Din lokale hytteguide for Namdalen 2018

Din lokale hytteguide for

NAMDALEN 2018

Hvor mange hytter er det plass til

-fortetting av hyttefelt Det er typisk norsk å være på hytta!

Ekstra soverom og større kjøkken -uten å bygge ut!

1

Hytte og fritid Forbrenningstoalett El-dorado Med El-dorado forbrenningstoalett tar vi hyttekomforten et skritt lenger. Hygiene og brukervennlighet er blant de største fordelene til dette toalettet. Etter en ukes bruk sitter du kun igjen med en kopp aske!

Solcelleanlegg Max Power 160W m/solcellepanel Max Power 160 W, 2 x 260 At AGM batterier og Sunwind regulator 20AVAB.

Fjernstyring Sunwind GSM Kom frem til varm hytte!

Dusjkabinett Square Easy 70 x 80 x 195 cm.

80 x 80 x 195 cm.

Parafinovn Wallas 40CC/26CC antrasitt

Vedfyrt badstueovn Harvia M3

m/valgfri tank og2fjernstyring.

Varmeeffekt: 13 kW.

Gasskomfyr Chef

Terrassevarmer Sunwind antrasitt

Skap for gassflasker

Sort eller hvit.

50 x 60 cm.

60 x 60 cm.

Galvanisert stål.

2 x 11 kg.

Varmeeffekt: 13,5 kW

Vannvarmer 230 V. 14 liter.

Vedfyrt pizzaovn Jamie Oliver Dome 60

Gasskjøleskap Ventus 100 Sort eller hvit.

Oppnår en varme på mer enn 450ºC i løpet av kort tid.

Coop Extra Bygg Namsos • Nøsthaugveien 7, 7820 Spillum • Telefon 91249710/90414677 3 Åpningstider: Mandag-Fredag 07.00-20.00 • Lørdag 08.00-18.00

Møbler til hytta?

4

Vi har utvalget.

Vi har over 50 års erfaring med salg av møbler og interiør til hytte og hjem.

Vi tilbyr både levering og montering av dine møbler i hele distriktet.

Ta gjerne kontakt for et uforpliktende pristilbud.

Fri frakt på bestillinger over kr 10.000.

Oppgi kode: HYTTEBO

NAMSOS TLF. 74 22 62 30 • STEINKJER 74 17 10 20 5

Din lokale hytteguide for

NAMDALEN 2018

s 10 Hyttelag eller hyttevel? s 16 Enøk-støtte på hytta

26

s 18 Hvor bor hyttenaboen din? s 26 Hvem eier egentlig hytta ved samlivsbrudd? - Advokaten svarer s 28 Hvor mange hytter har vi plass til - en enorm utbygging i fjellet!

s 36 Hobbyvirksomhet er ikke nok - landbruksunntaket

s 38 Her drikkes det mest s 40 Dropp gulvvasken s 42 7 ting du bør vite før du behandler panelet!

28

s 44 Sett malingen frostfritt s 46 Maten som funker på tur s 48 Det er typisk norsk å være på hytta s 50 Fikk ekstra soverom og stort kjøkken - uten å bygge ut!

s 52 Egen badstue

-en fornuftig investering i trivsel og velvære!

s 60 Ting & Tang Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS • Bogstadveien 46 A • 0366 Oslo.

Tlf. 22 54 31 00 • post@hytteforlaget.no Prosjektleder: Reidar H. Aunet Prosjektkoordinator: Anne C Boe-Tangen Forsidefoto: Tor Hovland, Wikipedia Opplag: 7 400ex Layout: Hanne Tysnes Holm - Iteo AS Trykk: Polinor AS

6

50

TRADISJON

FUNKIS

GLASS

Kontakt din lokale trappeprodusent på Sjøåsen

T R A P P E R F O R H U S - H Y T T E R - N Y BY G G - O P P U S S I N G

w w w. n a m d a l s t r a p p a . n o Tlf: 74 60 23 30

7

MEDLEMMER AV NORS ALLTID GODE RABATT Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

FAST MEDLEMSRABATT

-20% PÅ KJØKKEN FRA

Medlemsrabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser, da dette er allerede rabatterte priser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på hytta.no.

8

RSK HYTTELAG HAR TER HOS MONTÉR

-20% -30% -36% -40%

PÅ BAD OG GARDEROBE PÅ BALKONGDØRER PÅ BYGNINGSISOLASJON PÅ SPIKER OG SKRUER

9

Leder

Hyttelag eller hyttevel?

Er du medlem i en interesseorganisasjon for hytteeiere eller en lokal hytteforening? Betaler du for vinterbrøyting og preparering av skiløyper?

Det er mange gode formål, og lett å miste oversikten. Men visste du at noen medlemskap er frivillige, mens andre er obligatoriske?

De fleste etablerte hyttefelt har en lokal hytteforening. Her kan man treffe hyttenaboer, diskutere ordensregler for området, planlegge dugnad på stier, løyper og fellesområder og kanskje også være høringsinstans for kommunen. En slik hytteforening er ganske uformell og har en symbolsk, lav kontingent.

Her er det helt frivillig å være medlem, men alle oppfordres til å delta for å støtte opp om fellesskapet.

Hytteveien Hvis veien frem til hyttene er privat, sier loven at alle som har bruksrett til veien skal utgjøre et veglag. Veglaget skal treffe beslutninger om drift og vedlikehold av veien, og alle medlemmene har plikt til å være med og dekke kostnadene. Her er det ikke frivillig å være medlem; alle må være med for sin andel av kostnadene.

Ofte er det slik at grunneier tar seg av drift og vedlikehold av veien og sender regning til alle hytteeierne hvert år. Så lenge en slik ordning fungerer fint, vil et formelt veglag være overflødig. Husk likevel at det er mulig å etablere et veglag om grunneieren tar seg for godt betalt for bruk av veien.

Av og til ser vi at hytteforeningen også tar seg av driften av hytteveien og i praksis fungerer 10

som veglag. Da kan man si at det er obligatorisk å betale den delen av kontingenten som handler om veien, men frivillig å betale det som går til hytteforeningen eller -velet.

Felles infrastruktur Hyttenaboene kan også eie andre ting i fellesskap. Det kan være felles brønn, felles kloakkledning, felles renseanlegg eller felles brygge.

Da vil du også være pålagt å delta i sameiet og å dekke din andel av kostnadene.

Ut på ski – alltid blid!

Har du vinterhytte, er du sannsynligvis opptatt av gode skiløyper eller gode forhold i bakken.

Bruker du et alpinanlegg, betaler du i form av heiskort. Går du langrenn, betaler du sannsynligvis et bidrag til løypelaget. Eller gjør du det?

Det er dyrt å lage gode skiløyper. Vi bruker hyttene hele vinteren, så det holder ikke med preparering før feriene lenger. Vi ønsker oss brede og gode spor, og hurtig preparering etter hvert snøfall. Og mange av oss er så spreke at vi ønsker oss lengre og mer krevende skiløyper enn tidligere. I tillegg til drivstoff og lønnskostnader, krever dette investeringer i avanserte løypemaskiner og forebyggende grunnarbeid gjennom sommersesongen. Enkelte steder har også grunneier begynt å kreve betalt for å tillate løyper over sin eiendom.

Audun Bringsvor, Daglig leder i Norsk Hyttelag. Foto: Norsk Hyttelag

Likevel er det slik at løypeavgiften er frivillig.

Allemannsretten sier at ingen kan ta betalt for bruk av naturen. Det er lovlig å ta parkeringsavgift om du må parkere ved skiløypene, men ikke lovlig med avgift for å bruke skiløypene uansett hvor flotte de er.

Gratispassasjerer I noen kommuner betaler hytteeierne alle kostnadene til løypelaget. Andre steder bidrar lokale alpinanlegg, hotell eller reiselivsbedrifter en del, andre steder tar kommunen en stor del av regningen. Men de aller fleste er avhengige av frivillige løypebidrag fra deg og meg. Og jo flere som lar være å betale, jo dyrere blir det for resten av oss.

Vi ser at utfordringen med gratispassasjerer er stor, og flere steder har det blitt vanlig at alle som kjøper ny hytte må forplikte seg til å være med i den lokale hytteforeningen og å betale bidrag til løypelaget. Dette er på mange måter en omgåelse av allemannsretten. – Likevel støtter vi denne praksisen siden den fjerner problemet med gratispassasjerer, sier Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag, men vi frykter at enkelte kommuner bruker dette som en sovepute for selv å slippe å bidra. Dette gjelder særlig kommuner som krever inn millioner i eiendomsskatt uten å bidra med en krone til løypekjøring.

Interesseorganisasjoner Er du opptatt av å ta vare på hyttekosen for deg 11

selv og kommende generasjoner ved å sikre fornuftige rammebetingelser for hyttefolket, bør du dessuten være medlem i en interesseorganisasjon. De lokale hytteforeningene har ikke mulighet til å påvirke storting og regjering i forhold til tomtefeste, eiendomsskatt, snøskuter- og vannskuterkjøring og andre nasjonale regler. Derfor bør du også være medlem i en organisasjon som dekker hele landet, som Norges Hytteforbund eller Norsk Hyttelag.

For en tier i uka bidrar du til at disse organisasjonene taler din sak, både nasjonalt og i den enkelte hyttekommune. I tillegg får du som medlem tilgang til gratis juridisk rådgivning og en rekke andre fordeler.

– Norsk Hyttelag opplever en kraftig vekst i medlemstallet for tiden, og vi ser at stadig flere er opptatt av at muligheten til å øke eiendomsskatt, festeavgift, kommunale avgifter og lignende blir regulert, forklarer Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Vi ser også at de lokale hytteforeningene sjelden har mulighet til å bistå sine medlemmer med juridiske eller tekniske spørsmål, hvor vi er veldig sterke.

Også når det gjelder lokale saker har Norsk Hyttelag større gjennomslag enn en lokal hytteforening. – Vi har jo besøkt mange hyttekommuner og opparbeidet oss en enorm kompetanse, sier Bringsvor, dessuten kan vi forklare for rådmann og ordfører hvordan andre kommuner har løst lignende saker. – Jeg opplever jo at de aller fleste lokalpolitikere er positive til hyttefolket, utdyper han, og når de gjør dårlige beslutninger er det mer sannsynlig manglende kunnskap enn vrang vilje. Og da skal det ikke mye til før du har spart inn medlemskontingenten din mange ganger!

Alle gode ting er tre!

Du bør altså være medlem i din lokale hytteforening samt Norsk Hyttelag eller en annen stor interesseorganisasjon. I tillegg bør du være medlem i eller betale frivillig bidrag til løypelaget ditt.

Lurer du på om du betaler for mye i veiavgift, har for høye kommunale avgifter, får feil festeavgift eller om du får noe igjen for eiendomsskatten?

Da vet du hvor du skal henvende deg: Våre hytteeksperter sitter klare for å hjelpe deg på telefon 22 32 31 10. Men husk å bli medlem først!

Foto: Ole Henrik Skjelstad

Du er vel medlem i Norsk Hyttelag?

Ring 22 32 31 10 for å melde deg inn eller les mer på www.norskhyttelag.no 12

Varme Faglig utførelse Elektriker

God løsninger Belysning

Omformer

Sikkerhet

APPer / mobilløsninger Lysdesign

Solcelle Styringer

www.elsikkerhet.no

74 27 15 44

post@elsikkerhet.no

91 17 50 21

Havnegata 20, 7800 Namsos 13

Hytteeier i

forkant av været Ei hytte krever mye vedlikehold, men ofte strekker ikke tiden til. Det er da de gode valgene kommer inn i bildet, både under bygging og selve vedlikeholdet.

Materialer som tåler vær og vind Gode valg handler spesielt om hvilke materialer du velger. Har du for eksempel hytte ved sjøen lønner det seg å ta høyde for at vær og vind ­kommer til å slite på materialene på en helt ­annen måte enn hva tilfellet vil være med en ­hytte på fjellet. Vinduene er i så måte særlig utsatt.

en aluminium­kledning, for å motstå saltvannet fra sjøen.

Et vindu kan godt være konstruert av tre, slik at det fortsatt gir en lun følelse innvendig.

Utvendig kan det derimot være nødvendig med

Tiden du sparer på vedlikehold av vinduer og kledning kan du for eksempel bruke på å lage en trivelig uteplass i solveggen.

