........................................................................Side 25

Rjukan VVS og Elektro AS Svaddev 147, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 00 80 ........................................................................Side 17

Sjøormen Kro 3840 Seljord Tlf. 35 05 05 02 ........................................................................Side 25

Vinje Rør AS Verkstadv 18, 3890 Vinje Tlf. 35 07 01 10 ......................................................................... Side 26

SNEKKER-TØMRER Fjellerud Bygg AS Svaddev 145, 3660 Rjukan Tlf. 35 09 47 00......................................................................... Side 11

SPORTSARTIKLER Fristadsenteret Åmot 3890, Åmot Tlf. 35 07 11 00 ............................................................................ Side 3

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

78

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje

UNDERVISNING

VERKTØY

International School Telemark Hovet Ring 7, 3931 Porsgrunn Tlf. 35 29 14 00.........................................................................Side 27

Fristadsenteret Åmot 3890 Åmot Tlf. 35 07 11 00 ............................................................................ Side 3

UTLEIE AV LOKALER

Trend, Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 95 .........................................................................Side 33

Rjukan Næringspark KS Såheimsv 2, 3660 Rjukan Tlf. 481 23 270 ......................................................................... Side 36

VANNPRØVER Fjellab Rjukan Næringspark, bygg 248, 3661 Rjukan Tlf. 35 08 28 30........................................................................Side 47

VARMEPUMPER Vinje Rør AS Verkstadv 18, 3890 Vinje Tlf. 35 07 01 10 ......................................................................... Side 26

VVS Trend, Rauland Jernvare Juvelandsv 18, 3863 Rauland Tlf. 35 06 21 95 .........................................................................Side 33 Vinje Rør AS Verkstadv 18m, 3890 Vinje Tlf. 35 07 01 10 ......................................................................... Side 26

GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING Les mer på www.norskhyttelag.no Ring oss på telefon 22 32 31 10

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

79

Slik fyrer du riktig Det nærmer seg den tiden av året da det fyres mye både hjemme og på hytta. Administrerende direktør i WaterCircles forsikring Jack Bråthen henviser til Naturvernforbundets gode oppskrift for hvordan fyre riktig.

Dette er noen enkle råd og tips som jeg selv tenker på når jeg skal fyre i peisen. Denne måten å fyre på er også med å skåne miljøet, sier Bråthen.

1. Bygg bålet riktig - bruk tørr ved.

2. Tenn fra toppen.

BYGG BÅLET RIKTIG Bruk tørre vedkubber nederst og en blanding av opptenningsved og 2-3 opptenningsbriketter øverst. Tørr ved veier lite og har dype sprekker. Slår du to kubber mot hverandre skal det låte som når et balltre treffer en ball.

TENN FRA TOPPEN Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming av brennkammeret, som gjør at man hurtig får god trekk i ovnsrør og pipe, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene 80

3. Sørg for nok luft.

under slik at disse avgir de gassene som gjør at bålet brenner og holdes ved like. Bruk opptenningsbriketter for å sikre rask nok avtenning av opptenningsveden på toppen så unngår du unødvendig røyk.

SØRG FOR NOK LUFT Pass på at det kommer nok luft inn i huset, slik at ovnen får nok luft til forbrenningen.

Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset reduserer trekken i pipa. åpne alle ventiler i ovnen. Sett gjerne døren på gløtt de første minuttene til det brenner godt.

Norges beste Hytteforsikring:

Spar opptil

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

35%

Hytta er et fristed hvor vi slapper av og lader batteriene – eller drar på turer og lader batteriene på den måten. Et medlemskap i Norsk Hyttelag er din forsikring dersom det oppstår noe som ødelegger hyttefreden.

Innfører kommunen en urettferdig hytteskatt? Har du dårlig vann i brønnen? Hvor mye må du betale for vinterbrøyting? Hva betyr den nye tomtefesteloven for deg? Hvordan skal søsken dele familiehytta? Kommer det snøscooterløype bak hytta? Disse – og mange andre utfordringer – får du hjelp til å løse når du er medlem.

Meld deg inn i dag: Jo flere medlemmer, jo mer innflytelse får vi!

Er du glad i hytta? Bli medlem i dag!

SLIK MELDER DU DEG INN! Ring oss på 22 32 31 10 Meld deg inn på norskhyttelag.no

Den beste maten lager du ute!

Jernpanne, Ø26 cm

449,-

Spar 100,-

Espegards tidløse rødemaljerte jernpanne sørger for jevn og stabil varme. Egner seg meget godt på alle typer energikilder fra bål, til gass og induksjon.

V.nr: HYTTE726

Jerngryte Espegards tidløse serie med rødemaljerte jerngryter til matlaging sørger for jevn og stabil varme.

Porselensemaljen hindrer mater i å brenne seg fast. Dette gjør gyta meget godt egnet til langtidskoking. Egner seg meget godt på alle typer energikilder fra bål, til gass og induksjon. Finnes i 2,5, 4,0 og 6,0 ltr. V.nr: HYTTE729/732/733

799,6,5 liter

499,-

Spar

699,-

Spar

2,5 liter

Spar

4,0 liter

200,-

200,-

200,-

Vaffeljern

✁ Tilbudene gjelder f.o.m.

12. februar tom 23. mars!

249,-

Spar 200,-

Bestemorsmodell i støpejern! Nå kan du kose deg med nystekte vafler ved bålet. Leveres i neoprene futeral.

V.nr: HYTTE755

Verdikupong for Hytteguiden!

Klipp ut og ta med denne kupongen til din nærmeste Felleskjøpet butikk for disse gode tilbudene.

(Gjelder varenr. HYTTE726, HYTTE729, HYTTE732, HYTTE733, HYTTE755, HYTTE770).

Finn ditt nærmeste Felleskjøp: Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Bålpanne med grillrist, 60 cm Bålpanne leveres komplett med grillrist i rustfritt stål, kjetting for kaffekjele og oppsamlingskar for fett, aske og glør på undersiden. Står støtt - uansett underlag.

Høyde 185 cm. Vekt ca 30kg. Både ved og grillkull kan brukes i bålpannen. V.nr: HYTTE770

1690,-

Spar 300,-

Returadresse: Hytteforlaget c/o Graf Ferd Postboks 183 1851 Mysen

DIN LOKALE LEVERANDØR AV MØBLER OG INTERIØR TIL HUS OG FRITIDSBOLIG

Rjukan Interiørsenter AS Svaddeveien 141 - 3660 Rjukan Tlf. 35 08 12 80 / www.mobelringen.no