14

Hva slags kledning du velger er en annen viktig faktor. Enkelte materialer er mer eller mindre vedlikeholdsfrie. Har du dette på plass, slipper du å tenke på både skraping, pussing og beising i lang, lang tid.

Lun uteplass til seine sommerkvelder Hytta er gjerne en plass man oppsøker for å roe ned og få hverdagen på avstand. Da gjelder det å legge til rette for at komforten er god ikke bare midt på dagen når det er fint sommervær, men også om kveldene når sola ikke lenger varmer like mye.

Kombinasjonen av tre og stein gir både et røft og lunt uttrykk. Benker av stein med sitteplate av tre, platting av stein omringet av levegger av tre, i kombinasjon med tremøbler hvor bordplaten er av stein?

Kombinasjonsmulighetene er mange, og siden både stein og trematerialene kommer i både lyse og mørke fargetoner, finner du garantert noe som passer også til din hytte.

vinduer på hytta? Tar du kontakt med en av våre selvbyggerkonsulenter får du kyndig hjelp til hva det måtte være.

Selvbyggerne har lang erfaring, og hjelper deg med alt fra byggeteknisk veiledning til å ta seg av grunnmur og andre store operasjoner, selv på større hytteprosjekter.

Har du likevel bruk for en håndverker, har selvbyggerkonsulenten oversikt over en rekke entreprenører som kan gjøre jobben for deg.

Besøk også gjerne natre.no/vindusguiden/ for mer informasjon om valg av vindu.

Få hjelp fra en selvbyggerkonsulent Står du fast med en oppgave eller lurer du rett og slett på hvordan du skal gå fram for å bytte 15

ENØK-støtte til hytta Tidligere har det vært umulig å få støtte til energitiltak på hytta, men endelig har Enova snudd. Nå kan du søke om støtte til hele 16 ulike energitiltak som solcelleanlegg, varmepumper og akkumulatortanker.

Av landets 465 000 fritidsboliger er tre fjerdedeler tilknyttet strømnettet, og det er disse hyttene som er omfattet av den nye støtteordningen. Strømforbruket i fritids­ boliger utgjør bare en liten del av det totale strømforbruket. Når Enova likevel velger å støtte energitiltak i hyttene, skyldes det at hytter gjerne har store variasjoner i forbruket.

16 tiltak får støtte Du kan søke om støtte til en rekke ulike tiltak.

Et av de mest populære vil trolig være egen el­produksjon med solceller, hvor du kan få hele 28 750 i ENØK­støtte. Eller hva med et system for varmegjenvinning av gråvann, hvor du henter ut energi fra varmt vann som har vært brukt til matlaging eller dusjing?

Når alle bruker mye strøm samtidig, utgjør det en enorm belastning på det lokale strøm­ nettet. På fredag ettermiddag skal alle varme opp hytta, lage mat (på induksjonskomfyren) og kanskje lade el­bilen. ENØK­tiltak som reduserer disse toppene, vil ha stor betydning for lokale kraftselskap og redusere behovet for omfattende investeringer i strømnettet.

Tilbakevirkende kraft Ekstra morsomt er det at støtten får tilbake­ virkende kraft. Har du allerede gjennomført ENØK­tiltak på hytta innenfor de siste 18 månedene, kan du fortsatt få støtte. På enova. no kan du lese mer om hvilke tiltak som gir rett til støtte.

Energirådgivning ­ Inntil 7 500 kr

Akkumulatortank ­ Inntil 5 000 kr

Fjerning av oljefyr og oljetank ­ 20 000 kr

Fjerning av oljekamin og oljetank ­ 6 000 kr

16

Luft-til-vann varmepumpe ­ Inntil 20 000 kr

Væske-til-vann varmepumpe ­ Inntil 30 000 kr

Avtrekksvarmepumpe ­ Inntil 20 000 kr

Vannbåren varme ­ Inntil 10 000 kr

Bio-ovn med vannkappe ­ Inntil 10 000 kr

Biokjele ­ Inntil 25 000 kr

El-produksjon (solcelle/plusshus) ­ Inntil 28 750 kr Solfanger ­ Inntil 15 000 kr

Varmegjennvinning av gråvann ­ Inntil 2 500 kr

Oppgradering av bygningskroppen ­ Inntil 150 000 kr

Balansert ventilasjon ­ Inntil 20 000 kr

Varmestyringssystem ­ Inntil 4 000 kr 17

Hvor bor hyttenaboen din?

Med over 450 000 hytter i Norge, kan man trygt si at hytteeieren er «folk flest». Det finnes store palass til flere titalls millioner, og enkle koier i skogen hvor verdien måles i alt annet enn penger. Men uansett hva slags hytte du har, vet vi at reisevei er viktig. De fleste ønsker å ha hytta innenfor en kjøreavstand på 2-3 timer.

18

Norsk Hyttelag har analysert 418 248 hytter over hele landet for å finne ut mer om hvor hyttefolket bor. Hvor mange bor i nærmeste storby, hvor mange bor i nærheten – og hvor mange må kjøre langt hver gang de skal på hytta?

Hytte i egen kommune Det første vi fant ut, var at hele 78 574 av våre hytteeiere bor i samme kommune som hytta ligger. Det utgjør 18,8 prosent av hytteeierne.

Vi regner med at antallet inkluderer en del som har beholdt en gammel støl eller seter, og at denne står oppført som fritidsbolig. Likevel er tallet ganske høy.

Krysser fylkesgrensen I vår analyse fant vi også 187 949 hytteeiere som har hytte i samme fylke som de selv bor.

Det utgjør 44,9 prosent, eller nesten halv­ parten av hytteeierne. Resten, 55,1 prosent, må krysse en eller flere fylkesgrenser for å komme til hytta.

Dette forteller kanskje ikke så mye om reisemønsteret. Vi vet jo at svært mange hytteeiere bor i Oslo, og de kan jo risikere å krysse en f­ ylkesgrense mens de fortsatt sitter på ­T-banen. Statistikken viser også at en stor andel av hytteeierne som må ut av hjemfylket sitt, er Oslo-folk med hytte i Gudbrands­ dalen, Valdres, Hallingdal, Telemark – eller på ­Sørlandet.

Stolt trønder Hvis vi flytter passerspissen til Trondheim, får vi et helt annet bilde. I det nye Trøndelagsfylket er det bare 5 882 av 45 989 hytteeiere som må krysse fylkesgrensa for å komme til hytta.

Det tilsvarer lave 12,8 prosent. Det betyr at det store flertallet på 87,2 prosent både bor og har hytte i Trøndelag.

Norges største hyttekommune I Ringsaker omfatter undersøkelsen vår 6 589 hytteiere. Av disse kommer 1 083 fra Oslo,

t­ ilsvarende 16,4 prosent. Men det er likevel ikke Oslo som er den største hytteeier-­kommunen i Ringsaker; det er nemlig Ringsaker selv med 1 541 hytteeiere eller 23,4 prosent.

De lokale hytteeierne har gjerne postadresse i Brummunddal (743 stykker), Moelv (236 ­stykker) eller Furnes (130 stykker). Ringsaksokninger har altså hytte på Ringsakerfjellet.

Det betyr at lokalbefolkningen i stor grad er rammet av den samme fortettingen og utbyggingen på Sjusjøen som utenbygds hytteeiere.

Etter Oslo og Ringsaker, finner vi kortreiste hytteeiere fra Hamar på 433 av hyttene, og deretter kommer Bærum og Lillehammer på fjerde- og femteplass.

Norges sydligste hyttekommune Tar vi veien til Lindesnes, finner vi 1 637 hytte­eiere. Nå er vi i Vest-Agder, og de fleste hytte­eierne kommer faktisk fra Sandnes (252 stykker) og Stavanger (218 stykker). Til sammen bor det folk fra Stavanger og Sandnes i 29 prosent av hyttene i kommunen.

På tredjeplass kommer kommunens egne innbyggere. 180 hytteeiere kan dra på hytta i Lindesnes uten å krysse en kommunegrense – og enda flere blir det i 2020 når Lindesnes går sammen med Mandal og Marnadal i en ny storkommune.

Forbannet løgn – Det finnes tre typer løgn, hevdet den britiske statsministeren Benjamin Disraeli: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Allerede nå vet vi at han kommer til å få rett om denne artikkelen.

Selv om alle tallene er korrekte i skrivende stund, vet vi at enda flere vil få hytte i egen kommune eller i eget fylke etter hvert som kommunereform og regionreform fosser frem.

Men for deg og meg er hytta akkurat like langt unna – eller like nært – som den alltid har vært.

19

HOLD Namdalen REN Sammen må vi gjøre vårt beste for at Namdalen holdes ren og ryddig, slik at mennesker og dyr trives her.

Kildesorter avfallet ditt og bruk utsatte returpunkt og gjenvinningsstasjoner.

Last ned appen Min Renovasjon for informasjon og oversikt, eller les mer på mna.no

20

HYTTERENOVASJON Midtre Namdal Avfallsselskap har hytterenovasjon i 13 kommuner. Vikna, Nærøy, Leka, Bindal, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Osen og Roan.

Det er satt ut hyttecontainer for restavfall og beholder for matavfall flere steder pr. kommune.

I tillegg står det container for glass- og metallemballasje ved noen av punktene og ved butikker.

Oversikt finnes på hjemmesiden mna.no, sortere.no eller i appen Min Renovasjon.

Det er restavfall – det avfallet som oppstår i hytta til daglig – som skal kastes i hyttecontaineren. Annet avfall, f.eks treverk, møbler, farlig- og ee-avfall leveres til gjenvinningsstasjon – dette skal ikke settes utenfor container.

Mer info finnes på www.mna.no • Tlf.nr kundeservice 74 28 17 60

Skjærgårdscamping RØRVIK Vårt brede utvalg

Opplev et avslappende, hyggelig og fremfor alt minneverdig ferie med Skjærgårdscamping.

Hos oss kan du fiske, gå fotturer, sykle fine turer langs sjøen eller bare gå og slappe av. Vi har utleie av båter.

Utleie av flotte hytter

Alle hyttene har et fullt utstyrt kjøkken med spisestue, samt en salong med TV. Hver hytte har plass til 6 personer.

Skjærgårdscamping Valøyveien 611, 7900 Rørvik

+47 476 46 880 info@skjaergardscamping.com

www.skjaergardscamping.com

21

HOMSTAD ENTREPRENØR Vi utfører det meste som omhandler betongfaget.

Ta kontakt om du har planer eller skal ha en utførende med ansvarsrett og erfaring til ditt prosjekt.

Linkroken 10 7860 Skage i Namdalen

Tlf 992 97 443

Vi leverer og monterer alle typer tak.

Vi påtar oss alt av blikkenslagerarbeid, og vi kan nevne beslag, takrenner og nedløp.

Vi leverer også værhaner, pipehatter, takstiger, gnistværn og monterer stålpiper.

Industriveien 1, 7820 Spillum.

Tlf: 74 21 29 20 - Mobil: 906 11 049 E-post: post@namdalblikk.no

Ta kontakt med oss for mer informasjon 22

Tlf: 915 75 215 • andreas@inspirasjonstre.no

Vi driver et nisjesagbruk som er innrettet mot kunder som ønsker trelast utenfor standardprodukter. Dette gjelder som oftest kledning , tretak og terassegolv i kjerneved av furu eller seintvokst gran.

Kledning i seintvokst gran og kjerneved av furu er: • Et naturprodukt som er svært holdbart over tid uten impregnering.

• Kledninga kan stå uten maling/beis , og vil etter hvert få en gråtone som glir godt inn i naturen rundt hytta.

• Vi leverer også trelast med lengder inntil 6,5 m , grove dimensjoner, lafteplank og villmarkspanel.

23

24

25

Samboerskapet brutt:

Hvem eier egentlig hytta?

To samboere gikk nylig hver til sitt. De endte i retten da de ikke ble enige om hvem som skulle få hytta. Det var nemlig han som hadde bygget den – men den sto på hennes tomt.

Kilde: Advokatfirmaet Kvale

De to traff hverandre i 2002 og ble raskt et par. Hun eide da en hyttetomt som hun hadde fått av sin mor. Hun ønsket å bygge hytte på tomten, men hadde ikke råd. Han hadde råd, og som tidligere snekker og anleggsarbeider kunne han også gjøre mye av arbeidet selv.

I 2004 sto hytten ferdig og klar til bruk. I 2006 raknet parforholdet, og mannen benyttet ikke hytten etter dette. Hun brukte imidlertid hytten som sin egen, og dekket alle løpende kostnader.

Mannen ville ha sameie Da de møttes i retten, mente han at han hadde blitt medier og sameier i hytteeiendommen på lik linje med ekskjæresten.

Paret hadde verken skriftlig eller muntlig avtale om dette, og de hadde aldri hatt felles økonomi. Han mente likevel at hytta var et prosjekt de hadde hatt sammen, og at deres felles mening hele tiden hadde vært at de skulle eie den i fellesskap.

26

Høyesterett konkluderte med at mannen ikke hadde blitt medeier i eiendommen selv om partene på tidspunktet for byggingen trolig så for seg en fremtid sammen med felles bruk av eiendommen: Det er ikke utelukket at etablering og tap av eierskap til fast eiendom kan skje på grunnlag av partenes adferd og felles forventninger i en situasjon som denne. Det er likevel klart at det skal mye til for å anse eiendomsrett etablert på et slikt grunnlag.

Halvannet år etter at paret hadde skilt lag, sendte mannen et brev hvor han ba om at det ble ordnet opp i eierforholdene på eiendommen. Han fikk aldri noe svar på dette brevet.

Etter seks år sendte han et nytt brev med krav om festekontrakt. Hun svarte på dette med en e-post, men uten å gå inn på realitetene i brevet.

Høyesterett konkluderte med at hennes passive opptreden i forhold til disse henvendelsene ikke var nok til at hun hadde akseptert at de to var blitt sameiere.

Hva med hytta?

Selv om mannen ikke hadde blitt medeier i selve tomten, mente han likevel at han måtte være eier av selve hytta. Han mente også at han måtte ha rett til festeavtale på grunnen hytta sto på.

Retten baserte seg imidlertid på Lov om hendelege eigedomshøve. Denne sier at eiendomsretten til bygningen faller til grunneier dersom det vil føre til ”for stor skade og kostnad” å tilbakeføre materialer og lignende.

Dette betyr at grunneieren forblir eier av både grunn og bygning selv om en annen har tilført materialer og utført byggearbeider.

I følge dommen gjelder dette også om byggingen har vært et felles prosjekt og ikke bare hvor det for eksempel ved en feil blir bygget inn på naboens grunn.

Kan ekskjæresten få vederlag for hytta?

Selv om eiendomsretten forblir grunneierens, vil den som har tilført eiendommen verdi gjennom arbeid og materialer ha krav på vederlag. I denne saken ble dette aldri et tema, fordi et slikt vederlagskrav uansett ville være foreldet etter så mange år.

Rettferdig eller ikke?

Siden mannen tross alt hadde bygget og betalt for hytta, kunne kanskje rimelighetshensyn tilsi at han burde bli regnet som medeier i eiendommen eller hytta.

Dommen viser likevel at jussen kan være streng på dette området. Det skal svært mye til for at partenes adferd gjør at eiendomsrett blir etablert. Skal du bygge hytte sammen med kjæresten, er det altså viktig å ha en skriftlig avtale om hvem som eier hva.

27

Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag diskuterer reguleringsplanen med Ringsakers ordfører Anita Ihle Steen.

Hvor mange hytter har vi plass til?

Det bygges stadig flere hytter her til lands. Det skyldes dels at folk har bedre råd, men også at flere foretrekker en aktiv ferie i norsk natur fremfor å ligge på en strand i Syden. Norsk Hyttelag ønsker alle nye hytteeiere velkommen, men ser også utfordringer med den enorme veksten.

Tekst: Audun Bringsvor, Daglig leder i Norsk Hyttelag | Foto: Norsk Hyttelag

I 2015 passerte vi for første gang 450 000 hytter i Norge. Sist vi talte hadde vi 463 919, og fortsatt bygger vi mer enn 4 000 nye hytter hvert år. Siden 95 prosent av Norge består av utmark, burde det vel være plass til flere hytter? Eller er det tvert imot; at hver gang noen får oppfylt hyttedrømmen sin, mister noen andre utsikten, skiløypa og følelsen av fred og ro?

Plass til meg, men ikke flere Høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn fikk mye oppmerksomhet i vinter 28

da han tok til orde for å stanse den enorme utbyggingen som er planlagt i Flå i Hallingdal.

Her vil en kommune med rundt 1 000 innbyggere tillate 2 000 nye hytter – i tillegg til de 1 800 de har fra før.

Rieber-Mohn protesterer ikke bare mot antall hytter, men at disse raserer et ellers uberørt villmarksområde. Det tok naturligvis ikke lang tid før noen påpekte at området ikke var helt ubebygd. Noen få, heldige familier hadde nemlig sikret seg usjenerte hyttetomter der, og det kom ikke som noen overraskelse at

Rieber-Mohn selv var blant disse.

Dette betyr naturligvis ikke at Rieber-Mohn tar feil, men det kan hende han burde erklært seg inhabil i akkurat dette spørsmålet.

Kanskje er det slik at ordføreren i Flå har tenkt riktig? Skal vi først bygge 1 800 nye hytter, er det bedre at vi gjør det i et helt nytt område enn å bygge dem foran og innimellom eksisterende hytter? Selv om det går ut over en høyesterettsadvokat eller to.

Sjusjø-byen På Sjusjøen bygger de også hytter som aldri Mer utmark må vernes før. Med over 7 000 hytter er Ringsaker landets Likevel krever Norsk Hyttelag at vi må verne klart største hyttekommune. Her bygges det mer av den uberørte naturen, og disse besluti alle retninger; nye områder som Lunkelia, ningene kan ikke overlates til kommunene alefortetting i eksisterende ne. Selv om Ringsaker kommuDet som tidligere hyttefelt – og nå diskuterer ne sier ja til store utbygginger, var utsikt over multemyr har de vært flinke til å bevare man til og med ”skyskrapeog skog, er nå innsyn fra uberørte områder mellom de re” på åtte etasjer midt på Ringsakerfjellet!

50 nye, kliss like hytter. ulike feltene. Men snart tåler ikke fjellet flere hytter eller På Sjusjøen er det nå så fullt at det er umulig å mer folk. Om ikke Ringsaker selv setter ned sitte på hytta og nyte stillheten. På de fineste foten, må staten komme på banen med en dagene er det kø i både butikken og skiløypene. nasjonal reguleringsplan eller et verneområde.

De som har hatt hytte siden 60-tallet, kjenner seg ikke igjen. Det som tidligere var utsikt over Er du på hyttejakt? Da kan jeg bare råde deg til multemyr og skog, er nå innsyn fra 50 nye, kliss å besøke rådhuset og be om å få se på kommulike hytter. neplan og reguleringsplan. Du kan nemlig aldri være sikker på at du får beholde den utsikten Ordføreren hevder at de ikke bygger for tett, og stillheten som hytta har i dag. Og plutselig er og beviser det med å peke på alle de nye hyttedet du som skriver leserbrev i avisa og klager eierne som gjerne vil kjøpe. Men kanskje er det over alle de ”nye” hytteeierne… slik at Sjusjøen blir mer og mer populær blant ”de nye hytteeierne” som vil bo tett og gå fort på ski, men mindre og mindre populær blant ”ekte hyttefolk” som var her først?

Like barn leker best Det er fint at vi bygger flere hytter slik at flere familier får skape sine egne verdifulle hyttetradisjoner. Samtidig bør vi ta mer hensyn til de som har hytte der fra før. Vi må ikke plassere de som vil løpe av gårde på racingski i kondomdrakt midt blant dem som gjerne vil tusle på tur med fjellski og anorakk. Vil du ha vinterbrøytet vei til Teslaen din, er det ikke sikkert du skal bygge hytte et sted hvor alle andre liker å sette fra seg bilen og gå inn til hytta med pulk.

Dette er den nye utsikten for stadig flere hytteeiere på Sjusjøen.

29

Derfor mottar du hytteguiden.

Hytteforlaget utgir Din lokale hytteguide i utvalgte hyttekommuner over hele landet.

Hytteguiden sendes adressert hjem i posten til alle hytteeiere i området. Dersom du ikke ønsker å motta hytteguiden, kan du reservere deg mot fremtidige utgivelser ved å sende en e-post til post@hytteforlaget.no eller ringe oss på telefon 22 54 31 00.

Når vi sender ut hytteguiden, tar vi utgangspunkt i vår egen hyttedatabase som vi har bygd opp over flere år. Dette betyr at vi lagrer og behandler personopplysninger om deg.

Vårt grunnlag for slik behandling er basert på det som kalles berettiget interesse i de nye

30

GDPR-reglene. For å kunne utgi hytteguiden, er vi avhengig av å lagre slike personopplysninger, men vi lagrer bare kontaktinformasjon som navn, adresse og telefonnummer samt informasjon om hyttekommune.

Ditt personvern er viktig for oss, og det er alltid du som har retten til dine egne personopplysninger. Du vil alltid ha rett til å reservere deg mot fremtidige utgivelser, til å få innsyn i hva vi har registrert om deg og til å få rettet eventuelle feil. Om du ønsker det, kan du også kreve at vi sletter alle opplysninger om deg fra vår hyttedatabase (retten til å bli glemt).

TAKSTFORUM MIDT-NORGE tilbyr: • Verdi- og lånetakst eller tilstandsvurdering av fritidsbolig eller bolig • Taksering av skader og bygning/eiendom • Skadeskjønn • Reklamasjon- og konsulenttjenester • Tetthetsmåling og termografering • Uavhengig kontroll m.m.

Jevnlige turer i indre og ytre deler av Namdalen med nordre del av Innherred, Nord-Fosen og Sør-Helgeland.

Medlemmer av:

Telefon: 74 27 07 50 • E-post: firmapost@takstforum.com www.takstforum.com Namsos • Høylandet • Kolvereid Takstforum-126x190-annonse.indd 3

08.06.17 12:35

31

MEDLEMSINF NF NAMDALEN

Hyttekommunene er like avhengige av hyttefolket som vi er av vertskommunen. Derfor må ordførere og rådmenn ta mer hensyn til hyttefolket i sine planer og prioriteringer. Vi arbeider for å bedre dialogen og å gi hytteeierne en tydeligere plass i kommunen.

Når din hyttekommune endrer eiendomsskatt eller kommunale avgifter, eller når utsikten din omreguleres til utbygging, er det vi som tar saken. Jo flere medlemmer vi har, jo lettere får vi gjennomslag.

Derfor bør nettopp du melde deg inn i dag!

Følg med på norskhyttelag.no for å se hvilke saker vi arbeider med akkurat nå. Send oss gjerne innspill om det er noe du mener vi bør ta opp med din kommune.

NORSK HY TTEL AG 32

FORMASJON Medlemsfordeler i Namdalen Husk alltid medlemskortet ditt når du skal på hytta. Har du glemt medlemskortet, kan du sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112, så sender vi deg en tekstmelding med bekreftelse på at du er medlem. Mobilnummeret du sender fra må være registrert hos oss.

Rabatt på byggevarer

Hyttestrøm med vintersikring

Få inntil 40 prosent på byggevarer hos et av våre 85 byggevarehus.

Unik strømavtale for vinterhytter kun for medlemmer. Les mer på norskhyttelag.no.

Elfag-rabatten Få 20 prosent rabatt på el-materiell hos din nærmeste Elfag-elektriker

Analyse vannkvalitet Alle laboratorier tilknyttet LabForum gir deg 20 prosent på analyse av vannet på hytta.

Gratis rådgivning Som medlem har du tilgang til gratis teknisk og juridisk rådgivning fra våre eksperter.

Tilbudene gjelder normalt ikke kampanjevarer. Se flere fordeler på norskhyttelag.no

Norges beste hytteforsikring Nå med prisgaranti og vilkårsgaranti for medlemmer i Norsk Hyttelag. Bli totalkunde og få 15% kundebonus.

Bli medlem i Norsk Hyttelag.

Les mer på www.norskhyttelag.no eller ring 22 32 31 10.

33

NORGES BESTE HYTTEFORSIKRING Medlemmer i Norsk Hyttelag får 20% rabatt på det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Vi gir også vilkårsgaranti til alle nye kunder.

Samler du dine forsikringer hos oss, får du ytterligere 15% rabatt.

Vi tilbyr konkurransedyktige priser og personlig service til alle medlemmer i Norsk Hyttelag.

Ring 67 20 60 01

Personlig service og gode hytteråd watercircles.no/norskhyttelag

34

Flotte, feminine og behagelige arbeidsklær for kvinner.

Designet i Namdalen.

www.traktorpikene.no Gårdsbutikk åpen etter avtale. Ta kontakt på post@traktorpikene.no

HYTTESTRØM MED VINTERSIKRING!

Unngå strømsjokk !

Nyhet: Unik strømavtale som gir deg forutsigbar fastpris i de kaldeste vintermånedene – og lav spotpris resten av året.

NORSK HY TTEL AG

Les mer og bli medlem på www.norskhyttelag.no

35

Landbruksunntaket i Tomtefesteloven:

Hobbyvirksomhet er ikke nok!

Borgarting Lagmannsrett har slått fast at ”hobbyvirksomhet” ikke er nok til at bortfester kan nekte innløsning etter landbruksunntaket i tomtefesteloven.

Kilde: Advokatfirmaet Kvale

Borgarting har nylig avsagt dom som ga fester rett til innløsning av festetomten til tross for at denne hørte til en landbrukseiendom på 277 daa inklusive 10 daa dyrket mark. Eiendommen besto av rundt 70 festetomter med hytter.

Tomtefesteloven gir fester rett til å kreve innløsning når 30 år av festetiden har gått. Dersom festetomten hører til en landbrukseiendom, kan imidlertid bortfester på visse vilkår nekte innløsning (jfr. forskrift om tomtefeste § 4).

Historisk har terskelen for å falle innunder landbruksunntaket vært relativt beskjedent.

Lagmannsretten har nå fastsatt at det finnes et 36

minstekrav til inntekt og aktivitet fra gårds- og skogbruk for å være omfattet av unntaket, og avklarer nærmere hvor terskelen ligger.

Minstekrav til inntekt Festeinntektene utgjorde mellom 300 000 og 500 000 i året. Inntektene fra gårdsbruket, primært juletreproduksjon, utgjorde etter rettens vurdering i beste fall 17 - 20 000 kroner årlig. Utleie av båt- og parkeringsplasser samt uttak av rådyr og skalldyr til eget bruk, ble ikke ansett å være en del av gårdsbruket. Lagmannsretten slo fast at de formelle vilkårene for landbruksunntaket var oppfylt, men at eiendommen hadde et ”meget beskjedent inntektspotensiale som landbrukseiendom”.

foregår en effektiv og rasjonell drift av selve bruket.

Basert på det lave inntektsgrunnlaget og den lave aktivitetsgraden på eiendommen, fant Lagmannsretten at eiendommen klart lå utenfor formålet med landbruksunntaket, og uttalte blant annet: Lagmannsretten peker på de betydelige inntektene eiendommen Sydengen har av sine festekontrakter, sammenlignet med det mege beskjedne utbyttet som en eventuell drift av juletrær vil innbringe.

Avgjørelsen fra Borgarting illustrerer at et beskjedent inntektspotensiale kan hindre bortfester fra å anvende landbruksunntaket. For at landbruksunntaket skal komme til anvendelse, må bortfester dokumentere at vilkårene er oppfylt. Dette gjelder også kravet om tilstrekkelig inntekt og aktivitet.

Retten kom frem til at den lave inntekten fra eiendommen gjorde at den ikke kunne regnes som en landbrukseiendom i tomtefestelovens forstand. Det ble blant annet vist til Innst.O.nr.105 (2003-2004), der det heter at: ...et for lite element av egentlig jord-, skogeller hagebruk etter en konkret vurdering må ekskludere bortfesterens rett til å avvise innløsingskrav.

Videre ble det vist til stortingskomiteens oppfordring i Innst.O.nr.37 (1974-1975) om å unngå å etablere en bortfesterstand med bortfeste som hovednæringsvei uten at det samtidig

Hva bør du gjøre?

Opplever du at bortfester nekter innløsing med grunnlag i landbruksunntaket, bør du be om dokumentasjon som underbygger at det er tale om en landbrukseiendom. Bortfestere bør også uoppfordret dokumentere at vilkårene for å anvende landbruksunntaket er oppfylt.

Er du usikker på hvorvidt ditt festeforhold omfattes av landbruksunntaket, kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med vår advokat for å få dette avklart.

Husk at du har rett til å kreve innløsing når det har gått 30 år av festetiden og deretter hvert tiende år, men kravet må fremsettes minst et år før innløsingstidspunktet. Ta derfor kontakt med oss i god tid om bortfester er ”bonde på deltid”.

37

Her drikkes det mest!

For første gang har Folkehelseinstituttet offentliggjort en rapport som viser hvilke kommuner som kjøper mest alkohol, og sammenlignet alkoholkonsumet med innbyggertallet. Likevel viser ikke tallene hvem av oss som er mest drikkfeldige. Det er nemlig noe veldig kjent med kommunene som topper lista.

Kommunene med høyest alkoholsalg per innbygger, er nemlig Hemsedal, Hol (Geilo) og Gol. Det som kjennetegner disse kommunene, bortsett fra at alle tre ligger i Hallingdal, er at alle tre er store hyttekommuner. Gol har nesten like mange fritidsboliger som helårsboliger, og i Hol er det dobbelt så mange hytter som hus.

På fjerdeplass på lista kommer Balsfjord kommune. Rådmann Ellen Beate Lundberg sier til Kommunal Rapport at hyttefolket er forklaringen også her. I tillegg til at Balsfjord

38

har mange hytter, er det også mange hytteeiere i nabokommuner hvor det ikke er vinmonopol.

Hyttefolket betyr mye Norsk Hyttelag mener at rapporten setter fingeren på noe vesentlig. – Fordi det er så mange feilkilder i en slik rapport, sier den ikke så mye om alkoholkonsumet, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Likevel påpeker den noe mye viktigere for landets mange hyttekommuner!

Hvis hyttefolket betyr så mye for omsetningen på Vinmonopolet, er det grunn til å tro at vi er like viktige for omsetningen på nærbutikken, på bakeriet og på kafeen. Det samme gjelder omsetningen hos rørleggere og elektrikere, brøytebilsjåfører og løypekjørere.

Uten hyttefolket hadde ikke disse kommunene rast nedover på Vinmonopolets bestselgerliste – og på flere andre lister som sannsynligvis er enda viktigere for lokalbefolkningen.

Nederst på lista Når vi sjekker den andre enden av lista, finner vi kommuner med et lavt alkoholkonsum per innbygger. Her finner vi kommuner som Kongsvinger, Sør-Odal og Eidskog. Her ligger nok forklaringen et annet sted enn hos hyttefolket.

Alle kommunene på bunnen av lista ligger nemlig nær Sverige. Mens Eidskog omsatte rekordlave 2,7 liter alkohol per innbygger, omsatte Charlottenberg på den andre siden av grensa hele 335 liter per innbygger.

39

PLEIE: Alle gulv trenger pleie.

Og det gjelder å vite hvordan du skal pleie dem.

Dropp gulvvasken Selv om gulvet i stuen, kjøkkenet og husets øvrige rom er til for å bli tråkket på, lønner det seg å stelle pent med dem. Men la vaskebøtta stå.

Tekst: Bjørg Owren/ifi.no | Foto: Mari Rosenberg/ifi.no, SAGA Parkett

Konklusjonen etter å ha konsultert flere gulveksperter, er at det beste rengjørings­ tipset for alle typer gulv er å permittere vaskebøtta og den våte gulvkluten.

– Renholdsmetode avhenger av type gulv og overflatebehandling, så følg leverandørens anvisning. Bruk uansett minst mulig vann, sier Katharina Sølvberg fra Södra.

Dropp gulvvasken – Unngå våt klut eller mopp, det fungerer mest som smussfordelingsmetode, sier Roger Sørli 40

hos Gerflor. Problemet er at vannet løser opp smuss og skitt, som igjen blir fordelt utover hele gulvet. Øyvind Langelandsvik fra RBI Interiør er helt enig.

– Det er faktisk slik at jo mer vann du bruker, jo skitnere blir gulvet. Dette henger sammen med at fuktigheten tiltrekker seg støv som igjen setter seg fast i gulvet, sier han.

Også for gulv man lakkerer eller maler selv gjelder det samme.

– Begrens bruken av fuktig rengjøring. Støv­ suging og tørrmopping er hovedregelen, og skånsom vask ved behov, sier Thor Ingar Røneid fra TreStjerner. Dette gjelder også oljede gulv, men der må man være mer påpasselig med regelmessig bruk av pleiemidler slik at olje­ behandlingen ikke slites bort.

Tørr rengjøring av gulvet Alle anbefaler tørrmopp, gjerne med micro­ fiber, eller støvsuger for å rengjøre gulvet.

– Det er kun flekker og det som sitter fast som skal fjernes med fuktig klut, og den bør være godt oppvridd, råder Langelandsvik.

FJERN FLEKKEN: Flekker som sitter fast fjernes med fuktig klut oppvridd i rent vann.

– Fettflekker og flekker av rødvin eller bær bør fjernes straks. Bruk rent vann og tørk bort flekkene, sier Katharina Sølvberg.

Dersom det skal brukes vaskemiddel, er det ph­nøytrale midler som anbefales.

– Mange vil gjerne bruke grønnsåpe, men det fraråder vi. Den er fettholdig og legger igjen et fettlag som gjør gulvet stygt og skjoldete, og vanskelig å få bort senere, sier Langelandsvik.

Fjern fukten fra gulvflaten Den som likevel sverger til å vaske gulvet må være nøye med å få opp all fukt.

– Dette er en grei regel for alle typer gulv enten det er tregulv, vinyl, gummi eller linoleum, sier Sørli.

TØRK OPP: Vil du vaske, så vær nøye med å tørke opp alt vannet, det gjelder alle typer gulv.

Han anbefaler folk å gi badegulvet et ekstra tørk.

– Gjør det til en regel å tørke opp vann rundt sluket på badet. Det er en fordel at det ikke blir stående fukt på gulvet, dessuten har det også med hygiene å gjøre. Tørker du opp slipper du at såpe og hudavfall blir liggende å tørke på gulvet, sier Sørli.

TØRT: Støvsuger eller tørrmopp er best egnet til å holde gulvet rent.

41

7 ting du bør vite

før du behandler panelet

Vil du sette farge på panelet og samtidig beholde den naturlige «looken»? Da er transparent overflatebehandling veien å gå. Her er 7 ting du må vite før du setter i gang.

Tekst: Chera Westman/ifi.no | Foto: Kristian Owren/ifi.no, Tyrilin, Nordsjö

Det finnes mange ulike behandlinger som kan gi det ønskede resultatet, der du setter farge på panelet samtidig som du beholder den naturli­ ge trestrukturen. Både hardvoksolje, interiør­

beis, panelbeis, panellakk, panelvoks, trebeis og treolje kan brukes. Ved siden av finner du 7 ting du bør være obs på før du påfører den transparente behandlingen.

POP: Den naturlige «looken» du får med transparente behandlinger på panel er populær både på hytter og hjemme.

42

1. Underlaget påvirker Transparent behandling gjør at fargen på underlaget skinner gjennom og påvirker slutt­ resultatet. Test fargen et skjult sted før du går løs på hele interiøret.

2. Ett eller flere strøk?

Ett strøk kan være nok til å gi den fargen, beskyttelsen og slitestyrken du ønsker. Ytter­ ligere strøk gir et mer dekkende og sterkere pigmentert resultat. Et mindre dekkende utseende oppnås ved å trekke av beis med en lofri klut etter påføring.

ETT STRØK: Det kan være nok med ett strøk for å oppnå resultatet du ønsker. Her er det lagt på ett fyldig strøk interiørbeis.

3. Godt verktøy = arbeidsglede Rask og skjoldfri påføring sikres best med bruk av bred pensel eller rull for glatte flater, i kombi­ nasjon med fordriver og skråpensel for hjørner og detaljer. Kvalitetsverktøy drypper og spruter lite, og gir et jevnt resultat.

4. Ikke dugnadsjobb Håndlaget til maleren er med på å avgjøre resultatet. Vi legger alle på ulik mengde og stryker ut på forskjellige måter, og får derfor forskjellig finish. Vil du dele jobben med noen, bør én og samme person påføre, mens den andre jevner ut finishen.

5. Arbeid feltvis Vanntynnede transparente behandlinger tørker raskt, og det er enkelt å få synlige start­ og stoppmerker. Fjern tak­ og gulvlister, og påfør produktet på 1­2 bord av gangen.

MANGE VEIER: Det er, som de sier, mange veier til rom.

Både beis, olje, lakk og voks kan gi det transparente resultatet du vil ha.

6. Lysning Gulnet panel kan lysnes med hvitpigmenterte produkter. Behandlingene inneholder også UV­filter som forhindrer videre gulning.

7. Fra gulnet til varmbrunt Et gammelt, gulnet panel kan farges i den moderne, varmbrune fargen. Husk først å lysne med et hvitpigmentert produkt, for å unngå for sterk gultone.

VERKTØYET TELLER: En bred pensel av god kvalitet er perfekt for rask og skjoldfri påføring.

43

FROSTFRITT: Malingen bør oppbevares frostfritt.

Sett malingen frostfritt!

Vi spurte flere malingeksperter om deres beste vintertips.

Det var særlig ett tips som gikk igjen.

Tekst: Mari Andersen Rosenberg/ifi.no | Foto: Bjørg Owren/ifi.no og Robert Walmann/ifi.no

– Sjekk uteboder for maling og beis, og sett dette frostfritt, råder Thor Ingar Røneid, teknisk servicesjef hos Butinox, når vi spør om hans beste råd om hva huseiere bør gjøre før vinteren kommer for fullt.

44

Det samme svaret får vi når vi spør Rune Nygaard, som er distriktssjef proff hos malingprodusenten Beckers.

– Etter en endt utvendig sesong bør du se over garasjer og boder, og sikre at vanntynnede produkter har frostfri lagring, sier han.

FLYTT INN: Ta med maling som står i kalde uteboder og garasjer, og sett inn en plass med plussgrader.

KJELLEREN: En kjeller med jevn varme er et godt lagringssted for maling.

Trenger plussgrader Forklaringen på hvorfor det er viktig å sette malingen frostfritt før vinteren, er enkel.

– Vi har jo fått en ny generasjon malinger de siste årene, så nå er det som regel vanntynnede produkter som brukes. Hverken vann eller akrylbindemiddel tåler frost. Den generelle regelen er at produkter som inneholder vann ikke skal stå kaldere enn 5 grader, forklarer Per Myhre, teknisk sjef hos Nordsjö.

Helt lukket I tillegg til at malingen skal stå frostfritt, er det viktig for holdbarheten at spannet er tett.

– Ja, lokk er viktig når maling skal oppbevares.

Så sørg for at det er ordentlig på, råder Myhre.

Han anbefaler for eksempel å oppbevare malingen i en kjeller.

– En kjeller med jevn varme er et godt lagringssted. I vår kjeller, der vi lagrer både vin og maling, er det en temperatur på rundt 12 grader. 10-12 grader er en gunstig lagringstemperatur, sier han.

Ta med verktøyet Ifølge Thor Ingar Røneid gjelder regelen om frostfri lagring også for annet enn maling.

– Ja, det samme gjelder eventuelt pensler og annet verktøy som står i vann. Husk også at en høytrykksspyler blir ødelagt av frost. Det vil alltid være litt vann inne i slikt utstyr, og pakninger og slikt kan fryse og gå i stykker, avslutter han.

45

Maten som funker på tur

Enten du skal på stranda, på sjøen, i skogen eller til fjells: Her er maten som funker på tur.

Tekst: Marianne de Bourg . Coop AS | Foto: brodogkorn.no og Per Sollerman

Noe av det beste med turen er selvsagt maten.

Du kan ta med ferdig niste, eller tilberede på tur, avhengig av hvor avansert du vil gjøre det.

Uansett metode, her er 11 tips til mat som egner seg på tur: 1. Pølse på termos. Varme pølser på termos og ketsjup og lomper i sekken er verdens enkleste turmat.

2. Pannekaker. Lite smaker like godt som nystekte pannekaker på tur. Med pannekakerøre i en brusflaske og en lett stekepanne av aluminium er pannekakene tipp-topp-turmat, sommer som vinter. Nyplukkede blåbær smaker nydelig til.

3. Pizza. Pizza kan lages enkelt av tortillabunner som varmes på stekepanne. Bruk for eksempel følgende fyll: 46

• • • •

Kjøtt: Kjøttdeig/skinke/pølserester Grønnsaker: Løk, oliven, paprika Saus: Tomatpuré/ketchup uten sukker Ost: Gulost eller mozzarella

4. Pinnebrød. Pinnebrød lager du på 1-2-3. Ha med brøddeig i en plastpose, surr deigen rundt pølser eller pinner og stek dem på grill eller bål til de er gjennomstekte og slipper pinnen. Moro for store og små!

5. Salat. Er det salat igjen etter middagen, kan den tas med i en egen matboks på tur og brukes til paien, suppa eller spekematen, og som fyll i lomper og wraps.

6. Bålpakker. Genial turmat som kan tilsettes nesten hva som helst av fisk, kjøtt og grønnsaker. Hele måltidet tilberedes helt av seg selv.

Bålpakker lages ved å brette store ark med

aluminiumsfolie til en bolle og fylle med hva du vil. De trekkes på glørne i bålet i ca 20 minutter.

7. Matmuffins. Mettende, godt og superpraktisk å ha med seg på tur. Fyll dem med det du liker aller best, eller bruk restemat.

8. Matboksen kan du fylle med: • Reker, avokado og mango • Egg og crabsticks i majones • Kyllingsalat av rester • Linser, avokado og pølsebiter • Cottage cheese, melon- og skinke • Parmaskinke, melon og mozzarella • Rødkål, fiken og søtpotet (vegetarisk) • Tunfisk, avokado og ruccula • Quinoa, koriander, bønner og fetaost

9. Suppe. Ha med ferdig oppvarmet suppe på termos og tilsett tilbehør som reker, urter og krutonger. Eller varm suppa på stormkjøkkenet.

10. Wraps, lomper og tortillas. Sitter du igjen med par ekstra lomper etter pølsegrillingen?

Ikke kast dem – men bruk lompene til turmatpakker dagen etter. Et deilig alternativ til brødmaten. De kan både spises kalde og varmes i stekepanne slik at osten smelter.

11. Noe søtt til slutt? Kakemiks er lett å variere.

Ved å tilsette nøtter og tørket frukt til en pakke ferdig kakemiks får du en mettende kake som gjør at energien holder lenge på turen.

47

Det er typisk norsk å være på hytta!

Med hele 450 000 hytter i Norge, kan vi trygt slå fast at de aller fleste nordmenn har et forhold til hyttelivet. Våre tall viser også at hver hytte brukes av 2,6 husstander i snitt. Det betyr i så fall at en million norske husstander – omtrent halvparten – eier eller har tilgang til hytte.

Likevel er det ikke bare norske nordmenn fra Norge som har hytte. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hytteeierne har bakgrunn fra hele 167 ulike land. Dette betyr at om lag 7 prosent av hyttene våre, nesten 42 000 hytter, er helt eller delvis eid av nordmenn med utenlandsk bakgrunn.

Godt integrerte hytteeiere Det finnes vel ikke et bedre bevis på at du er integrert i norsk samfunn og kultur, enn at du har kjøpt deg hytte? Men hvem er disse utenlandske hytteeierne?

Statistisk Sentralbyrå har lagt en ganske vid definisjon til grunn for denne statistikken. Her regnes du nemlig som utenlandsk (”med annen landbakgrunn”) om du selv er født i et annet land eller om du har en eller flere foreldre eller besteforeldre med utenlandsk opprinnelse.

De to største gruppene utenlandske hytteeiere, er naturlig nok våre naboer fra Sverige og Danmark. På tredjeplass kommer amerikanere som utgjør en nesten like stor gruppe som danskene.

48

Ikke overraskende – Det er ikke overraskende at folk som velger å bosette seg i Norge, også er opptatt av norsk natur og dermed i markedet for hyttekjøp, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Likevel tror jeg nok at mange av de utenlandske hytteeierne eier hytta sammen med en norsk ektefelle eller samboer.

Skulle nordmenn med utenlandsk bakgrunn være fullt ut integrert, skulle de hatt fire ganger så mange hytter. Det er likevel logisk at de ikke gjør det: Mange hytter er familiehytter som går i arv, men da må du jo ha en familiehytte for å kunne arve. Statistikken viser også at mange av hytteeierne med utenlandsk bakgrunn kommer fra typiske ”adoptivland”.

Vi ser også at den typiske norske hytteeier er over 60 år. Personer med utenlandsk bakgrunn er generelt vesentlig yngre enn dette. Kanskje får vi flere utenlandske hytteeiere etter hvert som innvandrerne også blir eldre?

Bekymringsløst båtliv!

I sommer har Brygga Båt flyttet til et splitter nytt båtanlegg på Spillum. De nye lokalene er skreddersydd for virksomheten, her er det totalt 2500 kvm boltreplass. Nå er det altså mulig å ha et bekymringsløst båtliv!

Båtmegling Brygga Båt tilbyr nå båtmegling slik at du kan få hjelp til å kjøpe eller selge bår som ikke er i deres sortiment. De megler båter over hele landet.

Vinterlagring Som de eneste i Namdalen tilbyr Brygga Båt båthotell med plass for omlag 100 båter for vinterlagring. Vintersesongen er en utfordring for mange båteiere. Brygga Båt har kapasitet til å lagre over 100 båter fordelt på to høyder i sitt nye nybygg på Spillum i Namsos

Verksted Verkstedet utfører alle typer reparasjoner, vedlikehold og service på båt og motor. Mekanikerne ved Brygga Båt har lang og allsidig erfaring, og sørger for den beste pleien av båt og motor.

Når du er ferdig med årets sesong, leverer du nøklene til Brygga Båt, de tar opp båten for deg og vinterlagrer den. Om våren får du tilbake nøklene – i forvissning om at båten er ferdig utsatt. I tillegg kan de klargjøre båt og motor før vinterlagring, bunnsmøre, utføre service, montere ekstrautstyr, vaske og polere. Båtlivet er bare så strevsomt som du selv gjør det.

49

100 3 080

100

3 080

NATTBORD 400 x 200 NATTBORD 400 x 200

NATTBORD 400 x 200 NATTBORD 400 x 200

SENG 1600 x 2000 SENG 1600 x 2000

3 975

3 975

WA 3,7

HYLLE 800 x 400 HYLLE 800 x 400

9 561

100

HYLLE ARBEIDSBORD 500 x 600 1400 x 600 HYLLE ARBEIDSBORD 500 x 600 1400 x 600

2 959

1400 x 2000

SOVEROM 2 2 9,1 SOVEROM m2 9,1 m2 HYLLE 600 x HYLLE 300 600 x 300

ARBEIDSBORD 1400 x ARBEIDSBORD 600 1400 x 600

100

100

Mange av oss har små og eldre hytter uten alle de sengeplassene vi ønsker oss. I byleiligheter har man flyttet kjøkkenet ut i stuen i lang tid, nettopp for å få et tiltrengt soverom.

HYLLE / OPPBEVARING HYLLE / 1200 x OPPBEVARING 400 1200 x 400

2 427

2 427

UN LON

Isolasjon Isolasjon Lydtett Lydtett

SENG 1400 xSENG 2000

2 959

9 561

100

Fikk ekstra soverom og stort kjøkken på hytta!

SOVEROM 1 12,2SOVEROM m2 1 12,2 m2

Tekst: Beathe Nymoen, Unilon AS, Illustrasjoner og foto: Unilon

SOVEROM 3 3 SOVEROM 7,5 7,5 m2 m2

SENG 1200 x SENG 2000 1200 x 2000

Ved å snu litt på løsningen klarte vi i Unilon å få inn et soverom til og en god kjøkken­ løsning med mer benkplass, enn i eksisterende kjøkken.

50

Rimelige hyttepakker Trenger du hjelp til å se det store bildet, finne INFORMASJON INFORMASJON gode løsninger og få hjelp til nye farger og materialer, kan det være nyttig å få hjelp fra en interiørarkitekt. Unilon har i samarbeid med Norsk Hyttelag utviklet en egen hyttepakke som de fleste kan taNseg råd til. På grunnlag N av målsatte skisser, bilder og ønsker fra deg, utarbeider Unilon plantegning av hele hytta, samt kommer med forslag på interiørdesignet.

3D­tegninger blir tegnet av de viktigste rommene. Du får både møbleringsplan og egen 3 080 3 080

VEGG BESKRIVELSE BESKRIVELSE VEGG BESKRIVELSE

100100

INFORMASJON

smaltsmalt i henhold til gangsone.

Anbefalt bredde min.m9 Bærende vegger A: Noe i henhold til gangsone.

Anbefalt bredde Bærende vegger A: Noe Lett vegger Lett vegger GlassGlass

Takhøyde : 2327mm

F

F

Nye vegger Nye vegger

Kjøkken 11,1 m2

F

Kjøkken 11,1 m2

F

Takhøyde : 2327mm

F

Nye tider krever nye løsninger. Større kjøkken og mer overnattingsplass var ønsket til denne hytteeieren som tok kontakt med oss i Unilon.

Familien hadde ingen mulighet til å bygge på hytta, så vi måtte være kreative innenfor eksisterende areal. Hytta er fra 60 tallet og med en eldre og beskjeden kjøkkenkrok.

F

RivesRives

3 975

3 975

BORD 1000 x 400 BORD 1000 x 400

BORD 700 x 500 BORD 700 x 500

EKSISTERENDE

SOVEROM 1 12,2SOVEROM m2 1 12,2 m2

STUEN 34,5 m2 STUEN 34,5 m2

TEPPE 3000 x 4000 TEPPE 3000 x 4000

Opprinnelig planløsning

A

A

Isolasjon Isolasjon Lydtett Lydtett

100

100

A

A

HYLLE ARBEIDSBORD 500 x 600 1400 x 600 HYLLE ARBEIDSBORD 500 x 600 1400 x 600 NISJE

9 561

SLUK

13 799

100

DUSJ 900 x 900 DUSJ 900 x 900

SENG 1400 xSENG 2000

NISJE

250

SOVEROM 2 2 9,1 SOVEROM m2 9,1 m2

7 097

1 766

SKAP 900 xSKAP 600 900 x 600

100

100

W/T W/T

PLANTEVEGG BORD PLANTEVEGG 1200 x 600 BORD 1200 x 600

SJAKT SJAKT

BOD

1 1

BORD 1000 x 400 BORD 1000 x 400

2 427

1

STUEN 34,5 m2 STUEN 34,5 m2

Ny planløsning A

BENK BENK M/ SPEIL SPEIL 1100 xM/600 x 450 1100 x 600 x 450

SENG 1200 x SENG 2000 1200 x 2000

A A

A

100100

3 080 3 080

F

NISJE NISJE

F

VEGG BESKRIVELSE BESKRIVELSE VEGG BESKRIVELSE Bærende vegger Bærende vegger

SLUK SLUK

F

Takhøyde : 2327mm

F Kjøkken 11,1 m2

RivesRives Høyskap

F

Høyskap

BADEKAR 1800BADEKAR x 800 1800 x 800

N

W/T W/T

PLANTEVEGG PLANTEVEGG

1

ENTRÈ ENTRÈ 3,73,7 m2 m2

SOVEROM

F

Takhøyde : 2327mm

F

BADEROM 9,3BADEROM m2 9,3 m2

600 x 1400

Nye vegger Nye vegger Kjøkken 11,1 m2

3 927 3 927

REVIDERINGER REVIDERINGER REVIDERINGER

GlassGlass

NISJE

NISJE NISJE

SOVEROM

BENK 600 x 1400 BENK

K K

NISJE

1 533 1 533

KJØKKEN KJØKKEN 11,1 m2 11,1 m2 : Takhøyde INFORMASJON INFORMASJON INFORMASJON Takhøyde : 2327mm 2327mm A: Noe smaltsmalt i henhold til gangsone.

Anbefalt bredde min.min.

90 cm A: Noe i henhold til gangsone.

Anbefalt bredde 90 cm

Lett vegger Lett vegger DUSJ 900 x 900 DUSJ 900 x 900

SKAP 900 xSKAP 600 900 x 600

VARMEFOLIE PÅPÅ VEGG VARMEFOLIE VEGG 1

LØSNING:

8 118 8 118

TEPPE 3000 x 4000 TEPPE 3000 x 4000

ENTRÈ ENTRÈ 3,73,7 m2 mNY 2

SOVEROM 3 3 SOVEROM 7,5 7,5 m2 m2

1 800 1 800

EKSISTERENDE

2 427

BORD 700 x 500 BORD 700 x 500

90 cm min.

90 cm

BADEKAR 1800BADEKAR x 800 1800 x 800

Hø ov

600 x 300

ARBEIDSBORD 1400 x ARBEIDSBORD 600 1400 x 600 SPISEBORD 1000 x 2000 HYLLE / SPISEBORD OPPBEVARING HYLLE / 1000 x 2000 1200 x OPPBEVARING 400 1200 x 400

H

BADEROM 9,3BADEROM m2 9,3 m2

1 766

BENK 1700 x 2200 BENK HYLLE 1700 x 2200 600 x HYLLE 300

0

NISJE

NISJE

250 7 097

1 406

ALK-IN 7WALK-IN m2 3,7 m2

NISJE

1400 x 2000

2 959

13 799

100 1 406

NISJE

SLUK

2 959

9 561

HYLLE 800 x 400 HYLLE 800 x 400

F

0

3,7WALK-IN m 3,7 m2 SENG 1600 x 2000 SENG 1600 x 2000

N

Høyskap /m ovn Høyskap og mirko /m ovn og mirko

GRILL 500 xGANG 1000 GRILL 500 x 1000

SOVEROM

Rev 4 4 Rev

19.06.2017 Korriger 19.06.2017 Korrigerin

Rev 3 3 Rev

12.06.2017 Korriger 12.06.2017 Korrigerin

Rev 2 2 Rev

29.05.2017 Korriger 29.05.2017 Korrigerin

til Rev 1 1 02.05.2017 Forslag 02.05.2017 Forslag Rev

SJAKT SJAKT

BOD

1 1

VARMEFOLIE PÅPÅ VEGG VARMEFOLIE VEGG

1

Dette er en typisk sommerhytte, og hvor baderommet ligger på utsiden av hovedbygningen.

Vann og røropplegget ligger under hytta og er derfor tilgjengelig.

BENK BENK M/ SPEIL SPEIL 1100 xM/600 x 450 1100 x 600 x 450

1 533 1 533

belysningsplan som tar hensyn til dine behov.

Det aller beste er likevel en egen design­ REVIDERINGER REVIDERINGER håndbok med tegninger, fargeforslag, fysiske prøver på farger og materialer samt konkrete forslag til både belysning, møbler, gardiner osv.

3 927 3 927

2 934 2 934

REVIDERINGER

Rev 4 4 Rev

etter kundes ønske, tv tv vegg 19.06.2017 Korrigeringer etter kundes ønske, vegg 19.06.2017 Korrigeringer

Rev 3 3 Rev

etter kundes ønske, vegg stue 12.06.2017 Korrigeringer etter kundes ønske, vegg stue 12.06.2017 Korrigeringer

Rev 2 2 Rev

etter kundes ønske.

29.05.2017 Korrigeringer etter kundes ønske.

29.05.2017 Korrigeringer

En hyttepakke på inntil 100 kvadratmeter koster fra kr 17 500,­. Er du medlem i Norsk Hyttelag, får du dessuten 20 prosent rabatt.

Ta kontakt med Unilon eller Norsk Hyttelag for mer informasjon. til planløsning.

Rev 1 1 02.05.2017 Forslag til planløsning.

02.05.2017 Forslag Rev

Fordeler og ulemper ved den nye planløsningen: TEGNING TEGNING MØBELPLAN MØBELPLAN + et ekstra soverom med familiekøye.

155 155| |LEILIGHET LEILIGHET-- Rune Rune Hoel Hoel + hytteeierne har fått et stort Sverdrups Gata 21, -- Oslo Sverdrups Gata 21,0559 0559 Oslo og deilig kjøkkenRune der flere kan jobbe samtidig.

RuneHoel Hoel (A3) Målestokk: :1:50 1:50 (A3) + koselig Målestokk sofakrok.

Rev. Rev. :: 44 + deilig spiseplass med plass til alle. + bedre plass til garderobe.

250 250

TEGNING

MØBELPLAN MØBELPLAN BELYSNINGSPLAN BELYSNINGSPLAN OPPRISS OPPRISS

1 766 1 766

VIIVILLA

Prosjekt: Prosjekt: Prosjekt: HYTTE

Tittakshaver: Tittakshaver: Tiltakshaver: HYTTELAGET OG UNILON

Målestokk: 1:100

Kontrollert av: Kontrollert av: Kontrollert av: BN BN BN

Tegnet Tegnetav: av: Tegnet av: MMK MMK MLM

Tegningnr: Tegningnr:155RH.UN.4.19062017.1 155RH.UN.4.19062017.1 Dato Dato 30.01.18 Dato: 19.06.2017 19.06.2017

REV.:

ALLE MÅL MÅ KONTROLLMÅLES ALLE MÅL MÅ KONTROLLMÅLESPÅ PÅSTEDET! STEDET! Våre tegning erer basert påpå over Våre tegning basert oversent sentmateriale, materiale,avvik avvikkan kanforekomme. forekomme.

Rømningsveier må avklares med Rømningsveier må avklares medbrannkonsulent. brannkonsulent.ViVitar tarforbehold forbeholdom omfeil feilsummering summeringav avareal. areal. ©© Alle rettigheter tilhører Alle rettigheter tilhørerutførende utførendeforforprosjektering, prosjektering, kopiering eller bruk avav disse kopiering eller bruk dissetegningene tegningeneererforbudt forbudtuten utenskriftlig skriftligsamtykke samtykke

WWW.UNILON.NO WWW.UNILON.NO +47 +47 21 21 42 42 09 09 99 99

­ peis kommer inn i kjøkkenet i stedet for i stuekroken. ­ opplevelsen av at stuen har blitt mindre.

51

Egen badstue

- en fornuftig investering i trivsel, velvære og avkobling I badstuen kan man slappe av og fjerne seg fra hverdagens mas og hektiske jag og bli ren fra topp til tå. Badstue på hytta øker også eiendomens verdi. Glem heller ikke at badstue betyr energisparing. Badstuen kan gjøre tjeneste som et ekstra gjesterom, og er dessuten et ypperlig tørkerom for tøy.

Tekst: Tylø/www.tylo.no | Foto: Tylø

52

Soverom for gjester Med madrass og sengeklær gjøres badstuen raskt om til soverom for gjester. Bygg benkene med dette i tankene, slik at du får flere bruksmuligheter. Med benker på 2 meter får du en flott seng. Har du et gjesterom du bruker lite, kan det gi plass for din nye badstue. Undersøk muligheten for ombygging av den plassen du allerede har.

Søk en bedre kombinasjonsbruk av hyttas rom, for bedre velvære, og du får en verdiøkning på toppen. Har du plass, kan badstua være en del av en ”komfortavdeling” med dusj, boblebad, og hvilemøbler.

Tørkerom Fest snorer fra vegg til vegg, ca. 10 cm fra taket.

Sno-rene må ikke være over eller nær ovnen, og ikke av plast, el.l. Utnytt varmen etter badstubadet, og still termostaten på 40´C. Ventilene skal stå helt åpne.

Velvære og avkobling Å kunne ”lade opp batteriene” får stadig større be-tydning i vår stressede hverdag. Som

avslutning på turer i skog og mark, til fots eller på ski, er badstua den ideelle overgang til en avslappet kveld foran peisen. Og jo mer ufyselig vær, jo bedre blir det å komme i badstua.

Faktisk kan badstua være nettopp det avgjørende argumentet for komme seg ut i allslags vær, fordi det er så deilig komme inn igjen!

Badstubadet åpner og renser porene i huden, stimulerer blodomløpet og gir musklene ny spenst. Sammen med svetten skiller man ut mineralstoffer, fettsyrer, stoffskifteprodukter og slaggstoffer. Varmen får hjernen til senke kroppens aktivitetsnivå, slik at en behagelig ro siger inn over deg. Blodtrykket synker samtidig som hjertefrekvensen øker og blodet ruller fortere i rene. Trim før badstubadet gir svettekjertlene en ekstra stimulans, slik at de skiller ut mer svette.

Ta det med ro etter badstubadet De positive sidene ved badstubadet sitter lenge i. Du faller til ro og føler fysisk og psykisk velvære. God tid er viktig, i og etter badstubadet!

53

”En badstue som er riktig bygd trekker ikke ekstra energi”

Det høres kanskje fantastisk ut, men er helt i tråd med de faktiske forhold, når forutsetningene er riktige.

Chalmers Tekniske Høgskole i Gøteborg har gjort en undersøkelse som viser at all energi badstuovnen forbruker, kommer hytta tilgode i form av varme. En vesentlig energisparing oppnår du når badstuen er bygd mot en, eller helst, to yttervegger. Da sparer du også energi når badstuen ikke er i bruk. Huset har fått en tilleggsisolering pga. badstuveggene.

Energiforbruket i badstuen I gjennomsnitt forbruker ovnen i en privat badstue 3,9 kWh, da er både oppvarmingstid og badetid inkludert. Om vi regner med en kWh pris på 60 øre, blir strømkostnaden ca. kr. 2,50. Bader tre personer samtidig, blir forbruket 1,3 kWh pr. person, eller noe over 80 øre. Når forholdene 54

er i tråd med det vi har nevnt, minsker varmekostnadene med et tilsvarende beløp. Badstubadet trekker altså ingen tilleggsenergi, og gir følgelig ingen ekstra kostnad.

Energiforbruket i dusjen En moderne energibesparende dusj, krever 1,4 kWh hver gang du dusjer med normal vanntemeratur. 1,2 kWh forsvinner ut i avløpet, mens 0,2 kWh kommer hytta tilgode som varmeenergi. Tar du en lengre dusj, blir selvfølgelig energiforbruket høyere. Ved badstubad er det imidlertid vanlig med kortere dusjintervaller i kjøligere vann.

Energiforbruket i badekaret Sett ut fra enegibesparende synspunkter, er karbad ressurssløsende. Forbruket av energi er ca. 6,5 kWh. Av dette kommer kun 0,3 kWh huset tilgode i form av varmeenergi.

Viktige detaljer for elektrisk badstuovn 1. Badstuovn og dør er alltid på samme vegg En badstudør err aldri helt tett. Dessuten åpnes den flere ganger under badstubadet.

Det er derfor viktig at luftstrømmen fra døren samarbeider med varmesirku-lasjonen fra badstuovnen.

2. Tilførselsventilen skal være under badstuovnen Det er bare en plassering av tilførselsventil som er riktig, rett under badstuovnen.

Luften skal tilføres fra rommet utenfor.

En eventuell dusj i siderommet er ingen hindring. Størrelsen på ventilen skal for en familiebadstue være ca. 100 cm2, og for offentlige anlegg ca. 300 cm2. Luke eller gjeld for ventilen er ikke nødvendig, den skal alltid være åpen.

3. Størst mulig avstand mellom tilførsels- og avtrekksventilen Avtrekksventilen skal være så langt vekk fra tilførselsventilen som mulig. Luften skal ledes ut i samme rom som luften tas fra.

Disse bør stå diagonalt overfor hverandre.

Avtrekksventilen skal plasseres høyt oppe på veggen, eller i taket. Ventilene skal ha samme tverrsnitt. Avtrekksventilen må ikke munne ut i friluft. Mekanisk ventilasjon av badstuer kan skape komplikasjoner, og bør derfor unngås. Rommet utenfor badstuen, som regel en dusj, er vanligvis godt ventilert, og luften som kommer fra badstuen fornyes derfor kontinuerlig. Det termiske ventilasjonssystemet er energisbeparende, og fungerer alltid perfekt. Termisk ventilasjon er uavhengig av eventuelle over- og undertrykk i tilstøtende rom.

4. Med badstuovn, dør og ventil er riktig plassert, kan innredningen planlegges Benkene bygge gjerne i tradisjonell trappetrinnsform. Avstanden fra gulv til nederste benk kan være ca. 42 cm. Samme avstand anbefales også mellom benkene. Passende benkebredde er 55 cm. Belysningen skal ikke monteres i tak, eller høyt oppe på veggen. Unngå montering av lys rett over badstuovnen.

Tips for alle som planlegger badstue 1. Badstuovnen skal monteres på samme vegg som døren. Ventilasjonen skal utføres ihht beskrivelsene over.

2. Badstuen skal være kledd innvendig med trepanel. Rett bak denne skal det være 50 mm mineralull. (Min.100 mm i offentlige annlegg.)

3. Mellom isolering og badstupanel skal det ikke være noen luftspalte, gips, plast eller aluminiumsfolie.

4. Velg riktig effekt på badstuovnen i forhold til romvolumet.

5. Badstudøren skal alltid slå utover. Bruk ingen form for lås, som kan henge seg opp.

6. For badstuovner med separat manøversentral, anbefales type TS. Computersentraler benyttes der fjernstyring ønskes.

7. TYLØ´s manøversentraler leveres i sprutsikker utførelse.

8. Badstuen kan gjerne ventileres via det rom som oppstår når man har et nedforet tak. Påse at minst en ventil fører til det rommet luften tas fra.

55

Slik skal badstuen bygges Byggebeskrivelsen er beregnet for en badstue med innvendige mål på 190x190x200 cm /utvendige mål 205x205x205 cm. (Et volum på 7 m3) Vi går ut fra at badstuen plasseres i et hjørne.

Dermed spares det utvendig panel på to vegger.

Bygges badstuen etter andre mål, er det bare å tilpasse materialmengde og lengdene til egne mål, etter samme byggebeskrivelse.

Trematerialene Til badstuen velges som regel granpanel. Det er ikke nødvendig at panelene er kvistfrie. Materialene til benkene må imidlertid være kvistfrie. Trevirke av løvtre er godt egnet. Unngå grovere dimensjoner i spikerslag, hjørnestolper og paneler.

2

3

Start med takrammen og gulvrammen Påse at de blir like store. Gulvrammen impregneres og legges på det sted badstuen skal stå.

Klosser mot yttervegg På hver hjørnestolpe mot yttervegg, spikres det fast 2 treklosser. Dermed blir det luftspalte mellom yttervegg og badstuvegg. Luftspalten skal være minst 1,5 cm den hindrer fuktighetsvandring mellom veggene, samtidig som den ventilerer bort kondens.

Montér hjørnestolpene parvis, med de ytre takbjelker Takbjelkene spikres fast mens hjørnestolpene ligger på gulvet. Reis hjørnestolpene og sett dem på bunnrammen, med takbjelken vendt mot badsturommet. I dette arbeidet lønner det seg å være to. Hjørnestolpene festes til bunnrammen. Støtt stolpen, med en bordbit på skrå slik tegningen viser. Når alt er på plass, tas bordbiten bort.

4

5

6

Legg på takrammen Spikerslagene spikres fast. Legg takrammen på plass og fest den med spiker.

Badstudører TYLØ´s badstudører er laget for å tåle temeratursvingninger, uten å endres.

Dørene leveres med karm, solide hengsler, dørhåndtak og låseanordninger. Kan monteres høyre- eller venstrehengslet. Utvendige karmmål: 1900x710x68 mm.

Slik kan du selv lage badstudøren Kjøp en ferdig fyllingsdør av standard type med ytre karmbredde på 70 cm. Fest Yttervegg trelister på 30 x 30 mm på innsiden av døLuftspalte ren. Isolér med 2,5 cm mineralull. Deretter Isolering kles døren med trepanel. Døren skal slåPanel ut fra badstuen, og bør utstyres med magnetlås. Det bør ikke benyttes dørvridere med låsemekanismer, da badstudører ikke må kunne gå i vranglås.

1

Dørstolpe og karm Dørstolpe og dørkarm bygges opp slik som tegningen viser.

56 Yttervegg

Y

L I

P

Yttervegg

Luftspalte Isolering

Panel

“Badstubad gir avspenning. Oppvarming av kroppen påvirker de sentra i hjernen som bestemmer kroppens aktivitetsnivå. Dette nivået blir lavere og spenningen i musklene avtar. Vi kjenner en behagelig ro i hele kroppen.”

David H. Ingvar - Dosent nevrokirurgisk avdeling ved Lund Universitet, Sverige.

7

8

9

Gjør ferdig bindingsverket Begynn med de nederste spikerslagene. Avstanden mellom disse skal være 56 cm. Mineralullmattene på Yttervegg 57 cm bredde vil da slutte tett inntil spikerLuftspalte slagene og sitte fast under det videre Isolering arbeidet. De stående spi-kerslagene Panel skal bære benkene og badstuovnen.

Må-lene på TYLØ-ovnene finner du på side 11. De stående spikerslagene spikres fast umiddelbart etter at de nedre liggende er festet. Neste høyde med liggende spikerslag festes 55 cm over de nederste. Deretter spikres resterende, stå-ende spikerslag fast.

Avstanden mellom de øverste liggende spikerslag og toppramme, variérer i forhold til den takhøyde som er valgt i badstuen.

Ramme for tilførselventil Passende tverrsnitt ca.100cm2, f.eks.

10x10cm eller 8x16 cm. Ventilen skal alltid plasseres på veggen under badstuovnen og skal stå åpen hele tiden. Ventilluke er ikke nødvendig.

Luften tas fra et ventilert rom utenfor badstuen. Offentlige badstuer bør ha innløpsventil med tverrsnitt på 300 cm2.

Ramme for avtrekksventil Plasseres på veggen så langt vekk fra ovnen som mulig, ca 10 cm fra taket, eller i taket. Den gunstigste plasseringen er diagonalt i forhold til ovnen.

Tverrsnittet bør være likt tilførselsventilens. Avtrekket kan reguleres ved hjelp av en skyveluke. Det er viktig at ventilasjonen blir riktig.

10

Yttervegg Luftspalte Isolering Panel

11 Yttervegg Luftspalte Isolering Panel

Badstuvegg mot yttervegg av mur Mot yttervegg er det en fordel å sørge for en luftspalte. Dette er ikke nødvendig mot innervegg. For å få luftspalte mellom isolering og yttervegg kan det festes ståltråd i kryss i bakkant av hver rute som dannes av spikerslagene. Deretter presses mattene slik at de ligger an mot ståltråden.

Avstanden som da oppstår, ventilérer effektivt vekk kondens.

Vær nøye med isoleringen Fuktighetssperre Isoleringen må utføres nøyaktig En badstue er et meget tørt rom, selv og skikkelig. Det gir en hurtig og under vannpåkastingen. Noe fuktigøkonomisk oppvarming av badstuen. hetsvandring fra badstuen behøver Yttervegg I private Yttervegg badstuer anbefales 50 mm man derfor ikke å være redd for. En isolasjonsmatter.

Til offentlige anlegg Yttervegg Luftspalte Luftspalte godt isolert badstue behøver ingen bør man Isolering gå opp til 100 mm. Mellom Isolering Luftspalte fuktighetssperre. Følg våre instrukbadstupanel Panel og isolasjon må man Isolering sjoner for isolasjon og husk viktigheten unngå luft-spalte, gips- eller sponplate.

Panel av luftspalter, så er fuktighetssperrre Isopor må ikke anvendes.

Panel helt overflødig.

Kontakt elektroingeniør Når bindigsverket er ferdig, bør elektroingeniøren kontaktes, slik at rørene for elektriske ledninger kan legges. Rørene skal ligge mellom isolasjonen og yt-terpanelet. Da ligger disse i den kjøligste sonen, og ute av syne.

Kablene skal ligge 30 cm over gulvet, og rett bak ovnen.

12 Yttervegg Luftspalte Isolering Panel Kle inn veggen Start på innsiden. Veggpanelen spikres mot de liggende spikerslagene med galvanisert dykkert. Utvendig kan veggene kles med samme panel som innvendig. Spon- og fiberplater kan også anvendes, og f.eks. males eller tapetseres.

57

13

14

15

Gulvet Det enkleste og mest praktiske er å legge vinylbelegg på gulvet. Belegget føres opp ca. 5 cm bak veggpanelene, som forøvrig ikke bør gå helt ned til gulvet.

Et hensiktsmessig godt isolert gulv får du ved å gå frem på følgende måte: Legg et enkelt spikerslag og isolér med mineralull. Deretter legges sponplater. Påse at skjøtene kommer rett over spikerslagene. Over sponplater foreslår vi vi-nylbelegg. Slå tilslutt på 5 cm brede gulvlister. Gulvet blir stabilt, godt å gå på, og lett å holde rent. Det er også fullt mulig å ha tregulv i badstuen.

Det bør lakkeres et par ganger med plastlakk før det tas i bruk. Mot mureller betonggulv skal det alltid ligge en plastfolie.

Ventilluken utføres av finér eller trepanel Montér to lister med spor på hver side av åpningen. Lengden på listene skal være ca.25 cm. Luken skal lages slik at den ikke kan stenges helt. Fest et tre-håndtak eller en trekloss på luken og før den inn i sporene på listene.

18

17 16

Benkene Lag benkene slik som skissen viser.

Skruer og spikerhoder festes fra undersiden, slik at benkene ikke blir ubehagelige å sitte på. Benkene skal hvile på lister som skrues fast i spikerslagene. Det er en fordel å ha en lang list nede slik at den øvre benken kan flyttes ned. Dermed får man en ekstra bred benk som kan nyttes som gjesteseng. Passende høyde mellom benkene er 40 cm. det samme gjelder for avstanden mellom gulvet og den nederste ben-ken. Bredde ca.55 cm i asp, lind eller or.

Beskyttelses rekkverk TYLØ´s badstuovner har Termosafebelegg på front og sider. Ved vanlig badstubad blir manteltemperaturen bare ca. 40OC. Konvensjonelle beskyttelsesrekkverk er derfor unødvendige. Ønsker du likevel eet rekkverk, skal det være slik skissen viser. Ikke høyere enn 50 mm under ovnens fremre kant.

19

Lampeskjermer TYLØ har et godt utvalg av lampeskjermer beregnet for badstuer. Armaturen kan monteres i et hjørne. Bygg skjerm av stående panel, som tegningen viser.

58

Badstuinteriøret Et trivelig alternativ til den tradisjonelle innredningen med benker i forskjellige høyder, er å bygge benker i samme plan. Dette kan gjøres ved å bygge benker langs veggene, 80 cm fra gulvet. I litt større badstuer er det plass til benker langs 3 av veggene(U-form). I mindre badstuer blir det benker langs 2 av veggene(U-form). Benkehøyden på 80 cm er nødvendig for å nå opp til den varme sonen i badstuen. Videre bygges et gulv 35-40 cm over det opprinnelige gulvet. Et lite trap-petrinn ved døren er en fordel. For best å utnytte var-mesirkulasjonen, må ikke det oppbygde gulvet dekke rommet under benkene.

Montering av badstuovn og manøversentral Med hver TYLØ-ovn leveres utførlige instrukser for montering og elektrisk installasjon. Merk at TYLØ-badstuovner er de eneste ovnene på markedet som er godkjente for montering i trange nisjer, og i rom med lav takhøyde.

Tlf. 74 15 12 40

Velg trygt! Velg markedslederen

Din leverandør av utstyr til Sommer og Vinteraktiviteter 59

Ting & Tang

Smart solcellelampe Overvåkningskamera på hytta Lurer du på hva som skjer på hytta når du ikke er der? Så lenge du har WiFi på hytta, kan dette kameraet fjernstyres fra mobilen eller pc-en hjemme. Takket være egne IR-lamper, fungerer det også fint når det er mørkt. Kameraet kan til og med settes opp slik at det automatisk sender en e-post med bilde om det oppdager bevegelse.

SafeHome HD Compact P2P. Kr 1 199,- fra Teknikmagasinet.

Det er nok mange hytteeiere som ønsker seg denne smarte solcellelampen før de drar til fjells i vinter. Lampen er norskdesignet og har mange bruksområder. Den lades fra solcellepanelet – eller fra stikkontakt eller sigarettenner i bilen.

Selve lysenheten kan dessuten fjernes fra selve lampen og brukes som lommelykt.

Finnes i oransje, rød, grønn og havblå.

Sunbell Smart.

Kr 699,- fra Hyttetorget.

SMEG sitruspresse

Zacky lastesekk Unngå at bilen blir forandret til søppelplass når du kjører hageavfall, byggevarer – eller juletrær. Med lastesekken dekker du hele lasterommet med plast og unngår å skitne til bilen. Sekken passer til alle kombi- og SUVmodeller.

Zacky trekk til bagasjerom.

Kr 349,- hos CoolStuff.no.

60

OK, trenger vi egentlig flere elektriske kjøkkenredskap på hytta? Ja visst, det er jo på hytta vi har tid til å kose oss med lange og gode frokoster. Og hva er vel bedre enn fersk, nypresset appelsinjuice til hyttefrokosten? Denne elegante sitruspressen fra SMEG gjør jobben.

SMEG sitruspresse 70W. Kr 1 599,- fra Kitch’n.

G

ODVÆR ELLER UVÆR

Tenk om vi visste hvordan sommerværet ble, allerede i januar. Vi vet imidlertid at det er smart å tenke langsiktig.

Så selv om vi har hatt tidenes varmeste sommer skal du vite at det lønner seg å få strøm fra oss.

BESTILL DIN STRØM PÅ 32 08 70 00 ELLER USTEKVEIKJA.NO/NORSKHYTTELAG

61

AnnonseAnnonse-

register register

Annonseregister sortert etter etter bransje bransje Annonseregister sortert

ATV

Hjelde Maskinservice AS Fvv 325, 7760 Snåsa Tlf. 74 15 12 40..................................................................................s. 59 Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800 Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

BEIS - MALING

Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800 Namsos Tlf. 74 21 63 50....................................................................................s. 3 Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50....................................................................................s. 3 Fargerike Husby Fagsenter As T.H Sommer Schieldgt 5, 7801-Namsos Tlf. 74 27 07 01...................................................................................s. 31

BLIKKENSLAGER

Namdal Blikk AS Industriveien 1, 7820-Spillum Tlf. 74 21 29 20..................................................................................s. 31

BYGGEVAREHUS

Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800-Namsos Tlf. 74 21 63 50....................................................................................s. 3 Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50....................................................................................s. 3

Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 91 24 97 10.................................................................................. s. 25 Montèr Se www.montér.no...........................................................................s. 7

BÅTMOTOR

Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800-Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

BÅTSALG

Brygga Båt & Fritid As Hylla 7800-Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

DAGLIGVARE

Matkroken, Liernes Forbruk Sandvikaveien 6, 7882-Nordli Tlf. 74 33 71 25...................................................................................s. 18 Ica Grensbua AB Norgeveien 1, S- 83090-Gjeddede Tlf. 00 46703032008.................................................................. s. 25

DØR - VINDU

Beitstad Vinduet AS Sjøvegen 10, 7790 Malm Tlf. 74 14 81 81................................................................................... s. 52

ELEKTRIKER

El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44...................................................................................s. 19

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

62

Annonseregister

Annonse-

register

Annonseregister Annonseregistersortert sortert etter etter bransje bransje

ENERGILEVERANDØR

Ustekveikja Energi Geilovegen 68, 3580 Geilo Tlf. 32 08 70 00...............................................................................s. 30

FORSIKRING

WaterCircles Norge AS 1327 Lysaker Tlf. 67 20 60 50...............................................................................s. 56

Byggmakker Steinkjer, Gipling As Industriveien 2, 7724-Steinkjer Tlf. 74 16 00 50....................................................................................s. 3 Steinkjer Varme og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65................................................................................s. 15

HYTTEBUTIKK

Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 91 24 97 10................................................................................. s. 25 Steinkjer Varme og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65................................................................................s. 15

HYTTESERVICE

Flatanger Hytteservice AS 7770 Flatanger Tlf. 45 60 69 51................................................................................s. 18

KJØKKEN

Steinkjer Varme og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65................................................................................s. 15

BLI MEDLEM

I NORSK HYTTELAG Les mer på www.norskhyttelag.no Ring oss på telefon 22 32 31 10

LAMPER

El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44...................................................................................s. 19

PEIS - OVN

Byggmakker Namsos, Gipling As Klingavn 10, 7800 Namsos Tlf. 74 21 63 50....................................................................................s. 3

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

63

AnnonseAnnonse-

register register

Annonseregister sortert etter etter bransje bransje Annonseregister sortert

RENOVASJON

TAK

SNEKKER - TØMRER

TAKSERING

SNØ FRESER

TORV TAK

SNØ/ VANN -SCOOTER

TREFELLING

Hjelde Maskinservice AS Fvv 325, 7760 Snåsa Tlf. 74 15 12 40..................................................................................s. 59

VARMESTYRING

Midtre Namdal Avfallservice Barlia 7863-Overhalla Tlf. 74 28 17 60.................................................................................s. 47 Flatanger Hytteservice AS 7770 Flatanger Tlf. 45 60 69 51................................................................................s. 18 Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800 Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68 Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800 Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

SOLCELLE

Coop Extra Bygg Namsos Nøsthaugenveien 7, 7820-Spillum Tlf. 91 24 97 10................................................................................. s. 25 Steinkjer Varme og Hyttesenter AS Strandvegen 1, 7714 Steinkjer Tlf. 74 40 52 65................................................................................s. 15

Namdal Blikk AS Industriveien 1, 7820-Spillum Tlf. 74 21 29 20..................................................................................s. 31 Takstforum Midt-Norge AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf. 74 27 07 50...................................................................................s. 5 Frosta Torv AS Kvamme, 7633 Frosta Tlf. 74 80 70 00.............................................................................. s. 46 Flatanger Hytteservice AS 7770 Flatanger Tlf. 45 60 69 51................................................................................s. 18 El Sikkerhet As Havnegt 20, 7801-Namsos Tlf. 74 27 15 44..................................................................................s. 19

VERDIVURDERING

Takstforum Midt-Norge AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf. 74 27 07 50...................................................................................s. 5

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

64

Norges beste Hytteforsikring:

Spar opptil

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

35%

Hytta er et fristed hvor vi slapper av og lader batteriene – eller drar på turer og lader batteriene på den måten. Et medlemskap i Norsk Hyttelag er din forsikring dersom det oppstår noe som ødelegger hyttefreden.

Innfører kommunen en urettferdig hytteskatt? Har du dårlig vann i brønnen? Hvor mye må du betale for vinterbrøyting? Hva betyr den nye tomtefesteloven for deg? Hvordan skal søsken dele familiehytta? Kommer det snøscooterløype bak hytta? Disse – og mange andre utfordringer – får du hjelp til å løse når du er medlem.

Meld deg inn i dag: Jo flere medlemmer, jo mer innflytelse får vi!

Er du glad i hytta? Bli medlem i dag!

SLIK MELDER DU DEG INN! Ring oss på 22 32 31 10 Meld deg inn på norskhyttelag.no 65

STØRST PÅ TRELAST OG BYGGEVARER! 66

DET TAR OFTE LITT TID NÅR MAN GJØR TING SELV

Taket er noe av det viktigste på både hytte og hus, men det er også noe av det som er mest krevende å fikse selv.

Med Fiks Ferdig fra Byggmakker får vi jobben gjort for deg!

Er hytta di mer enn 25 år gammel, anbefaler vi en taksjekk!

STEINKJER

VERDAL

LEVANGER

GRÅMYRA

NAMSOS

OVERHALLA

GRONG

74 16 00 50 06.30-20(9-18)

74 07 50 10 06.30-17(18). 9-14

74 05 60 28 7-18(9-15)

74 01 91 60 7-17.00(9-14)

74 21 63 50 7-18(9-15)

74 28 20 00 7-16.30(10-13)

74 33 10 20 7-16.30(10-13)

RØRVIK

KOLVEREID

MO I RANA

TILLER

STØREN

BERKÅK

OPPDAL

74 36 06 50 7-17(9-14)

74 39 52 70 7-17(9-14)

75 12 75 00 7-18(9-15)

72 47 40 00 06.30-21(9-20)

72 43 00 00 7-18(9-15)

72 42 82 80 7-16(18). 9-14

72 40 02 20 7-17(9-14)

RØROS

TYNSET

RISSA

ØRLAND

BJUGN

72 41 23 80 7-16.30(18). 9-14

62 47 11 00 7-16.30(18). 9-14

73 85 18 71 7-16(17). 9-15

72 52 54 00 7-17(10-14)

72 52 00 10 7-17(9-14)

Returadresse: Hytteforlaget c/o Graf Ferd Postboks 183 1851 Mysen